Inge Hoff OPPDRAGSGIVER(E) Statens vegvesen, Vegdirektoratet. 0ystein Myhre. PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN) _ I,VER j;jsert AV (~VN, SI\3N';}f&l

Transkript

1

2 (j)) SINTEF TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Byggforsk Veg- og jernbaneleknikk Bruk av armering i veger Postadresse: BeS0k: Telefon: Telefaks: 7465 Trondheim Hcgskoleringen 7A Forelaksregislerel: NO MVA FORFATTER(E) Inge Hoff OPPDRAGSGIVER(E) SBF IN A10002 Apen Statens vegvesen, Vegdirektoratet RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. 0ystein Myhre GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTAll SIDER OG BILAG Apen N/A 3C ElEKTRONISK ARKIVKODE SINTEF RAPPORT armering.doc ARKIVKODE DATD SAMMENDRAG /'" nj;.ltlj..1/l LA-'(. te.~1 tvl PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN) _ I,VER j;jsert AV (~VN, SI\3N';}f&l Inge Hoff.;y'l let<' A-c:/?' BJ0J;trq,ve Lerfal,9' GODKJENT AV (NAV~:STILLlNG(SIGN.) Y f /l J Arnstein Watn, forskningssjef..-t; }.d%ttjtt/f4i Denne rapporten inneholder et kompendium (Del I) som ble laget til et seminar om bruk av armering i veger. Seminaret ble avholt i Trondheim 22. og 23. mai Under seminaret ble det gjennomfort en,grtippeoppgave og det ble oppfordret til Ii sende inn kommentarer og innspill etter at seminaret var avsluttet. Disse gruppeoppgavene og innspillene ble samlet og diskutert av SINTEF og er presentert i Del 2. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 GRUPPE2 EGENVALGTE Vegteknikk Rehabilitering Annering Asfalt Blot grunn Highway engineering Rehabilitation Reinforcement Asphalt Soft soil

3 FORORD TIL SAMLERAPPORTEN Denne rapporten inneholder et kompendium (Del 1) som ble laget til et seminar om bruk av armering i veger. Seminaret ble avholt i Trondheim 22. og 23. mai Under seminaret ble det gjennomført en gruppeoppgave og det ble oppfordret til å sende inn kommentarer og innspill etter at seminaret var avsluttet. Disse gruppeoppgavene og innspillene ble samlet og diskutert av SINTEF og er presentert i Del 2. Siden vi ikke hadde spurt spesielt om tillatelse er ikke selve innspillene tatt med her og vi har ikke referert til navnene bak innspillene. Under arbeidet med kompendiet ble flere sentrale personer i Statens vegvesen spurt om råd underveis. Likevel står det faglige innholdet i forhold til SINTEF sine vurderinger og vil ikke nødvendigvis være i tråd med Statens vegvesen sine offisielle retningslinjer for bruk av armering i veger. Planen som ble presentert ved avslutningen av seminaret i 2006 var at det skulle arbeides videre med dette, slik at det kunne komme en offisiell veildning/håndbok i bruk av armering i veger. Dette arbeidet har blitt forsinket og vi mener derfor at det er riktig å utgi resultatet av arbeidet, så langt, som en rapport. Vi har ikke arbeidet videre med kompendiet, og den versjonen som er inkludert i denne rapporten er den samme som ble delt ut på seminaret. Innspillene som er vist i del 2 er ikke innarbeidet i kompendiet. Dette kompendiet er ikke ferdig som veiledning og SINTEF vil ikke ta ansvar for eventuelle skader eller dårlige løsninger som kan oppstå som følge av råd/anbefalinger i kurskompendiet. INNHOLDSFORTEGNELSE Del 1 KURSKOMPENDIUM Bruk av armering i veger Del 2 Vurdering av de ulike innspillene

4 Del 1 2

5 TITTEL KURSKOMPENDIUM 3 SINTEF Byggforsk Berg og geoteknikk Bruk av armering i veger Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Rich Birkelands vei 3 Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Høgskoleringen 7a Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA FORFATTER(E) Even Øiseth og Inge Hoff OPPDRAGSGIVER(E) Statens vegvesen, Vegdirektoratet RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. Åpen Øystein Myhre GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) Kurskompendium armering i veg Even Øiseth Arnstein Watn ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Arnstein Watn, forskningssjef SAMMENDRAG Denne rapporten er utarbeidet som et kurskompendium til bruk ved et seminar om armering i veger. Seminaret blir holdt 22. og 23. mai 2006 i Trondheim. Kompendiet skal danne grunnlag for diskusjoner og senere utarbeidelse av en veiledning/håndbok i regi av Statens vegvesen. I kurskompendiet er det gitt en innledende orientering om ulike typer armering og armeringsegenskaper. Kompendiet fokuserer på rettledning for valg av løsninger med bruk av armering relatert til ulike typer skademekanismer og hvilke krav som bør stilles til armeringen. Anvendelsen er skilt mellom armering ved nybygging av veger og armering brukt i forsterking av eksisterende veger. Primært er armering ansett å være en aktuell løsning ved utbedring av eksisterende veger eller i tilfeller der grunnforholdene tilsier behov for ekstra forsterkingstiltak i forbindelse med anleggstrafikken i forbindelse med nybygging. For hver anvendelse og løsning er det gitt råd om utførelse og betingelser for å kunne oppnå et godt resultat. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Vegteknikk Highway engineering GRUPPE 2 Rehabilitering Rehabilitation EGENVALGTE Armering Reinforcement Asfalt Asphalt Bløt grunn Soft soil

6 4 Forord Dette kurskompendiet er utarbeidet av SINTEF Byggforsk på oppdrag fra Vegdirektoratet. Flere personer fra Statens vegvesen har bidratt aktivt med synspunkter og kommentarer underveis i arbeidet. Faglige vurderinger og anbefalinger er gjort av SINTEF og gir ikke nødvendigvis uttrykk for Statens vegvesen sitt offisielle syn. Følgende personer har bidratt med råd og innspill: Leif J. Bakløkk Øystein Myhre Geir Refsdal Geir Berntsen Leif Jensen Roald Aabøe SINTEF har forsøkt å trekke konklusjoner basert på teoretiske vurderinger og generelle erfaringer. Vi har ikke i dette arbeidet hatt ambisjon om å skaffe en total oversikt over utførte armeringsarbeider. Det er derfor sikkert ikke vanskelig å finne enkeltstående eksempler som kan tas til inntekt for andre vurderinger enn det vi har gjort. Kurskompendiet vil bli presentert og diskutert på seminaret i Trondheim 22. og 23. mai. Statens vegvesen planlegger å lage en håndbok/normal/veileder for bruk av armering i veger basert på dette kompendiet og innspill som framkommer i tilknytning til seminaret. Vi takker for et godt samarbeid i utarbeidelse av dette kompendiet. Even Øiseth Prosjektleder

7 5 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING MATERIALER OG MATERIALPRØVING Generelt Virkemåte I vegdekker I granulære materialer Armeringsprodukter Syntetisk armering ( plast ) Stålarmering Glassfiberarmering Bestandighet Syntetisk armering Stålarmering Glassfiberarmering Dokumentasjon av produkt Geosynteter Stålarmering Hvordan velge riktig armering Armering ved nybygging, forsterkning eller breddeutvidelse av veger Telesprekker Kantsprekker Andre sprekker Andre skader Tiltakskatalog Armering i granulære lag Anleggsveg på bløt grunn Breddeutvidelse Kantforsterkning Forsterkning til høyere tillatt aksellast Veg med redusert bærelag/forsterkningslag Telesprekker Meget store telesprekker ( > 50 mm) Store telesprekker ( mm) Mellomstore telesprekker ( 5 20 mm) Kantsprekker/andre sprekker Kantsprekker meget store ( > 50 mm) Kantsprekker store ( mm) Kantsprekker middels (5-20 mm) Andre sprekker Andre sprekker som kan gi opphav til refleksjonssprekker, meget store (> 50 mm) Andre sprekker som kan gi opphav til refleksjonssprekker, meget store (20-50 mm) Andre sprekker som kan gi opphav til refleksjonssprekker, middels (5-20 mm) Svinnsprekker/lavtemperatursprekker Andre skader (krakelering, spordannelse) Krakelering...38

8 5 Dokumentasjon av funksjon Dimensjonering Basis for dimensjonering Dimensjonering av anleggsveg / forsterkningslag på bløt grunn Dimensjonering ved armering i asfalt Dimensjonering ved armering i bærelag PRAKTISK UTFØRELSE Helse, miljø og sikkerhet Vegarbeidere Trafikkanter Dekkearmering Krav til underlaget Stålnett Syntetiske materialer Legging av asfaltdekke over armeringen Kontroll under utførelse Armering i granulære lag Referanser

9 7 1 INNLEDNING Armering brukt i vegbygging er et område der det i løpet av de siste tiårene er blitt samlet mye erfaring om hva som fungerer bra og mindre bra fra praktiske forsøk. Samtidig er det blitt utført en del forskning som har forsøkt å forstå de grunnleggende mekanismene bak samvirket mellom armering og de tradisjonelle vegbyggingsmaterialene. Selv om det ennå mangler mye for å kunne si at vi har et tilstrekkelig grunnlag for en vurdering av armering i veg har vi likevel funnet det riktig å lage denne veilederen. Armering i veg blir brukt i et betydelig omfang allerede og ut fra dette er det viktig at brukerne får hjelp i å vurdere når og hvordan vi benytter disse produktene i vegbygging. Samtidig kan vi ikke stenge vegen for å ta i bruk ny kunnskap etter hvert som nye erfaringer dukker opp. Denne veilederen for armering i veg skiller mellom bruk av armering ved oppgradering av eksisterende veger som følge av skader og armering ved nybygging av veger. Armeringens hovedsiktemål er knyttet til å ta opp krefter fra ytre laster (trafikklaster og klimalaster). Armering under fylling for å sikre bæreevne for fyllingens egenlast er dekket av Nordisk håndbok - armert jord og fyllinger og det blir henvist til dette under det aktuelle kapittelet der det er relevant å også vurdere en slik problemstilling. For nybygging av veger er det i utgangspunktet kun aktuelt å benytte armering der det må gjøres spesielle tiltak for å sikre bæreevne for anleggstrafikk. Ved oppgradering av veger kan armering benyttes for å rette på skader der erfaringer viser at armering kan være funksjonsdyktig, men det er viktig at også andre mulige tiltak vurderes med hensyn til erfaringer og kostnader. For beskrivelse av type skader er det tatt utgangspunkt i skadekatalogen. Skadekatalogen gir også en nærmere beskrivelse av mulige tiltak for oppgradering uten bruk av armering. Bruk av armering vil ikke alltid hindre nye skader i å oppstå, men vil kunne utsette skadeutviklingen slik at fornyelsesintervall for asfaltdekket blir lengre. Armeringen kan gi konstruksjonen positive egenskaper også der det ikke er anbefalt å bruke armering. Årsaken til at armering ikke anbefales kan være at virkningen ikke er stor nok til at dette kan bli en økonomisk fordelaktig konstruksjon sammenlignet med konvensjonell vegbygging, eller at en optimalisering med bruk av armering vil gi konstruksjonen andre svakheter som virker ugunstig på konstruksjonens behov for vedlikehold. Egnethet for eventuell gjenbruk av masser bør også vurderes. 2 MATERIALER OG MATERIALPRØVING 2.1 Generelt Det finnes en rekke ulike produkter for armering av veger. Disse har til dels svært ulike egenskaper og virkemåter. Disse egenskapene blir dokumentert gjennom ulike tester som i varierende grad er relevante for bruk i veger. I dette kapitlet har vi gått gjennom hovedtypene av produkter og de egenskapene som vi mener er viktige for hvordan armeringen fungerer i en vegkonstruksjon. Vi har imidlertid ikke gått inn på de enkelte produktene og spesielle egenskaper knyttet til disse. Armeringen består vanligvis av følgende råmaterialer eller kombinasjon av disse: stål syntetiske materialer (plast/polymerer) (polyester, polypropylen, polyetylen, polyamid)

10 8 glassfiber Armeringens egenskaper i konstruksjonen vil i tillegg til råmaterialene avhenge av fremstillingsmåte og forhold knyttet til installering. I tillegg til materialegenskaper og funksjonsegenskaper vil pris tilgjengelighet, håndterbarhet og utleggingskostnad være avgjørende faktorer for valg av materiale. Det finnes et stort utvalg av produkter beregnet for armering i trafikkarealer. I dette kapitlet gis en kort oversikt over de mest aktuelle produkttypene mht råmaterialer, struktur, framstillingsmåte og karakteristiske egenskaper. De viktigste dimensjonerende egenskapene for armering i trafikkarealer er: -styrke og stivhet for strekkpåkjenninger -samvirkeegenskaper med overbygningsmaterialene -bestandighet Krypegenskaper, dvs. tøyning over tid ved en konstant last, kan være viktig for enkelte bruksområder og blir spesifisert der det er aktuelt. 2.2 Virkemåte Armeringens hovedfunksjon er å kompensere for materialenes manglende strekkstyrke. Materialene skal fungere i samvirke med hverandre, og armeringens funksjon er for mange bruksområder avhengig av hvordan skjærspenninger overføres til armeringen. Spenningsbrytende lag (SBL) er strengt tatt ikke et armeringsprodukt fordi virkningsmetoden ikke er forsterkning av materialet, men å hindre overføring av spenninger fra et oppsprukket lag til et nytt dekke. Vi har likevel funnet det naturlig å inkludere denne virkemåten i dette kompendiet. Virkemåte for de ulike bruksområder er også gitt under hvert enkelt tiltak i kapittel I vegdekker Armering i asfaltdekker skal redusere sprekkdannelse i asfaltlaget. Slike skader kan enten oppstå som følge av trafikklaster fra tunge kjøretøy eller klimalaster som telehiv. Eventuelle setninger i undergrunn kan også lede til skader. For trafikklaster, dvs. mange repeterte korttidslaster, skal armeringen hindre utmatning som følge av mange bøye og/eller strekkpåkjenninger For langvarige strekkpåkjenninger som telehiv eller setninger vil armeringen være med på å fordele påkjenningen slik at oppsprekking enten unngås eller at sprekkenes størrelse reduseres I granulære materialer Skjærspenningene overføres ved friksjon eller ved låsing av korn ned i armeringen. Låsing forutsetter at det granulære materialets gradering er tilpasset nettets åpninger/rutestørrelse. Bruk av duk forutsetter at skjærspenningene overføres ved friksjon, slik at hovedbruksområdet for duk først og fremst er ved overgang mellom undergrunn og granulære materialer.

11 9 Ved armering oppe i vegkonstruksjonen (underkant av bærelag) vil hovedvirkningen være at armeringen låser korn mot lateral bevegelse, og på den måten reduserer plastiske deformasjoner og spordannelse. Elastisk stivhet til overbygningen øker ikke, slik at målte elastiske deformasjoner på overflaten vil bli uforandret. Lateral skjærbevegelse Lateral låsing og mothold som følge av friksjon Figur Mulig virkning av armering i bærelag eller forsterkningslag I anleggsveger/forsterkningslag på bløt grunn anbefales armeringen plassert mellom undergrunn og granulære materialer. Skjærspenningene overføres ved friksjon eller ved låsing av korn ned i armeringen. Låsning forutsetter at det granulære materialets gradering er tilpasset nettets åpninger/rutestørrelse. Skjærspenninger som overføres til undergrunn reduseres slik at mobilisering av undergrunn også reduseres. Lavere mobilisering gir mindre plastiske deformasjoner. Ved armering av anleggsveger er deformasjonene ofte betydelige og dermed vil skjærspenninger overføres til armeringen slik at horisontale spenninger i granulært lag øker, noe som gir økt lastspredning. Ved store deformasjoner/spor kan armeringen også få en membraneffekt, se figur 2c. a) Lateral skjærbevegelse b) Lateral låsing og mothold som følge av friksjon

12 10 Reduserte horisontalspenninger ned mot undergrunn gir en dypere potensiell kritisk skjærflate. Dvs lavere mobilisering og mindre plastiske deformasjoner i undergrunn. c) Membraneffekt ved store deformasjoner Figur 2 : Mulig virkning av armering mellom undergrunn og utlagte masser.

13 Armeringsprodukter Aktuelle armeringsprodukter for trafikkarealer med utgangspunkt i materialer og struktur er: Stålnett (sveiste armeringsnett av stål) Syntetiske nett (syntetiske armeringstyper med åpen maskelignende struktur) Syntetiske duker (syntetiske armeringstyper med tett tekstillignende struktur) Glassfibernett Kompositter (dvs armeringstyper framstilt av mer enn ett materiale) Spenningsbrytende lag (SBL) (Fiberduk mettet med bitumen) Det totale produktspekteret er stort og under stadig utvikling og forandring. Oversikten er derfor ikke nødvendigvis fullt ut dekkende for alle produkter tilgjengelig på markedet. Ved valg av produkttype bør følgende egenskaper vektlegges: Dimensjonerende egenskaper (mest strekk- og samvirkeegenskaper) Bestandighet mot miljøpåkjenninger ved legging og i bruk Håndterbarhet og leggeegenskaper Mulighet for gjenbruk av masser Avhengig av formålet med armeringen vil vektlegging av egenskapene være forskjellige. Det bør ikke legges avgjørende vekt på enkeltstående karakteristiske produktegenskaper funnet ved forsøk på armeringen (f.eks bruddstyrke og stivhet). Det er armeringens oppførsel i samvirke med omkringliggende materialer i den ferdige konstruksjonen som er avgjørende. Enkelte egenskaper som er gunstig for en funksjon i konstruksjonen kan også ha negativ innvirkning på en annen funksjon. (Eks: Ved å øke rutestørrelsen (lysåpningen) for armeringsnett i asfalt, vil muligheten for god klebing mellom overliggende og underliggende dekke forbedres. For store ruteåpninger kan imidlertid være ugunstig for armeringsnettets funksjon i asfaltdekket). Selv om materialene ofte beskrives ut fra korttids strekkstyrke, er materialenes lastdeformasjonsegenskaper viktig for materialenes oppførsel i en vegkonstruksjon, se figur 3. Stive materialer kan ha bedre funksjon der det vil oppstå kun små tøyninger, mens der det kan aksepteres store deformasjoner kan være greit å benytte materialer med høy bruddtøyning.

14 12 Figur 3 Typisk kraft-deformasjonsegenskaper for armeringsprodukter Syntetisk armering ( plast ) (syntetiske nett, syntetiske duker og kompositter) Generelt Syntetisk armering er basert på polymerer som polyestere og polyolefiner (dvs. hovedsakelig polypropylen, polyester og polyetylen). Det er utviklet produkter for bruk både i granulære materialer og i asfalt. Produktene omtales ofte med fellesbetegnelsen geosynteter. Produktspekteret av geosynteter er meget stort, og produkter beregnet for armeringsformål (i hovedsak produkter med høy tøyningsmotstand) utgjør bare en del av dette. Syntetiske armeringsprodukter for bruk i vegens overbygning har form som nett eller duker Figur 4 Polymerarmering

15 Krypegenskaper kan også være viktig for enkelte bruksområder hvor armeringen kan bli utsatt for store statiske laster (for eksempel som følge av telekrefter, eller at armeringen må bære deler av fyllingens egenlast). Avhengig av råmateriale vil kun 20-60% av strekkstyrken kunne utnyttes for de mest vanlige produktene. Dette gjelder imidlertid kun for statiske laster. For trafikklaster er det ikke ventet at krypegenskapene er avgjørende. For armering i veg er det ofte tøyningsmotstand ved en gitt deformasjonen (2 % eller 5 %) som blir spesifisert som krav og ikke total strekkstyrke ved brudd (bruddtøyning er oftest i område 8-15% for aktuelle produkter) Stålarmering I veg benyttes i all hovedsak sveisede armeringsnett med godstykkelse 5 mm (det har tidligere også blitt brukt nett med mindre godstykkelse) og rutestørrelse 100 mm x 100 mm. Armeringen kan imidlertid tilpasses opptredende krefter. Også vevde trådnett kan være aktuelt, men dette er det veldig lite erfaring med. Armeringen kan bestilles i lengder som er tilpasset vegens bredde. Stål har høy styrke og stivhet og får et relativt seigt brudd når flytespenningen nås. Normalt vil ikke et stålnett kunne forankres så godt at belastningene nærmer seg bruddtilstand. Figur 5 Stålarmeringsnett Glassfiberarmering Vanlige armeringsprodukter av glassfiber er nett eller kompositter. Komposittene er ofte glassfibernett i kombinasjon med syntetisk fiberduk. Noen glassfibernett er påført lim slik at de hefter til underlaget under utlegging. Typiske egenskaper for glassfiber er at det har en høy stivhet, men at det oppstår et relativt sprøtt brudd ved små tøyninger (ca 3 %). Glassfiber er ikke utsatt for vesentlige kryptøyninger. 2.4 Bestandighet Syntetisk armering Syntetisk armering er regnet å ha relativt gode langtidsegenskaper, men dersom forholdene ligger til rette vil materialene være utsatt for flere nedbrytningsmekanismer. Materialene får akselererende nedbryning i sterkt basiske (<4) eller sterkt sure miljø (>9). Materialene er spesielt utsatt for mekanisk skade under installasjon, men kan også få en gradvis nedbrytning som følge av repeterte laster som for eksempel trafikklaster. Skade under installasjon kan redusere armeringens styrke betydelig, og det er viktig at utlegging og komprimering utføres på en skånsom måte for armeringen.

16 Stålarmering Stålarmering er i hovedsak mest utsatt for korrosjon. Nesten all stålarmering er laget av bestandige ståltyper som sikrer relativt jevne korrosjonsforhold med forutsigbar korrosjonshastighet i moderat aggressive miljøer. For bruk i asfalt vil asfalt og påført bitumen som regel gi tilstrekkelig korrosjonsbeskyttelse i vegens levetid. Det er ikke vanlig å benytte stålarmering i granulære lag, men for eventuell armering i granulere lag må det vurderes om det er nødvendig med ekstra korrosjonsbeskyttelse i hvert enkelt tilfelle. Ofte er det tilstrekkelig og dimensjonere med en ekstra godstykkelse for å sikre tilstrekkelig kapasitet i konstruksjonens dimensjonerende levetid Glassfiberarmering Glassfiberarmering er et bestandig produkt som ved normal bruk ikke utsettes for skadelig nedbrytning. Materialene er noe utsatt for skade ved installasjon og det er viktig at utlegging og komprimering skjer uten for store belastninger på armeringen. Ved vertikal relativ bevegelse kan skjærdeformasjonene føre til store lokale strekktøyninger i armeringen som kan overskride strekkstyrken og føre til brudd. 2.5 Dokumentasjon av produkt I henhold til det norske byggevaredirektivet og EUs regler for fri flyt av varer og tjenester er typetesting og kontroll av produksjonen av armeringsprodukter regulert gjennom ulike standarder. Dette kapitlet gir en oversikt over de ulike standardene som gjelder. Som kjøper av produktene er det sjelden nødvendig å forhold seg til alle disse standardene, men det kan være nyttig med en oversikt over de testene som blir gjennomført og hvilke parametere som det kan stilles krav til Geosynteter Nødvendige parametere som må bestemmes for geosyntetisk armering benyttet i veg er vurdert i NS-EN Denne standarden angir hvilke tester som er aktuelle for ulike bruksområder, råmaterialer og miljømessige forhold. Standarden gjelder imidlertid ikke for armering i asfaltdekker. Alle produkter skal være CE-merket. CE-merket og tilhørende dokumentasjon gir sertifiserte verdier (95 % konfidens grense) for f.eks. strekkstyrke og last-deformasjonsegenskaper. I henhold til denne standarden så skal sertifiserte verdier vedrørende skader påført under anlegg være som gitt i ISO og samvirke mellom fylling og armering som gitt i EN ISO Forhold vedrørende varighet (biologiske eller kjemiske angrep) skal bestemmes i henhold til EN 12225, EN og EN ISO / ISO 12960, og motstand mot forvitring i henhold til ENV

17 15 Tabell 1 Materialparametere som er nødvendig for bruk av geosynteter som armering i vegarealer. Prøving skal utføres i henhold til relevante standarder Parameter Forklaring Standard Relevans Spenning/deformasjon Mekanisk skade i byggeperioden Kjemisk og biologisk påvirkning Vanligvis basert på korttidsstyrken til materialet. Relatert til kornstørrelse og kornform ved utlegging og komprimering. Relatert til miljømessige forhold som kan påvirke produktets egenskaper. ISO ISO EN 12224, EN 12225, ISO 12960, EN 12447, EN ISO Samvirke/ friksjonsegenskaper Relatert til materiale i kontakt med armeringen EN ISO og EN ISO Krypparametere 2 Relatert til konstruksjonens ISO N levetid. Produksjon Relatert til produksjonsforhold CE merket H og erfaring med produktet. Styrke av skjøter EN ISO N Statisk gjennomhulling EN ISO N ( CBR-test ) Dynamisk EN 918 N gjennomhullingsmotstand (cone drop test) H A H Hvilke tester som er aktuelle er avhengig av råmaterialet og hvilke forhold materialet skal benyttes under. Dette er nærmere beskrevet i NS- EN Annex B A Relevans: H: Kreves for harmonisering (dvs skal alltid angis) A: Kreves for alle bruksområder N: Kreves for noen bruksområder 1 Det finnes også andre feltforsøk som kan gi egnede verdier for prosjekteringsformål 2 Kun aktuelt der armeringen også må bære deler av konstruksjonens egenvekt eller på andre måter blir utsatt for langvarige statiske laster (for eksempel telesprekker)

18 Stålarmering Bestilling av stålprodukter baseres på krav til stålkvalitet og eventuell overflatebehandling. Med kjent godstykkelse og rutestørrelse ivaretas produktets egenskaper slik som: Spenning/deformasjonsparametere Kjemisk og biologisk motstand (Relatert til miljømessige effekter som kan påvirke produktets egenskaper) Korrosjon Materialprøving skal utføres i henhold til relevante standarder. Kaldtrukket ståltråd i samsvar med EN eller varmrullet stål i henhold til EN og EN 10113, og sveiset sammen til det ønskede armeringsprodukt i henhold til EN anbefales for bruk i sveisede armeringsnett og gitter. For vevde ståltrådnett av kaldtrukket stål gjelder henholdsvis EN og EN 10223/3.

19 17 3 Hvordan velge riktig armering Det er to forhold som må vurderes når en skal vurdere om det skal brukes armering: Vil dette bli en god teknisk løsning? Er det mulig å oppnå det samme (eller bedre) til lavere pris? Det er ikke tvil om at bruk av armering krever høyere investeringer enn tradisjonelle løsninger. Det vil derfor kun være aktuelt å benytte armering når det ikke er mulig å løse problemene uten armering eller der en kan forvente en vesentlig bedre teknisk løsning (lavere vedlikeholdskostnader eller bedre kvalitet tilbudt til vegbrukerne). I dette kapitlet har vi fokusert på typiske skader i henhold til skadekatalogen (Håndbok 193). For helhetens skyld er det tatt med noen skadetyper som helt åpenbart ikke er egnet for bruk av armering. I tillegg til utbedring av skader har vi også fokusert på bruk av armering i anleggsfasen ved spesielt bløt grunn. Som hjelp til å finne ut om armering kan være en aktuell løsning for en aktuell skade eller problem og for å kunne velge riktig type armering, er det nedenfor satt opp egnethetstabeller. Type armering skilles etter type materiale produktene er laget av: Når det gjelder valg av enkeltprodukter innenfor hver kategori gir ikke denne veiledningen noen råd. Avgjørelsen må her baseres på en vurdering av egnethet i forhold til det aktuelle problemet sett i forhold til totalkostnad (innkjøp og leggekostnad) Stål: Syntetisk nett: Syntetisk duk Glassfiber: SBL Stålnett med 100x100 mm ruter og 5 mm tråddiameter standard) eller spesiallaget nett tilpasset opptredende krefter. Syntetiske nett, der plast (polyester, polypropylen,polyetylen, polyamid) er det bærende element Syntetiske duker eller kompositt der polyester, polypropylen, polyetylen, polyamid etc. er det bærende element Glassfiber eller kompositt der glassfiber der det bærende element Spenningsbrytende lag. Fiberduk innsatt med bitumen som gir et fleksibelt lag. Hvor godt armering er egnet som løsning er angitt med fargekoder: rødt: gult: grønt: Bør unngås enten fordi det ikke vil fungere av tekniske årsaker eller fordi det er unødvendig i forhold til problemet Det kan gå bra, men andre metoder bør vurderes først. Det vil normalt gå bra og andre løsninger vurderes med basis i kostnaden

20 Armering ved nybygging, forsterkning eller breddeutvidelse av veger (Armering i granulære lag) Problem Anleggsveg på bløt grunn Syntetisk nett Syntetisk duk Glassfiber Stål Se kapittel Breddeutvidelse Kantforsterkning, (se også dekkearmering) Forsterkning til høyere tillatt aksellast Forsterkning av veg med redusert forsterkningslag/ bærelag * * ** ** * * * ikke anbefalt brukt i granulære lag ** ikke aktuelt ved nybygging utenom for anleggsperioden Kommentarer: Ved nybygging av veger er det normalt ikke fornuftig å benytte armeringsprodukter. Et unntak for dette er vegbygging på bløt grunn der det kan være fornuftig å benytte armering for å etablere en stabil byggeplattform. Ved breddeutvidelse er det vanskelig å bygge utvidelsen slik at det ikke oppstår ulike bevegelser i gammel og ny konstruksjon. Dette vil føre til oppsprekking i overgangen. Her kan armering hjelpe, men i mange tilfeller kan det være bedre å gjennomføre utvidelsen i to omganger med endelig asfaltering etter at de verste setningene/bevegelsene er over. I enkelte tilfeller kan det være begrensede muligheter til å legge ut ønskelig lagtykkelse. Bruk av armering kan da redusere noen av ulempene som redusert lagtykkelse medfører, men vil ikke bli en fullgod erstatning for full tykkelse.

21 Telesprekker Skadetype Telesprekker, meget store (> 50 mm) Telesprekker, store (20 50 mm) Telesprekker, middels (5 20 mm) Telesprekker, små (< 5 mm) Syntetisk nett SBL Glassfiber Stål Se kapittel * * * Unødvendig for så små sprekker Kommentarer: * Når det gjelder bruken av glassfiber er det varierende erfaringer. De tilfellene en har sett med uheldig resultat må undersøkes nærmere for å avklare årsaken til problemene om den positive bedømningen vist i denne tabellen skal opprettholdes. SBL kunne være en aktuell løsning, men statisk langvarig belastning i den kalde årstiden da bitumen er forholdsvis stivt gjør at denne løsningen ikke blir vurdert som tjenelig for denne type skader

22 Kantsprekker Skadetype Kantsprekker, meget store (> 50 mm Kantsprekker, store (20-50 mm) Kantsprekker, middels (5-20) Kantsprekker, små ( < 5 mm) Syntetisk nett SBL Glassfiber Stål Se kapittel * * * Unødvendig med armering Kommentarer: * Når det gjelder bruken av glassfiber er det varierende erfaringer. De tilfellene en har sett med uheldig resultat må undersøkes nærmere for å avklare årsaken til problemene om den positive bedømningen vist i denne tabellen skal opprettholdes.

23 Andre sprekker Skadetype Andre sprekker med fare for refleksjonssprekker, meget store (> 50 mm) Andre sprekker med fare for refleksjonssprekker, store (20-50 mm) Andre sprekker med fare for refleksjonssprekker, middels (5-20 mm) Andre sprekker med fare for refleksjonssprekker, små (< 5 mm) Svinnsprekker (lavtemperatursprekker Syntetisk nett SBL Glassfib er Stål Se kapittel * * Unødvendig med armering Kommentarer: * Når det gjelder bruken av glassfiber er det varierende erfaringer. De tilfellene en har sett med uheldig resultat må undersøkes nærmere for å avklare årsaken til problemene om den positive bedømningen vist i denne tabellen skal opprettholdes.

24 Andre skader Skadetype Syntetisk SBL Glassfiber Stål Se kapittel nett Krakellering Spordannelse i asfaltlag Spordannelse i bærelag Spordannelse i forsterkningelag Deformasjon av undergrunn Ujevnheter Kommentarer: Med spordannelse mener vi her spordannelse utover det en normalt bør vente seg, forårsaket av en svakhet i det enkelte laget eller konstruksjonen som helhet. Når det gjelder spor snakker vi her om tiltak for å gjøre noe med spordannelse som har skjedd og ikke om spordannelse som kunne vært unngått ved installering av nett da vegen ble bygd. Derfor er det ikke et alternativ å legge inn et nett langt nede i konstruksjonen. Når det gjelder ustabile asfaltlag som utvikler permanente deformasjoner kunne en tenke seg bruk av armering, men i de aller fleste tilfeller får en et bedre og billigere resultat ved å frese bort det dårlige materialet og legge et nytt dekke. Når det gjelder svakhet i et bærelag vil en kunne armere asfalten og øke den lastfordelende evnen til topplaget og dermed redusere fremtidige deformasjoner i bærelaget. Mye av den samme effekten kan også oppnås ved å legge et tilsvarende tykt dekke uten armering. I praksis vil en aldri gjennomføre noe av dette men heller reasfaltere med en mer beskjedent asfaltlag eller alternativt om bærelaget var veldig dårlig fjerne eller dypstabilisere dette.

25 23 4 Tiltakskatalog 4.1 Armering i granulære lag Anleggsveg på bløt grunn Problem Anleggsveger kan enten være en midlertidig veg med egen trasé, eller det kan være forstrekningslaget for den fremtidige vegen som midlertidig fungerer som anleggsveg. Ved bygging på bløt grunn økes krav til overbygningstykkelse for å unngå dype hjulspor og bæreevnebrudd. Anleggstrafikken kan da bli dimensjonerende for hvor tykt forsterkningslag som er nødvendig. Virkemåte Armeringstype Forventet virknings grad Betingelser Dimensjonering og utforming Skademekanismen er hovedsakelig at det oppstår en liten deformasjon for hver enkelt passering som summerer seg opp til et dypt spor. Det kan imidlertid også være et bæreevnebrudd for en enkelt hjullast. For å redusere spordannelsen må belastning på undergrunn reduseres enten ved en bedre lastspredning, eller ved å endre spenningstilstanden slik at den mest kritiske potensielle bruddflaten endres til en med bedre sikkerhet. Dette kalles å redusere undergrunnens mobiliseringsgrad, og resulterer i at en mindre andel av deformasjonene er plastiske deformasjoner. Armering med syntetiske nett og duker. Nett kan gi en noe bedre virkning dersom de granulære materialenes gradering er tilpasset nettets åpninger. Duker har den fordelen at de samtidig fungerer som separasjon slik at de også kan erstatte separasjonsduk. Virkning avtar med økende skjærstyrke og stivhet av undergrunn. For Su omkring 25 kpa kan det forventes en reduksjon i nødvendig tykkelse med ca 30%. Det er forventet relativt liten effekt ved skjærstyrke >50 kpa Velges nettarmering bør granulart materiale inn mot armeringen tilpasses nettes åpninger. Se kapittel 6.2 Armeringen legges ut direkte på avrettet bløt undergrunn, eventuelt over separasjonsduk. Dimensjonering er gitt i egne diagram. Utførelse Se kapittel 7.3 Andre løsninger Pass på Forsterkningslaget kan ikke reduseres til mindre tykkelse enn bæreevnemessig dimensjonering krever i henhold til HB 018. Det er kun ekstra tykkelse for anleggstekniske forhold som kan reduseres med denne dimensjoneringen.

26 Breddeutvidelse Problem Virkemåte Ved breddeutvidelse er det avgjørende at setningene i det utvidede området kan begrenses mest mulig. Differensialsetninger kan ofte ikke unngås. Rehabilitering av sprekker som skyldes uheldig breddeutvidelse er omtalt under punkt 4.3 Virkemåten for armeringen i forhold til trafikkinduserte skadetyper er å bidra til reduserte plastiske deformasjoner. Ut mot vegkanten kan den økte sideinnspenningen armeringen gir ha stor effekt på skadeutviklingen. Armering vil ha setningsutjevnende virkning dersom det oppnås reduserte påkjenninger på grunnen under breddeutvidelsen. Det kan oppnås på to måter; 1) ved overføring av tilleggslast ti1 eksisterende konstruksjon - eller 2) ved redusert overføring av horisontale skjærspenninger fra breddeutvidelsen ti1 grunnen under. Armeringstype Forventet virknings grad Betingelser Dimensjonering og utforming Armering med syntetiske nett og duker. -reduserte kantskader som på grunn av trafikklaster -reduserte differansesetninger mellom eksisterende konstruksjon og breddeutvidelse Effekt av armering vil være størst for smale breddeutvidelser - tilstrekkelig forankring av armeringen i eksisterende konstruksjon - minst mulig tilleggsbelastning på grunnen under kantavslutningen - nødvendig separasjon mellom ulike massetyper Prinsippløsningene er (se også fig. ): -armering plassert horisontalt i to eller flere lag (ved større bruddeutvidelser, >1,5m), maksimal anbefalt lagavstand ca 0,5 m -armeringen brukes til å lage en "pølsekonstruksjon" (ved mindre breddeutvidelser, < 1,5 m) Armeringen bør dimensjoneres for hvert enkelt tilfelle ut fra grunnforhold, setningspotensiale og fyllingstykkelse, Armeringen forankres inn i eksisterende vegfylling tilsvarende ca samme bredde som breddeutvidelsen, men ikke mindre enn 1,5 m. Utførelse Se kapittel 7.3 Andre løsninger Pass på

27 Kantforsterkning Problem Problemer med kantstabilitet kan oppstå dersom vegen bygges med liten skulder eller bratt fyllingsskråninger noe som også kan oppstå som følge av en forsterkning hvor vegens bærelag økes. Kantforsterkning ved bruk av armering kan både ses som et alternativ ti1 bygging av utvidet skulder eller som et tiltak i kombinasjon med en større skulder. I mange tilfeller vil det være aktuelt å utvide både skulderen og selve trafikkarealet. Virkemåte Armeringstype Forventet virknings grad Armeringen øker sideinnspenningen til de granulære materialene Armering med syntetiske nett og duker Effekten av armering med hensyn på kantskader vil være størst på arealer med liten ubelastet skulder og for kantavslutninger med bratte sideskråninger. Betingelser Dimensjonering og utforming Utførelse Se kapittel 7.3 Strekkstyrke 5 kn/m ved 2 % tøyning Legges i et eller flere lag avhengig av lokale forhold som skråningshelning, bredde på skulder og grøftedybde. Andre løsninger Pass på

28 Forsterkning til høyere tillatt aksellast Problem Virkemåte Armeringstype Ved en forsterkning som skal øke vegens tillatte aksellast bør man normalt ikke legge inn armering som et aktivt bidrag til vegens bæreevne. Forutsatt at det ikke er helt spesielle forhold ved den vegens som skal forsterkes, i form av større skader som ikke skyldes bæreevnemessige forhold, bør vegen bygges opp slik at det er steinmaterialene/dekket som gir bidraget til økt bæreevne. Skademekanismen er hovedsakelig at det oppstår en liten deformasjon for hver enkelt passering som summerer seg opp til et dypt spor. Dette kan skyldes svakheter både i bærelag, forsterkningslag og undergrunn. Armering øker ikke den elastiske stivheten i konstruksjonen, men kan likevel redusere de plastiske deformasjonene (spordannelse). Løsningen anbefales imidlertid normalt ikke da andre skademekanismer som utmatting i asfalt som følge av elastiske deformasjoner og telehiv kan gi en økt skadeutvikling. Armering med syntetiske nett. Nettets åpninger bør være tilpasset de granulære materialenes gradering. Forventet virknings grad Betingelser Ordinær forsterkning uten bruk av armering anses som uaktuelt. Dimensjonering og utforming Armeringen legges som oftest ut i underkant av bærelag. Det bør i hovedsak benyttes syntetiske nett. Vesentlig stivere produkter som for eksempel stålnett kan ha en positiv virkning, men dette er ikke dokumentert. Nettets åpninger bør være tilpasset de granulære materialenes gradering. Utførelse Se kapittel 7.3 Strekkstyrke min. 5 kn/m ved 2 % deformasjon. Andre løsninger Økt tykkelse på forsterkningslag og bærelag Pass på Forsterkningslaget kan i utgangspunktet ikke reduseres til mindre tykkelse enn bæreevnemessig dimensjonering krever i henhold til HB 018. Forsterkning med bruk av armering er kun aktuelt dersom ordinær forsterkning er uaktuelt.

29 Veg med redusert bærelag/forsterkningslag Problem Virkemåte Armeringstype Forventet virknings grad Betingelser Dimensjonering og utforming Ved nybygging bør man ikke legge inn armering som et aktivt bidrag for å oppnå tilstrekkelig bæreevne for den ferdige vegen. Armering kan imidlertid benyttes for å oppnå tilstrekkelig bæreevne i anleggsperioden (se anleggsveg på bløt grunn) og på den måten redusere nødvendig tykkelse på forsterkningslaget der anleggsperioden er dimensjonerende. Armering kan benyttes ved forsterkning av eksisterende veg der det ikke er mulig å få lagt inn et tilstrekkelig bærelag/forsterkningslag, men vil normalt ikke være førstevalg mhp. løsning. Skademekanismen er hovedsakelig at det oppstår en liten deformasjon for hver enkelt passering som summerer seg opp til et dypt spor. Dette kan skyldes svakheter både i bærelag, forsterkningslag og undergrunn. Armering øker ikke den elastiske stivheten i konstruksjonen, men kan likevel redusere de plastiske deformasjonene (spordannelse). Armering med syntetiske nett. Nettets åpninger bør være tilpasset de granulære materialenes gradering. Det forventes noe mindre sporutvikling med permanente deformasjoner ved armering lagt i bærelag eller forsterkningslag. Forsterkning med tilstrekkelig bærelag og forsterkningslag er uaktuelt. Hvor stor effekt man får av forsterkning med armering lagt inn i et redusert bærelag eller forsterkningslag er noe usikkert. Armeringen legges som oftest ut i underkant av bærelag. Det bør i hovedsak benyttes syntetiske nett. Vesentlig stivere produkter som for eksempel stålnett kan ha en positiv virkning, men dette er ikke dokumentert. Nettets åpninger bør være tilpasset de granulære materialenes gradering. Utførelse Se kapittel 7.3 Strekkstyrke min. 5 kn/m ved 2 % deformasjon. Andre løsninger Bitumenstabilisert bærelag. Pass på Andre løsninger bør vurderes før armering i kombinasjon med redusert bærelag/forsterkningslag velges.

30 Telesprekker Meget store telesprekker ( > 50 mm) Årsak Ujevnt telehiv over vegens tverr- eller lengdeprofil. Det vil normalt være større frostnedtregning i midten av vegen enn på kantene. I tillegg vil det være forskjeller i vegens lengderetning, så som stikkrenner. Disse forskjellene vil føre til forskjeller i telehiv og dermed fare for oppsprekking. Armeringstype Forventet virknings grad Virkemåte Betingelser Dimensjonering og utforming Asfaltarmering av stål eller glassfiber Noe redusert størrelse på sprekkene og fordeling over større område. Det er ikke realistisk å eliminere refleksjonssprekker i lag over store telesprekker. Erfaring med bruk av glassfiber har vist en del problemer med at nettene har blitt slitt av. Asfaltarmering bidrar til å øke lagets motstand mot strekkpåkjenninger. Armeringen holder asfalten sammen slik at sprekkene ikke får trengt gjennom det nye asfaltlaget. For at det skal oppnås et godt resultat kreves det at overdekningen over armeringen er minst 50 mm. Det betyr at det bør dimensjoneres med litt tykkere lag slik at overdekningen lokalt ikke blir mindre. Denne asfalttykkelsen gir normalt nok forsterkningseffekt, men det bør foretas en egen vurdering av vegens bæreevne. Ved meget store telesprekker er kreftene som opptrer betydelige. Det kreves derfor et stivt og solid armeringsprodukt for å fordele sprekkene over et større areal og redusere størrelsen på sprekkene. Utførelse Se kapittel 7.2 Det bør velges et armeringsprodukt med en langtidskapasitet over 100 kn/m ved 2 % deformasjon Andre løsninger Frostsikring (isolering eller betydelig masseutskifting) Pass på - Bruk av armering i asfalten vil vanskeliggjøre framtidig fresing av asfalten - Utførelsen av asfaltarmering er viktig for kvaliteten og stiller store krav til kompetanse hos entreprenøren.

31 Store telesprekker ( mm) Årsak Ujevnt telehiv over vegens tverr- eller lengdeprofil. Det vil normalt være større frostnedtregning i midten av vegen enn på kantene. I tillegg vil det være forskjeller i vegens lengderetning, så som stikkrenner. Disse forskjellene vil føre til forskjeller i telehiv og dermed fare for oppsprekking. Armeringstype Forventet virknings grad Virkemåte Stålnett Plastnett Glassfiber Noe redusert størrelse på refleksjonssprekkene og fordeling over større område. Det er ikke realistisk å eliminere refleksjonssprekker i lag over store telesprekker. Asfaltarmering bidrar til å øke lagets motstand mot strekkpåkjenninger. Armeringen holder asfalten sammen slik at sprekkene ikke får trengt gjennom det nye asfaltlaget. Betingelser Dimensjonering og utforming For at det skal oppnås et godt resultat kreves det at overdekningen over armeringen er minst 50 mm. Det betyr at det bør dimensjoneres med litt tykkere lag slik at overdekningen lokalt blir mindre. Denne asfalttykkelsen gir normalt nok forsterkningseffekt, men det bør foretas en egen vurdering av vegens bæreevne. Ved store telesprekker er kreftene som opptrer betydelige. Det kreves derfor et stivt og solid armeringsprodukt for å fordele sprekkene over et større areal og redusere størrelsen på sprekkene. Utførelse Se kapittel 7.2 Det bør velges et armeringsprodukt med en langtidskapasitet over 100 kn/m ved 2 % deformasjon Andre løsninger Frostsikring (isolering eller betydelig masseutskifting) Pass på - Bruk av armering i asfalten vil vanskeliggjøre framtidig fresing av asfalten - Utførelsen av asfaltarmering er viktig for kvaliteten og stiller store krav til kompetanse hos entreprenøren.

32 Mellomstore telesprekker ( 5 20 mm) Årsak Ujevnt telehiv over vegens tverr- eller lengdeprofil. Det vil normalt være større frostnedtregning i midten av vegen enn på kantene. I tillegg vil det være forskjeller i vegens lengderetning, så som stikkrenner. Disse forskjellene vil føre til forskjeller i telehiv og dermed fare for oppsprekking. Armerings-type Stålnett Glassfiber Plastnett Forventet virknings grad Virkemåte Gode erfaringer med bruk av stålnett. Her vil armeringen oftest eliminere refleksjonsprekker som stammer fra mellomstore telesprekker. Plastnett vil fordele sprekker utover et større område, men hver enkelt sprekk blir redusert til et slikt nivå at det ikke går ut over kjørekomfort. Asfaltarmering bidrar til å øke lagets motstand mot strekkpåkjenninger. Armeringen holder asfalten sammen slik at sprekkene ikke får trengt gjennom det nye asfaltlaget. Betingelser Dimensjonering og utforming For at det skal oppnås et godt resultat kreves det at overdekningen over armeringen er minst 50 mm. Det betyr at det bør dimensjoneres med litt tykkere lag slik at overdekningen lokalt blir mindre. Denne asfalttykkelsen gir normalt nok forsterkningseffekt, men det bør foretas en egen vurdering av vegens bæreevne. For at det skal oppnås et godt resultat kreves det at overdekningen over armeringen er minst 50 mm. Det betyr at det bør dimensjoneres med litt tykkere lag slik at overdekningen lokalt blir mindre. Denne asfalttykkelsen gir normalt nok forsterkningseffekt, men det bør foretas en egen vurdering av vegens bæreevne. 80 kn/m ved 2 % deformasjon i hht. 018 Utførelse Se kapittel 7.2 Andre løsninger Frostsikring (isolering eller betydelig masseutskifting) Pass på - Bruk av armering i asfalten vil vanskeliggjøre framtidig fresing av asfalten - Utførelsen av asfaltarmering er viktig for kvaliteten og stiller store krav til kompetanse hos entreprenøren.

33 Kantsprekker/andre sprekker Kantsprekker meget store ( > 50 mm) Årsak Ved dårlig utformet kant (liten skulder, bratt skråning, dårlige masser med liten sidestøtte) oppstår det ofte langsgående sprekker ut mot vegkanten Armerings-type Forventet virknings grad Virkemåte Betingelser Dimensjonering og utforming Når en foretar breddeutvidelse av veger er det svært vanskelig å få homogene forhold mellom de nye massene og den eksisterende vegen. Ofte vil det oppstå sprekker i overgangen mellom gammel veg og utvidelsen. Asfaltarmering (stål eller syntetisk nett). Avhengig av sprekkens størrelse kan armering ha god effekt på denne type sprekk for å hindre refleksjonssprekker. Armering av granulære lag ved etablering av breddeutvidelsen kan ha en effekt for å redusere forskjell i motstand mot permanente deformasjoner. Asfaltarmering bidrar til å øke lagets motstand mot strekkpåkjenninger. Armeringen holder asfalten sammen slik at sprekkene ikke får trengt gjennom det nye asfaltlaget. Armering i granulære lag ved etablering av breddeutvidelse kan virke slik at armeringen reduserer setninger i utvidelsen. Ved store sprekker er kreftene som opptrer betydelige. Det kreves derfor et stivt og solid armeringsprodukt for å fordele sprekkene over et større areal og redusere størrelsen på sprekkene. For at det skal oppnås et godt resultat kreves det at overdekningen over armeringen er minst 50 mm. Det betyr at det bør dimensjoneres med litt tykkere lag slik at overdekningen lokalt blir mindre. Denne asfalttykkelsen gir normalt nok forsterkningseffekt. Det bør velges et armeringsprodukt med en langtidskapasitet over 100 kn/m ved 2 % deformasjon Utførelse Andre løsninger Se kapittel Forsterkning av kanten, bredere skulder, slakere grøfteskråning eller lukket drenering Pass på - Bruk av armering i asfalten vil vanskeliggjøre framtidig fresing av asfalten - Utførelsen av asfaltarmering er viktig for kvaliteten og stiller store krav til kompetanse hos entreprenøren. (se også kapittel.)

34 Kantsprekker store ( mm) Årsak Ved dårlig utformet kant (liten skulder, bratt skråning, dårlige masser med liten sidestøtte) oppstår det ofte langsgående sprekker ut mot vegkanten Armerings-type Forventet virknings grad Virkemåte Betingelser Dimensjonering og utforming Når en foretar breddeutvidelse av veger er det svært vanskelig å få homogene forhold mellom de nye massene og den eksisterende vegen. Ofte vil det oppstå sprekker i overgangen mellom gammel veg og utvidelsen. Asfaltarmering (stål, glassfiber eller syntetisk nett). Avhengig av sprekkens størrelse kan armering ha god effekt på denne type sprekk for å hindre refleksjonssprekker. Armering av granulære lag ved etablering av breddeutvidelsen kan ha en effekt for å redusere forskjell i motstand mot permanente deformasjoner. Asfaltarmering bidrar til å øke lagets motstand mot strekkpåkjenninger. Armeringen holder asfalten sammen slik at sprekkene ikke får trengt gjennom det nye asfaltlaget. Armering i granulære lag ved etablering av breddeutvidelse kan virke slik at armeringen reduserer setninger i utvidelsen. Ved store sprekker er kreftene som opptrer betydelige. Det kreves derfor et stivt og solid armeringsprodukt for å fordele sprekkene over et større areal og redusere størrelsen på sprekkene. For at det skal oppnås et godt resultat kreves det at overdekningen over armeringen er minst 50 mm. Det betyr at det bør dimensjoneres med litt tykkere lag slik at overdekningen lokalt blir mindre. Denne asfalttykkelsen gir normalt nok forsterkningseffekt. Det bør velges et armeringsprodukt med en langtidskapasitet over 100 kn/m ved 2 % deformasjon Utførelse Andre løsninger Se kapittel Forsterkning av kanten, bredere skulder, slakere grøfteskråning eller lukket drenering Pass på - Bruk av armering i asfalten vil vanskeliggjøre framtidig fresing av asfalten - Utførelsen av asfaltarmering er viktig for kvaliteten og stiller store krav til kompetanse hos entreprenøren.