Organisasjonsutvalgets rapport 2018 v.0.6. Mandat gitt av Representantskapet 2017:

Transkript

1 ORGANISASJONSUTVALGET innstilling til rapport til REPRESENTANTSKAPET 2018

2 2 Mandat gitt av Representantskapet 2017: 1. Kartlegge hvilke utviklingstrekk i samfunnet som trolig vil få størst konsekvenser for det organiserte arbeidslivet, og hvordan Farmaceutene bør møte disse utfordringene. 2. Se på eksisterende organisasjonsstruktur i sin helhet, herunder vurdere hvilken struktur og form organisasjonen bør ha for å oppnå sine mål på en best mulig måte. Utvalget skal foreslå ny struktur for organisasjonen. 3. Foreslå nye/reviderte vedtekter og øvrig reglement/retningslinjer for Farmaceutene. Vil komme i neste versjon av rapporten etter Representantskapsmøte Frister: Organisasjonsutvalget skal legge fram innstilling til rapport til diskusjon på RS Rapporten skal så behandles og sendes på høring i organisasjonen, Organisasjonsutvalgets endelige rapport med forslag til nye/reviderte vedtekter mm. fremlegges på RS Utvalgsmedlemmer: Erlend Carlson medlem siden 1992 Inven2 AS Gro Starheimsæter medlem siden 2010 Apotek 1 Sogndal Jon Ole Whist jurist Forhandlingssjef Farmaceutene Reidun Os Husteli medlem siden 2004 Legemiddelverket Rønnaug Larsen medlem siden 1989 Leder av Farmaceutene Møter: - 8 møter per 10.oktober Møte med Sentralstyret 18.april, der generalsekretær i Samfunnsviterne Gunn Elisabeth Myhren fremla Samfunnsviternes erfaringer fra sitt nyeste organisasjonsutvalgsarbeid - Rønnaug Larsen hadde møte med tidligere leder Tove Ytterbø 3.august Kretsledertreff september, der dag 2 var viet til diskusjoner rundt utvalgets rapportutkast v.0.4

3 3 1. MANDAT: Kartlegge hvilke utviklingstrekk i samfunnet som trolig vil få størst konsekvenser for det organiserte arbeidslivet, og hvordan Farmaceutene bør møte disse utfordringene. Organisasjonsutvalget har i sitt arbeid prøvd å se 5-10 år frem i tid. Det er rimelig å anta at det om 7-10 år vil være behov for å se på organisasjonen på nytt. Fra kollektivt til individbasert samfunn Samfunnet rundt oss går fra å ha vekt på det kollektive til å bli mer «meg og mitt- fokusert». Man har mer fokus på å få individuelle tilpasninger for egne behov. Medlemmer må derfor føle at medlemskapet fyller individuelle behov (ex. medlemsfordeler der det er «noe for alle», juridisk en-til-en bistand, fagpolitikk for «sine» saker, profesjonstilhørighet, m.m.) Den norske arbeidslivsmodellen utfordres Den norske (nordiske) arbeidslivsmodellen bygger på et trepartssamarbeid mellom det offentlige, arbeidsgivere og arbeidstakere. Denne modellen er under press store omstillinger styres ovenfra og ned, og tillitsvalgte trekkes for sent med noe som igjen fører til mindre medbestemmelse. Bakgrunnen for dette er blant annet manglende kunnskap om hva samarbeid med tillitsvalgte kan tilføre, innføring av New Public Management i det offentlige og amerikanske ledelsesmodeller i private virksomheter. Derfor viktig for Farmaceutene å ha god opplæring av tillitsvalgte og nær dialog med arbeidsgivere.

4 4 Arbeidsgivere er sterke forhandlingsparter Arbeidsgiverne er i større grad enn tidligere organisert i større arbeidsgiverorganisasjoner som Virke og Spekter. Dette er positivt i den grad at arbeidsgiverorganisasjonene kan medvirke til at arbeidsgiverne jobber etter den norske modellen, og at vi kan be dem om å rettlede sine medlemmer. Men det gjør også at arbeidsgivere står sammen og er sterkere i forhandlinger. For Farmaceutene er det derfor viktig å ha et godt og tett samarbeid med andre fagforeninger, slik som for eksempel SAN (Sammenslutningen av akademikerorganisasjoner i Spekter) og Akademikerne. Det er også viktig at de som fører forhandlingene for oss er godt opplært. Fag- OG profesjonsforeninger taper minst terreng Organisasjonsgraden er nedadgående. I 2016 var den samlede organisasjonsgraden 49% - m.a.o. flere uorganiserte enn organiserte i norsk arbeidsliv Nedadgående organisasjonsgrad gjelder imidlertid mest for den tradisjonelle fagbevegelsen (LO, YS), mens for kunnskapsyrker deriblant typiske akademiske foreninger (som både er fag- og profesjonsforeninger)- er den økende. Farmaceutene har økt antall medlemmer med 7% årlig siste par år, og passerte våren medlemmer. Valg av fagforening Tradisjonelt har Farmaceutene vært en fagforening for apotekfarmasøyter. Rundt 8o% av dagens medlemsmasse arbeider i apotek (primær- og sykehusapotek), men andel medlemmer som har arbeidssted utenom apotek er økende. Dette basert på stadig flere farmasøytiske arbeidsplasser utenom apotek, samt at foreningen i desember 2016 fikk på plass en hovedavtale med NHO. Valg av fagforening henger ofte sammen med hvilken fagforening andre på samme arbeidssted har valgt - feks Farmaceutene for farmasøyter på apotek, Forskerforbundet for farmasøyter ansatt i akademia og Tekna for farmasøyter ansatt i legemiddelindustrien. Noen fagforeninger, som for eksempel Pharmadanmark - vår søsterorganisasjon i Danmark, åpner opp for at nye yrkesgrupper skal kunne bli medlemmer. Dette gir også større medlemspotensiale, men også samle yrkesgrupper på samme arbeidssted. På sikt kan det muligens være interesse for å diskutere om Farmaceutene også bør åpne opp for nye yrkesgrupper, men på det nåværende tidspunkt mener vi dette er for prematurt. Enn så lenge er det et rekrutteringsargument at vi er eneste fagforening med full/eneste fokus på farmasi og farmasøyter. Vi mener det er viktig å arbeide for å ytterligere styrke Farmaceutene som en attraktiv og synlig fag- og profesjonsforening for farmasøyter.

5 5 Det finnes ulike modeller å drive fagforeninger etter se tabell under. Unio-rapporten «En fagforening for fremtiden?» Fordi organiseringsmodellen støtter best opp om den norske modellen, velger organisasjonsutvalget å ta utgangspunkt i en slik modell. Dagens organisering er også satt opp etter mønster av organiseringsmodellen. Teknologien gir mindre behov for å møtes fysisk En gjennomgang av kretsaktivitetene våren 2018 viste at det er en relativt liten andel av kretsens medlemmer som går på kretsmøtene - se vedlegg 1. Dette betyr ikke at kretsens møter er uviktige, men kanskje at man ikke lenger er avhengig av å gå på medlemsmøter for å høre hva som skjer nettsider, sosiale media (Facebook), elektroniske medlemsbrev og questbacks m.m. gir også mye informasjon om hva som foregår i foreningen og kretsen. Det samme gjelder for valg der mange styrer nå foretrekker å arrangere elektroniske medlemsvalg. Trolig er det kretsmedlemmene som bor eller har arbeidsplass nær arrangementsstedet som møter opp på kretsmøtene. Mange endringer i arbeidslivet Det vil komme mange endringer i arbeidslivet fremover, og vi trekker derfor her kun frem noen få viktige: - Flere må stå lenger i arbeid = endringer i pensjon For å møte det sterke behovet etter arbeidskraft de neste årene, er det behov for å få flere til å stå lenger i arbeid. For å få til dette gjøres det stadig offentlige endringer i alderspensjonen, som fører til at det blir nødvendig å stå lenger i arbeid for å få full pensjonsuttelling. I tillegg er det er det endringer på gang også innen tjenestepensjon; LO, Unio, YS, Akademikerne, KS og Spekter inngikk våren 2018 en avtale med Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsløsning for ansatte i offentlig sektor. Tariffpartene innenfor apotekbransjen (Spekter, Virke, Farmaceutene og Parat/Farmasiforbundet) er enige om at utviklingen i apotekbransjen og utviklingen i POA (Pensjonsordningen for apotekvirksomhet), sammen med prosessen og enigheten om å etablere en ny tjenestepensjonsordning i offentlig sektor, har synliggjort et behov for å vurdere alternativer til

6 6 dagens pensjonsordning for apotek. De nevnte partene har derfor fått utarbeidet en rapport, som vil bli diskutert og videre behandlet i tiden fremover. -Fleksibilitet kreves Økt tilgjengelighet av ulike tjenester er viktig for mange i dagens samfunn, og som en konsekvens av dette blir åpningstider og dermed også arbeidstider utvidet. Åpningstidene utvides ikke bare for næringslivet (feks apotek, reiseklinikker), men også for offentlige tjenster (feks poliklinikker, offentlige kontorer). I tillegg øker også antallet yrkesaktive som er frilansere og/eller selvstendige- disse har gjerne flere arbeidsgivere. Det er viktig å sikre rettighetene til denne gruppen arbeidstakere med tanke på feks pensjon og sykelønn, samt tillegg for ubekvem arbeidstid. -Fortsatt behov for farmasøyter Det er stadig mangel på farmasøyter i Norge, både i apotek (regionale forskjeller) og på andre arbeidsplasser. I januar 2018 kom rapporten «Helsenorge 2040» som tar for seg behovet for helsepersonell i det offentlige fremover. Rapporten er skrevet av Samfunnsøkonomisk analyse på oppdrag fra Helsedirektoratet. Rapporten viste et stort behov for farmasøyter også i tiden fremover mot Se vedlegg 2. -«Brain drain» Fra 2001 til 2018 har antall apotek økt fra 397 til 924 (pr ). Det åpnes i gjennomsnitt rundt 30 nye apotek i året. På grunn av farmasøytmangelen, som også var gjeldende før 2001, har Apotek1 og Vitusapotek aktivt rekruttert farmasøyter fra utlandet.. Det var i provisorfarmasøyter med norsk autorisasjon, hvorav 34 % med utenlandsk utdanning. De største gruppene kommer fra Sverige (408), Danmark (221), Polen (154) og Portugal (93). Tilsvarende 2854 reseptarfarmasøyter hadde norsk autorisasjon, hvorav 26% med utenlandsk utdanning. De største gruppene kommer fra Sverige (216), Serbia (180) og Finland (69). Størst har økningen vært i gruppen fra Serbia, der det i løpet av 2017 har blitt utstedt 70 nye autorisasjoner. Viktige momenter for å møte utfordringene fremover i organisert arbeidsliv Dette mener organisasjonsutvalget er de viktigste momentene i organisering: - Være både fag- og profesjonsforening - Ha aktive tillitsvalgte som kan dra nytte av hverandres erfaringer - Ha et sentralstyre som får tid og rom til å jobbe aktivt med strategi og policy/retning - Være en fleksibel organisasjon som ikke trenger å vente til RS for mindre endringer, samtidig som at medlemsdemokratiet er sikret

7 7 2. MANDAT: Se på eksisterende organisasjonsstruktur i sin helhet, herunder vurdere hvilken struktur og form organisasjonen bør ha for å oppnå sine mål på en best mulig måte. Utvalget skal foreslå ny struktur for organisasjonen. Nåværende organisering Leder velges på RS 4 medlemmer velges på RS Leder NFF-A Leder NFF-F Leder NFF-O velges av seksjon/fora Leder NFF-P Leder NFF-DK Representantskapet (RS) møtes årlig. Med stemmerett: -Seksjoner og fora møter med 1 representant og 1 vara hver - Kretser medl. 1 representant medl. 2 representanter medl. 3 representanter over 500 medl. 4 representanter

8 8 Uten stemmerett med tale- og forslagsrett: - Sentralstyret - Vararepresentant fra seksjon/fora Uten stemmerett med talerett: Generalsekretæren, redaktøren, 1 repr. for de øvrige i sekretariatet, en repr fra råd og utvalg innkalt av sentralstyret, en repr. fra Valgkomiteen. Forslag til ny organisering Fag- og interessefora* Utvalg Regioner Forum for apotekere Forum for pensjonister Forum for studenter Fagforum for ledere Fagpolitisk utvalg Arbeidslivsutvalg Forhandlingsutvalg: - Virkeutvalg - Spekterutvalg Farmaceutene Nord Farmaceutene Midt Norge Farmaceutene Vest Farmaceutene Sør-Øst Representantskapet RS Kritisk revisjonsutvalg Velges 2 år Sentralstyret Leder- velges på RS 4 styremedlemmer- velges på RS Leder arbeidslivsutvalget -velges av utvalget 1 student (Observatør)-velges av studentmedl. + 3 ikke-personvalgte varaer 1 studentvara Fast ansatte Sekretariatet ledes av generalsekretær *) eksempler på fag. og interessefora. Kan utvides til mange grupperinger ex.produksjon, Forskning og innovasjon, Klinisk farmasi, Forvaltning, Klinisk utprøving, Næring og ledelse

9 9 Representantskapet (RS) møtes (en helg) annen hvert år. Inviterte med stemmerett: - Store faste fora, fagpolitiskutvalg og arbeidslivsutvalg møter med 1 representant og 1 vara hver - Regionen: 6 fra hver region* + 1 per 300 forhold til antall regionale medlemmer Ex. fordeling pr. mars 2018: Nord 6+1 = 7 Midt 6+1= 7 Vest 6+2 = 8 Sør-Øst 6+7 = 13 *) Viktig med mange fra regionene for å sikre medlemsdemokratiet. Inviterte uten stemmerett med tale- og forslagsrett: Sentralstyret Uten stemmerett med talerett: Generalsekretæren, redaktøren, 1 repr. for de øvrige i sekretariatet, 1 repr. fra valgkomiteen, Kritisk revisjonsutvalg Vedtektene: For å sikre fleksibilitet vil vedtektenes ordlyd, som fastsettes av RS, være mest mulig av overordnede karakter, med utfyllende retningslinjer som kan endres av sentralstyret. Fag- og interessefora: Mange medlemsgrupperinger vil kunne ha interesse av å danne fag- og/eller interessefora. - Sentralstyret får fullmakt til å opprette/nedlegge slike fora. - Foraene kan brukes til å arrangere møter for grupperingene sine (ex. Produksjonsdagen for legemiddelindustrimedlemmer i produksjonsbedrifter, Apotekerdagen for apotekermedlemmer, Apotekspiredagen for studentmedlemmer). Fagpolitisk utvalg: Opprettes for å sikre (farmasi)fagets utvikling. - Bredt utvalg av medlemmer fra ulike deler av norsk farmasi, som kan gi innspill til fagspørsmål og høringer dette med bakgrunn i at Sentralstyrets oppgaver vil være på et overordnet strategisk nivå. Fagpolitisk utvalg vil drøfte mer spesifikke og detaljerte problemstillinger. - Skal gjenspeile foreningens medlemmer med representanter fra ulike farmasøytiske arbeidsplasser. - Utvalget kan for eksempel bygges opp med ledere for de ulike interesseforaene. - Mye av arbeidet vil foregå via e-post. - Sentralstyrets leder er også leder for Fagpolitisk utvalg.

10 10 Arbeidslivsutvalg: Opprettes for å sikre ivaretakelse av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår og sosiale kår. - For alle tillitsvalgte som skal forhandle tekst i tariffavtaler dvs. representanter fra alle tariffområder - Møtes 2 ganger per år; Vår-tariffkonferansen + Høst-egen HTV/FTVsamling - Velger egen leder - OBS! Listen her er ikke komplett, men gitt som eksempel. - Med «Leder» i listen menes Farmaceutenes leder Forhandlingsutvalg: - Møtes en gang årlig i forbindelse med lønnsoppgjør. Består av FTV/HTV for aktuelle enheter. - Sentralstyret oppretter/nedlegge/evaluere retningslinjer for forhandlingsutvalg etter behov - Pga. mange berørte medlemmer: Virkeutvalg foreslås endret. Spekterutvalg foreslås opprettet Med «Leder» menes Farmaceutenes leder

11 11 «Leder» menes Farmaceutenes leder Med Representantskapet (RS): Foreningens høyeste besluttende organ, og deltakerne (spesielt de stemmeberettigede) må gjenspeile foreningens medlemmer. Det er derfor viktig at antall inviterte utgjør et godt utvalg av antall medlemmer. RS skal: - gjøre vedtak om Kritisk revisjonsutvalgs beretning for foregående periode - gjøre vedtak om Sentralstyrets årsberetninger for foregående periode - gjøre vedtak om regnskap foregående periode og ansvarsfrihet for Sentralstyret - fastsette budsjett og kontingent, samt fordele midler til foreningens organer - vedta foreningens mål- og handlingsprogram - vedta foreningens vedtekter/vedtektsendringer - vedta innmelding eller utmelding i hovedorganisasjon/hovedsammenslutning. - foreta valg av Sentralstyremedlemmer, valgkomité og revisor - gi Sentralstyret fullmakt til å fastsette leders lønn og øvrige arbeidsvilkår - bestemme inndeling av regionene - behandle saker som er innkommet til fastsatt tid For å sikre fleksibilitet vil RS vanligvis ikke behandler saker som haster, men saker av mer overordnet karakter. Det foreslås derfor at RS legges til annethvert år, men da gjerne til en hel helg slik at det blir tid fordiskusjoner og sosialt samvær.

12 12 Kritisk revisjonsutvalg: For å sikre forsvarlig disponering av ressursene mellom RSene utvides mandatet til Kritisk revisjonsutvalg. Kritisk revisjonsutvalg skal sikre at handlingsplanen blir fulgt opp og at foreningens penger blir brukt på en kostnadseffektiv måte for å oppnå foreningens formål slik de er formulert i målprogram og RSvedtak. Det har vært diskusjoner om Kritisk revisjonsutvalg også skal inkludere ankesaker etter en evt. medlemseksklusjon, eller om det skal være et eget appellutvalg (slik det er i dag). Bakgrunnen for at Kritisk revisjonsutvalg foreslås også som appellutvalg er at appellutvalget ikke blir brukt. Det er imidlertid vanlig for mange organisasjoner å ha et eget appellutvalg. Funksjonstid økes til 2 år, og antall medlemmer økes fra 2 til 3. Utvalget avlegger rapport til RS, og til sentralstyret de årene det ikke er RS. Sentralstyret: Sentralstyret leder aktivt foreningens virksomhet iht. vedtekter og retningslinjer mellom representantskapsmøtene. Styret bør av praktiske årsaker ikke være for stort, og ha ikke-personvalgte varamedlemmer som har anledning til å møte på kort varsel. Det foreslås leder + 4 styremedlemmer. Valgkomiteen oppfordres til å finne kandidater fra ulike regioner, arbeidsplasser, med ulik alder og kjønn. Det foreslås å invitere studentrepresentant inn som observatør. Dersom antall styremedlemmer økes anbefales det at studentrepresentanten blir fast medlem. Studentrepresentanten sørger selv for vara ved frafall. Sentralstyret skal: - Ansette generalsekretær og redaktør - Iverksette RS - Nedsette valgkomiteer til sentralstyrevalg - Bestemme medlemmer til Fagpolitisk utvalg og FEVU-fagråd - Opprette/nedlegge/evaluere retningslinjer for forhandlingsutvalg etter behov - Godkjenne økonomi - Følge opp regionene - Legge overordnede strategier (inkl. handlingsplan til RS) eks, godkjenne policydokumenter - Revidere og godkjenne retningslinjene for utvalg og fora - Avgjøre ved uenigheter

13 13 Leder er øverste tillitsvalgt for foreningen, og ansvarlig for løpende lønns/tariff-, fag- og interessepolitiske spørsmål mellom sentralstyrets møter. Generalsekretæren er ansvarlig for daglig drift av foreningen. Forslag til inndeling i regioner og distrikt i stedet for kretser. Med bakgrunn i sviktende engasjement til kretsstyrer og på kretsmøter foreslås det å dele medlemmene inn i 4 regioner, som følger RHFene. Hver region inneholder da også utdanningsinstitusjoner. Regionstyrene: Regionstyret består av 4 fra regionen + 1 sentralstyremedlem (fortrinnsvis fra regionen). Regionstyret er selv ansvarlig for valgkomite. Valg annethvert år i de årene hvor det ikke er RS Styremedlemmene (utenom sentralstyremedlemmet) velges elektronisk av regionens medlemmer, hvorav leder velges spesielt. Regionene henstilles om at flest mulig av regionstyret møter på RS (fra både gammelt/nytt styre) Regionstyrene skal: - fremlegge til behandling og avgi uttalelse i saker som av Sentralstyret er sendt til regionalbehandling - holde Sentralstyret orientert om forhold innen regionen som er av betydning for foreningen - arrangere regionale møter - dele regionen inn i relevante distrikter for å bidra til lokal forankring og lokale aktiviteter - bistå til at det arrangeres distriktsmøter - oppnevne representanter til og delta på Representanskapet - regionstyrelederne møtes 2 ganger årlig (inkl. RS) for å få diskutert felles problemstillinger. Distrikt: Regionen avgjør selv hvor mange distrikt den eventuelt skal deles inn i, og om distriktene skal ha kontaktperson/lokalgruppe. Her kan for eksempel plasstillitsvalgte være kontaktledd. Noen kretser er i praksis allerede delt inn i distrikter i dag, ved at det holdes egne lokale medlemsmøter mer enn et sted innen kretsen. I forslag til ny organisering legges det til rette for at det skal være enklere å opprette lokale arrangementer, det er tenkt at regionen skal være fleksibel i forhold til å deles inn i distrikter med mindre medlemsgrupperinger. Det oppfordres til å arrangere fagmøter/fagnettverk/innspillsmøter for lokale distrikt. Distriktsmedlemmer vil bli mer ansvarliggjort i å avholde fagmøter i det området hvor de bor/jobber, men dette vil også kreve mer aktiv bistand/pushing fra regionstyret og sekretariat.

14 14 Medlemmene i distriktene oppfordres til: - å arrangere medlemsmøter med de tema man måtte ønske - finansiering søkes regionstyret fra regionens budsjett - flere distrikt kan gå sammen om å arrangere felles medlemsmøter VEDLEGG 1

15 15 VEDLEGG 2