SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE GULEN KOMMUNE

Transkript

1 SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE GULEN KOMMUNE Utviklingsplan

2 Gulatinget - ein arnestad for den nordiske demokratimodellen Gulatinget er eit av dei eldste representasjonstinga i Norden. På Gulatinget møttest frie bønder alt frå 900-talet, og løyste tvistar og bestemte kva lover som skulle gjelde, i direkte forhandlingar med kongen. Gulatinget var eit regionalting for eit større område enn noko anna ting i Norden i mellomalderen. Lovområdet kom til å omfatte Vest- Noreg frå Sunnmøre til Rogaland og i tillegg det noverande Sørlandet, Hallingdal og Valdres. Det regionale sjølvstyret som bøndene hadde etter Gulatingslova, er eit utgangspunkt for utviklinga av demokrati og rettsstat i Noreg. Gulatinget femna om kjerneområdet til det eldste norske kongedømmet under Harald Hårfagre, og kom i stand som ein lekk i den vestnorske rikssamlinga. Tinget var soleis avgjerande for at Noreg til sist vart samla til eitt rike. Gjennom Gulatinget fekk landet si første lovsamling Gulatingslova. Dette er den eldste nordiske lovsamlinga vi kjenner. Gulatingslova vart lagd til grunn for Landslova til Magnus Lagabøte, som igjen pregar Grunnlova den dag i dag. Gjennom Gulatingslova fekk Noreg også si første organiserte forsvarsordning, leidangen. Heile landsdelen kunne snøgt mobiliserast mot framande hærmenn ved å tenne "vetar" (også kalla vardar) frå fjell til fjell. Gulatinget fekk betyding også for rettsutviklinga i dei norrøne øysamfunna vest i havet. Blant anna vart Alltinget på Island skipa etter mønster av gulatingsordninga. Arven frå Gulatinget finn vi att i dag der våre folkevalde enno sit fylkesvis på Stortinget. Det er difor ein verdig institusjon av stor nasjonal betyding, og med innverknad langt ut over landegrensene, som no skal lyftast fram og formidlast. Visjon Vi skal lyfte fram og formidle historia om Gulatinget, og med det syne dei verdiane Gulatinget representerte. STYRINGSGRUPPA FOR TUSENÅRSSTADEN GULATINGET Ingebjørg Erikstad, fylkesdirektør for kultur, Sogn og Fjordane fylkeskommune Cecilie Thaule Løvlid, Fylkestinget/hovudutval for kultur Trude Brosvik, ordfører Gulen kommune Harald Haugejorden, rådmann Gulen kommune Anne-Karin Misje 2

3 Verdiar under press Gulatinget representerer verdiar som ytringsfridom, sjølvstyre og rettstryggleik. Dette er sjølve grunnpilarane i ein rettsstat, men desse verdiane er i dag under press. Fredeleg konfliktløysing gjennom dialog taper i dag terreng, samstundes som ufred og frykt utfordrar grunnleggjande prinsipp for rettstryggleik og personvern. Demokratiske verdiar og system kan ikkje "innførast", men verdiane - tankegodset og tradisjonane som dannar grunnlaget for utviklinga av eit demokrati - kan formidlast. Medverknad i demokratiske prosessar, ytringsfridom og grunnleggjande rettsstatsprinsipp kan lærast bort. Gjennom arbeidet med å formidle den historia som knyter seg til Gulatinget, vil vi bidra til dette. Delmål Bidra til å auke kunnskapen om dei idear, verdiar og tradisjonar som ligg bak framveksten av eit demokratisk system Fremje forståing for betydninga av ytringsfridom, sjølvstyre og grunnleggjande rettsstatsprinsipp Syne kor viktig rolle Gulatinget spela i utviklinga av Noreg som demokrati Syne korleis Gulatinget inspirerte andre land til å utvikle ei demokratiske forfatning etter rettsstatsprinsippet Utvikle Tusenårsstaden Gulatinget som ein arena for læring, utfalding og kulturutveksling Utvikle Gulatinget som ein viktig arena for forsking, formidling og undervisning Utvikle Tusenårsstaden Gulatinget som kulturarena og reisemål Fire strategiar Arbeidet er tenkt organisert gjennom desse strategiane: Formidling Arenautvikling Aktivitetar Kultur og næringsutvikling Internasjonalisering og nettverksbygging Alt i mellomalderen "eksporterte" nordmenn sine tradisjonar og sitt styresett til andre land rundt Nordsjøen. Ein periode var det nordmenn som styrde Isle of Man, som har sin eigen tingstad. Samstundes hadde fleire land i Europa og Russland liknande institusjonar. Vi veit lite om i kva grad det var kontakt mellom Gulatinget og andre tingstader på kontinentet eller mot Aust-Europa og Russland i mellomalderen. Det er difor ei målsetjing for prosjektperioden å knyte nettverk med dei andre tingstadene, spesielt rundt Nordsjøen, for å kartleggje dette. Eit mål for den vidare utviklinga av Tusenårsstaden Gulatinget er difor nettverksbygging og utveksling med tingstader i andre land. Gjennom nettverkssamarbeid vil vi samarbeide om formidling, kulturutveksling og reiselivsutvikling. 3

4 Nasjonal forankring Den islandske tingstaden Thingvellir står i dag på verdsarvlista til UNESCO, fordi tinget var eit så viktig utgangspunkt for den demokratiske utviklinga på Island. Thingvellir er sentral for islandsk identitet og nasjonalkjensle, og ansvaret for drift og utvikling av tingstaden ligg under Alltinget, med faste statlege overføringar. I Noreg er ansvaret for forvaltninga og formidlinga av historia som knyter seg til Gulatinget, overlate til eit fylke og ein kommune. Dette trass i at Gulatinget har vore av grunnleggande betydning for utviklinga av Noreg som demokrati og rettsstat. Nasjonal kulturarv Sogn og Fjordane Fylkeskommune og Gulen kommune er i den unike situasjon at dei på vegne av nasjonen forvaltar ein kulturarv som er av politisk, rettshistorisk, forsvarshistorisk, og kulturhistorisk verdi. Nasjonal medverknad Det er styringsgruppa si klare oppfatning at ansvaret for forvaltninga og formidlinga av den nasjonale kulturarven Gulatinget er eit nasjonalt ansvar, og at den vidare utviklinga må forankrast på nasjonalt plan. Ei prioritert oppgåve for den neste treårsperioden vil vere å arbeide for statleg medverknad i utviklinga av Tusenårsstaden Gulatinget. Frå opninga i

5 Historia om Gulatinget skal forteljast Manglande kjennskap til den betydninga Gulatinget har hatt for utviklinga av Noreg som rettsstat og demokrati kan skyldast at historia om Gulatinget har freista eit anonymt tilvære i mange år. Mange nordmenn er ukjende med kva denne institusjonen har hatt å seie for det Noreg vi lever i i dag, og enkelte veit knapt kor Gulatinget vart halde. Sidan Gulating lagmannsrett er i Bergen Tinghus, er det mange som trur at det var her Gulatinget starta. Det er difor på høg tid at formidlinga av historia om Gulatinget vert sett på dagsordenen. Ikkje minst er det viktig å formidle kva for verdiar Gulatinget representerte og korleis desse verdiane har forma nordmenns tenkje- og handlemåte heilt opp til vår eiga tid. For Gulatinget fortel også om kulturarven og dei felles kulturelle verdiane som nordmenn ber med seg i dag. Konsensus Gulatinget er historia om korleis norske bønder gjennom dialog og forhandlingar med styresmaktene i fellesskap utforma eit lovverk og eit styresett som vi framleis byggjer på. Gulatinget var òg ein institusjon der bønder og styresmakter møttest for å etablere konsensus for å unngå ufred eller avdempe konfliktar. Dette er verdiar som nordmenn framleis held høgt i hevd, og som vi ofte prøver å formidle til andre land som er herja av ufred, og der dialogen har stoppa opp. Det norske bidraget Nordmenn ber med seg arven frå Gulatinget når vi opptrer som fredsmeklarar - ofte i land som ikkje veit kva demokrati er, og som ikkje har nokon tradisjon for fredleg konfliktløysing. Langt utanfor landegrensene er nordmenn kjent som eit fredselskande folk som sjølv i dei mest fastlåste konfliktar prøver å få stridande partar til å erstatte stridshandlingar med forhandlingar. Dette er ein arv frå Gulatinget. Og det er ein arv nordmenn kan vere stolte av. Eit levande Gulating Det er ei stadig aukande interesse for å lære meir om korleis dei nordiske landa gjennom historia har utvikla seg til demokrati. Gjennom arbeidet med utviklinga av Gulatinget ynskjer styringsgruppa å bidra til auka innsikt i bakgrunnen for at Noreg vart ein rettstat med ei demokratisk styreform. Det er styringsgruppa sin visjon å setje Gulatinget på dagsordenen igjen, og aktualisere historia gjennom å etablere eit formidlingssenter på Tusenårstaden Gulatinget, der demokratiet si historie og utvikling vert formidla og drøfta. Ein stad i tida Etableringa av Tusenårsstaden Gulatinget er også "god timing" i forhold til ein reiselivsmarknad der interessa for lokal kultur, eigenart og historie og lokale kulturminne i større grad enn før er etterspurde gjennom dei nye retningslinjene for "Geoturisme". Turistar vil gjerne ha det lokale, det særeigne og det autentiske, og interessa for å lære om Gulatinget er stor. Gulatinget er difor valt ut som eitt av fleire destinasjonar som skal utviklast som eit berekraftig reisemål. 5

6 Tusenårsstaden Gulatinget har også eit stort potensial som arena for kulturarrangement og kulturutveksling. I ein kulturbasert økonomi vil Tusenårsstaden Gulatinget danne grunnlaget for framtidig næringsutvikling som vil komme kommunen, fylket og omliggjande region til nytte i generasjonar framover. Vårt råd Vi tilrår at Tusenårsstaden Gulatinget vert utvikla med tanke på ulike brukargrupper, interesser og marknader, og i tråd med utviklingsplanen. Slik vil Tusenårstaden Gulatinget kunne utviklast til å bli eit kraftsenter for læring for kommande generasjonar, og på denne måten representere verdiar også for framtida. Handlingsplan Strategiar Tiltak Tidspunkt Prio Formidling Informasjonsmateriell Pedagogisk formidling Reiselivsretta formidling Webbasert formidling Nytt Gulatingspel Arenautvikling Formidlingssenter Montering skulpturar Tilrettelegging amfi Mobil uværsbeskyttelse Utvikling friluftsområde Aktivitetar Aktivitetsplan Arrangementsfond Kulturbasert næringsutvikling Nettverksbygging/næringsutv Tilrettelegging for tilreisande Utvikling av reiselivsprodukt

7 Utviklingsprosjekt - perioden Rammer Strategi 1 Formidling - informasjonsmateriell Pedagogisk formidlingsopplegg Reiselivsretta formidlingsopplegg Webbasert formidling Nytt Gulatingspel Strategi 2 Arenautvikling Formidlingssenter Montering av innkjøpte skulpturar Tilrettelegging av amfi Mobilt vern mot uvêr Utvikling av Tusenårsstaden som friluftsområde 16 Opplevingar Strategi 3 Aktivitetar Profil Aktivitetsplan Arrangementsfond Strategi 4 Kulturbasert næringsutvikling Tilrettelegging for tilreisande Tusenårsstaden Gulatinget som reiselivsprodukt 19 7

8 Utviklingsprosjekt - perioden Rammer Gulatinget si viktige rolle nasjonalt og internasjonalt legg føringane for det vidare arbeidet som knyter seg til utvikling og formidling. Det legg òg føringar for forankringa av hovudprosjektet, og for kva utviklingsprosjekt ein vel å realisere dei neste åra. Stortingsmelding nr. 55 gjev fylgjande rammer for tusenårsstadane: Stortingsmeld. nr. 55 "Tusenårsstadene skal vere møteplassar for samhandling, kultur opplevingar og utfalding. Dei skal byggje på eigne historiske og kulturelle verdiar, hente inspirasjon frå andre kulturar, og representere verdiar for framtida". Målsetjinga er eit nobelt mål som tek sikte på å skape positive ringverknader av satsinga langt inn i framtida. Utviklingsplanen for Tusenårsstaden Gulatinget for prosjektperioden er ei oversikt over strategiar og utviklingstiltak som skal bidra til å oppnå denne målsetjinga. Frå Håkonarspelet i

9 Strategi 1 Frå 4H sin fylkesleir i 2006 Formidling Prosjekt 1 Formidling er førebels formidlingsstrategiar som vil ta hand om det informasjonsbehovet som knyter seg til Tusenårsstaden Gulatinget, inntil eit formidlingssenter vert realisert. Ei hovudoppgåvene for neste fase av utviklinga av Tusenårsstaden er å leggje til rette for formidling av historia om Gulatinget, gjennom eit breitt spekter av formidlingsstrategiar overfor ulike målgrupper. Det er ei prioritert oppgåve snarast å få utvikla eit pedagogisk og eit reiselivsretta formidlingsopplegg. Det er òg ei prioritert oppgåve å få utarbeidd informasjonsmateriell til bruk på staden, og til distribusjon. Informasjonsmateriell Gulatinget er ein nasjonal kulturarv og eit nasjonalt immaterielt kulturminne. Tusenårsstaden Gulatinget må difor få sitt eige kulturminneskilt. Det er behov for skilting som fortel om staden, med informasjon om historia men òg om kunstverka vi finn der. Det bør i tillegg utarbeidast ein informasjonsfaldar til bruk i formidling og profilering. Skilt og faldar må ha tekst på norsk, engelsk og tysk. EKO trykk Finansiert innafor rammene av driftsbudsjettet. Kulturminneskilt NOK ,- Faldar NOK ,- TOTALT NOK ,- 9

10 Pedagogisk formidlingsopplegg Det skal utarbeidast eit pedagogisk formidlingsopplegg for det historiske Gulatinget, tilpassa dei ulike klassetrinna i grunn- og vidaregåande skule. I tillegg skal det utviklast eit eige opplegg til bruk i lærarutdanninga. Formidlingsopplegget vil vere basert på tekst-, og webbasert formidling, med ein rollespelkomponent i formidlingsopplegget. Det vert etablert ei eiga arbeidsgruppe med pedagogisk kompetanse som får som oppgåve å utarbeide det pedagogiske formidlingsopplegget i samarbeid med prosjektleiar. Leiar for arbeidsgruppa Ressurspersoner/institusjoner Sogn og Fjordane fylkeskommune v/margrethe Henden Aaraas (DKS) United World College v/magne Bjergene, Siri Ingvaldsen Høgskulen i Sogn og Fjordane, v/jon Farestveit "Håkonarspelet" v/ingrid Haveland "Teatergrepet" Ingrid Hansen Rådgjevar Kari Brekken Lærar Anne Ryssdalstveit Frikjøp NOK ,- Transport NOK 5 000,- Honorar dramakomponent NOK ,- Tilrettelegging IT NOK ,- Oversetting NOK ,- Trykkekostnader NOK 5 000,- SUM NOK ,- Arbeidet er starta. Det vert arbeidd med å finne aktuelle finansieringskjelder. Reiselivsretta formidlingsopplegg - Omvising Det ligg pr. i dag ikkje føre noka ordning med omvisar/guide for besøkande grupper på Tusenårsstaden Gulatinget. Dette trass i at staden dagleg har besøk av tilreisande frå inn- og utland (det er registrert opp til 100 personar pr. dag i sommarsesongen). Inntil ei meir permanent ordning for formidling er etablert, er det behov for ein omvisar i sommarhalvåret. Det vert arbeidd med å få på plass ein omvisar til 2007-sesongen. Behov Omvisar/guide som kan gje omvisingar på norsk, engelsk og evt. tysk. Guidemanual for Tusenårsstaden Gulatinget Tilbodet må marknadsførast overfor reiselivsaktørar og turoperatørar i vintersesongen Jensbua Løn: NOK ,- Utarbeiding av guidemanual: NOK ,- TOTALT NOK ,- Jensbua NOK ,- Eigenandel vert finanisiert innafor driftsbudsjettet NOK ,- TOTALT NOK ,- 10

11 Webbasert formidling Informasjon om Tusenårsstaden overfor tilreisande frå inn- og utland er i dag utelukkande på norsk, på sida Det er difor behov for å omsetje heimesida til engelsk (på lengre sikt òg tysk). Heimesida vert oppgradert etter ny mal (jfr. Fylkesarkivet/ Kulturnett). Etter oppgraderinga vert heimesida ein ressurs både for formidling og nettverksbygging. Samarbeidspartar Fylkesarkivet v/ Gunnar Urtegård, Siri Ingvaldsen og Bjarnhild Samland Arbeidet vert finansiert gjennom driftsbudsjettet. Det vert søkt om eiga finansiering for kjøp av tenester i samband med omsetjing og digitalisering. Oversetting NOK ,- Digitalisering av database NOK ,- TOTALT NOK ,- Nytt Gulatingspel Historiske spel har dei siste 15 åra blitt svært populære, og stadig fleire stader har fått sine eigne spel som byggjer på historiske hendingar. Spel er både ein god måte å formidle historie på, samstundes som det er eit godt døme på kulturbasert næringsutvikling. Det lokale Håkonarspelet i Gulen er ein ressusskrevjande produksjon. Det vert difor etterspurt eit nytt spel - Gulatingsspelet. Eit nytt spel med ein tydelegare profil vil gje Tusenårsstaden Gulatinget ein ny attraksjon og vere eigna til å trekkje publikum til staden. Styringsgruppa/ Håkonarspelet v/ingrid Hellwege Haveland Samarbeidspartar Teatersjefen i Sogn og Fjordane Ragnhild Randal Det vert arbeid med å finne andre aktuelle finansieringskjelder Bestillingsverk NOK ,- Håkonarspelgruppa NOK ,- Norsk Kulturråd NOK ,- 11

12 Strategi 2 Arenautvikling Tusenårsstaden Gulatinget er ein kulturarena med monumentale kunstanlegg. Det er også ein plass som skal handtere informasjonsbehovet som knyter seg til Gulatinget, og ta imot besøkande og tilreisande. Det er eit stort behov for å utvikle plassen med tanke på formidling under tak. Formidlingssenter Det kjem dagleg tilreisande til Tusenårsstaden Gulatinget som ynskjer informasjon om staden, kunsten, Gulatinget og Gulatingslova. Men staden manglar i dag fasilitetar for å kunne ta imot skuleklassar, pensjonistgrupper, turistar og andre tilreisande som ynskjer å lære om Gulatinget. Det er difor ei målsetjing for styringsgruppa å få reist eit formidlingssenter, slik at formidlinga av Gulatinget si historie i framtida kan gå føre seg innomhus. Gulatinget er ein verdig institusjon. Det er difor viktig at ramma rundt formidlinga har gode kvalitetar og kan nyttast til fleire aktivitetar. Styringsgruppa legg opp til å etablere eit fleirbruks formidlingssenter som kan fungere som eit regionalt kulturbygg der ein kan nytte ulike formidlingsteknikkar. Bygget må kunne brukast til konferansar, seminar og til multimediabasert formidling, teater, filmframsyning m.m. Fasilitetar Bygget må i første rekkje ha ein sal for formidling som bør romme ca. 100 personar. Formidlingssenteret bør ved sida av ein formidlingssal ha plass til utstillingar, og pedagogiske prosjekt som kan kaste lys over historia som knyter seg til Gulatinget. I tillegg må det ha basisfasilitetar som lagerrom, garderobe- og toalettfasilitetar, kjøkken, kaféavdeling og plass for turistinformasjon/souveniravdeling, seminarrom og kontor. Eige romprogram vert utvikla i Multimedia Gulatinget er eit immaterielt kulturminne. Formidlinga av historia om Gulatinget vil difor måtte "materialiserast" ved hjelp av visuelle og auditive formidlingssystem som film, biletspel, dokumentarar osv, i tillegg til munnleg framføring og guiding. Utviklinga innafor museal formidling har dei siste åra bevega seg bort frå gjenstandsog tekstbasert formidling, og har i staden teke i bruk avansert formidlingsteknologi. Dagens teknologi tillet til dømes at ein på Tusenårsstaden kan ha ein "ekte" viking i hologram som ledd i formidlinga! Slike formidlingssystem kan i seg sjølv bli ein attraksjon som kan trekkje folk til staden. Nye teknologiske framskritt gjev ein eit utal av presentasjonsmåtar. Det er difor viktig at formidlingssystema på Tusenårsstaden Gulatinget vert kalibrerte for dei behova ein kan møte i framtida. Utforming Uforminga av formidlingssenteret bør harmonere med omgjevnadane og dei elementa som no er etablerte på Tusenårsstaden Gulatinget. Bygget kan oppførast i tre, stein og glas. Det bør ha eit moderne preg og ein funksjonell - men elegant - design med gode kvalitetar. Det kan gjerne ta i bruk element frå tradisjonell og lokal byggjekunst og arkitektur, men må tilpassast funksjonane. Bygget kan førast opp i 2 etasjar, men må vere 12

13 innretta med tanke på funksjonshemma. Ein bør leggje vekt på gode løysingar for energiøkonomisering og arealbruk. Det er ein fordel om bygget kan planleggjast trinnvist slik at ein kan ta i bruk basisfunksjonane mens supplerande funksjonar vert ferdigstilte. Eige dokument med føringar vert utarbeidd. Prosess Prosessen fram mot eit ferdig bygg går føre seg i 4 trinn etter ein oppsett tidsplan. Beslutningspunkta vil avgjere korvidt prosjektet vil kunne følge oppsett plan. Trinn 1- Forprosjekt Slutt Milepæl Politisk handsaming av utv. plan 2006 Desember Beslutningspunkt for Trinn 2 Trinn 2 Førebuing av Trinn Mars Trinn April Beslutningspunkt for Trinn 3 Trinn 3 Utforming av føringar 2007 Mai Utforming av romprogram 2007 August Utlysing av arkitektkonkurranse 2007 September Val av løysing 2008 Januar 2008 Mai Beslutningspunkt for Trinn 4 Trinn 4 - Hovudprosjekt Prosjektering/planarbeid 2008 Desember Innhenting av anbod 2009 Februar Val av anbod 2009 Februar Beslutningspunkt for A og B Kontrakt 2009 Februar Oppstart 2010 Mars Byggeperiode 2010 Ferdigstilling A Opning B * Kostnader knytta til Trinn 4 vert berekna etter at arkitektkonkurranse er gjennomførd. **Ein kostnad som må påreknast i Trinn 4 er tilkopling til kommunalt vatn. 13

14 Trinn 1-3 Forprosjekt Styringsgruppa Samarbeidspartar Trinn 1-3 Arkitekt Planleggar og splan for Trinn 4 - hovudprosjekt vil bli utarbeida etter at Trinn 1-3 Forprosjekt er ferdigstilt Trinn 1-3 Definering av romprogram (v/arkitekt) NOK ,- Arkitektkonkurranse NOK ,- Prosjektering/ planarbeid NOK ,- TOTALT NOK ,- splan-forprosjekt Sogn og Fjordane fylkeskommune NOK ,- Gulen kommune NOK ,- TOTALT NOK ,- Montering av innkjøpte skulpturar I anleggsperioden vart det kjøpt inn 6 skulpturar av kunstnaren Bård Breivik. 5 av desse vart ikkje monterte i anleggsperioden, men vart liggande til oppbevaring i Sløvåg. Skulpturane er monumentale og kompletterer dei eksisterande kunstinstallasjonane på plassen. Det vert anbefalt å montere skulpturane i løpet av Plasseringa av skulpturane må inn på reguleringsplanen for området. Kostnadsberekningane vil i ein viss mon vere avhengige av plassering i landskapet. Plasseringa skal godkjennast av kunstnaren. Transport NOK ,- Leige av kran NOK ,- Graving, fundamentering NOK ,- Monteringsarbeid 5 skulpturar NOK ,- TOTALT NOK ,- Sogn og Fjordane fylkeskommune NOK ,- Gulen kommune NOK ,- TOTALT NOK ,- 14

15 Tilrettelegging av amfi I den opphavlege planen for Tusenårsstaden Gulatinget var det lagt planar for eit amfi. Dette amfiet vart av tidsmessige og økonomiske omsyn ikkje realisert i etableringsfasen. I staden fungerer eit berg no som "publikumstribune". Det er gode argument for å prøve å få realisert eit amfi. Dersom ein har som målsetjing å få større arrangørar som f. eks. Festspela i Bergen eller andre større arrangørar til å ta i bruk Tusenårsstaden, vil dei vere opptekne av tribuneforhold, tal på sitjeplassar og plassering av publikum i forhold til sceneområdet. Entreprenør Sprenging, terrassering NOK ,- Sogn og Fjordane fylkeskommune NOK ,- Kulturdepartmentet NOK ,- Gulen kommune NOK ,- Private samarbeidspartar NOK ,- TOTALT NOK ,- Mobilt vern mot uvêr Inntil eit formidlingssenter er på plass vil Tusenårsstaden utelukkande vere ein utearena, og bør leggjast til rette med tanke på vêr og vind. Arrangement vil gå føre seg på området rundt Bård Breivik sine kunstinstallasjonar, og kunstnarlege utøvarar bør skjermast mot regn og vind ved hjelp av estetisk utforma teltdukar (jfr. "båtfeste"-teltduk med bardunar). Teltdukane må utformast slik at dei er i harmoni med kunstinstallasjonane. Dersom ein får etablert eit amfi, vil det også vere mogleg å få laga uvêrsdekke over amfiet slik at publikum kan skjermast mot vêr og vind. Pris, og mogeleg produsent undersøkast. Aktuelle finansieringskjelder må undersøkast. 15

16 Utvikling av Tusenårsstaden som friluftsområde Til dagleg vil Tusenårsstaden Gulatinget fungere som ein utfluktsstad. Det er viktig at området vert utvikla vidare som friluftsareal på ein måte som gjer det mogleg for ulike grupper å ha ein aktiv dag i naturen. Styringsgruppa ynskjer å opparbeide Tusenårsstaden med turstinett og fiskeplassar tilrettelagde for funksjonshemma, badeviker og aktivitetsanlegg for born og unge, plass for grilling for familier på utflukt, og sitjeplassar med benker. Det meste av all planlagd aktivitet på Tusenårsstaden krev også at ein kan ta imot tilreisande som kjem med eigen båt. Pr. i dag leiger prosjektet tilgang til privat kai på området. Det er signalisert at forlenging av leigeavtalen knytta til kaia ikkje kan påreknast. Tusenårsstaden Gulatinget bør difor få si eiga kai som kan nyttast av tilreisande. Kaianlegg er prosjektert. Frivillige lag og organisasjonar Kaianlegg NOK ,- Etablering av turstinett NOK ,- Opparbeiding av aktivitetsanlegg NOK ,- Rydding av badevikar NOK ,- Mudring/sand NOK ,- Investering benkar, bord m.m NOK ,- Rydding/ drenering NOK ,- TOTALT NOK ,- Sogn og Fjordane fylkeskommune NOK ,- Gulen kommune NOK ,- Spelemidlar NOK ,- Andre statsmidler NOK ,- Andre private NOK ,- TOTALT NOK ,- Opplevingar Sjølve parkanlegget bør takast meir i bruk også med tanke på å skape opplevingar og spanande plassar for born. Til dømes kan ein utnytte dei mange små områda bak Tingveggen. Ein kan etablere ein "Huldresti" i dei smale passasjane bak Tingveggen, og lære borna om eldre norsk folketru slik den var i det eldre bondesamfunnet og i førkristen tid. Ved hjelp av moderne teknologi og hologram kan ein leggje opp til at borna her kan få auge på huldra! Eldre soger fortel om gjetarar som vart lokka med inn i berget av Bergkongen eller huldra, og som ikkje alltid kom seg ut att. Ved hjelp av lyd og lys kan ein høyre lyden av musikk og festleg lag inne i berget. Ved å skape utfordrande område for oppleving og læring, kan gjere Tusenårsstaden Gulatinget til ein spennande plass for barn., budsjett og finansiering Tiltaket er i idefasen. 16

17 Strategi 3 Aktivitetar Tusenårsstaden Gulatinget kan romme alle typar arrangement, og anlegget er i dag ope for alle arrangørar, lag og organisasjonar som ynskjer å bruke plassen. Brudepar kan òg vie seg kyrkjeleg på Tusenårsstaden. Ein del av marknadsføringa for Tusenårsstaden vil vere å invitere lag, organisasjonar og arrangørar til å ta plassen i bruk. Det er utarbeidd eit utleigereglement for å ivareta parkområdet ved slike arrangement. I hovudsak vil arrangementa på Tusenårsstaden vil vere i regi av lokale eller regionale aktørar. Imidlertid er der store forventningar om at større ting skal skje på Tusenårsstaden i regi av styringsgruppa. Det vil òg i publikum sine auge vere aktivitetane på Tusenårsstaden som utgjer den synlege delen av verksemda. Styringsgruppa vil i første omgang ta ansvar for minimum eitt større arrangement i året. Profil Arrangementa på Tusenårsstaden som skjer i regi av prosjektet, må ha ein tydeleg profil. Dei bør vere "i Gulatinget si ånd" og fremje dialog mellom menneske og kulturar gjennom musikalske, kunstnarlege eller dramaturgiske verkemiddel. Arrangementa bør vere i tråd med målsetjinga for Tusenårsstader, og gje høve til kulturopplevingar og kulturutveksling med andre land. Aktivitetsplan Der styringsgruppa som representativt organ for Sogn og Fjordane fylkeskommune og Gulen kommune tek arrangøransvar, bør dette vere i forhold til arrangement der dei musikalske eller kunstnarlege innslaga er på eit høgt nivå, med artistar av nasjonalt eller internasjonalt format. Det vert utarbeidd ein eigen Aktivitetsplan for perioden , med eit årleg program. Arrangementsfond Det vert anbefalt å etablere eit arrangementsfond for å sikre startkapital for dei kulturelle aktivitetane og arrangementa på Tusenårsstaden. Eit fond vil på lengre sikt sikre breidda i eigne events, og samstundes stimulere frivillige som ynskjer å påta seg arrangement, gjennom avgrensa underskotsgarantiar. Styringsgruppa Samarbeidspartar Lag og foreningar Private aktørar Fondskapital NOK ,- Sogn og Fjordane fylkeskommune NOK ,- Gulen kommune NOK ,- Private samarbeidspartar NOK ,- TOTALT NOK ,- 17

18 Strategi 4 Kulturbasert næringsutvikling Det er ei målsetjing for styringsgruppa å internasjonalisere Gulatinget ved å byggje nettverk og utvikle samarbeid med tingstader i andre land. Gjennom Gulatingsseminaret 2006 vart det knytta kontakter med representantar for tingstader i Europa og Russland. Det eksisterer forskingsmessig samarbeid mellom forskarar i historie og juss. For prosjektet er det aktuelt å etablere eit samarbeid med basis i formidling og reiselivsutvikling. Det er allereie etablert slik kontakt med Island. Det er også teke kontakt med Isle of Man med tanke på å utvikle eit felles prosjekt. Arbeidet vert utvikla vidare i samarbeid med aktuelle samarbeidspartar. Moglegheitene for eit Europeisk eller Nordeuropeisk Tingstadsamarbeid vert undersøkt. Styringsgruppe/ UWC Jensbua Transport NOK ,- Ovenatting NOK ,- TOTALT NOK ,- Tilrettelegging for tilreisande Tusenårsstaden Gulatinget er godt besøkt i sommarhalvåret. Eksponeringa vil vere attraktiv for private samarbeidspartar, som ser profilering i samband med Gulatinget som positivt i høve eigen profil. Førebels har observasjonar og teljingar gjort av tilsette i Gulen kommune registrert mellom 50 og 100 personar pr. dag; dette utan at staden har vore særlig tungt marknadsført. Med fasilitetar på plass og ein planmessig marknadsføring kan Tusenårsstaden Gulatinget byggast opp til eit knutepunkt for reiselivet i området. Betre tilrettelegging vil og kunne gje inntekter som igjen kan kanaliserast inn i utviklingsprosjekta. Dei tilreisande kjem til staden i privatbilar, bubilar, bussar eller i eigen båt. Dei etterspør informasjon om Gulatinget, og om kunstverka dei ser på staden. Dei spør etter servicetilbod, aktivitetstilbod, og område for rekreasjon, oppleving, læring og utfalding. Dei etterspør også ein kafé, bubil- og campingplassar, overnattingsplassar, båt- og sykkelutleige m.m. Oppstillingsplass for bubil Bubilturistar parkerer i dag gratis på Tusenårsstaden sin parkeringsplass. Fordi det ikkje er bemanning på staden, er det heller ikkje mogleg å krevje avgift av dei tilreisande. Prosjektet kunne med enkle middel fått ei viss inntekt frå besøkande på Tusenårsstaden ved å leggje til rette for oppstillingsplassar for bubilar med sal av straum, samt tilgang til toalett og vaskemaskin utanom arrangement. Ein kan evt. setje dette bort til private aktørar. 18 RUP-midler NOK ,- ABM NOK ,- Eigenandel over driftsbudsjettet NOK ,- TOTALT NOK ,-

19 Telt og hytter Sommaren 2006 hysa Tusenårsstaden 3 leirar med tilsaman 300 speidarar, 4H medlemmar og foreldre. Det er plass til camping på Tusenårsstaden, men ein bør vurdere om det er dette plassen hovudsakleg skal brukast til, eller om ein ynskjer å opparbeide områda rundt sjølve kulturarenaen med tanke på overnatting, telt osv. Det er også høve til å regulere delar av Tusenårsstaden med tanke på utleigehytter. Marina Det ligg frå privat aktør føre planar om utbygging av marina med tilhøyrande utleige av båt og servicetilbod i tilknyting til Tusenårsstaden Gulatinget. Dersom styringsgruppa må opparbeide eigen kai, kan det også vere interessant å utvide med marina som på sikt kan gje inntening. Inntektene vil kunne kanaliserast inn mot andre utviklingsprosjekt., budsjett og finansiering Tiltaka er under utgreiing. Tusenårsstaden Gulatinget som reiselivsprodukt I samarbeid med Jensbua og gjennom samarbeidspartar rundt Nordsjøen kan Tusenårsstaden utviklast vidare som reiselivsprodukt (sjå "Nettverksbygging og næringsutvikling"). Eitt produkt ein kan samarbeide om, er å skipe ei "SAGA-reise" frå tingstad til tingstad. Dette kan ein utvikle i samarbeid med transportørar og turoperatørar som allereie har turar til Vesterhavsøyane (Statsraad Lehmkuhl, Hurtigruta el. l.). Det kjekkaste hadde vore om folk kunne komme "siglande til Gulatinget" slik ein gjorde i mellomalderen, og at ein på turen fekk lære om dei sambandslinjene som har vore mellom Noreg og øyane i vest. og finansiering vil utarbeidast i kvart einskild prosjekt. Jensbua Evt. andre samarbeidspartar Eivindvik, 13. november 2006 Bilete på framsida: Tingveggen av Bård Breivik. Foto Anne-Karin Misje. Bilete på side 4: Frå opninga i Foto Hans Petter Martinussen. eko 2006 Margunn Masdal, kommunikasjonsrådgivar 19

20 SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE GULEN KOMMUNE Kontaktinformasjon Tusenårsstaden Gulatinget Informasjonskontor: Tlf Fax E-post: prosjektleiar: Postadresse: Gulen kommune, 5966 Eivindvik