Politidirektoratet Februar 2012 Design: RMgrafika Trykk: Allkopi Opplag: 500. POD publikasjon 2012/02 ISBN:

Transkript

1 Politidirektoratet Februar 2012 Design: RMgrafika Trykk: Allkopi Opplag: 500 POD publikasjon 2012/02 ISBN:

2 Politiets bekjempelse av kriminelle MC-gjenger i perioden 2011 til 2015

3 Innhold 1 Innledning Arbeidsgruppen Rapportens oppbygning 4 2 Utviklingen av de kriminelle MC-gjengene Innledning: Hvem er de kriminelle MC-gjengene som særlig skal bekjempes? Hells Angels motto: «When we do right nobody remembers. When we do wrong nobody forgets.» Bandidos motto: «We are the people our parents warned us about» Outlaws motto: «God Forgives, Outlaws Don t GFOD» Coffin Cheaters MC 7 3 Politiets bekjempelse av kriminelle MC-grupperinger 8 4 Kriminelle MC-gjenger i Norge i dag Den enkeltes motivasjon for å være medlem og bindingene mellom medlemmene De kriminelle MC-gjengene Basisorganisasjonens oppbygning Uniformering som uttrykk for klubben Klubbenes ivaretakelse av sine medlemmer og supportere Klubbenes interne disiplin Klubbenes medlemmer i et lovbryterperspektiv Klubbenes inntekter og utgifter De kriminelle MC-gjengenes virke i samfunnet Forholdet til andre, liknende MC-grupperinger Forholdet til media og etablering av «goodwill» MC-gjengenes alder som uttrykk for det kriminelle potensialet Kriminaliteten som MC-gjengene påfører samfunnet Oppsummering 18 5 Trusselbildet 20 6 Politiets strategiske mål og tiltak Analyser av MC-gjenger Regionalt samarbeid Videreføring av Kripos MC-håndbok Kripos som koordinator av samarbeidet på MC-området Politiets samarbeid med offentlige og private instanser Fokuset på muligheter og ikke begrensninger ved bekjempelsen 22 7 Evaluering av rapporten og bekjempelsen 22

4 3 Forord Politiets bekjempelse av kriminelle MC-gjenger viderefører Politidirektoratets handlingsplan om bekjempelse av kriminelle MC-miljøer Politiets innsats mot kriminelle MC-gjenger har vært, og er fortsatt, prioritert. På tross av politiets og samfunnets innsats mot slike grupperinger, har de vokst betydelig siden de begynte å etablere seg i Norge i begynnelsen av 1990-tallet. MC-gjengene har fått et solid fotfeste internasjonalt, og politiet og samfunnet står overfor store utfordringer når det gjelder å bekjempe MC-klubbenes kriminelle aktivitet. Denne strategiske rapporten er utformet for å binde sammen og målrette politiets innsats mot de kriminelle MC-gjengene. Analyse, etterretning, strafforfølgning, samhandling og kompetanseheving er noen stikkord for hva som skal prege innsatsen i årene fremover. Rapporten viderefører i vesentlig grad tiltakene fra den tidligere handlingsplanen. Men utviklingen av de kriminelle MC-gjengene har utfordret politiets tradisjonelle tilnærming til forståelse av kriminelle nettverk. Rapporten skiller derfor mellom bekjempelse av MC-krimina liteten isolert sett, og organisasjonen som tilrettelegger for slik kriminalitet. Gjennom denne todelte innsatsen legger Politidirektoratet an til en styrket bekjempelse av MC-gjenger de neste fire årene. Politiets innsats og oppfølgningen av rapporten vil bli fortløpende evaluert. Politidirektoratet, 30. november 2010 Ingelin Killengreen politidirektør

5 4 1 Innledning 1.1 Arbeidsgruppen Arbeidsgruppen har utarbeidet rapporten parallelt med rapportene om politiets bekjempelse av gjengog narkotika kriminalitet for perioden 2011 til 2015, og det vil kunne gi en ytterligere forståelse å se disse i sammenheng. Rapportene beskriver kriminalitetsutviklingen og gir føringer for hvordan politidistriktene og særorganene (heretter politiet) skal hindre slik kriminalitet i perioden 2011 til Rapportenes arbeidsgruppe har bestått av politimester Per Bygland (leder) politiinspektør Harald Holmsen politiinspektør Morten Glavin politiinspektør Siv Tone Nordberg politiinspektør Line Stang politiinspektør Eivind Vigeland (sekretær) 1.2 Rapportens oppbygning Rapporten beskriver hvordan politiet skal forhindre den forventede MC-kriminaliteten i årene fremover. For å beskrive kriminaliteten i fremtiden må vi vite hvordan utviklingen har vært (kapittel 2), og hvordan politiet har bekjempet den (kapittel 3). Da kan dagens kriminalitetsbilde beskrives (kapittel 4). Kunnskapen om historikken og dagens situasjon gjør det mulig å oppstille kvalifiserte hypoteser om hvordan kriminaliteten kan utvikle seg (kapittel 5). Når kriminalitetsutviklingen kan beskrives, blir det også mulig å oppstille tiltak (kapittel 6). Som ledd i politiets kunnskapsbaserte arbeid skal rapporten, og politiets etterlevelse av denne, evalueres (kapittel 7).

6 5

7 6 2 Utviklingen av de kriminelle MC-gjengene 2.1 Innledning: Hvem er de kriminelle MC-gjengene som særlig skal bekjempes? Politiets bekjempelse av kriminelle MC-gjenger dreier seg først og fremst om å motarbeide nettverkene som helt eller delvis består av MC-kriminelle. MC-kriminalitet begås som oftest av de såkalte énprosenterne. Énprosentere er klubber og personer som tilhører den delen av MC-miljøet som definerer seg ut av det etablerte samfunnet, eller i hvert fall det lovlydige motorsykkelmiljøet, og som følger sine egne lover og regler. De anser seg som et brorskap, og mange av medlemmene er straffet. Klubbene sprang ut av en subkultur i etterkrigstidens USA med fokus på gatemotorsykler, særlig Harley Davidson og «choppere», og et sett med idealer om frihet, ikke-konformitet og lojalitet til klubben. 2.2 Hells Angels 1 motto: «When we do right nobody remembers. When we do wrong nobody forgets.» Hells Angels ble grunnlagt i mars 1948 i California. Klubbens oppbygning har vært et forbilde for andre MC-klubber. Opp gjennom 60-årene ekspanderte Hells Angels i USA. Den første internasjonale Hells Angels-avdelingen ble etablert i 1961 i New Zealand. I juli 1969 ble den første europeiske avdelingen grunnlagt i London. I 70- og 80-årene opprettet Hells Angels flere avdelinger i Europa enn i USA. Samtidig konsoliderte Hells Angels sin posisjon i Australia med opprettelsen av flere avdelinger. I 80- og 90-årene ekspanderte Hells Angels betydelig i Canada. Den første avdelingen i Norden ble opprettet 31. desember 1980, da Unionen MC i København ble Hells Angels MC Copenhagen. Hells Angels MC Copenhagen betraktes i dag fremdeles som den førende Hells Angels-avdelingen i Norden. I dag har Hells Angels 310 avdelinger fordelt på 32 land og er den største énprosentklubben. 2 I tillegg opplyser hjemmesiden at det eksisterer fem offisielle hangaround- og prospect-avdelinger. 3 I Norge har Hells Angels 113 medlemmer og prøvemedlemmer fordelt på følgende syv avdelinger per mars 2010: Hells Angels MC Trondheim (fullverdig medlem 1. august 1992) Hells Angels MC Oslo (fullverdig medlem 14. september 1996) Hells Angels MC Stavanger (fullverdig medlem 14. september 1996) Hells Angels MC Hamar (fullverdig medlem 8. mai 1999) Hells Angels MC Skien (fullverdig medlem 30. november 2002) Hells Angels MC Tromsø (fullverdig medlem 29. september 2006) Hells Angels MC Drammen (fullverdig medlem 1. september 2007) MC Bergen (prospect-klubb) Klubbene som tilhører Hells Angels-siden, er i flertall og har en mye mer stabil medlemsmasse enn klubbene som tilhører Bandidos/Outlaws: Over 90 % av de øvrige énprosentklubbene i Norge støtter Hells Angels. Ved å innføre Norgesmodellen 4 har Hells Angels sikret seg stabil tilgang til nye medlemmer. Hells Angels har i løpet av de siste par årene tatt inn flere nye prøveavdelinger og har pågang fra flere MC-klubber som ønsker å bli medlem. Hells Angels er alliert med andre kriminelle sammenslutninger som Aryan Brotherhood, Cali-kartellet i Colombia, gjengen Indian Posse i Canada og de kriminelle MC-klubbene Iron Horsemen og Warlocks i USA Bandidos motto: «We are the people our parents warned us about» Bandidos ble stiftet i 1966 i Texas, USA med Hells Angels oppbygning som modell. I 70-årene ekspanderte Bandidos betydelig, hovedsakelig i de sørøstlige statene i USA. Den første internasjonale Bandidos-avdelingen ble dannet i Sydney, Australia i desember Opprettelsen av den første avdelingen i Europa fant sted våren 1989, da avdelingen Bandidos MC Marseilles ble etablert i Sør-Frankrike. Fra 1992 ekspanderte Bandidos i Europa. Ekspansjonen startet med to probationary-avdelinger i Danmark: Bandidos MC Northland og Bandidos MC East Coast. 17. desember 1993 ble begge avdelingene forfremmet til fullverdige avdelinger i Bandido Nation, som de første i Norden. 1 Hentet fra Kripos publikasjon «MC-håndbok» av 29. november 2006 og supplert med opplysninger fra 2 Ifølge tall fra Europol i mai Per 27. mai Hjemmesiden til Hells Angels oppgir ikke nøyaktig antall medlemmer (eller avdelinger). 4 Norgesmodellen går i korthet ut på at ingen nye énprosentklubber har anledning til å starte opp uten å ha innhentet godkjenning fra den klubben som har regionsansvaret. På den måten har Hells Angels lagt mesteparten av énprosentmiljøet under seg. 5 Ifølge beskrivelse av Hells Angels.

8 7 I dag har Bandidos 246 avdelinger fordelt på 15 land. 6 I tillegg har Bandidos 142 støttegrupperinger oppført på sin hjemmeside. Bandidos i Norge har per januar medlemmer og prøvemedlemmer fordelt på følgende avdelinger: Bandidos MC Oslo (opprettet 1. februar 1997) Bandidos MC Drammen (opprettet 1. februar 1997) Bandidos MC Fredrikstad (opprettet i 1998) Bandidos MC Stavanger (opprettet 9. november 2002) Bandidos MC Kristiansand (opprettet 5. juli 2003). Avdelingen er «frozen» på grunn av underbemanning, og medlemmene er flyttet til avdelingen i Drammen. Bandidos MC Lillestrøm Probationary Asker (offisiell prøveavdeling) Bandidos har siden etableringen i Norge styrket sin posisjon i MC-miljøet ved å rekruttere og bygge opp støttegrupperinger som Red & Gold Crew og Support X-team. Støttegrupperingene er ikke nødvendigvis motorsykkelentusiaster og består i stor grad av unge kriminelle menn. Per mai 2009 har Bandidos etablert ti støttegrupperinger i forskjellige byer i Norge. 2.4 Outlaws motto: «God Forgives, Outlaws Don t GFOD» McCook Outlaws Motorcycle Club ble etablert i 1935 ved den gamle motorveien Route 66 i del staten Illinois, USA. Klubben ekspanderte kraftig i de første etterkrigsårene i Chicago-området og etablerte seg i 1950 i Chicago og endret navn til The Chicago Outlaws. I 1963 ble Outlaws offisielt medlem av énprosentbrorskapet av MC-klubber og fortsatte sin vekst i USA. Den første etableringen av en avdeling i utlandet fant sted i 1977 i Canada. De første tverrkontinentale etableringene fant sted i Frankrike i 1993 og i Australia i Det neste tiåret ekspanderte Outlaws kraftig, og fra 2002 fikk Outlaws sin første offisielle supporterklubb, Black Pistons. I dag har Outlaws til sammen avdelinger og prøveavdelinger fordelt på 106 avdelinger i USA og Canada, 144 avdelinger i Europa, 17 avdelinger i Australia og 3 avdelinger i Sørøst-Asia. I Norden er Outlaws kun representert i Sverige og Norge; i Danmark dominerer Hells Angels og Bandidos MC-miljøet. I Norge eroutlaws er den klubben som har rekruttert flest medlemmer de siste årene, og den har ca. 70 medlemmer og prøvemedlemmer fordelt på følgende avdelinger per mars 2010: Outlaws Oslo (opprettet i 2000) Outlaws Nomads (opprettet i desember 2007) Outlaws Drammen Outlaws Fredrikstad Outlaws Jessheim Outlaws Stavanger Outlaws Trondheim Outlaws Norway North (prospective) Outlaws Kristiansand (prospective) Outlaws Sarpsborg (opprettet 18. september 2009) Outlaws Eidsvoll (opprettet i januar 2010) Outlaws er alliert med MC-gruppene Bandidos, Mongols, Pagans i USA og en gruppering i den amerikanske mafiaen, «The Chicago Outfit» Coffin Cheaters MC Coffin Cheaters ble etablert i byen Perth, Australia i Australsk politi beskriver klubben som en av de mest veldrevne énprosentklubbene i landet med bra ressurser og god økonomi. I Australia er Coffin Cheaters større enn Hells Angels. Coffin Cheaters er kun etablert i Australia og Norge. I Norge etablerte Coffin Cheaters seg ved at klubben Forbidden Few MC Lillestrøm i september 2004 ble fullverdig avdeling. Etableringen trosset Hells Angels hegemoni over opprettelsen av nye énprosentklubber, men Hells Angels måtte akseptere etableringen for å unngå «krig» i Australia. Coffin Cheaters har ambisjoner om fortsatt ekspansjon. De har ti avdelinger i Australia og tre avdelinger i Norge med til sammen anslagsvis mellom 200 og 300 medlemmer. De norske avdelingene har 25 medlemmer og prøvemedlemmer fordelt på avdelingene i Lillestrøm, Stjørdal og Gjøvik. 6 Ifølge tall fra Europol i mai Ifølge tall fra Europol i mai Ifølge beskrivelse av Outlaws.

9 8 3 Politiets bekjempelse av kriminelle MC-grupperinger Først i begynnelsen av 1980-årene ble kriminelle MC-miljøer et problem for politiet i Norge. Det var spesielt politikamrene i Trondheim, Rogaland og Oslo som ble berørt, og de inngikk derfor et samarbeid. Også dansk politi deltok i samarbeidet, siden de norske klubbene hadde tette relasjoner til tilsvarende danske klubber. De sentrale myndighetene satte de kriminelle MC-klubbene på dagsordenen i begynnelsen av 1990-årene. Ved rundskriv G-1 48/91 besluttet Justisdepartementet i samråd med Riksadvokaten å iverksette et MC-prosjekt mot kriminelle motorsykkelgrupper i Norge. Prosjektet ble gjennomført som et fellesprosjekt mellom Oslo politikammer og Kriminalpolitisentralen, og målet var å kartlegge miljøet og hindre ekspansjon. Samtidig ble en landsdekkende kontaktmannsordning etablert og en strategiplan laget. Strategiplanen gav føringer for kartleggingen av kriminelle MC-klubber og oppstilte operative mottiltak, inkludert etterforskning. I 1995 fikk Kriminalpolitisentralen det sentrale etterretningsansvaret i Norge. Ansvaret omfattet også MC-prosjektet. I denne sammenheng utarbeidet Justisdepartementet en ny instruks for prosjektet der god etterretningsvirksomhet ble fremhevet som viktig. I 1997 ble det utarbeidet en nordisk handlingsplan for bekjempelse av MC-kriminalitet. I 1999 ønsket Justisdepartementet en ytterligere samordning av strategi og iverksettelse av tiltak mellom sentrale enheter og politidistriktene. Trusselbildet ble beskrevet som urovekkende, og Justisdepartementet ønsket å intensivere bekjempelsen ved å etablere et nasjonalt prosjekt under ledelse av Oslo politidistrikt. I 2003 utformet Politidirektoratet handlingsplanen «Politiets bekjempelse av kriminelle MC-miljøer ». Kriminalpolitisentralen ble tildelt en koordinerende rolle både nasjonalt og internasjonalt. Videre ytet ROK støtte i ti større saker hvor MC-medlemmer var involvert, og politiet lyktes i samhandlingen med lokale samarbeidspartnere. På tross av politiets og samfunnets innsats økte likevel MC-klubbene antallet avdelinger fra 11 i 2003 til 25 i 2009, i tillegg til at Coffin Cheaters ble etablert i Evalueringen av handlingsplanen i 2009 avdekket at det fortsatt er behov for at politiet, i samarbeid med andre offentlige myndigheter og samfunnet ellers, aktivt bekjemper kriminelle MC-klubber. Evalueringen fremhevet behovet for en klarere og mer forpliktende forankring av handlingsplanen og et behov for å øke kompetansen på fagfeltet. En rekke internasjonale prosjekter og grupper arbeider med MC-gjenger: PTN-samarbeidet er et viktig virkemiddel for godt samarbeid i Norden. Norge leder PTN Rocker-prosjektet. 9 Prosjektets målsetting er å innhente, bearbeide, analysere og formidle relevant informasjon om kriminalitet begått av medlemmer i kriminelle MC-klubber. Europol har de kriminelle MC-miljøene som et av sine hovedsatsningsområder. Norge deltar i Europol-prosjektet Monitor. International Outlaw Motorcycle Gang Investigators Association (IOMGA) er verdensomspennende og arrangerer en årlig konferanse for politiet. 9 Med «rocker» menes side-, over- og underbue på MC-vesten eller jakken. Énprosenter-begrepet Begrepet «One Percenter» (énprosenter) sies å ha blitt innført etter et motorsykkeltreff i Hollister, California i 1947, der en del ulovligheter fant sted. Den amerikanske motorsykkelforeningen (American Motorcyclist Association AMA), som arrangerte motorsykkeltreffet, skal ha uttalt at problemene ble forårsaket av den ene prosenten avvikere som sverter publikums syn på motorsykler og motorsyklister. Eksempler på klubber som regner seg som énprosentere, er Pagans MC, Mongols MC og Warlocks MC.

10 9 4 Kriminelle MC-gjenger i Norge i dag Rapporten fokuserer på de internasjonale énprosentklubbene Hells Angels, Bandidos, Outlaws og Coffin Cheaters, som i dag er etablert i Norge. 10 Siden klubbene har betydelige likheter, behandles de under ett. 4.1 Den enkeltes motivasjon for å være medlem og bindingene mellom medlemmene Rekrutteringen til de etablerte énprosentklubbene skjer fra supportermiljøet. Personene som rekrutteres, har gjerne ressurser eller kunnskap innenfor områder som er til nytte for klubben. Forskere og tidligere medlemmer er samstemte i at profittmotivet eller lysten til å begå kriminalitet sjelden alene er drivkraften for å bli en énprosenter. Motivasjonen er gjennomgående å delta i en livsstil som preges av idealer om uavhengighet, samhold og frihet. Prosessen for medlemskap er lang, usikker og krevende, så prøvemedlemmet må være motivert. Fullverdige medlemmer er som oftest godt voksne siden klubbene ofte forventer en viss modenhet og et visst repertoar hos prøvemedlemmet. Medlemmene i klubben møtes ikke bare på én arena; de jobber, skrur motorsykkel, lager aktivitetsplaner og fester sammen. Medlemmene etablerer multiplekse relasjoner som er sterke, lette å mobilisere og langvarige, og som derfor fører til de sterke lojalitetsbåndene i MC-gjengene, i hvert fall til klubben. Det er imidlertid nok av eksempler på at de interne forholdene i klubben ikke er så idylliske som en kan få inntrykk av. 4.2 De kriminelle MC-gjengene Under dette punktet beskrives MC-gjengene som nettverk. På mange måter er det enklere å beskrive disse enn andre kriminelle nettverk, blant annet fordi organiseringen og ideologien er synlig, definerbar og forholdsvis rigid. I beskrivelsen er det hensiktsmessig å skille mellom klubben og klubbens medlemmer. Klubben er en basisorganisasjon 11 som medlemmene virker innenfor Basisorganisasjonens oppbygning Felles for MC-gjengene er at de har en fast struktur med lover og regler for organisering og administrasjon. 12 Gjengene har overnasjonale, nasjonale og lokale regler. Regelverket skal følges, selv om det skulle kollidere med samfunnets regelverk. Klubbene har også egne etiske handlingsnormer, for eksempel et absolutt krav om taushet overfor utenforstående. Alle klubbene har et ledende organ. I Hells Angels er «verdenstreffet» det øverste organet. For Bandidos, Outlaws og Coffin Cheaters er det permanente lederorganer, for eksempel Bandidos El Presidente. Alle de internasjonale énprosentklubbene avholder regelmessig regionale og verdensomspennende møter der blant annet reglene drøftes. Alle de internasjonale MC-gjengene er organisert i avdelinger (chapters). Avdelingene består av minst fem eller seks fullverdige medlemmer. Avdelingene er organisert etter en felles mal uten rom for avvik og kan sammenliknes med franchiser. Dersom en avdeling skulle bli underbemannet, for eksempel på grunn av arrestasjoner eller utmeldinger, må dette meddeles til klubbledelsen, som avgjør om avdelingen skal fryses eller styrkes med medlemmer fra andre klubber. Hver avdeling er bygd opp etter en tradisjonell hierarkisk struktur: - Internt har presidenten kontroll over avdelingen og dens medlemmer. Han har vetorett på medlemsmøtene, og han kan endre beslutninger som er tatt. Visepresidenten representerer presidenten i hans fravær. - Sergeant at Arms er sikkerhetsansvarlig med ansvaret for å ha oversikt over klubbens fiender, forsvare klubben/avdelingen og holde orden i rekkene. Han er direkte underlagt presidenten og kan etter ordre disiplinere også fysisk medlemmer som har brutt klubbreglene, eller som på annen måte har satt klubben eller avdelingen i et dårlig lys. Ved disiplineringen må de øvrige medlemmene støtte «the Sergeant». - Secretary/treasurer har administrative oppgaver i avdelingen, for eksempel å skrive møtereferater, føre oversikt over økonomien og innkreve klubbbøter og avgifter fra medlemmene. - Road Captain har ansvaret for å arrangere avdelingsaktiviteter som turer og treff. Avdelingens (fullverdige) medlemmer har tale- og stemmerett under avdelingsmøtene. Medlemmene i avdelingene er også medlemmer i hele den verdensomspennende klubben. Nye medlemmer i Bandidos har et eldre medlem som «sponsor». Sponsoren har særlig ansvar for medlemmet i fem år, herunder ansvar for å påse at medlemmet ikke er politiagent. 10 En annen norsk énprosentklubb er Wino s Crew, som springer ut fra BoozeFighters MC. 11 Om basisorganisasjon og samvirke mellom denne og organisasjonsmedlemmer, se Kriminelle organisasjoner Hvordan forstå organisert kriminalitet, Ivar A. Fahsing og Petter Gottschalk, Fagbokforlaget 2008, s. 98 og For eksempel HAMC Word Rules, HAMC Europe By-laws, Bandidos MC Europe By-laws, Outlaws AOA European Rules og Coffin Cheaters Constitution.

11 10 De fleste medlemmene tilhører en bestemt geografisk avdeling, men noen avdelinger eller medlemmer er nomads. 13 Nomads består av medlemmer som er rutinerte, lojale og kjenner organisasjonen godt. De har gjennomgående høy status, og klubbene bruker nomads til å styrke svekkede avdelinger og ellers ta i et tak for klubben. 14 For å bli fullverdig medlem i en klubb må interesserte gå gradene som prøvemedlem hangaround og prospect. Hangarounds er i en tilknytningsfase og må bevise sitt fremtidige prøvemedlemskap for prospect gjennom diverse arbeid for klubben. I tillegg til å få muligheten for å bli fremtidig medlem kan hang arounden delta på fester og møte fullverdige medlemmer. Han har ikke anledning til å benytte klubbens uniformering. Dersom hangarounden fyller opptakskravene, blir han kanskje oppgradert til prospect. Prospects 15 (probationaries 16 og probates 17 ) er offisielle prøvemedlemmer for fullverdig medlemskap i klubben. Prospects har jakkemerke som knytter dem til klubben, men uten klubblogoen. De kan delta på avdelingsmøter, men har ikke stemmerett. En prospect er underlagt alle fullverdige medlemmer og må bevise at han har evne og vilje til å utføre pålagte oppgaver eller møte klubbens forventninger. Prøvemedlemmer blir stemt inn i klubben, og det er derfor vanlig at de reiser på valgturne til avdelingene i landet/regionen for å hilse på de fullverdige medlemmene. Opptaket i avdelingen/klubben finner sted ved en offisiell seremoni der man som prospect blir «Full-Patched», det vil si tildelt klubblogoen og topp- og bunn-«rocker» som fullt medlem. Eksempler på lovlige aktiviteter som prøvemedlemmer utfører, er vakthold, opprydding og bartjenester. Det er grunn til å tro at også ulovlige aktiviteter etter omstendighetene kan styrke kandidaturet fra prospect og hangaround til fullverdig medlem. I forbindelse med Tokke-drapet uttalte en av de tiltalte, som da var prospect i Hells Angels MC Stavanger, at han var underlagt et medlem og derfor måtte utføre de oppdragene han ble gitt. Oppdragene kan være salg av narkotika, grove tyverier osv. Tilknyttet avdelingene er klubbenes offisielle støttegrupperinger: - Support X-Team er en offisiell internasjonal støtte gruppe til Bandidos. Støttegruppen er en pool som Bandidos rekrutterer prøvemedlemmer fra. Gruppen er etablert i Danmark, Norge og Sverige. Et medlem i Support X-Team har rett til å bære Support X-Team-uniformering, men ikke MC-vest som angir medlemskap eller prøvemedlemskap i Bandidos. Uniformeringen kan kun erverves gjennom en kontaktperson, som normalt er et fullverdig medlem i Bandidos. Et Support X-Team er i stor grad bygd opp på samme måte som avdelingene, 18 og medlemmene er uniformert ved at klubbens farger, gult og rødt, benyttes. En Support X-Team-avdeling krever minst fem medlemmer, og aldersgrensen er 18 år Red & White Support Crew 20 er den offisielle støtte gruppen til Hells Angels. Red & White Support Crew antas å ha blitt opprettet som motstykke til Bandidos Support X-Team, og organiseringen og uniformeringen likner i stor grad på denne. Støttegrupperingen står for en stor del av den synlige kriminaliteten i Hells Angels sfære. I Danmark har Red & White Support Crew 13 Alle klubbene har nomads bortsett fra Coffin Cheaters. 14 Nomads er MC-gjengenes versjon av fotballens libero. 15 Kan oversettes til kandidat, jfr. Kunnskapsforlagets Blå Ordbok 16 I Bandidos er probationaries en ytterligere status mellom prospect-status og medlemsstatus. Probationary er kandidat i omtrent et halvt år forut for medlemskap. Probationaries kan bære «The Fat Mexican»-logoen og ha offiserstatus. 17 Probates er Outlaws kvalifiserte prøvemedlemmer, på samme måte som for Bandidos probationaries. 18 Med offiserer i form av president, visepresident, sikkerhetsansvarlig og alminnelige medlemmer. 19 Men det kreves ikke at medlemmet har en Harley Davidson, som er et krav for medlemskap i Bandidos. 20 Rødt og hvitt er klubbfargene til Hells Angels. Navnet Hells Angels og ryggmerket Navnet Hells Angels har blitt benyttet i militære formasjoner under første og andre verdenskrig. I filmen Hells Angels fra 1930 vises dramatisk og heltemodig luftkamp under første verdenskrig. Under andre verdenskrig hadde blant andre en skvadron i Kina, en bombeflyformasjon i England og 11. luftbårne divisjon dette navnet. Fargene og fasongen på symbolet «The Winged Death s Head» skriver seg antakelig fra 85. jagerskvadron og 552. medium bomber-skvadron. Hells Angels varemerkeregistrerte logoen i 1972.

12 11 navnet AK I Norge finnes støttegrupperingen i Stavanger, Kristiansand og Trondheim. Medlemmene er ofte straffedømt, og flere har erfaring med kampsport. Avdelingen i Kristiansand har rekruttert fra byens høyreekstreme miljø. - Outlaws Black & White Crew tilsvarer Red & White Support Crew og Support X-Team. - Et nytt dansk Hells Angels-initiativ 22 er den offisielle Viking Defence League Denmark. Som medlem er man en offisiell supporter, men ikke medlem av Hells Angels eller AK81. Medlemsavgiften går til Hells Angels danske «Defence Fund», det vil si fondet til fordel for fengslede medlemmer, prospects, hangarounds og AK81-ere. 23 Det oppstilles ingen krav til supporterne, og nærmere opplysninger om grupperingen fås kun gjennom medlemskap. Og medlem blir man ved å betale inn medlemsavgiften på DKK 300, til støtte for kriminelle. 24 I praksis retter støttegrupperingen seg mot mindreårige. 25 Den kriminelle aktiviteten til klubbenes støttegrupperinger er høy og innbefatter all type kriminalitet fra salg av narkotika til vold og hærverk. 26 Det antas at gruppene brukes av medlemmene i MC-gjengene til å utføre oppdrag som de selv finner for risikable. Rekrutteringsgrunnlaget for støttegrupperingene er kriminell tilhørighetssøkende ungdom som ikke nødvendigvis har noen spesiell MC-interesse. I MC-gjengenes hender blir ungdommene formet til multikriminelle og lydige redskaper for klubben. I tillegg støttes MC-gjengene av noen offisielle og et større antall uoffisielle støtteklubber. De uoffisielle støtteklubbene kan ha blitt tvunget inn i systemet som ledd i konsolideringen i MC-miljøet. De er derfor ikke nødvendigvis kriminelle eller tilhengere av MC-gjengen. Slike klubber utgjør «hoffet» til klubbene og gir dem troverdighet, legitimitet, prestisje og makt. De offisielle støtteklubbene springer ut av énprosentklubbene og går derfor mer i takt med dem; Red Devils MC 27 og Devils Choice MC 28 er offisielle supporterklubber til Hells Angels i Skandinavia. Bandidos offisielle støtteklubber er blant andre Diablos MC 29 og Compadres MC i Drammen. Øvrige sympatisører (supporters, «friends» og «party girls») har ikke noen offisiell tilknytning til klubben om noen tilknytning i det hele tatt. Fellesnevneren synes å være at de tiltrekkes av MC-miljøets persongalleri, idealer, strukturer, inn tjeningspotensial mv. En del av disse personene deltar på MC-klubbenes arrangementer og på arrangementer der personer fra MC-klubbene typisk deltar. Det er eksempler på «honningfeller» som klubbene legger ut i form av narkotika/sex for å bondefange sympatisører som er interessante for klubben eller avdelingen. Slike sympatisører kan blant annet brukes eller tvinges til å ivareta klubbens eller medlemmenes interesser. Videre bidrar sympatisører til å skaffe klubbene inntekter ved salg av klubbrekvisita, tatoveringer osv. og til å alminneliggjøre klubben i det offentlige rom. Vi ser altså at énprosentklubbene har en hierarkisk organisering, tilsynelatende langt ut over det en vennegjeng av motorsykkelentusiaster krever. Klubbene har lovgivende, utøvende og dømmende organer som holder orden på medlemmene, organisasjonen, økonomien og aktivitetene. Over denne basisstrukturen knytter klubben til seg støtte grupperinger og sympatisører for å styrke seg Uniformering som uttrykk for klubben 30 «Colors» er en samlebetegnelse for de tegnene eller merkene som er på medlemmenes motorsykkelvest. «Colors» inngår i et internasjonalt tegnsystem med strenge regler. Kun fullverdige medlemmer gis anledning å bære klubbens merker. Ryggmerkene er identiske for alle klubbens medlemmer, mens forsiden av vesten kan variere fra medlem til medlem. I tillegg til énprosentmerket finnes det et merke som viser medlemmets rang i klubben, for eksempel president eller visepresident. 31 De forskjellige klubbene har også særskilte symboler eller tegn som medlemmet har gjort seg fortjent til, for eksempel om han har utøvd vold 21 AK81 står for «Alltid klar Hells Angels». Tallet 8 står for bokstaven H, og 1 står for A. 22 Støttegruppen ble offisielt opprettet i mars 2010 og er også etablert på Facebook med 4199 tilhengere per 9. april mars Sett hen til «krigen» i Danmark mellom Hells Angels og etniske gjenger om narkotikamarkedet kan fondet muligens beskrives som en «krigskasse». 25 Uttalelse fra Hells Angels Danmarks talsmann Jørn Jønke Nielsen til B.T. sitert i dagbladet.no 20. mars I Sverige er ikke mindre enn 89 % av medlemmene dømt for forbrytelser, jf. rapport av 18. juni 2009 fra Sverige, «Handlingsplan Hells Angels MC Västra Götaland och Halland». 27 I Norden er Red Devils MC inntil videre kun representert i Sverige. Red Devils MC Sweden ble opprettet i august 2001, da fire svenske klubber, som alle var lojale og hadde nære relasjoner til Hells Angels MC Sweden, fusjonerte. Hvis en annen MC-klubb ønsker å bli tatt opp og etablere en Red Devils MC Sweden-avdeling, skal klubben sende en offisiell søknad enten til Red Devils MC eller til Hells Angels. Utenom Sverige har Red Devils MC avdelinger i USA, Tyskland, Sør-Afrika og Singapore. 28 Devils Choice MC er en ny MC-klubb som består av ca. 130 bikere fra Hog Riders, Immortals, Tornados og Chieftains, og som inngår i HA-systemet i Danmark. Dette er den danske motsatsen til Sveriges Red Devils. 29 Bandidos MC grunnla i 1999 en offisiell internasjonal supporterklubb kalt Diablos MC. I oktober 2001 ble Diablos MC opprettet i Sverige. Sverige og Finland er inntil videre de eneste nordiske landene der Diablos MC har opprettet avdelinger. Medlemmer av Diablos MC sees på de fleste nordiske arrangementer i regi av Bandidos. Halvparten av klubbens medlemmer er europeere, og de resterende er thailandske. 30 Se Kripos MC-håndbok og patruljehåndbok énprosent MC-gjenger. 31 I Outlaws er det ikke vanlig at offiserer bærer offiserstittelen på vesten.

13 12 mot politiet eller motsatt seg arrest («dequiallo»- merket), eller har begått eller medvirket til drap for klubben («filthy few»-merket). Klubblogoen på medlemmenes vester er lånt fra klubben. Logoen eies altså ikke av medlemmet 32 og må returneres ved utmelding eller eksklusjon fra klubben. Det er eksempler på at Hells Angelstatoveringer på samme måte «inndras» ved utmelding eller eksklusjon, enten ved inntatovering av utmeldelsesdatoen eller ved fysisk fjerning av tatoveringen. For klubbmedlemmene er det ydmykende å bli fratatt «colors». Uniformen blir på denne måten et kommunikasjonsmiddel innad og utad. Innholdet i kommunikasjonen er én for alle, alle for én og aggressivitet et budskap som i praksis har betydelig gjennomslagskraft. Uenighet om ryggmerker har utløst voldelige konflikter og sammenstøt mellom klubber Klubbenes ivaretakelse av sine medlemmer og supportere De internasjonale énprosentklubbene tilbyr først og fremst motorsykkelinteresserte et ideologisk fellesskap. Coffin Cheaters fremhever bruddet med velferds samfunnet til fordel for det frie og ubundne liv i beskrivelsen av seg selv. 33 Ordet «motorsykkel» nevnes ikke i denne beskrivelsen. Ideologien til Coffin Cheaters er i det vesentlige den samme som for Hells Angels, Bandidos og Outlaws. Øvrige idealer er brorskap, mannlig dominans 34 og rå styrke. I tillegg til at medlemmene i énprosentklubbene regner seg som «eliten» innenfor motorsykkelmiljøet, anser de seg ofte som en rasemessig elite, og flørting med rasistisk tankegods er ikke uvanlig. 35 Likevel er klubbene pragmatiske nok til å ikke la rasisme stå i veien for det som ansees som hensiktsmessig for klubben eller dens medlemmer. Vilkårene for å bli medlem i Hells Angels er at man har gyldig førerkort og en fungerende motorsykkel. Dessuten må man ikke være barneovergriper eller ha søkt om å bli politi- eller fengselsbetjent. Heller ikke nære slektninger kan arbeide eller ha arbeidet i politieller fengselsvesenet. 36 At man er voldelig, er tilsynelatende ikke noe hinder for medlemskap. I den senere tid synes det å være en tendens at klubbene knytter til seg personer med kunnskap om økonomiplanlegging mv. for å styrke andre dimensjoner i deres virke. Som medlem av en MC-gjeng trer man ut av samfunnet og inn i et lukket fellesskap med et sterkt ytre samhold. Den enkelte er sikker på at hans «brødre» vil støtte ham og stå ved hans side. 37 Dette «brorskapet» gjelder alle medlemmene i klubben, også «brødre» i andre land. Det enkelte medlem kan dermed ha tillit til at han ikke blir dolket i ryggen av sine «brødre». Tillitsdimensjonen medfører at avtaler kan inngås uten forutgående personlig kontakt. 38 Klubben representerer altså et sterkt ideologisk og «broderlig» fellesskap. Dette fellesskapet medfører også gode muligheter for legal og illegal inntjening for medlemmet. Klubben kan yte økonomisk støtte til medlemmet via sine «Defence Funds» (forsvarsfond). Pengene til forsvarsfondene kommer blant annet fra bidrag fra medlemmene, salg av rekvisita og utlån. Fondene støtter fengslede medlemmer økonomisk og betaler advokater/private etterforskere, særlig i prinsipielle saker. Innsatte blir fulgt opp av klubbene 32 Logoen til Hells Angels er som nevnt varemerkebeskyttet april I NRK-dokumentaren Brennpunkt 18. mai 2010 uttaler et medlem av Hells Angels at det ikke er uvanlig å tilby kvinnelige samboere og venninner til andre. 35 På hjemmesider er det ikke uvanlig å se nazistisk-liknende symbolikk hos tilknyttede grupperinger. Hells Angels er også alliert med Aryan Brotherhood en «white supremacist» (hvit overlegenhet) kriminell gruppe i USA med utspring i amerikanske fengsler. 36 Det finnes imidlertid unntak fra denne regelen i Norge. 37 «Your Brother isn t always right but he is always your Brother. It s one in all and all in one» som det skrives på Bandidos norske hjemmeside, april Tillitens betydning omtales også i Politidirektoratets rapport «Organisert kriminalitet i Norge». Colours «Colors» er en samlebetegnelse for de tegnene eller merkene som er på medlemmenes motorsykkelvest. «Colors» inngår i et internasjonalt tegnsystem med strenge regler. Kun fullverdige medlemmer gis anledning å bære klubbens merker. Ryggmerkene er identiske for alle klubbens medlemmer, mens forsiden av vesten kan variere fra medlem til medlem.

14 13 med oversendelse av nyhetsbrev, og medlemmene plikter å skrive til og besøke sine fengslede «brødre». Innsatte MC-medlemmer er derfor ofte bedre stilt enn andre innsatte, noe som blant annet kan forenkle rekrutteringen av prøvemedlemmer Klubbenes interne disiplin Klubbene har et overnasjonalt og nasjonalt regelverk. Regelverkets hovedformål er å ivareta klubbens interesser ikke å regulere medlemmenes forhold til samfunnet for øvrig. Dersom et medlem bryter klubbens regler, 39 kan det disiplineres. Hvis overtrampet er alvorlig, har klubben to sanksjonsformer. Medlemmet kan forlate klubben i «good standing». Dette er en mild reaksjonsform hvor medlemmet fortsatt har tilgang til miljøet og kan søke om nytt medlemskap; personen kan starte på nytt og gå gradene fra hangaround og prospect. Dersom overtrampet er av en slik art at det går ut over klubbens interesser eller status, eller at enkeltmedlemmer kompromitteres overfor politiet eller media, kan personen måtte gå i «bad standing». I samsvar med énprosentklubbenes lave terskel for vold reageres det kort og brutalt på overtredelser av regelverket. 40 En person i «bad standing» er uønsket både i klubben og énprosentmiljøet generelt og kan ikke søke nytt medlemskap. «Bad standing»-lister utveksles mellom klubbene Klubbenes medlemmer i et lovbryterperspektiv Medlemmene i de kriminelle MC-klubbene er ofte involvert i grov kriminalitet, særlig narkotikainnførsel og omsetning, torpedovirksomhet og vold. Kriminalitet er enklere på grunn av medlemmets klubbtilhørighet ved at han kan spille på dennes «goodwill». Samtidig ivaretas de legale aspektene ved klubbene som motorsykkelinteresse, fellesskap og tilhørighet. Det har vært anført at det er denne livsstillen, og ikke mulighetene for å drive kriminalitet, som er den store drivkraften og motivasjonen til medlemmene. Kriminalitet synes imidlertid å gjennomsyre klubbenes organisering, støtteapparat og ideologi på en slik måte at det er nærliggende å spørre om ikke også denne dimensjonen er en del av livsstilen. Det finnes ingen opplysninger om at personer som har ønsket seg inn i de kriminelle MC-gjengene, har blitt avvist med begrunnelse i vedkommendes kriminelle bakgrunn. Til gjengjeld finnes det flere eksempler på prøvemedlemmer som har oppnådd fullverdig medlemskap kort tid etter domfellelse i alvorlige saker. Domfelte medlemmer forventes å ta sin straff uten å tyste. Samtidig trer klubben støttende til økonomisk gjennom sine «Defence Funds» og moralsk gjennom tildeling av egne merker for fengselsstraff, omtale på hjemmesidene 41 osv. Av Hells Angels 113 medlemmer og prøvemedlemmer i Norge er 85, det vil si 75 %, domfelt for straffbare forhold. Av Bandidos 48 medlemmer og prøvemedlemmer er 30, altså ca. 62 %, domfelt. I Coffin Cheaters er 14 av 25 medlemmer 56 % straffet. 39 I et intervju med NRK sommeren 2000 fortalte presidenten i Outlaws MC Norway, Dag Edvind Sterkeby, at de interne lovene var strengere enn samfunnets, og at brudd på disse medførte store konsekvenser for de som forbrøt seg. 40 Tre medlemmer av Outlaws MC Belgia ble sommeren 2005 domfelt for drap på et annet medlem. Bakgrunnen for drapet var at medlemmet hadde forbrutt seg mot de interne Outlaws-lovene. 41 I Hells Angels kalles fengslede medlemmer for «Big House Crew», og det er laget et eget nettsted for disse på Nettstedet selger blant annet T-skjorter mv., og overskuddet går til å støtte «brødrene» i fengsel. Coffin Cheaters We do not choose to be common men, it is our right to be uncommon if we can. We seek opportunity not security. We do not wish to be kept citizens, humbled and dull by having the state look after us. We want to take the calculated risk, to dream and built to fail, to succeed. We refuse to barter incentive for a dole. We prefer the challenge of life to the guaranteed existence the thrill of fulfilment to the calm state of utopia. We will not trade our freedom for beneficence nor our dignity for a handout. We will never cower before any master nor bend to any threat. It is our heritage to stand erect, proud and unafraid to think and act for ourselves, enjoy the benefits of our creations and face the world boldly, and say, this we have done.

15 14 I 2007 undersøkte Kripos rullebladet til 184 medlemmer og prøvemedlemmer i Hells Angels, Bandidos og Outlaws. Undersøkelsen viste at 126 var straffedømte, i alt 69 % av medlemsmassen. Av disse 126 var 111 dømt for forbrytelser, mens 15 var dømt for forseelser. I alt 74 var domfelt i løpet av de fem siste årene. Mange av de straffede har begått kriminalitet de siste 20 årene Klubbenes inntekter og utgifter Det må skilles mellom klubbens økonomi og medlemmenes økonomi, selv om disse økonomiene kan være sammenblandet. I Bandidos skal alle avdelingene betale inn en månedlig sum for hvert medlem og prøvemedlem til Bandidos MC National Chapter. Videre betaler hver nye avdeling et beløp for etableringen. Ved utmeldelse eller utkastelse skal det også innbetales et beløp. Det antas at klubbene/avdelingene også tar en prosentmessig andel av medlemmenes illegale inntekter, muligens som en «avgift» for bruken av klubbens voldsaura. MC-gjengene har kontroll over tatoveringskjedene Tattoo World 42 / House of Pain 43 (Hells Angels) og Tattoo Nation (Bandidos). I tillegg kommer supporterutstyrskjedene Route 81 og Bad Boys Wear. Hells Angels i Finland er involvert i over 80 firmaer med en total omsetning på over 60 millioner euro. Klubbenes største utgiftsposter er trolig klubbhuset, klubbens forankring i lokalmiljøet og reiseutgifter til deltakelse på møter og fester i Norge og i utlandet. Klubblokalene er i prisklasser på flere millioner kroner. Klubbhusenes sikkerhet har gjennomgående blitt påkostet store beløp til overvåkingskameraer, alarmsystemer og armering av inngangsdører og vinduer. I Norge eies eller leies klubblokalene av aksjeselskaper eller stiftelser, ofte med medlemmer i de sentrale posisjonene. Både aksjeselskaper og stiftelser har det til felles at kreditorer ikke kan holde aksjonær eller oppretter av stiftelse økonomisk ansvarlig for selskapet/stiftelsen eller vice versa. Et praktisk eksempel på dette er at et inndragningskrav mot et medlem vil være begrenset til hans eierandel. Hvis selskapet eller stiftelsen går konkurs som følge av et inndragningskrav, vil medlemmets ansvar være begrenset til det han har skutt inn som aksjekapital (eller gav til stiftelsen). 44 På denne måten oppnår medlemmet og klubben en formell juridisk atskillelse ved eventuelle krav fra tredjemann. På den annen side er flere av klubblokalene bopel for medlemmer og forretningsadresser for deres foretak. 4.3 De kriminelle MC-gjengenes virke i samfunnet Ovenfor beskrives MC-gjengene isolert sett. Beskrivelsen må imidlertid sees i sammenheng med hvordan klubbene virker i samfunnet; først da etableres gode premisser for å beskrive hvordan kriminaliteten utøves, og hvordan politiet kan bekjempe denne Forholdet til andre, liknende MC-grupperinger I årene 1994 til 1997 kjempet de kriminelle MC-gjengene i Norden om blant annet kontrollen over narkotikamarkedet den nordiske MC-krigen. Politiet knyttet 11 drap 45 og 74 drapsforsøk direkte til konflikten. Høsten 1997 stod danske Hells Angels og Bandidos frem i media og fortalte at de var blitt enige om en «fredsavtale», og de opprettet et styringsråd og en hotline for å forhindre en ny åpen konflikt. Klubbene er pragmatiske nok til å innse at åpen krig er «bad for business», og enn så lenge er markedet profitabelt nok for alle parter. Fraværet av krig er imidlertid ikke det samme som at fred og fordragelighet hersker. Siden 2000 har klubbene utkjempet en kald krig om størst mulig ekspansjon av territorier og medlemsmasse/supportere. Den kalde krigen medfører at klubbene inngår allianser for å styrke seg. I Norge har Hells Angels og Coffin Cheaters alliert seg på den ene siden, og Bandidos og Outlaws har alliert seg på den andre siden. Konsolideringen innebærer at det oppstår en definert frontlinje i MC-miljøet. Bak frontlinjen synes det imidlertid å være et virvar av allianser, alliansebrudd og pragmatiske løsninger. Den kraftige ekspansjonen medfører at klubbene må være fleksible, og de bryter derfor stadig med etablerte normer og regler, for eksempel at 42 Tattoo World i Norge eies og drives av Leif Ivar Kristiansen («Leifen»), Hells Angels president i Norge. Forretningsadressen er Hells Angels lokaler i Bynesveien 100 i Trondheim. 43 House of Pain på Stord og i Arendal eies av Hells Angels-medlemmet Vemund Sæterstøl, som er tilknyttet Oslo-avdelingen. 44 Imidlertid har foretaksorganene straffe- og erstatningsansvar for virksomheten. 45 To av de drepte var uten tilknytning til MC-miljøene.

16 15

17 16 fullverdige medlemmer går fra den ene klubben til den andre. At Hells Angels-medlemmer går over til Bandidos og vice versa, endrer imidlertid ikke på den definerte fronten klubbene imellom. Klubbene, særlig Bandidos og Outlaws, har også lempet på opptakskravene og rekruttert tunge kriminelle utenfor motorsykkelmiljøet. Konsolideringen i énprosentmiljøet innebærer i praksis at faren for åpen konflikt reduseres, men dersom en åpen konflikt skulle oppstå, kan konsekvensene for samfunnet være dramatiske, jf. for eksempel bombesaken i Drammen Forholdet til media og etablering av «goodwill» Klubbene synes aktivt å profilere seg i media for å skape et positivt bilde av klubben. De inviterer til åpne arrangementer, for eksempel «Factory Party», der de promoterer seg som vanlige motorsykkelentusiaster, med blant annet støtte fra popartister og kjente cateringfirmaer. Siden klubbene vanligvis er svært lukket, trekker slike arrangementer ofte mye folk og får stor mediedekning. Medlemmer deltar også på ulike offentlige arrangementer i fullt klubbantrekk for å fremstå som ufarlige og ansvarlige borgere. Under Aksjon Stopp Volden i Oslo Spektrum i 1999 møtte sentrale personer i Bandidos for å gi sin støtte til arrangementet, og de ble fotografert sammen med daværende statsminister Kjell Magne Bondevik. Under utdelingen av Spellemannsprisen samme år fikk et sentralt Hells Angels-medlem oppgaven å dele ut prisen for beste rockelåt. Vedkommende gikk på scenen iført Hells Angelsryggmerke og representerte på den måten hele Hells Angels-organisasjonen. Bandidos gjennomfører jevnlig «Toy Runs», der de samler inn leker til barnehjemsbarn. Ofte blir lokale politikere og media invitert når MC-gjengene demonstrerer sin altruisme MC-gjengenes alder som uttrykk for det kriminelle potensialet Gjennom et halvt århundre har énprosentklubbene overlevd på tross av samfunnsutviklingen, myndighetenes bekjempelse, konkurrerende klubber og konkurrerende kriminelle ellers. Varigheten til MC-gjengene viser at de har kontinuitet og stabilitet. Klubbene er nå veletablerte i samfunnet. Veletablerte kriminelle nettverk har et betydelig større kriminelt potensial enn de kriminelle (enkelt-)prosjektene. Den italienske og amerikanske mafiaen er eksempler på dette. At et kriminelt nettverk har overlevd over tid, medfører at nyetablerte grupperinger kan se fordelene ved å adoptere nettverkets modell for organisering. De fremvoksende grupperingene kan da nyte godt av modellens beviste standhaftighet og tilpasningsevne. 4.4 Kriminaliteten som MC-gjengene påfører samfunnet Ingen énprosentklubber er i Norge domfelt etter straffeloven 48a om foretaksstraff. Det har heller ikke blitt lagt til grunn at medlemmer har utgjort en organisert kriminell gruppe etter straffeloven 60a bare fordi de er medlemmer av en MC-gjeng. Klubbene vil for enhver pris unngå dårlig reklame ved å kunne knyttes til kriminalitet. Samtidig er 2/3 av medlemmene straffet for lovbrudd. Vern av samfunnet mot MC-gjengene ivaretas ved å ansvarliggjøre både klubbene og medlemmene. Ansvarliggjøring av det enkelte medlem for hans kriminelle prosjekt, for eksempel en narkotikainnførsel, er ikke spesielt utfordrende for politiet. 46 Den største utfordringen er om klubben helt eller delvis er ansvarlig som foretak 47 som har medvirket 48 til medlemmets kriminalitet? Eller om medlemskap i klubben i seg selv medfører at vedkommende inngår i en organisert kriminell gruppe? 49 Her fremhever vi noen omstendigheter som kan være av betydning når politiet analyserer og forebygger denne kriminaliteten. 46 Selv om det må medgis at trusler mot vitner og mindre samarbeidsvillige tiltalte medfører utfordringer for å avdekke sannheten når MC-medlemmer er tiltalt. 47 Jf. straffeloven 48a. 48 Jf. læren om fysisk og/eller psykisk medvirkning. 49 Jf. straffeloven 60a.

18 17 Innledningsvis er det grunn til å presisere at MC-gjengene ønsker å skape mest mulig distanse mellom seg og kriminaliteten for på den måten å redusere risikoen for å bli oppdaget. Derfor er det blitt stadig vanligere å benytte personer utenfor klubben til å utføre primærforbrytelsene, for eksempel personer i supportmiljøet, supportklubbene eller andre kriminelle grupperinger. 50 Énprosentmedlemmene fungerer ofte som bakmenn. I bakmannsrollen er de svært sikkerhetsbevisste og benytter i liten grad elektronisk kommunikasjon. I den utstrekning et medlem blir knyttet til en kriminell handling, vil handlingen anføres å være medlemmets kriminelle prosjekt ikke klubbens. Det fremstår derfor som om det enkelte medlemmets kriminalitet er et sololøp som et eget kriminelt prosjekt. Fra samfunnets side er det avgjørende å avklare om dette faktisk er tilfellet. Kriminaliteten som MC-gjengene påfører samfunnet inkludert i samvirke med andre kriminelle grupperinger er typisk narkotikainnførsel, vold, trusler og økonomisk kriminalitet. Gjennomgående tar MC-gjengene avstand fra heroin, 51 men medlemmer kan knyttes til innførsel, salg og bruk av hasj, amfetamin og kokain. 52 Det antas at det internasjonale nettverket til klubben spiller en sentral rolle ved innførsler. Erfaring fra etterforskede narkotikasaker tilsier at narkotikaen som omsettes, ofte er skaffet gjennom klubborganisasjonene. En av de alvorligste sidene ved MC-gjengene er den systematiske og utstrakte bruken av vold og trusler. Voldsauraen er opparbeidet over en årrekke der medlemmene, i klubbens ånd, har utøvd volden. Volden spenner seg fra interne oppgjør mellom medlemmer til påvirkning av media 53 og aktører i retten 54. Det er også eksempler på drap med utspring i kriminalitet. 55 Det finnes en rekke eksempler på at voldsauraen gjør det mulig å true og tvinge personer til ønsket atferd. Den kanskje mest iøynefallende formen for truende opptreden er at klubbmedlemmer stiller opp i full uniform i retten. 56 Det er ingen holdepunkter for å anta at klubbene fordømmer denne opptredenen. Torpedoppdrag er ved siden av narkotikakriminalitet kanskje den kriminaliteten som er mest forbundet med kriminelle MC-gjenger. I miljøet er det kjent at det utøves vold i denne forbindelse, og at det derfor er lurest å betale det som kreves. Ofte kan inndrivelsen bære preg av et enkelt inkassooppdrag: Når inkassator er medlem av Hells Angels, er det unødvendig å fremsette trusler. Virksomheten foregår ofte i et miljø der aktørene opererer i en gråsone mellom legitime og illegitime fordringer. Ofte er kravene videresolgt gjennom flere ledd før de ender opp hos MC-gjengene. Politiet får sjelden kjennskap til slike saker, selv om det utøves vold. Fornærmede er forståelig nok bekymret for å utsette seg for ytterligere vold fra MC-gjengen/MC-medlemmet ved å anmelde forholdet. Noe av overskuddet fra inndrivelsen tilfaller ofte klubbkassen. Også skadeverk benyttes for å skremme aktører, og i Norge har vi eksempler på skader på kjøretøy som tilhører polititjenestemenn som arbeider opp mot dette miljøet. Det er også bekymringsverdig at politiet har funnet oversikter over kjøretøy, adresser og politiansatte ved ransakinger i klubbhus. Slik kontraetterretning indikerer at klubbene kan komme til å ønske å benytte disse opplysningene til egen fordel. Ved etterretningsinnsatsen mot klubbene bør politiet derfor være kjent med at slike arkiver etter omstendighetene kan omfattes av personopplysningsloven 8 og 9 og at oppbevaring i klubblokalene kan påføre klubben et strafferettslig ansvar etter straffeloven 48a. Det synes som om medlemmer i stadig større grad søker å skjule sine kriminelle aktiviteter, og at de i større grad fokuserer på områder med stor profitt. Innførsel av narkotika kan gi stor gevinst, men det er ved å investere utbyttet at de store inntektene over tid kan bli realisert. Dette kan være grunnen til at avstanden mellom enkelte aktører i finansmarkedet 50 For eksempel minoritetsetniske gjenger i storbyene. 51 Bruk av heroin kan medføre eksklusjon. 52 Innførsel av 100 kilo amfetamin i september To prospects til Hells Angels MC Oslo ble domfelt. Etter hvert ble de fullverdige medlemmer. To supportere ble også dømt. Hangaround i Hells Angels Oslo ble tatt mars 2001 med nærmere 50 kilo hasj og et stort kvantum amfetamin på bopel. Medlem av Hells Angels på Hamar pågrepet med 1000 liter sprit i september Trusler mot redaksjonen i Ystad Allhanda i Sverige, som omtalte etableringen av en Hells Angels-avdeling. Et annet eksempel på Hells Angels fremferd er «okkupasjonen» av et TV-studio etter at Hells Angels ble fremstilt som en kriminell organisasjon i et diskusjonsprogram. 54 Jf. straffeloven 132a. 55 Bombeattentat mot Bandidos MCs klubbhus i juni 1997 i Drammen, hvor en tilfeldig forbipasserende ble drept. Drap i Tokke, Telemark, i juni To personer, en tidligere hangaround og en prospect i Hells Angels MC i Stavanger, er domfelt for drapet. I dommen fremkommer det at drapet var et internt oppgjør i forbindelse med narkotikaomsetning. En mannsperson ble funnet hardt skadd etter kidnapping og stygg mishandling 2. mars Drapet på kjent torpedo i Oslo i desember 2000, i klubbhuset til Untouchables MC Oslo. 56 Slik opptreden ser en også eksempler på ved annen gjengkriminalitet. Domstolsloven 125 åpner for å utestenge gjengmedlemmene fra retten.

19 18 og de kriminelle MC-gjengene er blitt mindre. Den styrkede koblingen gir MC-klubbene investerings- og hvitvaskingsmuligheter, og finansmarkedets utro tjenere får tilgang til klubbenes internasjonale nettverk og medlemsmasse. Foreløpig er ingen énprosentere domfelt for hvitvasking av penger i Norge. Også korrupsjon og «politisk» tvang benyttes av klubbene. Politiet i USA, Canada og England har tatt beslag som underbygger at klubbene ønsker å påvirke politikere til å treffe fordelaktige avgjørelser, for eksempel å gå imot forslag om forbud mot ryggmerker («colorsnekt»), klubbhus og liknende. For å rekruttere utro tjenere i for eksempel politiet, skatteetaten, eiendomsmeglerbransjen eller bankvesenet ser klubbene ut til å benytte såkalte honningfeller. 57 Andre persongrupper som kan være av interesse for MC-gjengene, kan være leger, advokater eller våpensmeder. Det foreligger opplysninger om at medlemmer søker å svindle til seg trygdeytelser, blant annet gjennom dag- eller sykepenger etter pro forma-ansettelser i foretak eid av «brødre». 58 Også i denne forbindelse kan det være hensiktsmessig å ha tilgang på erklæringer fra en lege. 4.5 Oppsummering Hvordan ville samfunnet sett på et aksjeselskap hvis daglig leder, styremedlemmene og aksjonærene var kriminelle, og der aksjeselskapet gjennom sin organisering og virksomhet la til rette for deres kriminalitet? Ville samfunnet sondret mellom aksjeselskapet og medlemmene? Klubbene kan til en viss grad behandles som egne rettssubjekter, 59 jf. varemerkeregistreringen til Hells Angels. Men aksjeselskaper eller selskaper med begrenset (økonomisk) ansvar er de ikke. Klubbene er sammenslutninger som uttrykker summen av enkeltmedlemmenes ideer. Livsstilen er sentral for alle medlemmene i hvert fall innledningsvis. Livsstilen som énprosenter innebærer per definisjon et brudd med samfunnets lover og regler. Og om det enkelte medlem ikke selv begår straffbare handlinger, vet vedkommende at et klart flertall av andre «brødre» kommer til å begå kriminalitet. Han vet også at medlemskapet støtter denne virksomheten: Han vil støtte sin «bror» i alt, og han og de andre medlemmene utgjør et nettverk som de kriminelle medlemmene benytter seg av. Når livsstilen kombineres med kriminalitet, får vi ideologisk motivert kriminalitet, som kan være meget farlig. Innenfor gode organisatoriske rammer er slik kriminalitet utfordrende å forhindre, blant annet fordi det enkelte medlem og miljøet rundt ham er vanskelig å påvirke. 57 Se for eksempel NRKs Brennpunkt 18. mai Svensk politi har opplyst at flere av medlemmene i Hells Angels MC Stockholm er uføretrygdede. Dette antas å ha sin årsak i at de gjennom slike ordninger kan få utbetalt en fast månedlig sum penger. 59 Det vil si som juridiske personer.

20 19 5 Trusselbildet Noen kan hevde at énprosentklubbene ikke er kriminelle, og at kriminaliteten de begår, ikke er samfunns truende. Dagens MC-kriminalitet er typisk torpedooppdrag, utpressing, narkotikainnførsel osv. Men med etableringen i samfunnet, ideologi og god organisering har klubbene et betydelig kriminelt potensial. I fremtiden kan MC-gjengene utgjøre en enda større trussel. I dette perspektivet er det liten grunn til å anta at «Den nordiske MC-krigen» ikke vil kunne overgås. Derfor er det viktig å arbeide målrettet mot dagens MC-gjenger for å trygge morgendagens samfunn. Rekrutteringen i Norge og internasjonalt har vært omfattende, og det er neppe grunn til å tro at ekspansjonen vil stagnere. Rekrutteringen synes å være en konsekvens av en pågående maktkamp mellom de store klubbene om medlemsmasse og kriminelle markeder. Fortsatt ekspansjon er derfor påregnelig. Samtidig med at klubbene vokser, ser man styrkede relasjoner mellom klubbene og andre kriminell aktører, for eksempel minoritetsetniske gjenger. Samarbeid med andre kriminelle nettverk og grupper stiller høyere krav til bekjempelsen. Klubbenes bruk av støttenettverkene til å utføre kriminalitet medfører at mer kriminalitet begås enn om «bare» klubbene hadde stått for kriminaliteten. Samtidig skaper nettverkene distanse mellom klubbene og primærforbrytelsene, noe som gjør klubbene mindre sårbare for politiets innsats. Det er også en trend at de kriminelle medlemmene ikke nødvendigvis involverer andre «brødre» i klubben. På den måten skapes ytterligere avstand til klubben, og klubben blir også mindre sårbar hvis kriminaliteten oppdages. Med klubbenes ekspansjon kan det forventes at konkurransen i de kriminelle markedene og i rekrutteringsmarkedet hardner til. Dermed øker faren for åpen konflikt mellom klubbene og/eller andre kriminelle aktører, for eksempel østeuropeiske mafialiknende nettverk. Det antas at en åpen konflikt først og fremst vil ramme de kriminelle miljøene, men konflikten kan få klare konsekvenser for samfunnet ellers, jf. bombesaken i Drammen. MC-kriminaliteten har i en årrekke generert tilstrekkelig avkastning til å finansiere livsstilen. Kriminaliteten har nå et volum som medfører at bare en del av avkastningen konsumeres, mens resten reinvesteres. Det er derfor ikke holdepunkter for å anta at klubbene vil avstå fra å kombinere legal og illegal virksomhet for å investere overskuddet. Tendensen er at klubbene vil videreutvikle sine relasjoner med legale aktører i blant annet næringslivet. En slik utvikling ivaretar klubbenes finanser, fleksibilitet og plassering i samfunnet. Tendensen medfører at politiets virksomhet må innrettes på å dekke hele virkefeltet til klubbene ikke bare de enkelte innførslene eller voldsepisodene. Med ekspansjonen og spredningen av interesser øker muligheten for indre uro i klubbene, noe som kan bedre tilgangen til informasjon for politiet og samarbeidende myndigheter. Med mer etterretningsinformasjon kan politiet styrke sin mulighet til å være i forkant av utviklingen.