ASSS PK 13.februar Innkalling

Transkript

1 Fra: Tina Skarheim Dato: Til: ASSS Programkomite Dokument nr.: Kopi til: ASSS 13.februar Innkalling Tid: Torsdag 13.februar 2014, klokka Lunsj kl Sted: Innkalles: Meldt fravær: Saksliste: Radisson Blu Airport Hotell, Gardermoen Bergen kommune Bærum kommune Drammen kommune Fredrikstad kommune Elin Karlsen Berit Møller-Pettersen Roar Paulsen Egil Olsen Kristiansand kommune Terje Fjellvang Randi Bentsen Oslo kommune Ingeborg Sætre-Jørpeland Tone Cecilie Ivarsson Sandnes kommune Stavanger kommune Trondheim kommune Tromsø kommune Torunn Nilsen Kjersti Lothe Dahl Nina Nilsen Lars Børge Rognlid KS Greetje Refvem Jan Aarak Egil Olsen, Fredrikstad Rune Bye Sak 1 Godkjenning referat 9.desember Se vedlegg Trond Hjelmervik Hansen Tina Skarheim (sekr) Sak 2 Utrede mulighet for å inkludere administrasjon i effektivitetsbegrepet (SG pkt 1) - Drøftes februar, følges opp på senere møte (mars/juni) Sak 3 Oppmerksomhet på god praksis (SG pkt 7) - Presisere oppdraget Sak 4 Ulike valg og løsninger innenfor økonomiområdet (SG pkt 4) - Hvordan følge opp/hva ønsker å gjøre? Sak 5 Sak 6 Sykefravær/PAI - Utsatt sak fra møte 9.des 2013 Medarbeiderundersøkelse

2 Sak 7 Sak 8 Sak 9 Sak 10 Sak 11 Sak 12 Sak 13 - Utsatt sak fra møte 9.des 2013 Samferdselsnettverk - Oppfølging av sak 4 fra møte 9.des KS presenterer skisse for gjennomføring av samferdselsnettverket, inkl ekstern finansiering, ambisjonsnivå, ressursinnsats og kostnad for kommunene og KS PU-nettverk - Oppfølging av sak 5 fra møte 9.des KS presenterer skisse for videreføring av PU-nettverk innenfor rammen. I tillegg skisse på kostnad dersom PU-nettverket legges i tillegg til dagens aktivitet Kommunehelse og indikatorarbeid - Oppfølging av sak 6 fra møte 9.des Fagsjef for Effektiviseringsnettverkene legger frem sin vurdering av hva som er rimelig at KS leverer innenfor avtalen Problemstillinger som kan reises som forskningsspørsmål - Programstyret for storbyrettet forskning ønsker å få innspill fra ASSS-samarbeidet på problemstillinger som kan reises som forskningsspørsmål (jfr epost sendt til ) - Pr 6.februar var det ikke innkommet noen forslag fra -medlemmene - gjør en samlet vurdering mht evt oversendelse til storbyforskning Den statlige finansieringen av det kommunale rusarbeidet - Konsekvensene av omleggingen av den statlige finansieringen av det kommunale rusarbeidet, fra å være en del av rammefinansieringen til å bli et øremerket tilskudd fra Se epostutveksling nedenfor - KS vil evt komme med utfyllende informasjon i møtet. Pensjon for små stillingsbrøker - Hvordan identifisere og kompensere enhetene for endrete pensjonsregler, hvor arbeidstakere nå opparbeider seg pensjonsrettigheter fra «første time» Orienteringer/Evt: - Tilbakemeldinger/utkvittering av evt-punkter i møte 9.des Brev til SSB vedr Kostra PLO - Tilbakemelding vedr sosialtjenesten: Ukjent at det er uklarhet om føringspraksis Terje Fjellvang Leder Tina Skarheim Sekretær 2

3 Vedlegg: Sak 10 Innspill og ideer til storbyforskning - Ingen innspill mottatt Sak 11 Den statlige finansieringen av det kommunale rusarbeidet Fra: Rolfsen Hans Ole [mailto:hans-ole.rolfsen@trondheim.kommune.no] Sendt: 3. februar :28 Til: Terje Fjellvang Kopi: Greetje Refvem; Nilsen Nina; Karlsen Øyvind Hognestad; Tina Skarheim; Rune Bye Emne: Den statlig finansieringen av det kommunale rusarbeidet Hei! Det synes å være en allmenn bekymring i kommunene om konsekvensene av den vedtatte omleggingen av den statlige finansieringen av det kommunale rusarbeidet, fra å være en del av rammefinansieringen til å bli et øremerket tilskudd fra og med Vi i Trondheim foreslår at dette blir satt på agendaen som en sak på -møte i ASSS 13. februar. Og det hadde vært fint om KS kunne kontakte dept. for å finne mer ut om hvordan de tenker seg utformingen av tilskuddet. Så vidt vi vet foreligger det ikke per i dag noe rundskriv fra dept. om dette. Nedenfor følger e-post fra Drammen og Fredrikstad om problematikken Hei kollegaer i ASSS samarbeidet I Drammen er vi bekymret for hvilke konsekvenser omleggingen tilbake fra rammefinansiering til øremerket tilskudd av kommunale rustjenester vil få for våre tjenester. Vi henvender oss derfor til dere for å høre om hvordan dere vurderer konsekvensene av omleggingen for rustjenesten i deres kommune. Vi har henvendt oss muntlig til Fylkesmannen i Buskerud og direkte til departementet om vår bekymring. Begge steder har vi fått forståelsen av at de er overrasket over de konsekvensene vi peker på at omleggingen kan få for Drammen, og de sier at dette ikke var intensjonen med omleggingen. Vi vurderer nå å sende et brev til Fylkesmannen, for å gjøre våre betraktninger enda tydeligere. Dette er situasjonen slik vi oppfatter det: I Drammen er rådmannens forslag til økonomiplan 2014 var basert på videreføring av rammetilskuddet i 2013; For Drammen sitt vedkommende betydde dette 4.4 millioner kroner til kommunalt rusarbeid. Disse pengene (fra statens side) ble fordelt etter delkostnadsnøkkel for sosialhjelp. I rådmannens budsjettforslag for 2014 ble derfor kommunens rustjeneste videreført med tilsvarende beløp. Da statsbudsjettet for 2014 ble vedtatt ble det gjort en reversering av innlemmingen av tilskudd til kommunalt rusarbeid i kommunerammen, og ordningen med øremerket statlig tilskudd til kommunale rustiltak ble gjeninnført. Dette kan føre til endring i det kommunale budsjettet for rustjenesten i Drammen, og vil kunne ha to alvorlige konsekvenser for Drammen kommune: 1. Det er brukt en annen beregningsmodell da tilskuddet ble lagt til kommunerammen enn da det ble trukket ut igjen. For Drammen medførte det en tilførsel på 4,4 millioner kroner i 2013, og deretter et varsel uttrekk på 6,4 millioner kroner i Kommunerammen blir ved dette reelt redusert med 2 millioner kroner. 3

4 Rammene til kommunens rustjeneste må reduseres i samsvar med nedtrekket i kommunerammen på 6.4 millioner kroner. Drammen kommunen stiller seg undrende til at nedtrekket av rammen er 2 millioner høyere enn det vi opprinnelig ble tilført. 2. Kriterier for tildeling av øremerket tilskudd er enda ikke kjent for kommunen, men vi har fått forståelsen av at midlene vil bli overført fylkesmannsembetet og utlyst som prosjektmidler som kommunene kan søke på. Drammen har i flere år hatt en svært utviklingsivrig rustjeneste som har søkt og fått prosjektmidler til utviklingsarbeid over mange år og til et bredt arbeid. Implementering i drift er gjort under forutsetning av overgang fra øremerking til økt rammetildeling. Drammen har behov for å konsolidere våre tjenester til rusmiddelavhengige i samsvar med det vi mener å ha dokumentert gir best resultat for brukerne. Vår utfordring er forutsigbare og gode tjenester og redusert omfang på prosjektinnsats. Vi mener derfor det er lite hensiktsmessig og lite ønskelig å måtte søke prosjektmidler for å opprettholde driften. Vi er også usikker på om vi vil kunne få prosjektmidler fordi vi allerede har gjennomført et bredt utviklingsarbeid. Oppsummering Det kommunale rusarbeidet i Drammen kommune vil, med stor sannsynlighet, få mindre statlige overføringer i 2014 enn i Stillinger som har blitt opprettet via ulike prosjekter i de senere årene, og nå er implementert som faste stillinger i ordinær drift, står i fare for å måtte avvikles. En mulig videreføring vil være ved på ny å søke prosjektmidler for å finansiere disse. Drammen kommune anser dette som en lite ønskelig løsning, og vurderer også risikoen som stor for at vi ikke vil bli tildelt tilstrekkelige øremerkede midler fordi vi allerede har gjennomført utviklingsarbeid på svært mange områder som tilskuddet vil bli rettet mot. I Drammen kommune er det derfor stor risiko for at det kommunale rusarbeidet vil bli svekket og ikke styrket, som vi forstår er regjeringens hensikt med omleggingen av finansieringen av kommunens rustjeneste. Tilbakemelding fra Fredrikstad: Vi er i samme situasjon som Drammen. Kommunen var «flink» til å søke midler i de årene den gamle tilskuddsordningen varte (fikk ca 7 mill i 2012). Kommunen «tapte» inntekter på rammeoverføringen og fikk ca 5 mill overført i 2013, men vi jobbet hardt for å videreføre tiltak i ordinær drift og prosjektstillinger ble omgjort til faste kommunale årsverk. Som følge av endringer i statsbudsjettet vil Fredrikstad kommune motta 7,1 millioner kroner mindre innenfor rusområdet i rammetilskuddet for 2014 (endringen i tilleggsproposisjonen regjeringen Solberg viste at Fredrikstad kommune ville motta kr ,-., men dette økte ytterligere med kr ,- i budsjettforliket). Fredrikstad har vært i kontakt med Fylkesmannen om ny tilskuddsordning og konsekvenser for kommunen: - Den nasjonale tilskuddspotten til kommunene i 2012 var på 420 mill. Potten til kommunal fordeling i 2014 blir minst 30 mill mindre. I tillegg blir 50 mill som ble gitt i tilskuddsordning «Samhandlingsmodeller på rusfeltet» i 2013 innlemmet i totalpotten for Ut fra HDs beregningsnøkkel er det sannsynlig at Østfold får ca. 20 mill i 2014 til fordeling på fylkets 18 kommuner. Fylkesmannen forventer mange søknader, til langt høyere kostnader, enn de 20 mill til fordeling. - Kommunene må altså konkurrere om beskjedne midler og søke hvert år, med betydelige rapporteringskrav. Ordningen er ressurskrevende og uforutsigbar i forhold til økonomi, personal og forvaltning. 4

5 - Kommunene kan i 2014 søke tilskuddsmidler til drift av allerede eksisterende rustiltak. Men, Fylkesmannen ønsker «å verne» de prosjektene som ble igangsatt i 2013, om nye samhandlingsmodeller. Konklusjon I 2014 kan situasjonen bli slik at vår kommune, i beste fall, får 1 mill av tilskuddspotten for Østfold, til drift av ordinære stillinger, siden kommunen i 2013 fikk tilskudd til utvikling av ny samhandlingsmodell. Fredrikstad har innbygger. Vi har betydelige levekårsutfordringer og er en lavinntekstkommune med høy arbeidsledighet. Fredrikstad kan likevel med dette gå fra å motta 7 mill i 2012 til å motta 1 mill i 2014 i statlig tilskudd til drift av kommunale årsverk i rusfeltet. Det er forunderlig dersom den nye tilskuddsordningen i 2014 blir lansert som «en satsning på kommunalt rusfelt». I en tid hvor kommunene får større oppgaver på rusfeltet (bl.a ROP retningslinjen) overføres det betydelige færre midler til kommunene. I tillegg fordeles statlige midler gjennom en ordning som er uforutsigbar og krevende å administrere. Det er uholdbart at kommunene skal måtte søke prosjektrettede tilskuddsmidler til ordinær drift. Forslag Kan kommunene i ASSS forfatte et felles skriv til helsedirektoratet/ks? Drammen har allerede skrevet et godt notat. Vi er de 10 største kommunene i landet sammen står vi sterkere vedr en felles «bekymringsmelding». Sak 12 Pensjon for små stillingsbrøker Fra: Karlsen, Elin [mailto:elin.karlsen@bergen.kommune.no] Sendt: 4. februar :52 Til: Tina Skarheim; berit.moller-pettersen@baerum.kommune.no; roar.paulsen@drammen.kommune.no; egol@fredrikstad.kommune.no; randi.bentsen@kristiansand.kommune.no; terje.fjellvang@kristiansand.kommune.no; ingeborg.satre-jorpeland@byr.oslo.kommune.no; rita.bjornulf@byr.oslo.kommune.no; tonececilie.ivarsson@byr.oslo.kommune.no; torunn.nilsen@sandnes.kommune.no; kjersti.lothe.dahl@stavanger.kommune.no; lars.borge.rognlid@tromso.kommune.no; hansole.rolfsen@trondheim.kommune.no; Greetje Refvem; Jan Aarak; Rune Bye; Trond Hjelmervik Hansen Emne: SV: Kort info om ASSS 13.feb 2014 Vet ikke om det fortsatt er mulig å sette opp et lite punkt på møtet neste uke. Vi strever med å finne en måte å identifisere og å kompensere enhetene for endrete pensjonsregler, dvs pensjon for små stillingsbrøker - Endringene innebærer kort fortalt at man opparbeider seg pensjonsrettigheter fra «første time» og ikke som tidligere hvor man i snitt måtte jobbe opp mot 40% (14 t/u) for å pensjonsrettigheter. For 2013 fordelte vi med delårsvirkning 7,3 mill. Ikke så stort beløp for kommunen, men for noen enheter har det relativt store utslag. Hvordan løser dere dette for 2014? Mvh Elin 5

6 Møteplan og arbeidsoppdrag Vedtatt av 13.des 2013 Møte Torsdag 13. februar 2014 Kl Radisson BLU, Gardermoen Torsdag 20. mars 2014 Kl Radisson BLU, Gardermoen Torsdag 5. juni 2014 Kl 9-18 Radisson BLU, Gardermoen Skisse saker/tema - Utrede mulighet for å inkludere administrasjon i effektivitetsbegrepet (SG pkt 1): Drøftes februar, følges opp på senere møte (mars/juni) - Oppmerksomhet på god praksis. (SG pkt 7): Presisere oppdraget - Ulike valg og løsninger innenfor økonomiområdet (SG pkt 4): Hvordan følge opp/hva ønsker å gjøre? - Oppfølging fra vedtak/saker 9.des - saker vedr PU, Kommunehelse, vei - God datakvalitet. Føringspraksis, indikatorer i produksjonsindeks og tjenesteprofil (SG pkt 3): Hvordan bruke Trond sine analyser i nettverkene, og hvordan se sammenhenger til Kostra-analyser? - God datakvalitet. (SG pkt 3): Særlig om nettingsarter, noe RNB/Komm.prp, noe felles med MG? september 2014 Kristiansand SG september 2014 Bærum desember des: Felles middag 11.des: Møte 9-15 Oslo - Rapporter - Konkludere administrasjon og effektivisering (SG pkt 1) - Konkludere vedr bruk av tall før 15.6.(SG pkt 2) - Oppsummere vedr arbeidsprosesser innenfor økonomiområdet (SG pkt 3) - Erfaringer/dialog prosjektnettverk PLO/PU (SG pkt 5) - Forberedelser SG-møte inkl forslag arbeidsoppdrag Per Richard Johansen - Rapporter - Konkludere administrasjon og effektivisering (SG pkt 1) - Konkludere vedr bruk av tall før 15.6.(SG pkt 2) - Oppsummere vedr arbeidsprosesser innenfor økonomiområdet (SG pkt 3) - Eksempler på god praksis (SG pkt 6) - Arbeidsoppdrag Plan for