Im/oWQSwm 51 GK.? lden aktuelle saken, Bypakke Nedre Glomma, fattes beslutninger som har store direkte. Sarpsborg 31. okt.

Transkript

1 51 GK.? 2018 Im/oWQSwm Til: Sarpsborg kommune Postadresse: Postboks 237, 1702 Sarpsborg. Kopi Fylkesmannen i Østfold Vogts gate 17, 1532 Moss Sarpsborg 31. okt Lovli hetskla e «B akke Nedre Glomma Videref rin» Grunnet det vi oppfatter som uriktige opplysninger, påstand om uriktige opplysninger og andre vesentlige uklarheter under behandling av sak 72/18 bes det om at Sarpsborg bystyre vedtak av 11. oktober kjennes ugyldig. Hovedspørsmålet som stilles er om Fylkesmannen anser at saksgrunnlag og informasjon gitt i saken er entydig og korrekt? Gitt at saksbehandlingen kjennes ugyldig vil bystyret senere, på et korrekt, avklart og opplyst saksgrunnlag kunne behandle samme sak på nytt. Utfallet av en ny behandling kan bli at de vedtak som er gjort gjentas, men det kan også innebære at vedtakene endres. Demokrati er per definisjon medbestemmelse. Bystyret vil, så langt det som er oppfattet, få presentert et krav fra partiet Rødt om folkeavstemming vedrørende bompenger. Vi er generelt noe skeptiske til å fatte politiske vedtak gjennom folkeavstemninger da det kan innebære en overforenkling av en komplisert problemstilling, som igjen kan gi unyanserte løsninger og politiske beslutninger som et styrende flertall ikke tar et nødvendig helhetlig ansvar for. lden aktuelle saken, Bypakke Nedre Glomma, fattes beslutninger som har store direkte konsekvenser for hele Sarpsborgs befolkning, blant annet i form av store månedlige kostnader for enkeltfamilier og bedrifter. Demokrati og medbestemmelse i denne saken kan, etter vårt syn, på beste måte skje ved at de ulike partiene klargjør sine standpunkter før neste valg. Da kan velgerne ta denne saken i sin beslutning om hvilket parti de ønsker å støtte. Bystyret kan så etter neste valg, på vegne av mandatet gitt av velgerne, fatte bindende vedtak. Problemstillingene og forslag til vedtak er vesentlig endret siden forrige kommunevalg. Dette kan illustreres ved at KrF, som kjempet for at Sarpsborg skulle si ja til Østfolpakke fase 2 på 90 tallet, inkludert bomring, og som også stemte for «Bypakke nedre Glomma», med det innholdet den hadde i 2013, stemte mot «Bypakke Nedre Glomma» i oktober Det er stor tvil og skepsis til vedtaket som ble fattet den 11. okt, også blant flertallet, de som støttet vedtaket. Gruppeleder i SP er et eksempel på dette. l bystyredebatten uttalte gruppelederen: «Vi får håpe at det som sukrer den bitre pillen går gjennom, jeg kan ikke annet si enn at det er et valg mellom pest og kolera. «Konklusjonen må bli at hele pakka egentlig stinker, men alternativet er enda verre. Det er ei skikkelig illeluktende - signert samferdselsdepartementet «pakka», men vi ser ingen annen utvei enn å gå for dette» «Om vi velger å gå for pakka påfører vi vår befolkning store ekstrakostnader i minst 20 år fremover. Resultatet av det er forhåpentlig at vi får en infrastruktur som gjør at kommunikasjonen går som smurt og at vi ikke trenger å kaste bort tid på å stå ikø» Gjennom denne typen uttalelser tar flertallet ikke et nødvendig ansvar for beslutningen som gjøres. Det er et stort problem. Det er i sammenhengen et poeng å henlede oppmerksomhet til ordet

2 «forhåpentlig» i sitatet. Senterpartiet kommuniserer stor tvil i forhold til hva som i realiteten oppnås ved en gjennomføring av «Bypakka» med de prosjektene som foreligger. Ilikhet med SP, og trolig mange enkeltrepresentanter, er vi svært skeptiske til nytteverdien av de valgte prosjektene i Sarpsborg. Det skal bygges en ny firefelts bro på Alvim, overjernbaneskinner som skal fjernes i Etter dette vil broa ha negativ verdi og kan fjernes. Videre skal rv. 109 retning Fredrikstad utvides til firefelts vei, men prosjektet kan ikke ferdigstilles før to til tre år etter 2029, grunnet at en må awente fjerning av jernbaneskinnene. Veien vil ikke få vesentlig økt kapasitet før hele strekningen er ferdigstilt om 12 til 14 år. Det tredje prosjektet Hafslund Dondern er også prematurt grunnet manglende avklaring av trase for dobbeltspor samt krysning av Glomma for både vei og jernbane. ikke minst er prosjektet prematurt grunnet at det ikke er samordnet med varslet ny KVU for strekningen Gardermoen/Skesmokorset - E6 i Sarpsborg. Vår store skepsis til de valgte prosjektenes nytteverdi ble presentert under debatten i bystyret, uten at vår virkelighetsbeskrivelse ble imøtegått, men heller forsterket, jfr. innlegget til gruppeleder i Sp. Dette uten at momentene som presenteres hensyntas. Vi mener dette et problem. Vi legger ikke skjul på at momentene nevnt over spiller inn på vårt ønske og engasjement for å få vedtaket den 11. oktober kjent ugyldig. Vi ber om at Fylkesmannen tar seg tid til å se igjennom hele bystyredebatten fra den 11. oktober og tar dette med i en helthetsvurdering av saken. Momentene vi vil anføre som grunnlag for krav om å kjenne bystyrets vedtak av 11. oktober er: 1. Bypakke Nedre Glomma ble vedtatt av Sarpsborg bystyre i Det ble den gang forklart a vi også i Sarpsborg (bystyret), måtte velge et bompengeutløsende prosjekt. Det ble forklart at dette prosjektet, i tråd med Stortingets krav og regler, måtte ferdigstilles, før pengeinnkrevingen kunne starte. Vi mener at denne forutsetningen er å anse som en velgerkontrakt. Spørsmålet som nå stilles er om denne opplysningen var (formelt og reelt) riktig? Gitt at bystyret i 2013 var feilinformert, vil det samme gjelde i sak 72/18. Dersom opplysningen i 2013 var riktig, må det bety at Stortingets regler (og/eller inngått avtale med staten) forutsatte at det, i Bypakke for Nedre Glomma, måtte ferdigstilles to (ikke et) bompengeutløsende prosjekter, et i Fredrikstad og et i Sarpsborg. Det forunderlige nå er at Stortinget (avtalen med staten, fortsatt i 2018, forutsetter at prosjektet i Fredrikstad må ferdigstilles, mens prosjektet i Sarpsborg kun (knapt) behøver å være igangsatt. Årsaken til denne forskjellsbehandlingen i en og samme felles Bypakke ønskes oppklart. htt s: samferdsel fredrikstad simo orebekk marerittbru 'or at-bomrin -blir-utsatt-til-neste sommer s Iforkant av bystyret den 11. oktober ble saksbehandler Laila Vestby kontaktet. Et av spørsmålene som ble stilt var om nye overskridelser ved Seut i Fredrikstad kunne føre til forsinket oppstart av prosjektene i Sarpsborg. Dette kunne ikke med sikkerhet (på direkten), hverken bekreftes eller avkreftes. Dette grunnet en avtale og garanti om at staten skulle dekke nye eventuelle overskridelser ved Seut, dersom de overskred et bestemt nivå. Det som likevel (slik det oppfattes) ble bekreftet er at prosjektet ved Seut er et bompengeutløsende prosjekt som må ferdigstilles før bomringen i Nedre Glomma (Sarpsborg

3 og Fredrikstad) kan iverksettes. Det ble også bekreftet at når bomringen i Sarpsborg etableres i 2022, så skal midlene, også fra Sarpsborg, i første omgang gå til å dekke kapitalkostnader og gjeld som har oppstått som følge av det ferdigstilte bompengeutløsende prosjektet ved Seut i Fredrikstad. Av saksfremlegg og rådmannens opplysninger gitt i bystyret den 11. oktober må det videre oppfattes at ytterligere to «bompengeutløsende prosjekter», denne gang i Sarpsborg, må være igangsatt (ikke ferdigstilt) før bomringen i Sarpsborg kan godkjennes og iverksettes. Er informasjonen (beslutningsgrunnlaget) fra rådmannen i Sarpsborg her entydig og riktig? Det er forvirrende når begrepet «bompengeutløsende prosjekt» i en og samme sak, i tilfelle Fredrikstad, per definisjon innebærer: må være ferdigstilt før bomringen kan iverksettes, mens i tilfelle Sarpsborg, per definisjon(?)kun innebærer: må være igangsatt. 3. Under saksbehandlingen i bystyret 11 okt. opplyste saksordfører at «viforeslår en parallellinkrevning.» Det oppfattes at dette er et alternativt prinsipp der Stortinget/Ioven åpner for at en bomring kan etableres uten at et bompengeutløsende prosjekt er ferdigstilt. Under den videre debatten(se opptak fra 69 min.) uttaler gruppeleder for Høyre at: «Det er vanskelig for oss dette med parallellinnkreving at bommene skal opp før vi ser noen effekt.» Høyres gruppeleder argumenterer likevel for at med dette prinsippet slipper man kapitalutgiftene på «enorme lån». I en replikk fra representanten Christer Ryen (Ap) argumenteres det for at det er fornuftig å velge «parallellinkreving» nettopp fordi man da slipper kapitalkostnader. Isvarreplikken sier Høyres gruppeleder at «Hvis vi skvaldrer bort pengene på kapitalkostnaderfår vi mindre igjen i hele prosjektet.» Av sammenhengen må det oppfattes at Sarpsborg nå har valgt «parallellinnkreving» som innebærer at innkrevingen starter samtidig med at utbyggingen starter. På denne måten unngås gjeld og kapitalkostnader. Dette utløser noen spørsmål. a) Har Sarpsborg (i alle betydninger) en felles Bypakke med Fredrikstad? b) Har ikke «Bypakke Nedre Glomma», som Sarpsborg er en del av, allerede tatt opp lån? c) Kan det da være riktig, som det fremstilles, at bompenger som samles inn i Sarpsborg ikke skal gå til å dekke kapitalkostnadene på gjeld som er tatt opp i bompengeselskapet)? d) Er det korrekt oppfattet at man, i en og samme Bypakke, har to ulike prinsipper, der det bompengeutløsende prosjektet i Fredrikstad må være ferdigstilt, og de bompengeutløsende prosjektene i Sarpsborg må være igangsatt, før bomringen kan iverksettes? e) Kan bomringen i Fredrikstad iverksettes uten at de bompengeutløsende prosjektene i Sarpsborg er igangsatt? f) Kan bomringen i Sarpsborg iverksettes dersom prosjektene i Sarpsborg er igangsatt mens det bompengeutløsende prosjektet i Fredrikstad ikke er ferdigstilt? g) Oppsummert stilles spørsmålet om Fylkesmannen anser at saksgrunnlag og informasjon gitt i saken er entydig og korrekt? Kan fylkesmannen avklare om Stortinget betrakter «Bypakke Nedre Glomma» som en bvpakke med et sett med krav?

4 4. Under den nevnte samtalen med saksbehandler, i forkant av bystyret, ble det fra saksbehandlers side uoppfordret opplyst at når det opplyses at de to bompengeutløsende prosjektene i Sarpsborg må være «igangsatt» før bomringen kunne etableres, så betyr ikke det nødvendigvis at man vil se gravemaskiner i arbeid. lgangsatt i 2021 (i følge saksfremlegg/tabell og budsjett fordelt på år) kan her bety at det blir igangsatt planlegging av prosjektene i Presiseringen fra saksbehandler var altså at «igangsatt» ikke nødvendigvis innebar en fysisk -og synlig for publikum -igangsettelse. Denne informasjonen var ny og overraskende. Da dette ble referert til, fra vår side, i bystyret ble det fra Rådmannen opplyst at vi kom med uriktige opplysninger. På tross av at dette da ble tatt opp på nytt ble ikke rådmannens anklage om at vi kom med uriktig informasjon hverken trukket eller rettet opp. Før møtestart vurderte vi hvilke ods vi hadde for å kunne vinne en avstemming om å få presentert en egen Bypakke for Sarpsborg som et alternativ. På den ene siden mente vi at vi hadde svært gode argumenter som vi antok at ingen kunne imøtegå på et saklig grunnlag. Vi visste også at det var stor usikkerhet i flertallskonstellasjonen. På den andre siden reflekterte vi over tidligere erfaring med det vi oppfatter som et veldig fastlåst, forhåndsbestemt flertall som ikke er villig til å bøye av, selv når saklige innvendinger og/eller vesentlige momenter presenteres uten at de kan besvares eller imøtegås. I utgangspunktet hadde vi, uansett ods, en teoretisk mulighet til å få bystyret til å utsette saken eller gå for våre forslag. Når rådmannen, så tydelig som det ble gjort, opplyser for bystyret at vi ikke gir riktig informasjon i sakens anledning, da ble også den teoretiske muligheten vi hadde for å påvirke bystyrets beslutning borte. Vi ber fylkesmannen undersøke med både Statens Veivesen og saksbehandler hva som er riktig og hva som ble opplyst til oss i sakens anledning. Vår holdning er at dette ene momentet alene (gitt at vår fremstilling kan bekreftes), uavhengig av all andre momenter, bør være tilstrekkelig til å kunne konkludere at saken må behandles på nytt. lmotsatt fall blir debatt og engasjement i bystyret, og bystyremedlemmenes rom og mulighet for integritet i forhold til korrekte saksopplysninger, helt umulig. Vi ber fylkesmannen se igjennom opptaket av debatten i forhold til dette momentet. 5. Under debatten ble det opplyst at vi fra statlig hold var pålagt å ha en felles bypakke med Fredrikstad. Dette var for oss en helt ny opplysning. Det er også underlig at statlige myndigheter kan pålegge Sarpsborg, som er planmyndighet i Sarpsborg, og Fredrikstad som er planmyndighet i Fredrikstad, å vedta en felles bypakke. Dette fordi et felles valgt organ ikke uten videre kan opptre som planmyndighet for de to kommunene samlet. Det er også underlig at vi da ikke har hatt en tilsvarende vurdering i forholdt til fire andre nabokommuner i den aktuelle sammenhengen. Vi er godt kjent med at det fra Samferdselsdepartementet i 2007 ble klart uttrykt at en måtte se vei og jernbane i Nedre Glomma i sammenheng. Det er likevel noe helt annet enn et pålegg om felles bypakke. Er det korrekt at Sarpsborg, fra statens side, er pålagt å ha felles bypakke med Fredrikstad?

5 6. Det blir i saksfremstillingen fremstilt at bystyret skal vedta en «videreføring». I dette utrykket ligger det at bystyret er i en slags «har man sagt A, så må man si B», situasjon. Vi oppfatter at det i stor grad ble fremstilt at: Vi måtte vedta Bypakke Nedre Glomma selv om bomringen nå skal stå i 20 år, ikke 15 år. Vi måtte vedta Bypakke Nedre Glomma selv om det nå skal samles inn 12 milliarder ikke 8. Vi måtte vedta Bypakke Nedre Glomma adv på tross av at det har utviklet seg en stadig økende tvil til nytteverdi av de valgte prosjektene (jfr gruppeleder i Sp, og fravær av saklig tilbakevisning av våre innvendinger til de konkrete prosjektene) På toppen av dette, og som nevnt over, ble det opplyst at vi (bystyret), fra statens side var pålagt å vedta en felles Bypakke med Fredrikstad. Hvorfor hadde vi da egentlig en sak? Er det det nåværende eller det forrige bystyret som må ta hovedansvar for konsekvenser av beslutningen om Sarpsborgs tilslutning til Bypakke Nedre Glomma. Man kan generelt i svært liten grad ta ansvar for å ha sagtja til å vedta Bypakke Nedre Glomma, eller hvilken som helst sak, når det blir fremstilt at det ikke er et alternativ å si nei. Ansvaret for beslutningen blir derved pulverisert. Det avsluttende spørsmålet til fylkesmannen blir om bystyret i tilstrekkelig grad fikk presentert en sak, et alvor og et ansvar for en beslutning når det hele ble fremstilt som en «videreføring man i praksis bare måtte si ja til» Kai Roger Ha en Steinar Haake stad Ståle Solberg 'N. \. l