Politiets bekjempelse av kriminelle gjenger i perioden 2011 til 2015
|
|
- Ingunn Skoglund
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Politiets bekjempelse av kriminelle gjenger i perioden 2011 til 2015 i perioden 2011 til 2015» 08502_POD_Gjengrapport.indd
2 Innhold 1 Innledning Arbeidsgruppen Rapportens oppbygning 4 2 Hva er en gjeng? 4 3 Utvikling og beskrivelse av norske kriminelle gjenger 6 4 Politiets bekjempelse av de kriminelle gjengene 7 5 Trusselbildet 7 6 Politiets strategiske mål og tiltak Tilstedeværelse og synlighet i miljøet Samarbeid med utelivsbransjen Forebyggende fokus i straffesakskjeden Inngripen ved gjengenes kriminalitet Politiets forebyggende arbeid med barn og unge 9 7 Evaluering av rapporten og bekjempelsen _POD_Gjengrapport.indd
3 3 Forord Denne rapporten viderefører Politidirektoratets rapport om bekjempelse av kriminelle gjenger fra Politiets innsats mot kriminelle gjenger har vært, og er fortsatt, prioritert. Gjengprosjektet startet i 2006 som en distriktsovergripende og særskilt politisatsning. Prosjektet har utvilsomt motvirket gjengenes rekruttering og kriminelle aktivitet. Et betydelig antall skyte-, stikk- og slagvåpen er beslaglagt og store verdier i kontanter, gods og eiendommer er inndratt. Bevisførsel om gjengtil-knytning har medført lange fengselsstraffer for medlemmene. Politiets målrettede informasjonsinnhenting, synlighet i og kontroll av miljøene, fokus på strafferettslige muligheter fremfor begrensninger og tverretatlig samarbeid har vært avgjørende for de gode resultatene. Imidlertid begår gjengmiljøene fortsatt mye kriminalitet, særlig volds- og narkotikakriminalitet, og politiet ser med bekymring at fenomenet sprer seg ut fra de største byene. Mindre lokalsamfunn kan dermed stå overfor utfordringer som tidligere var forbeholdt byene. Denne strategiske rapporten er utformet for å binde sammen politiets proaktive og reaktive tiltak. Politiets innsats og oppfølgningen av rapporten vil bli fortløpende evaluert. Politidirektoratet, 30. november 2010 Ingelin Killengreen politidirektør 08502_POD_Gjengrapport.indd
4 4 1 Innledning 1.1 Arbeidsgruppen Arbeidsgruppen har utarbeidet rapporten parallelt med rapportene om politiets bekjempelse av narkotika- og mc-kriminalitet for perioden 2011 til 2015, og det vil kunne gi en ytterligere forståelse å se disse i sammenheng. Rapportene beskriver kriminalitetsutviklingen og gir føringer for hvordan politidistriktene og særorganene (heretter politiet) skal forebygge slik kriminalitet i perioden 2011 til Rapportenes arbeidsgruppe har bestått av: politimester Per Bygland (leder) politiinspektør Harald Holmsen politiinspektør Morten Glavin politiinspektør Siv Tone Nordberg politiinspektør Line Stang politiinspektør Eivind Vigeland (sekretær) 1.2 Rapportens oppbygning Rapporten beskriver hvordan politiet skal bekjempe gjeng-kriminaliteten i årene fremover. Førs beskrives hva rapporten mener med (kriminelle) gjenger (kapitel 2). For å beskrive kriminaliteten i fremtiden må vi vite hvordan utviklingen har vært og hvordan politiet har bekjempet den (kapitlene 3 og 4). Kunnskapen om historikken og dagens situasjon gjør det mulig å oppstille kvalifiserte hypoteser om hvordan kriminaliteten kan utvikle seg (kapitel 5). Når kriminalitetsutviklingen kan beskrives blir det mulig å beskrive hvordan politiet bør møte denne (kapitel 6). Rapporten, og politiets etterlevelse av denne, skal evalueres (kapitel 7). 2 Hva er en gjeng? Gjenger er en av flere forkjellige typer av kriminelle nettverk. Det finnes mange ulike typer gjenger med forskjellig fokus; narkogjenger, taggergjenger, MC-gjenger, gategjenger, etniske gjenger, skinheads osv. Enkelte gjenger har en klar uttrykt ideologi, for eksempel rasisme, svart nasjonalisme eller autonomi, men de fleste gjengene fremstår som upolitiske og uten ideologisk orientering. Noen gjenger har en tydelig organisasjonsstruktur med ledere og formelle regler. Mer vanlig er det at gjenger har en løs organisasjonsstruktur uten formelle ledere og med begrenset evne til målrettet planlegging av kompliserte aktiviteter. De mest synlige og definerbare gjengstrukturene i Norge i dag er MC-gjengene, typisk Hells Angels, Bandidos og Outlaws. MC-gjengene omtales nærmere i kapittel 3. Politidirektoratets handlingsplan Bekjempelse av kriminelle gjenger fra 2006 definerte en gjeng som: En gruppe (ofte aldersavgrenset) som holder sammen over tid, utøver straffbare handlinger og/ eller ordensforstyrrende og aggressiv atferd i det offentlige rom. Gjengen har et eller annet symbolsk uttrykk for gruppetilhørighet som for eksempel navn, symboler, klesstil, språk osv. Det er en glidende skala fra kameratgrupper til etablerte gjenger, men de kriminelle gjengene har ofte passert tre merkestener 1. Den første merkesteinen er at gruppen får en kriminell orientering, gjerne voldelig, selv om kriminaliteten bare opptar en liten del av gruppens samlede aktivitet og tidsbruk. Den andre er at medlemmene begynner å betrakte seg selv som en gjeng som en enhet som står i en motsetning til andre, oftest andre gjenger. Når grupperingens problematiske atferd medfører at lokalsamfunnet behandler dem som en kriminell gjeng, krysses den tredje merkesteinen: Gjengen ser seg selv som en gjeng og blir ansett som en gjeng. Stadiene i forvandlingen har også blitt beskrevet 2 som vennegjenger 3, urogrupper 4, kriminelle nettverk 5 og etablerte gjenger 6. Forskning viser at det oftest er gutter eller menn som er medlemmer av kriminelle gjenger. Typiske motiver er søken etter spenning, surrogatfamilier, venner, status og identitet. Forskning på gjengdeltakelse tyder på at også manglende anerkjennelse og erfaringer med diskriminering bidrar til at unge lar seg rekruttere til disse fellesskapene. Slike motiver er gjennomgående et resultat av marginalisering 7 ; de faller utenfor det etablerte samfunn på grunn av liten eller ingen oppfølgning fra familie, skole og/eller 08502_POD_Gjengrapport.indd
5 5 fritidsaktiviteter. Typisk består gjenger av en indre hard kjerne av medlemmer med høy status og tillit, hvor ulike personer kan gripe ledelsen i forskjellige situasjoner. Utenfor disse finnes en eller flere sfærer av mer perifere medlemmer og sympatisører. Vanlige medlemmer og wannabes fungerer ofte som løpegutter for kjernemedlemmene for å bevise sin lojalitet med tanke på senere rekruttering til gjengen. Gjengdannelser medfører at medlemmene helt eller delvis samarbeider om kriminaliteten. Gjengmedlemmet har et nettverk rundt seg som han kan spille på. Svært viktig er gjengens ytre nettverk av familie, venner og bekjente som kan mobiliseres om situasjonen skulle kreve det. Nettverket øker sannsynligheten for at kriminelle handlinger begås, at kriminaliteten lykkes og at gjeng-medlemmet unndrar seg strafforfølgning. Derfor er også organisert kriminalitet gjennomgående mer alvorlig enn kriminalitet som ikke er det. Videre medfører gjengdannelser at det enkelte medlem er mer risikovillig enn som enkeltperson: Som medlem av en gjeng kan man innlate seg på oppgjør med andre gjenger, torpedovirksomhet, trusler mot rettsaktører osv. Organiseringen og den kriminaliteten som springer ut av organiseringen medfører at gjengdannelser er alvorlige. gjengmedlemmet synes at det går for langt, at illusjonene om miljø og kameratskap ikke innfris eller at tilliten og statusen tapes. Men også positive stimuli kan motivere medlemmer til å bryte med gjengen: Lengselen etter det normale liv, at de er blitt for gamle, frykten for å ødelegge for fremtidsmuligheter eller nye familieforpliktelser. 1 Malcolm Klein (1995:29-30) 2 Se Politidirektoratets rapport Bekjempelse av kriminelle gjenger fra Vennegjenger er gjennomgående løst organisert og begår lite kriminalitet. 4 Urogrupper er løse nettverk av personer med kriminelle tilbøyeligheter, ofte ungdom. Det er stort gjennomtrekk i slike grupper idet personenes kontaktpunkter ofte er kriminalitet, for eksempel i form av skadeverk, vinnings- eller narkotikakriminalitet. Tagger, rusmiljøer og casuals faller inn under denne klassifiseringen. 5 Kriminelle nettverk kjennetegnes ved at deltakernes kriminelle forsett gjennomgående er sterkere, samt at kriminaliteten er mer gjennomtenkt eller satt i system. Medlemmsmassen, kriminalitetstypen og organiseringen kan imidlertid variere betydelig. 6 De kriminelle etablerte gjengene kjennetegnes av en tydelig organisering og tett struktur. Gjengen utgjør en kriminell basisorganisasjon for medlemmene i motsetning til de kriminelle nettverkene: Man får en glidning fra kriminalitet som er organisert til organisert kriminalitet. 7 Marginalisering er blant de faktorene som nevnes som de viktigste årsakene til deltakelse i kriminelle gjenger. Faktorer som demper motivasjonen for å delta i gjenger er strafferettslig forfølgelse, trakassering og vold fra rivaliserende miljøer, foreldrenes vrede, sosial stigmatisering osv. Dette kan medføre at 08502_POD_Gjengrapport.indd
6 6 3 Utvikling og beskrivelse av norske kriminelle gjenger I kriminalitetsbildet er kriminelle gjengstrukturer ikke et nytt fenomen. Frognerbanden og Blackigjengen var de første kriminelle gjengene som ble beskrevet på 1960-tallet 8. I midten av 1970-årene oppsto Tveitagjengen 9. Senere kom de minoritetsetniske gjengene Killers og Young Guns. Frem til siste del på 1980-tallet var gjeng-trusselen ikke vurdert som spesielt høy. I løpet av 1990-tallet og i begynnelsen av 2000-tallet økte gjengene i antall, medlemsmasse og støttespillere: Tidligere Young Guns medlemmer etablerte A-gjengen, og på midten av 1990-tallet oppsto B-gjengen, Tøyen Svarte Gangstere (TSG) og Furuset Bad Boys (FBB). Det norske gjengfenomenet var begrenset til Osloområdet. Gjengene besto hovedsakelig av etniske pakistanere og en rekke andre minoriteter. På 1990-tallet var B-gjengen godt synlig i gatebildet i Oslo, der de kjørte rundt i eksklusive biler og dominerte utestedene. De profilerte seg også velvillig i media. Det oppsto raskt gnisninger mellom gjengene, noe som medførte drap og voldshandlinger. Gjentatt og systematisk bruk av trusler og grov vold mot medlemmer av andre gjenger og andre kriminelle medførte at gjengene tilførte kriminalitetsbildet en ny dimensjon. Ved sin fremferd og struktur ble gjengene gradvis blant de ledende aktørene innenfor den alvorlige og organiserte kriminaliteten i Norge. Gjengene og deres lokale støtteelementer var, og er fortsatt, aktive innenfor narkotikaforbrytelser, vold, trusler, ran og torpedovirksomhet. Virksomheten ble stadig mer internasjonal med knytninger til utenlandske kriminelle nettverk. Gjengene ledes av personer som ved vold og manipulasjon har tilkjempet seg makt og status. De kan beskrives som opportunistiske multikriminelle hvis mål er makt og penger. Gjengmedlemmer kan ha familiebånd; det er antatt at seks brødre ledet B-gjengen frem til ca I gjengene hersker en streng æreskodeks. Æreskodeksen deres er fremmed for den norske kulturen og den innebærer blant annet at hevnaksjoner for ærekrenkelse er akseptert, endog støttet, i deler av det minoritetsetniske miljøet. Kodeksen har bidratt til en rekke uforutsigbare voldshandlinger hvor motivet for eksempel knytter seg til hendelser langt tilbake i tid. Når æren står på spill tillegges oppdagelsesrisikoen sjeldent stor vekt. Eksempler på etablerte gjenger per i dag er B-gjengen, Young Guns, Fraksjonen (tilknyttet B-gjengen), Furuset Bad Boys, Holmliagjengen og Grønlandsgutta. B-gjengen er den mest aktive og har flest medlemmer. Antallet medlemmer i de forskjellige gjengene varierer. Den harde kjerne av medlemmer og ledere i B-gjengen består av omtrent 30 personer og et tilsvarende antall nære støttespillere. De andre gjengene har 10 til 20 medlemmer hver. 8 Se Rapport Bekjempelse av kriminelle gjenger POD På begynnelsen av 1980-tallet startet de med innbruddstyverier. De fikk også navnet Cosworth-gjengen fordi de benyttet stjålne Ford Cosworth er for å kjøre inn i butikker beskyttet med sikkerhetsgitter _POD_Gjengrapport.indd
7 7 4 Politiets bekjempelse av de kriminelle gjengene Fra siste del av 1980-tallet ble gjengene stadig mer synlige som følge av voldsbruken. I 1987 drepte medlemmer av Young Guns et medlem av Killers (Romsås-drapet) og 1993 ble et medlem i Tveitagjengen drept som følge av interne stridigheter. Samfunnets bevissthet om gjengene økte i takt med at rivaliseringen i stadig større grad fant sted i det offentlige rom. Eksponeringen nådde et klimaks sommeren 2006 da medlemmer av B-gjengen åpnet ild mot antatte medlemmer av Young Guns midt i folkemengden på Aker Brygge i Oslo. 10 Som følge av denne utviklingen initierte Politidirektoratet en satsning mot gjengproblematikken, og et eget gjeng-prosjekt ble opprettet. Prosjektet, som ble ledet av Oslo politidistrikt, involverte Kripos, Økokrim, Asker og Bærum politidistrikt, Romerike politidistrikt og Follo politidistrikt. Den målrettede politiinnsatsen mot enkeltmedlemmer og enkeltfamilier svekket gjengene. Et stort antall gjeng-medlemmer og gjeng-tilknyttede har blitt pågrepet. I perioden gjennomførte politiet betydelige beslag, inkludert store mengder narkotika, over hundre skytevåpen og i overkant av 32 millioner kroner i kontanter. De oppsiktsvekkende resultatene skyldes omfattende distriktsovergripende etterretningsog etterforskningssamarbeid. I tillegg har det internasjonale politisamarbeidet betydd mye for informasjonsutvekslingen og bevisopptaket i enkeltsaker. 10 Andre eksempler på gjeng-saker er Sandaker-drapet i februar 2004 der et medlem av A-gjengen/Young Guns ble forsøkt likvidert. Gjeng-medlemmet overlevde, men hans kamerat døde i kuleregnet. Året før fant tre gjengrelaterte drap sted: I mars 2003 ble liket av et antatt Young Guns medlem funnet i Arendal han hadde blitt grusomt mishandlet før han ble drept. I mai ble et medlem av B-gjengen beskutt og skadet av et sentralt Young Guns-medlem i Sofienberg-parken. I juni 2003 ble Young Guns-lederen Arshad Mahmood skutt i hodet utenfor avgangshallen på Gardermoen. I januar 2001 ble en Young Guns sympatisør skutt og drept av medlemmer av B- gjengen, formentlig som en hevnaksjon fra en knivstikkepisode tidligere på kvelden. 5 Trusselbildet De minoritetsetniske gjengene har de siste årene fremstått som ledende innen den organiserte kriminaliteten i hovedstaden og på Østlandet. Deres kriminalitet har blitt betydelig mer strukturert og organisert med knytninger til andre kjente kriminelle i inn- og utlandet. I Norden registrerer politiet at gjenger samarbeider med MC-gjenger når dette er økonomisk hensiktsmessig. I Danmark pågår det imidlertid nå en alvorlig konflikt mellom etniske gjenger og Hells Angels om narkotikamarkedet. Gjenger er et økende problem i stadig flere politidistrikter, særlig i byer og tettsteder. Etablerte gjenger fra Oslo-området er blant annet registrert som bakmenn i narkotikasaker i flere distrikter som ligger utenfor deres bostedskommuner. Det er grunn til å forvente at denne utviklingen vil fortsette og at de etablerte gjengene inngår allianser med lokale kriminelle grupper og at nye gjengdannelser vil oppstå i distriktene. Gjengenes status er viktig for rekrutteringen blant unge. Penger, biler, smykker, klær og derigjennom en blanding av frykt, beundring og respekt tiltrekker mange unge i randsonen. Oslo politidistrikt har i samarbeid med Oslo kommune og gjennom barne- og ungdomsrapporter (SALTO) avdekket at flere unge gjengangere opererer sammen i urogrupper. Dette er svært belastede ungdomsmiljøer som uten oppfølging kan utvikle seg til å bli, eller bli rekruttert inn i, etablerte gjenger. Et kjennetegn ved disse nye urogruppene er hyppigheten av straffbare handlinger, spesielt vold og ran. Flere gjengmedlemmer er involvert i organisert kriminalitet, hovedsakelig innførsel og omsetning av narkotika. De minoritetsetniske gjengene er samtidig de kriminelle aktørene i Norge som har størst tilgang på skytevåpen, og de har demonstrert både en evne og vilje til å bruke våpnene _POD_Gjengrapport.indd
8 8 Europol har i en trusselvurdering i juni 2010 vedrørende gategjenger i Europa registrert to gjenger som etablerer seg i stadig flere land; Latin Kings og Black Cobra. Sistnevnte samarbeider med Bandidos i flere land for å øke sin kriminelle kapasitet. Black Cobra har allerede flere lokale avdelinger i Danmark og Sverige. I Sverige har Black Cobra en støtte-/undergruppe som heter Black Scorpions. Ekspansjonene til gjengene og de kriminelle mc-klubbene krever et godt lokalt etterretningsarbeid og et internasjonalt politisamarbeid. Det er en rekke utfordringer knyttet til å måle innsatsen mot etablerte gjengmiljøer. Ressurser må brukes til etterforskning av straffesaker og operativ virksomhet, hvor suksesskriteriene blant annet er forebygging og fravær av kriminalitet. Kontinuitet, kunnskap og langsiktighet er viktige elementer i politiets valg av strategi. 6 Politiets strategiske mål og tiltak Innsatsen for å bekjempe gjengene videreføres. De strategiske målene for bekjempelsen av kriminelle gjenger er å: redusere antallet gjenger og gjengmedlemmer, hindre rekruttering og hindre etablering av nye kriminelle gjenger. 6.1 Tilstedeværelse og synlighet i miljøet Tidlig intervensjon er viktig i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Politiet må være tilstede der ungdom ferdes og følge opp ungdom som begår kriminalitet, ruser seg eller som oppholder seg i miljøer som gir grunn til bekymring. Erfaring viser at flere ungdommer i randsonen til gjengene har valgt å trekke seg vekk fra miljøet på grunn av den økte oppmerksomheten fra politiet. Politiet har ved sin positive tilstedeværelse i lokalmiljøet som ledd i gjengbekjempelsen opplevd en stadig økning i tilliten fra, og kontakten med, bydelsbefolkningen, så vel som gjengmedlemmer. De opplever at politiets tilstedeværelse og personkunnskap begrenser mulighetene deres til å kunne begå kriminelle handlinger. Innsatsen mot de etablerte minoritetsetniske gjengene, spesielt Young Guns og B-gjengen har hatt gode resultater. Den forebyggende innsatsen har bidratt til en god dialog mellom politi og gjengmedlemmer og deres løpegutter. Dette synes å være en medvirkende årsak til en markant nedgang i voldshandlinger i det offentlige rom. Prioriteringen av dialog gir politiet mulighet til å dempe friksjoner innad i gjengene og gjengene imellom. Mer konkret har politiets kommunikasjon med gjengmedlemmer avverget planlagte alvorlige kriminelle handlinger. 6.2 Samarbeid med utelivsbransjen Lokalt vil politiets oppsøkende virksomhet i utelivbransjen være viktig. Utesteder er arenaer hvor gjengmedlemmer markerer seg. Samarbeid med bransjen og politiets tilstedeværelse gjør at gjengmedlemmer ikke får mulighet til å dominere utesteder for eksempel ved å slippe køer og ikke å betale for mat og drikke. 6.3 Forebyggende fokus i straffesakskjeden Det kan ofte være problematisk å fastslå om en person tilhører en kriminell gjeng. Vedkommende ønsker sjelden å belyse sin gjengtilknytning og dermed blant annet risikere en strengere straff. Momenter som inngår i vurderingen av om vedkommende tilhører en gjeng er: hvem er vedkommende domfelt sammen med? hva slags kriminalitet er han og hans meddømte domfelt for? er han observert over tid med andre antatte gjengmedlemmer? i hvilke situasjoner er han observert med andre antatte gjengmedlemmer? har politiet gjennom etterforskning eller etterretning informasjon om at han tilhører en gjeng? 08502_POD_Gjengrapport.indd
9 9 Som ledd i politiets kunnskapsbaserte arbeid må det utarbeides rapporter som belyser personers gjengtilknytning. Rapportene skal være tilgjengelige i Indicia. Slike rapporter har også vist seg verdifulle for påtalemyndigheten ved domstolsbehandlingen og da særlig for rettens forståelse ved påstand om straffeskjerpelse. 6.4 Inngripen ved gjengenes kriminalitet Rask inngripen, ikke minst overfor ungdommer og førstegangskriminelle, er viktig for å hindre rekruttering til gjenger. Det er også grunn til å tro at rask straffesaksavvikling vil påvirke motivasjonen til å være medlem av en gjeng. For å oppnå preventiv effekt er det er et overordnet mål å redusere saksbehandlingstiden og øke oppklaringsprosenten. Det er et sentralt kriminalpolitisk mål at kriminalitet ikke skal lønne seg. Inndragning er av vesentlig betydning for å hindre gjengenes profittmotiverte kriminalitet. 6.5 Politiets forebyggende arbeid med barn og unge Politiet må være i dialog med risikoutsatt ungdom og deres miljø. I tillegg til familien, er blant annet skolen viktig for å skape sunne holdninger hos barn og unge. Samhandling med skoleledelse, lærere og foreldre gir politiet informasjon om hvem som er risikoutsatt, og hvilke situasjoner og hvilke steder som eksponerer barn og unge for gjeng-mentalitet. Etablering av foreldrenettverk og bekymringssamtaler er relevante metoder for å forebygge gjeng-kulturer. Bekymringssamtalen, som konsept, er også anvendelig overfor voksne som er i et kriminelt spor, og den er egnet til å gi politiet informasjon om f.eks. gjengtilhørighet, tidspunkter for hendelser, hva som rører seg i ungdomsmiljøet osv. Overfor ungdommen bør politiet kommunisere at befatning med kriminelle gjenger kan føre dem inn i en kriminell livsstil som kan få store ringvirkninger for dem. Politiet må være til stede på aktuelle samlingspunkter som fritidsklubber, tilstelninger/fester av forskjellig slag og ha kontakt med ungdom, foreldre, ledere mv for å motvirke rekruttering til gjenger. Slik tilstedeværelse i nærmiljøet vil også redusere annen kriminalitet, for eksempel vold og vinning. Samhandling med blant andre kommunale og fylkeskommunale 11 myndigheter er nødvendig for politiets bekjempelse av gjeng-kriminalitet. I regjeringens satsning på forebygging inntar samarbeid en nøkkelrolle, på tvers av fag- og tjenesteområder. Det skal legges vekt på å videreutvikle og forsterke samarbeidet lokalt, særlig gjennom politirådene og samordnede lokale tiltak. 10 Kompetansesentrene for rus ligger under fylkeskommunene, f.eks. Bergensklinikken _POD_Gjengrapport.indd
10 10 7 Evaluering av rapporten og innsatsen Politidistriktenes og særorganenes oppfølging av rapporten skal beskrives i årsrapporten til Politidirektoratet. Det vil bli utarbeidet en egen mal for formålet. Politidirektoratet vil gjennomføre en midtveis- og en sluttevaluering der blant annet følgende temaer vil være sentrale: Hvordan har politiet arbeidet for å nå rapportens strategiske mål? Hvordan vurderes rapportens tiltak for å nå målene? Hvordan burde rapporten ha vært utformet for å styrke politiets bekjempelse? Hvilke resultater er oppnådd i perioden? 08502_POD_Gjengrapport.indd
11 08502_POD_Gjengrapport.indd
12 Politidirektoratet Januar 2011 Design: RMgrafika Opplag: 4000 POD Publikasjon nr 2011/02 ISBN: _POD_Gjengrapport.indd
MØTEINNKALLING. FORMANNSKAPET Møtedato/sted: Torsdag 10.02.2011 Formannskapssalen, Rakkestad kulturhus kl: 17.00
RAKKESTAD KOMMUNE FORMANNSKAPET MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtedato/sted: Torsdag 10.02.2011 Formannskapssalen, Rakkestad kulturhus kl: 17.00 SAKLISTE: Godkjenning av protokoll 10/11 FOREBYGGING AV MC
DetaljerUngdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1
Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken
DetaljerKRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014
KRÅD og kriminalitetsforebygging Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 Takk for invitasjonen til denne konferansen. Anledningen til å møte nærmere 200 ordførere og politisjefer er viktig for KRÅD.
DetaljerKriminaliteten i Oslo
Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår 2008 Oslo politidistrikt, juli 2008 Generell utvikling I første halvår 2008 ble det registrert 40305 anmeldelser ved Oslo politidistrikt. Dette er
DetaljerHALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår
HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår 1. Innledning Halvårsrapporten er utarbeidet med den hensikt å gi informasjon om status når det gjelder kriminalitetsutviklingen
Detaljer11.november Anmeldelser med hatmotiv,
11.november 2016 Anmeldelser med hatmotiv, 2011-2015 Innhold Innledning... 3 Om fenomenet og kodepraksis... 3 Tidligere rapporteringer... 4 Metode... 4 Antall anmeldelser... 4 Avslutning... 7 2 Innledning
DetaljerSLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.
SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen
DetaljerPKF-konferansen 2014. Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen. Gardermoen, 12. mars 2014
PKF-konferansen 2014 Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen Gardermoen, 12. mars 2014 Politianalysens definisjon av forebygging Holdningsskapende arbeid blant ungdom gjennom tett oppfølging av personer
DetaljerÅret 2015: Kriminalitetsutvikling og saksbehandling
Året 2015: Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Overordnet kriminalitetsbilde; sterkt nedgang i anmeldelser Det ble registrert 68089 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 2015. Dette var en nedgang på
DetaljerBokomtale 1. Paul Larsson: Organisert kriminalitet.
(KRÅD)Det kriminalitetsforebyggende råd Jan Georg Christophersen Oslo, mars 2009, 5 sider ISBN: 978-82-91437-63-7 Bokomtale 1 Paul Larsson: Organisert kriminalitet. Oslo: Pax Forlag 2008. ISBN: 978-82-530-3143-9.
DetaljerErfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson
Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson Sentrale tema fra København. Orientering fra NEC v/ Kim Kliver. Fra 1980 ( HA etablering ) geriljakrig som etter
DetaljerSLT. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak
SLT Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak Kriminalitet koster samfunnet enorme summer, både økonomisk og menneskelig. Effektivt forebyggingsarbeid er en investering som på sikt får betydelig
DetaljerI N N K A L L I N G til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg
I N N K A L L I N G til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg Det innkalles til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg torsdag 11.11.10 kl. 10.00 på Helse- og sosialsenteret. Til behandling: SAK NR. 8/10
DetaljerUnge gjengangere 2013
Unge gjengangere 2013 Årsrapportering om anmeldt kriminalitet og involverte personer Oslo februar 2014 http://www.salto.oslo.no 2 Sammendrag 120 personer under 18 år ble i 2013 registrert for 4 eller flere
DetaljerNettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier
Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier KH1 Lysbilde 2 KH1 Vi arbeider for barns rettigheter Vår oppgave er å være pådrivere for at samfunnet skal innfri FNs konvensjon
DetaljerPilotprosjekt med videoovervåkning. Eidsvoll stasjon. Evaluering etter 2 års drift
Pilotprosjekt med videoovervåkning Eidsvoll stasjon Evaluering etter 2 års drift Et samarbeid mellom Jernbaneverket, NSB, Gjensidige NOR Forsikring, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Jernbanens Bank-
DetaljerMette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune
Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune 1 Handlingsplan 2005-2008 Handlingsplan 2009-2 En modell for å samordne og koordinere et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom to
DetaljerSkatteetatens trusselbilde og strategi for bekjempelse av arbeidsmarkedskriminalitet. Tor Kristian Gulbrandsen, Metodeutvikling Skattedirektoratet
Skatteetatens trusselbilde og strategi for bekjempelse av arbeidsmarkedskriminalitet Tor Kristian Gulbrandsen, Metodeutvikling Skattedirektoratet Hvorfor er arbeidsmarkedskriminalitet viktig for Skatteetaten?
DetaljerSTRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL
STRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL Som en del av det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet (SLT) for barn og unge i Gjesdal er det utarbeidet en strategi
DetaljerKriminalitetsforebyggende politiarbeid blant unge
OSLO POLITIDISTRIKT Kriminalitetsforebyggende politiarbeid blant unge Monica Larsen, Manglerud, Enhet Øst politistasjon, Oslo politidistrikt BUPA Fagdag 14.06.19 21.06.2019 Side 1 OSLO POLITIDISTRIKT Enhet
DetaljerOrganiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet?
Kontrollnr:. 011 NCIS Norway National Criminal Investigation Service Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet? NSR Sikkerhetskonferansen 20.september 2011 Atle Roll-Matthiesen atle.roll@politiet.no
Detaljer27.mars 2015. 1 Begrepet hatkriminalitet benyttes i flere land, men fenomenet defineres ofte ulikt. De mest brukte
Innhold Innledning... 2 Bakgrunn, om fenomenet og kodepraksis... 2 Tidligere rapporteringer... 3 Metode... 3 Antall anmeldelser... 4 Videre arbeid... 5 27.mars 2015 Innledning Politidirektoratet har valgt
DetaljerKriminalitetsutvikling og saksbehandling
Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Laveste antall anmeldelser på 14 år Det ble registrert 65468 anmeldelser i "Gamle" Oslo politidistrikt i 216 - en nedgang på -3,8 % sammenlignet med 215, og det
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat
DetaljerHandlingsplan for SLT/Politiråd
SLT Handlingsplan 2014-2016 Handlingsplan for SLT/Politiråd i Søndre Land kommune 2014 2016 1 1. BAKGRUNN Den 4. juni 2003 besluttet Søndre Land kommune å inngå et forpliktende samarbeidsprosjekt med Søndre
DetaljerUT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND
UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND Gruppebasert hasjavvenningskurs Individuelt hasjavvenningsprogram Kortprogram Bevisstgjøringssamtaler Bevisstgjøringskurs i fengsel Undervisning/veiledning Årlig seminar
DetaljerGodkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing
Godkjent av driftsstyret 3.6.2013 Handlingsplan mot mobbing Skoleåret 2013-2017 Innledning Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing Elever som føler seg mobbet
DetaljerSlik jobber politiet med risikoutsatt ungdom
OSLO POLITIDISTRIKT Slik jobber politiet med risikoutsatt ungdom ACTIS konferanse 12.12.18 Politibetjent Hans Magnus Gjerlaug, Enhet Øst, Oslo politidistrikt 13.12.2018 Side 1 Oslo Sør og Enhet Øst - Tidligere
DetaljerOrganisert kriminalitet i Norge
Organisert kriminalitet i Norge Trender og utfordringer Sikkerhetskonferansen 2013 Hans Jørgen Bauck Seksjon for strategisk analyse Taktisk etterforskningsavdeling Agenda Kripos rolle Makrotrender Utvikling
DetaljerKUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE
KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE - FRA ORD TIL HANDLING Av Øystein Holt Politistasjonssjef i Tønsberg Jeg henviser til første del i Politilederen (Nr 1 februar 2009, sidene 12-13.) og andre del av innlegget
DetaljerTine Anette, Arbeidsinstituttet
Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten
DetaljerInnspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/
Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)
DetaljerØnsket tema for forelesningen:
Ønsket tema for forelesningen: Økonomisk kriminalitet i utelivsbransjen Samfunnsmessige konsekvenser Hvordan stanse useriøse aktører ETTERRETNING UTELIV OSLO Etterretnings- og analysegruppe på 20 ansatte,
DetaljerNæringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn
VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal
DetaljerLysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø
Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø 17.04.13 1 Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har
DetaljerVestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen
Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er
DetaljerBrosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013
Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om
DetaljerSALTEN POLITIDISTRIKT for et tryggere samfunn
SALTEN POLITIDISTRIKT for et tryggere samfunn Formannskapsmøte 23. april 2014 Nye utfordringer - et samfunn i endring Økende kompleksitet mer organisert Økende mobilitet grenseoverskridende Økende internasjonalisering
DetaljerØstfinnmark politidistrikt. Status 2009 for Østfinnmark politidistrikt straffesakstall og straffesaksavvikling
Status 29 for straffesakstall og straffesaksavvikling Anmeldelser i 25-29 (jus63) Antall anmeldelser 25-29 2 7 2 6 2 5 Antall saker 2 4 2 3 2 2 c 2 1 2 1 9 Antall saker 2 55 2 591 2 464 2 157 2 595 Anmeldelser
DetaljerKriminalitetsutviklingen i Russland og Baltikum
Kriminalitetsutviklingen i Russland og Baltikum Generelle utgangspunkt Russisk kriminalitet i Norge? De Baltiske land som et kriminalitetsproblem Betydningen av EU-utvidelsen Internasjonalt politisamarbeid
DetaljerEn for alle, alle for en?
En for alle, alle for en? En studie av ledergruppen i Rogaland politidistrikt som en kunnskapsbasert virksomhet! Innhold Bakgrunn for oppgaven Operasjonalisering, utarbeidelse av hypoteser Oppbyggingen
DetaljerPlan for elevenes psykososiale skolemiljø
Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lindesnesskolen skoleåret 2012/2013 0 Innholdsfortegnelse 1. Formål... 2 2. Definisjoner på krenkende adferd og handlinger... 3 3. Forebyggende og holdningsskapende
DetaljerBedre polititjenester tryggere samfunn
Bedre polititjenester tryggere samfunn Samfunnet endrer seg, og politiet er i stadig utvikling. For å forstå hvordan politiet må videreutvikles for å svare på borgernes og medarbeidernes forventninger,
DetaljerRETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem
Natteravnene i xxx Side 1 av 9 Retningslinjer RETNINGSLINJER for Natteravnene i Grødem November 2008 Natteravnene i xxx Side 2 av 9 Retningslinjer Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 INNLEDNING...3
DetaljerNÆRINGSLIVSKONTAKTEN i Nordland politidistrikt
NÆRINGSLIVSKONTAKTEN i Politimester i Nordland NÆRINGSLIVSKONTAKTEN Etableringen av funksjonen/rollen: Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet av 13. januar 2015. Tiltak nr. 8: Etablering av
DetaljerSamarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson
Samarbeid som nytter slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. Foto: Carl Erik Eriksson 1 Kriminalitetsutvikling. Drap pr. 1.mill innbyggere: Norge 6,2 Danmark 9,8 Sverige 13,2 Canada 15.1 USA 56,6 Latvia
Detaljer10. Vold og kriminalitet
10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til
DetaljerNASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012
NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Kripos drapsstatistikk sorteres etter gjerningsår og blir regelmessig fulgt opp og oppdatert
DetaljerÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT
ÅRSRAPPORT 214 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT Generelt om 214 Flere meget alvorlige hendelser Hevet beredskap Etterforsking av flere store og alvorlige straffesaker 125 oppdrag knyttet til redningsaksjoner
DetaljerHadsel videregående skole
ved Hadsel videregående skole Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. (Opplæringsloven 9a-1 og 9a-3) Ver.1.02
DetaljerSør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid
Sør-Øst politidistrikt Kriminalitet i en migrasjonstid Et politi i endring. Sør-Øst PD Organisatorisk forankring i Vestfold VPM Felles Kriminalenhet Felles Kriminalseksjon Kriminalteknikk Etterretning-og
DetaljerStrategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018
Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan 2014-2018 1 VISJON Med hjerte, kunnskap og kraft skaper Blå Kors muligheter for mestring og mening. VERDIER Blå Kors er en felleskristen, diakonal
DetaljerBARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013
BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013 1 16 oktober 2013 ÅPNINGSTIDER Hverdager: 08.00 02.00 Helg: 17.00 02.00 Helligdager: 17.00 02.00 Kveldsvakter har bakvakt når kontoret er ubetjent.
DetaljerUNGDOM OG KRIMINALITET I KRISTIANSAND
UNGDOM OG KRIMINALITET I KRISTIANSAND Trendrapport 1 halvår 2009 Formål Denne trendrapporten omhandler kriminalitet blant ungdom under 18 år i Kristiansand. Rapporten skal utarbeides hvert halvår og inngår
DetaljerARBEIDSTILSYNET. - Kortversjon av Arbeidstilsynets årsrapport. På jobb for et godt arbeidsliv!
ARBEIDSTILSYNET 2014 - Kortversjon av Arbeidstilsynets årsrapport På jobb for et godt arbeidsliv! I 2014 har flere arbeidstakere har fått tryggere tilsettingsforhold og mange virksomheter har blitt bedre
DetaljerMøteinnkalling STJØRDAL KOMMUNE. Utvalg: Ungdomsrådet Møtested: MøteromVærnes, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 16:00
STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Ungdomsrådet Møtested: MøteromVærnes, Rådhuset Dato: 06.02.2012 Tidspunkt: 16:00 Eventueltforfall måmeldessnarestpåtlf. 74 83 35 03. Varamedlemmer møteretternærmereavtale.
DetaljerKriminalitet i bygg- og anleggsbransjen
Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen - Hvordan møter vi utfordringene? Bygg og anleggsanskaffelser 2015 Pob. Anne-Catherine Gustafson Næringslivskontakt Agenda Kriminalitetsbildet - nåsituasjon generelt
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING RØMSKOG BARNEHAGE NOVEMBER 2012 Definisjon: Mobbing er bevisst krenkende handlinger som rettes mot samme person eller personer gjentatte ganger. Det forutsetter et ujevnt styrkeforhold
DetaljerUTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018
01 UTRYKNINGSPOLITIET Veien mot 2018 01 POLITITJENESTE PÅ VEI UTRYKNINGSPOLITIETS (UP) VIKTIGSTE OPPGAVE er å forebygge alvorlige trafikkulykker. På vei mot 2018 vil UP prioritere tre strategiske satsningsområder.
DetaljerNORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var:
NORGES HØYESTERETT Den 29. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02101-A, (sak nr. 2014/1248), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kirsti Elisabeth Guttormsen)
DetaljerSkattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde
Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde Jan-Egil Kristiansen, leder Skattekrim Øst NTL - 19.10.2011/jek 1 Skattekriminalitet trusselbildet og utviklingen Utviklingstrekkene
DetaljerVelkommen til seminaret «Vilje, evne og lyst» Prosess i LC Stord Fitjar
Velkommen til seminaret «Vilje, evne og lyst» Prosess i LC Stord Fitjar Innhold Prosessene for utvikling og rekruttering, 15 min Hvordan skaffe midler til hjelpeprosjektene våre «Løvinna for ein kveld»,
DetaljerBarn og unge - sosiale medier
Barn og unge - sosiale medier Pb. Anne Katrin Storsveen, OPD SEKSJON/ENHET 12.03.2014 Side 2 Den gang da 12.03.2014 Side 3 12.03.2014 Side 4 SoMe hva er det? Nettsteder der innholdet er laget av dem som
DetaljerPLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE
PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE VISJON: HOMPETITTEN BARNEHAGE - ET GODT BARNDOMSMINNE! «Mauren» Liten? Jeg? Langt ifra Jeg er akkurat stor nok. fyller meg selv helt på langs
DetaljerTrygghet, lov og orden
Oppsummering og resultater i 2012 Trygghet, lov og orden 9. januar 2013 Agder politidistrikt Gode resultater også i 2012! Vi har kompetente og dyktige medarbeidere som gjør stor innsats Oppklaringsprosenten
DetaljerFaseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd
Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd Gardermoen 17.2.2016 Ole Greger Lillevik olelillevik@gmail.com / ole.g.lillevik@uit.no . Kommer mai 2016 Dilemma? HMS (sikkerhet for oss) Terapi
DetaljerPraktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse
Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt
DetaljerBydel Grorud, Oslo kommune
Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen
DetaljerFormål. Metodikk og oppbygging
TRENDRAPPORT2015 1 Formål Trendrapporten utgis årlig og omhandler kriminalitet blant ungdom under 18 år i Kristiansand og beskriver tall og funn i 2015. Vurderingene som er gjengitt i trendrapporten er
DetaljerDet kriminelle 1%MC miljøet i regionen Status. Radikaliseringsutfordringer
Det kriminelle 1%MC miljøet i regionen Status. Radikaliseringsutfordringer Foto: Carl-Erik Eriksson Even Ytterhus SLT-koordinator Trondheim kommune. 303 skvadron, B 17 bombefly fra 2. verdenskrig. Sveriges
DetaljerPlan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen
Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Foto: Bård Gudim Innhold: 1 Formål side 3 2 Innledning side 3 3 Forebygging og holdningsskapende arbeid side 4 4 Avdekking side 5 5 Håndtering
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind
DetaljerTILTAKSPLAN MOT MOBBING VED EIDSVÅG SKOLE
TILTAKSPLAN MOT MOBBING VED EIDSVÅG SKOLE Eidsvåg skole skal være en skole der: Alle trives Alle har det trygt Alle respekterer hverandre Skal dette kunne gjennomføres, må alle ansatte og elever: Være
DetaljerEtiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text]
Etiske retningslinjer i Høyre Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 0 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Generelt... 2 Omfang og ansvar... 2 Grunnleggende forventninger... 2 Personlig adferd...
DetaljerKilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.
MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten
DetaljerÅret Kriminalitetsutvikling og saksbehandling. Oslo i 2017
Året 217 Kriminalitetsutvikling og saksbehandling I 217 ble Oslo politidistrikt slått sammen med Asker og Bærum politidistrikt til et nytt "Oslo politidistrikt". Offisielle statistikker er nå kun for det
DetaljerFor vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.
Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en
DetaljerMedlemsundersøkelsen 2012 intervju med 91 medlemmer
Medlemsundersøkelsen intervju med 91 medlemmer Fakta om utvalg og metode Formål med undersøkelsen Dette er en medlemsundersøkelse gjennomført blant Bodø Næringsforums medlemmer. Undersøkelsen har som formål
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BEKJEMPELSE OG MULIGHETER FOR ETABLERING AV KRIMINELLE MC-GJENGER I INDRE ØSTFOLD
HANDLINGSPLAN FOR BEKJEMPELSE OG MULIGHETER FOR ETABLERING AV KRIMINELLE MC-GJENGER I INDRE ØSTFOLD Utgave 1, våren 2015. 1 1.0 Bakgrunn og forankring I Stortingsmelding nr. 7 (2010-2011) Kampen mot organisert
DetaljerPass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid!
Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller flere går mot en eller en liten gruppe. Denne handlingen som gjentas
Detaljer7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning
7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg
DetaljerNordland politidistrikt. Skoletrusler. Fylkesberedskapsrådet 2016 POLITIMESTEREN
Nordland politidistrikt Skoletrusler Fylkesberedskapsrådet 2016 Utviklingstrekk 2016 Økt antall skoletrusler i Europa Like mange skoletrusler i Norge i januar 2016 som i hele 2015 Smitteeffekt De fleste
DetaljerHvordan forebygge og håndtere hatkriminalitet, radikalisering og voldelig ekstremisme? Veileder ved bekymring
Hvordan forebygge og håndtere hatkriminalitet, radikalisering og voldelig ekstremisme? Veileder ved bekymring Innhold Innledning...3 1. Om veilederen...4 2. Informasjons- og taushetsplikt, samtykke og
DetaljerEt Manglerud i verden!
Et Manglerud i verden! Kriminalitetsforebygging i globaliseringens tidsalder Et Manglerud i verden AV:, politisk redaktør Publisert: 06.des. 2010 STATSMINISTER JENS STOLTENBERG og justisminister Knut Storberget
DetaljerVeileder Gjesdal kommune Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme
Veileder Gjesdal kommune Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme Innhold Om veilederen side 3 Forebygging og tidlig innsats side 3 Hva gjør du hvis du er bekymret? side 4 For privatpersoner
DetaljerArbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet
Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet Jan-Egil Kristiansen, Skattekrimsjef Skatt øst Arbeidslivskonferanse 4.4.2014/jek 1 Konsekvenser av svart økonomi Reduserte skatteinntekter
DetaljerSamarbeidsdokument for Politirådet i Oslo 2017
Samarbeidsdokument for Politirådet i Oslo 2017 Samarbeidsdokument for Politirådet i Oslo 2016 2 Politirådet i Oslo Bakgrunn Oslo politidistrikt og Oslo kommune etablerte politiråd i 2007. Politiråd er
DetaljerKUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE
KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE - FRA ORD TIL HANDLING Av Øystein Holt Politistasjonssjef i Tønsberg Jeg henviser til første del av innlegget i forrige nummer av Politilederen (Nr 1 februar 29, sidene 12-13.)
DetaljerINNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4
1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol
DetaljerSør-Øst politidistrikt
Sør-Øst politidistrikt Hva nå med trafikksikkerhetsarbeidet på veien? Pob. Lill Heidi Tinholt Langesund 30. januar 2018 Hva er Sør Øst politidistrikt? Sammenslåing av fire politidistrikter Nordre og Søndre
DetaljerOSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler
STOP Spesialgruppe mot trafficking Oslo politidistrikt STOP-prosjektet: Seksjon for organisert kriminalitet, Oslo politidistrikt 14 tjenestemenn (leder, 5 etterforskere, 7 operative) Fire hovedstrategier:
DetaljerKriminalitet i bygg- og anleggsbransjen
Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen Situasjonsbeskrivelse 2014 BDO 11.juni 2014 Situasjonsbeskrivelse 2014 Bakgrunn og metode Definisjon og fakta Kriminalitetsbildet - nåsituasjon Kriminalitetsbildet
DetaljerAssociação desportiva de Itacaré
Med inspirasjon fra Kids League Foundation i Uganda ønsker vi å være med på å danne Itacare idrettsorganisasjon Itacare, 24.3.2007 Kristian Holm Carlsen F Associação desportiva de Itacaré E E 1 1. Itacare
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
DetaljerSLT HANDLINGSPLAN
SLT HANDLINGSPLAN 2017-2018 1. INNLEDNING SLT er en Samordningsmodell for Lokale, forebyggende Tiltak mot rus og kriminalitet. Kriminalitetsforebygging handler om å satse systematisk for å unngå kriminalitet
DetaljerÅret 2007: Sammendrag
Året 27: Sammendrag Svak økning i antall anmeldelser Det ble registrert 83182 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 27, noe som er en svak økning sammenliknet med 26 (+1,9 %). Dette tilsvarer 1526 flere
DetaljerEndringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling. Nasjonalt topplederprogram. Anita Kvendseth Kull 20
Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling Nasjonalt topplederprogram Anita Kvendseth Kull 20 Molde/ Oslo 2016 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Helse Møre og Romsdal HF
Detaljerwww.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter
www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter De kan oppleve forskjellige forventninger - hjemme og ute Når de er minst mulig norsk blir de ofte mer godtatt i minoritetsmiljøet Når de er
DetaljerTidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»
Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?
DetaljerAsker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:
Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi
Detaljer