BACHELORGRADEN I DESIGN STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BACHELORGRADEN I DESIGN STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11"

Transkript

1 BACHELORGRADEN I DESIGN STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB STUDIEPROGRAMMETS PROFIL OG MÅLSETNINGER Avdeling for design har som mål å utdanne designere som tenker helhetlig og som med mot, innlevelse og innsikt utvikler funksjonelle og formsterke løsninger for en verden i forandring. Kandidater med bachelorgrad i design skal ha en grunnleggende og bred designfaglig kompetanse og kunne løse komplekse designoppgaver. Studiet spenner fra teknisk kunnskap til konseptuelle og strategiske ferdigheter. Bachelorprogrammet tilbyr spesialisering i visuell kommunikasjon og møbel- og romdesign/interiørarkitektur. Bachelorprogrammet er preget av at det tilbys ved en kunsthøgskole, med vekt på estetiske fag og tverrfaglig samarbeid. Samtidig tilegner studentene seg markedsog profesjonsrettet kompetanse. Studiet er forankret i fagtilbudet ved Avdeling for design, men gir også den enkelte student anledning til å kombinere dette med elementer fra det samlede undervisningstilbudet ved KHiB. Studentene har ansvar for egen læring, og skal aktivt søke og bruke kunnskap. Studentene skal tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger som setter dem i stand til å arbeide kreativt, nyskapende og systematisk med å løse designoppgaver, selvstendig og i samarbeid med andre. Problemløsning basert på funksjonsanalyser av ulike brukssituasjoner og brukergrupper er grunnleggende i studieopplegget. Det er en sentral målsetning at studentene lærer å utføre analyser av brukeres, oppdragsgiveres og samfunnets behov og utvikler sin evne til idé- og konseptutvikling, for å kunne utvikle helhetlige designløsninger som imøtekommer fremtidens utfordringer. Praksisbasert undervisning og læring er koblet tett mot aktuell teori, slik at studentene utvikler sin evne til å reflektere kritisk over egen fagutøvelse og se den i en større samfunnsmessig, kulturell og designhistorisk sammenheng. Bachelorprogrammet kjennetegnes av tett kontakt mellom studenter og undervisere som er involvert i designfaglig utviklingsarbeid eller forskning. Fra studiestart møter studentene aktive designere, og får tidlig oppgaver som krever selvstendig og nyskapende arbeid. Gjennom studiet opparbeider studentene faglig og etisk integritet, samt kompetanse i å formidle egne prosjekter, et viktig utgangspunkt for samarbeid og dialog med utøvere fra andre fagområder. Utdanningen er forankret i en norsk samfunnsutvikling som i økende grad påvirkes av internasjonale forhold. Bachelorprogrammet vektlegger derfor designfaglige problemstillinger knyttet til globalisering, bærekraft og økologi. 1

2 1.1 Læringsmål Etter fullført bachelorutdanning i design skal kandidaten kunne realisere og formidle sine designfaglige intensjoner på et profesjonelt nivå utvikle og gjennomføre prosjekter ved å kombinere relevante verktøy, teknikker, metoder og uttrykksformer til helhetlige designløsninger reflektere kritisk over egen og andres designpraksis, og sette denne inn i en videre samfunnsmessig sammenheng med utgangspunkt i relevant teori arbeide målrettet, kreativt og selvstendig i designprosesser og kunne initiere egne prosjekter utvikle designløsninger som uttrykker vilje til eksperimentering og evne til innlevelse i brukerens situasjon orientere seg i relevant designfaglig utviklingsarbeid og anvende dette i egne designløsninger ta ansvar for egen designfaglig utvikling kommunisere muntlig og skriftlig om designfaglige problemstillinger, også med målgrupper utenfor eget fagmiljø 2. OPPTAKSKRAV Opptak til bachelorprogrammet i design er basert på realkompetanse. Denne blir vurdert på grunnlag av en todelt opptaksprøve og intervju. Hvert år blir det utformet spesifikke oppgaver til hvert av de to fagområdene det tilbys spesialisering innenfor. Søkerne blir vurdert ut fra en rekke kriterier, som inkluderer kreativitet, ambisjon, designfaglig modenhet, samfunnsbevissthet, form- og fargesans, tegneferdigheter, evne til analytisk og konseptuell tenkning, skriftlig og muntlig formuleringsevne, samt samarbeidsevner. Opptakskomitèen foretar en helhetlig vurdering av den enkelte søker, med særlig vekt på hans eller hennes designfaglige utviklingspotensiale. 3. INNHOLD, STRUKTUR OG FAGOMRÅDER Bachelorprogrammet er en fulltids utdanning med et omfang på 180 studiepoeng, tilsvarende 3 års normert studietid. Innenfor programmet tilbys spesialisering i enten Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur. 2

3 Studentene velger spesialisering i søknadsprosessen. Avdelingen vektlegger samarbeid mellom de to fagområdene. De tverrfaglige prosjektene, som har en sentral plass i studiet, bidrar til studentenes breddeforståelse av designfeltet. Fra andre studieår åpner KHiBs ordning med individuell utdanningsplan for koblinger mellom disse fagområdene og kunst- og designhøgskolens øvrige studietilbud. Bachelor-programmet forholder seg til et designfelt og profesjoner i stadig utvikling, og er åpent for nye faglige kombinasjoner. Et grunnleggende krav til den enkelte students studieløp er at det skal danne en funksjonell helhet. Innenfor begge fagområder er design som problemløsning grunnleggende. Studieprogrammet vektlegger hele mennesket og en bred samfunnsmessig kontekstforståelse. Derfor er både estetiske, sosiale, tekniske, funksjonelle, konseptuelle og strategiske aspekter integrert i utdanningen, som bygger på designfaglig utviklingsarbeid og forskning ved Avd. for design. Kommunikasjon vektlegges innenfor begge fagområdene. Tegning, form og farge, i tillegg til støttefag som markedsforståelse og metodikk, er viktige. Fordypning innebærer mer enn utvikling av større kunnskaper og ferdigheter innenfor en avgrenset del av fagfeltet; studentene utvikler også dybdeforståelse av designoppgavenes kompleksitet. Teoriundervisningen setter den faglige virksomheten inn i en større sammenheng og gir analytiske redskaper til det praktiske arbeidet. Det kunnskaps- og refleksjonsnivået som kreves for å ligge i front av utviklingen innen design, forutsetter et studieopplegg med et betydelig innslag av teori. Teoriopplegget er utformet slik at det ivaretar en fortløpende samtale om design og designerens rolle i samtiden. Faghistorie er en viktig del av teoritilbudet og presenterer også den komplekse sammenheng et designarbeid står i: Samfunnsstrukturer i endring, ulike leve- og tenkemåter, økonomiske forhold, teknologisk utvikling og en bredere design-, kunst- og kulturhistoriske sammenheng. Det legges vekt på samtidstendenser. Billed- og kommunikasjonsteori, samt mediekunnskap, er en viktig del av teoriundervisningen. 3.1 Møbel- og romdesign/interiørarkitektur I bachelorstudiet legges det vekt på faglig bredde. Studentene arbeider med prosjekter innenfor de forskjellige deler av fagområdet, med like stor vekt på møbel- og romdesign/ interiørarkitektur. Ved bacheloreksamen åpnes det for større fordypning innenfor ett av de to hovedområdene. Fagområdet har sin styrke og egenart i forståelsen av sammenhengen mellom rommet og de møbler og elementer som inngår i dette. Det vil si at møbler og elementer skal fungere både visuelt og funksjonelt i forhold til omgivelsene de befinner seg i og i forhold til brukerne. Rommet skal tilsvarende danne en visuell og funksjonell ramme rundt møblene og elementene, samt menneskene som er brukere av rommet. Det legges stor vekt på å 3

4 utvikle løsninger for sentrale virksomhetsområder i samfunnet, som helse, undervisning, transport og fritid, og for ulike typer arbeidsplasser. Studentene øver seg i å utføre et bredt spekter av oppgaver, og forstå dem som deler av større, funksjonelle helheter. Innen romdesign/interiørarkitektur arbeider studentene både eksperimentelt, fritt og realistisk med prosjekter innen private og offentlige miljøer, i store og små bygg, i ute- og innerom. Innen møbeldesign arbeider studentene på samme måten med design av møbler som enkeltstående produkter, som produktfamilier og som hele kolleksjoner for industriell produksjon. De- arbeider også med utvikling av ulike typer konstruksjoner og produkter av fastmontert eller flyttbar karakter, som relaterer seg til rommet og dets funksjoner. I kurs og prosjekter arbeider studentene med rom og arkitektur, innrednings-komponenter og møbler i både skalamodeller og full målestokk. Integrert i kurs-periodene inngår emner som teknikk, konstruksjon og materiallære, i tillegg til markedsføring og metodikk. Utvikling av prosjekter er også knyttet til identitets- og profileringsdesign, med rom og produkter som deler av en totalprofilering av en virksomhet. Det legges vekt på idé- og konseptutvikling, funksjon, estetisk utforming, detaljer og tekniske løsninger som danner en helhet. Oppgaver og problemer skal defineres, analyseres og løses både teoretisk og praktisk. Løsninger utvikles gjennom en åpen prosess, med anvendelse av et bredt spekter av metoder, ut fra en grundig undersøkelse og analyse av brukerens behov og brukssituasjonen og med vekt på visualisering av idéer og utvikling av prototyper. Første studieår Undervisningsopplegget i første studieår omfatter grunnleggende opplæring i verktøy, teknikker og metoder. I kurs og oppgaver vektlegges teori, idéutvikling og eksperimentering innen fagfeltet. Studentene øver seg i å gjennomføre design-prosesser og presentere løsninger. Undervisningen vektlegger samarbeid og designerens samfunnsansvar. Kurs i tegning, form og farge er knyttet tett til den øvrige undervisningen. Gjennom forelesninger og seminarer blir designvirksomhet satt i en faghistorisk og samfunnsmessig sammenheng. Det settes fokus på etiske utfordringer og på designerrollen i en verden i endring. Skriftlige oppgaver og diskusjoner er en inte-grert del av teoriundervisningen. Andre studieår Undervisningsopplegget i andre studieår er mer prosjektbasert, med større kom-pleksitet i et bredere spekter av designoppgaver. Formulering av problemstillinger, analyser, konseptutvikling og strategi vektlegges i økende grad. Studentene arbeider i lengre perioder med oppgaver i offentlige og private miljøer, med mulighet for fordypning og eksperimentering. Å produsere og kommunisere innhold står sentralt. Praksisperiode på et design- eller arkitektkontor inngår i andre studieår. 4

5 Ergonomi, persepsjon, materialundersøkelser, bærekraft og miljø er viktige tema. Både prosess og endelig resultat vektlegges. Studentene får innføring i og tar i bruk et bredt spekter av designfaglige metoder, ikke minst som redskaper til å utvikle innsikt og innlevelse i brukergrupper og brukssituasjoner. De arbeider med prosjekter som belyser utfordringer i ulike deler av dagens og morgendagens samfunn. Teoriundervisningen setter designfaglig virksomhet i en videre kulturell og samfunnsmessig sammenheng. Oppgaveskriving og diskusjoner i gjennomganger og andre fora utvikler studentenes ferdigheter i å analysere og formulere designfaglige problemstillinger og redegjøre for prosesser. Tredje studieår Tredje studieår er prosjektbasert og studentene utfordres til både selvstendighet og nytenkning i utviklingen av løsninger på designproblemer. Det legges vekt på realistiske oppgaver, i samarbeid med ulike brukere, med fokus på å utvikle helhetlige løsninger. Samarbeid med andre i tverrfaglige, komplekse prosjekter står sentralt. Studentene utvikler selvstendige prosjekter der de utfordres til å utvikle utradisjonelle løsninger og til å kommunisere og forsvare både idéer og løsninger i presentasjoner av prosjekter, til ulike målgrupper. Studentene tilegner seg kunnskaper og ferdigheter som gir faglig trygghet, slik at de kan fungere og argumentere med faglig tyngde i team og tverrfaglige arbeidsgrupper. Studentene skal også initiere og styre prosesser, i prosjekter som utfordrer deres evne til empati og vilje til å utvikle nytenkende løsninger. Presentasjon av egne prosjekter på utstillinger og lignende er en viktig del av tredje studieår. I teoriundervisningen vektlegges samfunnsutvikling, kulturelle fenomener og miljø. Sentralt står skriving av tekster der studentene setter sin egen designfaglige virk-somhet i en større sammenheng og reflekterer kritisk over denne. I eksamensprosjektet kan studentene velge å vektlegge enten møbeldesign eller romdesign/interiørarkitektur. Studentene skal selvstendig føre et realistisk prosjekt fram til et høyt faglig nivå hvor både detaljferdigheter og helhetlig tenkning kommer til uttrykk. 3.2 Visuell kommunikasjon Kjerneområdene innen Visuell kommunikasjon er skriftlig, billedlig og interaktiv kommunikasjon med brukere. Studentene utvikler produkter i 2D-, 3D- eller for skjerm, både statiske og bevegelige. Faget har sin styrke og egenart i forståelsen av sammenhengen mellom ulike virkemidler, kommunikasjonsflater og medier. Studentene oppmuntres til å utvikle kreative løsninger og en kritisk tilnærming til løsninger av kommunikasjonsutfordringer. 5

6 Selv om håndverksferdigheter er en viktig del av design, er design også er mye mer. Design omfatter bruk av ny teknologi, materialer og former, og designeren må være åpen for å gjennomføre ulike typer oppgaver. Derfor står tre lærings- og arbeidsområder i fokus: Form, typografi og bildeforståelse Ekspressive og konseptuelle tenkemåter Prosess og metodikk Innenfor Visuell kommunikasjon vektlegges faglig bredde, med mulighet for selv-valgt fordypning fra andre studieår. Fordypning innen de ulike deler av fagområdet er basert på en sammensatt tilnærming og økende mestring av komplekse problemstillinger. Visuell kommunikasjon er en skapende prosess som omfatter både funksjonelle, estetiske og etiske problemstillinger. Fagområdet utdanner tverrfaglig orienterte visuelle kommunikatører som i arbeidet med å utvikle tjenester og produkter fokuserer på behovene og ønskene til ulike typer brukere. Designeren formgir ikke bare produkter, men også prosesser og systemer, i dynamisk prosess og i samspill mellom sender og mottaker. For at studentene skal kunne utvikle visjoner for fremtiden, må de forstå fortiden. Hvert område innen visuell kommunikasjon forutsetter stor grad av innsikt i historisk og moderne praksis, og kritisk engasjement i forhold til kommunikasjon i sosiale, kulturelle og politiske kontekster. Etiske og økologiske aspekter står også sentralt. Studiet har en prosjektbasert undervisningsform, med egeninitierte og eksterne prosjekter og fellesprosjekter. Fagområdet tilbyr både teoretiske og praktiske prosjektoppgaver. I tillegg inngår tverrfaglige prosjekter innad i designavdelingen, eller i samarbeid på tvers av kunst- og designhøgskolens avdelinger. Det legges vekt på individuell oppfølging, samtidig som studentene arbeider i grupper. Utdanningen omfatter veiledninger og fellesgjennomganger der øvelser i kritisk refleksjon og presentasjonsteknikk er prioritert. Undervisningen omfatter gjesteforelesninger, der nasjonalt og internasjonalt respekterte designere går i dialog med studentene. Studentene oppfordres også til å velge praksisutplassering, delta i eksterne oppdrag, samt delta i nasjonale og internasjonale utstillinger og konkurranser. Første studieår Det første studieåret er preget av korte øvelser og oppgaver i ulike medier og 6

7 kommunikasjonsformer, med vekt på formale/komposisjonelle problemstillinger, metoder og sentrale dataprogrammer. I kurs og oppgaver vektlegges idéutvikling og eksperimentering. Studentene øver seg i å gjennomføre designprosesser og presentere løsninger, i et undervisningsopplegg som gir praktisk erfaring med samarbeid. Gjennom forelesninger og seminarer blir designvirksomhet satt i en faghistorisk og samfunnsmessig sammenheng. Det settes fokus på etiske utfordringer og på designerrollen i en verden i endring. Skriftlige oppgaver og diskusjoner er en integrert del av teoriundervisningen. Andre studieår Undervisningsopplegget i andre studieår er mer prosjektbasert, med en større kompleksitet i et bredere spekter av designoppgaver. Formulering av problemstillinger, analyser, konseptutvikling og strategi vektlegges i større grad. Studentene arbeider i lengre perioder med oppgaver som gir muligheter for fordypning og eksperimentering. Det legges stor vekt på å utvikle og kommunisere designfaglig løsninger og holdninger. Opplegget gir rom for at den enkelte student videreutvikler sitt form- og uttrykksrepertoar. Studentene får innføring i og tar i bruk et bredt spekter av designfaglige metoder, ikke minst som redskaper til å utvikle innsikt og innlevelse i brukergrupper og brukssituasjoner. De arbeider med prosjekter som belyser utfordringer i ulike deler av dagens og morgendagens samfunn. Teoriundervisningen setter designfaglig virksomhet i en videre kulturell og samfunnsmessig sammenheng. Oppgaveskriving og diskusjoner i gjennomganger og andre fora utvikler studentenes ferdighetene i å analysere og formulere designfaglige problemstillinger og redegjøre for prosesser. Tredje studieår Tredje studieår er prosjektbasert og studentene utfordres til både selvstendighet og nytenkning i utviklingen av løsninger på designproblemer. Det legges vekt på felles prosjekter og eksterne prosjekter, i samarbeid med ulike brukere, med vekt på å utvikle helhetlige løsninger. Samarbeid med andre i tverrfaglige, komplekse prosjekter står sentralt i tredje studieår. Studentene skal også utvikle selvstendige prosjekter, med fordypning innenfor individuelle interesseområder, knyttet til valg av kurs med ulike prosjektrelaterte metoder, medier og virkemidler. Studentene utfordres til å utvikle utradisjonelle løsninger og til å kommunisere og forsvare idéer og løsninger i presentasjoner av prosjekter, til ulike målgrupper. Studentene skal også initiere og styre prosesser, i prosjekter som utfordrer deres evne til empati og vilje til å utvikle nytenkende løsninger. Praksisperioder er en sentral del av opplegget i tredje studieår. 7

8 I teoriundervisningen vektlegges samfunnsutvikling, kulturelle fenomener og miljø. Sentralt står skriving av tekster der studentene setter sin egen designfaglige virksomhet i en større sammenheng og reflekterer kritisk over denne. I den avsluttende eksamen skal studentene, med et selvvalgt tema, selvstendig føre sitt prosjekt fram til et høyt faglig nivå hvor både detaljferdigheter, virkemiddelforståelse og helhetlig tenkning kommer til uttrykk. 4. UNDERVISNINGS- OG STUDIEFORMER Innenfor begge fagområder er spennet i undervisningsformer stort og variert, fra kurs, prosjektperioder, forelesninger og seminarer til workshops og studieturer. Individuell veiledning er en sentral undervisningsform, både som del av prosjekter og i undervisningen generelt, men også knyttet til studentenes mer egendefinerte og selvstendige arbeider. Prosjektbasert arbeid står sentralt alle tre studieårene. I prosjektene inngår felles teoriforelesninger og perioder med selvstendig arbeid. En rekke støttefag er integrert i både kurs og prosjekter. Prosjektene avsluttes med felles gjennomganger, der studentene presenterer egne arbeider og får faglig tilbakemelding og veiledning. Metodisk tilnærming til løsninger gjennom analyse av funksjoner og program er en del av alle prosjekter. Innenfor hvert enkelt prosjekt legges det stor vekt på studentens egen styring av prosessen og på selvstendig utvikling av konsepter og løsninger. Faglig dialog mellom studentene en vesentlig del av studiet. Studentstyrte seminarog diskusjonsgrupper spiller en viktig rolle i utviklingen av felles begrepsapparat og en kritisk forståelse av designfeltet. Skriveseminarer og annen form for utvikling av skriftlige ferdigheter inngår som en gjennomgående del av studieopplegget. Slik styrker studentene sin evne til kritisk refleksjon og formidling, og får trening i å utforme prosjektbeskrivelser mm. Det legges vekt på både skriftlig og muntlig presentasjon Progresjon Studieopplegget bygger på en progresjonsmodell, med utvikling fra enkle øvelser til arbeid med mer komplekse problemstillinger. Graden av selvstendighet og fordypning øker i takt med en stadig større base av kunnskaper, holdninger, ferdigheter og kompetanse. Fra og med andre studieår kan studentene foreta individuelle valg. Dette fastsettes i den individuelle utdanningsplanen, i samråd med hovedveileder. Kravet om at studieløpet skal danne en funksjonell helhet må likevel oppfylles. Studieåret organiseres i perioder med felles start- og sluttpunkter, på tvers av studiene. Dette åpner for faglig mobilitet for studentene. I løpet av bachelorstudiet tar studentene del i en rekke kurs og prosjekter med tverrfaglig profil, som felles- 8

9 opplegg for begge fagområdene på designavdelingen, men også på tvers av avdelingsgrensene. I tråd med progresjonsmodellen er det fastsatt spesifikke læringsmål for fem semester. I sjette semester gjennomfører studentene et større, selvstendig eksamensprosjekt, og blir til eksamen vurdert på grunnlag av de overordnete læringsmålene som er satt for programmet (se pkt. 1.1 og 5). Læringsmål for 1. semester: Etter første semester skal studentene, på et grunnleggende nivå, kunne utføre kreative eksperimenter bruke designfaglige verktøy, teknikker, metoder og uttrykksformer beskrive fagområdets egenart og designerens roller ta ansvar for egen læringsprosess under veiledning og samarbeide med andre reflektere over sammenhenger mellom erfaringskunnskap og teoretisk kunnskap Læringsmål for 2. semester: Etter andre semester skal studentene kunne utvikle idéer og konsepter gjennomføre enkle designprosesser, presentere og argumentere for egne løsninger sette designløsninger i en historisk og teoretisk sammenheng eksperimentere med ulike uttrykksformer identifisere og reflektere kritisk over aktuelle fagetiske problemstillinger Læringsmål for 3. semester: Etter tredje semester skal studentene kunne identifisere kompleksiteten i designfaglige oppgaver utvikle designløsninger for ulike brukergrupper, i samsvar med en verdi-basert og kritisk grunnholdning analysere sentrale designfaglige problemstillinger, muntlig og skriftlig velge og anvende relevante metoder for ulike deler av designprosesser videreutvikle eget uttrykksrepertoar gjennom å variere virkemidler avhengig av problemstilling og brukergruppe Læringsmål for 4. semester: Etter fjerde semester skal studentene kunne kombinere strategiske og samfunnsmessige perspektiver i egne prosjekter håndtere komplekse designprosjekter ut fra innsikt og innlevelse i brukerens situasjon fortolke, overføre og produsere innhold visuelt, i form eller romlig forklare og analysere designprosesser eksperimentere og fordype seg i bruk av faglige virkemidler 9

10 Læringsmål for 5. semester: Etter femte semester skal studentene kunne initiere og styre kollektive kreative prosesser og dokumentere designfaglig metodeforståelse utvikle selvstendige prosjekter som uttrykker nytenkning og mot samarbeide med andre i tverrfaglige prosjekter presentere og markedsføre egne idéer, konsepter og prosjekter til differensierte målgrupper 5. VURDERING OG EKSAMEN Studentene blir mot slutten av semester 1 5 vurdert på grunnlag av læringsmålene som er satt for det enkelte semester og tilhørende vurderingskriterier. Hovedveileder og en annen faglig tilsatt utpekt av dekan foretar vurderingen, som skjer i form av en muntlig samtale basert på studentens semesterrapport og muntlige redegjørelse for egen læring og arbeidsinnsats. Semestervurderingen avsluttes med at studenten får strukturert tilbakemelding om eget arbeid og progresjon. Ved semestervurdering benyttes karakterene bestått og ikke bestått. En student som oppnår karakteren bestått har oppnådd læringsmålene for det aktuelle semesteret, og har følgelig også realisert læringsmålene som sitt faktiske læringsutbytte. Bestått semestervurdering er en forutsetning for videre studier i bachelorprogrammet, og utløser 30 studiepoeng. Vurderingskriterier og spesifikk informasjon om vurderingsgrunnlag finnes i dokumentet Vurdering og eksamen i KHiBs bachelorprogram i design, som er tilgjengelig på Kunst- og designhøgskolens hjemmeside. 5.1 Eksamen Bachelorprogrammet avsluttes med eksamen i sjette semester. Ved innledningen til eksamens-perioden, leverer studenten en prosjektbeskrivelse for eksamensarbeidet til sin hovedveileder. I tillegg til det designfaglige eksamensprosjektet, skal studenten også levere en skriftlig refleksjon. I refleksjonen skal studenten analysere og drøfte sitt designfaglige eksamensprosjekt. Dekan kan dispensere fra kravet til skriftlighet, og kandidaten må da demonstrere tilsvarende kvalifikasjoner på en annen måte. Eksamensvurderingen blir foretatt av en kommisjon bestående av to eksterne sensorer og studentens hovedveileder. Eksamen gjennomføres i form av en presentasjon som inkluderer visning og kritisk vurdering av eksamensprosjektet, inkludert den skriftlige refleksjonen. Ved eksamen benyttes karakterene bestått og ikke bestått. En student som oppnår karakteren bestått har oppnådd lærings- 10

11 målene for programmet, og har følgelig også realisert læringsmålene som sitt faktiske læringsutbytte. Dersom eksamensarbeidet vurderes til karakteren bestått, skal arbeidet presenteres og vises på avgangsutstillingen for bachelorprogrammet. Ved eksamen blir studentens arbeid vurdert på grunnlag av læringsmålene som er fastsatt for bachelorprogrammet (se pkt. 1.1) og tilhørende vurderingskriterier. Vurderingskriterier og spesifikk informasjon om vurderingsgrunnlag finnes i dokumentet Vurdering og eksamen i KHiBs bachelorprogram i design, som er tilgjengelig på Kunst- og designhøgskolens hjemmeside. 6. DELSTUDIER I UTLANDET Alle studenter har rett til å ta en del av studiet som utvekslingsstudent ved en annen institusjon, og oppfordres til å bruke minst ett semester av bachelorstudiet til dette. Utveksling med andre kunsthøgskoler, deltagelse i internasjonale prosjekter og selvinitierte samarbeidsprosjekter bidrar til utviklingen av et kontaktnett som styrker studentene i overgangen mellom studier og arbeidsliv. Kunst- og designhøgskolen i Bergen legger stor vekt på internasjonal kontakt og på å være i dialog med impulser fra de internasjonale kunst- og designarenaene. KHiB har avtaler om samarbeid og studentutveksling med en rekke europeiske utdanningsinstitusjoner gjennom Erasmus- og Nordplusnettverkene. Studentutveksling vil i de fleste tilfeller passe best i bachelorstudiets fjerde eller femte semester. Studieoppholdet skal godkjennes av hovedveileder og fastsettes i den individuelle utdanningsplanen. Studieadministrasjonen vil i samråd med hovedveileder bistå studenten i å finne en relevant utvekslingsinstitusjon. 7. EVALUERING AV STUDIEPROGRAMMET I kunst- og designhøgskolens kvalitetsutviklingsprogram inngår helhetlig evaluering av studieprogrammene i en femårig syklus. I tillegg deltar studenter og ansatte jevnlig evalueringer av undervisningstilbud og undervisningsopplegg. Slike regelmessige og systematiske tilbakemeldinger er avgjørende for KHiBs løpende arbeid med å utvikle utdanningskvalitet og læringsmiljø. 11

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

BACHELORGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11

BACHELORGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 BACHELORGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 1. STUDIEPROGRAMMETS PROFIL OG MÅLSETNINGER Bachelorprogrammet i kunst er en utdanning for studenter som ønsker å utdanne seg til

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

STUDIEPLAN BACHELORGRADEN I KUNST VED AVD. KUNSTAKADEMIET

STUDIEPLAN BACHELORGRADEN I KUNST VED AVD. KUNSTAKADEMIET 1 STUDIEPLAN BACHELORGRADEN I KUNST VED AVD. KUNSTAKADEMIET Fastsatt av styret ved KHiB med hjemmel i Uhl. 3.3(3), og i samsvar med Gradsforskrift ved KHiB jfr. Uhl. 3-3 (2). 1. STUDIEPROGRAMMETS HOVEDLINJER

Detaljer

3. STUDIETS STRUKTUR Masterstudier ved Kunsthøgskolen i Bergen bygger på en gjensidig forpliktende studiekontrakt mellom studenten og institusjonen.

3. STUDIETS STRUKTUR Masterstudier ved Kunsthøgskolen i Bergen bygger på en gjensidig forpliktende studiekontrakt mellom studenten og institusjonen. 1 STUDIEPLAN MASTERGRADEN I DESIGN Fastsatt av styret ved KHiB med hjemmel i Uhl. 3.3(3), og i samsvar med Gradsforskrift ved KHiB jfr. Uhl. 3-3 (2). Revidert i samsvar med NOKUTs forutsetninger 28.09.04.

Detaljer

MASTERGRADEN I DESIGN - STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11

MASTERGRADEN I DESIGN - STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 MASTERGRADEN I DESIGN - STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 1. STUDIEPROGRAMMETS PROFIL OG MÅLSETNINGER Avdeling for design har som mål å utdanne designere som tenker helhetlig og som med mot,

Detaljer

MASTERGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11

MASTERGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 MASTERGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 1. STUDIEPROGRAMMETS PROFIL OG MÅLSETNINGER Masterstudiet i kunst er et tverrfaglig program som forbereder studentene for virksomhet

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

MASTERGRADEN I KURATORPRAKSIS STUDIEPLAN

MASTERGRADEN I KURATORPRAKSIS STUDIEPLAN MASTERGRADEN I KURATORPRAKSIS STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 25.11.2014. Revidert 07.08.2015 1. STUDIEPROGRAMMETS PROFIL OG MÅLSETNINGER Masterprogrammet i kuratorpraksis er en tverrfaglig utdanning

Detaljer

PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I ROMDESIGN/INTERIØRARKITEKTUR (100 %) VED AVD. FOR DESIGN

PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I ROMDESIGN/INTERIØRARKITEKTUR (100 %) VED AVD. FOR DESIGN PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I ROMDESIGN/INTERIØRARKITEKTUR (100 %) VED AVD. FOR DESIGN STILLINGSBETENKNING Kunsthøgskolen i Bergen Kunsthøgskolen i Bergen er en av de to nasjonale institusjonene med spesielt

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN, KHiBs MASTERPROGRAM I KURATORPRAKSIS 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

PROFESSOR I VISUELL KOMMUNIKASJON (100 %) VED AVD. FOR DESIGN

PROFESSOR I VISUELL KOMMUNIKASJON (100 %) VED AVD. FOR DESIGN PROFESSOR I VISUELL KOMMUNIKASJON (100 %) VED AVD. FOR DESIGN STILLINGSBETENKNING Kunsthøgskolen i Bergen Kunsthøgskolen i Bergen er en av de to nasjonale institusjonene med spesielt ansvar for høyere

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

STYR ESAK# 50/13 STYREMØTET DEN 31.10.13 FARGE VED AVDELING FOR DESIGN: BETENKNING

STYR ESAK# 50/13 STYREMØTET DEN 31.10.13 FARGE VED AVDELING FOR DESIGN: BETENKNING 1< Kunst- og designhøgskolen i Bergen Bergen AcademyofArt and Design STYR ESAK# 50/13 STYREMØTET DEN 31.10.13 Vedrørende: PROFESSOR 50 % I FARGE VED AVDELING FOR DESIGN: BETENKNING ForsLag til vedtak:

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

Vår utdanning gjør studentene våre godt forberedt til å møte arbeidslivet når de er ferdige med studiene.

Vår utdanning gjør studentene våre godt forberedt til å møte arbeidslivet når de er ferdige med studiene. KHiB Kunst og design for et samfunn i endring Kunst- og designhøgskolen i Bergen utdanner kunstnere og designere. KHiB utvikler seg hele tiden gjennom dialog mellom studenter og fagstab og undervisningen

Detaljer

S T Y R E S A K # 17/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I GRAFISK DESIGN

S T Y R E S A K # 17/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I GRAFISK DESIGN S T Y R E S A K # 17/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I GRAFISK DESIGN Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som høgskolelektor 50 % i grafisk design lyses ut. 2.

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Studieplan. Bachelorstudium i Retail Design. Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Technology

Studieplan. Bachelorstudium i Retail Design. Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Technology Studieplan Bachelorstudium i Retail Design Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Technology Innledning Bachelorstudiet i Retail Design er et gjennomgående studium på 6 semester (180

Detaljer

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

S T Y R E S A K # 18/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I INTERIØRARKITEKTUR

S T Y R E S A K # 18/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I INTERIØRARKITEKTUR S T Y R E S A K # 18/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I INTERIØRARKITEKTUR Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som høgskolelektor 50 % i interiørarkitektur lyses

Detaljer

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill Studieinformasjon 2016-2017 - programprofil Avdeling for film, tv og spill Innhold Innhold... i 1 Innledning... 2 1.1 Om programmet... 2 1.2 Forenklet studieplan... 3 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4 Studiearbeid...

Detaljer

S T Y R E S A K # 17/14 STYREMØTET DEN 08.04.14 PROFESSOR I MØBEL- ROMDESIGN/INTERIØRARKITEKTUR: BETENKNING

S T Y R E S A K # 17/14 STYREMØTET DEN 08.04.14 PROFESSOR I MØBEL- ROMDESIGN/INTERIØRARKITEKTUR: BETENKNING S T Y R E S A K # 17/14 STYREMØTET DEN 08.04.14 Vedrørende: PROFESSOR I MØBEL- ROMDESIGN/INTERIØRARKITEKTUR: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en fast 100 % stilling som professor

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016 Årsstudie i musikk Studieplan 2015-2016 Innhold Årsstudie i musikk... 1 Studieplan 2015-2016... 1 Innledning... 2 Fakta: Årsstudie i musikk... 2 Emnebeskrivelser... 4 Årsstudie i musikk... 4 MUS111 Musikkutøving

Detaljer

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 Vedrørende: PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor 100 % i kunst med hovedvekt

Detaljer

GRADSFORSKRIFT Fastsatt av styret ved KHiB den 25.06.03 med hjemmel i Uhl. 46.2 1.

GRADSFORSKRIFT Fastsatt av styret ved KHiB den 25.06.03 med hjemmel i Uhl. 46.2 1. 1 GRADSFORSKRIFT Fastsatt av styret ved KHiB den 25.06.03 med hjemmel i Uhl. 46.2 1. 1. OMFANG Denne gradsforskriften gjelder for de studieprogram som institusjonen vedtar å opprette. 2. DEFINISJONER 2.1.

Detaljer

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse

Detaljer

Retningslinjer for vurdering og eksamen. Kunst- og designhøgskolen i Bergen

Retningslinjer for vurdering og eksamen. Kunst- og designhøgskolen i Bergen Retningslinjer for vurdering og eksamen Kunst- og designhøgskolen i Bergen Fastsatt av styret 16.02.2015 Innhold 1. INNLEDNING 3 2. SEMESTERVURDERINGER 3 2.1. GENERELT 3 2.2. GJENNOMFØRING AV SEMESTERVURDERING

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

S T Y R E S A K # 55/13 STYREMØTET DEN 26.11.13 KU-LEDER INNENFOR VISUELL KOMMUNIKASJON: BETENKNING

S T Y R E S A K # 55/13 STYREMØTET DEN 26.11.13 KU-LEDER INNENFOR VISUELL KOMMUNIKASJON: BETENKNING S T Y R E S A K # 55/13 STYREMØTET DEN 26.11.13 Vedrørende: KU-LEDER INNENFOR VISUELL KOMMUNIKASJON: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en 100 % stilling som KU-leder innenfor møbel-

Detaljer

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår.

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår. Emnekode: LGU51004 Emnenavn Kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a Kunst og handverk 1 (5-10), emne 1a Art and crafts 1 (5-10), subject 1a Faglig nivå Bachelornivå (syklus 1) Omfang Emnets arbeidsomfang er

Detaljer

S T Y R E S A K # 54/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 NOKUT-EVALUERING AV KHIBS KVALITETSUTVIKLINGSPROGRAM

S T Y R E S A K # 54/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 NOKUT-EVALUERING AV KHIBS KVALITETSUTVIKLINGSPROGRAM S T Y R E S A K # 54/14 Vedrørende: STYREMØTET DEN 25.11.14 NOKUT-EVALUERING AV KHIBS KVALITETSUTVIKLINGSPROGRAM Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen til orientering. Vedlegg: Brev til sakkyndig

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap

Detaljer

2. STUDIEPROGRAMMETS OMFANG Studieprogrammet for bachelorgraden i kunst har et omfang på 180 studiepoeng, tilsvarende 3 års normert studietid.

2. STUDIEPROGRAMMETS OMFANG Studieprogrammet for bachelorgraden i kunst har et omfang på 180 studiepoeng, tilsvarende 3 års normert studietid. 1 STUDIEPLAN BACHELORGRADEN I KUNST VED AVD. FOR SPESIALISERT KUNST Fastsatt av styret ved KHiB med hjemmel i Uhl. 3.3(3), og i samsvar med Gradsforskrift ved KHiB jfr Uhl. 3-3 (2). 1. STUDIEPROGRAMMETS

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Emneplan for. Design og idéutvikling (IDE) Design and Idea Development. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Design og idéutvikling (IDE) Design and Idea Development. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Design og idéutvikling (IDE) Design and Idea Development 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23. mai

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Programområde for mediedesign - Læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for mediedesign - Læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for mediedesign - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

S T Y R E S A K # 16/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR KUNST MED HOVEDVEKT PÅ MALERI

S T Y R E S A K # 16/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR KUNST MED HOVEDVEKT PÅ MALERI S T Y R E S A K # 16/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR KUNST MED HOVEDVEKT PÅ MALERI Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som høgskolelektor 50 % i kunst med hovedvekt

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE Kode: Studiepoeng: 15 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 25.06.2010, sak A 23/10 Studieplanens inndeling: 1. Innledning

Detaljer

Læreplan i design og arkitektur felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i design og arkitektur felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i design og arkitektur felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Trondheim Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse av avdelingsstyret 14/05-2009 1 1.

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art. 120 Studiepoeng

Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art. 120 Studiepoeng Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art 120 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret (18.12.2012) Endret av dekan (19.06.2013, 01.12.2014) Innholdsfortegnelse: DEL 1...2 1.1. KORT OVERSIKT

Detaljer

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE for Studiet REISELIV Utdanningens mål.s. 2 EMNE 1: Reiseliv, destinasjonskunnskap og opplevelsesdesign s. 3 EMNE 2: Markedsføring, merkevarebygging og sosiale medier.s. 4 EMNE

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

STRATEGI FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET 2012 2016

STRATEGI FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET 2012 2016 STRATEGI FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET 2012 2016 I 2016 utdanner vi kandidater og utvikler kunnskap som bidrar til og utfordrer samfunnet (KHiBs strategiplan 2012-2016) Plattform: Utdanning og samfunnskontakt

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

STUDIEPLAN. 4-årig bachelor i utøvende musikk BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT

STUDIEPLAN. 4-årig bachelor i utøvende musikk BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN 4-årig bachelor i utøvende musikk BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT Akkreditert av NOKUT februar 2006 Sist revidert august 2012 Studieplan for 4-årig bachelor i utøvende musikk, del 1 Innledende del

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

dmmh.no Studieplan Gruppeledelse Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH 031214

dmmh.no Studieplan Gruppeledelse Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH 031214 dmmh.no Studieplan Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH 031214 Navn Nynorsk Gruppeleiing Engelsk Group leadership Studiepoeng 15 Heltid/Deltid Deltid Type studium Videreutdanning.

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING

S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 Vedrørende: PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor 100 % i kunst- og designpedagogikk

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder:

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder: Kunst & håndverk 10. kl 2015/2016 3 timer pr. uke Lærebok: Dahl, Johansen og Larsen: Akantus kunst og håndverk for 8. - 10. klasse Faglærer: Katrine E.S. Haraldsen Opplæringen har som mål at elevene skal

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Instruktør for det frivillige revy- og teaterfeltet 15 stp STUDIEÅRET 2012-2013 Deltid Alta/Tromsø

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i Nordisk språk og litteratur skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse for å kunne undervise

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Emnegruppe i markedsføring og kommunikasjon Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng og organiseres som et deltidsstudium over

Detaljer