Statusrapport. Februar 2019

Transkript

1 rapport Februar 2019 Besøksadresse: Bergelandsgata 30, 4012 Stavanger Postadresse: Postboks 43, 6861 Leikanger www.

2 Sykkelstamvegen Det planlegges en sammenhengende høystandard sykkelstamveg langs E39 fra Stavanger til Sandnes, via Forus/Lura. Sykkelstamvegen skal være forbeholdt syklister. Den skal ha høy standard og gi trygg, sikker og rask transport med mest mulig kort/direkte trasé. Hovedmålet med Sykkelstamvegen er å legge til rette for overføring av arbeidsreiser på Nord-Jæren fra personbil til sykkel, spesielt til arbeidsplassene i Forus/Lura-området. Den vil også fungere som effektiv sykkelveg fra bydelen til bysentraene Stavanger og Sandnes. Sykkelstamvegen er regulert i fire reguleringsplaner: Stavanger Schancheholen: Innenfor Ryfast sitt anleggsområde og bygges av Ryfastprosjektet. Schancheholen Sørmarka: Reguleringsplan vedtatt. Supplerende grunnboringer og geologiske vurderinger pågår. Grunnerverv er startet, og det forventes oppstart av prosjektering før sommeren Anleggsstart kan forventes ved årsskiftet 2020/21 og ferdigstillelse årsskiftet 2022/23. Sørmarka - Smeaheia: Reguleringsplaner vedtatt. Anlegg er startet på strekningen fra Asser Jåttens vei til Sandnes grense (kollektivbrua) i Stavanger med ferdigstillelsesfrist sommeren Avtalen inneholder opsjonsmuligheter for strekningen Løwenstrasse til Smeaheia i Sandnes. Det er inngått utbyggingsavtale med Forus Utvikling om Løwenstrassekrysset. Prosjektering pågår frem til høsten Anlegget på strekningen fra Sandnes grense til Oalsgate forventes startet opp våren 2020 og ferdigstilles våren Sørmarka Asser Jåttens vei - Sykkelstamvegen gjennom Granneskrysset/Hinnakrysset må omreguleres på grunn av kollektivtraseen fra Jåttåvågen til Ullandhaug. Prosjektering og bygging må koordineres med dette prosjektet. Kollektivtraseen skal være ferdig i 2023, og det forventes av Sykkelstamvegen også kan stå ferdig samtidig. Side 2

3 Smeaheia Oalsgata: Reguleringsplan ble vedtatt i Strekningen bygges samtidig med strekningen Løwenstrasse Smeaheia mill. kr 2019-kr. Side 3

4 Bussveien Bussveien er prosjektnavnet på et sammenhengende høykvalitets bussystem som bygges på Nord-Jæren. Bussveiens slagord er «presis, ofte og behagelig». Prosjektet består av totalt 22 delstrekninger, hvorav sju er ferdigstilt og de resterende er under planlegging. Prosjektet er delt inn i fire korridorer. Bussveien blir et høyverdig kollektivtilbud med sammenhengende kollektivtraséer som sikrer punktlighet, høy kapasitet og som legger til rette for ønsket byutvikling langs traséene når den står ferdig i Traséene planlegges i hovedsak med tosidige løsninger for gående og syklende. I sum gir dette et forutsigbart kollektiv-, gange- og sykkeltilbud for trafikantene på Nord-Jæren. Bussveien skal bygges for en kostnad innenfor 10,8 milliarder kroner (2018). Prosjektet har et vedvarende kostnadsfokus for å sikre at kostnadene ikke overstiger dette. I statusrapportering i november 2018 ble det opplyst om at prosjektet var i en fase med å identifisere tidsbesparende tiltak i prosjekterings- og byggefasen for å hente inn noe av forsinkelsene som kom som følge av justert ambisjonsnivå og grundige kostnadskontroller 1. halvår Gjennomgangen har videre vist at det ikke er mulig å forsere utbygging på alle delprosjektene samtidig som kostnadsrammen overholdes. Rogaland fylkeskommune og Statens vegvesen arbeider videre for at Bussveien åpnes i korridor 1 i Korridor 1 er av styringsgruppen prioritert som den viktigste korridoren i Bussveiprosjektet. Når denne korridoren er ferdig utbygget sikres et høyverdig kollektivtilbud mellom Stavanger, Forus og Sandnes. Hele 60 % av Bussveiens passasjerer bor og jobber langs denne korridoren, og ved å etablere denne korridoren sikres også kobling til nytt sykehus på Ullandhaug. Planlegging av delprosjektene i korridor 2 4 fortsetter, og bygges fortløpende. Saken om «konseptet Bussveien» skal til behandling i fylkestinget i juni. En oppdatert fremdriftsplan for hele prosjektet følger med i saken til dette møtet. Side 4

5 : millioner 2018-kr Side 5

6 Transportkorridor Vest Hovedmålet for prosjektet er å gi bedre kapasitet og framkommelighet for kollektivtrafikk og næringstrafikk, bedre trafikksikkerheten og støyforholdene i nærmiljøet rundt lokale fasiliteter i området. I tillegg skal det legges til rette for god framkommelighet og trafikksikkerhet for gående og syklende langs strekningen. Planarbeidene er delt i regulering av riksvegdel og en fylkesvegdel. Rv. 509 skal bygges med tungbilfelt, som skal bidra til å øke framkommeligheten for tyngre kjøretøy. Strekningen Risavika havn Kontinentalveien Hagakrossen og strekningen Jåsund- Sundekrossen Kvernevik ring nord er en del av Bussveien. Utbygging av strekningen rv. 509 Sømmevågen-Sola skole ble ferdigstilt i Det ligger an til kostnadsbesparelser i prosjektet. Hvor mye dette eventuelt utgjør vil bli kjent når sluttoppgjøret foreligger. Rv. 509 Sola skole Sundekrossen har vedtatt reguleringsplan, men Statens vegvesen fikk i oppdrag å finne løsninger som kunne redusere kostnader. Statens vegvesen har gått gjennom prosjektet og identifisert ulike rom for kostnadskutt. Det jobbes også med å finne andre løsninger for å redusere kostnader i prosjektet. Statens vegvesen har presentert forslag til planendringer som vil gjøre det mulig å komme under styringsmålet gitt at vesentlige kostnadsreduksjoner gjennomføres på strekningen fra Kontinentalvegen til Sundekrossen. Arbeid med å detaljere nye tekniske løsninger som grunnlag for omregulering er derfor startet opp i dialog og prosess med kommunene og sektoretatene. Planen er godkjent uten omregulering på strekningen Sola skole-kontinentalveien. Nytt forslag til løsning på Hagakrossen er under arbeid Nytt forslag til bruløsning over Hafrsfjord er under arbeid Side 6

7 Nytt forslag til gangbruløsning på Snøde er under arbeid Nytt forslag til kryssløsning i Sundekrossen er vurdert Reguleringsplanen for fylkesvegdelen er i sluttfasen, og det legges opp til sluttbehandling Statens vegvesen fikk i oppdrag å kjøre en prosess med Stavanger kommuner og Rogaland fylkeskommune vedrørende krysset i Sundekrysset. Det har vært gjennomført to møter mellom fylkeskommunen, Statens vegvesen og Stavanger kommune høsten 2018 for å diskutere løsning i Sundekrossen. Det er utarbeidet, kostnadsberegnet og vurdert to alternativ kryss i ett plan eller kryss i to plan. Konklusjonen er at kryss i to plan er den beste løsningen med hensyn til måloppnåelse for Bussveien og bymiljøet, men den er også den dyreste løsningen ca. 270 mill.kr dyrere. Partene anbefaler at planleggingen videre tar utgangspunkt i kryss i to plan. Statens vegvesen vil i den videre prosess for hele Transportkorridor Vest ha et kontinuerlig kostnadsfokus. Mulig forsert fremdrift Statens vegvesen ser på muligheten for en rask videre utbygging fra Sola skole til Kontinentalveien innenfor vedtatt reguleringsplan. Det ble i desember i fjor utført Anslag for en slik mulig 1. utbyggingsetappe som har en prosjektkostnad på 725 mill kr. Gitt optimal fremdrift på planavklaring, akseptabel usikkerhet, avklart finansiering, og at det gis aksept for oppstart på en 1.etappe, så vil en slik utbygging kunne startes opp i Resten av strekningen på riksvegdelen kan ha mulig utbyggingsstart i Det er en forutsetning at samlet kostnad for Transportkorridor vest er innenfor styringsmålet. Som det fremgår av stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan har Samferdselsdepartementet innført styringsmål for en rekke prosjekt i NTP som et tiltak i å bedre kostnadsstyringen. Alle statlige prosjekt prioritert i NTP over 750 mill.kr har fått styringsmål fra Samferdselsdepartementet. Rv. 509 Transportkorridor vest Sola skole-sundekrossen, inkludert fellesstrekning med Bussveien, har fått et styringsmål på 3200 mill kr og 3264 mill kr. Vedtatt reguleringsplan for den strekningen hadde kostnadsoverslag over styringsmålet. Det er derfor lagt frem konkrete forslag til andre løsninger på strekningen for at prosjektet holder seg innenfor dette styringsmålet. Fylkesvegdelen av Transportkorridor vest har et kostnadsoverslag på 811 millioner 2018-kr, inkludert Bussveien. Side 7

8 E39 Smiene Harestad E39 Smiene Harestad omfatter en cirka 4,5 km lang vegstrekning mellom Smiene i Stavanger kommune til Harestad i Randaberg kommune. Strekningen har en viktig funksjon som del av kyststamvegen mellom Trondheim og Stavanger, og er en viktig transportåre lokalt på Nord-Jæren. E39 Smiene-Harestad er et sentralt bindeledd mellom E39 Eiganestunnelen i sør og E39 Rogfast-forbindelsen i nord. Dagens veg er har dårlig standard med ujevn kurvatur, flere uoversiktlige kryss og avkjørsler. Strekningen har tidvis fremkommelighetsproblemer, er ulykkesutsatt og har et mangelfullt tilbud for gående og syklende. Prosjektet omfatter en utvidelse av E39 fra to til fire felt, og etablering av en miljøkulvert og planskilte kryss på strekningen. Reguleringsplanarbeidet med E39 Smiene Harestad har vært delt i to. Reguleringsplan for Harestadkrysset i Randaberg kommune er vedtatt. Reguleringsplanlegging for strekningen Smiene Harestad pågår fortsatt. Med bakgrunn i krav om kostnadskutt er det utarbeidet revidert reguleringsplan med kortere kulvert, kortere bru (Høie) og justert vertikalgeometri i Finnestadkrysset. Planen er ferdig utarbeidet, men ikke oversendt kommunene ennå. Randaberg kommune har gitt sin tilslutning til planendringene, mens det pågår en prosess med Stavanger kommune. Som det fremgår av stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan har Samferdselsdepartementet besluttet å innføre styringsmål for en rekke prosjekt i NTP som et tiltak i å bedre kostnadsstyringen. Alle statlige prosjekt prioritert i NTP over 750 mill.kr har fått styringsmål fra Samferdselsdepartementet. Samferdselsdepartementet har fastsatt et styringsmål (P50) for E 39 Smiene Harestad på mill kr. Opprinnelig kostnadsoverslag med lang kulvert på Tasta hadde en kostnad på mill kr. et i kr med kostnadskutt er 3450 mill.kr, som tilsvarer styringsmålet for prosjektet. Side 8

9 E39 Hove Ålgård E39 Ålgård-Hove består av ca. 14 km ny 4-felts motorveg fra Ålgård i Gjesdal kommune til Hove i Sandnes kommune. E39 er en del av det overordnete nasjonale riksvegnettet som knytter sammen landsdeler og regioner. I Rogaland er E39 også en del av Kyststamvegen som knytter Vestlandet sammen. Mellom Ålgård og Hove har E39 også en viktig lokal funksjon i å knytte tettstedene Ålgård og Figgjo sammen med Sandnes, Stavanger og resten av Nord Jæren til et felles arbeids- og boligmarked. Vegen betjener også fritids- og helgetrafikk til Sirdalsfjellene og turisttrafikk til Kongeparken om sommeren. Mangelfullt lokalt vegnett gjør at dagens E39 også fungerer også som intern lokalveg i Figgjo og Ålgård. Reguleringsplan for hele prosjektet er ferdigstilt og under sluttbehandling. Prosjektet er delt i 3 delstrekninger. Delstrekningene Ålgård-Figgjo og Bråstein-Hove har vært på høring og kan nå sluttbehandles. Slik sluttbehandling forventes vinteren For delstrekningen mellom Figgjo og Bråstein er det for å redusere kostnader utarbeidet et justert planforslag som ble ferdigstilt i desember Det skal nå ut på høring med forventet sluttbehandling sommeren Mulig forsert framdrift Statens vegvesen ser på muligheten for en forsert oppstart på utbygging fra Bråstein/Osli til Hove der reguleringsplanen nå forholdsvis raskt kan godkjennes. Det ble i desember i fjor utført Anslag for en slik mulig 1. utbyggingsetappe som har en prosjektkostnad på 550 mill kr. Gitt at det åpnes for en slik utbygging i porteføljestyringen i Bymiljøpakken og av Staten, vil en slik utbyggingsetappe kunne startes opp i En forutsetning for tidlig oppstart er at samlet kostnad for prosjektet er innenfor styringsmålet, at det er finansiering på plass og at det blir aksept fra Samferdselsdepartementet til tidligere oppstart. Som det fremgår av stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan har Samferdselsdepartementet innført styringsmål for alle statlige prosjekt prioritert i NTP over 750 mill. kr. Dette er tiltak i å bedre kostnadsstyringen. Side 9

10 Samferdselsdepartementet har fastsatt et styringsmål for E 39 Ålgård-Hove på mill kr. Det er i desember 2018 utført nytt Anslag for hele prosjektet som er innenfor styringsmålet. En mulig 1. utbyggingsetappe mellom Bråstein/Osli og Hove er kostnadsberegnet til 550 mill kr. basert på Anslag utført i desember Side 10

11 Bomstasjoner I forbindelse med gjennomføring av Bymiljøpakken etableres 38 nye bomstasjoner i kommunene Stavanger, Sandnes og Sola. Bomringene er plassert som tette ringer rundt viktige reisemål på Nord Jæren der det er, eller skal bygges ut gode transportalternativ til privatbilen. De eksisterende 22 bomstasjonene skal rives etter åpning. Bomstasjonene er etablert, men det pågår arbeider med montasje av kamera på alle stasjonene. Dette er et tiltak for å unngå ytterligere skadeverk. Fjerning av de gamle bomstasjoner er avsluttet, men noe grøntarbeid og rydding pågår ut januar. Opprinnelig kostnad var på 211 mill. (2018- kr.). Det ligger an til lavere kostnad. Hvor mye dette eventuelt utgjør vil bli kjent når sluttoppgjøret foreligger. Side 11

12 Fv. 505 Foss Eikeland - E39 Bråstein Tverrforbindelsen har som mål å gi en god forbindelse mellom E39 og tettsteder i Klepp, Time og sør i Sandnes, samt at den skal gi en særlig effektiv forbindelse mellom Ganddal godsterminal og målpunkt sørover langs E39. Vegprosjektet skal også sikre gode løsninger for gående og syklende i denne østvest-forbindelsen. Ny vegforbindelse fra fv. 505 på Foss Eikeland til E39 på Bråstein, er andre og siste delstrekning av Tverrforbindelsen mellom rv. 44 og E39. Første delstrekning, mellom rv. 44 på Skjæveland og fv. 505 på Foss Eikeland, er under bygging. Tverrforbindelsen mellom fv. 505 og E39 har en lengde på ca. 4 km. Prosjektet vil i vest koble seg til en oppgradert rundkjøring fv. 505 like sør for Foss Eikeland bru (korridor sør for Figgjo-elva). I øst skal prosjektet koble seg til et nytt toplanskryss som vegprosjektet E39 Ålgård Hove skal bygge på Bråstein. Arbeid med kommunedelplan og konsekvensutredning ble våren 2017 stilt i bero. Årsaken til pausen var behov for å avklare strategi for Utbyggingspakke Jæren, før en arbeider videre med kommunedelplanen. Statens vegvesen startet høsten 2018 med å vurdere nye veglinjer for Tverrforbindelsen i korridoren sør for Figgjoelva. Nye veglinjer ses i sammenheng med pågående reguleringsplanprosess for E39 Ålgård Hove, der en vil foreslå en endring for Bråstein krysset. Mulige krysskoblinger til Omkjøringsveg Kvernaland er også en del av vurderingene for nye veglinjer. Arbeidet med nye veglinjer har resultert i behov for å melde om utvidelse av planområde i sørøst med tilleggsnotat til allerede fastsatt planprogram for kommunedelplanen om nye utredninger. Vegvesenet jobber for å få et planforslag sendt på høring i løpet av høsten Det tas utgangspunkt i styringsramme på 800 millioner 2018 kr for det videre planarbeidet. Side 12

13 Andre kollektivtiltak I Bymiljøpakken er det i tillegg til Bussveien følgende kollektivprosjekt nevnt: Hillevåg-SUS-Tjensvoll-UIS-Diagonalen-Gauselvågen (strekning i kursiv under regulering se neste ark) E39 Schancheholen-Solasplitten, kollektivfelt Fv. 330 Hoveveien, Kollektivfelt Fv. 435 Buøy-Austbø, kollektivfelt Kollektivløsning Hillevåg-SUS-Tjensvoll-UiS-Diagonalen er delt i to prosjekt. Strekningen Ullandhaug Diagonalen prioriteres for å sikre en god kollektivforbindelse til nytt sykehus på Ullandhaug og planarbeidet pågår (egen prosjektomtale på neste side). Strekningen fra Hillevåg til Ullandhaug vurderes ikke som kritisk i en første fase. Oppstart av planarbeid på hele eller deler av strekningen Hillevåg-UIS/nye SUS må vurderes i handlingsprogramperioden. Strekningen må kvalitetssikres med hensyn til trasevalg og standard før planlegging igangsettes. Kollektivfelt på E39 Schancheholen-Solasplitten må vurderes i lys av nytt sykehus på Ullandhaug. Planarbeidet for kollektivfelt i Hoveveien pågår, men arbeidet har stoppet opp i påvente av avklaringer med planlegging av Bussveien i Gravarsveien. Det jobbes nå med å effektivisere og optimalisere planprosessene. Før planarbeidet med fv. 435 Buøy/Austbø og rv. 509 Solasplitten settes i gang må tiltak og behov for tiltak vurderes nærmere. Statens vegvesen er i startfasen med et utredningsarbeid for å vurdere sammensetningen av «andre kollektivtiltak», sett opp mot måloppnåelse i Bymiljøpakken. Dette på bakgrunn av signaler gitt av Styringsgruppen i handlingsprogrammet for BMP Utredningen skal være klar i løpet av Prosjektene har i Bymiljøpakken en kostnad på mill kr. Side 13

14 Kollektivtrasé Ullandhaug - Diagonalen Det skal bygges nytt universitetssykehus på Ullandhaug ved Universitetet i Stavanger. Utbygging av universitetsområdet gir en betydelig vekst i antall personturer i området. Det er derfor behov for å legge bedre til rette for kollektivreiser og for gang- og sykkeltrafikk. Kollektiv-traséen vil bli koblet til Bussveien ved Jåttåvågen («Karusellen»). Med utgangspunkt i gjeldende områderegulering 2510 universitetsområdet og forslag til detaljregulering 2602 Bussveien Stasjonsveien-Gauselvågen anses det som mest aktuelt at kollektiv-traséen blir lagt som en parallellført trasé på nordøstsiden av dagens kjøreveg, fv. 510 Diagonalen. Dette innebærer at bussene går i en egen trasé, med tovegs trafikk, på den ene siden av kjørevegen. Prosjektet oppfyller vedtatt rekkefølgekrav til etableringen av sykehus på Ullandhaug. Kollektiv-traséen skal oppleves som del av et framtidsrettet, effektivt og pålitelig kollektivsystem. Anlegget skal forbedre sykkel- og gangtilbudet på strekningen, og sikre koblinger til eksisterende tilbud. Tiltaket skal samlet bidra til at en økt andel turer gjøres med buss, sykkel og gange, samt bedret trafikksikkerhet på strekningen. I områdereguleringen for universitetsområdet er det knyttet rekkefølgekrav til utbyggingen av den delen som omfatter nytt sjukehus. Spesifikt skal det være «gjennomført kollektivfelt fra Kjell Arholms gate 41 til Jåttåvågen». Kollektiv-traséen må være etablert innen sykehusets første byggetrinn tas i bruk i Anslag skal gjennomføres januar Vedtatt reguleringsplan ventes innen utgangen av Prosjektet er foreløpig kostnadsberegnet til rundt 400 mill kr Side 14

15 E39/rv. 44 krysstiltak/vegutvidelse Stangeland Vegprosjektet går ut på å utvide eksisterende tofelts rv. 44 Sandnesveien til firefelts veg med midtdeler, inkludert parallell gang- og sykkelveg mellom fv.509 Oalsgata og rv.44/ fv.509 Sandnesveien ved Stangeland. Vegprosjektet innebærer også nye rampesystem til E39 og ombygging av fv. 327 Årsvollveien. Det er planlagt ny g/s-bro over E39 på nordsiden av dagens vegbro. Reguleringsplanen ble vedtatt av Sandnes bystyre 19. juni Målsetningen for prosjektet er å bygge ut det overordnede vegnettet i takt med øvrig utbygging og behov i området. Gjennomføring av østre del av reguleringsplanen (byggetrinn 1) bør ses i sammenheng med ny reguleringsplan for fv. 509 Oalsgata. «Nye Oalsgata» forutsetter en endring av fv.509 øst for E39 slik det er regulert i de to reguleringsplanene for rv.44 Sandnesveien og fv.509 Oalsgata. Full utbygging med fire felts fv. 509 vest for E39 med tilhørende ny gang-/sykkelbru over E39 (byggetrinn 2) anbefales vurdert i senere handlingsplanperioder. Reguleringsplan for prosjektet ble vedtatt før sommeren Nytt kostnadsanslag ble gjennomført juni Kostnad vedtatt i Bymiljøpakken 211 mill kr. med usikkerhet på ±40%. Nytt kostnadsanslag av 13. juni 2018: - Byggetrinn 1, vegsystemet på fv.509/ rv.44 øst for E39: Forventet kostnad kr 87 mill +/- 10% usikkerhet i 2018 kroner. - Byggetrinn 2, vegsystemet på rv.44 vest for E39: Forventet kostnad kr. 215 mill +/- 10% usikkerhet i 2018-kroner. - Samlet byggetrinn 1 og 2: Forventet kostnad kr 302 mill +/- 10% usikkerhet i 2018-kroner. Side 15

16 Faggruppe sykkel Det er satt av 1,12 mrd. (2019-) kr. til ikke navngitte sykkelprosjekt. I inneværende handlingsprogram er det prioritert sykkelprosjekt for 619 mill. kr. frem til Dette omfatter 23 sentrumsnære strekninger, som totalt utgjør 15 km. Tiltakene er i tråd med vedtatt Sykkelstrategi for Nord-Jæren og skal bidra til å nå nullvekstmålet ved å gjøre hoved-sykkelnettet mer fremkommelig, trafikksikkert, komfortabelt og trygt. I 2018 ble «første generasjon» mindre sykkeltiltak ferdigstilt. Det er gjort utbedringer på eksisterende sykkelveger langs hovedsykkelnettet på 13 steder. Tiltakene er blant annet forkjørsregulering av gangog sykkelveg over sideveger, breddeutvidelse ved undergang, siktutbedring mot undergang og rette ut kurver på sykkelveg. I tillegg ble det satset på utbedring av bilsperrer og kantsteiner som hadde feil utforming. Mange bilsperrer står så nært hverandre at syklende med henger må gå av sykkelen for å komme gjennom. For høye kantsteiner er senket for å gjøre sykkelreisen mer komfortabel. Det er utbedret over 100 bilsperrer og kantsteiner for en kostnad på under 2 mill. kr. Det er startet reguleringsplanarbeid på de fleste prosjekt som ligger i handlingsprogram , i regi av både Statens vegvesen og aktuelle kommuner. Samtidig har noen av prosjektene kun behov for mindre reguleringsendring og vil kunne startes bygging av i slutten av 2019 og Fremdrift er litt dårligere enn forutsatt. Tabellen over viser at ikke alle planprosesser er igangsatt. Samtlige prosjekt i handlingsprogrammet skal være igangsatt i Vegnr. Strekning / prosjektnavn Lengde (m) Gjenstående planlegging Oppstart bygging Åpning Fv.44 Elvegata, Gjesdalveien, Julie Eges gate 200 Prosjektering 1.Q Q 2019 Fv.334 Austråttbakken, Gjesdalveien - Gravarsveien 130 Prosjektering 1.Q Q 2019 Fv.478 Torvmyrveien 1150 Prosjektering 3.Q Kom Ryfylkegata 950 Prosjektering 3.Q Kom Sandvikveien 1200 Prosjektering 4.Q 2019 (første delstrekning) 2020/2021 Side 16

17 Rv 509 Tjensvollkrysset - Mosvannsparken 750 Prosjektering 1.Q Q 2019 Kostnadene for prosjektene som er under prosjektering har noen endringer som er oppdatert i budsjett for Øvrige prosjektkostnader vil bli oppdatert ved kommende rullering av handlingsprogram. Side 17

18 Faggruppe Kollektiv Faggruppe Kollektiv består av fagpersoner fra Rogaland fylkeskommune, Kolumbus og Statens vegvesen. Gruppen skal jobbe med å identifisere og få frem gode kollektivprosjekter. Kommunene blir medlemmer fra og med februar Det er to hovedoppgaver som pågår i kollektivgruppen for tiden: Fremkommelighetstiltak Det første arbeidet dreier seg om å identifisere mindre fremkommelighetstiltak som kan settes inn på punkter i bybussnettet innenfor sentrale deler av Bymiljøpakkens område. Tiltakene som settes inn skal gjøre det lettere for bussene å komme frem uten forsinkelser. Dette er et langsiktig arbeid som skal pågå over flere år, men forslag til tiltak vil spilles inn år for år i arbeid med handlingsprogrammene. Det jobbes med å hente ut statistikk om produksjon, frekvens, forsinkelser, passasjerer helt ned på rutenivå. Dette vil danne grunnlag for hvilke bussruter som blir prioritert, nøyaktig hvor på de prioriterte bussrutene tiltakene skal settes inn, og hvilke tiltak som er nødvendige å sette inn. Det er påbegynt et arbeid for å lage et notat som definerer kriterier for prioritering av prosjekter. Definisjon mobilitetspunkt/knutepunkt Arbeidet startet opp i andre halvdel av 2018, og skal leveres i Dette arbeidet skal definere begrepene mobilitetspunkt, knutepunkt og byttepunkt. I tillegg til å definere begrepene skal det bestemmes hvilke funksjoner disse punktene eventuelt skal inneholde, og settes kriterier for plassering. Ut fra dette det også gjøres en vurdering av arealbehov, og det skal ses på noen caser for om det er gjennomførbart. Målet er å komme fram til en omforent løsning for innholdet i slike punkter på Nord-Jæren. Arbeidet er påbegynt, og det er satt sammen en utvidet arbeidsgruppe med flere deltakere fra Kolumbus og fra faggruppe miljø. Det ble i januar 2019 holdt en workshop med kommuner, Kolumbus og andre relevante aktører for å løfte aktuelle problemstillinger og diskutere løsninger. Nå pågår arbeidet med å analysere resultatene fra workshopen. Side 18

19 Faggruppe Trafikksikkerhet Basert på en kartlegging av aktuelle trafikksikkerhetsprosjekt på Nord-Jæren er det foretatt en vurdering av hvilke tiltak som foreslås prioritert i handlingsprogramperioden. Nyttige tiltak med lav kostnad er prioritert tidlig i perioden. Totalt er det foreslått 23 tiltak i handlingsplanperioden Totalkostnad på tiltakene er beregnet til ca. 220 millioner. Prosjekt Bygging Startet planlegging Ansvar Trafikkanalyse Sola kommune Analyse sluttført 2018 Sola kommune Fv. 334 og fv. 44 Elveplassen Trafikksikkerhet ungdomsskole Starter 2019 Gjennomført ts-inspeksjon 2018 Statens vegvesen Starter 2019 Gjennomført inspeksjon 2018 SVV+Stavanger +Sandnes+Sola Utbedring av ulykkespunkt og - strekning Tiltak utført på ulykkesbelastet veg 2018 Statens vegvesen Påskehusvegen. Fortau Starter 2019 Sola kommune Utbedring 2 underganger Nesbuveien Starter trolig 2019 Planarbeid startet 2018 Statens vegvesen Utbedring undergang fv. 510 x fv. 443 Planarbeid startet 2018 Statens vegvesen Sideterreng rekkveksnormalen 60km/t. Sjøhagen, Undergang ved fv. 428 Sandvikveien Startet 2018 Starter 2019 Statens vegvesen Stavanger kommune Fv. 404 Rogalandsgata fra Muségata til Armauer Hanssens vei Utbedring kryssingspunkt gående. Starter 2021 Starter 2020 Fylkeskommunen Startet 2018 Side 19

20 Postveien, fortau Starter 2019 Sandnes kommune Fv. 411 Løkkeveien Stavanger kommune, miljøgate Starter 2020 Fylkeskommunen Skadbergbakken, fortau Starter 2019 Sola kommune Krysstiltak Stokkaveien x Seehusens gate Starter 2019 Stavanger kommune Hellevegen, fortau Starter 2019 Sola kommune Tilfartskontroll og variabel fartsgrense E39 Starter 2019 Konkurransegrunnlag utarbeidet Statens vegvesen Strakstiltak etter dødsulykke/alvorlig ulykke Fv. 334 Austråttbakken, venstresvingefelt Starter 2019 Starter 2021 SVV/kommunene Sandnes kommune Kryssutbedring fv. 241 Heigreveien x fv. 322 Asheimveien x Foren Starter 2019 Startet 2018 Statens vegvesen Fv. 508 Høleveien x rv. 13. Etablering av venstresvingefelt. Starter 2019 Statens vegvesen Fv. 434 Verksgata. Trafikksikkerhetstiltak. Planarbeid startet 2018 Statens vegvesen Fv. 323 Austråttveien x Kyrkjevegen. Hevet kryssområde. Starter 2020 Sandnes kommune Utbedring av undergang fv. 510 x fv. 443 er det ikke satt av planleggingsmidler til i Ordinære fylkesveimidler er dermed benyttet for planoppstart av dette prosjektet. De fleste prosjektene i rute. Ingen endringer. Rammen i Handlingsprogram ligger til grunn. Side 20

21 Faggruppe Gange Gågruppen i Bymiljøpakken jobber med tilrettelegging for gående vil konsentreres om sentrumsområdene, skoler og holdeplasser for Bussveien, Jærbanen og annen kollektivtransport. Disse målpunktene tiltrekker seg størst antall daglige reiser til fots. I 2018 er tiltak på skoleveg og tellepunkt prioritert. Etablering av tellepunkter i kommunesentrene Kommunene jobber med anskaffelsen av telleinstrumentene som skal settes opp i sentra. Det har tatt mer tid enn forventet da kommunene ikke har hatt en rutine på den type anskaffelse og avtaler tidligere. Utforming og plassering av tellepunkt, samt valg av telleinstrumentene er stort sett avklart i løpet av Målet er å få etablert tellepunktene i begynnelsen av våren Gå-prosjekter som er planlagt gjennomført i Hvor Hva 2018 Kommentar Bergelandstunnelen Trapp, snarvei. Fått godkjenning fra kommunen. Bygging starter tidlig Forsinkelsen skyldes at tiltaket er en del av et større prosjekt, hvor tekniske detaljer har tatt tid å få på plass. Lagårdsveien, Musegata Snarvei fra Musègata til Bussveien. Reguleringsplan Forsinket. Varslet ekspropriasjon. foreligger. Kyrkjeveien Nytt fortau Utført. Visteveien Intensivbelysning av to kryss Utført. Goa skole Utbedringstiltak: adkomst til skoleområdet, belysning av undergang, gangfelt og Utført. krysningspunkt Grødem skole Krysse mellom Hagafjellvn og Torvmyrvn Utført. Fortsetter i Buggeland skole Snarveier og forbindelser gjennom grøntområder til skolen Utført. Fortsetter i Figgjo skole Snarvei og forbindelser gjennom grøntområder fra boligområde til skolen (både eksisterende og ny skole) Utført. Side 21

22 Gausel skole En rekke utbedringstiltak ved gangfeltene og kryssingspunktene, inklusiv belysning og siktforhold Utført. Flere prosjekter har vært under planlegging og prosjektering i 2018 med målet om å bli gjennomført eller startes opp i Side 22

23 Faggruppe miljø Faggruppe Miljø består av fagpersoner fra Rogaland fylkeskommune, Statens vegvesen og kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. Gruppen skal jobbe med å utarbeide en overordnet arbeidsmetode som fremmer bedre samarbeid på tvers av etater og mellom kommunene, fylkeskommunen, eksterne interessenter og andre som er eller blir involvert i Bussveiens planer. Bussveien er case og målet er en mer effektiv planprosess og bedre integrering av samferdsel og byutvikling. Hittil har det vært litt uklart hva gruppen skal arbeide med og hvordan vi kan bidra for å gjøre Bussveien mer attraktiv. I denne prosessen har vi sett at der er potensiale for å forbedre arbeidsmetodene gjennom økt samarbeid tidlig i planfasen, for på den måten bidra til bedre og mer kostnadseffektive løsninger innenfor samferdsel og byutvikling. Vi vil snart ha et mandat klart, og ser for oss at vi arbeider med følgende problemstillinger: Kunnskapsgrunnlag Vi ønsker å styrke kunnskapsgrunnlaget for å kunne utarbeide mal til bedre planprosesser gjennom eksempelvis faglitteratur, eksempler på løsninger vi kan ta lærdom av, kontakt med ulike fagmiljøer o.l. Identifisere barrierer som hindrer optimal planlegging, og lage en metode som inkluderer retningslinjer for alle relevante aktører og som skaper en mer helhetlig, forutsigbar og effektiv planlegging. Retningslinjene skal kunne overføres til andre prosjekter enn bussveien. Ressursgruppe Vi ønsker å opprette en uavhengig ressursgruppe som kan fungere som rådgivere i større by- og samferdselsprosjekter i regionen, og som trer tidlig inn i planprosessen. Vi har en intensiv møtefrekvens (hver 14. dag) i januar, februar og mars for å klargjøre mandatet og sette opp en arbeidsplan. Side 23

24 Fv. 509 Oalsgata Oalsgata er vedtatt som hovedrute for sykkel i kommuneplanen og kommunedelplanen for sentrum (sentrumsplanen) i Sandnes. Den er også en definert ulykkesstrekning med viktige barnetråkk og skoleveger på langs og på tvers av Oalsgata. Hovedmålsettingen i prosjektet er å samordne ulike hensyn og trafikantgrupper, og derfor har følgende prioritering blitt lagt til grunn: - Trafikksikkerheten for alle trafikantgrupper skal forbedres. - Det må etableres trygg forbindelse til Stangeland skole - Det skal etableres hovedsykkelforbindelse fra avslutningen av Sykkelstamvegen ved Stangeland til Elveplassen - Gående skal ivaretas på begge sider av Oalsgata og det skal etableres gode krysningspunkt - Vegens funksjon som forbindelse til Sandnes sentrum, og muligheten for innkjøring til Sandnes sentrum, skal ivaretas. Gata skal framstå som et integrert prosjekt i bybildet - Det skal legges til rette for at dagens vegkapasitet kan opprettholdes - Innløsing av bygg og inngrep på private eiendommer skal begrenses - Framkommelighet for buss skal ivaretas, og det skal etableres busstopp Forslag til reguleringsplan er utarbeidet og ligger ute til offentlig ettersyn med høringsfrist 1. mars Det arbeides i dag med prosjektet under forutsetning om at reguleringsplan vil kunne vedtas av Sandnes kommune rundt sommeren Det antas at prosjektet finansieres gjennom Bymiljøpakken på Nord-Jæren, med en kombinasjon av midler fra flere programområder. Tiltakene i reguleringsplanen for Oalsgata er beregnet å koste mellom 350 og 460 millioner kroner. For å kunne bygge prosjektet i Oalsgata må også tilgrensende del av reguleringsplan Sandnesvegen bygges samtidig. Denne delen av Sandnesvegen er anslått til å koste mellom 80 og 100 millioner 2018 kroner. Totalt regner Statens vegvesen derfor med en kostnad på mellom 430 og 560 millioner 2018-kroner for gjennomføring av Oalsgata-prosjektet. Side 24

25 Fv. 411 Dusavikveien g/s-tiltak Strekningen i Dusavikveien mellom kryss Christian Bjellands gate og Gabbroveien mangler godt tilbud for syklister og har i dag kun fortau, for det meste ensidig. Området er en betydningsfull strekning med hensyn til høy befolkningskonsentrasjon og mange viktige målpunkt i Stavanger sentrum. Det er videre høy bolig- og arbeidsplassproduksjon i Stavanger nord, noe som ytterligere vil øke nytten av et godt tilbud for myke trafikanter fremover. Hovedmålsettingen i prosjektet er å: - få flere syklister på strekningen - bedre trafikksikkerheten for fotgjengere og syklister - få et kvalitativt bedre og mer estetisk trafikkanlegg Planforslag ble sendt inn til behandling 1.gangsbehandlet i kommunalstyret for byutvikling den , og vedtatt sendt på høring med en del tillegg. Vedtaket la føringer om at man måtte se på alternative løsninger for bussholdeplasser og sykkelløsninger, samt vurdere veilinjene på ny for å kunne optimalisere prosjektet i forhold til konsekvenser for naboer. Vegvesenet jobber nå for å få et planforslag sendt på ny begrenset høring i løpet av mars 2019, og vedtatt plan før sommeren Tiltakene i reguleringsplan for Dusavikveien er beregnet å koste 189 millioner 2019-kroner. Side 25