Rettledning til RF-1197 Rederibeskatning 2018 Fastsatt av Skattedirektoratet

Transkript

1 Rettledning til RF-1197 Rederibeskatning 2018 Fastsatt av Skattedirektoratet Generell informasjon Reglene i sktl. 8- flg. gjelder for norske aksje- og allmennaksjeselskaper, samt selskap med deltakerfastsetting (inkl. NOKUS-selskap) som har minst én deltaker hvor inntekten blir fastsatt etter sktl. 8- flg. (rederiordningen). Reglene gjelder også for selskap skattemessig hjemmehørende i et annet EØS-land, som tilsvarer aksjeselskap eller allmennaksjeselskap stiftet i henhold til norsk selskapslovgivning, dersom selskapet kun driver kvalifiserende skipsfarts-virksomhet med skatteplikt til Norge. Se sktl. 8- annet ledd. Valget om å tre inn i rederiordningen må skje samlet for alle kvalifiserende selskap som tilhører samme konsern, jf. aksjeloven 1-3 og allmennaksjeloven 1-3, på det tidspunkt selskapene leverer skattemeldingen. Se sktl annet ledd. I Mellomværender og transaksjoner med konsernselskap/aksjonærer/ deltakere RF-1123 skal benyttes vedrørende transaksjoner og mellomværender med nærstående. Etter sktl fjerde ledd skal det foretas gevinstbeskatning dersom selskapet i inntektsåret har ervervet andeler i selskap med deltakerfastsetting eller NOKUS fra beslektet selskap. Dette gjelder ikke hvis realisasjonen skjer fra selskap som er rederibeskattet, eller hvis andelen ikke omfattes av fritaksmetoden i sktl Selskapet skal gi opplysninger om hvorvidt slike transaksjoner er gjennomført i inntektsåret ved å krysse ja/nei. Eventuell gevinst skal føres i post 605, jf. nærmere i rettledningen til denne posten. Opplysninger om EØSregistrert tonnasje Aksjeselskap innenfor ordningen må opprettholde eller øke sin andel EØSregistrerte tonnasje, jf. sktl åttende ledd. Andel EØS-registrert tonnasje i inntektsåret sammenholdes RF-1126B med andelen EØS-tonnasje på måletidspunktet. Kravet om å opprettholde eller øke andel EØSregistrert tonnasje gjelder ikke så lenge selskapet har minst 60 prosent EØSregistrert tonnasje. Selskap med deltakerfastsetting og NOKUS-selskaper har ikke et selvstendig krav til EØSregistrert tonnasje. Slike selskaper skal likevel gi opplysninger om EØS-registrert tonnasje under romertall V. For selskap som var innenfor ordningen i inntektsåret 2005, er måletidspunktet 1. juli Selskap som har trådt inn i ordningen i et senere inntektsår, vil ha måletidspunkt pr. 1. januar i inntredenåret. Dersom selskapet har trådt inn i ordningen samme år det er stiftet, skal andel EØS-registrert tonnasje måles på det tidspunkt selskapet har ervervet kvalifiserende eiendel. Det enkelte aksjeselskaps krav til EØSregistrert tonnasje gjelder ikke dersom den samlede andelen EØS-registrert tonnasje innenfor ordningen (dvs. vurdert i forhold til samtlige selskaper innenfor ordningen) er opprettholdt eller økt i det foregående inntektsåret. Andelen EØS-registrert tonnasje pr er redusert i forhold til andel EØS-registrert tonnasje , jf. brev av fra Finansdepartementet. Dette innebærer at det gjelder et krav til EØS-registrert tonnasje for inntektsåret Dersom aksjeselskapet har bestemmende innflytelse over annet selskap innenfor ordningen iht. regnskapsloven 1-3, skal andelen EØS-registrert tonnasje beregnes samlet på morselskapet og datterselskapets hånd. Tonnasjen i datterselskapet skal regnes med i sin helhet uavhengig av morselskapets eierandel. Dette gjelder også om det underliggende datterselskapet er et selskap med deltakerfastsetting eller NOKUS-selskap. Kravet til EØS-registrert tonnasje vil i slike tilfeller gjelde den konsoliderte gruppens samlede tonnasje. Det er morselskapet som skal opplyse om samlet andel EØS-tonnasje i postene 0/1 og 120. Aksjeselskap som er kontrollert av annet selskap innenfor ordningen iht. regnskapsloven 1-3, skal bare fylle ut post 130. Det skal fastsettes nytt flaggkrav på måletidspunktet dersom selskapet har vært part i fusjon eller fisjon. For beregning av ny andel EØS-registrert tonnasje, se Finansdepartementets forskrift til skatteloven av 19. november 1999 nr ( FSFIN ) Også ved oppkjøp, inntreden, nystiftelse mv. som fører til at ett eller flere selskaper blir tilknyttet en konsolidert selskapsgruppe, skal det fastsettes nytt flaggkrav for den konsoliderte selskapsgruppen. Det samme gjelder ved salg, uttreden mv. som fører til opphør av en konsolidert selskapsgruppe, eller at ett eller flere selskap ikke lenger inngår i en konsolidert selskapsgruppe. Om beregningen av nytt flaggkrav, se FSFIN Post 0 Opplysninger om andel EØS-registrert tonnasje for aksjeselskap som har vært innenfor ordningen siden inntektsåret 2005 Her opplyses hvilken andel EØSregistrert tonnasje selskapet hadde på måletidspunktet Dersom selskapet har bestemmende innflytelse over annet selskap innenfor ordningen iht. regnskapsloven 1-3, skal andelen EØS-tonnasje oppgis samlet for selskapene. Posten skal ikke fylles ut av selskap med deltakerfastsetting, samt aksjeselskap som er kontrollert av annet selskap innenfor ordningen. Post 1 Opplysninger om andel EØS-registrert tonnasje for aksjeselskap som har trådt inn i ordningen etter inntektsåret 2005 Selskapet skal opplyse hvilket inntektsår det trådte inn i ordningen. Se for øvrig ovenfor i post 0 om hvordan andelen EØS-registrert tonnasje skal fastsettes, og hvilke selskap som skal fylle ut posten.

2 Post 120 Andel EØS-registrert tonnasje ved utgangen av inntektsåret Dersom selskapet har bestemmende innflytelse over annet selskap innenfor ordningen iht. regnskapsloven 1-3, skal andelen EØS-tonnasje ved utgangen av inntektsåret (31.12.) oppgis samlet for selskapene. Dersom selskapet ikke har bestemmende innflytelse over annet selskap, hentes andelen EØS-registrert tonnasje fra post 540. Posten skal ikke fylles ut av aksjeselskap som er kontrollert av annet selskap innenfor ordningen, samt selskap med deltakerfastsetting. Post 130 Opplysninger om morselskap innenfor ordningen Her opplyses navn og organisasjonsnummer på morselskap innenfor ordningen. Dersom selskapet er eid i kjede med flere rederibeskattede selskaper, oppgis det ultimate morselskapet innenfor ordningen. Post 140 Opplysninger om datterselskap innenfor ordningen Her opplyses navn og org.nr. på samtlige underliggende selskap som aksjeselskapet har bestemmende innflytelse over iht. regnskapsloven 1-3. Dette gjelder både aksjeselskap, selskap med deltakerfastsetting og NOKUS. Også indirekte kontrollerte selskap skal medtas. II Inntredelsesbeskatning (Fylles ut av aksjeselskaper) Postene under romertall II skal bare fylles ut av aksjeselskaper som trer inn i rederiordningen i løpet av inntektsåret, dvs. selskap som var liknet etter de ordinære reglene året før inntektsåret eller som er nystiftet i løpet av inntektsåret. I det året aksjeselskapet trer inn i den særskilte rederibeskatningsordningen skal selskapet som hovedregel skattlegges for differansen mellom markedsverdier og skattemessige verdier. Det skal være kontinuitet for finansielle poster. Dette innebærer bl.a. at latente gevinster på driftsmidler, andeler i selskap med deltakerfastsetting, aksjer/andeler i NOKUS-selskaper, gevinst- og tapskonto, tom positiv saldo mv. blir beskattet ved inntreden i ordningen. Underskudd til fremføring ved utgangen av forrige inntektsår kommer indirekte til fradrag i gevinst-oppgjøret ved at underskuddet reflekteres i verdiene som legges til grunn ved beregningen. Slikt underskudd skal derfor ikke videreføres som separat fradragspost etter inntreden. Post 200 Regnskapsmessig egenkapital ved utgangen av forrige inntektsår Beløpet hentes fra næringsoppgaven (RF-1167) post 94 for forrige inntektsår. Post 205 Korreksjon for markedsverdi for skip Ved inntreden skal markedsverdien ved inngangen av inntektsåret(1.1.) av selskapets skip legges til grunn for gevinstberegningen. Bokført verdi av skipet/skipene trekkes fra markedsverdien, slik at eventuell merverdi legges til utgangsverdien og mindreverdi trekkes fra. Det anbefales at det gis tilleggsopplysninger om fastsettelse av markedsverdien i eget vedlegg. Post 2 Markedsverdi av andeler i selskap med deltakerfastsetting /NOKUS Selskapets andeler i selskap med deltakerfastsetting og NOKUS-selskap ved inngangen av inntektsåret skal verdsettes til markedsverdi ved inntreden. Bokført verdi av andelen(e) ved utgangen av forrige inntektsår trekkes fra markedsverdien, slik at eventuell merverdi (positiv differanse) legges til utgangsverdien, og mindreverdi (negativ differanse) trekkes fra. Det anbefales at det gis tilleggsopplysninger om fastsettelse av markedsverdien i eget vedlegg. Post 220 Finansielle eiendeler som er skattepliktige Finansielle eiendeler som er skattepliktige etter reglene i sktl annet ledd skal medgå i inntektsoppgjøret med sin skattemessige verdi. Aksjer, andeler i aksjefond og finansielle instrumenter som ikke er omfattet av fritaksmetoden skal føres til skattemessig verdi. Det samme gjelder andeler i verdipapirfond, sertifikater, obligasjoner mv. For bankinnskudd og kortsiktige fordringer i utenlandsk valuta hvor det løpende er ført agio/disagio, vil den Side 2 skattemessige verdien normalt samsvare med bokført verdi. Slike eiendeler behøver i slike tilfeller derfor ikke medtas i posten. Den skattemessige verdien av langsiktige fordringer i utenlandsk valuta vil for selskaper som løpende fører valutasvingninger over resultatet tilsvare bokført verdi ved utgangen av forrige inntektsår, korrigert for urealisert agio/disagio som skattemessig ikke er inntektsført/fradragsført. Skattemessig verdi vil normalt kunne beregnes ved å korrigere bokført verdi med andel av midlertidig forskjell ved utgangen av forrige inntektsår i RF-1217 post 13 som er knyttet til fordringen. Dersom skattemessig verdi er høyere enn bokført verdi, skal differansen føres med positivt fortegn i høyre kolonne. Dersom skattemessig verdi er lavere enn bokført verdi, skal differansen føres med negativt fortegn i høyre kolonne. Post 225 Korreksjon for gjeld i valuta For kortsiktig gjeld i utenlandsk valuta hvor det løpende er ført agio/disagio, vil den skattemessige verdien normalt samsvare med bokført verdi. Slike gjeldsposter behøver derfor ikke medtas i posten. Den skattemessige verdien av langsiktig gjeld i utenlandsk valuta vil for selskaper som løpende fører valutasvingninger over resultatet tilsvare bokført verdi ved utgangen av forrige inntektsår korrigert for urealisert agio/disagio som ikke skattemessig er inntektsført/ fradragsført. Skattemessig verdi vil normalt kunne beregnes ved å korrigere bokført verdi med andel av midlertidig forskjell i RF-1217 post 13 som er knyttet til gjelden. Beløpene i kolonne I og II skal føres med positive verdier. Dersom bokført verdi er lavere enn skattemessig verdi, skal differansen føres med negativt fortegn i høyre kolonne. Post 230 Korreksjon for regnskapsmessige avsetninger mv. I denne posten vil pensjonsforpliktelser, avsetning for forpliktelser, uopptjent inntekt mv. inngå. Avsetning for betalbar skatt som ikke er utliknet, samt avsatt utbytte, skal ikke inngå i posten. Normalt vil slike avsetninger ikke ha noen skattemessig verdi. Beløp i kolonne I (og evt. II) skal føres med positiv verdi.

3 Post 235 Tillegg for utsatt skatt/fradrag for utsatt skattefordel Bokført utsatt skatt fra næringsoppgaven post 2120 ved utgangen av forrige inntektsår føres med positivt beløp, mens bokført utsatt skattefordel i næringsoppgavens post 70 medtas med negativt beløp. Post 238 Øvrige korrigeringer til utgangsverdien Her føres mer- eller mindreverdi knyttet til andre eiendeler og forpliktelser, for eksempel innleieavtale av skip som er gunstigere eller dårligere enn markedsforholdene ved inngangen av inntektsåret. Mer- eller mindreverdi på leasingavtaler føres også her. Leasingavtaler hvor selskapet anses som skattemessig eier, føres i post 205. Post 240 Sum utgangsverdi Her føres summen av postene Beløpet skal tilsvare selskapets verdi fastsatt etter bestemmelsen i sktl tredje ledd annet punktum. Post 2 Regnskapsmessig egenkapital ved utgangen av forrige inntektsår Beløpet hentes fra næringsoppgaven (RF-1167) post 94 for forrige inntektsår. Post 255 Netto positive/negative midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier Her føres summen av positive og negative forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Beløpet hentes fra RF-1217 post 182 pr. utgangen av forrige inntektsår. Beløpet skal korrigeres for eventuelt beløp i post 181. Netto positiv midlertidig forskjell føres med negativt beløp i høyre kolonne, mens netto negativ forskjell føres med positivt beløp i høyre kolonne. Post 258 Positiv/negativ forskjell knyttet til andeler i selskap med deltakerfastsetting. Her føres forskjell mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på andeler i selskap med deltakerfastsetting ved utgangen av forrige inntektsår. Forskjellen fastsettes til differansen mellom bokført verdi av andelen og andelens beregnede skattemessige verdi. Skattemessig verdi beregnes ved å multiplisere skattemessig egenkapital i det aktuelle selskapet med deltakerfastsetting ved utgangen av forrige inntektsår med eierandelen, med tillegg for overkurs/fradrag for underkurs på ervervstidspunktet, samt korreksjon for eventuelt fremførbart underskudd på andelen for kommandittist eller stille deltaker. Dersom selskapet (A) har ervervet andelen fra beslektet selskap (B) i løpet av de siste 3 år før inntreden, skal økt inngangsverdi som skyldes positiv endring i over- eller underpris holdes utenfor ved beregningen av inntredengevinst. Dette innebærer at overpris i det beslektede selskapet skal videreføres hos A ved fastsettelsen av skattemessig verdi på andelen dersom ny beregnet overpris ved A s erverv ville gitt en høyere overpris. Tilsvarende gjelder dersom B har underpris, og denne reduseres ved A s erverv, eventuelt at det beregnes overpris ved A s erverv. Dersom det er ført resultatforskjeller på andelen ved utgangen av forrige inntektsår i post 124 i RF-1217, og/eller forskjell i post 123, skal beløpet korrigeres i den forskjell som beregnes ovenfor. Netto positiv forskjell føres med negativt beløp i høyre kolonne, mens netto negativ forskjell føres med positivt beløp. Post 260 Regnskapsført utsatt skatt/utsatt skattefordel Bokført utsatt skatt fra næringsoppgaven post 2120 ved utgangen av forrige inntektsårføres med positivt beløp, mens bokført utsatt skattefordel i næringsoppgavens post 70 medtas med negativt beløp. Post 270 Sum inngangsverdi Her føres summen av postene Beløpet skal tilsvare selskapets skattemessige verdi fastsatt etter bestemmelsen i sktl tredje ledd tredje punktum. Post 290 Gevinst/tap ved inntreden Gevinsten/tapet beregnes til utgangsverdien i post 240 med fradrag for inngangsverdien i post 270. Gevinsten overføres post 603. Et eventuelt tap kan ikke fremføres til fradrag i fremtidig inntekt, og faller bort. III Inntektstillegg for høy egenkapital (Fylles bare ut av aksjeselskap) Tillegg for høy egenkapital beregnes Side 3 bare på skattesubjektets hånd. Selskap med deltakerfastsetting, herunder NOKUS-selskaper, skal derfor ikke fylle ut disse postene i skjemaet. Beregningen for aksjeselskaper gjøres ved at den delen av bokført egenkapital som overstiger 70 % av summen av gjeld og egenkapital, multipliseres med en normrente. For å unngå at samme verdi medtas i beregningen for to eller flere selskap, skal bokført verdi av aksjer i underliggende rederibeskattede selskap trekkes ut ved beregningen. Når det gjelder aksjer og andeler i underliggende selskap med deltakerfastsetting og NOKUS som er bokført etter kostmetoden, skal disse bokførte verdiene erstattes med deltakers andel av bokført totalkapital i de underliggende selskapene. Er andelen/-aksjene bokført etter egenkapitalmetoden, skal deltakers bokførte verdi av andelen økes med deltakers andel av det underliggende selskapets gjeld. Både for andeler ført etter kostmetoden og egenkapitalmetoden skal dessuten en forholdsmessig andel av disse selskapers gjeld være med når aksjeselskapets egenkapitalandel skal beregnes. På denne måten skal metode for bokføring ikke påvirke beregnet inntektstillegg. Dog vil deltakers eventuelle over- eller underpris ikke bli hensyntatt når andelen/aksjen er ført etter kostmetoden. For eiendeler bokført til virkelig verdi etter IFRS, skal det ved beregningen korrigeres for gevinst som er ført til fond for urealiserte gevinster etter asl./asal. 3-3a. Gevinst tilsvarende differansen mellom balanseført verdi og anskaffelseskost, som er ført til fond for urealiserte gevinster etter asl./asal. 3-3a, skal trekkes fra totalkapitalen ved beregning av inntektstillegget. Dette kan eksempelvis gjelde skip og finansielle instrumenter, herunder børsnoterte aksjer. Den korrigerte verdien føres i post 301. Dersom andel i selskap med deltakerfastsetting er ført til virkelig verdi etter IFRS, skal dette behandles på samme måte som om man hadde benyttet egenkapitalmetoden eller kostmetoden, avhengig av hvilken metode anskaffelseskost er fastsatt etter. Det bes opplyst i vedlegg om selskapet fører regnskapet etter IFRS og har korrigert totalkapitalen for slike gevinster.

4 For nystiftet selskap føres åpningsstatus i kolonnen pr Beregnet tillegg i post 345 reduseres forholdsmessig etter antall dager selskapet har eksistert i året. For selskap som fører betalbar skatt eller utsatt skatt i balansen, se nærmere om beregningen under Endringer i betalbar skatt/utsatt skatt. 301 Totalkapital Her føres selskapets bokførte totalkapital, overført fra RF-1167 post 9400, evt. redusert med gevinst etter asl./asal. 3-3a, jf. ovenfor. 305 Fradrag for bokført verdi av andeler/ aksjer i selskap med deltakerfastsetting og NOKUS som er bokført etter kostmetoden, samt aksjer i rederibeskattede aksjeselskap Dersom selskapet har aksjer i NOKUS eller andeler i øvrige selskap med deltakerfastsetting som er bokført etter kostmetoden, skal denne verdien erstattes av deltakers andel av det underliggende selskaps totalkapital. Hele den bokførte verdi av det underliggende selskap skal derfor trekkes ut under denne posten. Det samme gjelder bokført verdi av aksjer i underliggende rederibeskattede aksjeselskaper som er egne skattesubjekt, og som derfor selv får beregnet eventuelt tillegg for høy egenkapital. 3 Tillegg for andel totalkapital for andeler/aksjer i selskap med deltakerfastsetting og NOKUS bokført etter kostmetoden Dersom selskapet har aksjer i NOKUS eller andeler i øvrige selskap med deltakerfastsetting som er bokført etter kostmetoden, skal deltakers andel av det underliggende selskaps totalkapital føres inn her. Deltakers andel av slik verdi overføres fra RF-1221 post 1362 eller RF-1246 post Tillegg for andel gjeld for andeler/aksjer i selskap med deltakerfastsetting bokført etter egenkapitalmetoden Dersom selskapet har aksjer i NOKUS eller andeler i øvrige selskap med deltakerfastsetting som er bokført etter egenkapitalmetoden, skal denne verdien økes med deltakers andel av det underliggende selskapets bokførte gjeld. Deltakers andel av det underliggende selskapets gjeld hentes fra RF-1221 post 1364 eller RF-1246 post Sum korrigerte eiendeler Summen som beregnes her vil være den verdi av totalkapitalen som skal være med i beregningen av tillegg for høy egenkapital. 325 Egen gjeld Her føres selskapets egen bokførte gjeld. Som gjeld regnes også regnskapsmessige avsetninger, betalbar skatt og utsatt skatt. Om endringer i betalbar skatt pga. tillegget for høy egenkapital, se under Endringer i betalbar skatt nedenfor. Foreslått utbytte etter asl./asal. 8-2 som ikke er ført som gjeld i regnskapet, anses som gjeld. For selskap som fører regnskapet etter IFRS, skal den delen av gjelden som er ført til fond for urealiserte gevinster etter asl./asal. 3-3a ikke medtas i post Tillegg for andel gjeld i selskap med deltakerfastsetting og NOKUS som er bokført etter egenkapital- eller kostmetoden Her føres deltakers andel av bokført gjeld fra selskap med deltakerfastsetting som er ført etter netto- eller kostmetoden. Disse beløpene hentes fra RF-1221 post 1364 eller RF-1246 post 518. Dersom andelene er ført etter bruttometoden, vil deltakers andel av gjelden være inkludert i eget regnskap som gjeld i post Sum korrigerte gjeldsposter Summen som beregnes her vil være den gjelden som skal være med i beregningen av tillegg for høy egenkapital. 345 Beregnet tillegg for høy egenkapital Den delen av gjennomsnittlig egenkapital som overstiger 70 % av gjennomsnittlig totalkapital, skal multipliseres med årets normrente beregnet etter reglene i Finansdepartementets forskrift til skatteloven Normrenten skal fastsettes til årsgjennomsnittet av renten på norske statsobligasjoner med tre års løpetid tillagt 0,5%. Beløpet skal tillegges skattepliktig finansinntekt, og skal overføres post 765. Det gis opplysninger om størrelsen på normrenten på Finansdepartementets hjemmesider, normalt i begynnelsen av hvert fastsettingsår. Se Endringer i betalbar skatt Et tillegg for høy egenkapital som medfører øket skattepliktig inntekt, vil Side 4 øke regnskapsposten betalbar skatt. Betalbar skatt er regnskapsmessig gjeld som igjen reduserer grunnlaget for tillegg for høy egenkapital. Effekten av inntektstillegget på betalbar skatt kan hensyntas ved at tillegget først beregnes på grunnlag av betalbar skatt beregnet før tillegget. Deretter reduseres tillegget ved å multiplisere det med en faktor på 0,9973. Merk at det er bare den delen av tillegget som skaper eller øker skattepliktig inntekt for inntektsåret som skal reduseres med faktoren, mens ubeskattet del skal tillegges uendret. Eksempel: Dersom gjennomsnittlig totalkapital er kr og gjennomsnittlig gjeld er kr når man hensyntar betalbar skatt beregnet før tillegget, vil egenkapital utover 70 % utgjøre kr , og med en normrente på for eksempel 2 % blir tillegget kr Dersom hele tillegget representerer skattepliktig inntekt for året skal dette multipliseres med 0,9973 for å få korrigert tillegg kr Kontroll Tillegget medfører at betalbar skatt øker med 27 % av dette, eller kr Det er denne økede gjelden som skal føres i skjemaets post 325. Gjennomsnittlig egenkapital utover 70 % synker etter dette med kr 539 (1 077:2) til kr , og normrente 2 % gir et tillegg på kr

5 Eks. på beregning av inntektstillegg for høy egenkapital Selskapet A AS eier andeler i kommanditt-selskapene KS 1 og KS 2. KS 1 bokføres ved bruk av bruttometoden, mens KS 2 bokføres etter egenkapitalmetoden. I tillegg eier aksjeselskapet aksjer i Ltd 1 (NOKUS) og det rederibeskattede selskapet AS 2, som begge bokføres etter kostmetoden: Bokførte eiendeler Bank/kontanter (egen) Andel bank/kontanter (KS 1) Andel skip (KS 1) Andel KS 2 Aksjer i Ltd 1 Aksjer i AS 2 Skip Sum eiendeler (totalkapital) Bokført gjeld/egenkap. EK Gjeld Gjeld/EK Andre verdier Andel totalkapital Ltd 1 Andel gjeld Ltd 1 Andel gjeld KS 2 Eiendeler Totalkapitalen Fradrag for bokført verdi for andeler i NOKUS (kostmetode) og AS 2 (underliggende AS) Tillegg for andel totalkapital i NOKUS (kostmetode) Tillegg for andel gjeld i KS 2 (egenkapitalmetode) Korrigert eiendeler/tot.kapital Gjeld Andel gjeld Ltd 1 Andel gjeld KS 2 Korrigert gjeld Gjennomsnittlig eiendeler/totalkapital blir og gjennomsnittlig gjeld blir 340. Med en normrente på 2 % blir beregningen slik: 30% av gj.sn. eiendeler Gjennomsnittlig gjeld Egenkapital utover 70% Tillegg 29 x normrente 2 % = 0, IV Andeler/aksjer i rederibeskattede selskap bokført etter egenkapital- eller kostmetoden (Fylles ut av aksjeselskaper, selskap med deltakerfastsetting og NOKUSselskaper som eier aksjer og andeler i underliggende rederibeskattede selskaper) Beregningen i tabellen skal foretas fordi en i aksjeselskapets finansaktiva under post 420 kun skal ta med en forholdsmessig del av bokført verdi på andeler og aksjer i underliggende selskap med deltakerfastsetting (inkl. NOKUS) og rederibeskattede aksjeselskaper som er bokført etter egenkapitalmetoden eller kostmetoden. Den forholdsmessige del beregnes ved å bruke det underliggende selskaps beregnede prosentandel av finansaktiva og multiplisere denne med eierselskapets bokførte verdi av andelen eller aksjene. Andeler/aksjer ført til virkelig verdi etter IFRS skal medtas i oppstillingen, men den bokførte verdien skal reduseres med gevinst som er ført til fond for urealiserte gevinster etter asl./asal. 3-3a. Det bes opplyst i vedlegg dersom selskapet har foretatt slike korrigeringer. I kolonne I føres navnene på de underliggende selskapene, men bare de selskaper hvor andelen eller aksjen er bokført etter egenkapitalmetoden eller kostmetoden. I kolonne II og V føres eierselskapets bokførte verdi av andelen eller aksjen henholdsvis pr. 1.1 og i inntektsåret. I kolonne III og VI føres vedkommende underliggende selskaps beregnede prosentandel av gjennomsnittlig finansaktiva i forhold til gjennomsnittlig totalkapital. Det er således den samme prosentsatsen som skal benyttes i kolonne III og VI. For selskap med deltakerfastsetting hentes denne prosentsatsen fra RF-1221 post 1358 eller RF-1246 post 515. Bokført verdi multiplisert med prosentsats gir den andel av bokført verdi i eierselskapet som skal henføres til finanskapital ved eierselskapets beregning av finanskapitalens andel av totalkapitalen. Disse verdiene beregnes i kolonne IV og VII. Summen av kolonne IV og VII overføres til post 420. Rentefradrag og fradragsberettiget valutatap/skattepliktig valutagevinst (Fylles ut av aksjeselskaper selskap med deltakerfastsetting og NOKUSselskaper) Fradraget for renteutgifter i finansinntekten skal begrenses til den del av renteutgiften som etter en forholdsmessig fordeling faller på finanskapitalens andel av totalkapitalen. Som finanskapital regnes aktivaposter hvor avkastningen skattlegges løpende. Også børsnoterte aksjer som er omfattet av fritaksmetoden i sktl anses som finansaktiva. Fordelingen skal skje etter gjennomsnittlig bokført verdi av aktivapostene pr. 1.1 og Bokført verdi av andeler og aksjer i underliggende selskap med deltakerfastsetting og rederibeskattede aksjeselskaper skal tilordnes finansaktiva med den samme prosentsats som er beregnet i disse selskaper, dvs. til andelen finansaktiva i disse selskapene. For andeler som er bokført etter bruttoprinsippet, skjer dette automatisk. For andre andeler/aksjer skjer beregningen som redegjort ovenfor. Post 420 Andel finansaktiva fra underliggende selskap Den andel av bokført verdi på andeler og aksjer i underliggende selskap med deltakerfastsetting og rederibeskattede aksjeselskaper som skal henføres til finanskapital for deltaker/aksjonær, er beregnet ovenfor. Dette gjelder bare de andeler og aksjer som er bokført etter kostmetoden eller egenkapitalmetoden. Post 421 Andre finansaktiva fra eget selskap Her føres annen finansaktiva som hentes fra RF-1167 side 3. Dette vil gjelde de fleste omløpsmidlene (unntatt varelager) som er ført under post 93, samt enkelte av postene under anleggsmidler. I større selskap bør finansposter som er ført under post 421 spesifiseres. Dersom selskapet fører regnskapet etter IFRS, skal det foretas en korreksjon for finansaktiva som er ført til virkelig verdi. Merverdi tilsvarende differansen mellom balanseført verdi og anskaffelseskost, og som er ført til fond for urealiserte gevinster etter asl./asal. 3-3a, skal ikke inngå i verdien av finansposten som føres i post 421. Dette kan eksempelvis gjelde finansielle instrumenter, herunder børsnoterte aksjer. Side 5

6 Post 422 Sum finansaktiva i selskapet Sum finansaktiva i begge kolonner summeres og divideres med 2 for å finne gjennomsnittlig finansaktiva i året. Post 423 Totalkapital Bokført totalkapital hentes fra RF-1167 post Beløpet i begge kolonner summeres og divideres med 2 for å finne gjennomsnittlig totalkapital i året. For eiendeler bokført til virkelig verdi etter IFRS, skal det ved beregningen korrigeres for gevinst som er ført til fond for urealiserte gevinster etter asl./asal. 3-3a. Slik gevinst skal trekkes ut av totalkapitalen ved beregning av finanskapitalandelen. Det bes opplyst i vedlegg om selskapet fører regnskapet etter IFRS og har korrigert totalkapitalen for slike gevinster. Post 424 Finansaktiva i prosent av totalkapitalen Gjennomsnittlig finansaktiva dividert med gjennomsnittlig totalkapital multiplisert med 0 gir finanskapitalen i prosent av totalkapitalen/korrigert totalkapital. Denne prosentsatsen gir fradragsberettiget andel av selskapets renteutgifter og valutatap/-gevinst. Post 425 Fradragsberettiget renteutgift Fradragsberettiget rentekostnad hentes fra RF-1167 post 8130 og 81, eventuelt også fra post Posten skal ikke inneholde rente-kostnader på fastsatt skatt. Som renteutgifter anses også omkostninger ved lån som betales til långiver, for eksempel etableringsgebyr, termingebyr, underkurs mv. Garantiprovisjoner som betales til andre enn långiver anses som andre finanskostnader som kan fratrekkes i sin helhet. For aksjeselskaper som eier andeler i underliggende selskap med deltakerfastsetting som er bokført etter bruttometoden, skal andel renteutgifter fra det underliggende selskap ikke tas med. Selskapets egne faktiske renteutgifter multipliseres med prosentsatsen fra post 424 for å finne den andel av renteutgiftene som kan fradras finansinntekten. Fradragsberettiget renteutgift overføres til post 720. For nærmere innhold av begrepet "renter", se Skatte-ABC under emne "Renter av gjeld". Etter 6-41 vil fradrag for netto rentekostnader på gjeld til nærstående på nærmere vilkår kunne begrenses. For rederibeskattede selskap skal det avkortede rentefradraget i post 425 inngå i beregningen, og ikke brutto renteutgifter. Det vises til rettledningen til RF Eks. på beregning av rentefradrag: Selskapet A AS eier andeler i kommandittselskapene KS 1 og KS 2. KS 1 bokføres etter bruttometoden, mens KS 2 bokføres etter egenkapitalmetoden. I tillegg har selskapet aksjer i AS 1 som bokføres etter kostmetoden. Selskapet har følgende balanse: Balanse: Bank/kontanter (egen) Andel bank/kontanter (KS 1) Andel i KS 2 Aksjer i AS 1 Skip Sum eiendeler (totalkapital) EK Gjeld Gjeld/EK Rentekostnader: A S (egne) A AS (fra KS1) KS 2 AS Finansaktivas andel av totalkapitalen i det underliggende selskap: KS 2: 20% AS 1: % Utfylling i skjema: Andeler/aksjer (post 4) Andre finansaktiva Sum finansaktiva ,5 423 Totalkapital ,5 424 Prosentandel finansaktiva Gj.sn. finansakt. 158,5/Gj.sn. totalk. 667,5 = 0, Fradragsberettiget rentekostnad Rentekostnad x prosentandel 0,23 = 2,3 Bokført verdi 1/1 % Finansaktiva KS 2 x 0,20 = 2 AS 1 x 0, = 1 40 Sum 3 Bokført verdi 31/12 % Finansaktiva KS 2 15 x 0,20 = 3 AS 1 x 0, = 1 4 Sum 4 Post 430 Valutagevinst og tap kortsiktige poster I postene beregnes netto skattepliktig valutagevinst eller fradragsberettiget valutatap. I post 430 føres realisert og urealisert valutagevinst og tap på kortsiktige fordringer og gjeld, dvs. fordring/gjeld som skal innløses senest ved utgangen av påfølgende inntektsår. Avdrag på langsiktig fordring og gjeld anses ikke som kortsiktig post. Som fordring anses enkle krav, bankinnskudd og lignende. Valutaendringer på verdipapirer, for eksempel aksjer, omsettelige obligasjoner, finansielle opsjoner og finansielle instrumenter (bl.a. valutaterminkontrakter og valutaswapavtaler), påvirker ikke finansinntekten før ved realisasjon (sammenslåingsprinsippet). Valutagevinst og tap på slike objekter inngår i beregningen av gevinst og tap på objektet, og skal ikke behandles etter reglene for valuta. For kortsiktige fordringer og gjeld skal tidfestingen av urealiserte valutaposter følge behandlingen i regnskapet. Netto valutagevinst eller tap multipliseres med forholdet mellom selskapets finanskapital og totalkapital. Finanskapitalandelen hentes fra post 424. Post 431 Realisert valutagevinst og tap langsiktige poster etablert etter Post 431 gjelder realisert valuta på langsiktige fordringer og gjeld stiftet i inntektsåret 2005 eller senere. Som langsiktig post anses gjeld eller fordring som forfaller mer enn ett år etter utløpet av det år fordringen eller gjeldsposten er ervervet i. Gevinsten eller tapet beregnes som differansen mellom kursen på stiftelses-tidspunktet og realisasjonstidspunktet. Netto realisert valutagevinst/-tap multipliseres med finanskapitalandelen som er beregnet i post 424. Post 432 Realisert valutagevinst og tap langsiktige poster etablert før Posten gjelder realisert valuta på langsiktige fordringer og gjeld etablert i 2004 eller tidligere. Slik gevinst eller tap skal etter overgangsbestemmelsen i FSFIN ikke reduseres for andel realkapital, og skal derfor inntektsføres/fradragsføres med hele beløpet. Side 6

7 Dersom den langsiktige posten er stiftet før 1. januar 2000, skal inngangsverdien på valutaposten settes til valutakursen pr , jf. FSFIN Dette gjelder både ved beregning av realisert og urealisert valutagevinst og tap. Post 433 Omvurderingskonto ved inngangen av inntektsåret (1.1.) For langsiktige fordringer og gjeld kan skattyter etter eget valg kreve fradrag for netto urealisert valutatap (porteføljeprinsippet), men må inntektsføre dette igjen senere år i den utstrekning valutakursen endres (reverseringsprinsippet). Kontrollen med disse føringene skal skje ved hjelp av en omvurderingskonto, se Skatte-ABC under emne "Valutagevinst/-tap", fra punkt Beregningene bør vises på eget vedlegg til skattemeldingen hvor lånene/fordringene er spesifisert med dato og valutakurs på opptrekks- og realisasjonstidspunktet, hovedstol, avdrag mv. Saldo på omvurderingskontoen pr. utgangen av forrige inntektsår skal overføres til post 433. Dersom beløpet på omvurderingskontoen er positivt, skal posten fylles ut med plusstegn foran beløpet slik at tidligere fradragsført urealisert valutatap reverseres/ inntektsføres. Er beløpet på omvurderingskontoen negativt, skal posten fylles ut med minustegn foran beløpet. Ved inntreden fra ordinær beskatning må omvurderingskonto beregnes ved inngangen av inntektsåret basert på hvordan selskapet tidligere har behandlet urealisert valuta på langsiktige poster. Dersom selskapet har fradragsført netto urealisert valutatap på de langsiktige postene ved utgangen av forrige inntektsår settes omvurderingskontoen til dette beløpet multiplisert med finanskapitalandelen for inntredenåret. Dersom selskapet har netto urealisert gevinst på de langsiktige postene ved utgangen av forrige inntektsår, vil omvurderingskontoen bli negativ (netto urealisert gevinst multiplisert med finanskapitalandelen for inntredenåret) i den utstrekning selskapet har inntektsført den urealiserte valutagevinsten. Har selskapet valgt å utsette beskatningen av slik netto urealisert gevinst etter reglene i sktl femte ledd, vil omvurderingskontoen bli 0. Post 434 Omvurderingskonto ved utgangen av inntektsåret Urealisert gevinst og tap på samtlige langsiktige poster skal føres mot omvurderingskontoen. Gevinst og tap føres som differansen mellom opptrekkskurs og balansedagens kurs, multiplisert med gjenstående hovedstol pr Tap tillegges kontoen, mens gevinst reduserer kontoen. Ved beregning av urealisert valuta på langsiktige poster etablert i 2004 eller tidligere, skal gevinsten eller tapet som føres til omvurderingskontoen ikke reduseres for andel etter reglene i sktl tredje ledd. Urealisert gevinst og tap på langsiktige poster etablert i 2005 eller senere, skal multipliseres med finanskapitalandelen før de føres til omvurderingskontoen. Er beløpet på omvurderingskontoen positivt, skal posten fylles ut med minustegn foran beløpet slik at urealisert valutatap kommer til fradrag. Er beløpet på omvurderings-kontoen negativt, skal posten fylles ut med plusstegn foran beløpet. Skattyter kan velge å sette kontoen til null i et slikt tilfelle. Post 440 Sum skattepliktig valutagevinst/-tap Her føres summen av postene Skattepliktig valutagevinst/ fradrags-berettiget valutatap overføres post 715. V Beregning av tonnasjeskatt (Fylles ut av aksjeselskaper og selskaper med deltakerfastsetting) Selskapet skal opplyse om hvilken type skip det eier. I boksen etter skipstype skal det oppgis en tallkode som tilsvarer den klassifikasjon fartøyet faller inn under. Kode 1 Tank-/bulkskip omfatter samtlige skip som frakter flytende last og tørre bulklaster, dette omfatter også kjøleskip, kjemikalieskip og shuttletankere. Kode 2 Supplyskip gjelder skip som transporterer personell eller forsyninger i petroleumsvirksomhet. Kode 3 Ro-ro skip omfatter bl.a. containerskip og bilskip. Kode 4 "Brønnbåt" omfatter fartøy som frakter levende fisk. Kode 5 Seismisk fartøy og kode 6 Rørleggingsfartøy gjelder fartøy som utfører oppdrag knyttet til petroleumsvirksomhet. Kode 7 omfatter taubåter og fartøy som frakter utvunnet materiale fra mudringsvirksomhet. Kode 8 Andre offshorefartøy gjelder bl.a. ankerhåndteringsskip, dykkerskip, beredskapsfartøy mv. Kode 9 omfatter IMR og intervensjonsfartøy. I kode Andre fartøy omfattes fartøy som ikke Side 7 faller i noen av de andre kategoriene, for eksempel servicefartøy som ikke er i petroleums-virksomhet. For inntektsåret 2018 er det innført en ny kode 11 «Skip uten eget fremdriftsmaskineri (lektere mv.)» og kode 12 «Vindmøllefartøy». For kategori 8, 9 og bes det gitt nærmere opplysninger i vedlegg. EØS-registrert tonnasje For hvert enkelt fartøy skal det oppgis om fartøyet er registrert i et EØS-land ved utgangen av inntektsåret. Det skal bare settes kryss i rubrikken dersom selskapet eier fartøyet på dette tidspunktet. Dersom fartøyet er innleid, skal det krysses av i rubrikken for det. Videre skal det gis opplysninger om eventuelt salg av fartøyet i løpet av inntektsåret. Dette innebærer at selskapet må fylle ut én av rubrikkene for hvert fartøy det skal beregnes tonnasjeskatt for. Opplysninger om flaggstat for fartøyet skal gis uavhengig av om selskapet er kontrollert av annet selskap innenfor ordningen, og således ikke selv vil ha et selvstendig krav om EØS-registrert tonnasjeandel. Miljøreduksjon eksempel ved tonnasjeskatt på kr og miljøfaktor på 5/40: Sum tonnasjeskatt/antall dager = tonnasjeskatt pr. dag: 260 6/365 = 714 Tonnasjeskatt pr. dag x miljøfaktor = miljøreduksjon pr. dag: 714 x 5/40 = 89,25 Miljøreduksjon x antall dager miljøreduksjonen gjelder = reduksjon tonnasjeskatt: 89,25 x 300 = Miljøreduksjonen er en reduksjon i tonnasjeskatten som følger av FSFIN 8-16 B. Reduksjon i tonnasjeskatt gjøres på grunnlag av fartøyets miljøstandard. Nettotonnasje Med fartøyets nettotonnasje forstås nettotonnasje slik denne til enhver tid er fastsatt i målebrev som er gyldig her i riket iht. forskrift av 30. juni 2015 nr. 830 om måling av fartøyer. Ved beregning av tonnasjeskatt skal nettotonnasjen avrundes til nærmeste hele tusen tonn, jf. FSFIN fjerde ledd. For skip med nettotonnasje under tonn skal nettotonnasjen avrundes til nærmeste hele 0 tonn. Fartøy under nettotonn avrundes til 0 tonn.

8 Fartøy Tonnasjeskatt skal også svares for innleid fartøy når eieren ikke er skattepliktig til Norge for inntekten ved utleie av fartøyet, jf. skatteloven 8-16 første ledd. Antall dager Tonnasjeskatten beregnes med 365 dager for inntektsåret Har fartøyet vært ute av drift i et sammenhengende tidsrom av mer enn tre måneder i inntektsåret, skal tonnasjeskatt likevel ikke svares for det tidsrom fartøyet har vært ute av drift, jf. FSFIN første ledd. Post 5 Sum tonnasjeskatt i eget selskap Her summeres tonnasjeskatten for alle fartøyene i selskapet. Posten skal fylles ut av både aksjeselskap, selskap med deltakerfastsetting og NOKUS. Post 515 Andel tonnasjeskatt fra NOKUS og selskap med deltakerfastsetting Andel av tonnasjeskatt fra selskap med deltakerfastsetting og NOKUS legges til aksjeselskapets egen tonnasjeskatt. Beløpet overføres fra deltakermelding RF-1221 post 1356 (KS, ANS mv.) og/eller RF-1246 post 514 (NOKUS). Post 520 Sum tonnasjeskatt Aksjeselskapets egen tonnasjeskatt (post 5) og andel av tonnasjeskatt i selskap med deltakerfastsetting og NOKUS (post 515) summeres her. Beløpet overføres til skattemeldingen RF-28 post post 270. Selskap med deltakerfastsetting og NOKUS skal overføre beløpet i post 520 til de respektive selskapsoppgaver, henholdsvis RF-1215 post 211 for KS, ANS mv. og RF-1245 post 430 for NOKUS. Beregning av EØS-registrert tonnasje (Kun for aksjeselskap) Postene skal fylles ut av aksjeselskap innenfor ordningen, mens NOKUS og selskap med deltakerfastsetting med aksjonær(er)/deltaker(e) innenfor ordningen skal fylle ut postene 545 og 5. Postene vil gi skattemyndighetene grunnlag for å avgjøre om det gjelder et nasjonalt flaggkrav for neste inntektsår, jf. sktl niende ledd. Post 530 Sum nettotonnasje eide skip ved utgangen av inntektsåret Her summeres nettotonnasje for samtlige fartøy som aksjeselskapet eier 2016 ved utgangen av inntektsåret, uavhengig av flaggstat. Posten skal således gi opplysning om samlet nettotonnasje for samtlige fartøyer som det er krysset ja/nei for i rubrikken For eiet skip, seiler det under EØS-flagg Posten skal kun fylles ut av aksjeselskap. Post 535 Herav EØS-tonnasje ved utgangen av inntektsåret Her føres andel av nettotonnasje i post 530 som er registrert innenfor EØS, dvs. samlet nettotonnasje som det er krysset ja for i rubrikken For eiet skip, seiler det under EØS-flagg Posten skal kun fylles ut av aksjeselskap. Post 540 Andel EØS-registrert tonnasje ved utgangen av inntektsåret EØS-tonnasjen i post 535 divideres med sum nettotonnasje i post 530, og multipliseres med 0. Prosentsatsen fastsettes med to desimaler. Posten skal kun fylles ut av aksjeselskap. Post 545 Andel nettotonnasje for rederibeskattede deltakere. Fylles bare ut av selskap med deltakerfastsetting og NOKUS. I beregningen av nasjonalt flaggkrav skal bare andel nettotonnasje og EØStonnasje ved utgangen av inntektsåret som faller på rederibeskattede deltakere medtas. I første kolonne summeres nettotonnasje for samtlige fartøy som selskapet eier ved utgangen av inntektsåret, uavhengig av flaggstat. Posten skal således gi opplysning om samlet nettotonnasje for samtlige fartøyer som det er krysset ja/nei for i rubrikken For eiet skip, seiler det under EØS-flagg I andre kolonne summeres andeler i det aktuelle selskapet med deltakerfastsetting som er eiet av rederibeskattede deltakere ved utgangen av inntektsåret. Post 5 Andel EØS-tonnasje for rederibeskattede deltakere. Fylles bare ut av selskap med deltakerfastsetting og NOKUS. Her føres andel av nettotonnasje i post 545 som er registrert innenfor EØS, dvs. samlet nettotonnasje som det er Side 8 krysset ja for i rubrikken For eiet skip, seiler det under EØS-flagg I andre kolonne summeres andeler i det aktuelle selskapet med deltakerfastsetting som er eiet av rederibeskattede deltakere ved utgangen av inntektsåret. VI Gevinst- og tapskonto (Fylles bare ut av aksjeselskap) Gevinst ved inntreden i rederiordningen fra ordinær beskatning, inntekt ved erverv av andel/aksje i selskap med deltakerfastsetting og NOKUS fra beslektet selskap utenfor ordningen, samt inntekt ved skattefritt erverv etter sktl , skal føres på gevinst- og tapskonto. Rederibeskattet aksjeselskap skal således ikke fylle ut RF-1219 Gevinstog tapskonto, men i stedet benytte postene i foreliggende skjema. Selskap med deltakerfastsetting og NOKUS skal ikke fylle ut postene under romertall VI. Post 600 Gevinst- og tapskonto ved inngangen av inntektsåret Beløp fra RF-1197 post 620 for inntektsåret 2017 overføres til denne posten. Dersom selskapet var ordinært lignet i 2017 og hadde en saldo på gevinst- og tapskontoen ved utgangen av forrige inntektsår, skal saldoen ikke videreføres i post 600, men vil inngå ved fastsettelsen av gevinst ved inntreden (jf. postene ). Post 603 Gevinst ved inntreden Dersom selskapet var lignet ordinært i 2017, skal gevinst ved inntreden overføres fra post 290. Et eventuelt tap ved inntreden faller bort og skal ikke overføres post 603. Post 605 Inntekt ved konserninternt erverv av andel som nevnt i -40 og -60 Ved erverv av andel i selskap med deltakerfastsetting og NOKUS-selskap, fra beslektet selskap utenfor ordningen, skal positiv differanse mellom markedsverdi og skattemessige verdi på andelen tas til beskatning i det overtakende selskapet. Inntekten vil tilsvare den skattefrie gevinsten på selgers hånd. Inntekt skal bare beregnes for andeler som er omfattet av fritaksmetoden i sktl

9 Som beslektet selskap anses selskap med direkte eller indirekte eierinteresser i det overtakende selskapet. Videre omfattes selskap som ovennevnte beslektede selskap har eierinteresser i. Skattemessig verdi på andelen fastsettes til selgerens andel av den skattemessige egenkapital til aktuelle selskap med deltakerfastsetting på tidspunktet for realisasjonen, korrigert for eventuelt underskudd til fremføring som ikke er kommet til fradrag pga. fradragsrammen, samt over-/underpris ved ervervet. Dersom det ikke er beregnet over-/underpris ved ervervet, må dette beregnes i ettertid for å finne korrekt skattemessig verdi på andelen. Dersom det selgende selskap (A) har ervervet andelen fra beslektet selskap (B) i løpet av de siste 3 år før realisasjonen, skal økt inngangsverdi som skyldes positiv endring i over- eller underpris holdes utenfor ved gevinstberegningen, se sktl sjette ledd. Dette innebærer at B s overpris skal videreføres hos A ved gevinstberegningen i post 605 dersom ny beregnet overpris ved A s erverv ville gitt en høyere overpris. Tilsvarende gjelder dersom B har underpris, og denne reduseres ved A s erverv, eventuelt at det beregnes overpris ved A s erverv. Post 6 Inntekt ved erverv av eiendeler skattefritt etter Ved overføring av eiendel fra beslektet selskap utenfor ordningen etter reglene i sktl om skattefri overføring av eiendeler mellom selskaper i samme konsern, skal differansen mellom markedsverdi og skattemessig verdi på eiendelen tillegges rederiselskapets gevinst- og tapskonto. Bestemmelsen gjelder generelt for overføring av eiendeler som er skattepliktige på overdragende selskaps hånd. Post 614 Grunnlag for årets inntektsføring Her summeres beløpene i postene Post 616 Minimum 20 % til inntekt Minimum 20 % av beløpet i post 614 skal tas til inntekt og føres i denne posten. Dersom grunnlaget i post 614 er mindre enn kr , skal beløpet inntektsføres i sin helhet, jf. sktl annet ledd. Post 620 Saldo gevinst- og tapskonto ved utgangen av inntektsåret Her føres beløpet i post 614 med fradrag for inntektsført beløp i post 616. Saldoen overføres til post 600 neste inntektsår. VII Beregning av skattepliktig inntekt for rederiselskap (Fylles ut av aksjeselskaper, selskap med deltakerfastsetting og NOKUSselskaper) Post 701 Renteinntekt fra foretak i samme konsern Her føres renteinntekter fra fordringer på foretak i samme konsern overført fra næringsoppgaven RF-1167 side 2 post Andel renteinntekt opptjent i underliggende selskap med deltakerfastsetting, som er bokført hos deltaker fordi andelen regnskapsmessig er ført etter bruttometoden, skal ikke tas med. Post 705 Annen renteinntekt, ekskl. andel fra underliggende selskap Her føres andre renteinntekter som hentes fra RF-1167 post 80. Posten skal heller ikke her inkludere andel renteinntekter opptjent i underliggende selskap, som er bokført hos deltaker fordi andelen er ført etter bruttometoden. Post 7 Annen finansinntekt, ekskl. andel fra underliggende selskap Her føres andre finansinntekter, for eksempel gevinst og tap på omsettelige obligasjoner, finansielle opsjoner og finansielle instrumenter (ekskl. renteswapavtaler og valutakontrakter, se nedenfor). Posten skal ikke inkludere andel finansinntekter fra underliggende selskap. Posten skal heller ikke inneholde gevinst på finansielle instrumenter, som har aksjer omfattet av fritaksmetoden som underliggende objekt, jf. at disse er unntatt beskatning etter sktl Post 715 Skattepliktig valutagevinst/fradragsberettiget valutatap Beløpet overføres fra post 440. Post 720 Rentefradrag Rentefradraget overføres fra post 425. Post 725 Annen finanskostnad, ekskl. andel fra underliggende selskap Her føres andre finanskostnader. Posten skal ikke inkludere tap på renteswapper, samt andel finanskostnader fra underliggende selskap. Side 9 Post 730 Gevinst/tap på renteswapavtaler Her føres skattepliktig gevinst/tap på renteswapavtaler. Gevinst føres med positivt fortegn i høyre kolonne, mens tap føres med negativt fortegn. Post 735 Regnskapsmessig tap/gevinst ved realisasjon av andel/aksje i selskap som nevnt i sktl d-g Her legges til kostnadsført tap eller trekkes fra inntektsførte gevinster ved realisasjon av aksjer/andeler som nevnt i skatteloven 8-11 første ledd d - g. Det er forutsatt at gevinst/tap er inkludert i post 7 eller post 725 ovenfor. Post 740 Renteinntekt på tilbakebetalt skatt Her føres renteinntekt på tilbakebetalt skatt. Slike renteinntekter skal ikke påvirke den skattepliktige inntekten. Det er forutsatt at slike renter er inkludert i en av postene ovenfor. Post 745 Utbytte omfattet av skatteloven 2-38 Dette omfatter bl.a. lovlig utbytte fra norske aksjeselskaper, hvilket innebærer at utbytte fra aksjeselskap som skattlegges etter reglene i sktl. 8- flg. og norske børsnoterte selskaper skal inngå i denne posten. I tillegg omfattes utbytte på aksjer i selskaper hjemmehørende i EØS, samt utbytte på aksjer i selskaper hjemmehørende i land utenfor EØS dersom skattyter sammenhengende i en periode på to år som omfatter innvinningstidspunktet har eid minst % av aksjene. Utbytte på aksjer i selskaper hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS er skattepliktig uavhengig av eierandel. Det samme gjelder utbytte på aksjer i selskaper i lavskatteland innenfor EØS som ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet, jf. sktl tredje ledd. Når utbyttet stammer fra NOKUS-selskap som oppfyller vilkårene i 8-11 første ledd bokstav f, er utbyttet likevel skattefritt. Utbyttebeløpet kommer bare til fradrag i denne posten dersom utbyttet er ført som finansinntekt i post 7 ovenfor. Post 7 Regnskapsmessig tap/gevinst ved realisasjon av aksjer mv. med unntak av tap/gevinst ved salg av aksjer i selskap som nevnt i skatteloven 8-11 første ledd f - g Her tilbakeføres regnskapsmessig