Landsmøte 2011 Hamar, august. Sak 4. Årsmelding. Landsstyrets årsmelding for landsmøteperioden

Transkript

1 Landsmøte 0 Hamar, -. august Sak Årsmelding Landsstyrets årsmelding for landsmøteperioden 00-

2

3 Innledning Norges Naturvernforbund har to aktive år bak seg med mye fokus på klima, energi og naturmangfold. Forbundet har i perioden vært en av de mest synlige miljøorganisasjonene i Norge og har økt sitt medlemstall. Den største seieren i perioden var regjeringens nei til å åpne områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for oljevirksomhet. Naturvernforbundets arbeidsprogram for kalenderårene 00 og 0 har vært Landsmøtets arbeidsinstruks for sentralstyret og sekretariatet i perioden. Det gjenstår fortsatt over et halvt år av denne perioden når denne årsmeldingen behandles, og måloppnåelsen av arbeidsprogrammet vil derfor bli høyere enn det som er omtalt i denne årsmeldingen. Årsmeldingen omfatter også siste del av 00 etter Landsmøtet, da gjennomføringen av arbeidsprogrammet ble utarbeidet. Arbeidsprogrammet er delt inn i tre hovedsatsingsområder: Organisasjonsbygging, klima/energi/samferdsel og naturmangfold. Vi har hatt et mål om å se disse områdene i sammenheng og har forsøkt å samkjøre innsatsen, da flere tema og aktiviteter henger sammen. Dette har ført til merarbeid, men har gitt større effekt der vi har lykkes. Landsmøtet vedtok et ambisiøst og arbeidskrevende program, og flere forutsetninger har endret seg for arbeidet underveis. Allikevel mener vi at oppnåelsen i forhold til delmålene i arbeidsprogrammet har vært god. Tiltak er gjennomført helt eller delvis under de fleste delmålsettingene, noen er fortsatt under planlegging, mens enkelte er nedprioritert. Det kom flere store saker i perioden som det var vanskelig å forutse (f.eks. to grunnstøtinger med oljesølet i Oslofjorden). Noen saker ble større i media og mer arbeidskrevende enn vi kunne ha forutsett (eksempel: kraftlinjekonflikten i Hardanger), og det har skjedd politiske prioriteringer fra regjeringens side som vi har ment det har vært viktig å jobbe med (for eksempel rovdyrsaken). Den største og viktigste milepælen vi har oppnådd i perioden var regjeringens nei til konsekvensutredning av oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Selv om vedtaket hadde sin pris med økt tilgang lenger nord, er det første gang oljeindustrien har lagt så mye prestisje i å få tilgang til et område for så å få avslag. Det er en sak vi har jobbet mye med. Vi arrangerte en stor og vellykket Miljøfestival i Lofoten sommeren 00, vi har drevet omfattende lobbyvirksomhet og vi har bistått Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja med teknisk og praktisk hjelp, blant annet med vardebrenning over hele landet og en stor demonstrasjon i Oslo. Derfor feirer vi denne seieren samtidig som vi fortsetter arbeidet mot de miljøfiendtlige delene av regjeringens oljekompromiss. 00 var det året Stortinget hadde bestemt at tapet av arter skulle stanset. Sånn ble det ikke, verken i Norge eller i Europa for øvrig. Selv om vi i 00 fikk den viktige Naturmangfoldloven, inneholdt den reviderte rødlista i 00 flere truede arter i Norge enn før og det er langt igjen før trusselen mot artsmangfoldet er fjernet. Naturvernforbundet samlet i 00 over 0 engasjerte aktivister på fem ulike inspirasjonssamlinger rundt om i landet med fokus på naturmangfoldloven og naturvern. Naturvernforbundet har satt et økt press på oppdrettsnæringen, blant annet gjennom å avdekke næringens ressursbruk til fiskeforet (Rieber-saken) og ved å legge et betydelig press på de store delvis statseide aktørene i næringen (Cermaq og EWOS). 00 var også det året hvor verden fikk et globalt gjennombrudd på naturtoppmøtet i Nagoya i Japan, der Norge spilte en svært positiv rolle, noe Naturvernforbundet sammen med andre organisasjoner hadde jobbet for. Selv om Norge og Naturvernforbundet spilte en aktiv og positiv rolle opp mot de internasjonale klimaforhandlingene var disse preget av stillstand. Sent i 00 markerte forbundet seg sterkt både i Norge og i København under toppmøtet der, og gjorde også en betydelig innsats året etter under forhandlingsmøtet i Mexico. Dette har blant annet ført til at Naturvernforbundet er den organisasjonen med størst troverdighet i klimaspørsmålet i Norge. Samarbeidet med Regnskogfondet for å sikre fornuftig framdrift og bruk av Norges milliardsatsing på skog og klima, var godt og fruktbart. Naturvernforbundets internasjonale arbeid har vært i klar vekst de siste årene, og står nå for rundt halvparten av den totale omsetningen til kontoret i Oslo. Gjennom denne satsingen bidro vi til

4 å styrke miljøbevegelsen i de 0 landene vi er engasjert, i første rekke afrikanske og sentralasiatiske land samt Russland. Vi har også støttet konkrete miljøtiltak som bidrar til økt energieffektivisering, reduserte klimautslipp og press på naturressursene. 00 var også det året hvor vi takket være en mer målrettet og strukturert satsing på verving opplevde en klar økning i medlemstallet. Noen lokallag la ned en formidabel innsats i verveuka som ble arrangert høsten 00 og har også hatt jevn verving ellers. Fortsetter denne utviklingen i 0 vil vi runde medlemmer, for første gang siden. Dette innebærer en fornyet giv i vervearbeidet selv om vi ikke når arbeidsprogrammets ambisiøse mål om å være.000 medlemmer. Gjennom regionssatsingen, hvor sentralleddet har gått tungt inn for å få etablert et regionskontor i Trøndelag, håper vi å etablere liknende ordninger i andre regioner og dermed bidra til et organisatorisk løft for hele organisasjonen. I perioden har Naturvernforbundet vært en av de mest synlige miljøorganisasjonene i landet. Nye medier har vært tatt i bruk, og vi har rullet ut nye nettsider for alle fylkeslagene. Arbeidet med å utvikle en klarere merkevare er kommet et godt stykke videre. De økonomiske reservene er også styrket. Den mer detaljerte gjennomgangen av arbeidsprogrammet som her følger er en vurdering av oppnåelsen under hvert delmål, og en omtale av gjennomførte tiltak og effekten av disse. ) Satsingsområde organisasjon a) Naturvernforbundet har økt antall aktive lokallag og studentlag, og det er dokumenterbart økt aktivitet i lokallagene. Naturvernforbundet har i dag aktive lokallag samt studentlag i samarbeid med Natur og Ungdom. Det er i perioden startet nye lag og vi har registrert økt aktivitet i mange lokallag men vi har fortsatt en utfordring med å få opp aktiviteten i andre. Det er lokallagsaktivitet i samtlige fylker. I løpet av landsmøteperioden har det blitt etablert nye lag i Tromsø, Salten, Vesterålen, Hamar, Elverum og Kristiansund. Fylkeslaget i Troms har også blitt reetablert. I samme periode har lokallaget i Alta blitt lagt ned. Et studentlag i Sogndal har både blitt startet opp og lagt ned i løpet av perioden. Sammen med Natur og Ungdom har Naturvernforbundet per i dag fire aktive studentlag: Oslo, Bergen, Trondheim og Ås. Det har vært en bevisst strategi i denne satsingen å heller jobbe aktivt med de lagene som fungerer, enn å starte så mange lag som mulig. De største enkeltarrangementene har vært helgeseminaret Student og Klima i Oslo, som blir arrangert hver høst. Våren 0 ble det etablert et studentstyre hvor alle de aktive studentlagene er representert, sammen med sentralleddene i NU og Naturvernforbundet. Naturvernforbundet sentralt har forsøkt å besøke så mange fylkes- og lokallag som mulig, særlig i forbindelse med årsmøtesesongen i første kvartal hvert år, og har i løpet av perioden vært på besøk i samtlige fylker. I tillegg har vi deltatt på ulike enkeltarrangementer hos lokallag og fylkeslag. Sammenhengende besøksturneer til lagene rundt om i landet har vært vurdert, men nedprioritert til fordel for enkeltbesøk ut fra ressurshensyn. Naturvernforbundet har i perioden hatt lønnede daglige ledere eller fylkessekretærer i Oslo/Akershus, Oppland, Buskerud, Vestfold, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Trøndelagsfylkene. I tillegg har lokallaget i Kristiansand en ansatt sekretær. Med unntak av Trøndelagsfylkene, som fra og med.november 00 fikk en heltidsansatt organisasjonsrådgiver som en del av regionssatsingen i fylkene (se under), er alle disse stillingene lokalt finansiert og administrert. Det ble arrangert en samling for fylkessekretærene i mars 00 og det planlegges en samling til i løpet av 0.

5 Miljøfestivalen Miljøfestivalen var Naturvernforbundets største enkeltarrangement i 00, og er nå etablert som et nasjonalt samlingspunkt de årene det ikke arrangeres landsmøte. Festivalen ble arrangert.-. august i Kabelvåg i Lofoten, og hadde til sammen deltagere. I tillegg ble det arrangert Folkefest mot oljeboring lørdag.august i Kabelvåg, sammen med Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. En lang rekke organisasjoner støttet Folkefesten, og ca 00 personer møtte fram. Miljøfestivalens mål var å løfte motstanden mot oljeboring i området både lokalt og nasjonalt, være en møteplass for inspirasjon både for våre medlemmer og andre interesserte, samt synliggjøre Naturvernforbundet som organisasjon mediemessig. I forhold til de to første av disse målsetningene var arrangementet en suksess, evalueringsskjemaene viser at folk var fornøyde og inspirerte da de reiste hjem. Både festivalen og folkefesten fikk god mediedekning. Vi lyktes ikke i like stor grad med å løfte fram Naturvernforbundet som organisasjon i mediene. Vi hadde et godt samarbeid med Miljøagentene under Miljøfestivalen, særlig i forhold til å tilrettelegge festivalen for barn. Dette bidro i sterk grad til at mange småbarnsfamilier deltok på festivalen. Lavterskeltilbud for miljøaktivister Arbeidet med å utvikle ulike lavterskeltilbud til miljøaktivister, både til medlemmer og til andre miljøengasjerte, har blitt satt i gang helt på tampen av landsmøteperioden. Dette arbeidet følger to spor på den ene siden har sekretariatet sammen med organisasjonsutvalget jobbet med en helhetlig plan for dette arbeidet. Samtidig har vi gjort enkelte forsøk på å lansere konkrete aktiviteter. Dette har særlig skjedd via nettsidene, og vært konsentrert om olje- og klimaarbeidet på ulike måter. Arbeidet har kommet for kort til at vi har veldig mange erfaringer med dette foreløpig, og vi er fortsatt i prosessen med å identifisere de tiltakene som inspirerer og finne ut hvordan de skal markedsføres. Intern kommunikasjon i organisasjonen Den interne kommunikasjonen i organisasjonen har blitt bedre i løpet av perioden. Kontakten med lokallag og fylkeslag har blitt styrket, og det arbeides med å bedre rutinene for å få en mer tilfredsstillende oversikt over aktiviteten i lagene. Målet er at dette skal være etablert tidlig på høsten 0. Av ressursmessige grunner har det skjedd lite i forhold til utvikling av et fullverdig intranett for organisasjonen. Det har imidlertid blitt opprettet en enkel intern nettside for publisering av sakspapirer for sentralstyret og landsstyret. Tiltak for å få mer fleksible organisasjonsformer er også blitt nedprioritert av ressurshensyn. b) Antall medlemmer ved slutten av 00 er.000 og i slutten av Vi regner det som sannsynlig at vi når Landsstyrets reviderte medlemsmål på 0.00 innen utgangen av 0. I 00 har Naturvernforbundet gjennomført en målrettet og strukturert verveinnsats som mange, både sentralt og lokalt, deltok i. Resultatet var også svært bra, en netto økning i medlemstallet var over 00 medlemmer. Ved utgangen av 00 hadde Naturvernforbundet. medlemmer, en økning fra.00 året før. Til sammenligning var medlemstallet stabilt i 00. På tross av dette klarte vi ikke å nå det målet som landsmøtet vedtok gjennom arbeidsprogrammet å nå.000 medlemmer ved utgangen av 00. Sett i ettertid var nok dette målet for ambisiøst, og Landsstyret vedtok i februar 0 å nedjustere målsetningen fra det landsmøtevedtatte.000 til Begrunnelsen var at man så det som urealistisk å nå.000 medlemmer, og at det ville være demotiverende å jobbe mot urealistiske mål.

6 Det viktigste enkelttiltaket i 00 var den landsomfattende verveuka som ble arrangert høsten 00. Forut for verveuka ble det vedtatt en målsetning på 00 nye medlemmer den uka resultatet var nye medlemmer. lokallag bestilte vervepakken som ble utarbeidet i sekretariatet, og minst 0 lokallag registrerte vervinger i løpet av uka. De fleste nye medlemmene bruker nettsiden for å melde seg inn. Arbeidet med å forenkle og forbedre nettsiden som vervekanal har blitt høyt prioritert. I verve- og profileringsmateriell oppfordrer vi folk til å bli medlem via SMS, som er den aller enkleste innmeldingskanalen. Vervemateriellet har i perioden blitt utviklet og forbedret. Vi har laget ny verveblokk, videreutviklet vervebrosjyren, laget en vervefolder som er sendt alle lokallag og kopieres etter behov, samt laget vervevisittkort. I tillegg er det utarbeidet en mal for verveløpeseddel som er gjort tilgjengelig på nettsiden, og som lagene enkelt kan fylle med lokale saker og skrive ut til eget bruk. På nettsiden er det også laget en side med vervetips for lokallag. I desember 00, under klimatoppmøtet i København, satset vi bevisst på verving i sammenheng med informasjonsformidlingen fra toppmøtet. Vi så en markant økning i innmeldingene på nett i denne perioden. Dette skyldes selvsagt også at klimasaken, og Naturvernforbundet, var svært medieprofilert disse ukene men det at vi opplevde økt innmelding viser at det er mulig å utnytte situasjoner hvor miljøsaker er høyt oppe i media til å få økt verving. Vi har vært til stede med vervestander på flere ulike typer festivaler og arrangementer, både miljøarrangementer og andre typer arrangementer. Erfaringene viser at det gir klart best effekt å prioritere miljøarrangementer framfor tilstedeværelse på andre arrangementer. Sammen med Natur og Ungdom er det utarbeidet en egen verveflyer rettet mot studenter, en flyer som ble spredt til studentlagene våren 0. Vi er i planleggingsfasen sammen med Miljøagentene i forhold til en økt satsing på familiemedlemskap, og målet er at dette også skal gi flere medlemmer for begge organisasjoner. c) Den politiske, faglige og organisatoriske kompetansen er hevet blant et bredt lag av tillitsvalgte og aktive i organisasjonen. Naturvernforbundet har arrangert en rekke regionale og nasjonale kompetansehevende arrangementer med god deltagelse i perioden, som tilsier at dette målet er nådd. Rekruttering av aktive som del av fagarbeid Det har blitt arrangert en rekke fagseminarer gjennom hele perioden, med flere ulike temaer. Naturmangfoldavdelingen arrangerte i 00 fem inspirasjonssamlinger (se under), og egne deler om organisasjonsarbeid og medietrening var integrert i disse. Det ble også arrangert seminarer om naturmangfoldloven, den nye plan- og bygningsloven, samt de endrede forvaltningsregimene for våre verneområder. Klima- energi- og samferdselsavdelingen har arrangert to nasjonale energi- og klimaseminarer, i Oslo høsten 00 og i Trondheim høsten 00, i tillegg til et heldagsseminar om småkraft i februar 0 i Oslo. Totalt har disse seminarene samlet mellom 0 og 00 personer. Det har i forbindelse med disse seminarene blitt utarbeidet enkelte standardmaler for foredrag, både når det gjelder strategi i lokalt naturvernarbeid og mediearbeid, samt hefter med mye faglig innhold. Regionssatsingen Landsmøtet i 00 vedtok å styrke Naturvernforbundets organisasjon ute i fylkes- og lokalleddene gjennom å etablere en regionsekretær i en region. Målet er at denne satsingen etter hvert skal rulles ut i hele landet. Etter at regionssatsingen ble vedtatt på landsmøtet, ble en utlysningsprosess igangsatt i organisasjonen, hvor fire regioner søkte om å bli valgt som satsningsregion. Landsstyret valgte Trøndelagsfylkene, og.november 00 begynte Hallgeir Opdal i stillingen som organisasjonsrådgiver for Sør- og Nord-Trøndelag, på en toårskontrakt.

7 Rådgiverens arbeidssted er Naturvernforbundets kontor i Trondheim, men organisatorisk er han en del av organisasjonsavdelingen i det sentrale sekretariatet og personalansvar og ansvar for direkte oppfølging ligger her. Det er opprettet en styringsgruppe hvor fylkeslederne i Sør- og Nord- Trøndelag sitter sammen med leder for organisasjonsavdelingen i det sentrale sekretariatet. Arbeidet så langt har vært fokusert på organisasjonsbygging og på inntektsbringende arbeid, og selv om satsingen fortsatt er i en tidlig fase ser vi at aktivitetsnivået er økende og man har også fått på plass prosjektfinansiering fra enkelte eksterne kilder. Den uttalte målsettingen fra landsstyret med dette prosjektet er at satsingen etter hvert skal bli selvfinansierende, og at støtten over det sentrale budsjettet i første rekke skal være en starthjelp. Målet på sikt er å kunne rulle ut regionssatsingen i stadig større deler av landet. Utvalg og nettverk Naturvernforbundet har i perioden hatt aktivitet i følgende utvalg, nedsatt av landsstyret: Klima- og energiutvalget, Naturmangfoldutvalget, Skogutvalget, Fjellrevutvalget, Vassdragsvernrådet, Organisasjonsutvalget og Historiebokutvalget. I tillegg var det et ressursnettverk som arbeidet på rovdyr og et juridisk nettverk. Alle utvalgene jobber med grunnlag i et standardmandat vedtatt i landsstyret, og med kontaktperson i sekretariatet. Utvalgene har fungert i noe varierende grad, og flere av dem har behov for en revitalisering for å fungere etter hensikten. Nordisk samarbeid Under klimatoppmøtet i København 00, deltok vi på et møte mellom de nordiske demokratiske miljøorganisasjonene. Vi bidro der aktivt til å få etablert et styrket samarbeid mellom organisasjonene. I september 00 var vi vertskap i Oslo, og fokus for møtet var konkretisering av faglig- og organisatorisk samarbeid. Møtet la grunnlag for videre samarbeid og styrket kontakt mellom organisasjonene. d) Organisasjonen sentralt har etablert en økonomisk reserve på minst prosent av den nasjonale årsomsetningen, og fylkeslagenes økonomi er styrket. Målet for en økonomisk økt reserve sentralt er oppnådd, mens fylkeslagenes økonomi bare delvis er styrket. Årsregnskapet for 00 viser at Naturvernforbundet ved utløpet av 00 har en total formålskapital på ca millioner. Av dette er, millioner formålskapital uten bindinger, mens, millioner er bundet opp til spesifikke aktiviteter eller er båndlagt. Da den nasjonale omsetningen er på ca millioner, betyr det at vi har en fri formålskapital som utgjør rundt prosent av nasjonal omsetning. Tar vi med den formålskapitalen som er bundet opp blir imidlertid tallet ca 0 prosent. For øvrig henvises det til regnskap og årsberetning for ytterligere rapportering på økonomiarbeidet. Den viktigste inntektskilden utenom grunnstøtte fra Miljøverndepartementet, har vært prosjektmidler. Naturvernforbundet har hatt en lang rekke større og mindre økonomiske og faglige samarbeidspartnere i perioden, hvorav noen er etablert, noen er avsluttet og noen har vedvart fra tidligere av. En fullstendig oversikt over disse er vedlagt. Det har vært en vellykket satsing på å styrke giverarbeidet, med fokus på gavekampanjer. Her har inntektene nesten tredoblet seg. De viktigste tiltakene for å styrke fylkeslagenes økonomi har vært kursing av fylkeslagssekretærene i prosjektarbeid og veiledning og samarbeid om prosjektarbeid med enkelte fylkeslag (som prosjektet oljefri.no med Hordaland). Det viktigste langsiktige tiltaket for å styrke organisasjonen ute er regionssatsingen, selv om denne satsingen på kort sikt har medført at det årlige drifts- og aktivitetstilskuddet til fylkes- og lokallagene ble halvert. Det er imidlertid satt av

8 rundt på det sentrale budsjettet til regionssatsingen for 0. I tillegg har sekretariatet brukt mye tid på oppfølging av satsingen. Ut over dette har de viktigste tiltakene vært i forhold til momskompensasjon, som særlig har kommet de større fylkeslagene til gode, en økt satsing på medlemsverving som gir økte medlemsinntekter, i tillegg til oppfølging av konkrete henvendelser fra fylkes- og lokallag om økonomiarbeid. Det er også satt i gang et større arbeid for å utarbeide og gjennomføre en helhetlig inntektsstrategi for Naturvernforbundet, der styrking av fylkeslagenes økonomi er en viktig del. e) Naturvernforbundet er en kjent og synlig aktør i den norske offentligheten, og bruker et bredt spekter av kommunikasjonskanaler for å nå ut med sitt budskap. Naturvernforbundet har vært en av de mest synlige organisasjonene i norsk media, og har i økende grad tatt i bruk nye sosiale medier for å nå ut med sine budskap. Media Naturvernforbundet var i perioden en av de aller mest synlige frivillige organisasjonene i norsk media. I følge en undersøkelse gjort på oppdrag for NORAD er vi mer i media enn alle de store humanitære organisasjonene kun slått av Røde Kors. Et søk på A-tekst viser at vi er nevnt i nesten dobbelt så mange saker som Bellona som er den neste miljøorganisasjonen på listen. Den gode mediedekningen skyldes godt mediearbeid både i lagene og fra sentralleddet. Det har vært spesielt bra dekning i Midt-Norge og på vestlandet i denne perioden. Ifølge PR-barometeret Samfunn fra 00 anses Naturvernforbundet som Norges femte beste organisasjon på medierelasjoner. Tilsvarende plassering for 00 var nr. Nett De nye nettsidene ble lansert på landsmøtet i 00. Siden da har vi hatt 000 unike brukere innom sidene våre. Antallet månedlige brukere har steget jevnt og trutt og gått opp fra 0 besøkende i måneden ved lansering, til toppnoteringen 0 besøkende i mars 0. Den redaksjonelle profilen på nettstedet har også blitt lagt noe om, Vi ønsket å tilpasse siden mer til et eksternt publikum, for å støtte opp om verving, gjøre organisasjonen vår mer tilgjengelig for allmennheten og gi et bedre informasjonstilbud til potensielle medlemmer og støttespillere. Dette har vi så langt ikke hatt mulighet til å gjøre en kvalitativ evaluering av, men tilbakemeldingene på både strukturell og innholdsmessig omlegging har jevnt over vært gode. Alle fylkeslag har også fått nye nettsider i løpet av landsmøteperioden. Samtlige lag har fått tilbud om opplæring i det nye publiseringssystemet og bistand i omleggingen av innholdet. I forbindelse med omleggingen av fylkessidene har det også blitt gjort en del opprydding av gammelt materiale, og modernisering av uttrykket på sidene. På grunn av mye mer arbeid enn forventet med å hjelpe fylkeslag over på nye nettsider og gi support på disse i etterkant, har vi måttet nedprioritere videreutvikling og markedsføring av de sentrale sidene. Sosiale medier Naturvernforbundet har i landsmøteperioden satset mer systematisk på sosiale medier. Twitter og Facebook har blitt prioritert, mens Flickr og Youtube foreløpig har blitt nedprioritert pga kapasitetsmangel. I september 00 avviklet vi vår facebookgruppe og gikk over til side-formatet. Da laget vi også en helt enkel strategi for vår facebookvirksomhet, der hovedmål er å inspirere nåværende og potensielle medlemmer til diskusjon eller deltakelse på siden. Pr.. april 0 har Naturvernforbundet på Facebook likere. Vi har gått fra rundt 00 månedlige aktive brukere i 00, til et jevnt snitt på over 00 brukere i måneden første halvdel av 0. Målet for 0 er å få opp diskusjonsfrekvensen blant brukerne, slik at siden blir en reell diskusjonsarena for våre medlemmer der de kan dele erfaringer og meninger.

9 Naturvernforbundet har vært på Twitter siden februar 00. Vår aktivitet her har periodevis vært noe lav: Pr april 0 har vi lagt ut 0 tweets/meldinger. I gjennomsnitt blir det litt mer enn tweet i uka. Dette skyldes i hovedsak manglende rutiner og ressurser til å følge opp twitterkontoen. Vi har imidlertid et godt tilfang av følgere. Nye har kommet til jevnt og trutt gjennom hele perioden, og pr. april når Naturvernforbundet ut til followers. Kurstilbud for organisasjonen Naturvernforbundet hadde seks mediekurs for til sammen 0-00 tillitsvalgte og medlemmer i løpet av landsmøteperioden. Kursene var ment å lære deltakerne hvordan mediene fungerer og hvordan de skal få på saker i lokalmedia. Tilbakemeldingene fra kursdeltakerne var gode, og mediekurstilbudet for lag og tillitsvalgte skal videreutvikles i løpet av 0 til et mer omfattende og praktisk kurs som skal tilbys flere. Naturvernforbundets merkevareprosess Arbeidet med forbundets merkevare har pågått gjennom hele landsmøteperioden. Etter å ha vært gjennom flere runder i sekretariat, sentralstyre og landsstyre høst 00 og vår 00, ble en egen prosjektgruppe, med deltakere fra sekretariat og tillitsvalgte og med tilhørende mandat og framdriftsplan, etablert høsten 00. Samme høst ble kartlegging og oppsummering av kjerneverdier (i henhold til vedtekter, prinsipprogram, arbeidsprogram og en omfattende medlemsundersøkelse) gjennomført. Arbeidet med å spisse dette videre til setninger og slagord som gir en god beskrivelse av hva Naturvernforbundet gjør, hvorfor og hvordan har vist seg mer krevende enn forventet og sluttfasen av denne delen av prosessen er forsinket. Dette innebærer at behandlingen som skulle finne sted på det siste landsstyremøtet før landsmøtet går videre til det nye landsstyret som velges av landsmøtet. Magasinet Natur & miljø Magasinet ble lagt om og gitt ny layout samtidig med landsmøtet i 00, og har siden dette kommet ut med nummer per år. En undersøkelse utført av redaksjonen viser at organisasjonens to hovedsatsingsområder, naturmangfold og klima, er hovedsak i henholdsvis og prosent av bladets artikler. Organisatoriske saker om Naturvernforbundet utgjør prosent av artiklene, mens saker som forurensning/avfall (0 prosent), energi ( prosent) og transport/samferdsel ( prosent) også er representert, dog i mindre monn. Samme rapport viser at prosent av bladets kilder kommer fra Naturvernforbundet. Natur & miljøs saker genererte siteringer i andre medier i 00, hvor magasinet ble nevnt i av sakene, og Norges Naturvernforbund ble nevnt i. I saker ble en kilde fra Naturvernforbundet nevnt i sitatsakene. Magasinet er delt i tre deler, der den første skal presentere nyhetssaker, den midtre delen skal være reportasjeorientert mens den bakre delen skal dekke organisasjonens aktivitet. Gjennom årene har redaksjonen skrevet om paddetunneler på Sunnmøre, ljåslått-kurs i Vestfold, nye lokallag, giftdumping i Finnmark, medlemsverving, NOAs rettssak etter miljøinformasjonsloven, Nord- Trøndelags arbeid mot småkraftverk, bygging av energivennlig halm-helsestasjon i Tadsjikistan, Rogalands arbeid med å få vernet Preikestolen og oljefri-satsingen, som ble startet i Hordaland, for å nevne et utvalg saker. Når det gjelder nye miljøsaker, kan vi nevne saker om Hydros miljøvasking av russisk aluminium, historisk høy jakt etter rovdyr, oppdrettsnæringens iver etter å skjule de reelle tallene for rømming og hvordan naturoppsyn og naturvernere utsettes for trusler og hærverk når de utfører sitt arbeid. Vi har funnet at Norge er det dyreste landet i Norden for kollektivtrafikk (med Stavanger som billigste by i Norge), og at kommunene neglisjerer miljøvernministernes bønn om at de skal ta vare på truede arter. Det ble i 0 igangsatt en prosess for å evaluere hvordan omleggingen av bladet har fungert i forhold til leserne og formålet. Denne vil gjennomføres i 0 og munne ut i en tiltaksplan for forbedring av bladet og mulig oppjustering av bladets formål.

10 Naturvernforbundets historiebok Arbeidet med å markere Naturvernforbundets 00-årsjubileum ble trappet kraftig opp i perioden, særlig med tanke på å få skrevet en bok om organisasjonens historie, slik Landsstyret vedtok i 00. Et prosjekt ble igangsatt for å organisere Naturvernforbundets omfattende arkivmateriale ved Riksarkivet og sekretariatet innen sommeren 0, som er en forutsetning for å kunne skrive boka. Det ble også utarbeidet et forprosjekt for boka av UiO i 00, som ble utgitt i 0, og et arbeid med å finansiere produksjonen ble igangsatt. Arbeidet ble ledet av historiebokutvalget og koordinert av generalsekretær. I dette arbeidet har vi god dialog med Naturvernforbundet i Oslo og Akershus som var den første kretsforeningen i Norges Naturvernforbund. Internasjonalt samarbeid Naturvernforbundet har vært aktive i vårt internasjonale nettverk Friends og the Earth i perioden. Generalsekretær sitter som varastyremedlem i Friends of the Earth Europe, og har deltatt på årsmøter i FOE Europe samt generalforsamling i FOE Internasjonalt i 00 i tillegg til at vi deltar i flere arbeidsgrupper og satsingsområder om tema som klima, energieffektivisering og artsmangfold. Inntektsbringende arbeid og retningslinjer for hvor medlemsorganisasjoner kan få støtte har vært et diskusjonstema i nettverket som tidvis har krevd en del arbeid, og generalsekretær er nå involvert i en arbeidsgruppe som jobber med inntektsarbeid i FOE Internasjonalt. I september 00 ble det arrangert et større samarbeidsmøte i Oslo mellom de nordiske miljøorganisasjonene, for første gang på flere år. Vi har også deltatt på hundreårsmarkeringen til den danske Naturfredningsforeningen. ) Satsingsområde energi, klima og samferdsel a) Det er flertall på Stortinget om at Norges klimagassutslipp må reduseres med minst 0 prosent innen 00. Arbeidet med Regjeringens klimamelding er utsatt, men Norge har i de internasjonale klimaforhandlingene sagt at de vil redusere norske utslipp med 0 prosent innen 00 under visse betingelser. Regjeringens klimamelding ble utsatt til høsten 0. Klimakur, som ble lagt fram våren 00, danner et viktig grunnlag for den kommende klimameldingen. Vi fulgte Klimakur-prosessen tett og kom med innspill til denne i flere omganger. Vi har i arbeidet lagt vekt på å vise mulige tiltak og virkemidler for å kutte Norges klimagassutslipp framfor å ha stort fokus på utslippsmålet. Av andre aktiviteter nevner vi energi- og klimaseminaret i Oslo i oktober 00. Oppmøtet var godt og de eksterne innlederne ga deltakerne faglig påfyll. Seminaret ble en arena for utveksling av erfaringer og ideer mellom representanter for lokallag som engasjerer seg i energi- og klimaspørsmål. Vi har arbeidet for å skaffe midler og samarbeidspartnere til å etablere en ordning med klimaambassadører. Vi håper ordningen kan lanseres høsten 0. b) Energiforbruket er redusert og forbruket av fossilt brensel fases ut. Et av de områdene der energiforbruket går ned og fossil brensel er på vikende front er i boliger, som har vært Naturvernforbundets viktigste satsingsområde innen energipolitikken. Arbeidet med å løfte energieffektivisering som svar på klimatrusselen har vært Naturvernforbundets hovedprioritet. I arbeidet med å følge opp og skolere lokallag på dette området var energi- og 0

11 klimaseminar i Trondheim i november 00 den største aktiviteten. Deltakelsen var stor, ikke minst fra Trøndelags-fylkene. Hovedfokus lå på energieffektivisering. Det er vanskelig å måle konkret hvor mange fylkes- og lokallag som jobber med klima, men det er et stykke igjen til den kontinuerlige aktiviteten som er ønsket. Nett-tjenesten oljefri.no, som hjelper byggeiere til å bytte ut oljefyring med mer miljøriktige alternativer, har vært virksom i Bergens-området i et par år. Høsten 00 var turen kommet til Oslo, som nå har fått et nytt verktøy i arbeidet med å fase ut bruken av oljefyring. Vi oppnådde mye oppmerksomhet om nettstedet, ikke minst gjennom annonsering på trikk og t-bane, som er et resultat av et godt samarbeid med Oslo kommune. Arbeidet med å lansere oljefri.no til flere steder i Norge er i gang. Tidligere på året lanserte vi også nettstedet besteprodukter.no, som hjelper forbrukere å finne de mest energieffektive produktene av ulike kategorier. Først ut var hvitevarene. Nettsiden er en del av EU-prosjektet Euro Top Ten, og lignende tjenester er lansert i flere europeiske land. Prosjektet er delfinansiert av midler fra EU. I tillegg til nettbaserte tjenester, har Naturvernforbundet drevet energirådgivning for forbrukere i Asker, på oppdrag for Asker kommune. Arbeidet fortsetter i 0. Vi deltok i Kommunal- og regionaldepartementets arbeidsgruppe for en handlingsplan for energieffektivisering som ble lagt frem høsten 00, og har spilt inn behovet for økt innsats på energieffektivisering i diverse sammenhenger. Våren 00 arrangerte vi Lavenergikonferansen i Oslo og gjennomførte en turne på videregående skoler i Vest-Agder. Høsten 00 lanserte vi rapporten "Krafttak for riktig kraftbruk" sammen med NITO og Norsk Industri som tok opp hvordan frigjort kraft kan brukes til å redusere norske og globale klimagassutslipp. I februar 0 ble det arrangert småkraftseminar med over 0 deltakere fra hele landet. Fokus på var på naturmangfold, ansvarlig utbygging, grønne sertifikater og utfordringer ved dagens konsesjonssystem. Naturvernforbundet har også jobbet for at vannkraft ikke skal inkluderes i ordningen med de grønne sertifikatene og at det er de minst utviklede fornybare energikildene som skal gis mest støtte. Dessverre har vi ikke nådd fram med dette. Norske myndigheter har fortsatt ikke vedtatt noen plan for å redusere energiforbruket. Oljeog energiministeren nedsatte imidlertid et utvalg våren 0 som skal se på den langsiktige energiutviklingen i Norge. Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken er oppnevnt som medlem av utvalget. Utvalgets utredning vil bli et viktig dokument som kan danne grunnlag for en plan for redusert energiforbruk. c) Det er opprettet petroleumsfrie områder utenfor Lofoten og Vesterålen. Regjeringen sa nei til å konsekvensutrede oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, som er det samme som å opprettholde det midlertidige vernet i området. Regjeringsvedtaket fra mars 0 om ikke å åpne for oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er en solid seier. Vi har hatt et tett samarbeid med Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja i arbeidet, og vi har også hatt kontakt med fiskeriorganisasjoner og andre aktører. Miljøfestivalen i Kabelvåg i august var et stort og viktig løft for å sette søkelys på saken. Arrangementet ble avsluttet med en Folkefest med stort oppmøte. Videre har vi samarbeidet med Folkeaksjonen om nasjonal vardebrenningsaksjon februar 0 hvor flere av Naturvernforbundets lag deltok og fakkeltog i Oslo. mars 0. Samtidig har vi hatt møter med politikere og kommet med en rekke medieutspill for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Kombinasjonen av sterke og gode argumenter, og ivrige og engasjerte lokallag og enkeltpersoner gjorde at vi kunne innkassere en viktig seier. I den videre oljekampen er det allikevel nok å ta tak i med åpning av nye områder og økt tildeling av utvinningstillatelser. Vi har ikke arrangert en egen debatturné, men vi har bidratt og deltatt på flere debatter om norsk oljepolitikk og Lofoten. Vi planlegger nå det videre arbeidet mot oljevirksomhet i nord i

12 samarbeid med de nordligste fylkeslagene. Målet er å arbeide med de delene av forvaltningsplanen og regjeringens oljekompromiss som vi er kritiske til, og samtidig bygge organisasjonen i Nord-Norge på motstand mot økt oljevirksomhet. Vi ønsker å få til både lokallagsbesøk og et par arrangementer til høsten, bl.a. i Kirkenes. d) Det er ikke vedtatt flere firefeltsveier og andre natur- og miljøskadelige veier. Naturvernforbundet har greid å få fram alternative synspunkter i samferdselspolitikken gjennom lansering av rapport og andre dokumenter, møter med politikere, medieoppslag og folkemøter. Dette er et viktig bidrag til å endre opinionens og politikernes holdninger, som kan resultere i mer miljøvennlige prioriteringer når neste Nasjonal transportplan skal vedtas i 0. Samferdselsarbeidet i perioden har i stor grad gått ut på å hjelpe lokallag i deres arbeid for bedre løsninger. Debattinnlegg og høringsuttalelser om E gjennom Bamble, E Arendal Tvedestrand, E på Ringerike og E gjennom Gudbrandsdalen sto sentralt. Vi fortsatte også arbeidet for å hindre utvidelse av E gjennom Åkersvika naturreservat og hindre stor inngrep i kulturlandskap og matjord i samme område, med fokus på at dagens vei bør beholdes, og at det bygges midtrekkverk på den. Rv. gjennom Hadeland, der det er planlagt bygd ny firefeltsvei gjennom kulturlandskap og naturområder som vil legge til rette for enda mer biltrafikk, ser ut til å seile opp som en sak som trenger fokus i 0. Høsten 00 lanserte vi også rapporten "Motorveier på villspor", som henviser til trafikkstatistikk og andre utredninger som viser at utbygging av vegnettet for økt hastighet og kapasitet gir mer biltrafikk. Vi fikk et oppslag i Aftenposten om rapporten, og vi har presentert den for statssekretæren i Samferdselsdepartementet. Rapporten er finansiert gjennom NSBs miljøstipend. I mars 0 ble det arrangert et stort debattmøte på Litteraturhuset i Oslo sammen med NOA med mer enn 00 deltakere. Til møtet var det også utarbeidet et rushtidshefte som satte søkelyset på miljøproblemene fra biltrafikken i byområdene og deres omland. Lokallaget i Bergen planlegger et tilsvarende møte, med fokus på trafikkutfordringene i Bergens-regionen, og vi ønsker å få til enda et møte i en av de øvrige større byene før valget høsten 0. Naturvernforbundet deltok i perioden i både Jernbanealliansen og Kollektivkampanjen. e) Norge er foregangsland i internasjonal klimapolitikk. Norge har med sine høye ambisjoner for klimagassutslipp og den store klima- og skogsatsingen etablert seg som et klart foregangsland i de internasjonale klimaforhandlingene, men dessverre skorter det på tiltak for å kutte utslippene her hjemme. Høsten 00 bar preg av klimatoppmøtet COP som gikk av stabelen i København i desember. En omfattende innsats ble lagt ned gjennom høsten fram mot møtet med en serie åpne seminarer, demonstrasjonstog i flere byer, underskriftskampanjer, debatter og lignende. Dette ga seg utslag blant annet i at regjeringen sa seg villig til å øke Norges utslippsmål til 0 prosent kutt innen 00 under gitte forutsetninger. Sammen med Regnskogfondet hadde Naturvernforbundet et særlig fokus på forhandlingene om regnskogbevaring som klimatiltak (REDD+). Norge var en stor bidragsyter til å få dette temaet høyt på dagsorden som en følge av sin historiske milliardsatsing på klima og skog. Takket være innsatsen fra Naturvernforbundet og Regnskogfondet tok også Norge en aktiv rolle i å sikre hensynet til naturmangfold og urfolks rettigheter i disse forhandlingene. Under forhandlingene i København arrangerte vi sammen Regnskogfondet, daglige pressemøter der vi ga mediene informasjon om forhandlingene. Blant annet hadde vi UNEP s direktør Achim Steiner som gjest på den første briefen for norske medier. Sammen med et aktivt

13 mediearbeid i forkant av toppmøtet gjorde dette at Naturvernforbundet var den norske organisasjonen med desidert størst medieomtale fra København. Før og under møtet var det også et omfattende og vellykket samarbeid med øvrige medlemmer av Friends of the Earth-nettverket. Naturvernforbundets Bård Lahn inngikk i den offisielle norske delegasjonen til København-toppmøtet som representant for norske organisasjoner. Han jobbet løpende med informasjon til organisasjoner, media og andre både i forkant og etterkant av møtet. Klimatoppmøtet i Cancun (COP) var 00s store klimabegivenhet. Forventningene var ikke like store til dette møtet som til COP i København, men resultatene var heldigvis bedre. Også i denne gangen var Naturvernforbundet en ledende aktør blant de norske NGO-ene i å påvirke og kommentere den internasjonale klimapolitikken. Arbeidet opp mot klimaforhandlingene fortsetter også i 0. f) Samarbeidspartnere i øst og sør har styrket kompetanse og kapasitet til å påvirke nasjonal energi- og klimapolitikk. Miljøorganisasjoner Naturvernforbundet samarbeider med internasjonalt har vist en betydelig økende evne til å påvirke egne styresmakter på temaene energi og klima. Naturvernforbundets internasjonale prosjektarbeid har utviklet seg betydelig denne landsmøteperioden. Det er utarbeidet egne årsrapporter for det internasjonale arbeidet for både 00 og 00. Naturvernforbundet startet i 00 arbeidet med å utvikle en strategi for det internasjonale arbeidet for perioden 0-00, som ble avsluttet med et vedtak i Landsstyret i februar 0. En viktig del av den internasjonale strategien er å integrere det internasjonale arbeidet tettere med organisasjonens arbeid i Norge. Naturvernforbundet har i perioden etablert kontakt og samarbeid med den amerikanske organisasjonen Alliance to Save Energy ( ASE ønsker en global oppskalering av utdanning om energieffektivisering, og har etablert initiativet GANE, der leder for Naturvernforbundets internasjonale prosjektavdeling sitter i en styringskomité. I tillegg har vi jobbet direkte med partner i Togo for å tilrettelegge undervisningsmateriell for afrikanske partnere. I perioden har Naturvernforbundet gjennomført prosjekter i 0 land, og har med alle partnere jobbet for å styrke kompetanse på ulike felter knyttet til energi og klima. Høsten 00 startet en treårig prosjektperiode for skoleprosjektet SPARE i Sentral-Asia, Kaukasus og Moldova, og antall deltakere er nå på rundt 000 skoler og elever årlig. Flere partnere har styrket sitt påvirkningsarbeid for å få energi og klima inn i nasjonale undervisningsplaner. Vi har videreutviklet arbeidet med praktiske energiløsninger, der Tadsjikistan, Kirgisistan, Kasakhstan og Georgia har vært pilotland for ulike lavkost energitiltak. På bakgrunn av arbeidet med de praktiske energiløsningene har vi jobbet på regionalt nivå for å dra erfaringer herfra inn i nasjonalt påvirkningsarbeid, og våre partneres påvirkningsarbeid er styrket i perioden. I 00 fikk vi også to forprosjekter gjennom ordningen Environmental Movements in the South (EMIS), der vi etablerte prosjekter for å styrke klimaarbeidet til nettverket Young Volunteers for the Environment, og påvirkningsarbeidet knyttet til olje for nettverket Oilwatch i Afrika. Begge disse prosjektene ble videreført og sterkt utvidet i 00. Naturvernforbundet fikk i 00 en treårig prosjektavtale med Norad, der praktiske energiprosjekter i Togo, Mosambik og Tanzania inngikk, sammen med et oljeprosjekt i Nigeria. På grunn av reduserte midler ble Tanzania faset ut i 00. Prosjektene har gitt nyttige erfaringer og lærdom for Naturvernforbundet og partnere. Spesielt i Togo har partner lykkes med å løfte prosjekterfaringene opp på nasjonalt nivå, og de har blant annet inngått et viktig samarbeid med fagforeningen som produserer og omsetter trekull.

14 Vi har med støtte fra Norad gjennomført ulike informasjonstiltak om miljø- og utviklingsspørsmål i Norge, flere i samarbeid med Natur og Ungdom og andre miljøorganisasjoner. Naturvernforbundet har vært synlig i media på klima og utviklingsspørsmål, i tillegg til at seminaret Student og klima som ble arrangert sammen med organisasjonsavdelingen hadde et tydelig fokus på land i sør. ) Satsingsområde naturmangfold a) Effektiv bruk og oppfølging av den nye naturmangfoldloven er sikret. Naturvernforbundets medlemmer og tillitsvalgte har fått opplæring i Naturmangfoldloven og den har vært anvendt på en rekke forskjellige saksfelt de siste årene, særlig i forbindelse med rovdyr, skog og vassdragssaker. Naturmangfoldloven trådte i kraft i sin helhelt. januar 00 og vi bruker denne aktivt i vårt arbeid. Særlig benyttes loven i det daglige arbeidet for å underbygge politiske poenger i brev, på møter, i foredrag, høringsinnspill og i klagesaker samt annet politisk arbeid. Sekretariatet har hjulpet flere lokallag med bruk av naturmangfoldloven i lokale saker som kan komme til å gi presedens. Fremdeles gjenstår viktig arbeid fra myndighetene med forskrifter til fremmede arter, utenlandske treslag, prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Naturvernforbundet har avgitt høringer og arbeidet politisk med disse forskriftene i 00, som per april 0 ennå ikke hadde tredd i kraft. Vi har bygd opp kompetansen hos mange tillitsvalgte gjennom kursserien om naturmangfoldloven vi gjennomførte i 00, i tillegg til et spesifikt dagsseminar om den nye Plan- og bygningsloven og deltakelse på myndighetenes Naturmangfoldlovskurs. Som grunnlag for kursene ble det utarbeidet et 0 siders hefte, Nye verktøy i kampen for truet natur. Denne beskriver de viktigste prinsippene i naturmangfoldsloven samt konkrete eksempler for hvordan vi kan bruke den nye loven. En nettbasert veiledningsside om miljøjuss er utviklet under naturvernforbundet.no, og vil i samarbeid med Naturvernforbundets juridiske nettverk og fylkeslagene utvikles og tas i bruk i løpet av 0. Rovdyrkamp i Stortingets korridorer I 00 prioriterte Landsstyret opp arbeidet med rovdyr, på bekostning av arbeid med skogsertifisering, konvensjonen for biologisk mangfold, den naturlige skolesekken, og flere aktiviteter relatert til tiltak for å øke engasjementet for naturmangfold, naturmangfoldkampanjene og oppdrett. Bakgrunnen for dette var at Regjeringen i Soria Moria II inviterte Stortinget til et nytt rovdyrforlik, der bestandsmålene for ulv og bjørn skulle diskuteres. I januar 00 publiserte Naturvernforbundet en omfattende rapport om svakhetene med rovdyrnemndene, eksemplifisert gjennom en sammenstilling av hvordan nemndene arbeidet med vedtak på gaupekvoter. Det ble utarbeidet et rovdyrhefte høsten 00, spesielt myntet på stortingsrepresentantene, med fokus på rovdyras økologiske betydning i naturen og på Norges forpliktelser til å sikre levedyktige rovdyrbestander i tråd med naturmangfoldloven. Heftet er brukt med hell både i politisk arbeid, opp mot media og til internt og eksternt opplysningsarbeid. Naturvernforbundet har styrket rovdyrnettverket, og flere deler i organisasjonen har engasjert seg i rovdyrspørsmål. Organisasjonen har lagt ned betydelig arbeid i å delta i rovdyrdebatten gjennom politiske møter, utarbeidelse av et rovdyrhefte og utstrakt mediearbeid Vi har arbeidet tett opp mot myndigheter og nemnder i flere regioner. Vi fikk redusert gaupekvoten noe i region både i 00 og 0 eter påklaging av vedtak. Vinteren 0 påklagde vi at det ble åpnet for Norges første lisensjakt på ulv i Hedmark. Vi mente at jakt når bestandsmålet på tre ynglinger akkurat var nådd ville kunne føre bestanden under målet igjen. Tre dyr ble skutt og per dags dato kan

15 det se ut som om bestandsmålet ikke blir nådd i 0. Stortingsforliket er nå utsatt og vil etter planen komme i løpet av 0. Naturvernforbundet vil fortsette arbeidet fram til forliket er på plass. Siden myndighetene har satt arbeidet med en handlingsplan for fjellrev på vent har arbeidet vårt med fjellrev ikke hatt det samme fokus som tidligere i denne perioden. Men når det kommer forslag til handlingsplan vil vi igjen delta i arbeidet. Nettsiden fjellrev.no har vært oppdatert i perioden. Etterlysning: Lite miljøløft for skogens mangfold Naturvernforbundet har i landsmøteperioden jobbet for mer myndighetsstyrt skogvern, og aktiv bruk av naturmangfoldloven for å fremme myndighetsstyrt skogvern i verneverdige skogområder. Imidlertid har det vært liten vilje til slikt vern etter at verneprosessen i Trillemarka startet i 00, med endelig vernevedtak i 00. Myndighetenes hovedsatsing har vært frivillig vern, der framdriften har vært beskjeden. På den måten er skognæringen gitt all makt i skogvernet. Særlig har vårt politiske arbeid for å få til vern av den internasjonalt verneverdige Gampedalen i Buskerud vist at frivillig vern har betydelige begrensninger. Vårt krav om midlertidig vern i 00 ble avvist av miljømyndighetene. Våren 0 ble sentrale deler av området flatehogd og verneverdiene er i stor grad redusert. I juni 00 trakk Naturvernforbundet seg midlertidig ut av arbeidet med å få på plass en norsk miljøsertifiseringsordning for skog gjennom FSC (Forest Stewardship Council). Bakgrunnen for dette var nedprioritering av arbeidet fra landsstyret side og altfor svak progresjon i FSC-arbeidet. Det siste skyldtes lave eller fraværende miljøambisjoner fra skogsiden i prosessen. Flere avgjørende miljøkrav har blitt avvist av skognæringen, og den nasjonale FSC-prosessen stanset i april 0 helt opp. Da næringens samarbeid med deler av miljøbegevelsen om sertifiseringsordningen Levende skog ble brutt i 00, står Norge per dags dato uten noen troverdig miljøsertifisering av norsk skogsdrift. Vassdragsnatur til siste dråpe Klimaargumentet fører til økt press på en allerede hardt utbygd vassdragsnatur. I perioden har vi sett en nesten landsomfattende småkraftutbygging påføre vassdrag og omkringliggende natur store inngrep. Samtidig er presset økt for hardere reguleringer av vassdrag til vannkraft og åpning av verna vassdrag til klimavennlig kraftproduksjon. Naturvernforbundet har særlig forsvart vassdrag som ikke er utbygd, og har presset på for at naturmangfoldloven må brukes enda strengere for å sikre vassdragsnaturen. Dette arbeidet er trappet opp gjennom nettkampanjen Redd elvene og vernekampanjen for Dalelva/Rullestad i Hordaland. Mange gode krefter både i organisasjonen og hos våre allierte har mobilisert og kampanjene skal gis økt styrke i 0. I februar 0 arrangerte Naturvernforbundet et meget vellykket småkraftseminar med over 0 deltakere. Småkraft har vært et tema som har opptatt en del i organisasjonen og vi har hatt flere møter både med Miljøverndepartementet og Olje- og Energidepartementet om det store utbyggingspresset. Vi har også holdt innlegg på flere konferanser om temaet og påpekt behovet for fylkesvise planer som fører utbyggingen inn under kontrollerte former. Dessverre har de planene vi så langt har sett vært rene utbyggingsplaner. Gjennom SRN (Samarbeidsrådet for naturvernsaker), og i samarbeid med SABIMA og FRIFO, har vi fra mars 0 fått ansatt en felles vannkoordinator, finansiert av Direktoratet for naturforvaltning. Hun skal bidra særlig inn mot arbeidet med de regionale forvaltningsregimene, drive nettverksbygging, koordinere vannarbeidet og bistå med kunnskapsformidling og -oppbygging samt delta i den nasjonale referansegruppa for vanndirektivarbeid. Vinteren 0 innklaget vi, sammen med de andre SRN-organisasjonene samt FRIFO, SABIMA, Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) og Norske Lakseelver, norske myndigheter for ESA. Innen 0 skal mer enn 0 gamle kraftverkkonsesjoner revideres. Myndighetene mener disse skal revideres uavhengig av miljøkrav som det nye vanndirektivet setter. Vi mener revisjonene må samordnes med vanndirektivets miljøkrav og følge

16 vannforvaltningsplanenes seks-års rullering av miljøkrav og overvåking. Det forventes at ESA kommer med et svar innen et års tid. Finnes det alternativer til kraftlinjer? Statnetts planer om storstilt utbygging av nye kraftlinjer har vært et viktig område i perioden. Gjennom kraftlinjestriden i Hardanger og planene om ei kraftlinje fra Ørskog til Fardal har Naturvernforbundet satt fokus på energieffektivisering og redusert energiforbruk som mulig alternativ til utbyggingene. Det har vært god kontakt mellom Naturvernforbundet og folkeaksjonene i disse to sakene. Den store motstanden mot kraftlinja i Hardanger førte til at regjeringen måtte ta en pause og sette ned fire ekspertutvalg til å se på saken på nytt. Konklusjonene fra ekspertutvalgene var tydelig. Statnett, NVE og regjeringen hadde overdrevet problemene i Bergensområdet. Vi hadde tid til å se på andre løsninger, som sjøkabel og energieffektivisering. Allikevel valgte regjeringen å stå på sitt opprinnelige standpunkt. Selv om kraftlinjene bygges i Hardanger har vi vunnet en viktig delseier gjennom en endring av måten store kraftlinjer skal behandles på i framtiden. Uavhengige ekspert skal inn i prosessen på et langt tidligere tidspunkt og kvalitetssikre det arbeidet som gjøres. Dette skjer i blant annet veisektoren i dag. Naturvernforbundet har gått mot den planlagte kraftlinja mellom Balsfjord og Hammerfest både ut ifra hensynet til naturen og fordi begrunnelsen for linja er økt olje- og gassvirksomhet i Barentshavet, noe som ikke er forenelig med våre klimamål. b) Flere er engasjert i naturmangfoldet og arbeider aktivt for å ta vare på det. Naturvernforbundet har opplevd god deltagelse på naturmangfoldsarrangementer og aksjoner, som viser at det er et voksende engasjement for naturmangfoldet. Det offisielle Naturmangfoldåret 00 ga et generelt oppsving i interessen for naturmangfold. Naturvernforbundet deltok i den offisielle norske gjennomføringen, både gjennom arrangementer, på nett og i media, og gjennom distribusjon av materiell. Naturkalenderen 00 fikk tema truede arter og naturtyper og presenterte arter og naturtyper som er verdt å ta bedre vare på, med beskrivelse av trusler og Naturvernforbundets krav. Naturkalenderen med sin store distribusjon er en fin måte å engasjere publikum og gi dem en påminnelse i hverdagen, og kan med fordel videreutvikles som kampanjeverktøy. Kalenderen 0 med tema Lofoten har vært brukt for å synliggjøre naturverdiene i dette området som er truet av oljeaktiviteter. Mer enn 0 personer deltok på våre fem inspirasjonssamlinger rundt omkring i landet. Her satte vi fokus på den nye naturmangfoldloven, den nye plan- og bygningsloven, organisasjonsbygging, lokale kampsaker og annet faglig påfyll. Samlingene hadde forskjellig faglig fokus: Marin natur på Jomfruland, skog og mangfold i Oslo/Akershus og Trøndelag, oljeboring på Miljøfestivalen i Kabelvåg, og nasjonalparketablering på samlingen ved Preikestolen i Rogaland. Opplevelsen av ny kunnskap og turer ut i den flotte naturen vi hver dag kjemper for å ta vare på viste seg å være en effektiv metode for å inspirere og engasjere. Slike arrangementer vil vi arbeide for at hele organisasjonen fortsetter med i 0. I starten av 00 publiserte vi rapporten Spirer til Naturmangfold, en samling eksempler på frivillig skjøtselsarbeid for naturmangfoldet. Naturvernforbundet har gjennomført en rekke feltbesøk hos lokallag og støttet opp i lokale saker. Sommerhalvåret 0 vil omkring 0 fylkeslag som har ønsket det få feltbesøk rundt sine sakstema kyst og vann, som en forberedelse av Kystkampanjearbeidet. Vernekampanjene som er vedtatt for kystnasjonalpark i Storheia på Trøndelagskysten og vern av Dalelva i Hordaland skal bidra til å engasjere og mobilisere lokale naturverninteresser. Det arbeides nå regionalt med å sikre forankring av kampanjene samt å legge oppdaterte strategier for hvordan arbeidet best mulig kan gjennomføres. Landsstyret valgte å prioritere vekk kampanjeområdet for skog.

17 Vi har arrangert to seminarer med deltagelse fra en rekke steder i landet om utfordringer knyttet til ny modell med lokal forvaltning av verneområder. Seminarene skal bidra til å styrke kunnskapen og bedre utnytte vårt eget nettverk av tillitsvalgte som arbeider og deltar i lokal forvaltning. Vi arbeider med en erfaringsbasert manual som beskriver hvordan vi på best mulig måte kan bidra i dette arbeidet, både faglig og politisk. Til sammen har ca personer deltatt på seminarene. Naturvernforbundets omfattende arbeid mot kraftlinjen Sima-Samnanger i Hardanger sprang ut av lokallag og fylkeslags innsats over flere år, og der sentralleddet støttet opp underveis og bidro stadig mer fram til saken toppet seg sommeren 00. Vi tapte saken, men viste at Naturvernforbundet har kapasitet til å skape store politiske bølger, og arbeidet har gitt viktige prinsipielle og politiske resultater. Disse vil være nyttige i arbeidet med andre, tilsvarende kraftlinjer som vi også arbeider med. Et nedlastbart opplegg for familiebaserte aktiviteter med fokus på arter og naturopplevelse blir tilgjengelig på nett i mai 0, mens en nasjonal oversikt over naturguider, og aktivitetsopplegg for skoler på temaene naturmangfold i fjell, kyst, skog og nærnatur ble nettpublisert tidlig i 00. Flere fylkeslag har i 00 fått midler til ulike skoleaktiviteter gjennom Naturvernforbundets koordinator, og tilsagn fra Den naturlige skolesekken, og har i 0 fått hjelp med å søke på selvstendig grunnlag. Opprettelsen av et internt økoturismenettverk gjennom en egen internside planlegges gjennomført i løpet av 0. Arrangering av naturmangfolduke er ikke blitt gjennomført, men det ble isteden lagt inn åpne naturmangfoldsarrangementer i alle inspirasjonssamlingene. Naturmangfold var også ett av to hovedtema under verveuka 00. Naturvernforbundets salgsavdeling har merket økt pågang, og har i perioden solgt ca varer med hovedtema naturglede og kunnskap om artsmangfoldet. Omtrent halvparten av privatkundene er ikkemedlemmer. c) Belastningene på økosystemene fra norske fiskerier er betydelig redusert Det har vært et betydelig og økende press for å redusere miljøbelastningen fra oppdrettsnæringen, stoppe ulovlig fiske og utkast, som samlet har gitt god oppmerksomhet om temaet og flere konkrete tiltak for bedre disse områdene. Vi har gjennom media bidratt til å sette fórproblematikken i oppdrettsnæringa på dagsorden. Produksjon av fór har en rekke uheldige sider. Det trengs over, kg villfisk for å produsere kg laks. Flere viktige fõrfisk er menneskemat, noe fiskes nært landområder der lokalbefolkning og tradisjonelle kystfiskere mister næringsgrunnlaget og flere av artene er sterkt overfisket. Generelt sett utgjør oppdretten en såpass stor miljøbelastning under dagens regime, at Naturvernforbundet har fokusert mye på behovet for å redusere omfanget av næringen, og forhindre videre vekst.. Naturvernforbundet avslørte vinteren 00 at GC Rieber Oils AS (NHO-president Paul-Chr. Riebers selskap) siden 00 har importert fiskeolje til oppdrettsfór fra okkupert Vest-Sahara som norske myndigheter fraråder handel med. I tillegg var denne importen innført på feil tollkode og hadde unndratt toll i hundremillionerkronersklassen. Dette førte til en omfattende mediaoppmerksomhet, og resulterte i at Reiber måtte gå som president i NHO, at importen ble avviklet, og at Rieber fikk og aksepterte en rekordbot for forholdene. Den produserte fiskeoljen ble brukt til produksjon av laksefôr i EWOS, det delvis statseide Cermaqs fiskeforprodusent. Det har også vært satt søkelys på andre, negative miljøpåvirkninger som ei altfor omfattende og ekspansiv oppdrettsnæring påfører norsk natur. Sentrale tema har vært lakselusproblemet, genetisk forurensing pga rømt oppdrettsfisk, lokale forurensingsproblemer og den totale økologiske belastningen på fjordsystemene som havbruk påfører natur i Norge og andre land der de opererer. Naturvernforbundet deltar i en allianse med en rekke andre organisasjoner, med politisk samarbeid fra sak til sak mot oppdrettsnæring og myndigheter. Naturvernforbundet har klaget på en rekke

18 oppdrettskonsesjonssøknader, og fått gjennomslag i noen av disse. Sekretariatet har bistått lokale grupper i deres arbeid med å hindre oppdrettsanlegg både for torsk og laks i sine nærområder. Arbeidet med å gjenoppbygge bestandene av kysttorsk og hummer har hatt fortsatt fokus. Det er svært gledelig å registrere at hummerfredningsområdene allerede har hatt stor effekt. Naturvernforbundet har i samarbeid med fylkeslagene avgitt høring til tiltaksforslag for kysttorsken og hummer, og holdt en rekke innledninger om temaet både på interne og eksterne arrangementer. Tipsnettverket og tipsnettsiden om ulovlig hummerfiske er aktiv og vi har fått gode tilbakemeldinger fra Fiskerioppsynet som bruker våre tips direkte i sine aksjoner og har gjort en rekke beslag og anmeldelser. Norges Naturvernforbund har sammen med Norges Fiskarlag og Norges Kystfiskarlag etterspurt en gjennomgang utført av en uavhengig kommisjon for å granske norsk torskeoppdrettsnæring. Næringa har ikke utvikla seg slik som man ønsket og det er store problemer med både rømming, gyting i merdene og misdannelser hos oppdrettstorsken. Torskeoppdrett slik den drives i dag er en stor trussel mot lokale kysttorskbestander. Vi har også krevd midlertidig stans i tildeling av nye konsesjoner og lokaliteter mens kommisjonen arbeider. Kravet kommer etter at vi ved flere anledninger har politianmeldt flere selskaper for uforsvarlige rømminger og fordi det i media ble avdekket fangster av misdannet, rømt oppdrettstorsk. Foreløpig har vi ikke fått støtte fra myndighetene om etablering av en slik kommisjon, men saken har hatt jevn medieoppmerksomhet. I 00 klaget Naturvernforbundet og FORUM det halvstatlige oppdrettsselskapet Cermaq inn for kontaktpunktet for OECD sine retningslinjer for flernasjonale selskap for brudd på retningslinjenes bestemmelser om miljø, arbeidsforhold og menneskerettigheter i Chile og Canada. Saken har siden den gang vært under behandling av kontaktpunktet. I 00 har vi vært i flere møter med kontaktpunktet, hatt møter med selskapet og deltatt på Cermaqs generalforsamling. En følge av den økte oppmerksomheten er at Cermaq har utarbeidet en bærekraftstrategi og ser nå ut til å være noe mer åpen for å diskutere med kritikere og andre interessenter i de områdene de opererer. I september anmeldte Naturvernforbundet tråleren Hekktind og eieren Aker Seafoods for ulovlig utkast av fisk. Bilder og video fra båten viste at de brukte avfallskverna om bord til å kaste ut uønsket fangst. Dette var forhold en statlig kommisjon hadde advart mot for flere år siden uten av denne eller andre sentrale anbefalinger var tatt til følge. I kjølvannet av avsløringen kom det fram at dette trolig er praksis også på andre trålere i Norge. Saken er fremdeles under etterforskning, og regjeringen har ikke vist vilje til å stramme inn på muligheten til å bruke kvern eller andre forhold som gjør det mulig å skjule utkast. Naturvernforbundet opprettet i kjølvannet av saken en egen tipsside for utkast og annen fiskerikriminalitet. Naturvernforbundet har et kontinuerlig samarbeid med norske og utenlandske kontrollmyndigheter for å avsløre, analysere og straffeforfølge ulovlig fiske. Mye av dette arbeidet er knyttet til rettsprosesser og blir i liten grad offentlig kjent. Forbundet samarbeider også med russiske partnere for å bedre fiskeriforvaltning og kontroll i Russland. Gjennom en samarbeidsavtale med Norgesgruppen har forbundet bidratt til endringer i innkjøpsordningene for sjømat, både for norsk og importert fisk. Sentrale spørsmål i 00 har vært oppdrettsfisk kontra villfanget fisk, innkjøpsregler for ikke-kvoteregulerte arter som breiflabb, uer og kveite, miljøvurdering av scampi-produksjon og fangstdokumentasjon for importert fisk. d) Norge er pådriver i det internasjonale arbeidet for naturmangfold Norge var en klar pådriver i arbeidet med å etablere et naturmangfoldpanel, og framførte offensive og progressive posisjoner under naturtoppmøtet i Japan. 00 var året den norske og øvrige europeiske regjeringen skulle stanse tapet av arter. Det greide de ikke, selv om 00 målet var til nytte for å få økt fokus på og innsats mot tapet av biologisk mangfold. Naturvernforbundet sto som arrangør av to store, godt besøkte nasjonale naturmangfoldseminar før og etter naturtoppmøtet i Nagoya i oktober 00. Seminarene var et samarbeid med

19 Utviklingsfondet, Regnskogfondet og Natur og ungdom. Vi fikk satt fokus på utfordringene i forkant og på resultatene og veien videre i etterkant av Nagoya-toppmøtet. Samtidig arbeidet vi politisk og fikk en felles representant for norske miljøorganisasjoner i den norske delegasjonen. En innsats ble også gjort for å utvikle felles posisjoner for Friends of the Earth, som fremmet disse under toppmøtet. Den norske delegasjonen i Nagoya hadde offensive posisjoner og var en svært aktiv bidragsyter under toppmøtet. Innsatsen også fra mange andre hold bidro nok også til at naturtoppmøtet i Japan høsten 00 fikk et godt resultat: Landene, inkludert Norge har forpliktet seg til en ambisiøs strategisk plan med 0 viktig punkter. Naturvernforbundet fortsatte i 0 arbeidet for å sikre at punktene i denne planen integreres i norsk naturforvaltning og vi skal jevnlig minne politikerne på sine internasjonale forpliktelser. Mange av Naturvernforbundets kampsaker vil få økt tyngde av Nagoya-avtalen. Allerede tidlig i arbeidsprogramperioden ble det internasjonal enighet om å etablere et internasjonalt biomangfoldpanel etter modell fra FNs klimapanel, med Norge som en viktig pådriver. Arbeidet videre med dette ble nedprioritert av Landsstyret, men Naturvernforbundet har i media støttet dette. Under Naturtoppmøtet ble de deltager landene enige om at man innen 00 skal ha stanset og reversert tapet av naturmangfold gjennom en 0 punkts strategisk plan. Spesielt bra er vedtaket om å fjerne subsidier som skader naturmangfoldet. Det ble også framforhandlet en juridisk bindende genressursprotokoll som bestemmer hvordan genressurser kan hentes fra et land til et annet, og hvordan utbytte ved bruk av genressursene skal deles mellom landene. Annet: Miljøgifter, forurensing og strandsone Strandsoneforvaltningen er et av de temaene Naturvernforbundet har fått flest eksterne henvendelser på fra medlemmer, publikum og presse. Myndighetene har i perioden innskjerpet sin praksis i noen deler av landet, i tråd med våre ønsker. Vi har bistått publikum med rådgivning i slike saker, og tips om alvorlige ulovlige forhold har vi bragt videre til ansvarlige myndigheter. Sommeren 00 gjennomførte Økokrim sin første store razzia mot strandsonekriminalitet i den hardt utbyggingspressede Kragerøskjærgården. Ved denne og andre lignende anledninger har myndighetene hatt stor nytte av vårt nettverk og akkumulert mange tips. I Kragerø er omkring 0 av 0 saker som ble feltbefart av Økokrim snart ferdig etterforsket og vil få påtale, deriblant flere saker med ulovlig hytteveibygging og andre inngrep i strandsonen som har en direkte negativ effekt på det biologiske mangfoldet. Strandsoneproblematikk vil bli et av hovedtemaene på Miljøjussnettsiden vi starter i 0, og vil også bli tema i en ny tipsside på nett (utvidelse av hummertipssiden) som publiseres våren 0. Naturvernforbundet blir ofte brukt av lokal og nasjonal media som uttalepart i strandsonesaker, og har i perioden gitt oss flere store nasjonale oppslag. Naturvernforbundet har også jobbet med miljøgifter i perioden, men arbeidet har vært lavt prioritert. Blant annet har vi hatt bedriftssamarbeid med Stormberg, Renas og Norgesgruppen. Vi har også deltatt i det regjeringsnedsatte Miljøgiftutvalget som høsten 00 la fram en omfattende offentlig utredning med konkrete forslag til tiltak for å redusere og utfase utslipp av miljøgifter gradvis innen 00. Naturvernforbundet har også arbeidet med å forbedre elektronikkavfallsinnsamlingen i Norge. I samarbeid med fylkeslagene i Hordaland og Buskerud gjennomførte vi stikkprøvekontroller av elektronikkavfallsinnsamlingsordningen i dagligvarebutikker, og av ulovlig EE-avfallsdumping ute i naturen. Høsten 00 turnerte Naturvernforbundet hele Norge i uker sammen med Renas og holdt innledninger om miljøfaren fra miljøgifter i EE-avfall for avfallsmottak og -behandlere. Vi har også fulgt opp en rekke lokale forurensningssaker sammen med lokal- og fylkeslaga. Av de større satsingene er motstand mot gruvedrift i Engabøfjellet, Førde, med planer om et omfattende massedeponi i Førdefjorden. Vi anmeldte Sydvaranger Gruver AS for giftutslipp til den nasjonale laksefjorden Bøkfjorden i Finnmark. Naturvernforbundet deltok også i Klima og forurensingsdirektoratets ressursgruppe for bergverk og den nasjonale konsultasjonsgruppen for sjøbunnopprydding.

20 0 0 0 I forbindelse med forliset og tungoljeutslippet fra frakteskipet Full City ved Langsund sensommer 00, gjorde Naturvernforbundet en betydelig innsats for å kartlegge og motvirke skadene. Naturvernforbundet i Østfold, flere samarbeidspartnere og Naturvernforbundet sentralt nedla en betydelig innsats for å gjennomføre vasking og utsetting av oljeskadet sjøfugl funnet i området. Dette fikk en del oppmerksomhet, og rundt 00 fugler ble reddet. Samtidig medførte dette mye uforutsett arbeid som forsinket arbeidet med å planlegge gjennomføringen av arbeidsprogrammet. Vinteren 0 var det igjen et nytt og ikke ubetydelig oljeutslipp i Oslofjorden da containerskipet Godafoss grunnstøtte i Hvalerskjærgården. Etter få dager hadde større oljeflak drevet tvers gjennom Hvaler nasjonalpark, til Oslofjordens vestside, med til dels omfattende påslag i flere av de samme naturområdene som ble rammet under Full City-forliset sommeren 00. Naturvernforbundet fulgte også denne gangen nøye med og rapporterte offentlig når og hvor oljepåslag forekom. Isforholdene og vintervær viste klare begrensinger for effektiviteten av beredskapen. I mars 0 anmeldte Naturvernforbundet Oslo kommune etter en massiv klorforurensing i Akerselva. All fisk, kreps og svært mye av bunndyrsfaunaen ble utryddet. Det vil trolig ta flere tiår og svært mange millioner kroner før økosystemet i den etter hver fiskerike og levende elven er tilfredsstillende restaurert. Både vi, Fylkesmannen og miljøvernministeren var meget krass i kritikken av Oslo kommune og setter store spørsmål ved miljøsikkerheten når en slik tragedie kunne skje ved et nybygd og hypermoderne vannverk. Vi har i perioden også hatt større medieoppslag mht. avdekking av omfattende PFOSforurensing. Vi har også hatt fokus på havneopprydding og problematisk forurensing i småbåthavner, samt i samarbeid med enkelte fylkeslag satt fokus på ulovlige avfallsdeponi og farlig avfall fra kraftverksrehabilitering. Mange av forurensningssakene er av eldre dato. Dette viser at det både må prioriteres oppryddinger i en betydelig større skala enn det gjøres i dag, men også at nye og bedre metoder og rutiner må implementeres på en rekke områder der forurensning fremdeles påfører norsk natur og oss mennesker uakseptabel belastning og risiko. Vårt press på Klif førte til at de reviderte veilederen til kommunene om ulovlige avfallsplasser. I desember fikk Naturvernforbundet et tips om at frakteskipet Puma var på vei mot Norge med brukt atombrensel om bord. Forbundet sporet båten hele veien fra Middelhavet, rundt Norge til Murmansk. Denne øvelsen avslørte forvirring blant norske myndigheter om hvem som hadde ansvar for hva i forbindelse med slike transporter. På vei tilbake fra Murmansk, tok båten inn vann og måtte assisteres til Hammerfest, noe som ytterligere dokumenterte risikoen ved slike transporter. Naturvernforbundet fikk god pressedekning på saken nasjonalt og langs kysten, takket være godt samarbeid med lokal- og fylkeslag, og mellom flere avdelinger ved sekretariatet. Naturvernforbundet skrev brev til myndighetene for å få avklart ansvarsforhold ved slike transporter, og svaret viste fortsatt uklarheter. 0