UnderUtdanning. Hvem, hva og hvorfor. Pedagogstudentene. Tema. Presentasjon av studentbyer. Nummerets refleksjonsnotat

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UnderUtdanning. Hvem, hva og hvorfor. Pedagogstudentene. Tema. Presentasjon av studentbyer. Nummerets refleksjonsnotat"

Transkript

1 P e d a g o g s t u d e n t e n e s m e d l e m s b l a d UnderUtdanning No Presentasjon av studentbyer Livet i PS Nummerets refleksjonsnotat Tema Pedagogstudentene Hvem, hva og hvorfor Vi skal bli lærere vi vil ta ansvar!

2 Pedagogstudentene Postboks 9191 Grønland 0134 Oslo Tlf: Faks: Leder Stine Christensen Holtet Nestleder Stine Hjerpbakk Arbeidsutvalget Søren Kure Muna Ali Osman Ruben Sangvik Olsen Under utdanning Redaktør Beate Stavdal Riise Ansvarlig redaktør Stine Christensen Holtet Redaksjonen Beate Stavdal Riise Svein Inge Sjøbu Therese Gabrielsen Ida Marie Antonsen Rebecca Haga Tor Bjarne Martinussen Bidragsytere Øystein Wormdal Stine Christensen Holtet Tips oss Design bybrick Trykkeri Åtta.45 Tryckeri AB Opplag Nynorsk Innhold i Noreg i dag Redaksjonen Hvem, hva og hvordan Redaksjonens egen fadderordning: Bergen Bodø Oslo Volda Trondheim Livet i PS Organisasjonens puslespill: Pedagogstudentenes mange verv Lokallagene og lokallagstyrene Confessions fra en tidligere AU er Er obligatorisk undervisning et hinder for studentengasjementet? Sommerskolen i Oslo Konferansen 2009 Nummerets refleksjonsnotat Aktuelt Sistesiden under utdanning

3 Kjære medlemmer! Et nytt semester er nå i gang og studiestedene fylles med spente og engasjerte studenter. Akkurat nå sitter du og leser den nyeste utgaven av Under Utdanning og er kanskje nysgjerrig på hvordan PS fungerer. Dette har redaksjonen forberedt seg på og har derfor satt sammen et flott medlemsblad som viser livet i organisasjonen. Som medlem av PS er du en del av dette livet vi er der for deg, og du er en del av en stor helhet. PS er som et puslespill vi består av mange ulike brikker. Hver brikke har sin funksjon slik at helheten blir sterk og solid. Det vil si at PS består av ulike råd og utvalg som har sine arbeidsoppgaver og målsetninger for at organisasjonen skal være sterk og solid. De ulike brikkene er som i alle andre puslespill forskjellige; noen jobber med å finne folk til valg, noen jobber med å se at organisasjonen handler i tråd med styrende dokumenter, noen jobber med internasjonal politikk, og andre igjen jobber med å utvikle og fronte organisasjonens meninger. Når man setter sammen disse brikkene danner de en helhet en helhet som er der for studentenes beste. En av de viktigste brikkene i organisasjonen er lokal lagene våre ute på utdanningsinstitusjonene. De vet best hva som skjer ute på de ulike studiestedene, de jobber med å få vår politikk ut til hvert enkelt studiested og de tar lokallagenes meninger videre opp i PS. Den viktigste brikken i puslespillet er allikevel deg som medlem! Ta kontakt med ditt lokallagsstyre hvis du ønsker å vite mer om hva de jobber med, eller send en e-post til kontoret på no hvis det ikke eksisterer et lokallagsstyre ved ditt studie sted. Kanskje du har lyst til å være med å starte opp et? Vi går nå en spennende tid i møte der blant annet førskolelærerutdanningen skal evalueres, en ny lærerutdanning for grunnskolen er på vei, og GNISTpartnerskapet skal jobbe videre med sine målsetninger. Der skal PS være for å fremme studentenes syn på studiehverdagen, utdanningene og våre fremtidige yrker. Og ikke minst skal vi være en aktør som skal bruke studieåret til å sette våre politiske kampsaker på dagsorden både lokalt og sentralt! Bitene i puslespillet skal sammen få frem et tydelig og godt utdanningsbilde. Bli med å legg puslespillet fremover. Ha et godt studieår! Stine Christensen Holtet, Leder Nytt år, nye bøker, nye studentar, ny plass å bu, nye vener...sist, men ikkje minst NYE MEDLEMMAR!! Velkommen til ein ny og spennande haust, og eit aldri så nytt Under Utdanning (UU)! Redaksjonen har våre gjennom ein slags nyvinningsprosess, og vi føler at vi no er i startgropa av noke spennandes. Vi vil prøve, og kanskje feile..men viktigst av alt; vi jobbar på vidare for at dykk lesarar skal bli nøgd! Som redaktør, vil eg fyst og fremst få seie at eg er stolt over å kunne geleide denne flotte UU-skuta (forhåpentlegvis) trygt i hamn! Gjennom dei to semestera vi no glanar mot, vil eg gjere mitt beste for at nettopp du (ja, du som sit og les!) gledar deg til å åpne neste nr. av Under Utdanning. Denne utgåva av Under Utdanning, er eit slags oppslagsverk. Både for nye og gamle PS erar. Vi har gjort eit forsøk på å kaste lys på kva essensen i Pedagogstudentane er, og prøvd å gje ei forklaring på dei begrepa som kan vere forvirrande. Du vil også møte på politikk, refleksjon og ikkje minst redaksjonen si eigen fadderordning! På vegne av redaksjonen vil eg til slutt oppfordre deg til å ta ein ekstra titt på artikkelen om oss! Ikkje berre fordi vi ser skikkeleg bra ut på bilda, men fordi vi veit at der finst ubrukte ressursar, som deg, der ute!;) Bon appetit! Beate Stavdal Riise Redaktør under utdanning

4 Nynorsk i Noreg i dag berre tomme løfte? Samanhengen mellom teori og praksis Det er 124 år sidan det vart bestemt at nynorsk skulle vere jamstilt med bokmål. Til tross for at dei to norske skriftspråka er formelt jamstilte, er dei ikkje reelt jamstilte. Ein kan nesten hevde at nynorsk er eit minoritetsspråk i Noreg i dag. Dette har også blitt påpeikt og problematisert i fleire stortingsmeldingar, og politikarane har fleire tankar om korleis nynorsken skal bli styrka framover. Spørsmålet er om vi klarer å halde følgje med dei politiske måla i praksis. Tekst: Øystein Wormdal Tove Bull, fyrsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø og tidlegare medlem av Norsk Språkråd, uttrykkjer at ein i dag kan sjå på nynorsk som eit minoritetsspråk, både når det gjeld talet på brukarar og maktforholdet mellom bokmål og nynorsk. Nynorsk blir også ofte tillagt ein territorial tilknyting og får ofte ein avgrensa geografisk autoritet, til tross for at han formelt er likestilt bokmål. Ein kan også sjå kontrastar mellom nynorsk og bokmål på fleire område. Medan nynorsk i stor grad kan reknast som eit lokalt eller regionalt skriftspråk som blir brukt i lokalsamfunn og i periferien, er bokmål eit overregionalt og geografisk nøytralt skriftspråk, som blir brukt i storsamfunn og i sentrum. Bokmål blir rekna som umarkert og alminneleg, medan nynorsk blir oppfatta som eit markert og avstikkande skriftspråk. Sjølv om dei to målformene formelt skal ha like vilkår, er det i realiteten store forskjellar med tanke på status og bruk. Formelt likestilt reelt forskjellsbehandla? Stortingsmelding nr. 48 ( ) Kulturpolitikk fram mot 2014 set eit endelig punktum for samnorskdebatten som var aktiv i Noreg i mange år. Her blir det slått fast at bokmål og nynorsk skal få 4 under utdanning

5 eksistere side om side som to skriftspråk, og at det framover skal vere eit mål at dei begge skal få leve og vere sterke. Dette standpunktet blir fylgt opp i dei to stortingsmeldingane som kom i fjor: Stortingsmelding nr. 23 ( ) Språk bygger broer og nr. 35 ( ) Mål og meining. I stortings- melding 23, som mellom anna skildrar utfordringar og tiltak knytt til språkopplæring, kan vi lese at stortinget ynskjer auka vekt på ei nynorskopplæring som fremjar nynorsk som ein naturleg del av norskfaget og positive haldningar til nynorsk. Ikkje berre skal opplæringa bli styrka, men også haldningane til nynorsk skal bli betre her er det verdt å merke seg momentet at nynorskopplæringa skal vere motiverande for elevane. Dette kan ein grunngi gjennom at elevar som har fått god opplæring i nynorsk også har betre haldningar til nynorsk seinare i livet. Nynorsksenteret i Volda blir her nemnd særskilt som ein viktig kompetanseleverandør. Stortingsmelding 35 tek for seg den norske språksituasjonen generelt. Forutan mellom anna ei problematisering av det store presset frå engelsk språk, finn vi her også utdjupa mål for kva plass nynorsk skal ha i Noreg framover. Det kjem tydeleg fram at nynorsken ikkje reelt har den plassen han bør ha, og at sjølv om nynorsk er likestilt med bokmål, så er dei to målformene i realiteten ikkje likestilte og likeverdige. Plassen som nynorsk har jamført med bokmål blir her samanlikna med plassen til bokmål jamført med engelsk. Samstundes som nynorsk taper terreng til fordel for bokmål, så taper også bokmålet sjølv terreng til fordel for engelsk. Vi må altså sjå kampen for nynorsken i eit større perspektiv, ikkje berre som ein einstaka kamp mot bokmål. Desse prosessane kan ein sjå på som domenetap, ein svakare variant av språkdaud. I forlenginga av dette blir det poengtert at nynorsken må få sikra gode vilkår. Det går til og med så langt som at nynorsken ikkje berre skal vere likestilt med bokmål, men at det faktisk kan vere nødvendig med ei positiv særbehandling av nynorsken. Nynorsk i skulen Benthe Kolberg Jansson, høgskulelektor ved Høgskolen i Østfold, kommenterar ei undersøking av haldningar til nynorskundervisning med at Nynorsk blir ofte sett i isolat i norskfaget, i staden for at ein nyttar det som arbeidsspråk. Dette står i kontrast til målet i Stortingsmelding nr. 23 om nynorsk som ein naturleg og integrert del av norskfaget og ynsket om auka grad av positive haldningar til nynorsk. Den nemnde undersøkinga viser også at ungdomsskuleelevar har innvendingar mot nynorskopplæringa slik ho er i dag; dei hevdar at dei ikkje får svar på kvifor dei må lære å skrive nynorsk, at undervisninga er uinspirerande, at den tar tid frå andre emne og at nynorskkunnskapane hos lærarane ikkje held mål. Utfordringane er mange når det kjem til målet om ei god nynorskopplæring og gode haldningar til nynorsk. I eit bestemd læreverk for bruk i ungdomsskulen ser vi det paradoksale i skiljet mellom løfta til politikarane og praksis: Her ser vi at nynorskopplæringa er segregert som ein eigen del, utan noko klart forsøk på å prøve å integrere ho i norskopplæringa som heilskap. Kapitlet legg også stor vekt på grammatisk kunnskap og på å nytte ordlista. Dette gir uttrykk for eit syn på nynorsk som eit reint syntetisk språk som må bli pugga, utan noko vekt på det kulturelle og bruksretta aspektet. Vidare er ikkje meir enn ni av drygt 70 tekstar i tekstsamlinga på nynorsk, og av desse finn vi fem dikt. Dette er med på å forsterke det inntrykket mange har av nynorsk som eit reint dikt- og kulturspråk, ikkje eit bruksspråk på linje med bokmål: Paradoksalt nok, med tanke på kva måte nynorsken er presentert på i kapitlet i læreboka. Her merker vi godt konflikten mellom to diametralt motsette syn på nynorsk: Det eine som eit reint puggefag kor det viktige er å kunne dei grammatiske reglane, og det andre som eit marginalisert språk som berre blir nytta i poesi. På denne måten er det vanskeleg å nå målet om å gi elevar ei brei og motiverande opplæring i nynorsk. Vegen vidare I stortingsmelding 35 signaliserer departementet at dei vil gi klarsignal til språkrådet om å starte arbeidet med ein revisjon av rettskrivingssystemet i nynorsk. Eit utgangspunkt for dette arbeidet er å søkje å forenkle nynorsken, og ein tanke er å fjerne valfrie sideformer. Tanken bak dette er i hovudsak at nynorsken skal bli lettare å bruke. Samtidig er det lett å tenkje seg ulemper med at valfridommen blir redusert. Tanken om å ha eit nynorsk skriftspråk som kan bli lagt tett opp til dialekten hos den enkelte, er i stor grad avhengig av valfridom med tanke på ulike former. Dette vil vere viktig for kva plass nynorsk har i samfunnet framover, og det kan påverke kva syn elevar har på nynorsk. Stortingsmelding 23 og 35 inneheld gode argument for og gode tankar om ein styrka nynorsk målform. For å få til dette i praksis, er vi avhengige av gode læreverk som tek vare på dei politiske løfta. Måla og haldningane om nynorsk er gode, men for at måla skal ha nokon meining, må dei bli fylgt opp i praksis. Her er skulen ein viktig faktor, og dette krev godt tilrettelagte læreverk. Les meir: Bull, Tove (2004) Nynorsk som minoritetsspråk. Språknytt 2004/3-4. Jansson, Benthe Kolberg (1999) Sidemålet inn frå sidelinja! Norsklæreren nr. 3/1999. S Mæhlum, Brit (2007) Konfrontasjoner. Når språk møtes. Trondheim, Novus AS St.meld. nr Kulturpolitikk fram mot Oslo, Kultur- og kyrkjedepartementet. St.meld. nr Språk bygger broer. Oslo, Kunnskapsdepartementet. St.meld. nr Mål og meining. Oslo, Kultur- og kyrkjedepartementet. under utdanning

6 Redaksjonen Hvem, hva og hvordan? Tekst: Beate Stavdal Riise, Foto: Philip Lyding HVEM? Redaksjonen består per dags dato av seks oppegående medlemmer av Pedagogstudentene. Fem av oss er studenter på henholdsvis tre forskjellige høgskoler eller universitet. Beate Stavdal Riise: 25 år, tar allmennlærerutdanning ved Høgskulen i Volda, nå på sitt fjerde år. Beate er forøvrig også redaktør for Under Utdanning dette året, og har en fartstid på ett år i redaksjonen fra før. Svein-Inge Sjøbu: 28 år, er ferdig utdannet allmennlærer, men begynte på master i Teknologi, kunnskap og samfunn på NTNU denne høsten. Svein-Inge har vært med i redaksjonen i ett år, og dette samme året har han også jobbet ved Kjerringøy skole. Therese Gabrielsen: 24 år, er ferdig utdannet allmennlærer og har nå begynt å arbeide på en barneskole i Oslo. Therese har vært medlem av redaksjonen siden 2007 og stikker av med fartstid-pokalen. IdaMarie Antonsen: 23 år, tar allmennlærerutdanning ved Høgskulen i Volda, nå på sitt fjerde år. Ida-Marie er fersk laks i redaksjonen, men har sittet ett år som medlem av Arbeidsutvalget. Rebecca Haga: 24 år, tar integrert lærer utdanning ved Universitetet i Bergen. Hun er fersk biff i redaksjonen, men har lang fartstid i PS, og har sittet som medlem av Arbeidsutvalget sammen med Ida- Marie i ett år. Sitter nå også i Valgkomiteen. Tor Bjarne Martinussen: 27 år, har begynt på sitt andre år på allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Tor Bjarne er ganske så blodfersk både i redaksjonen og i PS generelt, men han har allerede kapret seg plass som vara-representant i Arbeidsutvalget! HVA? Hva driver man med i en redaksjon? Jo, vi planlegger, idémyldrer, skriver og har det generelt «steike arti»! Vi er ikke utdannede journalister, vi er ikke pompøse rettskrivingsnerder (ikke alle i hvert fall..) og vi er i hvert fall ikke kjedelige! Redaksjonsarbeid kan være krevende, men det er alt i alt utrolig spennende så lenge alle har det samme målet; få ut et flott medlemsblad til leserne!! Vi i redaksjonen har en visjon. En visjon om å finne oppskriften til «det perfekte medlemsblad». Og det skal vi klare! Redaksjonen arbeider med helheten i bladet, hva vil vi få frem i lyset, hvordan vil vi fange dere lesere? Og fremover vil vi blant annet prøve å få til en studietur, som kan gi oss enda mer «spark i baken» til å formidle politikk og annet «snacks» til dere lesere! HVORDAN? Hvordan kan du bli medlem av denne flotte gjengen, denne uber-supre redaksjonen? Det er faktisk ikke så vanskelig! Send oss en e-post, fortell litt om deg selv og hvorfor du vil bli med på produksjonen av godsakene. Så vil du få en e-post tilbake om hvor vi møtes neste gang. Du trenger ikke være redd for at du ikke har noe å bidra med, for det tror jeg de fleste som leser dette bladet har! Og om det kribler litt i tastaturfingeren nå, men du er enda litt usikker, så spør oss om hva dette går ut på! Vi svarer på det meste, og smiler til de fleste! Om du mot all formodning ikke liker å skrive, MEN er en skikkelig rakker på fotografi, så har vi også en plass til deg! Vi trenger alle bidrag vi kan få! Så ikke nøl med å sende oss bilder, eller tekster som dere tror har et potensial til å bli foreviget i Under Utdanning! HVOR? Hvor får du tak i oss? Jo, det er så enkelt så! Bare skriv oss en e-post til Så enkelt er det faktisk, så løp og skriv! ;) 6 under utdanning

7 Velkommen til Bergen byen mellom de syv fjell. Og gratulerer med et godt valg av studiested. Her vil du stifte nye bekjentskaper, og danne grunnlaget for resten av livet som profesjonell yrkesutøver. Det er med andre ord mye å glede seg til. Nå, når du nettopp har kommet til en ny by, er det mange nye inntrykk å ta innover seg, nye plasser å forholde seg til og mye kan virke ukjent og forvirrende. Dette er en guide for alle nye studenter. Her er informasjonen om hvor man kan finne god og studentvennlig mat og aktiviteter. Den blå steinen Noe av det viktigste å lære seg som student i Bergen, er hvor den blå steinen ligger. Dette er det ultimate møtestedet og ligger i den ene enden av Torgallmenningen. Det er en stor firkantet stein som egentlig er blå, men som stort sett ser litt mer grålig, sort ut. Aktiviteter Fløibanen: Fløibanen er en av de mest kjente attraksjonene i Bergen. Turen tar ca seks minutter og det er banen i seg selv som er klimakset. Det er derimot en fin tur å gå opp Fløien. Turen er for det meste oppoverbakker, men er ikke særlig krevende og man kan få en real kosetur av å gå opp sammen med andre. Ulriken: Ulriken er det høyeste fjellet som omringer Bergen. Gondolbanen som går opp mot Ulriken gjør det enkelt å komme seg til toppen. Vil man derimot ha en utfordring er det bare å ta på seg fjellskoene og traske i vei. Biljard: Bergen er innehaver av en av Norges største biljardsalonger, Kong Oscar. Det er sjeldent vanskelig å få et bord. Prisen er overkommelig, for en ellers fattig student. 90 kr per time per bord før kl og 130 kr etter Kong Oscar har en rolig og hyggelig atmosfære som passer bra når en skal trene opp biljardtalentet sammen med gode venner. Akvariet: Akvariet i Bergen ligger en 15 minutters tur til fots fra Torgallmenningen og er absolutt verdt å få med seg. Her finner man pingviner, seler, en haug av forskjellige fiskearter, Dodraugen, pytonslanger, krokodiller og mye mer. Det er fantastisk å se på. Vilvite-senteret: Vilvite er et spennende naturvitenskaplig og teknologisk opplevelsessenter. Det ligger på nedsiden av Nygårdsparken og er nabo med Høgteknologisk senter i Bergen. Her kan man aktivt ta del i eksperimenter, bore etter olje, kjøre i Sentrifugalskapen og mye, mye mer. Det er lærerikt, interessant og utrolig gøy. Naturhistorisk museum: Den Naturhistoriske samling, også kalt naturhistorisk museum ligger på Museplassen 3, rett ved Johanneskirken og Botanisk Hage. Her finner man en utstilling fra fagfelt som botanikk, geologi og zoologi. Det er gratis inngang for studenter som har med studentbevis. Billig og god mat Pastasentralen: Pastasentralen ligger mellom Torgallmenningen og Johanneskirken, og er et godt alternativ til en billig og god middag ute. Det er mulig å bestille halv porsjon (dette er selvfølgelig billigere) og siden porsjonene er så store, er dette ofte nok mat til at man blir ganske mett. Pastasentralen er dermed både billigere enn kantinene til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), og maten smaker bedre. Brød og Vin: Brød og Vin er en billig og studentvennlig restaurant der de serverer kinesisk mat. Det ligger på vektertorget rett ved et av SiBs treningssenter. De er raske med serveringen, og maten smaker bra. Ellers: Ha alltid med studentbeviset, og invester i vanntette sko og klesplagg. Tekst og foto: Rebecca Haga Studentbyen Bergen under utdanning

8 Tekst og foto: Svein-Inge Sjøbu Studentbyen Bodø Bodø er en flott studentby med mange muligheter for studier og nye bekjentskaper! Jeg må innrømme at jeg selv ikke kunne vente med å flytte fra byen da jeg var ferdig med videregående. Bodø var for liten og kunne ikke tilby alt det en 18-åring som skulle erobre verden ville ha. Er du derimot student, og ikke innehar noen umiddelbare planer om verdensherredømme, er Bodø byen for deg! I dag bor det ca personer i Bodø, og byen har det man trenger av butikker, kafeer og konserter for de 5000 studentene som studerer ved Høgskolen i Bodø. Det er en stor by men ingen storby, noe som gjør at det ikke tar lang tid før du føler deg som hjemme. Friluftsliv: Det som gjør Bodø unik etter mitt syn er den allsidige naturen rundt. Med en fantastisk skjærgård som gir alle slags muligheter fra dykking og fiske, til seiling i alt fra lett bris til stiv kuling. Saltstraumen som ligger 30 minutter fra byen er verdens sterkeste malstrøm og her er det nesten umulig å ikke få fisk. Terrenget i Bodømarka og omkringliggende områder gir muligheter sommer som vinter uansett om du foretrekker behagelige turer i flatt terreng eller ønsker å klatre de hardeste rutene. Alt fra fantastiske buldreområder som ligger rett ved byen til større vegger som ligger en liten kjøretur fra byen gjør Bodø til et eldorado for klatrere. Dette gjelder også for vinteren da det er mange gode muligheter for isklatring. Vinteren i Bodø kan være mørk og kald, men igjen er mulighetene der for dem som liker å bruke snøen til noe. Alpinanlegget i Misvær ligger en times kjøretur unna og utvikles stadig. Selv er jeg mer glad i toppturer og den store vidda. Igjen vil jeg hevde at Bodø er et eldorado for slike aktiviteter, alt fra lett tilgjengelige topper, til de mest ekstreme nedkjøringene. Kultur: Gjennom en rekke kulturarrangementer og festivaler vil du finne noe for enhver alder og smak, enten du er interessert i kulturhistorie og fortidsminner, teater, dans, folkelige festivaler, jazz, blues, klassisk musikk eller rock og pop. Du vil kunne oppleve kunst og kultur på høyt nivå i vakre omgivelser og sammen med hyggelige mennesker. Bodø har også et aktivt musikkmiljø som kan by på mange morsomme konserter utenom de større kulturarrangementene, både på Studentersamfunnet og andre utesteder. Høgskolen i Bodø har et aktivt studentmiljø og det er mange aktivitetstilbud for fritiden. Nærhet til et større treningsanlegg og svømmehall gjør det enkelt å holde seg i aktivitet og få avreagert litt etter en lang studentdag Samfunnet i Bodø er studentenes eget hus, der man kan jobbe som frivillig og bli kjent med mange nye mennesker. Her er det pub, diskotek, kafé og ikke minst konsertlokale, der man kan se stand-up, danseforestillinger, revy og konserter. I tillegg arrangeres det jevnlig temafester og quiz, der mange av byens studenter samles. Velkommen til Bodø! 8 under utdanning

9 Velkommen som ny innbygger i vårt lands hovedstad Oslo. Hva nå? Vel, som ny student i en by er det mange ting man trenger å finne ut av. Å bli med i en fadderordning kan være lurt. Der får man truffet andre studenter og sett litt av den nye byen. I tillegg til å tipse om fadderordningene vil jeg også tipse om andre godsaker gjemt i vår herlige Oslo. Fyret som ligger midt på Youngstorget er en utrolig trivelig liten kafé. I tillegg til å ha en av byens beste hamburgere, skipperburgeren, har de kjempegod kakao og en super tilbakelent atmosfære. Om sommeren kan man sitte ute og nyte sommervarmen. Dette er stedet å ta med foreldre, gå på date, treffe venner eller sitte alene med en bok. I tillegg har de spesialisert seg på akevitt og fiskeretter, som de serverer til lunsj eller middag. Det eneste aberet er at de holder stengt på søndager. Parkene. Oslo er en by med mange parker. Det er flott å grille i parken, sole seg eller gå på tur. Det beste av alt er selvfølgelig at det er helt gratis å gå i parken. Noen ganger holdes det gratiskonserter i en av parkene. Følg med i aviser eller på nett. Men husk å rydde etter deg. Utesteder Underwater bar på St. Hanshaugen har operaaften to kvelder i uken. Hver tirsdag og torsdag kommer det operasangere og opptrer hos Underwater. På tirsdager begynner underholdningen halv åtte og på torsdager begynner den halv ti. Da synges tre sanger på rad, deretter er det rundt en halvtimes pause før det atter synges. Vanligvis er det tre eller fire runder med vakre toner. Det er gratis, så det er lurt å være litt tidlig ute ettersom det gjerne blir fullt. Det er en annerledes opplevelse Tekst: Therese Gabrielsen. Foto: Pernille Adolfsen Studentstaden Oslo Bislett Kebabhouse har en av byens aller beste kebaber. Den ligger rett ved siden av Høgskolen på Bislett, så om dette er ditt studiested kan du rett og slett ikke gå glipp av den. MS Innvik og den nye operaen. Å rusle seg en tur på den vakre operaen er et must for enhver. Overfor operaen ligger det fortøyd en passelig stor båt som heter MS Innvik. Her får du servert byens beste vaffel med kaffe eller te. Om sommeren er det herlig å sitte på taket av båten med solen i fjeset og en kald øl, eller brus. MS Innvik holder dessuten konserter og er i tillegg et hotell. MS Innvik har kanskje byens beste utsikt til operaen og det er virkelig verdt turen. På Høgskolen i Oslo er det en kjeller hvor det foregår aktiviteter for studenter året rundt. Det er verdt å ta seg en tur innom der. Lenger ned i gaten, nedenfor Bislet Kebabhouse, ligger en pub som heter Evergreen. Her er det lave priser og god stemning. På Holbergs plass ligger Tullins kafé som er en trivelig kafé på dagtid, og et trivelig utested på kveldstid. Blå på Grünerløkka er et supert sted. De har ofte konserter og er et kjempefint sted å være både sommer og vinter. Hver søndag er det forresten gratis konsert her med Frank Znort Quartet. IKEA. Dette stedet har alt man trenger og litt til. Det går gratis busser fra Oslo sentrum en gang i timen til IKEA, og selvfølgelig også hjem igjen. IKEA befinner seg på to steder, den ene i Asker, på Slependen, den andre i Oslo, på Furuset. under utdanning

10 Tekst og foto: Beate Stavdal Riise. Foto: Jesper Vedde Gulbrandsen Studentbyen Volda Volda, ei perle i det nynorske kamskjell! Velkommen til Volda, studiestedet over alle studiested. Diamanten i studieringen... Ja, Volda er og har det meste ein kunne tenkje seg, tru det eller ei! Kor skal ein gå? Kva skal ein gjer? Er plassen verkeleg så liten? Eg er svolten... Kva skal eg ete? Et til du sprekk! Rokken over alle rokkar! Er det éin plass du bør lokalisere når du kjem til Volda, er det Rokken. Her finn du eigentleg alt du treng, både som fattig, sosial eller berre kaffetørst. På Rokken serverar dei utruuuuuleg god mat, og dei har sjølvsagt studentrabatt! Her kan du spele spel, nyte ein kaffe, eller berre sitte å slarve med dei nye studievenane dine. Er du sugen på ein fest, er det alltid noken som vil ta ei øl med deg på Rokken. Det løner seg å kjøpe medlemskap hos Rokken, då er du sikra rabattar på dei fleste arrangementa som er her. Og om du vil «ta an heilt ut», kan du til og med melde deg som frivillig arbeidar her! Då kan du til gjengjeld for arbeidet du gjer, få med deg diverse konsertar gratis og få billettar billigare til dei fleste andre konsertar! Rokken, ein heim for deg... ein heim for ALLE!!! Naustet: Er du glad i hamburgar og landgangar? Då er Naustet plassen for deg! Her får du ein nydeleg hamburgar med det meste attåt. Denne plassen egnar seg best for folk som likar å sitte ute, eller ta med seg maten heim. Naustet har mykje snask på menyen! Det grøne treet: Her kan du nyte ein bifftallerken, ein sandwich, god bernaisesaus eller rett og slett ei god og kald øl. Prisen er overkommeleg for ein stakkarsleg student, og klimaet kan ingen klage på! Kultur, aktivitet og anna Voldaknask: Fyst og fremst vil eg trekkje frem den fantastiske naturen som omringar Volda. Du har svært gode turmulighetar i umiddelbar nærleik, og ikkje minst fleire friluftssysslar du kan bedrive i naturen. Om du likar å gå rolege turar i bortoverterreng, kan Rotevatnet by på kos i kvardagen. Men dersom du er ei naturfødd fjellgeit, vil eg anbefale deg å ta kontakt med studentgruppa NATURA med det fyste! Dei lagar til alle moglege aktivitetar som friskusar og kosegangarar kan tenkje seg. Eg kan nemne toppturar, breturar, skiturar og sjølvsagt hyggekveldar! Er du meir av «innesport-typen», kan du melde deg inn i VSI (Volda Studentidrettslag). Her går det i lagsportar av alle tenkelege slag! Turneringar i dei forskjellege idrettane arrangerar dei også. For deg som er av journalistslaget, finst det både student-tv (Nærsynet), studentradio (Radio Volda) og ei eigen studentavis (Peikestokken). Er du ein dreven gitarist? Eller ein dusj-songar med ambisjonar? Då må du kike innom Huskonsertane i kjellaren på Kaarstad-bygget! Her er det rom for alle og øyrer for det meste. Om du vil opptre, eller berre vere ein god tilskuar, er du uansett hjarteleg velkommen til konsert! Sjå opp for plakatar kor du både kan melde deg på, og få med deg tidspunkt! Om du heller vil gøyme deg i mengden og vere ein del av ein storslått heilskap, bør du bli med Høgskulekoret. Her syngast det med full innleving, og alle er velkomne! Ikkje minst får du lære kor arti det er å syngje i kor;) Kanskje vi sjåast? Som du kan sjå, har Volda meir å by på ein kva kvadratmetra tilseier. Og eg har enda ikkje fått med alt i denne presentasjonen! ;) Og om du vil få med deg alt over og litt meir, er det bare å bli med i vårt fantastiske lokallag for Pedagogstudentane i Volda!!! 10 under utdanning

11 Student i Trondheim Sommeren er på hell, og et nytt semester er i gang. Starten på studietiden betyr ofte sosiale aktiviteter, fest og hællan i taket. Men Trondheim er en spennende by med mange andre muligheter også, alt fra turer i skog og (by)mark til dristige eventyr med fjordrafting. Påmelding til rafting gjøres på Dykkerbutikken i Kjøpmannsgata. En av mine favoritter her i byen er kakebufféen på Mormors midt i sentrum. Du skal vite at dette tilbudet er kun på søndager, og du må være tidlig ute om du vil ha litt sukker på tann, for det blir fort tomt. Skulle du etter kakebufféen trenge en litt større bukse, så er det flere bruktbutikker i Fjordgata, hvor Tante Isabell er en glimrende forretning i sådanne anledninger. Hurtig transport dit du skal, kan foregå med Trondheims egne bysykler for en billig penge. Du kan til og med ta verdens første og eneste sykkelheis på Bakklandet, hvor det forresten er meget koselig å rusle rundt på små kaffebarer. Føle du deg litt svett og sjitat etter anstrengelsene, er Pirbatet (badeland) et uslåelig avsjitnings - og mosjonsetablissement. Her kan det stupes, lekes, svømmes og sklies. Utsikten fra stupetårenet formidler blant annet den ærverdige Munkholmen. Ut dit går det båt som koster 50 kr tur/ retur. Soling, grilling og kosing med mer anbefales varmt på godværsdager. Føler du deg fanget i din badedrakt, ligger nudisstranden Sjøbadet ikke langt unna. Når været ikke er så godt og humøret er litt dystert, kan en liten laserkrig eller gokartkjøring i Fossegrenda få ut litt energi og innestengt aggresjon. For de mer ekstremglade disponerer Gekko Klatresenter på Svartla moen spenstige opplevelser i klatreveggen. Ikke langt unna kan du gå på skattejakt i Gratisbutikken. Som navnet tilsier, er alt fra kopper og karr til klær og gamle gramofonplater GRATIS. På veien hjem, med posene fulle av spennende sjit og andre dupeditter, kan Solsiden leske tungen din med varme, kalde eller pesslunkne drikker på en av sine mange kafeer. Som du sikkert skjønner, har Trondheim uante muligheter og aktiviteter å by på. Det beste tipset jeg kan gi, er å bli kjent med dine studiekamerater, og kom dere ut og utforsk denne flotte byen!! Tekst: Tor Bjarne Martinussen. Foto: Ida Sandholtbråten Studentbyen Trondheim under utdanning

12 Livet i PS Tekst: Stine Christensen Holtet Foto: Pernille Adolfsen Landsmøtet Landsmøtet er PS sitt øverste beslutningsorgan, og arrangeres en gang i året. Her samles studenter fra hele landet for å diskutere utdanningspolitikk, bestemme hva organisasjonen skal jobbe med den neste perioden og velge ny ledelse for organisasjonen. Hvert tredje år vedtar landsmøtet prinsipprogrammet til organisasjonen, et dokument som beskriver hovedelementene i PS sin politikk. Alle medlemmer av PS har muligheten til å bli valgt som representanter fra sin utdanningsinstitusjon ved det lokale årsmøtet. Landsstyret Mellom hvert landsmøte er det landsstyret som tar beslutninger og utformer organisasjonens politikk. Landsstyret består av en representant fra hvert lokallagsstyre, samt arbeidsutvalget. Fem ganger i året samles landsstyret til møter som blir avholdt på ulike utdanningsinstitusjoner i Norge. På disse møtene bringer representantene med seg innspill og standpunkter fra lokallaget i politiske og organisatoriske saker, og får muligheten til å diskutere dette med personer som kommer fra andre skoler i landet. Høstleir Hver høst arrangerer PS en skoleringshelg for medlemmer som ønsker å være aktive i organisasjonen. Dette er en fin anledning for medlemmer å få skolering om organisasjonen, det politiske arbeidet og ikke minst lære mer om hva man kan gjøre lokalt. I løpet av helgen er det også mange sosiale aktiviteter, og man får mulighet til å bli kjent med studenter fra hele landet. Landstyret er samlet på samme sted denne helgen, og man får muligheten til å bli kjent med landstyrerepresentantene, og få innblikk i arbeidet. Konferanse Når høsten har kommet og semesteret er godt i gang kan man ta et avbrekk fra studiehverdagen ved å reise på konferansen som PS arrangerer hvert år. Denne konferansen er åpen for alle medlemmer, og hvert lokallag kan sende flere deltakere fra sitt studiested. Konferansen tar ofte for seg tema som burde vært mer fokusert på i våre utdanninger, og medlemmene får muligheten til å få faglig påfyll som kan være nyttig i deres hverdagen og den fremtidige yrkesutøvelsen. Konferansen er gratis og man sitter igjen med ny kunnskap, refleksjoner og nye vennskapsbånd. Regionale seminar I forkant av hvert landsmøte arrangerer PS regionale seminar for deltakerne. Dette er en skoleringshelg der de tillitsvalgte får en innføring i hva som skjer på landsmøtet og en innføring i de aktuelle sakene som står på sakslisten. Mange er kanskje på sitt første landsmøte, og noen kan være usikre på hva som egentlig foregår på et slikt møte. Hensikten med regionale seminarer er at de tillitsvalgte skal få en innføring på forhånd slik at de føler seg tryggere når møtet starter. Les mer om årets konferanse på side 21! 12 under utdanning

13 Organisasjonenes puslespill Pedagogstudentenes mange verv Tekst: Rebecca Haga Foto: Pernille Adolfsen og Kathrine Hestø Hansen Leder Leder jobber på fulltid sammen med nestleder og administrasjonskonsulent på kontoret i Hausmannsgate 17 i Oslo. Det er mange ulike og interessante arbeidsoppgaver som følger med jobben som leder. Ett av ansvarsområdene er å fronte organisasjonen utad, blant annet gjennom media. Leder har plass i Sentralstyret til Utdanningsforbundet og er PS sin representant i møte med andre organisasjoner, råd og utvalg. Det er leder (sammen med nestleder) som har et overordnet ansvar for å være aktivt med å påvirke de politiske krefter som gjør seg gjeldene i utdanningspolitikken, og man må derfor være oppdatert på de politiske områder som omhandler våre utdanninger. Da må man blant annet være interessert i å lese stortingsmeldinger og andre politiske dokumenter. Som leder har man mulighet til å aktivt være med å fronte PS sin politikk og det er en stor fordel å kunne prate for seg på en saklig og ryddig måte. Man må like å diskutere utdanningspolitikk med andre, og ha evne til å fremme meninger som ikke nødvendigvis er sine egne. Leder tar også del i oppgaver som omhandler rekruttering av nye medlemmer og arbeid med utvikling av egen organisasjon. Stort konkurranseinstinkt og et rått ønske om å ville vinne frem med organisasjonens politikk godtas med glede. Lederen har forresten ansvarlig redaktør for det fantastiske medlemsbladet du nå sitter og leser i! Nestleder Nestledervervet er også en fulltidsjobb på lik linje med leder og har mange spennende og varierte arbeidsoppgaver. Vervet gir i større grad ansvar for organisasjonen innad, og som nestleder har man hovedansvaret for kontakten med egne medlemmer og lokallagsstyrer, og oppfølging av disse. Det er dermed en fordel å trives med denne kontakten, samt å reise på verveturer. I den forbindelse arbeider nestleder en del med organisering og det praktiske rundt det å arrangere landsstyremøter, høstleirer, konferanser, landsmøter og lignende. Som innehaver av dette vervet sitter man også i seksjon HUK (seksjon for ansatte i høgskole, universitet og kompetansesenter) i Utdanningsforbundet. Nestleder har også noen representasjonsoppgaver, både med og uten leder. For deg som kunne være interessert i å stille som nestleder i PS bør du være klar til å ta utfordringer på strak arm. Personen må kunne stå klar til å steppe inn for leder dersom denne ikke kan delta selv. Dette betyr at nestleder må sette seg inn i mange av de samme politiske dokumenter som leder, og være oppdatert på det som skjer i utdanningspolitikken. Her hjelper det også med konkurranseinstinkt av dimensjoner! Nestleder og leder har mange av de samme arbeidsoppgavene på kontoret og jobber derfor veldig tett sammen. Det er derfor viktig at begge er gode samarbeidspartnere som sammen vil og kan gjøre det beste for organisasjonen. Nestlederen er kontorets potet den som skal være klar til å brukes til alt! Arbeidsutvalgsmedlem Arbeidsutvalget (AU) består av tre unge, lovende studenter pluss leder og nestleder. AU er det øverste organ mellom landstyremøtene. Det vil si at AU jobber en del politisk og organisatorisk mellom møtene. Studentmedlemmene er leder og nestleders politiske støttespillere i arbeid sentralt, og man bør derfor ha gode kunnskaper organisasjonen dersom man er med i AU. Studentmedlemmene reiser ca. én til to helger i måneden for enten å delta på møter på kontoret i Oslo sammen med leder og nestleder, eller i forbindelse med annen sentral møtevirksomhet. Hvert studentmedlem får ansvar for én region av landet hver. Disse er delt opp i øst, sør-vest og nord. Dette ansvaret innebærer jevnlig kontakt med lokallagsstyrene i regionen, og assistanse til lokallagene der dette skulle være nødvendig. Jobben som AU-medlem er utrolig givende. Man får mer kunnskap om utdanningspolitikk og muligheten til å være blant de første som debatterer de nyeste sakene som dukker opp. Dette er nyttig kunnskap man kan ta med seg videre i arbeidslivet. AU er ofte på reisefot i forbindelse med møter og verving, og det tar mye tid å være medlem. Derfor får man som medlem av AU en møtegodtgjørelse. De som sitter i AU har mulighet til å bli flinke talere og debattanter, og gode til å kunne løfte frem flere sider av en sak. Man må være innstilt på å ofre tid på vervet, på lange helgemøter og verveturer rundt om i landet. Men ikke minst må man være innstilt på latter og moro sammen med andre medlemmer i PS, samt det sosiale og artige som omringer den politiske organisasjonen. under utdanning

14 Vara-AU Vararepresentant i arbeidsutvalget er vervet for deg som har lyst å lære mer om hvordan det er å være medlem av AU. Dersom noen i AU er syke, eller av andre grunner ikke kan delta på møter, stepper vara- AU inn som erstatter. Det hender også at AU ønsker hjelp til sine beslutninger eller oppgaver, og da er det naturlig at vara-au er den som først får tilbudet om å bistå i dette arbeidet. Det betyr at man bør være like oppdatert på politikken som et vanlig medlem av AU, men man reiser ikke i like stor grad. Dette er et lærerikt verv, spesielt hvis man tenker på å stille til AU senere, men har lyst å prøvesmake litt først. Kontrollkomiteen (KK) Kontrollkomiteen består av tre personer (som ikke trenger å være medlemmer i PS) og kan sees på som lovens lange arm. De er en støtte for de tillitsvalgte både på og mellom møtene, og er rådgivende i utviklingen av PS styrende dokumenter. På møtene passer de på at møteregler blir holdt, at møtedeltakerne handler i tråd med de styrende dokumentene og at de demokratiske prinsippene blir ivare tatt. Medlemmene av KK er folk som er glade i det organisatoriske og som er noe over gjennomsnittet glade i regler og paragrafer. Så dersom du i denne stund sitter og føler deg truffet, så passer du utmerket som medlem av kontrollkomiteen! Valgkomiteen (VK) Erfaring har vist at de fleste tar på seg vervet som medlem av valgkomiteen når de anser sin politiske karriere i PS for avsluttet (gjerne i overgang fra student til arbeidstaker). En årsak til dette er at man ofte har en bedre kjennskap til hva alle vervene går ut på. VK består av tre studentmedlemmer og kan sammenlignes litt med talentspeidere. Deres funksjon er å få de dyktige personene til å stille til vervene som passer dem best. Grunnlaget for denne vurderingen ligger i observasjon av møtedeltakere under møtene, samt kontakten med lokallagene både på og utenom arrangementer. Det er derfor viktig at VK er til stede på de relevante arrangementene PS organiserer. Valgkomiteen er der for å finne kandidater til alle vervene. De snakker med alle for å høre om deres ambisjoner og mål, og for å finne de som ønsker å stille til valg. VK kan ikke utnevne eller tvinge folk inn i verv. Det er til syvende og sist opp til personene selv å bestemme om de skal stille til valg eller ikke, og det er landsstyret og landsmøtet som til slutt avgjør hvem som blir valgt. Dersom man er medlem av VK bør man trives med jobben som selvtillitsbooster for andre og man må være interessert i å finne gode kvaliteter hos andre og støtte opp under disse. VK er ikke et politisk verv, men legger mer vekt på å finne de gode politikerne. Det arbeidet valgkomiteen gjør er viktig for utvikling av organisasjonen, og man kan si at man får muligheten til å forme fremtiden til PS! Redaktør av Under Utdanning Redaktøren har det daglige ansvaret for redaksjonen og Under Utdanning. Som redaktør får man muligheten til å bruke journalisttalentet sitt ved å skrive, redigere og organisere medlemsbladet. Det er viktig at redaksjonen har en dyktig redaktør som kan delegere oppgaver og organisere produksjonen av bladet. Under Utdanning er den delen av organisasjonen som når ut til flest medlemmer, og redaktør bør derfor ha store ambisjoner for bladet og et brennende ønske om å utvikle og forbedre det som allerede ligger til grunn. Når redaksjonen skal avholde møter, er det redaktøren som arrangerer disse møtene. Som redaktør er det en absolutt fordel å ha stor skriveglede og journalistiske evner! LISTEN (The co-operation of student teachers in the Nordic countries) LISTEN er et samarbeid mellom ulike lærerstudentorganisasjoner i Norden. Her diskuterer man politikk på et nordisk og internasjonalt plan, og utveksler erfaringer og meninger på tvers av landegrenser. Samarbeidet foregår hovedsaklig gjennom LISTEN Board (LB) der hver medlemsorganisasjon har to representanter. LISTEN-representantene velges av landsstyret og sitter i en toårs periode. Dette er et verv for de som liker å diskutere utdanningspolitikk i et internasjonalt perspektiv. Akkurat nå er LISTEN i en periode full av forandringer, og det kan etter hvert bli en annen organisering enn slik det er i dag. Men redaksjonen håper og tror at PS, sammen med sine søsterorganisasjoner, vil komme frem til den beste løsningen for samarbeidets fremtid. under utdanning

15 under utdanning

16 Lokallagene & Lokallagsstyrene Foto: Rune Bolaas Lokallagene Et lokallag består av medlemmer ved studiestedet. Våre medlemmer er grunnlaget for organisasjonen. De tillitsvalgte i PS jobber for medlemmene og deres meninger, og hvert enkelt medlem har muligheten til å påvirke gjennom styret ved sitt studiested. PS har lokallag ved de fleste høgskoler og universiteter som har lærer- og pedagogutdanning, det vil si at du som medlem tilhører lokallaget ved ditt studiested. Lokallagsstyrene Medlemmene i et lokallag har muligheten til å danne et lokallagsstyre ved sitt studiested. Ikke alle lokallag har det i dag, men målet er at alle lokallag skal ha et styre som jobber for medlemmene ved studiestedet. Styrene består av engasjerte studenter som ønsker å påvirke både lokalt og nasjonalt, være en støtte for studentene med rådgivning og hjelp i saker som angår deres studie, samt arrangere fagdager og andre arrangementer for medlemmene. Lokallagsstyrene er viktig for PS og deres arbeid med å sette fokus på kvaliteten i studiene. Mye av påvirkningsarbeidet må gjøres lokalt for å nå frem. Hvert enkelt lokallagsstyre har en representant som sitter i landsstyret til PS. På den måten er veien kort fra medlemmenes meninger til beslutninger som gjøres sentralt i organisasjonen. I dag har PS lokallagsstyrer på følgende steder: Høgskolen i Finnmark Universitetet i Tromsø Høgskolen i Bodø Høgskolen i Sør-Trøndelag Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Høgskulen i Volda Høgskolen i Bergen Universitetet i Stavanger Universitetet i Agder Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Oslo Foto: Pedagogstudentene ved Universitetet i Agder 16 under utdanning

17 Hvorfor sitte i AU? I løpet av et år som studentmedlem i arbeidsutvalget lærte jeg veldig mye. Å sitte i arbeidsutvalget kunne være tidkrevende, men til gjengjeld fikk jeg et godt innblikk i organisasjonen, ble mer oppdatert på utdanningspolitiske saker og ble kjent med mange lokallag og utdanningsinstitusjoner i Norge. Det å ha kunnskap om utdanningspolitikk handler også om at man lærer mye om yrket man skal ut i. Når vi i PS sier hva slags utdanninger vi ønsker, er vi samtidig med på å påvirke framtidens skole og barnehage. Dette er et veldig interessant arbeid og kanskje grunnen til at man vil bruke mye tid på PS gjennom å sitte i AU. Man er med på å utforme og fronte politikk og samtidig utvikler man en større profesjonsbevissthet. Gjennom et slikt verv lærte jeg mye som ikke inngår i utdanningen, men som er veldig nyttig å ha med seg som lærer. «Confessions» fra en tidligere AU er Tekst: Ida Marie Antonsen, studentmedlem i arbeidsutvalget 2008/2009 Foto: Pernille Adolfsen under utdanning

18 Er obligatorisk undervisning et hinder for studentengasjementet? Tekst: Rebecca Haga I en tid hvor utdanningslandskapet er i konstant endring, er det viktig at alle organisasjoner som arbeider innenfor området har engasjerte medlemmer på grasrotnivå slik at konsekvensene av disse endringene blir videreformidlet til sentrale ledd så vel som det jevne medlem. De siste årene har man dessverre merket en tendens til at antall studenter som aktivt engasjerer seg politisk synker, da spesielt i forhold til å påta seg styreverv og som studentrepresentanter i råd, utvalg og komiteer. For PS sin del har antallet delegater på landsmøte 2004 til 2009 sunket fra 57 delegater fordelt på 22 lokallag til 38 delegater fordelt på 12 lokallag. Med andre ord har det vært en halvering i aktive lokallag, noe som kan være en demokratisk utfordring for organisasjonen. Denne utviklingen kan være et tegn på at fagforeningsbevisstheten ikke veier like tungt som tidigere, selv om man alltid skal ha et kritisk blikk på egen praksis når man ser synkende frivillig oppslutning. Når det er sagt, virker det dessverre som man også finner demokratiske utfordringer i forhold til lovpålagte studentrepresentasjoner ved utdanningsinstitusjonene, hvor tilbakemeldinger tyder på at det ofte er de samme studentene som sitter i flere ulike råd og utvalg. Det er en ubehagelig utvikling at studentorganisasjoner har utfordringer med å opprettholde aktiviteten på lokalplan. Hva er det egentlig som skjer? Hva er det som gjør at studenter ikke i større grad engasjerer seg mer enn absolutt nødvendig? Er studentene blitt en gjeng med nikkedokker som bare aksepterer alt utdanningsinstitusjonene gjør uansett? Har alle utdanningsinstitusjonene oppnådd nirvana og blitt perfekte? Eller ligger det noe mer bak? I 2001 ble Kvalitetsreformen vedtatt på Stortinget. Sentralt i denne står bedre oppfølging av studenter, nye gradsystemer og høyere intensitet i studiet og mer fokus på internasjonalisering. Iverksetting av Kvalitetsreformen kom i Den førte i praksis til mer obligatorisk studiedeltakelse, flere oppgaveinnleveringer, mer gruppearbeid og mindre fokus på selvstendig arbeid. Bakgrunnen for reformen var Bologna-prosessen, som tar sikte på å gjøre høyere utdanning i europeiske land mest mulig lik for å sikre god mobilitet mellom de ulike landene. I forbindelse med reformen ble det også innført større krav til at utdanningsinstitusjonene sikret studentenes progresjon, blant annet ved at institusjonene får penger ut i fra hvor mange studiepoeng studentene fullfører. Samme reform gav også utdanningsinstitusjonene økte fullmakter til å bestemme hva som er faglig forsvarlig i forhold til fagplaner og lignende. I ettertid har det ved flere tilfeller vært spekulert i at denne reformen kan ha bidratt til å svekket det politiske engasjementet blant studentene, altså om alt det obligatoriske som studenten må delta på gjør at de i mindre grad føler de har tid til å kunne engasjere seg politisk. Selv om studentengasjement historisk er noe som kommer og går i bølger, virker det tydelig at aktiviteten i studentorganisasjonene har blitt mindre etter innføringen av Kvalitetsreformen. Det kan nesten virke som den gjennomsnittlige student ikke lenger har overskudd til å engasjere seg. I Stortingsmelding nummer 7 ( ) Statusrapport for Kvalitetsreformen i høyere utdanning (pkt ) sies blant annet følgende om de obligatoriske kravene i høyere utdanning: Et klart flertall av studentene svarer at de mener mengden obligatorisk undervisning og oppgaveinnlevering er passe stor. I intervjuer gir studentene uttrykk for at det er svært tid krevende å skrive oppgaver, men at det er en effektiv lærings form. Dette kan tyde på at praksisen med obligatorisk studie deltaking er i tråd med studentenes ønsker om hvordan studiene bør legges opp. Det er imidlertid forskjell mellom de ulike utdanningene. I Stortingsmelding nr. 11 ( ) Læreren Rollen og utdanningen (pkt. 6.3.) reflekteres det over at det 18 under utdanning

19 er svært forskjellige tolkninger i forhold til hva som egentlig kan defineres som obligatorisk undervisning, samt at det ofte er en sammenblanding i de ulike fagplanene mellom obligatorisk deltakelse og arbeidskrav. Uklare krav i forhold til studiet er svært uheldig for oss studenter. Om obligatorisk oppmøte ikke er begrunnet med at studenten ikke, eller vanskelig, kan tilegne seg innholdet i foredraget på egen hånd, vil nok mange oppleve studiet som lite givende. Trekker man det videre kan en i enkelte tilfeller risikere å sitte igjen med en utdanning hvor det legges vesentlig mindre vekt på selvstendig arbeid og refleksjon enn det som forventes av en som yrkesutøver. Obligatorisk undervisning er for noen en reddende engel, og for andre en pest og en plage. Den pålegger studentene å møte opp på forelesninger, uansett om disse er både uengasjerende og uten utbytte, eller fascinerende og interessante. Selvfølgelig er det ikke forferdelig at studenter må gå på forelesninger der de faktisk lærere noe, og at det er elementer i lærerutdanningen man ikke kan tilegne seg alene er hevet over enhver tvil. I disse tilfellene, eksempelvis praksis og fremlegg for andre, er obligatorisk undervisning en nødvendig ordning. Det kan imidlertid bli et problem i de tilfeller der man føler seg tvunget til å høre på forelesninger hvor man etterpå kun sitter igjen med følelsen av at dette kunne man lest seg til selv. Spesielt gjelder dette situasjoner hvor man ikke får deltatt på frivillig politisk arbeid på bekostning av lite givende foredrag. På en annen side kan obligatorisk undervisning hjelpe de studentene som trenger et ekstra puff for å klare studiene. Dette er selvsagt positivt, men bør ikke forelesningen i seg selv være motiverende nok til å ville møte opp på? Overbruk av obligatorisk undervisning bør være unødvendig. Det bør være unødvendig å tro at studentene ikke er ansvarsbevisste nok til å møte opp av egen vilje, og det burde vel ikke være for mye forlangt at studenter som ikke får med seg fagstoffet må ta konsekvensen av dette i form av å stryke på eksamen? Hva kan forventes av fremtidens lærere og førskolelærere om utdanningen ikke forbereder dem på selvstendig arbeid og refleksjon? Lærere er allerede en av yrkesgruppene som uten spørsmål godtar de føringene som kommer fra skoleeier. Vil denne trenden forsterkes? I Universitet og høgskoleloven står det i 4-1, punkt(3): (3) Institusjonen skal legge forholdene til rette slik at studentorganene kan drive sitt arbeid på en tilfredsstillende måte. Omfanget av tilretteleggingen skal spesifiseres i en avtale mellom institusjonen og det øverste studentorgan. Dette vil i bunn og grunn si at utdanningsinstitusjonene skal tilrettelegge for politisk arbeid, men i hvilken grad dette skal gjøres skal avtales mellom institusjon og studentorgan. Det betyr at studentorganet må være på hugget for å få i gang gode avtaler. For å kunne gjøre det, trengs det aktivt engasjerte studenter. Kanskje er det ikke obligatorisk undervisning som har skylden for lav studentaktivitet likevel. Mulighetene ligger der. Kanskje det er holdningene og informasjonen studentorganisasjonene gir som er for dårlig. Daglig fylles kantiner ved høyskoler og universitet av studenter som blant annet diskuterer alt de er misfornøyd med, men som lar det blir med snakket. Når sjansen byr seg til å gjøre en forskjell, så er de spredt for alle vinder. Uinteresserte, og med unnskyldninger om at de har for mye obligatorisk undervisning. Her må gode krefter, både forelesere, ledelse og studenter, gå sammen for å sikre at flere tar steget fra praten i kantinen til møtesalen. De finnes enda, de studenter som velger å bruke studietiden på politiske spørsmål, samt arrangere konserter og annet for sine medstudenter. De som har like mye skolearbeid som alle andre, men som likevel bruker sin ledige tid for å kunne engasjere seg i noe mer. De finnes, men de er i mindretall. Et siste aspekt som må nevnes i forhold til studenters tidsdisponeringer er studiestøtten. Studielånet er for mange studenter ikke tilstrekkelig nok til å leve for, og som en konsekvens av dette må de fleste studenter ha jobb ved siden av studiene. Økende leiepriser og manglende politisk vilje til å øke studiestøtten, gjør at studenter føler de må ha større stillingsprosent enn det som var situasjonen tidligere. Kombinasjonen jobb, lite selvstendig frihet i studiene og andre aktiviteter som for eksempel trening, vil da føre til en presset situasjon for studentene. Dette kan blant annet gjøre det vanskelig å avtale møtetid hvor hele styret eller rådet er representert. Redaksjonens spørsmål forblir med dette foreløpig uten konklusjon. Vi lar det være opp til leserne. Kan det være det obligatoriske presset som har ødelagt for den engasjerte student? Eller er saken mer nyansert enn som så? Fortsett diskusjonen på diskusjonsforumet på nett: Gå inn på og velg diskusjonsforum. Fortsett diskusjonen på diskusjonsforumet på nett: Gå inn på og velg diskusjonsforum. Kilder: 786.aspx under utdanning

20 Tekst: Therese Gabrielsen Tenk deg hvordan det var da vi var små. Siste skoledag nærmet seg med stormskritt og foran oss lå åtte deilige uker med fri. Men å fylle disse feriedagene med aktivitet kan være vanskelig, og da kan Sommerskolen i Oslo være et godt alternativ. Sommerskolen i Oslo har eksistert nå i fire år. For hvert år som går blir det ansatt flere og flere til å jobbe i sommerskolen fordi flere og flere barn og unge melder seg på. Tilbudet er beregnet på barn og unge i skolealder der foreldre og foresatte kan melde barnet sitt på forskjellige kurs. Det er mye å velge mellom, hele 49 ulike kurs i år, og som regel noe for enhver smak. Matematikk, norsk, naturfag, engelsk, fransk og svømming er noen av alternativene. Kursene varer en uke av gangen og man kan melde barnet sitt på flere ulike kurs og i opptil fire uker til sammen. Sommerskole i Oslo har som mål å være et supplerende tilbud for de barna som ønsker å spesialisere seg innenfor et av fagene de har på skolen. Kursene gir rom for tilpasset opplæring, fysisk aktivitet og ulike kulturelle innslag, og kursene hadde i år baser på 20 forskjellige skoler rundt omkring i Oslo. Det er læring på en annerledes og spennende måte. Undervisningen i år varte fra klokken ni om morgenen til klokken fire på ettermiddagen. I motsetning til vanlig skole er sommerskolen mye mer fleksibel. Alle barna får minst en times fysisk aktivitet hver dag. Dessuten får alle i løpet av uken muligheten til å oppleve ett eller flere av Oslos mange kulturtilbud. Selv var jeg lærer på kurset Lesehesten for de som går i tredje og fjerdeklasse og vi tok turen til det Deichmanske bibliotek der de hadde et flott opplegg for barna. Som lærerstudent er sommerskolen en ypperlig anledning til å få øvet seg i profesjonen. Likevel vil jeg ikke si at å arbeide som lærer eller assistent i sommerskolen kun passer for de som skal bli lærere eller førskolelærere. Å jobbe i en slik sosial arena med mange flotte mennesker, gir fin erfaring uansett hvilket yrke man har valgt. Sommerskolen i Oslo er en opplevelse, og det er gratis. For mange er det supert å ha muligheten til å få møte nye venner. Sommerskolen er opptatt av faglig fokus, trivsel og læring på en ny måte. Det er en sommerjobb som er engasjerende, spennende og lærerik. Ønsker du å vite mer om sommerskolen i Oslo kan du gå på hjemmesiden til utdanningsetaten. Adressen er: Her kan du søke på sommerskolen i søkefeltet og lese mer om sommerskolen. 20 under utdanning

Organisatoriske retningslinjer for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Organisatoriske retningslinjer for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 1 2 3 4 Organisatoriske retningslinjer for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 1. GENERELT 2 2. ORGANISATORISKE NIVÅER LOKALT I PS 2 5 6 7 ÅRSMØTET 2 LOKALLAGENE 2 LOKALLAGSSTYRENE 2 8 3. ORGANISATORISKE

Detaljer

Landsstyremøte. Trondheim 19.-21. september 2008

Landsstyremøte. Trondheim 19.-21. september 2008 Landsstyremøte Trondheim 19.-21. september 2008 Navn Representerer 1 Muna Ali Osman NTNU 2 Stine Hjerpbakk HIST 3 Knut Eri Bjelland HiB 4 Svein Marthinsen HiBo 5 Hilde Lotsberg HiVo 6 Lene Sletten HiHm

Detaljer

INNHOLD VELKOMMEN. Velkommen til fadderuka på Rena! Følg oss på Instagram: FaddeRena. Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter.

INNHOLD VELKOMMEN. Velkommen til fadderuka på Rena! Følg oss på Instagram: FaddeRena. Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter. Fadderuka2014 INNHOLD VELKOMMEN 2 Velkommen 3 Arena Samfunnet 4 Arena Bar 5 Arena Idrett 6 Program 8 StorHK 9 Studentkart Følg oss på Instagram: FaddeRena Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter

Detaljer

Tillitsverv i Changemaker. Nominasjonskomitéen Bernhard Getz gt 3 Postboks 7100 St. Olavs Plass, 0130 Oslo nomkom@changemaker.no www.changemaker.

Tillitsverv i Changemaker. Nominasjonskomitéen Bernhard Getz gt 3 Postboks 7100 St. Olavs Plass, 0130 Oslo nomkom@changemaker.no www.changemaker. Tillitsverv i Changemaker Nominasjonskomitéen Bernhard Getz gt 3 Postboks 7100 St. Olavs Plass, 0130 Oslo nomkom@changemaker.no www.changemaker.no Innledning Dette er et informasjonshefte om hva det innebærer

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Tillitsverv i Changemaker

Tillitsverv i Changemaker Tillitsverv i Changemaker 1 Changemaker er noe av det beste norsk ungdom har å by på. - Jonas Gahr Støre Om heftet Dette heftet er ment som en veiledning til alle medlemmene i Changemaker, og skal gi en

Detaljer

Generalforsamlingen 2015

Generalforsamlingen 2015 BIS STAVANGER Generalforsamlingen 2015 Den 5. mars klokka 16.00 blir vårens generalforsamling arrangert. Dette er dagen hvor du som student ved BI Stavanger kan påvirke din egen studiedag. Det blir tatt

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: media@stud.ntnu.no Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Som kjent sitter redaktøren for Under Dusken i stillingen ett år av gangen, med Styret må dermed

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Program Fadderuken 2013

Program Fadderuken 2013 Program Fadderuken 2013 Vi i NSF student lokallag Oslo er en stor gjeng med engasjerte sykepleierstudenter som jobber for å spre kunnskap om utdanningen vår. Vi arrangerer quizkvelder, masterclass, fagdag

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Landsstyremøte. Bodø 23.-25. januar 2009

Landsstyremøte. Bodø 23.-25. januar 2009 Landsstyremøte Bodø 23.-25. januar 2009 Navn Representerer 1 Svein Marthinsen HiBo 2 Hilde Lotsberg HVO 3 Bjørnar Sollie UiA 4 Aase Marie Storeng HiB 5 Linda Haukelid UiS 6 Stine Hjerpbakk HiST 7 Inga

Detaljer

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Kjære foreldre, føresette, søsken og vener! I 8 månader har de fått rapport etter rapport frå Nordfjordeleven dykkar. Om flotte fjelltoppar. Store bølgjer. Hav

Detaljer

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE 2. INNKALLING TIL LANDSMØTE OG INVITASJON TIL 10års JUBILEUM MED SKIKKELIG BURSDAGSFERING! Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN PÅ LANDSMØTE - OG NCFUs 10års BURSDAGSFEIRING!

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

EIT TILBOD TIL STUDENTAR VED HØGSKULEN I SOGN OG FJORDANE. www.sisof.no

EIT TILBOD TIL STUDENTAR VED HØGSKULEN I SOGN OG FJORDANE. www.sisof.no EIT TILBOD TIL STUDENTAR VED HØGSKULEN I SOGN OG FJORDANE www.sisof.no Førde Sogndal NY SOM STUDENT I SOGN OG FJORDANE Mellom fjordar og fjell på vestlandet ligg Sogndal, Førde og Sandane. Her finn du

Detaljer

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Velkommen til DUGNAD!

Velkommen til DUGNAD! Velkommen til DUGNAD! Tverrfagleg samarbeid påp rusområdet mellom Sandøy y kommmune og Rusbehandling Midt-Norge Arbeidsseminar 4 ungdomskultur og oppvekstmiljø Seminaret set lys påp samanhengen mellom

Detaljer

Profesjonsskriving på nynorsk

Profesjonsskriving på nynorsk Profesjonsskriving på nynorsk Ei utprøving ved Høgskolen i Østfold NOLES 1. februar 2012 Benthe Kolberg Jansson Norsk, Pel og grunnleggande ferdigheiter St. meld. Nr. 11 (2008-2009): Læreren. Rollen og

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Frå Ivar Aasen-musikalen Grammatikk og kjærleik

Frå Ivar Aasen-musikalen Grammatikk og kjærleik Frå Ivar Aasen-musikalen Grammatikk og kjærleik Mandat Nynorsksenteret er eit nasjonalt ressurssenter etablert for å styrkje nynorskopplæringa NORSK = BOKMÅL + NYNORSK Språk i hundre strategidokument frå

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Landsstyremøte Lærernes hus, Oslo 23.05. 25.05. 2014

Landsstyremøte Lærernes hus, Oslo 23.05. 25.05. 2014 Landsstyremøte Lærernes hus, Oslo 23.05. 25.05. 2014 Deltakere Arnt Gunnar Johansen Bjørnar Rønning Bjørn Roberg HBV avd. Vestfold Stine Drotningsvik HiB AU Synnøve Bjørgum HiSF Marie Furulund HiB Påtroppende

Detaljer

Landsstyremøte. Kristiansand 12. mars 2008

Landsstyremøte. Kristiansand 12. mars 2008 Landsstyremøte Kristiansand 12. mars 2008 Navn Representerer 1 Philip Andreas Lyding UiA 2 Katrine Knutsen HiT 3 Stine Hjerpbakk HiST 4 Mariann Bratland HiNe 5 Svein Martinsen HiBo 6 Håkon Wahlquist HiB

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010

Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010 1 Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010.ar 29.oktober til 07.november 2010 Bakgrunn Stord kommune har vore pilotkommune for universell utforming frå 2005 til 2008, og frå

Detaljer

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar.

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Trude Bukve Institutt for lingvistikk, litteratur og estetiske fag Kort om masteroppgåva.. Ei undersøking av finansterminologi

Detaljer

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters 16 SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters gange fra togstasjonen i Larvik. I forgrunnen (til

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Kvifor? Vi treng større fokus på rekruttering! Trondheim 30.01.2010. Sentralstyremedlem i NJFF: Bjarne Huseklepp

Kvifor? Vi treng større fokus på rekruttering! Trondheim 30.01.2010. Sentralstyremedlem i NJFF: Bjarne Huseklepp Vi treng større fokus på rekruttering! Kvifor? Trondheim 30.01.2010 Sentralstyremedlem i NJFF: Bjarne Huseklepp -Leiar i Barne- og ungdomsutvaletwww.bjarnehuseklepp.com Plan for dagen min i Sør-Trøndelag

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Evaluering av årsplanen til Salutten

Evaluering av årsplanen til Salutten Evaluering av årsplanen til Salutten Da er vi kommet til november, og det er noen måneder siden oppstart. Det har skjedd mye på Salutten på denne tiden. Barna utvikler seg hver eneste dag, og vi er så

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Landsstyremøte. Høgskolen i Sør-Trøndelag 27.09.13 29.09.13

Landsstyremøte. Høgskolen i Sør-Trøndelag 27.09.13 29.09.13 Landsstyremøte Høgskolen i Sør-Trøndelag 27.09.13 29.09.13 Deltagerliste Arnt Gunnar Johansen Leder Bjørnar Bjørseth Rønning Nestleder Marie Furulund Martin Asheim Signe Britt Ø. Kjosaas NLA Høgskolen

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Lokalt valgkomitéarbeid. Tips for lokale valgkomiteer og andre som arbeider med å finne styremedlemmer.

Lokalt valgkomitéarbeid. Tips for lokale valgkomiteer og andre som arbeider med å finne styremedlemmer. Lokalt valgkomitéarbeid Tips for lokale valgkomiteer og andre som arbeider med å finne styremedlemmer. Valgkomitéarbeid viktig for fremtiden Valgkomitéarbeid består blant annet av å velge ut hvem som skal

Detaljer

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 MØTEBOK Læringsmiljøutvalet Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget : 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 Til stades: Thomas Nybø, Annicken Lindseth, Heidi Sofie Gommerud, Aud Marie Stundal, Wenche Fjørtoft,

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON Bachelor i ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON www.hiof.no Høgskolen i Østfold HALDEN Bachelor i økonomi og administrasjon Et tradisjonelt treårig studium, anerkjent og velkjent Utdannelsen gir et utmerket

Detaljer

Sommartur til Sverige,

Sommartur til Sverige, Sommartur til Sverige, 7 dagarstur med avreise 30. juni 2015, Storby, «glasriket» i Småland og grensehandel På denne turen skal vi i tillegg til Stockholm og Gøteborg, mellom anna innom salmediktaren Lina

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene

Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene 1. Hvilket studieprogram går du på? 4 Dataingeniør 3 Elektro 6 Fornybar Energi 8 IT-støttet bedriftsutvikling

Detaljer

Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte

Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte 1 Sammensetning Kontrollkomiteens beretning for perioden 2014/2015 Press landsmøte 2015 Sittende Kontrollkomité har etter vedtektenes

Detaljer

Studenttinget 2012/2013

Studenttinget 2012/2013 Studenttinget 2012/2013 Sakspapir 24.04.2013 SAK: 00-12/13 VAL AV ORDSTYRAR... 1 SAK: 01-12/13 GODKJENNING AV INNKALLING OG REFERAT... 2 SAK: 02-12/13 GODKJENNING AV SAKLISTE... 3 SAK: 03-12/13 GODKJENNING

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Kjære medlem NYHETSBREV NR 1-2014. Sett av datoen! Annenhver onsdag: Hver torsdag: LLH fest:

Kjære medlem NYHETSBREV NR 1-2014. Sett av datoen! Annenhver onsdag: Hver torsdag: LLH fest: NYHETSBREV NR 1-2014 Kjære medlem LLH Troms gjennomførte årsmøtet 15. februar 2014. Det ble valgt et nytt styre og vedtatt et spennende arbeidsprogram. Jeg som nyvalgt leder er spent og klar for å jobbe

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

PERIODEPLAN FOR PIRATEN

PERIODEPLAN FOR PIRATEN PERIODEPLAN FOR PIRATEN APRIL JUNI 2010 INNLEDNING: Mye har skjedd i forrige periode, vi har fått ny styrer Annelin, og en ny jente som heter Synne på avdelingen. Velkommen til dere begge. Det har vært

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat 5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat Mat: Ingunn AU Arbeidsutvalet for soknerådet. Møter kvar månad ca 1 veke før soknerådsmøtet. Tar unna saker av meir forretningsmessig karakter. SR Soknerådet FR Klepp

Detaljer

FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad

FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad Ett år på FFA ga meg drømmejobben! F redrikstad agakademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad Ann-Charlotte, Regnskap og økonomi Utdanningen fra FFA har gitt

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

VALGBOK. Avdeling for Helse- og Sosialfag

VALGBOK. Avdeling for Helse- og Sosialfag VALGBOK Avdeling for Helse- og Sosialfag Innsendte kandidatskjema fra studenter ved AHS I dette dokumentet kan du finne informasjon om kandidatene som stiller til valg fra Avdeling for Helse- og Sosialfag

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Om VERKET. Velkommen som medlem på VERKET!

Om VERKET. Velkommen som medlem på VERKET! Vår 2016 Om VERKET Velkommen som medlem på VERKET! VERKET er for deg som helt eller delvis står utenfor arbeid. Ønsker du å bli medlem får du en oppstartsamtale med en av oss ansatte der vi snakker om

Detaljer

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

VELKOMMEN TIL FO-STUDENTENES LOKALLAGSKONFERANSE 2015

VELKOMMEN TIL FO-STUDENTENES LOKALLAGSKONFERANSE 2015 Lokallagskonferansen i Sandnes(2012) VELKOMMEN TIL FO-STUDENTENES LOKALLAGSKONFERANSE 2015 12.-14. juni på Gardermoen utenfor Oslo FO-Studentenes arbeidsutvalg (AU) og lokallaget ved Diakonhjemmets Høgskole

Detaljer

Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet

Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet Referat frå møte i Juridisk studentutvalg JSU-kontoret 23.april 2012 klokken 1815 Valg av referent Ørjan Nordheim Skår valt Godkjenning av referat Godkjenning

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer