Fagplan for norsk 2U for ungdomstrinnet (30 studiepoeng)

Transkript

1 Fagplan for norsk 2U for ungdomstrinnet (30 studiepoeng) Språk og tekst kulturmøte og endring Fagplanen bygger på rammeplan for allmennlærerutdanning av Endring godkjent av avdelingens studieutvalg 5. juni 2008 på fullmakt fra Avdelingsstyret. Siste revisjon godkjent av dekan 18. juni Innledning Norskfaget er ifølge LK-06 et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Faget skal altså både gi elevene del i en felles fortelling, og det skal bidra til at de danner sine egne. Den felles fortellingen handler ikke om det norske som noe ferdig avgrenset, men om hvordan kulturen som omgir oss, har tatt form i brytning og speiling mellom impulser fra ulike tider og steder, ulike tekstformer og estetiske uttrykk. Og de individuelle fortellingene handler også om å ta form i brytning, danne en identitet, lære å mestre språk og kultur i et mangfold av impulser. Denne dynamikken vil være et samlende arbeidsperspektiv i Norsk 2 for ungdomstrinnet: Språk og tekst kulturmøte og endring. Planen er utviklet med tanke på kompetansekravet om 60 studiepoeng relevant utdanning i norskfaget for lærere som skal tilsettes for undervisning i ungdomsskolen, jf. forskriftens 14 til opplæringsloven om kompetansekrav til lærere i grunnskolen. Opptakskrav Minstekrav for opptak er generell studiekompetanse og 30 studiepoeng i norsk. Søkere med lærerutdanning prioriteres. Mål Studentene skal tilegne seg kompetanse i å tilrettelegge for arbeid med litterære tekster i et historisk, interkulturelt og tverrestetisk perspektiv tilegne seg utvidet innsikt i ulike litterære sjangrer skaffe seg kjennskap til og kunne diskutere ulike tekstlige kanoner utvikle evne til å legge til rette for systematisk opplæring i muntlig kommunikasjon i klasserommet, også i et andrespråksperspektiv tilegne seg forståelse for hvordan talespråket utvikler seg i dag, og for hvordan talespråket har utviklet seg historisk tilegne seg kompetanse i å tilrettelegge for systematisk skriveopplæring i klasserommet ved hjelp av kunnskap om språk og tekst, også i et andrespråksperspektiv skaffe seg innsikt i hvordan skriftspråket utvikler seg i dag og for hvordan skriftspråket har utvikla seg historisk Innhold Kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling i et flerkulturelt samfunn Samtidslitteratur og sammensatte tekster som kilde til kulturforståelse Litteratur lest i historisk og interkulturelt perspektiv Litteratur lest tverrestetisk, i sammenheng med kunstformer som bilde og musikk

2 Film som kulturelt uttrykk; fiksjon og film, fortellerteorier og adaptasjon Retoriske perspektiv på tekster, muntlig kommunikasjon i klasserommet Språkendringer i fortid og samtid Flerspråklighet, andrespråkslæring og andrespråksundervisning Metaspråk som verktøy i tekstarbeid Organisering og arbeidsmåter Studiet blir organisert med forelesinger, gruppearbeid, skriftlige innleveringer og individuell skriftlig og muntlig veiledning. IKT vil stå sentralt i studiet som læringsstøttesystem (LMS) og som hjelpemiddel i det skriftlige arbeidet, i veiledning og vurdering. Praksisopplæring For nærmere informasjon, se plan for praksisopplæring i andre avdeling. Studenter i tredje studieår har seks ukers veiledet praksisopplæring, hvorav to uker i høstsemesteret og fire uker i vårsemesteret. Internasjonalisering Studieopphold i utlandet i tredje studieår blir normalt lagt til vårsemesteret. Det blir stilt krav om at studentene skal kunne følge undervisning på utvekslingsstedet i minst ett av fagene de har i andre avdeling. Det er også mulig for studenter i fjerde studieår å ta et studieopphold utenlands tilknyttet se fagene de har i fjerde studieår. Alle studenter kan også, etter nærmere retningslinjer, ta praksisoppholdet sitt i utlandet. Dette kan gjøres i kombinasjon med et studieopphold eller være et reint praksisopphold. Vurdering Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges: Et fagnotat (to til fire sider) om et flerkulturelt emne. Fagnotatet må være vurdert til godkjent for å få gå opp til den individuelle skriftlige hjemmeoppgaven. Vurdering av en elevtekst med karakterforslag og begrunnelse (totalt to til fire sider). Arbeidskravet må være vurdert til godkjent for å få gå opp til den skriftlige semesteroppgaven. Bokmål og nynorsk skal være likt fordelt i de skriftlige arbeidene. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til minst én og maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør

3 en mulig fare for barnehagebarns og elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Skikkethetsvurderingen gjelder bare for studenter som tar faget som del av sin grunnutdanning. For nærmere informasjon om skikkethet, se Arbeid med fagovergripende tema Rammeplan for allmennlærerutdanning av 2003 stiller krav om arbeid med fagovergripende tema som ledd i utvikling av yrkeskompetanse. På Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier organiseres dette som kurs og profesjonsuker i løpet av tredje og fjerde studieår. Se Plan for andre avdeling for nærmere informasjon. Avsluttende vurdering Eksamen i høstsemesteret Individuell skriftlig hjemmeoppgave (9-10 sider) med oppgitt problemstilling og frist på én uke. 10 studiepoeng. Ekstern sensor tar stikkprøver av vurderinger foretatt av intern sensor. Det gis gradert karakter. Oppgaven teller 40 prosent av sluttkarakteren. Eksamen i vårsemesteret Skriftlig semesteroppgave i grupper på to til tre studenter med veiledning. Oppgavens omfang skal være sider. 10 studiepoeng. Ekstern sensor tar stikkprøver av vurderinger foretatt av intern sensor. Det gis gradert karakter. Oppgaven teller 30 prosent av sluttkarakteren. Semesteroppgaven kan, kombinert med pedagogikk fra andre studieår (5 studiepoeng), utgjøre bacheloroppgaven i allmennlærerutdanningen. I slike tilfeller gjennomføres oppgaven som individuelt arbeid. Individuell muntlig eksamen. 10 studiepoeng. Eksamen vurderes av intern sensor. Det gis gradert karakter. Muntlig eksamen teller 30 prosent av sluttkarakteren. Karakterskala Ved gradert karakter blir det gitt bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F blir brukt ved ikke bestått eksamen. Vurderingskriterier Graderte karakterer med forklaringer Symbol Betegnelse A B C D E Fremragende Meget god God Nokså god Kvalitativ forklaring for eksamen Arbeidet er en fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Det vitner om svært god fagkunnskap, stor grad av sjølstendig tenking og har svært godt språk. Arbeidet er en meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Det vitner om meget god fagkunnskap, sjølstendig tenking og har meget godt språk. Arbeidet er en gjennomsnittlig prestasjon som har innslag av sjølstendig tenking og er tilfredsstillende når det gjelder fagkunnskap og språk. Arbeidet er en prestasjon under gjennomsnittet med mangler i fagkunnskap og /eller språk. Tilstrekkelig Arbeidet har store mangler i fagkunnskap og/eller språk, men tilfredsstiller

4 minimumskrava. F Ikke bestått Arbeidet tilfredsstiller ikke minimumskrava til fagkunnskap og/eller språk. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Studenter som ikke består den skriftlige semesteroppgaven og den skriftlige hjemmeoppgaven, kan levere omarbeidet og forbedret versjon til påfølgende ny/utsatt eksamen. Etter dette må hele eksamen tas på nytt med nytt tema. Studenter som ønsker å forbedre karakteren på semesteroppgaven, må velge nytt tema. Ny/utsatt muntlig individuell eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på > For studenter. Pensum Språkdelen Bøker Andersen, Øyvind, I retorikkens hage. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 2 og 3 (90 s.) Bakken, Jonas, Retorikk i skolen. Del II Retorikkundervisning. Universitetsforlaget. Oslo Engen, Thor Ola og Lars Anders Kulbrandstad, Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 2, 4, 5 og 7 (110 s.) Haugaløkken, Ove Kristian m.fl, (red.) Tekstvurdering som didaktisk utfordring. Oslo: Universitetsforlaget. Disse artiklene: Dysthe, Olga og Frøydis Hertzberg. Den nyttige tekstresponsen - hva sier nyere forskning? Evensen, Lars Sigfried, Vurdering av skrivekompetanse: En kompleks utfordring Laila Aase: Formalisme som støtte eller fallgruve i en danningsorientert skriveopplæring det tradisjonelle dilemma Næss, Åshild og Atle Næss, Et hav av språk. Oslo: Gyldendal. Utvalgte deler (s ) Papazian, Erik og Botolv Helleland, Norsk talemål lokal og sosial variasjon. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Et større utdrag. Torp, Arne og Lars Vikør, Hovuddrag i norsk språkhistorie. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap (243 s.) Skjong, Synnøve og Jansson, Kolberg, Benthe (2011): Norsk=nynorsk og bokmål. Ei grunnbok om nynorsk i skolen, kapittel 1, 2, 3, 4, 7, 8 Et kompendium med disse tekstene Austad, Ingolv Lesing som forståelse i Austad, Ingolv (red.) Mening i tekst. Teorier og metoder i grunnleggende lese- og skriveopplæring. Oslo: Cappelen. (18 s.) Baker, Colin, Literacy, Biliteracy and Multiliteracies for Bilinguals i Baker, Colin, Foundation of Bilingual Education and Bilingualism. Clevedon: Multilingual Matters. (24 s.)

5 Berggren, Harald og Kari Tenfjord, Andrespråkslæring. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Kap. 7 (33 s.) Ellingsen, Elisabeth og Tone Gedde, Et åpent eller skjult frieri? Om andrespråksleserens forståelse og tolkning av skjønnlitterær tekst i NOA nr. 19 (26 s.) Kulbrandstad, Lars Anders, Betydningsmønstre kap. 2 i Kulbrandstad, Lars Anders, Språkets mønstre. Oslo: Universitetsforlaget. (Ca. 10 s.) Kulbrandstad, Lise Iversen, Lesing i utvikling. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 8 (21 s.) Kuyumcu, Eija, Genrer i skolans språkutvecklande arbete i Hyltenstam, Kenneth og Inger Lindberg (red.) Svenska som andraspråk i forskning, undervisning och samhälle. Lund: Studentlitteratur (22 s.) Lindberg, Inger, Apropå barn och badvatten om grammatik och fokusering på form i dagens språkundervisning i Andersson, Anders-Börje m.fl. (red.) Svenska som andraspråk och andra språk. Festskrift til Gunnar Tingbjörn. Göteborg: Göteborgs Universitet. Institutionen för svenska språket (15 s.) Lindberg, Inger, Samtalet som didaktiskt verktyg i Nauclér, Kerstin (red.) Symposium ett andraspråksperspektiv på lärande. Stockholm: Sigma Förlag (20 s.) Nergård, Mette Elisabeth, Julehilsener som retorisk felt i Nordhaug, Odd og Hans-Ivar Kristiansen, Retorikk, samtid og samfunn. Oslo: Forlag 1 (11s.) Nyrnes, Aslaug, Retorisk pedagogikk i Nordhaug, Odd og Hans-Ivar Kristiansen, Retorikk, samtid og samfunn. Oslo: Forlag 1 (22 s.) Roe, Astrid, Hvordan skape engasjement for lesing? i Roe, Astrid, Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget (18 s.) Ryen, Else, Fagspråk språk for spesielle formål i Hagen, Jon Erik og Kari Tenfjord (red.) Andrespråksundervisning. Teori og praksis. Oslo: Ad Notam Gyldendal (26 s.) Trippestad, Tom-Are, Politikk, samfunn og progaganda i Nordhaug, Odd og Hans-Ivar Kristiansen, Retorikk, samtid og samfunn. Oslo: Forlag 1 (12 s.) Viberg, Åke, Lexical utveckling i ett andraspråk i Hyltenstam, Kenneth og Inger Lindberg (red.) Svenska som andraspråk i forskning, undervisning och samhälle. Studentlitteratur. (23 s.) Planer og veiledninger Utdannings og forskningsdepartementet, Læreplan for grunnskolen. Kunnskapsløftet 2006 Utdannings og forskningsdepartementet, Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Utdanningsdirektoratet, Kartleggingsmateriell Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Utdanningsdirektoratet, Veiledning til læreplan i grunnleggende norsk.

6 Litteraturdelen Tekstpensum Soga om Gisle Sursson Soga om Tristram og Isond Trymskvida Middelalderballader: Bendik og Årolilja og Villemann og Magnill Maurits Hansen: Luren Henrik Wergeland: Følg Kaldet og Juleaften H.C. Andersen: Snedronningen og Den lille havfrue Henrik Ibsen: Peer Gynt og Terje Vigen Bjørnstjerne Bjørnson: Synnøve Solbakken Alexander L. Kielland: På Hjemveien Amalie Skram: Constance Ring Tekster av Jon Fosse, Ragnar Hovland og Frode Grytten velges i samråd med faglærer. Tarjei Vesaas: Kimen Jens Bjørneboe: Haiene Mirjam Kristensen: En ettermiddag om høsten Nikolaj Frobenius: Teori og praksis Edmund Austigaard: Taxi for P.A. Bäckström eller Kunsten å danse på furu Dikt Til sammen dikt i samråd med faglærer Essay/Biografier/dagbøker Øyvind Rimbereid (2006): Hvorfor ensomt leve, Ordenes tsunami og Lyden i lyrikken fra samlingen Hvorfor ensomt leve, Gyldendal. Oslo (K) Eikemo, Marit (2008): Oddaprosessen og Ingen tittel på grava i Samtidsruinar, Spartacus forlag. Oslo. (K) En biografi etter avtale med faglærer Filmer En film av Ingmar Bergman En filmatisering av en roman En japansk animasjonsfilm Teoripensum Adorno, Theodor W "Essayet som form" i Adorno, Theodor W Notar til litteraturen. Oslo: Samlaget. Andersen, Per Thomas, Norsk litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforlaget. (175 s.) Bø, Gudleiv, Å dikte Norge. Dikterne om det norske. Bergen: Fagbokforlaget. (50 s.) Ellingsen, Elisabeth, Skjønnlitterære representasjoner av den Andre i et diskursanalytisk perspektiv. Noen utviklingslinjer i barne- og ungdomslitteraturen i NOA norsk som andrespråk Årgang 23 1/2007. (28 s.) Foss, Gunnar, 2005 (red.). I skriftas lys og teatersalens mørkre. Oslo: Norges forskningsråd. (s ) Gullestad, Marianne, Det norske sett med nye øyne. Kritisk analyse av norsk innvandringsdebatt. Oslo: Universitetsforlaget

7 Johannesen, Georg, "Holberg og essayet" i Johannesen, Georg, Om den norske skrivemåten. Oslo: Cappelen Larsen, Peter Harms, De levende billeders dramaturgi. Bind 1. Fiktionsfilm. København: DR (s og s ) Nicolaysen, Bjørn Kvalsvik, Om essayet i Michelsen, Per Arne, Sjangeroppbrudd. Oslo: Cappelen (45 s.) Penne, Sylvi, Min mening og min verden om kulturer, klasser og litteraturundervisning på ungdomstrinnet i Eskildsson, Olle og Andreas Redfors (red.) Âmnesdidaktik ur ett nationellt och internationellt perspektiv. Kristianstad: Kristianstad University Press (14 s.) Penne, Sylvi, Kunstens fortellinger i Penne, Sylvi, Norsk som identitetsfag. Norsklæreren i det moderne. Oslo: Universitetsforlaget (20 s.) Rekdal, Anne Marie, Skolens gjenganger? Et pedagogisk blikk på Ibsen. Oslo: Universitetsforlaget. (25 s.) Sejersted, Jørgen Magnus, Norsk migrasjonslitteratur i NLÅ 2003 (20 s.) Strand, Torill, Litteratur i den flerkulturelle skolen: Mangfold, migrasjon og muligheter. Oslo: Universitetsforlaget. (Et utvalg på 70 s.) Sørbø, Jan Inge, Kielland som melodramatikar. Oslo: Gyldendal (30 s.) Turner, Mark, Den litterære bevidsthed. En kognitiv teori om tankens og sprogets oprindelse. København: Haase & Søns Forlag (30 s.) Planer og veiledninger Utdannings og forskningsdepartementet, Læreplan for grunnskolen. Kunnskapsløftet 2006 Utdannings og forskningsdepartementet, Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Utdanningsdirektoratet, Kartleggingsmateriell Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Utdanningsdirektoratet, Veiledning til læreplan i grunnleggende norsk. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder godkjenner disse endringene.