MASTERGRADEN I DESIGN - STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB

Transkript

1 MASTERGRADEN I DESIGN - STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB STUDIEPROGRAMMETS PROFIL OG MÅLSETNINGER Avdeling for design har som mål å utdanne designere som tenker helhetlig og som med mot, innlevelse og innsikt utvikler funksjonelle og formsterke løsninger for en verden i forandring. Masterstudiet i design er et tverrfaglig studieprogram som utdanner kandidater med praktiske, metodiske og teoretiske forutsetninger for å arbeide med design på høyt nivå estetisk, etisk og funksjonelt. Kjernen i utdanningen er den enkelte students masterprosjekt, som er et større, selvstendig og eksperimentelt designarbeid. Gjennom sine masteprosjekter bidrar studentene til nytenkning og faglig utvikling, gjerne på tvers av etablerte profesjonsgrenser. I masterstudiet videreutvikler studentene sin evne til helhetstenkning og til å håndtere komplekse problemstillinger, med utgangspunkt i en sammensatt forståelse av design som problemløsning. De tilegner seg strategisk, konseptuell og kommunikativ kompetanse som setter dem i stand til å arbeide selvstendig, og legger grunnlaget for at de skal kunne styre større prosjekter. Studentene lærer å presentere egne prosjekter skriftlig, muntlig og gjennom utstillinger. Relevant teori bidrar til studentens kritiske refleksjon over egen designfaglig virksomhet. Et viktig utgangspunkt for å kunne imøtekomme fremtidens behov og utfordringer, er forståelsen av hvilken rolle design kan spille i et samfunn i endring. En vesentlig del av læringen i masterprogrammet skjer gjennom deltakelse i felles faglig samtale og diskusjon mellom studentene og i møte med deres faglige veiledere. I sin helhet legger studietilbudet vekt på dynamikk mellom individuelt og kollektivt arbeid. Utdanningen er derfor lagt opp med flere forpliktende faglige møteplasser gjennom hele studiet. Masterprogrammet er basert på kritisk refleksjon og utvikling av faglig integritet gjennom åpne og eksperimentelle tilnæringer til designprosesser. Utdanningen bygger på designfaglig utviklingsarbeid og forskning. Studieprogrammet følger en progresjonsmodell som har innledende fokus på metode, utvides med faglig fordypning og utvides ytterligere med fokus på retorikk og profesjonsforberedelse. Masterstudiet i design sluttfører profesjonsutdanningen innen design. Mastergraden gir grunnlag for å søke om opptak til det nasjonale Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid og eventuelle designfaglige doktorgradsstudier. Kunsthøgskolen i Bergen, Bergen National Academy of the Arts A: Strømgaten 1, 5015 Bergen, Norway T: F: E: khib@khib.no W:

2 1.1 Læringsmål Etter fullført masterutdanning i design skal kandidaten kunne Demonstrere designfaglige kunnskaper, ferdigheter og kompetanser som kreves for å initiere, utvikle og lede komplekse designprosesser Utvikle, gjennomføre og formidle et større, selvstendig og nyskapende designprosjekt Analysere og vurdere samfunnsmessige problemområder og etiske utfordringer med utgangspunkt i relevant teori Kombinere kreative og innovative ferdigheter med evnen til å gjennomføre sammensatte designprosjekter Artikulere og visualisere designfaglige intensjoner, verdier og mening til ulike målgrupper, også utenfor eget fagområde Demonstrere kunnskap, selvstendige ferdigheter og åpen holdning innen designfaglig utviklingsarbeid Vurdere eget designfaglig arbeid og ta ansvar for egen faglig og profesjonell utvikling Kommunisere og samhandle effektivt med andre i designfaglige utviklingsprosesser, innenfor og utenfor eget fagområde 2. OPPTAKSKRAV Masterstudiet i design bygger på bachelorgrad i design, eller annen relevant utdanning tilsvarende 180 studiepoeng. Søkerne vurderes ut fra innsendt søknad med prosjektbeskrivelse, dokumentasjon av relevant designfaglig arbeid (portfolio) og intervju. 2.1 Krav til prosjektbeskrivelse Prosjektbeskrivelsen bør ha et omfang på 1 til 2 A4-sider. Den skal beskrive: prosjektets tema og område for designfaglig utforskning søkerens motivasjon for å gjennomføre prosjektet, og prosjektets samfunnsrelevans prosjektets mål og problemstilling hvordan prosjektet er tenkt utført og presentert Studieplan Masterprogrammet i design Side 2

3 2.2 Krav til portfolio Portfolio bør inneholde dokumentasjon av designfaglige arbeid og prosjekter som viser at søkeren er kvalifisert for å gjennomføre et selvstendig masterprosjekt. 2.3 Språkkrav For å kunne delta i programmet, må søkeren beherske et skandinavisk språk eller engelsk ved studiestart. Arbeidsspråk er norsk og engelsk. Veiledning tilbys på begge språk. 3. INNHOLD OG STRUKTUR Det toårige masterprogrammet har et omfang på 120 studiepoeng, som tilsvarer 120 ECTS (European Credit Transfer System). Studiet er en fulltids utdanning med normert studietid på fire semester. Normert arbeidsomfang for ett semester er 30 studiepoeng. Fullført og bestått studium gir graden Master i design eller Master of Arts in Design (MA Design). Avhengig av faglig sammensetning og masterprosjektets karakter, kan graden suppleres med tilleggsbetegnelsene møbel- og romdesign/ interiørarkitektur eller visuell kommunikasjon. Det er også anledning til å ta en uspesifisert Master i design. Masterstudier ved Kunsthøgskolen i Bergen bygger på en gjensidig forpliktende studiekontrakt mellom studenten og institusjonen. Masterprogrammet krever høy grad av selvstendighet og vilje til å fordype seg over lengre tid i faglige problemstillinger. Studentenes arbeid med eget masterprosjekt starter med videreutvikling av prosjektbeskrivelse, samtidig som de deltar i et innledende fellesprosjekt hvor studentene jobber i gruppe for å realisere et større designprosjekt. Det selvstendige masterprosjektet forutsetter et individuelt studieløp, hvor studentene selv foretar en rekke faglige valg og styrer egen læring. Eventuelle utvekslingsopphold eller praksisperioder, samt kurs, prosjekter og workshops, velges ut fra graden av relevans for det enkelte masterprosjekt. Studentutveksling eller prosjektperioder i utlandet vil normalt passe best i andre semester, og slik utveksling må være gjennomført innen fjerde semester. Studentene gjør rede for sine planer og prioriteringer i den videreutviklede prosjektbeskrivelsen, som skal godkjennes av studentens hovedveileder. 3.1 Masterprosjektet Masterprosjektet er et selvstendig designfaglig arbeid av større omfang, med samfunnsmessig og faglig relevans. Det skal vise studentens evne til å identifisere kulturelle og faglige problemområder, nyskapning, kritisk refleksjon og profesjonalitet. Prosjektet skal utfordre studentens evne til konseptutvikling, helhets- Studieplan Masterprogrammet i design Side 3

4 tenkning og strategisk tenkning. Både estetiske, etiske og funksjonelle aspekter skal ivaretas. Arbeidet med masterprosjektet foregår over fire semestre, med utgangspunkt i den videreutviklede prosjektbeskrivelsen, research og analyse. Masterprosjektet skal presenteres offentlig ved fullført studium. Dette vil normalt bety deltagelse i felles offentlig avgangsutstilling, organisert gjennom kunsthøgskolen. Avhengig av det enkelte prosjekts karakter kan presentasjonen også ta form av en utgivelse, stedsbasert visning e.l. Eventuelle alternative presentasjonsformer må foregå innenfor den samme perioden som de andre studentenes eksamensarbeider stilles ut, og det må klart formidles at dette er et masterprosjekt ved KHiB. En slik eventuell alternativ presentasjonsform må begrunnes skriftlig, og må være godkjent av dekanus innen utgangen av det andre semesteret. Masterprosjektets skriftlige del Masterprosjektet skal inkludere en skriftlig del. Denne skal bidra til et teoretisk og begrepsmessig grunnlag for den praktiske delen av prosjektet samtidig som det skriftlige arbeidet skal fungere som et redskap for refleksjon underveis i designprosessen. Studenten viser her at han eller hun evner å sette egen designfaglige praksis inn i en videre teoretisk, samfunnsrelevant og kulturell sammenheng. Tekstens omfang bestemmes av det enkelte masterprosjekts tema, problemstilling og grad av teoretisering. Masterprogrammet forutsetter at studentene begynner arbeidet med teksten tidlig i studiet, slik at skriveprosessen fortløpende og kontinuerlig støtter det praktiske arbeidet. Det kreves at studenten deltar aktivt i veiledning og skriveseminarer, og slik bidrar til erfaringsutveksling og kritisk diskusjon av egne og andres tekster. Masterprogrammet åpner også for at masterprosjektets skriftlige del kan suppleres i andre kommunikasjonsformer enn tekst. Alternative former for refleksjon må avtales med hovedveileder og være begrunnet i faglig relevans. 3.2 Veiledning Ved starten av masterstudiet utpeker Avd. for design en hovedveileder for hver enkelt student. Hovedveileder er studentens faglige og institusjonelle hovedkontakt, og har ansvar for å vurdere studentens progresjon (se pkt. 4, Vurdering og eksamen). Det forutsettes at studenten har minst to møter med sin hovedveileder hvert semester. For en del studenter vil det være ønskelig med ytterligere veiledning underveis i arbeidet med masterprosjektet. Det er opp til studenten selv å ta kontakt med og gjøre avtaler med eventuelle biveiledere blant kunsthøgskolens ansatte. Studieplan Masterprogrammet i design Side 4

5 3.3 Design i kontekst fellesprogram Design i kontekst er det designfaglige rammeverk og undervisningsprogram som er felles for alle studenter i masterprogrammet. Programmet løper gjennom samtlige semester, og inkluderer blant annet teorikurs, idéutviklingskurs, fagspesifikke kurs, skrivekurs og profesjonsforberedende kurs. Kursene og seminarene som inngår i Design i kontekst-programmet presenters hvert år i KHiBs studiekalender. Innholdet kan variere fra år til år, avhengig av aktuelle faglige behov og problemstillinger. Teori Teoriundervisningen tilrettelegges for hele gruppen av masterstudenter, uavhengig av designpraksis, og danner grunnlaget for kritisk refleksjon rundt egen virksomhet. Kulturforståelse er et viktig element i teoriprogrammet. Teoriprogrammet kan grovt deles inn i tre hovedområder; kommunikasjon, markedsføring og metode. Kursrekken knyttes til designfaget ved særlig å fokusere på identitet og samfunn. Denne delen av studietilbudet organiseres hvert studieår, med et rullerende program. Undervisningsformene omfatter forelesninger og seminarer, og suppleres av selvstudium. En oversikt over tema for undervisningen og anbefalt litteratur utarbeides hver høst. Studentene arbeider aktivt med seminarprogram for DIS Design i sammenheng, og i forlengelse av dette arrangerer de gruppesamlinger for diskusjon. I tillegg forplikter hver student seg til å holde flere presentasjoner i løpet av studiet, hvorav minst to er presentasjoner av eget masterprosjekt. Ett teorisk seminarinnlegg skal knyttes til et tema fra felles teoriprogram, og leveres i skriftlig form til hovedveileder ved slutten av andre semester. Presentasjonene er et felles forum for masterstudentene og sentralt for utviklingen av faglig diskurs. Målsettingen er å styrke intern dynamikk og faglige diskusjon i studentgruppen, samt at studentene skal utvikle sine muntlige presentasjonsferdigheter og evne til formidling av kritisk refleksjon. Studentstyrt masterseminar (DIS) I tredje semester skal masterstudentene i samråd med avdelingens faglige ledelse utarbeide og planlegge et faglig program hvor de identifiserer overordnede problem-stillinger og diskusjonstema, foreslår foredragsholdere til teoriprogrammet, holder selvpresentasjoner, engasjerer til bidrag fra medstudenter og opprettholder en aktiv, faglig diskusjon. I siste semester deltar de aktivt i planlegging og gjennomføring av avgangsutstillingen. Skrivekurs Det arrangeres minst to skriveseminarer i løpet av studiet. Seminarene er innrettet for å følge masterprosjektets prosess. Studenten styrker sine skriftlige formuleringsevner og får støtte til sitt arbeid med å utforme masterprosjektets skriftlige del. Det legges vekt på både de mer metodiske sidene ved det å skrive, som f.eks. Studieplan Masterprogrammet i design Side 5

6 materialinnsamling, kildekritikk, skrivestrategier og skriveteknikker, samt på arbeid med ulike typer tekster og innfallsvinkler til det å skrive kritisk, reflektert og analytisk om design. Skriveseminarene er kjennetegnet av en praksisnær tilnærming, og understreker betydningen av skriving som skisseverktøy. Presentasjon og formidling Som en sentral del av studiet tilegner studentene seg presentasjonsferdigheter og formidlingserfaring. Det er derfor lagt opp til arbeid med en rekke presentasjoner i løpet av masterstudiet. Studentene lærer seg presentasjonsteknikker. Til semestervurderingen i semester 1 3 kreves det at studentene rapporterer om fremdriften i sitt arbeid. Profesjonsforberedende kurs Profesjonsforberedende kurs skal legge til rette for overgangen fra studier til profesjonell virksomhet. Hovedområder som dekkes er presentasjonsretorikk, etableringsproblematikk, lovgivning omkring skatt, opphavsrett, økonomiske aspekter, nettverksbygging og dokumentasjon. I tillegg opparbeider studentene innsikt i strategisk bruk av design og designs rolle i produktutviklingsprosesser. 3.4 Semesteroversikt og progresjon SEMESTER 1 Det første semesteret i masterprogrammet åpner med et intensivt introduksjonskurs som belyser prosessen og kompleksiteten i et masterprosjekt fra ulike innfallsvinkler. Kurset har fokus på idéutvikling og metode, og problematiserer forholdet mellom teori og praksis. I det første semesteret arbeider studentene hovedsakelig med sin egen prosjektbeskrivelse, deltar i første skrivekurs og forbereder eget prosjektarbeid gjennom å delta i et fellesprosjekt. Utvikling av prosjektbeskrivelsen og prosjektforberedende arbeid Prosjektforberedende arbeid skjer i hovedsak til første semester, men vil kunne trekke ut over dette avhengig av det enkelte masterprosjektets karakter. Følgende fire punkter skal utdypes i den videreutviklede prosjektbeskrivelsen 1. Bakgrunn og motivasjon, herunder prosjektets samfunnsrelevans 2. Problemstilling og mål 3. Prosjektprosess med fremdriftsplan for gjennomføring 4. Tanker om ressursbruk og presentasjonsform Den videreutviklede prosjektbeskrivelsen godkjennes i forbindelse med semestervurderingen. Studieplan Masterprogrammet i design Side 6

7 Dersom den godkjente prosjektbeskrivelsen ønskes endret i vesentlig grad på et senere tidspunkt, må det begrunnes faglig og godkjennes av hovedveileder. Fellesprosjekt Fellesprosjektet er et eget, frittstående prosjekt med tema utformet i samråd med eksterne samarbeidspartnere. Prosjektet er et gruppeprosjekt, med en kombinasjon av gruppearbeid og arbeid med individuelle deloppgaver innenfor prosjektrammen. Den enkelte students rolle og oppgaver i prosjektet bestemmes av de prosjektansvarlige i samråd med studenten. I fellesprosjektet skal det legges stor vekt på idéutvikling og prosess. Studenten skal gjennom prosjektet oppøve evnen til å utvikle og gjennomføre et prosjekt innenfor en kort, klart avgrenset tidsperiode, med utgangspunkt i definerte rammer. Studenten skal utvikle evnen til å arbeide raskt, systematisk og målrettet og skal gjennom kursing i relevante metoder tilegne seg redskaper til å styre prosjektet. Det blir lagt vekt på å utvikle tverrfaglig tenkning og samarbeid. Tverrfaglige grupper skal utvikle helhetlige løsninger med designfaglig bredde. Prosjektet skal være sammensatt av ulike elementer og ha en kompleksitet som gir utfordringer på ulike plan, også konseptuelt. Både estetiske, etiske og funksjonelle aspekter skal ivaretas. Prosjektet avsluttes med en presentasjon der det legges vekt på klar og effektiv kommunikasjon av konsept og forslag til konkret designløsning, med særlig fokus på den visuelle fremstilling. Læringsmål: Etter første semester skal studenten kunne ta initiativ og individuelt ansvar for selvstendig arbeid kommunisere og dokumentere designfaglig arbeid på høyt nivå mestre og kombinere designfaglige metoder utforske og sammenholde kildemateriale Realisere et komplekst designprosjekt sammen med andre, og kritisk analysere og presentere idéer og konsepter SEMESTER 2 I andre semester fortsetter studentene arbeidet med eget masterprosjekt, basert på godkjent prosjektbeskrivelse. Den innledende fasen i det individuelle prosjektarbeidet omfatter undersøkelser og analyse, fordypning og kompetanseutvikling, styrt av studentene selv. Prosjektspesifikt utviklingsarbeid Masterprosjektets karakter bestemmer hvilken form for forskning og utvikling den enkelte student foretar i denne fasen av designprosessen. Arbeidet kan ta form av innhenting og bearbeiding av informasjon, utarbeiding av analyser og modeller, Studieplan Masterprogrammet i design Side 7

8 opplæring i designmetodikk og prosjekteringsprosesser med støtte i praksisrelevant litteratur, etc. Det kan være nødvendig å tilegne seg teknisk kunnskap eller nye ferdigheter for å gjennomføre prosjektet. Den enkelte student kan gjennomføre deler av den nødvendige kompetanseutviklingen ved en annen utdanningsinstitusjon, eller gjennom praksisperioder ved ulike bedrifter og designkontorer. Utvikling av kreativitet og idéer Kreativitet og idéutvikling står sentralt i perioden. Det tilbys derfor intensive kurs og prosjektperioder med fokus på eksperimentell utforskning og innovasjon, samt korte fagspesifikke kurs basert på felles faglige interesser og behov i studentgruppen. Læringsmål Etter andre semester skal studenten kunne utforske og analysere en designfaglig problemstilling styre egeninitiert utviklingsarbeid, foreta beslutninger og styre egen tidsbruk effektivt videreutvikle plan for eget utviklingsprosjekt anvende designfaglige metoder i eget utviklingsarbeid, med særlig vekt på å videreutvikle kreative ferdigheter dokumentere visuell idéutvikling i eget prosjekt SEMESTER 3 Tredje semester representerer videre fordypning i eget prosjekt, med særlig vekt på at studentene videreutvikler sine kommunikative ferdigheter, med spesiell vekt på visualisering og presentasjon. Læringsmål Etter tredje semester skal studenten kunne dokumentere progresjon og vilje til eksperimentering i eget utviklingsarbeid konseptualisere designfaglige problemstillinger på et profesjonelt nivå demonstrere profesjonelle retoriske ferdigheter, visuelt, skriftlig og muntlig vurdere og presentere egen praksis i en videre designfaglig, kulturell og samfunnsmessig kontekst vurdere valgte virkemidler opp mot et prosjekts problemstilling SEMESTER 4 I fjerde semester fullfører studentene sine masterprosjekter, og har i fellesskap ansvar for å produsere utstillingen hvor samtlige beståtte prosjekter blir presentert, samt eventuelle faglige arrangement i forbindelse med denne. Masterutstillingen Studentene deltar aktivt i planlegging, produksjon og utforming av master- Studieplan Masterprogrammet i design Side 8

9 utstillingen, som presenteres på et profesjonelt visningssted. Forberedelsene til utstillingen inkluderer produksjon av utstillingskatalog og et profesjonelt, offentlig seminar i tilknytning til utstillingen. Læringsmål Læringsmålene for eksamenssemesteret sammenfaller med de overordnete læringsmålene for masterprogrammet (se pkt. 1.1) 4. VURDERING OG EKSAMEN Studentene blir mot slutten av semester 1 3 vurdert på grunnlag av læringsmålene som er satt for det enkelte semester og tilhørende vurderingskriterier. Hovedveileder og en annen faglig tilsatt utpekt av dekan foretar vurderingen, som skjer i form av en muntlig samtale basert på studentens semesterrapport og muntlige redegjørelse for egen læring og arbeidsinnsats. Semestervurderingen avsluttes med at studenten får strukturert tilbakemelding om eget arbeid og progresjon. Ved semestervurdering benyttes karakterene bestått og ikke bestått. En student som oppnår karakteren bestått har oppnådd læringsmålene for det aktuelle semesteret, og har følgelig også realisert læringsmålene som sitt faktiske læringsutbytte. Bestått semestervurdering er en forutsetning for videre studier i masterprogrammet, og utløser 30 studiepoeng. Vurderingskriterier og spesifikk informasjon om vurderingsgrunnlag finnes i dokumentet Vurdering og eksamen i KHiBs masterprogram i design, som er tilgjengelig på Kunsthøgskolens hjemmeside. 4.1 Eksamen Masterprogrammet avsluttes med eksamen i fjerde semester. Ved eksamensvurderingen blir studentene vurdert på grunnlag av læringsmålene som er fastsatt for masterprogrammet og tilhørende vurderingskriterier for eksamen. Det fastsettes separate frister for innlevering av skriftlig del av eksamensprosjektet og ferdigstillelse av den praktiske delen. Eksamensvurderingen blir foretatt av en kommisjon bestående av to eksterne sensorer og studentens hovedveileder. Eksamen skjer i form av en presentasjon som inkluderer visning og kritisk vurdering av masterprosjektet, inkludert den skriftlige delen. Ved eksamen benyttes karakterene bestått og ikke bestått. En student som oppnår karakteren bestått har oppnådd læringsmålene for programmet, og har følgelig også realisert læringsmålene som sitt faktiske læringsutbytte. Dersom eksamen vurderes til karakteren bestått, skal studentens masterprosjekt presenteres og vises på masterutstillingen. Vurderingskriterier og spesifikk informasjon om vurderingsgrunnlag finnes i Studieplan Masterprogrammet i design Side 9

10 dokumentet Vurdering og eksamen i KHiBs masterprogram i design, som er tilgjengelig på Kunsthøgskolens hjemmeside. 5. EVALUERING AV STUDIEPROGRAMMET I kunsthøgskolens kvalitetsutviklingsprogram inngår helhetlig evaluering av studieprogrammene i en femårig syklus. I tillegg deltar studenter og ansatte jevnlig evalueringer av undervisningstilbud og undervisningsopplegg. Slike regelmessige og systematiske tilbakemeldinger er avgjørende for KHiBs løpende arbeid med å utvikle utdanningskvalitet og læringsmiljø. Studieplan Masterprogrammet i design Side 10