3. STUDIETS STRUKTUR Masterstudier ved Kunsthøgskolen i Bergen bygger på en gjensidig forpliktende studiekontrakt mellom studenten og institusjonen.

Transkript

1 1 STUDIEPLAN MASTERGRADEN I DESIGN Fastsatt av styret ved KHiB med hjemmel i Uhl. 3.3(3), og i samsvar med Gradsforskrift ved KHiB jfr. Uhl. 3-3 (2). Revidert i samsvar med NOKUTs forutsetninger MASTERPROGRAMMETS HOVEDLINJER OG MÅLSETNINGER Masterstudiet i design skal gi praktiske, metodiske og teoretiske forutsetninger for å arbeide med design på høyt nivå estetisk, etisk og funksjonelt. Studenten skal gjennom nytenkning videreutvikle fagene, gjerne også på tvers av de tilvante profesjonsgrenser hovedsakelig i form av et større, selvstendig og eksperimentelt prosjekt. Studenten skal utvikle evne til helhetstenkning og til å håndtere komplekse problemstillinger, ut fra en bred og grundig forståelse av design som problemløsning. Utvikling av strategisk og konseptuell kompetanse skal gjøre studenten i stand til å arbeide selvstendig og legge grunnlaget for å kunne styre større prosjekter. Studenten skal kunne presentere egne prosjekter skriftlig, muntlig og gjennom utstillinger. Relevant teori skal bidra til studentens kritiske refleksjon over egen designfaglig virksomhet. Et viktig utgangspunkt for å kunne imøtekomme fremtidens behov og utfordringer, er forståelsen av hvilken rolle design kan spille i et samfunn i endring. En vesentlig del av studiet er knyttet til den felles faglige samtalen og diskusjonen mellom studentene og med lærerne. Det er derfor lagt opp til et studium med flere forpliktende faglige møteplasser gjennom hele studiet. Masterstudiet i design sluttfører profesjonsutdanningen innen design. Mastergraden gir grunnlag for å søke om opptak til det nasjonale Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid og eventuelle designfaglige doktorgradsstudier. 2. STUDIEPROGRAMMETS OMFANG OG GRADSBETEGNELSE Studieprogrammet for mastergraden i design har et omfang på 120 studiepoeng, tilsvarende 4 semestres normert studietid. Gradsbetegnelse: Fullført og bestått studium gir graden Master i design eller Master of Arts in Design (MA Design). Avhengig av faglig sammensetning og masterprosjektets karakter kan graden suppleres med tilleggsbetegnelsene møbel- og romdesign/interiørarkitektur eller visuell kommunikasjon. Det er også anledning til å ta en uspesifisert Master i design. 3. STUDIETS STRUKTUR Masterstudier ved Kunsthøgskolen i Bergen bygger på en gjensidig forpliktende studiekontrakt mellom studenten og institusjonen. Masterstudiet vil kreve en høy grad av selvstendighet og vilje til å fordype seg over lengre tid i faglige problemstillinger. Masterprosjektet utgjør hovedelementet i studiet og er en sentral premissleverandør for utformingen av hele masterstudiet. Det vil si at studiets ulike valgfrie elementer, som individuell teori, eventuelle utvekslingsopphold eller praksisperiode, samt deltagelse i ulike prosjekter og workshops, velges ut fra graden av relevans for hvert enkelt masterprosjekt.

2 2 Hvilke prioriteringer og planer den enkelte student legger for studiet, skal skrives inn i den videreutviklede prosjektbeskrivelsen og skal godkjennes av hovedveileder innen slutten av første semester. Den videreutviklede prosjektbeskrivelsen erstatter i masterstudiet den individuelle utdanningsplanen. Studiet er satt sammen av fem hovedelementer, som hver gis følgende antall studiepoeng: Masterprosjektet Selvstendig designfaglig arbeid inklusiv en skriftlig del: 50 studiepoeng; Fellesprosjektet Prosjektoppgave løst i en gruppesammenheng, med vekt på metodikk: 10 studiepoeng; Prosjektforberedelse Utvikling av prosjektbeskrivelsen, informasjonsinnhenting og kompetanseutvikling: 15 studiepoeng; Teori og kritisk refleksjon: 30 studiepoeng; Presentasjon og profesjonsforberedelse: 15 studiepoeng Hovedelementene er nærmere beskrevet i pkt. 4. Veiledningen er en sentral del av studiet. Ved starten av masterstudiet utpeker institusjonen en hovedveileder for studenten, jfr. studiekontrakten. Denne utpekes etter konsultasjon med studenten og ut fra en samlet vurdering av faglige behov og institusjonens tilgjengelige personalressurser. Denne veilederen skal være studentens faglige hovedkontakt og har et hovedansvar for å godkjenne fremdriften i studiet, jfr. pkt. 7 om Vurderingsprosedyrer og kriterier. Det forutsettes at studenten har minst to møter med sin hovedveileder hvert semester. For en del studenter vil det være ønskelig med ytterligere veiledning underveis i arbeidet med masterprosjektet. Det er opp til studenten selv å ta kontakt med og gjøre avtaler med eventuelle biveiledere innen kunsthøgskolens personale. Annen veiledning må godkjennes etter nærmere avtale med dekanus. 4. MASTERSTUDIETS HOVEDELEMENTER 4.1. UTVIKLING AV PROSJEKTBESKRIVELSEN OG PROSJEKTFORBEREDENDE ARBEID (15 studiepoeng) Det prosjektforberedende arbeid legges i hovedsak til første semester, men vil kunne trekke ut over dette avhengig av det enkelte masterprosjektets karakter Utvikling av prosjektbeskrivelsen Følgende fire punkter skal utdypes i den videreutviklede prosjektbeskrivelsen: 1. Problemstilling og mål: Hvilke problemstillinger studenten vil ta for seg og hvilke mål som settes for prosjektet, samt en redegjørelse for hvilke faglige kontekster masterprosjektet vil forholde seg til. 2. Planlegging av prosjektet: En plan for utvikling og prosjektfremdrift, hvordan studenten vil disponere tiden og hva studenten ønsker å gjøre på de forskjellige tidspunkt i løpet av studiet. I denne fremdriftsplanen må omfanget av de tre variable hovedelementer i studiet angis. 3. Ressurser: En oversikt over antatt ressursbruk og eventuelle eksterne finansieringskilder, slik at det kan gjøres en realistisk vurdering av hvordan prosjektet kan gjennomføres. 4. Presentasjonsform: En indikasjon på hvordan studenten forestiller seg at prosjektet skal presenteres til slutt, jfr. også siste avsnitt i pkt. 4.2 om Masterprosjektet. Den videreutviklede prosjektbeskrivelsen leveres innen 20. november og skal godkjennes i forbindelse med den semestervise vurderingen.

3 3 Dersom den godkjente prosjektbeskrivelsen ønskes endret i vesentlig grad på et senere tidspunkt, må det begrunnes faglig og godkjennes av hovedveileder Informasjonsinnhenting, analyser, kompetanseutvikling mm. Masterprosjektets karakter vil være avgjørende for dette punktets innhold. Dette arbeidet kan ta form av innhenting og bearbeiding av informasjon, utarbeiding av analyser og modeller, kursing i designmetodikk og prosjekteringsprosesser med støtte i praksisrelevant litteratur, etc. Det kan være nødvendig med teknisk eller annen form for kompetanseutvikling for å gjennomføre prosjektet. Den enkelte student kan innhente deler av den nødvendige kompetanseutviklingen ved en annen utdanningsinstitusjon eller gjennom praksisperioder ved ulike bedrifter og designkontorer, jfr. pkt. 6 om Utveksling og praksisperioder FELLESPROSJEKTET (10 studiepoeng) Fellesprosjektet er et eget, avsluttet prosjekt med tema utformet av dekanen i samråd med de prosjektansvarlige. Prosjektet er et gruppeprosjekt, med en kombinasjon av gruppearbeid og arbeid med individuelle deloppgaver innenfor prosjektrammen. Den enkelte students rolle og oppgaver i prosjektet bestemmes av de prosjektansvarlige, i samråd med studenten. I fellesprosjektet skal det legges stor vekt på idéutvikling, samtidig som prosjektet skal være gjennomførbart innenfor realistiske rammer. Studenten skal gjennom prosjektet oppøve evnen til å utvikle og gjennomføre et prosjekt innenfor en kort, klart avgrenset tidsperiode, med utgangspunkt i et definert oppdrag. Studenten skal utvikle evnen til å arbeide raskt, systematisk og målrettet og skal gjennom kursing i relevante metoder tilegne seg redskaper til å styre prosjektet. Det vil bli lagt vekt på å utvikle tverrfaglig tenkning og samarbeid. Tverrfaglige grupper skal utvikle helhetlige løsninger med god designfaglig bredde. Prosjektet skal være sammensatt av ulike elementer og ha en kompleksitet som gir utfordringer på ulike plan, også konseptuelt. Både estetiske, etiske og funksjonelle aspekter skal ivaretas. Prosjektet er lagt til første semester og skal avsluttes med en prosjektpresentasjon der det legges vekt på klar og effektiv kommunikasjon av konsept og forslag til konkret designløsning, med særlig fokus på den visuelle fremstilling MASTERPROSJEKTET (50 studiepoeng) Masterprosjektet skal være et selvstendig, designfaglig arbeid av større omfang. Det må ha samfunnsmessig relevans og vise studentens evne til problemløsning, nyskapning, kritisk refleksjon og profesjonalitet på et høyt faglig nivå. Prosjektet skal utfordre studentens evne til konseptutvikling, helhetstenkning og strategisk tenkning. Både estetiske, etiske og funksjonelle aspekter skal ivaretas. Arbeidet med masterprosjektet foregår over tre semestre (andre til og med fjerde semester), med utgangspunkt i den videreutviklede prosjektbeskrivelsen. Masterprosjektet skal inkludere en skriftlig del. Denne skal bidra til et teoretisk og begrepsmessig grunnlag for det praktiske samtidig som det skriftlige arbeidet skal fungere som et redskap for refleksjon underveis i utviklingen av masterprosjektet. Studenten skal her vise at han/hun evner å sette sitt eget arbeid og designfaglige praksis inn i en større teoretisk og kulturell sammenheng. Omfanget (antall sider) vil stå i forhold til det enkelte masterprosjekts tema, problemstilling og grad

4 4 av teoretisering. Det vil være naturlig at studenten påbegynner arbeidet med teksten tidlig i studiet, for på den måten å integrere utviklingen av tekst og praktisk arbeid. Det forutsettes at studenten benytter seg av veiledning og skriveseminarer som nødvendige og nyttig redskaper i en slik skriveprosess. Masterprosjektet skal presenteres offentlig ved fullført studium, jfr. pkt. 7.3 om Eksamen. Dette vil normalt bety deltagelse i felles offentlig avgangsutstilling, organisert gjennom kunsthøgskolen. Avhengig av det enkelte prosjekts karakter kan presentasjonen også ta form av en utgivelse, stedsbasert visning e.l. Eventuelle alternative presentasjonsformer må foregå innenfor den samme perioden som de andre studentenes eksamensarbeider stilles ut, og det må klart formidles at dette er et masterprosjekt ved KHiB. En slik eventuell alternativ presentasjonsform må begrunnes skriftlig, og må være godkjent av dekanus innen utgangen av det andre semesteret TEORI OG KRITISK REFLEKSJON (30 studiepoeng) Dette hovedelementet vil kunne variere noe i omfang avhengig av det enkelte masterprosjektets karakter, slik at enkelte studenter trekker inn et større volum av teori enn det som er foreskrevet i det følgende Felles teoriprogram Hovedområder i felles teoriprogram er aktuelle tendenser i samtidsdesign, samfunns-, markeds- og kulturforståelse, etikk og miljø, kommunikasjons- og billedteori. I tillegg kommer en introduksjon til relevant metodikk. Denne delen av studietilbudet organiseres hvert høstsemester, med et rullerende program. Undervisningsformene omfatter forelesninger og seminarer og suppleres av selvstudium. Det legges opp til en direkte forbindelse mellom dette undervisningsopplegget og det studentstyrte masterseminaret. En oversikt over tema for undervisningen og anbefalt litteratur tilknyttet dette vil utarbeides hver høst Studentstyrt masterseminar Det vil pågå et studentstyrt masterseminar begge studieårene. Masterstudentene skal i samråd med avdelingens faglige ledelse utarbeide og planlegge et faglig program hvert semester, hvor de identifiserer overordnede problemstillinger og diskusjonstema, foreslår foredragsholdere til teoriprogrammet, holder selvpresentasjoner, engasjerer til bidrag fra medstudenter og opprettholder en aktiv, faglig diskusjon. I siste semester fokuseres på planlegging og gjennomføring av avgangsutstillingen. Seminaret er et felles forum for masterstudentene og sentralt for utviklingen av den enkeltes faglige diskurs. Målsettingen er å styrke den interne dynamikken og faglige diskusjonen i studentgruppen, samt utvikle studentenes muntlige presentasjonsevner og formidlingen av kritisk refleksjon. Hver student forplikter seg til å holde to seminarinnlegg i løpet av studiet; hvorav det ene er en presentasjon av eget masterprosjekt og det andre et teoribasert seminarinnlegg. Det teoribaserte seminarinnlegget skal knyttes til et tema fra felles teoriprogram, og skal leveres i skriftlig form til hovedveileder innen semesterets slutt Skrivekurs og andre former for utvikling av skriftlighet Det skal arrangeres minst to skriveseminarer i løpet av studiet, og disse skal kobles opp mot det som ellers organiseres av teoriundervisning og seminarvirksomhet. Seminarene skal styrke studentens skriftlige formuleringsevner og støtte arbeidet med utforming av masterprosjektets skriftlige del. Det skal legges vekt på både de mer metodiske sidene ved det å skrive (som f.eks.

5 5 materialinnsamling, kildekritikk, skrivestrategier og skriveteknikker) og på arbeid med ulike typer tekster og innfallsvinkler til det å skrive kritisk, reflektert og analytisk om design PRESENTASJON OG PROFESJONSFORBEREDELSE (15 studiepoeng) Presentasjon Oppbygging av erfaring og kunnskap innen feltet presentasjon er en sentral del av studiet. Det er derfor lagt opp til arbeid med en rekke presentasjoner i løpet av masterstudiet. Dette støttes opp av undervisning i presentasjonsteknikker. Til den semestervise vurderingen ved avslutningen av hvert av de tre første semestrene vil det kreves en presentasjon av fremdrift for arbeidet Profesjonsforberedende kurs Profesjonsforberedende kurs skal tilrettelegge for overgangen fra studier til profesjonell virksomhet og dekke hovedområder som etableringsproblematikk, lovgivning omkring skatt, opphavsrett, økonomiske aspekter, nettverksbygging, dokumentasjon i tillegg til å gi innsikt i strategisk bruk av design og designs rolle i produktutviklingsprosesser. 5. OBLIGATORISKE DELER AV STUDIET Følgende deler av studiet er obligatoriske: Tilstedeværelse på avtalt veiledning; Aktiv tilstedeværelse på studentstyrt masterseminar gjennom hele studiet, samt holde én prosjektpresentasjon og ett seminarinnlegg i løpet av studiet; Aktiv deltagelse og tilstedeværelse i fellesprosjektet, med deltagelse i den avsluttende presentasjonen. Tilstedeværelse og deltagelse i felles teoriprogram, første og tredje semester; Presentasjon ved slutten av første, andre og tredje semester; Minst ett skrivekurs; Profesjonsforberedende kurs. 6. UTVEKSLING OG PRAKSISPERIODER 6.1. UTVEKSLING Utveksling til andre relevante høyere utdanningsinstitusjoner, deltagelse i nasjonale og internasjonale prosjekter og selvinitierte samarbeidsprosjekter bidrar til utviklingen av et kontaktnett som styrker studentene i overgangen mellom studier og arbeidsliv. Kunsthøgskolen i Bergen legger stor vekt på internasjonal kontakt og på å være i dialog med impulser fra de internasjonale kunst- og designarenaene. KHiB har avtaler om samarbeid og studentutveksling med en rekke europeiske utdanningsinstitusjoner gjennom Erasmus- og Nordplusnettverkene. Studentutveksling vil i de fleste tilfeller passe best i masterstudiets andre eller tredje semester, og slike utvekslinger må være gjennomført før fjerde semester. Studieoppholdet skal godkjennes av hovedveileder og fastsettes i den videreutviklede prosjektbeskrivelsen. Studieadministrasjonen vil i samråd med hovedveileder bistå studenten i å finne en relevant utvekslingsinstitusjon PRAKSISPERIODER Studentene har muligheten til å bruke perioder av studietiden sin til å innhente spesifikk kunnskap og erfaring gjennom praksisperioder ved ulike designkontorer og bedrifter. Normalt vil studenten selv måtte ta kontakt med og gjøre en avtale med ønsket praksissted, eventuelt kan hovedveileder,

6 6 avdelingen eller studieadministrasjonen være behjelpelig med dette. Praksisperioder passer best i andre og tredje semester, og skal godkjennes på forhånd av hovedveileder. Godkjente utvekslings- og praksisperioder kommer som erstatning for studieplanens øvrige fastsatte program for den aktuelle perioden, og har innvirkning på beregningen av krav om prosentvis tilstedeværelse. De semestervise vurderinger av faglig fremgang skal gjennomføres med mindre annet er avtalt på forhånd med dekanus. 7. VURDERINGSPROSEDYRER OG KRITERIER Jfr. Studieplanens pkt. 1. Hovedlinjer og målsetninger; Eksamensreglementet; Gradsforskriften og Studiekontrakten SEMESTERVISE VURDERINGER Studenten skal vurderes i forhold til faglig fremgang og nivå ved slutten av de tre første semestrene. Vurderingen foretaes av hovedveileder og en annen faglig tilsatt utpekt av dekanus. Vurderingen skal fastsette om studenten har hatt tilstrekkelig faglig fremgang til å ha bestått den aktuelle arbeidsperioden på ett semester, tilsvarende 30 studiepoeng. For å få semesteret godkjent må studenten ha vist tilstrekkelig fremgang innen hvert av hovedelementene. Godkjent semester er en forutsetning for videre studier Vurdering etter første semester Denne vurderingen omfatter: Utvikling av prosjektbeskrivelsen og prosjektforberedende arbeid; Fellesprosjektet; Teori og kritisk refleksjon; Presentasjon og profesjonsforberedelse Vurdering etter andre semester Denne vurderingen omfatter: Prosjektforberedende arbeid (jfr. omfanget i videreutviklet prosjektbeskrivelse); Fremdrift i masterprosjektet; Teori og kritisk refleksjon; Presentasjon og profesjonsforberedelse Vurdering etter tredje semester Denne vurderingen omfatter: Prosjektforberedende arbeid (jfr. omfanget i videreutviklet prosjektbeskrivelse); Fremdrift i masterprosjektet; Teori og kritisk refleksjon; Presentasjon og profesjonsforberedelse VURDERINGSGRUNNLAG FOR HOVEDELEMENTENE Vurderingsgrunnlaget for de forskjellige hovedelementene i studiet vil være avhengig av studiedelens karakter, så vel som fremdriften i studiet Utvikling av prosjektbeskrivelsen og prosjektforberedende arbeid

7 7 Ved slutten av første semester vurderes den videreutviklede prosjektbeskrivelsen, med utgangspunkt i at denne skal danne grunnlaget for gjennomføringen av det resterende studiet, jfr. pkt om Utvikling av prosjektbeskrivelsen. Denne vurderes som bestått eller ikke bestått. I de tre første semestre vurderes det hvorledes den øvrige prosjektforberedelse er gjennomført i forhold til oppsatt plan. Dette vurderes som bestått eller ikke bestått Fellesprosjektet Studentens innsats gjennom hele prosjektperioden og resultatet av det individuelle arbeidet skal vurderes av de prosjektansvarlige til bestått eller ikke bestått Teori og kritisk refleksjon I første og tredje semester skal studenten ha deltatt på felles teoriprogram. Mer enn 70 % tilstedeværelse vurderes som bestått. I de tre første semestrene skal studenten ha deltatt aktivt i det studentstyrte masterseminaret. Det studentstyrte masterseminaret vurderes som bestått med mer enn 70 % tilstedeværelse og seminarinnlegg godkjent av masterkoordinator. Minst ett skrivekurs skal gjennomføres i løpet av de tre første semestrene Presentasjon og profesjonsforberedelse Presentasjonene ved slutten av første, andre og tredje semester skal inngå i den semestervise vurderingen. For vurdering av presentasjon i fjerde semester, se under pkt. 7.3 om Eksamen. Profesjonsforberedende kurs vurderes som bestått med mer enn 70 % tilstedeværelse Fremdriften i masterprosjektet Fremdriften i masterprosjektet vurderes i henhold til den videreutviklede prosjektbeskrivelsen gjennom presentasjonen ved slutten av hvert semester. Vurderingskriteriene for masterprosjektet, jfr. punkt 7.4, vil bli tillagt større vekt for hvert semester EKSAMEN Eksamen gjennomføres ved innlevering og presentasjon av masterprosjektet ved slutten av fjerde semester i normert studietid. Inkludert i det designfaglige eksamensarbeidet skal det være en skriftlig del, jfr. pkt. 4.2 om Masterprosjektet, og en muntlig presentasjon/gjennomgang av prosjektet. Til eksamen er det helheten i den enkelte students prosjekt som blir vurdert, jfr. pkt. 7.4 om Vurderingskriterier for masterprosjektet. Eksamensarbeidet vurderes av en kommisjon bestående av to eksterne sensorer samt hovedveileder. Eksamensarbeidet fastsettes til karakteren bestått/ikke bestått. Dersom eksamensarbeidet vurderes til karakteren bestått, skal arbeidet presenteres og vises på avgangsutstillingen for masterprogrammet, jfr. pkt. 4.2 om Masterprosjektet. Nærmere bestemmelser om eksamensordningen fastsettes i et eget eksamensreglement VURDERINGSKRITERIER FOR MASTERPROSJEKTET Masterprosjektet skal ved eksamen vurderes i forhold til studieplanen og den videreutviklede prosjektbeskrivelsens målsetninger. I denne vurderingen skal det legges vekt på:

8 8 Nytenkning og eksperimentering; Selvstendighet og profesjonalitet; Kunnskap og ferdigheter; Innsikt og kritisk refleksjon; Presentasjon og formidling; Helhetsforståelse; Designfaglig resultat. Samlet skal studenten demonstrere tilstrekkelig kompetanse til å kunne møte de utfordringer og de standarder som profesjonsutøvelsen vil kreve. 8. OPPTAKSKRAV Masterstudiet i design bygger på bachelorgrad i design, eller annen relevant utdanning tilsvarende 180 studiepoeng. Søkerne vurderes ut fra innsendt søknad med prosjektbeskrivelse, dokumentasjon av relevant designfaglig arbeid (portfolio) og intervju KRAV TIL UTFORMING AV PROSJEKTBESKRIVELSEN Prosjektbeskrivelsen skal presentere: Hva som er prosjektets tema og problemstilling; Hvorfor søkeren ønsker å gjennomføre dette prosjektet; Hvordan prosjektet er tenkt utført og presentert KRAV TIL PORTFOLIO Dokumentasjon av relevant designfaglig virksomhet som viser søkerens faglige forutsetninger for å kunne gjennomføre prosjektet KRAV OM SPRÅKKUNNSKAPER For effektivt å kunne ta del i undervisning, veiledning, seminarer og samarbeidsprosjekter, stilles det krav om at søkerne må forstå norsk språk og/eller engelsk ved opptak til masterstudiet. 9. EVALUERING Det vil jevnlig bli foretatt evalueringer av kunsthøgskolens studieprogrammer og undervisningsopplegg. Slike evalueringer vil bestå av egenvurderinger fra de som er ansvarlige for studietilbudet, i kombinasjon med regelmessige og systematiserte tilbakemeldinger fra studentene.