ITB BESKRIVELSE. OPPDRAGSGIVER: Rev: 0. Denne beskrivelsen omhandler ITB-integrerte tekniske bygningsinstallasjoner i nybygget

Transkript

1 ITB BESKRIVELSE PROSJEKT PROSJEKTNR Lillestrøm VGS Nybygg (INTERN) TITTEL DATO ITB-Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner - Nybygg OPPDRAGSGIVER: Rev: 0 AFK Eiendom FKF Anbud PROSJEKTFASE Anbud Denne beskrivelsen omhandler ITB-integrerte tekniske bygningsinstallasjoner i nybygget Følgende fagområder inngår: - ARK - RIV - RIE Anbud - Rev. Dato Beskrivelse Godkjent - ITB-ANSVARLIG Roy H. Andersen KVALITETSANSVARLIG RHA

2 SIDE 2 av 16 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INTEGRERTE TEKNISKE BYGNINGSINSTALLASJONER AVVIK FRA PROSJEKTERINGSANVISNINGENE ANLEGG SOM INNGÅR I ITB FORENKLET FUNKSJONSBESKRIVELSE GRENSESNITT MOT OSD OMFANG OG GJENNOMFØRING AV TESTER FOR INTEGRASJON PRØVEDRIFTSPERIODE... 16

3 SIDE 3 av 16 1 INTEGRERTE TEKNISKE BYGNINGSINSTALLASJONER Revisjonskommentarer 0 Anbud Alle revisjoner i detaljfasen er implementert, og fremgår av dokumentet Detaljprosjekt ITB. Standarder Gjennomføring av ITB er basert på NS3935. Henvisninger Prosjekteringsanvisning overordnet SD-anlegg (OSD), rev. 1.1, utarbeidet av AFK 7.18 Prosjekteringsanvisning automatiseringsanlegg, rev. 1.4, utarbeidet av AFK Detaljbeskrivelse automatiseringsanlegg, utarbeidet av ÅF Norge Detaljbeskrivelse varme og sanitærtekniske anlegg, utarbeidet av ÅF Norge Detaljbeskrivelse luftbehandlingsanlegg, utarbeidet av ÅF Norge Detaljbeskrivelse teletekniske anlegg, utarbeidet av ÅF Norge Detaljbeskrivelse elektrotekniske anlegg, utarbeidet av ÅF Norge Detaljbeskrivelse heistekniske anlegg, utarbeidet av ÅF Norge Detaljbeskrivelse bygningstekniske arbeider, utarbeidet av Ark. Lille Frøen Ved uoverensstemmelse mellom dokumentene, gjelder ovennevnte rekkefølge. Innledning Beskrivelsen av ITB er ment som et dokument for byggherre, arkitekt og rådgivere til hjelp i detaljprosjekteringen, og tilbydere i anbudsfasen for å sikre at funksjonsansvaret på de ulike områdene er entydig og riktig plassert. Dette prosjektet blir organisert som en generalentreprise og det er generalentreprenøren som har det endelige funksjonsansvaret. Dokumentet skal være en kontroll på at grensesnittene i de ulike beskrivelsene og prosjekteringsanvisningene er ivaretatt. Dokumentet omfatter også omfang og gjennomføring av tester for integrasjon og prøvedrift. Grensesnitt leveranser AFK har inngått rammeavtale med Johnson Controls Norden på Overordnet SD anlegg (OSD). Systemtype er Metasys MSEA. Dette medfører at det ikke skal være noe andre monitoreringsystem (toppsystem) enn Metasys sentralt og lokalt på bygget. Forhold knyttet til bilder, rapporter og funksjonaliteter på toppsystem (OSD) er ivaretatt av Johnson Controls. Det vil bli gitt tilgang til systemet i forbindelse med igangkjøring og testing. Grensesnitt lokalt automatiseringsanlegg og OSD Entreprenør står fritt til å velge leverandør av lokalt automatiseringsanlegg så fremst at kravene til kommunikasjon mellom systemene er ivaretatt. Dersom lokalt automatiseringsanlegg og OSD leveres av forskjellige leverandører skal standardisert kommunikasjonsformer benyttes. AFK ønsker å standardisere på følgende 3 kommunikasjonsformer og alle skal kunne kommunisere over IP / Ethernet. Se kap. 5.

4 SIDE 4 av 16 2 AVVIK FRA PROSJEKTERINGSANVISNINGENE.1 Overspenningsvern Henvisning: 7.17 Prosjekteringsanvisning elektrotekniske anlegg, kap.413 pkt. 1 Kommentar: I tillegg, overspenningsvern skal gi signal til OSD..2 Temperatur i fordelinger Henvisning: 7.17 Prosjekteringsanvisning elektrotekniske anlegg, kap.432 pkt. 5 Kommentar: I tillegg, temperatur i fordelingsrom og -kott skal overvåkes. Dette gjelder også teletekniske rom og kott..3 Adgangskontroll, styring av heiser Henvisning: 7.17 Prosjekteringsanvisning elektrotekniske anlegg, kap.543 pkt. 6 «Anlegget skal kunne styre heiser.» - Utgår Kommentar: Heisen skal styres med nøkkelbrytere..4 Lokal overstyring romkontroll Henvisning: 7.18 Prosjekteringsanvisning automatiseringsanlegg, kap «Lokal overstyring fra rom» - Utgår Kommentar: Temperaturfølere skal ikke utstyres med hjul/ratt for å kunne overstyres lokalt..5 Rapportering av nødlys i OSD Status angis, samt måned- og årsrapporter genereres i OSD. Rapportene skal da settes opp med automatisk utskrift til fritt valgt skriver i det tekniske nettet slik at disse kan gås gjennom, signeres og arkiveres i henhold til gjeldende regelverk..6 Paramentrering av solskjerming fra OSD Henvisning: 7.18 Prosjekteringsanvisning automatiseringsanlegg, kap. 572 Sonekontroll. «Anleggets parametere skal kunne settes fra OSD» - Kan utgå Kommentar: Denne funksjonen kan utgå hvis entreprenør baserer løsningen på et stand-alonesystem uten mulighet for denne funksjonen. Hvis det tilbys solskjerming basert på felt-bus (f.eks KNX) skal funksjonen tilbys. Uansett systemvalg, skal det være mulig å lese av status på solskjermingen på ulike sonene, lese feilmeldinger og kjøre anlegget manuelt fra OSD..7 Avbruddsfri kraft (UPS) Henvisning: 7.18 Prosjekteringsanvisning automatiseringsanlegg, kap. 610 avbruddsfri kraft (ups). Kommentar: UPS i dette prosjektet omfatter mindre enheter som det ikke vil være behov for overføring/kommunikasjon i så omfattende omfang som prosjekteringsanvisningen angir. Det skal medtas overføring av driftsfeil til OSD.

5 SIDE 5 av 16 3 ANLEGG SOM INNGÅR I ITB Bygning Vinduer, røykluke Dører, låser og beslag Solavskjerming VVS-tekniske anlegg Sanitær Varme Luftbehandling Automatikk Elektro- og teletekniske anlegg Hovedfordeling Elkraftfordelinger Belysningsutstyr Nødlys UPS Brannalarm Adgangskontroll og innbruddsalarm ITV-anlegg/kameraovervåkning Telefordelinger Andre anlegg Heis

6 SIDE 6 av 16 4 FORENKLET FUNKSJONSBESKRIVELSE Generelt Alle etterfølgende systemer inngår i ITB-løsningen. For detaljert funksjonsbeskrivelse henvises det til de ulike beskrivelsene utarbeidet av prosjekteringsgruppen. 140 Røykluke Det skal medtas røykluke i trapp i tak over trapperom for brannventilasjon. Luke og motor medtas av arkitekt, sentral, betjeningstablå, bryter og tilkopling medtas hos RIE. 150 Dører, låser og beslag Branndører i rømningsvei som står normalt åpen på holdemagnet skal lukkes ved brannalarm. Signalet til dørene seksjoneres slik at kun dørene i aktuelt område lukkes. Dørene utstyres med dørpumpe med integrert holdemagnet. Hovedinngangsdør skal være av type automatisk skyvedør med radar og batteribackup for nødåpning. Foldevegger mellom rom nr og tilkoples lysstyring for samkjøring når vegg er åpen. Rømningsdører skal kunne åpnes med nøkkel, uten at alarm aktiviseres. Åpning av dør uten bruk av nøkkel, innbrudd eller aktivisering av KAC skal gi innbruddsalarm. Nattlås kobles opp mot lys eller annen vital funksjon i bygget. Dette skal hindre brukerne i å ta bygget i bruk uten at nattlås låses opp. 240 Solavskjerming I yttervegger skal angitte glassfasader og alle vinduer solskjermes med gjennomskinnelige screens. Utvendig solavskjerming skal kunne styres etter sol og vind fra værstasjon med mulighet for lokal manuell overstyringsbryter i undervisningsrom. Solavskjermingen skal inngå i romkontrollsystemet. 310 Sanitær Omfatter bl.a sirkulasjonspumper, pumpekummer for spillvann og overvann, trykkføler vanninnlegg, trykkfølere forbruksvann m.m. Det skal medtas taksluk med varmeelement i midtsone. Øvrig frostsikring med varmekabler av område rundt sluk, takrenner og nedløp, medtas av elektroentreprenør. 320 Varme Omfatter blant annet sirkulasjonspumper, trykk- og temperaturfølere i varmeanlegg m.m. Det skal monteres et vannbårent 2- rørs varmeanlegg med radiatorer i alle rom mot fasadevegg, regulert av motorstyrte ventiler. Ventiler plasseres i hovedsak i fordelingsskap. Det skal legges separate kurser for radiatorer og til varmebatterier i ventilasjonsaggregater. Vanntemperatur utekompenseres etter behov. Nattsenking medtas. Det er medregnet strupeventiler for innregulering av vannmengder på alle kurser. Det blir i tillegg stengeventiler på alle kurser og ved alt utstyr. Hovedpumpe og sirkulasjonspumper i radiatorkurser skal være frekvensstyrte for mengderegulering. Alle sirkulasjonspumper for ettervarmebatterier skal ha konstant vannmengde.

7 SIDE 7 av 16 På retur hovedstrekk i varmesentralen skal det monteres Microbobleutskiller med avstengningsventiler, automatisk og manuell utlufter. Før innregulering skal anlegget være ferdig utluftet og tvangskjørt med høy temperatur en kortere periode. Det skal foretas innregulering av alle reguleringskretser med utstyr s.s. radiatorer, strålevarmesystemer, gulvvarmesystemer og distribusjonssystem. Radiatorene skal forinnstilles. 360 Luftbehandling Det medregnes i alt 4 stk aggregater for normalventilasjon a 8500m³/h pr. aggregat (2 stk aggregat pr. loft/tekniske rom) og 2 stk aggregater for spesialventilasjon (1 stk pr loft/tekniske rom). Anleggene vil bli bygget opp med tanke på å utnytte uteluftens kjølekapasitet mest mulig. I ventilasjonsaggregatene vil luften oppvarmes til ca. 15 C. Det er medregnet inndeling i soner der ventilasjonen styres automatisk med motorstyrte spjeld (VAV). Det legges opp til regulering som styres av temp. føler og/eller CO₂-føler og/eller bevegelsesføler avhengige av bruken av sonen. Et overordnet Optimizer-system, eller tilsvarende, vil sørge for at aggregatet jobber mest mulig effektivt og bruker minst mulig energi på å levere de luftmengder som kreves. Kompensert tilluft fra utetemperatur overstyrt fra felles avtrekk. Min. og maks. begrensning av tilluft samt trykkregulering via Optimizer system eller tilsvarende. Spesiell oppstartsekvens medtas for å hindre frostproblematikk. Det er medregnet spesialventilasjon for følgende: - Avtrekksskap i naturfag-, geofag-, biologi- og kjemiklasserom - Avtrekksskap i alle forberedelsesrom - Arbeidsskap i kjemiklasserom Samme funksjoner som detektering av røyk i inntakskanal, skal inntre ved signal fra brannalarmanlegget, skal røykgassvifte starte og VAV-spjeld åpnes. 432 Hovedfordeling Hovedfordeling skal overvåkes med hensyn på temperatur. Det inngår overspenningsvern i fordeling som gir signal til OSD. 433 Elkraftfordelinger Underfordelinger skal overvåkes med hensyn på temperatur. Det inngår overspenningsvern i alle fordelinger som gir signal til OSD. 442 Belysningsutstyr All belysningen skal i hovedsak behov styres enten via bus-systemet eller lokal tilstedeværelsesdetektor. Det er hovedsakelig regnet med å montere lysrørarmaturer/armaturer med T5- og kompaktlysrør og minst mulig varianter av lyskilder. 443 Nødlys Det skal medtas et sentralt overvåket ledelys system basert på LED armaturer, og sentralisert batteribackup. Sentral for overvåkning må ha IP-grensesnitt og rapportgenerator for dokumentasjon av selvtest. Armaturene skal ha bus kommunikasjon og en sentralenhet med display

8 SIDE 8 av UPS I tavlekott 1. 2 og 3 etg skal det settes inn en UPS på 3kVA med 1 time batteribackup. UPS skal sikre motoriserte dører ved nettutfall. 542 Brannalarm Det forutsettes heldekkende brannalarm anlegg i nybygget med undersentral tilknyttet hovedsentralen i bygg 2. Nybygget vil bli tilknyttet alarmoverføring via hovedsentralen i bygg 2. Signalutvekslingen til OSD anlegget vil skje mellom undersentral for brann og US +04= i nybygget. Ved brannalarm skal en rekke funksjoner inntre, som f.eks melding til brannvesen, lyset i auditorium slås på og kurser til lydanlegg kobles ut, heis skal kjøres til plan 1, dører i rømningsvei på magnetholdere skal lukkes i aktuell sone, dører i rømningsvei som er låst elektrisk skal åpnes, solskjerming og avblending skal opphøre, signal til ventilasjonsanlegg. 543 Adgangskontroll og innbruddsalarm Det skal ikke medtas adgangskontrollanlegg med kortlesere. Nybygget skal ha et eget FG godkjent innbruddsalarmanlegget med alarmoverføring uavhengig av eksisterende bygg. Det nye anlegget skal legges til rette for utvidelse og sammenkobling med eventuell nytt oppdatert innbruddsalarmanlegg i eksisterende bygg. Anlegget skal dekke 1. etg, og glassflater i korridor og vinduer i øvrige sikres med glassbruddetektor. Vestibyle skal overvåkes med bevegelsesføler. Alle rømningsdører i akse skal sikres mot uautorisert åpning, nødåpningsutstyr og magnetkontakter i karm skal adresseres og tilkoples innbruddsalarmanlegget. 553 ITV-anlegg/kameraovervåkning For overvåking skal det installeres et ITV anlegg rettet mot bygningskroppen for fasadesikring. Systemet skal være IP basert slik at bildet kan hentes opp via nettforbindelsen. 515 Telefordelinger Telefordelinger skal overvåkes med hensyn på temperatur. 621 Heis Det skal installeres ny personheis i nybygget med 4 stopp. Heisen skal i hovedsak benyttes av elever med funksjonshemming. I hver etasje skal det monteres en nøkkelbryter med muligheter for å sperre heisen for tilkalling, nøkkelbryteren må ha tilbakegang, eller hindre at bryteren blir stående i opplåst stilling. I tillegg skal det i plan 1 monteres en nøkkelbryter for overstyring, dvs at man kan låse heisen opp slik at den fungerer uten nøkkel for tilkalling. I tillegg skal det monteres en nøkkelbryter for brannkjøring. Nøkkelbrytere felles inn i karm og det benyttes system-sylinder tilpasset byggets nøkkelsystem, og merkes godt synlig og vandalsikkert. Fra brannalarmsentral skal det legges et potensialfritt signal som ved utløst brannalarm styrer heisen til 1. etg og åpner dørene. I tillegg etableres det linje for alarm og 2-veis kommunikasjon fra kupe.

9 SIDE 9 av 16 5 GRENSESNITT MOT OSD Kommunikasjon mellom lokal automatiseringsanlegg og overordet SD (OSD). Kommunikasjonen mellom lokale automatiseringsanleggene og OSD vil foregå over teknisk nett (ADMnett) med 10Mbit/s linje. ADM-nett er et virtuelt LAN med egen virtuelt IP-subnett for eiendommene. OSD og lokale automatiseringsanlegg blir tildelt en fast lokal IP i teknisk nett. Dersom lokalt automatiseringsanlegg og OSD leveres av forskjellige leverandører skal standard kommunikasjonsformer benyttes. AFK ønsker å standardisere på følgende kommunikasjonsformer og alle skal kunne kommunisere over IP / Ethernett. OPC - Versjon og type oppgis til Byggherre før aksept av leveranse av OPC server Lon - Lon-merkede produkter med Lon kommunikasjon uten egenutviklede profiler, SNVT er BacNet ModBus RTU KNX 150 Dører, låser og beslag Branndører i rømningsvei som normalt står i åpen posisjon skal lukkes på signal fra brannalarmanlegg. Hovedinngangsdør skal være av type automatisk skyvedør. Feil på automatisk inngangsdør 240 Solavskjerming Utvendig solavskjerming skal kunne styres etter sol og vind fra værstasjon. Anleggets parametere skal kunne settes fra OSD. Det skal være mulighet for manuell overstyring i hvert rom. Sonekontroll skal inkludere behovsstyring av ventilasjon, varme, belysning og solavskjerming. I prinsippet blir alle undervisningsrom betraktet som egne soner og styres etter tilstedeværelse. Ved brannalarm skal solavskjerming opphøre.

10 SIDE 10 av Sanitæranlegg Signaler og kommunikasjon mot OSD omfatter bl.a sirkulasjonspumper, pumpekummer for spillvann og overvann, trykkføler vanninnlegg, trykkfølere forbruksvann m.m. Fra legionellasystem skal det medtas drift/feil signal til OSD. 320 Varmeanlegg Signaler og kommunikasjon mot OSD omfatter bl.a sirkulasjonspumper med frekvensomformere, måling av trykk og temperatur m.m. All kommunikasjon mot OSD skal ivaretas via automatikksentraler. 360 Luftbehandlingsanlegg Signaler og kommunikasjon mot OSD omfatter bl.a viftemotorer, varmegjenvinning, røykgasspjeld, strømningsregulatorer for VAV m.m. All kommunikasjon mot OSD skal ivaretas via automatikksentraler. 560 Automatikkanlegg Automatikkanleggene har en omfattende kommunikasjon mot OSD. For grensesnitt mot OSD henvises det til prosjekteringsanvisningene, tekniske beskrivelser og grensesnittmatriser. 432 Hovedfordeling For hovedfordeling skal det overføres alle målerverdiene fra nettanalysator plassert i fordelingen til OSD. Disse skal minimum inkludere verdiene: Strøm (alle faser) Spenning (alle faser) Cos phi Effekt (alle faser) Frekvens Støy (THD) Samlet effektangivelse for alle faser. Signal fra isolasjonsovervåkings- / jordfeilsovervåkningsutstyr skal tilknyttes automatiseringsanlegget. Isolasjonsovervåking / jordfeilovervåking skal for stigere fra hovedfordelinger angi målt verdi i M /feilstrøm i ma. Det skal også være mulig å sette alarmgrenser fra OSD. Hovedfordeling skal overvåkes med hensyn på temperatur. Isolasjonsovervåking angitt i M for alle overvåkende kurser Jordfeilstrømmer angitt i ma for alle overvåkende kurser. Temperatur Grenseverdi alarm Utløst overspenning 433 Elkraftfordelinger Underfordelinger skal overvåkes med hensyn på temperatur.

11 SIDE 11 av 16 Temperatur Grenseverdi alarm Utløst overspenning 442 Belysningsutstyr All belysningen skal i hovedsak behovsstyres via sonekontrollanlegget med et bus-system og tilstedeværelsesdeteksjon. I underordnede som toaletter, lager osv, kan det benyttes lokal tilstedeværelsesdetektor uten bustilkopling. For større områder / rom hvor det ikke er egnet med tilstedeværelsesdeteksjon skal det fortrinnsvis benyttes sentrale lysstyringspanel for av- og påslag av lys. I undervisningsrom vil lyset kunne styres manuelt for undervisningsformål. Funksjon: Bryter ved dør aktiveres for å slå på lyset. Lyset står på så lenge det registreres bevegelse i rommet. Bryter aktiveres hvis det ønskes avslått i forbindelse med bruk av prosjektor. Bryter aktiveres for å slå av lyset når man forlater rommet, glemmer man å slå av lyset vil det slås automatisk av når detektor ikke registrerer bevegelse. 443 Nødlysanlegg Fra nødlysanlegget med sentral overvåking skal det som et minimum overføres feil og driftssignal til OSD. Sentralenheten skal leveres med både med potensialfrie kontakter og kommunikasjonsgrensesnitt med SD anlegget på adressenivå slik at detaljerte statusrapporter kan genereres fra OSD. Status skal leveres på generell feil, batteri og lyskilde. Drift Feil Status med unik adresse pr armatur Svikt nettstrøm 460 UPS UPS er skal ha potensialfri kontakter for overføring av alarmer til SD anlegget og display for indikering av driftsform, feil etc. Drift Feil

12 SIDE 12 av Brannalarmanlegg Fra brannalarmanlegget skal teknisk feil, forvarsel/ liten alarm, brannalarm overføres til OSD med angivelse av unik adresse for aktuell eiendom, bygg, rom og detektor. Sentralenheten for brannalarm skal leveres med både med potensialfrie kontakter og kommunikasjonsgrensesnitt med SD anlegget på adressenivå. Teknisk feil Forvarsel (liten alarm) med unik adresse Utløst brannalarm med unik adresse pr detektor Svikt nettstrøm 543 Innbruddsalarmanlegg Spesielle funksjoner For innbruddsalarmanlegget skal det varsles teknisk feil og innbrudd i OSD, med angivelse av unik adresse for aktuell eiendom, bygg og innbruddsted. Sentralenheten for brannalarm skal leveres med både med potensialfrie kontakter og kommunikasjonsgrensesnitt med SD anlegget på adressenivå. Teknisk feil Utløst innbruddsalarm med unik adresse Svikt nettstrøm 553 ITV-anlegg/kameraovervåkning Fra ITV-anlegget skal det overføres feilsignal til OSD. Feil 515 Telefordelinger Teletekniske fordelinger i rom og kott skal overvåkes med hensyn på temperatur. Temperatur Grenseverdi alarm 621 Heisanlegg Det skal installeres en standard personheis med 4 stopp. Alarm fra kupéknapp (For statistikk), alarmen skal behandles av egen vaktsentral Fellesfeil på heisanlegg Feil på kommunikasjonslinjer

13 SIDE 13 av 16 6 OMFANG OG GJENNOMFØRING AV TESTER FOR INTEGRASJON Organisering Entreprenøren skal i sin organisasjon etablere en person med funksjonen systemkoordinator. Gjennom funksjonaliteten systemkoordinator, pålegges entreprenøren å utføre grundige tester mot alle tekniske bygningsinstallasjoner og koordinere testene mot alle systemer, også de som knyttetes opp mot OSD. Personen skal ha ansvaret for å utarbeide planer, prosedyrer, sjekklister og fremdriftsrapportering tekniske systemer. Planer En plan for gjennomføring av tester skal utarbeides i samarbeid med automasjonsentreprenøren og de øvrige entreprenørene. Planen skal utarbeides tidlig i byggefasen, og det skal fremkomme hvilke system som skal testes, hva som skal testes, og når testene skal gjennomføres. Entreprenøren skal, samtidig med fremdriftsplanen, fremlegge et forslag til byggherren om hvilke forhold som skal besiktiges og kontrolleres før de blir bygget inn. Tilsvarende skal entreprenøren fremlegge et forslag til plan for sine produkttester og systemtester, samt sin deltakelse i integrerte systemtester, og idriftsettelsestest. Byggherren vil ta stilling til den fremlagte plan og om nødvendig korrigere denne. Entreprenøren skal varsle skriftlig om avvik i fremdrift i forhold til disse planer på en slik måte at byggherren alltid får 3 dagers forberedelse til en planlagt kontroll. Unnlatelse av å sende slikt varsel, resulterer automatisk i en økning av avtalt tilbakeholdt beløp. Entreprenøren skal fremlegge en detaljert plan for tester minst 14 dager før tester skal påbegynnes, og byggherren skal gis anledning til å delta. Sammen med planen skal det fremlegges en detaljert sjekkliste med prosedyrer for hvilke anlegg og hvilke punkter som skal testes. Underlaget skal kontrolleres og godkjennes av byggherre. Entreprenøren skal holde alle instrumenter, apparater, kommunikasjonsutstyr og alt materiell, samt nødvendig kyndig og tilstrekkelig antall mannskap, for å gjennomføre testing og funksjonsprøving.

14 SIDE 14 av 16 Dokumentasjon For produkttester (1.1) og systemtester (1.2) frem til utførelse av integrert funksjonskontroll (1.4) skal entreprenøren fremlegge dokumentasjon for utførte tester og kvalitetskontroll. Entreprenøren skal oversende protokoll og annen relevant dokumentasjon til byggherren minst 7 dager før befaring i forbindelse med at milepeler gjennomføres. Fristene forstås slik at melding og dokumentasjon skal være innkommet til byggherren innen fristens utløp. Idriftsettelse Idriftsettelse defineres som en sammenhengende kjede av de tester som man er pålagt gjennom NS 3420 og NS 3935, og som skal vise de ulike anleggenes egenskaper opp mot krav og beskrivelse gjennom byggefase og prøve-/garantiperiode. Når entreprenør melder skriftlig at idriftsettelsestesten (1.5) og ferdigbefaring (2) er fullført, vil en sluttevaluering utført av byggherre (ofte utført av ITB-koordinator og rådgivere for hvert fag) avgjøre om testen av anleggene har vist om de tilfredsstiller de forventninger som er beskrevet i kontrakten. Generelt for alle tester Entreprenørens systemkoordinator er ansvarlig for å innkalle til tester Gjennomføring og deltagere på tester avtales i fremdriftsmøte Testprotokoller utarbeides av entreprenør, eierskap og ansvar forblir hos entreprenør. Testprotokoller skal signeres av alle deltagere Tester av OSD-anlegg gjennom byggefase Alarmer, analogverdier og paramentrering testes for å sjekke at disse skjer i henhold til krav Alle skjermbilder skal kontrolleres mot avvik, avvik skal rapporteres og eventuelle endringer i skjermbilder foretas av JCN. Det vil bli gitt tilgang til OSD i utførelsesfasen for testing.

15 SIDE 15 av 16 Milepeler i forbindelse med idriftsettelse, testing og overtakelse Milepelene gjelder i tillegg til eventuelle overordnede fremdriftsplaner for dette kontraktsarbeidet. 1. Kontroll, testing og innregulering Entreprenøren skal innen rimelig tid varsle om igangsetting, innregulering og lignende. Av varselet skal fremgå hvilke forutsetninger som må være oppfylt. Ytelsene er beskrevet og prises i egen poster i de tekniske spesifikasjonene for hver type anlegg. 1.1 Fysisk montert Montere og kontroll av alle delprodukter, romnivå 1.2 System montert Koble og kontrollere alle delprodukter i system 1.3 System funksjonskontroll Igangkjøring, kontroll av funksjonalitet 1.4 Integrert funksjonskontroll Test av integrerte funksjoner mellom systemer 1.5 Idriftsettelsestest Totaltest i fullskala med testing av alle systemer og integrerte funksjoner på tvers av underliggende systemer og mot overordnet system. Etter at eventuelle vesentlige feil og mangler som er avdekket i idriftsettelsestest er utbedret, og etter skriftlig godkjenning fra byggherre, innkaller entreprenøren til ferdigbefaring. Oppdatert dokumentasjon fra forutgående testing og idriftsettelse skal vedlegges innkallingen til ferdigbefaring. Milepel for godkjent idriftsettelsestest vil bli dagmulktsbelagt, se bok Ferdigbefaring Etter godkjent ferdigbefaring skal entreprenøren innen rimelig tid melde klart for overtakelse og prøvedriftsperiode. Oppdatert dokumentasjon fra idriftsettelse og mangellister skal vedlegges meldingen om overtakelse. Godkjenning av ferdigbefaringen skjer skriftlig fra byggherre. 3. Overtakelse Etter godkjent ferdigbefaring vil kontraktarbeidene kunne overtas. Eventuelle mangellister skal vedlegges overtakelsesprotokoll. 4. Prøvedrift Etter gjennomført og godkjent ferdigbefaring, og signert overtakelsesprotokoll, starter prøveperioden.

16 SIDE 16 av 16 7 PRØVEDRIFTSPERIODE Prøveperiodens varighet, se bok 0. Dersom ikke annet er avtalt skal det foretas faste besøk på anlegget én gang pr uke første måneden av prøvedriftsperioden og deretter minst én gang pr. måned og ellers etter behov for at anlegget skal være operativt til enhver tid. Besøk på anlegget skal avtales med driftspersonale og være koordinert med UE der det er flere anlegg som har prøvedriftsperiode. Entreprenøren skal kontrollere anlegg som har gitt alarmer eller der driftsoperatør har gitt anmerkninger. Under prøvedriftsperioden skal entreprenøren utføre nødvendige tester og kontroller for å vise at anlegget fungerer etter forutsetningene. Det skal dokumenteres at anleggene virker sammen. Resultatene av innsamlede måledata under perioden gjennomgås med driftspersonell. Entreprenøren skal føre driftslogg i hele perioden hvor alle avvik, årsaker, feil, mangler og tiltak noteres. Etter hvert besøk på anlegget skal entreprenøren sende rapport til byggherren der det beskrives hva entreprenøren har utført. Det skal for VVS- og automatiseringsanlegg benyttes standardskjema (Teknisk prøvedrift RIF). Retting av feil og mangler, samt justeringer av settpunkter som framkommer i testprotokoll skal skje umiddelbart. Ved utløp av prøvedriftsperioden skal entreprenøren gi rapport med forslag til eventuelle (korrigerende) tiltak for anleggene. Entreprenøren holder alt nødvendig måleutstyr i prøvedriftsperioden. Entreprenørens kontaktperson skal yte bistand på telefon og evt. rykke ut ved behov dersom kritiske driftsproblemer oppstår. Spesielt for OSD-anlegg: (I tillegg gjelder ovennevnte krav) Entreprenøren skal kontrollere energiforbruket ukentlig og sammenligne dette med ET-kurven (ETkurven forteller hvor mye energi pr. uke bygget normalt bruker i forhold til utetemperaturen). I prøvedriftsperioden skal entreprenøren også dokumentere at tilfredsstillende inneklima er oppnådd i henhold til kontrakt. Entreprenøren skal utføre logging og registrering av de regulerte inneklimaparametere samt tilknyttede komponenter for 6 rom som byggherren vil plukke ut når bygget er ferdigstilt. I tillegg skal CO2 måles og registreres i hele prøvedriftsperioden mellom disse rommene.