Fitjar kommune. Møteinnkalling. Det vert gruppemøte på Fitjar rådhus, tysdag 23. april kl

Transkript

1 Fitjar kommune Møteinnkalling Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 15:00 Grunngjeve forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling. Innkalling er sendt til: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll Ordførar H Arne Prestbø Medlem H Terje Træet Medlem H Torstein Grimen Medlem H Bjørg Karin Tislevoll Medlem H Ole Bergesen Medlem H Bente Karin Isdahl Medlem H Agnar Aarskog Varaordførar AP Vigdis Røen Leirvik Medlem AP Annar Westerheim Medlem AP Harald Rydland Medlem KRF Dagfinn Brekke Medlem KRF Bård Inge Sørfonn Medlem KRF Grete Marit Veka Maraas Medlem SP Karen Elisabet Rydland Sæbø Medlem SP Sigurd Andre Maraas Medlem FRP Odd Jarl Larsen Medlem FRP Varamedlemar Funksjon Representerer Simen Løland Aarskog Varamedlem H Geirmund Aga Varamedlem H Jo Kjetil Strand Varamedlem H Roger Nesbø Varamedlem AP Bente Ringheim Koløen Varamedlem AP Rune Helland Varamedlem KRF Halvard Wiik Varamedlem KRF Lisa Instefjord Gilje Varamedlem SP Reidar Kloster Varamedlem SP Ole Vidar Helland Varamedlem FRP Det vert gruppemøte på Fitjar rådhus, tysdag 23. april kl Wenche Tislevoll Ordførar Bente Fitjar møtesekretær Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendt utan signatur. 1

2 Saksnr Innhald Lukket PS 8/19 PS 9/19 Godkjenning av protokoll Eigarmøte i Sunnhordland interkommunale miljøverk IKS PS 10/19 Finans- og gjeldsforvaltningsrapport 2018 PS 11/19 Reglement for godtgjersle til folkevalde PS 12/19 Planprogram for kommuneplanen sin samfunnsdel PS 13/19 PS 14/19 PS 15/19 PS 16/19 PS 17/19 Tenestestandard for helse- og omsorgssektoren Kommunedelplan for vassforsyning, avløpshåndtering og vassmiljø Anbod dekke kunstgrasbanen Meldingar Ymse I starten av møtet kjem dagleg leiar Ole Johan Støle og styreleiar Rune Sandvik i SIM, og orienterer om verksemda. 2

3 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2019/1 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: Godkjenning av protokoll SAKSFRAMLEGG Utval sak Utval Møtedato 8/19 Kommunestyret Vedlegg: Protokoll frå møte i kommunestyret Framlegg til vedtak: Kommunestyret godkjenner protokoll frå sist møte. Olaug Haugen Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 3

4 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 15:00 17:50 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll Ordførar H Arne Prestbø Medlem H Terje Træet Medlem H Torstein Grimen Medlem H Bjørg Karin Tislevoll Medlem H Ole Bergesen Medlem H Bente Karin Isdahl Medlem H Agnar Aarskog Varaordførar AP Vigdis Røen Leirvik Medlem AP Annar Westerheim Medlem AP Harald Rydland Medlem KRF Dagfinn Brekke Medlem KRF Bård Inge Sørfonn Medlem KRF Grete Marit Veka Maraas Medlem SP Karen Elisabet Rydland Sæbø Medlem SP Sigurd Andre Maraas Medlem FRP Odd Jarl Larsen Medlem FRP Forfall: Namn Funksjon Representerer Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer Frå administrasjonen møtte: Namn Olaug Haugen Trond Salmo John Karsten Raunholm Stilling Rådmann Økonomisjef Etatsjef oppvekst og kultur Wenche Tislevoll Ordførar Bente Fitjar møtesekretær Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendt utan signatur 4 1

5 Saksnr Innhald Lukket PS 1/19 PS 2/19 PS 3/19 PS 4/19 PS 5/19 PS 6/19 PS 7/19 Godkjenning av protokoll Meldingar Miljøgate, ny kryssløysing og nye VA løysingar i Fitjar sentrum Revidering av vedtekter for kommunal barnehage i Fitjar kommune Samordna opptak barnehagar utvida rett til barnehageplass og tildeling av kommunalt tilskot. Slamavskiller Kuarvåg Ymse Før opning av kommunestyret hadde ordføraren Politisk kvarter Det stundar mot val orientering om kommunestyre- og fylkestingsvalet 2019 Rådmannen orienterte om Planprogrammet for samfunnsdelen, og andre større planarbeid i kommunal regi Økonomisk resultat for 2018 Ordinært kommunestyre vart sett kl. 17:00. Representanten Sigurd Andrè Maraas (FRP) hadde merknad til saksliste: Formelle orienteringar bør haldast innafor ordinær møtetid, og tidsbruken bør vurderast. Innkalling og sakliste godkjent med denne merknaden. PS 1/19 Godkjenning av protokoll Framlegg til vedtak: Kommunestyret godkjenner protokoll frå sist møte. Behandling i Kommunestyret : Vedtak: (Samrøystes) Som framlegg. PS 2/19 Meldingar Framlegg til vedtak: Kommunestyret tek meldingssakene til vitande. Behandling i Kommunestyret : Handsama i møtet: Stord kommune, Melding om vedtak, Stordpakken Representanten Annar Westerheim (AP) kommenterte at Fitjar bør vera med i ein ev. framtidig bomring på Stordøya. Referat frå styremøte LNVK 31. januar

6 Referat frå møte i Samarbeidsrådet for Sunnhordland 1. februar 2019 Representanten Harald Rydland (KRF) kommenterte tilleggsuttale til Hordfast. Kommunen må stola på at fagetatane og departementet gjer dei vurderingane som er best for prosjektet i høve kryssingspunkt Langenuen. Fitjar må arbeide vidare for ei best mogeleg tilknyting, uavhengig av kryssingspunkt. Representanten Bård Inge Sørfonn (KRF) var skuffa over at arbeidet med interkommunal strandsoneplan var avslutta, Fitjar hadde tronge denne planen. Eit felles regelverk for Sunnhordland innan strandsoneforvaltning hadde vore ynskjeleg. Søknad om tilskot til trafikksikringstiltak Gamle Vestbøstadvegen Søknad om tilskot til trafikksikringstiltak - Havnavegen Fylkesmannen i Vestland: Førebels svar lovlegkontroll Fitjar kommune har motteke endeleg svar frå fylkesmannen , dette vart sendt på ipad i dag. Svaret vert handsama i førstkomande formannskapsmøte. Representanten Dagfinn Brekke (KRF) kommenterte vurderinga som fylkesmannen hadde lagt til grunn for avgjersla. Vedtak: (Samrøystes) Kommunestyret tek meldingssakene til vitande. PS 3/19 Miljøgate, ny kryssløysing og nye VA løysingar i Fitjar sentrum Framlegg til vedtak: Fitjar kommunestyre godkjenner vedlagde avtale mellom Fitjar kommune og SVV om VA anlegg i sentrum på kr 4, 085 mill. kr eks mva, og i tillegg andre kostnadar for Fitjar kommune på kr eks mva. Budsjettet som har ei nettoramme på 4,0 mill. eks mva i 2019 fordelt på tre postar grunna sjølvkost, vert utvida til 4,8 mill. kr fordelt slik: Budsjett 2019 Ny ramme Sentrum Veg 0,5 mill. 0,6 mill. Sentrum Vatn 1,75 mill. 2,1 mill. Sentrum Avløp 1,75 mill. 2,1 mill. Auka investeringsramme vert finansiert ved låneopptak. Behandling i Formannskapet : Formannskapet er positiv til at arbeidet no er i gong. Uttrykte ein viss usikkerhet i forhold til kva som kan skjule seg i grunnen, og for ekstra kostnadar som kan komma. Rådmannen orienterte om avtalen som er inngått med vegvesenet, og at kommunen har fått ei risikoavlasting med denne. Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) Fitjar kommunestyre godkjenner vedlagde avtale mellom Fitjar kommune og SVV om VA anlegg i sentrum på kr 4, 085 mill. kr eks mva, og i tillegg andre kostnadar for Fitjar kommune på kr eks mva. Budsjettet som har ei nettoramme på 4,0 mill. eks mva i 2019 fordelt på tre postar grunna sjølvkost, vert utvida til 4,8 mill. kr fordelt slik: Budsjett 2019 Ny ramme Sentrum Veg 0,5 mill. 0,6 mill. Sentrum Vatn 1,75 mill. 2,1 mill. Sentrum Avløp 1,75 mill. 2,1 mill. Auka investeringsramme vert finansiert ved låneopptak. 6 3

7 Behandling i Kommunestyret : Vedtak: (Samrøystes) Fitjar kommunestyre godkjenner vedlagde avtale mellom Fitjar kommune og SVV om VA anlegg i sentrum på kr 4, 085 mill. kr eks mva, og i tillegg andre kostnadar for Fitjar kommune på kr eks mva. Budsjettet som har ei nettoramme på 4,0 mill. eks mva i 2019 fordelt på tre postar grunna sjølvkost, vert utvida til 4,8 mill. kr fordelt slik: Budsjett 2019 Ny ramme Sentrum Veg 0,5 mill. 0,6 mill. Sentrum Vatn 1,75 mill. 2,1 mill. Sentrum Avløp 1,75 mill. 2,1 mill. Auka investeringsramme vert finansiert ved låneopptak. PS 4/19 Revidering av vedtekter for kommunal barnehage i Fitjar kommune Framlegg til vedtak: Utval for oppvekst og omsorg rår kommunestyret til å gjera følgjande vedtak: Reviderte vedtekter for Fitjarstølane barnehage vert godkjende slik dei ligg føre i saka. Behandling i Utval for Oppvekst og omsorg : Etatsjef oppvekst- og kultur John Karsten Raunholm orienterte om saka. Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) Reviderte vedtekter for Fitjarstølane barnehage vert godkjende slik dei ligg føre i saka. Behandling i Kommunestyret : Vedtak: (Samrøystes) Reviderte vedtekter for Fitjarstølane barnehage vert godkjende slik dei ligg føre i saka. PS 5/19 Samordna opptak barnehagar utvida rett til barnehageplass og tildeling av kommunalt tilskot. Framlegg til vedtak: Utval for oppvekst og omsorg rår kommunestyret til å gjera følgjande vedtak: Kommunestyret vedtek alternativ B. Ved hovudopptaket i august vil barnehagane i Fitjar kommune få tildelt kommunalt tilskot frå august for alle barn med rett til barnehageplass. Behandling i Utval for Oppvekst og omsorg : Etatsjef oppvekst- og kultur John Karsten Raunholm orienterte om saka. 7 4

8 Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) Kommunestyret vedtek alternativ B. Ved hovudopptaket i august vil barnehagane i Fitjar kommune få tildelt kommunalt tilskot frå august for alle barn med rett til barnehageplass. Behandling i Kommunestyret : Vedtak: (Samrøystes) Kommunestyret vedtek alternativ B. Ved hovudopptaket i august vil barnehagane i Fitjar kommune få tildelt kommunalt tilskot frå august for alle barn med rett til barnehageplass. PS 6/19 Slamavskiller Kuarvåg Framlegg til vedtak: 1. Kommunestyret vedtek investering i ny slamavskiller Kuavåg, med ei total økonomisk ramme eks moms på Waage anlegg AS vert tildelt oppdraget, for gjennomføring våren Finansiering vert gjort slik: Investeringsbudsjett Låneopptak ,- Behandling i Formannskapet : Ordførar Wenche Tislevoll (H) melde seg ugild i saka. Engevik & Tislevoll AS er ein av tilbydarane i anbodet, ektemannen hennar er medeigar i selskapet. Ho vart samrøystes erklært ugild, og forlet møtet under handsaming av saka. Representanten Sigurd Andrè Maraas (FRP) hadde sendt inn spørsmål til ymse, dei to første vart svara på her: 1. Til sak 7/19. Ber om at tilboda fra dei to andre tilbyderene vert lagt fram for gjennomsyn. Eg syns dei sku vert som vedlegg i saka. Tilbod frå alle tilbydarar vart delt ut i møtet. Rådmannen orsakar at desse ikkje vart lagt ved sakstilfanget, det vil bli gjort i liknande saker for ettertida. 2. Ber og om ei grunngjeving på kvifor vektinga 90% pris og 10% utføringstid er gjort i saka i spørsmål 1. Ein vekta normalt ikkje pris høgare enn 60%, men i dette tilfelle kjende ein tilbydarane, då ein prekvalifiserte tre lokale tilbydarar, som ein har gode erfaringar med. Vidare er anbodsdokumentasjonen i dette tilfelle grundig spesifisert, slik at ein kunne setje vekting på pris såpass høgt. At ein tok med ei vekting på 10% på utførelsestid var for å markere at det hastar med å få prosjektet utført. Tilråding til kommunestyret: (4 røyster) 1. Kommunestyret vedtek investering i ny slamavskiller Kuavåg, med ei total økonomisk ramme eks moms på Waage anlegg AS vert tildelt oppdraget, for gjennomføring våren Finansiering vert gjort slik: Investeringsbudsjett Låneopptak ,- 8 5

9 Behandling i Kommunestyret : Ordførar Wenche Tislevoll (H) ba kommunestyret vurdera habiliteten hennar. Engevik & Tislevoll AS er ein av tilbydarane i anbodet, ektemannen hennar er medeigar i selskapet. Ordføraren vart samrøystes erklært ugild, og forlet møtet under handsaming av saka. Representanten Terje Træet (H) ba kommunestyret vurdera habiliteten hans. Han er tilsett i Waage anlegg AS, som er tiltenkt oppdraget. Som tilsett har han ikkje økonomiske interesser i selskapet, eller er i leiande stilling. Han vart samrøystes erklært habil og gjekk inn i møtet att. Vedlegg i saka: anbodsprotokoll/anbodsopning, vart sendt på ipad Vedtak: (16 røyster) 1. Kommunestyret vedtek investering i ny slamavskiller Kuavåg, med ei total økonomisk ramme eks moms på Waage anlegg AS vert tildelt oppdraget, for gjennomføring våren Finansiering vert gjort slik: Investeringsbudsjett Låneopptak ,- PS 7/19 Ymse Behandling i Kommunestyret : Representanten Sigurd Andrè Maraas (FRP) hadde sendt inn følgjande spørsmål: 1. Kva avtale har Fitjar kommune med Securitas angående skjenkekontroll. Svar frå ordføraren: Fitjar kommune har i mange år hatt avtale med Securitas for sals- og skjenkekontrollar etter alkohollova. I 2014 vart det gjort nokre utgreiingar i deler av Haugalands- og Sunnhordlandskommunane, om interkommunalt samarbeid om desse kontrollane. Det viste seg å bli langt ei dyrare ordning. Derfor har nokre kommunar i Sunnhordland gjort avtale om kontrollar ved Securitas vidare. Sidan 2017 kom det til nytt kontrollområde, kontroll med sal av tobakkshaldige varer. Fitjar kommune hadde då sak om dette i Utvalet for oppvekst og omsorg, og ein gjorde vedtak om å inngå avtale om tobakkskontrollane også med Securitas. 2. Kva ligg i avtalen med tanke på antall kontroller, intervall på kontollene og nivå på kontrollene? (mandat) Svar frå ordføraren: Fitjar kommune har avtale om 4 kontrollar årleg, jevnt fordelt i løpet året. Kontrollane vert utførte etter gitte kriterier i lova, og er knytte mot bevillingen. En salgs- og skjenkebevilling skal til enhver tid utøves i tråd med de plikter og krav som er gitt i bevillingen, i henhold til alkoholloven og dens forskrifter og ellers på en forsvarlig måte. Kontrollen skal særlig omfatte salgs- og skjenketidene, aldersgrensebestemmelsene, og at det ikke selges eller skjenkes til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler. Kommunen skal sikre at kontrollen til enhver tid er rettet mot de forhold som synes hensiktsmessige etter en vurdering av de lokale forhold Når kontroll er utført så får sals - eller skjenkestaden umiddelbar melding i utfylt skjema, og same skjema går samstundes til kommunen. Å sjekke nettreklame har hittil føregått utanom desse andre kontrollane, og melding har gått til kommunen. Kommunen har måtta sende funn over til skjenke- salsstad. Frå no vil det blir avtala at skjenke- salsstaden straks skal ha melding om dette også, når melding går til kommunen. Når kontrollar viser funn/avvik i høve alkoholova, greier administrasjonen ut saka til vidare saksbehandling ved Utvalet for oppvekst og omsorg som er delegert mynde til å avgjere desse sakene. 9 6

10 Utvalet for oppvekst og omsorg får alle kontrollane som meldingssaker. Administrasjonen har jamnlege møter med områdeleiar i Securitas. Kontrollane omfattar og internkontroll hjå bevillingshavar. 3. Kva betaler Fitjar Kommune for skjenkekontroll pr år til Securitas? Svar frå ordføraren: Fitjar kommune har dei 2 siste åra betalt i underkant av kr for ordninga. Prisen er sett pr. kontroll. Administrasjonen vurderer at det er ei rimeleg ordning. 4. Er dette ei oppgåve me kunne utført sjølv? Med egne ressurser? Svar frå ordføraren: Administrasjonen vurderer at det vil vera uheldig av ulike grunnar i eit lite lokalsamfunn med ein liten administrasjon, vil det lett kunna stillast mange spørsmål om kjennskap, autoritet osv. I tillegg vil det ikkje redusera kostnadane vesentleg då administrasjonen må nytta tid til dette. 5. Kva må til for at me tar tilbake denne oppgåva sjølv? Svar frå ordføraren: Rådmannen vurderer ikkje at det er aktuelt ut frå kapasiteten i administrasjonen. Dei to neste spørsmåla gjeld ei sak som no er under utgreiing og vil koma på sakskartet til Utval for oppvekst- og omsorg. (Av fleire oppslag i media kan det synast som om saka er konkludert.) Førebels er brev sendt til Fitjar Fjordhotell om moglege funn på reklameforbod, for deira uttale til saka. Vi kan ikkje kommentere den når saksbehandling pågår. Fitjar kommune søkjer å handsama desse sakane i samsvar med Alkohollova, rundskriv og tolkingar. Det er og viktig å likebehandle saker som liknar. Det er lovverket og ikkje kvar kommune som set føringar for forvaltninga av regelverket. Helsedirektoratet skriv i si tolking til lova bl.a: I henhold til alkoholloven 9-2 første ledd (lovdata.no) er det forbudt å: reklamere for alkoholholdig drikk reklamere for varer med samme merke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk la alkoholholdig drikk inngå i markedsføring av andre varer eller tjenester Reklame i alkohollovens forstand forstås som «enhver form for massekommunikasjon i markedsføringsøyemed». Bilder, symboler, illustrasjoner, osv. som gir klare assosiasjoner til alkoholholdig drikk generelt eller til konkrete produkter, vil også anses å ha et salgsfremmende formål dersom avsender har interesse i å selge alkohol. For eksempel vil et bilde av en seidel med skummende, strågul drikke som regel gi klare assosiasjoner til øl uansett hva glasset faktisk inneholder. 6. Detaljnivået som avisa viser til, der det kan sjå ut som om dei støvsuger bilder fra både facebook og nettsider kan minne meir om pirk en rusforebyggende kontroller. Synes ordfører og administrasjon at dette pirkete nivået her gir meining? og er det dette nivået me ønsker i kommunen vår? 7. Eg undervurderer på ingen måte verdien av skjenkekontroll og håndheving av lover og regler på dette området. Men dette kan da umulig være nivået me i Fitjar kommune har behov for å legge oss på? 8. Korleis skal ein uteplass med skjenkeløyve kunne annonsere at den skal gjennomføre ein «ølsmakekveld»? Kan rådmann legge fram eit eksempel på slik annonse som er lovlig? Svar frå ordføraren: Alkoholloven inneholder et spesielt forbud mot all form for gratis utdeling av alkoholholdig drikk i markedsføringsøyemed, jf. alkoholloven 8-6a (lovdata.no). Forbudet rammer utdeling av alkohol overfor forbrukere i form av alkohol som premie, produkttesting, 10 7

11 smaksprøver o.l., dersom siktemålet er å fremme salg av alkohol eller andre varer/tjenester. Bestemmelsen rammer også utdeling til en så billig penge at det ikke kan anses å være servering mot vederlag. Rådmannen kan ikkje gje eit eksempel på kva annonsering som er lovleg knytt til spørsmålet om «ølsmakekveld» Representanten Grete Marit Veka Maraas (SP) las opp lesarinnlegg frå Fitjar mållag, som også er sendt til kommunestyret i Fitjar, som gjeld nynorsk i den digitale skulekvardagen. Svar frå etatsjef oppvekst og kultur, John Karsten Raunholm: Nynorsk som skrift og talemål er godt forankra i grunnskulen i Fitjar. Slik vil det også vera i framtida. Ei digitalisering av grunnskulen vil ikkje føra til endringar på dette området. Alle barn og unge skal få si grunnopplæring på nynorsk. At mållaget no går ut og synst det er skremmande at Fitjar kommune ikkje ser ut til å tenkja på nynorskopplæringa når dei no digitaliserer skulen stiller me oss undrande til. Kva grunnar har dei for det? Er det nokre appar som er omtala i eit politisk dokument som gir grobotn for dette? I så fall hadde det vore fint om dei kunne kome i ein dialog, slik at me kunne gitt ei forklaring på dei vala me har gjort før ein går ut i media med slike påstandar. Dersom ein vil fremja eit synspunkt er det alltid tenleg å snakka med nokon i staden for om nokon. Ekstra byrde vert lagt til saka når ein ser slike utsegn på sosiale media:»det er difor trist at Fitjar kommune ikkje ser ut til å tenkja nynorskopplæring når dei no skal digitalisera skulen. Det er her eg meiner innbyggjarane i nynorskbygda må vakna. Er ikkje nynorsk «fint» nok i den digitale verda?» Planen for ei digitalisering av barnetrinnet er godt planlagt og gjennomtenkt. Gjennom ein pilot der om lag 40 elevar er involvert ynskjer me å gjera oss erfaringar i bruk av digitale verktøy. Dette vert gjort for å for å unngå at me gjer uheldige vegval seinare. Det er rett at Chromebook maskinen har brukargrensesnittet på bokmål. Her er det stort sett snakk om enkeltord. Office 365 inneheld mange verktøy som barn og unge kan nytta i kvardagen. Alt frå word, excel, PP, notes osv. er på nynorsk. Gjennom piloten vil målform på appar/digitale læremiddel være noko som må vurderast, og me må sjølvsagt pressa på for at gode digitale verktøy kjem på alle målformer. Dette kan gjerast både gjennom leverandørar og gjennom skulemynde sentralt. Digital kompetanse og digital dømmekraft er ein av dei grunnleggjande dugleikane i skulen. Me jobbar med dei grunnleggjande dugleikane på mange ulike område. Digitale verktøy har vist seg som eit godt supplement, kanskje spesielt for lesesvake eller andre som har læringsutfordringar. Når alle elevar arbeider digitalt vert skilnaden på dei som arbeidet med «spesielle dataprogram» bli borte, alle jobbar på ulike nivå. Adaptive digitale verktøy som «smart øving» opnar opp for betre differensiering og trinnvis innlæring. I haust sette me ned ei gruppe som vurderte dei appane og lærarressursane me har i kommunen. Her var me bevisste i val me tok når det kom til skriftspråket i appane. Fleire appar blei valt bort fordi dei ikkje var tilgjengeleg på nynorsk. Senter for IKT i utdanninga (no udir) har laga nokre kvalitetskriterier for digitale læringsressursar, som går på både appar og nettsider: Det finnes altså kriterier for hva som er en god app, eller ikkje. Sjølv om ein app er på nynorsk, er det ikkje slik at me skal velja den, uansett. Me må være kritiske til det appane tilbyr, og korleis dei er sett opp. Det er tross alt læringa me skal ha fokus på, ikkje appen! 11 8

12 Book creator: Her er fokus at elevane skal produsere eigne tekstar, bøker, og i arbeidet i lag med pedagog vil dette gå føre seg på nynorsk. Gjennom bruken av appen t.d. i samband med bokstavinnlæring, tekstproduksjon, presentasjonar og lekser vil ein skapa lese- og skriveglede. Elevane skriv og kommuniserer på nynorsk sjølv om «menyknappane» er på engelsk. Vinsten er viktig og rett. Creaza: Gjennom kreative skriveprosessar og med digitale verktøy kan ein presentere/ lage eigne digitale tekstar. All skriving/lesing går føre seg på nynorsk. Salaby: Denne er på både bokmål og nynorsk. Multismart øving: Er både på bokmål og nynorsk. Egnar seg godt i høve til tilpassa opplæring. Våre val av appar er gjort etter sonderingar med andre skular som har gjort seg gode erfaringar med dei appane kommunen har valt ut. Dette er og nynorsk kommunar. Å bruka Chromebook og ulike læringsappar er eit av mange pedagogiske verkemiddel for å auke læringa. Bruken og vinsten er sjølvsagt avhengig av pedagogen som legg til rette i klasserommet. Digitale verktøy er nyttige i nokre læringssituasjonar, men ikkje i alle. Pedagogens vurderingar blir ikkje mindre viktige med fleire verktøy. Me vil halda fram med leseprosjekt på ulike klassetrinn som tidlegare. Noko som vil stimulera til leseglede. Me viser at me ikkje legg alle lærebøker og bøker til sides. Lesestimulering og leseglede mellom anna gjennom styrking av skulebiblioteket og #fitjarles viser litt av mangfaldet. Me er alle samde om at det er viktig at elevane får ei tydeleg språkopplæring på nynorsk. Men det er òg viktig at dei får eit medvite forhold til kva som er nynorsk og kva som er bokmål og kva som skil desse to målformene. Her må me kunna tenkja i fleire perspektiv samstundes. Det er ikkje slik at nynorskutviklinga og kompetansen deira tek skade av å lesa bokmål. Me må ta inn over oss den språklege verkelegheita me lever i no, der bokmål, nynorsk og engelsk er målformer og språk elevane møter dagleg. Me har eit ansvar for å bevisstgjera dei, og me må læra dei noko om kva som er kva. Når me av pedagogiske omsyn vel å bruka appar på bokmål, har me samstundes mogelegheita til å snakka om og gjera elevane medvitne på skilnaden mellom nynorsk og bokmål eller engelsk for den saks skuld. Og me kan byrja tidleg. I kompetansemåla i læreplanen står det følgjande Engelsk Kompetansemål etter 2. trinn - bruka digitale ressursar i oppleving av språket - lytta til og forstå enkle instruksjonar på engelsk Norsk Kompetansemål etter 2. trinn - lytta til tekstar på bokmål og nynorsk og samtale om dei - samtala om begrep dialekt, bokmål og nynorsk Etatsjef for oppvekst- og kultur signaliserte i møtet i utval for oppvekst og omsorg 13. februar at utvalet ville bli orientert utover våren om vegen vidare for dette utviklingsarbeidet. Her vil det vera høve å koma med politiske innspel undervegs ut frå dei erfaringane som vert gjort i piloten. Me skal hald stø kurs i nynorskopplæringa sjølv om enkelte appar kan ha innslag av bokmål eller engelsk. Me er positive til innspelet frå mållaget, men synst faktagrunnlaget må vera på plass for eit godt offentleg ordskifte. 12 9

13 Representanten Annar Westerheim (AP) orienterte om arbeid i Friluftsrådet Vest sitt område, og om tell-tur. Representanten Annar Westerheim (AP) hadde sendt inn følgjande spørsmål: Mobildekning har i den seinare tida vorte merkbart dårlegare for innbyggjarane I Dåfjorden. Har ikkje oversikt over om det er andre områder i kommunen som merka liknande problem den siste tida utanom dårleg dekning ved Øvrabygda skule. Spørsmålet mitt er, tar kommunen opp spørsmålet om svekka mobildekning med ansvarlege leverandører. Svar frå ordføraren: Kommunen kan når ein er blitt gjort kjent med problemet ta kontakt med Telenor og røkja etter om kva årsaka kan vera til dårlegare dekning i Dåfjorden i den seinare tida. Elles hadde kommunen i 2015 og 2016 dialog med Telenor om dekningssituasjonen i kommunen, og bad Telenor om å vurdera utbetring for tre områder med særskilt store manglar i dekninga: Øvrebygda, Koløyholmen og hytteområdet i Kråko. Kostnadsestimat viste at dette ville gje kommunen betydelege kostnader i form av anleggsbidrag frå kr ,- til kr ,-. Medan prosessen pågjekk blei det lansert ny teknologi frå mobiltelefonileverandørane som kunne gje betre dekning. Og gjekk ut med informasjon både på nettsider og via facebook: Oppretta: Sist oppdatert Betre mobildekning Nokre område i Fitjar har framleis dårleg mobiltelefonidekning, både utandørs og innandørs. Dei to store mobiltelefonileverandørane Telenor og Telia, har begge kome med ny teknologi som gjer det mogleg å bruka 4G-nettet til taleanrop. Det same har fleire av dei mindre leverandørane. Har du ein nyare telefon kan dette enkelt gje betre dekning. Du må sjølv aktivera tenesta i mobiltelefonen. Les meir om: - Telenor 4G-tale - Telia 4G-tale Telenor har i tillegg lansert WiFi Tale, ei teneste som gjer at du kan sende og motta taleanrop via det trådlause nettet du har heime. Les meir om: - Telenor WiFi tale Eit anna punkt er alle linjer og stolper som står att etter fasttelefonen, her gjenstår ein stor ryddejobb både på fastlandet og i øyane. Svar frå ordføraren: Kommunen kan sende oppmoding til Telenor om at fjerning av overflødig linjenett/stolpar må iverksetjast

14 Fitjar kommune Arkivkode: 037 Saksmappe: 2015/339 Sakshandsamar: Veronica Leth Dato: SAKSFRAMLEGG Eigarmøte i Sunnhordland interkommunale miljøverk IKS Utval sak Utval Møtedato 27/19 Formannskapet /19 Kommunestyret Vedlegg: 1 Innkalling til representantskapsmøte Økonomiplan budsjett Årsmelding SIM Statuttar for bruk av miljøfondet til SIM 5 Juridisk vurdering av paragraf i selskapsavtalen Bakgrunn: Det skal haldast ordinært representantskapsmøte i Sunnhordland interkommunale miljøverk IKS (SIM) 3. mai. Fitjar sine representantar er Wenche Tislevoll og Sigurd Andre Maraas. På sakslista står mellom anna: Orientering om drifta i selskapet Årsmelding frå styret Årsrekneskap for 2018 Økonomiplan for og budsjett 2020 Miljøfond etter sal av næringsselskap Samansetjing av representantskapet Ordinære val og fastsetjing av godtgjersle Det er etter kvart blitt vanleg prosedyre hos oss å ha eigarmøte SIM på siste kommunestyremøte før representantskapsmøtet, slik at ein kan få eit godt grunnlag for å drøfta sakene til representantskapet før møtet. SIM ved dagleg leiar i styret kjem til kommunestyremøtet Miljøfond: Etter at SIM selde ut den næringsretta delen av drifta, sit ein att med om lag MNOK 51 i eit miljøfond. Styret la i 2016 fram to forslag til korleis fondet kunne nyttast, eit alternativ kor ein berre nyttar avkastninga frå fondet, og eit kor ein bygde ned fondet. I fyrste alternativ var midlane tenkt nytta innanfor dagens miljøføremål, i andre alternativ til utvida miljøtiltak i kommunane. Etter mandat frå kommunestyret stemte Fitjar sine representantar for alternativet som gjekk på å nytte avkastninga av fondet. Representantskapet vedtok likevel alternativ to, å byggje ned fondet. Ei slik nedbygging krev endring av selskapsavtalen, noko som kan gjerast av representantskapet med 2/3 fleirtal. Alle eigarkommunane hadde før representantskapsmøtet i 2018 godkjent den føreslegne endringa av 4 føremål med eit nytt punkt: Å bidra til miljøtiltak i eigarkommunane. Med denne endringa vart det på representantskapsmøtet i 2018 vedteke at styre skulle 14

15 utarbeida statuttar for tildeling av midlane basert på retningslinjer for bruk av fondet. Desse ligg vedlagt. I det som går på krav til søknad og dokumentasjon ynskjer ein å kome med forslag om ein digital søknad med standardiserte spørsmål som gir nødvendig informasjon om mellom anna formål, kostnadsramme etc. Ein ynskjer elles å kome med innspel på bruk av fondet. Ein ser ei stor utfordring når det gjelder marin forsøpling. Dagens ordning i SIM-kommunane er delt i to: «Hold Norge rent» og «Rydd ei strand». Ordninga er sårbar då me er prisgitt årlege tildelingar frå Miljødirektoratet og mykje av ansvaret ligg på frivillig innsats. SIM-kommunane har lang strandlinje og mykje av denne strandlinja er meir eller mindre forsvarleg å sende folk flest ut til. Det vil vera kostbart å investere i båt som eignar seg til føremålet, personell, kartlegging av avfallet, sortering, transport, levering av avfall mv., og difor vil det kunne vera mest samfunnsøkonomisk at kommunane går saman om ei slik satsing, og ein føreslår at miljøfondet kan være med å finansiera denne typen miljøsatsing. Representantskapet Då Stord kommune passerte innbyggjarar som var det høgste trinnet for tildeling av representantar, forstod SIM vedtektene i 7.1 (om fordeling av medlemmer) slik at tabellen då skulle aukast med nye trinn etter kvart som det var behov for dette. Fitjar kommune meinte dette ikkje var rett, og meinte at tabellen i 7.1 ikkje kan utvidast med nye trinn utan at alle eigarkommunane har godkjent utvidinga. KS-bedrift har gjort ei juridisk vurdering av saka, og SIM tek KS si vurdering til etterretning, og tabellen vert dermed ikkje utvida. Styret si vurdering er i tråd med Fitjar kommune sitt syn jf. kommunestyresak 19/18 frå møtet Om det skal gjerast endringar i sjølve vedtektene, tenker ein at ein bør sjå på modellen for samansetninga av representantskapet. Kanskje skulle ein hatt ein modell som gir ei lik fordeling i representantskapet, uavhengig av tal på innbyggjarar i kommunane. Val og godtgjersle Styremedlemmar frå Bømlo, Fitjar, Kvinnherad og Sveio er på val i år. Rune Sandvik og Vigdis Røen Leirvik tar attval til styret i SIM. Rune Sandvik som medlem og styreleiar og Vigdis Røen Leirvik som varamedlem. I tråd med vedtak av 2015 fylgjer styregodtgjersla den til stortingsrepresentantane. Det gir godtgjersle for leiar på kr ,-, kr ,- for nestleiar, og totalt kr i samla godtgjersle til styret for Resultat 2018 Resultatet for 2018 var på MNOK 10,65. Årsresultatet for 2018 vert disponert med kr ,- til annan eigenkapital og kr ,- til miljøfond. Driftskostnadane er reduserte med MNOK 7,72, og driftsinntektene er auka med om lag MNOK 0,5. Andre driftskostnadane viser ein faktisk reduksjon på omlag MNOK 11,27 frå Det går fram av note 7 i rekneskapen at det i 2018 er føreteke ei ny vurdering av avsetnad til etterdrift. Rapporten syner ei skuld til etterdrift på i alt MNOK 61. Endringa på om lag MNOK 7 er overført anna driftskostnad og har følgeleg redusert anna driftskostnad tilsvarande. Note 9 til rekneskapen visar at det har gått meir til mellom anna etterdrift, materiell, vedlikehald, telefon, breiband, porto, og lysingar enn i Vidare viser nota ein reduksjon i utgiftene til mellom anna leige av maskinar, revisjon, konsulent, ekstrahjelp, kontorrekvisita, utstyr, trykksaker og abonnement. 15

16 Budsjett og økonomiplan Det er i 2020 budsjettert ein auke i gebyrinntekter på 13%. Gebyra ut til abbonementen vert justert med 7% då alle får oftare henting av restavfall og plastemballasje. Resten av auken kjem frå ny løysing for glas og metallemballasje og auke i abbonementar. Vidare er det lagt inn ei auke i renovasjonsgebyr og slamgebyr på 5% i 2021, og 2,5% i åra Selskapet legg opp til overskot kvart år i økonomiplanperioden, med årsresultat på om lag tre-fire mill. kroner årleg. Ein nyttar om lag kr av årsresultatet årleg til miljøfondet, medan resten går til anna eigenkapital. Styret ser ikkje at SIM har fordeler med å eiga andelar i Rekom AS og SLab AS. Styret har bestemt seg for å selje seg ut av SLAB. Aksjepostane i Rekom AS er på 4,26 % og har ein balanseført verdi på kr ,-, medan aksjeposten i SLab AS er på 6,73% og har ein balanseført verdi på kr ,-. Investeringar i planperioden: - Behandlingsanlegg MNOK 12,7. I dette er det planlagt MNOK 5 til investeringar på kompostanlegg på Svartasmoget. I tillegg er det lagt inn MNOK 5,6 til vidareutvikling av omlasteanlegg på Heiane. - Oppgradering av miljøsentralane i Austevoll, Tysnes og Sveio MNOK Avfallsdunkar og konteinarar MNOK 20,8. - Maskinar og utstyr MNOK 17,05. Framlegg til vedtak: Formannskapet rår kommunestyret til å gjera følgjande vedtak: Kommunestyret tek orienteringa frå selskapet til vitande. Kommunestyret innstiller Rune Sandvik til styret og Vigdis Røen Leirvik som vara til styret i SIM. Kommunestyret gjev utsendingane til representantskapet i Sunnhordland interkommunale miljøverk IKS følgjande mandat: John Karsten Raunholm Konstituert assisterande rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 16

17 Til representantskapet INNKALLING TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE Det vert med dette kalla inn til representantskapsmøte i SIM fredag 3. mai 2019, kl på Fitjar Fjordhotell. Mat etter møtet. Sakliste Sak 1.19 Val av to til å skriva under protokollen Sak 2.19 Orientering om drifta i selskapet Sak 3.19 Årsmelding frå styret Sak 4.19 Årsrekneskap for 2018 Sak 5.19 Revisor si melding Sak 6.19 Godtgjersle for representantskap og styre Sak 7.19 Godtgjersle for revisjon Sak 8.19 Økonomiplan for , og budsjett 2020 Sak 9.19 Miljøfond, etter sal av næringsselskap Sak Samansetjing av representantskapet Sak Val av medlemer og varamedlemer til styret Sak Val av leiar og nestleiar til styret Sak Val av revisor Medlemer som ikkje kan møta må gje melding til varamedlem og SIM snarast råd. Fitjar, 15. mars Med helsing Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Rune Sandvik /s/ leiar i styret Ole Johannes Støle dagleg leiar Kopi: Varamedlemer i representantskapet, styremedlemer, kommunane, revisor, kommunane ved kontrollutvalssekretariat og revisor for kommunane 17

18 Innkalling til representantskapsmøte i SIM, 3. mai 2019 Sak 1.19 Val av to til å skriva under protokollen Protokollen frå møtet skal underskrivast av møteleiaren og to av medlemene i representantskapet. Sak Orientering om drifta i selskapet Styret og administrasjonen orienterer. Drifta i året som gjekk. Drifta framover. Sak: 3.19 Årsmelding frå styret Årsmelding frå styret for 2018 er ein del av årsmeldinga som er vedlagt. Styret sitt framlegg til vedtak: Representantskapet tek meldinga til orientering. Sak Årsrekneskap for 2018 Årsrekneskap med notar er ein del av årsmeldinga som er vedlagt. Styret sitt framlegg til vedtak: Representantskapet godkjenner rekneskapen for Av overskotet vert kroner lagt til miljøfondet og kroner lagt til eigenkapitalen i selskapet. Sak 5.19 Revisor si melding Revisor si revisjonsmelding er ein del av årsmeldinga som er vedlagt. Styret sitt framlegg til vedtak: Representantskapet tek revisjonsmeldinga til vitande. Sak 6.19 Godtgjersle til representantskap og styre Godtgjersle til representantskapet: Representantskapsmøtet gjorde i sak slikt vedtak: Representantskapsmøte ber om at dei deltakande kommunar dekkjer møteutgiftene for sine representantar etter gjeldande kommunale regulativ. Godtgjersle til styret: Representantskapet vedtok i sak : "Representantskapet ønskjer ikkje at styregodtgjersla skal vera knytt til løna til dagleg leiar, og ber administrasjonen at ein på neste representantskapsmøte fremjar ei sak der ein vurderer å knyta styregodtgjersla opp mot lønsnivået til stortingsrepresentantar." Styregodtgjersla vert på same nivå som tidlegare vedteke i representantskapet, og ein tilpassar godtgjersla til lønsnivå som for stortingsrepresentantar: Leiar: 6,24% av løn til stortingsrepresentantar 18

19 Innkalling til representantskapsmøte i SIM, 3. mai 2019 Nestleiar: 3,12% av løn til stortingsrepresentantar Medlem: 1,56% av løn til stortingsrepresentantar I tillegg vert alle medlemer godtgjort med kroner 1000 per møte. Medlemer og varamedlemer i styret har rett til å få utbetalt vederlag for tapt arbeidsinntekt, eller for utlegg til vikar. Denne summen kjem i tillegg til vanleg møtegodtgjersle. Tap/utlegg skal legitimerast, og må stå i rimeleg høve til medgått møtetid. Tap i pårekna overtid, eller anna ekstrainntekt, kan ikkje erstattast. Personleg næringsdrivande har rett til å få utbetalt vederlag for tapt inntekt per møtetime. Satsen vert 500 kroner per. time og maks 7,5 timar per dag. Satsen til personleg næringsdrivande vert indeksjustert årleg, i tråd med generell lønnsutvikling (SSB-tal). Godtgjersle for 2018: Leiar kroner Nestleiar kroner Andre styremedlemer og vararepresentantar kroner. Det er utbetalt 0 kroner i kompensasjon for tapt arbeidsforteneste. Samla godtgjersle for styrearbeid kroner. Styret sitt framlegg til vedtak: Representantskapet godkjenner godtgjersle til styret på kroner. Sak 7.19 Godtgjersle for revisjon For revisjon av rekneskap er det utbetalt kroner, og for andre tenester kroner. Styret sitt framlegg til vedtak: Representantskapet godkjenner godtgjersle til revisor på kroner. Sak Økonomiplan for , og budsjett 2020 Økonomiplan for , og budsjett 2020 ligg vedlagt. Styret sitt framlegg til vedtak: Representantskapet godkjenner økonomiplan for Representantskapet godkjenner budsjettet for 2020 Styret kan ta opp lån innanfor vedtektene sine rammer, og kan pantsetja eigedommane til selskapet. Sak 9.19 Miljøfond, etter sal av næringsselskap Bakgrunn for saka: Alle eigarkommunane hadde på førehand av representantskapsmøtet i 2018 godkjent den føreslegne endringa av 4 føremål med eit nytt punkt: Å bidra til miljøtiltak i eigarkommunane. Med denne endringa på plass vart det på representantskapet i 2018 vedteke at styret skulle utarbeida statuttar for tildeling av midlane basert på retningslinjer for bruk av fondet. Forslaget til statuttar ligg vedlagt. Styret sitt framlegg til vedtak: Representantskapet vedtek statuttane. Fondet er operativt og fyrste tildeling etter søknad vil skje på representantskapsmøte i

20 Innkalling til representantskapsmøte i SIM, 3. mai 2019 Sak Tal på medlemer i representantskapet Bakgrunn for saka: Stord kommune passerte innbyggjarar som var det høgste trinnet for tildeling av representantar til representantskapet. SIM forstod vedtektene slik at ein då skulle auka tabellen med nye trinn etter kvart som det vart behov for dette. Fitjar kommune meinte at ei slik «automatisk tabellutviding» ikkje var rett. Dei viste til at 7 kjem inn under paragrafar som må godkjennast av samtlege kommunar før endring. SIM fekk KS-Bedrift til å foreta ei juridisk vurdering av saka. Juridisk vurdering frå KS ligg vedlagt. Vurderinga frå KS heller mot at Fitjar kommune har rett, og at ein såleis ikkje kan foreta tabellutviding utan at dette er godkjent av alle eigarkommunane, då tabellutviding må sjåast på som endring av 7.1. SIM tek KS si vurdering til etterretning, og Stord kommune har difor 6 representantar i representantskapet. Dette er det meste ein kan ha etter gjeldande vedtekter. Forslag til vedtak: Representantskapet tek KS si juridiske vurderinga til vitande. Tabellen i 7.1kan ikkje utvidast med nye trinn utan at alle eigarkommunane har godkjent utvidinga. Sak Val av medlemer og varamedlemer til styret Valnemnda og valnemnda sine oppgåver Valnemnda for 2019 består av eit representantskaps- medlem frå kvar av kommunane: Bømlo, Fitjar og Kvinnherad. Representanten frå Bømlo er ansvarleg for at valnemnda kjem i arbeid. Valnemnda sine oppgåver: Valnemnda skal finna styrekandidatar som har slik kompetanse at styret på best mogeleg måte kan ivareta sine styringsoppgåver og plikter. Valnemnda må og sjå til at val i selskapet tilfredsstiller lova når det gjeld kjønnsrepresentasjon. Dette gjeld både medlemer og varamedlemer. Valnemnda skal og føreslå kandidatar til verva som leiar og nestleiar i styre. Val av styremedlemer Styremedlemene og varamedlemer vert valde for to år. Halvdelen av styret står på val kvart år. Selskapet skal ha minst tre kvinner/menn blant medlemene i styret. Dette gjeld òg varamedlemer. Styremedlemene frå Bømlo, Fitjar, Kvinnherad og Sveio er på val i år. Styremedlemer frå desse kommunane er: Bømlo: Styremedlem: Hein Schaug Varamedlem: Sammy Olsen Fitjar: Styremedlem: Runde Sandvik Varamedlem: Vigdis Røen Leirvik 20

21 Innkalling til representantskapsmøte i SIM, 3. mai 2019 Kvinnherad: Styremedlem: Otto Benjaminson Varamedlem: Gerd Bondhus Sveio: Styremedlem: Jorunn Skåden Varamedlem: Svein Nesse Sak Val av leiar og nestleiar til styret I 2018 vart Rune Sandvik valt som leiar av styret, og Solveig Grønsdal som nestleiar. Desse vala gjeld for eitt år. Sak Val av revisor Selskapet har nytta revisorselskapet RSM Norge AS som revisor dei siste åra og revisorane kjenner godt til selskapet si drift. Styret foreslår at ein vidarefører avtalen med revisjonsfirmaet. Styret sitt framlegg til vedtak: RSM Norge AS vert valt som selskapet sin revisor. 21

22 Økonomiplan Budsjett 2020 Saman om eit betre miljø 22

23 Innleiing og samandrag // PAGE \* MERGEFORM Styret presenterer med dette sitt framlegg til økonomiplan for SIM for åra og budsjett for SENTRALE FØRESETNADER I BUDSJETTET: Likt gebyr til alle abonnentar og størst mogeleg grad like ordningar til alle Generell kostnadsauke: 2,5 % Lønsauke: 4 %i 2020, 2,5 % i perioden Auke i talet på renovasjonsabonnentar: 2 % for hus og 1% hytter Ingen auke i avfallsmengd frå hushald GEBYR Inntekter til selskapet frå renovasjonsgebyra er auka med 7 % i 2020, 5 % i 2021, og vidare auka med 2,5% i åra Slamtømegebyr til kommunane er auka med 7 % i 2020, 5% i 2021 og vidare auka med 2,5 % i åra AVFALLSREDUSERANDE TILTAK - MILJØRETTA ARBEID Til arbeidet mot forureining og rydding er det sett av 0.5 millionar kroner årleg i perioden. Det er sett av 0.4 millionar kroner årleg til haldningsskapande arbeid. ØKONOMI Om ein ser bort frå justeringar i renovasjonsfondet og slamfondet, vert ordinert resultat i 2020 om lag 5,1 millionar kroner. Renter blir tilført miljøfond og resten vert tilført eigenkapital. I planperioden har ein budsjettert med resultat før skatt med omlag 16,1 millionar kroner i overskot. Skattekostnadar i planperioden vert på 2,6 millionar. FOND Renovasjonsfondet vil vera om lag minus 3,5 million kroner ved inngangen til Fondet vil vera minus 0,6 millionar kroner ved utgangen av 2023 når ein følgjer planen for gebyra auke. Slamfondet vil vera på om lag 1,6 millionar kroner ved inngangen til 2020, og 0,1 millionar kroner ved utgangen av Selskapet har ved inngangen til 2020 totalt 60,5 millionar kroner til framtidige kostnadar for avslutting og etterdrift. I perioden vil ein utføra avsluttingsarbeid på om lag 4 millionar kroner, slik at fondet vert redusert tilsvarande. Ein vil årleg vurdera trongen for midlar i fondet. Miljøfondet etter sal av SIM Næring AS er ved inngangen til 2020 på 52,5 millionar kroner. STØRSTE INVESTERINGAR I PLANPERIODEN Etablering av garderobebygg og kontor for administrasjon på Heiane, samt oppgradering av miljøsentralane, spesielt i Austevoll, Tysnes og Sveio, 53 millionar kroner Kompostanlegg, deponi og omlasteanlegg, 12,7 millionar kroner Avfallsdunkar og konteinarar, 20,8 millionar kroner Maskinar og utstyr 17 millionar kroner. Det er planlagt avsluttingsarbeid på deponiet for 4 millionar kroner. 23

24 // PAGE \* MERGEFORM SIM sine ordningar og oppgåver Styresmaktene sitt overordna mål er at auken i generert avfallsmengd skal vera mindre enn den økonomiske veksten. SIM har ikkje lagt inn auke i mengda avfall i planperioden. Selskapet arbeider med å auka mengda avfall som kan gå til ombruk eller materialattvinning. Selskapet startar i 2019 arbeidet med å vurdere ei henteordning for glas - og metall. AVFALLSREDUSERANDE TILTAK MILJØRETTA ARBEID Den viktigaste oppgåva er å unngå at avfall oppstår, og at miljøet vert unødig belasta på grunn av den måten innbyggjarar og verksemder opptrer. SIM kan i liten grad hindre at avfall oppstår, men ein har som oppgåve å påverka ved haldningsskapande arbeid og rådgjeving. Selskapet ynskjer å styrkja dette arbeidet og synleggjera aktivitetane betre. I økonomiplanen deler me difor opp dei aktivitetane ein ynskjer å knyta til dette arbeidet: Haldningsskapande arbeid Miljørett åtferd vert skapt gjennom haldningar og handlingar. SIM ynskjer å vera ein pådrivar i dette arbeidet, og ein føreslår å setja av 0.4 millionar kroner årleg, utover det ein elles brukar på informasjon til innbyggjarane. Midlane kjem ikkje frå gebyra men frå andre inntekter i selskapet eller eigenkapitalen til selskapet. Støtte til ombruk SIM arbeidar for å auke ombruk av avfallet. SIM støttar tiltak som fremmar ombruk. Dette kan vera annonsestøtte, støtte til loppemarknader, støtte til bruk av tøybleier med meir. Aktivitetar for å redusere forsøpling: Rydd i nærmiljøet SIM har i mange år oppmoda lag og organisasjonar og grupper av friviljuge som ynskjer å rydda område som andre ikkje har plikt til å rydda etter forureiningslova. SIM sitt bidrag er å dele ut sekker og ta i mot avfallet som vert samla inn. Rydd ei strand Marin forsøpling er eit stort problem i vårt område og det er vanskeleg å finna forureinar eller få grunneigarar til å rydda. Friviljuge som har ryddedugnadar kan søkje om å få levere avfallet gratis. Lag og organisasjonar kan søkje om eit lite tilskot til strandrydding. Aksjonen «Meld frå om forureining»det å motivera den som har ansvar for å rydda opp i avfall på avvege er eit kontinuerleg arbeid. Lova regulerer klart kven som er ansvarleg for opprydding, men det er ikkje alltid rette vedkomande bryr seg. SIM har gjennom fleire år sett av administrative ressursar til å fylgja opp tips om forsøpling. Arbeidet går ut på å finna den som har plikt til å rydda opp, og så motivera, eventuelt hjelpa, vedkommande til å gjera det som etter lova er kravet. Selskapet har ikkje forureiningsmynde slik at alle tiltak må skje på friviljug basis av den som må rydda. Det er føreslege å setja av 0.5 millionar kroner årleg til arbeidet mot forsøpling. Midlane kjem ikkje frå renovasjonsgebyra men frå andre inntekter i selskapet eller eigenkapitalen. SIM har i fleire år søkt om å fått midlar frå MD for strandrydding og marin forsøpling. SIM vil søkja på slike midlar også i framtida. INFORMASJON Ein ser at god informasjon om selskapet sine ordningar og miljørett handling nyttar. SIM vil ha auka fokus på informasjon til innbyggjarane. Haldningsskapande arbeid er viktig med tanke på å få til rette handlingar. SIM har ei viktig rolle som haldningsskapar, slik at innbyggjarane kan handle miljørett. Selskapet har ulike kanalar til dette arbeidet. SIM sitt skuleprosjekt vil halda fram som før. SIM inviterer kvart år alle 4. klassar til omvising og ekskursjon. Ein har om lag 900 elevar og lærarar på besøk kvart år i planperioden. Skulane får informasjon om miljø, kjeldesortering og attvinning. Ein ynskjer å vidareutvikla aktivitetane mot andre målgrupper. SIM vil ta i bruk både digitale og trykte medium i det haldningsskapande arbeidet. Ein vil òg vurdere andre måtar å nå dei forskjellige målgruppene. Kva metode ein brukar vil variere ut frå kva målgruppe ein ynskjer å nå. 24

25 // PAGE \* MERGEFORM Avfallsordningar HUSHALDSAVFALL Selskapet vurderer kontinuerleg om ein skal utvida tilbodet for hente- og bringeordningane. Når no selskapet har fått nye prisar på innsamling av avfall frå hushalda meiner ein det er rett å utvida tilbodet til kundane. Det vert difor innført henteordning for glas og metall. SIM si henteordning er: Veke 1: Henteordning for rest og bio Veke 2: Henting av papir og plastemballasje Veke 3: Henting av rest og bio Kvar 8. veke: Henting av glas og metall Auka tilbod vil medføre auka kostnadar. SLAM Slamtømeordninga er tøming kvart 2. år for hus og kvart 4. år for hytter. Tilbod om årleg tøming av minireinseanlegg. Ein vurderer kontinuerleg utviding av tilbodet knytt til tøming av minireinseanlegg. MILJØSENTRALANE 40 % av SIM sitt hushaldsavfall kjem inn via miljøsentralane. I 2018 hadde ein besøk, ein nedgang på 4,2 % og det er første året etter at ein opna på Heiane at det har vore nedgong. Avfallsmengdene minka ikkje. Nedgongen kan skuldast at ein endra plastordninga frå ei bringe- til ei henteordning. Avfall skal sorterast i stadig fleire fraksjonar, og dette er ei utfordring ved dei mindre miljøsentralane på grunn av plassmangel. Ein arbeidar med å sikra seg framtidige utvidingsmogelegheiter på fleire av miljøsentralane. (Graf ligg som eige vedlegg) Privatkundar betalar berre om lag 30 % av kostnaden med avfallet som vert levert på miljøsentralane, resten vert dekka av gebyret til alle abonnentane. Bedriftskundar skal betale heile kostnaden. Hytterenovasjon Det vert bygd fleire hytter og avfallsmengdene aukar. Målsetjinga med hytterenovasjonen er at hyttebrukaren skal kunne levere avfallet på veg til butikken. Dei fleste nyttar hyttekonteinarane, men enkelte har og eigen dunk (grønt lokk). Dei som ynskjer å sortera avfallet har tilbod om å få same sorteringsordning som hus, gebyret vert då som for hus. Selskapet ynskjer å vurdere alternative ordningar for å få auka sortering av avfall frå hytter. Konteinarvolum og tømefrekvens vert fastsett ut frå kor mykje avfall det er i konteinarane. Ein opplever med jamne mellomrom at avfallet vert plassert utanfor konteinarane, sjølv om det er plass inni. Ved kontrollar ser ein ofte at avfallet ikkje kjem frå hyttekundar, men frå andre som ikkje skal nytte ordninga. Om ein ikkje får bukt med misbruket må ein i enkelte høve ta bort konteinaren. Fastbuande, utleigehytter og verksemder skal ikkje nytte hytterenovasjonsordninga. Utleigehytter skal ha ordning som for hus. Fast oppstilte campingvogner (3 mnd. eller 25

26 meir) skal ha hytterenovasjon, gjeld og vogner på campingplasser. FARLEG AVFALL Selskapet fokuserer på farleg avfall og stadig fleire avfallstypar vert definert som farleg avfall. Skjerpa krav til drift av anlegg som skal ta i mot farleg avfall fører til auka kostnader. Kundane meiner levering til miljøsentralane er ei god ordning å kvitta seg med farleg avfall på, og selskapet har gode erfaringar med dagens ordning. Levering av farleg avfall frå private er gratis. Ein er pliktig å ta i mot farleg avfall frå verksemder som har mindre mengder. Verksemder er pliktige å deklarera avfallet og skal betala kostnaden med behandlinga. GROVAVFALL Selskapet har tilbod om mottak av grovavfall på miljøsentralane. SIM starta i 2017 opp ei ordning der private kan få henta avfall i konteinar heime. Ein vurderer fortløpande henteordningar av grovavfall hjå private hushald ut frå behov, sett opp mot prinsippet om at kunden må betale kostnaden. KOMPOSTERING Det våtorganiske avfallet skal framleis komposterast i Svartasmåget. Selskapet fekk utvida driftsløyve i Selskapet tek imot avfall frå andre enn SIM-kommunane, noko som er medverkande til at anlegget har effektiv drift. All komposten laga av matavfall vert seld. Det mest populære produktet er plenblanding, ei blanding av kompost og sand. Ein legg dagens aktivitet til grunn i økonomiplanen. OMLASTEANLEGGET SIM sitt omlasteanlegg har løyve til sortering av avfall. Anlegget vart teke i bruk i 2011 og størstedelen av avfallet som kjem inn til selskapet vert lasta om i hallen, før vidare transport. I 2018 vart det handtert tonn avfall gjennom omlastehallen, noko som utgjer 1025 trailerlass. DEPONIET Etter at det vart forbode å deponere nedbrytbart- avfall har mengda til deponiet gått mykje ned. I økonomiplanen legg ein til grunn ei mengd til deponi på om lag tonn kvart år. Om ein ser på trenden frå andre deponi er det ein betydeleg auke av forureina jord som vert deponert, det kjem lite slikt avfall frå SIM kommunane. I budsjettet legg ein til grunn at deponidrifta går med overskot. MATERIALATTVINNING SIM legg til rette for gode sorteringsordningar for kundane etter kvart som fleire typar avfall kan sorterast ut og // PAGE \* MERGEFORM sendast til materialgjenvinning. Selskapet har både henteordningar og bringeordningar. Ved SIM sine miljøsentralar er det lagt til rette for sortering i mange ulike fraksjonar. For selskapet sitt vedkommande vil det alltid vera ei avveging av kor vidt ei henteordning eller ei bringeordning er mest ressurs-effektiv. ENERGIUTNYTTING SIM sitt restavfall vert lasta om på Heiane og sendt vidare til energiutnytting. SIM har avtale med eit meklarfirma om transport og brenning. Avtalen kan halda fram til april Meklaren kan nytta forskjellige energigjenvinningsanlegg, men SIM skal på førehand godkjenna at anlegga har høg nok miljøstandard. KLIMAGASSUTSLEPP Korleis selskapet gjennomfører sin aktivitet påverkar utslepp av klimagassar. Selskapet ynskjer å bidra til at kommunane når sine klimamål. Selskapet har utslepp som er knytt til tidlegare deponerte avfallsmengder. Ein deponerer i dag ikkje massar som skaper deponigass, og det vert arbeidd aktivt for å samla opp deponigass frå tidlegare deponert avfall. Selskapet sitt viktigaste arbeid for å redusera klimagassutsleppa er å arbeida for auka medvit kring miljøbelastinga med forbruket vårt, leggja til rette for at ein kan å få auka ombruk, attvinning og energiutnytting av avfall. Utrekningar syner at transport ved innsamling og bortkjøring av avfall betyr lite i høve til vinst ved auka attvinning NÆRINGSRETTA ARBEID SIM legg til rette for verksemder i regionen, slik at dei kan finna gode miljøløysingar når det gjeld avfallsbehandling. SIM har ei ordning for mottak av farleg avfall frå verksemder, plikta strekkjer seg til 400 kg per år. SIM vil halde fram med rådgjevingstenester mot verksemder/institusjonar. Representantskapet har bedt selskapet ha eit ekstra fokus på tilbodet til næringslivet i utkantstrok, etter at ein selde næringsselskapa. Selskapet vil halde fram med å fylgje med på at næringslivet i alle deler av eigarkommunane har eit tilfredsstillande tilbod. GRAFISK PROFIL Merkenamnet SIM er godt etablert med logo og fargar. Gjennom arbeidet selskapet utfører ynskjer ein å bli oppfatta som eit seriøst selskap med god sørvis og høg kvalitet. Profilen skal gje assosiasjonar til eit selskap som tilbyr miljørette og gode avfallsløysingar. Selskapet sin profil går igjen i trykksaker, nettsider, bygningar, bilar og utstyr. Innbyggjarane skal vita kva kvalitet dei kan venta seg når dei ser SIM- profilen. Profilen skal skapa identitet og ivareta omdømme. 26

27 TILSETTE Når planperioden tek til er det planlagt at selskapet har 31 tilsette, i tillegg til ein lærling innan gjenvinningsfaget. Om ein held fram med stor auke i besøk og utviding av // PAGE \* MERGEFORM opningstidene på miljøsentralane treng ein fleire tilsette her. Det vert satsa målretta på opplæring og vidareutdanning av personalet, og det er i dag god kompetanse i selskapet. 27

28 Investeringar // PAGE \* MERGEFORM Investeringane er delt over fleire år og endeleg tidspunkt kan endra seg. Ein har difor trong for tilpasse investeringane alt etter framdrift på dei forskjellige prosjekta BEHANDLINGSANLEGG Det er budsjettert med ei samla investering til behandlingsanlegg på 12,7 millionar kroner i planperioden. I dette er det planlagt 5 millionar kroner til investeringar på kompostanlegg i Svartasmåget. I tillegg er det lagt inn 5.6 millionar kroner til vidareutvikling av omlasteanlegget på Heiane. MILJØSENTRALAR Det er jamleg behov for å oppgradere miljøsentralane. Ein har sett av ei ramme på 53 millionar kroner i planperioden til oppgradering av miljøsentralane Austevoll, Tysnes og Sveio. INNSAMLINGSUTSTYR Til innsamlingsutstyr som avfallsdunkar og konteinarar er det sett av 20.8 millionar kroner. MASKINAR OG UTSTYR Til maskinar og utstyr er det sett av 17,05 millionar kroner i planperioden. EIGARSKAP I ANDRE SELSKAP Rekom AS SIM eig 4,26% av aksjane i Rekom AS, til ein balanseført verd på kroner. Rekom AS vart skipa i 1998 med KS og 46 kommunar og kommunale avfallsselskap som aksjonærar. Selskapet driv med mekling av avfallsfraksjonar. Ein stifta selskapet for at ein skulle få avsetjing på avfallsfraksjonar eigarane hadde, til ein best mogeleg pris. Selskapet har gjeve tilbod til eigarane i konkurranse med andre aktørar. Det er i dag fleire aktørar som tilbyr slike tenester, KS og fleire kommunar/selskap har no selt aksjane til ein privat aktør. SLab AS SIM eig 6,73% av aksjane i SLab AS, til ein balanseført verdi på kroner. Då staten overtok det interkommunale næringsmiddeltilsynet, i 2004, vart laboratoriet fristilt. SLab AS vart då skipa for å drive laboratoriet vidare, eigarar var kommunar i Sunnhordland, tilsette og verksemder i regionen. Fleire av kommunane har no seld seg ut. FINANSIERING AV INVESTERINGANE Den føreslegne investeringsramma for 2020 er 40,7 millionar kroner. Samla investeringsramme i planperioden er 103,5 millionar kroner. I tillegg er det planlagt å bruke 4 millionar kroner til avsluttingskostnader på deponiet, desse vert belasta avsette midlar for avslutting. Investeringar kan koma til å bli flytta mellom dei ulike åra. Avskrivingar på tidlegare investeringar er 8,25 millionar kroner i 2020, og 42,6 millionar kroner i planperioden. Styret ser ikkje at SIM har fordeler med å eiga i selskapa, andre eigarar kan og truleg utvikla desse på ein betre måte. Styret har bestemt at ein sel seg ut av. Ein legg til grunn at ein i stor grad kan finansiere investeringane med eigne midlar i Vidare i økonomiperioden kan det bli naudsynt med opptak av lån. Det kan òg bli naudsynt å utvide låneramma til selskapet, ein må då leggje fram ei sak for representantskapet der ein søkjer om å auke selskapet si låneramme. 28

29 Økonomisk utvikling // PAGE \* MERGEFORM I økonomiplanen har ein lagt til grunn ein generell kostnadsauke på 2,5 % i perioden og ein lønsauke på 4 % i 2020 og 2,5 % resten av planperioden Ein reknar med at det vert 2 % fleire abonnentar kvart år, og at avfallsmengdene frå private held seg stabile i 2020 og vidare i planperioden Fondet er negativt i 2020, manglande inntekter for balanse, utgjer omlag 122 kroner per abonnent. Selskapet har ikkje belasta gebyra med kalkulatoriske renter på investeringar dekka av selskapet sin opptente eigenkapital, av di selskapet sin opptente eigenkapital ikkje gjev kommunen rentekostnader eller tapte renteinntekter. Ny forskrift krev ikkje at ein belastar gebyra kalkulatoriske renter. Representantskapet ynskjer ikkje endring i måten selskapet fører sjølvskostrekneskapen på så lenge forskrifta ikkje krev det. Selskapet vil få eit ordinert resultat på 5,1 millionar kroner i 2020 og 16,1 millionar kroner totalt for planperioden. Fond KOMMUNALT RENOVASJONSFOND Kommunal renovasjon vil 1. januar 2020 ha eit fond på minus 3,45 millionar kroner. Ein budsjetterer vidare med auke i gebyra og ein vil i planperioden minke underskotet og ved slutten av planperioden viser prognosen eit fond på minus 0,6 millionar. SLAMFOND Slamfondet vil vera om lag 1,64 millionar kroner 1. januar 2019 Ein budsjetterer vidare med eit årleg underskot på slam, og på den måten reduserer ein fondet i planperioden. Fondet vil bli redusert og gå i null ved slutten av planperioden. FOND FOR AVSLUTTING OG ETTERDRIFT Selskapet har i driftsløyve for deponiet krav om å setja av nok midlar slik at deponiet kan avsluttast på ein rett måte, og at det er midlar til etterdrift i minst 30 år etter avslutting. Selskapet har tidlegare teke i mot store mengder til deponi frå Bergen. Framtidige plikter og kostnader med dette avfallet er SIM ansvarleg for. For å sikre at ikkje innbyggjarane i SIM- kommunane skal betale for etterdrift av Bergens-boset, har selskapet ført overskotet frå dette avfallet som eigenkapital i selskapet. Selskapet har per sett av 61 millionar kroner for å dekka framtidige kostnader. Årlege renter på tidlegare avsette midlar og eventuell trong for nye midlar vert ført som kostnader i driftsrekneskapen, og vil difor svekka driftsresultatet til selskapet. Trongen for midlar vert vurdert årleg. I planperioden vil ein utføre mindre avsluttingsarbeid på deponiet, det er sett av 4 millionar kroner til slike aktivitetar. MILJØFOND Selskapet har sett av vinsten, om lag 51 millionar kroner, etter sal av næringsselskap i eit miljøfond. Bruk, og plassering av midlane i fondet, var lagt fram som sak i representantskapet i 2016 og var oppe som sak i 2017 og Representantskapet skal vedta statuttar for fondet i I planperioden er fondet redusert med 5 millionar årleg i samsvar med forslag til statuttar. I tillegg er det tillagt årlege bankrenter. 29

30 Gebyr SIM har som målsetjing at hushaldskundane i alle medlemskommunane skal ha lik renovasjons- og slamtømeordning, og like gebyr. Årsaka til at abonnentsgebyra varierer er at medlemskommunane har ulike eigenkostnader, og at kundane vel ulike avfallsløysingar. Gebyra for den enkelte husstand skal motivera til at størst mogeleg del av avfallet vert sortert slik at det kan gå til attvinning. Størstedelen av gebyret er knytt til volum på dei // PAGE \* MERGEFORM dunkane ein har. Dunkane for fraksjonar som går til attvinning er lågare prisa enn restavfallsdunken. Abonnenten kan bestilla størrelse på dunkane etter kor mykje avfall ein har, prisen føl størrelse på dunken. Gebyrinntekten til SIM er auka med 13 % i Gebyra ut til abonnenten vert justerte med 7 % fordi alle får oftare henting av restavfall og henting av plastemballasje, ny løysing for glas og metallemballasje og auke i abonnentar utgjer resten av auken.. Renovasjonsgebyr Gebyrinntektene til SIM er auka med 13 % i Abonnementsgebyr hus i 2019 (inkl.mva.) 30

31 Gjennomsnittleg renovasjonsgebyr* for heilårshus i 2019 (i kr. inkl.mva) // PAGE \* MERGEFORM *Gjennomsnittgebyret viser også kva dunkordningar abonnentane har valgt Renovasjonsgebyr for fritidsbustad i 2019 (inkl. mva)

32 // PAGE \* MERGEFORM Slamtømegebyr hus 2019 (årsgebyr kr inkl. mva) 32

33 Gebyr som kommunane betalar til SIM i 2020 SIM har sakshandsaming og fakturering for kommunane Bømlo, Fitjar og Kvinnherad. Kostnaden for denne tenesta er 35 kroner per abonnent. // PAGE \* MERGEFORM Renovasjon (prisar utan mva) (Kundebasen til SIM vert nytta ved fakturering.) Gebyr 2020 Abonnentgebyr hus * kr/abonnent Biodunk 140 liter, levering 2. veke 375 kr/stk Papirdunk 130/140 liter, levering 4. veke 190 kr/stk Papirdunk 240 liter, levering 4. veke 310 kr/stk Papirdunk 660 liter, levering 4. veke 870 kr/stk Glasdunk 140 liter, levering 8.veke 100 kr/stk Glasdunk 240 liter, levering 8. veke 170 kr/stk Glasdunk 660 liter, levering 8. veke 460 kr/stk Restavfallsdunk 140 liter, levering 2. veke 420 kr/stk Restavfallsdunk 240 liter, levering 2. veke 715 kr/stk Restavfallsdunk 370 liter, levering 2. veke 1120 kr/stk Restavfallsdunk 660 liter, levering 2. veke 1995 kr/stk Sekker (sorteringsfritak) 985 kr/abonnent Sekker (der ein ikkje kan nytta dunkar) 985 kr/abonnent Ekstra restavfallssekk, grå 38 kr/stk Andre volumkombinasjonar Gebyr vert fastsett av SIM Abonnentgebyr hytter * kr /abonnent Slam (prisar utan mva) Prisar til kommunane, ordinær tømming: 2020 Tankvolum 0 til 4m 3, tømming per 2 år kr/tømming* Hytter, tankvolum 0 til 4 m 3, tømming per 4 år kr/tømming* Tankvolum 4,1 til 9,5 m 3, tømming per 2 år kr/tømming* Tankvolum 9,6 til 16,5 m 3, tømming per 2 år kr/tømming* Store private tankar per m kr per m3 Andre volumkombinasjonar Vert fastsett av SIM *) Prisane for innkrevjing og sakshandsaming vert lagt til hos alle renovasjons- og slamkundane der SIM utfører oppgåvene. Gebyr for leveransar til miljøsentralen og næringsavfall Gebyr for avfall til miljøsentralane og næringsavfall vert fastsett av selskapet. 33

34 Selskapet sitt framlegg til kommunale gebyr for år 2020 // PAGE \* MERGEFORM Framlegg 2020 Avfallsbehaldar i liter Gebyr i kroner utan mva. Bioavfall 130/ Papiravfall 130/ Papiravfall veke 310 Papiravfall veke 870 Glas og metall veke 100 Glas og metall veke 170 Glas og metall veke 460 Restavfall 130/ veke 420 Restavfall veke 715 Restavfall veke 1120 Restavfall veke 1995 Sekker ( sorteringsfritak) 985 Sekker (der ein ikkje kan nytta dunkar) 985 Grå sekk 38 Abonnentgebyr hytter Abonnentgebyr hus eventuell kommunal eigenkostnad eventuell kommunal eigenkostnad Framlegg 2020 Slamtømming Gebyr i kroner utan mva. Årleg gebyr, vanleg slamtank hus (0-4m 3 ) 610 Årleg gebyr, vanleg slamtank hytte (0-4m 3 ) 310 Naudtømming av slamavskiljar og tette tankar Ordiner tank, SIM fakturerer kunden Framlegg 2020 Gebyr i kroner utan mva per tank Tankar større enn 4 m3 310 per m3 For andre tankar fastset SIM gebyr og fakturerer kunden Etter avtale 34

35 // PAGE \* MERGEFORM RESULTATPROGNOSE Driftsinntekt Sum driftsinntekter Driftskostnader Varekjøp/transport Behandlingskostnader Løn og sosiale kostnader Ordinære avskrivingar Andre driftskostnader Bruk av kommunalt/slam Tap på krav Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT Finanspostar Renteinntekter Andre finanskostnader Netto finanspostar Skattekostnad ordinært resultat ÅRSRESULTAT til miljøfond til anna eigenkapital

36 BALANSEPROGNOSE // PAGE \* MERGEFORM Eigneluter Anleggsmidlar Tomtar og bygninger Maskinar og anlegg Inventar og kontorutstyr Sum anleggsmidlar Finansielle anleggsmidlar Andre aksjar Egenkapitalinnskot KLP Sum finansielle anleggsmiddlar Varer for sal Omlaupsmidlar Kundekrav Kontantar, frie midlar Sperra midlar til etterdrift Sperra midlar eigne vedtak Skattetrekksmidlar Sum omlaupsmidlar SUM EIGNELUTAR Eigenkapital og gjeld Eigenkapital Innskoten eigenkapital Miljøfond Opptent eigenkapital Sum eigenkapital Langsiktig gjeld Pensjonsskyldnad Anna langsiktig skuld Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skuldige off. avgifter Anna kortsiktig gjeld Sum kortsiktig skuld SUM GJELD OG EIGENKAPITAL

37 // PAGE \* MERGEFORM KONTANTSTRAUMPROGNOSE Operasjonell aktivitet Resultat Avskrivingar Endring av netto pensjon skuld Endring langsiktig skuld Endring i debitorar og kreditorar Endring i andre tidsavgr. postar Netto straum frå operasjonell aktivitet Investeringsaktivitet Utbetaling ved kjøp av driftsmidlar Utbetaling frå miljøfondet Endring i andre investeringar Netto straum frå investeringsaktivitet Netto endring i kontantar og bank Midlar i bank Midlar i bank Note Disponible midlar bank Restriksjoner / framtidige plikter Miljøfond (restriksjon) Etterdrift deponi (framtidig plikt) Kommunal renovasjon (framtidig plikt) Kommunalt slam (framtidig plikt) Differanse framtidige plikter/likvide midlar Estimert naudsynt arbeidskapital for drift: Samla finansieringsbehov v/ realisasjon

38 // PAGE \* MERGEFORM Investering driftsmidlar (Alle tal i tusen) SUM Behandlingsanlegg Miljøsentralar /adm bygg Innsamlingsutstyr Maskiner og utstyr Totale investeringar Del avslutning deponi

39 Årsmelding 2018 SIM - Årsmelding Side 1 39

40 1: OM OSS Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS OM OSS 1.0 Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS (SIM) er ei moderne avfalls- og attvinningsverksemd. Selskapet vart stifta i mai 1990 og er eigd av kommunane Austevoll, Bømlo, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes. Administrasjonen ligg i Svartasmåget i Fitjar kommune abonnentar Eigarkommunar: Austevoll, Bømlo, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes. Innbyggjarar: Hushaldsabonnentar: Hytte abonnentar: 8007 Abonnentar som heimekomposterer: Abonnentar med slamavskiljar: Kilo avfall per innbyggjar 2018: 447 kg OM OSS 1.1 SIM har ansvar for innsamling av alt hushaldsavfall og slam frå dei innbyggjarane og hyttekundane i medlemskommunane. I alle kommunane er det innført henteordning for bio-, papir- og restavfall. I Svartasmåget er det administrasjonsbygg, deponi og komposteringsanlegg. På Heiane, i Stord kommune, har selskapet omlastehall. Det er i tillegg miljøsentralar i alle eigarkommunane. SIM legg vekt på førebyggjande tiltak for å redusera miljøforureining av luft, vatn og nærområde. Selskapet arbeider for å oppfylla miljøkrav og leggja til rette for at ressursane i avfallet vert nytta. OM OSS Føremål 1. Innsamling og transport av alle avfallstypar etter nærare avtale med kommunane. 2. Bygging og drift av behandlingsanlegg for avfall. 3. Selskapet skal der dette er naturleg, søkja å etablera samarbeid med andre kommunar, regionar og selskap med tanke på å få til rasjonelle og miljøretta løysingar når det gjeld gjenvinning. 4. Å bidra til miljøtiltak i eigarkommunane. 5. Selskapet har ikkje erverv til føremål. 5 Selskapet sine oppgåver: 1. Selskapet skal byggja og driva innsamlingssystem, mottak, gjenvinningsanlegg, mellomlagring og vidaresending av spesialavfall og avfall som kan gjenvinnast, resirkulerast eller må sendast vidare for destruksjon eller gjenvinning. 2. Selskapet skal leggja særleg vekt på miljøvenleg drift av alle ledd i avfallshandsaminga. 3. Selskapet skal i nært samarbeid med kommunane informera publikum og næringsdrivande om drifta i selskapet. 4. Selskapet skal i informasjonsarbeidet leggja vekt på å gje auka kunnskap og forståing for miljøvenlege avfallshandsamingsmetodar. SIM - Årsmelding Side 2 40

41 1: OM OSS Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS OM OSS 1.3 Representantskap, styre og administrasjon Medlemskommunar: Austevoll Bømlo Fitjar Stord Sveio Tysnes Kvinnherad Representantskap: 23 medlemmar Leiar: Ordførar i Austevoll (Morten Storebø) Styret: 7 medlemer og 1 representant for tilsette. Leiar: Rune Sandvik (Fitjar) Administrasjon og hovudanlegg: Svartasmåget, Fitjar. Dagleg leiar: Ole Johannes Støle OM OSS 1.4 Organisering Representantskapet er det øvste organet i SIM. Eigarkommunane vel medlemer til representantskapet, og representantskapet vel styret. Dagleg leiar, administrasjonen og driftspersonellet står for den daglege drifta. Representantskap Folketalet avgjer kor mange medlemer kvar eigarkommune har i representantskapet. Kommunestyra vel medlemer og personlege varamedlemer til representantskapet for fire år om gongen, i samsvar med den kommunale valbolken. Dei 23 medlemene er fordelte slik: Austevoll 2, Bømlo 4, Fitjar 2, Kvinnherad 5, Stord 6, Sveio 2 og Tysnes 2. Representantskapet hadde eit møte i 2018 (27. april) og handsama 13 saker. Styre Det er éin styremedlem frå kvar kommune, med personleg varamedlem. Representantskapet vel styremedlemene. Styremedlemene vert valde for to år om gongen, og slik at halvparten står på val kvart år. I tillegg er det éin representant frå dei tilsette i styret. Styret hadde ni møte i OM OSS 1.5 Styret i SIM 2018 Rune Sandvik Leiar Solveig Grønsdal Nestleiar Edvard J. Stangeland Styremedlem Elisabeth Sandven Styremedlem Jorunn Skåden Styremedlem Otto Benjaminson Styremedlem Frank Verpelstad Representant for tilsette Ole Johannes Støle Dagleg leiar Hein Schaug Styremedlem SIM - Årsmelding Side 3 41

42 2: DAGLEG LEIAR Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS DAGLEG LEIAR 2.0 Med fokus på auka gjenbruk av avfallet, let me i SIM oss inspirere av Avfall Norge sin nye visjon: Framtidas råvarer er resirkulerte. Ole Johannes Støle Dagleg leiar DAGLEG LEIAR 2.1 Mål om auka materialgjenvinning Kvar dag jobbar me for våre innbyggjarar. Dette er ein del av eit viktig miljøarbeid. Eit godt samarbeid mellom abonnentane og SIM er grunnlaget for at ein får nytta mest mogleg av avfallet som fornybar ressurs. Eit overordna EU- mål er 60% materialgjenvinning av hushaldningsavfall og liknande næringsavfall innan Skal ein klare dette vil det avhenge av eit godt samspel mellom råvareleverandørar, produktutviklarar, forbrukarar og gjenvinningsindustrien som SIM er ein del av. I 2018 gjekk om lag 37 % av avfallet som SIM tok i mot til materialgjenvinning. Det er bra, men me har ein lang veg å gå for å nærme oss EU sitt ambisiøse, men gode mål. For at dei høge forventningane og målsetjingane om auka materialgjenvinning skal verte ein realitet, vil dette krevje ein stor jobb av SIM og ein auka sorteringsinnsats av innbyggjarane. Kvalitet i alle ledd, heilt frå kjøkenbenken, og meir bevisstgjering om at avfallet skal gjenvinnast må til skal ein klare å nå dette målet. I løpet av 2019 vil det bli avgjort om ny dunk for glas og metall heime hos kvar abonnent vert eitt av tiltaka som skal vere med på å auke graden av materialgjenvinning. Andre miljø og avfallselskap som har innført eigen dunk for glas og metall har oppnådd gode resultat med 50% meir utsortering av desse fraksjonane frå restavfallet. DAGLEG LEIAR 2.2 HMT Fleire av kjerneoppgåvene til SIM er av ein karakter som krev gode rutinar, rett fokus og rett opplæring for at dei skal verta utført på ein trygg og hensiktsmessig måte. Me har og eit stort sikkerheitsansvar for alle som nyttar våre tenester. Våre tilsette får jamleg opplæring i førstehjelp. Dette gir ein ekstra tryggleik òg for våre kundar. Avfallsbransjen er utsett for brannar. For SIM er det av stor betydning at avfallet som kjem inn er sortert rett, og at farleg avfall vert levert inn som spesialavfall for å minimere sjansen for at brann oppstår. Siste del av 2018 hadde me ekstra fokus på branntryggleik for å optimalisere moglegheitene til å avdekke brann så tidleg som mogleg og for å kunne auke moglegheitene til raskt og sikkert sløkkearbeid dersom ein brann skulle oppstå. Kombinasjonen av ny og betre teknologi og optimalisering av våre rutinar er med å minska moglegheitene for uønska hendingar. Den viktigaste faktoren for å unngå branntilløp er at kvar og ein sorterer avfallet sitt rett. DAGLEG LEIAR 2.3 Undersøking SIM gjennomfører årleg kundeundersøkingar. Tilbakemelding frå abonnentane på korleis dei opplever tenestene hjelper oss til å vidareutvikla vårt tilbod. Resultata vert og samanlikna med tilsvarande selskap i heile landet. Innsikta gir oss eit verdifullt materiale for vidare utvikling. Undersøkinga syner i stor grad abonnentar som er nøgde. Heile 84 av 100 poeng på total tilfredsheit er gledeleg. Samstundes får me og tilbakemelding på områder som kan utviklast. Eit fleirtal av dei som har delteke i undersøkinga svarar blant anna at dei har for lite kunnskap om kva som skjer med avfallet etter det er samla inn. Betre kunnskap på området vil truleg auka motivasjonen for å gjere eit enda betre sorteringsarbeid heime hos den enkelte. DAGLEG LEIAR 2.4 Plukkanalyse I haust gjennomførte SIM ein omfattande kontrollaksjon for å betre sorteringa på matavfallet. Det har tidlegare vist seg at auka merksemd på ein fraksjon bidreg til at ein vert meir bevisst på rett sortering også på andre fraksjonar. For å få eit bilde på korleis den enkelte sorterer sitt avfall heime, gjennomførte SIM hausten 2018 ein plukkanalyse. Denne vart gjort av tilfeldig utvalde dunkar på restavfall og matavfall frå alle eigarkommunane. Til saman 4 tonn restavfall og bioavfall vart analysert. Plukkanalysen synte at i restavfallet var heile 27 % matavfall, 11 % plastavfall, 8 % papp og papir og 5 % glas og metall. SIM - Årsmelding Side 4 42

43 OVERSKRIFT Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Verken SIM eller abonnentane kan slå seg til ro med at over halvparten av restavfallet skulle vore sortert annleis. Her ligg eit potensiale for ein betydeleg miljøgevinst. Betre sortering vil og føre til lågare driftskostnad og betre prisar på avfallet, som igjen kjem abonnentane til gode. Med fokus på auka gjenbruk av avfallet, let me i SIM oss inspirere av Avfall Norge sin nye visjon: Framtidas råvarer er resirkulerte. DAGLEG LEIAR 2.5 Ny renovatør og ny renovasjonsordning 9. april byrja NordRen å henta inn mat, papir og restavfallet hos kundane. Samtidig byrja ein å hente inn plast, og restavfallet vart henta dobbelt så ofte. Dette har vore eit ønske frå mange kundar som no er vorte ein realitet. Ordninga med innhenting av plast har blitt godt motteke og det er no lettare å levere inn plasten til gjenvinning. Eg vil nytta høvet til å takke kundar, samarbeidspartnarar og eigarkommunane for eit godt samarbeid. Takk til dyktige tilsette som kvar dag står på med stor innsats for å yte best mogleg sørvis til abonnentane. Ole Johannes Støle Dagleg leiar SIM - Årsmelding Side 5 43

44 3: TILSETTE Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS SIM - Årsmelding Side 6 44

45 3: TILSETTE Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS SIM - Årsmelding Side 7 45

46 3: TILSETTE Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS SIM - Årsmelding Side 8 46

47 4: STYRET SI ÅRSMELDING Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS STYRET SI ÅRSMELDING 4.0 Driftsaktivitet Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS (SIM) sin hovudaktivitet er innsamling og handsaming av kommunalt avfall og tømming av slamtankar og handsaming av avvatna slam. I tillegg tek selskapet imot avfall frå næringslivet til slutthandsaming ved komposteringsanlegg eller deponi. Selskapet sin administrasjon ligg i Fitjar kommune, aktiviteten går føre seg i kommunane Austevoll, Bømlo, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes. Kundane er godt nøgde med selskapet og renovasjonsordninga, dersom ein samanliknar talet på klager sett opp mot talet på kundar. Selskapet har ingen pågåande forsknings- eller utviklingsaktivitetar. STYRET SI ÅRSMELDING 4.1 Økonomi I 2018 hadde SIM ei inntekt på 89,3 millionar kroner. Resultatet til selskapet var på 10,65 millionar kroner. SIM har ansvar for å avslutta deponiet på ein tilfredsstillande måte, og for å driva det forsvarleg i minst 30 år etter avslutting. Selskapet skal årleg vurdera kva som er nødvendige avsetjingar for å dekke framtidige kostnader. I 2019 utførte Cowi ei ny berekning av behovet for midlar til etterdrift. Berekninga var ein revisjon av berekninga utført i 2013 og viser at etterdrifta vil kosta noko mindre. I år er etterdriftsfondet redusert med 7 millionar kroner og står i rekneskapen med 61,0 millionar kroner. Selskapet hadde eit underskot på kommunalt avfall på 8,8 millionar kroner, som er trekt frå renovasjonsfondet. Renovasjonsfondet er ved slutten av året på 0,6 millionar kroner. Slamtømeaktivitetane hadde eit underskot på 0,4 millionar kroner. Underskotet vert dekka av slamfondet som ved årsskiftet var på 1,8 millionar kroner. Slam og renovasjonsfondet skal byggjast ned dei næraste åra. Ved berekning av sjølvkost (etterkalkyle) legg selskapet til grunn lova, selskapsavtalen og rettleiaren for berekning av sjølvkost. Selskapet belastar ikkje gebyra kalkulatoriske renter. Styret meiner SIM er godt budd på framtidige miljøkrav, då eigenkapitalen i selskapet er god. Årsrekneskapen gjev eit rett bilete av selskapet sine eigneluter og gjeld, finansiell stilling og resultat. Føresetnadene for framleis drift er til stades, og styret stadfestar desse. STYRET SI ÅRSMELDING 4.2 Finansiell risiko SIM sin strategi er å investera med låg til moderat risiko. Overskotslikviditeten er plassert i bank, styret meiner plasseringa inneber låg risiko for selskapet. Arbeidsmiljø og personale Ved utgangen av 2018 var det 23,4 årsverk i SIM. Seks av dei tilsette var kvinner. Sjukefråværet var på 1,6 %. Det er registrert ein yrkesskade som har ført til fråvær, styret er elles ikkje kjend med at noko av fråværet skuldast arbeidstilhøve. I 2018 vart det gjennomført ei kartlegging av arbeidsmiljøet i selskapet, og forslag til tiltak etter denne vil bli fylgt opp i Selskapet har som mål at det skal vera likestilling mellom menn og kvinner på arbeidsplassen. I 2017 tilsette selskapet ein lærling. Renovasjonsbransjen har tradisjonelt vore mannsdominert. Bygningar, anlegg og uteområde som selskapet eig er forsøkt utforma i tråd med krava om universell utforming i plan- og bygningslova. Selskapet sin nettstad og informasjonsblad er forsøkt utforma med tanke på universell utforming. Selskapet arbeider i personalsamanheng aktivt for å motverka diskriminering, særhandsaming, trakassering og forskjellshandsaming i strid med lov om likestilling mellom kjønna. Selskapet har ikkje sett i verk spesielle tiltak.selskapet sin nettstad og informasjonsblad er forsøkt utforma med tanke på blinde og svaksynte lesarar. Selskapet arbeider i personalsamanheng aktivt for å motverka diskriminering, særhandsaming, trakassering og forskjellshandsaming i strid med lov om likestilling mellom kjønna. Selskapet har ikkje sett i verk spesielle tiltak. SIM - Årsmelding Side 9 47

48 4: STYRET SI ÅRSMELDING Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS STYRET SI ÅRSMELDING 4.3 Ytre miljø Sigevatn frå moderne avfallsdeponi oppstår hovedsakleg som fylgje av at nedbør vaskar ut dei deponerte massane. Dette skjer òg i Svartasmåget. Det er no etablert og sett i drift reinseanlegg for å redusera utsleppa ytterlegare og det er etablert anlegg for handsaming av metangass frå deponiet. Analyser viser at det er låge nivå av jern, tungmetall og organiske miljøgifter i sigevatn frå deponiet. Det kan til dels tilskrivast effekten av reinseanlegget som har god reinseffekt for jern. Noko som òg medfører reinsing av tungmetall og organiske miljøgifter. For olje og aromatiske løysemiddel var det ikkje kvantifiserbare mengder i sigevatnet i avfallsmengdene. Selskapet sin Ressurs- og miljøstrategi seier noko om kva mål og føringar ein har for selskapet i framtida. Selskapet sine planar vil alltid vera forankra i overordna planar og strategiar. Styret kjenner seg trygg på at SIM også i framtida kan gje kundane ei god og kostnadseffektiv renovasjonsordning. STYRET SI ÅRSMELDING 4.5 Signert Fitjar, 15. mars 2019 STYRET SI ÅRSMELDING 4.4 Framtida SIM vil leggja til rette for auka sortering også i framtida. I april 2018 vart det innført henting av plastemballasje i alle SIM- kommunane og ein vil sjå på ytterlegare utsortering av fleire fraksjonar dei komande åra. Ein arbeidar med å sikre områder for framtidige miljøsentralar i Austevoll og Tysnes. Det er venta vekst i besøkstalet på miljøsentralane og i Rune Sandvik Styreleiar Solveig Grønsdal Nestleiar Edvard J. Stangeland Styremedlem Elisabeth Sandven Styremedlem Hein Schaug Styremedlem Jorunn Skåden Styremedlem Otto Benjaminson Styremedlem Frank Verpelstad Tilsette sin representant Ole Johannes Støle Dagleg leiar SIM - Årsmelding Side 10 48

49 5: DITT AVFALL Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS DITT AVFALL 5.1 Avfallsmengder Mengda av innsamla hushaldsavfall på renovasjonsrutene hadde ein liten auke frå 2017 til 2018, medan mengda innsamla hytteavfall hadde ein liten nedgong. Innsamla næringsavfall på renovasjonsrutene hadde og liten auke, medan besøka på miljøsentralane hadde ein liten nedgong i fjoråret. DITT AVFALL 5.3 Mengder hushaldsavfall Samanlikna med talet på kundar vart det i 2018 registrert svært få klager, til tross for overgang til ny ordning. Totale avfallsmengder i 2018: tonn DITT AVFALL 5.2 Samla avfallsmengder som SIM tek hand om Samla mengde hushaldsavfall i 2018: tonn DITT AVFALL 5.5 Avfall henta heime hos folk (medrekna hytteavfall) Hushaldsavfall SIM til deponi:...2 % Hushaldsavfall SIM sendt til attvinning:...43 % Næringsavfall SIM til deponi:...30 % Næringsavfall SIM til attvinning:...18 % Slam:...7 % Bio Rest Papir Til saman: tonn Til saman: tonn DITT AVFALL 5.3 Hushaldsavfall Hentefraksjonane (rest, bio og papir) hadde ein liten oppgong på 2,2 % frå 2017 til Totalt hadde mengder av hushaldsavfall, både henteordning og bringeordning, ein auke på 2,92 %. Kvar innbyggjar leverte 447 kg avfall i Totalt tok SIM hand om tonn frå hushaldningane. Størstedelen av desse var utsorterte mengder som kunne gå til attvinning. DITT AVFALL 5.6 Attvinning (Hushald) Mengda innsamla hushaldsavfall i SIM-kommunane gjekk opp med 2,2 % frå 2017 til Innsamla mengder i 2018 var tonn. Totalt mottok SIM tonn hushaldsavfall frå innbyggjarane i Sunnhordland. 96 % av det som vart samla inn vart sendt til attvinning. Attvinningsprosenten har auka mykje sidan 2003, som var det året SIM starta med å senda avfall til attvinning. Då var attvinningsprosenten på 48 %. SIM - Årsmelding Side 11 49

50 5: DITT AVFALL Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS DITT AVFALL 5.7 Hushaldsavfall til attvinning Deponi I 2018 vart det levert tonn avfall til deponiet i Svartasmåget, ein auke på 30,22 % frå året før. Årsaka til auken er at ein har teke i mot større mengder frå næringslivet. Den som leverer avfall til deponi skal kontrollera og gå god for at avfallet kan leverast til deponiet. SIM kontrollerer avfallet visuelt før og etter lossing, og sjekkar kvart 100. lass nøgnare. Ved behov vert det teke prøvar av avfallet. Avfallsbrensel: Våtorganisk: Heimekompostering: (ikkje inkl. i rapporterte mengder tonn) Papir/papp: Glas: Stål: EE- avfall: Hageavfall: Gips: Trevirke: Plastemballasje: Tekstil Farlig avfall Trevirke trykkimp Totalt: tonn DITT AVFALL 5.8 Hytterenovasjon Det vert stadig bygd nye hytter i SIM-kommunane, og ordninga for hytterenovasjon er under kontinuerleg utvikling. Nye konteinarstader kjem til og kapasiteten på eksisterande lokalitetar vert auka. I 2018 var det tøming av hyttekonteinera kvar 3.dag i juli og august. Dei andre månadane vart konteinerane tømde kvar 7. dag. Elles i året skal konteinerane tømast før inngang mot høgtider og i sommarhalvåret skal fyllingsgrad til konteinerane sjekkast dagleg. SIM si ordning for hytteabonnentar er hyttekonteinera og/ eller hyttedunk. Hyttekundar kan sortere avfall og bestille vanleg tre-dunk system som hushaldsabonnentane har. DITT AVFALL 5.9 Mengder til deponi Mengder levert til deponi, totalt i 2018: tonn DITT AVFALL 5.10 Slamtømming I 2018 var det tøming av slamavskiljarar for heilårsbustader i Austevoll og tømming for heilårsbustader og fritidshus i Fitjar, Kvinnherad, Stord og Tysnes. SIM har tilbod om tøming av minireinseanlegg og tette tankar som ikkje har nok med ordinær tøming. Selskapet nyttar eit system for sanntidskommunikasjon mellom kontoret i Svartasmåget og slambilane. Totalt vart det tømd 5526 tankar. Hushaldsavfall Selskapet NordRen AS hentar inn avfall for SIM i alle eigarlommunane. SIM - Årsmelding Side 12 50

51 6: VÅRT SAMFUNN Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS VÅRT SAMFUNN 6.1 Eit reinare Sunnhordland SIM er oppteken av at Sunnhordlandsnaturen er rein og frisk. Selskapet har difor alltid hatt fokus på å støtta tiltak som engasjerer og motiverer innbyggjarane til å rydda avfall der ein ikkje klårt kan peika på kven som har ansvar. Ryddedugnadane er veldig populære og mange innbyggjarar tek oppmodinga om å engasjera seg for ein reinare og ryddigare heimkommune. Rydd Sunnhordland 39 lokale velforeiningar og lag søkte om å rydda i Rydd Sunnhordland er ein ryddedugnad der vellag, burettslag og andre kan søkja om å få rydda nærområdet sitt. Ein kan melda seg på ryddeaksjonen heile året. Avfallet som vert samla inn må fraktast til ein av SIM sine miljøsentralar. Der kan det leverast kostnadsfritt. VÅRT SAMFUNN 6.3 Rydd ei strand SIM ynskjer å få i gong rydding av strender som ingen offentlege instansar har ryddeansvar for. SIM støtta i 2018 over 70 slike søknadar, som resulterte i rydding i fleire store strandområder i Sunnhordland. I fjor fekk selskapet kroner i ekstraløyving frå Miljødirektoratet til strandrydding. Dette resulterte i opprydding i store områder ein ikkje når med dei ordinære ryddeaksjonane. Meld frå om forureining SIM sitt bidrag i denne aksjonen er ikkje å rydde opp, men å hjelpe grunneigar, kommunen eller den som har forsøpla, til å finne løysingar slik at det vert rydda opp. Ei målsetjing er å få ut informasjon om kven som har ansvar for å rydda opp i forureining. Sidan oppstart har SIM bidratt til opprydding i over 200 saker. VÅRT SAMFUNN 6.2 Rydd i nærmiljøet 2018:...39 Rydd ei strand* 2018:...70 *Starta opp i VÅRT SAMFUNN 6.4 Informasjon SIM sitt informasjonsarbeid har to hovudfokus. Det eine er å informera innbyggjarane om ordningane, tenestene, løysingar og miljørett avfallshandtering. Det andre er å motivera og vera pådrivar for å skapa rette haldningar knytt til miljøarbeid og berekraftig utvikling. SIM sine publikasjonar, sorteringsguidar, sentralbord, miljøsentralar, tømmekalender, SIM APP, SIM sine nettsider, facebook og pressemeldingar var dei viktigaste informasjonskanalane for selskapet i I vår digitale tidsalder ser ein at det stadig dukkar opp nye måtar og nå innbyggjarane på. SIM er medviten si rolle både med tanke på å vera tilstades i dei medium abonnentane brukar, samstundes som ein må vurdere kva kanalar det er hensiktsmessig å nytta. Skuleprosjektet I 2018 var bortimot 900 skuleelevar og lærarar hjå SIM for å læra om kjeldesortering, attvinning og berekraftig utvikling. SIM betalar reisa for skuleklassane. Andre tilskotsordningar 15 søknader om tilskot til kjøp av tøybleier vart godkjende. Det vart gjeve litt tilskot til loppemarknadar og gjenbruksbutikkar. SIM - Årsmelding Side 13 51

52 7: MILJØSENTRALAR Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS MILJØSENTRALAR 7.1 Kundar og avfall i 2018 I 2018 var det om lag vitjingar ved dei sju miljøsentralane våre. Kundane leverte tonn avfall og totalt kom 38 % av hushaldsavfallet inn via miljøsentralane. Selskapet fokuserer på farleg avfall og stadig fleire avfallstypar vert definert som farleg avfall. Skjerpa krav til drift av anlegg som skal ta i mot farleg avfall fører til auka kostnader. Selskapet har godt tilrettelagt tilbod for mottak av farleg avfall og EE-avfall gjennom våre miljøsentralar. Om lag 3 % av avfallet selskapet tek i mot frå hushald er farleg avfall. Dette avfallet kjem inn via miljøsentralane. Selskapet har i tillegg ryddetiltak som i mange tilfelle fører til opprydding av slikt avfall i naturen. I 2018 tok SIM i mot 924 tonn farleg avfall. Privatkundar som leverer avfall til miljøsentralen betalar om lag ein tredjedel av det det kostar å driva tilbodet, resten er dekka gjennom renovasjonsgebyret. Næringsdrivande skal betale fulle kostnader. MILJØSENTRALAR 7.3 Kundar ved SIM sine miljøsentralar Hushaldskundar ved SIM sine miljøsentralar: pers. MILJØSENTRALAR 7.4 Mengder hushaldsavfall 2018 Kundar i 2018: MILJØSENTRALAR 7.2 Vitjingar i 2018 SIM sine miljøsentralar hadde ein nedgong i besøkstalet på 4,2 %. Mengda avfall levert til miljøsentralen hadde ein auke på 4,2 % frå SIM har miljøsentral i alle eigarkommunane (7 stk). Ved SIM sine miljøsentralar kan innbyggjarane levera avfall dei ikkje har plass til, eller ikkje har lov til å kasta i behaldarane ein har fått utdelt av SIM. Innbyggjarane betalar om lag ein tredjedel av kostnaden. Resten vert dekka gjennom renovasjonsgebyret. Næringslivet kan også nytta seg av miljøsentralen, men dei betalar faktiske kostnadar etter vekt/volum. Mengder hushaldsavfall levert til SIM sine miljøsentralar i 2018: tonn Mengder hushaldsavfall henta på renvovasjonsruta i 2018: tonn Totale mengder hushaldsavfall i 2018: tonn MILJØSENTRALAR 7.5 Farleg avfall -4,2 % færre vitjingar i Kvar innbyggjar leverte om lag 15 kg farleg avfall i 2018 SIM - Årsmelding Side 14 52

53 8: Kompostanlegg Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS KOMPOSTANLEGG 8.0 Komposteringsanlegget tok imot tonn våtorganisk avfall frå SIM-kommunane og tonn frå næringskundar. I tillegg tok ein i mot tonn avvatna slam frå SIMkommunar og tonn slam frå næringskundar. Ein har og teke i mot 438 tonn reint trevirke og 4215 tonn hageavfall frå hushald og næring. Komposten som blir produsert i Svartasmåget kan kjøpast ved alle SIM sine miljøsentralar og er eit populært jordforbetringsprodukt. Prisen i 2018 var kr 400 kr per tonn inkl. mva. Salet gav ei inntekt på kr millionar kroner eks. mva. Totalt vart det handsama t i komposteringsanlegget i KOMPOSTANLEGG 8.1 Mengder til kompostering Totalt i tonn KOMPOSTANLEGG 8.2 Selde mengder kompost Totalt i tonn SIM - Årsmelding Side 15 53

54 9: Gjenvinning Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS GJENVINNING 9.1 Avfallspyramiden GJENVINNING 9.2 Avfall vert gjenvunne på tre måtar: Ombruk, materialgjenvinning og energiutnytting. Avfallshierarkiet viser kva som gjev best effekt med tanke på miljøet. GJENVINNING 9.3 Energiutnytting Når avfall vert brukt som energikjelde, kallar ein det energiutnytting. Døme er når restavfall vert brent og nytta til oppvarming. I 2018 vart 96 % av hushaldsavfallet som SIM mottok frå medlemskommunane attvunne. I tillegg kom avfall som vart samla inn gjennom dei landsomfattande returordningane. SIM har ikkje tilgjengeleg statistikk for desse ordningane, som m.a. femner om pant på boksar og flasker, bilar og EE-avfall som blir levert direkte til forhandlar av slike produkt. Heimekompostering 12 prosent av abonnentane komposterer bioavfallet sitt heime, om lag som i Totalt er det registrerte bingar. I tillegg kjem 389 kundar som deler binge med andre. Abonnentar som komposterer heime, slepp å betala for biodunk og bioposar, dei produserer sitt eige jordforbetringsmiddel, og dei treng ikkje reingjera og setja ut biodunken. Om kvar innbyggjar produserer 90 kilo bioavfall i året, vart det i 2018 heimekompostert 727 tonn avfall. Ombruk Me kallar det ombruk når folk tek i bruk gjenstandar andre har kvitta seg med. Døme er syklar, møblar, sportsutstyr, kvite- og brunevarer og klede. Materialgjenvinning Når avfall vert brukt som råstoff i nye produkt, vert det kalla materialgjenvinning. Døme er papir som blir til nytt papir til bruk i aviser/magasin. SIM - Årsmelding Side 16 54

55 10: Renovasjonsgebyr Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS RENOVASJONSGEBYR 10.0 Renovasjonsgebyr Renovasjonsgebyret som kundane betalar er ein kombinasjon av dunkgebyr (ca. 70 %) og abonnementsgebyr (ca. 30 %). Abonnementsgebyret ut frå SIM er likt. Likevel betalar kundane ulikt for renovasjonstenestene. Årsaka til dette er at kommunane legg på gebyret for å dekka sine utgifter med renovasjonsordninga. Påslaget varierer frå kommune til kommune. Også for hyttekundar er renovasjonsgebyret i utgangspunktet likt. Årsaka til at betalingssatsane likevel varierer, er den same som over. Alt i alt er det SIM, og ikkje kommunane, som tek den økonomiske risikoen med endringar i avfallsmengda. Renovasjonsgebyr 10.1 Kommunalt abonnementsgebyr for hus i 2018 RENOVASJONSGEBYR 10.2 Gjennomsnittleg renovasjonsabonnement i 2018 Austevoll Bømlo Fitjar Kvinnherad Stord Sveio Tysnes RENOVASJONSGEBYR 10.3 Renovasjonsgebyr fritidsbustad 1: Gebyr til SIM 2: Kommunal eigenkostnad 3: Totalt abonnementsgebyr Austevoll , Bømlo , Fitjar , Kvinnherad , Stord Sveio , Tysnes , : Gebyr til SIM (kr.) 2: Kommunal eigenkostnad (kr.) 3: Totalt abonnementsgebyr (kr.) Austevoll , Bømlo , Fitjar , Kvinnherad , Stord Sveio , Tysnes , SIM - Årsmelding Side 17 55

56 10: Renovasjonsgebyr Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS RENOVASJONSGEBYR 10.4 Slamtømmegebyr for heilårshus i : Gebyr til SIM 2: Kommunal eigenkostnad 3: Totalt abonnementsgebyr Austevoll Bømlo Fitjar Kvinnherad Stord Sveio Tysnes RENOVASJONSGEBYR 10.5 Dette går gebyret til: Innsamling Eigenkostnad SIM Miljøsentralar Slutthandsaming farleg avfall Slutthandsaming brensel Eigenkostnad kommunar Meirverdiavgift Rekna ut frå eit snittgebyr på kroner i 2018 SIM - Årsmelding Side 18 56

57 11: Etterkalkulasjon sjølvkostområder Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS ETTERKALKULASJON SJØLVKOSTOMRÅDER 11.0 Kommunane og sjølvkost Avfallsgebyret skal fastsetjast slik at det svarar til dei totale kostnadane kommunen vert påført ved lovpålagt handsaming av hushaldsavfall. Det skal sikrast full kostnadsdekning. Kommunen skal ikkje ha forteneste på slik avfallshandtering, berre kostnader ved, og inntekter frå lovpålagt handtering av hushaldsavfallet skal inngå i berekning av avfallsgebyret. For sjølvkostområda renovasjon og slamtøming utfører kommunane etterkalkyle, på lik linje med andre sjølvskostområde i kommunen. Kommunane har kostnadar med desse tenestene i tillegg til dei som SIM belastar sjølvkostområda. På oppdrag frå kommunane Bømlo, Fitjar og Kvinnherad utarbeider SIM budsjett (forkalkyle) og revisorgodkjent rekneskap (etterkalkyle). ETTERKALKULASJON SJØLVKOSTOMRÅDER 11.1 SIM og sjølvkost Hovudaktivitetane til SIM er sjølvkostområda hushaldsrenovasjon og slamtøming av private slamtankar. Selskapet føl opp dei forskjellige kostnadsområda gjennom avdelingsrekneskap. For 2018 viser rekneskapen slikt resultat: Hushaldsrenovasjon (kr.) Slamtømming (kr.) Inntekter kr kr Kostnader kr kr Årsresultat kr kr Inngåande fond kr kr Bunde fond i SIM kr kr Bundne fond i SIM fordelt på abonnentane* *(fordelt etter abonnentar per.kommune/hytteabonnentar er rekna som ½ abonnent) ETTERKALKULASJON SJØLVKOSTOMRÅDER 11.2 Hushaldsrenovasjon og slamtømming Hushaldsrenovasjon Slamtøming % kr. % kr. Austevoll , , Bømlo , , Fitjar , , Kvinnherad , , Stord , , Sveio , , Tysnes , , Totalt ETTERKALKULASJON SJØLVKOSTOMRÅDER 11.3 SIM sin praksis for 2018 Styret meiner at ein føl rettleiaren for sjølvkost så langt det er mogeleg utan å bryta lover, forskrifter og selskapsavtalen, som er bindande for selskapet. SIM sin selskapsavtale seier at selskapet ikkje skal ha erverv til føremål, og ikkje kan betala utbytte. Forureiningslova seier at «gebyret må ikkje overstige kommunens kostnader», og i selskapsavtalen står det «dei årlege utgiftene til selskapet skal dekkast av avgifter for dei ulike renovasjonstenestene». Selskapet har ikkje belasta gebyra med kalkulatoriske renter på investeringar dekka av selskapet sin opptente eigenkapital, av di selskapet sin opptente eigenkapital ikkje gjev kommunen rentekostnader eller tapte renteinntekter. Ut frå dette meiner styret at ein ikkje kan belasta gebyra rentekostnader ein ikkje har. Ny forskrift krev ikkje at ein belastar gebyra kalkulatoriske renter. Representantskapet ynskjer ikkje endring i måten selskapet fører sjølvskostrekneskapen på så lenge forskrifta ikkje krev det. SIM - Årsmelding Side 19 57

58 ÅRSREKNESKAP 2018 Resultatrekneskap Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Note R 2018 B Driftsinntekter Driftsinntekter Anna Driftsinntekt Sum driftsinntekter Driftskostnader Bruk av tenester (transport) Handsamingskostnadar Løn og sosiale kostnader Andre driftskostnader 6, 7, Ordinære avskrivingar Tap på krav Sum driftskostnader Driftsresultat Renteinntekter Anna finansinntekt Annan finanskostnad Netto finanspostar Resultat før ekstraordinære postar Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Årsresultat Disponering av årsresultat Til annan eigenkapital Til miljøfond 5, Frå annan eigenkapital Disponert årsresultat SIM - Årsmelding Side 20 58

59 Balanse Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Note Eigneluter Anleggsmidlar Varige driftsmidlar Tomter, Bygningar Maskinar og anlegg Inventar og kontorutstyr Sum varige driftsmidlar Finansielle anleggsmidlar Andre aksjar Egenkapitaltilskot KLP Sum finansielle anleggsmidlar Sum anleggsmidlar Omlaupsmidlar Krav Kundekrav Andre kortsiktige krav Sum krav Varelager Kontantar, bank 8, Sum Bank Sum omlaupsmidlar Sum eigneluter SIM - Årsmelding Side 21 59

60 Balanse (held fram) Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Note Eigenkapital og gjeld Eigenkapital Innskoten eigenkapital Selskapskapital Sum innskoten eigenkapital Opptent eigenkapital Eigenkapital med sjølpålagte restriksjonar (miljøfond) 5, 13, Annan eigenkapital Sum opptent eigenkapital Sum eigenkapital Gjeld Avsetning for forpliktingar Netto pensjonsskyldnad Sum Avsetning for forpliktingar Langsiktig gjeld Anna langsiktig skuld 7, Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skuldige offentlege avgifter Anna kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum eigenkapital og gjeld SIM - Årsmelding Side 22 60

61 Balanse (held fram) Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Fitjar, 15. mars 2019 Rune Sandvik Styreleiar Solveig Grønsdal Nestleiar Edvard J. Stangeland Styremedlem Elisabeth Sandven Styremedlem Hein Schaug Styremedlem Jorunn Skåden Styremedlem Otto Benjaminson Styremedlem Frank Verpelstad Tilsette sin representant Ole Johannes Støle Dagleg leiar SIM - Årsmelding Side 23 61

62 Kontantstraumanalyse Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS KONTANTSTRAUMAR FRÅ OPERASJONELLE AKTIVITETAR Innbetalingar frå salg av varer og tjenester Utbetalingar for varer og tenester for vidare sal og eige forbruk Utbetalingar til ansatte, pensjon og arb.g.avgift Innbetaling av utbytte Innbetaling av renter Utbetaling av renter =Netto kontantstraum frå operasjonelle aktivitetar 1) KONTANTSTRAUMAR FRÅ INVESTERINGSAKTIVITETAR -Utbetaling ved kjøp av aksjar Innbetaling ved sal av aksjar 0 0 +/ Innbetaling/Utbetaling av kapital/lån frå/til dotterselskap 0 0 +Innbetaling ved sal av varige driftsmidlar 0 0 -Utbetaling ved kjøp av varige driftsmidlar =Netto kontantstraum frå investeringsaktivitetar KONTANTSTRAUMER FRÅ FINANSIERINGSAKTIVITETAR +/- Innbetalingar/utbetalingar ved opptak/nedbetaling av langsiktig gjeld /- Innbetalingar/utbetalingar ved opptak/nedbetaling av kortsiktig gjeld 0 0 -Utbetaling av konsernbidrag 0 0 +Netto tilført eigenkapital ved konserndanning =Netto kontantstraum frå finansieringsaktivitetar =netto endring i kontanter og kontantekvivalentar Beh. Av kontanter og kontantekvivalentar ved perioden sin start =Beh. Av kontanter og kontantekvivalentar ved perioden sin slutt SIM - Årsmelding Side 24 62

63 Kontantstraumanalyse (Held fram) Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Herav bundne midler )Avstemming Resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt Ordinære avskrivingar Finansielle Nedskrivingar +/-Tap/gevinst ved sal av anleggsmidler 0 0 +/-Tap/gevinst ved sal av finansaktiva +/-Endring i varelager +/-Endring i kundefordringar +/-Endring i leverandørgjeld /-Endring i andre tidsavgrensingspostar =netto kontantstraum frå operasjonelle aktivitetar SIM - Årsmelding Side 25 63

64 NOTAR TIL REKNESKAPEN FOR 2018 Note 1: Overordna rekneskapsprinsipp Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Årsrekneskapen er sett opp etter rekneskapslova av 1998 og tilrådingar til god rekneskapsskikk. Inntekter og kostnader Inntekt blir som hovudregel ført når den er opptent, redusert med rabattar mv når varer eller tenester vert levert. Kostnader blir ført i same periode som tilhøyrande inntekt. Øvrige kostnader blir ført når dei oppstår. Eigneluter og omlaugsmidlar Eigneluter til varig eige eller bruk er klassifiserte som anleggsmidlar. Andre eigneluter er klassifiserte som omlaupsmidlar. Omlaupsmidlar vert vurderte til lågaste verdi av skaffekostnad og verkeleg verdi. Varige driftsmidlar og avskrivingsprinsipp Anleggsmidlar er førte opp med historisk skaffekostnad, tilgang i år, avgang i år og avskrivingar i år og frå tidlegare år. Anleggsmidlar vert førte til verkeleg verdi når fall i verdiane er venta å ikkje vera forbigåande. Varige driftsmidlar vert avskrivne over forventa levetid (lineær avskriving). Varige driftsmidlar som er skaffa ved finansiell leasing vert aktivert. Finansielle anleggsmidlar Aksjar i dotterselskap, andre aksjar og lån til dotterselskap er førte opp med skaffekostnad i selskapsrekneskapet. Kontantar og bankinnskot Kontantar og bank er førte opp til pålydande verdiar. Pensjonsskyldnad og periodens pensjonskostnad Pensjonsansvaret til morselskapet i høve til den ordinære, tariffesta tenestepensjonsordninga er dekt gjennom Kommunal Landspensjonskasse. Denne ordninga gjev ei avgrensa yting i samsvar med tariffavtalen i kommunal sektor, og stettar dei kriteria for det som vert kalla ytingsplanar. I samsvar med god rekneskapsskikk er berekna pensjonskostnad ført i resultat og netto pensjonsskyldnad ført som langsiktig gjeld. Ordningane gjev rett til framtidige ytingar. Desse er i hovudsak avhengige av tal oppteningsår, løn ved pensjonsalder og storleiken på ytingar frå folketrygda. Den kollektive pensjonsavtalen er finansiert ved fondsoppbygging organisert i eit forsikringsselskap. Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld vert ført til opptakskost ved låneopptak. Kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld vert ført til lågaste verdi av opptakskost og verkeleg verdi. Kundekrav og andre kortsiktige krav Kortsiktige krav er førte opp i balansen til pålydande verdiar med frådrag for pårekna tap. Andre kortsiktige krav som forfell innan eitt år er klassifiserte som omlaupsmidlar. Varer Varer er vurdert til det lågaste av gjennomsnittleg skaffekost og netto salsverdi. For råvarer og varer i arbeid reknar ein netto salsverdi til salsverdien av ferdig tilverka varer redusert for igjen varande tilverkningskostnadar og salskostnader. SIM - Årsmelding Side 26 64

65 Note 2 : Varige driftsmidlar og immaterielle eigneluter Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Tomt/Bygningar Maskiner og anlegg Inventar og utstyr Sum 2018 Sum 2017 Skaffekostnad Tilgang driftsmidlar Avgang Skaffekostnad Avskriving og nedskr Årets avskr Avgang - Akkumulerte nedskr Bokført verdi % sats avskriving 2% 5-20 % 12,5-33 % SIM - Årsmelding Side 27 65

66 Note 2 (held fram) Investering og sal Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Oversyn over investeringar dei siste 5 åra Invest Sal Invest Sal Invest Sal Invest Sal Invest Sal Bygg/tomt Renseanlegg Bømlo Miljøsentral Austevoll Miljøsentral 70 Kvinnherad Miljøsentral 114 Stord Miljøsentral Svartasmoget Miljøsentral 27 Sveio Miljøsentral 170 Tysnes Miljøsentral 696 Omlastehall Heiane Adm.bygg Heiane Tomt Svartasmoget 773 Komposthall 788 Miljøsentralar Konteinarar Avfallsbehaldarar Bilar Bilvekt Maskinar Inventar Kontormaskinar Totalt SIM - Årsmelding Side 28 66

67 Note 3: Andre aksjer Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Balanseført verdi Finansielle anleggsmidlar: Skaffekost Antal aksjar Eigarandel Slab AS % Rekom AS % Sum andre aksjar: Eigenkapitalinnskot pensjonskasse Det er skote inn kr i eigenkapitalinnskot i KLP. Dette er selskapet sin innbetalte eigenkapital til KLP og kan avvika frå faktisk andel av KLPs eigenkapital. Sum eigenkapitalinnskott i KLP er per kr Note 4: Kundekrav, andre krav og leverandørar Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Kundekrav Kundekrav Kundekrav Avsett for tap Sum Leverandørgjeld Leverandørgjeld Gjeld Sum SIM - Årsmelding Side 29 67

68 Note 5 Innskoten og opptent eigenkapital Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Innskoten eigenkapital Selskapet har ein interessekapital som medlemskommunane har betalt inn, etter folketalet per Den fordeler seg slik: Austevoll kommune Bømlo kommune Fitjar kommune Kvinnherad kommune Stord kommune Sveio kommune Tysnes kommune Totalt Opptent eigenkapital Selskapskapital Annan eigenkapital Eigenkapital med sjølpålagte restrikasjoner (Miljøfond) Sum eigenkapital Eigenkapital Årsresultat Eigenkapital SIM - Årsmelding Side 30 68

69 Note 6 Løn og pensjonar m.m. Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Lønskostnader mm Løn Arbeidsgjevaravgift Pensjonskostnad Andre ytingar Lønskostnader Gjennomsnittleg tal på tilsette i 2018 er 24 personar. Godtgjersle (i kroner) Dagleg leiar Styret Løn Pensjon Anna godtgjersle Sum lønn og godtgjersle Dagleg leiar har pensjonsavtale som gir rett til 66 % av årslønn ved fråtreden. Avtalen er forsikra. Det føreligg ikkje avtale om plikt til å gje styret eller dagleg leiar særskilt godtgjersle ved opphør av vervet eller stillinga. Det føreligg ikkje bonusavtalar eller avtalar om overskotsdeling med dagleg leiar eller styret. Revisjon Honorar for revisjon og andre attestasjonar frå revisor Honorar for andre tenester frå revisor Sum Samansetjing av samla pensjonar og pensjonsskyldnad SIM har plikt til å ha pensjonsordning for tilsette i tråd med lov om obligatorisk tenestepensjon. Selskapet har ei ytelsesbasert ordning i samsvar med lovens bestemmelsar. Pensjonsordninga er ført etter NRS om pensjonar. Selskapet si pensjonsordning vert handsama som ein ytingsplan. Selskapet si pensjonsordning femnar om 24 personar. Ordninga gjev rett til framtidige ytingar. Ytingane er mellom anna avhengig av tal oppteningsår, løn ved oppnådd pensjonsalder og reguleringar frå folketrygda. Forpliktinga vert dekt av KLP. SIM - Årsmelding Side 31 69

70 Note 6 Løn og pensjonar m.m. (held fram) Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Pensjonskostnad belasta resultatrekneskapen Noverdi av årets pensjonsopptening Rentekostnad av pensjonsplikta Avkastning på pensjonsmidlar Resultatført verknad av estimatavvik Adm.kostnad Arbeidsgjevaravgift Netto pensjonskostnad Balanseført pensjonsplikt Brutto pensjonsforplikting Pensjonsmidlar Netto forplikting før AGA AGA Ikkje resultatført verknad av estimatavvik Netto pensjonsplikter Følgjande økonomiske føresetnader er lagt til grunn: Diskonteringsrente 2.60% 2.30% Venta lønsregulering 2.75% 2.50% Venta G-regulering 2.50% 2.25% Venta pensjonsregulering 1.73% 1.48% Venta avkastning på fondsmidlar 4.30% 4.00% Amortiseringstid år Korridorstørrelse 10.00% 10.00% SIM - Årsmelding Side 32 70

71 Note 7 Gjeld, pantstillingar og garantiansvar Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Skuld i samband med avslutning/etterdrift skal dekka kostnader til avslutning av deponi og etterdrift i 30 år. Overskot på avdeling for kommunalt avfall og slamtømming skal reduserast i framtidige gebyr til abonnentane. Beste estimat for kostnadar til avslutning/etterdrift synar eit samla beløp på kr I henhald til god rekneskapsskikk er estimatendringar ført som driftskostnad. Om det i framtida kjem ytterlegare endringar vil dette og måtte sjåast på som estimatendringar og resultatførast. Skuld til etterdrift Skuld kom. avfall Skuld slamtøming Sum langs.skuld Anna langsiktig skuld Sett av til etterdrift for Bruk av etterdriftsfond Estimatendring (Reduksjon av andre driftskostnader) Tilbakebetaling abonnentar frå kommunalt fond - Resultat kommunalt og slam Renter etterdrift, kommunalt og slam (0,96 %) Anna langsiktig skuld Det har i 2018 vært foretatt ei ny vurdering av avsetnad til etterdrift. Rapporten syner ei skuld til etterdrift på i alt kr Endringa med kr er ført over anna driftskostnad og har følgeleg redusert anna driftskostnad tilsvarande. Sjå note 9. Note 8 Bankinnskot for skuldig forskotstrekk Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Av totale bankinnskot er kr bunde til skuldig forskotstrekk. Av totale bankinnskot står kr på ein konto knytt opp mot eigenkapitalen med sjølpålagte restriksjonar. SIM - Årsmelding Side 33 71

72 Note 9 Andre driftskostnader Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Andre driftskostnader spesifisert Etterdriftskostnad endring estimat kr ,00 Tilført etterdrift kr ,00 kr ,00 Leige,renovasjon,straum, reinhald kr ,00 kr Leige maskinar kr ,00 kr Materiell kr ,00 kr Vedlikehald bygg kr ,00 kr Vedlikehald maskinar/kontainere kr ,00 kr Drivstoff maskinar kr ,00 kr Rev,konsulent,ekstrahjelp kr ,00 kr Kontorrekvisita,utstyr,trykksaker, abonnement kr ,00 kr Endring forplikting kr ,00 kr Telefon, breidband,porto, lysingar kr ,00 kr EDB Lisensar kr ,00 kr Reiser og bilgodtgjersle kr ,00 kr Servering og representasjon kr ,00 kr Medlemskontingentar kr ,00 kr Forsikringar kr ,00 kr Miljøovervaking,ref. løn miljøsentral kr ,00 kr Avfallsreduserende tiltak, transport elever tilskot miljø kr ,00 kr Diverse kr ,00 kr Sum kr kr SIM - Årsmelding Side 34 72

73 Note 10 Varelager Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Varelageret er vurdert til lågaste av tilverknadskost/skaffekost og verkeleg verdi. Varelageret er ikkje skrive ned for ukurans. Note 11 Salgsinntekter spesifisert etter verksemdsområde og geografisk marked Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Selskapet sitt sal av tenester skjer i hovudsak på Vestlandet. Salsinntekter fordelar seg på følgjande verksemdsområde: Endring Kommunalt hushaldsavfall/slamavskiljarar Næringsavfall utenom hushaldningsavfall Sal av eigedom Sum Inntekter Note 12 Skattenote Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Sats 23 % Sats 24 % Overskot Skattemessig Underskot skattemessig 0 0 Framførbart underskot til framføring fri tidlegare år Sum Framførbart skattemessig overskot Betalbar skatt Utsatt skattefordel 0 0 Utsatt skattefordel for morselskapet knytta til handsamingskostnader i deponiet er ikkje balanseført då det er usikkerheit knytta til om det kan nyttast i framtida. SIM - Årsmelding Side 35 73

74 Note 13 Miljøfond Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Miljøfond i nominelle kroner 2018 Miljøfond pr Tilført avkasting 2018 (0,96 % Rente) Miljøfond pr Realverdi Miljøfond Nettoverdi tilført fond pr Prisstigning i 2018 (KPI 1,73 %) Estimert realverdi pr Nominell verdi i forhold til realverdi pr Nytta til miljøtiltak av realavkasting - Midler som kan nyttast til miljøtiltak i (Negativt beløp kan ikkje nyttast) Etter vedtak i representantskapet kan midlar frå miljøfondet nyttast til miljøtiltak i kommunane utover avkastning når retningliner er vedteke av representantskapet. SIM - Årsmelding Side 36 74

75 Note 14 Likvide midlar (i 1000 NOK) Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Likvide midlar utan restriksjonar pr Framtidige forpliktingar Miljøfond Etterdrift deponi Kommunalt slam Kommunal renovasjon Differanse framtidige forpliktingar - likvide midlar Estimert behov arbeidskapital Samla finansieringsbehov ved realisasjon i dag SIM - Årsmelding Side 37 75

76 Revisorrapport Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Til representantskapet i Sunnhordland Interkomunale Miljøverk IKS Melding frå uavhengig revisor Fråsegn om revisjonen av årsrekneskapen Hatlandsmyro 9 RSM Norge AS Servicebygget, 5412 Stord Pb 1291, 5406 Stord Org.nr: MVA T F Konklusjon Vi har revidert Sunnhordland Interkomunale Miljøverk IKS sin årsrekneskap som viser eit overskot på kr Årsrekneskapen er samansett av balanse per , resultatrekneskap, pliktige budsjettopplysningar og kontantstraumoppstilling for rekneskapsåret avslutta per denne datoen og notar til årsrekneskapen, medrekna eit samandrag av viktige rekneskapsprinsipp. Etter vår meining er årsrekneskapen som følgjer med, gitt i samsvar med lov og forskrifter og gir eit rettvisande bilete av selskapet si finansielle stilling per , og av resultata og kontantstraumane for rekneskapsåret som vart avslutta per denne datoen, i samsvar med rekneskapslova sine reglar og god rekneskapsskikk i Noreg. Grunnlag for konklusjonen Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Noreg, medrekna dei internasjonale revisjonsstandardane International Standards on Auditing (ISA-ane). Våre oppgåver og plikter etter desse standardane er beskrivne i Revisor sine oppgåver og plikter ved revisjon av årsrekneskapen. Vi er uavhengige av selskapet slik det er krav om i lov og forskrift, og har oppfylt dei andre etiske pliktene våre i samsvar med desse krava. Etter vår oppfatning er innhenta revisjonsbevis tilstrekkeleg og formålstenleg som grunnlag for konklusjonen vår. Anna informasjon Leiinga er ansvarleg for anna informasjon. Anna informasjon gjeld informasjon i årsmeldinga bortsatt frå årsrekneskapen og den tilhøyrande revisjonsmeldinga. Vår fråsegn om revisjonen av årsrekneskapen dekkjer ikkje anna informasjon, og vi attesterer ikkje den anna informasjonen. I samband med revisjonen av årsrekneskapen er det oppgåva vår å lese den anna informasjonen for å vurdere om det er vesentleg inkonsistens mellom han og årsrekneskapen eller kunnskap vi har opparbeidd under revisjonen, eller om han tilsynelatande inneheld vesentleg feilinformasjon. Dersom vi konkluderer med at den ytterlegare informasjonen inneheld vesentleg feilinformasjon er vi pålagde å rapportere det. Vi har ikkje noko å rapportere i så måte. Styret og dagleg leiar sitt ansvar for årsrekneskapen Styret og dagleg leiar (leiinga) er ansvarleg for å utarbeide årsrekneskapen i samsvar med lov og forskrifter, og for at han gir eit rettvisande bilete i samsvar med rekneskapslova sine reglar og god rekneskapsskikk i Noreg. Leiinga er også ansvarleg for naudsynt intern kontroll for å kunne utarbeide ein årsrekneskap som ikkje inneheld vesentleg feilinformasjon, verken som følgje av misleg framferd eller feil som ikkje er tilsikta. Ved utarbeidinga av årsrekneskapen må leiinga ta standpunkt til selskapet si evne til å halde fram med drifta og opplyse om tilhøve av betyding for dette. Føresetnaden om at drifta kan halde fram, skal leggjast til grunn for årsrekneskapen så lenge det ikkje er sannsynleg at verksemda vil bli avvikla. Revisor sine oppgåver og plikter ved revisjon av årsrekneskapen Målet med revisjonen er å oppnå tryggande sikkerheit for at årsrekneskapen totalt sett ikkje inneheld vesentleg feilinformasjon, verken som følgje av misleg framferd eller feil som ikkje er tilsikta, og å gi ei revisjonsmelding som inneheld konklusjonen vår. Tryggande sikkerheit er ein høg grad av tryggleik, men ingen garanti for at ein revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Noreg, og ISA-ane, alltid vil avdekke vesentleg feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følgje av misleg framferd eller feil som ikkje er tilsikta. Feilinformasjon blir vurdert som vesentleg dersom han, åleine eller samla, innanfor rimelege grenser kan forventast å påverke økonomiske avgjerder som brukarane tar basert på årsrekneskapen. For meir omtale av revisor sine oppgåver og pliktar synar vii til: Utsegn om andre lovmessige krav Konklusjon om årsmeldinga Basert på revisjonen vår av årsrekneskapen slik den er beskriven ovanfor, meiner vi at opplysningane i årsmeldinga om årsrekneskapen og føresetnaden om at drifta skal halde fram er konsistente med årsrekneskapen og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på revisjonen vår av årsrekneskapen som skildra ovanfor, og dei kontrollhandlingar vi har funne naudsynt i samsvar med internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», meiner vi at leiinga har oppfylt plikta si til å syrgja for ordentleg og oversiktleg registrering og dokumentasjon av selskapet sine rekneskapsopplysningar i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Noreg. Stord, RSM Norge AS Ragnar Pettersen Statsautorisert revisor SIM - Årsmelding Side 38 76

77 Statuttar for miljøfondet til SIM Bakgrunn for fondet: I 2014 selde SIM dotterselskapet SIM Næring. Det vart vedteke i representantskapet at ein skulle opprette eit miljøfond og plassere overskotet frå salet der. Fondet sin verdi er ved utgangen av 2018 om lag 51 millionar. Føremål: SIM sitt miljøfond skal gå til tiltak som gjev betre miljø for innbyggjarane i eigarkommunane til selskapet. Miljø er summen av alle faktorar som menneska er omgjevne og påverka av. Tildeling: Styret i SIM set opp prioritert liste over tildeling av midlar. Representantskapet handsamar tildelinga som eiga sak på representantskapsmøtet. Statuttar: Tiltaket skal skje i ein av eigarkommunane til SIM og gagna innbyggjarane i Sunnhordland. Det kan årleg løyvast inntil 5 millionar kroner av miljøfondet etter søknad. Alle kan søkja. Til dømes: lag, organisasjonar, kommunar, bedrifter eller eit samarbeid mellom fleire aktørar. Maksimal sum for enkeltsøknad vil vera inntil 2 millionar. Søknadar som vert levert administrasjonen i SIM innan utgangen av desember vil normalt verta handsama på representantskapsmøtet påfølgjande år. Ein kan søkja støtte for inntil 75% av dei totale kostnadene i eit prosjekt. Ved eigeninnsats skal ein setja verdien til 200 kroner per. time. I søknaden må det blant anna komma fram kor mange timar eigeninnsats ein ser for seg. Ein vil ikkje få innvilga søknad om stønad til drift, berre til etablering. Eit prosjekt det er søkt midlar til må vera avslutta innan 3 år etter tildeling av midlar. Utbetaling vil skje etter at prosjektet er ferdig og dokumentasjon på utgiftene er godkjende. Delutbetaling undervegs i prosjektet vil verta vurdert i spesielle tilfelle etter søknad. SIM har rett til å profilere tiltaket. 77

78 Krav til søknad og dokumentasjon: Søknaden må innehalde ei grundig skildring av prosjektet. Her må det blant anna komma fram kven/kor mange som får nytte av prosjektet, og korleis det betrar miljøet deira. Det skal leggjast ved budsjett og tidsplan for gjennomføringa. Etter gjennomført prosjekt skal dokumentasjon for utgifter og rekneskap sendast inn. Ved tildeling over kroner er det krav til revisorgodkjent rekneskap. Utgifter til drift av fondet: Utgifter SIM får til marknadsføring og tildeling vert dekka av fondet. Avslutning av fondet: Fondet skal avsluttast når midlane er brukt opp. 78

79 Juridisk vurdering av paragraf i selskapsavtalen Viser til din henvendelse, der dere ber om en vurdering av hvordan innholdet i selskapsavtalen 7.1 skal tolkes. Vi ser at ordlyden i selskapsavtalen 7.1 første setning kan tolkes slik at tabellen skal utvides automatisk med nye trinn dersom folketallet tilsier dette på justeringstidspunktet, og uten at dette skal godkjennes i eierkommunene. Det kan dermed argumenteres for at passusen i selskapsavtalen skal forstås slik at antallet representantskapsmedlemmer skal justeres «automatisk», særlig dersom man kan finne andre holdepunkter (saksdokumenter el) som kan støtte at dette var hensikten da selskapsavtalen ble laget. Det skal likevel sies at dette nok ikke er en vanlig måte å oppnevne representantskapsmedlemmer på, vi har ikke vært borti tilsvarende ordninger for andre IKS. Samtidig er det ikke åpenbart at en slik tolkning av 7.1 er i samsvar med IKS-lovens bestemmelser. Etter IKS-loven 4 andre ledd, jf. første og tredje ledd, skal endringer i avtalen som gjelder «antall medlemmer av representantskapet og hvor mange medlemmer den enkelte deltaker oppnevner» godkjennes av eierkommunene, ved at hvert kommunestyre treffer sammenfallende vedtak om endringen. Ordlyden her er ganske klar på at endringer skal vedtas av kommunestyrene, forarbeidene i Ot. prp. nr. 53 ( ) gir heller ikke grunn til å konkludere med noe annet. Det er på denne bakgrunn dermed uklart i hvilken grad IKS-loven tillater en selskapsavtale som legger opp til en automatisk revisjon/justering av representantskapet hvert femte år ut fra folketall og uten godkjenning av eierne. Antall representanter i representantskapet er et spørsmål av stor viktighet, der det gjerne kan være ulike meninger mellom eierkommunene om hva som er rimelig og rettferdig. Synspunktene kan også endre seg over tid. Det er dermed gode grunner for at (selv små) justeringer og endringer i selskapsavtalen vedr. representantskapet bør godkjennes politisk av kommunene/eierne selv. I tillegg kommer det faktum at dersom en eller flere av eierkommunene er uenig i hvordan en bestemmelse i selskapsavtalen skal forstås, så taler dette i seg selv for at spørsmålet/endringen bør forelegges og godkjennes av eierne. Vi håper disse betraktningene gir dere noe hjelp, selv om vi dessverre ikke har grunnlag for å gi en klar og entydig anbefaling her. Med vennlig hilsen Elen Schmedling Gimnæs Advokatfullmektig KS Bedrift E-post elen.gimnas@ks.no Mobil Cellular: (+47)

80 Fitjar kommune Arkivkode: 250 Saksmappe: 2016/810 Sakshandsamar: Veronica Leth Dato: SAKSFRAMLEGG Finans- og gjeldsforvaltningsrapport 2018 Utval sak Utval Møtedato 20/19 Formannskapet /19 Kommunestyret Likviditet: Fitjar nyttar ein enkel modell for å budsjettera driftslikviditeten. Utgangspunktet er likviditetsflyt førre år, korrigert for større endringar i drift- og investeringsbudsjettet. I snitt har kommunen hatt kr ,- i likvider. Lågast likviditet var 21.mars med ,-. Kommunen har ikkje nytta likviditetslån i perioden. Renteavtale Rente 2018 NIBOR 3M Bankavtale NIBOR 3M + 0,35% 1,42% 1,07% *Ny bankavtale gjeldande frå med rentemargin på 0,35%. Renteinntekter: Kommunen har renteinntekter på følgjande postar utanom likvider: Rentegrunnlag Rente 2018 Grunnlag VAR 5-års swaprente + 0,5 % 2,37% ,- Kompensasjonstilskot Husbanken 1,02% ,- Startlån Husbanken + 0,25 % 1,76% ,- * Husbanken godkjende kompensasjonstilskot for dei siste 5,2 mill. for kyrkjeorgelet i januar. Finansielle investeringar: Langsiktige finansielle midlar er definert som udisponerte midlar; disposisjonsfond og ubundne investeringsfond. Ved årsavslutninga for rekneskapsåret 2018, har Fitjar kommune langsiktige finansielle midlar på kr ,- på ubundne fond (disposisjonsfond kr , ubundne investeringsfond kr ). Årets mindreforbruk (kr ,49) er ikkje medrekna, då kommunestyret først skal vedta disponering i sak om rekneskap 2018 (juni 2019). Langsiktige finansielle midlar vert nytta som driftslikviditet. Refinansieringsrisiko: Fitjar kommune har ikkje lån som må refinansierast dei neste 12 månadane. 80

81 Gjeldsforvaltning: 1) Renteendring på låna i KLP I. Samla lånebeløp kr ,- II. Bindingstid til III. Fast rente 2,6% 2) Avslutta rentebytteavtale a. Nordea nr / I. Kr ,- II. Siste termin III. Fast rente(3,45%) /flytande rente 3) Opptak av nytt lån a. Nytt lån i kommunalbanken, nr I. Kr ,- II. Siste termin III. Fast rente (2,57%) Samansetjing av låneportefølgja: Långjevar Saldo Rente NIBOR 3M pr KBN Flytande p.t ,00 kr 1,850 % 1,27 % Flytande NIBOR ,00 kr 1,684 % KBN Fast ,00 kr 2,570 % KLP Fast ,00 kr 2,600 % KLP Fast ,00 kr 2,600 % Husbanken Fast ,00 kr 2,300 % Husbanken Flytande ,00 kr 1,452 % SpV Flytande ,00 kr 1,740 % OvF Flytande ,00 kr 1,050 % Sum ,00 kr Utvikling betalte renter: Rente 2,18% 1,68% 1,79% 1,54% 1,92% Rentebytteavtalar: Pr ,- Innlånsrente 2,49% Utlånsrente 1,29% Skilnad 1,20% Fastrenteavtalar og rentebytteavtalar utgjer kr ,- per Det vil seia at kommunen har fastrente på 34,74 % av totale lån. Det er innanfor grensene sett i finansforvaltningsreglementet (25 % - 75 %). Utvikling i skilnad mellom innlåns- og utlånsrente på rentebytteavtalar: Renteskilnad 1,90% 2,42% 1,32% 1,53% 1,20% 81

82 Lån i underliggjande selskap (flytande rente): Havnahuset kr ,- FKIB kr ,- GFT kr ,- Sum kr ,- Kommunen sitt garantiansvar : Havn Burettslag kr ,- Havnahuset* kr ,- FKIB kr ,- GFT** kr ,- Sum kr ,- *Lånet i Havnahuset vart refinansiert i april. Låneperioden er redusert til 19,5 år ** Fitjar kommune har garantert for heile lånet, medan Fitjar kraftlag har gjeveeigenerklæring på 20 % til Fitjar kommune. Vekta bindingstid på fastrenteavtalar og rentebytteavtalar: Vekta bindingstid (durasjon) er bindingstida på fastrenteavtalar, der me tek omsyn til avdrag i bindingstida. Avdrag reduserer bindingstida. Målet er å finna eit snitt for bindingstida for heile gjeldsportefølgja, og vert uttrykt i år. Eit relativt lavt tal på bindingstida viser ei relativ kort bindingstid på gjeldsportefølgja. Pr Bindingstid Durasjon Vekta durasjon Lån utan binding kr HB kr ,82 0,05 HB kr ,94 0,00 HB kr ,68 0,07 HB HB kr ,76 0,11 KLP 738 kr ,63 0,14 KLP 430 kr ,85 0,50 KBN 655 kr ,81 0,36 SWAP's kr / kr ,92 0, / kr ,25 0, / kr ,24 0,39 Sum kr ,12 Vekta bindingstid (durasjon) var 2,12 år per 31. desember. Finansforvaltningsreglementet seier at durasjonen skal vera mellom 1 og 5. Vekta bindingstid er innanfor reglementet. Utvikling vekta bindingstid: Durasjon 1,59 1,13 1,35 1,36 2,12 82

83 Risikovurdering: Fitjar kommune vil berre bli påverka finansielt av renteendringa. Stresstest for kommunen gjev slikt resultat: Aktiva Balanse Balanse Endrings Beregna % MNOK parameter tap Gjeld med flytande rente 82 % 193,7 2 % -3,9 Gjeld med fast rente 18 % 42,6 Bruttogjeld 100 % 236,4-3,9 Rentebytteavtalar 39,5 2 % 0,8 Leige Havnahuset 8,0 2 % -0,2 Utlån 10,7 2 % 0,2 Renteberande lån til VAR-sektoren * 34,7 2 % 0,7 Kompensasjonstilskot 29,3 2 % 0,6 Likvider (bankinnskot) 54,1 2 % 1,1 Mogleg tap: -0,67 * Basis Statsobligasjonar. I tider med uro på finansmarknaden kan renteutviklinga i statsobligasjonar gå motsett veg av NIBOR-renta. Eit 2%-poengs lineskift i rentekurven gjev om lag 0,67 mill. i meirkostnadar. Utvikling risiko (mogleg tap:) Mogleg tap -1,3-1,3-1,1-1,60-0,67 Risiko Høg Moderat Moderat Høg Moderat Vurdering: Det er ikkje registrert avvik frå finansforvaltningsreglementet. Det er i juli månad inngått avtale om 10 års fastrente på låna i KLP, og det er tatt opp eit fastrente lån på 12,5 mil. i desember månad. Rentesikra del av gjeldsportefølgja er dermed godt innanfor grensene sett i finansforvaltningsreglementet, og risikonivået er endra frå høgt i 2017 til moderat Norges Bank auka i styringsrenta frå 0,5 til 0,75 i september 2018, og anslår ein auke til 1 prosent i mars 2019, og deretter ein gradvis auke, til 2 prosent ved utgangen av NIBOR har frå årsskiftet hatt ein jamn stigning. Kompensasjonen er framleis godt under betalte renter. Samstundes ser me ein auke på 5-års swaprente (grunnlag for intern VAR-rente), frå ca. 1,5% i januar til ca. 1,8/1,9% pr. desember. Med påslaget på 0,5 %-poeng har kommunen ein margin til betalte renter. Då det er varsla vidare renteoppgang for 2019 og vidare framover, vil ein framleis styre mot å verta nøytral i høve til renteendringar, og inngå langsiktige fastrente- /rentebytteavtalar. Framlegg til vedtak: Formannskapet rår kommunestyret til å ta finansforvaltningsrapporten til vitande. Behandling i Formannskapet : Økonomisjef Trond Salmo orienterte: - Inngått ny bankavtale Sparebanken Vest frå Auka delen fastrente 83

84 Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) Kommunestyret tek rapporten til vitande. Olaug Haugen Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 84

85 Fitjar kommune Arkivkode: 089 Saksmappe: 2019/235 Sakshandsamar: Olaug Haugen Dato: SAKSFRAMLEGG Reglement for godtgjersle til folkevalde Utval sak Utval Møtedato 22/19 Formannskapet /19 Kommunestyret Vedlegg: Reglement for godtgjersle til folkevalde, vedteke Bakgrunn: Siste reglement for godtgjersle til folkevalde vart vedtatt Pkt 9 i reglementet lyder slik: «Evaluering Godtgjerslereglementet skal evaluerast kvart 4. år, før ny kommunestyreperiode tek til.» Vurdering: Administrasjonen har ikkje motteke problemstillingar som knyter seg til gjeldande reglement, og slik ikkje fått innspel på behov for endring. Utgangspunktet for godgjersla til folkevalde er berekna ut frå godtgjersla til Ordføraren. Ordføraren si godtgjersle er regulert i høve til 90 % av Stortingsrepresentantane si godtgjersle. Slik skjer det ei årleg regulering av godtgjersla. Jfr pkt 1. i reglementet. Den politiske strukturen som har vore i valperioden er ikkje foreslått endra, og slik er reglementet i tråd med politisk struktur for komande valperiode. Sitjande kommunestyre vedtek reglement for godtgjersle for folkevalde, som har verknad for komande valperiode. Framlegg til vedtak: Kommunestyret vedtek vedlagte «Reglement for godtgjersle til folkevalde» for valperioden Behandling i Formannskapet : Formannskapet drøfta saka. Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) Kommunestyret vedtek vedlagte «Reglement for godtgjersle til folkevalde» for valperioden

86 Olaug Haugen Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 86

87 Reglement for godtgjersle til folkevalde Vedteke i Fitjar kommunestyre 23. april Ordførar Godtgjersla til ordføraren vert sett til 90 % av stortingsrepresentantane si godtgjersle, regulert i samsvar med Stortinget si regulering 1. mai kvart år. Regulering av ordførargodtgjersla skjer med verknad frå 1. januar året etter. Dersom ordførar er på deltid skal deltidsbrøken fastsetjast av kommunestyret. Ordføraren skal ikkje ha andre faste godtgjersler eller møtegodtgjersler som er nemnde i dette reglement. Ordførar som sluttar i vervet får 1/12 av årsgodtgjersla dersom han/ho går inn i løna arbeid etter sluttdato, og 1/4 av årsgodtgjersla dersom han/ho ikkje har løna arbeid å gå til. Sluttdato vert rekna frå 31. oktober siste funksjonsåret. Styrehonorar som ordførar har i kraft av si stilling, og der styrearbeidet for det meste vert utført i arbeidstida, kan føra til forkorting av ordførargodtgjersla. Spørsmålet om eventuell avkorting skal leggjast fram for kommunestyret dersom summen av honorara overstig kr per år. Ordføraren skal trekkjast i godtgjersle for å møta i styre, råd og utval der legitimert tapt arbeidsforteneste vert refundert. Ordføraren skal vera med i kommunen si gruppelivs- og ulukkesforsikring, og meldast inn i pensjonsordning for folkevalde. 2. Varaordførar Varaordføraren si godtgjersle vert sett til 8 % av ordførar si godtgjersle. 3. Formannskapet Formannskapet si godtgjersle vert sett til 5 % av ordføraren si godtgjersle. Fråvær frå meir enn 1/3 av møta fører til ein reduksjon i godtgjersla på 25 %. Varamedlem til formannskapet som møter på meir enn 1/3 av møta, får ei godtgjersle på 25 % av formannskapet si godtgjersle, dersom ikkje ordinær møtegodtgjersle utgjer ein høgare sum. 4. Utvalsleiararar og -medlemmer I Utvalsleiarar Utval for plan og miljø og Utval for oppvekst og omsorg Leiar i utvala får ei godtgjersle på 6 % av ordføraren si godtgjersle. II Utvalsleiar Kontrollutvalet Leiar i kontrollutvalet får ei godtgjersle på 4 % av ordføraren si godtgjersle. 1 87

88 III Utvalsleiarar og medlemer andre utval Leiar i Eldrerådet, Råd for funksjonshemma, og evt. andre leiarar med tilsvarande arbeidsmengd får ei godtgjersle på 1 % av ordføraren si godtgjersle. Denne kjem som tillegg til møtegodtgjersla I verva som er nemnde under punkt 2, 3 og 4 gruppe I og II vert det ikkje gjeve særskilt godtgjersle for møte som er naturleg knytt til verva. Det vert likevel gjeve vanleg møtegodtgjersle for kommunestyret. Medlemer i Utval for plan og miljø og Utval for oppvekst og omsorg får ei godtgjersle på 2,5 % av ordføraren si godtgjersle. Fråvær frå meir enn 1/3 av møta fører til ein reduksjon i godtgjersla på 25 %. Fråvær frå meir enn 1/2 av møta, fører til at den faste møtegodtgjersla fell bort, og vert erstatta av godtgjersle for einskildmøte. Medlemmer i kommunestyret får ei godtgjersle på 1,5 av ordførar si godtgjersle per møte i kommunestyret. Medlemer i andre kommunale utval får godtgjersle på 1 av ordføraren si godtgjersle per møte. Representantar eller utsendingar frå kommunen til eksterne møter (styrer, representantskap, årsforsamlingar) der det ikkje er eiga godtgjersle, får godtgjersle på 1 av ordføraren si godtgjersle per møte. Det vert ikkje gjeve særskilt godtgjersle for medlemer i valstyret så lenge dette er personidentisk med formannskapet. Det vert ikkje gjeve godtgjersle for deltaking i røystestyre. Leiar og nestleiar i røystestyre får likevel godtgjersle for å møta på orienteringsmøte for røystestyreleiarar. 5. Vederlag for tapt arbeidsforteneste Dersom kommunale verv medfører direkte tap i inntekter eller utgifter til vikar, barnepass og liknande skal slike tap dekkjast av kommunen. I Legitimerte tap Legitimerte tap i arbeidsinntekt vert dekka fullt ut mot stadfesting frå arbeidsgjevaren. II Ulegitimert tap Ulegitimert tap i arbeidsinntekt og utgifter til vikar, barnepass og liknande vert dekka mot eigenfråsegn, likevel ikkje utover kr for kvar dag. III Reiseutgifter i samband med tillitsverv For reiser i samband med tillitsverv, vert skyss-, kost- og overnattingsgodtgjersle utbetalt etter rekning (standard skjema), etter satsane i det kommunale reiseregulativet. 6. Telefongodtgjersle I Ordførar Kommunen held mobiltelefon. 2 88

89 II Særskilte kostnadar Dersom folkevalde har særskilte telefonkostnadar i samband med utøvinga i vervet sitt, kan dette dekkjast av kommunen etter eigenfråsegn. 7. Generelt Møtegodtgjersla gjeld alle utval, faste og mellombelse, oppnemnde/vald av Kommunestyret, Formannskapet, Utval for plan og miljø eller Utval for oppvekst og omsorg, der det er gjort særskilt vedtak om godtgjersle. Tilsette i kommunen som på grunn av si stilling er medlem i utval/nemnder får ikkje møtegodtgjersle. Medlemer som skal ha møtegodtgjersle etter punkt 4 III for andre utval enn Kommunestyret, Formannskapet, Kontrollutvalet, Utval for plan og miljø og Utval for oppvekst og omsorg, må senda inn krav om dette (eige skjema). Ordførar si godtgjersle vert utbetalt månadsvis. Godtgjersler elles vert utbetalt i desember. Det kan betalast ut akontogodtgjersle etter punkt 2, 3, 4 I og 4 II i juni månad. Ordførargodtgjersle per 1. januar vert lagt til grunn for berekning av dei andre godtgjerslene i utbetalingsåret. Godtgjersla vil som hovudregel gjelda perioden 1. desember til 31. november. Godtgjersle for nytt kommunestyre vert likevel utbetalt fyrste gang i desember etter valåret. 8. Tolkingsspørsmål Krav som fell vanskeleg å etterkoma, og/eller treng prinsipiell avklaring, skal leggjast fram for formannskapet. 9. Evaluering Godtgjerslereglementet skal evaluerast kvart 4. år, før ny kommunestyreperiode tek til. 3 89

90 Fitjar kommune Arkivkode: 141 Saksmappe: 2018/792 Sakshandsamar: Mone Nilsen Dato: SAKSFRAMLEGG Planprogram for kommuneplanen sin samfunnsdel Utval sak Utval Møtedato 24/19 Formannskapet /19 Kommunestyret Vedlegg 1 Planprogram for kommunenplanen sin samfunnsdel Innspel planprogram - Stord kommune 3 Innspel planprogram - NVE 4 Innspel planprogram - Fiskeridirektoratet 5 Innspel planprogram - Kongsgarden historisk formidlingssenter 6 Visjonsdokument, Kongsgarden historisk formidlingssenter 7 Innspel planprogram - Kråko utvikling 8 Innspel planprogram - Folkehelsekoordinator 9 Innspel planprogram - Kystverket 11 Innspel planprogram - Eldrerådet (justert) 12 Innspel planprogram - Råd for funksjonshemma 13 Innspel planprogram - Hordaland Fylkeskommune 14 Innspel planprogram - Fylkesmannen i Vestland 15 Rundskriv samfunnssikkerhet planlegging og byggesaksbehandling 16 Innspel planprogram - Statens vegvesen 17 Referat frå folkemøte Referat frå Innbyggjarpanel Bakgrunn: Planprogrammet for kommuneplanen sin samfunnsdel (KPS) for Fitjar kommune vart handsama av formannskapet og har lagt ute til høyring i 6 veker frå til fristens utløp Det er kunngjort i «Sunnhordland» «Bergens Tidene» og «Fitjarposten». I høyringsrunden kom det inn 13 høyringsinnspel. Administrasjonen har delteke og informert i Rådet for Funksjonshemma og Eldrerådet, gjennomført eit møte med innbyggjarpanelet og eit folkemøte. Vi har også presentert planprogrammet i regionalt planforum i Hordaland fylkeskommune. Ut frå innspela frå innbyggjarpanelet og folkemøtet ser ein at kommunen har vore rimeleg treffsikre i aktuelle hovudtema for KPS. Hovudtema som ligg føre passar inn i utfordrings- og utviklingsbilete for Fitjar kommune dei neste 20 åra. Innspela på desse to medverknadsprosessane har vore gode og det er mykje informasjon og idear vi vil vurdere i det vidare i arbeidet med KPS. Det er viktig å presisere at dialogbasert medverknad gjev mange innspel, og det er viktig at alle får kome med sine innspel. Engasjement kring planen aukar planen si forankring og i neste omgang gjennomføringskrafta. Også regionale styresmakter har gjeve sine innspel til planprogrammet og sjølve planen. Men ein plan er ikkje summen av alle innspel. Det må gjerast klare retningsval og tydlege prioriteringar slik at kommuneplanen får 90

91 styringskraft. Desse vala vert gjort gjennom planprosessen, og til slutt i kommunestryet sitt vedtak. Basert på Fitjar sin historie, fortrinn som samfunn, sentrale næringar, livskvalitet og framtidsretta satsingar er ein aktuell visjon for dei neste 20 åra vera: Vi har fått visjonen teikna ut av Zpirit kommunikasjonsbyrå. I deira presentasjon seier dei: Visjonen si utforming skal gjenspegle naturlandskapet til Fitjar: - Bølger og hav - Fjellandskap - Naturlandskap - Åker og jordbruk - Vind og vindkraft Vi har i høyringsinnspela fått inn nokre fleire forslag til visjonar: Frå medlem i innbyggjarpanelet, og rådet for funksjonshemma: Fitjar i vinden, Fitjar i medvind. Frå arbeidsgruppa til Kongsgarden Historiske Formidlingssenter: - Historie, samtid og framtid Fitjar naturlegvis. - Fitjar, frå fortid til framtid Administrasjonen si vurdering er at den foreslåtte visjonen er treffsikker på Fitjar sine fortrinn, gjev ein tydleg retning for kommuneplanen sine hovudtema. Visjonen har også ei dobbel tyding der ordet «naturlegvis» har synonym som «sjølvsagt, openbart, tydelegvis, absolutt» Arbeidet med dette vil fortsette framover med tanke på utvikling og bruk. Vurdering: Administrasjonen har gått gjennom alle høyringsinnspel og vurdert desse. Hovudspørsmålet er om innspela fører til endring i teksten i planprogrammet, og slik påverkar prioriteringane i kommuneplanen sin samfunnsdel. Fylkeskommunen, fylkesmannen og nokre statsetatar har bedt om forlenga høyringsfrist, men dette er kun gjeve til 25.3 pga av kommunen si politiske handsaming slik det går fram i planprogrammet. Kommunen har følgd PBL krav om høyringsfrist. Her følgjer oversikt over handsamlinga av høyringsinnspela: 91

92 Uttale frå: Hovudmoment Adm. si vurdering Innarbeida i planprogrammet Folkehelsekoordinator Sigrid Fangel Utfordringar for Fitjar kommune: - Talet på elevar som ikkje trivst på skulen er høgare enn elles i Hordaland og Noreg - Talet på elevar med lågaste meistringsnivå i 5.klasser er høgare enn elles. - Talet på personar med hjarte- og karlidingar er høgare enn elles. - Talet på eldre over 80 flatar ut dei næraste åra, men skyt fart og aukar frå 2025 til ei dobling av talet i 2035, og utviklinga fortset. - Trafikktryggleik generelt, og på skulevegar spesielt - Auke i livsstilslidingar og einsemd Tema vil bli teke med i samfunnsdelen, og være ein del av utfordringsbilete. Vil ikkje bli utdjupa meir i planprogrammet. Ikkje innarb. i planprogrammet Utdjupande kommentarar er ikkje innarbeida. Førebyggjande tiltak vil vere viktige: 1. Utjamning 2. Helse i alt vi gjer 3. Berekraftig utvikling 4. Føre-var 5. Medverknad Planlegginga mål rettast mot: - skapa gode oppvekst- og levekår - skapa eit samfunn som legg til rette for sunne levevanar, fellesskap, likeverd, sjølvstende, tryggleik, berekraft og deltaking - skaffa oversikt over helsetilstanden i kommunen for å avklare kvar det er behov for å setja inn krefter for å betre livsvilkåra for folk flest Mogleg dette bør vere grunnleggjande prinsipp. Skal utdjupast meir i samfunnsdelen. Står noko om dette i planprogrammet. 92

93 Uttale frå: Hovudmoment Adm. si vurdering Innarbeida i planprogrammet Det er naudsynt at dette blir nedfelt i kommuneplan og planstrategi for å sikra ei god forankring. Ikkje innarb. i planprogrammet Avinor Kystverket Vest Ingen merknadar til planarbeidet eller planprogrammet. Viktig at kommunen tek omsyn til: - Sjøtransport farleiene er ein viktig del av transportnettverket, og er eit sentralt utgangspunkt for å kunne ivareta og forbetra tryggleiken, og leggje til rette for effektiv sjøtransport. - Database «Kystdatahuset» bør nyttast i planlegginga for sjøområda. Positiv til interkommunalt samarbeid med Bømlo og Stord. Småbåthamner/fellesanlegg i sjø Ved planlegging av småbåthamner/fellesanlegg i sjø må ein ta omsyn til nyttetrafikken. Småbåthamn i kombinasjon med hamner til nyttetrafikken kan vera uheldig. Småbåthamna og fritidsbåtane kan verta påført skade frå større fartøy på grunn av manøvrering og propellvatn. Tar dette til orientering. Høyrer til arealdel og vil bli fanga opp ved revidering av den og den løpande sakshandsaminga. Står i planprogr. og er eit eiga hovudtema. Akvakultur Plassering av akvakulturlokalitetar inkl. fortøyingar vil ofte få innverknad på sikkerheit og framkoma i farvatnet. Det er spesielt viktig at nye områder for akvakultur vert lagde i god avstand til farleiene, og at anlegg ikkje kjem innafor eller tett opp til seglingssektorar frå Tar dette til orientering. Høyrer til arealdel og vil bli fanga opp ved revidering av den og den løpande sakshandsaminga. 93

94 Uttale frå: Hovudmoment Adm. si vurdering Innarbeida i planprogrammet fyrlyktene. Ikkje innarb. i planprogrammet Eldrerådet Rådet for funksjonshemma Kari Fjugstad Giske Navigasjonsinnretningar Kystverket har eit overordna ansvar for fyrlykter, lanterner, overretter, stakar og jernstenger m.m. i kommunen. Det må ikkje planleggast arealbruk i konflikt med navigasjonsinnretningar. Det er spesielt viktig at det ikkje vert opna for tiltak som kan skjerma for seglingssektorar frå fyrlyktene. Ynskjer fleire bustadar for eldre i Fitjar sentrum. Viktig med tannlege og apotek. Universell utforming må vere gjennomtenkt og funksjonelt for alle brukarar. Tidsrom: 20 år er lang tid. Kvifor ikkje 12 år slik det skal vere i kommuneplanen? Universell utforming må liggje til grunn for alle område i planen. Fitjar i berekraftig vekst Her må man få inn noko om at det er viktig å skaffa arbeid, tilpassa arbeid eller andre gode dagaktivitetstilbod til alle som treng det. Samarbeide med NAV og andre instansar. Få folk over frå trygd til arbeid. Må ha fokus på personar som fell utafor. Tar dette til orientering. Høyrer til arealdel og vil bli fanga opp ved revidering av den og den løpande sakshandsaminga. Skal utdjupast meir i samf.delen. Minimumskravet er 12 år i PBL, men det er fornuftig ut frå planhorisont og iverksetting å ha ein horisont på 20 år. Universell utforming er eit lovkrav som ein må etterkomme. Skal utdjupast meir i samf.delen Skal utdjupast meir i samf.delen Står noko om dette i planprog. Universell utforming vert innarbeida Enkeltelement vert innarbeida av uttalen Utdjupande kommentarar er ikkje innarbeida. Bulyst og levende sentrum Aktiv jobbing for å få tilflytting. Aktiv jobbing for å behalda nyrekruttering til 94

95 Uttale frå: Hovudmoment Adm. si vurdering Innarbeida i planprogrammet bygdene. Korleis få folk til å bu her (alle aldersgrupper) og til å feriere her? Skal utdjupast meir i Næringsliv i bygdene skule, barnehage mm. samf.delen Me ville vel kalla punktet «Levande sentrum og levande bygder» Ikkje innarb. i planprogrammet Smarte kommunale tenester Her står det overraskende lite. Samstundes er dette eit stort og omfattende område som alltid er ei stor utfordring for kommunen med tanke på kompetanse og økonomi! Skule, helse, omsorg. Me meiner at dette punktet burde vore delt opp i fleire andre punkt. Mangfald Også her er det viktig å ha fokus på at tilbod må kunne tilpassast. Ikkje alle kan vera med på ordinære tilbud. Punkt me meiner bør med i planen. - Oppvekst ein oppvekst der alle opplever meistring, tilhørigheit og inkludering. - Eldre - Helse og omsorg - Kompetanse og rekruttering. - Offentlege tenester; god tilgang på offentlege tenester, fysioterapeut, lege, tannlege mm. - Folkehelse, førebygging, motivering og tilrettelegging - Likestilling - Samfunnstryggleik beredskap Skal utdjupast meir i samf.delen Skal utdjupast meir i samf.delen Noko av dette kan vere med som grunnleggjande prinsipp 95

96 Uttale frå: Hovudmoment Adm. si vurdering Innarbeida i planprogrammet Ikkje innarb. i planprogrammet Arbeidsgruppa for Kongsgarden Historiske Formidlingssenter Me meiner at planen bør fokusera på innbyggjarane på måten ein formulerer seg. Som «Alle opplever tryggheit», «Alle har ein oppvekst der» osv. Historiske Fitjar Ynskjer ein overordna kulturminneplan og tenkjer den kan komme i samband med det arbeidet ein no gjer med samfunnsdelen. -Det fyrste gjeld ynskje om ein visjon som kan vera grunnlaget for ulike hovudtema i planen. Me vil gjerne foreslå ein noko utvida visjon i høve til framlegget: «Historie, samtid og framtid. Fitjar -naturlegvis». Tar dette til orientering. Skal utdjupast meir i samf.delen. Hovudperspektivet om «Historiske Fitjar» vert innarbeida Utdjupande kommentarar er ikkje innarbeida. Enkeltelement er ikkje innarbeida Kråko Utvikling -Det andre er utarbeiding av eit hovudtema som følgje av visjonen: «Fitjar frå fortid til framtid» Eit slikt hovudtema vil i stor grad kunna vera med å svara spørsmåla som er skissert i kap 4; Kven er me? Kva er me stolte av? Kva er våre fortrinn? Korleis ynskjer me å stå fram om år? Ein attraktiv destinasjon for Sjøhytter krev God og lettvint tilgang til sjø/båt/naust Gode og tilgjengelege friområde og turstiar Gode møteplassar (kafe, mikrobryggeri, mm) Tilrettelagde aktivitetstilbod av ulike slag Har relevans for fleire av hovudtema for samfunnsdelen og det vil verte fanga opp der på eit meir generelt grunnlag. Tema for arealdelen i Kommunedelplanen. Hovudperspektivet vert delvis innarbeida. Utdjupande kommentarar er ikkje innarbeida. Enkeltelement vert ikkje innarbeida. 96

97 Uttale frå: Hovudmoment Adm. si vurdering Innarbeida i planprogrammet For samfunnet har bygging og bruk av Tema vil vere drøfta i fritidsbustader stor verdi: KPS i ein arealstrategi. Bruk av tomteland Bygging av infrastruktur Bygging av hytter og serviceanlegg Bygging av naust og båtplassar mm Meir spesifikk utvikling av Kråko må behandlast gjennom reguleringsplan. Ikkje innarb. i planprogrammet Meir spesifikk utvikling av Kråko må behandlast gjennom reguleringsplan. Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet region Vest stiller seg positive til planprogrammet. Det kjem tydeleg fram kva som er føremålet med revisjon av samfunnsdelen av kommuneplanen, korleis planprosessen skal gjennomførast og opplegg for medverknad. Det er viktig å inkludere kystsona og marin sektor i planprogrammet, slik at ein får klare rammer for arealbruk, utvikling og næringsverksemd. Det er positivt at havbruk og kystbasert reiseliv er omtalt under hovudtema «Fitjar i berekraftig vekst». Det er fleire fiskeområde i Fitjar som er med på å skape grunnlag for kystfiske i regionen. Fiskeri bør såleis også nemnast under dette hovudtemaet. Vert utdjupa i KPS. Vert innarbeida Gjennom nasjonalt program for kartlegging av marint biologisk mangfald har Havforskingsinstituttet og NIVA gjennomført kartlegging av marine naturtypar i Hordaland. I Fitjar er det registrert gytefelt for torsk, større kamskjelførekomstar, tareskog, blautbotnområde og sterke tidevasstraumar. Det å ta vare på marint biologisk mangfald bør Vert utdjupa i KPS. 97

98 Uttale frå: Hovudmoment Adm. si vurdering Innarbeida i planprogrammet komme med under hovudtema «Den grøne kommunen». Stord kommune Fokus på samarbeid, felles bu- og Er allereie innarbeida Står i planprogr. arbeidsmarknad mellom Stord, Bømlo og Fitjar som tema i planprog. Og og er eit eiga som viktig for utvikling av regionen vil verte vidareutvikla hovudtema. Sunnhordland. KPS. Ikkje innarb. i planprogrammet NVE Fylkesmannen i Vestland Regional arbeidsdeling mellom kommunesenter og regionssenter som mogleg utgreiingstema. Negativ til utbygging av meir vindkraft i Grønafjellet. Ingen innspel Det går fram av rettleiar T-1492 s. 8 at samfunnsdelen ikkje skal vere meir omfattande enn nødvendig. Ein skal tilpasse planen til kommunen sitt behov. Samfunnsdelen til kommuneplanen skal på den måten vere eit handlingsretta dokument som skal peike ut nokre prioriterte satsingsområde, mål og strategiar for å nå måla, jf. pbl Er innarbeida i tema «Sterke saman». Vil vurdere å ta det opp som utgreiingstema i samarbeidsprosjektet «Samskaping i plan». Vil verte vidareutvikla i KPS. Tar til orientering. Dette er utg.punkt for planprogrammet til Fitjar kommune og ein tek omsyn til dette i arbeidet. Høyringsuttalen vert delvis innarbeida Jfr kommentarar under adm. si vurdering av høyringsuttalen. Utdjupande kommentarar er ikkje innarbeida. Fylkesmannen meiner generelt at det er trong for større merksemd på samfunnstryggleiksarbeidet i kommunane sine planprosessar for å førebyggje mot uønskte hendingar. Som eit minimum bør kommunen følgje opp dei forventningane som går fram av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 98

99 Uttale frå: Hovudmoment Adm. si vurdering Innarbeida i planprogrammet sitt rundskriv H-5/18 Samfunnssikkerhet i planlegging og byggesaksbehandling i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. Ikkje innarb. i planprogrammet Arealstrategien i den kommunale planstrategien vil også være en viktig premiss for oppfølging av temaet samfunnssikkerhet i samfunnsdelen. Kommuneplanens samfunnsdel og en eventuell kommunedelplan for samfunnssikkerhet skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende årene eller mer. Skal utdjupast i samf.delen der vi vurderer å utvikla ein arealstrategi for hovudtemaene Det er viktig at tiltak som omhandler samfunnssikkerhetsmessige utfordringer forankres i kommuneplanens handlingsdel, siden denne prioriterer, planlegger og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer. Vi viser til at Fitjar kommune sin gjeldande Klima- og energiplan er frå Kommune har til no ikkje gjort vedtak om å revidere denne. Vi vil difor rå til at kommunen innarbeider føringane i SPR for klima i kommuneplanen sin samfunnsdel, som vil vere eit sentral styringsdokument i åra framover. Dette er viktig, ikkje minst fordi klimainnsatsen vil sette krav til samarbeid og samordning på tvers av ulike sektorar, både internt og mot statlege etatar og andre relevante partar utanom kommunen. Døme på aktuelle tema for Fitjar er den langsiktige utviklinga i kommunen når det gjeld utbyggingsmønster, Skal utdjupast i samf.delen. Klima- og miljø er eit hovudtema «Den grøne kommunen» og vil erstatta Klima- og miljøplanen frå

100 Uttale frå: Hovudmoment Adm. si vurdering Innarbeida i planprogrammet transportmønster og arealbruk. Vidare er energi- og utslippreduksjon sentrale tema. Ikkje innarb. i planprogrammet Folkehelse er nemnd som grunnleggande prinsipp i kapittel 2.3. Folkehelseomgrepet er vidt, og det ville være oppklarande om det gjekk fram kva deler av folkehelsearbeidet Fitjar vil prioritere i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. Folkehelselova krev at kommunen har eit skrifteleg dokument som identifiserer folkehelseutfordringar i kommunen. Dette skal utarbeidast / reviderast kvart fjerde år. Fitjar sin kommunehelseprofil er frå 2013, og bør reviderast. Fitjar kommunehelseprofil 2013 viser at mobbing i skulen, fråfall i vidaregåande skule og uføretrygda mellom 18 og 44 år er område som Fitjar bør prioritere. Oversikta viser også at sosial ulikskap i helse og psykisk helse hjå barn og unge er viktige utfordringar. Slik hovudtemaa for Fitjar sin KPS er presenterte, går det ikkje fram om dette er tema ein vil inkludere det vidare arbeidet. I Fitjar sin planstrategi står «Plan for fremjing av folkehelse» på lista over kommunale planer, utan markering, og tolkast som ingen planaktivitet. I kommentarfeltet står det at planen har behov for revisjon, men at dette er utsett grunna tids- og kapasitetsmangel. Dette styrkjer inntrykket om at kommunen ikkje har ein oppdatert og god nok oversikt over helsetilstanden i befolkninga og positive og Vil utdjupe folkehelse som eit grunnleggjande prinsipp i kommuneplanen sin samfunnsdel og vil verta utdjupa der. 100

101 Uttale frå: Hovudmoment Adm. si vurdering Innarbeida i planprogrammet negative faktorar som kan virke inn på denne. Ikkje innarb. i planprogrammet Utvikling av gode bustader og nærmiljø er viktige tiltak i kampen mot sosial ulikskap i helse, barnefattigdom og manglande integrering av arbeidsinnvandrarar og flyktningar. Ein sosial bustadpolitikk og godt bustadsosialt arbeid kan høyre inn under fleire av kommuneplanen sine hovudtema, men er ikkje spesielt nemnt nokon stad i dokumentet. Det følgjer også av rikspolitisk retningslinje for barn og unge og rundskriv T-2/08 at kommunen skal vurdere konsekvensar for barn og unge i all si planbehandling. Samfunnsdelen bør vise til gjennomført kartlegging og verdsetting av friluftsområde i kommunen, jf. data i Naturbase. Det er viktig å leggje dette til grunn i arbeidet med å følgje opp og sikre Rikspolitiske retningsliner for barn og unge, ikkje minst når det gjeld område som er viktige for barn og unge, der dei oppheld seg. Å sikre grøne areal i nærmiljøa er og viktig i satsinga for å sikre nasjonale mål innan folkehelse. Planprosessen må organiserast slik at ulike grupper av barn og unge får høve til å delta, for at synspunkt som gjeld barn skal kome fram og verte ein del av prosessen. Vi viser elles til temarettleiar T-1513 om barn og unge og planlegging etter plan- og bygningslova, samt rettleiar H-2302 om medverknad i planlegging. Vert vurdert i samband med anna bustadpolitikk i samband med Vert tema «Bulyst» og «Levande sentrum». Er også eit eige omstillingsområde i Fitjar kommune Barn og unge vert innarbeida som eit nytt grunnleggjande prinsipp i planen. Og tema vert utvikla i kommuneplanen sin samfunnsdel 101

102 Uttale frå: Hovudmoment Adm. si vurdering Innarbeida i planprogrammet Samfunnsdelen skal gje føresetnader for arealdelen. Kommunen bør såleis analysere behovet for nytt utbyggingsareal for bustadar på bakgrunn av prognosar for folketalsvekst og eksisterande utbyggingsareal. Statens vegvesen region Vest Hordaland Fylkeskommune Ei langsiktig grense mot utbygging er eit godt verke-middel for å sikre føreseielege tilhøve for landbruksnæringa. Det er først og fremst tema i arealdelen, men kan i samfunnsdelen ligge som ein føresetnad for arbeidet med arealdelen. Vi viser vidare til nasjonale forventningar til kommunal planlegging der det går fram at kommunane skal sikre viktige jordbruksområde, og legge til rette for nye og grøne næringar i tilknyting til jordbruk og skogbruk. Det er nemnd ein del om vekst, sentrumsutvikling, miljøgate og tilknyting til Hordfast, men ein kan godt ta med meir utfyllande om infrastruktur, som er grunnlaget for all utvikling i kommunen. Det er ei styrke at Fitjar er så tydelege på det breie og tverrsektorielle perspektivet. Dette viser god forståing for å sjå ulik tematikk og ulike sektorar i ein heilskapleg og tverrfaglege samanheng. Det er positivt at FN sine berekraftsmål er lagt til grunn. Det er også positivt at kommunane Stord, Fitjar og Bømlo samarbeider i utviklinga av sine samfunnsdelar til kommuneplanar, og slik sikrar at ein utviklar felles utviklingsperspektiv, kompetanse og Vi vil prøve å utgreia ein del arealkonsekvensar av hovudtemaene som er i foreslått i kommuneplanen sin samfunnsdel, sjølv om vi ikkje skal rullere kommuneplanen sin arealdel no. Står noko om dette under hovudtema «Levande sentrum» Vert innarbeid som eit eiget avsnitt i avsnitt. Om hovudtema Ikkje innarb. i planprogrammet Utdjupande kommentarar er ikkje innarbeida. 102

103 Uttale frå: Hovudmoment Adm. si vurdering Innarbeida i planprogrammet strategiar. Ikkje innarb. i planprogrammet Planprogrammet til høyring er generelt og kan med fordel spissast meir. Vår tilbakemelding er at ein kan vere konkret, det tener kommunen på. Utfordringane blir då tydelegare. Kvart hovudtema er drøfta på eit overordna nivå, men særleg på nokre av temaene ønskjer ein at kommunen kunne ha vald seg ut konkrete utfordringar eller kvalitetar som er viktige for Fitjar, og i større grad drøfta kva som gjer dette spesielt i Fitjarsamanheng. Vi saknar også ei kopling mellom hovudtema og føresetnader/prinsipp, samt strategi vidare for kvart tema. Vi vil bearbeide KPS med utgangspunkt i meir tydleggjering og spissing av tema. Det er ei utfordring at ein ønskjer avgrensing samstundes som høyringsinstansane vil ha mange element med i planen. Vi har ikkje avgrensa tema meir i planprogrammet Ein arealdel i ein kommuneplan kan gjerne innehalde klare strategiar for vidare arbeid, som også bind saman samfunnsdelen og ein seinare arealdel av kommuneplanen. Ein måte å gjere dette på er å ha ein «langsiktig arealstrategi» som eige kapittel, som peiker ut hovudretningar og dannar grunnlaget for kommuneplanen sin arealdel. Her bør hovudutfordringane for arealdisponering kome fram. I eit planprogram bør kommunen drøfte kva som er unikt med Fitjar, og korleis ein kan framheve og forsterke dette gjennom vekst. Ønskjer ein vekst, må ein ned i materia kva som gjer at folk flyttar til Fitjar, eller flyttar heim att. Næringa er her viktig for å tilby arbeidsplassar, men også det gode liv på Fitjar Planpr. skal tydeleggjere dette meir. Jfr uttale frå fylkesmannen og SVV Vert delvis innarbeida Vert delvis innarbeida 103

104 Uttale frå: Hovudmoment Adm. si vurdering Innarbeida i planprogrammet med nærleik til barnehagar, skular, møteplassar og vakre naturnære omgjevnader. Korleis skal så Fitjar planlegge for å få til gode nærmiljø? Kva gjer Fitjar til ein attraktiv kommune? Ikkje innarb. i planprogrammet Vi oppmodar å setje lokalsamfunnsutvikling på dagsorden i samfunnsplanen, og med blikk for å skapa dei gode prosessane nedanifrå-og-opp. Det er positivt at Fitjar ser for seg å setje fokus på bulyst, mangfald og levande lokalsamfunn i det vidare arbeidet. Digitalisering står nemnt som ei utfordring ved eldrebølgja. Digitalisering er òg ein ressurs og moglegheit i så måte. Mellom anna ved velferdsteknologiske tiltak og tilbod vere gunstig samfunnsøkonomisk. Til kommuneplanens samfunnsdel vil det vere viktig å ha fokus på strategi/arbeid knytt til reduksjon av sosial ulikskap, j.f føremålsparagrafa i folkehelselova. Vi minner om at prinsipp om universell utforming og omsyn til barn og unge sine oppvekstvilkår skal vere ivaretatt i all planlegging, jf. føremålsparagrafen i plan- og bygningslova. Det er viktige stikkord som er trekt fram under dei ulike tema, men vi saknar ein meir heilskapleg tenking kring etableringa av mellom anna bustadområder, næringsliv og korleis kommunen ønskjer å legge til rette for ulike Dette er delvis kommentert i p.program, og skal utdjupast i KPS. Vert utdjupa i KPS Vert utdjupra i KPS Står allereie noko om dette under hovudtema i p.program Vert delvis innarbeid i p.program 104

105 Uttale frå: Hovudmoment Adm. si vurdering Innarbeida i planprogrammet transportalternativ. Dei statlege planretningslinene inneber at det er særleg i tettstadområder og kring kollektivknutepunkt at Står allereie i p.program bustadutbygging og næringsutvikling bør prioriterast. I slike område bør kommunen legge særleg vekt på høg arealutnytting og fortetting der bustadområder er knytt til viktige funksjoner som skole, butikk og service. Slik tilrettelegging vil gjere det enklare å velje dei Vert utdjupa i KPS miljøvenlege transportalternativa, som sykkel og gange, framfor bil. Spreidd busetting kan gjere det utfordrande å drive kommuneplanlegging i tråd med nasjonale retningslinjer for samordna bustad- areal- og transportplanlegging. Ikkje innarb. i planprogrammet Fylkeskommunen etterlyser mobilitet og infrastruktur som tema eller drøfta under andre tema. Ein bør søke å synleggjere prinsippa for mobilitet i enda større grad. I høyringsframlegget er det under kap 2.3 trekt fram at «All planlegging skal vere berekraftig med omsyn til klima, natur, menneska og økonomi» skal gjelde som grunnleggjande prinsipp. Dette er eit viktig prinsipp som bør følgast tydelegare opp når det gjeld mobilitet og korleis kommunen skal bygge opp under miljøvennlege reiser på Fitjar. Mobilitet er og eit tema som med fordel kan koplast til folkehelsearbeidet i kommunen. Det er til dømes ei nasjonal og regional målsetting at 80 % av barn og unge skal gå eller sykle til skolen. Skal ein lukkast i dette arbeidet må det skapast trygge og bilfrie områder kring skolane Vert utdjupa i KPS Vert delvis innarbeid i p.program 105

106 Uttale frå: Hovudmoment Adm. si vurdering Innarbeida i planprogrammet og barn og unge må motiverast til å gå eller sykle. Mobilitetsretta arbeid er døme på eit tema som det bør vere knytt klare prinsipp og prioriteringa til. Slike tema høyrer heime i samfunnsdelen av ein kommuneplan og skal legge føringar for arealdisponeringa. Det er viktig at slike prinsipp vert løfta i det vidare arbeidet med å rullering kommuneplanen. Ikkje innarb. i planprogrammet Fitjar nemner i planprogram eit ønskje om eit «levande sentrum». Her vil det vere viktig å involvera bredt, og ikkje minst å ha næringslivet inkludert. Vi oppmodar til å rådslå med næringslivet, og at ein etterspør kva oppfatningar og behov dei har. Næringsliv sit ofte på viktig og framtidsretta kunnskap. Når det gjeld næringsutvikling vil det og vere viktig å setja fokus på digitalisering og ny teknologi, som til dømes kvardags- og velferdsteknologi. Vi oppmodar kommunen til å ha målsetting og strategiar knytt til å ivareta jordressursane best mogleg. I tillegg til å ha fokus på arealdelen ved landbruk, er det i tillegg viktig å ha strategiar/tiltak knytt til produktutvikling/lokalmatsatsing osb. Vi oppmodar til at kommunen legg til rette for næringsutvikling for landbruket, og kommunen bør vere bevisste på korleis dei kan hjelpe gründerar i landbruket. Vi oppmodar generelt til å tenkje visjonært kring entreprenørskap og næringsutvikling. Det er viktig å jobba langsiktig og kontinuerleg med Er allereie nemnt i p.program under medverknad, og næringslivet er sterkt representert i medverknadsprosessar som innbyggjarpanelt og eiga møte med næringslivet. Vil verta fulgt opp med ny reguleringsplan for Fitjar sentrum. 106

107 Uttale frå: Hovudmoment Adm. si vurdering Innarbeida i planprogrammet næringsutvikling og entreprenørskap. I det vidare planarbeidet oppmodar vi til å ha fokus Delvis nevnt i p.program på nettverk, møteplassar og og skal utdjupast noko i kompetansebygging som bidreg til å stimulera KPS. til, og å skapa «kultur» for entreprenørskap. Ikkje innarb. i planprogrammet Hordaland fylkeskommune minner om Regional kystsoneplan for Sunnhordaland og ytre Hardanger som vart vedteken No er planen inne for handsaming i departementet, men har uansett mange viktige føresegn som kan vere til god støtte i arbeid med kystsone i kommunen. Planen har mellom anna som mål at strandsona skal ivaretakast i eit langsiktig perspektiv som ressurs for lokalmiljøet med fokus på natur og landskapsopplevingar, biologisk mangfald, friluftsliv og kulturminne. I strandsona er det viktig å ivareta ålmenne interesser og hindre uheldig utbygging. Hordaland fylkeskommune ser det som særleg viktig at kommunen gjennom arealplanlegging legg til rette for ei berekraftig og lønnsam utvikling innafor akvakulturnæringa. Vert utdjupa i KPA, når den skal rullerast. Samfunnsdelen skal vere med på å definere og formidle kommunen sin identitet, og kva retning kommunen ynskjer å gå. Kulturminna i Fitjar kommune er ei rik kjelde til identitet og byrgskap og vil difor vere ein viktig ressurs i dette arbeidet. Kulturminna er òg kjelde til næring og utvikling lokalt og regionalt. Kulturminna i Fitjar bør og sjåast som ein helsefremjande faktor, då dei er viktige for alle 107

108 Uttale frå: Hovudmoment Adm. si vurdering Innarbeida i planprogrammet generasjonar si sjølvforståing, trivsel og verksemd. Aktuelt for KPA Ikkje innarb. i planprogrammet Kulturminne er utdjupa under hovudtema «mangfald», men høyrer også til under fleire av dei andre houvudtema. Fitjar kommune vedtok ein kulturminneplan i 2015 som fekk fram eit mangfald av lokale kulturminne. Kulturminna kan vere ein viktig premiss rundt næringar knytt til reiseliv, kulturoppleving og landbruk, og bør inngå i tema «Fitjar i berekraftig vekst». Kulturarven er ein del av attraktive bygder og er med på å definere bukvalitet og eit levande sentrum, og høyrer til under «Bulyst» og «Levende sentrum». I bygdene er kulturminne med på å støtte opp under temaet «Den grøne kommunen». Det er viktig at arbeidet med kulturminneplanen vert integrert i samfunnsdelen, arealstrategien, og seinare i kommuneplanens arealdel med føresegner, retningsliner og omsynssoner. Vi utfordrar kommunen til å sjå kulturminneplanen i samanheng med kommuneplan for anlegg og område for idrett og friluftsliv, kommuneplan for Fitjarøyane, strategisk næringsplan, landbruksplan og andre relevant planer, og rullere det slik at det i enda sterkare grad støttar opp om viktige mål i kommunen. Vert utdjupa i KPS, delvis nemnt under hovudtema i p.program Vert utdjupa i KPS 108

109 Ut frå høyringsinnspel har administrasjonen foreslått nokre justeringar av teksten i planprogrammet. Hovudtema var eit punkt i fleire høyringar og ein ser eit behov for å klargjere og spesifisere innhald i planprogrammet for dei tema som er valt. Vi foreslår følgjande endring : - Smarte kommunale tenester foreslår vi endra til Smarte og kompetente kommunale tenester - Mangfald foreslår vi endra til Mangfald og inkludering Administrasjonen har etter høyringsinnspela vurdert det slik at KPS bør ha tre grunnleggjande prinsipp, og foreslår følgjande endring : - folkehelse, barn og unge og berekraftig utvikling. Desse fokusområda er sentrale i all kommuneplanlegging og det er viktig å sjå perspektiva for desse områda i dei valte hovudtema til KPS. Desse gjennomgåande tema er også sterkt forankra i nasjonale lovar og retningsliner. Fleire statlege høyringsinstansar foreslår at det må verta tydlegare samanheng mellom kommuneplanen sin samfunnsdel og arealbehov. Det vert foreslått at samfunnsdelen skal innehalda ein arealstrategi. Statane Vegvesen tek opp at infrastrukturen må få ein tydlegare som premiss for samfunnsutviklinga slik hovudtema i kommuneplanen. Fylkesmannen peikar også på prioritering av arbeidet med samfunnstryggleik og beredskap. Administrasjonen foreslår tekstendringar på desse punkta. Fleire av høyringsuttalane har innspel som vil verte tydelegare i KPS kor ein vil utdjupe tema og gå meir i detalj. I planprogrammet derimot ynskjer vi å peike på avgrensa hovudtema og det som er relevant av problemstillingar vil verta utdjupa i KPS. Vi har foreslått å supplere teksten i hovudtema med nokre innspel frå høyringsuttalane som har relevans og styrkar temavalet. Utdjupande kommentarar frå høyringsinstansane tek vi til orientering. Nokon av innspela var fokusert på interkommunalt samarbeid, og kommunen har ein dialog og møtepunkt med blant anna kommunane Bømlo og Stord. Det vert vurdert om ein skal lage eit felles kapittel for alle tre kommunane på tema regionalt/ interkommunalt samarbeid. Arbeidet gjennom prosjektet «Samskaping i plan» er i gang. Medverknadsprosessane vert kommentert positivt og vil halda fram som planlagt. Framdriftsplanen har ikkje vore kommentert i høyringsinnspela og går difor som planlagt. Framlegg til vedtak/tilråding: Formannskapet rår kommunestyret til å gjera slikt vedtak: Kommunestyret vedtek vedlagte Planprogram for kommuneplanen sin samfunnsdel i tråd med PBL 4-1 Kommunestyret vedtek igangsetting av arbeidet med kommuneplanen sin samfunnsdel (KPS) for Fitjar kommune, i tråd med PBL Behandling i Formannskapet : Ordførar Wenche Tislevoll (H) oppsummerte arbeidet med planprogrammet så langt. Rådmann Olaug Haugen presiserte tekstendringar som er gjort i planprogrammet, etter innspel som er komne inn i høyringa. Formannskapet drøfta saka. Ein er oppteken av å få brei medverknad frå innbyggjarane, organisasjonar og næringsliv også i den vidare arbeidsprosessen med sjølve kommuneplanen sin samfunnsdel. 109

110 Ordførar Wenche Tislevoll (H) la føre følgjande endring til tilrådinga: Under kulepunkt Mangfald og inkludering ta med «Fitjar si historie og kulturarv» Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) Kommunestyret vedtek vedlagte Planprogram for kommuneplanen sin samfunnsdel i tråd med PBL 4-1, med følgjande endring under kulepunkt Mangfald og inkludering : Fitjar si historie og kulturarv Kommunestyret vedtek igangsetting av arbeidet med kommuneplanen sin samfunnsdel (KPS) for Fitjar kommune, i tråd med PBL Olaug Haugen Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 110

111 Fitjar kommune Planprogram Kommuneplanen sin samfunnsdel

112 Innhald Føremålet med kommuneplanen sin samfunnsdel... 3 Nasjonale forventningar... 5 Innleiing Kommuneplan og planprogram Kommuneplan Planprogram og planstrategi Aktiv medverknad i høyringsprosessen til planprogrammet Internasjonale, nasjonale og regionale føringar Interkommunalt samarbeid Grunnleggjande prinsipp Planprosessen framdrift og medverknad Høyring Framdrift Medverknad Framtida og retninga vi vil utvikla oss i Overordna visjon Hovudtema Innhald i dei enkelte hovudtema Plan- og utgreiingsbehov Vurdering i gjeldande planstrategi Vedlegg Lenker Fitjar kommune sentrale planar Referat medverknadsprosess Regionale planar Andre dokument Side 2 av

113 Føremålet med kommuneplanen sin samfunnsdel Føremålet med planarbeidet er å ta stilling til langsiktige utfordringar, mål og strategiar for kommunesamfunnet som heilskap og kommunen som organisasjon. Planen skal leggjast til grunn for kommunen sitt eige arbeid, og for staten og regionale myndigheiter sine gjeremål i kommunen. Samfunnsdelen skal vere grunnlag for sektorane sine planar og gjeremål i kommunen og gje retningsliner for korleis kommunen sine eigne mål og strategiar skal gjennomførast i kommunale oppgåver og ved medverknad frå andre offentlege organ, og private. Skal samfunnsdelen i kommuneplanen ha nokon funksjon, må den gje grunnlag for konkrete prioriteringar, og bidra til betre heilskaplege løysingar og meir føreseielege rammevilkår både for sektorane sitt arbeid og for befolkninga. Samfunnsdelen skal også gje grunnlaget for prioriteringar i arealdelen. Planprogrammet skal innehalde følgjande hovudpunkt: Føremål med planarbeidet Behov for utgreiingar Planprosess med fristar og deltakarar Opplegg for medverknad For alle regionale planer og kommuneplanar, og for reguleringsplanar som kan få vesentlege verknader for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeidast eit planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjere greie for føremålet med planarbeidet, planprosessen med fristar og deltakarar, opplegg for medverknad, spesielt i forhold til grupper som ein trur vert særleg råka, kva alternativ som vil verte vurdert og behovet for utgreiingar. Forslag til planprogram skal sendast på høyring og leggast ut til offentleg ettersyn normalt samstundes med varsling av planoppstart, jf. planog bygningslova 4-1. Verknad av kommuneplanen sin samfunnsdel/handlingsdelen skal gje grunnlag for kommunen si prioritering av ressursar, planleggings- og samarbeidsoppgåver og konkretisere tiltaka innanfor kommunen sine økonomiske rammer. Side 3 av

114 Korleis planprogrammet og kommuneplanen skal utarbeidast og kva den skal innehalde er nærmare bestemt i Plan- og bygningslova Under følgjer ein illustrasjon av samanhengane i plansystemet. Kommuneplanen skal ha ein samla kommuneplan som omfattar samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Arealdelen til kommuneplanen vart vedtek i Fitjar kommune skal i løpet av 2019 utarbeida ny samfunnsdel til kommuneplanen. Planarbeidet har utgangspunkt i den kommunale planstrategien som vart vedteke av kommunestyret den Vårt planprogram er avgrensa til kommuneplanen sin samfunnsdel (KPS) Side 4 av

115 Nasjonale forventningar Det er varsla nye «Nasjonale forventningar til regional og lokal planlegging» våren Dersom dei kjem før kommunestyret si handsaming av planprogrammet, vil vi endra dette punktet i planprogrammet. I medhald av plan- og bygningslova 6 1 fastsette regjeringa eit forventningsdokument for planlegging i kommunane i juni Dei nasjonale forventningane peiker på oppgåver og interesser som regjeringa meiner det er viktig at kommunane fokuserer på i nye planar. Målet er å sikre gjennomføringa av gjeldande nasjonal politikk. Forventningane er retningsgjevande og ikkje bestemmande, ved utarbeiding av kommunale planar. Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging (2015) legg følgjande føringar for planarbeid i kommunane: Gode og effektive planprosessar o Enklare regelverk og betre samarbeid o Målretta planlegging o Auka bruk av IKT i planlegginga Berekraftig areal- og samfunnsutvikling o Eit klimavennleg og sikkert samfunn o Aktiv forvaltning av natur- og kulturminneverdiar o Framtidsretta næringsutvikling, innovasjon og kompetanse Attraktive og klimavennlege by- og tettstadsområde o Samordna bustad-, areal- og transportplanlegging o Eit framtidsretta og miljøvennleg miljøsystem o Levande by- og tettstadssenter o Helse og trivsel Side 5 av

116 Kommunen skal følgje opp dei forventningane som går fram av Kommunal- og moderniseringsdepartementet sitt rundskriv H-5/18 Samfunnssikkerhet i planlegging og byggesaksbehandling i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. Kommunen skal i følgje forskrift om kommunal beredskapsplikt 1, jobbe systematisk og heilskapleg med samfunnstryggleiksarbeidet på tvers av sektorar i kommunen. Målet er å redusere risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdiar. Det er vidare krav til at kommunen utarbeider ein heilskapleg ROS-analyse som skal gje grunnlag for kommunen sine langsiktige mål, strategiar, prioriteringar og planar for oppfølging av samfunnstryggleiks- og beredskapsarbeidet, jf. sivilbeskyttelseslova 14 og forskrift om kommunal beredskapsplikt 2 og 3. Kommunane Fitjar og Stord utarbeida i 2014 felles ROS analyse. Innleiing Her følger eit framlegg til planprogram i 6 kapittel. Med tanke på å gjere lesinga så forståeleg som mogleg tar kapittel 1 for seg nokre sentrale omgrep som planprogram, kommuneplan, samfunnsdel og arealdel. Kapittel 2 tar for seg nokre av dei viktigaste føringane som kommunen skal ta omsyn til, internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt. Her definerer òg nokre grunnleggjande prinsipp som skal gjelde for alt planarbeid i Fitjar. I kapittel 3 står det om prosessen, både med tanke på framdrift, og korleis kommunen ønsker å sikre medverknad og involvere lokalsamfunnet. Kapittel 4 skisserer kva overordna plantema som blir dei viktigaste å arbeide med framover, hovudtema. Når arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel ta til, vil tematikken i planprogrammet vere førande. Basert på gjeldande planstrategi, er det i kapittel 5 lista opp kva planar kommunen har behov for i denne perioden. Her vil det òg etter kvart stå behov for eventuelle nye utgreiingar og planar, etter kvart som hovudtema blir bestemt. Kapittel 6 er ei referering til nokre sentrale og relevante planar (lokale, regionale, nasjonale), forventingar, rammer med meir. Side 6 av

117 1. Kommuneplan og planprogram «Planleggingen skal stimulere og samordne den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale, kulturelle og estetiske utviklingen i kommunen og sikre befolkningen muligheter for påvirkning av kommunens utvikling» (Miljøverndepartementet 2009: 78) 1.1 Kommuneplan Ein KOMMUNEPLAN er den viktigaste planen for heile kommunen. Det er lovpålagt i Plan- og bygningslova (PBL) at alle kommunar skal ha ein kommuneplan. Kommuneplanen består av to delar: Ein samfunnsdel (KPS) Ein arealdel (KPA) Side 7 av

118 Desse er såkalla overordna dokument som skal omfatte og koordinere kommunen sine mest vesentlege målsettingar og oppgåver. Ein skal ha fokus på både kommunen som organisasjon og som samfunn. Kommuneplanen skal og ha ein handlingsdel Kommuneplanens samfunnsdel KPS Samfunnsdelen er eit verktøy for kommune si heilskaplege planlegging og skal vere grunnlaget for sektorane sine planar, og den heilskaplege utviklinga av lokalsamfunnet. KPS skal ta stilling til langsiktige utfordringar, mål og strategiar (PBL 11 2) Kommuneplanens arealdel KPA Arealdelen er ein arealplan for heile kommunen og skal vise samanhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. KPA omfattar plankart, føresegner og planskildringar (PBL 11 5). Fitjar kommune har arealdel vedtatt i 2012, gjeldande for perioden Den skal ikkje reviderast no. Etter at arealdelen vart vedtatt i 2012, har vi sett behov for å gjera ein del oppdaterte vurderingar. Vi vil i kommuneplanen sin samfunnsdel vurdere om det er behov for oppdatert omtale av nokre tema som: næringsareal, bustadområde, akvakultur, småbåthamner/fellesanlegg i sjø, offentleg og privat tenesteyting, jordvern- og strandsona, handtering av overskotsmassar mm. og kva utfordringar og problemstillingar som følgjer desse områda Kommuneplanar, temaplanar og rettleiarar I tillegg kan kommunen lage ei rekke kommune delplanar (KDP) for enkeltområde og tema. Fitjar kommune har ei rekke kommunedelplanar, til dømes innan oppvekst og helse. For nokre tema kan kommunen utarbeide såkalla temaplanar t.d Skulebruksplanen og rettleiarar Handlingsdel Planar er til for å realiserast. Difor skal alle kommuneplanar, og delplanar, ha ein handlingsdel. I denne skal dei konkrete tiltaka for å gjennomføre planen, stå. For kommuneplanen sin del, skal handlingsplanen sjåast i samanheng med samfunnsdelen (PBL 11 1). I praksis kan handlingsdelen vere budsjettplanen som skal rullerast kvart år. Fitjar kommune er i ferd med å styrka samanhengen i plansystemet ( jfr illustrasjon s.7) Sjå elles Plan og bygningslova (PBL) kapittel 11 for kva som er lovfesta om kommuneplanlegging. 1.2 Planprogram og planstrategi Planstrategi Kvart fjerde år skal kommunestyret vedta ein planstrategi. Planstrategien til Fitjar kommune blei vedteken i 2018 og skal reviderast i Det er gjennom planstrategien at kommunestyret har bestemt kva for planar ein har behov for dei neste fire åra ( valperioden). Det er her det er vedtatt at Kommuneplanen sin samfunnsdel, som sist blei vedteken i 1999, treng ei fornying. Det er ei revidering av kommuneplanen sin samfunnsdel dette framlegget for planprogrammet gjeld for Planprogram For alle kommunale planar som får store konsekvensar for miljø og samfunn, skal det lagast eit planprogram. Dette dokumentet du les i no, er eit planprogram for Fitjar kommune si revidering av kommuneplanen sin samfunnsdel (KPS), og er ei slags «oppskrift» for arbeidet med planen. Side 8 av

119 I PBL 4-1 er det lovfesta kva eit planprogram skal innehalde. Mellom anna skal planprogrammet beskrive: Formålet med planen Prosessen med fristar og deltakarar Opplegg for medverknad og involvering Evt behov for utgreiingar Det er kommunestyret som vedtek planprogrammet. Eit planprogram blir sendt ut på høyring i minimum 6 veker, slik at alle kan uttale seg. Fitjar kommune sin KPA blei vedteken i 2012 og skal i denne omgang ikkje reviderast. Difor vil dette planprogrammet gjelde for KPS. 2 Aktiv medverknad i høyringsprosessen til planprogrammet Dette dokumentet er eit framlegg til planprogram for kommuneplanen sin samfunnsdel, og skal på høyring. Fitjar kommune legg opp til at høyringsprosessen er ein aktiv medverknadsprosess, og vil leggja til rette for innbyggjardialog gjennom folkemøte, møte med dei politiske utvala, og eit innbyggjarpanel der både organisasjons- og næringslivet er representert. Slik sett er planprogrammet ope for endringar. Vi har i høyringsprosessen gjennomført følgjande : 4 møter i tverrfagleg administrativ arbeidsgruppe, som ordførar tiltrer. Møte med innbyggjarpanelet Referat ligg på kommunen sine heimesider og vedlagt. Folkemøte Referat ligg på kommunen sine heimesider og følgjer vedlagt. Her fekk innbyggjarane komme med kva ordet «Fitjar» betyr for dei. Møte i regional planforum Side 9 av

120 Møte med eldrerådet og rådet for funksjonshemma og vi har invitert oss til ungdomsrådet men møte er ikkje gjennomført. Høyringsuttalar har kome inn frå to utval. Munnleg orientering til kommunestyret om planprogrammet Laga avtaler om møtestadar ute i lokalsamfunnet for medverknadsprosessen i sjølve KPS Formannskapet har gjeve høyringsuttale til Bømlo sin kommuneplan (KPS) Det har kome inn 11 høyringsuttalar til planprogrammet, som har vorte vurdert og planprogrammet har vorte endra på ein del punkt. Referat frå innbyggjarpanel og folkemøtet ligg som vedlegg til planprogrammet. Det er til slutt kommunestyret som gjer endeleg vedtak i april Internasjonale, nasjonale og regionale føringar Det som ikkje kan endrast på gjennom kommuneplanen, og som Fitjar kommune skal halde seg til, er ei rekke internasjonale, nasjonale og regionale avtalar og planar. Til desse er det òg ofte utarbeida planretningslinjer og forventningar, og alt dette legg føringar for kommunane. Fitjar kommune skal samordne og implementere nasjonale og regionale mål i sitt planarbeid. Konkrete målsettingar og nytte skal drøftast og vurderast, men vil òg påverke kva hovudtema ein skal prioritere i kommuneplanen. Blant dei mest sentrale nasjonale og regionale måla er: a) Gode og effektive planprosessar med tydelege mål b) Krav om samhandling på tvers av sektorar c) Berekraftig areal- og samfunnsutvikling d) Attraktive og klimavenlege by- og tettstadsområde e) Demokratisk medverknad og inkluderande samfunn f) Samarbeid i ein sterk vestlandsregion Særskilde regionale planar og målsettingar: Regional planstrategi for Hordaland har følgjande langsiktige mål for at Hordaland skal vere eit berekraftig, attraktivt og nyskapande fylke: Høg sysselsetting Eit inkluderande samfunn Ei klima- og miljøvenleg utvikling Samarbeid i ein sterk region Regional næringsplan for Hordaland har ein langsiktig visjon: «Saman om verdiskaping i ein av Europas innovative regionar!» Målsettingane er: Fleire innovative næringsmiljø Fleire gründerar som etablerer berekraftige verksemder Fleire innovative verksemder Side 10 av

121 Klimaplan for Hordaland har visjon «Hordaland på veg mot lågutsleppssamfunnet». For å jobba mot visjonen er målsettingane for å redusere klimagassutslepp: Effektivisere energibruk Bruk av fornybare energikjelder utan tap av naturmangfald Tilpassing til klimaendringar basert på «føre-var» prinsippet, grunnlagsdata og kunnskap om lokale tilhøve Sjå elles kapittel 6 Vedlegg, for oversikt over nokre sentrale planar og førande dokument FNs berekraftsmål og kommuneplanen FNs berekraftsmål er verdas felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, kamp mot ulikskap og for å stoppe klimaendringene innan FNs berekraftmål gjeld for alle land, og alle menneske. Dei peikar på demokrati, godt styresett og ein rettskultur som er avgjerande for berekraftig utvikling. Måla tek sikte på å realisere menneskerettane for alle. Den globale dimensjonen legg ein viktig føresetnad for arbeid med kommuneplanane. Kommunane har ansvar for mange oppgåver som bidreg til berekraftig utvikling, og som er sentrale i FN sine berekraftsmål. Kommunane levere helsetenester, utdanning, bustadpolitikk, infrastruktur, reint vatn, renovasjon og kommunale innkjøp. Ein forvaltar areal, bustad og formålsbygg, sikrar balansen mellom urbane og grøne areal, og iverksett tiltak for å redusere klimapåverknad. For Fitjar kommune vil det vere fleire av FNs berekraftsmål som me vil ha fokus på, blant anna god helse, god utdanning, innovasjon og infrastruktur og berekraftige byer og samfunn. I KPS vil kvart Side 11 av

122 hovudtema synleggjere kva for berekraftsmål ein har fokus på, og kva for tiltak som vil vere aktuelle for å stette måla. 2.2 Interkommunalt samarbeid Utvikling av ein kommune i Sunnhordland, verkar inn på utviklinga i nabokommunane. Samarbeidsrådet for Sunnhordland for kommunane Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes er ein sentral regional utviklingsaktør som skal driva aktiv påverknad for å sikra regionen og den einskilde kommune sine interesser i regionale og nasjonale spørsmål. Samarbeidsrådet har desse innsatsområda for samarbeid: Regional utvikling Infrastruktur Næringsutvikling Bulyst Strategiske alliansar Kompetanse Reiseliv Kommunane i Sunnhordland har over lang tid hatt eit godt samarbeid. Ferjefri veg til Bergen (Hordfast) opnar for sterk utvikling i regionen, samstundes som det påverkar Sunnhordland sin posisjon som ein samla region. Konkurransen frå større kommunar andre stadar i fylket blir hardare, og samanslåinga mellom fylkeskommunane og fylkesmannsembeta i Hordaland og Sogn og Fjordane kan svekka Sunnhordland sin posisjon. Denne utviklinga må me møta med eit enda tettare samarbeid om felles saker, både mellom einskildkommunar og i regi av Samarbeidsrådet for Sunnhordland. Side 12 av

123 Felles planar for Sunnhordland vert som oftast handsama i Samarbeidsrådet for Sunnhordland. Desse kan vere juridisk bindande, men då etter vedtak i kommunen eller av overordna styresmakt. Dei kan og vere frivillige, og bind då berre kommunen i samsvar med vedtak i kvar einskild plan. Innbyggjarane i Sunnhordland nyttar felles regionale institusjonar eks sjukehus, tingrett, høgskole. Der kommunen finn det tenleg kan ein samarbeide om planarbeidet med andre kommunar. Bømlo, Stord og Fitjar samarbeider om mange tenester, og er del av ein felles arbeids-, bustad- og tenestemarknad. Kommunane samarbeida for å løysa kommunale tenester, der den einskilde kommune har for få fagfolk eller vanskar med rekruttering, eller der det er ulemper med nærleik mellom innbyggjarane og tenesteutøvarane. Bømlo, Stord og Fitjar har fleire interkommunale samarbeid innan helse, oppvekst og tekniske tenester. Andre kommunar kan også vera deltakarar i samarbeida. I ein uttale til Fitjar kommune sin planstrategi, har Stord kommune sagt m.a. følgjande ( ) «Stord kommune skal gå i gang med revisjon av kommuneplanen i løpet av Fitjar kommune skal etter planstrategien starta arbeidet med ny samfunnsdel til hausten i år. Sjølv om desse planane vil vera ulike, kan fleire utgreiingar og vurderingar vera tilsvarande for dei to planane. Stord kommune er difor open for eit samarbeid innan dette området» Stord, Bømlo og Fitjar samarbeider no om å utvikla ny samfunnsdel til kommuneplanane og vil slik påverke både utviklingsperspektiva, kompetansen og utvikling av felles strategiar. Side 13 av

124 2.3 Grunnleggjande prinsipp Grunnleggjande prinsipp Grunnleggjande prinsipp betyr tema som skal vere gjennomgåande innan alt virke, tverrsektorielt og på alle forvaltningsnivå. Desse skal med i alle planverk i kommunen og ingen planar skal vere i konflikt med dei grunnleggjande prinsippa: All planlegging skal vere berekraftig med omsyn på klima, natur, menneske og økonomi All planlegging skal gjerast med omsyn til folkehelse Der ein manglar kunnskap om konsekvensar skal ein nytte «føre var» prinsippet All planlegging kan seiast å vere sektorovergripande, planlegging av kultursektor må sjåast i samanheng med oppvekst, som må sjåast i samanheng med helse, som må sjåast i samanheng med miljø og så vidare. Dette syner og at det vil vere betre å skilje ut eit par grunnleggjande tema og omtale desse som grunnleggjande prinsipp. Folkehelse Folkehelse skal vera gjennomgåande tema og eit grunnleggjande prinsipp for all planlegging i Fitjar kommune. Kommunen sin folkehelseprofil vil gje ei retning i kva for område ein vil fokusere på og vere utgangspunkt for mål i KPS. Berekraftig utvikling Klima og miljø er omtalt i planstrategien, men ikkje som sektorovergripande tema. Berekraftig utvikling, klima- og miljø er sektorovergripande og det viktigaste grunnleggjande prinsipp av alle; ingen planlegging skal gå på akkord med klima og miljø. Dette er godt forankra i lovverket, og i tråd med nasjonale og internasjonale målsettingar og forventingar. Barn og unge Barn og unge er framtida og ein av dei viktigaste ressursane ein har for samfunnsutvikling. Kommunen skal i hovudtema i KPS synleggjere på kva for måte barn og unge sine interesser skal ivaretakast, og korleis dei skal medverke i utviklinga av planen. Mange kommunale tenester har barn og unge som sine brukarar. Folkehelseprofilen vil vera med å gje arbeidet ytterlegare fokus. I tillegg må kommunalt planarbeid sjåast i samanheng med FNs berekraftmål, nasjonale og regionale føringar. Ilustrasjon frå Asker kommune Side 14 av

125 3 Planprosessen framdrift og medverknad Planarbeidet skal ifølgje plan- og bygningslova sine reglar for utarbeiding av samfunnsdel til kommuneplanen, m.a. med planprogram varsel om planarbeid, høyring / ettersyn og kunngjeringar. 3.1 Høyring Formannskapet sender ut planprogrammet på høyring og offentlege ettersyn med frist Planprogrammet skal bli presentert for statlege og regionale mynde, og i regionalt planforum Tilgang til planprogramdokumentet Planprogrammet skal vere lett tilgjengeleg elektronisk og i dei sosiale medium som kommunen nyttar. Trykka versjonar blir tilgjengeleg i kundetorget på rådhuset. Dei kommunale utvala skal gjennom løypemeldingar og / eller munnlege orienteringar, vere orienterte gjennom heile planprosessen. Formannskapet er planutval og styringsgruppe for planen. 3.2 Framdrift Her følger ei oversikt over korleis arbeidet med kommuneplanen kjem til å utvikle seg over tid 2019/ På grunn av tidsaspektet vil prosessane i planprogrammet og sjølve kommuneplanen vera noko overlappande, då det vil gjelde om lag same tema og aktørar Planprogrammet Kommuneplanens arealdel (KPA) er frå 2012 og skal ikkje reviderast i denne prosessen utan at det viser seg at det i samfunnsdelen kjem opp nye vurderingar, sjå pkt andre avsnitt KPS Arbeidet med KPS legg opp til ein omfattande prosess. I KPS vil retninga / hovudtema for kommunen sitt arbeid dei neste tiåra bli bestemt. Dette er viktige strategiske val som kommunen ynskjer at så store delar av Fitjar som mogleg skal bli involvert i, og kunne komme med innspel. Framdrift PP Planprogram for KPS KPS PS M H Kommuneplanen sin samfunnsdel Planstrategi Medverknadsprosess Høyring * Endeleg vedtak H Q Q Q Q 2019 V2020 KPS PP PP* PP KPS KPS KPS KPS* PS* M M M H H H Side 15 av

126 Våren 2019 Q1 Planprogram: Tverrsektoriell arbeidsgruppe, styringsgruppe (FS) Oppstart og høyring Aktiv medverknadsprosess i høyringsfasen: Folkemøte, politiske utval, innbyggjarpanel, barn- og unges representant. Samarbeid med Stord og Bømlo kommunar om planprogram/ samfunnsdelen Presentasjon for statlege og regionale mynde i regionalt planforum Vurdering av innspel Q2 Endeleg vedtak av Planprogram i kommunestyret Q2 og Q3 Oppstart arbeid med KPS: Q4 Arbeidsgruppe og styringsgruppe (FS) Oppstart Arbeid med overordna visjon for Fitjar Folkemøte Brei medverknadsprosess: Folke- og grendamøter, politiske utval, innbyggjarpanel, barn- og unges representant, næringsliv og sivilsamfunnet. Samarbeid med Stord og Bømlo kommunar om utvikling av samfunnsdelen Evt. eksterne utgreiingar, samarbeid med overordna mynde, HFK og Fylkesmannen i Vestland Utkast Politisk handsaming i FS november Høyring Folkemøte Våren 2020 Høyring held fram Vurdering av innspel frå høyringa Endeleg vedtak av kommuneplanen sin samfunnsdel i kommunestyret februar el april Styringsgruppe for planprogrammet Formannskapet vil fungerer som styringsgruppe for arbeidet med kommuneplanen sin samfunnsdel. Etter drøfting med hovudtillitsvalde vil dei verta involvert i prosessen gjennom etablerte kvartalsvise kontaktmøte med rådmannen Side 16 av

127 3.2.4 Arbeidsgruppe for planprogrammet Det blir satt ei tverrfagleg administrativ arbeidsgruppe med ordførar som politisk representant. 3.3 Medverknad Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte skal sikres muligheter for medvirkning på andre måter. Plan- og byggingsloven 5-1 Alle innbyggarar har rett til å uttale seg til alle planar som kommunen legg ut til høyring. Fitjar skal følgje dette opp og vil leggje til rette for, og ta initiativ til, aktiv medverknad og auka deltaking. Lokalsamfunnet skal verte breitt involvert som til dømes dei folkevalde, Fitjarbuen i alle aldersgrupper, kultursektor, næringsliv, styresmakter regionalt osv. Å involvere lokalsamfunnet gjennom heile planprosessen har fleire fordelar som til dømes: Lokaldemokratiet blir halde i hevd Ulike perspektiv på samfunnsutviklinga kjem til syne. Eigarskap til sluttresultatet Side 17 av

128 3.3.1 Metodikk Medverknad i kommuneplanen er dialogbasert. Å invitere innbyggjarane til medverknad i planlegging aukar idetilfang, perspektiv og engasjement, men kan lett skapa forventingar om at eigne interesser og perspektiv vert innarbeida i sluttproduktet. Ei dialogbasert planlegging betyr også at lokale og regionale styresmakter har prioriteringar og satsingar som ein vil formidla i prosessen, der det kan oppstå interessemotsetnadar mellom lokale ønskjer og regionale/ nasjonale krav. Ein involverande planprosess vil synleggjera ulike interesser, og planen kan ikkje innfri alt. Å planleggja betyr også å gjera retningsval. I samfunnsplanlegginga vil like og ulike interesser verta synleggjort, bearbeida og til slutt vert det fatta vedtak i kommunestyret som folkevald organ. Å invitere til dialog og medverknad i planlegginga vil gje planlegginga perspektiv og engasjement noko som aukar sjansen for i iverksetting av planen sitt innhald. Det er lagt opp til at ein i planprogrammet siler ut nokre hovudtema for kommuneplanen. Medverknadsprosessane både til formelle styrande organ, folkemøter og uformelle arenaer vil skapa treffsikre hovudtema for utviklinga av samfunnet dei neste 20 åra. a. Workshop med kommunale tenester gjennom leiarforum ( stabs- etats- og einingsleiarar) b. Innbyggjarpanel c. Dialog med nabokommunar Bømlo og Stord d. Formannskapet bearbeidar planprogrammet og handsamar det formelt som planmynde e. Offentleg høyring inkludert folkemøte, og møte i regionalt planforum Alle sektorane skal involverast og få god anledning til å komme med innspel for at planbehov skal avklarast så tidleg som mogleg KPS og medverknad Når arbeidet med samfunnsdelen tek til våren 2019, vil kommunen gå breitt ut, som til dømes mot lag og organisasjonar, grendelag, næringsliv og så vidare. Målet er å få ein inkluderande prosess og at så mange som mogleg skal få eit eigarskap til, og nytte av, den endelege kommuneplanen. Medverknadsprosess tidsplan Planprogrammet (PP) Dato Presentasjon utval Eldreråd og Råd for Funksjonshemma Innbyggjarpanel Folkemøte Regionalt planforum Kommuneplanen sin samfunnsdel (KPS) Ungdomsskulen Rimbareid Dato Workshop Port Steingard Sentrum Ope Hus, Rema 100, Spar Møte med næringslivet Fitjarfestivalen Grendamøter: Øvrebygda Dåfjorden Stranda / Hagebergskrinsen Innbyggjarpanel Møte med nabokommunar Kommer Side 18 av

129 4 Framtida og retninga vi vil utvikla oss i Kommuneplanen sin samfunnsdel skal utvikla visjon, mål og hovudtema som er viktig for utvikling av både samfunnet og kommuneorganisasjonen. Planen skal gjerast operativ gjennom handlingsplanar, og aktive partnarskap som vi utviklar mellom kommune-, næringsliv-, frivillig sektor og andre offentlege organ. Mykje skal bli tematisert og konkretisert i dei ulike handlings- og kommunedelplanane. Andre saksfelt er det ikkje behov for eit omfattande planarbeid eller egner seg ikkje som hovudtema, men kan utmerka godt vere gjenstand for temaplanar og rettleiande strategiar eller reine tiltak. 4.1 Overordna visjon For å kunne planleggje kommunen vår si utvikling kan me ikkje dra i kva sin retning. Me må bli einige om eit felles mål, ein overordna visjon. Me må kunne svare på: Kven er me Kva er me stolte av Kva er våre fortrinn Korleis ynskjer me å stå fram om år Fitjar har i dag ikkje ein overordna visjon. Å få fram ein overordna visjon i kommuneplanens samfunnsdel, som gjer oss eit tydeleg, kollektivt mål, vil vere ei målsetting i seg sjølv framover. Det vil gjere det enklare å meisle ut hovudtema i framtida. Basert på Fitjar sin historie, fortrinn som samfunn, sentrale næringar, livskvalitet og framtidsretta satsingar kan ein aktuell visjon for dei neste 20 åra vera: Side 19 av

130 4.2 Hovudtema Hovudtema er dei viktigaste plantema som kommunen skal prioritere i kommuneplanperioden. Prioritere impliserer òg å velje bort tema. Å velje hovudtema under handsaming av planprogrammet betyr ikkje at det er umogleg å endre, leggje til eller ta bort, seinare, i samfunnsdelen. Å drøfte og vere tydelege på nokre tema no, vil likevel gjere arbeidet meir føreseieleg frå starten av. Slik at vi er nokon lunde treffsikre i vårt utgreiingsarbeid, og nyttar ressursane nært det som kan realiserast. Basert på føresetnadene i kapittel 3, gjeldande planstrategi og dei grunnleggjande prinsippa er følgjande hovudtema lagt fram (ikkje rangert): Hovudtema for Kommuneplan sin samfunnsdel for Fitjar , kan vera : Fitjar i berekraftig vekst Bulyst Levande sentrum Den grøne kommunen Smarte og kompetente kommunale tenester Mangfald og inkludering Sterke saman 4.3 Innhald i dei enkelte hovudtema Mykje av tema vil overlappe kvarandre. Dette er ikkje gjensidig ekskluderande, eller rangerte tema, men for å få tydelege mål, er det bra med ei viss sortering. Dette vil òg endre seg i løpet av høyringsprosessen. Val av hovudtema er med på å bestemme kva kommunen skal bli god på og prioritere å få meir kunnskap og kompetanse på. I perioden står Fitjar overfor nokre fundamentale endringar: Internasjonale pliktar o Lågutsleppssamfunn o Parisavtalen Utfordringar med eldrebølgja o Aldersgruppa 67 år og eldre, vil meir enn dobla seg på ti år o Rekruttering o Arbeidsmetodar i tenestene o Digitalisering o Prioritering innan kommuneøkonomi Folkehelse og livsstilssjukdomar uavhengig av alder Eventuell realisering av Hordfast o Regionale integrasjonen rundt Bergen o Konsekvensar for bu- og arbeidsmarknaden Side 20 av

131 Infrastruktur- kvar og korleis vi ferdast er grunnleggjande i vår planlegging. Infrastrukturen bind samfunn og folk saman, og utbyggingsmønster og mobilitet vil prega dei fleste av tema i kommuneplanen. «Det meste er nært» er eit av fortrinna i små samfunn og i Fitjar med sitt i konsentrerte busettingsmønster Det gjev mogelegheiter i samspelet mellom folk, tilgang til det grunnleggjande av privat- og offentleg tenesteyting, grønare mobilitet og betre folkehelse. Vi skal utvikla kommuneplanen sin samfunnsdel (KPS) og ikkje rullere arealdelen (KPA) no. Men vi vil i KPS avleia vesentlege arealkonsekvensar av dei ulike hovudtema i planen Hovudtema for Fitjar kommune sin KPS vil innehalde: Fitjar i berekraftig vekst Næringsutvikling i Fitjar bør byggja på kommunen sine etablerte næringar, og sikra knoppskyting eller verdikjedetenking ut av desse: landbruk, havbruk, vindkraft og anna fornybar energi, miljøsatsingar, skipsindustri og entreprenørar i bygg og anlegg, kultur-, opplevingar- og kystbasert reiseliv, kompetansemiljø, handel- og servicenæringar. Kommuneplanen sin samfunnsdel må identifisera nye, gjerne sjønære, næringsareal. «Den nære øyriket» må gjerast meir tilgjengeleg gjennom transportmoglegheiter. Bulyst Kommuneplanen sin arealdel definerer hovudtrekka i busettingsmønsteret. Kommunen har eitt tyngdepunkt i busettinga Fitjar sentrum med omliggjande bustadfelt. Det er bygder: Øvrebygda og Dåfjorden med respektive spreidd bustadbygging og bustadfelt. Det er også spreidd busetting i bygdene Stranda og Osterneset på austsida av Fitjar. Ein må gjere ei kartlegging av behov og kapasitet for bustadutbygging i kommunen for dei neste tiåra. Ein integrasjon rundt Bergen med Hordfast kan utløysa nye utbyggingsbehov. Kommunen har eit stort hyttefelt; Kråko, der utbyggjarane ønskjer å utvikla dette til ein destinasjon. Korleis skape meir liv i bygdene? Korleis skape attraktive bygder? Identifisere kva som er bukvalitetar, og korleis samspelet mellom kommunesenteret og bygdene kan styrkast. Betre kollektivtilbod, gang- og sykkelvegar, og sambruk av offentlege bygg er element i dette. Side 21 av

132 Levande sentrum Eit attraktivt sentrum er ei drivkraft for busetting, aktivitet og attraktivitet. Vi vil utvikla Fitjar sentrum og ha fokus på lokal handel- og servicetilbod, unike etableringar, tilbod til innbyggjarar, og turistar. Det er viktig å utvikla potensialet Fitjar kan tilby hyttefolk med natur, kultur- og opplevingar, lokal handel og nettverk. Eit livskraftig kommunesenter føreset eit mangfald av offentlege tenester. Tettstadutvikling handlar om fysiske forhold som: Bustadbygging og fortetting, miljøgate og «byrom», attraktiv sjøside, arkitektur og inspirasjon frå lokal byggeskikk. Universell utforming. I Fitjar må ein særskilt vurdere utvikling av sentrumsnære bustadar for eldre, og kanskje nye bukonsept. Infrastruktur som bind tettstaden og bygdene saman, både for mjuke trafikantar og bilistar, grøn mobilitet. Tettstaden handlar også om mangfald i private og offentlege tenester og tilgang til desse, å skapa levande sentrum med sosiale møteplassar, blanding av handel- og servicenæringar og bustadar som skapar liv på kveldstid, tilrettelegging for kultur- og opplevingar osv. Kommunen vil gjennomføra ny reguleringsplan for Fitjar sentrum. Side 22 av

133 Den grøne kommunen Namnet Fitjar er fleirtal av det norrøne fit, som tyder frodig eng attmed vatn (Norsk stadnamnleksikon, 1997). Fitjar har : Noko av den beste landbruksjorda i Hordaland, og eit aktivt landbruk, Eit nasjonalt verdfult kyst- og kulturlandskap med Fitjarøyene, Nyskapande naturbasert energiforsyning gjennom vindparken i Midtfjellet, Sunnhordland interkommunale miljøverk si satsing på sirkulærøkonomi, Viktige marine naturtypar som gytefelt for torsk, større kamskjelførekomstar, tareskog, blautbotnområde og sterke tidevasstraumar Fiskeri og havbruk med lokalt- og regionalt eigd oppdrettsanlegg med utviklingskonsesjonar Fitjar kommune vedtok i budsjettet for «Fitjar- den grøne kommunen» med kommunale satsingar på miljø- og berekraft. Fitjarøyane er unike i landssamanheng og utgjer ein ressurs for kommunen. Fitjarøyane har regional og nasjonal verdi grunna kulturlandskapet med mange kystgardar og område med utrydningstrua kystlynghei. Fitjar kommune har teke på seg eit særskilt forvaltningsansvar med å ta vare på verneverdiane for kommande generasjonar. Fitjarøyane er eit eldorado for mangfaldig friluftsliv. Vi vil nytta våre fortrinn til å skapa meir berekraftig utvikling. Side 23 av

134 Smarte og kompetente kommunale tenester Fitjar kommune har starta arbeidet med fornying av våre tenester. Vi skal nytta vårt fortrinn som liten kommune med «Liten og kjapp» med høg tilpassingsdugleik for å møta endringane i befolkninga dei neste 20 åra. Vi vil uavhengig av sektor og målgruppe: o Ha eit innbyggjar- og brukarperspektiv med vekt på folk sine ressursar. o o o «Kvalitet, verknadsfullt og nyskapande» skal kjenneteikna kommunen sine tenester Folkehelse, førebygging og samarbeid skal prege våre prioriteringar. Kommunen sin folkehelseprofil vil vere eit viktig dokument i kva for satsingsområde ein skal fokusere på, og kva for tiltak som vil vere aktuelle. Byggja partnarskap i arbeidet med samfunnsutvikling: Side 24 av

135 Mangfald og inkludering Kva er det som skapar livskvalitet for både enkeltmenneske og samfunn? Fitjar har eit fortrinn i frivillig sektor som er inkluderande og driftig. Frivilligstrategi vert eit viktig hovudtema og element i dette er: Delta i det frivillige kultur- og organisasjonslivet Opplev unikt friluftsliv og Fitjarøyane, Opplev kulturminne som fortel om røter og formidlar historie og kulturarv, Utvikle kulturentreprenørar som realiserer draumar lokalt, Utvikle frivilligstrategi i samarbeid mellom næringsliv, sivilsamfunn og kommune. Vera aktive i kyrkje og trussamfunn. Idrett for deltaking, folkehelse og talent. Eit ope samfunn for innflytting og innvandring. Vi vil styrke kulturelt mangfald, vidareutvikla eit inkluderande samfunn og systematisere arbeidet for eit større samfunnsengasjement og at fleire vil delta i styra i lag- og organisasjonar. Sosial ulikskap er eit sentralt tema i mangfald og inkludering. Alle skal kunne nytte seg av Fitjarsamfunnet, uansett kor ein kjem ifrå. Kva er nært og tilgjengeleg? Korleis skal ein byggje ned barrierar for sosialt ulikskap i arbeidsliv, bustadsmoglegheiter og fritid. Sterke saman Kommuneplanen sin samfunnsdel vert utvikla i eit samarbeid mellom Fitjar, Bømlo og Stord. Dette er den mest integrerte bu- og arbeidsmarknaden i Sunnhordland. Saman ønskjer vi fremja arbeidsmetodar og strategiar for vidare utvikling av Sunnhordland innan sentrale tema som næringsutvikling, infrastruktur, klima- og miljø og attraktivt regionsenter og tettstadar. Det er eit ønskje at Bømlo, Stord og Fitjar skriva eit felles kapittel om dette i våre kommuneplanar. Side 25 av

136 Status Vår Haust Vår Haust Vår Haust Vår Haust 5. Plan- og utgreiingsbehov 5.1 Vurdering i gjeldande planstrategi Det er i gjeldande planstrategi lista opp kva planoppgåver som vil verte prioriterte i perioden. Dette er ikkje ei uttømmande liste og er ope for endringar ut i frå nye lovar, forskrifter, og så vidare. Denne ligger til grunn for ny kommuneplan, kor eventuelle nye planbehov skal gjerast greie for. Frå planstrategi R= Rullering O= Oppstart H= Høyring F= Ferdig A= Handsaming T= Tilfredsstillande Ingen markering ingen planaktivitet Oppdatert informasjon etter vedtatt planstrategi. Arbeidet ligg lenger fram i tid Plan Kommuneplanen Kommuneplan arealdel R Kommuneplan samfunnsdel O Kommuneplan Selevik krins Kommuneplandel sentrum nord O F Kommuneplandel Fitjarøyene O H Kommuneplandel Strando krins Kommuneplandel Strandsoneplan F Forvaltningsplan for vassregionen Hordaland (2016 T R 2021) Klima og energiplan Utsleppsplanar / regelverk for private utslepp T Landbruksplan T Forvaltningsplan for Hjort T H + A F Hovudplan for avløp O F Hovudplan for vassforsyning O Hovudplan for kommunale vegar Vedlikehaldsplan for kommunale bygg O F Plan for atomberedsskap Fitjar kommune (V-2009) T Overordna beredsskapsplan (V-2014,O-2017) T Kommunedelplan for Kulturminne ( ) F Kommuneplan for anlegg og område for idrett og friluftsliv ( ) R + F Kulturminneplan ( ) Trafikksikringsplan ( ) T Strategisk næringsplan ( ) T Plan for sosiale tenester i kommunen Plan for sosiale tenester i kommunen (NAV) Side 26 av

137 Status Vår Haust Vår Haust Vår Haust Vår Haust Plan Bustadsosial handlingsplan ( ) T F Ruspolitisk handlingsplan ( ) T F Vedtekter for alkoholomsetnaden i Fitjar kommune ( ) T F Plan for helsemessig og sosial beredskap i Fitjar O kommune ( ): ROS analyse Smittevernplan O F Plan for vald i nære relasjonar O F Plan for psykososiale tiltak ved kriser, ulukker og T F katastrofar Omsorgsplan : Plan for organisering av helseetatane T Plan for samordning av pleie- og omsorgstenester O F Habiliterings- og rehabiliteringsplan for Fitjar kommune O F Plan for fremjing av folkehelse Utviklingsplan for Fitjar kulturskule O F Skulebruksplan O F Plan for den kulturelle skulesekken Barnehageplan Fitjar kommune O F Plan for spesialpedagogisk sakshandsaming O F Overgangsplan barnehage skule O F H Side 27 av

138 6 Vedlegg Denne oversikten syner nokre sentrale planar og dokument som legg føringar for planarbeidet til kommunen. I tillegg kjem det internasjonale avtalar og konvensjonar som Noreg har slutta seg til, og som får konsekvensar på lokalt nivå, til dømes EØS avtalen og Paris avtalen. 6.1 Lenker Fitjar kommune Fylkeskommune Vestland Regjeringa Asker kommune kommune/dokumenter/barekraftsmal/2018_07_04-rapport_nye_asker_fn_barekraftmal_- kortversjon2.pdf Andre lenker Fitjar kommune sentrale planar Kommuneplanen sin arealdel Budsjett 2019 økonomiplan Omsorgsplan Skulebruksplan Barnehageplan Planstrategi for Fitjar kommune Strategisk næringsplan Trafikksikringsplan for Fitjar kommune Kulturminneplan Plan for mottak og integrering av flyktningar Beredskapsplan - årleg rullering, sist VA plan, oppstart utarbeiding Referat medverknadsprosess Referat frå innbyggjarpanel 19.februar 2019 Referat frå folkemøtet 6.mars Regionale planar Regional plan for attraktive senter i Hordaland senterstruktur, tenester og handel Regional plan for folkehelse fleire gode leveår for alle Regional kulturplan Premiss: Kultur Regional transportplan Hordaland

139 Regional næringsplan Regional plan for klima og energi Regional plan for vassregion Hordaland Handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile, bifile og transpersonar Klimaplan for Hordaland Regional plan for kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger Handlingsplan for trafikksikring for Hordaland Regional planstrategi for Hordaland Andre dokument «Medvirkning i planlegging - Hvordan legge til rette for økt deltakelse og innflytelse i kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven» - vegleiar. Kommunal- og moderniseringsdepartementet «Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging» - vegleiar. Kommunal- og moderniseringsdepartementet,, juni 2015 «Samfunnsvirkninger av boligpolitikk Boligsatsinger og samfunnsutvikling i ti norske distriktskommuner». Sørvoll og Løset. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Rapport 3/2017 «Nasjonale og vesentlige regionale interesser innen NVEs saksområder i arealplanlegging grunnlag for innsigelse», vegleiar nr Norges vassdrags- og energidirektorat «Ungdom og medvirkning i planlegging og lokalt utviklingsarbeid - Å slippe til og bli sluppet løs er to sider av samme sak». Sletterød, Carlson, Kleiven og Sivertsen. Trøndelag Forskning og Utvikling, «Kunnskapsstatus om medvirkning og mobilisering Utviklingsrelevante bidrag i perioden ». Lønning og Teigen. Nordlandsforskning, Høgskulen i Lillehammer, «Samfunnsutviklingskapasitet i småkommuner en studie av 41 småkommuner». Cruickshank, Vasstrøm, Sand m.fl. Trøndelag Forskning og Utvikling og Agderforskning, Side 29 av

140 Arkivref: 2019/ /2019 Saksh.: Andreas Moe Larsen Saksnr Utval Møtedato 12/19 Formannskapet HØYRING - PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLANEN SIN SAMFUNNSDEL - FITJAR Framlegg til vedtak Stord kommune gjev følgjande uttale: Fitjar kommune skal revidera samfunnsdelen av kommuneplanen. Utkastet til planprogram peikar på sju hovudtema. Av desse har fleire kommuneoverskridande verknadar. Kommunane i ytre Sunnhordland deler i stor grad bustad- og arbeidsmarknad, og utviklinga i ein kommune har innverknad på nabokommunane. Hovudtemaa vil difor vera viktige for utviklinga av Fitjar-samfunnet, og regionen Sunnhordland som heilskap. Planprogrammet visar til det tette samarbeidet mellom Bømlo, Fitjar og Stord om arbeidsmetodar og strategiar for vidare utvikling av Sunnhordland. Dette er svært viktig i ei tid der tettare kommunikasjonar, konkurranse frå nye og større kommunar i fylket og samanslåing av fylkeskommunar og fylkesmannsembete utfordrar Sunnhordland sin posisjon. Stord kommune ser fram til eit godt samarbeid i kommuneplanprosessane. Ved å sameina mål og strategiar vil me oppnå meir enn me ville gjort kvar for oss. Under hovudtema «Levande sentrum» blir utviklinga av tettstaden Fitjar sentrum trekt fram som viktig for utviklinga av kommunen. Stord kommune er samd med dette, og vil i tillegg peika på rolledelinga mellom kommunesenteret og regionsenteret som eit viktig utgreiingstema, for å styrka attraktiviteten i kommunane og regionen. Stord kommune ønskjer lukke til med det vidare arbeidet og ser fram til å få kommuneplanen til høyring. Saksprotokoll i Formannskapet Vedtak Stord kommune gjev følgjande uttale: Fitjar kommune skal revidera samfunnsdelen av kommuneplanen. Utkastet til planprogram peikar på sju hovudtema. Av desse har fleire kommuneoverskridande verknadar. Kommunane i ytre Sunnhordland deler i stor grad bustad- og arbeidsmarknad, og utviklinga i ein kommune har innverknad på nabokommunane. Hovudtemaa vil difor vera viktige for utviklinga av Fitjar-samfunnet, og regionen Sunnhordland som heilskap. Planprogrammet visar til det tette samarbeidet mellom Bømlo, Fitjar og Stord om arbeidsmetodar og strategiar for vidare utvikling av Sunnhordland. Dette er svært viktig i ei tid der tettare kommunikasjonar, konkurranse frå nye og større kommunar i fylket og samanslåing av fylkeskommunar og fylkesmannsembete utfordrar Sunnhordland sin 140

141 posisjon. Stord kommune ser fram til eit godt samarbeid i kommuneplanprosessane. Ved å sameina mål og strategiar vil me oppnå meir enn me ville gjort kvar for oss. Under hovudtema «Levande sentrum» blir utviklinga av tettstaden Fitjar sentrum trekt fram som viktig for utviklinga av kommunen. Stord kommune er samd med dette, og vil i tillegg peika på rolledelinga mellom kommunesenteret og regionsenteret som eit viktig utgreiingstema, for å styrka attraktiviteten i kommunane og regionen. Stord kommune ser med uro på planane om utbygging av meir vindkraft i Grønafjellet. Me ser på fjellet på Stord-øya som eit felles utfartsområde. Formannskapet kan ikkje støtte desse planane. Stord kommune ønskjer lukke til med det vidare arbeidet og ser fram til å få kommuneplanen til høyring. Handsaming Samrøystes vedteke * * * Formannskapet kom med framlegg til nest siste avsnitt slik det ligg føre i vedtaket av 5

142 Rådmannen, Dokumentliste S Høyring - planprogram for kommuneplanen sin samfunnsdel - Fitjar I BØMLO KOMMUNE Høyringsframlegg Bømlo kommune planprogram ny kommuneplan U BØMLO KOMMUNE Høyring - planprogrammet for kommuneplanen i Bømlo kommune I Kvinnherad kommune Høyring planprogram - Kommuneplan for Kvinnherad - samfunnsdel og arealdel S Høyring - planprogram for kommuneplan - Kvinnherad I NORCONSULT AS AVD BERGEN Melding om oppstart av planarbeid: Kommunedelplan for vassforsyning, avløpshandtering og vassmiljø , Fitjar kommune X Særutskrift Høyring - planprogram for kommuneplan - Kvinnherad Høyring - planprogram for kommuneplan - Kvinnherad U KVINNHERAD KOMMUNE I Fitjar kommune Høyring for planprogram og varsling av oppstart av kommuneplanen sin samfunnsdel Innleiing (bakgrunn for saka) Fitjar kommune sendte framlegg til planprogram for utarbeiding av kommuneplanen sin samfunnsdel til offentleg ettersyn. Frist for merknadar er Dokument i saka er å finna på Fitjar kommune sin nettstad: Saksutgreiing (fakta, saksopplysningar) Arealdelen til kommuneplanen er frå 2012, og skal ikkje reviderast no. Samfunnsdelen er frå «Føremålet med planarbeidet er å ta stilling til langsiktige utfordringar, mål og strategiar for kommunesamfunnet som heilskap og kommunen som organisasjon. Planen skal leggjast til grunn for kommunen sitt eige arbeid, og for staten og regionale myndigheiter sine gjeremål i kommunen. Samfunnsdelen skal vere grunnlag for sektorane sine planar og gjeremål i kommunen og gje retningsliner for korleis kommunen sine eigne mål og strategiar skal gjennomførast i kommunale oppgåver og ved medverknad frå andre offentlege organ, og private.» Det er mål om å vedta kommuneplanen i februar eller mars Fitjar kommune legg vekt på interkommunalt samarbeid, både gjennom Samarbeidsrådet for Sunnhordland og med einskildkommunar. Bømlo, Fitjar og Stord har sendt felles søknad om skjønsmidlar til Fylkesmannen i Vestland for å samarbeida om kommuneplanprosessane. Samarbeidet mellom desse kommunane blir skildra: «Bømlo, Stord og Fitjar samarbeider om mange tenester, og er del av ein felles arbeids-, bustad- og tenestemarknad. Kommunane samarbeida for å løysa kommunale tenester, der den einskilde kommune har for få fagfolk eller vanskar med rekruttering, eller der det er ulemper med nærleik mellom innbyggjarane og tenesteutøvarane. Bømlo, Stord og Fitjar har fleire interkommunale samarbeid innan helse, oppvekst og tekniske tenester. Andre kommunar kan også vera deltakarar i samarbeida. I ein uttale til Fitjar kommune sin planstrategi, har Stord kommune sagt m.a. følgjande ( ) «Stord kommune skal gå i gang med revisjon av kommuneplanen i av 5

143 løpet av Fitjar kommune skal etter planstrategien starta arbeidet med ny samfunnsdel til hausten i år. Sjølv om desse planane vil vera ulike, kan fleire utgreiingar og vurderingar vera tilsvarande for dei to planane. Stord kommune er difor open for eit samarbeid innan dette området» Stord, Bømlo og Fitjar samarbeider no om å utvikla ny samfunnsdel til kommuneplanane og vil slik påverke både utviklingsperspektiva, kompetansen og utvikling av felles strategiar.» Planprogrammet legg opp til sju hovudtema: Vurdering Fitjar i berekraftig vekst Bulyst Levande sentrum Den grøne kommunen Smarte kommunale tenester Mangfald Sterke saman Det er etablert eit samarbeid om kommuneplanprosessane mellom kommunane Bømlo, Fitjar og Stord. Rådmannen meiner dei tre kommunane er så tett samanknytte, med felles arbeids-, bustad og tenestemarknad, at me bør arbeida for felles mål og strategiar om viktige tema i samfunnsutviklinga. Rådmannen er difor positiv til at Fitjar kommune legg vekt på interkommunalt samarbeid og felles mål og strategiar. Økonomiske konsekvensar Ikkje vurdert. Miljømessig konsekvens Ikkje vurdert. Folkehelse Ikkje vurdert. Universell utforming Ikkje vurdert. Beredskap Ikkje vurdert. Konklusjon, alternativ tilråding Stord kommune gjev følgjande uttale: Fitjar kommune skal revidera samfunnsdelen av kommuneplanen. Utkastet til planprogram peikar på sju hovudtema. Av desse har fleire kommuneoverskridande verknadar. Kommunane i ytre Sunnhordland deler i stor grad bustad- og arbeidsmarknad, og utviklinga i ein kommune har innverknad på nabokommunane. Hovudtemaa vil difor vera viktige for utviklinga av Fitjar-samfunnet, og regionen Sunnhordland som heilskap. Planprogrammet visar til det tette samarbeidet mellom Bømlo, Fitjar og Stord om arbeidsmetodar og strategiar for vidare utvikling av Sunnhordland. Dette er svært viktig i ei tid der tettare kommunikasjonar, konkurranse frå nye og større kommunar i fylket og samanslåing av fylkeskommunar og fylkesmannsembete utfordrar Sunnhordland sin posisjon. Stord kommune ser fram til eit godt samarbeid i kommuneplanprosessane. Ved å sameina mål og strategiar vil me oppnå meir enn me ville gjort kvar for oss. Under hovudtema «Levande sentrum» blir utviklinga av tettstaden Fitjar sentrum trekt fram som viktig for utviklinga av kommunen. Stord kommune er samd med dette, og vil i tillegg peika på rolledelinga mellom kommunesenteret og regionsenteret som eit viktig utgreiingstema, for å styrka attraktiviteten i kommunane og regionen av 5

144 Stord kommune ønskjer lukke til med det vidare arbeidet og ser fram til å få kommuneplanen til høyring. Plan for gjennomføring Ikkje vurdert av 5

145 Fra: Toralf Otnes Sendt: :02:29 Til: FITJAR Kopi: Emne: NVE har ingen innspel til varsel om oppstart av arbeid med kommuneplanen sin samfunnsdel Fitjar kommune Vedlegg: Syner til brev datert NVE har ingen innspel til planarbeidet. Med helsing Toralf Otnes Senioringeniør Avdeling: Skred- og vassdragsavdelinga Seksjon: Region vest Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Telefon: / E-post: toot@nve.no Web: 145

146 Fitjar kommune Adm.eining: Forvaltningsseksjonen i region Vest Postboks 83 Sakshandsamar: Ina Giil Solheim Telefon: FITJAR Vår referanse: 19/2107 Dykkar 2018/ /2019 referanse: Dato: Att: Olaug Haugen Fitjar kommune Hordaland - Uttale til høyring for planprogram og varsling av oppstart av kommuneplanen sin samfunnsdel Vi viser til brev datert frå Fitjar kommune om ovannemnde sak. Fiskeridirektoratet er styresmaktene sitt rådgjevande og utøvande organ innan fiskeri- og havbruksforvaltninga. I saker som får følgje for desse næringane, er det vårt ansvar å sikre deira interesser samstundes som vi skal sikre omsynet til det marine biologiske mangfaldet. Dei marine leve- og oppvekstområda, som til dømes gytefelt, er særlig viktige å ta vare på, slik at komande generasjonar også kan hauste frå havet. Våre regionkontor skal bidra til at kommunar som deler same fjord- og straumsystem samarbeider ved produksjon av planar som omfattar kysten og dei nære sjøområda. Nasjonale forventningar til planlegginga Nasjonale forventingar til regional og kommunal planlegging vart vedteke 12.juni Her finn vi følgande om planlegging i sjø; Fiskeri- og havbruksnæringane er store eksportnæringar som bidreg til aktivitet og sysselsetjing i heile landet, spesielt i mange lokalsamfunn langs kysten. Regjeringa vil leggje til rette for ein føreseieleg vekst i lakse- og aureoppdrettsnæringa, der miljømessig berekraft vil vere den viktigaste føresetnaden for regulering av næringa. Den regionale og kommunale arealplanlegginga er viktig for å sikre dei langsiktige arealbehova i fiskeri- og havbruksnæringane. Samtidig som ein set Postadresse: Postboks Bergen Besøksadresse: Strandgaten 229 Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr: E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett: 146

147 19/2107 av nok areal til framtidig havbruk, må ein optimalisere bruken av allereie tildelt areal, og ein må leggje vekt på miljøomsyn. Planlegginga må også sørgje for andre samfunnsinteresser og omsyn i kystsona. Regjeringa vil bidra med rettleiing for heilskapleg forvaltning og planlegging i sjø, og dessutan til utvikling av planverktøy og betre kunnskapsgrunnlag. Kortare formulert er forventningar frå regjeringa til regional og kommunal planlegging følgande; «Fylkeskommunane og kommunane sikrar nok areal til fiskeri- og havbruksnæringa i kystsoneplanlegginga og veg dette opp mot miljøomsyn og andre samfunnsinteresser. Arealbehovet blir sett i eit regionalt perspektiv.» Våre innspel til planprogrammet Fiskeridirektoratet region Vest stiller seg positive til planprogrammet. Det kjem tydeleg fram kva som er føremålet med revisjon av samfunnsdelen av kommuneplanen, korleis planprosessen skal gjennomførast og opplegg for medverknad. Det er viktig å inkludere kystsona og marin sektor i plaprogrammet, slik at ein får klare rammer for arealbruk, utvikling og næringsverksemd. Det er positivt at havbruk og kystbasert reiseliv er omtalt under hovudtema «Fitjar i berekraftig vekst». Det er fleire fiskeområde i Fitjar som er med på å skape grunnlag for kystfiske i regionen. Fiskeri bør såleis også nemnast under dette hovudtemaet. Gjennom nasjonalt program for kartlegging av marint biologisk mangfald har Havforskingsinstituttet og NIVA gjennomført kartlegging av marine naturtypar i Hordaland. I Fitjar er det registrert gytefelt for torsk, større kamskjelførekomstar, tareskog, blautbotnområde og sterke tidevasstraumar. Sjå vårt kartverktøy Yggdrasil for meir informasjon om desse områda. Det å ta vare på marint biologisk mangfald bør komme med under hovudtema «Den grøne kommunen». Med helsing Leni Marie Lisæter seksjonssjef Ina Giil Solheim rådgiver Brevet er godkjent elektronisk og vert sendt utan handskriven underskrift 2 147

148 19/2107 Mottakarliste: Fitjar kommune Postboks FITJAR 3 148

149 Kongsgarden Historisk Formidlingssenter Til Fitjar kommune Innspel i samband med høyring om planprogrammet for kommuneplanen sin samfunnsdel Me har i nokre år arbeidd med eit identitetsskapande prosjekt for Fitjar-samfunnet basert på den rike historia til bygda. Heilt konkret er vårt mål å gjenreisa den gamle steinkyrkja frå 1000-talet og i tilknyting til denne etablera eit historisk formidlingssenter. Fitjar kommune er som kjent medlem i Foreininga Kongsgarden Historisk Formidlingssenter saman med fleire lag og organisasjonar. Me er opptekne av at dei måla som er nedfelt i foreininga sitt arbeid vert innpassa i Kommuneplanen sin samfunnsdel. Basis for vårt arbeid er nedfelt i vedlagde notat. Det er med interesse me les planprogrammmet for ny samfunnsdel i kommuneplanen. Me er også glade for at ein legg opp til høg grad av medverknad frå innbyggjarane i denne prosessen. Det me har på hjarta i denne samanhengen er korleis me kan få fram ein tydeleg strategi for arbeidet med å fremja det historiske Fitjar. Me meiner at den spanande historien til bygda vår kan vera med å tydeleggjera både det unike ved kommunen vår og samstundes vera eit identitetsskapande grunnlag for samhald, trivsel, nyskaping og næringsverksemd. Det er etter vår oppfatning stor interesse og vilje til å synleggjera det historiske Fitjar i den mangslungne friviljug-sektoren som me har i Fitjar. Representantar for kommunen har også i ulike samanhengar formulert ynskje om framheving av bygda sitt særpreg gjennom å visa fram dei historiske røtene. Me saknar likevel ein tydeleg strategi for satsing på dette området. Me har t.d. ein flott kulturminneplan, men manglar ein overordna kulturplan som kan foreslå tiltak og sjå framover. Kanskje det kan koma som ein følgje av arbeidet med kommuneplanen? Me vil difor peika på følgjande som gjeld sjølve framlegget til planprogram for samfunnsdelen: -Det fyrste gjeld ynskjet om ein visjon som kan vera grunnlaget for ulike hovudtema i planen. Me vil gjerne foreslå ein noko utvida visjon i høve til framlegget: «Historie, samtid og framtid. Fitjar -naturlegvis». -Det andre er utarbeiding av eit hovudtema som følgje av visjonen: «-Fitjar frå fortid til framtid» Eit slikt hovudtema vil i stor grad kunna vera med å svara spørsmåla som er skissert i kap 4; Kven er me? Kva er me stolte av? Kva er våre fortrinn? Korleis ynskjer me å stå fram om år? Me kjem gjerne tilbake med meir konkrete framlegg til innhald når arbeidet med samfunnsdelen er igangsett. Lukke til med viktig og spanande arbeid! For Arbeidsgruppa for Kongsgarden Historisk Formidlingssenter: Bjørn Haaland Eilif Bjørge Johannes Sandvik 149

150 KONGSGARDEN PÅ FITJAR - EIN VISJON Skisse: Sivilarkitekt Eilif Bjørge mai

151 innleiing Dette litle dokumentet ber fram ein visjon,- ein idè -om å få synleggjera Fitjar si rike historie og gjennom denne styrkja vår identitet. Me vil gi den rike historia vår større og tydelegare plass i vår tid, og det vil me gjera ved å laga ein arena som hentar inspirasjon frå -den gamle steinkyrkja og kongsgarden. Denne arenaen skal ein nytta til historie formidling og til opplevingar av ymse slag. Visjonsdokumentet viser eit ganske konkret framlegg der forma på den gamle steinkyrkja inngår som ein del av eit anlegg bygd i moderne stil. Bygningsmassen omsluttar eit utandørs amfi. Me vonar desse ideane vil inspirera til debatt og vidare utvikling og betring av prosjektet. Perler fra yngre jernalder, Rimbareid (B4750) foto: Universitetsmuseet i Bergen 151 side 2

152 HISTORISK BAKGRUNN Fitjar har ei rik historie. Dei eldste spora etter menneskeaktivitet kan vera frå tidleg steinalder, om lag år f.kr. Dei eldste funna skal vera steinøkser og andre steinsaker på Vestbøstad og på søre Vik. Ei rad andre funn frå den lange steinalderen, bronsealderen og jarnalderen gjev oss glimt av det livet forfedrane våre har levd her. Mest kjende er kanskje bronseøksa frå Kloster og sverdet frå Rimsvarden, men mange andre funn er omtalte i bygdebøkene og i andre kjelder. I tillegg kjem ei mengd funn og registreringar som berre er omtala i arkeologiske fagskrift. Felles for alle desse funna er at dei færraste fitjarbuarar har sett desse originalgjenstandane. Eit fåtal gjenstandar kan ein med møye finna og sjå på Historisk museum i Bergen. Resten,- sannsynlegvis ca. 95 prosent av alle innleverte gjenstandar, ligg i passive og vanskeleg tilgjengelege arkiv, hovudsakleg i Bergen. Som ein illustrasjon viser me i dette dokumentet ein del bilde av gjenstandar frå ulike tidsepokar. Tilsette ved Universitetsmuseet i Bergen har hjelpt til med å skaffa desse bileta. Interessa for å ta vare på kulturminne vaks fram i kjølvatnet av den nasjonale gjenreisinga etter 1814, først som frivillig arbeid og seinare i regi av offentlege institusjonar. Den første særlova kom i Dagens lovgjeving er omfattande og streng, ho påbyr vern og sikring av kulturminne, og den set rammer for arealbruk og utbygging. Det underliggjande føremålet med denne lovgjevinga er å samla og verna materiale som kan gje oss djupare innsikt i historia vår, -vårt opphav og den utviklinga som munnar ut i vår tid. -Vår identitet. Eldgamle gjenstandar åleine fortel knappe historier, men når arkeologane set funna inn i større samanhengar med andre funn, tidsdateringar med meir, opnar historia seg og me får breidde og innsikt. Det er på denne bakgrunnen me meiner at det rike forhistoriske materialet frå Fitjar bør gjerast synleg og tilgjengeleg. B Tverregget, spissnakket trinnøks av grønnstein, hugget og slipt. Store hoggearr står igjen på hele kroppen. Skadet i eggen, som har vært svakt utbuet, med avrundete egghjørner. St. l. 14,5 cm, st. br. 4,2 cm, st. t. 3,7 cm. Funnet ved grøftegravning i Øskjenesvika (Kroko) på gården Vespestad, gnr. 61, bnr. 66, Fitjar, Hordaland. Gave fra Knut Helland. foto: Universitetsmuseet i Bergen 152 Me anar ein samanheng mellom dei mange fornminnefunna herifrå og den historia som vert teikna i dei fyrste skriftlege kjeldene frå historisk tid, først og fremst dei få glimta vi kan sjå i Håvamål og Landnåmsboka. side 3

153 Prikkhugget trindøks av mørkegrå bergart, Gjessing: Rogalands Stenalder, fig. 70, smukt og regelmessig formet. Ganske velslipt ved eggen som har ubetydelige merker av bruk. Lengde 12,4 cm. - Øksen er funnet på g.nr. 18, Iversøen,, Fitjar s. og pgd., Hordaland, og er gave fra navigasjonslærer Iversøy, Fitjar(B8047). foto: Universitetsmuseet i Bergen Kunsten å forma steinmateriale og bein til reiskapar, laga kar av keramikk, dyrka korn, støypa bronse, smelta og smi jarnreiskapar vart utvikla i andre kulturar, men mange fornminnefunn vitnar om at fitjarbuane alt tidleg hadde kontakt med andre miljø og kulturar og let desse nyvinningane få innpass og påverka dagleglivet. Kontakten med utanverda kjem endå tydelegare fram i dei historiske kjeldene som fortel om vikingtida, dei første norske kongane, samlinga av heile landet under ei leiing, overgangen frå heidendom til kristendom og etter kvart bygging av samfunnsordningar for forsvar, lov og dom. Me endar opp med ein samfunnsskipnad tufta på kristen moral og etikk, med klåre spor frå norrøn tid og impulsar frå andre land og kulturar. Me har hatt kontaktar til folka elles i Skandinavia, på dei Britiske øyane, landa sørover i Europa, også austover i Svartehavsbassenget og områda sør i Middelhavet. Mykje av den sikre kunnskapen me har om dette, er nedteikna av vårt broderfolk på Island, -landet som mange strie menn vart forviste til i den tida kampane stod om den norske kongsmaka. Det er soga om Håkon den gode, far hans Harald 153 Hårfagre, og ikkje minst desse sitt møte med hovdinge-ætta på Fitjar som fører Fitjar inn i den tidlege delen av soga om nasjonen Noreg. Ein kan kanskje seia at Fitjung-sonum (Fitjarsønene) satsa på feil hest i slaget ved Harfsfjord og kom med på den tapande sida. Harald Hårfagre var den store vinnaren. Han tok odelsog ættegarden frå Fitjar-ætta, gjorde den til kongsgard og forviste den gamle hovdinge-ætta til Island. Skriftlege kjelder fortel oss om Harald Hårfagre og den første samlinga av Noreg under ei kongemakt og om at han hadde kongsgard her på Fitjar. Dei fortel vidare om sonen Håkon den gode som vart sendt til England og fekk oppfostring og opplæring hos kong Adalstein. Håkon tok med seg tilbake Noreg den då rådande kunnskapen om samfunnsstyring, og ikkje minst tok han med seg kristendommen som tru og verdigrunnlag. Slik sådde han i Noreg dei første spirene til den samfunnsordninga og det verdigrunnlaget me kjenner frå samfunnet i dag,- meir enn 1000 år seinare. Og det var her på Fitjar Håkon hadde ein av kongsgardane sine, og det var her han fekk banesåret i kampen mot Eirikssønene. Håkon møtte motbør i sin iver etter å innføra kristen sæd og skikk i Noreg. Både her på Fitjar side 4

154 og i bygdelaga rundt var tilhøvet til Tor og Odin rotfesta, og få ville byta blotstaden med kyrkja. Men ein meiner Håkon fekk bygd eit gudshus her og at dette var forløparen til steinkyrkja som me veit stod her fram til 1860-talet. I 1867 fekk bygda nytt kyrkjebygg, og det er denne kyrkja som framleis er i bruk. Dei fleste spor etter den gamle steinkyrkja er sletta no, men noko av det gamle inventaret vart teke vare på og er i dag plassert i den nye kyrkja. Me har mykje kunnskap om bygget og inventaret sidan fagfolk gjennomførte oppmålingar og lagde skriftleg dokumentasjon på bygget før det vart rive. Her kan me lesa at den nye kyrkja har grunnmur av stein frå gamlekyrkja. Også kyrkjeklokka vart flytta til den nye kyrkja som vart utstyrt med ei ny klokke i tillegg. Inntil ca for berre ca 30 år sidan bar kvart andre klokkeslag me høyrde, fram ein tone som i uminnelege tider har prega bygda vår i sorg og i glede. Den urgamle kyrkjeklokka måtte vika for ny teknologi og krav om forenklingar. Men, middelalderklokka heng der, og ho kan sikkert ta ei vakt til i Fitjarbygda? Denne rike historia, som når heilt fram til vår tid, har etter vårt syn fått for liten plass i bygda, og det er med dette utgangspunktet me dristar oss til å fremja ein visjon. 154 visjonen Me vil gi den rike historia vår større og tydelegare plass i vår tid, og det vil me gjera ved å laga ein arena som hentar inspirasjon frå -den gamle steinkyrkja og kongsgarden. Me vil gjenreisa,- eller rettare sagt byggja på nytt, eit lite anlegg som vitnar om den gamle steinkyrkja og kongsgarden på Fitjar. Dette anlegget skal vera eit sete for lokal historieformidling, for identitetsbygging og for vidareutvikling av vidsyn til å ta imot inspirasjon og impulsar frå andre miljø og kulturar. Anlegget bør vera retta mot lokalbefolkninga og folk med tilknyting til og interesse for Fitjar, men også i nokon grad mot reiselivet, -og kanskje bli ein viktig stopp på ei pilgrimsreise langs kysten. Identitetsbygging bør vera ein raud tråd både når det gjeld bygningar, funksjonar og aktivitetar. Eit senter for lokal historieformidling på Fitjar vil føya seg inn i rekka av viktige historiske stader langs vestlandskysten: Avaldsnes, Halsnøy, Moster, Fitjar, Tysnes, Bergen. side 5

155 Nærare om formidlingssenteret Kongsgarden på Fitjar Rundt 1830 fekk samfunnsbyggjaren og historikaren Jakob Aall laga illustrasjonar til Snorreomsetjinga som han gav ut i Her ser me korleis kunstnaren Johannes Flintoe tenkte seg Fitjarbygda med kongsgarden og den gamle steinkyrkja. Me ser kongsgarden med utsyn mot dei to skipsleiene som fører inn til Fitjar og til utsiktspunkt på Rimsvarden og Storhaugen, og me ser den vakre steinkyrkja sentralt plassert i bygda. Bilete og bilettekst er henta frå boka Jakob Aall i sin tid; Arild Stubhaug På mange måtar har dette kjende biletet vore ei inspirasjonskjelde for vår tenkning. Opphavleg såg me for oss eit lite tun med eit langhus som hovudbygg og steinkyrkja nært ved. Etter kvart har me kome til at Kongsgardenanlegget bør formast meir presist inn mot dei funksjonane det skal fylla. Kopi frå Arild Stubhaug: Jacob Aall - i sin tid 155 Det anlegget me presenterer i dette visjonsdokumentet, tek utgangspunkt i forma på den gamle steinkyrkja slik me veit ho såg ut. Men me trur ikkje det vil vera rett å laga ein kopi basert på den byggjeteknikken og dei byggjematerialane ein hadde for 1000 år sidan. Ved å gjera seg nytte av den lærdomen og den utviklinga me har fått i denne tidsbolken, kan me gjenskapa bygget si form og gje det kvalitetar som elles vanskeleg kan oppnåast. Ei slik tilnærming forsvarar også å integrera bygget i den resterande delen av formidlingsanlegget. Sivilarkitekt Eilif Bjørge har med dette utgangspunktet laga ei skisse for Kongsgarden basert på plassering på Tronshaug-eigedommen langs vegen som går forbi gamlehuset på Trondshaugen og oppover mot Håkonarbrønnen. Her vil den nye Kongsgarden liggja vakkert til, nært eller i det området den opprinnelege kongsgarden låg. Men steinkyrkja låg ikkje her. Ein meiner ho låg innafor det me i dag kallar den gamle kyrkjegardsmuren, -sannsynlegvis nord for nye-kyrkja, oppom kyrkjegardsporten. Steinkyrkja vil liggja så langt frå eksisterande kyrkje at ho ikkje vil forstyrra opplevinga av denne, samtidig vil det vera gangavstand til parkeringsplassen for bedehuset/kyrkja (og ved side 6

156 kommunehuset), -og om ein får laga gangveg ned mot kulturhuset, vert avstanden dit også kort. Me ser for oss at Kongsgarden bør innrettast som eit formidlingssenter der ein har fast utstilling som fortel Fitjar si historie. Det må vera eit klårt mål å få heim fornminne som ligg lagra i arkiva i Bergen. Planlegging og utføring må sjølvsagt gjerast av fagfolk på området. Vidare ser me for oss at formidlingssenteret kan gje plass til mindre, ambulerande utstillingar, til arrangement av ulike slag, og ikkje minst til opplæring/undervisning. Endeleg nemner me at ein bør tilretteleggja for ute-framføring av Håkonarspelet og andre spel/ arrangement som høver inn i dette miljøet. tidsbolken og for resultatet av den prosessen som Håkon den gode starta. Steinkyrkja må ikkje koma i konkurranse med noverande kyrkje, korkje om økonomiske midlar eller fokus. Ein bør ikkje leggja opp til at bygget vert vigsla. På denne måten vil ein også stå friare både i høve til organisering og bruk. Steinkyrkja kan nyttast til intimkonsertar og samlingar for mindre grupper, utstillingar m.v. Ein bør også vurdera om ein bør visa litt av Fitjar si naturhistorie (geologi, botanikk og zoologi) i formidlingssenteret. Det er samstundes svært viktig at anlegget vert utforma så fleksibelt at det også kan nyttast som galleri for skiftande utstillingar, og såleis også verta ein arena for å visa samtidskunst. Også Håkonarbrønnen bør ein integrera i opplegget. Me ser ikkje for oss at dette skal vera eit vikingsenter. Men kongsgarden si viktige rolle for fitjarsamfunnet i vikingtida, må få sin naturlege plass. Det var i brytningstida mellom heidendom og kristendom at Fitjar hadde si viktigaste rolle. Steinkyrkja vert såleis eit viktig symbol for den 156 side 7

157 Fitjarbygda september Utsnitt. Flyfoto: Kari Kjøde/Eilif Bjørge 157 side 8

158 Skisse: Sivilarkitekt Eilif Bjørge 158 side 9

159 Skisse: Sivilarkitekt Eilif Bjørge 159 side 10

160 160 Skisse: Sivilarkitekt Eilif Bjørge side 11

161 andre historiske opplevingspunkt Me har som me veit, mykje anna som byggjer opp under Fitjar si soge: Årskog museum Osternes festning Rimsvarden Håkonarstøtta Kyrkja og kyrkjegarden Kolerakyrkjegarden på Vestbøstad Helleristningane på Vestbøstad Gravrøyser Kongsbrønnen Eit stort tal andre fornminnefunn Her er knaggar til historieformidling i stort monn. Presentasjonen av desse han sikkert me fordel systematiserast og knytast opp mot den historieformidlinga som ein legg opp til i historieformidlingssenteret Kongsgarden. Våpenfunn fra vikingtid, Vik (B 8555) foto: Universitetsmuseet i Bergen 161 side 12

162 Andre tema Mange utfordringar vil møta oss. Forutan dei økonomiske kan me nemna formelle spørsmål knytta til gjeldande kommuneplan og reguleringsplan. Det vanskelege spørsmålet om å nytta dyrka landbruksmark til utbyggingsføremål, grunneigar -og nabospørsmål, tilhøve til fylkeskonservator og dei interesser han skal ivareta, tilhøvet til Bergen museum som i dag har hand om og vernar mykje viktig historisk materiale. Også kyrkja og biskopen har interesser å ivareta i ei sak som denne. 162 side 13

163 allsidig bruk av anlegget Mange vil kanskje stilla spørsmåla: Kva skal me bruka dette anlegget til? Treng me dette? Me i arbeidsgruppa meiner at me både treng eit slikt anlegg og at me vil kunna fylla det med aktivitet. Me meiner me treng eit anlegg som vil vera eit signalbygg for å markera Fitjarbygda si rike eldre og nyare historie. Dette er eit bygg som skal vera synleg for bygdefolk og reisande anten du kjem til bygda frå nord eller sør. Eit slikt anlegg vil vera viktig både for sjølvkjensle og identitet lokalt, men også for å invitera til refleksjon, nytenking og utvikling. Me treng det vidare for å kunna visa bygda fram for besøkjande på ein synleg, lett tilgjengeleg og profesjonell måte. Me treng det for å formidla lokal historiekunnskap til nye generasjonar og me treng det for å auka breidda i interesse -og aktivitetsområda lokalt. Kva skal me så bruka dette anlegget til? Her er det berre fantasien som set grenser. Steinkyrkja vil vera bygninga som lyser mot oss. Denne skal ikkje vera ei vigsla kyrkje. Ein kan likevel sjå for seg at kyrkja kan nyttast til spesielle gudstenester, konsertar, små tilstelingar av ulik art, bryllup, utstillingar, foredrag, refleksjonssamlingar og mykje meir. Det skal ikkje vera i konkurranse med kyrkja eller kulturhus, men eit supplement som kan auka breidda i aktivitet og tilbod. Me ser vidare for oss eit formidlingssenter med faste eller varierande utstillingar. Bygningane skal her illudera vikinghus på den gamle kongsgarden. Me kan sjå for oss bruk av moderne visningsteknologi med lyd og bilete, eller kulturminne som ein kan sjå og ta på. Her skal me kunna visa fram funn som er gjort på Fitjar og synleggjera bygda si historie og utvikling. Me kan også nytta bygningane som selskapslokale eller til konferansar, visningsrom til bruk av skuleklassar eller andre kan også vera del av dette. Eit uteamfi vil i tillegg komplettera anlegget. Dette vil inngå i heilskapen på ein naturleg måte og leggja tilhøva til rette for endå større breidde i tilbods og aktivitetsspekteret. Eit amfianlegg med nødvendige fasilitetar vil gjera det lettare for lag og organisasjonar å vidareutvikla aktivitetstilboda lokalt. Samstundes vil ein med større tyngde kunne invitera til samarbeidsprosjekt med kulturarbeidarar utanfrå. Anlegget ligg elles sentralt i bygda med gode parkeringstilhøve i nærleiken. Samla sett vil anlegget stå fram som noko 163 Fitjarbygda kan vera stolt over og gle seg til å ta i bruk. For reisande og gjester vil anlegget vera eit synleg og spanande innslag og noko som set bygda på kartet på ein særs positiv måte. side 14

164 Organisering og økonomi Den visjonen me dristar oss til å setja ord på her, er nok ikkje heilt enkel å gjennomføra. Me snakkar om mange millionar som må reisast, og me snakkar om mykje arbeid som må gjerast,- og heilt sikkert utfordringar i høve til andre viktige prioriteringar i bygda. i gong, og anlegget bør overleverast gjeldfritt til dei som skal bruka og driva anlegget. Ein kan sjå mange eksempel på prosjekt med tung lånefinansiering som får altfor krevjande driftsutfordringar. Dette bør ein unngå. Vår tanke med å fremja denne visjonen no er å innby til debatt og for å sjå om det er interesse for å gå vidare. Debatten vil venteleg gje signal om dette. I dei dialogane me har hatt i arbeidsgruppa, har me vore innom ein del prinsipp som me trur kan vera viktige å ha med seg vidare: Dette prosjektet handlar først og fremst om lokal historieformidling, om identitetsbyggjing og opplevingar knytt til dette. Det økonomiske omfanget av prosjektet er så vidt stort og utfordrande at det bør ha eit tungt innslag av lokal dugnad i breid forstand. Sjølvsagt bør ein prøva å få offentlege midlar til prosjektet, men me trur det er klokt å begynna med å testa ut om den lokale interessa er sterk nok. Ein bør absolutt tenkja fullfinansiering av prosjektet (eventuelt byggjesteg) før ein set Skålformet spenne fra vikingtid, Fitjar, (B4231) foto: Universitetsmuseet i Bergen 164 side 15

165 Vegen vidare Innspel til debatt Inntil no er det ingen som eig dette prosjektet. Dei seks personane i visjonsgruppa har møtt på like fot i ei uformell arbeidsgruppe, og saman har me gitt Visjon Kongsgarden- slik den er framstilt her, eit innhald. Me meiner tida er moden for å drøfta dette prosjektet no. Om 3 år (2017) er det 150 år sidan me tok den nye kyrkja i bruk. Kan me få fram grunnlaget for å ta stode til prosjektet innan den tid? og kanskje ta det første spadetaket? Den debatten me vonar på, vil visa om det er grunnlag for å arbeida vidare med prosjektet, og då må ein i tilfelle definera ein prosjekteigar og tenkja ut korleis ein vil organisera styring og arbeid. Aksjeselskapeforma kan vera eit alternativ her. Då treng ein stiftarar og litt aksjekapital for å koma i gong. teoretiske fag, med leveransar som trengs og sjølvsagt med pengebidrag for dei som ynskjer det. Det er summen frå alle slike kjelder som vert eit mål på den lokale dugnasdsinnsatsen. Forprosjekt? Eit forprosjekt vil setja meir konkret ord på innhaldet i formidlingsanlegget, omfang, plassering, bygningsmasse, innpassing i høve til eksisterande bygg og anlegg, prinsippavtale med grunneigar m.v. Og det bør gje grunnlag for ein første kostnadskalkyle. Her treng ein etter vårt syn ikkje byrja prosessen med økonomiske løyvingar og pengeinnsamlingar. Spør heller om her er ressurspersonar som vil vera med å bidra på dugnadsbasis! Bør ein gå vidare no og setja i gong eit forprosjekt? Me trur det er avgjerande at ein heile tida har i mente at eit prosjekt som dette må verta samlande for bygdefolket, og at innretninga vert slik at alle som ynskjer det, kan bidra til eit vellukka resultat; med arbeidstimar, med fagkunnskap av ulike slag både i praktiske og 165 side 16

166 arbeidsgruppa Dette visjonsdokumentet er utarbeidd av ei sjølvoppnemd arbeidsgruppe: Bjørn Haaland Harald Johan Sandvik Olav Johannes Oma Jorunn Hernes Johannes Sandvik Eilif Bjørge (sivilarkitekt mnal) 14. mai 2014 tilstiling Dette visjonsdokumentet (papirutgåve) er sendt til Fitjar kommune v/ordføraren Fitjar sokneråd Fitjar kyrkjelege fellesråd Stiftinga Håkon den gode Fitjar Sogelag Fitjar næringsråd Rimbareid barne-og ungdomsskule Øvrebygda skule Sælevik skule Fitjar vidaregåande skule Kulturhuset AS Fitjar bedehus Fitjar Kraftlag Fitjar bondelag Sunnhordland Folkemuseum avd. Fitjar Fitjar bygdekvinnelag Osternes mannskor Biskopen i Bjørgvin Prosten i Sunnhordland Stiftinga Osternes festning Fitjar Idrettslag Fitjarposten Ei lenke til PDF-versjon av visjonsdokumentet er tilgjengeleg på kjelder Fitjar. Bygdeskipnad og bygdesoga. Jacob Aaland 1933 Fitjar kirke. Hans-Emil Lindèn. Førhistoriske minne i Sunnhordland. Fitjar prestegjeld. Per Fett. Historisk museum side 17

167 Fotnote: Historiebolkar Eldre steinalder f.kr år Yngre steinalder f.kr år Bronsealderen f.kr år Jernalderen 500 fkr- 800 e.kr år Middelalderen* 800 ekr 1537 e.kr. (reformasjonen) 737 år *Vikingtid 793 ekr e.kr. /ev ca 300 år 167 side 18

168 Kråko Utvikling AS Org. nr Postboks Fitjar Notat Kråko Sjøhytteområde. Grunnlag for innspel til kommuneplanen sin samfunnsdel Me viser til invitasjon til å koma med innspel til kommuneplanen sin samfunnsdel. Dette notatet er utarbeidd av Kråko Utvikling AS. Formålet med notatet er å visa korleis me ser for oss vidare utvikling av Kråko Sjøhytteområde som ein fritidsdestinasjon og kva konsekvensar denne utviklinga har for kommuneplanen sin samfunnsdel. Kråko Utvikling AS har som sitt hovudmål å utvikla og byggja ut Kråko Sjøhytteområde. Dette området er på ca mål, og det er vedteke reguleringsplan for bygging av ca 500 hytteeiningar i tillegg til naust, båtplasser, småskala næring mm. Hytteområda Litlakråko og Hellandssjøen ligg inntil Kråko Sjøhytteområde, og desse er gjennom sine respektive reguleringsplanar knytte til Kråko Sjøhytteområde sin infrastruktur. På denne måten får ein nytta kostbar infrastruktur til fordel for alle partar. Om lag 40 % av potensialet i Kråko Sjøhytteområde er pr i dag bygd ut og Kråko Utvikling AS arbeider no med strategi for vidare utbyggjing. I denne samanhengen ser me at me må satsa meir på å utvikla Kråko som ein Destinasjon der kundane kan oppleva mykje meir enn å eiga ein fritidsbustad. Ein attraktiv destinasjon for Sjøhytter krev God og lettvint tilgang til sjø/båt/naust Gode og tilgjengelege friområde og turstiar Gode møteplassar (kafe, mikrobryggeri, mm) Tilrettelagde aktivitetstilbod av ulike slag Me har alt gjort mykje på desse felta, men me ser behov for ytterlegare tilbod. Det er ei stor utfordring å utvikla og vidareutvikla Kråko Sjøhytteområde som Sjøhyttedestinasjon. Ikkje minst er dette ei økonomisk utfordring. Det krev smarte og bærekraftige løysingar

169 Bærekraftige løysingar inneber at ein søkjer løysingar der ein har god kapasitetsutnytting på alle felt. Området i Kråko Sjøhytteområde har som nemnt 500 einingar fordelt på dekar. Det vil seia ca 3 dekar pr hytteeining. Gjennomsnittleg tomtestorleik er knappe kvm. Det inneber at 2/3 av arealet vert ubebygd når områder er ferdig utbygd slik planen vart vedteken i Den infrastrukturen som er bygd, toler langt meir belastning enn 500 einingar. Eksempelvis er vass-og avløpsanlegget dimensjonert etter norm for heilårsbustader. Me vurderer det slik at ei fortetting på hytteeiningar vil vera optimalt. Byggjeområda er kuperte og ei fortetting på dette nivået vil gjennom god planleggjing kunna innpassast på ein forsvarleg måte utan å endre området sin grisgrendte karakter. Fortetting må skje basert på ei analyse av området basert på vedteken utbygging med etterfylgjande Detaljreguleringsplanar. Ei fortetting på det nivået me nemner her, vil gi grunnlag for å investera vesentleg i trivselsfremjande tiltak i området som badeanlegg, «minigolf» anlegg, og andre relevante opplevingsaktivitetar. Litt om samfunnsmessig nytte av å leggja tilrette for fritidsbustader Ein fritidsbustad er i økonomisk forstand å sjå på som eit gode. Folk nyttar deler av inntekta si på kjøp av hytter, og sjølve bruken av hyttene er såkalla konsumtilfredsstilling. Når mange forbrukarar i Norge vel å bruka til dels stor andel av disponibel inntekt til fritidsbustad, viser det tydeleg at dette har høg prioritet. For samfunnet har bygging og bruk av fritidsbustader stor verdi: Bruk av tomteland Bygging av infrastruktur Bygging av hytter og serviceanlegg Bygging av naust og båtplassar mm Ei utbygging på 500 hytteeiningar representerer ei direkte verdiskaping på mill kroner. Hertil kjem indirekte verdiskaping av investeringane og verdiskaping knytt til bruken av hyttene. Om me eksempelvis reknar at det i gjennomsnitt er tre personar pr hytte, vil folketalet på Fitjar auka med ca personar i sommarmånadene (ca 50%). Desse personane etterspør varer og tenester lokalt. Kjente nøkkeltal indikerer at desse hyttekundane årleg etterspør om lag 15 mill kroner lokalt. Ei fortetting på 200 hytteeiningar vil representera ei auka verdiskaping på om lag 400 mill kroner. I tillegg kjem indirekte verdiskaping, auka eigedomsskatt mm. Sjølvsagt kan ein også sjå ulemper med omfattande hyttebygging. Ein legg beslag på areal som kunne vore nytta til andre formål, brukspresset på attraktive opplevingspunkt vert større osv. Her på Fitjar har me i praksis skjerma dei mest attraktive områda Fitjarøyane for utbygging

170 Vår oppleving er at dei som så langt har investert i fritidsbustad trivst godt her, og at dei er positive ambassadørar for bygda vår. Mange kommunar har langt høgare innslag av «hytteinnbyggjarar» enn Fitjar. Felles for dei fleste av desse kommunane er at arealbruken er meir konsentrert enn her. Relasjon til kommuneplanen sin samfunnsdel sine hovudtema I Fitjar kommune sitt plannotat er lista opp desse hovudtemaene: Berekraftig vekst Bulyst Levande sentrum Den grøne kommunen Mangfald Smarte kommunale tenester Sterke saman Ei vidareutvikling av Kråko Sjøhytteområde til ein attraktiv Sjøhyttedestinadjon tangerer og støttar praktisk talt alle hovudtemaene i kommuneplanen sin samfunnsdel: Forsiktig utviding basert på utnytting av eksisterande infrastruktur er berekraftig vekst både miljømessig og økonomisk Utviding av opplevingstilbod fremjar bulyst og folkehelse Auke av folketalet (mest i sommarmånadene) bidreg til eit levande sentrum Me oppmodar om at dei tankane som me ber fram her, vert tekne med vidare i arbeidet med Kommuneplanen sin samfunnsdel. Fitjar, 17. mars 2019 Johannes Sandvik 3 170

171 Folkehelsekoordinatoren Innspel til kommuneplanen sin samfunnsdel Systematisk folkehelsearbeid i Fitjar Kommune Dei nasjonale forventningane legg opp til at kommunane skal sikra trygge og helsefremjande bu- og oppvekstmiljø, som er frie for skadeleg støy og luftforureining. Det skal leggjast til rette for fysisk aktivitet og tilgang til område for leik, idrett, rekreasjon og nærfriluftsliv. Universell utforming skal leggjast til grunn i planlegginga slik at samfunnet vert tilgjengeleg for alle og nærmiljøet er vurdert som viktig for helse, trivsel og oppvekst. Det må takast stilling til konsekvensane av befolkningsveksten som i framtida i stor grad kjem gjennom auka innvandring og aldrande befolkning. Regjeringa sitt mål er å skapa eit samfunn som fremjar helse hos heile befolkninga, reduserer sosiale helseforskjellar og som fremmar helsevennlege val. Gjennom planlegginga kan kommunane leggja til rette for gode lokalsamfunn og bustadområde, fysisk aktivitet og eit meir helsefremjande miljø. For å sikra grunnleggjande dugleik hjå barn og unge og sikra at dei oppnår forventa kompetanse er det viktig å sikra god kvalitet i barnehage, barneskule og ungdomsskule. Skulen er òg ein sentral arena for integrering og ein viktig danningsarena. Det er sterk samanheng mellom kompetansenivå og næringsutvikling i Hordaland. Ei hovudutfordring er å motverke fråfall i utdanningsløpet. 1 Utviklingstrekk og hovudutfordringar Folkehelseprofilen for Fitjar 2019 viser at det er nokre område i høve folkehelseaspektet som bør prioriterast i kommunen. Arbeidet må skje gjennom politisk og administrativ forankring og det kan gjerast avtalar om partnarskap for folkehelse. Ein må sjå på folkehelsesatsinga som ein del av det kommunale utviklingsarbeidet. Utfordringar: Talet på elevar som ikkje trivst på skulen er høgare enn elles i Hordaland og Noreg Talet på elevar med lågaste meistringsnivå i 5.klasser er høgare enn elles. Talet på personar med hjarte- og karlidingar er høgare enn elles. Talet på eldre over 80 flatar ut dei næraste åra, men skyt fart og aukar frå 2025 til ei dobling av talet i 2035, og utviklinga fortset. Trafikktryggleik generelt, og på skulevegar spesielt Auke i livsstilslidingar og einsemd 2 Kommunen sine oppgåver Kommunen bør i alle planprosessar og ved vurdering av enkelttiltak vera merksam på kva som fremjar god folkehelse og arbeida for at alle skal få så gode levekår som mogleg. 171

172 Folkehelseperspektivet skal difor vera med som tema i planlegging og vurderast i enkelttiltak. Førebyggjande tiltak vil vera viktig. Det er fem prinsipp for alt folkehelsearbeid: 1. Utjamning 2. Helse i alt vi gjer 3. Berekraftig utvikling 4. Føre-var 5. Medverknad I planlegginga må folkehelseinnsatsen rettast mot mål som handlar om å: skapa gode oppvekst- og levekår skapa eit samfunn som legg til rette for sunne levevanar, fellesskap, likeverd, sjølvstende, tryggleik, berekraft og deltaking skaffa oversikt over helsetilstanden i kommunen for å avklare kvar det er behov for å setja inn krefter for å betre livsvilkåra for folk flest For at kommunen skal lukkas i sitt arbeid for ei god folkehelse rår folkehelsekoordinatoren, med heimel i Folkehelselova, til at Fitjar Kommune må: sikra at kunnskap om helsetilstand og påverknadsfaktorar, som det går fram i folkehelseoversikt for Fitjar, vert lagt til grunn for lokale planar og tiltak vidareutvikla folkehelsearbeidet som lokalt satsingsområde forankra folkehelsearbeidet i alle sektorar og politikkområde sikra at folkehelsearbeidet vert inkludert i relevante plandokumentarbeid klargjera organiseringa av arbeidet utvikla mål og strategiar for folkehelse få oversikt over og utvikla verktøy for arbeidet Det er naudsynt at dette blir nedfelt i kommuneplan og planstrategi for å sikra ei god forankring. Som ledd i arbeidet med å få oversikt over og utvikla verktøy for arbeidet vil det vera tenleg å utvikla eit system. Eit system for løpande oversikt over helsetilstanden inneheld årshjul for oversikten, kva faktorar/tilhøve kommunen skal følgje særskilt med på og ansvaret til rammeområda, rutinar, kontaktpersonar, avvikshandtering, kjelder og referansar. 172

173 3 Årshjul for løpande oversikt Oktober/november: informasjon (presentasjon) i leiargruppa/-forum Einingane samlar statistikk i høve oppsette faktorar/tilhøve, intern drøfting/evaluering 4. kvartal 1. kvartal Einingane samlar statistikk i høve oppsettefaktorar/tilhø ve, intern drøfting/evaluering 3. kvartal 2. kvartal April/mai: informasjon (presentasjon) i leiargruppa/-forum 4 Kva indikatorar kan kommunen følgje særskilt med på? Tidspunkt: kvartal Eining Oppvekst og kultur Teknisk Helse og omsorg Avdeling/område Indikator/tilhøve Skule Barnehage Samferdsle, transport, infrastruktur Miljø Rus og psykisk helse Helse Elevundersøking: mobbing trivsel Gjennomført vgs Nasjonale prøvar i lesing og rekning Andel styrarar og pedagogiske leiarar med godkjent barnehageutdanning. Andel barn 1-5 år med barnehageplass. Andel minoritetsspråklege barn Trafikkauke Trafikkulukker Gang- og sykkelvegnett Drikkevasskvalitet Tilgang friområde Brukarplan oversyn over gruppa og sentrale faktorar Evaluering av temaområde sjukdom og helse i folkehelseprofilen Sjukdomspanorama førebyggbare sjukdomar frå 2. linjetenesta Årsverk/ressursbruk skulehelsetenesta/helsesøstrer og barnevern 173

174 Helsestasjon Barnevern NAV Demografi Levekår Folkehelse SLT Andel risikoutsette med influensavaksine Resultat screening mtp vekt -skuleborn Vaksinasjonsdekning Andel undersøkingar med behandlingstid over 3 mnd. Barn med tiltak Tal barn med akuttplassering Unge uføre Mottakarar sosialstønad Arbeidsløyse Befolkningsutvikling sonevis Framskriving av aldersfordeling Innvandrar og norskfødde med innvandrarforeldre Innvandrar i Fitjar etter verdsdel Personar under 18 år i låginntektsfamiliar Årleg folkehelseprofil frå fhi Tannhelse Kriminalstatistikk Tidspunkt kvartal Eining Avdeling/område Indikator/tilhøve Oppvekst og kultur Teknisk Helse og omsorg Sentraladministrasjon Sentraladministrasjon Skule og barnehage Samferdsle, transport og infrastruktur Rus/psykiatri, helsestasjon Fastlegane Folkehelse SLT Gjennomgang hovudtrekk/utvikling av faktorar/tilhøve frå 1. og 2. kvartal med fokus på negativ utvikling Gjennomgang hovudtrekk/utvikling av faktorar/tilhøve frå 1. og 2. kvartal med fokus på negativ utvikling Gjennomgang hovudtrekk/utvikling av faktorar/tilhøve frå 1. og 2. kvartal med fokus på negativ utvikling Årsrapport Samanfatning for Fitjar Handlingsplan Kva utfordringar har vi med tanke på barn og unge? Behov for innsats på tvers av einingane? Handlingsplan 174

175 Tidspunkt årleg/kvart x.år Eining Avdeling/område Indikator/tilhøve Helse og omsorg Sentraladministrasjon Rus/psykiatri SLT Brukerplan UNG data undersøking 2016, 2019, Folkehelse Folkehelsoversikt -2016, 2020, Rutinar for arbeidet Einingane har ansvar for å skaffa fram statistikk i høve liste og årshjul som nemnt over. Kvar eining har ein person som skal koordinere arbeidet med innsamling av statistikk i si eining. Folkehelsekoordinatar kallar inn til møter Statistikken skal drøftast og leggast fram for leiargruppa og kommunelege. Leiargruppa har ansvar for å spreie informasjonen i organisasjonen. Avvik på rutinane skal meldast i avviksystemet til kommunen. Det løpande oversiktsarbeidet skal evaluerast årleg. 6 Kontaktpersonar Eining Avdeling Kontaktperson Oppvekst og kultur Skule Rådgjevar Helse og omsorg Helse og rehab Kommunefysioterapeut Teknisk Stab Samfunnsplanleggjar Sentraladministrasjon Stab Folkehelsekoordinator 7 Kjelder 7.1 Helsedirektoratet Folkehelsearbeid i kommunen 7.2 Lover, forskrifter og rettleiingar Folkehelseloven Plan og bygningsloven Forskrift om oversikt over folkehelsen Veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer 175

176 7.3 Fitjar kommune Helse og omsorg Fastlegane/kommuneoverlege Fysioterapeutane NAV Fitjar Barnevern Helsestasjon Psykisk helse Oppvekst og kultur Skule Barnehage Teknisk Drift Teknisk Samfunnsplanlegging Sentraladministrasjon 7.4 Hordaland Fylkeskommune Hfk sin nettportal for Folkehelse Verktøy for folkehelsearbeidet 7.5 Aktuell statistikk Statistikk til folkehelseoversikten SSB Folkehelseinstituttet - Folkehelseprofil Elevundersøkinga UNGdata KOSTRA Politiet Med meir. 176

177 8 Vedlegg: 8.1 Sjekkliste for gode nærmiljø Vi har gode arbeidsmuligheter og levende handel på stedet vi bor. Kommunen har gode møteplasser i boligområder og byrom som innbyr til liv, lek, samvær og tilhørighet. Vi har gode skoler og barnehager uten mobbing, og med et system for å fange opp barn og unge som faller utenfor. Vi har god oversikt over hvilke særskilte helse- og trivselsutfordringer vi har i kommunen vår, og hvilke spesielle goder og ressurser som finnes hos oss. Vi vet hvilke frivillige organisasjoner vi har i kommunen, og hva slags tilbud de har. Det er trygt og attraktivt å gå og sykle i kommunen også om nettene. Vi har nærhet til grøntområder for lek og rekreasjon, og anlegg for idrett og friluftsliv. Vi jobber kontinuerlig for å redusere skadelig støy og lokal luftforurensning. Vi tilrettelegger for nødvendige tjenester for alle på tvers av alder, kultur og funksjonsnivå. Vi har en helhetlig boligpolitikk og tilstrekkelig og variert boligbygging til folk i alle livsfaser med ulike ressurser. Vi satser på forebyggende helsetjenester gjennom et attraktivt frisklivstilbud, helsestasjon og skolehelsetjeneste. Kjelde: SunneKommuner 177

178 Vest Fitjar kommune Postboks Fitjar Dykkar ref.: Vår ref.: 2019/611-3 Arkiv nr.: Saksbehandlar: Turid Susort Jansen Dato: Fråsegn til planprogram og oppstart av kommuneplanen sin samfunnsdel Fitjar kommune - Hordaland fylke Syner til brev av vedkomne ovannemnde. Kommunen har vedtatt planstrategi for kommuneplanen oktober 2018, og avgrensar planprogrammet til kommuneplanen sin samfunnsdel Kommunen vil likevel vurdere å oppdatere omtalen til nokre tema i KPA, blant anna: småbåthamner/fellesanlegg i sjø og akvakultur. Kystverket vil retta våre merknader mot desse tema. For Kystverket er det viktig at kommunen tek omsyn til sjøtransporten i planlegginga. Farleiene er ein viktig del av transportnettverket, og er eit sentralt utgangspunkt for å kunne ivareta og forbetra tryggleiken, og legge til rette for effektiv sjøtransport. Kystverket har utvikla databasen «Kystdatahuset» for å gi god tilgang til sjøtrafikkdata. Kystdatahuset vil i løpet av mars 2019 bli tilgjengeleg for eksterne brukarar, og vi vil tilrå kommunen å bruke denne databasen i sin planlegging for sjøområda (innlogging via vårt kartprogram Kystinfo). Kystverket stiller seg positiv til at Fitjar samarbeider med nabokommunane Stord og Bømlo ved utvikling av ny samfunnsdel til kommuneplanen. Kommunegrenser som går i fjordar og sund tek ikkje omsyn til farleiene, og det er viktig med dialog med nabokommunane ved planlegging av sjøområda. Småbåthamner/fellesanlegg i sjø Ved planlegging av småbåthamner/fellesanlegg i sjø må ein ta omsyn til nyttetrafikken. Småbåthamn i kombinasjon med hamner til nyttetrafikken kan vera uheldig. Småbåthamna og fritidsbåtane kan verta påført skade frå større fartøy på grunn av manøvrering og propellvatn. Akvakultur Plassering av akvakulturlokalitetar inkl. fortøyingar vil ofte få innverknad på sikkerheit og framkoma i farvatnet. Det er spesielt viktig at nye områder for akvakultur vert lagde i god avstand til farleiene, og at anlegg ikkje kjem innafor eller tett opp til seglingssektorar frå fyrlyktene. Navigasjonsinnretningar Kystverket har eit overordna ansvar for fyrlykter, lanterner, overretter, stakar og jernstenger Region Kystverket Vest Sentral postadresse: Kystverket Postboks ÅLESUND Telefon: Internett: E-post: post@kystverket.no For besøksadresse se Bankgiro: Org.nr.: NO Vi ser om at brev, sakskorrespondanse og e-post vert adressert til Kystverket, ikkje til avdeling eller enkeltperson 178

179 m.m. i kommunen. Det må ikkje planleggast arealbruk i konflikt med navigasjonsinnretningar. Det er spesielt viktig at det ikkje vert opna for tiltak som kan skjerma for seglingssektorar frå fyrlyktene. Kystverket ser fram til ein god dialog med Fitjar kommune i planprosessen vidare. Gjer vel og ta kontakt ved spørsmål som gjeld sjøtransport og farleier ol. Med helsing Turid Susort Jansen seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent 179 Side 2

180 Fra: Ingunn Jensen Raunholm Sendt: :48:23 Til: Marianne Ytrearne Kopi: Emne: VS: Fitjar kommune - Høring av planprogram - Varsling av oppstart av kommuneplanens samfunnsdel Uttalelse fra Avinor Vedlegg: Fra: Merli, Einar <Einar.Merli@avinor.no> Sendt: måndag 25. februar :21 Til: FITJAR <FITJAR@fitjar.kommune.no> Emne: Fitjar kommune Høring av planprogram Varsling av oppstart av kommuneplanens samfunnsdel Uttalelse fra Avinor Fitjar kommune Vi viser til kommunens brev av (ref. 2018/ /2019) vedrørende varsling av oppstart av kommuneplanens samfunnsdel og høring av planprogram. Avinor har ingen merknader til planarbeidet eller planprogrammet. Med vennlig hilsen Einar K. Merli Arealplanlegger, seksjon Masterplaner og arealdisponering DRIFT OG INFRASTRUKTUR einar.merli@avinor.no Mob: Tlf: Dronning Eufemias gate 6 Postboks 150, 2061 Gardermoen 180

181 Innspel frå Fitjar eldreråd: Det må leggjast til rette for bustader/leiligheter i sentrum av Fitjar sentrum, til leige og /eller eige. Gjerne i forretningsbygg med butikk i. Eldrerådet peikar også på at det er behov for tannlege og apotek i Fitjar kommune. Universell utforming må vera gjennomtenkt og funksjonelt for alle brukargrupper. 181

182 Innspel til planprogrammet for kommuneplanen sin samfunnsdel 20 år er lang tid. Kvifor er det ikkje 12 år slik som det skal vera i kommuneplanen? Me vil påpeike at universell utforming må liggje til grunn på alle område i planen. Dette må vera gjennomgåande i planen. Me kommenterer nokre av punkta i planen. Fitjar i berekraftig vekst. Her må man få inn noko om at det er viktig å skaffa arbeid, tilpassa arbeid eller andre gode dagaktivitetstilbod til alle som treng det. Samarbeide med NAV og andre instansar. Få folk over frå trygd til arbeid. Må ha fokus på personar som fell utafor. Bulyst og levende sentrum. Aktiv jobbing for å få tilflytting. Aktiv jobbing for å behalda nyrekruttering til bygdene. Korleis få folk til å bu her (alle aldersgrupper) og til å feriere her? Næringsliv i bygdene skule, barnehage mm Me ville vel kalla punktet «Levande sentrum og levande bygder» Smarte kommunale tenester. Her står det overraskende lite. Samstundes er dette eit stort og omfattende område som alltid er ei stor utfordring for kommunen med tanke på kompetanse og økonomi! Skule, helse, omsorg. Me meiner at dette punktet burde vore delt opp i fleire andre punkt. Mangfald. Også her er det viktig å ha fokus på at tilbod må kunne tilpassast. Ikkje alle kan vera med på ordinære tilbud. 182

183 Punkt me meiner bør med i planen. Oppvekst ein oppvekst der alle opplever meistring, tilhørigheit og inkludering. Eldre Helse og omsorg Kompetanse og rekruttering. Offentlege tenester god tilgang på offentlege tenester, fysioterapeut, lege, tannlege mm. Folkehelse, førebygging, motivering og tilrettelegging Likestilling Samfunnstryggleik beredskap Me meiner at planen bør fokusera på innbyggjarane på måten ein formulerer seg. Som «Alle opplever tryggheit», «Alle har ein oppvekst der» osv. Råd for funksjonshemma v/kari Fjugstad Giske 183

184 Fitjar kommune Postboks FITJAR Dato: Vår ref.: 2019/1635 Saksbehandlar: ninhoel Dykkar ref.: 2018/ /2019 Att.: Olaug Haugen Uttale til høyring for planprogram for kommuneplanens samfunnsdel , Fitjar kommune Vi viser til brev datert om høyring av planprogram for ny kommuneplan , og med dette også varsel om oppstart av arbeidet med ny kommuneplan for same periode. Hordaland fylkeskommune vurderer planprogrammet ut i frå fylkeskommunens sektoransvar og målsettingar i regionale planar. Vurdering og innspel Kommunen stilte i møte i Regionalt planforum den , der planprogram for kommuneplanen samfunnsdel var tema for diskusjon. Samfunnsdelen er eit verktøy for kommunen si heilskaplege planlegging og skal vere grunnlaget for sektorane sine planar. Samfunnsdelen skal også gje grunnlag for overordna prioriteringar i ein arealdel. Kommuneplanens samfunnsdel skal byggje på overordna planer og retningslinjer. Det kan vere verdt å merke seg at Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging (2015) er under rullering, og vil bli erstatta av ny utgåve i løpet av våren I regional planstrategi for Hordaland «Utviklingsplan for Hordaland», er det eit langsiktig mål at Hordaland skal vere berekraftig, attraktivt og nyskapande. For å oppnå dette er det gitt fire hovudmål: Høg sysselsetting Eit inkluderande samfunn Ei klima- og miljøvenleg utvikling Samarbeid i ein sterk Vestlandsregion Det er positivt å merke seg at samfunnsplanen til Fitjar i vesentleg grad følgjer desse måla gjennom å ha fokus på næringsutvikling, klima og miljø, folkehelse og tettstadutvikling. Kommunen har i planprogrammet trekt fram grunnleggande prinsipp, som skal vere gjennomgåande innan alt virke, og følgeleg også i arbeid med planverk i kommunen. Ingen planar skal vere i konflikt med dei fire grunnleggande prinsippa, som er: Berekraftig med omsyn på klima, natur, menneske og økonomi; Folkehelse og «Føre var»-prinsippet. Det er positivt at kommunen løftar fram bærekraftigheit som eit viktig tema. Dette er i samsvar med Plan- og bygningslova som i føremålsparagrafen seier at: «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser.» I planforum vart det presentert at ein ønskte å løfte tema Barn og unge fram som eit grunnleggande premiss også, og late «føre var»-prinsippet vere dekka av Berekraft. Hordaland fylkeskommune Planseksjonen Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

185 Side 2/7 Fitjar kommune har trekt fram følgande sentrale nasjonale og regionale mål, som skal påverke kva hovudtema ein skal prioritere i kommuneplanen: A. Gode og effektive planprosessar med tydelege mål B. Krav om samhandling på tvers av sektorar C. Berekraftig areal- og samfunnsutvikling D. Attraktive og klimavenlege by- og tettstadsområde E. Demokratisk medverknand og inkluderande samfunn F. Samarbeid i ein sterk vestlandsregion Basert på føresetnader i høve til framdrift og medverknad; gjeldande planstrategi og dei grunnleggjande prinsippa er følgande hovudtema lagt fram i forslag til planprogram: Fitjar i berekraftig vekst Bulyst Levande sentrum Den grøne kommunen Smarte kommunale tenester Mangfald Sterke saman Kommunen trekk også fram endringar i perioden som vi vere fundamentale: Internasjonale pliktar i høve til klimautslepp Utfordringar med eldrebølga Eventuell realisering av Hordfast Relevante planfaglege innspel Det er ei styrke at Fitjar er så tydelege på det breie og tverrsektorielle perspektivet. Dette viser god forståing for å sjå ulik tematikk og ulike sektorar i ein heilskapleg og tverrfaglege samanheng. Det er positivt at FN sine berekraftsmål er lagt til grunn. Det er også positivt at kommunane Stord, Fitjar og Bømlo samarbeider i utviklinga av sine samfunnsdelar til kommuneplanar, og slik sikrar at ein utviklar felles utviklingsperspektiv, kompetanse og strategiar. Planprogrammet til høyring er generelt og kan med fordel spissast meir. Vår tilbakemelding er at ein kan vere konkret, det tener kommunen på. Utfordringane blir då tydelegare. Kvart hovudtema er drøfta på eit overordna nivå, men særleg på nokre av temaene ønskjer ein at kommunen kunne ha vald seg ut konkrete utfordringar eller kvalitetar som er viktige for Fitjar, og i større grad drøfta kva som gjer dette spesielt i Fitjarsamanheng. Vi saknar også ei kopling mellom hovudtema og føresetnader/prinsipp, samt strategi vidare for kvart tema. Ein arealdel i ein kommuneplan kan gjerne innehalde klare strategiar for vidare arbeid, som også bind saman samfunnsdelen og ein seinare arealdel av kommuneplanen. Ein måte å gjere dette på er å ha ein «langsiktig arealstrategi» som eige kapittel, som peiker ut hovudretningar og dannar grunnlaget for kommuneplanen sin arealdel. Her bør hovudutfordringane for arealdisponering kome fram. Vekst og senterutvikling Regional plan for attraktive senter er særs relevant for samfunnsdelen til Fitjar kommune. Hovudmålet i planen er at Hordaland skal ha attraktive senter som fremjar livskvalitet, robust næringsliv og miljøvenleg transport. Sentera skal leggje til rette for vekst i heile fylket, og er aktuell for det målretta arbeidet Fitjar har i høve til eigen senterstruktur. Kvart plantema inneheld mål, planskildring, retningsliner og handlingsprogram. Planen inneheld føresegner som regulerer storleik og lokalisering av handelsverksemd. Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr

186 Side 3/7 Attraktive sentra er meir enn fysisk planlegging. Det har med trivsel og vekst å gjere. Det er positivt at Fitjar vil satse på lokalsentra, og legge vekt på lokale handel- og servicetilbod; unike etableringar; tilbod til innbyggjarar/hyttefolk/turistar; miljøgater og lokal historie og uttrykk. I eit planprogram bør kommunen drøfte kva som er unikt med Fitjar, og korleis ein kan framheve og forsterke dette gjennom vekst. Ønskjer ein vekst, må ein ned i materia kva som gjer at folk flyttar til Fitjar, eller flyttar heim att. Næringa er her viktig for å tilby arbeidsplassar, men også det gode liv på Fitjar med nærleik til barnehagar, skular, møteplassar og vakre naturnære omgjevnader. Korleis skal så Fitjar planlegge for å få til gode nærmiljø? Kva gjer Fitjar til ein attraktiv kommune? I rullering av kommuneplan vil det gjerne kome nye perspektiv som ein vil ha med i ein arealstrategi. «Den grøne kommunen» og «Levande sentrum». Kva betyr dette i Fitjar-samanheng? Kva er strategiane for den familievenlege tettstaden med nærleik til alt? Korleis forankrar ein mål og virkemiddel for «bulyst og attraktivitet»? Kva er status på bustadreserven no? Og kva er talet på tomme næringslokaler? Tema handel er også viktig i arbeidet med planprogram for kommuneplan. Også her er Regional plan for attraktive senter viktig å sjå til. Her er definert eit mål om at senter skal vere attraktive for handel med handelsverksemd dimensjonert etter nivå i senterstrukturen. Utvikling av sentera i Hordaland i tråd med ein fastlagt senterstruktur skapar føreseielege rammar for både offentlege og private aktørar. Tydeleg satsing i utvalde senter vil gjere dei attraktive som lokaliseringsstad for tenester, handel og arbeidsplassar og kan setje i gong ein positiv etableringsspiral. Innad i den enkelte kommune er det behov for at kommunen fastsett lokalsenter og nærsenter kor ein ønskjer nye etableringar av handel og offentlege og private tenester av lokal karakter. Folkehelse Gjennom kommuneplanen skal kommunane kople ansvaret som ligg i folkehelselova inn i den kommunale planlegginga. Kommunen skal i arbeidet sitt med kommuneplaner etter plan- og bygningslova kapittel 11 fastsetje overordna mål og strategiar for folkehelsearbeidet som er eigna til å møte dei utfordringane kommunen står overfor. Regional plan for folkehelse har som overordna målet for folkehelsearbeidet i Hordaland å bidra til eit langsiktig og systematisk arbeid som gir fleire gode leveår, og som utjamnar sosiale helseforskjellar. Visjonen for arbeidet er: Fleire gode leveår for alle! Fitjar viser god forståing for folkehelsearbeidet som eit sektorovergripande omsyn, og sett folkehelse skal vere eit grunnleggjande prinsipp. Dette grepet er i tråd med dei nasjonale og regionale føringar om det samfunnsretta folkehelsearbeidet - «helse i alt vi gjer». Det vil vere viktig å byggje prioriteringane og strategiane kring folkehelsearbeidet opp mot Fitjar kommune si folkehelseoversikt. Planprogrammet legg opp til omfattande medverknadsprosess, og kommunen viser til at medverknad i planlegginga har ein stor nytteverdi. For å nå alle innbyggjarane, vil det òg vere viktig å nå dei som ikkje er organiserte. Til dømes gjennom meir oppsøkjande og uformell medverknad. Vi oppmodar å setje lokalsamfunnsutvikling på dagsorden i samfunnsplanen, og med blikk for å skapa dei gode prosessane nedanifrå-og-opp. Det er positivt at Fitjar ser for seg å setje fokus på bulyst, mangfald og levande lokalsamfunn i det vidare arbeidet. I planprogrammet er sosiale møteplassar nemnt som eit viktig arbeid. Vi er samde i dette. Både det å skapa, oppretthalde og vidareutvikle slike møteplassar, er viktig å prioritera. Sosiale møteplasser har mellom anna ein stor verdi for fremje inkludering og psykisk helse. Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr

187 Side 4/7 Bustad og bustadpolitikk er viktig folkehelsetematikk. Mangfaldige typar bustader er viktig for å sikre trivsel for ulike befolkningsgrupper i ulike livssituasjonar. Digitalisering står nemnt som ei utfordring ved eldrebølgja. Digitalisering er òg ein ressurs og moglegheit i så måte. Mellom anna ved velferdsteknologiske tiltak og tilbod vere gunstig samfunnsøkonomisk. Til kommuneplanens samfunnsdel vil det vere viktig å ha fokus på strategi/arbeid knytt til reduksjon av sosial ulikskap, j.f føremålsparagrafa i folkehelselova. Arbeid og arbeidsdeltaking er svært viktig for god helse for kvar einskild arbeidstakar og samla for folkehelsa i kommunen. Vi oppmodar og til å ha fokus på inkluderande arbeidsliv som ein ressurs, for å sikre mangfald og nytenking. Vi minner om at prinsipp om universell utforming og omsyn til barn og unge sine oppvekstvilkår skal vere ivaretatt i all planlegging, jf. føremålsparagrafen i plan- og bygningslova. Areal- og transport, samferdsel Kapittel 4 «Framtida og retninga vi vil utvikle oss i» skisserer opp 7 viktige hovudtema for kommuneplanen. Fleire av desse temaa heng saman. Dette gjeld særskilt: Fitjar i berekraftig vekst; Bulyst og Levande sentrum. Dette er tema som alle kan koplast til dei statlige planretningslinjene for samordna bolig-, areal- og transportplanlegging (SBAT). Dette er retningslinjer som også er lagt til grunn i regionale styringsdokument, som Regional transportplan og Plan for attraktive sentre i Hordaland Denne planen har hovudmål om at Hordaland skal ha eit sikkert transportsystem som ivaretek mobilitetsbehov og bidreg til omstilling til lågutsleppssamfunnet. Det er viktige stikkord som er trekt fram under dei ulike tema, men vi saknar ein meir heilskapleg tenking kring etableringa av mellom anna bustadområder, næringsliv og korleis kommunen ønskjer å legge til rette for ulike transportalternativ. Dei statlege planretningslinene inneber at det er særleg i tettstadområder og kring kollektivknutepunkt at bustadutbygging og næringsutvikling bør prioriterast. I slike område bør kommunen legge særleg vekt på høg arealutnytting og fortetting der bustadområder er knytt til viktige funksjoner som skole, butikk og service. Slik tilrettelegging vil gjere det enklare å velje dei miljøvenlege transportalternativa, som sykkel og gange, framfor bil. Spreidd busetting kan gjere det utfordrande å drive kommuneplanlegging i tråd med nasjonale retningslinjer for samordna bustad- areal- og transportplanlegging. Fylkeskommunen etterlyser mobilitet og infrastruktur som tema eller drøfta under andre tema. Ein bør søke å synleggjere prinsippa for mobilitet i enda større grad. I høyringsframlegget er det under kap 2.3 trekt fram at «All planlegging skal vere berekraftig med omsyn til klima, natur, menneska og økonomi» skal gjelde som grunnleggjande prinsipp. Dette er eit viktig prinsipp som bør følgast tydelegare opp når det gjeld mobilitet og korleis kommunen skal bygge opp under miljøvennlege reiser på Fitjar. Mobilitet er og eit tema som med fordel kan koplast til folkehelsearbeidet i kommunen. Det er til dømes ei nasjonal og regional målsetting at 80 % av barn og unge skal gå eller sykle til skolen. Skal ein lukkast i dette arbeidet må det skapast trygge og bilfrie områder kring skolane og barn og unge må motiverast til å gå eller sykle. Mobilitetsretta arbeid er døme på eit tema som det bør vere knytt klare prinsipp og prioriteringa til. Slike tema høyrer heime i samfunnsdelen av ein kommuneplan og skal legge føringar for arealdisponeringa. Det er viktig at slike prinsipp vert løfta i det vidare arbeidet med å rullering kommuneplanen. Næring Aktuelt for arbeid med kommuneplan er «Regional næringsplan for Hordaland » som er utarbeidd av Hordaland fylkeskommune, interesseorganisasjonar i næringslivet, fleire forskings- og utdanningsinstitusjonar og regionale verkemiddelaktørar. Planen har ein langsiktig visjon: «Saman om verdiskaping i ein av Europas innovative regionar!» Hovudmåla seier mellom anna noko om å skape fleire innovative verksemder; fleire gründerar som etablerer berekraftige vekstverksemder; fleire innovative næringsmiljø. Planen framhev også viktigheten av målretta styring av offentlege verkemiddel og utviklingsarbeid. Noko av det som vert peika på som viktige føresetnader for lukkast på lengre sikt er å: leggja til rette for næringsaktørar som vil samarbeide med grunnskule og vidaregåande opplæring; leggja til rette for kompetanseheving og samhandling mellom offentleg sektor og næringsliv; stimulere til eit betre Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr

188 Side 5/7 samspel mellom universitets- og forskingsmiljø og lokalt næringsliv; utvikle kompetanse som bedriftene kan bruka til å utforma søknader om EU-midlar. Fitjar har flott natur og landskap. Denne er viktig å ta vare på, både med omsyn til innbyggjarande, men òg for tilreisande. Den er viktig både frå eit lokalsamfunnsutviklingsperspektiv, folkehelseperspektiv og næringsutviklingsperspektiv. I tillegg vil den kunne nyttast som ein ressurs i ein eventuell reiselivssatsing. Reiseliv er ein viktig næring på vestlandet, og eit viktig satsingsområde for fylket, jf. regional næringsplan. Reiseliv er ein av Norges største eksportnæringar, og blant næringane med størst vekst. «Adventureturisme» er ein av der sterkast veksande trendane innan reiseliv. Tilreisande ønskjer å oppleve, gjere og å lære. «Turpakkar» som gir ein heilskapleg oppleving av staden er særleg attraktivt. Lokalmat er ein viktig del av det å utvikle attraktive reiselivstilbod. Fitjar nemner i planprogram eit ønskje om eit «levande sentrum». Her vil det vere viktig å involvera bredt, og ikkje minst å ha næringslivet inkludert. Vi oppmodar til å rådslå med næringslivet, og at ein etterspør kva oppfatningar og behov dei har. Næringsliv sit ofte på viktig og framtidsretta kunnskap. Når det gjeld næringsutvikling vil det og vere viktig å setja fokus på digitalisering og ny teknologi, som til dømes kvardags- og velferdsteknologi. Kommunen har eit aktivt landbruk. Dette er ein svært verdifull ressurs. Hordaland har ein låg arealdel dyrka eller dyrkbar mark, jf. regional planstrategi. Vi oppmodar kommunen til å ha målsetting og strategiar knytt til å ivareta jordressursane best mogleg. I tillegg til å ha fokus på arealdelen ved landbruk, er det i tillegg viktig å ha strategiar/tiltak knytt til produktutvikling/lokalmatsatsing osb. Vi oppmodar til at kommunen legg til rette for næringsutvikling for landbruket, og kommunen bør vere bevisste på korleis dei kan hjelpe gründerar i landbruket. Vi oppmodar generelt til å tenkje visjonært kring entreprenørskap og næringsutvikling. Det er viktig å jobba langsiktig og kontinuerleg med næringsutvikling og entreprenørskap. I det vidare planarbeidet oppmodar vi til å ha fokus på nettverk, møteplassar og kompetansebygging som bidreg til å stimulera til, og å skapa «kultur» for entreprenørskap. Arbeidet med å fremja kultur for kreativitet og entreprenørskap bør starte tidleg, og her er deltaking i Ungt Entreprenørskap (UE) eit godt tiltak. Deltaking i UE aukar ikkje berre sannsynet for å starta eigen bedrift, men bidreg òg til eit meir kreativt tankegods blant unge som kan kome lokalsamfunna, kommunen og etablert næringsliv til gode generelt òg. Klima Visjonen i Klimaplan for Hordaland er «Hordaland på veg mot lågutsleppssamfunnet». Måla omfattar konkrete tal på reduksjon av klimagassutslepp; effektivisere energibruk og bruk av fornybare energikjelder utan tap av naturmangfald; samt tilpassing til klimaendringar basert på føre-var-prinsippet, grunnlagsdata og kunnskap om lokale tilhøve. Klima og grøn samfunnsutvikling er adressert på ein svært god måte i framlegg til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel. Det er eit godt grep å vurdere klima og miljø som eit sektorovergripande tema, som skal institusjonaliserast i all kommunal planlegging, framfor å handtere dette særskilt. Temaet er identifisert som ein av dei viktigaste utfordringane for kommunen i den kommande perioden, og eit område kommunen står ovanfor internasjonale pliktar. Vidare er klima og miljø inkludert i dei ulike potensielle undertemaa. Kystsone Strandsone og kystlandskap I framlegget til planprogram står det som hovudtema «Fitjar i berekraftig vekst» at havbruk kystbasert reiseliv er noko som kommunen ønskjer å byggja på. Under hovudtema «Levande sentrum» er attraktiv sjøside nemnt, og det er trekt fram at arkitektur skal bygge på lokal byggeskikk. Under tema «Den grøne Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr

189 Side 6/7 kommunen» står det skrive at kommunen har eit verdifult kyst- og kulturlandskap, og at Sunnhordland interkommunale miljøverk vil satse på sirkulærøkonomi, havbruk med lokalt- og regionalt eigd oppdrettsnæring med utviklingskonsesjonar. Dei vil satse på miljø og berekraft. «Fitjarøyane er unike i landssamanheng og utgjer ein ressurs for kommunen. Øyane har nasjonal interesse, og kommunen har dermed eit stort forvaltningsansvar for å ta vare på øyane for kommande generasjonar.» Vi saknar utover dette ein visjon og ein strategi om korleis Fitjar vil forvalte kystsona. Strandsona er ein avgrensa ressurs der det er viktig at omsynet til ålmenn tilgjenge vektleggast sterkt. Dette kjem fram av både plan og bygningslova 1-8, dei nasjonale retningslinjene for forvaltning av strandsona og dei arealpolitiske retningslinjene i fylkesplan for Hordaland. Hordaland fylkeskommune minner om Regional kystsoneplan for Sunnhordaland og ytre Hardanger som vart vedteken No er planen inne for handsaming i departementet, men har uansett mange viktige føresegn som kan vere til god støtte i arbeid med kystsone i kommunen. Planen har mellom anna som mål at strandsona skal ivaretakast i eit langsiktig perspektiv som ressurs for lokalmiljøet med fokus på natur og landskapsopplevingar, biologisk mangfald, friluftsliv og kulturminne. I strandsona er det viktig å ivareta ålmenne interesser og hindre uheldig utbygging. Akvakultur Hordaland fylkeskommune forvaltar akvakulturlovverket i Hordaland fylke. I samband med planlegging etter plan- og bygningslova har fylkeskommunen lovfesta rett og plikt til å medverke i det kommunale planarbeidet (PBL 11-4,5) for å ivareta statlege og regionale omsyn, og for å medverke til at planen får eit godt fagleg fundament. Hordaland fylkeskommune ser det som særleg viktig at kommunen gjennom arealplanlegging legg til rette for ei berekraftig og lønnsam utvikling innafor akvakulturnæringa. Skjelsand og råstoffutvinning Skjelsand er blant anna eit rimeleg og godt kalkingsmiddel i jordbruket, ikkje minst i Hordaland. Kontinentalsokkellova slår fast at retten til utvinning av dei undersjøiske naturførekomstane ligg til staten. Fylkeskommunen er sektormyndigheit for uttak av skjelsand, som delegert konsesjonsmyndigheit etter kontinentalsokkellova og ansvarleg myndigheit for konsekvensutgreiing av slike tiltak. Det kan ikkje gjevast løyve til uttak av skjelsand i strid med bindande arealplan med mindre den aktuelle kommunen samtykkjer. Kulturmiljø og kulturminne Hordaland fylkeskommune gjev innspel som regional sektorstyresmakt for kulturminne. Innspelet er forankra i PREMISS: KULTUR. Regional kulturplan for Hordaland og i nasjonal lovgjeving og politikk. I Kulturminnelova 1 Lovens formål, heiter det: «Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressursene som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og framtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet.» Forvalting og formidling av hus og landskap er ei hovudsatsing i PREMISS: KULTUR - Regional plan for kultur Eit delmål i Regional plan for attraktive senter i Hordaland ( ) er mellom anna at sentrumsutviklinga skal byggje på stadens historie, særpreg og landskapstrekk.med særleg merksemd på den historiske staden. Samfunnsdelen skal vere med på å definere og formidle kommunen sin identitet, og kva retning kommunen ynskjer å gå. Kulturminna i Fitjar kommune er ei rik kjelde til identitet og byrgskap og vil difor vere ein viktig ressurs i dette arbeidet. Kulturminna er òg kjelde til næring og utvikling lokalt og regionalt. Kulturminna i Fitjar bør og sjåast som ein helsefremjande faktor, då dei er viktige for alle generasjonar si sjølvforståing, trivsel og verksemd. Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr

190 Side 7/7 Å finne god balanse mellom vern og utvikling er ei av desse utfordringane. Kulturminne er ressursar for å byggje Fitjar si framtid og bør integrerast tydeleg i samfunnsdelen. Tufta på kunnskap om Fitjar si kulturhistorie kan ei slik satsing gjere det enklare å ta i vare og foredle kulturminneverdiane på rett måte, prioritere dei i høve til kva utvikling ein ynskjer, og bruke dei til å formidle det særeigne ved kommunen. Kulturminne er utdjupa under hovudtema «mangfald», men høyrer også til under fleire av dei andre houvudtemaa. Fitjar kommune vedtok ein kulturminneplan i 2015 som fekk fram eit mangfald av lokale kulturminne. Kulturminna kan vere ein viktig premiss rundt næringar knytt til reiseliv, kulturoppleving og landbruk, og bør inngå i tema «Fitjar i berekraftig vekst». Kulturarven er ein del av attraktive bygder og er med på å definere bukvalitet og eit levande sentrum, og høyrer til under «Bulyst» og «Levende sentrum». I bygdene er kulturminne med på å støtte opp under temaet «Den grøne kommunen». Kommunen har eit eige ansvar for å sikre kvalitetar i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljø jf. pbl. 3-1, bokstav b. Fylkeskonservatoren vil i dialog med kommunane arbeide for at kulturhistorisk landskap (KULA) av nasjonal interesse vert lagt inn i kommunale planar. KULA - området Fitjarøyane er nemnde under «Den grøne kommunen» Det er viktig at arbeidet med kulturminneplanen vert integrert i samfunnsdelen, arealstrategien, og seinare i kommuneplanens arealdel med føresegner, retningsliner og omsynssoner. Vi utfordrar kommunen til å sjå kulturminneplanen i samanheng med kommuneplan for anlegg og område for idrett og friluftsliv, kommuneplan for Fitjarøyane, strategisk næringsplan, landbruksplan og andre relevant planer, og rullere det slik at det i enda sterkare grad støttar opp om viktige mål i kommunen. Vi viser òg til regional kulturplan, som omfattar heile kulturfeltet. Sjå nettsida Oppsummering Fylkeskommunen har merknader til folkehelse, senter- og tettstadutvikling, senterstruktur og handel, areal og transport, samferdsel, kulturmiljø- og kulturminne, strandsone og landskap, akvakultur, skjelsand og råstoffutvinnning. Vi ber om at våre merknader vert ivareteke i det vidare planarbeidet. Lykke til! Eva Katrine R. Taule fagleiar kommunal plan Nina Gjester Hoel spesialrådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Sakshandsamar: Nina Gjester Hoel, Regionalavdelinga, Planseksjonen Andreas Ask, Regionalavdelinga, Seksjon for næring og lokalsamfunnsutvikling Grete Jacobsen, Regionalavdelinga, Seksjon for næring og lokalsamfunnsutvikling Gunhild Raddum, Samferdselsavdelinga, Transportplanseksjonen Tale Halsør, Regionalavdelinga, Seksjon for klima og naturressursforvaltning Øystein Monsen, Kultur og idrettsavdelinga, Fylkeskonservatoren Elisabeth Warren, Kultur og idrettsavdelinga, Fylkeskonservatoren Kopi: STATENS VEGVESEN FYLKESMANNEN I VESTLAND Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr

191 Vår dato: Vår ref: /3976 Dykkar dato: Dykkar ref: Fitjar kommune Postboks FITJAR Saksbehandlar, innvalstelefon Åse Vaag, Oppstartsmelding - Planprogram - Fitjar - Kommuneplan samfunnsdel Vi viser til oversending av planprogram frå Fitjar kommune med uttalefrist Det følgjer av plan- og bygningslova (pbl) 11-1 at kommunen skal ha kommuneplan med arealdel, samfunnsdel og handlingsdel. Fylkesmannen er såleis positiv til at kommunen nå går i gang med revisjon av samfunnsdelen. Det går fram av rettleiar T-1492 s. 8 at samfunnsdelen ikkje skal vere meir omfattande enn nødvendig. Ein skal tilpasse planen til kommunen sitt behov. Samfunnsdelen til kommune-planen skal på den måten vere eit handlingsretta dokument som skal peike ut nokre prioriterte satsingsområde, mål og strategiar for å nå måla, jf. pbl Kommunal planlegging skal fremme heilskapen i samfunnet, jf. pbl 3-1. Det gjer at den kommunale planlegginga må ta omsyn til og ivareta både nasjonale, regionale og kommunale mål, interesser og oppgåver. Kommunen må vurdere om ein har ivareteke godt nok dei oppgåvene og omsyna som går fram av pbl 3-1 bokstavane a-h. Det gjeld m.a. folkehelse, barn og unge, berekraft, tiltak mot klimaendringar, gode bustadområde og næringsutvikling. Vidare går det også fram av Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging og statlege planretningslinjer kva kommunane særleg skal ta omsyn til i planlegginga si. Fylkesmannen vil komme med merknader til følgjande område: Samfunnstryggleik og beredskap Fylkesmannen meiner generelt at det er trong for større merksemd på samfunnstryggleiksarbeidet i kommunane sine planprosessar for å førebyggje mot uønskte hendingar. Som eit minimum bør kommunen følgje opp dei forventningane som går fram av Kommunal- og moderniseringsdepartementet sitt rundskriv H-5/18 Samfunnssikkerhet i planlegging og byggesaksbehandling i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. Kommunen skal i følgje forskrift om kommunal beredskapsplikt 1, jobbe systematisk og heilskapleg med samfunnstryggleiksarbeidet på tvers av sektorar i kommunen. Målet er å redusere E-postadresse: fmvlpost@fylkesmannen.no Sikker melding: Postadresse: Njøsavegen Leikanger Besøksadresse: Njøsavegen 2, Leikanger Statens hus, Kaigaten 9, Bergen Fjellvegen 11, Førde Telefon: Org.nr

192 Side: 2/4 risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdiar. Det er vidare krav til at kommunen utarbeider ein heilskapleg ROS-analyse som skal gje grunnlag for kommunen sine langsiktige mål, strategiar, prioriteringar og planar for oppfølging av samfunnstryggleiks- og beredskapsarbeidet, jf. sivilbeskyttelseslova 14 og forskrift om kommunal beredskapsplikt 2 og 3. Om samfunnstryggleik i kommuneplanens samfunnsdel (H-5/18) I kommuneplanens samfunnsdel skal kommunen kartlegge langsiktige utfordringer tilknyttet samfunnssikkerhet, og fastlegge mål og strategier for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet jf Eksempel kan være plan for vannhåndtering. Fastsettelsen av mål og strategier skal baseres på funn fra helhetlig ROS-analyse og plan for oppfølging. Arealstrategien i den kommunale planstrategien vil også være en viktig premiss for oppfølging av temaet samfunnssikkerhet i samfunnsdelen. Kommuneplanens samfunnsdel og en eventuell kommunedelplan for samfunnssikkerhet skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende årene eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. Det er viktig at tiltak som omhandler samfunnssikkerhetsmessige utfordringer forankres i kommuneplanens handlingsdel, siden denne prioriterer, planlegger og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer. Arbeidet med økonomiplanen kan samordnes med kommuneplanens handlingsdel, forutsatt at kravene i både plan- og bygningsloven og kommuneloven etterleves. Dersom arbeidet med samfunnssikkerhet utløser utgifter, må dette innarbeides i økonomiplanen slik at det gis et reelt handlingsrom til å foreta arbeidet. Økonomiplanen skal blant annet gi en realistisk oversikt over prioriterte oppgaver i planperioden. Klima- og energiplanlegging og klimatilpassing Regjeringa vedtok hausten 2018 nye statlege planretningsliner (SPR) for klima og energiplanlegging og klimatilpasning. Desse må kommunen innarbeide og leggje til grunn for planlegginga framover. Ifølgje retningslinene skal kommune bidra til å redusere klimagassutslepp og arbeide for miljøvenleg energiomlegging. I tillegg har dei nye retningslinene krav til planlegging for tilpassing til klimaendringane. Vi viser til at Fitjar kommune sin gjeldande Klima- og energiplan er frå Kommune har til no ikkje gjort vedtak om å revidere denne. Vi vil difor rå til at kommunen innarbeider føringane i SPR for klima i kommuneplanen sin samfunnsdel, som vil vere eit sentral styringsdokument i åra framover. Dette er viktig, ikkje minst fordi klimainnsatsen vil sette krav til samarbeid og samordning på tvers av ulike sektorar, både internt og mot statlege etatar og andre relevante partar utanom kommunen. Døme på aktuelle tema for Fitjar er den langsiktige utviklinga i kommunen når det gjeld utbyggingsmønster, transportmønster og arealbruk. Vidare er energi- og utslippreduksjon sentrale tema. Når det gjeld klimatilpassing må kommunen leggje til grunn tilgjengeleg kunnskapsgrunnlag om klimaframskrivingar i sin planar og vedtak. Vi viser elles til rettleiing på relevante nettstader, mellom anna miljøkommune.no/klima. Folkehelse Fylkesmannen vil gjere merksam på at alle planar etter plan- og bygningslova skal bidra til å fremje folkehelsa og motverke sosiale helseforskjellar, jf. pbl 3-1. Operasjonalisering av folkehelseomgrepet Folkehelse er nemnd som grunnleggande prinsipp i kapittel 2.3. Folkehelseomgrepet er vidt, og det 192

193 Side: 3/4 ville være oppklarande om det gjekk fram kva deler av folkehelsearbeidet Fitjar vil prioritere i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. Krav til oversikt over helsetilstand og påverkingsfaktorar i kommunen Kommunen skal ha kontinuerleg oversikt over folkehelsa. Denne oversikta skal dokumenterast som ein del av ordinær verksemd. Folkehelselova krev at kommunen har eit skrifteleg dokument som identifiserer folkehelseutfordringar i kommunen. Dette skal utarbeidast / reviderast kvart fjerde år. Fitjar sin kommunehelseprofil er frå 2013, og bør reviderast. Folkehelseoversikt som grunnlag for kommunalt planarbeid Vi kan ikkje sjå at planprogrammet nemner Fitjar sin folkehelseoversikt som grunnlag for vidare arbeid. Folkehelselova krev at «Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten» Fitjar kommunehelseprofil 2013 viser at mobbing i skulen, fråfall i vidaregåande skule og uføretrygda mellom 18 og 44 år er område som Fitjar bør prioritere. Oversikta viser også at sosial ulikskap i helse og psykisk helse hjå barn og unge er viktige utfordringar. Slik hovudtemaa for Fitjar sin KPS er presenterte, går det ikkje fram om dette er tema ein vil inkludere det vidare arbeidet. I Fitjar sin planstrategi står «Plan for fremjing av folkehelse» på lista over kommunale planer, utan markering, og tolkast som ingen planaktivitet. I kommentarfeltet står det at planen har behov for revisjon, men at dette er utsett grunna tids- og kapasitetsmangel. Dette styrkjer inntrykket om at kommunen ikkje har ein oppdatert og god nok oversikt over helsetilstanden i befolkninga og positive og negative faktorar som kan virke inn på denne. Sosial bustadpolitikk Utvikling av gode bustader og nærmiljø er viktige tiltak i kampen mot sosial ulikskap i helse, barnefattigdom og manglande integrering av arbeidsinnvandrarar og flyktningar. Ein sosial bustadpolitikk og godt bustadsosialt arbeid kan høyre inn under fleire av kommuneplanen sine hovudtema, men er ikkje spesielt nemnt nokon stad i dokumentet. Kjelder og ressursar: Helsedirektoratets ressursside om systematisk folkehelsearbeid: Lov om folkehelsearbeid i kommunen: Forskift om oversikt over folkehelsa: Barn og unge I følgje pbl 1-1 femte ledd og pbl 3-1 bokstav e skal omsynet til barn og unge sine oppvekstvilkår ivaretakast i planlegginga. Samfunnsdelen bør vise til gjennomført kartlegging og verdsetting av friluftsområde i kommunen, jf. data i Naturbase. Det er viktig å leggje dette til grunn i arbeidet med å følgje opp og sikre Rikspolitiske retningsliner for barn og unge, ikkje minst når det gjeld område som er viktige for barn og unge, der dei oppheld seg. Å sikre grøne areal i nærmiljøa er og viktig i satsinga for å sikre nasjonale mål innan folkehelse. Det følgjer også av rikspolitisk retningslinje for barn og unge og rundskriv T-2/08 at kommunen skal vurdere konsekvensar for barn og unge i all si planbehandling. 193

194 Side: 4/4 Planprosessen må organiserast slik at ulike grupper av barn og unge får høve til å delta, for at synspunkt som gjeld barn skal kome fram og verte ein del av prosessen. Vi viser elles til temarettleiar T-1513 om barn og unge og plan-legging etter plan- og bygningslova, samt rettleiar H om medverknad i planlegging. Framtidig utbyggingsmønster og folketalsutvikling - arealstrategi Samfunnsdelen skal gje føresetnader for arealdelen. Kommunen bør såleis analysere behovet for nytt utbyggingsareal for bustadar på bakgrunn av prognosar for folketalsvekst og eksisterande utbyggingsareal. Det same gjeld for næringsareal. I samfunnsdelen bør ein vidare gjere ein analyse av alternative strategiar for framtidig utbyggingsmønster, jf. pbl 11-2 første ledd. Landbruk Målet i den nasjonale jordvernstrategien er at årleg omdisponering av dyrka jord skal vere under 4000 dekar for heile landet samla. Ei langsiktig grense mot utbygging er eit godt verke-middel for å sikre føreseielege tilhøve for landbruksnæringa. Det er først og fremst tema i arealdelen, men kan i samfunnsdelen ligge som ein føresetnad for arbeidet med arealdelen. Vi viser vidare til nasjonale forventningar til kommunal planlegging der det går fram at kommunane skal sikre viktige jordbruksområde, og legge til rette for nye og grøne næringar i tilknyting til jordbruk og skogbruk. Medverknad I plan- og bygningslova er det lagt stor vekt på at kommunane skal legge til rette for medverknad i kommuneplanlegginga, også for grupper som krev spesiell tilrettelegging, som barn og unge. I rettleiar H-2302 frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan ein få meir informasjon om korleis ein sikrar auka deltaking i kommunale planprosessar. Vi rår til å ta i bruk rettleiar T-1492 om kommuneplanprosessen samfunnsdelen handlings-delen i det vidare planarbeidet. Vi ønskjer lykke til med planprosessen! Med helsing Egil Hauge seksjonsleiar Åse Vaag fagdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent 194

195 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Rundskriv Samfunnssikkerhet i planlegging og byggesaksbehandling Rundskriv H-5/18 Bilde eller grafikk legges inn her. Farge på forløpning kan variere etter hvilke farger i KMD fargepalett som passer til bildet 195

196 1 Samfunnssikkerhet i planlegging og byggesaksbehandling Rundskriv H-5/18 Oktober 2018 Innledning Formålet med rundskrivet er å redegjøre for de reglene i plan- og bygningsloven som ivaretar hensynet til samfunnssikkerhet. Rundskrivet gir en overordnet oversikt på området. Det finnes i dag en rekke retningslinjer og veiledere som gir føringer tilknyttet ulike faretema, se vedlegg 2. Rundskrivet vil ikke erstatte disse. Rundskrivet gir en grunnleggende oversikt over juridiske og systemmessige forhold, og gir ikke en uttømmende redegjørelse for hvilke risikoog sårbarhetsmomenter som har betydning etter loven. Samfunnssikkerhet er et viktig hensyn som skal ivaretas i regional og kommunal areal- og samfunnsplanlegging. Dette følger blant annet av plan- og bygningsloven 3-1 første ledd bokstav h), som slår fast at planer skal «fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.» Dette får blant annet betydning for hvilke områder som kan bygges ut og hvordan utbygging kan skje. Samfunnssikkerhet må være et gjennomgående tema i planlegging fra planstrategi til byggesak. Rundskrivet følger i hovedsak samme struktur som plan- og bygningsloven. Det beskriver hvordan samfunnssikkerhet ivaretas i regional planlegging, kommunal planlegging, byggesaksbehandling og dispensasjonsbehandling. Innledningsvis er fagområdet samfunnssikkerhet omtalt kort. Rundskrivet erstatter det tidligere rundskrivet fra Miljøverndepartementet T-5/97 Fareområder, arealplanlegging og utbygging i fareområder. 1 Generelt om samfunnssikkerhet 1.1 Risiko og sårbarhet i samfunnet Risiko forstås som sannsynlighet for at en uønsket hendelse inntreffer og konsekvensene dersom den inntreffer. Manglende evne til å motstå og tåle negative konsekvenser omtales som sårbarhet. Oversikt over farer og konsekvenser disse kan få på liv, helse, miljø og materielle verdier betegnes som et risiko- og sårbarhetsbilde. Samfunnssikkerhet kan beskrives som samfunnets evne til å håndtere dette risiko- og sårbarhetsbildet. Eksempler på risiko- og sårbarhetsforhold som generelt kan være relevant å vurdere i plansammenheng er blant annet skred, flodbølge, flom, stormflo kombinert med fremtidig Side 1 av

197 2 havnivåstigning, overvann, usikre grunnforhold, virksomheter som håndterer farlige stoffer, akutt forurensing, eller forebygging av kriminalitet, radonstråling, forurenset grunn, elektromagnetisk stråling, elektrisk felt og støy. Risiko- og sårbarhetsbildet er i konstant endring og påvirkes av en rekke faktorer. Klimaendringer påvirker sannsynligheten for, og konsekvensene av, naturhendelser som for eksempel flom, ekstremvær og stormflo. Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning ble fastsatt ved kgl.res. 28. september Retningslinjene sier at arbeidet med klimatilpasning skal bidra til at samfunnet blir bedre rustet til å møte klimaendringene, gjennom å sikre at kommuner og fylkeskommuner unngår eller begrenser risiko, sårbarhet og ulemper, og drar nytte av eventuelle fordeler som følge av endringer i klimaet. Samfunnsutviklingen går i retning av mer urbanisering og fortetting. Eksempelvis kan overvann, trafikkøkning og nærhet til farlige virksomheter gi nye utfordringer i eksisterende byggeområder. Dette er risiko som må tas hensyn til. 1.2 Akseptabel risiko Vi klarer ikke å forebygge all risiko i samfunnet. Akseptabel risiko er risiko som aksepteres i en gitt sammenheng basert på gjeldende verdier i samfunnet. Hva som er akseptabelt kan endres over tid og variere mellom områder. For noen tema er det fastsatt en akseptabel risiko i lov eller forskrift. Dette gjelder for eksempel flom, stormflo, skred og flodbølge som skyldes skred, der sikkerhetsnivå er fastsatt i byggteknisk forskrift. For andre risikomomenter vil grensen mellom akseptabel og uakseptabel risiko måtte fastsettes i planen, for eksempel som hensynssoner med bestemmelser. Kommunen som planmyndighet må i så fall aktivt ta stilling til hvilken risiko planen aksepterer. Beslutningstakerne må vurdere hvilken risiko som kan aksepteres på bakgrunn av fagkyndige vurderinger. Fagkyndige vurderinger kan ikke alene gi rammene for akseptabel risiko. Aksept av risiko i planen er resultat av lokal skjønnsmyndighet, og av ikke lov eller forskrift. Analysemetoder Det brukes ulike metoder for å avdekke risiko og sårbarhet, og for å følge opp funn, og foreslå risikoreduserende tiltak. 1 Et fellestrekk ved disse er at kartleggingen inneholder tre kjerneelementer: Det første elementet er å avdekke hva som kan være relevante risiko- og sårbarhetsforhold tilknyttet analyseobjektet: Risikoidentifikasjon Det andre elementet innebærer å kartlegge omfanget på risikoen som er funnet å være relevant. Omfanget av risiko er sannsynligheten for at 1 Blant annet DSBs ROS-metode i Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging, og de generelle ISO 3100:2018, HAZID og NS 5814:2018. Side 2 av

198 3 hendelsen inntreffer sammenholdt med konsekvensene dersom den inntreffer: Risikoanalyse Det tredje elementet innebærer å foreslå tiltak som vil redusere avdekket risiko slik at den ikke overstiger fastsatt grense for akseptabel risiko: Risikoevaluering Utredningen skal tilpasses plannivået og detaljeringsgraden. En detaljert plan gir grunnlag for mer detaljert utredning enn overordnede planer. 2 Samfunnssikkerhet i planleggingen 2.1 Planer skal fremme hensynet til samfunnssikkerhet Hensynet til samfunnssikkerhet er systematisk innarbeidet i plan- og bygningsloven. Dette innebærer at hensynet skal ivaretas i regional og kommunal planlegging, og ved behandling av byggesøknader og dispensasjoner. Utviklingen av samfunnet påvirker risiko- og sårbarhetsbildet. I noen tilfeller kan ny utbygging være en direkte årsak til konsekvenser for liv og helse eller store materielle tap. Det er derfor et mål for planlegging etter plan- og bygningsloven 3-1 første ledd bokstav h) å «fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.». Det er planmyndigheten som har ansvaret for å påse at samfunnssikkerhet ivaretas i planleggingen. Kommunens rolle som planmyndighet etter plan- og bygningsloven må ses i sammenheng med kommunens ansvar som beredskapsmyndighet, jf. sivilbeskyttelsesloven med tilhørende forskrift om kommunal beredskapsplikt. Plikten som beredskapsmyndighet følges blant annet opp i plansystemet etter plan- og bygningsloven. Kommunen kan også komme i erstatningsansvar etter de alminnelige erstatningsregler, dersom den ikke følger opp sin plikt til å ivareta samfunnssikkerhet. Alt farepotensiale skal følges opp gjennom utredning, planlegging og saksbehandling. Kommunen må basere seg på fagkyndige vurderinger i tillegg til erfaringsbasert kunnskap. 2.2 Offentlige organers medvirkning i planprosesser Kommunen og fylkeskommunen har som planmyndighet ansvaret for at samfunnssikkerhet blir tilfredsstillende ivaretatt i planene. De skal påse at hensynet er godt nok utredet, og at oppfølging i plankart, bestemmelser og retningslinjer sikrer at utbygging eller endret arealbruk ikke medfører uakseptabel risiko. 2 Andre offentlige organer har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres saksfelt eller deres egne planer og vedtak. 3 Dette innebærer at de offentlige organene skal delta aktivt i hele planprosessen. Samtidig innebærer plikten at organene gir 2 Plan- og bygningsloven 3-2 første ledd. 3 Plan- og bygningsloven 3-2 tredje ledd. Side 3 av

199 4 planmyndigheten informasjon som kan ha betydning for planleggingen. Målet er å framskaffe et best mulig kunnskapsgrunnlag ved utarbeidelse av planer. Deltakelse har nær sammenheng med medvirkningen ved høring og offentlig ettersyn. Om nødvendig kan berørte statlige og regionale organer fremme innsigelse til planer i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde, jf. plan- og bygningsloven 5-4. Hvem som er å anse som berørt vil avhenge av det konkrete planforslaget. Nærmere omtale av innsigelser gis i rundskriv H-2/14 Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven. I vedlegg til rundskrivet gis oversikt over myndigheter med anledning til å fremme innsigelse, og deres ansvarsområder. Flere av myndighetene har utarbeidet egne veiledere for sine områder, se vedlegg 2. Det er flere ulike organer som vil være å anse som berørt, og som har ansvar for å bidra til at hensynet til samfunnssikkerhet ivaretas. Fylkesmennene har blant annet myndighet til å fremme innsigelse for samfunnssikkerhet og risiko og sårbarhet generelt, politidistriktene for kriminalitetsforebygging, Kystverket for sikre farleder, Mattilsynet for sikre drikkevannskilder, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for risiko tilknyttet skred og flom og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) for storulykkevirksomheter. Fylkesmannen samordner innsigelsene fra statlige sektormyndigheter. Der det er overlappende ansvarsområder knyttet til samfunnssikkerhet bør det tas kontakt mellom fagorganene for å sikre best mulig samordning. 4 Det er naturlig at myndigheten som har særlig fagkompetanse på et område innenfor samfunnssikkerhet er den som vurderer hvorvidt forholdet er tilstrekkelig faglig utredet. 2.3 Forholdet mellom ROS-analyse, planbeskrivelse og konsekvensutredning Alle planer etter plan- og bygningsloven skal ha en planbeskrivelse jf. plan- og bygningsloven 4-2 første ledd. For noen planer er det også krav til konsekvensutredning 4-2 annet ledd. Etter 4-3 er det krav om at det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse, dersom planen tilrettelegger for utbyggingsformål. Resultatene av ROS-analysen innarbeides i planbeskrivelsen og i konsekvensutredningen. Selve ROS-analysen kan ligge ved som et vedlegg til henholdsvis planbeskrivelsen eller konsekvensutredningen. 2.4 Regional planstrategi Den regionale planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging, jf Utfordringer knyttet til samfunnssikkerhet i regionen vil være naturlig å vurdere i en regional planstrategi. Risiko- og sårbarhetsanalysen for fylket FylkesROS vil her være et relevant kunnskapsgrunnlag i arbeidet med utfordringsdokumentet til planstrategien. FylkesROS er utarbeidet av 4 Rundskriv H-2/14 Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven, punkt Side 4 av

200 5 fylkesmannen i samarbeid med blant annet regionale etater. Kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser er et viktig kunnskapsgrunnlag. 2.5 Regional plan En regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. 5 Ved utarbeiding av regional plan skal regional planmyndighet samarbeide med berørte offentlige myndigheter og organisasjoner. I tillegg har statlige organer og kommuner både rett og plikt til å ta del i den regionale planleggingen når den berører deres virkeområde eller egne planer og vedtak. 6 Et spørsmål som har betydning for flere kommuner er i utgangspunktet et aktuelt tema for en regional plan, herunder store samfunnssikkerhetsutfordringer i regionen. På dette nivået er det som regel ikke nødvendig med detaljert kunnskap om samfunnssikkerhetsutfordringene, men fylkeskommunen bør innhente og presentere overordnet kunnskap om hvilke utfordringer regionen vil stå overfor. Dette kan gjøres på bakgrunn av funn som er avdekket i regional planstrategi og i FylkesROS. Regionale planer kan inneholde retningslinjer for arealbruk, og skal legges til grunn for kommunal planlegging. Dette kan være et nyttig verktøy for å se samfunnssikkerhet i et overordnet perspektiv. Regionale planer kan også inneholde en regional planbestemmelse, der det kan fastsettes forbud mot nærmere angitte bygge- eller anleggstiltak. Regionale planbestemmelser er midlertidige med varighet på inntil 10 år, og skal følges opp i kommunale planer. Alle regionale planer etter plan- og bygningsloven skal ha et handlingsprogram. Der samfunnssikkerhet er et prioritert tema i en regional plan, skal mål og retningslinjer for dette følges opp med konkrete tiltak for de neste fire årene, eller mer. Handlingsprogrammet skal også synliggjøre hvordan tiltakene skal følges opp. Kommuneloven 44 stiller krav om at fylkeskommuner skal utarbeide en fireårig økonomiplan. Denne bør ses i sammenheng med handlingsprogram til regionale planer. 2.6 Kommunal planstrategi Planstrategien bør beskrive utviklingstrekk, utfordringer og strategiske valg tilknyttet samfunnssikkerhet jf. plan- og bygningsloven I den kommunale planstrategien bør kommunen ta stilling til behovet for å revidere helhetlig ROS-analyse og overordnet beredskapsplan etter sivilbeskyttelsesloven med tilhørende forskrift. Kommunen kan i planstrategien også prioritere å utarbeide en egen kommunedelplan for samfunnssikkerhet. For eksempel kan helhetlig ROS-analyse utarbeides som en kommunedelplan. Plan for oppfølging kan utgjøre handlingsdel til en slik plan. I den kommunale planstrategien bør kommunen ta stilling til hvilke gjeldende arealplaner som bør revideres ut fra hensynet til samfunnssikkerhet. Kunnskap om nye risiko- og sårbarhetsforhold, eller andre forhold som det tidligere ikke har vært tilstrekkelig kunnskap om, kan gi behov for å revidere planer. Særlig vil slik kunnskap kunne tilføres ved 5 Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven 8-3. Side 5 av

201 6 kommunens utarbeidelse og oppdatering av helhetlig ROS-analyse, jf. sivilbeskyttelsesloven og tilhørende forskrift om kommunal beredskapsplikt. Etter forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 bokstav b) har kommunen plikt til å vurdere om forhold som er avdekket i helhetlig ROS-analyse bør integreres i planer og prosesser etter plan- og bygningsloven. 2.7 Kommuneplanens samfunnsdel I kommuneplanens samfunnsdel skal kommunen kartlegge langsiktige utfordringer tilknyttet samfunnssikkerhet, og fastlegge mål og strategier for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet jf Eksempel kan være plan for vannhåndtering. Fastsettelsen av mål og strategier skal baseres på funn fra helhetlig ROS-analyse og plan for oppfølging. Arealstrategien i den kommunale planstrategien vil også være en viktig premiss for oppfølging av temaet samfunnssikkerhet i samfunnsdelen. Kommuneplanens samfunnsdel og en eventuell kommunedelplan for samfunnssikkerhet skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende årene eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. Det er viktig at tiltak som omhandler samfunnssikkerhetsmessige utfordringer forankres i kommuneplanens handlingsdel, siden denne prioriterer, planlegger og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer. Arbeidet med økonomiplanen kan samordnes med kommuneplanens handlingsdel, forutsatt at kravene i både plan- og bygningsloven og kommuneloven etterleves. Dersom arbeidet med samfunnssikkerhet utløser utgifter, må dette innarbeides i økonomiplanen slik at det gis et reelt handlingsrom til å foreta arbeidet. Økonomiplanen skal blant annet gi en realistisk oversikt over prioriterte oppgaver i planperioden. 2.8 Nærmere om krav om konsekvensutredning Planer kan være underlagt krav om konsekvensutredning, jf. plan- og bygningsloven 4-2 annet ledd og Forskrift om konsekvensutredninger 6 og 8, jf. vedlegg I og II. Konsekvensutredningen skal følge planforslaget når dette legges ut til offentlig ettersyn. Det er krav om planprogram og konsekvensutredning for kommuneplanens arealdel, og for regionale planer og kommunedelplaner når disse legger føringer for tiltak nevnt i vedlegg I eller II i KU-forskriften. Det er også krav til planprogram og konsekvensutredning for reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i forskriften vedlegg I. 7 Reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg II skal konsekvensutredes hvis de kan få vesentlige virkninger for nærmere angitte hensyn og legger opp til nærmere angitte tiltak. 8 For slike planer er det ikke krav til planprogram. En konsekvensutredning skal beskrive hvilke virkninger utbygging av nye områder eller vesentlig endret arealbruk i utbygde områder kan få for miljø og samfunn. Av kravene til 7 Forskrift om konsekvensutredninger 6 sammenholdt med vedlegg I og II. 8 Forskrift om konsekvensutredninger 8jf. 10 sammenholdt med vedlegg II. Side 6 av

202 7 innhold i konsekvensutredningen (forskriften kapittel 5) sies det at det i konsekvensutredningen skal fremgå «hvor sårbar planen eller tiltaket er for klimaendringer og naturfarer som flom, skred, stormflo og stigning i havnivået.». 9 Videre er faktorer som kan bli påvirket «beredskap og ulykkesrisiko», «virkninger som følge av klimaendringer, herunder risiko ved havnivåstigning, stormflo, flom og skred» og «kriminalitetsforebygging». 10 Beskrivelsen skal omfatte positive, negative, direkte, indirekte, midlertidige, varige, kortsiktige og langsiktige virkninger. Selv om en plan ikke er underlagt krav om konsekvensutredning som beskrevet ovenfor, skal det i planbeskrivelsen gis en beskrivelse av formål, hovedinnhold og virkninger, og forholdet til rammer og retningslinjer som gjelder for området. 2.9 Krav om risiko- og sårbarhetsanalyse ROS-analyser er et verktøy for å sikre at planer fremmer hensynet til samfunnssikkerhet. Kravet om å utarbeide ROS-analyser fremgår av plan- og bygningsloven 4-3. Det er i bestemmelsen ikke differensiert mellom behandlingen av risiko- og sårbarhetsforhold på de ulike plannivåene Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformålet, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Kongen kan gi forskrift om risiko- og sårbarhetsanalyser Virkeområde Kravet om risiko- og sårbarhetsanalyser gjelder ved «utarbeidelse av planer for utbygging». Det er ikke et krav om ROS-analyse ved utarbeidelse av planstrategi eller kommuneplanens samfunnsdel. Der kommuneplanens arealdel eller reguleringsplaner ikke inneholder forslag til utbygging, vil det heller ikke være krav om at det foretas en ROS-analyse. Arealplaner som innebærer transformasjon eller fortetting vil legge opp til utbygging, og omfattes derfor av kravet om ROS-analyse. Dette gjelder selv om det ikke innebærer en endring av arealformål, fordi viktige faktorer som høyde, tetthet, antall mennesker og lignende endres 9 Forskrift om konsekvensutredninger 19 første ledd bokstav d). 10 Forskrift om konsekvensutredninger Det er ikke utarbeidet forskrift om risiko- og sårbarhetsanalyser. Side 7 av

203 8 gjennom transformasjonen. Eventuelt tidligere ROS-analyser vil dermed ikke være dekkende, og må oppdateres som følge av de nye forutsetningene Kravet til prosess Bestemmelsen pålegger planmyndigheten «å påse» at det ved utarbeidelse av planer for utbygging gjennomføres en ROS-analyse. Ved denne formuleringen klargjøres det at plikten til å utføre analysen i utgangspunktet ligger på forslagsstiller, mens planmyndigheten er pålagt ansvaret med å kontrollere at plikten blir oppfylt. Dersom planmyndigheten ønsker å forestå analysen selv, åpner imidlertid loven for dette gjennom uttrykket «eller selv foreta slik analyse». Planmyndigheten vil også ha plikt til å forestå analysen i de tilfeller hvor det er den selv som utarbeider planen. Formålet bak bestemmelsen og hensynet til medvirkning tilsier at relevant fagkompetanse tilknyttes arbeidet, og at rapport fra analysen dokumenterer metode, deltakelse og datagrunnlag på en etterprøvbar måte. En sjekkliste for alle typer risiko- og sårbarhetsforhold bør benyttes innledningsvis, deretter analyseres de relevante risiko- og sårbarhetsforhold. Hvor grundig analyse som kan kreves vil avhenge av de konkrete forholdene, fordi utredningen skal være tilstrekkelig. Siden det avhenger av de konkrete forholdene hva som er tilstrekkelig, vil det generelt bety at jo større risikoen (sannsynlighet og konsekvens) antas å være, desto strengere er kravet til analyseprosessen Kravet til innhold ROS-analysen skal «vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging». Risiko og sårbarhet knytter seg til arealet slik det ligger, for eksempel skred- eller flomfare, eller slik det bygges ut, for eksempel plassering av ulike anlegg i forhold til hverandre. Formuleringen i loven er vid, og det er nødvendig å avgrense ROS-analysen til hensynet bak bestemmelsen og lovens system. Det er for det første i utgangspunktet bare risikoforhold som vil kunne få konsekvenser for verdiene omtalt i 3-1 første ledd bokstav h), altså «tap av liv, skade på helse, miljø, viktig infrastruktur, materielle verdier mv.», som må inngå i analysen. Forhold som ikke påvirker disse verdiene er det ikke et direkte krav om å analysere. I tillegg kan hensynssoner brukes for områder med fare, uavhengig av planlagt utbygging. Dette følger av formuleringen «område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone». I dette ligger det at fareområder i seg selv vil være aktuelle å kartlegge og eventuelt analysere. For eksempel vil det være nyttig i kommuneplanens arealdel å avsette hensynssone for skred i kartlagte aktsomhetsområder for skred, selv om det ikke er foreslått bebyggelse i slike områder. Dette vil være førende for eventuelle framtidige utbygginger. Det vil altså kunne brukes et visst skjønn på hva som skal inngå i analysen, der det overordnede målet er å ivareta hensynet til samfunnssikkerhet. For det andre er det bare forhold som kan påvirkes av virkemidlene i plan- og bygningsloven det er krav om å behandle i analysen. Noen risiko- og sårbarhetsforhold, som for eksempel cyberkriminalitet, vil ikke kunne påvirkes gjennom arealdisponering eller ved utarbeidelse av planbestemmelser. Slike forhold er det derfor ikke krav etter plan- og bygningsloven om å behandle i en slik analyse. Slik risiko vil imidlertid ivaretas av krav i annet regelverk. Side 8 av

204 9 Bestemmelsen angir ikke noen videre føringer for innholdet i ROS-analysen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har imidlertid utarbeidet en veileder om samfunnssikkerhet i kommunenes arealplanlegging. 12 Denne suppleres med veiledere fra andre fagmyndigheter med overlappende kompetanse på området samfunnssikkerhet. I vedlegg 2 gis en oversikt over aktuelle retningslinjer og veiledere. I ROS-analysen må det også tas høyde for at planen skal være gjennomførbar. Krav på byggesaksnivå blir dermed relevante for arealplanleggingen. Et eksempel er sikkerhetskrav i teknisk forskrift Kravet til oppfølging Avdekket risiko og sårbarhet i analysen skal følges opp ved bruk av virkemidlene i plan- og bygningsloven. I første rekke bør risiko og sårbarhet unngås ved lokalisering av bebyggelse og anlegg. Videre fremgår det direkte av 4-3 at en skal bruke hensynssone: «Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone». Bestemmelsen fastsetter også at «Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbygging i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap.» Det er altså et krav at planmyndigheten «skal» innarbeide slike bestemmelser om utbygging i sonene, herunder forbud, som er «nødvendig» for å avverge skade og tap. Ved avgjørelse av om det er «nødvendig» for planmyndigheten å følge opp avdekket risiko og sårbarhet, er grensen for akseptabel risiko avgjørende. 13 Bare der risikoen avdekkes å være større enn akseptert grense i lov eller forskrift, er det et lovfestet krav om oppfølging. For andre risikomomenter vil grensen mellom akseptabel og uakseptabel risiko måtte fastsettes i planen, for eksempel som hensynssoner med bestemmelser. Kommunen som planmyndighet må i så fall aktivt ta stilling til hvilken risiko planen aksepterer Kommuneplanens arealdel I kommuneplanens arealdel avklares framtidig utbyggingsmønster og nye utbyggingsområder, områder med endret bruk, områder for spredt utbygging i LNFRområder mv. Hensynet til samfunnssikkerhet skal være førende for arbeidet med kommuneplanens arealdel Kartlegging av risiko- og sårbarhetsforhold Betydning av tidlig avklaring Det er viktig å avklare hensynet til samfunnssikkerhet tidlig i planprosessen slik at det kan være førende for den videre planleggingen. Tidlig i planprosessen er det imidlertid ikke alltid nok kunnskap om planlagt utbygging til å kunne ta stilling til utbyggingens konkrete konsekvenser for risiko- og sårbarhetsbildet. Likevel bør det så langt som mulig avklares om et område er egnet for foreslått utbygging. 12 Se vedlegg 2 Aktuelle retningslinjer og veiledere. 13 Om grensen for akseptabel risiko se: Generelt om samfunnssikkerhet og under Akseptabel risiko. Side 9 av

205 10 Det er i denne sammenheng også viktig å ha et bevisst forhold til akseptabel grense for risiko ved planleggingen, slik disse er gitt bl.a. i byggteknisk forskrift. De byggtekniske kravene er rettet mot konkrete byggetiltak, men kravene er også førende for arealplanleggingen. Tidlig avklaring bidrar til å hindre ressurskrevende planlegging og prosjektering av tiltak som likevel ikke lar seg realisere. Helhetlig planlegging Etter 4-3 skal alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for utbyggingen vurderes. På overordnet plannivå har planmyndigheten god mulighet til å se farer og behov for sikringstiltak i et mer helhetlig perspektiv. Overvannshåndtering, støyhåndtering, flom- og skredsikring er eksempler på arealkrevende sikringstiltak som best ivaretas på overordnet plannivå. Kilder Hensiktsmessige kilder for å kartlegge risiko og sårbarhet på dette plannivået vil, foruten kommunens helhetlige ROS-analyse, være tilgjengelig kartlegging fra sektormyndigheter (jf. vedlegg), kommunenes egne kartlegginger og lokal kunnskap. Nivå på kartleggingen Målet for kartleggingen gjennom en ROS-analyse til kommuneplanens arealdel vil i hovedsak være kartlegging på aktsomhetsnivå. 14 Det kan foretas en grovere kartlegging av risiko og sårbarhetsforhold på dette plannivået. Bakgrunnen for dette er at det erfaringsmessig eksisterer begrenset kunnskap om de konkrete tiltakene på dette plannivået, og at kunnskap på farenivå kan utdypes på reguleringsplannivå. NVE viser i sin veiledning til at kartlegging kan skje på aktsomhetsnivå, et mer overordnet nivå. Dette skiller de fra utredning på farenivå, som henviser til den konkrete analysen på reguleringsplannivå. Mer detaljert kunnskap avdekket i ROS-analyse på kommuneplannivå skal også følges opp i reguleringsplaner. Dette vil bidra til bedre planlegging og mer effektiv planprosess på reguleringsplannivå. Dersom tiltak skal kunne realiseres direkte med hjemmel i kommuneplanens arealdel må kommunen ha sikret at krav om kartlegging, risikovurdering og oppfølging på reguleringsplannivå er ivaretatt gjennom kommuneplanprosessen. Dette gjelder for eksempel i LNFR-områder hvor det tillates spredt bebyggelse uten krav om reguleringsplan. Avgrensning av analysen ROS-analysen vil i første rekke se på de risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for planlagt utbygging. Det er også hensiktsmessig å analysere farer som grunnlag for å gi føringer for fremtidig planlegging. 15 Dersom utbyggingen antas å påvirke eksisterende bebyggelse, må også den berørte eksisterende bebyggelsen medtas i analysen. 14 Se under delen: Generelt om samfunnssikkerhet 15 Se under delen: Krav til risiko- og sårbarhetsanalysen og underdelen Kravet til innhold Side 10 av

206 Oppfølging av risiko- og sårbarhetsforhold Arealdisponering Kommunen har ansvar for å følge opp risiko- og sårbarhetsanalysen ved å styre ny utbygging bort fra arealer der tilstrekkelig sikkerhet ikke kan oppnås. Dette gjelder både der det er naturgitte forhold som fører til for lav sikkerhet og der uheldig samvirke, for eksempel av ulike virksomheter, fører til for lav sikkerhet. For videre planlegging som ikke berører risiko- og sårbarhetsbildet, vil planlegging og prosjektering bare i beskjeden grad kreve ytterligere saksbehandling eller dokumentasjon av samfunnssikkerhet. Ved å foreta en god ROS-analyse og arealdisponering på bakgrunn av denne, sikrer dermed planmyndigheten hensynet til en effektiv planprosess på reguleringsplannivå. Hensynssoner Oppfølging kan også gjøres ved bruk av hensynssoner og bestemmelser til disse jf I kommuneplanens arealdel vil det som regel være aktuelt å legge hensynssone over kartlagte aktsomhetsområder. Særlig farer som kan avgrenses geografisk, som for eksempel skredfare, sekundærvirkning av skred, flom, sikkerhetssone rundt farlig virksomhet, støy og forurenset grunn er det naturlig å synliggjøre ved bruk av hensynssoner. For risiko som ikke direkte er knyttet opp mot et geografisk avgrenset område vil imidlertid ikke hensynssoner være et like egnet virkemiddel. Til hensynssonene sikrings-, støy- og faresoner med angivelse av fareårsak eller miljørisiko kan det gis bestemmelser som «forbyr eller setter vilkår for tiltak og/eller virksomheter, jf. 1-6, innenfor sonen», se 11-8 tredje ledd bokstav a). På kommuneplannivået er det særlig aktuelt å fastsette krav i planbestemmelsene til dokumentasjon av reell fare ved utarbeidelse av reguleringsplan. Bestemmelser Noen forhold kan ikke synliggjøres gjennom formål og hensynssoner men må tas i generelle planbestemmelser, jf. 11-9, eller planbestemmelser tilknyttet de ulike arealformålene, jf og Det kan typisk være krav om forhold som må utredes nærmere på reguleringsplannivå Reguleringsplan Reguleringsplaner områderegulering og detaljregulering fastlegger mer detaljert arealbruk for et begrenset geografisk område enn kommuneplanens arealdel. Side 11 av

207 Kartlegging av risiko- og sårbarhetsforhold I fremstillingen her legges det til grunn at reguleringsplanen er siste plannivå. Der kommuneplanens arealdel har hjemmel for direkte realisering uten krav om reguleringsplan, må kartleggingen og oppfølgingen av risiko- og sårbarhetsforhold tilsvare reguleringsplannivået. Relevant kartlegging avhenger av kartlegging på overordnet plannivå På bakgrunn av ROS-analyse og eventuelt konsekvensutredning med påfølgende arealdisponering i kommuneplanens arealdel vil det allerede eksistere kunnskap om hvorvidt utbyggingen antas å medføre endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. Dersom foreslått utbygging i overordnet plan er kartlagt til ikke å påvirke risiko- og sårbarhetsbildet på en måte som går over akseptabel grense, ligger forholdene til rette for at det foretas en nokså enkel vurdering på reguleringsplannivå. Det er imidlertid krav om at det foretas en ROS-analyse også på dette plannivået. Også av hensyn til medvirkningen må dette dokumenteres. Det kan for eksempel vises til kartlegging på tidligere plannivå justert etter detaljering i planforslaget. Der planområdet ligger innenfor kartlagte aktsomhetsområder, og eventuelt hensynssoner, bruker forslagsstiller utredningene fra overordnet plannivå til å orientere seg om hvilke risikoog sårbarhetsforhold som må utredes nærmere. Nivå på kartleggingen Det vil ofte være aktuelt å utrede reell fare først på reguleringsplannivå. Dette vil for eksempel gjelde for bebyggelse som ligger innenfor aktsomhetsområde for skred eller flom. Særlig gjelder dette ettersom det forutsettes at kunnskapen om de konkrete tiltakene i planområdet er større, slik at det er mulig å vurdere omfanget av eventuelle konsekvenser og avbøtende tiltak bedre. NVE viser i sin veiledning til utredning på farenivå for reguleringsplan. Ved siste plannivå er det ikke mulig å skyve nærmere avklaring av reell fare til byggesaken ved å sette vilkår for å innvilge byggesøknad. Kravet til ROS-analyse i lovens 4-3 vil da ikke være oppfylt. Ved byggesaksbehandlingen er det dessuten svært vanskelig å håndtere dokumentasjonen. For å få medvirkning fra de som blir berørt må dokumentasjonen være en del av plansaken. I byggesaken skal det dokumenteres at byggverk er plassert, prosjektert og vil utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe. Byggegrunn og tilstøtende terreng skal ikke utsettes for fare for skade eller vesentlig ulempe som følge av tiltaket. I byggesaken kreves dokumentasjon av hvordan de reelle farene som er avdekket i plan ivaretas, og ikke krav om utredning av om slike forhold foreligger. Analyseobjektet På samme måte som for kommuneplanens arealdel, er det et krav om at de konkrete utbyggingsområdene analyseres. Utredningen kan for eksempel være differensiert for ulike arealformål. Også her må eksisterende bebyggelse tas med i analysen dersom risikobildet for eksisterende bebyggelse endres. Side 12 av

208 Oppfølging av risiko- og sårbarhetsforhold Arealdisponering Utgangspunktet er at reguleringsplanen er i tråd med kommuneplanens arealdel. Hvordan bebyggelsen plasseres innenfor arealformålet og eventuell utnyttelse av fareutsatte deler vil kunne ivaretas gjennom oppdeling av arealformålet, byggegrenser, osv. I tillegg kan arealformålene differensieres etter detaljgrad. Der reguleringsplanen ikke er i tråd med kommuneplanens arealdel vil hovedgrep ved plassering av arealformål kunne styres med utgangspunkt i avdekket risiko- og sårbarhetsbilde, med sikte på å redusere faren. Hensynssoner Videre kan oppfølging gjøres ved bruk av hensynssoner jf Hensynssoner i kommuneplanens arealdel skal som hovedregel avklares gjennom arealformål og bestemmelser i reguleringsplanen, eller som mer detaljerte hensynssoner med bestemmelser. Fareområder skal alltid vises som hensynssone i reguleringsplan. Det kan angis nye eller endrede hensynssoner i reguleringsplan selv om det ikke er vist i kommuneplan, dersom det foreligger ny eller mer detaljert kunnskap. Bestemmelser Aktuelle bestemmelser følger av lovens Dette kan for eksempel være krav til utforming av bygg, som høyde, utforming og retning for å tåle flom, flo- og vindbelastning jf. bestemmelsen nr. 1. Det kan også fastsettes nærmere krav til plassering. Det kan også være aktuelt å fastsette rekkefølgekrav, jf. nr. 10. Et eksempel kan være krav om at skredforebyggende voll etableres før det kan gis igangsettingstillatelser i et nærmere angitt område. Bestemmelsene kan også sikre positive virkninger av de forebyggende tiltakene. For eksempel kan gode løsninger for håndtering av overflatevann gi byrom og uteområder nye kvaliteter Revisjon av kommuneplaner og reguleringsplaner Samfunnet er i stadig endring. Endrede forutsetninger innebærer behov for endring av gjeldende planer. Begrepet endring benyttes her både for utfylling, endring og oppheving av planer. Kommunen har plikt til å påse at endrede forutsetninger fører til justeringer i eksisterende plan. Slike endrede forutsetninger kan for eksempel være at arealforholdene er vesentlig forandret. For eksempel kan grunn være rast ut, jorder vasket bort eller grunn og bygninger skadet på annen måte. Selv om det ikke har skjedd noen fysiske endringer i arealgrunnlaget, kan kommunen ut fra ny kunnskap, for eksempel nye beregninger av flomhyppighet og flomhøyde, skredhyppighet eller lignende, ha en plikt til å endre planen. Planmyndigheten skal vurdere behov for endring av eksisterende planer blant annet ved utarbeidelse av planstrategien jf Reguleringsplan som ble fremmet med bakgrunn i privat reguleringsforslag skal vurderes etter ti år, jf femte ledd. Utgangspunktet er at endringer i plan må følge ordinær planprosess med kravene i første punktum (kommuneplanens arealdel) og første ledd (reguleringsplan). Loven legger imidlertid opp til at visse endringer kan foretas etter en forenklet prosedyre etter andre punktum og andre ledd. Ordlyden «utarbeidelse av planer for utbygging» Side 13 av

209 14 tilsier at også endring av planer er omfattet av kravet. Ettersom endring av eksisterende plan kan medføre økt risiko og sårbarhet vil også hensynet bak bestemmelsen, å forhindre planlegging som medfører uakseptabel risiko, trekke i samme retning. Det må altså foretas en utarbeiding eller revidering av ROS-analysen ved endring av eksisterende planer som legger grunnlag for utbygging. Dette gjelder enten endringen følger ordinær planprosess 16 eller en forenklet prosedyre 17. Å oppheve en plan innebærer ikke "utbygging" og vil dermed ikke utløse krav til ROS-analyse Dispensasjon fra plan Kommunen har anledning til å dispensere fra bestemmelser fastsatt i, eller i medhold av plan- og bygningsloven jf Det kreves imidlertid at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig tilsidesatt, jf. andre ledd. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene med dispensasjonen må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Bare dersom alle de lovbundne vilkårene er oppfylt, kan kommunen gi dispensasjon. Sikkerhet er et viktig nasjonalt hensyn. I praksis vil det derfor svært sjelden være aktuelt å dispensere der hensynet til samfunnssikkerhet blir utfordret. Bestemmelsen i tredje ledd understreker at en skal legge særlig vekt på helse og sikkerhet. Før vedtak om dispensasjon treffes skal regionale og statlige myndigheter «hvis saksområde blir direkte berørt» få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjoner fra planer, plankrav og forbudet i 1-8, jf Kommunen «bør» ikke dispensere der en «direkte berørt statlig eller regional myndighet» har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden, jf fjerde ledd. Dispensasjonen må ikke undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. En dispensasjon fra en bestemt teknisk løsning kan vurderes dersom prosjektering viser at et alternativt sikringstiltak er bedre eller likeverdig, og hensynet til liv, helse og beskyttelse av eiendom i like stor grad blir ivaretatt. En må imidlertid være oppmerksom på at bestemmelsen det skal dispenseres fra også kan ivareta andre hensyn, for eksempel positive effekter av det bestemte sikringstiltak. Dersom en grønn flomvoll gir sykkelsti og grøntareal, vil man tilsidesette dette parallelle hensynet dersom en erstatter flomvollen med en flom-mur som er fullverdig som sikringstiltak. Søknad om dispensasjon bør alltid vurderes opp mot muligheten for ordinær planbehandling generelt og forenklet endring av planer spesielt. Plan- og bygningsloven ble endret i 2017 med sikte å gjøre det enklere å foreta revidering av planer etter en forenklet behandling. Dersom kommunen mottar en byggesøknad som skal behandles etter en reguleringsplan som er utdatert i forhold til for eksempel ny kunnskap, har kommunen plikt til å vurdere om første setning (kommuneplanens arealdel) eller første ledd (reguleringsplan) andre setning (kommuneplanens arealdel) eller annet ledd (reguleringsplan). Side 14 av

210 15 det må nedlegges bygge- og deleforbud for å kunne få utarbeidet en oppdatert plan. Det er her snakk om en vurdering av midlertidig forbud etter plan- og bygningsloven Se mer om bygge- og deleforbud i Adgangen til å nedlegge bygge- og deleforbud. Side 15 av

211 16 3 Samfunnssikkerhet i byggesaksbehandlingen Byggegrunn, miljøforhold mv. Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak. For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal. Departementet kan gi nærmere forskrifter om sikkerhetsnivå og krav til undersøkelser, sikringstiltak for person eller eiendom, dokumentasjon av tiltaket og særskilte sikringstiltak. Innledning Ikke alt areal er egnet til utbygging. Dette kan for eksempel skyldes at grunnforholdene er ustabile eller at arealet ligger i områder som er utsatt for flom- eller skredfare. Utgangspunktet etter plan- og bygningsloven 28-1 første ledd er at det ikke må bygges på steder der det er for høy risiko som følge av natur- eller miljøforhold. Dette utgangspunktet forelå allerede i 60 og 146 i lov om bygningsvesenet av 1924, og ble i all hovedsak videreført i bygningsloven av 1965 (dagjeldende 68). Bestemmelsen ble i 1986 utvidet til å omfatte deling av eiendom og negative konsekvenser av andre forhold i det ytre miljø. I tillegg ble det vedtatt et nytt andre ledd som ga bygningsmyndighetene adgang til å nedlegge byggeforbud eller sette særskilte vilkår for utbygging i utsatte områder. Som følge av Ålesund-ulykken i 2008 ble 28-1 endret for å tydeliggjøre at den også gjelder for grunn som kan bli usikker som følge av inngrep 19. Hovedregelen er at potensielle fareområder bør avklares og synliggjøres i plan. Plan- og bygningsloven 28-1 er en sikkerhetsventil, og kommer til anvendelse i situasjoner der det ikke foreligger plan, eller der man ved utarbeidelsen av planen ikke var klar over at det forelå fare, det foreligger ny kunnskap eller endrete forhold som tilsier at området ikke bør utbygges, alternativt at det må tas særskilte forholdsregler ved utbygging. Bestemmelsen er av materiell art, og således en selvstendig avslagshjemmel. 19 Se Innst. O. nr. 50 ( ) s Side 16 av

212 17 Plan- og bygningsloven 28-1 er nærmere presisert i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) kapittel 7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger, og forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) kapittel 5 Søknad og dokumentasjon. 3.1 Virkeområdet til Generelt Plan- og bygningsloven 28-1 gjelder uavhengig av planstatus i området. Der området er planlagt må det likevel tas stilling til om det i planen er tatt hensyn til eventuelle forhold som faller inn under bestemmelsen, og om de eventuelle risikoreduserende tiltak som følger av planen er tilstrekkelige. De «tiltak som følger av planene» kan være både nye bygninger som inngår i planen og eventuelle sikringstiltak som fremkommer f.eks. som rekkefølgebestemmelser. Plan- og bygningsloven 28-1 er en materiell bestemmelse, og gjelder dermed for alle tiltak som omfattes av byggesaksdelen etter plan- og bygningsloven, både søknadspliktige og tiltak som er unntatt fra kravet om søknadsplikt. Alminnelig vedlikehold faller derimot utenfor virkeområdet til plan- og bygningsloven Formålet med 28-1 er å sikre at det ikke opprettes nye grunneiendommer eller endring av disse, eller igangsettes utbygging der natur- eller miljøforholdene i området kan innebære en fare eller vesentlig ulempe Disse hensynene slår igjennom overfor den fastsatte arealbruk i arealplaner. En tiltakshaver kan altså ikke påberope seg en plan som grunnlag for rett til oppretting eller endring av eiendom eller utbygging dersom dette vil være i strid med Med naturforhold menes naturgitte omstendigheter ved tomta og omgivelsene som gjør at bebyggelse av eiendommen medfører fare eller ulempe. Eksempler på dette er skred, herunder jord-, snø-, stein- og leirskred og skred med påfølgende flodbølge. Likeledes vil det gjelde flomutsatte områder eller steder med forekomster av radon over angitte grenser. Begrepet miljøforhold viser til fysiske tiltak i det ytre miljø som er skapt eller følger av menneskelig aktivitet. Eksempler på slike tiltak er veier, flyplasser, søppelfyllinger, forurenset grunn mv. Det er ikke nærheten til tiltakene i seg selv som rammes av bestemmelsen, men den effekt disse kan ha på de aktuelle tomtene. Begrepet fare omfatter situasjoner der det ikke er tilfredsstillende sikkerhet for menneskeliv og materielle verdier. Byggteknisk forskrift kapittel 7 stiller nærmere krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger på grunn av omkringliggende forhold. Omgivelsene må ikke utsettes for økt fare når man bygger tiltaket. Et eksempel kan være at når det bygges i et flomutsatt område, må tiltaket ikke øke flomfaren for nedstrøms bebyggelse. Fare som følger av virksomheten som drives på eiendommen må vurderes etter plan- og bygningsloven Krav til konstruksjonen av byggverket (byggverkets sikkerhet) reguleres av plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om at grunnen skal ha "tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold". Det er altså etter bestemmelsen ikke et krav om absolutt sikkerhet. Det vises i denne forbindelse til Ot. prp. nr. 57 ( ) side 66-67: «Det kan ikke settes krav om absolutt sikkerhet til plasseringen av bebyggelsen. Utgangspunktet er at det ikke må bygges på steder hvor det markert risiko for at fare kan oppstå. Vedrørende ras er dette nærmere bestemt i byggeforskrift 1985 kap. 51:3. Side 17 av

213 18 Vedrørende andre farer er det ikke satt noe tallbestemt krav. I vurderingen av hvorvidt tomten kan bebygges eller ikke må bygningsrådet i nødvendig utstrekning legge vekt på ekspertuttalelser. Men dette utelukker ikke at bygningsrådet til slutt skal foreta en selvstendig totalvurdering av risikomomentene. Det avgjørende må være sannsynligheten for at noe vil skje, og graden av fare/skade som kan oppstå.» Ved vurderingen av hva som er tilstrekkelig sikkerhet må man ta i betraktning hvilken funksjonstid det aktuelle tiltak må forutsettes å ha. Dette må vurderes opp mot det enkelte tiltak og dets formål. En må avklare hva som er påregnelige hendelser et tiltak blir utsatt for. Et klart tilfelle som rammes ville være om det foreligger en statistisk sannsynlighet for at en bygning vil kunne gå fullstendig til grunne i løpet av sin påregnelige levetid som følge av en fare. Det må også sees hen til om det vil oppstå forhold som kan karakteriseres som ulemper flere ganger i løpet av tiltakets levetid, f.eks. at det er påregnelig at kjelleren vil bli fylt av vann på grunn av flom en gang hvert år. Et slikt tilfelle vil rammes av plan- og bygningsloven Kommunen må i sin vurdering kunne bygge på de faremomenter som man vitenskapelig har akseptert som reelle eller sannsynlige på det tidspunkt vedtaket fattes. Kommunen kan således ikke holdes ansvarlig der det er gitt en tillatelse i et område der det etter dagens viten må anses trygt, og det i ettertid viser seg at forholdene i området medfører fare Griper ikke inn i lovlig bruk 21 Plan- og bygningsloven er ikke til hinder for videreføring av lovlig etablert bruk. Bygningsmyndighetene kan altså ikke med hjemmel i plan- og bygningsloven 28-1 stille nye og strengere krav til eksisterende byggverk eller virksomhet. Dette gjelder også for byggverk eller virksomheter som ligger i et flom- eller skredutsatt område. Bestemmelsen kommer derimot til anvendelse ved eventuelle nye tiltak, deriblant oppretting av ny eller endring av grunneiendom, endret bruk, vesentlig utvidelse, hovedombygging eller vesentlig reparasjon Adgang til å omgjøre tillatelser Dersom kommunen har innvilget tillatelse til tiltak, og det i etterkant viser seg at tillatelsen bygger på uriktige opplysninger og/eller at nye opplysninger avdekker at området er fareutsatt, må kommunen vurdere om det er nødvendig å omgjøre tillatelsen etter forvaltningsloven 35. Tillatelsen vil kunne omgjøres etter bestemmelsens første og andre ledd dersom den er ugyldig, for eksempel fordi den bygger på uriktige opplysninger. 20 Se bl.a. Rt hvor en kommune ble frifunnet for erstatningsansvar. Høyesterett la vekt på at det var tatt hensyn til kjent rasrisiko og at verken kommunen eller byggherren på tidspunkt for tillatelsene, hadde opplysninger om ras på det aktuelle området. Se imidlertid også RG Kommune ble ilagt erstatningsansvar for en hytte som var totalødelagt av snøskred. Domstolen viste til at hytten ble godkjent på et tidspunkt hvor kommunen var i besittelse av et faresonekart for området, og retten mente derfor at kommunen burde foretatt nærmere undersøkelser. 21 Jf. bl.a. departementets uttalelse i sak 15/ Side 18 av

214 19 Om de foreliggende omstendigheter ikke tilsier ugyldighet, vil vedtaket likevel kunne omgjøres etter forvaltningslovens 35, tredje ledd Plikt til å vurdere 28-1 inntrer ved søknad Bygningsmyndighetenes plikt til å vurdere plan- og bygningsloven 28-1 gjelder ved behandling av søknad om tiltak. Hvilke tiltak som er søknadspliktige er regulert i plan- og bygningsloven 20-1 jf og omfatter blant annet Oppføring av bygning, konstruksjon eller anlegg Vesentlige terrenginngrep 22 Oppretting av ny eller endring av grunneiendom (heretter omtalt som fradeling), jf. også plan- og bygningsloven Det er uten betydning om tomten er bebygd eller ubebygd 23. Tiltak på eksisterende byggverk, herunder påbygging, underbygging, tilbygging, bruksendring, vesentlig endring eller vesentlig reparasjon Tiltakshavers ansvar Ved tiltak som er unntatt søknadsplikt er det tiltakshaver som har ansvaret for at tiltaket oppfyller lovens materielle krav. Dette følger av plan- og bygningsloven 20-5 siste ledd. Opplysning om eventuelle farer skal gis i søknaden, og det er tiltakshavers ansvar å dokumentere at fare likevel ikke foreligger, eller at tilstrekkelig sikkerhet kan oppnås ved å gjennomføre konkrete sikringstiltak. Det er med andre ord tiltakshavers ansvar å skaffe til veie, og bekoste, innhenting av rådgivende uttalelser om grunnforholdene på byggetomta, se i den forbindelse Ot. prp. nr. 45 ( ) kapittel Det vises i den forbindelse også til rettspraksis, se bl.a. Rt hvor Høyesterett uttalte følgende: "Det er ikkje tvilsamt at det er byggherren som har ansvaret for byggjeprosjektet, også byggjegrunn og fundamentering. Bruken av ansvarshavande endrar ikkje dette, men støttar klart opp under at det ikkje er kommunen som skal ha ansvaret." Nødvendig dokumentasjon må foreligge før tillatelse kan gis Bygningsmyndighetene har ikke anledning til å gi tillatelse før det foreligger dokumentasjon som viser at det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe, alternativt at dette kan oppnås gjennom sikringstiltak. For ordens skyld understrekes det at kommunen ikke kan fri seg fra ansvar ved å opplyse om at det foreligger fare og dermed la tiltakshaver bygge på eget ansvar. Dette er slått fast i to lagmannsrettsdommer fra hhv 1986 og Se departementets uttalelse i sak 15/ vedrørende søknadsplikt for gravetiltak i kvikkleireområder 23 Se departementets uttalelse i sak 05/2730-3og sak 15/ RG og RG Side 19 av

215 Vilkår eller bygge- og deleforbud etter 28-1 andre ledd Andre ledd gir kommunen adgang til både å nedlegge forbud mot å opprette eller endre eiendom. Det samme gjelder oppføring av byggverk. Som et alternativ til å nedlegge forbud, kan kommunen stille særlige krav til byggegrunnen, bebyggelsen eller utearealet Adgangen til å nedlegge bygge- og deleforbud I Ot. prp. nr. 57 ( ) presiseres det at adgangen til å nedlegge forbud mot bebyggelse og deling av bestemte eiendommer, gjelder uavhengig av om det er innkommet søknad eller ikke. Formålet med bestemmelsen er å gi bygningsmyndighetene hjemmel til å gå inn på et tidlig stadium og forhindre utbygging uten å gå veien om arealplan først. Derved vil man kunne avklare byggespørsmålet før presset blir utløst ved en innkommet søknad. Adgangen til å nedlegge bygge- og deleforbud etter 28-1 andre ledd skiller seg fra adgangen til å legge ned midlertidig forbud mot tiltak etter Adgangen til å nedlegge forbud mot tiltak etter 13-1 er tidsbegrenset og på vilkår av at kommunen utarbeider ny plan. Kommunen har 4 år på seg til å gjøre dette, ellers faller forbudet bort, jf Adgangen til å nedlegge bygge- og deleforbud etter 28-1 andre ledd er derimot ikke tidsbegrenset, og det oppstår heller ikke krav om å utarbeide plan. Forbudet etter 28-1 andre ledd er ment å kunne anvendes både for en enkelt tomt/eiendom og større områder. Dersom andre ledd skal kunne benyttes på et større område, forutsetter det at området/eiendommene er tydelig avgrenset i kommunens kartdatabase/kartverk. Det må altså ikke være noe tvil om hvilke eiendommer som er omfattet. Er det lagt ned bygge- og deleforbud etter 28-1 andre ledd, innebærer dette et forbud mot gjennomføring av nye tiltak. Forbudet gjelder generelt, og omfatter således både søknadspliktige tiltak og tiltak som er unntatt søknadsplikt. Kun alminnelig vedlikehold vil være tillatt. 3.4 Særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal Plan- og bygningsloven 28-1 andre ledd gir bygningsmyndighetene retten til å sette vilkår for bebyggelse eller deling av et areal som i utgangspunktet ville omfattes av forbudet i første ledd. Myndighetene behøver derved ikke å gå veien om dispensasjon med vilkår eller pålegge visse tiltak i kommuneplan eller reguleringsplan. De vilkår som kan gis må ha direkte sammenheng med den foreliggende fare/ulempe. Kravene må være knyttet til grunnen, bebyggelsen eller utearealet. Bestemmelsen gir således ikke anledning til å sette andre vilkår dersom det ikke har som formål å avverge eller dempe aktuelle farer eller vesentlige ulemper som har sammenheng med natur- eller miljøforhold. Tiltakene må i tillegg være tilstrekkelige til å sikre at faren avverges eller ulempene dempes i en slik grad at eiendommen vil være tilstrekkelig sikret og som sådan lovlig etter Eksempler på slik sikring kan være skredavledning eller sprenging i fjell der det er rasfare, isolasjon på støyutsatte områder, fjerning eller tildekking av forurenset grunn eller tiltak for å hindre inntrenging av radon ved høye forekomster. 25 Se Rt avsnitt 40. Side 20 av

216 Dispensasjon fra plan- og bygningsloven 28-1 Kommunen kan gi dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven jf. plan- og bygningsloven Etter plan- og bygningsloven 19-2 kan bygningsmyndighetene, etter grunngitt søknad, innvilge dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, deriblant plan- og bygningsloven Forutsetningen for dette er at de lovbestemte vilkårene for dispensasjon er oppfylt. Å dispensere fra 28-1 vil kunne øke faren for tap av/skade på menneskeliv eller skade på eiendom, noe som vil kunne innebære at hensyn bak bestemmelsen blir tilsidesatt, og at dispensasjon derved ikke kan gis. Kommunen vil i slike tilfeller lettere kunne bli idømt erstatningsansvar Byggverk og andre virksomheter som kan medføre fare eller særlig ulempe Som nevnt innledningsvis under virkeområdet til 28-1, vil fare som følger av virksomheten som drives på eiendommen eller tiltaket selv, måtte vurderes etter plan- og bygningsloven Byggverk og virksomhet som kan medføre fare eller særlig ulempe I og i tilknytning til boligstrøk kan kommunen forby eller stille særskilte krav til byggverk eller virksomhet som kan medføre fare eller særlig ulempe. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for eksisterende byggverk og virksomhet. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om plassering av byggverk og virksomhet som kan medføre fare eller særlig ulempe Virkeområdet til plan- og bygningsloven 30-2 Bestemmelsen regulerer kommunens adgang til å forby eller stille særskilte krav i forbindelse med oppføring, endring eller utvidelse av bygning eller virksomhet som medfører fare eller særlig ulempe. Bestemmelsen er av materiell art, og den er dermed en selvstendig avslagshjemmel. Den er først og fremst ment for områder uten oppdaterte planer og/eller planbestemmelser. Bestemmelsen kan gi kommunen en mulighet til å se sammenhenger mellom de forskjellige 26 Se bl.a. LF hvor Ørskog kommune måtte betale erstatning som følge av at de ga dispensasjon og tillatelse i et område som kommunen var klar over var registrert som faresone. Side 21 av

217 22 arealene og arealbruksformålene, for eksempel der plangrunnlaget ikke gir tilstrekkelig grunnlag for vurderingen. Bestemmelsen gir dermed kommunen en mulighet til å forby bestemte bygg eller virksomheter selv om den ikke kan gjøre det i medhold av plan. Det presiseres at bestemmelsen skal gjelde plassering av bygning og virksomhet som berører boligstrøket, selv om bygningen eller virksomheten ikke plasseres innenfor selve boligstrøket. Bestemmelsen tar sikte på å beskytte boligstrøk mot oppføring, endring eller utvidelse av virksomheter som kan medføre fare for omgivelsene knyttet til brann, eksplosjon og utslipp av kjemikalier/giftig gass. Begrepet "boligstrøk" er ikke klart definert. Et område regulert til boligformål er omfattet av begrepet "boligstrøk" selv om det ikke er utbygget 27. Reguleringsstatus er imidlertid ikke avgjørende. Et uregulert område bebygd med boliger vil også omfattes, men strøkets karakter må vurderes konkret Adgang til å stille krav om egnet avstand mellom virksomheter og boligområder, bygninger mv. Plan- og bygningsloven 30-2 gir kommunen adgang til å oppstille særskilte krav for å avbøte uheldige virkninger av tillatelsen, og kan benyttes for å forebygge ulemper knyttet til for eksempel lukt, støy, støv, forurensning og farer knyttet til brann, eksplosjon og utslipp av giftig gass/kjemikalier. Vilkårshjemmelen rekker videre enn adgangen til å stille vilkår etter forurensningsloven 16, fordi den ikke er begrenset til å omfatte ulemper som følge av forurensning. Det skal en del til før hensyn som bygningsmyndighetene mener er relevante etter plan- og bygningsloven anses å ligge utenfor det som er lovens formål og bygningsmyndighetenes oppgaver. Hensyn til miljøforhold,, bosetting og næringsliv vil i en del sammenhenger kunne vektlegges, ut fra lovens formål Se departementets uttalelse i sak 86/1284. Uttalelsen er tilgjengelig på 28 Se bl.a. Rt (Lunner pukkverk), se særlig side 535 Side 22 av

218 23 4 Vedlegg 1 Aktører og bidragsytere tilknyttet samfunnssikkerhet i planprosessen Aktør Tema/fagområde Informasjonsplikt Rett/plikt til innspill (innsigelse) Andre kommuner Fylkeskommuner Fylkesmennene Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, sivilforsvarsdistriktene Norges vassdrags- og energidirektorat Vesentlig betydning for kommunen Regional planavklaring, plan- og prosessveiledning, regionalt planforum, kulturminner, fylkesveger Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet Støy, støv, forurenset grunn og miljørettet helsevern Planer knyttet til virksomheter som håndterer farlige stoffer, transport av farlig gods, brannsikkerhet, herunder tuneller og underjordiske anlegg Tilfluktsrom X X Energi-, skred-, og flomspørsmål. Mattilsynet Drikkevann X X Statens vegvesen, regionkontor Vegtransport X X Kystverket Sjøverts transport X X Politidistriktene Kriminalitetsforebygging X X Avinor Luftfartsanlegg X X X X X X X X X X Side 23 av

219 24 Bane NOR SF Jernbaner, jernbanetransport Forsvarsbygg Forsvarets interesser X X Luftfartstilsynet Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) Norges Geotekniske Institutt (NGI) Statens strålevern Barentzwatch Meteorologisk institutt Eiere av kraftverk, inkl. vindkraftverk Nettleverandører Norsk klimaservicesenter Reglene om luftfartshindring Geologi Geoteknikk Stråling Hav, bølge, marin grunn, næring, havner Vær og klima Kraftstasjoner/vindkraftverk mv. og kraftlinjer, inkl. trafostasjoner Nettleveranse Klimaprofiler for fylkene Statens jernbanetilsyn Sikkerhet ved tog, trikk, t- bane, taubaner mv. X X X X 5 Vedlegg 2 Aktuelle retningslinjer og veiledere Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging (2017) Veileder om sikkerheten rundt storulykkesvirksomheter (2017) Havnivåstigning og stormflo (2016) Klimahjelperen (2015) Retningslinjer for fylkesmannens bruk av innsigelse (2010) Norges vassdrags- og energidirektorat Nasjonale og vesentlige regionale interesser innen NVEs saksområder i arealplanlegging (2017) Flaumfare langs bekker (2015) Side 24 av

220 25 Sikkerhet mot kvikkleireskred (2014) Sikkerhet mot skred i bratt terreng (2014) Flaum- og skredfare i arealplanar (2011) Direktoratet for byggkvalitet Veiledning om tekniske krav til byggverk (TEK17) bl.a. kapittel 7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger og kapittel 11 Sikkerhet ved brann Utbygging i fareområder (2015) Statens vegvesen Retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg (rundskriv 2014) Konsekvensanalyser (håndbok V712) Geoteknikk i vegbygging (håndbok V220) Kommunal- og moderniseringsdepartementet Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven (2014) Kommuneplanens arealdel utarbeiding og innhold (2012) Reguleringsplanveileder utarbeiding av reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven (2018) Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning (2018) Statens strålevern Bolig nær høyspentanlegg Miljødirektoratet Konsekvensutredninger: Anerkjent metodikk og databaser for innleggelse av data. Side 25 av

221 Fitjar kommune Postboks Fitjar Behandlande eining: Sakshandsamar/telefon: Vår referanse: Dykkar referanse: Vår dato: Region vest Eva Birgitte Teige / / Uttale til planprogram og varsling av oppstart av kommuneplanen sin samfunnsdel Viser til melding om høyring av planprogram til kommuneplanen sin samfunnsdel datert Planprogrammet er eit greitt og oversikteleg dokument som tar for seg dei overordna tema som skal med i samfunnsdelen. Det er nemnd ein del om vekst, sentrumsutvikling, miljøgate og tilknyting til Hordfast, men ein kan godt ta med meir utfyllande om infrastruktur, som er grunnlaget for all utvikling i kommunen. Fitjar sentrum er tett og kompakt, og no pågår det også eit arbeid med utbetring av kryss og nytt kollektivknutepunkt midt i sentrum. Det bør vere lett å ta seg inn til sentrum og ta seg rundt i sentrum som gåande og syklande. Ein bør ta med litt om universell utforming, tilrettelegging for alle, trygg skuleveg og trafikksikkerheit. Vi har elles ingen merknader til planprogrammet. Plan- og forvaltningsseksjon Bergen Med helsing Sindre Lillebø Seksjonsleiar Eva Birgitte Teige Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Vabakkjen 7 Statens vegvesen Region vest firmapost-vest@vegvesen.no 5404 STORD Regnskap Postboks 43 Postboks LEIKANGER Org.nr: Vadsø 221

222 2 Dokumentet er godkjent elektronisk og har difor ingen handskrivne signaturar. 222

223 PLANPROGRAM KOMMUNEPLANEN SIN SAMFUNNSDEL FOLKEMØTE FITJAR KULTUR- OG IDRETTSBYGG Program: 1. Opning ved ordførar Wenche Tislevoll 2. Orientering om kommuneplanen ved rådmann Olaug Haugen 3. Fitjar 2030 v/ politiske leiarar 4. Medverknadsprosess i salen 5. Oppsummering av gruppearbeid i plenum 6. Oppsummering og vegen vidare 1.Ordførar Wenche Tislevoll opna folkemøtet: «Velkomen til folkemøte Eg er så glad for at de vil vera med å forma Fitjar si framtid. Kommuneplanen sin samfunnsdel er no under arbeid planprogrammet er på høyring. Samfunnsplanen Kanskje den viktigaste planen og er den som skal danne grunnlaget for all anna planlegging i kommunen. KVA er eit SAMFUNN? Eit felleskap danna av ei gruppe menneske som lever saman og deler institusjonar. Det har gjerne ein felles kultur, felles tradisjonar og interesser. Det kan vera ein familie, eit lokalsamfunn, ei bygd eller ein by... For oss ein KOMMUNE! Eit godt LOKALsamfunn er summen av alle som bur der. For å få ein GOD samfunnsplan, så er MEDVERKNAD, INVOLVERING OG FORANKRING viktig. Innbyggjarpanel spesielt inviterte, vera med under heile prosessen, som i folkemøtet i dag. Grendamøter, treffpunkt ulike plassar, Fitjarfestivalen, Ope HUS. Alle skal ha høve til å vera med! KVA er mogeleghetene, KVA er utfordringane? Samfunnsplanen skal staka ut vegen vidare for Fitjar kommune og leggja planer for den gode og framtidsretta kommune innan alle områder. Skal me skapa det gode LOKALSAMFUNNET, den gode utviklinga, må me gjera det I LAG slik kan me leva det GODE og meiningsfulle livet her i kommunen vår. Så me er berre ein liten DEL av ei stor verd det må me også forhalda oss til å spela på lag både regionalt og nasjonalt. FITJAR har hatt og har ei GOD utvikling ALT ligg til rette viss me berre grip mogelegheitene. Me må vera FRAMoverlente og våga å TENKJA nytt!! Fitjar ein sentral, mellomstor kommune med utrulege ressursar, både menneskelege og naturgitte. Korleis er Fitjarsamfunnet om 10 år 20 år planen skal vara frå i dag og til 2040? Eg sjølv er då 75 år. Eg veit eg då kan sei, me kan sei og dei rundt oss kan sei FITJAR NATURLEGVIS!!» 223

224 2. «Kommuneplanen sin samfunnsdel» ved rådmann Olaug Haugen: Orientering om planprogrammet og arbeidsprosessen vidare. 224

225 225

226 226

227 3. Fitjar 2030 v/ politiske leiarar Dei fem politiske leiarane frå ulike politiske parti fekk 2 minutt kvar til å presentere sine og partia sine perspektiv på framtida. Rekkefølgja var trekt. Harald Rydland KrF Grete Marit Veka Maraas SP Sigurd André Maraas FrP Agnar Aarskog - AP Arne Presbø - H 4. Medverknadsprosessen i folkemøtet Deretter fekk salen vere med på ein aktivitet der dei skulle beskriva med 5 ord: «Kva tenkjer du når du høyrer ordet Fitjar?» App: Mentimeter Resultatet blei slik: 227

228 Orda med størst skrift er dei orda som blei svart flest gangar i salen. Salen blei oppdelt i grupper saman med politikarar og medlemmer fra arbeidsgruppa. Gruppene fekk 2 oppgåver som dei skulle svara på: 1. Kva er mogelegheitene/fortrinna i Fitjar samfunnet ? 2. Kva er utfordringane i Fitjarsamfunnet ? 5. Resultat frå gruppearbeidet i salen kjem på neste side: Gruppene var tilfeldig samansett, og fekk same arbeidsoppgåver. Gruppene kunne identifisere så mange fortrinn og utfordringar dei ville, men måtte prioritere tre til presentasjon i plenum. Dei tre er markert med utheva skrift i følgjande presentasjon. Media «Sunnhordland» og «Fitjarposten» dekka folkemøtet med påfølgjande oppslag. 228

229 Kva er mogelegheitene/fortrinna i Fitjar samfunnet ? Kva er utfordringane i Fitjarsamfunnet ? Grøn profil Flott natur - fjell, skog og sjø - Norge i miniatyr, kulturlandskap Øyane Turområde Naturressursar Nærleik til sjø Historie Næringsliv - Ja-kommune Vilje og evne til vekst og utvikling Kultur og frivillighet Samfunn i vekst Framtidsretta - Vindmøller, Kråko Hytteområde Fornybar energi, vindmøllepark Vilje til endring, fleksibilitet Liten kommune - godt samarbeid mellom administrasjon, politikk og bygd. Liten kommune - større individuell påverknadskraft Driftige folk Turisme, hyttekommune Trygg - trivsel Oversiktleg Dugnadsånd Mykje kompetent oppdrettsnæring, maritim næring Landbruk - matproduksjon - kortreist mat Gode bygdar og eit sentrum - må ha mot til å bygge ut sentrum Fleirpartssamarbeid Attraktive potensielle byggeland - bustadområde Næringsvennleg kommune Attraktive tilbod til barn og unge God barnehagedekning Kort avstand til krinsskular og vidaregåande skule Sentrum - lite, oversiktlig, konsentrert, lett tilkomst for eldre (flatt sentrum) Kort veg/reisetid til arbeidsmarknad Godt utbygd fibernett Fleire friske eldre Stort spekter/areal for næringsutvikling Fitjar - sentral plassering, geografisk, ved sjø Mykje kompetent oppdrettsnæring Små avstander til offentlege tenester Unge med god utdannelse Gode oppvekstvilkår Nært sjukehus/legevakt/flyplass Lokaldemokratiet Inkluderande samfunn Levande lokalsamfunn Kort avstand - bustad og sjø - Frihet til å velje - bygd/sentrum Press på tenestene - oppfylla tenestekravet Få på plass/tilrettelegge areal for bustad og næring Demografi - nok bustader i sentrum og smart tilrettelegging Kan risikere/press på kommunesammenslåing Håndtere kommunale oppgåver Ikkje får påverke lokalt/forvalte eige ressursar Tilrettelegge areal og tomter Den største utfordringa for Fitjar, er egne begrensningar Behold/auke i variasjon for arbeidsplassar Kompetanse/høgt utdanna - arbeidsplassar Butikk - grunnlag for drift - mangfald Handelslekkasje Hordfast - handelslekkasje Turisme på Fitjar - bubilplassar Kollektivtransport Infrastruktur Selevik Infrastruktur generelt Evig skuledebatt - uforsigbart Større arealpress mot sentrum Eldrebølge i sentrum Bør utnytta sjø meir - øyane meir tilgjengeleg Gjere meir ut av vår stolte historie Minska regionkampar, meir samarbeid Utnytte bygdene sine særpreg For små i enkelte sosiale tenester Utfordring å få taki kompetent personell Lite bustader for eldre i sentrum Låge fødselstal Mogeligheten å bu i fritidsbustader - heilår Fleire bustader nyetablering busetning i bygdene Fokus å halde liv i bygdene/redde skulane, framfor å sjå på utvikling og potensiale Liten kommune - sårbare fagmiljø Skulestrukturen Utbedring av fylkes- og kommunevegar Utbygging av veg, vatn og kloakk Mangel på framtidig næringsareal Mangel på kafé, bank, tannlege og apotek Rekruttering - samfunnsengasjement (politisk, frivillighet) 229

230 REFERAT FRÅ MØTET I INNBYGGJARPANELET Møtt: Sigbjørn Aarland Fitjar idrettsråd Ellinor Bergesen Fitjar frivilligsentral Rasmus Fitjar Kråko Utvikling AS Kjell Korsvik Øvrebygda vel Kristian Skumnes - Osterneset Kari Flugstad Giske Råd for funksjonshemma/eldrerådet Linn Solveig Sørvik Dåfjord næringsforum Jo Kjetil Strand Fitjar næringsråd Svein Nøttveit Sjøtroll Lerøy Kjerelva Ronald Hareide Fitjar Fjordhotell Oda Volden de Fine Fitjar ungdomsråd Mathilde Kloster Fitjar ungdomsråd Ikkje møtt: Morten Thorland Fitjar bondelag Arne Vestvik Pedersen Stranda vel Frå arbeidsgruppa: Olaug Haugen, rådmann Geir Røssland, leiar, Stord Fitjar landbruk- og miljøkontor Kari Rydland, saksbehandlar, Stord Fitjar landbruk- og miljøkontor Øystein Sørli, leiar, Avdeling for plan og utvikling Rådmann Olaug Haugen innleia møtet med å informera om kva planprogrammet er og består av og korleis arbeidet skal foregå framover. Innbyggjarpanelet samlast ein gong i kvartalet så lenge arbeidet med kommuneplanen sin samfunnsdel foregår. Innbyggjarpanelet skal i saman identifisera utfordringane framover for Fitjarsamfunnet. Kva som er Fitjar sine utfordringar og fortrinn og koma med forslag til hovudtema for kommuneplanen evt. andre hovudtema. Innbyggjarpanelet blei delt opp i 3 grupper: Næring, grendalag og frivillig sektor/ungdom, utval for råd for funksjonshemma/eldreråd. Referat frå gruppe 1: Nærligslivet - Gruppeleiar Ronald Hareide (Referent: Geir Røssland) Oppg. 1 Fitjar i berekraftig vekst Gruppa peika på viktige næringar i Fitjar: Skipsindustri Landbruk Oppdrett/fiskeindustri Vindkraft Bygg og anlegg Servicenæringar 1 230

231 Fitjar kommune må primært satsa på eksisterande næringar, og leggja til rette for at desse kan utvikla seg. Her er det viktig å setja av store nok areal til dei arealkrevjande verksemdene. Sjøtilgang kan vera eit stort fortrinn. Det er også viktig å arbeida for å få nye næringar til kommunen, til dømes verksemder som krev høg kompetanse, men ikkje nødvendigvis store areal. Eit breitt samansett næringsliv vil vera viktig for busetnaden i kommunen. Oppg. 2 Levande sentrum Må utvikla sjøsida, med nye fasadar mot sjø. I dag er dette «baksida». Byggja bustader for eldre i eller nær sentrum Trekkja fleire servicenæringar til bygda Halda fram med å utvikla områda som er avsett til fritidsbustader, det bidreg til aktivitet i sentrum «Det nære øyriket» er ikkje tilgjengeleg utan at du har eigen båt. Her må det etablerast tilbod slik at tilreisande og innbyggjarar har høve til å oppleva sjøområda og øyane. Referat frå gruppe 2: Grendalag - Gruppeleiar Linn Solveig Sørvik (Referent: Marianne Ytrearne) Tema: Bulyst og «Smarte kommunale tenester» Bulyst og «Smarte kommunale tenester» heng i saman, gode tenester gir bulyst. Bulyst: Det er behov for bedre busskommunikasjon til Fitjar sentrum frå Øvrebygda, Dåfjorden og Osterneset. Forslag: Ein bussordning rundt Storavatnet, til Dåfjorden og Osterneset kveldstid. Mange treng skyss heim frå Fitjar på kveldstid (ca kl ) pga. forskjellige fritidsaktivitetar, både for unge og eldre. I Sauda har dei ein bussordning der ein registerer at ein treng skyss i ein bestemt tid, så set busselskapet opp ei rute tilpassa etter det. Bedre kollektivtransport frå/til sentrum til bygdene. Etablering av gang- og sykkelstiar frå Øvrebygda til Fitjar sentrum. Pga. aukande trafikk og fleire gåande, er det behov for betre vegar i Dåfjorden. Vegane må utbetrast. Det må presiserast at det blei sagt at ein ikkje er avhenging av vegutbetring for å få fleire byggefelt i Dåfjorden. Antall tilgjengelege tomter på ulike stader i kommunen bør ikkje legge hindringar for utbygging andre stader i kommunen. Legge til rette byggefelt og enkeltståande tomter, spredt bygging i dei forskjellige bygdene, i «kan-område»

232 Spesielt i Osterneset er spredde tomtar det mest aktuelle alternativet. I Dåfjorden og i Øvrabygda ynskjer ein kombinasjon av feltutbygging og spredde tomter. Arbeidsplassar og næringsutvikling styrker bygdene og gir levande samfunn også på dagtid. (Øvrebygda: Sjoareset og ned vidare til Lio). Gang- og sykkel til frå Lio til Helland. Sterke og gode bygdalag. Skule og barnehage. Eit godt oppvektstilbod er heilt avgjerande for vekst og bulyst i bygdene. Ein kommune som ser verdien av attraktive bygder. Dåfjorden: Forprosjektet LivOGLyst Dåfjorden skal gjennom 2019 kartlegga kva tiltak innbyggjarane sjølve ynskjer i bygda. Bygda har eit stort behov for samlingspunkt og forsamlingslokale. Dåfjord næringsforum jobbar for å legge til rette for nye bustadområder og næringsutvikling. Andre ting som kan skapa bulyst: Forskjellige arrangement i bygdene. Ski- og akedag. Etablering av badeplasser Seniorkveldar. Festkonsertar. Felles jonsok- og nyttårsfeiringar. Smarte kommunale tenester: Eldretun - små bueningar forenkler heimetenestene, sosialt for dei eldre, forenklar dagleglivet og eldre kan bu lenger heime i «si» bygd eller i sentrum. Referat frå gruppe 3: Friviljug/ungdom - Gruppeleiar Kari Fjugstad Giske (Referent: Kari Rydland) Tema: a) Mangfald og b) levande sentrum Generell tilbakemelding til planprogram: Innspel at det skal vere ei overskrift som har tidslinja i seg generelt og barn/unge spesielt (0-18) og som vert innarbeida i dei nemnde satsingsområda. Den førespegla eldrebølgja i planperioden er ikkje berre ei utfordring, men også ein ressurs som vi kan utnytte meir? Visjon alternative forslag: Fitjar i vinden, Fitjar i medvind Inntrykket av planprogrammet kan virke litt fjernt for fitjarbuen som er meir forsiktig. Forslag: Smarte tenester Smarte og kompetente tenester Planen bør ha eit innbyggjarfokus. a) Mangfald Viktige å løfte fram i planen at det er eit mål å leggje til rette for innbyggjarane td funksjonshemma. Ungdomane ynskjer at det skal vere eit breiare tilbod på fritida til dei som fell utanfor idrett, musikk og kristne aktivitetar. Det handla mykje om nye møteplassar

233 Me må som samfunn ta betre vare på eldsjelene, og mangfald kan ikkje berre vere «dei friviljuge». Kva med innvandrarar, rusmisbrukarar? Det har i seinare tid vore eit problem at fleire ungdomar har takka ja til narkotika som blir tilbode dei. Betre fritidstilbod kan vere førebyggjande i så måte. Ungdom og psykisk helse er blitt ein større oppgåve for samfunnet, også i vår kommune. Burde mangfald bli erstatta med «det inkluderande samfunnet»? Viktig å informere betre kva tilbod (både nye og eksisterande) som barn og unge kan nytte seg av. b) Levande sentrum Sentrum manglar kafé og her må næringsliv og kommunen hjelpe kvarandre. Kafé kombinert med noko anna innan sal/service/kultur kan vere ein god ide. Det er eit ynskje om å ha flest mogleg offentlege tenester lokalt. Offentleg transport er ei utfordring i dag og burde bli utbetra. Det må vere eit overordna mål at me skal ha eit universalt utforma sentrum. c) Det grøne Fitjar Forslag: Ete mindre kjøt, betre kjeldesortering i skulen, betre gang- og sykkelsti til skulen, kolonihage i Fitjar. Barnetråkk bør nemnast i planen. Fitjar sitt fortrinn: Eit varmt og inkluderande samfunn

234 Fitjar kommune Arkivkode: Saksmappe: 2019/253 Sakshandsamar: Anne Økland Dato: SAKSFRAMLEGG Tenestestandard for helse- og omsorgssektoren Utval sak Utval Møtedato 15/19 Utval for Oppvekst og omsorg /19 Kommunestyret Vedlegg: Tenestestandard for Helse- og omsorgstenestene i Fitjar kommune Bakgrunn: Pleie- og omsorgstenestene i Fitjar kommune er inne i ei omstillingsfase,der ein ser at det er naudsynt å sjå organisasjonen på nye måtar for å kunne drive best mogleg effektive tenester innafor gitte økonomiske rammer. Eit av tiltaka i denne omstillingsfasen er at ein har utarbeida tenestestandarar som skal vera med å sikra at innbyggjarane får tildelt like og rettferdige tenester ut frå dei kriteria som ligg til grunn under kvar einskild teneste. Tildeling av tenester vil skje gjennom BEON-prinsippet. BEON tyder: Best Effektivt Omsorgs Nivå. I praksis vil dette sei at ein tildeler tenester med rett hjelp til rett tid med mål om å støtte opp kring den enkelte sine eigne ressursar og meistringsevne i kvardagen, både i og utanfor heimen. Målet er at brukar skal oppretthalde størst mogleg grad av eigenmestring og livskvalitet, og at eventuell reduksjon i funksjonsnivå skal førebyggast og motverke ved fyrst å sette inn tiltak som fremmar eigenmestring på eit lågast mogleg omsorgsnivå. I Stortingsmeldinga «Leve heile livet» vert «eit aldersvennleg samfunn» sett som mål å arbeida imot. Vurdering: Ein ser ut frå KOSTRA tala, at utgifter til kommunale helse- og omsorgstenester pr. innbyggjar i Fitjar ligg høgt i høve til andre samanliknbare kommunar. I økonomiplanen for perioden har ein sett mål som ein meiner kan vera med å påverke kostnadsbiletet på tenestene både på kort og lang sikt. Der tiltaka handlar om at kommunen vil auke innsats på førebygging, eigenmeistring og aktivitet for å motverke passivitet og einsemd. Tiltaka går på å styrke dei nedste trinna i omsorgstrappa og å få ei ny dimensjonering av dei øvste trinna i omsorgstrappa. Hovudmålsettinga er at ein skal legge til rette for at innbyggjarane skal kunne bu og meistre eigen kvardag i eigen heim lengst mogeleg. Dette er ei særs viktig omstilling ettersom den demografiske endringa fører til stor auke i talet på eldre over 67 år nokre få år fram i tid. Samhandlingsreforma gav helse og omsorgstenesta ny retning. Der det kom tydeleg fram at det skal førebyggast framfor å reparere og det skal setjast inn tidleg innsats framfor sein innsats. Vidare gjev nasjonale føringar tydlege signal om at tenestene skal legge til rette for at brukarane i større grad vert ein ressurs i eige liv. Framtida sine brukarar skal ha ei meir aktiv rolle og den nye brukerrolla føreset ei omsorgsteneste som i større grad enn tidlegare kartlegg og spør etter kva brukarane har som mål, og kva behov dei har. Det kan utfordra den samla kapasiteten i tenestene. Samstundes har samhandlingsreforma ført til at kommunen må ta imot pasientar frå spesialisthelsetenesta som er utskrivingsklare, men ikkje ferdigbehandla. Det aukar 234

235 kravet til kompetanse i kommunane sine helsetenester, og dynamisk tildeling av tenester i pasientforløpa. Tenestestandarden seier noko om føremålet med tenesta, i høve til lovverket, målgruppa og vilkår for tildeling. Standarden fortel kva brukar kan forvente av kommunen, og kva kommunen forventar av brukar. Det vert lagt stor vekt på brukarmedverknad i tildelingsprosessen og i tenesteforløpet. Tenestestandardane skal vera med å gje ei felles forståing for nivået på tenesteyting med bakgrunn i myndigheitskrav, politiske prioriteringar, faglege og juridiske vurderingar. Det er eit føremål at tenestene så langt som mogleg vert basert på tidleg intervensjon. Denne førebyggjande tankegangen skal vere med på å sikre innbyggjarane sjølvstende, god ressursutnytting, som er i tråd med nasjonale føringar. Kommunen sitt tenestetilbod innan pleie- og omsorg skal dekke eit bistandsbehov basert på ei individuell vurdering av brukarens funksjonsevne, og deretter tilpasse tenesta, både i tid og omfang, for å sikre brukaren eit heilskapleg pasientforløp. I helse- og omsorgstenestene er alle ressursar innanfor dei budsjetterte økonomiske rammene i bruk, sjølv om talet på pasientar og pasientbehova endrar seg fortløpande. Det krev at helse- og omsorgssektoren har høg grad av fleksibilitet. Ei tydleggjering av standardar for tenestene må ytast innanfor vedtekne økonomiske rammer, og ikkje i seg sjølv utløyse større volum på tenestene. Det kan koma einskildsaker, i det ein kan kalle kategorien ressurskrevjande tenester, som gjer at summen av brukaren sine behov, og administrativt vedtak om tildeling av forsvarlege tenester ikkje samsvarer. Dermed kan ikkje dette vedtaket utførast innafor gjevne økonomiske og organisatoriske rammer. Desse såkalla ressurskrevjande sakene må derfor løftast opp politisk med spørsmål om tildeling av ressursar, når slike saker oppstår. Fitjar kommune nyttar særs høge økonomiske ressursar i dag knytt til ressurskrevjande tenester. Tilråding: Utval for oppvekst og omsorg rår kommunestyret til å gjere slikt vedtak: Fitjar kommunestyre vedtek vedlagte tenestestandard for Helse- og omsorgstenestene i Fitjar kommune. Behandling i Utval for Oppvekst og omsorg : Helse- og sosialsjef Anne Økland orienterte om bakgrunn for saka. Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) Fitjar kommunestyre vedtek vedlagte tenestestandard for helse- og omsorgstenestene i Fitjar kommune. Olaug Haugen Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 235

236 Tenestestandardar for Helse- og omsorgstenestene, versjon

237 Innholdsfortegnelse 1.0 Mål med helse -og omsorgstenestene i Fitjar kommune Fitjar kommune sitt ansvar Ord og uttrykk Sakshandsaming ved søknader om helse -og omsorgstenester i Fitjar kommune Brukarmedverknad Grunnlag for tildeling Sakshandsaming i Fitjar kommune Klage over enkeltvedtak Generelle forventningar til tildelingskontoret Forventingar til tenesteytar Tenesteoversikt TENESTER TIL HEIMEBUANDE Helsetenester i heimen (somatisk og psykisk) Praktisk bistand/heimehjelp Praktisk bistand og opplæring Tryggleiksalarm Matlevering Brukarstyrt personleg assistanse (BPA) Omsorgsløn Habilitering og rehabilitering utanfor institusjon...19 Habilitering og rehabilitering utafor institusjon/kvardagsrehabilitering Individuell plan Støttekontakt og treningskontakt Avlasting DAG- OG AKTIVITETSTILBOD Dag- og aktivitets tilbod til personar med demens Dag- og aktivitets tilbod andre brukargrupper Bakken dagtilbod KRITERIER FOR INSTITUSJONSTJENESTER...29 INSTITUSJONSTENESTER Forsterka institusjonsplass Tidsavgrensa opphald avlastning Andre korttidsopphald - vurdering, utgreiing, behandling, palliasjon

238 7.4 Korttidsopphald i institusjon - rehabilitering Langtidsplass i institusjon ordinær sjukeheimsplass Mål med helse -og omsorgstenestene i Fitjar kommune «Fitjar; ein god stad å leva» Hovudmålet til den kommunale helse- og omsorgssektoren er å gje tenester med god kvalitet gjennom aktiv brukardeltaking og kompetente medarbeidarar, kombinert med at tenestene skal bli gitt innafor vedtekne økonomiske rammer. Saman med sentrale føringar er dette dokumentet meint å vere rettleiande for kommunen sine innbyggarar og tilsette. Målet er å skape ei felles forståing for nivået på tenesteyting med bakgrunn i myndigheitskrav, politiske prioritering, faglege og juridiske vurderingar. Tenestestandard er å forstå som ei beskriving av omfang og innhald i ei teneste. Standardane skal vidare seie noko om formålet med tenesta, samt målgruppe og vilkår for tildeling. Dei skal også seie noko om kva brukarane kan forvente seg av kommunen, og kva kommunen kan forvente av brukarane. Fitjar kommune har ei arbeidsdeling innanfor helse- og omsorgstenestene kor ein skil mellom tildeling/forvaltning og utføring. Som del av dette er det oppretta tildelingskontor for helse- og omsorgstenester, organisert i Helse- og sosialsjefen sin stab. Ansvaret for utføring av tenestene ligg i pleie- og omsorgsetaten. 1.1 Fitjar kommune sitt ansvar Kommunane har overordna ansvar for organisering og fordeling av heilskaplege koordinerte helse- og omsorgstenester lokalt i sin kommune. Kommunane har planleggings- og driftsansvaret for tenestene. Dette inneber også det faglege og økonomiske ansvaret, samt arbeidsgjevaransvaret for dei som arbeidar her. I samsvar med internkontrollforskrifta må kommunane sørgje for systematiske tiltak som sikrar at aktivitetane i verksemda vert planlagd, organisert, utført og vedlikehalde i samsvar med dei krav som er fastsette i helse- og omsorgstenestelovgivinga. Helse - og omsorgstenestelova 3-1 slår fast kommunane sitt ansvar: «Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. 238

239 Kommunens ansvar etter første ledd innebærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om pliktens innhold». 1-1.Lovens formål 1. forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, 2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, 3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, 4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, 5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet vert tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, 6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og 7 bidra til at ressursene utnyttes best mulig.» 1.2 Ord og uttrykk Tenestemottakar/ brukar den som mottek tenester Søkjar den som søkjer om tenester Tenesteytar den/dei som utfører tenester IPLOS Individuell pleie og omsorgsstatistikk, lovpålagt kartlegging av funksjon Ansvarsgruppe møtepunkt med brukar på tvers av fag- og sektorgrenser Individuell plan overordna plan for å koordinere tenestene for brukaren Koordinator ansvarleg for individuell plan og leiing av ansvarsgruppe 1.3 Sakshandsaming ved søknader om helse -og omsorgstenester i Fitjar kommune Brukarmedverknad Nasjonale føringar gir tydelege signal om at tenestene skal leggje til rette for at brukarane i større grad blir ein ressurs i eige liv. Brukarane skal ha ei meir aktiv rolle, og den nye brukerrolla krev at omsorgstenestene i større grad kartlegg og forstår brukarane sine behov. Brukarane skal få informasjon og støtte, slik at dei kan delta aktivt i vedtak som vedkjem dei sjølve og framtida. Målsetting: Brukarmedverknaden skal styrkast og synleggjerast, og behova til brukaren skal vera sentrale når ein lager vedtak og tilbyr tenester som er individuelt tilpassa. På den måten vert brukarmedverknad sett i system. 239

240 1. Tildelingskontoret skal leggje vekt på prinsippet om brukarmedverknad, og ei aktiv brukarrolle. Ein skal ha fokus på brukaren sin situasjon og kva som er viktig for brukaren. Spørsmålet «Kva er viktig for deg» skal stillast ved alle konsultasjonar. 2. Brukaren sin situasjon og kva som er viktig for brukar skal komma tydeleg fram i kartlegginga og dette skal dokumenterast. 3. Ein skal nytte kartleggings- og søknadskjema som viser tydeleg kva som er brukaren sin situasjon og behov. 4. Pårørande/verge skal involverast etter gjeldande regelverk Grunnlag for tildeling Fitjar kommune ynskjer å: Sikre søkjar ei individuell og tverrfagleg vurdering av behov for helse- og omsorgstenester. Tildele rett hjelp, til rett tid, på rett stad, i rett mengde, med mål om å støtte opp kring den enkelte sine eigne ressursar og meistringsevne i kvardagen både i og utanfor heimen. Hjelpe tenestemottakar til å bu lengst mogeleg i eigen bustad. Tildele tenester i tråd med beste effektive omsorgsnivå (BEON), innafor gitte økonomiske rammer. Ha fleksibilitet i tenesteytinga Sakshandsaming i Fitjar kommune Søknad om helse -og omsorgsteneste skal handsamast etter aktuelle gjeldande lover, regler, forskrifter, politiske føringar og i samarbeid med søkjar, og etter prinsippet om ei aktiv brukarrolle. Søkjar må bu eller opphalde seg i kommunen. Søknaden må vere signert av søkjar, evt. med fullmakt dersom andre skal søkje på vegne av søkjar. Tildelingskontoret handsamar alle søknader om helse - og omsorgstenester. Tildelingskontoret tek kontakt med søkjar/tenestemottakar for kartleggingssamtale seinast tre veker etter motteken signert søknad. Det vert gjennomført IPLOS kartlegging i samarbeid med søkjar / pårørande. Behovet for supplerande kartlegging vert vurdert i kvart enkelt tilfelle. IPLOS informasjonsbrosjyre skal bli levert til alle søkjarar og gjennomgått ved behov. Første vedtak vil ofte vere eit kort utprøvingsvedtak, (frå ei veke inntil tre månader), der framtidig tenestebehov blir vurdert. All datainnsamling vert dokumentert og teken med i vurderinga av tenestebehov. 240

241 Søknadar og personlege opplysningar vert behandla konfidensielt, og vert omfatta av teieplikta. Søkjar/tenestemottakar skal i møte med helse- og omsorgstenestene få god informasjon om tenester, rettar og plikter, samt god service prega av tilgjengelegheit og imøtekomande personell. Ved behov for naudsyn helsehjelp etter sjukehusinnlegging eller akutt behov for nødvendig helsehjelp utan sjukehusinnlegging, vil tildelingskontoret saman med tenesteutførar kome fram til tiltak som skal setjast i verk. Vedtak om tenester vert evaluert jamleg, minimum ein gang per år. Ved endring av behov skal tenestemottakar gje melding til tildelingskontoret Klage over enkeltvedtak Part eller annan med rettsleg klageinteresse kan klage på enkeltvedtak. Klagen må setjast fram innan klagefristen går ut. Klagen bør vere skriftleg. Klagen må innehalde kva vedtak det vert klaga over. Dersom det ikkje kjem til nye opplysingar skal klagen sendast til tildelingkontoret, som sender klagen til Fylkesmannen i Vestlandet for endeleg avgjerd. Dersom det kjem inn nye moment for saka, skal den sendast til tildelingkontoret, som eventuelt gjev medhald i klagen. Dersom tildelingkontoret ikkje då gjev medhald i klagen vert klagen sendt til Fylkesmannen i Vestland for endeleg avgjerd Generelle forventningar til tildelingskontoret Det vert gitt relevant informasjon om tenester innan helse- og omsorgstenesta. Teieplikta vert overhalden. Tenestemottakar vert møtt med respekt. Tildelingskontoret handsamar søknaden og tildeler tenester etter prinsippet om brukarmedverknad, og ei individuell og tverrfagleg vurdering. 1.4 Forventingar til tenesteytar Teieplikta vert overhalden. Tenestemottakar vert møtt med respekt. Tenestene vert utført i tråd med vedtaket. Tenesteytar har ansvar for rutinar, prosedyrar og innhenting av samtykke for utføring av sine tenester. Personalet har ikkje høve til å ta i mot pengebeløp eller større gåver. 1.5 Tenesteoversikt I det vidare finn ein oversikt over dei vanlegaste helse og omsorgstenestene som kommunen kan yte. Tenestene spenner frå enkle førebyggande tiltak, til 241

242 heildøgns omsorg i institusjon. Tenestetilbodet i Fitjar kommune skal bygge på ein heilskapleg og målstyrt organisasjon med forsvarleg og kostnadseffektiv organisering og drift. Kommunen har som målsetting at ein skal styrke/dreie tenestene meir over til tiltak i nedste del av omsorgstrappa som handlar om førebygging, eigenmestring, aktivitet. Dette for å utsette/eller unngå tenester høgare i omsorgsnivået, og tenester med høg omsorgsfaktor. Ved å styrke dei nedste trinna i omsorgstrappa og ny dimensjonering av dei øvste trinna, legg ein tilrette for at den enkelte skal meistra kvardagen sin lengst mogleg i eigen heim. Under er det lista opp tenester som kommunen kan tilby. Dei fleste av tenestene under vert omtalt seinare i dette dokumentet Matlevering Fysio- og (ergo) terapi Utlån av hjelpemiddel/velferdsteknologi Individuell plan Tryggleiksalarm/-og ande omsorgsteknologiske hjelpemiddel. Helsetenester i og utanfor heim, somatisk og psykiatrisk sjukepleie Heimehjelp (praktisk bistand) Praktisk bistand og opplæring Heimerehabilitering Kreftkoordinator Demensteam Omsorgsløn Brukarstyrt personleg assistanse (BPA) Avlastning utanfor institusjon Dag- og fritidstilbod (dagtilbod, støtte/ treningskontakt) Utleigebustad Omsorgsbustad Opphald i institusjon - Korttidsopphald - vurdering - Korttidsopphald - rehabilitering - Korttidsopphald - avlastning - Korttidsopphald -observasjon ved IDA (interkommunal døgnavd.) - Korttidsopphald - palliasjon - Langtidsopphald. 2.0 TENESTER TIL HEIMEBUANDE «Helsetenester i heimen» er planlagde kommunale helsetenester som vert ytte heime hos tenestemottakar. Døme på slike helsetenester er ulike former for heimesjukepleie, administrering av legemidlar og psykisk helsearbeid. Helsetenester i heimen kan også omfatte tryggleiksalarm og ulike velferdsteknologiske løysingar som blir gitt som eit alternativ til anna 242

243 helseteneste, til dømes kan det bidra i behandlinga eller til tryggleik i ein spesiell helsemessig situasjonen (eks. ved KOLS). Natt-tilsyn er eit anna døme. 2.1 Helsetenester i heimen (somatisk og psykisk) Tenestebeskriving Helsetenester i heimen kan gis som eit eller fleire einskildtiltak eller som heildøgnstilbod. Døme på innhald i tenesta: Hjelp til å stå opp, leggje seg og ivareta personleg hygiene. Hjelp til dusj samt hårvask. I samband med dusj vert det ytt hjelp til å klippe negler ved behov, men stell av «vanskelege» negler må skje hos fotpleiar. Opplæring i bruk av inkontinens utstyr, stell av stomi, kateterisering og stell av urinkateter. Legemiddel administrering og/eller oppfølging. Skjer etter ordinasjon av lege. Vert hovudsakleg organisert ved bruk av multidosesystem frå apotek. Heimetenesta er ansvarleg for utdeling og administrering etter vedtak. Som hovudregel blir det ikkje ytt tilsyn. Eventuelt tilsyn i form av besøk eller per telefon skal ha ei klar konkret hensikt og vera fagleg grunna. Lege har ansvar for prosedyre for stell av sår. Stell av sår i heimen vert utført etter faglege vurderingar og samråd med lege. Prøvetaking, undersøkingar, injeksjonar o.l. i heimen vert utført etter avtale med lege. Måling av blodtrykk, puls og blodsukker er undersøkingar som vert gjort som ledd i ein observasjon. Dette skal grunngjevast fagleg og vere avgrensa i tid. Spesiell oppfølging av smertebehandling. Kartlegging av ernæringsrisiko, og oppfølging knytt til dette. Oppfølging av ernæringssituasjonen. Oppfølging av munnhelse. Kan få tilbod om tilrettelegging/smørjing av brødmat. Hjelp til oppvarming av ferdiglaga middagsmat. Middagslevering sjå annan stad i dokumentet Behov for behandling, observasjon og oppfølging etter utskriving frå sjukehus. Behov for støttesamtalar og andre tiltak som følge av ulike psykiske lidingar. Førebyggjande og helsefremjande tiltak, habilitering og rehabiliteringsretta tiltak Tilrettelegging og opplæring knytt til 243

244 helserelaterte situasjonar. Førebyggje utagerende utfordrande åtferd Leggje til rette for lindrande behandling og omsorg for personar med kort forventa levetid og som ynsker å døy heima. Tryggleiksalarm eller andre velferdsteknologiske løysingar der dette bidreg i behandlinga eller til tryggleik i en spesiell helsemessig situasjonen (eks. ved KOLS) Natt - tilsyn Lovgrunnlag Formål Pasient- og brukerrettslova 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstenestelova 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a. Formålet med tenesta, er å gje hjelp til akutt eller kronisk sjuke som har behov for helsehjelp i heimen. Tenesta vert tildelt ut frå ei helse- og omsorgsfagleg vurdering av behova. Brukar skal kunne klare seg i eigen bustad med naudsynt helsehjelp. Ved kort- eller langvarig funksjonssvikt vert grunnleggjande behov for helsetenetester ivareteke. Tiltak evaluerast fortløpande. Behov for opphald i institusjon vert unngått eller utsett. Målgruppe Heimebuande som er avhengig av hjelp i eigen heim for å få dekka sine grunnleggjande helse- og omsorgsbehov, og som ikkje sjølv kan oppsøkja helsehjelp på grunn av sjukdom eller funksjonsnedsetjing, eller som av andre grunnar har behov for at helsetenester vert ytte i heimen, for at tilbodet skal være verdig og forsvarleg. Helsetenester i heimen vert tildelte til personar i alle aldersgrupper. Kriterium/vurderingar Det er pasienten sin medisinske tilstand og situasjon, og i kva omfang og kor ofte personen har behov for f.eks. sjukepleie, som er avgjerande for : Kva hjelp pasienten har rett til. Kva kompetanse den som skal yte hjelpen må ha Omfanget på tenesta. Kor lenge tenesta skal ytes. Helsetenester i heimen vert tildelt dei som oppheld seg i kommunen og som fyller vilkåra for å få nødvendige helse- og omsorgstenester. Tenesta vert tildelt for å hjelpe den som av fysiske og/eller psykiske årsaker ikkje greier å ivareta eigen livssituasjon eller helse på ein forsvarleg måte Kartlegging av pasienten sine behov med IPLOS vurdering skal gjennomførast. 244

245 Medisinske opplysningar frå fastlege skal innhentast. Forventning til Setje seg inn i vedtaket tenestemottakar Forventning til tenesteytar Utføre tenesta i samsvar med vedtaket, sørge for god oppfølging av brukar Eigenandel Det er ingen eigendel på denne tenesta Andre opplysningar Alle som mottek helsetenester i heimen minst 1 gong i månaden over ein periode på meir enn 3 månader har rett på fri tannbehandling frå offentleg tannklinikk. Dersom det oppstår akutte situasjonar i tenesta, kan enkelte oppdrag bli vurdert utsett eller avlyst. Andre helsetenester Psykiatriske helsetenester Brukarar med psykiske lidingar kan få tilbod om psykiatriske tenester, støttesamtaler Palliasjon/ Omsorg ved livets slutt Det blir lagt til rette for at tenestemottakarar som ønskjer det, får døy i eigen heim. Alternativet til dette er palliativ korttidsplass ved Fitjar Bu- og Behandlingssenter (sjukeheimen) I desse tilfella vert dette vektlagt: Best mogeleg pleie og stell gjennom færrast mogeleg hjelparar. Ynskjer og behov skal så langt som mogeleg bli ivareteke. Sikre at pårørande får nødvendig hjelp og støtte. Det er avklart samhandling med spesialisthelsetenesta/fastlege. Kreftsjukepleie/ Kreftkoordinator Vere til hjelp med å koordinere og legge kvardagen til rette for kreftsjuke og pårørande på ein best mogleg måte. Vere ansvarleg for å samordne tilbod og tenester rundt kreftpasientane i kommunen. Vere lett tilgjengeleg for pasientar og pårørande, samt bidra til gode rutinar og system for kreftomsorg i kommunen. Demensteam Demensteamet er lokalisert ved heimetenestene, og består av sjukepleiar og fagarbeidarar som kan utføre kartlegging og utgreiing av personar med mistanke om utvikling av demenssjukdom. Arbeidet skjer i samarbeid med fastlege. Tilbyr oppfølging av personar med 245

246 demenssjukdom, samt samarbeid med og rettleiing av pårørande. Det vert arrangert «Pårørandeskule» og samtalegrupper for pårørande i regi av demensteamet i samarbeid med nabokommunen Teamet kan tilby undervisning og rettleiing av andre helsearbeidarar. 2.2 Praktisk bistand/heimehjelp Tenestebeskriving Lovgrunnlag Tenesta handlar om bistand til dagleglivets praktiske gjeremål, eigenomsorg og personleg stell, for eksempel: Hjelp til reingjering, alminneleg reingjering av rom som er i dagleg bruk; golvvask, støvsuging og vask av bad/wc Sengetøyskift, normalt kvar 14. dag. Tøy vask i vaskemaskin Hjelp til å skrive handleliste eller å bestille varer Matombringing. Hjelp til matlaging. Hjelp i spisesituasjonar. Hjelp til personleg stell: påkleding, dusj mm. Tryggleiksalarm. Hjelp til koordinering av sysselsettingstiltak. Tilrettelegging for deltaking i sysselsettingstiltak og dagtilbod. Bistand til oppretting av ansvarsgruppe. Bistand til utarbeiding av individuell plan. Heimehjelp er ei lovpålagd oppgåve jfr. Pasient- og brukarrettsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstenestelova 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b. Formål Målet med tenesta er å medverke til at den einskilde kan bu i eigen heim lengst mogeleg, meistre dagleglivet og andre naudsynte oppgåver og/eller førebyggje behov for andre tenester. Målgruppe Yte hjelp til praktiske gjeremål i tenestemottakar sin heim. bidra til at brukar kan delta i sosiale aktivitet/felleskap Personar som har særskilte hjelpebehov på grunn av sjukdom, funksjonshemming, alder eller andre årsaker. Kriterium/vurderingar Tilbodet skal vurderast dersom personen har sviktande eigenomsorg, som for eksempel: 246

247 Problem med å ivareta personleg hygiene, ernæring mv. Problem med å ivareta daglege reingjeringsoppgåver i heimen. Problem med å meistre matlaging/innkjøp av mat eller inntak av mat. Problem med å komme seg til lege, tannlege o.a. Problem med å oppretthalde sosial kontakt. Behov for tilsyn og/eller vegleiing for å meistre det å bu i eigen heim. Kartlegging av brukaren sine behov skal gjennomførast med IPLOS kartlegging. Forventningar til tenestemottakar Medisinske opplysningar frå fastlege vert henta inn ved behov. Gjere seg kjent med innhaldet i vedtaket, i vedtaket vert det skildra innhald og tidsbruk for tildelt heimehjelp. Brukaren skal utføre mest mogleg sjølv. Om ikkje anna er avtalt skal brukar vere til stades når tenesteytar utfører praktisk bistand. Gjev beskjed seinast 1 veke på førehand dersom det er ynskje om å avlyse besøket/byte dag. Ved akutte situasjonar må ein gje beskjed så fort som råd. Heimen skal vere lagt til rette for at heimehjelparen får ein god arbeidsplass. Naudsynt utstyr til vask og reingjering må vere tilgjengeleg. Dersom det er husdyr i heimen, skal det sikrast at desse ikkje er til sjenanse for tenesteytar. Dersom det vert røykt i heimen, skal det sikrast god utlufting før tilsette kjem og skal utføre tenester. Gje beskjed om endring av behov til tildelingskontoret eller tenesteytar. Ikkje ta kontakt med tilsette(tenesteytar) i fritida. Melde frå til tildelingskontoret eller tenesteytar om behov for informasjon, råd, rettleiing eller eventuelt klage. Sørgja for at vegen fram til eigen bustad er framkomeleg. Gje tenesteytar tilgang til bustad, t.d sørgje for at nøkkelboks kan settast opp. Det må vera lys utandørs slik at det er lett å finna fram. Nødvendig tilrettelegging i bustaden må aksepterast, for eksempel hjelpemidlar og ommøblering 247

248 Forventningar til tenesteytar Eigenandel Oppgåver som tenesta heimehjelp ikkje inkluderer Brukar får færrast mogeleg tenesteytarar å forholda seg til. Tenestene vert gitt til avtalt dag og klokkeslett. Dersom tenesteytar er hindra frå å møte til avtalt tid, må det meldast til brukar snarast mogeleg. Heimehjelp vert ikkje utført på helg og høgtidsdagar. Dersom hjelpa unntaksvis ikkje vert gitt til avtalt dag, vil brukar få tilbod om anna dag dersom kapasiteten i tenesta tillèt dette. Tenesteytar skal ikkje nytte brukaren sitt bankkort for kontantuttak eller varehandel. Tenesteytar skal ikkje handtere brukaren sine kontantar. Ein betalar eigendel for praktisk bistand, men ikkje for personrettet bistand (også kalla personleg stell). Vederlag vert fastsett etter Forskrift om kommunale helse- og omsorgstenester. Betalingssatsane vert fastsette årleg av kommunestyret. Stryking av klede. Reingjering av område over skulderhøgd eller av rom som ikkje er i bruk. Hagearbeid. Nedvask. Baking. Rydding og vasking etter friske pårørande eller besøkjande. Hjelp til kjæledyrhald. Flytting av bossdunkar i fellesareal. Frakting av boss til bossfylling. Gjere i stand til høgtider. Flytting av møblar. 2.3 Praktisk bistand og opplæring Tenesta skil seg frå 2.2. ovafor, og vert tidelt til personar med langvarige og samansette behov, med såkalla høg omsorgsfaktor Tenestebeskriving Tenesta omfattar mykje påminning, motivering og rettleiing i dagleg reinhald og stell av bustad Rettleiing og hjelp til dagleg økonomistyring etter avtale med verje. Motivering, rettleiing og hjelp til sosiale aktivitetar Basisen i arbeidet er opplæring og målretta miljøarbeid - hjelp til sjølvhjelp. 248

249 Tenesta vektlegg aktiv brukarmedverknad, sjølvstendiggjering og deltaking. Opplæring i husarbeid og matstell, personleg hygiene, påkleding, opplæring i samband med måltid og bu-vegleiing. Kan også omfatta opplæring i bruk av tryggleiksalarm, ulike velferdsteknologiske løysingar og kvardagsrehabilitering. Døme: Hjelp og opplæring i ADL ferdighetar. Opplæring i å ivareta eiga helse. Opplæring knytt til deltaking i ulike typar aktivitetar. Trening og opplæring i sosiale ferdighetar. Opplæring i andre nødvendige aktivitetar. Lovgrunnlag Ei lovpålagd oppgåve jf. Pasient- og brukarrettsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstenestelova 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b. Formål Tenesta skal bidra til at brukar vert mest mogeleg sjølvstendig og sjølvhjelpen i dagleglivet Bidra til å gje brukarar med samansette hjelpebehov gode levekår og livskvalitet. Tenesta skal kompensere for brukaren si Målgruppe nedsette evne til eigenomsorg Personar som kan meistre mykje sjølve, men som har behov for tenester i form av opplæring og/eller rettleiing i dagleglivets gjeremål. Til personar med behov for å førebygge uønska åtferd som får negative konsekvensar for dei sjølve. Kriterium/vurderingar Kan innvilgast til personar som er heilt avhengig av opplæring for å få auka meistring av dagliglivets gjeremål som personleg hygiene, toalettbesøk, av- og påkledning, tilbereding av måltid, innkjøp av klær, følge til lege, tannlege osv. Ved fri frå arbeid, dagtilbod eller manglande tilbod på dagtid, kan tenesta også bli innvilga til personar som har trong for oppfølging for å unngå negativ utvikling. Dette i form av sjølvskading, isolering eller åtferd som er til irritasjon, til sjenanse eller som kan opplevast som krenkande. Kartlegging av brukaren sine behov med IPLOS vurdering skal gjennomførast. Det må føreligge helseopplysningar frå fastlege som tilseier at søkjar ikkje har tilstrekkeleg eigenomsorg, eller er avhengig av praktisk eller personleg hjelp i dagleglivet. 249

250 Forventning til tenestemottakar Forventning til tenesteytar Eigenandel Oppgåver som tenesta heimehjelp ikkje inkluderer Vere aktiv deltakar i eige liv. Tenestemottakar får færrast mogeleg tenesteytarar. Tenesta vert gitt til avtalt dag og tid. Tenesta vert gitt i samarbeid med brukar. Det vert teke eigenandel for praktisk bistand, men ikkje for personrettet bistand (også kalt personleg stell) Overta oppgåver brukar kan gjere sjølv Praktisk hjelp til reingjering av heimen som ikkje er knytt til opplæring, er å sjå på som heimehjelps relatere oppgåver, og då gjeld dei kommunale satsane for heimehjelps tenester Velferdsteknologiske løysingar. Fitjar kommune arbeider med eigen plan for dette. I det som ligg her er berre tryggleiksalarm beskrive, men fleire funksjonar kjem etter kvart. Målet er tryggleiksskapande tiltak med hjelp teknologiske løysingar. 2.4 Tryggleiksalarm Tenestebeskriving Lovgrunnlag Ikkje ei lovpålagt teneste, men kan i enkelte høve bli vurdert til å vere rett teneste for å oppnå forsvarleg helsehjelp. Formål Tryggleiksalarm skal vere til hjelp slik at brukarane kan bu i eigen bustad så lenge som mogeleg. Alarmen er ein enkel måte å få kontakt med omsorgstenestene og/eller pårørande for å få nødvendig hjelp dersom det oppstår ein akutt situasjon Målgruppe Kriterium/vurderingar Kunne forstå og handtere tryggleiksalarmen, og vere i stand til å vurdere kva som er ein akutt situasjon. Ha redusert rørsleevne med fare for fallulukker. Andre moment som vert vektlagt: Einslege vert prioritert, men for søkjarar i ein familiesituasjon skal totalsituasjonen vektleggast. Før tildeling av tryggleiksalarm vert det vurdert om søkjar kan gjere seg nytte av andre hjelpemiddel til varsling, slik som mobiltelefon/trådlaus telefon eller andre tryggleikstiltak. 250

251 Forventning til tenestemottakar Forventning til tenesteytar Søkjar har medisinsk-teknisk utstyr som kan svikte, og som kan føre til akutt behov for hjelp. Alarmen skal kun nyttast ved akutte situasjonar. Brukaren skal ha alarmknappen på seg heile døgnet. Gje melding til Heimetenesta ved langvarig fråvær frå eigen bustad. Alarmen vert behandla forsvarleg. Brukar må sjølv betale for skade på utstyr som skuldast aktløyse. Gjev opplæring i bruk av alarmen. Yte hjelp så raskt som mogleg etter at alarm er utløyst. Test av alarm i samsvar med rutine. Kvalitetskrav Akutt hjelp 24 timar i døgnet Det vert gitt opplæring i bruk av alarmen Når det er behov for akutt hjelp, skal hjelparen vere på plass så raskt som mogeleg Ved bortfall av linjenett, får tenestemottakar beskjed, og andre tiltak vert sett i verk. Eigenandel Tryggleiksalarm er ei betalingsteneste med eigenandel som er fastsett av Kommunestyret i Fitjar kommune 2.4 Matlevering Tenestebeskriving Tenesta gjeld utlevering og tilkøyrt varm middag frå kommunen sitt institusjonskjøkken. Diettmat vert levert dersom det er medisinske årsaker til det. Det vert levert to porsjonsstorleikar à to rettar; anten middag og dessert eller middag og suppe event. ekstra dessert/suppe Lovgrunnlag Matlevering er ikkje ei lovpålagt teneste, men kan i enkelte høve bli vurdert til å vere rett teneste for å oppnå forsvarleg helsehjelp. Formål Tenesta skal vere til hjelp for å dekkje ernæringsbehovet til innbyggarar, som av ulike årsaker ikkje er i stand til å dekke dette behovet sjølv. Målgruppe Kriterium/vurderingar Søkjar må Vere ute av stand til å ivareta sitt eige ernæringsbehov. Vere busett innanfor godkjent tidsramme for levering av varm mat, definert av Mattilsynet. 251

252 Forventning til tenestemottakar Kan vera i vesker inntil to timar frå men blir jo forringa kvalitet. Kan levera til heile kommunen frå Eide til Dåfjorden. Abonnenten må forplikte seg til faste leveringsdagar. At ein avbestiller middag når ein ikkje er heime Avbestillinga må føreligge kjøkenet før same dag, på e.-post: kjokken@fitjar.kommune.no Brukar må vere tilstades ved levering eller syte for at nokon tek i mot maten. Behov for å auke eller redusere tal dagar med matlevering må avklarast med tildelingskontoret. Middag vert levert i samsvar med vedtak og med god kvalitet. Forventning til tenesteytar Eigenandel Ei teneste ein betaler for. Prisane vert årleg justerte og vedtekne av Kommunestyret. Tenesta vert fakturert etterskotsvis kvar månad. Det vert fakturert for middag som ikkje er avbestilt innan fristen 2.5 Brukarstyrt personleg assistanse (BPA) Tenestebeskriving Lovgrunnlag BPA er ei alternativ organisering av bl.a. personleg assistanse etter helse- og omsorgstenestelova 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b. Pasient- og brukerrettslova 2-1 a andre ledd og 2-1 bokstav d, samt helse- og omsorgstenestelova 3-1, 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b og c og 3-8. Formål Å bidra til at personar med behov for bistand får et aktivt og mest mogeleg uavhengig liv til tross for funksjonsnedsettinga. Bidra til størst mogleg grad av likeverd, likestilling og samfunnsdeltaking for personar med nedsett funksjonsevne Brukarstyringa som ligg i arbeidsleiarrolla er eit verkemiddel for å leggje til rette for større fleksibilitet og ein sjølvstendig tilvære. Målgruppe Personar med store og langvarige behov for personleg assistanse, personar med behov for avlasting ved omsorg for heimebuande barn under 18 år og andre som kan gjere seg nytte av denne organisasjonsforma. Kriterium/vurderingar Det vises til rundskriv om lovfesta rettar av BPA. Ein skal gjere ei kartlegging av brukar sine behov med IPLOS vurdering. 252

253 Forventning til tenestemottakar Forventning til tenesteytar/forvaltningskontor Medisinske opplysningar frå fastlege innhentast ved behov. Brukar eller anna medhjelpar tek på seg ansvaret som arbeidsleiar, og har dermed også ansvar for organisering og administrering av tenesta innanfor vedtaket sine rammer. Tenesta vert vurdert saman med og/eller i staden for andre tenestetilbod Yte bistand til å skaffe personlige assistentar (BPA), avtale med leverandør Eigenandel Andre opplysningar Det vert kravd eigendel for den delen av tenesta som handlar om praktisk bistand/ heimehjelp. Sidan kommunen framleis er ansvarleg for kvaliteten i tenestene vil det i kvar enkelt sak bli vurdert å etablere tilsynsordning. 2.6 Omsorgsløn Av helse- og omsorgstenestelova 3-6 følgjer det at kommunen skal ha et tilbod om omsorgsløn til personar som har eit særleg tyngjande omsorgsarbeid. Kommunen står midlertidig fritt til å vurdere og vedta om eit konkret pleie- og omsorgsbehov skal verta dekka som ordinære tenester til den pleie- og omsorgstrengjande, eller om det skal ytast omsorgsløn til nærståande som ynskjer å påta seg omsorgsoppgåva. Omsorgsløn Tenestebeskriving Omsorgsløn skal gje ein viss økonomisk kompensasjon til private som utfører særleg tyngjande omsorgsarbeid som elles ville vore kommunen sitt ansvar. Kommunen avgjer etter søknad, om du får omsorgsløn eller om tenestebehovet skal verte dekka på anna måte. Kommunen avgjer også kva nivå løna skal liggje på. Lovgrunnlag Helse- og omsorgstenestelova 3-6. Formål Omsorgslønn er kommunal godtgjering til pårørande eller frivillige omsorgsytarar med omsorg for personar som har eit stort omsorgsbehov på grunn av alder, funksjonshemming eller sjukdom. Ordninga gjeld både gifte og andre frivillige omsorgsytarar og foreldre som har omsorgsplikt for sine mindreårige barn. Det er ingen øvre aldersgrense for å motta omsorgsløn. 253

254 Målgruppe Omsorgslønn kan ytast til personar over 18 år. Omsorgsytar må ha et særleg tyngjande omsorgsarbeid. Kriteria/vurderingar Moment som blir vurdert er: Antal timar pr. mnd. det vert ytt omsorgsarbeid Om omsorgsarbeidet er fysisk eller psykisk belastande. Om omsorgsarbeidet fører til mykje nattarbeid eller avbrot i nattesøvn. Om omsorgsarbeidet fører til sosial isolasjon og mangel på fritid. Vurdering av omsorgsmottakar: Kartlegging av brukar sine behov med IPLOS vurdering skal gjennomførast. Ein bør vurdera å innhenta medisinske opplysningar frå fastlege. Eigenandel Det er ein føresetnad at omsorga som vert ytt elles ville ha vore omfatta av kommunen si plikt til å sørgje for helse- og omsorgstenester til den einskilde. Det er vidare ein føresetnad at denne måten å løyse det aktuelle omsorgsbehovet på, vert vurdert som forsvarleg. Ikkje aktuelt 2.7 Habilitering og rehabilitering utanfor institusjon Habilitering og rehabilitering (sosial, psykososial og medisinsk) skal ta utgangspunkt i livssituasjonen og måla til den einskilde Habilitering og rehabilitering er målretta samarbeidsprosessar på ulike arenaer mellom pasient, brukar pårørande og tenesteytarar. Kjenneteikn ved prosessane er koordinerte, samanhengande og kunnskapsbaserte tiltak. Formålet er at den einskilde, som står i fare for å få avgrensa fysisk, psykisk, kognitiv eller sosial funksjonsevne, skal få høve til å oppnå best mogleg funksjons- og meistringsevne, sjølvstende og deltaking i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet. Tiltaka skal være nedfelt i individuell plan eller i rehabiliteringsplan med definert planprosess. Det understrekast at for f.eks. personar med utviklingshemming, kan habilitering være en prosess som går gjennom store delar av livet. 254

255 Habilitering og rehabilitering utafor institusjon/kvardagsrehabilitering Tenestebeskriving Lovgrunnlag Formål Habiliterings- og rehabiliteringsløp vil som regel bestå av mange ulike enkelttenester/-tiltak, for eksempel helsetenester i heimen og praktisk bistand/opplæring. Habilitering og rehabilitering kan organiserast på ulike måtar, f.eks.: Tverrfaglege team ev. i kombinasjon med heimetenester. Kvardagsrehabilitering. Treningstiltak i heim, skule, på arbeidsplass i kombinasjon med gruppetilbod ved frisklivssentralar og/eller dagsenter. Lærings og meistringstilbod. Pasient- og brukarrettshetslova 2-1 a andre ledd ledd jf. helse- og omsorgstenestelova 3-1 og 3-2 første ledd nr. 5. Som nemnt ovafor er et habiliterings- /rehabiliteringsopplegg gjerne samansett av fleire ulike behandlings-, opplærings- og støttetilbod. Rehabilitering er ei målretta teneste som vert ytt for å kunne gje assistanse/ bistand til brukaren sin eigen innsats for å oppnå best mogeleg funksjon og meistringsevne, likeverd og deltaking sosialt og i samfunnet. Habilitering er å forstå på same måte, men er i hovudsak eit tiltak som rettar seg mot barn eller vaksne med medfødt eller tidleg erverva helse- og/eller funksjonsproblem. Tenesta vert tildelt til alle som har trong for habilitering/rehabilitering grunna medfødt eller erverva funksjonshemming eller kronisk sjukdom, for eksempel: Den som står i fare for å utvikla varig funksjonshemming eller kronisk sjukdom. Den som har vanskar med å oppretthalde og meistre kvardagsaktiviteter i eigen heim og i andre omgjevnader/område som er viktige for dei. Målgruppe Rehabilitering og habilitering kan gjelda for alle målgrupper og alle aldersgrupper og skal kunne dekka både sosiale, psykososiale og medisinske behov. Det kan gjelde for personar med mindre omfattande behov, med middels omfattande behov eller med omfattande behov for tenester. Kriterier/vurderingar Det må føreliggje eit potensiale for rehabilitering/habilitering og søkjar må være motivert for dette. 255

256 Forventning til tenestemottakar Forventning til tenesteytar Eigenandel Det skal føreliggje ei klar målsetjing med tiltaket der det går fram at dette er søkjaren si målsetjing. Behovet/tiltaket krev ikkje opphald i institusjon. Tverrfagleg tilnærming skal leggjast til grunn i vurderingane. Nødvendig undersøking og utredning skal liggje til grunn, og ved behov skal det henvisast til spesialisthelsetenesta før habilitering/rehabilitering vert sett i gong. Kartlegging av behov med IPLOS-vurdering skal gjennomførast. Medisinske opplysningar frå fastlege/spesialist skal innhentast. Tenestemottakar må vere motivert, eller la seg motivere til å gjere eigeninnsats. Tenesteytar må gje assistanse/bistand som stimulerer tenestemottakar til eigeninnsats. Det kan krevjast eigendel for praktisk bistand, der dette inngår i et habilitering/rehabiliteringsopplegg, men ikkje for andre tenester/tiltak utafor institusjon. 3.0 INDIVIDUELL PLAN Individuell plan og ansvarsgruppe er for alle aldersgrupper. Tenestemottakar må signere for utarbeiding av plan og skal vere ein aktiv part i utarbeiding av denne. Ansvarsgruppa kan gjennom individuell plan tilrå tiltak og tenester som krev ressursar, men det er tildelingskontoret som gjer endeleg vedtak og den enkelte tenesteeining som utfører og former tenesta i samsvar med eige regelverk. Den individuelle planen gir ikkje den enkelte brukar større rett til tenester enn det som fylgjer av lovgjeving på det aktuelle området. Koordinatoren skal sørgje for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller bruker, samt sikre samordning av tenestetilbodet og framdrift i arbeidet med individuell plan. Som verktøy nyttar kommunen det web-baserte verktøyet til Visma, Sampro IP. Individuell plan Tenestebeskriving Lovgrunnlag Jf. helse- og omsorgstenester i kommunen kap. 7, 7-1,

257 Formål Målgruppe Individuell plan skal vere eit hjelpemiddel for å uttrykkje felles forståing mellom brukar og hjelpeapparatet om behovet for tenester og iverksetjing av tiltak Personar med behov for langvarige og koordinerte tenester. Kriteria/vurderingar Må ha behov for langvarige og koordinerte tenester. Med langvarig behov vert det meint at behovet for tenester må vare i meir enn 2 år, eller resten av levetida dersom denne er forventa å vere kortare enn 2 år. Forventning til tenestemottakar Koordinerte tenester omhandlar at det må vere behov for at to eller fleire faggrupper samarbeider for å kunne yte eit tilstrekkeleg, samordna og heilskaplege tenestetilbod. Signere for samtykke til innhenting av opplysningar. Vere aktiv deltakar i ansvarsgrupper og i utarbeiding av planen. Forventning til tenesteytar Forventing til tildelingskontoret/ koordinerande eining (KE) Koordinator skal sette i gang arbeid med individuell plan. Innkalling til ansvarsgruppemøte skal skje i samarbeid med tenestemottakar og pårørande. Det skal som hovudregel haldast minimum eitt årleg møte i ansvarsgruppa, og den individuelle planen skal vere oppdatert og bli nytta som arbeidsverktøy i ansvarsgruppa. Koordinator har ansvaret for å melde til leiar for koordinerande eining og årleg om aktivitet i ansvarsgruppe. Gje informasjon om individuell plan og ansvarsgruppe der det kan vere behov. Gje tilbod om individuell plan og ansvarsgruppe der dei ser det kan vere eit behov. Utpeike koordinator frå tenestene i samråd med brukar Eigenandel Det krevst ikkje eigenbetaling for arbeid kring individuell plan. 4.0 STØTTEKONTAKT OG TRENINGSKONTAKT Støttekontakt og treningskontakt 257

258 Tenestebeskriving Tenesta vert primært ytt i form av gruppeaktivitetar, men kan etter vurdering også gjevast individuelt. Støttekontakt er til fritidsaktivitetar. Treningskontakt er hjelp til å kome i fysisk aktivitet. Det er ingen eigenbetaling for tilbod om støtteeller treningskontakt. Det kan vere aktuelt å krevje at brukar søkjer om ordning med følgjekort. Lovgrunnlag Formål Målgruppe Pasient- og brukerrettslova 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenestelova 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b. Ein støttekontakt hjelper ein annan person til ei meir meiningsfylt fritid gjennom sosialt samvær og ulike aktivitetar. Tenesta skal bidra til at søkjar vert tryggare på seg sjølv, og i større grad kan meistre ulike livssituasjonar, og danne nettverk. Tenesta støttekontakt kan t.d. gis som: Individuelt støttekontakttilbod. Deltaking i ei aktivitetsgruppe. Eit individuelt tilbod i samarbeid med ein frivillig organisasjon. Personar som har vanskar med å koma seg ut på eiga hand, og/eller treng hjelp og støtte for å meistre ulike fritidsaktivitetar, og deltaking i sosiale fellesskap. Kriterium/vurderingar Tilbodet skal vurderast til personar som har: Behov for bistand til sosial kontakt på grunn av fysisk/psykisk funksjonsnedsetting, sosiale vanskar eller rusmisbruk. Behov for sosial trening og få nettverk. Behov for å ivareta interesser og ferdighetar som ein del av den totale livskvaliteten Kartlegging av brukaren sine behov med IPLOS vurdering skal gjennomførast. Medisinske opplysningar frå fastlege vert innhenta ved behov. Forventning til tenestemottakar Forventning til tenesteytar Set seg inn i vedtaket. Er aktiv deltakar i tiltaket. Gjev melding til tenesteytar når ein ikkje kan møte til avtaler. Tenesta vert gitt i tråd med vedtak og kontrakt. Tenesteytar melder frå til sakshandsamar v/tenestekontoret dersom tiltaket ikkje når målsettinga. Gjev melding til tenestemottakar når ein ikkje kan møte til avtalen. 258

259 Eigenandel Tenesta er utan vederlag. 5.0 AVLASTING Kommunen skal ha avlastingstilbod til personar og familiar med særleg tyngjande omsorgsarbeid. Avlasting kan gjevast ut frå ulike behov og organiserast på ulik måte. Tenesta kan tilbydast i eller utanfor heimen, i eller utanfor institusjon og skal omfatte et forsvarleg tenestetilbod for den personen som har omsorgsbehovet. Avlastningstiltak skal hindre overbelastning, gi omsorgsytar nødvendig fritid og ferie og moglegheit til å delta i vanlege samfunnsaktivitetar. Det er viktig at det blir organisert ulike avlastningsformer, fordi behova er svært ulike. Det har stor betydning at tilbodet er tilpassa den einskilde sin behov, og at det gir tryggleik og kontinuitet. Avlastning Tenestebeskriving Avlastningstenester inneber alle former for avlastning, i heimen, på institusjon, på dagsenter m.m. Alle typar pleie- og omsorgstenester kan tildelast som avlastning til alle aldersgrupper med hjelpebehov. Avlastningen skal gje omsorgsyter rom for normal fritid, mogelegheit for å reise på ferie og tid til å bevare eit sosialt nettverk. Avlastning i form av besøksheim/weekendheim. Avlastning i form av dagsenter. Avlastning i form av døgn i heimen. Avlastning i form av døgn, aktivitetsbasert avlastning institusjon/bustad. Avlastning timar i heimen. Avlastning timer utafor heimen, eks støttekontakt. Avlastning praktisk bistand hushald. Lovgrunnlag Pasient- og brukerrettighetslova 2-1 a, andre ledd, jf. Helse- og omsorgstjenestelova 3-1 og 3-2 fyrste ledd nr. 6, bokstav d. Sjå også pasient- og brukerrettslova 2-8 om tiltak ved særleg tyngjande omsorgsoppgåver. Formål Den som har det daglege omsorgsansvaret skal få avlastning frå sine daglege tyngjande omsorgsoppgåver. Målgruppe Avlastning vert gitt til omsorgsytar som til dagleg gjev omfattande omsorg til ein person med stort omsorgsbehov (gjennom heile døgeret). Kriteria/vurderingar Kartlegging av behov og IPLOS vurderinga ligg til grunn. 259

260 Medisinske opplysningar frå fastlege skal innhentast. Det vert vurdert: Det skal være eit særleg tyngjande omsorgsarbeid. Kor mange timar omsorgsarbeidet er rekna til pr. mnd. Om omsorgsarbeidet er meir fysisk eller psykisk belastande enn vanleg. Om omsorgsarbeidet inneber mykje nattarbeid eller avbrot i nattesøvnen. Samtykkekompetanse skal vurderast. Eigenandel Det vert ikkje betalt eigenandel for avlastningstilbod. 6.0 DAG- OG AKTIVITETSTILBOD Aktivitet og trivnad er sentrale og grunnleggjande element i eit heilskapleg omsorgstenestetilbod. For dei fleste inneber dette ein mogelegheit for aktivitet på dagtid. Tilbod om ulike former for dagaktivitetar er derfor også ein del av det samla kommunale omsorgstenestetilbodet. I Fitjar kommune finst desse dagtilboda: Dagtilbodet for demente. Tilbodet har base ved Fitjar bu- og beh. senter. Bakken dagtilbod er eit senter med arbeids- og aktivitetstilbod til personar som av ulike orsakar ikkje kan delta i vanleg arbeidsliv. Målgruppa er primært menneske med psykisk utviklingshemming og menneske med psykiske utfordringar. Dagtilbodet skal bidra til at brukarane får eit tilpassa lågterskel aktivitetstilbod, ut i frå eigne interesser, ressursar og behov. VTA arbeidsplassar. Her har Fitjar kommune 3 faste plassar i ei VTA bedrift på Stord. Inntak i NAV systemet, kommunale eigendel pr. plass. Andre aktivitetstiltak: Det føreligg og ein del tiltak for ulike brukargrupper, som vert tilbode/tilrettelagte av andre som frivilligsentral, seniorsenter, lag/org. Disse aktivitetane ligg ikkje inne i tenestestandarane, men er lågterskeltilbod. 6.1 Dag- og aktivitets tilbod til personar med demens Tenestebeskrivin g Lovgrunnlag Aktivitetstilbod for personar med funksjonsnedsetjing eller sjukdom og eller kognitiv svikt. Dagsenter for demente og «inn på tunet» - tilbod Ulike dag og aktivitetstilbod som vert gitt i brukaren sin heim. Aktivitetstilbod kan også gis på kveld og i helgane Pasient- og brukerrettslova 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenestelova 3-1. Lovfesta rett til teneste frå

261 Formål Dag- og aktivitetstilbod er ein viktig arena for trening og rehabilitering, trivsel, meistring og deltaking, kunst og kultur. Tenesta sitt hovudmål er å bidra til at brukarane kan bu lengst mogeleg i eigen heim. Det kan vidare være til hjelp i eigenmeistring, bevare funksjoner, sosial støtte, aktivisering og opplæring i dagleglivets gjeremål. Dag- og aktivitetstilbod kan bidra til å trygge kvardagen for brukarane samt avlaste pårørande. Dag- og aktivitetstilbod gis for å unngå isolasjon, byggje nettverk, sosial trening og helsefremjande tiltak. Målgruppe Kriteria /vurderingar Personer med demens diagnose, eller under kartlegging Det må vurderast om tilbodet vil bidra til: å ivareta eigenomsorg, sosial støtte og aktivisering, å førebyggje behov for omfattande tenester i heimen eller institusjonsplass, å førebyggje eller avhjelpe einsemd og isolasjon, å førebyggje fysisk og psykisk sjukdom, å halde vedlike og/eller forbetre fysiske, psykiske eller sosiale ferdigheitar, avlasting for pårørande, å være et ledd et rehabiliteringsopplegg, bidra til meistring av eiget liv. Det må føreliggje medisinsk grunna behov for rehabilitering for tildeling av plass for rehabilitering. Det må føreliggje dokumentert diagnose om demens eller grad av forvirring/hukommelsestap ved tildeling av skjerma dag- og aktivitetstilbod. Kartlegging av brukar sine behov med IPLOS vurdering skal gjennomførast. Forventning til tenestemottakar Medisinske opplysningar frå fastlege vert innhenta ut frå vurderte behov. At brukar er klar når han/ho vert henta. Oppmøte etter avtale. Deltaking i eige tilbod. Gje melding dersom ein ikkje kan møte opp. Forventning til tenesteytar Brukarane blir møtt på det nivået dei er. Tilbodet vert tilrettelagt slik at den enkelte føler meistring i dei arbeidsoppgåvene dei gjer. Open dialog og tett samarbeid om utforming av tenesta til brukarar. 261

262 Tenesteytar skal gje tilbakemelding til tildelingskontoret dersom tiltaket ikkje når målsetting i vedtak. Eigenandel Eigenandel, fastsett årleg i Kommunestyret. Praktisk informasjon Har ope måndag til fredag Stenger alle helg- og høgtidsdagar, samt juli månad. 6.2 Dag- og aktivitets tilbod andre brukargrupper Tenestebeskriving Aktivitetstilbod for personar med funksjonsnedsetjing eller sjukdom og eller kognitiv svikt. Dagsenter for demente og «inn på tunet» - tilbod Ulike dag og aktivitetstilbod som gis i brukaren sin heim Aktivitetstilbod kan også gis på kveld og i helgane Lovgrunnlag Pasient- og brukerrettslova 2-1 a andre ledd jf. helseog omsorgstjenestelova 3-1. Formål Dag- og aktivitetstilbod vert ytt til personar som på grunn av sjukdom, alder eller funksjonsnedsetjing, har trong for tilrettelagt tilbod om aktivitet for formål som beskrive ovafor. Målgruppe Psykisk utviklingshemma, gjerne med tilleggsdiagnosar Kriteria/vurderingar Det må vurderast om tilbodet vil bidra til: å ivareta eigenomsorg, sosial støtte og aktivisering, å førebyggje behov for omfattande tenester i heimen eller institusjonsplass, å førebyggje eller avhjelpe einsemd og isolasjon, å førebyggje fysisk og psykisk sjukdom, å vedlikehalde og/eller forbetre fysiske, psykiske eller sosiale ferdighetar, avlasting for pårørande, å være et ledd et rehabiliteringsopplegg, å bidra til meistring av eiget liv. Det må føreliggje medisinsk grunna behov for rehabilitering for tildeling av plass for rehabilitering. Kartlegging av brukar sine behov med IPLOS vurdering skal gjennomførast. Medisinske opplysningar frå fastlege vert innhenta ut frå vurderte behov. 262

263 Forventning til tenestemottakar Forventning til tenesteytar Deltaking i eige tilbod. Oppmøte etter avtale. Gje melding dersom ein ikkje kan møte opp. Tenestemottakarane blir møtt på det nivået dei er. Tilbodet vert tilrettelagt slik at den enkelte føler meistring i dei arbeidsoppgåvene dei gjer. Open dialog og tett samarbeid om utforming av tenesta til tenestemottakar. Tenesteytar skal gje tilbakemelding til tildelingskontoret dersom tiltaket ikkje når målsetting i vedtak. Eigenandel Praktisk informasjon Ingen betaling/eigenandel Har ope måndag til torsdag Stenger alle helg- og høgtidsdagar, samt juli månad. 6.3 Bakken dagtilbod Tenestebeskriving Lovgrunnlag Formål Bakken dagtilbod er eit senter med arbeids- og aktivitetstilbod til personar som av ulike årsaker ikkje kan delta i vanleg arbeidsliv. Er ikkje heimla i noko lov. Senteret skal bidra til at brukarane får eit tilpassa arbeids- og aktivitetstilbod, ut i frå eigne interesser, ressursar og behov. Gje trivsel og hjelpe til å kunne delta med samfunnsnyttig arbeid/aktivitet ut frå eigne føresetnadar. Gje ein meiningsfull kvardag. Oppleve ein strukturert og meiningsfull kvardag. Vere deltakar i ein sosial samanheng. Ivareta behov for fysisk aktivitet og sansestimulering. Målgruppe Målgruppa er primært menneske med psykisk utviklingshemming og menneske med psykiske utfordringar. Kriteria/vurderingar Det må vurderast om tilbodet vil bidra til: å ivareta eigenomsorg, sosial støtte og aktivisering, å førebyggje eller avhjelpe einsemd og isolasjon, å førebyggje fysisk og psykisk sjukdom, å vedlikehalde og/eller forbetre fysiske, psykiske eller sosiale ferdighetar, å bidra til meistring av eiget liv. 263

264 Forventning til tenestemottakar Forventning til tenesteytar Deltaking i eige tilbod. Tenestemottakarane blir møtt på det nivået dei er. Tilbodet vert tilrettelagt slik at den enkelte føler meistring i dei arbeidsoppgåvene dei gjer. Open dialog og tett samarbeid om utforming av tenesta til tenestemottakar. Eigenandel Praktisk informasjon Ingen betaling/eigenandel Har ope måndag til torsdag Stenger alle helg- og høgtidsdagar, samt juli månad. 7.0 KRITERIER FOR INSTITUSJONSTJENESTER Med institusjon meina ein blant anna sjukeheim, aldersheim, barnebustad, avlastningsbustad, kommunal rusinstitusjon og døgnplassar for øyeblikkeleg hjelp, også kalla ØHD/KAD plassar, heimla i helse og omsorgstenestelova 3-5. Lovteksten er ikkje begrensa til disse institusjonstypane. Omsorgsbustader og andre tilpassa bustader som bufellesskap, trygdebustadar eller liknande er ikkje institusjonar. Bebuarar i slike bustader betalar husleige og bur i sine eigne heimar. Dei har krav på å få dekka sine hjelpebehov ved individuelle vedtak om helsetenester i heimen, personleg assistanse mv. 7.1 Forsterka institusjonsplass Tenestebeskriving Lovgrunnlag Ein forsterka institusjonsplass er eit varig butilbod for personar med særskilte behov for eit forsterka tilbod med heildøgn helse og omsorgstenester Pasient- og brukerrettighetslova 2-1 a, andre ledd, jf. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 fyrste ledd nr. 6, bokstav c. Formål Å ivareta brukaren sine grunnleggjande behov, med respekt for det einskilde menneske sin eigenverd og livsførsel. Målgruppe Å gje eit samordna helse- og omsorgstilbod kor den einskilde kan føle tryggleik og som kan ivareta medverknad, livskvalitet og rettsikkerheit. Å bidra til ein aktiv og meiningsfull kvardag. Personar som er ute av stand til å ivareta seg sjølv og som ikkje meistra dagleglivets gjeremål, grunna mentalt og/- eller fysisk funksjonstap og/- eller alvorleg sjukdom. Kriteria/vurderingar Det skal på førehand vera prøvd ut andre relevante tiltak som til dømes korttidsplass, dagtilbod, utvida heimetenester, tilrettelegging i heimen. Eigenandel Det vert berekna vederlag for fast plass i institusjon. 264

265 7.2 Tidsavgrensa opphald avlastning Tenestebeskriving Tidsavgrensa opphald i institusjon med heildøgn helseog omsorgstenester, der føremålet er å avlaste personen/personane (pårørande eller andre) som til dagleg utfører omsorgsarbeidet. Lovgrunnlag Pasient- og brukerrettighetslova 2-1 a, andre ledd, jf. Helse- og omsorgstjenestelova 3-1 og 3-2 fyrste ledd nr. 6, bokstav d. Formål Den som har det daglege omsorgsansvaret skal få avlastning frå sine daglege omsorgsoppgåver. Målgruppe Personar med omfattande omsorgsbehov gjennom heile døgeret. Kriteria/vurderingar Det vert vurdert før opphaldet: Om det er særleg tyngande omsorgsoppgåver for omsorgsytar. Om det er forsvarleg med avlastningstiltak i eigen heim. Om søkjer sjølv ynskjer korttidsopphald i institusjon. Samtykkekompetanse skal vurderast. Kartlegging av behov og IPLOS vurderinga ligg til grunn. Medisinske opplysningar frå fastlege skal innhentast. Eigenandel Det vert ikkje betalt eigenandel for avlastningstilbod. 7.3 Andre korttidsopphald - vurdering, utgreiing, behandling, palliasjon Tenestebeskriving Tidsgrensa opphald i institusjon med heildøgns helse- og omsorgstenester med særskilt tilrettelagte helsetenester kan gjelde: Lovgrunnlag Formål Målgruppe Vurdering/observasjon/kartlegging. Behandling og utredning. Tilbod om lindrande behandling ved livets slutt. Pasient- og brukerrettslova 2-1 a andre ledd jf. helseog omsorgstenestelova 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c. Tidsgrensa opphald i institusjon er tenester til personar som for ein kortare periode har omfattande behov for helse- og omsorgstenester, eller for utgreiing og vurdering, og særskilt behandling, som palliasjon t.d Korttidsopphald i institusjon kan være et tilbud til: Personar som i en overgangsperiode treng medisinsk behandling, omsorg ved sjukdom, utredning og observasjon, samt etterbehandling/oppfølging etter sjukehusopphald. 265

266 Personar med behov for lindrande behandling ved livets slutt og der ein ikkje kan, eller familien ikkje ynsker at desse tenestene skal ytast i heimen. Personar som har andre omfattande behov for helse og omsorgstenester og der heildøgns tidsgrensa opphald i institusjon vil være best eigna. Personar med kjent demensdiagnose der det er behov for observasjon og vurdering av bistandsbehov. Eigenandel Eigenandel for korttids og rehabiliteringsopphold,. 7.4 Korttidsopphald i institusjon - rehabilitering Tenestebeskriving Tidsgrensa opphald i institusjon med heildøgns helse- og omsorgstenester med særskilt tilrettelagte rehabiliterings tenester Lovgrunnlag Pasient- og brukerrettslova 2-1 a andre ledd jf. helseog omsorgstenestelova 3-1og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c. Formål Rehabilitering er ei målretta teneste som vert ytt for å kunne gje assistanse/ bistand til den einskilde sin eigen innsats for å oppnå best mogeleg funksjon og meistringsevne, likeverd og deltaking sosialt og i samfunnet. Ytes til alle som har behov for rehabilitering grunna medfødt eller erverva funksjonshemming eller kronisk sjukdom. Den som står i fare for å utvikle varig funksjonshemming eller kronisk sjukdom. Den som har vanskar med å oppretthalde og meistre kvardagsaktivitetar i eigen heim og i andre omgjevnader som er viktige for dei. Målgruppe Rehabilitering i institusjon kan være eit tilbod til Personar der rehabilitering utanfor institusjon ikkje er nok eller som et tilbod i ein lengre rehabiliteringsprosess. Personar som har behov for tverrfaglege, koordinerte tenester for å forbedra eller vedlikehalda sitt funksjonsnivå og opplevinga av sjølvstende og meistring. Personar som av helsemessige årsaker, bu forhald, utryggheit, risiko for fall og liknande ikkje kan gjevast naudsyn oppfølging og trening i eigen heim. 266

267 Kriteria/vurderingar Følgjande skal vurderast: Om personen sjølv er motivert for rehabilitering. Om tilrettelegging i heimen, eller rehabilitering på andre arenaer vert vurdert som utan nytte, vanskeleg eller uønska. Om det er dokumentert eit potensiale for rehabilitering av samarbeidspartar i og utanfor kommunen, eksempelvis spesialisthelsetenesta, fastlege og andre faggrupper i kommunen. Om det er et rehabiliteringsbehov som fortrinnsvis ikkje krev opphald i rehabiliteringssenter på 2. eller 3. linje nivå. Samtykkekompetanse skal vurderast Kartlegging av behov med IPLOS vurdering skal gjennomførast. Eigenandel Tverrfagleg vurdering skal leggjast til grunn. Medisinske opplysningar frå fastlege skal innhentast Eigenandel for korttids og rehabiliteringsopphold. 8.0 Langtidsplass i institusjon ordinær sjukeheimsplass Fitjar kommune har utarbeidd ei lokal forskrift for tildeling av langtidsopphold i sjukeheim eller tilsvarande bustad, i Fitjar kommune. Heimel: Vedteken i Fitjar kommune ved kommunestyret [21, juni, 2017] med heimel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstenester m.m. 3-2 a andre ledd, jf. lov 2. juli 1999 nr. 63 lov om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a andre ledd og 2-1 e første ledd Formålet med forskrifta er å betra rettsstillinga for pasientar og brukarar med omfattande tenestebehov når det gjeld retten til helse- og omsorgstenester frå kommunen. Forskrifta skal tydeleggjera kva kriterier Fitjar kommune legg til grunn for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgns tenester. Forskrifta skal vidare tydeleggjera korleis Fitjar kommune skal følgje opp personar som står på venteliste (observasjonsliste) for langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgns tenester. Langtidsopphald vert gitt ved kommunen sin sjukeheim, Fitjar bu- og behandlingssenter, eller butilbod med tilsvarande tenester. Målgruppe og kriterier under er tekne frå den 267

268 Langtidsopphald i institusjon ordinær sjukeheimsplass Tenestebeskriving Langtidsplass i institusjon er eit varig butilbod for personar med heildøgns helse- og omsorgsbehov. Gjeld plass i sjukeheim. Kan også gjelde plass i aldersheim. Lovgrunnlag Pasient- og brukerrettslova 2-1 a andre ledd jf. helseog omsorgstenestelova 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c. Formål Formålet med Fitjar kommune si forskrift er å betra rettsstillinga for pasientar og brukarar med omfattande tenestebehov når det gjeld retten til helse- og omsorgstenester frå kommunen. Forskrifta skal tydeleggjera kva kriterier Fitjar kommune legg til grunn for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgns tenester. Forskrifta skal vidare tydeleggjera korleis Fitjar kommune skal følgje opp personar som står på venteliste (observasjonsliste) for langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgns tenester. Langtidsopphald vert gitt ved kommunen sin sjukeheim, Fitjar bu- og behandlingssenter, eller butilbud med tilsvarande tenester. Målgruppe Hovudkriteria er at langtidsopphold i sjukeheim skal tildelast til personar med behov for døgnkontinuerleg oppfølging av medisinsk behandling, pleie og tilsyn, for å sikra at pasienten eller tenestemottakaren får forsvarlege helse- og omsorgstenester, som ikkje krev sjukehusinnlegging, men kor hjelpebehovet er uforutsigbart og ikkje kan tidfestast. Kriteria/vurderingar Kriterier for tildeling av langtidsopphold i sjukeheim, og tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgn tenester og for å få stå på venteliste til slikt bu- og tenestetilbod. Hovudkriteriet er at langtidsopphald i sjukeheim skal tildelast til personar med behov for døgnkontinuerleg oppfølging av medisinsk behandling, pleie og tilsyn, for å sikra at pasienten eller brukaren får forsvarlege helse- og omsorgstenester, som ikkje krev sjukehusinnlegging, men kor hjelpebehovet er uforutsigbart og ikkje kan tidfestast. Rett til plass i sjukeheim eller rett til plass på venteliste(observasjonsliste) byggjer på ei heilskapleg omsorgsfagleg vurdering, der kriterier som skal vektleggjast ved vurdering for tildeling er: 268

269 1. Personar som har behov for langvarige helse- og omsorgstenester gjennom heile døgnet, der andre aktuelle tenester har vært forsøkt utan å dekka naudsynt og forsvarlege behov for helse- og omsorgstenester. 2. Langtidsplass skal i hovudsak nyttast for personar over 67 år, og til personar med hjelpebehov der det er naudsynt med kompetanse og utstyr for å sikra helseoppfølging og behandling som berre kan sikrast i sjukeheim. 3. Personar som er i livets sluttfase med behov for tilsyn og omsorg gjennom hele døgnet. 4. Personar med sterkt utvikla demenssjukdom, som har behov for kontinuerleg oppfølging, skjerming og omsorg gjennom heile døgeret. 5. Personar som bur heime med behov for meir enn 25 timebaserte tenester i heimen pr. veke, der behovet for tenester kan tidfestast, kan vurderast for langtidsplass. 6. Organisering av tenesta/geografiske omsyn må vurderast Tenester i heimen skal som hovudregel vera prøvd ut før langtidsopphald kan innvilgast. Tilpassing av bustad skal og vera vurdert, alternativt bytte av bustad. For at ei sak skal reknast som tilstrekkeleg opplyst, må det være føreteke ei grundig saksutgreiing, der følgjande inngår i den grad dei er relevante i saka: opplysningar om forhold som er nemnd i denne forskrifta 6, opplysningar frå møte med pasienten eller brukaren og/eller vedkomande sin partsrepresentant, jf. denne forskrifta 7, resultat frå eit eventuelt vurderingsopphald i sjukeheim, opplysningar frå anna helsepersonell og/eller helseinstitusjonar/sjukehus, mellom anna resultat frå medisinsk, ernæringsmessig, eller anna utgreiing og behandling, opplysningar frå andre delar av den offentlege forvaltninga, funn frå IPLOS-kartlegging og andre opplysningar. Eigenandel Kommunen fastset vederlag i samsvar med vederlagsforskrifta om vederlag for langtidsopphald i institusjon. 269

270 Fitjar kommune Arkivkode: 144 Saksmappe: 2019/233 Sakshandsamar: Randi Karin Habbestad Dato: SAKSFRAMLEGG Kommunedelplan for vassforsyning, avløpshåndtering og vassmiljø Utval sak Utval Møtedato 23/19 Utval for plan og miljø /19 Kommunestyret Vedlegg 1 Planprogram KDP VA, Fitjar 2 Høyringsfråsegn Bakgrunn: Fitjar kommune har starta opp arbeidet med kommunedelplanar for vassforsyning, avløp og vassmiljø. Forslag til planprogram har vore på høyring, og innkomne innspel er innarbeidd i planprogrammet. Vurdering: Hovudplan for vassforsyning og hovudplan for avløp for Fitjar kommune skal rullerast. Det skal lagast to nye kommunedelplanar, ein plan for vassforsyning og ein plan for avløp og vassmiljø. Begge planane skal ha tidshorisont Det er nedsett ei administrativ arbeidsgruppe for å utarbeide dei nye kommunedelplanane. Denne består av følgjande representantar frå kommunen: Tore Nesbø, Brann- og driftssjef Torstein Grimen, Leiar utval for plan og miljø Bård Inge Sørfonn, medlem i utval for plan og miljø Kari Rydland, Rådgjevar Stord-Fitjar Landbruks- og miljøkontor Solveig Alvsaker, Avdelingsleiar plan og miljø Nils Inge Rimbereid, Utestasjonen Karl Magne Engesund, Utestasjonen Norconsult er plankonsulent for arbeidet og skal gi Fitjar kommune fagleg og administrativ bistand undervegs i prosessen. Plankonsulenten skal vidare utarbeide forslag til plandokument og delutgreiingar. Etter at planprogrammet er fastsett, vil ein starte arbeidet med rullering av kommunedelplanane. Arbeidsgruppa vil utarbeide eit planframlegg som vert lagt fram til politisk handsaming og utsending til offentleg ettersyn. Planane skal, basert for status for vassforsyninga, avløpshandteringa og vassmiljøet, setje målsetjingar for planperioden, med revisjon av økonomidel med handlingsplan og gebyrprognose. Framlegg til vedtak: Utval for plan og miljø rår kommunestyret til å gjøre slikt vedtak: Kommunestyret vedtek i samsvar med og 4-1 i plan- og bygningslova Kommunedelplan for vassforsyning, avløp og vassmiljø Fitjar kommune Planprogram, datert

271 Behandling i Utval for plan og miljø : Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) Kommunestyret vedtek i samsvar med og 4-1 i plan- og bygningslova Kommunedelplan for vassforsyning, avløp og vassmiljø Fitjar kommune Planprogram, datert Olaug Haugen Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 271

272 Fitjar kommune Kommunedelplan for vassforsyning, avløpshandtering og vassmiljø Planprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: E03 Dato:

273 Kommunedelplan for vassforsyning, avløpshandtering og vassmiljø Planprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: E03 E For vedtak i plan- og miljøutvalet INVAT JMH JMH D Høyringsutkast INVAT JMH JMH Versjon Dato Omtale Utarbeidd Fagkontrollert Godkjent Side 2 av

274 Kommunedelplan for vassforsyning, avløpshandtering og vassmiljø Planprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: E03 Innhold 1 Bakgrunn for planarbeidet Føremål med planprogrammet Sentrale og lokale rammevilkår Status for vassforsyning Status for avløp og vassmiljø Status for organisasjonen 6 2 Mål Målsettingar for planarbeidet Målsettingar for vassforsyninga Målsettingar for avløpshandteringa 7 3 Program for planarbeidet Utfordringar og problemstillingar felles for begge planane Utfordringar og problemstillingar vassforsyning Utfordringar og problemstillingar -avløp og vassmiljø Utgreiingstema Konsekvensutgreiing og risiko- og sårbarheitsanalyse 10 4 Planprosess Organisering Medverknad Fasar i planarbeidet Framdrift Side 3 av

275 Kommunedelplan for vassforsyning, avløpshandtering og vassmiljø Planprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: E03 1 Bakgrunn for planarbeidet Hovudplan for vassforsyning og hovudplan for avløp for Fitjar kommune skal rullerast. Planane skal fungere som eit overordna styringsverktøy for vatn, avløp og vassmiljø i kommunen, og skal legge til rette for berekraftig og langsiktig forvaltning av infrastrukturen, samt best mogleg samordning med andre samfunnsaktørar. Planane for vassforsyning og avløpshandtering utarbeidast som kommunedelplanar. Dei skal vere i samsvar med gjeldande kommuneplan for Fitjar, samt krav i sentralt og lokalt regelverk og føringar. Nye planar utarbeidast gjennom ein felles planprosess, men som to plandokument. Planperioden vert planprosessen med framdriftsplan, fristar og opplegg for medverknad. I den grad planane kan få vesentlege verknader for miljø, samfunn og arealbruk, skal planskildringane innehalde konsekvensutgreiing. I høyringa av planprogrammet ynskjer ein å få fram om det er andre tema som bør vera med i planen, og/eller om det er særlege verdiar og interesser det må takast omsyn til. Hovudfokus i kommunedelplan for vassforsyning er å legge til rette for gode og framtidsretta løysingar for å kunne levere nok og godt vatn til ei kvar tid til alle abonnentane, samt sløkkevatn ved brann. Hovudfokus i kommunedelplan for avløp og vassmiljø er å legge til rette for gode og framtidsretta løysingar for oppsamling, transport og reinsing av avløpsvatn frå alle abonnentane. Vurderingar kring overvasshandtering, til dømes føringar for reinsing og lokal overvasshandtering, vert ein del av planarbeidet. Vidare skal ein ha fokus på arbeid etter vassforskrifta, der ein har mål om å oppnå og oppretthalde god økologisk og kjemisk tilstand i alle vassførekomstar i kommunen. 1.1 Føremål med planprogrammet Kommunedelplanane for vassforsyning og avløp/vassmiljø skal ha status som kommunale temaplanar etter plan- og bygningslova, noko som mellom anna inneber at ein utarbeider eit planprogram for arbeidet (dette dokumentet). Planprogrammet skal klargjere formål med kommunedelplanane, samt avklare rammer og premiss for arbeidet. Det skal vidare avklarast kva tema og problemstillingar som er knytt til planarbeidet, og kva for utgreiingar som må utførast i planperioden. Det vert òg gjort greie for Figur 1: Førre planar for vatn og avløp i Fitjar. 1.2 Sentrale og lokale rammevilkår Både sentrale og lokale lover og forskrifter gir føringar for korleis vass- og avløpshandteringa skal styrast. Det same gjer regionale og lokale planar, samt retningsliner, rettleiingar og andre dokument på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. I Side 4 av

276 Kommunedelplan for vassforsyning, avløpshandtering og vassmiljø Planprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: E03 det følgjande er dei viktigaste trekt fram. Ein gjer merksam på at oversikta ikkje er uttømande. Nasjonalt lovverk og retningsliner Plan- og bygningslova med byggteknisk forskrift Forskrift om byggesak Forskrift om rammer for vassforvaltninga (vassforskrifta) Forskrift om vassforsyning og drikkevatn (drikkevassforskrifta) Forskrift om avgrensing av forureining (forureiningsforskrifta) Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg Internkontrollforskrifta (IK-MAT) Naturmangfaldslova Lov om vassdrag og grunnvatn (vassressurslova) Kulturminnelova Lov om vern mot forureiningar og avfall (forureiningslova) Rettleiarar frå Norsk Vann, m.a. 162/2008 Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering Rettleiarar frå Direktoratet for Samfunnstryggleik og Beredskap m.a. Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging Regionale planar og føringar Regional plan for klima og energi Regional plan for vassregion Hordaland Regional Kystsoneplan for Sunnhordland og Ytre Hardanger, vedteken 2018 Interkommunal strandsoneplan for Sunnhordland (under arbeid) Kommunale planar og føringar VA-norma for Fitjar kommune, med vedlegg Kommuneplan for Fitjar: Arealdel ( ) og samfunnsdel (1999) Planstrategi for Fitjar kommune for perioden Reguleringsplanar Fitjar brannvesen, Risiko- og sårbarheitsanalyse, ROS for Stord og Fitjar, ROS for drikkevassforsyninga Klima- og energiplan for Fitjar kommune Utsleppsløyve for avløpsvatn Forskrift om utslepp av sanitært avløpsvatn frå mindre avløpsanlegg, Stord og Fitjar kommunar 1.3 Status for vassforsyning Fitjar kommune har 3203 innbyggjarar (per november 2018). Om lag 2500 av desse har kommunal vassforsyning frå Rimbareid vassbehandlingsanlegg, der Svartavatnet er kjelda. Analyseresultat syner god kvalitet på reinsa drikkevatn. I forsyningsnettet er det eit høgdebasseng plassert mellom Tislevoll og Dåfjorden, samt eit utjamningsbasseng ved vassbehandlingsanlegget. Ein god del av produsert drikkevatn forsvinn grunna lekkasjar i leidningsnettet. Lekkasjenivået ligg på om lag 30 %, noko som er høgt, men på linje med andre kommunar ein kan samanlikne seg med. Vassforbruket er halvert i løpet av dei siste femten åra, ved at ein har oppdaga og utbetra lekkasjar. Det er likevel behov for å oppretthalde arbeidet med lekkasjesøk og utbetringar av leidningsnettet. Hovudutfordringane er knytt til forsyningsikkerheit frå vasskjelda, reinsekapasitet ved vassbehandlingsanlegget og brannvasskapasitet. Vidare er vasskvaliteten varierande for innbyggjarar som ikkje er tilknytt den offentlege vassforsyninga, og det bør vurderast behov for utviding av det kommunale forsyningsnettet. 1.4 Status for avløp og vassmiljø Fitjar kommune har offentleg avløp i sentrum av Fitjar, ved Årskog, Vestbøstad Fiskarneset og i Koløy. Kommunalt anlegg består av leidningsnett og seks reinseanlegg: silanlegg i Hamn og Koløy, og slamavskiljarar på Vestbøstad, Årskog og på Fiskarneset. Silanlegget i Koløy skal sanerast og det skal etablerast slamavskiljar før planperioden Side 5 av

277 Kommunedelplan for vassforsyning, avløpshandtering og vassmiljø Planprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: E03 Det er også eit større privat leidningsnett med privat reinseanlegg på Kråko. Slam vert handsama av SIM (Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS) ved utandørs rankekompostering i Svartasmoget, før restproduktet nyttast som dekkemateriale. Oppsamlingssystema består av separatsystem, samt i nokon grad fellessystem der spillvatn (sanitært avløpsvatn) og overvatn transporterast i same leidning. Dei delane av nettet som er separatsystem, har også tilført overvatn (framandvatn) i ulik grad grunna feilkoplingar og utette leidningar. Dette er ei utfordring ved reinsing, då reinseanlegg vert overbelasta og ein får større forureiningsutslepp. Ved overbelastning på leidningsnettet, vil ein få meir overløpsutslepp. I hovudsak er utfordringar knytt til avløpshandtering at det er fleire ureinsa kommunale avløpsutslepp og tidvis mykje framandvatn. Enkelte innelukka pollar og sund med dårleg vassutskifting har dårleg vasskvalitet. Desse bør ikkje belastast med forureining, til dømes avløpsvatn. I første omgang er det nødvendig med vassmiljøundersøkingar i noverande og evt. framtidige resipientar for avløpsvatn Dette for å oppdatere kunnskapsgrunnlaget og slik kunne planlegge tiltak vidare. 1.5 Status for organisasjonen Kartverk for leidningsanlegg/va-installasjonar er ikkje fullstendig oppdatert. Dette er ei utfordring, mellom anna i planarbeid. Oppdatering av kartverket og kvalitetsheving av eksisterande data i databasen jobbast med parallelt med planarbeidet. (ved DiHVA, driftsassistansen i Hordaland for VA). Det er truleg behov for ekstra stillingar i driftsavdelinga, dersom ein skal kunne drive meir aktivt lekkasjesøk på drikkevassnettet og søk etter framandvatn på avløpsnettet. Tilgong på personell vurderast elles som god, då ein har godt samarbeid mellom Tekniske tenester og andre faginstansar: planavdelinga, landbruk/miljø m.v Side 6 av

278 Kommunedelplan for vassforsyning, avløpshandtering og vassmiljø Planprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: E03 2 Mål Kommunedelplan for vassforsyning og avløpshandtering skal vere det politiske og administrative styringsverktøyet for vassforsyning, avløp og vassmiljø i kommunen. Planen skal støtte opp under den til ei kvar tid gjeldande arealbruken i kommunen, og det skal utarbeidast tiltaksplan som vert innarbeidd i kommunen sitt langtidsbudsjett/økonomiplan. Kommunens ynskje om å rullere hovudplanar for vassforsyning og avløpshandtering (vassmiljø, overvann) er at ein ser det som nyttig å ha eit overordna styringsverktøy for VA. Dette for å legge til rette for moglegheiter, unngå hasteavgjerder i planlegginga, til dømes ved etablering av annan infrastruktur. 2.1 Målsettingar for planarbeidet Gjennom planarbeidet skal ein Avklare behov for ny infrastruktur for vassforsyning, avløpshandtering og overvatn med rangering og framdrift, til dømes høgdebasseng, reservevasskjelde og leidningsnett. Dette vil gjelde både i nye utbyggingsområde, og i tettbygde område utan tilfredsstillande fellesløysingar for vassforsyning, avløpog overvatn. Avklare i kva grad leidningsnettet for vatn og avløp skal sanerast for å redusere høvesvis vasslekkasjar og framandvassmengder. Avklare behov, rangering og framdrift for vedlikehald og fornying av eksisterande anlegg, herunder leidningsnett, pumpestasjonar og reinseanlegg. Delmåla vil vere innanfor områda vasskvalitet, forsyningstryggleik, kapasitet, økonomi m.v. 2.3 Målsettingar for avløpshandteringa Hovudmåla for avløpshandteringa i Fitjar kommune er at avløpsvatn skal handterast på ein slik måte at vassmiljøet i resipientane ikkje vert forringa, og at ein skal kunne gjenbruke ressursar (slam). Hovedmåla skal utformast med bakgrunn i mål i vannforskriften Det skal leggjast føringar for håndtering av overvatn der føringane sikrar oppsamling og transport av overvatnet på ein god måte. I planarbeidet skal ein formulere delmål som støtter opp under hovudmålet, og som blir styrande for handlingsplanen i kommunedelplanen. Delmåla vil vere innanfor områda vassmiljø, oppsamling og transport av avløpsvatn, reinsing og utslepp, økonomi m.v. Overvasshandtering skal forankast i plan for avløp og vassmiljø, og handterast i arealplanar. 2.2 Målsettingar for vassforsyninga Hovudmålet for vassforsyning i Fitjar kommune er å levere trygt vatn, godt vatn og nok vatn til abonnentane, til ei kvar tid. I planarbeidet skal ein formulere delmål som støtter opp under hovudmålet, og som blir styrande for handlingsplanen i kommunedelplanen Side 7 av

279 Kommunedelplan for vassforsyning, avløpshandtering og vassmiljø Planprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: E03 3 Program for planarbeidet 3.1 Utfordringar og problemstillingar felles for begge planane Klimaendringar I framtida vil det kome kraftigare og hyppigare ekstremnedbør som følgje av eit meir ustabilt klima. Handtering av overvatn med utforming og dimensjonering av leidningsnettet vert eit viktig tema i planarbeidet. Korleis klimaendringar kan påverke forsyningssikkerheita til vassforsyninga skal også drøftast i planarbeidet. Leidningsnett tilstand og tiltak Dårleg tilstand på vass- og avløpsleidningsnett fører til lekkasjar både inn og ut av leidningar, forureining, sløsing med energi, leidningsbrot, overfløyming, kapasitetsproblem og andre driftsproblem. Mykje av drikkevatnet som lek ut av utette vassleidningar lek inn i utette avløpsleidningar. Det vil seie at ein må reinse og transportere meir drikkevatn og avløpsvatn enn det som er naudsynt. Kontinuerleg arbeid med fornying av leidningsnettet er ein føresetnad for å oppretthalde funksjonen. Strategiar og metodar for ei effektiv og ressursvenleg fornying av leidningsnettet skal drøftast i planarbeidet. Vidare utbygging av leidningsnett Kommunedelplan for vassforsyning og avløp/vassmiljø skal definere framtidige område med offentlege vass- og avløpsnett i Fitjar. Planen skal legge til rette for infrastruktur i samsvar med utbyggingsmønsteret i gjeldande arealplanar i kommunen. Energiforbruk og berekraft. Framtidsretta og berekraftige løysingar for vassforsyning og avløp skal leggast til grunn ved vidare utbygging av vassforsyninga og avløpsanlegga i kommunen. Driftsmessige tilhøve Driftssituasjonen med omsyn til arbeidstilhøve og økonomi skal vurderast i planarbeidet. Gebyr Prognose for gebyr for vassforsyning og avløp inngår som ein del av planarbeidet. Gebyra reknast ut på grunnlag av gjeldande regelverk for utrekning av sjølvkost for kommunale betalingstenester. 3.2 Utfordringar og problemstillingar vassforsyning Krav til vasskjelder og vasskvalitet Kommunedelplanen skal legge til rette for at krava i drikkevassforskrifta og anna tilhøyrande regelverk vert stetta i eit langt tidsperspektiv, særleg med omsyn til framtidig klimapåverknad og eventuelle endringar i regelverket. Tilstanden i hovudvasskjelda, Svartavatn, er god, men forsyningsikkerheiten i kjelda og reinsekapasitet i reinseanlegget må vurderast. Gjennom planarbeidet skal ein utgreie og gjere val om framtidig løysing for vassforsyning. Forsyningsnett Forsyningsnettet skal utviklast vidare for å trygge vassforsyninga og sikre stabile leveransar av drikkevatn utan avbrot. I tillegg bør/skal hovudnettet ha kapasitet til å levere slokkevatn. 3.3 Utfordringar og problemstillingar - avløp og vassmiljø Miljøtilstand i resipientane Resipientundersøking av dei marine resipientane i Fitjar har ikkje vore utført sidan 2000, og bør undersøkast på nytt. Fitjar er ein del av Vassregion Hordaland og det er utarbeidd regional forvaltningsplan og tiltaksprogram for vassførekomstane, der det er sett mål om at kystvatn, innsjøar og elvar skal oppnå god miljøtilstand innan 2021 (nokon for 2027) Side 8 av

280 Kommunedelplan for vassforsyning, avløpshandtering og vassmiljø Planprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: E03 Nokre vassførekomstar er sårbare frå naturen si side grunna dårleg vassutskifting. Dåfjorden og Hellandsfjorden i Fitjar er døme på det, og er derfor lite eigna som resipientar for avløpsvatn. Val av reinsemetode Fitjar kommune har krav om reinsing etter kap. 13 i forureiningsforskrifta. Reinsekrava oppfyllast vanlegvis ved mekanisk reinsing, det må likevel gjerast tilleggsvurderingar knytt til resipientkapasitet og avløpsvatnets samansetting som ein del av planarbeidet. Overløpsproblematikk Hydraulisk belastning er ein viktig parameter for dimensjonering av reinseanlegg, og separeringstiltak på leidningsnettet bør settast inn etter kost/nytte-vurdering. Overvaking og kontroll av overløp er då ein føresetnad. 3.4 Utgreiingstema Kommunedelplan for vassforsyning og avløp er i utgangspunktet ein temaplan utan konkrete arealtiltak, men med prinsippavklaringar og forslag til handlingsplan. Handlingsplanen vil innehalde konkrete tiltak som kvar for seg vil kunne krevje ulik handsaming. Tiltak som kan få vesentlege konsekvensar for miljø og samfunn skal konsekvensutgreiast. Prognosar for innbyggjartal og framtidig arealbruk i Fitjar kommune vil danne grunnlag for planlegging av framtidig anleggsstruktur for vassforsyning og avløp i kommunen. Planen blir ei vidareføring av tidlegare hovudplanar, der ein ser på status og gjennomførte tiltak frå førre plan, reviderer målsetjingar, samt reviderer handlingsplan og gebyrprognose. Aktuelle hovudtema, identifisert i oppstartsfasen av planarbeidet, går fram av det etterfølgjande. Behovet for ulike utgreiingar vil bli nærare vurdert i det vidare planarbeidet, i samband med ferdigstilling av analysar av grunnlagsmateriale og fastsetjing av planprogram. Vassforsyning For vassforsyning er aktuelle tema for utgreiingar og vurdering: Plassering av og storleik på høgdebasseng for auka forsyningstryggleik. Brannvasskapasitet i leidningsnettet Auka reinsekapasitet ved vassbehandlingsanlegget Utviding av forsyningsområdet for hovudvasskjelda Svartavatn (auke antall abonnentar ved utviding av leidningsnett). Mogleg alternativ vassforsyning ved utfall av Svartavatn Vurdere ulike tiltak for lekkasjereduksjon, og omfang av dette Vurdere behov for fornying av leidningsnett, samt å prioritere tiltaksrekkefølge for dette Vurdere behov for vassmålarar hjå ulike abonnentar m.v. Avløp og vassmiljø For avløpshandteringa er aktuelle tema for utgreiingar og vurdering: Resipientundersøkingar Anleggsstruktur Vurdere gjeldande utsleppsløyve (primært kommunalt) Opprydding i ureinsa kommunale avløpsutslepp -tiltaksplan for utbygging og sanering Regulering av private utslepp (praksis for tilsyn og pålegg, evt. tilknyting til offentlege anlegg) Vurder eulike tiltak for reduksjon av framandvassmengder, og omfang av dette. Vurdere behov for fornying av leidningsnett, samt å prioritere tiltaksrekkefølge for dette. m.v Side 9 av

281 Kommunedelplan for vassforsyning, avløpshandtering og vassmiljø Planprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: E Konsekvensutgreiing og risiko- og sårbarheitsanalyse Plan og bygningslova set krav om konsekvensutgreiing og risiko og sårbarheitsanalyse for planar som set av område til utbyggingsføremål. Det vil difor utarbeidast konsekvensutgreiing og risiko og sårbaranalyse av nye område for tomt til høgdebasseng og evt. andre anlegg. Utgreiingstema for konsekvensutgreiing vil vere: Folkehelse: vurdere verknader for folkehelse Nærmiljø: med særleg fokus på barn og unge sine oppveksttilhøve, bumiljø Naturmiljø: biologisk mangfald, vassdrag Omsynssoner: Naturmangfald Landskap: landskapsrom, landskapsestetikk Kulturminne og kulturmiljø Friluftsliv: tilgang til sjø, ferdsel, fiske Landbruk, fiskeri, havbruk Trafikksituasjon: tilkomst på dagens vegnett, snutilhøve Samfunnstryggleik: ras, flaum, trafikktryggleik, uheldig samlokalisering osb. Mineralførekomstar, planlagde tiltak må ikkje bandlegge viktige mineralske ressursar. Det kan bli utgreidd fleire alternative lokalitetar som grunnlag for val av løysing Side 10 av

282 Kommunedelplan for vassforsyning, avløpshandtering og vassmiljø Planprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: E03 4 Planprosess 4.1 Organisering Det er sett ned ei arbeidsgruppe for planarbeidet knytt til kommunedelplan for vassforsyning og avløpshandtering i Fitjar kommune. Arbeidsgruppa skal møtast ved viktige milepælar i arbeidet, og skal leggje fram forslag til saker til rådmannen som tek det vidare til politisk handsaming. Arbeidsgruppa er samansett som følgjer: Rådmannenn Representantar frå Utval for plan og miljø Fagsjef tekniske tenester i Fitjar kommune VA-driftspersonellet i Fitjar kommune Leiar av Plan og utvikling i Fitjarkommune Stord Fitjar landbruks- og miljøkontor SFLMK Rådgjevar/sekretær for utarbeidin g av planen. Andre aktørar, til dømes kommunelege kallast inn når det er relevant. Norconsult er rådgjevar/sekretær for arbeidet og gir fagleg og administrativ bistand undervegs i prosessen. Formannskapet er planmynde, og kommunestyret vedtek planen. 4.2 Medverknad Kommunen (planmyndet) har ansvar for at det gjennom heile planarbeidet leggjast til rette for open og tilgjengeleg medverknad. Medverknaden skal rette seg mot alle som blir berørt av forslaga, herunder Innbyggjarane i kommunen, Statlege, regionale og kommunale mynde og offentlege organ, Private organisasjonar og institusjonar. I planarbeidet skal ein ta omsyn til interessene til aktørar som blir berørte. Ein legg opp til at det vert avhalde folkemøte undervegs i planprosessen, under høyringa av planforslaget. Dette vert annonserte i god tid. Forslag til planprogram og forslag til plan sendast på høyring og leggast ut til offentleg ettersyn. Innspel til planarbeidet kan også sendast inn fortløpande. 4.3 Fasar i planarbeidet 1) Planprogram 2) Utarbeiding av endeleg plan. Etter at planprogrammet er fastsett, vil arbeidsgruppa utarbeide eit planforslag som vert lagt fram for rådmann som legg saka fram for politisk handsaming i plan- og miljøutvalet. Plan- og miljøutvalet handsamar planforslaget og legg dette ut på høyring. Høyringsuttalane vert administrativt bearbeida, og justert planforslag vert lagt fram for plan- og miljøutvalet, og deretter til kommunestyret for endeleg godkjenning. Planforslaget blir sendt ut til aktuelle høyringsinstansar. Det vert også annonsert i avisa Sunnhordland og på kommunen sine internettsider. Innspel til planen vert deretter handsama, og planen blir revidert og endeleg vedteken i kommunestyret, eller den vert lagt fram til andre gangs høyring (dette ved vesentlege endringar etter første høyring). 4.4 Framdrift Følgjande framdriftsplan er lagt til grunn for planarbeidet (Sjå Figur 2) Målet er at kommunedelplan for vassforsyning og avløp skal vere klar for endeleg vedtak i kommunestyret hausten Side 11 av

283 Kommunedelplan for vassforsyning, avløpshandtering og vassmiljø Planprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: E03 Figur 2: Framdrift for kommunedelplanar for vassforsyning og avløp/vassmiljø Side 12 av

284 Vår dato: Vår ref: /1973 Dykkar dato: Dykkar ref: NORCONSULT AS v/ingrid Vatne Postboks SANDVIKA Att. Ingrid Vatne Saksbehandlar, innvalstelefon Åse Vaag, Oppstartsmelding - Planprogram - Fitjar - Kommunedelplan for vassforsyning avløpshandtering og vassmiljø Vi viser til oversending 16. januar 2019 med varsel om oppstart av planarbeid og høyring av planprogram for kommunedelplan for vassforsyning, avløpshandtering og vassmiljø. Planperioden er I følgje planprogrammet er målet at kommunedelplan avlaup og vassmiljø skal vere klar for vedtak i kommunestyret hausten Fylkesmannen finn stort sett forslag til planprogrammet tilfredsstillande, og det vil venteleg vere eit nyttig rammeverk for naudsynte utgreiingar. Vi har nokre merknader som er utdjupa under. Fylkesmannens kommentarar Det er oppgitt at silanlegget på Koløy skal sanerast, og at det skal etablerast slamavskiljar før planperioden. Det er viktig at reinseanlegget blir utforma slik at det kan takst prøver av tilført og reinsa avløpsvatn, dersom reinseanlegget er underlagt krava i 13-8 a) eller b). Det skal også vere mogeleg å gjennomføre målingar av mengde avløpsvatn, jf. forureiningsforskrifta Avløpsanlegg som blir bygd for å erstatte eksisterande avløpsanlegg blir rekna som nye, sjølv om funksjon og lokalitet er uendra. Avløpsanlegg som har utsleppsløyve, må likevel overhalde krav i kapittel 11 i forureiningsforskrifta. Rapporteringskrav i 11-5 kjem ofte i tillegg til vilkår i gjeldande løyve. I følgje planen er det ikkje gjennomført resipientgranskingar sidan Fylkesmannen ser positivt på at resipientgranskingar i noverande og eventuelt framtidige resipientar for avløpsvatn er tilrådd. Vi vil minne om at granskingane også må omfatte krava i vassforskrifta. Vi kan sjå at det er vanskeleg ikkje å ha tilgang til oppdatert kartverk for leidningsanlegg/vainstallasjonar ved oppstart av planarbeidet. Dette er eit viktig hjelpemiddel som må oppdaterast. E-postadresse: fmvlpost@fylkesmannen.no Sikker melding: Postadresse: Njøsavegen Leikanger Besøksadresse: Njøsavegen 2, Leikanger Statens hus, Kaigaten 9, Bergen Fjellvegen 11, Førde Telefon: Org.nr

285 Side: 2/2 Fylkesmannen vil oppmode kommunen om å setje handtering av overvatn på plass i arealplanane. Vi viser til relevant rettleiar TA-2317/2007-Klimatilpassninger- Veiledning om mulige tiltak i avløpsanlegg. Forureiningsforskrifta 13-6 og har krav om at avløpsreinseanlegg og avløpsleidningsnett skal dimensjonerast, byggast, drivast og haldast ved like for å imøtekome utfordringane med eventuell klimaendring. Med helsing Egil Hauge fagdirektør plan Åse Vaag fagdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent 285

286 Norconsult AS - Bergen Postboks BERGEN Ingrid Vatne Behandlande eining: Sakshandsamar/telefon: Vår referanse: Dykkar referanse: Vår dato: Region vest Eva Birgitte Teige / / Uttale til oppstart av planarbeid - Kommunedelplan for vassforsyning, avløpshandtering og vassmiljø Fitjar kommune Viser til melding om planprogram og oppstart av kommunedelplan for vassforsyning, avløpshandtering og vassmiljø datert Statens vegvesen meiner det er positivt at det skal sjåast på utfordringane med klimaendringane og handtering av overvatn som ein del av planarbeidet. I fleire kommunar samarbeider me tett med VA avdelingane til kommunane der me har vegprosjekt, slik som me har gjort i andre vegprosjekt i Fitjar, og gjer no i vegutbetringane som går føre seg i Fitjar sentrum. Me ser fram til eit godt samarbeid i komande prosjekt også. Me har elles ingen merknader til planprogrammet. Plan- og forvaltningsseksjon Bergen Med helsing Sindre Lillebø Seksjonsleiar Teige Eva Birgitte Dokumentet er godkjent elektronisk og har difor ingen handskrivne signaturar. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Vabakkjen 7 Statens vegvesen Region vest firmapost-vest@vegvesen.no 5404 STORD Regnskap Postboks 43 Postboks LEIKANGER Org.nr: Vadsø 286

287 287 2

288 Norconsult AS Adm.enhet: Forvaltningsseksjonen i region Vest Postboks 626 Sakshandsamar: Ina Giil Solheim Telefon: SANDVIKA Vår referanse: 19/949 Dykkar referanse: Dato: Att: Ingrid Vatne Fitjar kommune Hordaland - Uttale til melding om oppstart av planarbeid - Kommunedelplan for vassforsyning avløpshandtering og vassmiljø Vi viser til brev frå Norconsult AS, motteke her den , om ovannemnde sak. Fiskeridirektoratet er styresmaktene sitt rådgjevande organ innanfor fiskeri- og havbruksforvaltninga. I saker som får følgjer for desse næringane er det vårt ansvar å sikre deira interesser samstundes som vi skal sikre omsynet til det marine biologiske mangfaldet. Dei marine leve- og oppvekstområda, som til dømes gytefelt, er særleg viktige å ta vare på, slik at komande generasjonar også kan hauste frå havet. Om planprogrammet og innspel frå Fiskeridirektoratet region Vest Fiskeridirektoratet region Vest stiller seg positive til planprogrammet. Det går tydeleg fram kva som er føremålet med arbeidet med revisjon av kommunedelplan for vassforsyning og vassmiljø. Det er positivt at fiskeri og biologisk mangfald er blant utgreiingstema for konsekvensutgreiing. Med biologisk mangfald forutset vi at dette også inkluderer marint biologisk mangfald. Data om kystnært fiskeri er kartlagt av Fiskeridirektoratet og de finn desse opplysningane i vårt kartverktøy Yggdrasil ( Hak av for tema kystnære fiskeridata og klikk i kartet for opplysningar. Vidare kan ein hake av for andre temalag som marint biologisk mangfald og akvakulturlokalitetar. Ta kontakt med sakshandsamar om de har spørsmål om fiskeri- og akvakulturinteresser og marint biologisk mangfald i Fitjar kommune. Postadresse: Postboks Bergen Besøksadresse: Strandgaten 229 Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr: E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett: 288

289 19/949 Vi ber om å få planen på høyring når den er klar for offentleg ettersyn. Med helsing Leni Marie Lisæter seksjonssjef Ina Giil Solheim rådgiver Brevet er godkjent elektronisk og vert sendt utan handskriven underskrift 2 289

290 19/949 Mottakarliste: Norconsult AS Postboks SANDVIKA 3 290

291 Norconsult AS Postboks 1199 Sentrum 5811 BERGEN D ato: Vår ref : 19/ D eres ref : /brev_Melding om oppstart av planarbeid Fråsegn til planoppstart og høyring av planprogram for kommunedelplan for vassforsyning, avløpshandtering og vassmiljø i Fitjar kommune Leiv Erikssons vei 39 Postboks 3021 Lade N Trondheim TELEFON E-POST WEB GIRO SWIFT DNBANOKK IBAN NO ORG.NR. NO SVALBARDKONTOR TELEFON Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmeisteren for Svalbard (DMF) viser til ovannemnde sak, datert 16. januar DMF er statens sentrale fagmyndigheit ved forvaltning og utnytting av mineralske ressursar, og har eit særleg ansvar for at mineralressursar blir teke omsyn til i plansak ar. Om plana Kommunedelplanane for vassforsyning og avløp/vassmiljø skal ha status som kommunale temaplanar etter plan - og bygningslova, noko som mellom anna inneber at ein utarbeider eit planprogram for arbeidet. Føremåle t med planarbeidet er å klargjer e formål med kommunedelplanane, samt avklare rammer og premiss for arbeidet. Det skal vidare avklarast kva tema og problemstillingar som er knytt til planarbeidet, og kva for utgreiingar som må utførast i planperioden. Uttale til sak a Ut i frå Noreg geol ogiske undersøking (NGU) er det registrert ein pukkførekomst av granitt av lokal betyding på Svartasmoget og ein grusførekomst på Vik 1. Kommunen har også nokon registreringar av malm og naturstein 2. Planlagt tiltak må ikkje bandlegge viktige mineralske re ssursar. Forutan dette har ikkje DMF på novarende tidspunkt ytterligare fråsegn til planoppstart og høyring av planprogram for kommunedelplan for vassforsyning, avløpshandtering og vassmiljø i Fitjar kommune N 291

292 For nærmare informasjon om minerallova med tilhøyrande forskrifter, sjå heimesida vår på Med helsing Kristine Bye rådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har difor ikkje handskrivne signaturar. Sakshandsamar: Kristine Bye Mottakarar: Norconsult AS Postboks 1199 Sentrum 5811 BERGEN Kopi til: 2 292

293 Fitjar kommune Arkivkode: D11 Saksmappe: 2018/815 Sakshandsamar: Tore Nesbø Dato: SAKSFRAMLEGG Anbod dekke kunstgrasbanen Utval sak Utval Møtedato 21/19 Formannskapet /19 Kommunestyret Bakgrunn: I sak 61/18 den , gjorde kommune styret fylgjande samrøystes vedtak; «Kommunestyret løyver inntil kr mill som anleggsbidrag til ny kunstgrasbane, løyvinga blir å leggja inn i investeringsbudsjett for Kommunestyret oppmodar idrettslaget til å søkja tilskot til anlegget frå eksterne finansieringskjelder» Det var og tatt opp i saksframlegget at det er sansyneleg at Fitjar kommune må ta på seg forskottering av spelemidlar til anlegget grunna tidsaspektet ved tildeling av midlar frå fylkeskommunen. Etablering av nytt kunstgrasdekke vart i saka kostnadsrekna til ,- jfr. Oppsett nedanfor Kostnader (eks. mva) Kunstgrasdekke m/pad inkl. deponering av gammel matte* kr ,- Tiltak for å motverke spreiing av gummigranulat, samt finavretting av underlag RS kr ,- 5% Administrasjon kr ,- 7% Uføresett kr ,- Sum kr ,- (*Deponering av gammel matte er her rekna til kr ) Finansiering Spelemidlar (1/3 av kostnad inkl mva) kr ,- Dugnad kr ,- Eigenandel Fitjar kommune kr ,- Vurdering: Anbodet har vore lagt ut på DOFFIN, med innleveringsfrist I anbodsinvitasjonen, er det sett kvalfikasjonskrav som m.a innbetalt skatt, og mva, krav om registrert føretak, erfaring og gjennomføringsevne, samt økonomisk kapasitet. Vidare er det i tildelingskriteriene sett pris 60%, kvalitet 20%, serviceorganisasjon 10% og levering og utførelsestid 10% Det kom inn 4 tilbod, tilbydarane er; Unisport scandinavia as kr ,- PST sportsanlegg kr ,- Sport Surface as kr ,- Proturf kr ,- 293

294 Alle beløp er eks. mva. Som ein ser ligg alle tilboda innanfor kalkulert kostnad, jfr sak 61/18 Administrasjonen har behov for å etterspørja noko dokumentasjon frå nokre av tilbydarane, samt at ein vil ta ei nærare vurdering av tilboda. Vi har difor ikkje klar leverandør enno, men det er behov for eit politisk vedtak i saka for å få framdrift i prosjektet som er svært sesongavhengig. Ein vil difor be om at rådmannen får fullmakt til å velje leverandør innanfor den økonomiske ramma, kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier. Det vil og vere behov for forskottering av spelemidlar, som nemdt i sak 61/18. Idrettslaget sitt bidrag i prosjektet vert i form av dugnad. Framlegg til vedtak: Formannskapet tilrår at kommunestyret, i tråd med plan for idrett og anlegg, samt sak 61/18 og økonomiplanen, investerer i nytt dekke på kunstgrasbana. Rådmannen vert gitt fullmakt til å velgje leverandør innanfor den økonomiske ramma i økonomiplanen, ut frå kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier i anbodsprosessen som no er gjennomført. Fitjar kommune forskotterer spelemiddelandelen på inntil kr ,- Finansiering av investering i nytt dekke til kunstgrasbana skjer ved låneopptak. Midlertidig finansiering av spelemidlar skjer ved bruk av kapitalfond. Når spelemidlar vert utbetalt til anlegget skal desse tilbakeførast til kapitalfondet. Behandling i Formannskapet : Rådmann Olaug Haugen orienterte om saka. Rådmannen la føre framlegg om å skriva om første setning i tilrådinga slik: Fitjar kommunestyre vedtek å investere i nytt dekke på kunstgrasbana, i tråd med plan for idrett og anlegg, samt sak 61/18 og økonomiplanen. Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) Fitjar kommunestyre vedtek å investere i nytt dekke på kunstgrasbana, i tråd med plan for idrett og anlegg, samt sak 61/18 og økonomiplanen. Rådmannen vert gitt fullmakt til å velgje leverandør innanfor den økonomiske ramma i økonomiplanen, ut frå kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier i anbodsprosessen som no er gjennomført. Fitjar kommune forskotterer spelemiddelandelen på inntil kr ,- Finansiering av investering i nytt dekke til kunstgrasbana skjer ved låneopptak. Midlertidig finansiering av spelemidlar skjer ved bruk av kapitalfond. Når spelemidlar vert utbetalt til anlegget skal desse tilbakeførast til kapitalfondet. Olaug Haugen Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 294

295 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2019/1 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: SAKSFRAMLEGG Meldingar Utval sak Utval Møtedato 16/19 Kommunestyret Vedlegg: Referat frå møte i Samarbeidsrådet for Sunnhordland Sak PS 18/19 Utbygging FBB - Atrium handsama i formannskapet Tilsegn om tilskot til utvikling av kommunesenteret i Fitjar, stadanalyse Referat frå representantskapsmøte i Samarbeidsrådet for Sunnhordland Munnleg orientering NVE sitt forslag til nasjonal ramme for vindkraft Melding frå Midtfjellet vindkraft til NVE om forslag til vindkraftverk på Grønafjellet Framlegg til vedtak: Kommunestyret tek meldingssakene til vitande. Olaug Haugen Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 295

296 REFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND, FREDAG 15. MARS 2019 KL PÅ HAUGALAND STORHUSHOLDNING, EKRENE, SVEIO Desse møtte: Morten Storebø Odd Harald Hovland Geir Aga Siri Klokkerstuen Hilde Aa. Haraldseide Olaug Haugen Ragnhild Bjerkvik Jakob Bjelland Jostein Førre Jorunn Skåden Kåre Martin Kleppe Steinar Dalland Austevoll kommune Bømlo kommune Bømlo kommune Etne kommune Etne kommune Fitjar kommune Kvinnherad kommune Stord kommune (vara for Gaute S. Epland) Sveio kommune Sveio kommune Tysnes kommune Tysnes kommune Frå administrasjonen Gro Jensen Gjerde Reidun Rykkje Forfall Bjarte Madsen, Austevoll kommune - Wenche Tislevoll, Fitjar kommune - Peder Sjo Slettebø, Kvinnherad kommune, Magnus Mjør, Stord kommune Då var føre: Sak 09/19 Godkjenning av referat frå møte 1. februar 2019 Sak 10/19 Framlegg til årsmelding 2018 Sak 11/19 Framlegg til rekneskap 2018 Sak 12/19 Framlegg til økonomiplan Sak 13/19 Framlegg til budsjett 2019 Sak 14/19 Framlegg til handlingsplan 2019 Sak 15/19 Framlegg til nytt styret Sak 16/19 Framlegg til representantskapsleiar og nestleiar Sak 17/19 Val av representant til styringsgruppa for reiselivet Sak 18/19 Skriv og meldingar a) Etablerarsenteret og Invest in Bergen b) Planlegging av program til møte 29. april Vestland c) Planlegging av møte med Hordalandsbenken 26. mars Sak 19/19 Ymse a) Tema på Representantskapet 5. april b) Bærekraftig reisemål undersøkingar Regionrådet for kommunane Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes A Postboks 444, 5403 Stord T Orgnr E firmapost@samarbeidsraadet-sunnhordland.no W samarbeidsraadet-sunnhordland.no 296

297 Sunnhordland, 18 mars 2019 Gro Jensen Gjerde Dagleg leiar 297

298 REFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND, FREDAG 15. MARS 2019 KL PÅ HAUGALAND STORHUSHOLDNING, EKRENE, SVEIO I forkant av møte fekk Samarbeidsrådet ei orientering om Haugaland Storhusholdning v/ Oskar Kirkeleit. Sak 09/19 Godkjenning av referat frå møte 1. februar 2019 Sak 10/19 Framlegg til årsmelding 2018 Framlegg til vedtak: Samarbeidsrådet for Sunnhordland tek årsmeldinga for 2018 til orientering. VEDTAK: Samrøystes vedtak. Sak 11/19 Framlegg til rekneskap 2018 Framlegg til vedtak: Samarbeidsrådet for Sunnhordland tek rekneskapen for 2018 til orientering. På møte: Det vart i møte stilt spørsmål til Samarbeidsrådet sin eigenkapital. Dagleg leiar orienterte om at 1 mill av eigenkapitalen er midlar frå kompensasjonsordninga for arbeidsgjevaravgift og som er sett av til Kvinnherad. Dette skal avklarast med Hordaland fylkeskommune. VEDTAK: Samrøystes vedtak. Sak 12/19 Framlegg til økonomiplan Framlegg til vedtak: Samarbeidsrådet for Sunnhordland tek økonomiplanen for perioden til orientering. VEDTAK: Samrøystes vedtak. Sak 13/19 Framlegg til budsjett 2019 Framlegg til vedtak: Samarbeidsrådet for Sunnhordland tek budsjetta for 2019 til orientering. 298

299 På møte: Dagleg leiar orienterte om at ho ønskjer å gå ned i 80%. Dette er arbeidd inn i budsjettet. VEDTAK: Samrøystes vedtak. Sak 14/19 Framlegg til handlingsplan 2019 Framlegg til vedtak: Samarbeidsrådet for Sunnhordland tek handlingsplan for 2019 til orientering. På møte: På møte gjekk ein gjennom forslag til handlingsplan og det kom i møte forslag til endringar/tilføyingar som administrasjonen arbeider inn før utsending til representantskapet. VEDTAK: Samrøystes vedtak. Sak 15/19 Framlegg til nytt styret Framlegg til vedtak: Samarbeidsrådet for Sunnhordland tek forslag til innstilling til orientering. VEDTAK: Samrøystes vedtak. Sak 16/19 Framlegg til representantskapsleiar og nestleiar Framlegg til vedtak: Samarbeidsrådet for Sunnhordland tek forslag til innstilling til orientering. VEDTAK: Samrøystes vedtak. 299

300 Sak 17/19 Val av representant til styringsgruppa for reiselivet Framlegg til vedtak: 1. Samarbeidsrådet for Sunnhordland vel ordførar Gaute S. Epland, Stord kommune til styringsgruppa for reiseliv for perioden Ordførar Siri Klokkerstuen, Etne kommune vert valt som vararepresentant. VEDTAK: Samrøystes vedtak. Sak 18/19 Skriv og meldingar a) Etablerarsenteret og Invest in Bergen Rådmennene har drøfta korleis kommunane skal forhalda seg til Etablerarsenteret og Invest In Bergen. For å ta dette vidare vart det sett ned ei arbeidsgruppe med Olaug Haugen, Fitjar kommune, Magnus Mjør, Stord kommune. I tillegg vil rådmennene peike ut ein person til som skal vera med i gruppa. b) Planlegging av program til møte 29. april Vestland I møte vart ein samde om å ha fokus på følgjande: Historia vår næring. Funksjonar lagt til Sunnhordland i det nye Vestland - samferdsel, næring, opplæring. Samferdsel (E39 og E134, snøggbåten som limet i regionen og ny teknologi Berekraft, landbruk, havbruk, miljøteknologi. c) Planlegging av møte med Hordalandsbenken 26. mars I møte vart ein samde om å fokus på følgjande: NTP prosessen Vestland Marin verneplan Blått kompetansesenter Statleg omorgansiering Hydrogenprosjektet i Kvinnherad Sak 19/19 Ymse a) Representantskapsmøte 5. april Det vart i møte sett fram forslag om at Representanskapsmøte 5 april skal få orienteringar om: Maritime Clean Tech Fjord 1 Reiselivsprosjekta 300

301 b) Berekraftig reisemål diverse undersøkingar Administrasjonen orienterte om at det i arbeidet med berekraftig reisemål skal utarbeidast ulike undersøkingar. Blant anna gjeld det undersøking av hytte og fritidseigedomar. Det vart i møte føreslått at administrasjonen kan ta kontakt med SIM for å få hjelp med utsending av ein slik undersøking. I tillegg vil Etne kommune hjelpe til med å sende ut til hytte og fritidseigedomar i Etne kommune. 301

302 302