92 svar. Innkjøpsordningen til bibliotekene. Hvilken type utgiver er du? Hvor mange bøker ga du ut i 2018?

Transkript

1 SPØRSMÅL SVAR svar Svar registreres ikke Melding til respondentene Det er ikke mulig å legge inn svar i dette skjemaet lenger. SAMMENDRAG INDIVIDUELL Hvilken type utgiver er du? 91 svar 78% Forlag med 3 eller flere ansatte Forlag med 1 2 ansatte eller enkeltpersonforetak Uavhengig forfatter / forlag som kun utgir egne bøker 18,7% Hvor mange bøker ga du ut i 2018? 87 svar 33,3% /10

2 5 6 SPØRSMÅL SVAR 92 Har du noen gang meldt på bøker til statens innkjøpsordning? 92 svar 76,1% Ja Nei 23,9% Ikke søkt innkjøpsordningen Hvorfor har du ikke søkt innkjøpsordningen? 70 svar Kjenner ikke til ordningen 8 (11,4 %) 5 (7,1 %) Søknadsprosessen er for 7 (10 %) vanskelig 34 (48,6 %) Har ingen tro på å bli innkjøpt 29 (41,4 %) 10 (14,3 %) Har vært i kontakt med bokhandlere so Forlaget Norske Bøker, som jeg utga bok Gikk gjennom et selvpubliseringsforlag Har søkt og de kjøpte 20 bøker. Første gang jeg gir ut på eget forlag i /10

3 Utdyp eventuelt hvorfor du ikke søkte 17 svar Med dagens system, har SPØRSMÅL jeg ingen tro på at de kjøper inn indiebøker. SVAR 92 Må legge ut så mange penger Det koster ,- å sende inn en søknad. Dette er et stort inngrep i en økonomi som allerede er presset for den som gir ut bøker på egenhånd, og i tillegg ser det ut til at innkjøpsordningen automatisk diskvali serer selvpubliserte bøker. Det er rett og slett for stor risiko å søke på denne ordningen, når det er så stor sjanse for at selvpubliserte bøker uansett blir nullet. Hvorfor tenker jeg at det er tilnærmet umulig? selv min forlagsutgitte bok ble nullet, da jeg ga ut på et etablert forlag. Ser ingen hensikt å søke på noe som i utgangspunktet er fylt med fordommer på selvpubliserte bøker. Innkjøpsordningen ekskluderer 90% av litteraturen grunnet kostnad - det burde vært gratis. Kostnader for korrektur og språkvask er for dyre, ved et manus på sider, når man må ta kostnadene FØR man vet om man blir innkjøpt. Jeg ble ikke klar over ordningen før boka mi var utgitt. Kontroversielle temaer Jeg regnet med at kun et forlag som ga ut boken kunne søke. Kjete ikke til ordningen før etter at boken var gitt ut! Boka er på engelsk Det ser ut som om bare bøker fra store forlag blir kjøpt inn. Første bok utgitt på Forlaget Norske Bøker. De ville ikke melde på innkjøpsordningen. Fordi det var "bare de store forlagene" som kk med bøker utga jeg boka "Lysglimt" på eget forlag. Jeg skal utgi bok i 2019 og vil søke, men synes det virker tungvindt. Jeg er også usikker på om jeg kan gjøre det på egenhånd, eller om jeg trenger konsulentbistand. Min tillit til Det litterære råd er ikke den aller beste når det gjelder objektiv vurdering av hva som er litterær kvalitet, spesielt ikke når det gjelder litterære verk av ukjente forfattere utgitt på små og ukjente forlag. Kombinert med den svært høye søknadsavgiften gjør dette at den økonomiske risikoen ved å søke blir alt for høy i forhold til et ganske nystartet enkeltpersonforetaks økonomi. Og nettopp dette mener jeg viser noe av det urettferdige ved ordningen, nemlig at den favoriserer de som mener at de har råd til å ta en slik risiko, med andre ord større og veletablerte forlag. Beskjedent opplag (200) Se over - Øvrig. Var ikke klar over ordningen skal utgi ere i år, Pause i 2018 og utga to i Søker for 2019 i morgen, den dag Har søkt innkjøpsordningen Hvilket år søkte du? 22 svar 3/10

4 (27,3 %) (59,1 %) SPØRSMÅL SVAR (31,8 %) 2016 eller tidligere 10 (45,5 %) Hvilken innkjøpsordning har du søkt? 22 svar Ny norsk skjønnlitteratur (voksne, pros 11 (50 %) Ny norsk skjønnlitteratur (barn/ ungdom) 6 (27,3 %) Ny norsk sakprosa (voksne) 12 (54,5 %) Ny norsk sakprosa (barn/ ungdom) 0 (0 %) Annet 2 (9,1 %) 0,0 2,5 5,0 7,5 10,0 12,5 Hva var resultatet av siste søknad? 22 svar 4/10

5 Utdyp eventuelt erfaringen med søknadsprosessen 10 svar Får aldri svar på søknaden SPØRSMÅL SVAR 92 Jeg ga ut en ungdomsbok på eget forlag, og en voksenbok på Cappelen Damm. Voksenboken ble kjøpt inn, og det er min mening at det skyldes at den ble utgitt på et forlag for meg fremstår Innkjøpsordningen som en forlagsstøtte, ikke forfatterstøtte. Prisen på kr for å melde opp er også for høy. Når man da får avslag på Innkjøpsordningen, og biliotekene selv kjøper inne bøker, tar de i praksis av de kr og kjøper bøker for halv pris gjennom bilioteksentralen. Forfatteren ender opp med å gi gratis bøker til bibliotekene. Tung og vanskelig Overkorrupt system, tilhører du ikke gutteklubben Grei, å har adresse Oslo/ Akershus er det større sjanser å vinne i Lotto enn å komme i betraktning for noen av Kulturrådets støtteordninger. De ti siste års tildelinger bør studeres med tanke på geogra sk spredning. Nekter å tro at alt av kvalitet skapes kun rundt Oslo. Riksmedia har før satt søkelys på dette korrupte systemet, uten at noe har skjedd. Tungvint Antar den er avslått, men kk aldri noe vedtak. Selv ikke etter at jeg etterlyste det hos Kulturrådet kk ikke svar på mailen engang. Dette var i Begge mine egne bøker, utgitt på etablerte forlag, ble innkjøpt. Ikke søkt for noen av de bøkene jeg har gitt ut selv. Standard svar fra Kulturrådet. Ingen klagemulighet. Tungvint og vanskelig. Vi søkte i feil gruppe. Istedet for å hjelpe oss over i riktig gruppe, ble det bare avslag uten annen begrunnelse enn at gruppen var feilaktig. Slikt oppleves stivbent, byråkratisk og lite imøtekommende. Små forlag vil nesten alltid falle gjennom fordi både forlag og forfatter er ukjent for saksbehandleren. Forlaget tok seg av søkeprosessen. Om formålet med innkjøpsordningen Synes du dagens ordning oppfyller formålet (se over)? 92 svar Ja 5/10

6 Utdyp eventuelt svaret her: 34 svar SPØRSMÅL SVAR 92 Ny norsk litteratur er også bøker utgitt utenfor etablerte forlag. Så lenge innkjøpsordningen ikke tar høyde for denne utgivergruppen, mener jeg de ikke oppfyller formålet. Verden har gått videre, men bokbransjen sitter godt i baksetet. Fordi ikke uavhengige forfattere og små forlag automatisk kommer med i ordningen Det er lite rom for at nye stemmer kommer ut og blir fanget opp av innkjøpsordningen. Etablerte forfattere som strengt tatt ikke trenger denne støtten og har en enorm inntekt fra butikksalg, burde ikke blitt omfattet av ordningen hvis hensikten er å slippe nye stemmer til. De store forlagene er for dominerende Da jeg ikke vet hva som ble godkjent og dermed innkjøpt, vet jeg heller ikke noe videre om kriteriene for avslag av min bok. Jeg vet om min bok at den gikk gjennom nåløyet til en som har arbeidet i Kulturrådet og derved stiller krav om litterær kvalitet. Også det at min redaktør ga meg gode tilbakemeldinger, gjør meg trygg på kvaliteten på min bok. Jeg kk ikke noe begrunnelse for avslaget. Litt for enkelt å velge fra gode søknader fra etablerte forlag, som vet hvordan søknadene skrives. I tillegg ser det ut til at de prioriterer feks oversettere som er med i oversetterforeningen og ikke tenker på at det både kan være for dyrt og at de faktisk ikke gar peiling på den faglitteeaturen som skal oversettes Urettferdig å måtte betale 10k for vurdering av bøker/sende 700/1500 bøker uten å få godtgjørelse når man ikke blir innkjøpt. Har ikke innsikt i hvilke kriterier som brukes for å velge ut litteratur til innkjøpsordningen, eller hvordan prosessen foregår. Fordi ordningen er ekskluderende. Fordi det er mange som unnlater å søke. Det er en altfor stor kostnad i en meget dyr prosess, å bli nullet. Blir som å gamble med kr Penger de este ikke har råd å tape. Derfor er ordningen urettferdig. Store forlag har pengene. I tillegg tror jeg at de også har en fordel å bli tilgodesett, nettopp fot at de er et stort/kjent forlag. Det er for dyrt å bli vurdert Boken har høy litterær kvalitet og inneholder nye og tankevekkende virkelighetsbeskrivelser, men ble gitt en lavere vurdering fordi forfatteren ikke har et kjent navn, ikke har akademisk utdannelse og gir ut på eget forlag. Bøker som allerede er utgitt bør innbefattes i innkjøpsordningen! Ordningen favoriserer de store forlagene Favoriserer de bøkene som allerede ville solgt godt, mens de bøkene som ikke umiddelbart har et publikum ikke blir antatt. Innkjøpsordningen er i praksis en støtte til forlag, ikke forfattere direkte. Jeg har forstått at uavhengige forfattere ikke blir innkjøpt, da er det tvil om intensjonen oppnås Jeg synes at det blir for vanskelig for indieforlag å melde på bøker fordi det blir for dyrt. Svært få indieforfattere tas opp av ordningen, og jeg stiller spørsmålstegn om indiefortattere i det hele tatt vurderes seriøst av komiteen. Jeg sitter med et inntrykk av at komiteen er av litt samme pompøse holdning som forfatterforeningen, og derav bærer helt svarte skylapper. Fordi den på ere måter (se forrige kommentar) favoriserer litteratur utgitt på større veletablerte forlag. Dermed slipper ikke de forfattere til i samme grad, som av ulike årsaker ikke utgir bøkene sine gjennom disse dominerende forlagshusene. Og dermed er det mye litteratur som egentlig oppfyller Kulturrådets formulerte formål som ikke når ut til norske bibliotekbrukere og lesere slik de fortjener. Jeg har sendt inn et svar tidligere i dag, men sender hermed inn på nytt for å komplettere de svarene jeg ga der. Sedvane, bekjentskapskorrupsjon, litterære fordommer og pengemakt favoriserer store, slappe forlag. Innkjøpsordningen er i utgangspunktet enestående god, men har et demokratisk problem. Har ikke satt meg inn i hva innkjøpsordningen dreier seg om. Har bare hørt at det er fryktelig vanskelig å bli kjøpt opp, og som uavhengig debutant regner jeg ikke med å komme i betraktning. 6/10

7 Det virker som om innkjøpsordningen hovedsaklig er ment for å støtte de største forlagene. For lite satsing på sakprosa. Det er for mye som peker mot at de store forlagene har en fordel. Dyrt å melde på, vurderingsutvalget kan umulig rekke å lese alle bøkene, vedtak må ikke begrunnes. SPØRSMÅL Det hele virker litt suspekt. Mindre aktører har ikke tillit til ordningen, SVAR som 92 jeg oppfatter det. Premissene som ligger til grunn for "litteraturelitens" holdning er feil, nemlig at de store forlagene bare utgir "litterær kvalitet" og at de små ikke gjør det. Og hvorfor må alle bibliotekene ha alle bøkene som kjøpes inn, i stedet for å spre det på ere? Det går utover bredden. Dessuten kjøpes det inn mange bøker som ingen leser, og som kastes uansett. Det er miljø endtlig. Kjenner ikke til Ordningen sikrer bredde i litteraturen som går til bibliotekene, og en viss grunnkanon for norske bibliotek. Sett fra bibliotekarvinkelen, er det mye «rart» som bare er hyllefyll og aldri blir lest. Bøkene kommer sent, så de mest populære har bibliotekene allerede kjøpt nok av. Da blir kulturrådseksemplaret ofte stående som dublett på en hylle bak i lageret. Sett fra indieforfatter/forlagsvinkelen, er det usktuelt å betale 10000/ trykte eks for å bli vurdert, og mest sannsynlig ikke bli innkjøpt. Rett og slett pga at det ikke er utgitt på kjent forlag. Kjente forfattere og forlag forfordeles, ved at de er kjent og anerkjent, og ved at de har råd til å satse Innkjøp virker å være avhengig av "vennskap og kjennskap". Det kan se ut som at mange titler ikke engang blir vurdert. Man leser vaskeseddelen og stopper der. Ordningen som sådan virker svært elitistisk. Sannsynligheten for at indieforfattere eller små forlag skal bli innkjøpt, er forsvinnende liten. Se tidligere kommentar Det blir kjøpt inn et for lite og tilfeldig utvalg av sakprosa Innkjøpsordningen for sakprosa er for liten. udemokratisk og urettferdig Den gjør det til en viss grad, men det gis støtte til for få sakprosabøker. Har du forslag til endring av innkjøpsordningen? 47 svar Anonym vurdering der ingen vet verken forfatter, forlag eller redaktør. Avgjørelse før boken kommer ut, slik at anmeldelser og annet ikke påvirker. Raskere vurdering enn i dag, hvor det i verste fall kan ta nesten ett år. Vurdering først, bøker sendes senere (i klasse 1), vekk med gebyret (I klasse 2.) slik at forlagene ikke risikerer å tape på å melde opp. Avgiften på kr må reduseres sterkt, helst fjernes. Manus bør vurderes anonymt, for å sikre mest mulig nøytralitet i forhold til utgiver. Bibliotekene bør kjøpe inn 2 eksemplarer av alle nye bøker, uansett store eller små forlag. Øremerk midler av innkjøpsordningen til å omfatte selvpubliserte bøker, slik at selvpubliserte bøker også får rom for en del av dette markedet. En slik øremerking trenger ikke være en stor del av potten, men være som en minsteandel slik at selvpubliserte bøker også blir vurdert seriøst. Når ingen opp i kvalitet så er det ikke noe krav at hele potten skal brukes på selvpubliserte bøker, men for å unngå at ingen kommer gjennom pga. forlagsmakten (økonomiske muligheter til å melde opp) så kan potten være en del av systemet. Innmelding av bøker til innkjøpsordningen burde ikke koste ,- Jeg skjønner at en sum penger for å søke er aktuelt, slik at bare titler man har tro på blir søkt på, men en indieforfatter har kun en bok å sende inn, og det er den forfatteren skrev sist. En så stor søknadssum er i utgangspunktet nok til å bremse hele utviklingen av bred litteratur. Anonymisering av bidrag og gratis innmelding av bøker For å sette det i perspektiv: Ingar Johnsruds "Kalypso", utgitt av Aschehoug, kk terningkast 6 av en rekke aviser. Jeg leser den nå, og må si han er en sann mester i håndverket - fra setningsstruktur, ordvalg, fange stemninger, vise karakterer og personlighet, osv. osv.. Det er en av de bedre norske krimforfatterne våre, etter min mening. Her er poenget: "Kalypso" ble ikke kjøpt inn av innkjøpsordningen. Hva da med en ukjent indieforfatters bøker? Det er åpenbart mye svada som gis ut - både av forlag og indieforfattere - men jeg kan ikke la vær å tenke at hvis noe som "Kalypso" ikke kjøpes inn, så er det for trangt å komme inn på bibliotekene (snakker ikke om 7/10

8 lokalforfattere som besøker sine lokale biblioteker som, fordi de liker lokalforfattere, tar inn noen av bøkene deres). Skal ikke bibliotekene være et sted hvor man kan oppleve den _virkelige_ bredden i landets litteratur? Populasjonen som helhet har svært varierende Innkjøpsordningen smak, og det som er høy til litteratur bibliotekene for noen er meningsløst for andre - samtidig, det som er reint svada for noen er kongelig underholdning for andre. Bare se på hva som selger som hakka møkk på Amazon, f.eks. Jeg har ingen svar her, men det er noe å tenke på, og det hadde vært moro om man kunne besøke et bibliotek og nne bøker av etablerte så vel som indies - så lenge kvaliteten på bøkene er intakt SPØRSMÅL - ikke så mye historie og skrivehåndverk, nettopp fordi det uansett SVAR varierer 92 så voldsomt hva forskjellige individer liker å lese, men selve produktet. Er produktet av god kvalitet, bra omslag, osv., så re ekterer det ofte innholdet også. Ofte. Ikke alltid. Absolutt ikke alltid! Men dere forstår kanskje hva jeg mener for det? Som sagt, jeg har ingen svar, men ble ganske paff da jeg hørte at "Kalypso" ikke ble kjøpt inn. Det er sikkert bare ett eksempel av enormt mange som ikke kjøpes inn, men som helt klart hadde fortjent det. *Rant over.* God helg! Løpende vurdering feks hver måned med avslag/godkjenning. I tillegg kan heller antall bøker reduseres slik at vi får ere ut. Bedre med en bok på et bibliotek enn at noen skal få mange ex. Lavere gebyr og kun levering av bøker ved innkjøp. Tenker at det i utgangspunktet er en veldig god ordning, og vi skulle ikke vært uten den. Kanskje større innsikt i utvelgelsesprosess og -kriterier? Ja - bør være gratis. Indieforfattere og små forlag mangler som regel både romslige budsjetter og et stort, eget apparat. Derfor mener jeg at disse bør kunne sende inn et "uvasket" manus der bare innholdet bedømmes. Etter et ev. innkjøp må korrektur og språkvask være gjennomført før manuset går i trykken. Jeg har ikke studert innkjøpsordningen nøye nok til å gå i detalj. Og det er kanskje svarer mitt. At det er så lite sannsynlig at man får midler at man ikke engang leser nøye/søker. Dersom man ønsker at ere indieforfattere skal søke, bør ordningen og søkeprosessen gjøres bedre kjent, og at prisen man betaler for å søke, går kraftig ned Lavere pris for å melde bøker på ordningen Det er vanskelig å si noe her, da jeg ikke vet hvordan ordningen fungerer i dag. Se forrige svar! Innkjøpsordningen må være gratis, og i stedet for å kreve penger up front, kan de slå av beløpet når/hvis boka blir kjøpt inn. Gjør det mulig for individer å søke, ikke bare forlag. Fleksibel ordning basert på utlån i bibliotek rundt i landet. Starte med å kjøpe et lite antall av mange forskjellige bøker, og løpende kjøpe inn ere etterhvert som man ser på statistikk på hvor mye det leses. Lage elektronisk sporing på alle bøker og løpende analyse av utlånsdata for å vite hva man skal kjøpe inn. Bør kjøpes inn minimum 10 av hver bok for å sikre boken for ettertiden, men tilgjengeliggjøre tilnærmet alle bøker i elektronisk format for utlån og lesing elektronisk i en begrenset periode (eksempelvis 60 dager). Forenkle prosessen med å bli vurdert (elektronisk innsending av manuskript), anonymisere innsendelser (hverken forlag eller forfatter skal vises), crowdsource lesing og vurdering (fjerne "elitistiske" og profesjonelle "lesere" fra vurderingen) og basere hele vurderingen på frivillige bidrag. Eneste du må forplikte deg til er å gjøre en vurdering av boken etter at den er lest. Første og andre som leser boken får betalt en symbolsk sum. Alle får "poeng" per bok de leser (tilsvarende antall sider) og får økt "status" og rangering (pro leres ut mot alle som er interessert) basert på dette. Rett og slett "gami cation" av vurderingen. For mye slit og for dyrt for et lite, eget forlag å melde på. Urimelig at man må betale mange tusen for å være med i et "lotteri" om bli innkjøpt, mens forlagene ikke betaler. Kostnaden for å melde opp må bli mindre, og støtten bør spisses mot forfatter. Det forlagene gjør i dag, er at de gir forskudd til forfattere etter normalkontrakt, men trekker forskuddet fra Forfatterens del av støtten fra Innjøpsordningen. Anonyme innleveringer, at bøkene leses før de må trykkes i et alt for stort opplag. Da jeg søkte trykket jeg 3000 bøker, fordi jeg kk avslag, blir salget mye vanskeligere og jeg sitter med et for stort opplag, har betalt alt for mye og vet ikke om jeg får råd til å gi ut så mange ere bøker. Det er synd, fordi jeg tror de blir bedre og bedre, samtidig som økonomien blir dårligere... Synd! Billigere å melde på bøker! Sammensetningen av komiteen bør vurderes. Hvorfor er bortimot alle sakkyndige i rådene fra det lokale Østlandet? Hvorfor ender mellom 90 og 100 % av tildelinger hos forfattere bosatt på Østlandet?..Er det virkelig ikke kvalitativ produksjon utenfor Oslo gryta?...dette pågår år ut og år inn, Østlandsbukken passer 8/10

9 havresekken dessverre Med forbehold om at jeg ikke er 100 % innsatt i verken rådets sammensetning Alle endringer er lagret eller alle i Disk detaljene i prosessen slik den er i dag, vil jeg likevel ytre følgende: Det er viktig at de som vurderer de innsøkte bøkenes litterære kvalitet, ikke utgjør et "ekspert-tyranni". Jeg har stor respekt for utdannelse og fagkunnskap, SPØRSMÅL men har også gang på gang sett hvordan høyt utdannede eksperter SVAR kan være 92så opptatt av sin egen fenomenale fagkompetanse at de mer eller mindre mister så vel bakkekontakt som vidsyn. I spørsmålet om hva som er litterær kvalitet i barnebøker, for å bruke dette som et konkret eksempel, mener jeg det er like viktig å ta inn synspunkter fra bokhandelpersonale, lærere og foreldre som alle på ulike måter har nærkontakt med de aktuelle bøkenes målgrupper og derfor har erfaringer med hvordan ulike typer bøker virker inn på de aktuelle leserne. Får denne typen bok ere til å lese? Har den en god innvirkning på leserens språkforståelse? Osv. En bok med høy litterær kvalitet i henhold til teoretisk vitenskap kan likevel vise seg å være så sær eller kjedelig at den ikke gir leseren lyst til å lese mer og derfor i praksis blir lest av svært få, og da vil i virkeligheten ikke dette litterære verk oppfylle Kulturrådets formulerte formål om å styrke det norske språk gjennom å medvirke til leseglede og leselyst og spredning av norsk litteratur blant folket! Tre nøkkelspørsmål blir da: 1) Bærer den utvalgte litteraturen frukt etter formålet? 2) Innebærer dagens sammensetning av rådet en virkelig kompetanse til å fange opp all litteratur som vil bære frukt etter formålet og sile vekk den litteratur som ikke gjør det - enten den utgis på et stort veletablert forlag eller på et lite ukjent forlag? 3) Bidrar innkjøpsordningen slik den i dag er organisert til å fange opp all litteratur som vil bære frukt etter formålet og sile vekk den litteratur som ikke gjør det - enten den utgis på et stort veletablert forlag eller på et lite ukjent forlag? Jeg mener det gamle visdomsordet er svært relevant i denne sammenhengen: Treet skal kjennes på fruktene. Jeg vil derfor foreslå følgende: a) 50 % av de personer som bedømmer innsøkte bøker, skal tilhøre "grasrota" med relevanse for den aktuelle målgruppen. b) Avgiften for å søke fjernes helt eller settes til maks 700 kr per tittel. c) Det bør være mulig å søke inn mer enn én bok per forfatter per år. d) Det bør være mulig å søke inn en bok når som helst på året. e) Det bør være mulig å søke inn en bok inntil f.eks. 8 mnd. etter at den er utgitt. f) Innsøkte bøker skal være anonymiserte når de bedømmes av rådet, slik at muligheten ikke er til stede for at verken forlagsnavn eller forfatternavn kan bidra til å påvirke vurderingen av det litterære verkets kvalitet og om det skal kjøpes inn eller ikke. g) Kanskje bør man også ta stilling til om vurderingen av innsøkte bøker skal graderes på en skala med f.eks. 5 nivåer, der størrelsen av innkjøpene gjøres etter hvilket nivå summen av rådsmedlemmenes vurderinger lander på, slik at svaret på en søknad ikke er enten ja eller nei. Nei Få på plass en ordning der det koster svært lite å få en bok vurdert I tillegg til mine argumenter i forrige besvarelse for en svært mye lavere søknadsavgift samt en oppmyking av søknadskriteriene, vil jeg ta opp følgende: I en artikkel på Den norske Forfatterforenings hjemmeside skrev generalsekretær Mette Møller i går, 8/2 2019: "Bibliotekvederlaget er statens kompensasjon for at gratis utlån i bibliotek antas å redusere opphavernes inntekter. Ordningen er kulturpolitisk begrunnet, hvilket betyr at ingen har noe krav på disse midlene. Midlene er ment å fordeles slik at nye bøker skrives. (...) Telling av bøker i bibliotek har kun vært en måte å beregne selve bibliotekvederlaget på. Om en forfatters bok er kjøpt inn eller utlånt på et bibliotek, etablerer i seg selv ikke noe krav på bibliotekvederlag." Jeg mener at ethvert utlån bør generere bibliotekvederlag til den enkelte forfatter - i all rettferdighets navn. Bibliotekvederlagsordningen er en gammel ordning som bør totalrevideres etter modell av Tono- og Kopinor-ordningene. Det er utvilsomt mulig å skape en fordelingsnøkkel der både opphavsmenn og oversettere tilgodeses med rettferdige vederlag i proporsjonalitet til utlånsfrekvens, og der det samtidig avsettes midler til stipender (dog mindre enn i dag pga av vederlag direkte til opphavsmennene). Se forøvrig min argumentasjon for en oppmyket innkjøpsordning knyttet til uttrykket "på frukten skal treet kjennes" i min besvarelse tidligere i dag. Kvalitetsvurderingen må ta utgangspunkt i den enkelte sjangerens krav, ikke til hva portvokterne til elfenbeinstårnet ser som verdifullt. Anonyme innsendinger er et virkemiddel. Og det må bli gratis å melde opp bøker. Det bør være kun en måte å sende søknad, ikke todelt som i dag. Det bør ikke koste noe å melde på bøker. Avslag bør begrunnes. alle typer forfattere bør kunne søke, det kan eventuelt være et maksbeløp i året (ved ere utgivelser samme år). Ta inn 3 gangercså mange bøker men gi 1/3 del av betaling for hver bok. 9/10

10 Har ingen forslag til endring Bøkene som blir vurdert bør være anonymisert i forhold til forfatter og forlag. Det bør heller ikke koste penger å bli påmeld. Man bør få en saklig begrunnelse for avslag - som i det minste sikrer forfatteren at boka blir lest av "jurien". Vurdering burde vært enklere, SPØRSMÅL og gratis SVAR 92 Gi folk pengene tilbake om de ikke blir godkjent Mer sakprosa. Synes absolutt det må gå an å søke ETTER at boken er gitt ut/ ferdig trykket! Noen god grunn for IKKE? Anonym og gratis/rimeligere påmelding. Ingen fast søknadsfrist. Vurdering av en bredere sammensatt jury, gjerne fra biblioteker, bokbloggere etc. Begrunnelse av vedtak. Mine forslag kommer etter jeg har røynet/søkt Anonym vurdering, leveres manus på e-post, uten forfatter/forlag. Flere som vurderer. Bibliotekarer og lesere bør være i vurderingsutvalget. Barn og unge lesere inkluderes i vurdering av bøker for barn og unge. Lavere innmeldingsavgift. Vurderingsutvalgene burde blitt utvidet. Flere burde lest bøkene som søkes inn. Det burde vært krav om at bøkene faktisk blir lest og at det gis en grunngitt rapport for innkjøp eller avslag. Ankemuligheten burde gjeninnføres. Kulturrådet generelt og vurderingsutvalgene spesielt burde vært desentralisert. Større andel sakprosatitler bør kjøpes inn for å trygge denne sjangeren Utvid innkjøpsordningen for norsk sakprosa. Jeg ønsker styrke ordningen slik at det kan kjøpes inn ere sakprosabøker. Flere bøker bør bli kjøpt inn. 10/10