EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

Transkript

1 EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Emnekode: Emnenavn/Emnenamn: Utdanning/kull/klasse: STM2 Språk, tekst og matematikk 2, 20 sp Barnehagelærerutdanning med vekt på språk, tekst og matematikk/2014/stm Dato: 8. desember 2015 Eksamensform: Eksamenstid: Skriftlig eksamen 6 timer Antall eksamensoppgaver: Svar på 2 av 3 Antall sider (inkludert denne): 5 Antall vedlegg: 2 Tillatte hjelpemidler: Fagansvarlig: Ingen Dagmar Cejka / Magni Hope Lossius Telefonnummer fagansvarlig: (Cejka) Merknader/ Merknader: 2 oppgaver må være bestått for at eksamen skal bli godkjent.

2 Bokmålstekst: Oppgave 1: Flerkulturalitet (vekting 2/3) Å lese eventyr for barn er med på å styrke ordforrådet, bidrar til funderinger og logisk tenkning, og gjør at barn etter hvert selv tar i bruk nye ord og uttrykk. Vis med utgangspunkt i det vedlagte afrikanske eventyret «Drakampen» hvordan du kan bruke eventyr til å stimulere både språk- og matematikkutvikling hos flerspråklige barn. Besvarelsen din skal være forankret i relevant teori. Du skal velge mellom oppgave 2 og 3: Oppgave 2: Fagbok i barnehagen (vekting 1/3) Gjøken (2011) av Bjørn Arild Ersland og Hilde Kramer er en bok som leker med mange slags teksttyper og bildeuttrykk. a) Gjør greie for forholdet mellom fiksjon og fakta i boken. Hvilke grep bruker forfatter og illustratør i kunnskapsformidlingen? b) Gi en analyse av de to vedlagte oppslagene, og gi eksempler på hvordan du kan være barnets medspiller i utforskningen av språk og bilde. Vedlegg 2: to oppslag fra Gjøken Eller Oppgave 3: Sannhet og virkelighet i bildeboken (vekting 1/3) Pappa er sjørøvar (2011, Hans Sande), Førstemamma på Mars (2013, Gyrid Axe Øvsteng og Per Ragnar Møkleby) og Sommerregler (2014, Shaun Tan) er tre av bildebøkene du har på pensum. a) Gi en kort presentasjon av en av bildebøkene med vekt på tema og konflikt i boken, og på den rollen illustrasjonene har i ikonoteksten. b) Forklar og gi eksempler på hvordan du ville utnyttet ikonotekstens ulike verbale og visuelle strategier i utforskende samtaler med barnehagebarn om hvordan vi skal oppfatte det vi leser: Sannhet eller fantasi? Humor, alvor, realisme, kritikk eller eventyr?

3 Nynorsk tekst: Oppgåve 1: Fleirkulturalitet (vekting 2/3) Å lese eventyr for barn er med på å styrkje ordforrådet, bidreg til funderingar og logisk tenking, og gjer at barn etter kvart sjølve tek i bruk nye ord og uttrykk. Vis med utgangspunkt i det vedlagte afrikanske eventyret «Drakampen» korleis du kan bruke eventyr til å stimulere både språk- og matematikkutvikling hos fleirspråklege barn. Svaret ditt skal vere forankra i relevant teori. Du skal velje mellom oppgåve 2 og 3: Oppgåve 2: Fagbok i barnehagen (vekting 1/3) Gjøken (2011) av Bjørn Arild Ersland og Hilde Kramer er ei bok som leikar med mange slags teksttypar og bildeuttrykk. a) Gjer greie for tilhøvet mellom fiksjon og fakta i boka. Kva greip brukar forfattar og illustratør i kunnskapsformidlinga? b) Gje ein analyse av dei to vedlagde oppslaga, og gje døme på korleis du kan vere barnet sin medspelar i utforskinga av språk og bilde. Vedlegg 2: to oppslag frå Gjøken Eller Oppgåve 3: Sanning og røyndom i bildeboka (vekting 1/3) Pappa er sjørøvar (2011, Hans Sande), Førstemamma på Mars (2013, Gyrid Axe Øvsteng og Per Ragnar Møkleby) og Sommerregler (2014, Shaun Tan) er tre av bildebøkene du har på pensum. c) Gje ein kort presentasjon av ei av bildebøkene med vekt på tema og konflikt i boka, og på den rolla illustrasjonane har i ikonoteksten. d) Forklar og gje døme på korleis du ville nytte ikonoteksten sine ulike verbale og visuelle strategiar i utforskande samtaler med barnehagebarn om korleis vi skal oppfatte det vi les: Sanning eller fantasi? Humor, alvor, realisme, kritikk eller eventyr?

4 Det var en gang en skilpadde som bodde like ved en elv. Han levde av løk som vokste der. En dag kom en flodhest opp fra elva. Skilpadden ble redd. Han hadde ikke trodd at det fantes så stort et dyr i verden. Men så en dag kom en elefant ut fra skogen. Da ble skilpadden forbauset. Her var et dyr som var enda større enn flodhesten. Det varte ikke lenge før skilpadden hadde vent seg til både flodhest og elefant. En dag fikk han lyst til å gifte seg. Da gikk han til flodhesten og sa: «Kjære venn, kan du ikke gi meg en kone.» Men flodhesten bare lo. Da sa skilpadden: «Om jeg kan vise at jeg er like sterk som deg, vil du gi meg en kone da?» Flodhesten lo enda mer og sa: «Hva er det du snakker om? Vil du måle krefter med meg?» Skilpadden sa: «Du er kanskje det sterkeste dyret i vannet, men jeg er det sterkeste dyret på land.» Da lo flodhesten høyere enn noen gang før og sa: «Kan du vise meg at du er like sterk som meg, skal du få en kone.» «Jeg kommer snart igjen,» sa skilpadden og løp sin vei. Skilpadden løp like til elefanten og sa: «Kjære venn, kan du skaffe meg en kone?» Men elefanten bare lo. Da sa skilpadden: «Om jeg kan vise at jeg er like sterk som deg, vil du gi meg en kone da?» Elefanten lo enda mer og sa: «Ja, kan du vise noe sånt, fortjener du en kone.» «Du er kanskje det sterkeste dyret på land,» sa skilpadden, «men jeg er det sterkeste dyret i vannet. Vent, skal du få se. Jeg kommer snart igjen.» Og så løp skilpadden sin vei. Han løp og hentet et sterkt tau. Så gikk han til flodhesten og sa: «Du tror du er så sterk, men nå får vi se om du klarer å trekke meg ned i vannet.» «Ja, det får vi se,» sa flodhesten. Skilpadden bandt tauet rundt det ene benet på ham. «Vent litt nå, mens jeg går opp på land,» sa han, og så løp han inn i skogen. Der traff han elefanten. «Nå får vi se om du klarer å trekke meg opp på land,» sa han. «Kom igjen,» sa elefanten. Skilpadden bandt tauet rundt benet til elefanten. «Vent litt, mens jeg går ut i elva,» sa han. «Du kan begynne å dra når jeg roper.» Skilpadden gikk og gjemte seg i skrattskogen like ved elvebredden. Han satte i et rop, og flodhesten og elefanten tok til å hale og dra. De slet og trakk alt de orket. Elefanten fikk trukket flodhesten opp i sivet, men ikke lenger. Flodhesten fikk trukket elefanten ut i skogbrynet, men ikke lenger. Da kvelden kom og mørket falt på, ropte skilpadden: «Nå gir vi oss.» Flodhesten og elefanten var så slitne at de ikke orket å svare. De holdt opp å hale og dra. Skilpadden løp ut til flodhesten og løsnet tauet fra benet hans. «Jeg snakker mer med deg i morgen,» sa han. Så løp han til elefanten og løsnet tauet fra benet hans. «Jeg snakker mer med deg i overmorgen,» sa han. «Du trenger visst å hvile ut.» Neste dag gikk skilpadden til flodhesten. «Vil du gi meg en kone nå?» spurte han. «Ja, du har vunnet veddemålet,» sa flodhesten. «Jeg skal gi deg en kone. Aldri hadde jeg trodd du var så sterk. Du har nok rett i at du er det sterkeste dyret på landjorda.» Så fikk skilpadden en vakker kone av flodhesten. [Forts. på neste side!]

5 Dagen etter gikk han til elefanten og sa: «Vil du gi meg en kone nå?» «Ja, du har vunnet veddemålet,» sa elefanten. «Du har nok rett i at du er det sterkeste dyret i vannet.» Og elefanten gav skilpadden en vakker kone. Slik fikk skilpadden to koner som gravde opp løk og brygget øl for ham, men selv strøk han rundt ved elvebredden og pratet med flodhesten eller drog til skogs og pratet med elefanten. Vedlegg 2: Gjøken (2011), to oppslag a) Nesten alle fugler varmer eggene sine. De ligger helt stille og ruger for at ungen inne i egget skal vokse. men én fugl ruger aldri. Eggene sine har hun lagt i andres reir. b) Vi skulle gjerne visst enda mer Hvor hjemmekjær er gjøken? Hva skjer hvis de andre fuglene er kjappere enn gjøken? Hvorfor blir gjøken borte?