TEKNIKK KOMMUNAL 1/2007. Det startet for hundre år siden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TEKNIKK KOMMUNAL 1/2007. Det startet for hundre år siden"

Transkript

1 KOMMUNAL 1/2007 TEKNIKK Det startet for hundre år siden Når snødeponiet forurenser. Les hva Enebakk kommune gjorde Askøy: Vannsikkerhet og vinterveghold i en mellomstor kommune Storsatsing på avfallsløsninger i Tromsø HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

2 Kvaliteten gjenspeiles I 1956 lanserte Flygt den første senkbare avløpspumpen med betegnelsen CP. I dag, 50 år senere, er denne pumpen fremdeles i arbeid i mange pumpestasjoner. Dette reflekterer tydelig Flygts målrettede innstilling på produktkvalitet og vår satsing på service. I år leverer vi avløpspumpe nummer som er en N-pumpe. Denne nye pumpegenerasjonen bygger på hele vårt erfaringsgrunnlag gjennom mange år, og tar avløpspumping til helt nye nivåer når det gjelder effektivitet. N- pumpen er ledende Flygt-teknologi tvers igjennom og et tydelig bevis på at Flygt leder utviklingen. Det vil vi gjøre i fremtiden også. Vårt kvalitetsbilde er skarpere enn noensinne. ITT Flygt AS OSLO Stålfjæra Oslo Tlf Fax HAMAR Birkebeinervn Hamar Tlf Fax KRISTIANSAND Tors gate 34 Pb Valhalla 4602 Kristiansand Tlf Fax STAVANGER BERGEN Jakob Askelands vei 9 Wernersholmvei Sandnes 5232 Paradis Tlf Tlf Fax Fax ÅLESUND TRONDHEIM Myrabakken Fossegrenda 13 B Næringssenter 7038 Trondheim Pb Spjelkavik 6022 Ålesund Tlf Tlf Fax Fax TROMSØ Evjenveien Tomasjord Tlf Fax

3 Innhold Veg Leder: Jubileum med kundefokus... 5 Hundre år og like aktuell... 8 Problematisk deponering av snø Ikke bare søppel Sikkerhet og beredskap for vannverket i en mellomstor kommune Nytt renseanlegg i drift Utfordringer for vinterveiholdet i en bynær kommune Slik drifter vi det kommunale veinettet i Askøy Levende by til fots og på sykkel Satser på folkehelse Vindmøller i Giske, en kamp om strøm eller utsikt Planlegging og drift av UV-anlegg Stor fart i hytteutbyggingen i Oppdal Info Nyheter Messer og konferanser Leverandørguiden Vann og avløp 20 Plan- og byggesak 32 Telefon: Telefax: Siemens-Milltronics fra AxFlow AS Som distributør for Siemens feltinstrumenter er det en glede for AxFlow - Norsk Pumpe & Gregersen, å presentere den nye generasjonen av «The Probe». Siemens Sitrans Probe med to teknologier, velg mellom Radar eller Ultralyd. Instrumentene leveres i kjemikaliebestandig materiale, 24 VDC 2-lederutførelse, ma/hart utgang. Måleområde opp til 20 meter. AxFlow - din leverandør av instumentering innen temeratur, trykk, nivå og mengde. Ta kontakt med oss i dag for mer informasjon! KULLFILTER FOTOOKSIDASJON BIOFILTER OZONSYSTEMER OKSIDASJONSFILTER NUTRIOX CLAIRS Clean Air Systems LUKT, ET PROBLEM? Vi er din samtalepartner og løsningsleverandør Nutriox CLAIRS leverer i enheter a 15 liter, 25 liter og 1000 liter. Telefon Fax E-post web:

4

5 KOMMUNAL 1/2007 TEKNIKK ISS x HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening P.b Vika, 0124 Oslo Tlf Fax E-post: Besøksadr.: Munkedamsveien 3 b. ÅRSABONNEMENT kr. 300, for 11 utgaver. REDAKSJON: Ans. redaktør: Per Næss Tlf Redaktør: Astrid Øygard Tlf.: kommunalteknikk.no ANNONSER: Annonsekontoret Salgsansvarlig Hanne Hverven Pb. 74, 1321 Stabekk Tlf Fax Besøksadr.: Martin Linges vei 15-25, 1367 Snarøya E-post: TRYKK: Haakon Arnesen as Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Tlf OPPLAG: Foreningsabonnement 2752 Betalt abonnement 412 Regelmessig gratis 3650 Totalt distribuert 6814 hvorav utenlands 215 Bekreftet av rev.fi rmaet Ernst & Young Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i ht. lisens nr MILJØMERKET Trykksak FORSIDEFOTO: Jente i karusell, Frognerparken 1925 Kilde: Oslo Byarkiv, A-20145/U/0005/091 noka 1/ :46 Side 1 Torbjørn Lothe Vik hovedstyremedlem i Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) og markedsdirektør VA, Brødrene Dahl AS Jubileum med kundefokus Så tar vår organisasjon fatt på sitt hundrede år. Om vi skrudde klokkene hundre år tilbake i tid, ville vi nok tro vi befant oss på en helt annen planet. På de aller fleste områder er teknologi, utstyr og arbeidsmetodikk revolusjonert fullstendig. Da NKF ble stiftet, var automobilen en oppsiktvekkende nykomling i samferdselsbildet og ingen hadde hørt om verken datamaskiner, mobiltelefoner eller . Vi står midt i en ny tid med helt nye utfordringer, og jeg føler meg trygg når jeg spår at ved foreningens neste 100 års jubileum, vil utviklingen ha akselerert enda kraftigere. Føler du at du nesten mister fotfestet, er det kanskje godt å vite at nede i bakken under bena dine, der ligger det for eksempel mange kilometer med VA-rør som ble lagt ned lenge før vår forening ble startet. De kan ligge som symboler på at vi fortsatt har mye ugjort og mange uløste oppgaver å ta fatt i. Oppgaver som ikke tilhører avdelingen for science fiction, men som er enkle og livsviktige. Vi som arbeider med utvikling, stell og vedlikehold av den voldsomme infrastrukturen er avhengige av for at samfunnsmaskineriet skal fungere. Og vi føler (selvsagt) at alt går så altfor smått. At samfunnet ikke legger nok vekt på, eller setter tilbørlig pris på, de oppgavene som nettopp vi steller med. Vi synes ikke politikerne har våre ting høyt nok opp på agendaen, og vi mener ofte at samfunnet bruker de knapt tilmålte budsjettene på feil saker. Så kjemper vi sammen med alle andre om en større del av budsjettet og synes at altfor mye tid og ressurser går med til lobbying mens vi i stedet helst skulle brukt all vår tid på vårt fag og våre arbeidsoppgaver. fortsettelse neste side... L e d e r UV Service Membranfilter Pilotkjøring Fellingsanlegg Prosessløsninger Hegdalveien 105, Hegdal Næringspark, NO-3261 Larvik Tel: Fax:

6 Kanskje er 100 års jubileet en fin anledning til å sikre at vi har riktig fokus og gjør en optimal jobb overfor politikerne som setter rammene for så mye av det vi driver med? Faktisk er det jo slik at politikerne også er våre kunder og må behandles deretter! Hvis VA-ingeniørene ikke klarer å kjøre planprosessene med god politisk kommunikasjon og skikkelig presentasjon av utfordringer og problemstillinger, da har vi oss selv å takke og ingen grunn til å sutre, skrev Christen Ræstad i en fagartikkel forleden. Ræstad har jobbet i VA-bransjen siden 1972 og hatt en lang rekke nøkkelstillinger. Nå er han rådgiver for kommuner og interkommunale selskap innen VA. Betalingsvilligheten er stor, ikke minst når vi fremlegger hensyn til sikkerhet beredskap og et godt vannmiljø, skriver han. Og man kunne sikkert skrevet omtrent det samme for alle andre fagområder i vår forening. Presisering I lederen i Kommumalteknikk nr side 5, ble det opplyst at alle bygg som bygges etter , skal være universelt utformet og at alle eksisterende bygg og anlegg som er rettet mot allmenheten, skal være universelt utformet innen Vi gjør oppmerksom på at dette kun er et forslag i NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet og ennå ikke vedtatt. Kanskje er det slik i vår høyteknologiske tid at vi er blitt veldig gode rent faglig, men lett glemmer at kunden alltid har rett? La oss i jubileumsåret ikke feire oss selv så voldsomt at vi glemmer de aller viktigste aktørene: Kundene våre. La oss holde fokus på dem, for det er de som legger rammene for det vi skal drive med også de neste 100 år! Takk for året som har gått og Godt Nytt jubileums år! Rettelse Passfotoet i artikkelen om Fra 175 til 355 millimeter uten graving av Lars Erik Wermskog i Kommunalteknikk nr er feil. Bildet som kom i artikkelen var av Ole Håkon Flatøy i Folldal kommune. Her bringer vi derfor et riktig bilde av Lars Erik Wermskog og beklager så mye. 6

7 Container produsenten f o r m i l j ø v e n n l i g a v f a l l s h a n d t e r i n g Lukket slamcontainer med massefordelingsystem (topputjevning) Kanstad Mekaniske as Hovedkontor: N-9055 Meistervik Tel (+47) Fax (+47) Avdeling Sør: Stasjonsveien 1, 2010 Strømmen Tel (+47) Fax (+47) NY AVLØPSFORSKRIFT Sobye har utviklet siler og komplette renseanlegg tilpasset de nye avløpsforskriftene. Støvfritt innemiljø Fleksibelt: kan tilpasses i eksisterende anlegg. Kompakte anlegg krever lite arealbehov. Flotasjon avløpsrenseanlegg for kommunalt avløpsvann. Lave drifts- og vedlikeholdskostnader. Med fokus på godt arbeidsmiljø. For nærmere opplysninger kontakt: Postboks 2, 5371 Skogsvåg Telefon: Telefax:

8 Administrasjon og ledelse Hundre år og like aktuell Norsk Kommunaltekniske Forening er hundre år i år. Foreningen hadde stiftelsesmøte i Kristiania den 6. og 7. juni 1907 og fikk navnet Norske kommunale ingeniørvæseners forening. Allerede på stiftelsesmøtet ble en rekke fagsaker drøftet. Av Astrid Øygard, red. Tekniske og økonomiske interesser Fastsettelsen av foreningens mål og virkeområde er ikke så fjern fra dagens. I en pressemelding til Norsk Telegrambyrå het det blant annet at: Foreningens hensikt er ifølge de vedtagne love at drøfte og fremme komnunernes fælles interesser av teknisk og økonomisk art. Dette søkes opnaat ved utveksling av skriftlige beretninger, ved utarbeidelse og fordeling av statistiske oplysninger og tekniske meddelelser samt ved avholdelse av aarilge sammenkomster, hvor der bl.a. avholdes foredrag, diskussioner o.i. om spørsmaal av interesse for komnunernes ingeniør- og brandvæsen. I dag jobber foreningen fortsatt med å fremme kommunenes felles interesser av teknisk art. Økonomi er mer en indirekte konsekvens av det man oppnår. Og selv om vedtektene har en litt videre og mer generell formulering i dag, er de konkrete oppgavene fortsatt mye av det samme som fra starten. Utveksling av skriftelige beretninger gjøres gjennom temahefter, nkfnett og, ikke minst, bladet KOMMUNALTEK- NIKK. Og det holdes faglige sammenkomster i form av kurs, seminarer og Protokoll fra stiftelsesmøte, som fant sted på hotel Continental i Oslo. møter, ikke bare årlig, men i form av en rekke arrangementer hvert år. For ingeniører og ingeniørvæsen Til stiftelsesmøtet var stadsingeniørene i 39 købstæder invitert og 24 kom på møtet, fra Stavanger i sør til Vardø i nord. I Kristiania var det ingen stadsingeniør på den tiden så hovedstaden var ikke representert. Ved møtets start gjorde dirigenten oppmerksom på at innbydelsen kun var sendt til stadsingeniørene i landets kjøbstæder, idet innbyderne ikke vilde foregripe møtets beslutninger om foreningens ramme. De la med andre ord til rette for at dette kunne bli en eksklusiv forening. Men konklusjonen ble at alle norske stadsingeniører eller kommunale ingeniørvæsener kunne bli medlem. Og man ble enige om å oppfordre kommunene til å tegne seg som medlemmer.: Som medlemmer kan optas norske stadsigeniører eller kommunale ingeniørvæsener. Disse sidste kan repræesenteres ved en av deres faste ingeniørpersonale. Kommuner, der har særskilte fagchefer for de forskjellige grene av sit brand- og ingenieirvæsen, har ret til at sende disse som repræsenanter. Og i dag er orgnisasjonen enda mer åpen. I praksis kan alle med interesse for fagfeltet bli medlem i Norsk Kommunalteknisk Forening, mens for eksempel vår søsterorganisasjon i Danmark krever at man er direktør eller chef, for å bli medlem. Medlemskontingenten ble satt til 15 kroner per år. I dag er den på 300 kroner. Faglige tema på første møte Foreningen var faglig aktiv fra første stund. I pressemeldingen til Norsk Telegrambyrå kan vi lese følgende: Der blev behandlet diverse forhold vedkommende byernes vandverker og brandvæsenet samt andre saker, som er av betydelig interesse for byernes bygnings- og ingeniørvæsen. Likeledes blev der nedsat 8

9 en række komiteer, som fik i opdrag at utarbeide et omfattende statistisk materiale paa grundlag av de i diskussionen faldne uttalelser. Særlig kan nævnes, at der vedtoges en uttalelse om, at en snarlig revision av vor bygningslovgivning var paakrævet. I den anledning nedsattes en komitè for nærmere at utrede denne viktige sak. Ønske om en enklere hverdag Samordning av regler og normer var et sentralt punkt for alle de faglige områdene som ble drøftet på møtet. Man var blant annet enige om at det var behov for like gebyrer for tomteopmålinger og utstikninger og fellles kontraktnormaler for bygninger. Det blev fremholdt, at da der i byerne aar om andet ikke opføres faa offentlige bygninger, hvilket i regelen endu sker ved kontraktører eller bygmestre, vilde det lette administrasjonens arbeide betydelig at kunne forføie over paa forhaand utarbeidede kontraktsbesemmelser, der blot ved nogle tilføielser kunde gjøres passende for hvert enkelt tilfælde. Det ville man at den nye foreningen skulle ta tak i og vi leser følgende: En fælles for kommunenes ingeniørvæsener brukbar kontraktnorm, burde kunne opstilles og efter behørig gjennemgaaelse vedtas av foreningens medlemmer. Brannfaren mente man var et problem i nuværende bygningslov da de nuværende bestemmelser i altfor høi grad innbyder til ildsfarlig bebyggelse. Det burde snarere være tillatt å bygge intill to etasjes trehus med en maksimumshøide på for eksempel 6,5 meter. På VA-siden var blant annet felles spesifikasjon for leveranse av vannledninger og fellers normaler for rørdeler og kvaliteten på disse viktige tema som ble drøftet. Sentralt register Til neste møte skulle en komité utarbeide statistikk over både kommunenes vannverk, vannavgifter og brannvesenets lønninger, vakthold mv. En annen komité fikk i oppgave å lage statistikk over tekniske ingeniører i kommunene. Hensikten med disse oversiktene var å spare arbeid. Som kendt foretoges jævnlig henvendelser om forekomne spørsmål fra en stadsingeniør til en række andre, hvilke ofte var besværlig for alle parter. Målet var å samle oversikt over maler, avgifter, regler, instrukser, lønninger osv. slik at man kunne henvende seg et sted for å få all den informasjon man trengte. Foreningen skulle deretter utarbeide en katalog som medlemmene skulle få. Det startet altså for hundre år siden, og mye er gjort, men fortsatt står utfordringene i kø for det kommunaltekniske virksomhetsområdet. Fagfeltet er like aktuelt i dag som for hundre år siden. Utfordringer i brannvesenet Brannmenn som øver på klatring ut av vinduer. Oslo Kilde: Oslo Byarkiv A-20189/V/001/042 Det var mye å ta tak i, blant annet for brannvesenet. Kongelig proposisjon om ny brannlov skulle sirkulere blant medlemmene. Spørsmålet om å oppheve eller redusere det almindelige borgerlige brandkorps ble drøftet. Problemer med skader i forbindelse med at politiet brukte brannslangene under folkeopløp skulle løses ved at branndirektøren skulle få rett til å nekte utlån og at evt. tillatelse til lån måtte innhets på forhånd. Erfaringer med brandalarmsystem var et eget punkt og her heter det: IV. 7. Om erfaringer med hensyn til Jacobsens brandalarmsystem. Erfaringene ved systemet var gjennomgaande gode. Ved at følge de av indretningen givne forskrifter om linjeavstand og spændenes længde, vilde slyng som regel undgaaes. Traadenes svingninger kunde der bøtes paa ved traaddæmpere av blybaand, der andbringes nær isolaterne, ligesom der ogsaa med held var anvendt kautchucstænger saaledes anbragt, at traadene maatte svinge sammen. Systemet virket følsomt med let adgang til at finde feil. Smøring af induktoren maate utføres forsigtig, da oljen let afstedkom overledning. Ved nyt anlæg burde man gaa ut fra, at det ældre linjenet maatte omlægges helt. Ingdgaaende og utgaaende ledninger burde adskilles ved særskilte fæster eller mellomliggende isolerte traade. Bedst var det at bruke isolert ledning for alle traade eller ialfald for returtraadene. Ved bruk af kabler var man jo ogsaa beskyttet mod slyng. Anlæggets plan burde paa forhaand approberes av Brandforsikringsindretningen. 9

10 Veg Problematisk deponering av snø Den snøfattige vinteren vi har hatt hittil i sesongen har ikke bare negative følger. Man unngår at forurenset snø deponeres på steder som ikke egner seg som mottaksplasser. Problemene som et snødeponi kan føre med seg fikk vi kjennskap til i Enebakk kommune senvinteren Av Anne Marie Heidenreich avdelingsingeniør, Enebakk kommune Store mengder snø fra Oslo ble deponert på Gran i Enebakk kommune. Snøen var i kategorien ren, ny snø som var hentet fra riksveinettet i og utenfor Oslo. Det var Mestas underentreprenører som fraktet snøen til Enebakk, i forståelse med grunneier og de som drev massedeponi på eiendommen. Snøsmeltingen avdekket virkningen av deponeringen. Den lille bekken som mottar avrenningen ble sterkt blakket. Det ble da tatt prøver av bekken som ble analysert for tungmetaller. Resultatene er vist i tabell 1. Med det høye innholdet av tungmetaller kunne vannet i bekken klassifiseres som Meget sterkt forurenset utfra SFTs klassifiseringssystem for ferskvann. Misfargingen av vannet skyldtes sannsynligvis subbus fra veiene, mens tungmetallene stammer Et stykke nedstrøms avrenningsstedet.. Misfargingen sees her tydelig. fra avsetning fra kjøretøyer. Hva ble gjort? Da deponiansvarlig ble klar over situasjonen ble det straks satt i verk tiltak. Etter råd fra NGI (Norges Geotekniske Institutt) ble det kjørt på store mengder sand som avrenningen skulle filtrere gjennom. Det hadde en umiddelbar effekt. Allerede etter en måned var misfargingen av vannet sterkt redusert. Heldigvis var tungmetallinnholdet også på god vei nedover, noe tabell 2 viser. Det kan ikke utelukkes at bedringen i vannkvaliteten skyldtes at smeltingen var redusert. Imidlertid var det ennå en del snø igjen i fyllinga da prøvene som er referert i tabell 2 ble tatt. Prøverunden i november 2006 viste ytterligere bedring i vannkvaliteten (se tabell 3). På grunn av høstens store vannføring kan de forbedrede resultatene imidlertid skyldes fortynning. Hendelsen førte til sterkt lokalt engasjement. Bekken har stor betydning som rekreasjonskilde og mange er opptatt av dens ve og vel. Betydningen forsterkes av at bekken etter ca 3,5 km renner ut i Langenvassdraget som er mye brukt til bading, padling og generell naturopplevelse. Folk opplevde det som opprørende at noe 10

11 Det er nå fylt godt på med sand for å filtrere avrenningen slikt kunne skje og pågangen til kommunen var stor. Hva nå? Da deponeringen pågikk var kommunen i tvil om miljøkonsekvensene, og om hva slags hjemmelsgrunnlag som kunne brukes for å regulere deponeringen. Vi har nå dokumentasjon på at avrenning fra snø kan gi store miljøvirkninger for en liten, sårbar resipient, selv om snøen faller i kategorien ren, ny snø. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har vært tydelige på at problemer knyttet til snødeponering må håndteres på kommunalt nivå. Kommunene har imidlertid ingen myndighet etter forurensningsloven i slike saker. Dermed er det plan- og bygningsloven som må tas i bruk. Om snø faller inn under betegnelsen forurenset masse med de krav det innebærer, eller om reguleringen må rettes mot overvannet, er et juridisk spørsmål. Som følge av problemene snødeponeringen førte med seg har kommunen gjort kjent at vi regner deponering av snø som søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Ved avrenning til sårbare resipienter vil det bli stilt krav om at alt smeltevann samles opp og renses før utslipp. De avtalene Mesta inngår med sine snøentreprenører innebærer at entreprenøren selv har ansvar for bortskaffing av snø. Mesta stiller ingen konkrete krav til at dette skal skje til godkjent deponi, etc. Dette innebærer at berørte kommuner i forkant bør gjøre kjent hva slags holdning de har til deponering av snø. Heldigvis er bekken nå klar og fin, men hendelsen lærte oss hvor fort miljøtilstanden kan endre seg. Tabell 1 µg /L Tilstandsklasse Grensen til IV går ved: Bly 17 V 5 Kadmium <2 (V) 0,4 Kobber 38 V 6 Krom 56 V 50 Nikkel 60 V 10 Sink 142 V 100 Turbiditet 1010 Konduktivitet 88,5 Tabell 1: Kolonnen til høyre i tabell viser hvilken av SFTs tilstandsklasser vannet er i utfra innhold av fem tungmetaller. Tilstandsklassene går fra Ubetydelig forurenset (I) til Meget sterkt forurenset (V). Som verdiene viser, er vannet svært forurenset av tungmetaller. Tabell 2 µg / L SFT Bly 4,3 IV Kadmium 0,15 III Kobber 5,7 IV Krom 3,1 III Nikkel 5,7 IV Sink 28 III Turbiditet 460 Tabell 2: Innhold av tungmetaller. Bekken nærmer seg naturtilstand. Tabell 3 µg / L SFT Bly 0,5 I Kadmium 0,04 II Kobber 0,79 II Krom 0,43 II Nikkel 1,2 II Sink 7,6 II Tabell 3: Innhold av tungmetaller ca 1 måned etter tiltak var gjennomført. Vannkvaliteten er vesentlig bedre. 11

12 Avfall og gjenvinning Ikke bare søppel! Viruset skilles ut i store mengder i smittede fuglers avføring, og viruset kan overleve i vann i lengre perioder. Plassen foran Tromsø Miljøpark prydes av avfallsskulpturer, som er designet og sveist av Renovasjonens miljøingeniør. I Nord-Norges største by snakkes det mye om avfall og det skrives mye om søppel. Avfallsproblematikken preger både avisartikler, kommunestyredebatter, samtaler på arbeidsplassen og hjemme i kjøkkenet. Tromsø er stolt over sin status som miljøby med god kildesortering og høy grad av medvirking fra renovasjonsabonnentene. Av Marek Cuhra miljøingeniør, Renovasjonen, Tromsø kommune I Tromsø sorteres et utall forskjellige avfallstyper, hvorav fem hentes hjemme hos innbyggerne i såkalt optisk sortering. I tillegg er det lagt opp gode systemer for levering av farlig avfall og elektriske artikler. Som et litt spesielt ekstratilbud kjører kommunens renovatører også ut til kundene etter hvert årsskifte og samler inn uttjente juletrær, som komposteres sammen med hageavfall. Tekniske løsninger I Tromsø kommune har historien om det kommunale avfall utviklet seg på en ganske dramatisk måte, fra myndighetspålagt stenging av kommunens avfallsfyllinger i 1997, frem til dagens optiske sortering og den kommende store satsning på energigjenvinningsanlegg for restavfall. I likhet med mange andre kommunale renovasjonsetater og interkommunale renovasjonsselskap, har man i Tromsø kommune vært nødt til å finne lokale løsninger på nasjonale problemstillinger. Et eksempel på en slik nasjonal problemstilling er forbudet mot deponering av matavfall, som kom for noen år tilbake. Tromsø kommune sender nå årlig omkring 5000 tonn matavfall til kompostering ved komposteringsanlegget i nabokommunen Storfjord. Inntil man i samarbeid med IKS Avfallservice fant frem til denne løsning har kommunens ingeniører imidlertid vært innom en del spektakulære blindveier, som produksjon av økologisk dyrefor (som viste seg å være helt ubrukelig) og mat-ensilasje, som i årevis ble lagret på enorme tanker, bl.a. på et tidligere anlegg for produksjon av sildeolje. Slik prøving og feiling er ganske kostbar og det er meget uheldig at vi i kommunal sektor må drive denne form for utviklingsarbeid. Et annet eksempel på feilslått teknologisk behandling av matavfall står nå som skrapjern ved et annet regionalt interkommunalt avfallsselskap, - det var en såkalt kompost-reaktor ; en vidundermaskin til titalls millioner, som i løpet av få dager skulle forvandle matavfallet fra problem til jordforbedringsmiddel. Dessverre viste det seg at maskinen ikke fungerte og ikke kunne bringes til å fungere, - etter mye krangling mellom kommune og leverandør sitter nå renovasjonsabonnentene tilbake med kostnadene for en mangeårig avskrivning av dette feilslagne forsøk. Regional pådriver innen miljøarbeid Tromsø kommune ser gode muligheter for videre regionalt samarbeid innen avfallssektoren. Grunnet nye regler som forventes tre i kraft fra 2009, vil 12

13 dekket via gate-fee (prisen som settes på levering av avfall inn til anlegget). Resten av de økonomiske kostnader bør kunne dekkes inn ved salg av energi. Kommunen samarbeider i denne saken tett med det lokale fjernvarmeselskap, Troms-Kraft Varme AS. Man regner med i startfasen å årlig kunne utnytte om lag 60 GWh avfallsvarme i det eksisterende fjernvarmenett, men erfaringer fra utlandet og enkelte plasser i Norge (bl. a. Trondheim), viser at en lokal etablering av varmeproduksjon på sikt fører til stadig økende utnyttelse, ved at eksisterende nett utvides og stadig flere mottakere av energi kobler seg på. Renovasjonsbilene i Tromsø har fjernstyrt gripeklo som raskt og effektiv tømmer søppeldunkene. Dette er kostnadsbesparende, men først og fremst er det et viktig arbeidsmiljøtiltak for byens renovatører. tradisjonell behandling av avfall, dvs. deponering i fylling, ikke lengre være tillatt. Avfallsselskapene vil i realiteten bare ha to muligheter, å etablere egne forbrenningsanlegg, eller å eksportere avfall til forbrenningsanlegg andre steder i Norge eller i utlandet. Det sendes allerede årlig mer enn tonn nordnorsk avfall til forbrenning i Sverige, men det er en rekke gode grunner til i stedet å bygge energigjenvinningsanlegg for avfall i Tromsø og utnytte energien lokalt. I Tromsø eksisterer et fjernvarmenett som forsyner byens viktigste institusjoner, bl.a. universitetet og regionsykehuset, med varme. Det vil være mulig å levere en stor mengde fjernvarme fra energigjenvinning av avfall rett inn på dette nettet. En nylig gjennomført konsekvensutredning (www.gjenvinn-vinn.no) viser at det i tillegg vil være både miljømessig og økonomisk gunstig å etablere et regionalt forbrenningsanlegg for avfall i Tromsø. Herved oppnår kommunen og regionen en lokal løsning, som gir forutsigbare arbeidsbetingelser for avfallssektoren i fremtiden. Energiutnyttelse All erfaring tilsir at skal et forbrenningsanlegg for avfall være lønnsomt, kreves en høy utnyttelse av produsert energi. Her gjelder en tommelfingerregel om at bare opp mot halvparten av driftskostnader og avskrivninger kan forventes Kildesorteringen av avfallet skal fortsette I Tromsø kommune opplever vi en lett frustrasjon over at det i kundenes bevissthet fremstår som viktig for miljøet å utsortere melkekartonger, mens det ikke rettes tilsvarende oppmerksomhet på avfall som er mer viktig å utsortere, så som forbrukerelektronikk og annet farlig avfall. Vi ser at det er lettvint å etablere systemer og rutiner for papiravfall, matavfall, drikkekartong og plastemballasje, som er de fire avfallsfraksjoner (i tillegg til restavfall) som vi henter hjemme hos våre abonnenter. Straks mer vanskelig er det å få inn kassert småelektronikk, medisinrestene og det øvrige avfall som virkelig er viktig å fange opp før det slippes ut på fylling eller inn i forbrenningsovnen. Her har våre myndigheter en stor utfordring, som man må ta på alvor. Renovasjonen i Tromsø kommune samarbeider meget aktivt med gressrotsorganisasjoner som Grønn Hverdag, Natur & ungdom og Norges Miljøvernforbund. Utvikling av skoletjenesten, bevisstgjøring av avfallsprodusentene og forskjellige større og mindre happenings er deler av det overordnede satsningsområdet avfallsreduksjon, en lokal oppfølging av målsetningene om at vi alle skal bidra til å produsere mindre avfall. Målsetningen om å redusere avfallsmengden er god å ha med i planleggingen, men fakta er at avfallsmengdene stadig vokser. Vårt viktigste innsatsområde vil derfor fortsatt være å sikre en god sortering og behandling av det avfall som produseres. 13

14 Avfall og gjenvinning Verdens største sugeanlegg Gode tekniske løsninger er av meget stor betydning. I Tromsø kommune Viruset skilles ut i store har vi senest satset sterkt på ny teknologi for innsamling og sortering av mengder i smittede fuglers avføring, avfall, men vi har brukt mye tid på å vurdere forskjellige alternativ. og viruset kan overleve i vann i lengre perioder. Av Marek Cuhra, miljøingeniør, Renovasjonen,Tromsø kommuna Renovasjonssjef Bård Jørgensen har nylig driftsatt en gigantisk maskin her oppe i nord, en teknologisk nyvinning som fremstår som verdens største sugeanlegg for avfall. I Stakkevollan boligfelt, som er Nord-Norges tetteste befolkningskonsentrasjon, har det ikke vært plass å utføre vanlige renovasjonstjenester og beboerne har i årevis vært henvist til sentrale containerplasser. Området har også tidligere vært plaget med forsøpling rundt avfallscontainerne. Med avfallssugets 42 nye nedkast har områdets 3000 innbyggere kort vei å gå med avfallsposene. Søppelsuget har en samlet nettlengde på 4,5 kilometer og transporterer avfallet med 60km/timen rett inn i det nye sorteringsanlegget. Kommunens aktiviteter styres i overveiende grad av kundenes behov, som jo primært er å bli kvitt avfallet på en god måte. Men også sentrale føringer på miljøområdet er sterkt medvirkende til å styre disposisjonene ute i de enkelte kommuner: Rammebetingelsene er i konstant endring og det kommer stadig nye problemstillinger som må løses ved hjelp av ofte kompliserte og kostbare tekniske investeringer. I Tromsø har vi i senere år vært forsiktig med å investere videre i Stakkevollan avfallssug ble 8. september åpnet på festlig måte av renovasjonssjef Bård Jørgensen, med god hjelp fra lokale barnehagebarn. nye og uprøvde tekniske løsninger; våre nye store satsninger på avfallssug og optisk sortering er meget nøye vurdert og vi føler oss ganske fornøyd med både teknologivalg og funksjonalitet. Optisk sortering I utgangspunktet skal optisk sortering gi en gevinst på flere områder: For det første er systemet mer brukervennlig for kundene, som får renere og mer effektiv innsamling av husholdningsavfallet. Dessuten gir denne type renovasjonsløsning anledning til å bruke enmannsbetjente renovasjonsbiler, såkalte sidelastere med hydraulisk arm som mater inn avfallet uten at renovatørene trenger håndtere dunkene manuelt. Dette siste gir en merkbar gevinst både ifht arbeidsmiljø og det frigjør i teorien et antall årsverk til andre servicerelaterte oppgaver, som bemanning av miljøstasjoner og gjenbruksplasser. I praksis har det imidlertid vist seg at optisk sortering også har noen direkte og indirekte kostnader, som vi i utgangspunktet ikke har tatt med i beregningene. Vi har nettopp utført en detaljert kvalitetssikring av vårt husholdningsavfall gjennom en såkalt plukkanalyse hvor avfall fra i alt 1000 fargede poser har blitt tatt in i laboratoriet, dissekert og grundig gransket. Denne undersøkelsen viser at våre abonnenter i al hovedsak sorterer veldig bra og at forbedringspotensialet primært ligger i den informasjon som vi videre må formidle ut til husholdningene. Miljøregnskapet overordnet sett Vi har hatt store overveielser omkring miljømessige forhold, herunder det prinsipielle aspekt av at man i optisk sortering faktisk produserer veldig mye ekstra plastavfall, som både miljømessig og økonomisk har en betydning. Våre beregninger viser at en slik ekstra avfallsproduksjon kan forsvares, fordi det gir bedre kildesortering og høyere medvirking fra abonnentene. Vi opplever imidlertid at det nå settes stadig sterkere søkelys på sluttbehandlingen av utsorterte avfallsressurser, hvor især returselskapene må vite å ta sitt ansvar på alvor. Det kan oppleves som bekymringsfullt at enkelte returselskap satser massivt på salg og markedsføring, men derimot har mindre oppmerksomhet på å sikre gode gjenvinnings- og sluttbehandlingsløsninger. Nettopp den gode sluttbehandling er en absolutt forutsetning for videre folkelig medvirking til kildesortering. Dette må også sees opp mot en fremtid hvor aktører innen avfallsområdet kanskje vil bli fristet av å benytte den mest lettvinte løsning, som jo vil være å bruke de mange forbrenningsovner som nå bygges overalt i landet. 14

15 BILVEKTSYSTEMER 1, 2, 3 - klar! 1 Autodesk Vektelementet løftes fra bil og til fundament eller grube 2 Vektelementet er plassert og veiecellene monteres 3 Bilvekten montert med sjåførterminal og datasystem SCANVAEGT NORGE AS Vestvollveien 10, Postboks 24, 2021 Skedsmokorset Tlf Faks: ,

16 Vann og beredskap Askøy kommune: Sikkerhet og beredskap for vannverket i en mellomstor kommune Som en tidligere brannsjef i Oslo kommune har sagt det: det er bedre å slukke med penn og blekk enn med vann. Det er også Askøy kommunes filosofi. Til transport av krisesvann har vi 7000 liter tank til lastebil, fire 600 liters tilhengere med pumpe til nett og diverse faste plasttanker. Viktige offentlige bygg er forberedt for tilkobling av vanntank. Av Thorbjørn Pedersen seksjonsleder, Askøy kommune I kommuneplanen er en av målsetningene at Kommunen skal tilby tilstrekklig, driftsikker og hygienisk tilfredsstillende vannforsyning til de ulike delene av kommunen. Hovedplanen blir et viktig redskap for utviklingen i årene fremover. Den har følgende fem delmål: nok vann, godt vann, sikker vannforsyning, tilfredsstillende vannforsyning innenfor økonomisk forsvarlige rammer og tilfredsstillende vannforsyning for de som ikke er tilknyttet kommunale vannverk. Et annet tiltak i hovedplanen er å bygge nytt vannrenseanlegg for Ingersvann vannverk. Dette anlegget er omhandlet i egen artikkel. Tiltak for sikker VA-drift Driftsoperatørene har jevnlig tilsyn med vannbehandling, forsyningsanlegg og avløpsanlegg. Det er satt fokus på utdanning og våre VA-operatører har alle tatt tre pluss tre ukers grunnkurs hos DIHVA. De går i en seksdelt vaktordning. HMS-prosedyrer vektlegges. Driftskontrollanlegget er under utskifting og utbygging. Ledningsnettet spyles etter et program. Tidligere ble vannet desinfisert med klorering, men nå er UVanlegg under montering på vannverkene og klorering blir reserve. For vedlikehold av de 81 VA-byggene er det ansatt en egen vedlikeholdsmann. Dette fungerer godt og standarden er bra. Renholdet blir foretatt av eget personell, underlagt renholdsleder. ROS-analyser Parallelt med utarbeidelse av hovedplan og beredskapsplan for vannverkene, er det foretatt ROSanalyser på kilde, nett og VRA. Det er blant annet gjennomgått: Forurensing av sykdomsfremkallende bakterier (for eks. Giardia), kilde og forsyningsnett Vannmangel/endret vannkvalitet på grunn av langvarig tørke, høy temperatur eller høyt forbruk Radioaktivt nedfall/diffus tilførsel Alvorlig brann i vannbehandlingsanlegg Lagrede tanker eller punktkilder i nedbørsfeltet Utbygging i nedbørsfeltet 16

17 Det største tiltaket i hovedplanen er utbygging av Askevann vannverk med vannrenseanlegg, pumpestasjoner, nett og høydebasseng. Når dette er fullført er tallet på vannverk redusert til fire og disse er knyttet sammen. Da vil de forskjellige vannverkene være reservekilder for hverandre og det vil være tilstrekkelig kapasitet på høydebasseng i kommunen. Fakta om kommunen Askøy er en ca 100 km² stor kommune som ligger minutters kjøring nordvest for Bergen sentrum Folketallet er ca og det øker stadig. Askøy er på tredje plass blant de kommunene i Norge som vokser mest. Teknisk feil på inntaksledning Brudd på hovedoverføringsledning Innsuging av forurensing i vannledning Jordbruk, spredning av gjødsel, slam, plantemidler og beitedyr Strømutfall vannbehandlingsanlegg (dersom nødstrøm ikke starter) Oversvømmelse vannbehandlingsbasseng/pumper Trussel/terror mot vannbehandlingsanlegg De behovene som kom frem i ROS-analysen, er lagt inn i hovedplanen. Eksempel på tiltak er flere høydebasseng, brann- og innbruddsalarm på vannrenseanleggene og nye trykkøkningsanlegg. Andre tiltak er endring av rutiner, beredskapstiltak på nett og i nedslagsfelt. Bl.a. planlegges det utført tiltak langs veier i nedslagsfeltene for å hindre forurensing ved bilhavari og lignende. Det er allerede montert strømaggregat på de tre viktigste vannverkene. Mindre vannverk og pumpestasjoner skal klargjøres for lettere tilkobling av strømaggregat samt at en del mindre transportable aggregat vurderes innkjøpt. KS-system Kommunen har satset på å utvikle nytt KS-system. Det omfatter både kilde, behandlingssystem og forsyningsnett. KS systemet består av en prosedyredel og en dokumentasjonsdel. Prosedyredelen består av lover, forskrifter, kvalitetspolitikk og styringssystem. Der finner en også vaktplan, vaktinstruks, aktivitetsplaner, opplæringsprogram, anleggsomtale, drift og vedlikeholdsinstrukser og prosedyrer. I prosedyredelen finner en også skjema for å melde inn avvik til Mattilsynet. Dokumentasjonsdelen inneholder oversikt over avvik, internrevisjon, vannprøver, driftstiltak og ledelsens gjennomgang av KS-systemet. Det blir tatt vannprøver etter en årsplan. Driften skal baseres på føre var prinsippet. Åpenhet vektlegges, bla ved å gjøre vannprøveresultatene tilgjenglig på internett på kommunenes hjemmeside. Det er utarbeidet norm for vei og VA. Mattilsynet gjennomfører tilsyn og revisjon. HMS blir høyt prioritert. Alle som jobber på vei, både driftspersonell og administrasjon, har gjennomgått kurs i arbeid på vei. Beredskapsplan Det er utarbeidet en egen beredskapsplan for vann som var ferdig for ca to år siden. Den er laget over 17

18 Vann og beredskap samme lest som de andre beredskapsplanene våre. Senere er det kommet en veileder fra DSB som er utarbeidet i samarbeid med Novar, Mattilsynet og Folkehelsen. Vår beredskapsplan er ikke helt etter denne malen, men har med det vesentligste. Representanter fra kommunen har også nylig deltatt på kurs hos NUSB i Heggedal i Asker med gjennomgang av den nye malen. Beredskapsplanen for vann består av tre deler 1. Den administrative delen er en beskrivelse av vannforsyningen i Askøy kommune, rammevilkår og målsetninger, beredskapssituasjonen, organisatoriske forhold og tiltak for å øke beredskapen. 2. Den operative delen beskriver de ulike innsatsnivåene, hva som løser de ut og hvem som skal håndtere de. Det er tre innsatsnivå. Alvorlighetsgraden på avviket bestemmer hvilket innsatsnivå som aktiviseres. Laveste nivå håndteres av vakthavende driftsoperatør. Ved alvorlige avvik innkalles kommunens kriseledelse og beredskapsråd. 3. Den tredje delen av planen består av kontaktlister, kart og oversikt over materiell. Varsling av hendelser til kommunen Anleggene har driftskontrollanlegg som varsler vakthavende VA-operatør. Daglig vedlikehold og selvsyn kan også avdekke avvik. Innbyggerne kan varsle avvik til kommunenes kundetorg. På kveldstid benyttes brannvesenets alarmsentral. Varsling av hendelser ut til abonnentene Skoler, barnehager, nærings- og andre viktige abonnentene er lagt inn i kontaktlistene i beredskapsplanen og alle blir varslet automatisk med e-post når meldingene om avvik sendes ut. Det er likevel vanskelig å nå ut til alle ved akutte hendelser og vi kan ikke basere oss bare på e-post. Derfor brukes andre måter i tillegg, som telefon, skriv lagt ut i postkassene, informasjon på kommunenes internettside, lokalavisene og lokalradio. Materiell og mannskap Under seksjon drift og vedlikehold hører også vei og anleggslaget med ni mann. Disse disponerer tre store lastebiler, gravemaskin, traktor, avsperringsmateriell samt diverse småbiler, mange med firehjulstrekk. Ut fra beredskapsomsyn er det en fordel med felles ledelse da det forenkler oppgaven med å få på plass nødvendig hjelp i krisesituasjoner. Brannvesenet kan også trå til. Samlet kan disse resursene takle gravearbeid, transport, avsperring, reparasjon, varsling, trafikkdirigering og levering av krisevann. Erfaringer og veien videre Kommunen har heldigvis liten erfaring med store kriser. Det er mest erfaring med mindre brudd og problemer som lar seg løse greit. Vi har innført TAG-numrere på alle VA-bygg. Det er montert skilt slik at de lett kan identifiseres. Dette har også gjort abonnementene på forsikring og strøm mer oversiktlig. Av kulturhistoriske grunner står det også på skiltene når anlegget ble etablert. VANN OG AVLØP VANNLEDNINGSBRUDD Det har oppstått akutt vannledningsbrudd i forsyningsområdet til:... VANNVERK på strekningen:... Det er problemer i øvre del av området pga vannlekkasje. Reparasjonsarbeidet pågår og er forventet ferdig i løpet at ettermiddagen. Når vannet kommer tilbake kan det være noe misfarget, la derfor vannet renne i kaldtvannskranen, for eks. utvendig, til det blir klart. PS: Det kan bli påsatt trykk når som helst, så kraner må være stengt. For mer informasjon om saken vises til no eller Kundetorget tlf på dagtid og Vaktsentralen etter arbeidstid. Dato:... TEKNISK DRIFT OG UTBYGGING Selv om kommunen har gjort en del for å bedre beredskapen, er det alltid rom for å bli bedre. Vi skal videreutvikle KSsystemet vårt og jobbe med ISO-sertifisering av vannverket. Meldesystemet til/fra abonnentene skal forbedres ved kjøp av datasystem. Vi har erfart at det må til et forbedret system for arbeidstillatelser for entreprenører og VA-firma før oppstart av komplisert arbeid på nettet. Tiltak i samsvar med hovedplan og ROS-analyser skal gjennomføres. Når det gjelder organisering vil vi utvide og omstrukturere driftorganisasjonen. Det skal gjennomføres jevnlige øvelser med beredskapsplanen for å sikre at alle er oppdatert på innhold og rutiner. Ytterligere arbeidsvarslingsog beredskapsutstyr skal kjøpes inn. Bl.a. blir ny felles l tankbil for brannvesenet og vannverket levert til våren. 18

19 Prøv våre Supa og Supa Plus koplinger, som i dag leveres til kampanjepriser fra våre forhandlere AVK har et komplett program av koplinger og flensemuffer AVK Norge AS Hågasletta 7 N-3236 Sandefjord Tlf: Fax: supa_ indd :50:07

20 Vann og avløp Askøy kommune: Nytt renseanlegg i drift Anlegget er utformet med tanke på enkel adkomst og funksjonalitet. Filtrene står på bakkenivå med direkte adkomst inn i rørkjeller både via inngang for marmorlager og kjemikalierom. På Askøy har man lenge hatt et midlertidig renseanlegg. I sommer ble endelig et nytt anlegg satt i drift. Og vannkvaliteten har vært bra helt fra starten. Rensingen gjøres gjennom et direktefellingsanlegg. Av Tom Monstad, Asplan Viak og Thorbjørn Pedersen, Askøy kommune I begynnelsen av tallet utløste økt industriaktivitet både økt vannbehov og et ønske om bedre kvalitet på vannet fra Ingersvann vannverk. For raskt å kunne tilby godt nok vann kjøpte Askøy kommune inn et prefabrikkert vannrenseanlegg i en konteiner. Anlegget var en prototype og skulle være midlertidig. Som så ofte ellers, har det som er ment å være midlertidig en tendens til å bli mer permanent enn forutsatt. Samtidig som Askøy kommune arbeidet med å etablere en alternativ drikkevannskilde og et nytt vannverk, ble det klart at eksisterende anlegget på Ingersvann ikke kunne holdes i gang mer. Det krevde altfor mye oppfølging fra driftspersonalet og det leverte ikke vann som tilfredsstilte drikkevannsforskriftens krav. I 2004 ble det derfor besluttet å bygge et nytt vannrenseanlegg ved Ingersvann. Behov for vannbehandling Ingersvann ligger i et område uten påvirkning fra bebyggelse, men det er et populært rekreasjonsområde og det foregår mye turgåing med hund. Kilden er klausulert og har status som en hygienisk barriere. Fargetallet i kilden er høyt (stabilt over 45), ph er ca 5,1 og kalsiuminnholdet er 0,9 mg/l. Vannet har derfor behov for fargefjerning og karbonatisering. Det nye vannrenseanlegget Det nye anlegget er bygget som et direktefellingsanlegg etter en metode som gjerne omtales som Moldeprosessen. Prosessen er kompakt ved at fargefjerning og karbonatisering foregår i ett og samme filter. Prosessen har også vist seg å være svært stabil overfor endringer i vannkvalitet, bla med hensyn til temperatur og endring i fargetall. Før prosjektering utførte Asplan Viak pilotforsøk med renseprosessen. Pilotforsøkene gav nyttig informasjon om driftsparametre som var nyttig ved oppstart av anlegget. 20

21 Ingersvann vannverk er ett av fire kommunale hovedvannverk i Askøy kommune. Vannverket forsyner sentrale deler av Askøy, fra Ramsøy i vest til Erdal i øst. Totalt har vannverket ca 1300 abonnenter. Anlegget er bygget med fire filtre og har en samlet rentvannskapasitet på 80 l/s Karakterisering av spylevannets egenskaper var også en viktig del av pilotforsøkene. Anlegget er nå bygget og satt i drift med følgende hovedløsninger: Råvannet pumpes inn på fire filtre. Før filtrene tilsettes jernklorid (JKL) som fellingskjemikalie. Fra filtrene pumpes vannet via desinfeksjon med UV bestråling til høydebasseng. Som reserve er det også installert anlegg for dosering av klor. Filtrene kan tilbakespyles med enten råvann eller rentvann. Spylevannet samles opp og pumpes til avløp. Modningsvannet pumpes tilbake til kilden. I anlegget forbrukes JKL og marmor. Det er inkludert tank for ca ett års forbruk av JKL og lagerplass for ett års forbruk av marmor. Det benyttes storsekker for etterfylling av marmor i filtrene. Tekniske data Anlegget er bygget med følgende pumpestasjoner: Råvannspumper: 4 x 26 l/s, 5,5 kw Spylevannspumper: 2 x 112 l/s, 18,5 kw Modningsvannpumper: 2 x 18 l/s, 1,5 kw Spyleavløpspumper: 2 x 10 l/s, 11 kw Rentvannspumper: 4 x 28 l/s, 30 kw Kurven viser hvordan ph og farge har utviklet seg på nettet etter at anlegget ble satt i drift i begynnelsen av juli 2006 (data fra Aktører Prosjektering alle fag: Asplan Viak AS Grunn og bygningsmessige arbeider: Br. Ulveseth as Maskin og prosessutstyr: Lafopa as Elektro: Bergen El-teknikk a.s Automatikk og driftskontroll: IKM Automasjon a.s Alle pumper er turtallsregulerte. Til desinfeksjon er det installert 3 stk aggregat med kapasitet 61 l/s. Aggregatene er av typen mellomtrykk og godkjent av Folkehelseinstituttet for UV biodose > 40 mj/ cm 2. Alle ventiler i anlegget er pneumatiske ventiler. Det er lagt opp til individuell styring av filtrene slik at produksjonen gjennom hvert filter skal tilpasses hvor det enkelte filter er i filtersyklusen. Normalt spyles hvert filter ca 1 gang i døgnet. Anlegget har en blåsemaksin for luftspyling og to skruekompressorer for trykkluft. Anlegget er utstyrt med eget nødstrømsaggregat som kan drive hele anlegget. Forts neste side... 21

22 Vann og avløp Prinsippskisse av det nye anlegget. Anleggsutforming Anlegget er utformet med tanke på enkel adkomst og funksjonalitet. Filtrene står på bakkenivå og det er dermed direkte adkomst inn i rørkjeller både via inngang for marmorlager og kjemikalierom. Fra rørkjeller er det interntrapp til råvannspumpestasjon og hovedetasje. I Råvann Rentvann ph 5,1 7,5 8 Farge 50 < 5 Jern 0,3 < 0,1 Mg Fe/l Turbiditet 0,7 < 0,1 FNU Kalsium 0, Mg Ca/l hovedetasje er det filterhall og tekniske rom med adkomst ut mot parkeringsplass. Videre er det kontrollrom, spiserom, lab og garderober for damer Anlegget er utstyrt med eget nødstrømsaggregat som kan drive hele anlegget. og herrer. Det er mulig å kjøre rundt hele anlegget med stor lastebil. Erfaringer Anlegget er i prøvedrift og har hatt sine barnesykdommer. Det som imidlertid har vært bra fra første dag er vannkvaliteten. Tabellen til venstre viser hva anlegget leverer av vann i dag, med følgende typiske verdier. Kostnader De totale kostnadene for anlegget er ca 27 millioner kr eks.mva. Dette inkluderer også oppgradering av eks atkomstvei og riving av eksisterende anlegg. 22

23 MJK Automation AS Prins Chr. Augusts Plass Moss Nye MagFlux Dimensjoner fra 2 mm til 1200 mm. Konverteren kan leveres direkte montert på målerør, for veggmontasje eller i tavlefront, og kan også leveres med eller uten displaymodul. 5-linjers LCD display. En displaymodul kan betjene opp til 4 MagFlux målere med Modbus kommunikasjon. Innebygd datalogger med kurvevisning i display. USB-port for kommunikasjon med PC. Brukerdefinerte enheter. Enkel menystruktur som for mobiltelefoner. Tlf: Fax:

24 Veg Askøy kommune: Utfordringer for vinterveiholdet i en bynær kommune Askøy ligger nær Bergen på godt og vondt. Askøy er en pendlerkommune hvor over 50 % av arbeidstakere som pendler til Bergen. Askøy har mange bratte kommunale veier. Når svært mange av trafikkantene er avhengig av bil for å komme seg på jobb, setter de krav til oss om godt vintervedlikehold. Svært mange av trafikkantene forventer å kjøre piggfritt helt inn til huset sitt, også på de kommunale veiene. Av Thorbjørn Pedersen seksjonsleder, Askøy kommune Kommunen holder en rode. Den omfatter de fleste kommunale bussveiene, samt veier til viktige bolig- og industriområder, og har en total lengde på 18 kilometer. Til denne sesongen har vi kjøpt en 26 tonns lastebil med boggi /svingbar bakaksel og fem kubikkmeter tallerkenstrøer med befukting. Vi har i tillegg to store lastebiler som kan utrustes med plog og strøer. Kommunen har også ansvar for strøing av to roder på dagtid, med pickup utstyrt med plog og strøer. Sommeren 2005 sto kommunen ovenfor et valg. Da skulle tilbud på vintervedlikehold for de neste fire sesongene lyses ut. Skulle en fortsette med ordinære timebaserte oppdrag eller gå over til funksjonskontrakter? Det ble politisk bestemt at en rode, bussveiene, skulle driftes av kommunen med nytt utstyr. De øvrige fem rodene ble lyst ut på tilbud med to som funksjonskontrakter og de øvrige som ordinære timeoppdrag med fast beredskapsgodtgjøring. Det kom inn kun to tilbud. Funksjonskontraktene viste seg å bli vesentlig dyrere i en normalvinter enn de med timebasert betaling. Etter forhandlingene ble hele oppdraget basert på timeoppgjør (inkl. et minimumsantall timer) og et fast beredskapsbeløp. Hele oppdraget gikk til et firma som kommunen hadde god erfaring med gjennom åtte år, Elise Bygg og Eiendom. Vinterdriftstandard Det er satt opp vinterdriftstandard for vintervedlikehold av de kommunale veiene. Riks- og fylkesveiene driftes og vedlikeholdes av Statens vegvesen. Vinterdriftsstandarden er delt i klasse A- veier, klasse B-veier og klasse G-veier. Klasse A-veier Klasse A er viktige veier med busstrafikk som går frem til større bolig- eller industrifelt og viktige parkeringsplasser. Brøytestandarden settes til en snødybde på 5 cm. Om natten kan standarden reduseres, men veiene skal være gjennombrøytet innen kl på hverdager og på helgedager. Når det gjelder strøstandard skal det strøs preventivt med rent salt 24

25 Til opplasting av strøer, silo og snørydding har kommunen en traktor. Kommunen holder strøsingel og salt. Dette kan hentes i vår silo eller lokalt hos underkontraktør. ved fare for nattefrost eller snø. Under snøfall strøs det salt samtidig med brøyting. Forutsetningen er at veiene blir svarte straks snøfallet er over. I enkelte tilfeller strøs det med en blanding av salt og singel (5-8). Klasse B-veier Klasse B er øvrige veier, fortau, gang- sykkelveier og plasser. Brøytestandarden settes til en snødybde på 8 cm. Snødybden skal ikke overstige 15 cm. B- veier brøytes etter A-veier. Brøyting kan starte ved lavere snødybder enn angitt i standarden når metrologiske forhold gjør det totaløkonomisk lønnsomt. Behovet for brøyting på parkeringsplasser vurderes i helger og på nattetid. Når personer og normalt vinterutrustede biler har vanskelig for å komme frem, punktstrøs det i bratte kurver og veikryss med singel (5-8) blandet med litt salt. Fortau og gang- og sykkelveier skal ikke strøs med rent salt. Klasse G-veier Klasse G er viktige gangsykkelveier og fortau. Brøyting startes ved en snødybde på 8 cm. Gangveier nær skole prioriteres først. Ved snøfall om natten skal veiene være gjennombrøytet innen kl på hverdager og innen kl på helgedager. På klasse G-veier må det påregnes rydding flere ganger pga snø som blir brøytet over fra tilstøtende vei. Det strøs med singel iblandet litt salt i bredde ca 1.5 m. Det skal ikke strøs med rent salt. Strøingen skal være fullført innen kl på hverdager. Felles for alle tre typer veier er at det foretas skraping når snødekket blir oppkjørt (løst) eller sporet. Utstyr Kontraktøren bruker eget utstyr og leier inn underkontraktører. Det blir benyttet 4-5 pickuper, to traktorer og lastebil etter behov på de fem rodene. De fleste redskapene er utrustet både for brøyting og strøing. Strøere og ploger holdes også av kontraktør/ underkontraktør. Vaktordning Det er tre kommunale sjåfører som deler på å ha vakt på den kommunale roden i vintersesongen. Disse er selv ansvarlig for å rykke ut når de ser behov for det slik at standarden kan holdes. Tilsvarende ansvar har kontraktøren. Han vurderer selv situasjonen og varsler sine underkontraktører ved behov for utrykking. Fakta: Det kommunale veinettet i Askøy består av ca 76 km vei, ca 18 km fortau og gangvei og ca 41 da parkeringsplasser. Vi har ingen typiske sentrumsområder (torg) å vedlikeholde. Veinettet har ulik standard, fra smale en-feltsveier, med dårlig bæreevne, til nye to-feltsveier med god standard. Trafikkmengdene er også varierende, fra ca ådt 50 biler på småveier til ca ådt 3000 på samleveier i noen boligområder. Kostra-tallene for vedlikeholdet av veiene er høye regnet pr km, men under gjennomsnittet fordelt pr innbygger. Dette skyldes bl.a. pga et godt utbygd veilysnett, med totalt 4600 lys, herav 1200 stk på riks- og fylkesveier og 600 stk på private veier. 25

26 Veg Det er ikke overordnet vakt. Publikum kan kun kontakte kommunens kundetorg i åpningstiden. Erfaringer Vi hadde problem med responsen på tilbudsinnbydelsen i Det er få bønder igjen som driver gård på heltid. Småentreprenørene har også rikelig med arbeid, og de har problemer med å tilfredsstille våre krav. Disse grunnene forklarer kanskje den labre interessen for å drifte veier for kommunen. Bergen har nylig innført piggdekkavgift. Om vinteren er det ofte skiftende vær med regn på dagtid og frost om natten. Derfor blir det ofte behov for utrykking til salting. Det er sjelden det snør. Antall utrykkinger er omtrent gg. per vinter, av dette er det brøyting kun ca gg. Saltforbruket er høyt, ca tonn pr vinter. Den hyppige strøingen og det store saltforbruket gjør at vintervedlikeholdet blir forholdsvis dyrt. Dette trekker opp Kostratallene. Klager på vintervedlikeholdet kan ringes inn til kommunens kundetorg på dagtid. Erfaringer etter omleggingen viser at det er få klager som kommer inn. For både kundetorget og administrasjonen er vintervedlikeholdet blitt mye enklere når vi kun har en kontraktør, samt en kommunal vakt å forholde oss til. Slik drifter vi det kommunale veinettet i Askøy Rassikring, dårlig veistandard og et godt utbygd veilysnett som skal vedlikeholdes er utfordringer for en kommune med lavt veibudsjett og høy befolkningsvekst. Av Thorbjørn Pedersen Seksjonsleder, Askøy kommune Økonomien setter begrensninger, slik at kun 1/5 av veiene blir kostet, fortrinnsvis gangveier og boligfeltveier med fortau. Kantklipping går i en syklus på tre år mellom hver klipping. Sluktømmingen er begrenset til ca 70 stk per år. Grøfterensk blir utført av egne maskiner, samt innleide. Sist vår hentet kommunen inn tilbud på kosting, kantklipping og sluktømming for de neste fire årene. Av de fire firmaene som ga tilbud, var Mesta billigst. Nedbrutte veier Mange av kommuneveiene er gamle bygdeveier. I løpet av de siste ti årene har det vært mye utbygging langs disse. Både anleggstrafikk og den vanlige trafikken gjør at veiene blir brutt ned. De siste årene er det stilt strengere krav til utbyggerne om opprustning av tilgrensende offentlig vei. I juni ble kommunens vei og VA normer godkjente. Der er det stilt strenge krav, både til utforming og oppbygging av veinettet i fremtiden. Det er fast dekke på hele veinettet, men standarden er dårlig. Av de 76 km kommuneveier, burde ca 30% vært reasfaltert. I en kommune med så stor Mannskapstyrken er på ni mann. Disse utfører mye anleggsarbeid som muring, støpekanter, betongmurer, reparasjoner av brudd, rehabilitering av VA nett med mer. Kommunen sitt utstyr er begrenset til lastebiler, traktor og en åtte tonn gravemaskin. Det er verken utstyr eller kapasitet til vanlig vedlikehold som vegitasjonsrydding, kosting og sluktømming. vekst som vår, taper reasfaltering mot utbygging av nye skoler og barnehager i kampen om midlene. Kanskje brukes det for mye til vintervedlikehold i forhold til vanlig vedlikehold? På grunn av den dårlige forfatningen brukes det mye tid til lapping av hull. Særlig blir det mye lapping i perioder med skifting mellom frost og regn. Tidligere benyttet vi oljegrus, men måtte gå over til asfalt. Dette skyldes at det er vanskelig få fatt i kalde masser i Bergensområdet. For å holde massen varm ved lapping i kalde årstider, har vi kjøpt en asfaltcontainer. Kosting av boligfelt til 17.mai Skilting i egen regi Skilting av veiene utføres av egne ansatte. De siste årene er det blitt mange veier med fartsgrense 30 eller 40 km/t, samt fartsdempere. Totalt er det ca 70 fartsdempere. Sikring av fjellskråninger Det brukes også en del midler til fjellsikring hvert år. Mange høye fjellskråninger og skjæringer krever jevnlig rensk og sikring. Hjelp til dette leies inn fra spesialfirma. Tiltakene planlegges I januar hvert år legges det frem årsprogram for tiltak på veiene det året. Vi mangler et godt register over veinettet, standard, stikkrenner, skilt med mer. 26

27 Norsk Kommunalteknisk Forening Meld deg inn i NKF på: Eller ta kontakt med oss på: E-post: Telefon Faks

28 Veg og utemiljø Kommunene Sandnes og Stavanger har lenge arbeidet planmessig med sykkelstier og praktisk tilrettelegging. De fikk Bymiljøprisen 2006 fra Miljøverndepartementet for samordnet tilrettelegging av gode gang- og sykkelveier i regionen. Byene presenterer arbeidet i hver sin artikkel. Her er Stavanger sitt bidrag. Levende by til fots og på sykkel Stavanger vant igjen! Bymiljøprisen er delt ut fem ganger og Stavanger har fått den gjeve prisen både i 2005 og Av Espen Eek Stavanger kommune Stavanger er en av Norges tettest befolkede byer. Over tid er det etablert en tett bystruktur med korte avstander og godt utbygget service i nærmiljøet, basert på bydels- og lokalsentra. At Stavanger er en god by å bo i er det mange som allerede har oppdaget. Få områder i Norge har så høy befolkningsvekst og så stor andel tilflyttere som Stavangerområdet. Vi har i tillegg en av Norges yngste befolkninger, og har i 30 år hatt en høyere yrkesaktivitet enn et fleste områder i Europa. En høy befolkningsvekst og yrkesaktivitet gir Stavanger store utfordringer med tanke på miljø, transport og for å nå kommunens visjon for byutvikling: - Stavanger kommune skal være en levende, Stavanger planlegger Norges første motorvei for syklister. Krysningspunkter, stigningsforhold, godt dekke og rette strekninger skal optimaliseres. trygg, grønn og vakker by. Stavanger har naturgitte forutsetninger for å øke andelen gående og syklende. Topografien er gunstig og klimaet er mildt, om enn vått. Noen sier at det ikke er regn i Stavanger, men at vi har våt luft, andre kaller det fløyelsregn. Det betyr ikke at vi ikke også kan ha en real vestlandsstorm. I den tette byen er det absolutt nødvendig for kommunen å lykkes med et godt utbygd turveinett og et gang- og sykkelveinett. Motsatt kan en si at den tette byen er en forutsetning for å oppnå en høy andel gående og syklende. Stavanger kommune har jobbet målrettet for å få en økt sykkelandel gjennom mange år. I perioden hadde kommunen en sykkelavtale med Statens vegvesen. I den perioden ble det gjort investeringer for 60 millioner kroner og vi etablerte et sammenhengende sykkelveinett. Egen kommuneplan for sykkel I perioden skal vi spisse sykkelsatsingen. Stavanger kommune utarbeider for første gang en egen kommunedelplan for sykkel og syklister. Visjonen er at Stavanger skal ha de mest fornøyde syklistene. Målet er at sykkelandelen som nå ligger på 8,6 prosent, skal økes 28

29 Stavanger har naturgitte forutsetninger for å øke andelen gående og syklende Vinnere av Bymiljøprisen 2006, Stavanger og Sandnes kommune. med 50 prosent innen utgangen av Det utgjør en sykkelandel på 12,9 prosent. For å nå dette målet har vi valgt å satse på fem punkt: 1. Vedlikeholdet på sykkelrutene skal ha en høyere prioritet. 2. Arbeidsreisende skal sykle mer. 3. Bedre trafikksikkerhet gjennom bygging og oppgradering av sykkelrutene. 4. Flere og trygge sykkelparkeringsplasser ved kollektivknutepunkt og større offentlige institusjoner. 5. Barn og unge skal være trygge syklister. Samarbeid med nærliggende kommuner og Statens vegvesen er et viktig kriterie for suksess. FAFOT ( Forsøk med Alternativ Forvaltningsorganisation av Transportsystemet), har en egen sykkelgruppe der de nærliggende kommunene møtes jevnlig og planlegger regionens sykkelsatsing på tvers av kommunegrensene. Dette arbeidet har ført til en mer helhetlig planlegging. FAFOT har vært ledet av en representant fra Statens vegvesen. Bymiljøprisen i 2005 hadde turveinettet som hovedfokus. En levende by til fots og på sykkel, er nært beslektet med tema i 2005, men samtidig forskjellig. Det er veldig naturlig at Stavanger er berettiget til begge disse prisene, fordi begge satsingsområdene har hatt sterkt fokus siden tidlig på 90-tallet. Og det har vært et tett samarbeid i kommunen om utvikling av både tur- og sykkelveinettet. Det er et mål for kommunen å fortsatt kunne ha byvekst slik trenden tilsier. Planlegger sykkelstamvei Bymiljøprisen 2006 gir Stavanger kommune positive signaler om at vi satser riktig. Vi legger stor vekt på at prisen ikke skal bli en sovepute, men at vi skal fortsette det gode arbeidet og stadig forbedre oss. Ambisjonsnivået er høyt i Stavanger. For å kunne gi et bilde av ambisjonsnivået som Stavanger kommune legger seg på når det gjelder sykkel og syklister, må vår planlegging av en sykkelstamvei nevnes. Sykkelstamveien vil bli den første motorvei for syklister i Norge. Målet er å knytte Stavanger sentrum, Forus industriområde og Sandnes kommune sammen med en sykkelrute av særdeles høy standard. Sykkelstamveien skal bygges på syklistenes prinsipper der vi ser for oss en konfliktfri trasè mellom de to nabokommunene. Krysningspunkter, stigninger, siktforhold, godt dekke og rette strekninger skal optimaliseres. Trasèn vil bli om lag 10 kilometer lang. Syklistene har rett til å forvente en viss standard. Regionalt sykkelkart Premien for Bymiljøprisen 2006 er øremerket til utarbeiding av et nytt regionalt sykkelkart for regionen. Det har vært kjekt å vinne Bymiljøprisen sammen med Sandnes kommune, og vi gleder oss til videre samarbeid. 29

30 Veg og utemiljø Både Sandnes og Stavanger har lenge arbeidet planmessig med sykkelstier og praktisk tilrettelegging. De fikk Bymiljøprisen 2006 fra Miljøverndepartementet for samordnet tilrettelegging av gode gang- og sykkelveier i regionen. Byene presenterer arbeidet i to artikler. Her følger Sandnes sitt bidrag. Satser på folkehelse Fysisk aktivitet er en viktig forutsetning for god helse for den enkelte, og en fysisk aktiv befolkning er viktig for god folkehelse. Bruk av føttene som fremkomstmiddel, enten på sykkel eller til fots, reduserer bruk av privatbil og medfører bedre miljø, både lokalt og globalt. Av Hans Ivar Somme, Sandnes kommune Folkehelse er grunnlaget for satsingen på økt sykkelbruk og friluftsliv som strategier for å fremme helse og miljø i Sandnes. Kommuneplanen for Sandnes har visjonen Sandnes sammen om et aktivt og livskraftig samfunn. Et hovedmål er at Vi skal alle bidra til en bærekraftig utvikling. Arbeide for økt sykkelbruk, styrket kollektivtransport, og redusert bruk av privatbil er viktige strategier. Videre å bidra til å stimulere til aktivitet og opplevelse i natur og nærmiljø og å arbeide for gode oppvekstmiljø for barn og unge. Kommunen arbeider nå med å revidere kommuneplanen. Blant annet vektlegges følgende forhold i dette arbeidet: Barn og unges oppvekstmiljø Revidere barnetråkkregistreringen og videreutvikle verktøyet for aktiv bruk av registreringen i arealplanleggingen. Gode og likeverdige levekår for alle Barn, eldre og funksjonshemmede er mer utsatt enn andre grupper for ufullstendig byutvikling. Blant annet er universell utforming en metode som kommunen vil benytte for å bidra til at alle gis likeverdige muligheter for god livskvalitet. Sunn byplanblegging Sunn byplanblegging betyr å planlegge for folk. Sandnes kommune deltar i en internsjonal arbeidsgruppe i regi av Verdens helseorganisasjon (WHO) som utreder muligheter og utvikler verktøy for å fremme fysisk aktivitet, aktiv livsstil og helse gjennom byplanlegging Sunn aldring Gode levekår for de over 60 oppnås gjennom bla å involvere eldre i utformingen av en politikk som bidrar til god livskvalitet for de over 60. Sentrumsutvikling, universell utforming og differensiert tilrettelegging for friluftsliv er aktuelle temaer her. Fysisk aktivitet Sandnes ble i 2005 som resultat av mange års planmessig arbeid kåret Norges friluftskommune. Friluftsliv har siden 1990 vært en sentral del av kommunens Miljøplan. Denne planen som siden er rullert i 1995 og i 2002 har vært grunnlag for systematisk arbeid for å fremme friluftslivet i Sandnes. Sykkelbyen Sandnes en viktig del av arbeidet for å fremme fysisk aktivitet og god helse. Sandnes kommune har siden 1991 vært medlem i WHO sitt europeiske nettverk av sunne byer (WHO s European Network of Healthy Cities). Lokalt har dette arbeidet navnet Sandnes Sunn by. Formålet er bla å sikre politisk forpliktelse for arbeidet med å fremme helse og miljø for alle i Sandnes. Prinsippene for arbeidet er rettferdighet og likebehandling, langsiktig- 30

31 het, globalt perspektiv og samarbeid. I dag sier vi at Sunn by-arbeidet er fellesbetegnelsen på kommunens arbeid for en bærekraftig utvikling med vekt på helse og miljø for alle. Arbeidsformen er i tråd med prinsippene for Lokal Agenda 21. I perioden 1990 til 1994 deltok Sandnes, sammen med Tønsberg, i Sykkelbyprosjektet i regi av Miljøverndepartementet og Samferdselsdepartementet. Formålet med dette prosjektet var å legge til rette for økt sykkelbruk i sentrumsområdene for å redusere privatbilbruken og for å fremme et godt bymiljø. Sandnes har i dag et meget godt utbygd nett av sykkelveger i sentrum og i bydelene, dette gjelder også for skoleveiene. I 1997 fikk Sandnes Miljøbyprisen for bysykkelordningen som var et resultat av både Sunn byarbeidet og Sykkelbyprosjektet. På diplomet heter det bla: Miljøbyprisen 1997 tildeles Sandnes kommune som drivkraften bak Bysykkelen i Sandnes et løfterikt sosialt og teknologisk eksperiment. Bysykkelordningen er fremdeles viktig i Sandnes, ikke minst ift turisme og reiseliv. Sandnesmarkå Kommunen har utredet mulighetene markaområder i Sandnes. Sandnesmarkå. Mulighetene, verdiene og utfordringene er gjennomgått for aktuelle områder i Sandnes. Sammenhengene mellom friluftsliv og helse er et viktig grunnlag for arbeidet med markaområdene, og forbindelsene mellom disse og grøntstrukturen i sentrumsområdene er tillagt stor vekt, nettopp for å gjøre det daglige bruken av disse områdene så lett som mulig. Vi regner med at kommunen vil etablere begrepet Sandnesmarkå med definerte markagrenser og tilhørende bestemmelser og retningslinjer som en del av den nye kommuneplanen. Gode oppvekstvilkår for barn og unge Kommunen legger bla vekt på at skolene skal ha muligheter for miljøundervisning i nærliggende naturområder. Områder som benyttes til slike formål er registrert og beskrevet. Formålet med dette er dels å gi skolene et grunnlag for bruken av områdene til undervisning og fysiske aktiviteter, og å gi planleggere og beslutningstakere et bedre grunnlag for god planlegging. Kommunen har utarbeidet egne undervisningshefter som skolene bruker som grunnlag for undervisning og aktiviteter i disse områdene. Universell utforming og god tilgjengelighet for alle I ny kommunedelplan for Sandnes sentrum blir prinsippene for universell utforming (og sunn byplanlegging) lagt til grunn. Eldrerådet og funksjonshemmedes råd blir involvert i planarbeidet for å sikre at viktige hensyn for eldre og funksjonshemmede blir ivaretatt. Da kommunen i fjor reviderte friluftskartet bidro funksjonshemmedes råd med kvalitetssikring og faglige innspill slik at kartet også skulle bli informativt og nyttig for funksjonshemmede. Fysisk aktivitet i hverdagen Kommunen arbeider hvert år målrettet for å fremme friluftsliv og sykkelbruk. Det utarbeides handlingsprogrammer for dette arbeidet som en del av det samlede programmet for det helse- og miljøfremmende arbeidet i Sandnes. Sykkelbyen Sandnes Sykkelbyen Sandnes arbeider med å planlegge og tilrettelegge nye sykkelveger i Sandnes og i regionen bla i samarbeid med Stavanger kommune og Rogaland fylke. I Sandnes arbeides det ellers blant annet med å tilrettelegge grønne sykkelruter for familievennlige sykkelturer i nærmiljøene. I samarbeid med bla Sandnes sykleklubb arrangeres sykkelopplæring for alle skoleelever i sjette klasse for å fremme sikkerhet og god sykkelkultur. Bysykkelordningen videreføres som et miljøvennlig alternativ i sentrum spesielt tilrettelagt for besøkende. Sandnes er en av fire norske kommuner som har status som sykkelvennlig destinasjon. Oksygen mangel? Giftige gasser? Eksplosjonsfare? Føl deg trygg med våre målere! Industrial Scientific er USA s største produsent av personlige gass målere.

32 Plan- og byggesak Med den kraftmangelen som landsdelen står ovenfor om et par års tid, har NVE begynt å vurdere om de skal ta mindre hensyn til lokale interesser. Fiskeværet Alnes er et idyllisk lokalsamfunn ute ved storhavet med eget fyr, kafe og en fin sandstrand for gode sommerdager. Foto: Fjellanger-Widerøe. Vindmøller i Giske, en kamp om strøm eller utsikt I fjor høst vedtok Giske kommunestyre på Sunnmøre å si farvel til alle planer om 178 møllers vindpark i farvannet utenfor Giske og anbefale at NVE ikke gir konsesjon til slik utbygging. Grunnlaget for vedtaket var at det 18. september ble holdt rådgivende folkeavstemming der temaet var for eller imot vindkraftanlegg i farvannet utenfor de fire øyene som utgjør kommunen. Av Henrik Wang nærings- og utviklingssjef, Giske kommune Resultatet av avstemningen var klart: 71,3% stemte imot utbygging av vindkraftanlegget Havsul II utenfor Giske som var prosjektert av Havgul AS. Dermed var sluttstrek satt for all diskusjon og argumentasjon for og imot vindkraftanlegget til Havgul, en diskusjon som har pågått med stadig større intensitet og styrke det siste året. Prosjektet Havgul AS ble etablert som morselskap for flere Havsul-anlegg langs Norskekysten. Oppgaven var bl.a. å utvikle søknader og å søke konsesjon på bygging av storstilte vindkraftanlegg. De ble forespeilet bruk av statlige Grønne sertifikater som skulle sikre inntjeningen ved bygging av slike anlegg. Vindkraftanlegget Havsul II var et samarbeidsprosjekt på Sunnmørskysten eid av kraftselskapet Tafjord Kraft og Havgul. Anlegget ville blitt et av verdens største vindkraftanlegg med inntil 178 vindturbiner til 8,6 milliarder kroner, plassert utover i gittermønster på grunt vann utenfor kommunene Giske og Haram. Anlegget skulle produsere ca 2,2 TWH, eller strøm til husstander. Det ble utarbeidet en avtale mellom kommunene og vindkraftselskapet der 32

33 Avstandar frå Giske til vindmøller i Havsul kommunene ble lovet flere ti-talls millioner kroner i kompensasjon for bruk av naturen. Giske kommune ville få 36 mill kroner årlig i hele konsesjonstida på 20 år, samt 4,4 mill kroner i engangskompensasjon, tilsammen over 900 mill kroner. Bakgrunn for planene Bakgrunnen for etablering i dette området er bl.a. prognoser fra kraftaktørene som viser at Møre og Romsdal og Midt-Norge vil komme i desperat kraftunderskudd de kommende årene: Dagens produksjon balanserer så vidt med et forbruk på 6 TWH, men med utbyggingen av svært kraftkrevende industri på Nordmøre vil landsdelen i 2012 ha et underskudd på 6-8 TWH: Hustad Marmor, Ormen Lange, Tjeldbergodden og Hydro Aluminium Sunndalsøra vil alene forbruke 10 TWH. Samtidig er det umulig å importere mer kraft på grunn av liten kapasitet i det eksisterende linjenettet. De statlige myndighetene sin reaksjon på utviklingen av negativ kraftbalanse i landsdelen har vært påfallende taus. Selv om stortingsrepresentanter i media har innrømmet at de har visst om utviklingen, har det mest konkrete svaret fra kraftmyndighetene i flere regjeringer vært å opprette et eget prisområde for landsdelen for å gjøre det mer attraktivt å selge kraft til landsdelen. Dessuten, og kanskje mer viktig for forbrukerne i landsdelen, ved å øke strømprisen til smertegrensa, vil forbruket gå ned av seg sjøl. Mobilisering av motstandere Motstandere av vindkraft- Novapoint er klar! ViaNova Systems tlf: ALT I 3D!

34 Plan- og byggesak De stiplede linjene viser vindmøllenes synlighet i området rundt. anlegget var blant annet organisasjonen STOPP raseringen av Kysten, og den lokale foreningen Type CY/- Kapasitet på l/s. Med fast eller justerbar innløpsåpning. Type CY/D- Kapasitet på l/s. Leveres med utskiftelig utløpsblende. Type CEV Kapasitet på 0,8-80 l/s. Beregnet på avløp med regnvann o.l. Tlf Vindmøllefritt Giske. Intens lobbyvirksomhet og direkte konfrontasjoner med fagmiljøer og interessenter på folkemøtene i Giske førte fram i kampen mot møllene. Det var samtidig få tilhengere som tonet flagg i folkemøtene eller media. Omfattende saksbehandling Rådmannen i Giske kommune la vekt på å gjennomføre en omfattende og så grundig saksforberedelse som mulig. Det var viktig å følge saksrutiner og lovverk. Samtidig skulle det være en framdrift i saka som ikke forsinket verken konsesjonssøker eller NVE i sin sluttbehandling. Det ble beslutta at i Giske skulle det gjennomføres flere åpne folkemøter om prosjektet der både Havgul, NVE og tilhengere/motstandere skulle få ordet, og kommunestyret gjorde vedtak om å avholde rådgivende folkeavstemming. I tillegg inviterte Havgul alle politiske representanter og toppledelse i de berørte kommunestyra på Sunnmøre til en synfaring til bl.a. Horns Rev på Jyllandskysten i Danmark for å se en vindmøllepark med egne øyne en mulighet flere benyttet seg av. Omfattende konsekvensutredning. Etter at NVE og Havgul hadde hatt en foreløpig runde med toppledelsen i de berørte kommunene om Havsul II-prosjektet, planprogrammet og lovgivningen om fagfeltet, ble planprogrammet sendt ut på høring til nærmere 200 interesseparter i Norge. Da kommunen hadde gitt sine merknader ble konse- kvensutredningsprogram- 34

35 met gjennomført. Dette arbeidet resulterte i alt 18 fagrapporter som vedlegg til konsekvensutredningen, alt i regi av NVK Multiconsult AS. Denne konsekvensutredningen ble så sendt ut fra NVE til kommunene og de andre interessepartene til behandling. Informasjonsinnhenting og saksarbeid Giske, Haram og Sandøy kommuner etablerte en administrativ arbeidsgruppe for eventuelt å samordne inntrykk og gjennomgang av det omfattende bakgrunnsmaterialet som forelå, selv om hver kommune for seg utarbeidet egne saksframlegg for kommunestyrene. Denne arbeidsgruppa organiserte også en fagdag i Haram der målgruppa var politikere med formålet å gi disse muligheter for å stille spørsmål direkte til de fagfolka som hadde stått for fagrapportene. Motstanderne av konsesjonssøknaden i Giske ba tidlig kommunestyret gjennom et innbyggerinitiativ etter kommunelova 39a om å få oppklart hvem som ville være rett adressat for et evt. erstatningssøksmål kommunen, tiltakshaver eller staten. Dette ble fulgt opp av kommunestyret med en juridisk vurdering gjennomført av et advokatfirma. Konsesjonssøknaden møtte både motbør og oppslutning i kommunene, og de var ingen entydig sluttføring for hele regionen. I Ålesund ble en positiv administrativ innstilling snudd til motstand i bystyret. I Haram ble konsesjonssøknaden tiltrådt med ordførers dobbelstemme. I Sandøy var det gjort positivt vedtak. Og også Eide kommune på Nordmøre som omhandlet prosjektet Havsul IV fikk et positivt vedtak. NVE har hele tiden lagt vekt på å ta omsyn til de høringsuttalelsene som kom fra kommuner og lokale høringsinstanser. Med den kraftmangelen som landsdelen står overfor om et par års tid, har de imidlertid begynt å vurdere å ta mindre omsyn til lokale interesser, samtidig som departementet også har gitt uttrykk for at de vil kunne prioritere større utbyggingsprosjekt for å unngå en framtid med spredt vindmølleutbygging langs hele norskekysten. Ennå er mye uavklart, men det er å håpe at NVE finner løsninger i løpet av vinteren som både motstandere og strømforbrukere blir fornøyde med.

36 Vann og avløp Planlegging og drift av UV-anlegg Et UV-anlegg kan enkelt sies å bestå av bestrålingskamre som vannet passerer igjennom, og kontrollskap hvor UV-effekten overvåkes kontinuerlig. Artikkelen omhandler hvordan man bør bygge og drive UV-anlegg, Av Eyvind Andersen, Truls Krogh og Vidar Lund, alle Folkehelseinstituttet UV-bestråling er den desinfeksjonsmetoden som benyttes ved flest norske vannverk, og da spesielt ved mindre anlegg, blant annet fordi slike desinfeksjonsanlegg er enkle å drive. Nå er også flere av de store vannverkene i ferd med å ta i bruk UV. Dette skyldes at UV-bestråling virker mot protozoer som ikke blir inaktivert av klor, for eksempel Giardia intestinalis og Cryptosporidium parvum (1). Figur 1: Prinsippskisse av et UV-anlegg (ikke riktige mål). Strålingsintensiteten i UV-kammeret måles av en UV-sensor på kammerveggen, som sender signaler til kontrollskapet. Dersom UV-intensiteten blir for lav, stenges anlegget automatisk ved hjelp av en magnetventil (Figur: Folkehelseinstituttet, Karin Melsom). UV-strålers virkning på mikrober UV-stråler inaktiverer/dreper mikrober (bakterier, virus, protozoer m.m.) ved at mikrobene påføres ulike skader. Blant annet kan mikroben hindres i å dele seg på grunn av skader på arvestoffene (DNA eller RNA), eller sentrale livsprosesser kan forhindres på grunn av skader på proteiner. Skadenes omfang avhenger av stråledosen som treffer mikrobene, og stråledosen er et produkt av UV-lysets intensitet og tiden mikrobene blir bestrålt. For å sikre tilstrekkelig stråledose må man vite vannets evne til å slippe gjennom/holde tilbake UV-strålene, fordi dette vil påvirke UV-lysets intensitet i deler av kammeret. Vanngjennomstrømningen må begrenses for å sikre tilstrekkelig bestrålingstid for å oppnå den nødvendige verdi på produktet av intensitet og tid. Noen mikrober har evne til å reparere mindre alvorlige skader, og det er derfor viktig å sørge for at UV-dosen alltid er høy nok. Godkjenning av UV-anlegg Vannbehandlingsanlegget vurderes som et ledd i Mattilsynets godkjenning av det enkelte vannverk. På bakgrunn av vannkvalitet og øvrig vannbehandling vurderes dimensjonering, teknisk utforming og plassering av UV-anlegget. Derfor vil ikke et UV-anlegg som godkjennes brukt ved ett vannverk, nødvendigvis vil bli godkjent ved et annet vannverk hvis forutsetningene er forskjellige. Folkehelseinstituttet har en frivillig typegodkjenningsordning for UV-anlegg hvor hvert aggregats kapasitet i forhold til forskjellige vannkvaliteter fastsettes. Ved at leverandøren får vurdert tekniske løsninger, kapasitet og krav til drift på forhånd, forenkles Mattilsynets saksbehandling for det enkelte anlegg. På Folkehelseinstituttets hjemmesider finnes to lister over typegodkjente UV-anlegg. Den ene inneholder anlegg som har tilstrekkelig virk- 36

37 ning i forhold til de fleste typer sykdomsfremkallende mikrober, med unntak av bakteriesporer og enkelte virus. Den andre listen inneholder anlegg som gir en høyere UVdose (40 mj/cm2), og som har tilstrekkelig virkning også til å inaktivere hardføre bakteriesporer (for eksempel Clostridium- og Bacillussporer). Folkehelseinstituttet anbefaler at man velger denne siste typen anlegg ved nybygg og utskiftning av anlegg, både på grunn av bedre effekt overfor mikrober og fordi det er sannsynlig at EU i framtiden vil stille krav om denne typen UV-anlegg. Vannkvalitetens betydning UV-stråler absorberes etter hvert som lyset passerer gjennom vann. Mengden som absorberes, øker med økende mengde partikler og oppløste organiske stoffer i vannet. Gjenværende UV-stråling etter at strålene har passert et fastsatt vannsjikt (kan være 1 eller 5 cm), måles som vannets UV-transmisjon. Figur 2 viser hvordan transmisjonen avtar når vannets fargetall øker. Generelt anbefales UV anlegg der vannet er klart og lite farget. Det er ikke satt noen nedre transmisjonsgrense for når UVanlegg kan benyttes. Ved lave transmisjonsverdier blir imidlertid kostnadene ved et UV anlegg store sammenliknet med andre desinfeksjonsanlegg. Under slike forhold er det også større risiko for svikt i desinfeksjonen. Som en tommelfingerregel bør ikke UV-anlegg velges dersom UV-transmisjonen er lavere enn ca 30 % per 5 cm. Vannkvaliteten kan også føre til driftsproblemer ved UV-anlegget. Dersom vannet inneholder mye jern, mangan eller kalsium, vil kvartsglasset kunne få et fastbrent belegg som er vanskelig å fjerne. Planlegging av UV-anlegg UV anlegg skal dimensjoneres slik at de fungerer tilfredsstillende, selv når råvannet er på det dårligste. Man trenger derfor gode vannkvalitetsdata for vannkilden. For innsjøer trenger man minimum kvartalsvise data for transmisjon og kjemisk og bakteriologisk vannkvalitet. For elver må det foreligge analyseresultater fra hver måned gjennom året, og det er spesielt viktig å ta prøver i flomperioder. Selv om transmisjonen er akseptabel, kan partikler skape problemer for desinfeksjonen, da partikler i vannet kan innkapsle mikrober eller skjerme mikrober mot UV lys. Partikkelholdig vann bør derfor filtreres før UV bestråling. Dersom vannverket har forbehandling for å fjerne farge og partikler, må UV-anlegg dimensjoneres på basis av den dårligste vannkvaliteten som det kan forventes at den aktuelle behandlingsprosessen vil kunne komme til å produsere under ugunstige driftsvilkår. Anlegget må også dimensjoneres etter det maksimale vannbehov, det vil si at UV-anlegget skal kunne desinfisere alt vann som produseres. Vannverk som bruker UV, bør derfor alltid ha utjevningsbasseng i ledningsnettet for å minske den maksimale momentanbelastningen. Avhengig av bassengstørrelsen, kan kapasiteten for UV-anlegget begrenses til maksimalt døgn eller timeforbruk, da man ikke trenger å dimensjonere for maksimalt forbruk i et øyeblikk. For å dekke perioder med lengre driftsstans, er det et krav at anlegget skal ha et kloranlegg som reserve for UV-anlegget, og vannproduksjonen kan gjenopptas når tilstrekkelig klorrest er påvist. Sikkerheten for at Figur 2: Viser hvordan UV-transmisjonen faller når fargetallet øker. Figuren er basert på en rekke målinger av surt, norsk overflatevann (Figur: Folkehelseinstituttet (2)). vannproduksjonen kan forløpe uforstyrret økes hvis et nødstrømanlegg også er på plass. Valg av lampetype får konsekvenser for anleggsstørrelse og drift. Fordelene med lavtrykkslamper er blant annet lang levetid, høyere andel av stråling i bakteriedrepende område, lavere driftstemperatur, mindre biprodukter og mindre belegg på kvartsglasset. Fordelene med mellom- og høytrykkslamper er at de gir sterkere bestråling per lampe, og da det behøves færre lamper, blir slike anlegg mer kompakte. Den vannmengde som skal UV bestråles, bør fordeles på to eller flere UV-enheter koplet i parallell. UV-enhetene bør ha samme kapasitet, og kapasiteten bør være stor nok til å desinfisere alt vann, selv i perioder med normalt vedlikeholdsarbeid eller teknisk svikt. Dersom man for eksempel dimensjonerer anlegget med % eller 3 50 % kapasitet på UVenhetene, kan man fortsette å levere vann selv om én UV-enhet er ute av drift. Utforming av UV-anlegg Et UV-anlegg består av bestrålingskammer og kontrollskap, se figur 1. Kvartsglass benyttes mellom UV lampene og vannet, da vanlig glass ikke slipper igjennom UV stråler. Rengjøring av kvartsglasset må være mulig, og de fleste anlegg utstyres med automatiske eller manuelle rengjøringsmekanismer. Disse kalles gjerne wipere eller viskere, 37

38 Vann og avløp se figur 3, hvor håndtaket foran hvert UV-kammer brukes til å dra viskeren fram og tilbake. Det vil allikevel være nødvendig med mer omfattende rengjøring minst hvert halvår (se avsnittet om Drift og vedlikehold). Til å overvåke intensiteten i kammeret brukes en UV sensor som sender signal til kontrollskapet. Sensoren er plassert på det stedet i kammeret der intensiteten er lavest. Det bør være mulig å bytte ut sensoren med en referansesensor, slik at man får sjekket at sensoren viser korrekt verdi. Ved lampesvikt, strømbrudd eller dersom intensiteten underskrider en på forhånd innstilt verdi, må vannproduksjonen stoppes automatisk. Kontrollskapet (figur 4) må inneholde signallys, UV intensitetsmåler og timeteller. Disse er vanligvis plassert på døren til skapet. Signallys viser om hver enkelt UV-lampe er i drift og fungerer, intensitetsmåleren vise hvor sterkt UV-lyset inne i bestrålingskammeret er, og timetelleren viser hvor lenge UV-lampene har vært i drift. Forbiløp ved UV-anlegget må være plombert, og må ikke åpnes uten at dette skjer etter myndighetsaksepterte prosedyrer. Anlegget må om nødvendig være utstyrt med strømningsbegrenser som sikrer at vanngjennomstrømningen ikke overstiger det anlegget er dimensjonert for. Drift og vedlikehold Utsett aldri øyne eller bar hud for lys fra UV-lamper, da slikt UV-lys kan gi alvorlige forbrenninger og synsskader. I prinsippet bør man ha tilsyn med UV intensitetsmåler, driftstimeteller og signallys for UV lamper daglig. Dersom feil på UV anlegget gir alarm til bemannet sentral eller til sovende vakt, kan tilsynet reduseres. Bestrålingskamre kan ha én eller flere lamper. Lamper av ulik type som fysisk har samme størrelse, kan ha ulik styrke, og man skal derfor kun anvende den lampetypen som er angitt i typegodkjenningspapirene, eller lamper som er dokumentert likeverdige i utstrålt effekt. Etter at lampen er skrudd på, tar det oftest noen minutter før den gir full effekt, og i denne perioden må ikke vannet ledes til forbrukerne. Lampenes intensitet reduseres i løpet av driftstiden. Lavtrykkslamper har oftest en maksimal driftstid på timer, mens mellomtrykkslamper holder timer. Figur 4: Kontrollskap for UV-anlegg. Signallys viser om UV-lampene lyser, timetelleren (sort) angir hvor lenge anlegget har vært i drift, og intensitetsmåleren (hvit) viser lysintensiteten inne i UV-kammeret (Foto: Folkehelseinstituttet, Eyvind Andersen). Enkeltlamper i bestrålingskammeret skiftes når signallyset indikerer at lampen ikke virker. Uavhengig av om UVsensoren fortsatt viser at intensiteten i kammeret er høy nok, skal alle lampene i kammeret skiftes samtidig når den maksimale driftstiden for et lampesett er omme, jamfør typegodkjenningsvilkårene. Effekten av UV-lamper avtar med tiden, og ved den oppgitte maksimale driftstidens slutt, kan effekten i hele eller deler av kammeret være for dårlig selv om lampene fortsatt lyser. Dersom intensiteten i et UV-kammer blir for lav før lampenes maksimale driftstid er omme, sjekker man først for mulige årsaker, før man eventuelt skifter alle lampene i kammeret. Dersom det har lagt seg et belegg på kvartsglass eller sensorøye, må hele bestrålingskammeret rengjøres nøye. Årsaken til lav intensitet kan også være at vannkvaliteten har blitt for dårlig. UV alarmgrensen skal ikke justeres av andre enn leverandør/produsent i forståelse med godkjenningsmyndighet. Det kan også være feil ved UV-sensoren, og den må derfor kontrolleres og kalibreres årlig mot en referansesensor, eller eventuelt byttes dersom den ikke lar seg kalibrere. Sensorkalibreringen må utføres i henhold til retningslinjer gitt av produsent/leverandør. Videre må det sjekkes at den automatiske stengeventilen fungerer. Selv om intensiteten som måles er høy nok, kan det Figur 3: UV-anlegget på bildet består av to kontrollskap og to bestrålingskamre som begge er utstyrt med UV-sensor på siden og manuell renseanordning foran (Foto: Folkehelseinstituttet, Bjørn Løfsgaard). være flekkvist belegg som gir dårlig lys andre steder i kammeret, og det kan også tenkes at den målte intensiteten er feil. Bestrålingskammer (kvartsglass, sensorøye, reflektorer o.l.) må derfor rengjøres jevnlig, med høyest frekvens ved vannverk som har dårlig vannkvalitet. Hvis anlegget er utstyrt med innretninger for rengjøring (børster, slepering av gummi eller liknende) må effekten av disse sjekkes, og de må rengjøres minimum en gang i halvåret. Det kan være nødvendig med bruk av rengjøringskjemikalier der mekanisk rengjøring ikke er tilstrekkelig. Ved bruk av rengjøringskjemikalier forutsettes det god gjennomskylling/spyling med rent vann ut til avløp før UVanlegget igjen tas i bruk. / Referanser: 1. Krogh, T. og Andersen, E.: Klorering av drikkevann er det godt nok? Nytt fra folkehelseinstituttet vol. 2, nr 17, Folkehelseinstituttet 1989: B5 Desinfeksjon av drikkevann Ultrafiolett bestråling. ISBN Artikkelen er basert på kapittelet om UV-desinfeksjon i Vannforsyningens ABC (www.fhi.no/vannabc). 38

39 Plan- og byggesak Stor fart i hytteutbyggingen i Oppdal Oppdal kommune i Sør-Trøndelag er av de kommuner i landet hvor det årlig bygges mest hytter. Her er eksempel på et relativt stort og kostbart hyttefelt som er solgt ut i løpet av et drøyt år. Av Anders Raaum Styremedlem i NKF- Hedmark Oppdalstoppen 880 eies av Bjørn Ove Ansnes og Kjell Inge Røkke som begge er kjente hytteeiere på Oppdal fra tidligere. Det er i løpet av halvannet år bygget ut hyttefeltet Rønningslia 2 bestående av 53 hyttetomter til en anleggspris av drøyt 10 millioner kroner. En tomtepris på kroner per tomt skremte ikke tomtekjøpere fra å investere raskt i feltet som ble utsolgt i løpet av et drøyt år. Det pågår nå hyttebygging på mange tomter innen feltet. Oppdalstoppen as ønsker at hyttebyggingen vil drøye noe år fremover av hensyn til ringvirkninger dette gir i lokalsamfunnet. I anbudsutlysningen var det forutsatt benyttet preisolerte VA-løsninger/ grunne grøfter. Anbudet gikk til en lokal entreprenør som gjennomførte anlegget etter en fix-sum kontrakt. Etter forslag fra entreprenøren ble det valgt en anleggsgjennomføring basert på en kombinasjon av frostfri graving og trykkfast isolasjon i ledningssonen. Utbyggingen var en utfordring rent terrengmessig da området er meget bratt og grunnforholdene består av en veksling av fjell og morene masser. Både byggeledelse, prosjektering og kostnadsberegning ble utført av et lokalt konsulentfirma. Anlegget ble gjennomført uten at det påløp kostnader utenom fix-sum kontrakten. Oppdalstoppen uttrykte stor tilfredshet med anleggsgjennomføring ved overlevering som ble bivånet av ordfører, leder i bygningsråd og sjef for kommunens planog byggesaksavdeling. 39

40 Info fra Nytt temastoff om eierseksjonering Det sendes nå ut temastoff til Nettverkene i Forum for byggesak. Temaet denne gang heter eierseksjonering. Temastoffet gir en generell innføring i temaet og vedlegges hjelpemidler som rutinebeskrivelser for saksbehandlingen i kommunen, eksempler på veiledere til publikum, sjekklister, maler, retningslinjer og gruppeoppgaver for nettverksarbeid. Nettverkslederen får også en PowerPoint-presentasjon som kan brukes i innføringen av temaet på nettverksmøte. Etter flere år med revisjoner ble seksjoneringsloven endret og den nye loven med forskrifter tok til å gjelde fra 1.jan Temabladet som nå sendes ut går ikke inn i noen dypere juridiske vurderinger av sider ved eierseksjonering, men tar mål av seg til å være en innføring som er tilstrekkelig til å kunne gjennomføre kommunal saksbehandling på området. Seksjonering er aktuelt i et bygg med flere boliger/ bruksenheter der en ønsker å dele opp eierskapet av bygningen i eierseksjoner. Seksjonering er lovhjemlet og reguleres etter eierseksjonsloven. Målet er å sikre like rettigheter for hver seksjon i sameiet overfor andre - og tredjemann. Det kan bl.a. søkes om seksjonering før bygget er bygget og etter det er bygget, og om reseksjonering. Eierseksjonering kan for mange føles litt uoversiktlig og det kan være fort gjort å blande rollene mellom saksbehandling etter eierseksjonsloven og saksbehandling etter plan- og bygningsloven. I temastoffet får saksbehandleren i kommunen hjelp til å sette seg mer inn i temaet, samt hjelpemidler som kan lette og effektivisere saksbehandleroppgavene. Publikumsveilederen informerer om hva slags dokument som skal sendes til kommunen, og hva slags opplysninger dokumentene skal inneholde, mens rutinebeskrivelsene og sjekklisten hjelper saksbehandleren til å sjekke ut hva som er viktig å få belyst. Nå har du muligheten til å oppdatere deg, her blir det servert, så velbekomme. Tor Hegle, styremedlem i FFB Kurs og seminarer - NKF ByggSøk-bygning, nye kurs 14. og 15. februar 2007 Sted: Molde Arr: Samarbeid mellom NKFs Forum for Byggesak (FFB) og kommunene i Romsdalsregionen Hvordan rekruttere medarbeidere i dagens marked? mars 2007 Sted: DFDS Pearl of Scandinavia, Oslo-København-Oslo Arr: NKF s Forum for Administrasjon og Ledelse (FAL) Program og påmelding, alle: Nytt eiendomsnettverk i Finnmark Hele sju kommuner var representert da NKFs Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer (FOBE) i høst hadde oppstartsmøte for en ny nettverskgruppe i Finnmark. Nettverksgruppen skal i startfasen jobbe med å få en oversikt over hva den enkelte kommune eier og hva dette koster. Til det har de laget et skjema som skal fylles ut med informasjon herunder også bygningers tilstand og skaderisiko. Leverandørevaluering I tillegg skal det gjøres en leverandørevaluering/utvikling. Det vil bli prioritert høyt da man tror enkelte leverandører ikke er offentlig godkjent. Dersom man finner leverandører som ikke er gode nok skal de få en tilbakemelding om det, da det er viktig for kommunen som byggherre å ha en dyktig bransje som leverer etter forventingene. Her kan kommunene i fellesskap påvirke bransjen, for eksempel gjennom en form for evaluering. ENØK-informasjon og valg av FDV systemer er også tema man er opptatt av. Neste møte i nettverket skal holdes i Karasjok i mars. Kommunene Alta, Måsøy, Hammerfest, Nordkapp, Kautokeino, Karasjok pluss Finnmark Fylkeskommune er med. Flere kommuner er velkomne til å delta. Om nettverksvirksomheten til FOBE Forum for Offentlige Bygg og Eiedommer (FOBE) driver et omfattende faglig kollegialt nettverk for eindomsforvalterne i kommunene. Siden oppstarten i 1994 er det nå ca 260 kommuner som deltar. Sentralt i aktiviteten står nettverksmøtene der medlemmer kommer sammen for å utveksle erfaring og drøfte faglige spørsmål av felles interesse. Antall møter er normalt to møter per år. En betalt sekretær har det praktiske arbeidet rundt den enkelte nettverksgruppe. 40

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut

Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut Innledning Lesja Kommune: 2200 innbyggere 6,5 mil lang 6 ulike tettsteder Kjøremgrenda/Joramo,

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Vann for livet. Sanitærløsninger for bedre helse og miljø. VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell.

Vann for livet. Sanitærløsninger for bedre helse og miljø. VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell. Vann for livet Sanitærløsninger for bedre helse og miljø VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell. Sverre Ottesen, daglig leder i FjellVAR as sverre.ottesen@fjellvar.as Disposisjon. Om Fjell kommune

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 03.02.2010 10/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 03.02.2010 10/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201000255 : E: 031 M00 &32 : Jan Inge Abrahamsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 03.02.2010 10/10 BRUKERUNDERSØKELSE

Detaljer

Norge rundt Moldeprosessdagene i Harstad. Thomas Frydenberg Norge rundt - Moldeprosessdagene

Norge rundt Moldeprosessdagene i Harstad. Thomas Frydenberg Norge rundt - Moldeprosessdagene Norge rundt Moldeprosessdagene i Harstad Thomas Frydenberg Norge rundt - Moldeprosessdagene Norge rundt Moldeprosessdagene i Harstad Noen av temaene fra presentasjoner i Harstad Harstad vannverk Moldeprosess

Detaljer

Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune

Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune Kommunalteknikk 2008 Odd Atle Tveit Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune Jeg vil snakke om Arbeid på trykkløst nett - Prosedyrer i Trondheim Ukontrollerte trykkløsepisoder - Hva

Detaljer

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk Praktiske erfaringer med UV anlegg Storoddan kommunale vannverk Storoddan kommunale vannverk Klausulering Sone 0: 2 grunnvannsbrønner. Området gjerdes inn og utgjør ca. 200 m 2. Sone 1: Ikke tillatt med

Detaljer

VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett

VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit Tiltak for sikker drift av vannledningsnett Jeg vil snakke om Arbeid på trykkløst nett - Våre rutiner i Trondheim Ukontrollerte trykkløsepisoder - Hva gjør vi

Detaljer

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no SAKSFRAMLEGG

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no SAKSFRAMLEGG VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no Saksnr.: 2014/623-1 Arkiv: 400 SAKSFRAMLEGG Dato: 16.09.2014 Saksbehandler/Tlf:

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose

Detaljer

Benchmarking i Norge med

Benchmarking i Norge med Benchmarking i Norge med 1 Av Ole Lien, Norsk Vann Hva er? (1) BedreVA er kommunenes og Norsk Vanns system for å dokumentere tilstand og kostnader på VAtjenestene et verktøy for målrettet utvikling BedreVA

Detaljer

Hydro-Elektrik AS Bergen Norge Vannbehandlingsteknologi og systemer. Copyright: Hydro-Elektrik AS

Hydro-Elektrik AS Bergen Norge Vannbehandlingsteknologi og systemer. Copyright: Hydro-Elektrik AS Vann vårt viktigste næringsmiddel VANNTEKNISKE SYSTEMER FOR MENNESKER OG INDUSTRI Presentasjon av Alvheim vannverk Forutsetninger dimensjonerende vannmengde 250m3/t råvannspumpestasjon mekanisk filtrering

Detaljer

VA-DAGENE FOR MIDT-NORGE 2015

VA-DAGENE FOR MIDT-NORGE 2015 VA-DAGENE FOR MIDT-NORGE 2015 Geir Baustad Fagansvarlig VA Stjørdal kommune Historiske hendelser innen svikt i vannforsyningen i Stjørdal Lynnedslag kritiske lokale «brudd» menneskelig svikt PROSESS-SKJEMA

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Deres referanse Vår referanse Dato 200X/ AVVISNINGSBESLUTNING I KLAGESAK 2008/76 Det vises til klage av 16. mai 2008. Klagenemndas sekretariat har besluttet å avvise

Detaljer

Kommunal forskrift for tømming av slamavskillere og tette tanker i Narvik kommune. Gjeldene fra 01.01.2010

Kommunal forskrift for tømming av slamavskillere og tette tanker i Narvik kommune. Gjeldene fra 01.01.2010 Kommunal forskrift for tømming av slamavskillere og tette tanker i Narvik kommune Gjeldene fra 01.01.2010 VI GJØR NARVIK RENERE Fastsatt av bystyret i Narvik kommune 21.10.09 i sak 119/09 med hjemmel i

Detaljer

Sekvensdosering av jernkloridsulfat. Thomas Eriksson Svartediket VBA

Sekvensdosering av jernkloridsulfat. Thomas Eriksson Svartediket VBA Sekvensdosering av jernkloridsulfat Thomas Eriksson Svartediket VBA Agenda Info om Svartediket VBA Info Technau prosjekt Valg av prosjekt Gjennomføring av prosjektet Forsøksbetingelser Resultater Konklusjon

Detaljer

VANNFORSYNING I RENNESØY

VANNFORSYNING I RENNESØY VANNFORSYNING I RENNESØY Status før 1980, (1977) Typisk øysamfunn, lite vann i tørkeperioder, infiser vann vår og høst Privat brønner Ikke vanlig å sjekke kvaliteten på vannet Innbyggerne måtte spare på

Detaljer

1 Avfallstyper og avfallsmengder

1 Avfallstyper og avfallsmengder 4 VILKÅR FOR UTSLIPPSTILLATELSE OG TILLATELSE TIL ETABLERING OG DRIFT AV SORTERINGSANLEGG FOR AVFALL Bedrift: Stig Dyrvik AS, Gitt dato: 01.09.2004 Postboks 127, 7261 Sistranda Anlegg: Sorteringsanlegg

Detaljer

Jens Gunnar Olsen. Ing. firma Paul Jørgensen as

Jens Gunnar Olsen. Ing. firma Paul Jørgensen as Jens Gunnar Olsen Ing. firma Paul Jørgensen as ING.FIRMA PAUL JØRGENSEN AS (IPJ) Ingeniørfirma Paul Jørgensen as er et av Norges ledende firma innen driftskontroll og overvåking av vann og avløpsanlegg.

Detaljer

Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025. Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015

Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025. Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015 Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025 Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015 Innledning I 2010 ble rapporten «State of the Nation» utgitt av RIF (Rådgivende Ingeniørers Forening).

Detaljer

IVAR IKS. Presentasjon for Nettverkssamling beredskap/informasjon. Nettverkssamling beredskap og informasjon, Sand, 16.-17. juni

IVAR IKS. Presentasjon for Nettverkssamling beredskap/informasjon. Nettverkssamling beredskap og informasjon, Sand, 16.-17. juni IVAR IKS Presentasjon for Nettverkssamling beredskap/informasjon Nettverkssamling beredskap og informasjon, Sand, 16.-17. juni IVAR og Rennesøymodellen Forurensning av drikkevannet august 2008 Informasjon

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

FOR BEISFJORD VANNVERK AL. FJORDHUSET (Sivilforsvaret) Torsdag 16. april 2009. kl 1900

FOR BEISFJORD VANNVERK AL. FJORDHUSET (Sivilforsvaret) Torsdag 16. april 2009. kl 1900 ÅRSMØTE FOR BEISFJORD VANNVERK AL PÅ FJORDHUSET (Sivilforsvaret) Torsdag 16. april 2009 kl 1900 Side 1 01 Valg av sekretær 02 Årsberetning 03 Regnskap 04 Innkomne forslag 05 Vilkår for hytteavgift Dagsorden

Detaljer

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer Ved: Eyvind Andersen 16. april 2015 Myndigheter og regelverk offshore Myndigheter: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune

Detaljer

Nødvannforsyning i praksis. Audun Roalkvam / Sigmund Berge

Nødvannforsyning i praksis. Audun Roalkvam / Sigmund Berge Nødvannforsyning i praksis Audun Roalkvam / Sigmund Berge 1 Det beste vannet får du fra springen IVAR leverer drikkevann til 270 000 mennesker. Det nye UV-anlegget på Langevatn ble satt i drift 2007 Det

Detaljer

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 HR SINE STRATEGISKE MÅL Fra 2014 har HR valgt seg ut flere hovedmål som skal lede selskapet i en utvikling som bedrer og utvider kildesortering og gjenvinning

Detaljer

ROS analyser og beredskap- avløpsnett Mildrid Solem, Erling Aass Drammen kommune

ROS analyser og beredskap- avløpsnett Mildrid Solem, Erling Aass Drammen kommune ROS analyser og beredskap- avløpsnett Mildrid Solem, Erling Aass Drammen kommune Bakgrunn Plan og bygningsloven, krav om ROS-analyser Internkontrollforskriften (IK-HMS) kartlegge farer og problemer, vurdere

Detaljer

Okvatnet og Vedalsvatnet

Okvatnet og Vedalsvatnet Okvatnet og Vedalsvatnet Olexkart og volumberegninger Undersøkelsen av Okvatnet Vedalsvatnet ble utført av Hydra AS sommeren 2007. Deltagere var Mona Gilstad, Jarle Ulriksen og Ole Robert Hestvik. Teknisk

Detaljer

RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET

RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET PROBLEMSTILLINGER VANN Trondheim og Melhus mangler fullgod reservevannskilde Sårbarhet vannforsyningssystem Trondheim:

Detaljer

Syrtveit Avfallsplass - revidert tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven - Setesdal miljø og gjenvinning IKS

Syrtveit Avfallsplass - revidert tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven - Setesdal miljø og gjenvinning IKS Miljøvernavdelingen Setesdal Miljø og Gjenvinning IKS Syrtveit 4735 EVJE Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2009/1216 / FMAAVSK 27.08.2015 Syrtveit Avfallsplass - revidert tillatelse

Detaljer

Finnmark Miljøtjeneste AS PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007.

Finnmark Miljøtjeneste AS PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007. PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007. Historikk Finnmark Miljøtjeneste AS ble stiftet av kommunene Gamvik, Karasjok, Lebesby, Måsøy, Nordkapp og Porsanger 10. april 1996. Finnmark Miljøtjeneste

Detaljer

Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet

Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Av Odd Atle Tveit Odd Atle Tveit er sivilingeniør ansatt i Trondheim kommune

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP Veileder for utarbeidelse av RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP STAVANGER KOMMUNE 26.8.2015 Bakgrunn I henhold til gjeldende kommuneplan, vedtatt av Stavanger bystyre 15.6.2015, skal det utarbeides rammeplan

Detaljer

Sørum kommune skal bygge om Fjellbo VP. Stasjonen er fra 1984, og det er i hovedsak pumper og elektroinstallasjon som krever utskifting.

Sørum kommune skal bygge om Fjellbo VP. Stasjonen er fra 1984, og det er i hovedsak pumper og elektroinstallasjon som krever utskifting. Oppdragsgiver: Sørum kommunalteknikk KF Oppdrag: 522332 Rehabilitering Fjellbo VP Del: Dato: 2010-07-01 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: SKISSEPROSJEKT OMBYGGING FJELLBO VP INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Komite KMBY 06.12.11 VA 1 Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb. 7700 5020 Bergen www.bergenvann.no VA-etatens oppgaver er å sørge for: God, tilstrekkelig

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO HBE-09/4426-1 K23 &18 23434/09 27.04.2009. Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO HBE-09/4426-1 K23 &18 23434/09 27.04.2009. Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO HBE-09/4426-1 K23 &18 23434/09 27.04.2009 Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging

Detaljer

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Norsk vannforening, fagdag 19.9.2011 Regelverkskrav

Detaljer

Risikofaktorer for akutt forurensing i vannforsyningen Når, hvor og hvorfor? Noen glimt fra nord

Risikofaktorer for akutt forurensing i vannforsyningen Når, hvor og hvorfor? Noen glimt fra nord Risikofaktorer for akutt forurensing i vannforsyningen Når, hvor og hvorfor? Noen glimt fra nord Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning ved arbeid på ledningsnettet

Detaljer

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket Dønna kommune Vedlikeholdsplan vannverket 2014-2018 1 Innhold Orientering... 3 Om planen... 3 Gjeldende forskrift godkjenning... 3 Vedlikeholdsplanens innhold... 3 Dagens vannforsyning og framtidige behov...

Detaljer

UTFORDRINGER KNYTTET TIL PÅLEGG OM OPPGRADERING AV AVLØPSANLEGG I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE AVLØP I SPREDT BEBYGGELSE

UTFORDRINGER KNYTTET TIL PÅLEGG OM OPPGRADERING AV AVLØPSANLEGG I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE AVLØP I SPREDT BEBYGGELSE UTFORDRINGER KNYTTET TIL PÅLEGG OM OPPGRADERING AV AVLØPSANLEGG I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE AVLØP I SPREDT BEBYGGELSE MØTE UMB ÅS 24.10.11 BAKGRUNN Jobbet på VAR-avdelingen med kommunalt avløp fra 1976 Godt

Detaljer

Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier?

Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Stein Petter Næss, Kemira Chemicals AS Kemira Water Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier?

Detaljer

Ung by i vekst. Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø

Ung by i vekst. Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø Ung by i vekst Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø Skattøra- her er Bydrift Skattøra- Ringveien 70 Bydrifts logo- Buffalo Springfield Roller, 1920 Organisering av Tromsø kommune 2-nivåmodell Rådmann

Detaljer

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?

Detaljer

et veldrevet, lønnsomt og lokalt forankret energiverk som tilbyr riktige tjenester, god service og informasjon.

et veldrevet, lønnsomt og lokalt forankret energiverk som tilbyr riktige tjenester, god service og informasjon. Med en historie som går tilbake til stiftelsen av aksjeselskapet Ofoten Jernmalmgruber i 1935, kan Evenes Kraftforsyning AS i 2010 feire 75 år som lokal kraftleverandør. Vi har i dag nettkunder innen offentlig

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR. Aurskog-Høland Kommune

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR. Aurskog-Høland Kommune RENOVASJONSFORSKRIFT FOR Aurskog-Høland Kommune Innholdsfortegnelse: 1 Formål 2 Virkeområde 3 Delegasjon 4 Definisjoner 5 Kommunal innsamling 6 Kommunens plikter 7 Abonnentens plikter 8 Atkomst til oppsamlingsenhet

Detaljer

Rensing av vann fra gruveområder

Rensing av vann fra gruveområder Rensing av vann fra gruveområder Hva innebærer det? Erfaringer og utfordringer Nasjonal vannmiljøkonferanse, Oslo 16. 17. mars 2011 Eigil Iversen Norsk instititutt for vannforskning ive@niva.no www.niva.no

Detaljer

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly Kort om ROAF IKS for 8 kommuner,167.240 innbyggere (1. januar 2013, SSB) (3.000 økn pr år) (Enebakk, Fet (10.810), Gjerdrum, Lørenskog,

Detaljer

Vegen mot et godkjent vannverk i Midtre Gauldal

Vegen mot et godkjent vannverk i Midtre Gauldal Vegen mot et godkjent vannverk i Midtre Gauldal Ståle Fjorden, Asplan Viak 2014-10-29 Vegen mot et godkjent vannverk i Midtre Gauldal Rognes vannverk Forslag til ny oppgavetekst: NYE STØREN VANNVERK Vegen

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning

RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning Saksnr. Løpenr. Arkivkode Deres ref. Dato 07/2545-3 1747/08 M52 29.02.2008 FORSLAG TIL RENOVASJONSFORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV HUSHOLDNINGSAVFALL FOR RINGERIKE

Detaljer

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------- KS

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------- KS Miljøverndepartementet Pb. 8013 Dep, 0030 Oslo Forslag til endring av forurensningsloven Kommunenes mulighet til å pålegge besittere av næringsavfall tilknytning til ny avfallsinfrastruktur. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Høgliaposten Utgave 1/2012.

Høgliaposten Utgave 1/2012. Informasjonsavis for Høglia Borettslag. Høgliaposten Utgave 1/2012. Publisert 15.01.2012 Vedlikehold. Det mest prekære vedlikeholdet på bygningsmassens tak er godt i gang. Grunnet været vi har hatt den

Detaljer

SAK 7/2014 REGNSKAP 2013 INNSTILLING:

SAK 7/2014 REGNSKAP 2013 INNSTILLING: SAK 7/2014 REGNSKAP 2013 INNSTILLING: Styret i ØRAS innstiller på at regnskapet for 2013 godkjennes. Regnskapsmessig underskudd på kr 1 397 800 foreslås dekket av selvkostfondet. Dal Skog, 4.3.2014 Pål

Detaljer

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall.

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall. Forslag til ny renovasjonsforskrift for Skien kommune Kap. 1. Generelle bestemmelser 1. Formål Forskriften har som formål å sikre en hensiktsmessig, miljømessig og hygienisk forsvarlig oppbevaring, innsamling

Detaljer

Brøyting av sideveier i Skarsdalen 2014-2015 og eventuelt over 3 år 2014-2017.

Brøyting av sideveier i Skarsdalen 2014-2015 og eventuelt over 3 år 2014-2017. Brøyting av sideveier i Skarsdalen 2014-2015 og eventuelt over 3 år 2014-2017. På kommende ekstraordinær generalforsamling skal det voteres over styrets forslag på reduksjon av hovedveinettet, samt kostnadsfordeling

Detaljer

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning Snøsmelteanlegget i Oslo Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning NCCs presentasjon: 1. Tidligere snøhåndtering behovet for en ny løsning 2. Miljøregnskap 3. Tillatelse til drift

Detaljer

BUDSJETT 2015, HERUNDER GODKJENNING AV LÅNEOPPTAK

BUDSJETT 2015, HERUNDER GODKJENNING AV LÅNEOPPTAK SAK 20/2014 BUDSJETT 2015, HERUNDER GODKJENNING AV LÅNEOPPTAK INNSTILLING: 1. Styret anbefaler representantskapet å vedta fremlagte drifts- og investeringsbudsjett for 2015 med et samlet låneopptak på

Detaljer

Vegseksjonen Stavanger

Vegseksjonen Stavanger NVF seminar Horsens Forsterket vinterdrift på gang og sykkelveger Vegseksjonen Stavanger Eivind Stangeland Historie 1103 Stavanger 2006-2011 innføring av barveistrategi på gjennomgående sykkelruter i Stavanger,

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - RENOVASJON Side: 1 av 9 RENOVASJON RETNINGSLINJER FOR VAKUUMANLEGG FOR TRANSPORT AV AVFALL PÅ FORNEBU. Forurensning og renovasjon

BÆRUM KOMMUNE - RENOVASJON Side: 1 av 9 RENOVASJON RETNINGSLINJER FOR VAKUUMANLEGG FOR TRANSPORT AV AVFALL PÅ FORNEBU. Forurensning og renovasjon BÆRUM KOMMUNE - RENOVASJON Side: 1 av 9 RENOVASJON RETNINGSLINJER FOR VAKUUMANLEGG FOR TRANSPORT AV AVFALL PÅ FORNEBU 2004 BÆRUM KOMMUNE - RENOVASJON Side: 2 av 9 Bakgrunn... 2 Sammendrag... 2 Generelt

Detaljer

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I ÅS KOMMUNE

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I ÅS KOMMUNE FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I ÅS KOMMUNE Fastsatt av styre 21. november 2012 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 30, 33, 34, 37, 79,

Detaljer

FORSLAG TIL KOMMUNAL FORSKRIFT FOR TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, TETTE TANKER OG FOR GEBYR PÅ DISSE TJENNESTE

FORSLAG TIL KOMMUNAL FORSKRIFT FOR TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, TETTE TANKER OG FOR GEBYR PÅ DISSE TJENNESTE SØNDRE LAND KOMMUNE Dato... 02.12.2011 Vår Ref... MB-12029/11 Arkiv... M40 Saksnr... 11/1418 Deres Ref... FORSLAG TIL KOMMUNAL FORSKRIFT FOR TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, TETTE TANKER OG FOR GEBYR PÅ DISSE

Detaljer

Drammen ønsker bedre byluft

Drammen ønsker bedre byluft TØI rapport 570/2002 Forfattere: Astrid H Amundsen og Ulf Rydningen Oslo 2002, 59 sider Sammendrag: 80% piggfritt i innen 2004? Resultater fra en spørreundersøkelse i og fem nabokommuner. ønsker bedre

Detaljer

FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG GEBYR FOR FORBRUKSAVFALL

FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG GEBYR FOR FORBRUKSAVFALL Side 1 av 7 FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG for kommunene Bø, Hjartdal, Notodden og Sauherad Vedtatt av kommunestyret i Bø den 06.03.2000 i sak nr. 32/00. Vedtatt

Detaljer

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15 Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Kort om ØG Litt om bransjen og utviklingen i bransjen Kommentarer til kommunedelplan for miljø og klima Kort om ØG (Retura)

Detaljer

RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT

RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT Ark.: Lnr.: 2412/08 Arkivsaksnr.: 08/426 Saksbehandler: Rannveig Mogren RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT Vedlegg: 1. Tildeling av enerett rett til å motta husholdningsavfall

Detaljer

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS To nye og moderne gjenvinningsstasjoner åpnet i 2015, Lyngås i Lier og Follestad i Røyken. EIERMELDING FRA STYRET BAKGRUNN

Detaljer

Resultater og fremtidsutsikter

Resultater og fremtidsutsikter Resultater og fremtidsutsikter Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) George Fulford, styreleder Utfordrende og spennende år Ny eierstrategi Nye IT-løsninger Oppstart ny innsamlingskontrakt

Detaljer

Tilbakestrømmingssikring i vannforsyningssystemer?

Tilbakestrømmingssikring i vannforsyningssystemer? Tilbakestrømmingssikring i vannforsyningssystemer? Magnar Katla, Asplan Viak AS magnar.katla@asplanviak.no Tilbakestrømming Forurenset vann fra abonnent strømmer inn på drikkevannsnettet eller internt

Detaljer

Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo

Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo Oslo kommune Bymiljøetaten Postboks 9336 Grønland 0135 Oslo Oslo 26.2.2013 Stort behov for vedlikehold av Brennaveien Brenna velforening organiserer

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

Utfordringer knyttet til drift/vedlikehold i byer

Utfordringer knyttet til drift/vedlikehold i byer Sykkelbynettverket: Nettverksamling Region midt Steinkjer 17.-18.april 2012 Utfordringer knyttet til drift/vedlikehold i byer Terje Lindland Trondheim bydrift Typer sykkelanlegg Blandet trafikk (boliggate

Detaljer

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune Undersøkelser av en gammel fylling ved Ebbesvik på Lillesotra i Fjell kommune Forord På oppdrag fra Norwegian Talc A/S har NIVAs Vestlandsavdeling gjennomført prøvetaking og analyser av vann ved et avfallsdeponi

Detaljer

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007 Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder MATTILSYNETS KAMPANJE I 2006/ 2007 Landsomfattende tilsynskampanje:

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

Kjøpsveileder varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg.

Kjøpsveileder varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg. Kjøpsveileder varmestyring Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg. 1 Et styringssystem sørger for minimal energibruk når du er hjemme, og effektivt energibruk når du ikke er tilstede. Hva er

Detaljer

Prøveprosjektet med matavfallskverner i Lillesand må ikke skrinlegges.

Prøveprosjektet med matavfallskverner i Lillesand må ikke skrinlegges. Prøveprosjektet med matavfallskverner i Lillesand må ikke skrinlegges. Målsettingen med prøveprosjektet var å vinne erfaring og finne ut om kverner kunne være et aktuelt alternativ for å bli kvitt matavfallet

Detaljer

Driftserfaringer med UV-anlegg i Molde kommune. Magne Roaldseth

Driftserfaringer med UV-anlegg i Molde kommune. Magne Roaldseth Driftserfaringer med UV-anlegg i Molde kommune Magne Roaldseth Erfaringsgrunnlag Fannefjord vba Trojan lavtrykksanlegg Satt i drift i november 2011 Hindalsrøra vba Berson mellomtrykksanlegg Satt i drift

Detaljer

Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009

Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009 Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009 I Skien kommune har vi løst reservevannforsyningen internt. Peder Vidnes Skien kommune, Ingeniørvesenet Overingeniør VA-virksomheten 1 Vannforsyning

Detaljer

Status for bygging av nytt vannverk for Mo i Rana. Berit Kalstad Rana kommune, prosjektavdelingen

Status for bygging av nytt vannverk for Mo i Rana. Berit Kalstad Rana kommune, prosjektavdelingen Status for bygging av nytt vannverk for Mo i Rana Berit Kalstad Rana kommune, prosjektavdelingen Mo vannverk Bakgrunn Andfiskvann som råvannskilde har ikke tilfredsstillende kvalitet (høyt fargetall og

Detaljer

Beredskapsplan. Sørum Kommunalteknikk KF

Beredskapsplan. Sørum Kommunalteknikk KF Beredskapsplan Sørum Kommunalteknikk KF Vedtaks-/endringsprotokoll Vedtatt/endret av Dato/sak Godkjent i lederforum Vinteren 2000/2001 Orientering i beredskapsrådet 11.05.2001 Orientering i kommunestyret

Detaljer

SEKTOR 5 Vann, avløp og renovasjon (VAR)

SEKTOR 5 Vann, avløp og renovasjon (VAR) SEKTOR 5 Vann, avløp og renovasjon (VAR) funk. Netto driftsutgifter og tiltak ift. vedtatt budsjett 2014 - (tall i 1000 kr) Bud. 2016 Tiltak 2016 Tiltak 2017 Tiltak 2018 Tiltak 2019 340 Produksjon av vann

Detaljer

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær:

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011 Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Avrenning særlig sterkt regn og snøsmelting Avrenning fra vanlig regn

Detaljer

SAK 6/2012 REGNSKAP 2011 STYRETS INNSTILLING:

SAK 6/2012 REGNSKAP 2011 STYRETS INNSTILLING: SAK 6/2012 REGNSKAP 2011 STYRETS INNSTILLING: Representantskapet i ØRAS godkjenner regnskapet for 2011. Regnskapsmessig overskudd på kr 3 822 540 foreslås avsatt til annen egenkapital og selvkostfond.

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR PYRAMIDEN

AVFALLSPLAN FOR PYRAMIDEN TRUST ARKTIKUGOL AVFALLSPLAN FOR PYRAMIDEN 2013 Innhold 1 Innledning... 3 2 Mål for avfallshåndteringen i Pyramiden... 3 3 Ansvar og organisering... 4 4 Avfallskilder... 4 5 Avfallsfraksjoner... 7 Farlig

Detaljer

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016 Fremtiden er fornybar Strategidokument for Vesar 2012-2016 1 2 5 4 6 8 12 11 3 7 9 10 1. Hof 2. Holmestrand 3. Horten 4. Re 5. Lardal 6. Andebu 7. Tønsberg 8. Stokke 9. Nøtterøy 10. Tjøme 11. Sandefjord

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE SLAM-FORSKRIFTEN

SØR-VARANGER KOMMUNE SLAM-FORSKRIFTEN SØR-VARANGER KOMMUNE FORSKRIFT FOR TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, PRIVET, TETTE TANKER M.V. OG FOR SLAMGEBYR I SØR-VARANGER KOMMUNE SLAM-FORSKRIFTEN Fastsatt av kommunestyret 21.03.91 med endringer av 14.12.94

Detaljer