ITB/GRENSESNITTS NOTAT

Transkript

1 ITB/GRENSESNITTS NOTAT PROSJEKT PROSJEKTNR TITTEL DATO ITB-Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner, vedlegg OPPDRAGSGIVER: Rev: 1 Undervisningsbygg Oslo KF PROSJEKTFASE Anbud Denne beskrivelsen omhandler ITB-integrerte tekniske bygningsinstallasjoner. Følgende fagområder inngår: - ARK - RIV - RIE RIBr sin brannstrategi og overordnede funksjonsbeskrivelse av er førende for prosjektering av brannrelaterte funksjoner for tekniske anlegg Anbud - Rev. Dato Beskrivelse Godkjent ITB-ANSVARLIG Gorm R. Jensen KVALITETSANSVARLIG Trond Schjerven Å F E n g i n e e r i n g A S S i d e 1 av 12

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INTEGRERTE TEKNISKE BYGNINGSINSTALLASJONER... 3 Standarder... 3 Forkortelser... 3 Henvisninger... 3 Innledning... 3 leveranser... 3 lokalt automatiseringsanlegg, APS og overordnet SD-anlegg FORENKLET GRENSESNITTSBESKRIVELSE GRENSESNITT MOT SD... 9 Sentralutstyr for sentral driftskontroll, alarmpresentasjon og styring MERKING OMFANG OG GJENNOMFØRING AV TESTER FOR INTEGRASJON... 1 Organisering... 1 Planer... 1 Funksjonstester... 1 Integrerte tester... 1 Fullskalatest... 1 Teknisk kontrollbefaring TKB PRØVEDRIFTSPERIODE Å F E n g i n e e r i n g A S S i d e 2 av 12

3 INTEGRERTE TEKNISKE BYGNINGSINSTALLASJONER Standarder Gjennomføring av ITB er basert på NS3935. Forkortelser ITB Integrerte Tekniske Bygningsinstallasjoner UBF Undervisningsbygg Oslo KF PG ProsjekteringsGruppe PGL ProsjekteringsGruppeLeder US UnderSentral HS Hovedsentral også kalt SD-anlegg HF HovedFordeling også kalt hovedtavle UF UnderFordeling også kalt fordelingstavle VAV Variable Air Volume BACnet Building Automation and Control (BAC) networks, kommunikasjonsprotokoll for bygningsautomatisering definert som en standard i ISO MP-bus Kommunikasjonsprotokoll utviklet av Belimo brukt for ventiler til luft og vann Modbus Kommunikasjonsprotokoll utviklet av Modicon M-bus Meter-bus kommunikasjonsprotokoll for energimålere SD Sentral Driftskontroll APS AlarmPresentasjonsSystem Henvisninger Detaljbeskrivelse utarbeidet av PG bestående av Tekka, Enerhaugen Arkitektkontor, Ingenia, ÅF Engineering, Boro-bygg, Grindaker og Norconsult. Kontraktsdokument er utarbeidet av UBF. Innledning er ment som et dokument for byggherre, arkitekt og rådgivere til hjelp i detaljprosjekteringen, og tilbydere i anbudsfasen for å sikre at funksjonsansvaret på de ulike områdene er entydig og riktig plassert. Dette prosjektet blir organisert som en generalentreprise og det er generalentreprenøren som har det endelige funksjonsansvaret. Dokumentet skal være en kontroll på at grensesnittene i de ulike beskrivelsene og prosjekteringsanvisningene er ivaretatt. Dokumentet omfatter også omfang og gjennomføring av tester for integrasjon og prøvedrift. leveranser Det er i komponenttabeller fra RIV gitt informasjon om hvilken entreprenør som skal levere en gitt komponent, hvem som skal montere og hvem som har funksjonsansvaret. For romkontrollsystemet er leveranse av alle komponenter beskrevet på en entreprenør som har funksjonsansvaret, mens montasjen av komponentene utføres av rør-, elektro- eller ventilasjonsentreprenør. ene mellom entreprenørene er også søkt ivaretatt i beskrivelsene. Hvis leveranse av komponent er på annen entreprenør enn montasje er det medtatt egen post for montasje av komponent hos entreprenør som skal montere. Å F E n g i n e e r i n g A S S i d e 3 av 12

4 lokalt automatiseringsanlegg, APS og overordnet SD-anlegg UBF har egen rammeavtale for produksjon av bilder og integrasjon av systemer i overordnet SDanlegg. Det skal også leveres utvidelse av det eksisterende lokale SD-anlegg på skolen, samt at det skal leveres alarmpresentasjonssentral (APS) for bygget som rehabiliteres og for eksisterende skolebygg. Entreprenør står fritt til å velge leverandør av lokalt automatiseringsanlegg så fremst at kravene til kommunikasjon mellom systemene og mot overordnet SD er ivaretatt. Det skal leveres BACnet som grensesnitt fra lokal undersentral. Å F E n g i n e e r i n g A S S i d e 4 av 12

5 FORENKLET GRENSESNITTSBESKRIVELSE Postene nedenfor er typiske punkter hvor det er grensesnittsproblematikk og henviser til respektive postnummer fra bygningsdelstabellen og gir en oppsummering av grensesnitt for disse poster. For mer detaljer henvises det til beskrivelsen utarbeidet av prosjekteringsgruppen. 14 Røykluke Det er røykluker i trappesjakter, disse betjenes fra inngangsplan i respektive trappesjakt. Signal for åpen luke går til SD-anlegg via 434-tavle. 15 Dører, låser og beslag Det er kortlesere på dører i ytterskall, heiser og for tilkomst til rullestolgarasje. Nattlås er som elektrisk system som låser via alarmanlegget. Merk funksjon at nattlåser ikke skal låse opp automatiske hvis innbruddsalarm er utløst før brannalarm. Alle dørmiljø er beskrevet med grensesnittsboks på sikker side. Det er lagt opp til sentralisert UPS for dørmiljø med 1 UPS i hvert IKTrom (2 stk i plan 2). 237 Solavskjerming For solavskjerming er beskrevet screens. For aula er det også elektrisk styrte innvendige gardiner for mørklegging. Disse er beskrevet med «dum» motor for styring via releutganger på romkontrollanlegget. Ved utløst brannalarm skal solavskjerming og blendingsgardiner automatisk åpne. For utvalgte innvendige glassfelt er det også beskrevet screens, disse er styrt på lokal bryter og har ingen grensesnitt mot andre systemer. 31 Sanitær Legionellasikring er beskrevet som sentralbehandlingsanlegg på vanninnlegg. Taksluk er med varmematter og automatisk avising av sluk som «stand-alone» med feilsignal til SD. For noen rom som er uten sluk er det beskrevet lekkasjedeteksjon med stengeventiler og utgangssignal til SD via romkontrollanlegget. 32 Varme Hovedvarmekilde er varmeanlegget med elektrokjel som spisslast, disse er strømforsynt direkte fra 432-fordeling. Varmepumpe er beskrevet med mulighet for BACnet integrasjon for vitale driftsdata og kritiske alarmer. 33 Slokkeanlegg Bygget er fullsprinklet, unntaket er elektrofordelinger og IKT-rom som har aerosolanlegg. Sprinklersentralen har signaler til både brannsentral og SD for kommunikasjon av stengte ventiler, feilmeldinger og utløst sprinkler. Aerosolanlegg er ikke direkte overvåket, men ved utløst aerosolanlegg vil brannalarm trigges av gassmedie. 36 Luftbehandling Det er beskrevet aggregater med plassbygd automatikk. All kabling for aggregat utføres av elektriker. Det er valgt steng inne prinsipp ved brann. For dette er medtatt IO-modul ved hvert aggregat som stopper disse ved utløst brannalarm. For deteksjon av røyk i tilluft er det medtatt røykdetektor på brannsløyfe med tilhørende IO-modul for signaloverføring til aggregatstyring. Ved røyk i tilluft skal Å F E n g i n e e r i n g A S S i d e 5 av 12

6 respektive aggregat stoppe, men det skal ikke trigges full brannalarm. Det er viktig at avtrekksvifter tilhørende aggregat også stopper sammen med aggregat for å hindre undertrykk i bygget som kan vanskeliggjøre rømning. 362 Brannspjeld Det er beskrevet 2 brannspjeldsentraler, 1 i hvert IKT-rom i plan 2. Disse er overvåket for drift og feilsignal til SD-anlegg egen US plassert i 433-tavle. 432 Hovedfordeling Det er beskrevet nettanalysator, jordfeilvarsling og overspenningsvern som overvåkes til SD. Alle utgående stigere til underfordelinger og effektkrevende utstyr har energimålere. Dette fremgår av RIE sine tavleskjema. Skolen skal ha solcelleanlegg på 2 flater og hver av disse har separate vekselrettere hvor kabling fra vekselretter til hovedtavle er beskrevet av RIE. Solcelleleveransen er beskrevet som egen leveranse som tiltransporteres generalentreprisen. 433 Underfordelinger Alle underfordelinger har overspennings- og jordfeilvern som har feilutgang, dette fremgår av RIE s tavleskjema. Alle UF har også doble IKT-punkt for tilkobling av US og romkontrollustyr. 442 Belysningsutstyr All belysning er beskrevet som LED, og med unntak av noen underordnede rom er alt med DALI forkobling. DALI-grensesnitt og utblinking av armaturer er beskrevet som del av romkontroll. Utelys går over kontaktor som styres av romkontrollsystemet, løsningen fremgår av RIE s tavleskjema. 443 Nødlys Det skal i hovedsak leveres et etterlysende ledelyssystem plassert langs gulv på vegg, supplert med sentralisert markeringslys, høytsittende ledelys og antipanikkbelysning. Sentralutstyret for antipanikkbelysning er plassert i IKT-rom og strømforsynes via 2 UPS er og overvåkes for drift og feil til SD. 453 Varmekabler Det er beskrevet elektriske varmekabler i utvalgte områder som: inntakskammer, inntaksrister, inngangspartier og dusj/toaletter. Det er beskrevet styring av disse for mest mulig energioptimal bruk. 462 UPS Det er beskrevet UPS for dørmiljø og teknisk nettverk med utgang for feilsignal. Feilsignalet er beskrevet kablet til egen US i 433-tavle. 515 Telefordelinger IKT Det er prosjektert 2 IKT-rom plassert i plan 2. Disse har redundante systemer for kjøling og er temperaturoveråket til SD. 521 Kabling IKT Det inngår et komplett spredenett Cat6A med kabel av type UTP fra og med terminering i patchrack (RJ-45) og frem til ferdig montert uttak (RJ-45) i installasjonskanal eller boks/kontakt. Å F E n g i n e e r i n g A S S i d e 6 av 12

7 Som en del av IKT-nettverket er det punkter for teknisk nettverk, disse kables og termineres på samme måte som øvrig IKT-nettverk og fremkommer på teletegning på lik linje med øvrige punkter. Det er lagt opp til IKT-punkter i klasserom, ved tavle, adgangskontrollerte dører, UF og spredt over himling for WiFi. 54 Alarmpresentasjonssystem (APS) Det er beskrevet et alarmpresentasjonssystem for visning av kritiske feil som angår person- og bygingssikkerhet. Dette kan løses som en del av SD-anlegget eller som et frittstående system. APS-systemet er beskrevet som et enkelt system kun for tilbakemelding til byggets brukere om kritiske forhold som påvirker personsikkerheten i bygget. Det er således ikke beskrevet full integrasjon av brannalarm, kun drift/feilsignal på IO-nivå. Typiske feil som defineres å ha påvirkning på personsikkerheten er feil ved sprinkler, brannalarm og brannspjeld. Mens feil på en heis er ikke definert som kritisk for personsikkerhet med mindre det står noen i heisen. 542 Brannalarm Det er forutsatt et heldekkende brannalarmanlegg kategori 2 med tilhørende røykdetektorer og alarmorganer med både akustisk og optisk varsling. Som akustiske varslingsorganer for brannalarmanlegget benyttes talevarsling og spredte summere. Det skal også være talevarsling utvendig i plan 1. Alarmoverføring via mobilnettet basert på GPRS (Safetel eller tilsvarende). Eksisterende brannalarm på skolen forutsettes utbygget for å lette fremtidig drift. Brannalarm har grensesnitt mot sprinkler, romkontroll, ventilasjon, dørmiljø, alarm, heis og nødlys. Ved brannalarm skal en rekke funksjoner inntre, som f.eks melding til brannvesen, nødlys og lys slås på, heis skal kjøres til utgangsplan, dører i rømningsvei på magnetholdere skal lukkes, signal til adgangskontrollanlegg, dører i rømningsvei som er låst elektrisk skal åpnes, solskjerming skal opphøre, signal til ventilasjonsanlegg som skal stoppe. Som en del av brannalarmanlegget er beskrevet røykføler i tilluft på aggregat med tilhørende IOmodul som gir aggregat melding om detektert røyk i tilluft. 543 Adgangskontroll og innbruddsalarm Utvendige dører har adgangskontroll, samt at dører inn til heiser også har kortlesere. Det forutsettes at eksisterende adgangskontrollanlegg på skolen bygges ut for at bruker skal slippe å forholde seg til to systemer ved fremtidig drift. 544 HCWC-alarm Det er beskrevet snortrekk med utvendig markeringslys på HCWC og alarmtablå i resepsjon evt vist på APS. Alarmsignal overføres fra angjeldende HCWC til SD via romkontrollsystem. 562 SD-anlegg Det er beskrevet utvidelse av det lokale SD-anlegg som allerede finnes på. Alle punkter skal også være tilgjengelige for BACnet integrasjon til UBF sitt overordnede toppsystem. 563 Lokal automatisering Lokal automatisering er beskrevet som separate 434-fordelinger, 1 plassert i plan for energisentral og flere i plan 4 for aggregater og tekniske signaler. I tillegg er det plassert US i utvalgte UF for styring av VAV-spjeld via MP-bus og integrasjon av tekniske signaler og elektriske energimålere. Å F E n g i n e e r i n g A S S i d e 7 av 12

8 Automatikkanlegg Det er beskrevet et romkontrollsystem som tar all klimastyring i rom inkludert solavskjerming og lysstyring. Romkontrollsystem er beskrevet som KNX for sensorer og radiatorventiler, mens VAV er beskrevet som MP-bus. 621 Heisanlegg Det skal leveres 1 heis og 1 løftebord. Disse skal overvåkes for tekniske feil, mens alarmsignal overføres til bemannet vaktsentral via egen sender. Å F E n g i n e e r i n g A S S i d e 8 av 12

9 GRENSESNITT MOT SD Sentralutstyr for sentral driftskontroll, alarmpresentasjon og styring Det skal leveres en utvidelse av lokalt SD-anlegg, men det åpnes også for å levere et nytt SD-anlegg som også tar med seg eksisterende anlegg. Dette skal visualisere og logge både VVS-tekniske anlegg, romkontrollsystemet og diverse tekniske signaler. Det er fra UBF satt som krav at det lokale SDanlegg skal kunne være operativt uten kommunikasjon med servere via eksterne linjer. Dette lokale SD-anlegg vil være svært viktig i idriftssettelsesfasen da dette systemet vil brukes til tester og ikke UBF sitt toppsystem. Det skal også leveres et system for alarmpresentasjon og styring enten som en integrert del av SDanlegget eller et system ved siden av. Dette systemet skal presentere status fra innbruddsalarm, brannalarm, adgangskontroll, SD-anlegg, heis og ITV. Alarmer skal via dette systemet kunne videresendes til vaktsentral eller driftspersonell. Det er i beskrivelsen lagt ansvar på entreprenøren for å innkalle til særmøte for gjennomgang av entreprenørens forslag til bildelayout for kommentar av UBF før endelig produksjonsunderlag blir klarlagt. Alle punkter i anlegget skal være tilgjengelige på BACnet for eventuell fremtidig integrasjon i et sentralt toppsystem. For lokalt automatiseringsanlegg skal standard kommunikasjonsformer benyttes. UBF spesifiserer at standard kommunikasjonsprotokoll er BACnet. Ved særlig behov kan også følgende benyttes: Det er satt spesifiserte krav til bruk av BACnet standarden for å kunne utnytte den funksjonalitet som ligger i alarmbehandling, tidsstyring og trending. Det er også satt krav til BACnet-objektenes navning og merking som skal være TFM-merkingen og objektets beskrivelse skal være for den spesifikke komponenten, eksempel «Temp føler turvann» og ikke «Temp føler». Lokale automatiseringsanlegg blir tildelt en fast lokal IP-adresse i teknisk nett, entreprenørene må melde inn samlet behov for IP-adresser til UBF, samtidig opplyses det om behov for BACnetID. IP-adresser og BACnetID tildeles fra UBF sin representant. Å F E n g i n e e r i n g A S S i d e 9 av 12

10 MERKING Den som leverer fysisk komponent leverer også merkeskilt. Alle komponenter skal merkes i henhold til SKOK Merkesystem 217 og det henvises til dette for detaljer. 5. OMFANG OG GJENNOMFØRING AV TESTER FOR INTEGRASJON Organisering Generalentreprenøren tillegges oppgavene med planlegging, gjennomføring og dokumentasjon av tester jf. NS 645: 216 kapittel 6 Planer UBF har en egen anbefaling for sluttfaseplan som ivaretar de spesifikke krav de har ved sin prosjektgjennomføring. En egen sluttfaseplan som inkluderer gjennomføring av tester skal utarbeides spesifikt for dette prosjektet. Planen skal utarbeides tidlig i byggefasen, og det skal fremkomme hvilke system som skal testes, hva som skal testes, og når testene skal gjennomføres. Funksjonstester Funksjonstester er kontroll av funksjonalitet på systemnivå. Funksjonstestene starter etter forbefaring og byggvask er gjennomført og omfatter alle tekniske anlegg. Entreprenøren skal utarbeide testprosedyrer, gjennomføre tester og utarbeide testrapporter. Systemutprøvingen starter med koordinert igangkjøring og testing av alle tekniske systemer, inkludert nødvendig teknisk infrastruktur. Tekniske systemer i denne sammenheng omfatter også enkelte bygningsmessige leveranser. SD-anlegget må være operativt før disse testene slik at man får en full tverrfaglig test og gjennomgang. Til denne testen plikter entreprenør å stille med folk som har kompetanse på de anleggene som skal testes. Integrerte tester Når alle funksjonstester er akseptert og FDV-dokumentasjon er levert kan integrerte tester utføres. Integrerte tester skal bekrefte at tekniske anleggene fungerer i et samspill på tvers av system- og entreprisegrenser. Fullskalatest Fullskalatesten skal gjennomføres så snart alle integrerte tester er akseptert. Fullskalatesten skal bekrefte at bygget og anlegget kan tas i bruk. Dersom entreprenør er årsak til at tester feiler skal ny test gjennomføres kostnadsfritt for byggherren. Entreprenøren skal bistå under tester Byggherren kaller inn til. Testresultater med tilhørende dokumentasjon skal aksepteres av Byggherren. Å F E n g i n e e r i n g A S S i d e 1 av 12

11 Teknisk kontrollbefaring TKB Etter godkjent fullskalatest gjennomfører byggherren, sammen med leietaker, en teknisk kontrollbefaring for å kontrollere luftmengder i ventilasjonsanleggene og støy i undervisningslokalene. Ventilasjonsanlegget skal gå uten behovsstyring (1 % innregulert luftmengde), slik at alle rom får luftmengder som tilsvarer det rommene er dimensjonert for (maksbelastning). Rommene skal være i balanse eller ha over/undertrykk som angitt i luftmengdeskjemaet. Egen kontroll av luftinntak og avkast samt inspeksjonsluker. Renhold i de tekniske anleggene blir også kontrollert. Å F E n g i n e e r i n g A S S i d e 11 av 12

12 PRØVEDRIFTSPERIODE Det skal medtas en prøvedriftsperiode på 12 måneder. Prøvedriften foretas etter at kontraktsarbeidene er overtatt og tatt i bruk, forsinkelser i overtakelsen vil medføre tilsvarende forlengelse av prøvedriften. Generalentreprenøren eller en han utpeker skal være koordinator for de tekniske anleggene under prøvedriften med ansvar for alle underentreprenører og leverandører slik at samtlige grensesnitt mellom de ulike tekniske anlegg blir ivaretatt. Det skal utarbeides en plan for prøvedriftsperioden med angivelse av organisering, deltagere, tidspunkter for møter og inspeksjoner, rapporteringer, kontaktpersoner osv. I prøvedriftsperioden har byggherre ansvar for drift og vedlikehold av kontraktsarbeidene. Under prøvedriftsperioden skal entreprenøren utføre målinger og/eller logginger av driftsdata på SDanlegget for å bekrefte at anlegget oppfyller kravene i kontrakten, loggepunkter avtales med RIV og RIE før oppstart av prøvedrift. Ved prøvedriftsperiodens slutt skal det fremlegges rapport som bekrefter at anleggene fungerer normalt og at alle feil som er avdekket i perioden er utbedret. Det henvises til beskrivelsens kapitel for rigg og drift og kontraktsgrunnlag for ytterligere informasjon om prøvedrift Å F E n g i n e e r i n g A S S i d e 12 av 12