Lokaliteten ligger ved Bekkestranda på nordsiden av Sandebukta i Sande kommune, og omfatter arealet rundt kalkbruddet.

Transkript

1 Bekkestranda 3 Referanse: Olberg S Naturverdier for lokalitet Bekkestranda, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Vestfold Prosjekttilhørighet: Kalkskog 2016 Kommune: Sande (V.) Inventør: STO H.o.h.: 15-70moh Vegetasjonsone: boreonemoral 100% Areal: 139 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Undersøkelsesområdet Bekkestranda er valgt ut av Fylkesmannen i forbindelse med regionale kalkskogskartlegginger i Vestfold. I følge berggrunnskart ligger mye av undersøkelsesområdet på kalkstein og det resterende (høyereliggende) arealet på granitt. Rike vegetasjonstyper dominerer, og det er innslag av kalkskog i store deler av de lavereliggende delene av undersøkelsesområdet. De nordøstre og høyereliggende delene av området har stort sett fattig vegetasjon. En god del av undersøkelsesområdet er hardt utnyttet gjennom skogbruksdrift, med mye ungskog, hogstflater og granplanteringer, samt at et stort kalkbrudd ligger midt i området. Forslaget til forvaltningsareal inkluderer de rikeste skogforekomstene, som i tillegg ikke er alt for mye negativt påvirket av hogst og tilplanting. Forvaltningsarealet er derfor delt i to adskilte deler av kalkbruddet. Forvaltningsarealet inkluderer noe natur som er mye negativt påvirket. Det er avgrenset tre kjerneområder/ naturtypelokaliteter innenfor undersøkelsesområdet. Alle tre er kalkskoger, og to er gitt A-verdi og en er gitt B-verdi. I tillegg er det avgrenset en lokalitet med store gamle trær - eik (B-verdi) som ligger i hovedsak ligger innenfor området. Det ble ikke påvist rødlistede naturtyper. Flere kalkkrevende, rødlistede markboende sopp knyttet til kalkskog er registrert i Bekkestranda, deriblant to VU-arter. Det er også registrert et par rødlistearter knyttet til død ved, samt at det er mye barlind i undersøkelsesområdet. Potensialet for ytterligere rødlistearter ansees som godt. Skogtilstanden vurderes som middels, med en god del ungskog, noen plantefelt og generelt litt lav dødvedandel. Enkelte treslag som hassel har nok likevel en viss kontinuitet i dødvedforekomsten, og eldre trær av flere treslag forekommer flekkvis eller enkeltvis, samt at enkeltforekomster av grove læger og gadd av ulike treslag forekommer. De store naturverdiene er i første rekke knyttet til kalkskogens marksjikt, men også til eksponert dødved på sommervarme, soleksponerte lokaliteter. Med bakgrunn i det avgrensede forvaltningsarealet vurderes Bekkestranda som regionalt verdifullt (3 poeng). Feltarbeid Undersøkelsesområdet ble i sin helhet befart av Stefan Olberg (BioFokus) Tidspunkt og værets betydning Vær og tid på året var ikke til hinder for undersøkelsen. Tiden på året var gunstig for å fange opp de fleste relevante organismegrupper, men soppåret 2016 var dårlig. Utvelgelse og undersøkelsesområde Undersøkelsesområdet er valgt ut for kartlegging i forbindelse med kalkskogsprosjektet for Oslo og Akershus, Vestfold og Buskerud 2016, i regi av Miljødirektoratet. Tidligere undersøkelser Det er foretatt miljøregistrering i skog (MiS-kartlegging) i området (Nibio 2017), og innenfor undersøkelsesområdet er det avgrenset tre figurer, alle som rik bakkevegetasjon. To naturtyper (kartlagt som kalkskog og gitt A- og B-verdi) finnes helt sørøst i undersøkelsesområdet. Innenfor naturtypene er det også registrert en del arter, deriblant flere rødlistede sopparter. Beliggenhet Lokaliteten ligger ved Bekkestranda på nordsiden av Sandebukta i Sande kommune, og omfatter arealet rundt kalkbruddet. Naturgrunnlag Topografi Mesteparten av arealet er sørvestvendt, og varierer fra bratte vegger til svakt hellende mark. Noen mindre skard og østvendte skråninger finnes også.

2 Geologi Berggrunnen består av kalkstein (Steinsfjordformasjonen) i størstedelen av undersøkelsesområdet, og med granitt i høyereliggende arealer i nord og med silt/skifer helt i øst. Bart fjell og torvavsetninger dominerer, men et område i midtre deler har marine strandavsetninger (NGU 2017a, b). Vegetasjon og treslagsfordeling Forvaltningsareal er preget av rik vegetasjon, med dominans av kalkedelløvskog med mye hassel og kalkfuruskog med mye innslag av løvtrær. Det er også arealer i de mer høyereliggende partiene som har blandingsskog med en del barlind og med vekslinger mellom kalkvegetasjon og mindre rik vegetasjon. Små partier med ungt oppslag av ask forekommer på arealer med dypere jordsmonn. Resten av arealet har edelløvskog med enten dominans av hassel eller mer sjelden lind, gjerne med en del innslag av spisslønn, ask, alm og eik. Det er også større arealer, særlig i sørøst, som har furuskog med mer eller mindre ungt løv (mye hassel, men også mye annet) innimellom de spredt forekommende furutrærne. Tørrere utforminger av kalkfuruskog finnes helt nederst i sørøst (i kjerneområde 3), med innslag av mer buskvegetasjon og blant annet blodstorkenebb, bergmynte, svever og kantkonvall. For mer informasjon om vegetasjonen i området, se beskrivelsen av kjerneområdene. Skogstruktur og påvirkning Skogen i området er generelt ung, med enkelte gamle trær innimellom. Eldre trær av ask, eik, alm, osp, bjørk og barlind forekommer, men er svært fåtallige. Fire forskriftseiker står langs Kapellveien i øst, sammen med noen andre gamle løvtrær. Noen partier har eldre skog, både med gammel furu og hassel, samt at det er et par små forekomster med eldre lindetrær og et par gamle lindekloner. Treslagsfordelingen er god, med mange ulike treslag representert. Dødvedmengden og -kontinuiteten er relativt lav i området, men enkelte elementer som er viktige for det biologiske mangfoldet er tilstede, som noe grov død ved, hulheter i noen få trær (bl.a. osp og lind) og soleksponert dødved. Det er også registrert kontinuitetskrevende arter knyttet til dødved i området. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Bekkestranda. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Langdokk Naturtype: Kalkbarskog - Urterik kalkfuruskog BMVERDI: A Areal: 41daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2016 av Stefan Olberg, BioFokus i forbindelse med «Naturfaglig registrering av kalkskog i 2016», på oppdrag for Miljødirektoratet og Fylkesmannen. Rødlistekategorier følger 2015-utgaven for arter og 2011-utgaven for naturtyper. Metodikk for avgrensing og verdivurdering følger DN-håndbok 13, men tilpasset nyere fakta-ark utarbeidet i NiN-terminologi følger versjon 2.0. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i skråningen ved Langdokk i Sandebukta i Sande kommune, og inkluderer arealene ovenfor bebyggelsen og vestenfor kalkbruddet, som har rik vegetasjon og ikke alt for ung skog. Noen mindre unskogspartier er av arronderingsmessige årsaker inkludert. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Edelløvskog på kalkrik grunn dominert av hassel, men med stedvis store innslag av andre treslag som ask, alm, spisslønn, eik, lind, barlind, morell, bjørk, gran og furu. Mye av skogen har gjenværende eldre, spredte furutrær, og skogen kartlegges derfor som kalkbarskog, i mosaikk med kalkedelløvskog, med utforming kalkhasselskog og kalklindeskog. Kalklindeskogen opptrer i forbindelse med små eksponerte kalkfjell i sørvestvendt skråninger, og forekommer på noen små og smale arealer. Kalklindeskog er en rødlistet naturtype (VU). Kalkhasselskogen står gjerne i samme område som kalklindeskogen, men ofte nedenfor og på noe flatere mark. Det er et godt innslag av barlind i store deler av lokaliteten. Berberis, leddved, korsved og litt mispler og rosebusker forekommer i busksjiktet, mens blåveis, noe sanikel, vårerteknapp, krattfiol, storkonvall, kantkonvall og andre mer eller mindre kalkkrevende urter forekommer i marksjiktet. Noe bærlyng og einstape kommer inn helt i nord, hvor mengden edelløv er noe lavere og furu er mer dominerende. Bruk, tilstand og påvirkning: Flatere partier er mye påvirket av ung skog som ofte bare er noen få tiår gamle, innimellom med noen gjenværende eldre trær - enten furu eller edelløvtrær. Det er relativt lite dødved i området, men en del tynn dødved av hassel og mer spredte forekomster av dødved av ulike løvtrær forekommer. Noen læger og enkelte tørrtrær av furu forekommer i nordvest, og disse er gjerne noe eksponert plassert. En vei inn til kalkbruddet krysser lokaliteten i søndre del. Artsmangfold: Foruten ask, alm og barlind, ble nebbmunnen Cixidia confinis (VU) påvist i en soleksponert furulåg. Det var dårlig sopphøst i 2016, men potensialet for rødlistede jordboende sopp er sannsynligvis godt, i alle fall i deler av lokaliteten (i lindedominerte og til dels i hasseldominerte partier). Det er også et visst potensial for forekomst av varmekrevende rødlistearter knyttet til død ved i området. Fremmede arter: Et par mispler er registrert og enkeltplanter av kanadagullris og hagelupin vokser langs veien som krysser lokaliteten. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår høy vekt på artsmangfold og størrelse, og middels vekt på de andre kriteriene. Etter metodikken gir dette A-verdi. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knyttet til skoglig kontinuitet og rik bakke. Naturverdiene ivaretas derfor best ved fri utvikling uten inngrep.

3 2 Bekkestranda Naturtype: Kalkbarskog - Urterik kalkfuruskog BMVERDI: A Areal: 15daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2016 av Stefan Olberg, BioFokus i forbindelse med «Naturfaglig registrering av kalkskog i 2016», på oppdrag for Miljødirektoratet og Fylkesmannen. Lokaliteten er tidligere soppkartlagt av Per Marstad og avgrenset som naturtype på bakgrunn av dette. Ny avgrensning er foretatt basert på feltbefaring i Rødlistekategorier følger 2015-utgaven for arter og 2011-utgaven for naturtyper. Metodikk for avgrensing og verdivurdering følger DN-håndbok 13, men tilpasset nyere fakta-ark utarbeidet i NiN-terminologi følger versjon 2.0. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger mellom bebyggelse og mindre rik skog eller skog med annen treslagssammensetning ovenfor Kapellveien 11 og 7, og vest for Kapellveien 22 ved Bekkestranda i Sande. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Kalkedelløvskog med dominans av hassel og med innslag av spisslønn, ask, alm, lind, eik, morell, bjørk, gran, furu og barlind. Et lite areal i nordøst har elementer av kalklindeskog og en større del av lokaliteten hører sannsynligvis mest hjemme som kalkbarskog - urterik kalkfuruskog. Angivelse av naturtype er derimot vanskelig, ettersom mye av løvskogen er svært ung og som følge av at furu kan være tatt ut for lenge siden. Soppfungaen i området tilsier at området har kalkskog og at både kalkedelløvskog og kalkfuruskog bør kunne være tilstede. Blåveis, svever og andre lågurtarter er vanlig forekommende, og rødflangre er tidligere påvist i området. Kalklindeskog er en rødlistet naturtype (VU). Bruk, tilstand og påvirkning: Edelløvtrærne er gjennomgående unge, og få trær er over år gamle. Unntaket er i den østvendte skrenten i nordøst, hvor det forekommer en del eldre lind, ask og spisslønn. Ellers er det noen spredte forekomster av eldre bjørketrær og noen få osp, sammen med en del middels gammel til gammel furu. Grantrærne er i all hovedsak unge, gjerne bare busker. Barlind forekommer spredt, og et par observerte trær er relativt gamle. Også hasseltrærne er i snitt relativt unge, men en del dødved forekommer, og flere hasselkjuker ble registrert i området. Dødvedmengden er gjennomgående lav, men noen få dødvedelementer av litt størrelse forekommer. Artsmangfold: To sårbare, en art med datamangel (DD) og 6 nær truede jordboende sopparter er registrert innenfor eller rett ved lokaliteten. Eksakt funnsted er ikke oppgitt for alle funnene. I tillegg er skrukkeøre og de rødlistede treslagene barlind, ask og alm registrert. Det er et godt potensial for ytterligere forekomster av kalkkrevende rødlistearter knyttet til marksjiktet, mens det er middels potensial for rødlistearter knyttet til død ved. Fremmede arter: Ingen påviste. Verdivurdering: Lokaliteten er tolket å oppnå høy vekt på artsmangfold og middels vekt på både habitatkvalitet og størrelse. Etter metodikken gir dette A-verdi. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knyttet til skoglig kontinuitet og rik bakke. Naturverdiene ivaretas derfor best ved fri utvikling uten inngrep. 3 Bekkestranda - kalkbruddet Naturtype: Kalkbarskog - Urterik kalkfuruskog BMVERDI: B Areal: 12daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2016 av Stefan Olberg, BioFokus i forbindelse med «Naturfaglig registrering av kalkskog i 2016», på oppdrag for Miljødirektoratet og Fylkesmannen. Lokaliteten er tidligere kartlagt av Geir Gaarder og Frode N. Bye. Ny avgrensning er foretatt basert på feltbefaring i Rødlistekategorier følger 2015-utgaven for arter og 2011-utgaven for naturtyper. Metodikk for avgrensing og verdivurdering følger DN-håndbok 13, men tilpasset nyere fakta-ark utarbeidet i NiN-terminologi følger versjon 2.0. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger mellom bebyggelse og mindre rik skog eller skog med annen treslagssammensetning ovenfor Sandebuktveien og nedenfor Kapellveien 14 ved Bekkestranda i Sande. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som kalkbarskog - urterik kalkfuruskog, men har også antagelig innslag av tørrere utforminger med overgang mot mer semi-naturlig åpen kalkmark lengst sørøst, samt har kalkedelløvskog lengst vest. Kalkfuruskog med mye ungt løvinnslag i deler av lokaliteten, og med en del buskvegetasjon i søndre del. Innslag av hassel, spisslønn, ask, eik, lind, bjørk, rogn, gran og barlind. Mispler, berberis, rose og einer ble registrert. Blåveis, blodstorkenebb, bergmynte, markjordbær, åkermåne, kantkonvall og andre lågurtarter er vanlig forekommende, og rødflangre er tidligere påvist i området. Vestre del består av ren edelløvskog med innslag av mange ulike treslag. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er sterkt påvirket av hogster i østre del, både nylige og eldre. En god del av furutrærne er tatt ut, samt at løvskogen flere steder også har vært kuttet ned, noe som gir et noe rotete inntrykk med en god del ung krattskog og buskvegetasjon og små flater nylig ryddet for trær. Vestre del er noe mindre påvirket, og snittalderen på trærne er høyere her. Noen få furulæger ligger innenfor området og det er også litt dødved av ulike løvtrær. Artsmangfold: Barlind og ask finnes spredt i området, som har et godt potensial for rødlistearter knyttet til det rike marksjiktet, til soleksponert dødved og for blomsterbesøkende arter. Konvallbeger (NT) er registrert her tidligere, og en god del rødlistede jordboende sopparter er kjent fra nærområdet, hvorav flere sannsynligvis har tilhold også innenfor lokaliteten. Fremmede arter: Ingen påviste, men blankmispel og kanadagullris (registrert langs veien) finnes sannsynligvis i området. Verdivurdering: Lokaliteten er tolket å oppnå middels vekt på artsmangfold og størrelse. Etter metodikken gir dette B-verdi. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knyttet til skoglig kontinuitet og rik bakke. Naturverdiene ivaretas derfor best ved fri utvikling uten inngrep. 4 Kapellveien Naturtype: Store gamle trær - Eik BMVERDI: B Areal: 2,9daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2016 av Stefan Olberg, BioFokus i forbindelse med «Naturfaglig registrering av kalkskog i 2016», på oppdrag for Miljødirektoratet og Fylkesmannen. Rødlistekategorier følger 2015-utgaven for arter og 2011-utgaven for naturtyper. Metodikk for avgrensing og verdivurdering følger DN-håndbok 13. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger langs Kapellveien, på motsatt side av nr. 32, ved Bekkestranda i Sande kommune, og

4 inkluderer en forekomst av noen gamle løvtrær. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som Store gamle trær - Eik. Fire eiketrær er vurdert som store nok til å kvalifiseres som den utvalge naturtypen Hule eiker, med en antatt omkrets på opp mot 250 cm. I tillegg til eikene står det en grov ospegadd med en stammeomkrets på ca. 70 cm og et par gamle bjørketrær med omkrets på opp mot ca. 80 cm innenfor lokaliteten. Trærne er ikke på noen måte undersøkt nærmere, og det trengs en bedre beskrivelse av trærne. Bruk, tilstand og påvirkning: Eiketrærne har en del døde grener, og ingen synlige hulheter ble observert, men trærne ble ikke undersøkt nærmere. Trærne står vestvendt og får en del skygge fra andre trær. Artsmangfold: Lokaliteten er ikke nærmere undersøkt, men det antas at lokaliteten har et visst potensial for rødlistearter som følge av flere gamle løvtrær med en del død ved. Fremmede arter: Ingen påviste. Verdivurdering: Fire relativt gamle eiketrær med noe dødved og forekomst av en grov ospegadd gjør at verdien vurderes som viktig (B-verdi), men lokaliteten bør undersøkes bedre og verdiangivelsen er noe usikker. Skjøtsel og hensyn: Trærne bør ikke beskjæres og grov dødved må få lov til å bli liggende på lokaliteten. Døde trær bør ikke fjernes. Gran langs veien som gir skygge for eikene eller de gamle bjørketrærne bør fjernes for å unngå utskygging. Artsmangfold Soppartene smaragdhuldrehatt (VU), safransmåfingersopp (VU), grålilla trevlesopp (DD), grønn rødspore (NT), skrukkeøre (NT), eikevokssopp (NT), konvallbeger (NT), lys stankflathatt (NT), prestejordstjerne (NT), brun jordstjerne og svartduggvokssopp er registrert i området fra tidligere. Hasselkjuke er relativt vanlig i hasselskogene. Nymfer av nebbmunnen Cixidia confinis (VU) ble påvist i en soleksponert furulåg. Barlind, ask og alm forekommer spredt og til dels i store mengder i deler av undersøkelsesområdet. Potensialet for ytterligere forekomster av rødlistede kalkkrevende sopparter og for en del arter knyttet til dødved på varme lokaliteter er godt. Tabell: Artsfunn i Bekkestranda. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Karplanter Fraxinus excelsior ask VU Ulmus glabra alm VU Taxus baccata barlind VU Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Nebbmunner Cixidia confinis VU Sopper Dichomitus campestris hasselkjuke Avgrensing og arrondering Undersøkelsesområdet omfatter arealet rundt kalkbruddet som ligger øst for Bekkestranda langs Sandebuktas nordøstside i Sande kommune. Området inkluderer arealet ovenfor bebyggelsen langs Sandebuktveien øst for Kapellveien og går 500 m nordover (langs Kapellveien), og vestover mot Bakke søndre, hvor arealet snevres inn og går videre langs Langdokk til Apalløkka. Undersøkelsesområdet følger i stor grad eiendomsgrenser og er omkranset av bebygd, oppdyrket, oppgravd eller på annen måte sterkt endre mark. Unntaket er i nordvest og nordøst, hvor undersøkelsesområdet grenser mot skog av tilsvarende (noe fattig) karakter. Undersøkelsesområdet var opprinnelig på 298 daa. Undersøkelsesområdet var stort nok for å fange opp naturkvalitetene i området nesten fullgodt. Deler av undersøkelsesområdet (de nordligste og høyereliggende arealene) har ingen spesiell naturverdi og er derfor ekskludert fra forvaltningsarealet. Forvaltningsarealet inkluderer de lavereliggende og rikeste delene av undersøkelsesområdet, og for delt i to av kalkbruddet. Forvaltningsarealet utgjør tilsammen 133 daa. Slik forvaltningsområdet er avgrenset vurderes arronderingen som middels god i forhold til topografi, gradienter, inngrep og kjente naturverdier. Vurdering og verdisetting De største naturverdiene i området er knyttet til kalkvegetasjonen, og i noe mindre grad til skoglige kvaliteter, med funn av flere rødlistede sopparter knyttet til kalkskogsvegetasjon og er par rødlistearter knyttet til død ved. Kalklindeskog, kalkhasselskog og kalkfuruskog forekommer i området, men skogen er i all hovedsak noe ung til middels gammel og innehar en noe lav andel død ved. Enkeltforekomster av gamle trær forekommer, men er fåtallige. En relativt stor andel av forvaltningsarealet har kjerneområdekvalitet (og avgrenset som kjerneområder/naturtypelokaliteter). Området er middels arrondert, men uten særlige utvidelsesmuligheter grunnet ulike inngrep, og dekker et relativt lite areal. I henhold til registreringsmetodikk og veileder for tallskala vurderes forvaltningsarealet for Bekkestranda på dette grunnlag som regionalt verdifullt (3 poeng).

5 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Bekkestranda. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon 1 Langdokk ** * * * * * *** ** ** *** *** - *** 2 Bekkestranda ** * * * * * *** * ** *** *** - *** Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering Samlet verdi 3 Bekkestranda - kalkbruddet 4 Kapellveien Samlet vurdering * * * * 0 0 *** ** ** *** ** - ** - * * * * * * *** ** ** *** ** * * 3 Referanser Artskart Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. NIBIO Kilden. Norges Geologiske Undersøkelse Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse. Tilgjengelig fra: kart/losmasse/ Norges Geologiske Undersøkelse Kart over løsmasser. Tilgjengelig fra:

6 Bekkestranda (Sande, Vestfold). Areal 139daa, poeng 3 Bekke 143 s B 02 Bekkestranda mN Naturfaglige registreringer av kalkskog 2016 Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2016) Målestokk 1:8 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50 Produsert mE mE

7 Bilder fra området Bekkestranda Lindeskog på kalkgrunn vest for kalkbruddet Foto: Stefan Olberg Ung og rik hasseldominert skog i sørøst Foto: Stefan Olberg Gammel eik i ung hasselskog vest for kalkbruddet Foto: Stefan Olberg Eldre lind i skråningen ved Kapellveien i sørøst Foto: Stefan Olberg