Emneplan for norsk 2U

Transkript

1 1 Emneplan for norsk 2U Språk og tekst kulturmøte og endring Emnekode og emnenavn Norsk 2U emne 1: KFKNU Norsk 2U emne 2: KFKNU Engelsk emnenavn Norwegian Level 2, Secondary Classes Studieprogrammet emnet inngår i Frittstående videreutdanning Studiepoeng 30 Semester Høstsemester 2014; vårsemester 2015 Undervisningsspråk Norsk Emneplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars Fagplan godkjent av studieutvalget 7. mai Siste revisjon godkjent av prodekan for studier 26. mars Videreutdanning. Nettbasert deltidsstudium med samlinger. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning

2 2 Innledning Norsk 2U (30 studiepoeng) kompetanse for kvalitet er bygd opp av to emner á 15 studiepoeng. Innholdet i emne 2 bygger på innholdet i emne 1. Norskfaget er ifølge LK-06 et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Mål for studiet er å gjøre lærere i stand til å møte norskfaglige utfordringer i et flerkulturelt og multimedialt samfunn. Studiet profesjonaliserer i forhold til elevers forståelse av og produksjon av muntlige tekster, sammensatte tekster og skriftlige tekster. Videreutvikling av lese- og skriveferdigheter og av muntlige ferdigheter er her sentralt. Å etablere en forståelse for linjene mellom fortid og samtid i språk og tekstkultur er likeledes et mål for studiet. I så vel språklige som litterære emner vil norsk 2U integrere et andrespråkperspektiv og et interkulturelt perspektiv. Planen er utviklet med tanke på kompetansekravet om 60 studiepoeng relevant utdanning i norskfaget for tilsetting i undervisningsstilling på ungdomstrinnet i grunnskolen, jf i forskrift om endring i forskrift til opplæringslova. Målgruppe Studiet er utviklet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, med bakgrunn i Kompetanse for kvalitet strategi for etter- og videreutdanning Målgruppe for studiet er lærere i arbeid på ungdomstrinnet og lærere som ønsker å kvalifisere seg for dette trinnet. Opptakskrav Opptakskrav er bestått lærerutdanning og norsk 1 (30 studiepoeng) eller tilsvarende. Studenter som får studieplass må være i arbeid som lærer. Kravet om bestått lærerutdanning kan fravikes dersom søkeren mangler faget hun/han søker på, i sin lærerutdanning. Plan for emne 1 (15 studiepoeng) KFKNU Innhold - Kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling i et flerkulturelt samfunn - Litteratur lest historisk, interkulturelt og tverrestetisk - Språkendringer i fortid og samtid - Flerspråklighet, andrespråklæring og andrespråksundervisning

3 3 Emner - Språkendringer i talemålet historisk og i dag - Norsk litteratur fra norrøn tid til 1900-tallet didaktiske muligheter i dagens skole - Språknormering historisk og i dag - Flerspråklighet i samfunnet og i klasserommet - Nynorskdidaktikk Læringsutbytte Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Studenten - har god innsikt i språklige endringsprosesser i fortid og samtid - har god innsikt i talemålsvariasjon i moderne norsk på historisk og dialektologisk grunnlag - har kunnskap om norsk språkhistorie etter 1800 og om gjeldende normering av bokmål og nynorsk - har kunnskap om ulike teoretiske perspektiv og retninger i arbeidet med å forstå litteratur har god litteraturhistorisk oversikt, kunnskaper om ungdomslitteratur, om sentrale verk i norsk fiksjonslitteratur og sakprosa og kjennskap til teorier om sammensatte tekster - har kunnskap om svensk, dansk og samisk og kjennskap til andre nordiske språk og nasjonale minoritetsspråk - har kunnskap om flerspråklighet, flerspråklig praksis og om det å lære norsk som et andrespråk Ferdigheter Studenten - kan bruke kunnskap om talemål og skriftspråksnormering i skriveopplæringa - kan legge til rette og gjennomføre undervisning i den målforma som er sidemål for elevene - kan sammenligne tekster skrevet for ungdom og voksne med tanke på innhold, form og funksjon - kan lese, analysere, tolke og vurdere tekster (også sammensatte), se dem i et historisk perspektiv og sette dem inn i en større kulturell og offentlig sammenheng

4 4 - kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringa og relevante kriterium for vurdering - kan sette sentrale norske tekster og et utvalg samiske tekster inn i en historisk sammenheng og se dem i lys av nordisk og annen internasjonal litteratur - kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringa og relevante kriterium for vurdering - kan veilede elever i arbeidet med tekster slik at de kan utvikle seg selv, skaffe seg kunnskaper og forberede seg for aktiv samfunnsdeltakelse Generell kompetanse Studenten - kan arbeide med språk og tekst i flerkulturelle klassemiljø og utvikle språk- og kulturforståelse som tar den flerkulturelle virkeligheten på alvor - kan vurdere norskfaget og egen praksis som norsklærer og grunngi vurderingene - har innsikt i norskfaget ut fra forskning og fagets historie og kan reflektere kritisk og konstruktivt ut i fra slike perspektiv på faget Arbeids- og undervisningsformer Studiet er nettbasert med samlinger på Høgskolen i Oslo og Akershus. Undervisningen i emne 1 foregår i høstsemesteret, mens undervisningen i emne 2 er i vårsemesteret. Hvert emne har tre samlinger á to dager. Det er avsluttende eksamen i hvert emne. Deltakerne arbeider med didaktiske oppgaver til fagstoffet mellom samlingene. Oppgavene knytter sammen teoretisk fagstoff, didaktisk refleksjon og praksisaktiviteter i klasserommet. Dialogen mellom student og lærer, oppgaveinnleveringer, faglige ressurser og individuell oppfølging fra lærer skjer i hovedsak via læringsplattformen Fronter. Arbeidskrav Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 1 kan avlegges: - Et fagnotat (om lag 2500 ord) om et flerkulturelt emne innen språk eller litteratur eller en kombinasjon av disse. Målform nynorsk.

5 5 - Et fagnotat (om lag 2500 ord) med språklig vinkling basert på en av de didaktiske oppgavene mellom samlingene. Målform: bokmål. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk. Vurderings-/eksamensform og sensorordning Emnekode Emnenavn Vekting Vurderingsform Semester Karakterskala Individuell skriftlig KFKNU Norsk 2U 15 SP hjemmeeksamen Høstsemester A-F Avsluttende vurdering i emnet er en individuell skriftlig hjemmeeksamen over én uke (om lag 5000 ord) med oppgitt problemstilling. Målform: bokmål. Det benyttes intern og ekstern sensor der ekstern sensor tar stikkprøver av vurderinger foretatt av intern sensor. Det gis gradert karakter. Graderte karakterer med forklaringer Symbol Betegnelse Kvalitativ forklaring for eksamen A B Fremragende Meget god Arbeidet er en fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Det vitner om svært god fagkunnskap, stor grad av sjølstendig tenking og har svært godt språk. Arbeidet er en meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Det vitner om meget god fagkunnskap, sjølstendig tenking og har meget godt språk.

6 6 C D E F God Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått Arbeidet er en gjennomsnittlig prestasjon som har innslag av sjølstendig tenking og er tilfredsstillende når det gjelder fagkunnskap og språk. Arbeidet er en prestasjon under gjennomsnittet med mangler i fagkunnskap og /eller språk. Arbeidet har store mangler i fagkunnskap og/eller språk, men tilfredsstiller minimumskrava. Arbeidet tilfredsstiller ikke minimumskrava til fagkunnskap og/eller språk. Ny/utsatt eksamen Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen fremgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen. Pensum (revidert ) Språkdelen Bøker Bjarnø, Vibeke, Nergård, Mette Elisabeth og Finn Aarsæther (2013): Språklig mangfold og læring. Didaktikk for flerspråklige klasserom. Gyldendal Akademisk. Oslo. kapittel 1, 2 og 8. Papazian, Erik og Botolv Helleland (2005): Norsk talemål lokal og sosial variasjon. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Ca. 110 sider Engen, Thor Ola og Lars Anders Kulbrandstad (2004): Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 2, 4, 5 og 7 (110 s.) Torp, Arne og Lars Vikør (2003): Hovuddrag i norsk språkhistorie. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap (250 s.) Kapittel 5 til og med 13 Skjong, Synnøve og Jansson, Kolberg, Benthe (2011): Norsk=nynorsk og bokmål. Ei grunnbok om nynorsk i skolen, kapittel 4, 7, 8 Et kompendium med disse tekstene:

7 7 Berggren, Harald og Kari Tenfjord (1999): «Språklig samhandling» i Andrespråkslæring. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Kap. 7 Lindberg, I. (1999): «Samtalet som didaktisk verktyg» i: Naucler, K: (red) 2001 Symposium ett andraspråksperspektiv på lärande (33 s.) Madsen, Lis (2006): «Nabosprogsdidaktik» i Nabosprogsdidaktik av Madsen, Lis (red.). Dansklærerforeningen. København. 14 sider. Spurkland, Terje (2002): «Språkhistorie før 1814» i Egil Børre Johnsen Vårt eget språk. 9 sider Litteraturdelen Tekstpensum Soga om Gisle Sursson Soga om Tristram og Isond Trymskvida Middelalderballader: Bendik og Årolilja, Villemann og Magnill Maurits Hansen Luren Henrik Wergeland: Følg Kaldet eller «Meg selv», Juleaftenen H.C. Andersen: Snedronningen, Den lille havfrue Henrik Ibsen: Peer Gynt og Terje Vigen Bjørnstjerne Bjørnson: Synnøve Solbakken Alexander L. Kielland: På Hjemveien Amalie Skram: Constance Ring Teoripensum Andersen, Per Thomas (2001): Norsk litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforlaget. (175 s.) Bø, Gudleiv (2006): Å dikte Norge. Dikterne om det norske. Bergen: Fagbokforlaget. (50 s.) 7 Rekdal, Anne Marie (2004): Skolens gjenganger? Et pedagogisk blikk på Ibsen. Oslo: Universitetsforlaget. (25 s.) Penne, Sylvi (2007): Min mening og min verden om kulturer, klasser og litteraturundervisning på Skardhamar, Anne Kari (2005): Kunsten å lese skjønnlitteratur. Om lesestimulering og lesekompetanse. Del II og del III. Universitetsforlaget. Oslo. Sørbø, Jan Inge (2005): Kielland som melodramatikar. Oslo: Gyldendal (30 s.) Planer og veiledninger Utdannings og forskningsdepartementet, Læreplan for grunnskolen. Kunnskapsløftet 2006

8 8 Utdannings og forskningsdepartementet, Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Utdanningsdirektoratet, Kartleggingsmateriell Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Utdanningsdirektoratet, Veiledning til læreplan i grunnleggende norsk. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder godkjenner disse endringene. Plan for emne 2 (15 studiepoeng) KFKNU Innhold - Kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling i et flerkulturelt samfunn - Samtidslitteratur og sammensatte tekster som kilde til kulturforståelse - Film som kulturelt uttrykk; fiksjon og film, fortellerteorier og adaptasjon - Retoriske perspektiv på tekster, muntlig kommunikasjon i klasserommet - Utvikling av leseferdigheter - Skriveopplæring og vurdering Emner - Samtidsdiktning, også i et interkulturelt perspektiv - Samtidstekster i andre sjangere: for eksempel essay, biografi, film - Systematisk muntlig opplæring, retorisk tekstanalyse - Videreutvikling av leseferdigheter, leseforståelse, lesestrategier, motivasjon - Arbeid med elevtekst, skriveopplæring og vurdering Læringsutbytte Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Studenten - har utvidet innsikt i hvordan gutter og jenter på ungdomstrinnet kan motiveres til lesing og videreutvikle leseforståelse og lesestrategier, både elever med norsk som førstespråk og norsk som andrespråk

9 9 - har utvided innsikt i hvordan elever på ungdomstrinnet kan videreutvikle skriveferdighetene sine, både elever med norsk som førstespråk og norsk som andrespråk - har kunnskap om ulike teoretiske perspektiv og retninger i arbeidet med å forstå litteratur - har utvidede kunnskaper om muntlige og skriftlige sjangere i tradisjonelle og moderne medium og innsikt i hvordan elever på ungdomstrinnet utvikler kunnskaper om disse og kan bruke dem i eget tekstarbeid - har god litteraturhistorisk oversikt, kunnskaper om ungdomslitteratur, om sentrale verk i norsk fiksjonslitteratur og sakprosa og kjennskap til teorier om sammensatte tekster - har kunnskap om svensk, dansk og samisk og kjennskap til andre nordiske språk og nasjonale minoritetsspråk - har kunnskap om flerspråklighet, flerspråklig praksis og om det å lære norsk som et andrespråk Ferdigheter Studenten - kan sette i gang, veilede og vurdere muntlig, skriftlig og sammensatt tekstproduksjon på ungdomstrinnet og grunngi karakterene som settes - kan legge til rette og gjennomføre undervisning i den målforma som er sidemål for elevene - kan sammenligne tekster skrevet for ungdom og voksne med tanke på innhold, form og funksjon - kan lese, analysere, tolke og vurdere tekster (også sammensatte), se dem i et historisk perspektiv og sette dem inn i en større kulturell og offentlig sammenheng - kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringa og relevante kriterium for vurdering - kan sette sentrale norske tekster og et utvalg samiske tekster inn i en historisk sammenheng og se dem i lys av nordisk og annen internasjonal litteratur - kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringa og relevante kriterium for vurdering - kan veilede elever i arbeidet med tekster slik at de kan utvikle seg selv, skaffe seg kunnskaper og forberede seg for aktiv samfunnsdeltakelse - kan veilede elever i ulike former for muntlig og skriftlig argumentasjon Generell kompetanse Studenten - kan arbeide med språk og tekst i flerkulturelle klassemiljø og utvikle språk- og kulturforståelse som tar den flerkulturelle virkeligheten på alvor

10 10 - kan vurdere norskfaget og egen praksis som norsklærer og grunngi vurderingene - har innsikt i norskfaget ut fra forskning og fagets historie og kan reflektere kritisk og konstruktivt ut i fra slike perspektiv på faget Arbeids- og undervisningsformer Studiet er nettbasert med samlinger på Høgskolen i Oslo og Akershus. Undervisningen i emne 1 foregår i høstsemesteret, mens undervisningen i emne 2 er i vårsemesteret. Hvert emne har tre samlinger á to dager. Det er avsluttende eksamen i hvert emne. Deltakerne arbeider med didaktiske oppgaver til fagstoffet mellom samlingene. Oppgavene knytter sammen teoretisk fagstoff, didaktisk refleksjon og praksisaktiviteter i klasserommet. Dialogen mellom student og lærer, oppgaveinnleveringer, faglige ressurser og individuell oppfølging fra lærer skjer i hovedsak via læringsplattformen Fronter. Arbeidskrav Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 2 kan avlegges: - Et fagnotat (om lag 2500 ord) som er en vurdering av elevtekst med karakterforslag og begrunnelse. Målform: bokmål Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk. Vurderings-/eksamensform og sensorordning

11 11 Emnekode Emnenavn Vekting Vurderingsform Semester Karakterskala Skriftlig semesteroppgave Vårsemester A-F KFKNU Norsk 2U 15 SP Avsluttende vurdering i emnet er en skriftlig semesteroppgave (om lag 5000 ord) med selvvalgt problemstilling. Oppgaven kan være basert på en utvidelse av et av fagnotatene. Målform: nynorsk. Det benyttes intern og ekstern sensor der ekstern sensor tar stikkprøver av vurderinger foretatt av intern sensor. Det gis gradert karakter. Graderte karakterer med forklaringer Symbol Betegnelse Kvalitativ forklaring for eksamen A B C D E F Fremragende Meget god God Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått Arbeidet er en fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Det vitner om svært god fagkunnskap, stor grad av sjølstendig tenking og har svært godt språk. Arbeidet er en meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Det vitner om meget god fagkunnskap, sjølstendig tenking og har meget godt språk. Arbeidet er en gjennomsnittlig prestasjon som har innslag av sjølstendig tenking og er tilfredsstillende når det gjelder fagkunnskap og språk. Arbeidet er en prestasjon under gjennomsnittet med mangler i fagkunnskap og /eller språk. Arbeidet har store mangler i fagkunnskap og/eller språk, men tilfredsstiller minimumskrava. Arbeidet tilfredsstiller ikke minimumskrava til fagkunnskap og/eller språk. Ny/utsatt eksamen Ny eksamen vil være en bearbeidet versjon av semesteroppgaven. Rammer og kriterier vil være de samme som ved ordinær eksamen. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen fremgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen.

12 12 Pensum (oppdatert ) Språkdelen Bøker Andersen, Øyvind, I retorikkens hage. Oslo: Kapittel 1, 2 3 Universitetsforlaget. Oslo. Bakken, Jonas, 2014 (2. utgave). Retorikk i skolen. Del II. Universitetsforlaget Oslo. Haugaløkken, Ove Kristian, Lars Sigfred Evensen, Frøydis Hertzberg Frøydis og Hildegunn Otnes (2009) : Tekstvurdering som didaktisk utfordring, Oslo: Universitetsforlaget. Disse tre artiklene i denne boka: Evensen, Lars Siegfred: Vurdering av elevers skrivekompetanse: En kompleks utfordring, side Dysthe, Olga og Frøydis Hertzberg, Den nyttige tekstresponsen - hva sier nyere forskning? Side Aase, Laila, Formalisme som støtte eller fallgruve i en danningsorientert skriveopplæring det tradisjonelle dilemma. side Skjong, Synnøve og Tone Senje (2005): Elevfortellinger. Kapittel 2, 3, 4, 5. Cappelen Akademisk Forlag Roe, Astrid (2011): Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen. kapittel 3, 4, 5, 6, 7. Universitetsforlaget. Oslo. Et kompendium med disse tekstene Austad, Ingolv Lesing som forståelse i Austad, Ingolv (red.) Mening i tekst. Teorier og metoder i grunnleggende lese- og skriveopplæring. Oslo: Cappelen. (18 s.) 12 Ellingsen, Elisabeth og Tone Gedde, Et åpent eller skjult frieri? Om andrespråksleserens forståelse og tolkning av skjønnlitterær tekst i NOA nr. 19 (26 s.) Kulbrandstad, Lise Iversen, Lesing i utvikling. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 8. (21 s.) Kuyumcu, Eija, Genrer i skolans språkutvecklande arbete. i Hyltenstam, Kenneth og Inger Lindberg (red.) Svenska som andraspråk i forskning, undervisning och samhälle. Studentlitteratur. (22 s.) Nergård, Mette Elisabeth, Julehilsner som retorisk felt i Nordhaug, Odd og Hans-Ivar Kristiansen, Retorikk, samtid og samfunn. Oslo: Forlag 1 (11s.) Nyrnes, Aslaug, Retorisk pedagogikk i Nordhaug, Odd og Hans-Ivar Kristiansen, Retorikk, samtid og samfunn. Oslo: Forlag 1(22 s.) Ryen, Else, Fagspråk språk for spesielle formål i Hagen, Jon Erik og Kari Tenfjord (red.)

13 Andrespråksundervisning. Teori og praksis. Oslo: Ad Notam Gyldendal (26 s.) Litteraturdelen Tekstpensum Jens Bjørneboe (1974): Haiene. Oslo: Gyldendal Jon Fosse (1996): Nokon kjem til å komme. Oslo. Det Norske Samlaget Rønnaug Kleiva (2010): To tekstar frå samlinga Notat vedrørande kjærleik Mirjam Kristensen: En ettermiddag om høsten Kaled Hosseini: Tusen strålende soler Sara Azmeh Rasmussen: Skyggeferden Dag Solstad: Ellevte roman- bok atten (1992) og 17. roman (2009). Oktober forlag. Oslo. Arne Svingen: Svart elfenben Carl Frode Tiller (2007): Innsirkling 1. Oslo: Aschehoug Tarjei Vesaas (1940): Kimen. Oslo: Gyldendal Dikt Til sammen dikt i samråd med faglærer Essay Øyvind Rimbereid Hvorfor ensomt leve, Ordenes tsunami og Lyden i lyrikken fra samlingen Hvorfor ensomt leve, 2006, Gyldendal, Oslo (K) Eikemo, Marit (2008)): Oddaprosessen og Ingen tittel på grava fra samlingen Samtidsruinar, 2008, Spartacus, Oslo (K) Filmer Veiviseren (1987) av Nils Gaup En filmatisering av en roman Teoripensum Andersen, Per Thomas (2001): Norsk litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforlaget. (175 s.) Bø, Gudleiv (2006): Å dikte Norge. Dikterne om det norske. Bergen: Fagbokforlaget. (50 s.) Engelstad, Arne og Elise Seip Tønnesen: 2011, Film. En innføring. Oslo: Cappelen Damm kap 2, 3 og 6 (110 s.) Nicolaysen, Bjørn Kvalsvik (1993): Om essayet i Michelsen, Per Arne, Sjangeroppbrudd. Oslo:

14 14 Cappelen (45 s.) (K) Strand, Torill (2009): Litteratur i den flerkulturelle skolen: Mangfold, migrasjon og muligheter. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 3, 4, 6, og 7 Penne, Sylvi (2007): Min mening og min verden om kulturer, klasser og litteraturundervisning på ungdomstrinnet i Eskildsson, Olle og Andreas Redfors (red.) Âmnesdidaktik ur ett nationellt och internationellt perspektiv (K) Farsethås, Ane (2012): Herfra til virkeligheten. Lesninger av 00-tallets litteratur Cappelen forlag. Kapittel 1, 3, 4, 5, 6 og 8. Planer og veiledninger Utdannings og forskningsdepartementet, Læreplan for grunnskolen. Kunnskapsløftet 2006 Utdannings og forskningsdepartementet, Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Utdanningsdirektoratet, Kartleggingsmateriell Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Utdanningsdirektoratet, Veiledning til læreplan i grunnleggende norsk. Seksjonen tar forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder godkjenner disse endringene