Prøvetakingsprogram, snø og resipient

Transkript

1 Kristiansand kommune Prøvetakingsprogram, snø og resipient Kristiansand

2 Oppdragsgiver: Kristiansand kommune Oppdragsgivers kontaktperson: Torfinn Jore og Marianne Bliksås Rådgiver: Norconsult AS, Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim Oppdragsleder: Marte Eik Isaksen Fagansvarlig: Guro Thue Unsgård (snø) og Gaute Salomonsen (resipient) Andre nøkkelpersoner: Lars-Erik Sørbotten, Elisabeth Lundsør og Marte Eik Isaksen D For godkjenning hos oppdragsgiver. Revidert etter innspill fra Fylkesmannen Marte Eik Isaksen Guro Thue Unsgård Marte Eik Isaksen D For godkjenning hos oppdragsgiver. Guro Thue Unsgård Gaute Salomonsen Guro Thue Unsgård Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 2 av 9

3 Innhold Innledning 4 Bakgrunn 4 Forebyggende tiltak 5 Målsetning 5 Prøvetakingsstrategi 5 Prøvetakingsprogram 6 Kildeundersøkelser 6 Uttak av snøprøver på kaia 6 Mikroplast 7 Undersøkelse av avfall i snøen 7 Snøprøvetaking ved mindre snøfall 7 Resipientundersøkelser 7 Rapportering Side 3 av 9

4 Innledning Bakgrunn I dag dumpes snø fra sentrumsområdene i Kristiansand i sjøen ved utløpet av elva Otra. Plassering av Kvadraturen, hvor det meste av denne snøen kommer fra, samt dumpeområdet er vist i Figur 1. Ut fra kommunens tidligere prøvetaking av snø i sentrum, samt erfaringer fra andre steder, inneholder urban snø forurensning i form av miljøgifter, samt diverse avfall. Innhold av mikroplast i urban snø er foreløpig ikke kjent. N Figur 1 Kvadraturen (gul sirkel) og dagens dumpested ved utløpet til Otra (rød sirkel). Kristiansand har temperert klima med varme somre og kjølige vintre. Snøfall er periodisk. Samlet anslag over mengder årlig deponert snø er i størrelsesorden m 3. Dette inkluderer snø kjørt av kommunens ingeniørvesen og Statens Vegvesen. Snø fra private aktører er ikke inkludert i anslaget. Landets miljømyndigheter har de seneste årene økt fokus på problemstillingene deponering av snø innebærer i forhold til forurensning. Myndighetene krever i dag at det skal gjøres en stedsspesifikk risikovurdering før etablering av et deponisted for snø. Det skal vurderes om deponeringen vil føre til nevneverdige skader eller ulemper for miljøet. Det er landets Fylkesmenn som har fått delegert myndighet fra Miljødirektoratet til å fatte vedtak knyttet til forurensning og avfallsproblemer ved dumping av snø i sjø og vassdrag, samt ved deponering av snø på land. Vannforskriften legger rammene for at vannmiljøet blir beskyttet og brukt på en bærekraftig måte. Prinsippene i vannforskriften vil være førende ved stedsspesifikke vurderinger av utslipp og effekter av forurensede stoffer til vannforekomster. Ved risiko for nevneverdig skade eller ulempe for miljøet ved snødumpingen, er det krav om en tillatelse etter forurensningslovens 11. Norconsult har fått i oppdrag av Kristiansand kommune å bistå med rådgivning angående håndtering av snø fra Kvadraturen. I denne rapporten beskrives prøvetakingsprogram utarbeidet for å øke kunnskapen om reell miljørisiko ved dumping av snø i Otra/Kristiansandsfjorden Side 4 av 9

5 Forebyggende tiltak Kristiansand kommune og Statens vegvesen har gått sammen og ønsker å iverksette forebyggende tiltak som kan redusere både avfallsmengde og forurensningsinnhold i snøen som dumpes i Otra fra sentrumsområdene. Tiltakene innebærer blant annet å innføre feiing av gatene også om høsten, samt å plukke søppel fra gatene før bortkjøringen av snø finner sted. I tillegg vurderes det å iverksette holdningsskapende arbeid sammen Avfall sør. Dette for å øke folks bevissthet om at avfallet som havner på gatene i byen kan medføre risiko for livet i sjøen. Det behøves mer kunnskap for å avgjøre om dumping av snø fra sentrumsområdene i byen kan gjøres uten at det fører til nevneverdige skader eller ulemper for miljøet. Målsetning Over en 2-3 års periode skal snøens forurensningsgrad, samt innhold av avfall og mikroplast vurderes i forhold til resipienten. Det kartlegges om det kan etableres forskjeller mellom de gatene Kristiansand kommune og Statens vegvesen kjører snø fra, i forhold til forurensningsgrad og innhold av avfall og mikroplast. På bakgrunn av resultatene som fremkommer, skal det gjøres en stedsspesifikk risikovurdering ved dagens løsning. Det skal avklares om dagens praksis vil føre til nevneverdige skader eller ulemper for miljøet. Det kan da vurderes om all snø fra sentrum, snø fra kommunens eller vegvesenets delområder, eller ingen snø fra sentrum fortsatt kan dumpes i sjøen med akseptabel miljørisiko. Prøvetakingsstrategi Det skal tas ut prøver av snø før dumping i Otra. Prøvene skal analyseres for miljøgifter og mikroplast. Uttak av snøprøver skal gjøres på en slik måte at analysene av smeltevann i størst mulig grad er representativt for vannet som havner i resipienten. Prøvene skal også tas ut på en måte som gjør det mulig å vurdere om det er forskjell i forurensningsgrad mellom områdene Kristiansand kommune kjører snø fra, og områder som Statens vegvesen kjører snø fra. Det skal også gjøres undersøkelser for å kartlegge innhold av avfall i den bortkjørte snøen. I tillegg til uttak av prøver, skal det føres logg for å få oversikt over mengder som kjøres. Tidspunkt og sted snømassene er hentet fra skal inkluderes i loggen, i tillegg til en visuell vurdering av snøens forurensningsgrad. Bruk av strømidler og salting av gatene skal loggføres. Resipientens sårbarhet for snødumping skal vurderes gjennom å registrere biotilgjengelig del av forurensningen i vannfasen ved bruk av passive prøvetakere. Det gjøres også registreringer av snøens observerte transportrute etter dumping ved ulike klimatiske forhold. Det gjøres en vurdering av plassering av passive prøvetakere etter en fullført sesong, ut fra snøens transportrute. Det gjøres også en vurdering av om det er hensiktsmessig å kartlegge sjøbunn og strandsone for innhold av avfall Side 5 av 9

6 Prøvetakingsprogram Kildeundersøkelser Uttak av snøprøver på kaia Prøver av snø kjørt av Kristiansand kommune og av Statens vegvesen skal tas ut parallelt. For uttak av snøprøver benyttes et 0,6 liters målebeger samt en hagespade, begge i rustfritt stål. Ved oppstart av snødumping tas det ut to strøkne målebeger med snø fra hvert lass som tippes, som has i henholdsvis en metallbøtte og en plastbøtte. Det blir benyttet en 10 l metallbøtte og to 5,6 l plastbøtter per prøve. Når beholderne for første prøve er fylt opp, tas det ut to ganger 0,6 l snø fra hvert 2.lass. Snøen skal ikke pakkes ved uttak. Det settes lokk på beholderen mellom hver gang den fylles på snø for å unngå kontaminering av prøven. Det er viktig at prøvetaker er godt innforstått med risiko for kontaminering, spesielt i forhold til mikroplast. Det skal etterstrebes at klær og hansker ikke kommer i direkte kontakt med snøprøven ved prøvetakingen. Det vil bli gitt opplæring i forkant av prøvetakingen. Det må tas bilder av prøvetakingsutstyret som blir brukt hver dag, samt av prøvetaker for å dokumentere hvilke klær som brukes. Det må også tas noe bilder av snøen. Prøvebeholderne merkes med prøvenavn, prøvetaker (initialer) dato og om det kommer fra Kristiansand kommune eller Statens vegvesen. Nummereringen av prøvene gjøres på følgende måte: SK-X: Snø Kommune «løpenummer» SV-X: Snø Vegvesenet «løpenummer» Fulle beholdere med lokk leveres til Norconsults kontor for nedsmelting på kjølig sted. Snøprøvene veies. Etter nedsmelting måles avstand fra topp av beholder til vannflaten, og prøvene veies. Prøvene ristes og det tas ut prøve for mikroplast før prøvene veies og avstanden mellom topp av beholder og vannflaten måles på nytt. Prøvene ristes igjen, og grovstoffet (stein og grus) skilles fra smeltevannet ved hjelp av en sil og veies. Smeltevannsprøvene veies etter siling. Prøvespannene ristes før uttak av smeltevann. Det tas ut ukesblandprøver av smeltevannet som helles over på flasker av glass og plast, og sendes til laboratorium for analyse. Vekt og målinger loggføres for å senere kunne beregne totalmengde av de ulike forbindelsene. Prøvene av smeltevann analyseres ved laboratoriet ALS for metaller, PAH16, PCB7, THC og suspendert stoff (SS). I tillegg analyseres prøvene for ledningsevne og TOC for å vurdere saltinnhold og sannsynlig spredningsmønster i sjøvannet. Analysene av metaller den første sesongen gjøres både for filtrerte og ufiltrerte prøver for å gi en oversikt over hvor stor andel av metallene som er partikkelbundet og løst. Analyser av mikroplast utføres ved Norconsults avdeling i Horten, se kapittel Hvert lass skal registreres med sted for henting av snø, dato, tidspunkt, om det er strødd/saltet, anslått mengde snø på lasteplanet, en visuell vurdering (1-3, der 1 er hvit snø og 3 er veldig skitten snø) og om det er hentet ut delprøve fra lasset for analyse. Det skilles på snø fra Kristiansand kommune og Statens Vegvesen. Det er utarbeidet et eget loggskjema som benyttes. Det må også registreres prøvemerking for hvilken prøve de ulike delprøvene går inn i Side 6 av 9

7 Mikroplast Det tas ut egne prøver for analyser av mikroplast som beskrevet i kapittel Det deles inn etter om det er fra kommunale veier eller veier Statens vegvesen brøyter. 1 glassflaske (1l) 1 prøveglass Disse vil samles til 3 blandprøver pr område for hele sesongen som analyseres for fraksjonene: <300 µm <10 µm Prøvene vil analyseres og kvantifiseres visuelt i stereomikroskop, sorteres og oppbevares for videre analyse med spektroskopi (FT-IR) hvis ønskelig. En FT-IR-analyse vil kunne si mer om partiklenes opphav, men er ikke inkludert i denne fasen av undersøkelsene. Undersøkelse av avfall i snøen Undersøkelser av innhold av avfall utføres i samme tidsrom som uttak av snøprøver på kaia. Avfallsmengder og -typer undersøkes ved å la enkelte lass fra ulike delområder smelte i et avgrenset område og samle sammen og loggføre avfallet i ettertid. For vurdering av innhold av avfall i snøen, kjøres et representativt antall tilfeldige lass fra henholdsvis Kristiansand kommune og Statens vegvesen til egnet sted (plasthall på Dalane) for kontrollert nedsmelting. Det skilles på snø fra Kristiansand kommune og Statens vegvesen. I tillegg skiller kommunen på Citydelen, Murbyen og Posebyen. Avfall som blir liggende igjen etter nedsmelting registreres. Det benyttes byggtørk for å smelte snøen, og det etableres en rist for å samle opp avfallet. Snøprøvetaking ved mindre snøfall Ved mindre snøfall er det kun enkelte gater som brøytes. Det tas da en blandprøve fra snøen som ligger i de aktuelle gatene i forkant av brøytingen. Prøvetakingen utføres av Norconsult i samarbeid med Kristiansand kommune. Det brukes metall- og plastbøtter, samt spade for prøvetakingen. Prøvene ved mindre snøfall merkes og behandles på samme måte som prøvene i kapittel Resipientundersøkelser Snøens transportvei etter dumping kartlegges gjennom å følge snøen med båt utover fjorden. Tidspunkt, værforhold og tidevann ved den registrerte ruten registreres. Det utføres minst 3 slike runder med kartlegging av transportrute ved ulike klimatiske forhold. For analyse av vannfasen i resipienten, anbefales at det benyttes passive prøvetakere. Passiv prøvetaking har flere fordeler sammenlignet med tradisjonell prøvetaking av vannprøver. I passive prøvetakere akkumuleres miljøgiftene i vannfasen. Det er denne som lettest tas opp av levende organismer. Ettersom disse prøvetakerne kan stå ute over lengre tidsrom, oppnår man også en lavere deteksjonsgrense gjennom at miljøgiftene oppkonsentreres. En stasjon vil plasseres nedstrøms tippområdet. I tillegg vil det plasseres en stasjon oppstrøms i elva. Det legges opp til én runde med bruk av passive prøvetakere. Dette skal utføres ved et stort snøfall. Informasjonen fra undersøkelsen av snøens transportvei brukes for å finne best mulig plassering av stasjonene. Undersøkelsene ved bruk av passive prøvetakere utføres derfor i sesong 2 (evt. i sesong 3). Før undersøkelsene skal utføres, varsler kommunen Norconsult så tidlig som mulig om tidspunkt Side 7 av 9

8 for når det planlegges snørydding og dumping. Stasjonene med passive prøvetakere settes da ut, og blir stående ute i hele perioden mens snøen dumpes. Etter endt periode samles disse inn. Prøvene fra de passive prøvetakerne analyseres for metaller og organiske parametere (PAH16 og PCB7). Det vil også, etter første sesong, bli vurdert om det er hensiktsmessig å bruke sedimentfeller for å undersøke tilførsel av sedimenter på sjøbunnen. Ut fra undersøkelsene av snøens transportvei vil det også vurderes om det er behov for kartlegging av avfall på sjøbunnen i enkelte områder Side 8 av 9

9 Rapportering Resultatene oppsummeres i en enkel årsrapport de første to årene. Etter første sesong gjøres det en vurdering av om prøvetakingsopplegget for det kommende året bør justeres ut fra erfaringer. Dersom det har falt tilstrekkelig med snø de to første årene til at resultatene fra overvåkingen vurderes å være representative for en «normal» vinter, kan overvåkingen avsluttes. Det utarbeides da en sluttrapport med miljørisikovurdering for dumpingen basert på resultatene fra overvåkingen. I sluttrapporten vil det også gjøres en vurdering av anbefalt håndtering av snø videre fremover Side 9 av 9