Drangedal kommune. Forslag til detaljreguleringsplan for Bostrak massetak - sluttbehandling

Transkript

1 Drangedal kommune S aksutskrift Arkivsak - dok. 16/ Saksbehandler Mona Stenberg Straume Forslag til detaljreguleringsplan for Bostrak massetak - sluttbehandling Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for plan, teknikk, næring og miljø /18 2 Kommunestyret /18 Hovedutvalg for plan, teknikk, næring og miljø har behandlet saken i møte sak 24/18 Møtebehandling Det fremkom ingen andre forslag til vedtak. Votering Enstemmig som innstilling. Hovedutvalg for plan, teknikk, næring og miljøs vedtak/innstilling Med hjemmel i plan - og bygningsloven vedtas forslag til detaljreguleringsplan for Bostrak massetak (planid: ) med plankart, bestemmelser og planbeskrivelse med følgende endringer i bestemmelsene. Punkt 5.1: Før det gis igangsettelsestillatelse må avkjøyring frå Fv 38 utbetrast og rekkverk forlengast. Det må inngåast ein gjennomføringsavtale med Statens Vegvesen, med byggeplan o g teikningar av tiltaket Kommunestyret har behandlet saken i møte sak 50/18 Møtebehandling Innstillingen fra hovedutvalg for plan, teknikk, næring og miljø ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak Med hjemmel i plan - og bygningsloven vedtas forslag til detaljreguleringsplan for Bostrak massetak (planid: ) med plankart, bestemmelser og planbeskrivelse med følgende endringer i bestemmelsene. s ide 1 av 6

2 Punkt 5.1: Før det gis igangsettelsestillatelse må avkjøyring frå Fv 38 utbetrast og rekkverk forlengast. Det må inngåast ein gjennomføringsavtale med Statens Vegvesen, med byggeplan og teikningar av tiltaket Dokumentnr.: Doknr side 2 av 6

3 Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtas forslag til detaljreguleringsplan for Bostrak massetak (planid: ) med plankart, bestemmelser og planbeskrivelse med følgende endringer i bestemmelsene. Punkt 5.1: Før det gis igangsettelsestillatelse må avkjøyring frå Fv 38 utbetrast og rekkverk forlengast. Det må inngåast ein gjennomføringsavtale med Statens Vegvesen, med byggeplan og teikningar av tiltaket Vedlegg: Temaveileder uttak av mineralske forekomster. Plankart Bestemmelser, datert Planbeskrivelse Illustrasjonsskisse Uttakskart Driftsplan Faun notat Kommentar til Fylkesmannens uttale til Faun notat fra Helge Kiland Mottatte innkomne høringsuttalelser (5) Saksutskrift 1. gangsbehandling Referanser i saken Plan- og bygningsloven Bakgrunn AT Skog har på vegne av grunneier på gbnr 41/3 i Drangedal kommune, utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan for Bostrak massetak. Planområdet ligger på Bostrak mellom fylkesvei 38 og Gautefallelva. Adkomsten til området er via eksisterende avkjøring fra fylkesvei 38 nord for Bustrakbrua, adkomsten til massetaket går via eksisterende grustak og videre inn på eksisterende traktorvei inn til uttaksområdet. Planområdet er på ca 6 daa. Forslag til detaljregulering for Bostrak massetak har lagt ute til offentlig høring i perioden 20 desember 2017 til 15 februar Saksfremstilling I høringsperioden har det innkommet 5 innspill. NVE (Norges vassdrags- og energi vesen), mottatt 12 januar 2018: NVE kommer med to faglige råd til planen. Det ene er at de anbefaler å utvide planavgrensningen, slik at kantsonen langs elva inngår med formålet LNRF samt at området får egne bestemmelser knyttet til LNFR. Det andre faglige rådet er at det lages bestemmelser som setter tydelige krav om trinnvis tilbakeføring ettersom uttaket blir avsluttet. Rådmannens kommentar: 3D modellen som følger planbeskrivelsen viser at det vil stå igjen en vegetasjonsstripe/buffersone og voll mot Gautefallelva. En ser derfor ingen grunn til å utvide planavgrensningen slik NVE anbefaler. I tillegg til reguleringsplanen med planbeskrivelse og bestemmelser er det utarbeidet en driftsplan. Driftsplanen viser hvordan området vil se ut under, og etter endt uttak av masser. Planen er at hele området etter endt uttak av masser skal tilbakeføres til landbruks-, natur og Dokumentnr.: Doknr side 3 av 6

4 friluftsområde. Det vil si at ved avslutning av uttaksflater/områder skal det legges igjen et tilstrekkelig lag med løsmasser for å dekke over og revegetere området for masseuttak. Dette med tanke på framtidig skogproduksjon. Rådmannen anser driftsplanen til å være i tråd med NVE sine anbefalinger om trinnvis tilbakeføring. Telemark Fylkeskommune, mottatt 19. januar 2018 Ut fra en skjønnsmessig vurdering av det tilsendte planmaterialet, kan ikke Fylkeskommunen se at det omsøkte tiltaket vil ha en negativ virkning på de interesser fylkeskommunen skal ivareta. Direktoratet for mineralforvaltning(dmf) mottatt. februar 2018: DMF har følgende innspill til planen: mener planbeskrivelsen kunne si noe mer om markedet og behovet for mineralressurser i Drangedal. DMF savner også en masseberegning for uttaket, utover planlagt årlig uttak. Dette mener de bør gjøres med både tanke på omfang, beregna driftstid og søknad om konsesjon. Rådmannens kommentar: Direktoratet for mineralforvaltning tok kontakt med administrasjonen 12/4/2018. De etterspurte en oversikt over hvor mye masser som er tenkt å tatt ut og over hvor lang tid. De bekreftet også mottak av driftsplan og at denne sammen med detaljreguleringsplanen ligger til grunn for en eventuell søknad om konsesjon. Det er ikke kommunen som behandler konsesjonssøknader for massetak men DMF. Driftsplanen sier ikke noe om totalt uttak av masser eller hvor lenge massetaket har tenkt å være i drift. DMF forklarte at det er tiltakshaver som må følge opp en eventuell driftsplan samt søke om konsesjon dersom det skal tas ut masser utover kubikk. Før de kan søke om konsesjon må det ligge en godkjent reguleringsplan i bunn. Det er meldeplikt til direktoratet dersom det skal tas ut masser på mer enn 500m 3, meldingen skal sendes direktoratet minst 30 dager før oppstart av drift. Rådmannen anbefaler at reguleringsplanen godkjennes slik den foreligger, videre behandling av driftsplan og eventuell søknad om konsesjon blir behandlet av DMF. Fylkesmannen i Telemark: mottatt 16. februar og e-post 20 februar 2018 Har kommentarer til Naturmangfoldloven. Planområdet består av en furumo, som generelt har potensial for spesielle naturkvaliteter knyttet til «sandfuruskog», bl.a. truede arter av sopp. Fylkesmannen kan ikke se at anbefalingen som ble gitt jfr. uttalelsen til planvarselet om å gjennomføre spesialundersøkelse av sopp er fulgt opp. Det er gjennomført en standard naturtypekartlegging som ikke har undersøkt eventuelle sandfuruskogelementer særskilt. Slike elementer er heller ikke omtalt i konsekvensutredningen eller i vurderingen etter naturmangfoldloven fylkesmannen mener på bakgrunn av dette at saken ikke er tilstrekkelig belyst. Mangelfulle utredninger kan være saksbehandlingsfeil som i ytterste konsekvens kan føre til at vedtak i saken kan bli kjent ugyldig. Fylkesmannen oppfordrer derfor til at det blir gjort en ny undersøkelse av naturmangfoldet i planområdet med særskilt fokus på sandfuruskog, der det benyttes spesialkompetanse på markboende sopp. Når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap mener fylkesmannen at slik plansaken er fremstilt, synes hensynet til samfunnssikkerhet og beredskap å være tilfredsstillende ivaretatt. Gautefallelva er vernet mot kraftutbygging gjennom verneplan for IV for vassdrag, forskriften gjelder et belte på 100 meter på hver side av elva. Selv om selve vassdraget ligger utenfor Dokumentnr.: Doknr side 4 av 6

5 planområdet burde det vært gitt mer detaljerte beskrivelser av hvordan tiltaket vil påvirke vannlokaliteten med tanke på fare for forurensing i form av avrenning fra anlegget. Rådmannens kommentar: Administrasjonen har bedt om en kommentar fra Faun Naturforvaltning angående fylkesmannens etterlysing av en spesialundersøkelse angående sopp og sandfuruskog. Kommentar til Fylkesmannens uttale til Faun notat : Eg viser til e-post frå Drangedal kommune ved Mona Stenberg Straume med spørsmål om merknader til Fylkesmannens uttale, jamfør brev I brevet er det stilt spørsmål om spesialundersøking av sopp, og det blir etterlyst ei særskilt undersøking av eventuelle sandfuruskogselement i området. Sandfuruskog kan vera veksestad for enkelte sjeldne humusskyande mykhorrizasoppar. Humuslaget bør da ikkje vera meir enn 3 4 cm tjukt og substratet er gjerne finsand. Vegetasjonsdekket er da gjerne dominert av lav og tytebærlyng. I det aktuelle masseuttaksområdet på Bostrak er furuskogen dominert av blåbærlyng og eit tett dekke av husmosar. Det visast også tydeleg på biletet i rapporten. Humuslaget kan derfor vera i kraftigaste laget for førekomst av dei sjeldne soppane. I Naturbasen er det skilt ut ein del naturtypeområde av typen sandfuruskog, der det ofte bare er vist til potensiale for sjeldne soppartar utan at artane faktisk er påvist. Det illustrerer kor vanskeleg det er å fange opp førekomst av sopp under ei enkelt registrering. Det kan vera stor skilnad frå eit år til eit anna. Det kan derfor vera nødvendig å sjekke soppfloraen fleire gonger og få med år med mykje sopp. Det kan vera tvil om området på Bostrak skil seg noko vesentleg ut i frå andre vanlege grusavsetningar, og om potensialet for interessante funn er stort nok til å forsvare nye registreringar. Eg held det som lite sannsynleg at masseuttaket skulle medføre noko risiko for erosjon og massetransport ut i vassdraget, idet den vesentlege delen av grusførekomstane ligg i god avstand frå elva. Fyresdal, Helge Kiland, Faun Naturforvaltning Rådmannen mener at rapporten og tilleggsopplysningene fra Faun er gir grunnlag for å godkjenne planen. Statens Vegvesen: Tilkomst til området er via eksisterende avkjørsel fra fv. 38 rett nord for Bustrakbrua. I rekkefølgebestemmelsene står det: «5.1. Før det gis igangsettingstillatelse til massetaket må avkøyring til Fv 38 utbetrast. Hjørneavrunding mot sør skal ha ein radius på 9 meter. Sikt trekanten skal vere på 10*70 meter båe vegar og arealet innfor trekanten skal ryddast for vegetasjon over 0,5 meter» Statens vegvesen setter krav om at rekkverket over Bustrakbrua må forlenges. Dette er begrunnet i Statens vegvesens håndbok N101 «Rekkverk og vegens sideområder». Det vil medføre at avkjørsel til området må flyttet lengre nord. Statens vegvesen må godkjenne byggeplan for tiltaket. Plankonsulent AT skog har vært i dialog med Statens Vegvesen angående en løsning på utbedring av eksisterende kryss inn til massetaket. Statens vegvesen ber om at reguleringsplanbestemmelsen punkt 5.1endres til: Dokumentnr.: Doknr side 5 av 6

6 Før det gis igangsettingstillatelse (IG) må avkøyring frå Fv 38 utbetrast og rekkverk forlengast. Det må inngåast ein gjennomføringsavtale med Statens vegvesen, med byggeplan og teikningar av tiltaket. Rådmannen mener planen kan godkjennes slik den nå foreligger. Det kan ikke gis IG for igangsetting av massetaket før en gjennomføringsavtale med eier av massetaket og statens vegvesen er undertegnet og godkjent. Rådmannens vurdering AT Skog har gjort en vurdering etter Naturmangfoldlovens 8-12, og mener at selv om tiltaket er et større inngrep i naturen vil det ikke påvirke eller føre med seg vesentlig skade på trua eller verdifullt naturmangfold. (Kommentert i planbeskrivelsen). Etter plan- og bygningsloven 12-1 er det krav om reguleringsplan for større bygge- og anleggstiltak. De aller fleste mineraluttak omfattes i utgangspunktet av dette kravet. Det er behov for strøsand i Drangedal kommune. DMF savner en masseberegning for uttaket, utover planlagt årlig uttak. Dette mener de bør gjøres med både tanke på omfang, beregna driftstid og søknad om konsesjon. Rådmannen antar at dette blir behandlet av DMF når de får oversendt driftsplanen og eventuell behandling om konsesjon. Sitat fra pkt 7 i veileder om om massetak: «Byggesaksbehandling Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) 4-3 punkt f) gir mineralindustrien fritak for søknadsplikt etter plan- og bygningslovens byggesaksbestemmelser, såfremt tiltakene er i samsvar med reguleringsplan og det er gitt konsesjon etter mineralloven. Unntaket gjelder også for mobile anlegg knyttet til primærproduksjon i uttaket, dvs bearbeiding av naturressursen som tas ut (fjell, grus, sand, leire, malm). Tilhørende byggverk (stasjonære og mobile anlegg) som for eksempel oppredningsverk (stort bygg/ fabrikk ), asfaltverk, betongstasjon, oppholdsrom og kontorbygninger skal behandles etter reglene gitt i eller i medhold av plan og bygningsloven, det vil si at de er søknadspliktige. Sorteringsanlegg som blir bygd inn i form av en bygning; ofte av miljøhensyn; er å betrakte som bygning og omfattes ikke av unntaket. Atkomstveg med tilhørende konstruksjoner, miljøtiltak, f eks støyvoller, er ikke unntatt fra byggesaksbestemmelsene. God dokumentasjon av disse elementene i reguleringsplanen vil kunne forenkle byggesaksbehandlingen sitat slutt» Konklusjon Med endringer i planbestemmelsene pkt 5.1 og i samsvar med rådmannens vurderinger, vedtas detaljreguleringsplan for Bostrak massetak med hjemmel i plan- og bygningsloven saken meldes opp til kommunestyret for endelig godkjenning. RETT UTSKRIFT DATO 15.juni.2018 Dokumentnr.: Doknr side 6 av 6