Samiske samfunn i omstilling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samiske samfunn i omstilling"

Transkript

1 Rapport 2003:5 Samiske samfunn i omstilling Sluttevaluering av Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark Elisabeth Angell Stig Karlstad Vigdis Nygaard

2 Tittel: Forfatter: Samiske samfunn i omstilling. Sluttevaluering av omstillingsprogrammet for Indre Finnmark Elisabeth Angell, Stig Karlstad og Vigdis Nygaard Norut NIBR Finnmark rapport: 2003:5 ISBN: Oppdragsgiver: Prosjektleder: Oppsummering: Kommunal- og regionaldepartementet Elisabeth Angell Fra pågikk Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark. Dette ble initiert utfra en meget vanskelig situasjon i reindrifta og en generell høy arbeidsledighet i regionen. Programmet hadde tre satsingsområder; næringsutvikling, kompetanseutvikling og levekår. Omstillingslønn for reindriftsutøvere som avviklet sin reindrift var det største enkelttiltaket. I denne sluttevalueringen er det i) analysert hvilke effekter programmet har hatt, med fokus på omstillingslønn og næringstiltakene, ii) i hvor stor grad ble målsetningene for programmet nådd og iii) hva var programmets bidrag til samfunnsutviklingene i Indre Finnmark på 1990-tallet. Emneord: Omstilling, Samiske samfunn, Næringsutvikling, Reindrift Utdanning Dato: Juli 2003 Antall sider: 213 sider Pris: Kr. 250,- Utgiver: Norut NIBR Finnmark Follums vei ALTA Foretaksnummer NO MVA Telefon: Telefaks: E-post: Trykk: Norut NIBR Finnmark as Norut NIBR Finnmark 2003

3 1 Forord Rapporten er en sluttevaluering av Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark. Programmet pågikk i perioden , deretter var det en toårig overgangsperiode i Sluttevalueringen har vektlagt det som skjedde fra og med Evalueringen er gjennomført i perioden august 2002 til mai Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har vært oppdragsgiver for evalueringsprosjektet. Eli Nygaard og Morten Gulsrud har vært våre kontaktpersoner i KRD og vi takker for godt samarbeid. Det har vært to referansegrupper i tilknytning til dette evalueringsarbeidet og hver har hatt to møter. Referansegruppe I har bestått av: Tore Gundersen (hvor hhv. Outi Torvinen og Roger Halvari møtte på ett møte hver), Jon Meløy, James Karlsen, Vera Lysklæt, Geir Aarskog og Aili Keskitalo. Referansegruppe II har bestått av: Hjalmar Strømeng, Per Aslaksen Eira, Ellinor Guttorm Utsi og Marit Ragnhild J. Gaup. Vi takker alle dere for gode innspill i arbeidet. Vi vil også takke de som har satt av tid til intervju og samtaler med oss i dette evalueringsarbeidet. Det gjelder tidligere omstillere, personer i virkemiddelapparatet og andre som arbeidet med Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark, og vi trekker særlig fram Aetat som har hjulpet oss med mye stoff fra sine arkiv og også enkelte av kommunene. Forskergruppen som har gjennomført dette prosjektet består av Elisabeth Angell (prosjektleder), Vigdis Nygaard og Stig Karlstad. I hovedsak har Nygaard skrevet kapitlene 2.4 og 4, Karlstad har skrevet kapittel 5 og kapittel og Angell de øvrige. Vurderinger og konklusjoner som er gjort er forfatterne ansvarlig for. Alta, juli 2003 Sveinung Eikeland Adm. direktør

4 2 Innhold Forord... 1 Tabelloversikt... 5 Figuroversikt... 7 Sammendrag... 8 Summary Čoahkkáigeassu Overordnet mål og opplegg Omstillingsprogrammets mål og innsatsfaktorer Omstilling i Indre Finnmark omstilling i/fra reindrifta Evalueringsopplegget Hovedproblemstillingene Metode Organisering av rapporten Organisering og overordnet styring av programmet Faser og aktører endringer over tid Initieringsfasen, før Programfasen Overgangsfasen Normalfasen fra og med Oversikt over de økonomiske tildelinger Levekår Aktørene innen levekår Mål for levekårssatsingen Målgruppe Disponering av midlene til levekår Oppsummering Kompetanse Aktører innenfor innsatsområdet utdanning og kompetanseutvikling Definerte mål for innsatsområdet utdanning og kompetanse Prioriterte målgrupper endring over tid Virkemiddel Prosess for styring av virkemiddelbruk Beslutnings- og gjennomføringsprosessen Samordning Videreføring av kompetansehevingsarbeidet i kommunenes ordinære apparat Oppsummering Levekår hva har skjedd med omstillerne Kjennetegn ved omstillerne Virkning av omstillingslønnsordningen... 63

5 Velferdseffekten Avviklingseffekten Mer krevende omstilling? Omstilling fra reindrifta til? Utdanning og kompetanse et løft for kunnskapsnivået Administrative tiltak Ungdomsprosjekter Tiltak basert på realkompetanse og spesielt rettet mot omstillere Studiekompetansekurs og høyere utdanning Næringsrettede kurs Ordinært utdanningsløp Oppsummering Næringsutvikling Overordnet om mål, organisering og rammebetingelser for næringsutviklingsarbeidet De økonomiske rammene fra KRD til næringsutvikling fordelt på hovedaktører i omstillingsarbeidet Ekstraordinære rammer til næringsutvikling KRD s bevilgningsrammer til næringsutvikling og programstyring Kommunenes og OFFAs rolle i omstillingsarbeidet Organisering og bemanning ved næringsetatene i kommunene Mål og strategier i kommunene Kommunenes næringsøkonomiske virkemidler Kommunale tilskudd til næringsutvikling Arbeidet, oppgaver og resultater i kommunene OFFAs organisering, mål, arbeid og resultater Utbyggingsetatens/fylkeskommunens og SOIFs rolle i omstillingsarbeidet Organisering og oppgaver Samordning og samarbeid - herunder SOIF sin medvirkning Mål og strategier - Regionalt utviklingsprogram (RUP) for Indre Finnmark Virkemidler for næringsutvikling under fylkeskommunen/snd Finnmark fylkeskommune - hovedtall for næringsutviklingstilskudd og fordelt etter virkemidler Resultater - arbeidet med og gjennomføring av viktige saker og tiltak SND Finnmarks rolle i omstillingsarbeidet Organisering og rolle Mål og strategier SND-tilskudd : hovedtall, fordelt virkemidler og næringer i Indre Finnmark og fylket Resultater - arbeidet med viktige saker, innvilgning/avslag og gjennomføring tiltak Sametingets rolle i omstillingsarbeidet Organisering og bemanning Mål og strategier Virkemidler for næringsutvikling under Sametinget/Samisk næringsråd Sametingets bruk/fordeling av næringsutviklingsmidler Resultater og konklusjoner vedr. Sametingets strategiutviklingsarbeid, rolle i næringsutviklingen og av arbeidet med viktige saker

6 4 5.7 Oppsummering: noen erfaringer, resultater og utfordringer vedrørende næringsutvikling Endringer i organisering og roller Om virkemidler og ressursbruk etter formål Om resultater i arbeidet med viktige saker, utvikling av arbeidsplasser og andre effekter Avsluttende kommentarer om noen overordnede utfordringer i næringsutviklingen Utviklingstrekk og effekter av omstillingsprogrammet på ulike målområder Indre Finnmark Utviklingstrekk for reindriften Utdanning Potensiell arbeidsstyrke Guovdageaidnu-Kautokeino Næringsutvikling Utdanning og arbeidsmarked Særtrekk for Guovdageaidnu-Kautokeino - oppsummering Porsáŋgu-Porsanger Næringsutvikling Utdanning og arbeidsmarked Særtrekk for Porsáŋgu-Porsanger oppsummering Kárášjohka-Karasjok Næringsutvikling Utdanning og arbeidsmarked Særtrekk for Kárášjohka-Karasjok - oppsummering Deatnu-Tana Næringsutvikling Utdanning og arbeidsmarked Særtrekk for Deatnu-Tana - oppsummering Unjárga-Nesseby Næringsutvikling Utdanning og arbeidsmarked Særtrekk for Unjárga-Nesseby oppsummering Oppsummerende drøfting og konklusjoner Virkninger av Omstillingsprogrammet Hvordan er bevilgningene til næringsutvikling brukt? Hva har skjedd med omstillerne? Hva har kompetansemidlene bidratt til? Hvordan er programmet styrt? Omstillingsprogrammets bidrag i samfunnsutviklingen? Hva har skjedd innen næringsutvikling? Formalkompetansen øker Levekår - i eller utenfor reindriften Litteratur Vedlegg 1 Utsagn fra aktører i omstillingsarbeidet om arbeidet med næringsutvikling 202 Vedlegg 2 Tilskudd til næringsutvikling - SND Vedlegg 3 Tilskudd fra kommunale nærings- og omstillingsfond Vedlegg 4 Utdanningsnivå videregående skole eller høyere

7 5 Tabelloversikt Tabell 2.1 Skisse over den overordnede samordningsorganene i omstillingsarbeidet Tabell 2.2 Aktivitet i programstyret Tabell 2.3 Oversikt over bevilget midler til hvert av satsingsområdene i Omstillingsprogrammet. Målt i 1000 kroner Tabell 2.4 Oversikt over midler bevilget og brukt innenfor levekår. Målt i 1000 kr Tabell 2.5 Oversikt over antall deltakere og omstillere på kompetansehevende kurs registrert av SUFUR i perioden Tabell 3.1 Antall personer som mottok omstillingslønn fordelt etter kjønn, alder og område Tabell 3.2 Oversikt over hva omstillere gjorde i 1996 og Tabell 3.3 Oversikt over gjenopptatte driftsenheter Tabell 5.1 KRDs særskilte bevilgninger over Statsbudsjettet til næringsutvikling vedr. omstillingsarbeidet i Indre Finnmark Tabell 5.2 Del av bevilgninger fra KRD til kommunenes omstillingsfond og tiltaksapparat som er bevilget til å styrke bemanningen ved kommunenes plan- og næringsavdelinger (iht. kommunenes prioriteringer) Tabell 5.3 Antall ansatte i omstillingskommunene som arbeidet med næringsutvikling per første halvår Faste stillinger og prosjektstillinger av en viss varighet Tabell 5.4 Kommunale nærings-/omstillingsfond:tilskudd etter hovedkategori Tabell 5.5 Bedriftsrettede virkemidler fra kommunale nærings-/omstillingsfond fordelt på næring Tabell 5.6 Årsaker til avslag på søknad om tilskudd fra kommunalt nærings- /omstillingsfond i Indre Finnmark. Prosent Tabell 5.7 Antall tilskudd bevilget fra kommunale nærings-/omstillingsfond i Indre Finnmark perioden (inkl. midler fra evt. kraftfond, kommunale driftsmidler og andre overføringer) Tabell 5.8 Antall nyetablerte bedrifter med støtte fra kommunale næringsfond og antall arbeidsplasser i disse nyetablerte bedriftene for hvert av årene Tabell 5.9 Finnmark fylkeskommune. Samlede tilskudd fra Program for regional utvikling og Tiltaksarbeid for Indre Finnmark til omstillingskommunene (4). Beløp i 1000 kr Tabell 5.10 Finnmark fylkeskommune. Tilskudd etter virkemidler i Indre Finnmark(4) kr Tabell 5.11 Tilskudd til større fysiske investeringer - tilskudd fra sentrale midler (KRD), kap. 551 post 51. Beløp i 1000 kr Tabell 5.12 Bedriftsrettede distriktspolitiske tilskudd fra SND til omstillingskommunene i Indre Finnmark - hovedtall fordelt på kommuner kr

8 6 Tabell 5.13 SNDs bedriftsrettede tilskudd etter virkemidler og kommuner kr Tabell 5.14 SND-tilskudd fordelt på næringer i Indre Finnmark Næringenes andel (%) av samlede tilskudd for hver kommune, Indre Finnmark og fylket Tabell 5.15 Antall behandlede saker om SND-tilskudd og andel avslag for fordelt på kommuner i Indre Finnmark og for fylket Tabell 5.16 Tilskudd fra Samisk utviklingsfond fordelt på kommuner i Indre Finnmark og landet totalt. Beløp i 1000 kr Tabell 5.17 Tilskudd til næringskombinasjoner (driftstilskudd) til kommuner i Indre Finnmark og landet. Beløp i 1000 kr Tabell 5.18 Sum tilskudd Samisk utviklingsfond og Næringskombinasjoner (driftstilskudd) fordelt på kommuner i Indre Finnmark og landet kr Tabell 5.19 Samisk utviklingsfond - tilskudd fordelt etter næring. Landet. Tall oppgitt i 1000 kr (øverste tabell) og den enkelte nærings andel (%) av samlet tilskudd (nederste tabell) Tabell 5.20 Samisk utviklingsfond. Tilskudd fordelt på næringer i omstillingskommunenei Indre Finnmark Tabell 6.1 Sysselsetting etter næring og relative endringer over tid, samlet for fem kommuner i Indre Finnmark. Målt i prosent Tabell 6.2 Sysselsetting etter næring og relative endringer over tid, samlet for Finnmark. Målt i prosent Tabell 6.3 Antall driftsenheter i Finnmark , og driftsenheter i 2002 fordelt på aktive-, omstilte-, avviklede- og gjenopptatte driftsenheter Tabell 6.4 Reintall i Finnmark og antall gjenopptatte driftsenheter per Tabell 6.5 Personer 16 år og over, etter høyeste fullførte utdanning, målt i prosent Tabell 6.6 Andel menn og kvinner med høyskole og universitetsutdannelse minst på lavere nivå, i aldersgruppen år. Målt i prosent Tabell 6.7 Helt ledige og personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak, fordelt på kjønn, målt i prosent (årsgjennomsnitt.) Tabell 6.8 Sysselsetting etter næring, og relative endringer over tid, Guovdageaidnu- Tabell 6.9 Kautokeino Sysselsetting etter næring, og relative endringer over tid, Porsáŋgu- Porsanger Tabell 6.10 Sysselsetting etter næring, og relative endringer over tid, Kárášjohka- Karasjok Tabell 6.11 Sysselsetting etter næring, og relative endringer over tid, Deatnu-Tana Tabell 6.12 Sysselsetting etter næring, og relative endringer over tid, Unjárga- Nesseby Tabell V2.1 SND-tilskudd fordelt på næringer i omstillingskommuner, Indre Finnmark og Finnmark totalt. Beløp i kroner Tabell V3.2 Tilskudd etter hovedkategori fra kommunale nærings-/omstill.fond , Indre Finnmark. Beløp i 1000 kr Tabell 7.3 Bedriftsrettede tilskudd fra kommunale nærings-/omstillingsfond fordelt på næringer kr Tabell V4.4 Andel menn og kvinner i alderen år med avsluttet videregående skole eller høyere. Målt i prosent

9 7 Figuroversikt Figur 1.1 Forholdet mellom aktørgrupper i en omstillingsprosess Figur 1.2 Fra intensjon til virkning Figur 1.3 Virkninger og bivirkninger av et tiltak Figur 3.1 Tidspunkt for når omstillere kom inn i programmet Figur 6.1 Potensiell arbeidsstyrke. Utviklingen i antall yrkesaktive, ledige, uføretrygdede og reservearbeidsstryken i fem kommuner i Finnmark

10 8 Sammendrag Elisabeth Angell, Stig Karlstad og Vigdis Nygaard Samiske samfunn i omstilling Sluttevaluering av Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark Norut NIBR prosjektrapport 2003: 5 Denne rapporten er resultatet av sluttevalueringen av Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark. Prosjektet er gjennomført av Norut NIBR Finnmark 1 i perioden august 2002 til mai Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark omfattet de fire kommunene Deatnu- Tana, Porsáŋgu-Porsanger, Kárášjohka-Karasjok og Guovdageaidnu-Kautokeino. Programmet pågikk i perioden , deretter var det en toårig overgangsperiode ( ) for å få en gradvis tilpasning til en ordinær situasjon fra Bakgrunnen for programmet var den vanskelige ressursmessige, økonomiske og sosiale situasjonen i reindriftsnæringa. Programmet hadde et tosidig siktemål ved at det på den ene siden skulle være et bredt og generelt program, ikke rettet mot en spesiell nærings- eller befolkningsgruppe. Samtidig var behovene innen reindrift særlig store og krevde egne satsinger. Ut i fra målene i programmet var det konkretisert tre satsingsområder: næringsutvikling, utdanning- og kompetanseheving og levekårstiltak. Under hvert av områdene var det utviklet tiltak. Det største enkelttiltaket var omstillingslønn og var det eneste tiltaket under levekår. Utvidede økonomiske støttemuligheter, gjennom endret regelverk som åpnet for høyere støttesatser og mer penger til næringssatsing samt økt bemanning i virkemiddelapparatet, var tiltakene innen næringsutvikling. Mens en rekke kurs, undervisnings- og motivasjonstiltak var tiltak under kompetanseheving. Styring og organisering Omstillingsprogrammet var organisert med et eget sekretariat og et rådgivende programstyre som var bredt sammensatt av representanter fra kommunene, staten, fylkeskommunen, Sametinget og Reindrifta. Programorganiseringen ble avsluttet i 1998 da overgangsperioden startet og fylkeskommunen fikk ansvar for både sekretariat og fortsatt ledelse av omstillingsarbeidet innenfor sitt ordinære arbeid. Samtidig ble statens deltakelse i overgangsstyret, Utviklingsforum for Indre Finnmark, redusert. Fra ordinærfasen (2001) ble dette styret avviklet, og arbeidet fult ut lagt til de ulike virkemiddelaktørenes ordinære arbeid. I åtteårs perioden ble det totalt brukt 330 mill. kr. til dette ekstra omstillingsarbeidet i Indre Finnmark 2. Fordelingen var 100 mill. kr. til omstillingslønn, 1 Fra ble Norut Finnmark og NIBR Nord-Norge sammenslått til Norut NIBR Finnmark. 2 Dette er mindre enn hva som er brukt i andre omstillingsområder, for eksempel i Sør-Varanger.

11 9 185 mill. kr. til næringssatsing og 24 mill. kr. til kompetanseheving. I tillegg gikk det knappe 20 mill. kr. til administrasjon av programmet. I St.meld. 28 var det antydet at Landbruksdepartementet skulle bruke 50 mill. kr. men det var ikke angitt noen total ramme for programmet. Omstillingslønnen var regelbundet og bevilgningen var avhengig av hvor mange som til enhver tid var med i ordningen. De øvrige satsingsområdene fikk i stor grad bevilget samme sum hvert år, med en gradvis reduksjon i overgangsperioden. Ettersom programperioden ble utvidet først med ett år innenfor ordinært program og deretter en to års overgangsperiode kan en anta at det gikk med mer penger enn først planlagt fra statens side. Samtidig viser det at omstillingsarbeid tar tid, og at en periode på fem år var for optimistisk. Kompetanseheving var det satsingsområdet som hadde lavest prioritet både av Programstyret og målt i økonomisk ramme. Aktørene, der Samordningsutvalget for Finnmark utdanningsregion (SUFUR) var størst, hadde stort spillerom i å utforme retningen på satsingen. Samordningen mellom de ulike fora fungerte godt og bevilgningene fungerte som såkorn slik at det kom mye ut disse pengene. Målstrukturen og evnen til å nå målene innenfor kompetanseområdet var gode under selve omstillingsprogrammet, selv om det tok tid før omstillerne ble nådd. I overgansperioden var målene mer uklare, og måloppnåelsen følgelig vanskeligere å måle. De fleste kommunene avviklet dette satsingsområdet etter at de øremerkede midlene forsvant. Det stilles spørsmål om KUF eller andre kompetanseaktører burde har vært med i Programstyret slik at kompetansefeltet hadde fått større tyngde. Hva skjedde med omstillerne? Til sammen 160 personer gikk ut i omstilling. 2/3 var fra Vest Finnmark og hele 89 personer fra Guovdageaidnu-Kautokeino. Alder og andre bakgrunnskjennetegn viste at omstillerne i øst og vest hadde ulike utgangspunkt. Det kom flest omstillere inn i programmets sluttfase, dvs. de startet sin omstilling fra 1995 og På ett gitt tidspunkt i 2002 forsøkte vi å få et bilde av hva omstillerne gjorde etter omstillingsperioden var avsluttet. Dette viste at omstillerne fra Øst Finnmark i større grad var inkludert i arbeidsmarkedet enn hva som var tilfelle for omstillerne fra vest. Over halvparten av omstillerne i Vest Finnmark var utenfor arbeidsmarkedet, enten som ledige, forlenget omstillingslønn, uføre eller alderspensjon. Et annet funn var at kvinnene i større grad enn mennene var i arbeid. Intervju med omstillere avdekker at mange opplevde at virkemiddelapparatet ikke møtte dem utfra de behovene de hadde. Dels følte noen seg klientgjort, andre opplevde bistanden de fikk som lite relevant og noen følte sterke forventinger om å ta utdanning, mens de selv ikke ønsket det. Disse funnene var ikke entydige, og vi fant også eksempler på personer som hadde fått god hjelp. Programstyret og sekretariatet tok en rekke ganger opp problemer omstillerne møtte. Etter at disse organene ble nedlagt ser det ut for å mangle organ som fokuserer på tidligere omstillere. Dette kom fram for eksempel i forhold til de som mottar forlenget omstillingslønn 3. Disse om lag 20 personene mottar samme kronebeløpet per år i omstillingslønn som ble satt i 1993 da nivået ble fastlagt. Beløpet er ikke prisjustert, og de som skal leve av forlenget omstillingslønn har sakket akterut velferdsmessig sammenlignet med samfunnet for øvrig. Allerede i underveisevalueringen var det klart at mange av omstillerne vurderte å ta opp driftsenheten. Det ble ikke jobbet målrettet for å forebygge dette. Hele 62 (av 101) 3 Omstillere over 50 år hadde ikke krav om aktiv omstilling, slik omstillerne under 50 år hadde. Dersom de frasa seg driftsenheten ved omstillingsperiodens slutt kunne de søke om forlenget omstillingslønn fram til pensjonsalderen.

12 10 driftsenheter ble tatt opp. Det har vært en avviklingseffekt både ved at antall folk og antall rein ble noe redusert, men slik regelverket ble utformet var dette i første rekke en midlertidig effekt så lenge omstillingsprogrammet pågikk. Den direkte effekten på reintallet gjennom nedslakting og deretter oppbygging av de gjenopptatte driftsenhetene viser en reduksjon på rein. Indirekte effekter, for eksempel gjennom at eksisterende flokker kunne ha blitt utvidet er ikke tatt med i det tallet. Unge som har valgt utdanning var de omstillerne som lyktes best i å skaffe seg alternativt arbeid. Blant etablerere var det en del som lyktes i å etablere virksomhet, men mange lyktes ikke med å få virksomheten til å gå. En stor gruppe av de tidligere omstillerne mottok offentlig stønad (forlenget omstillingslønn, uføretrygd, ledighetstrygd, pensjon) blant disse hadde flere en vanskelig livssituasjon. Et entydig trekk var at de som avviklet fremdeles har en sterk tilknytning til reindrifta. Særlig fant vi dette blant menn. Omstilte kvinner synes i mindre grad å delta i reindrifta, men det var avhengig av hvor nære relasjonene de hadde til aktive utøvere. Næringsutvikling Over halvparten av midlene til næringsutvikling gikk direkte til kommunene. Av dette gikk mesteparten (83 pst.) til kommunenes næringsfond, resten gikk til å styrke bemanningen i kommunenes tiltaksapparat. Ettersom kommunene behandlet de minste søknadene viser dette en profil der de minste prosjektene hadde høy prioritet. I underkant av 40 pst. gikk til fylkeskommunen/snd og om lag 10 pst. til Sametinget. Fra overgangsperioden, og særlig fra ordinærsituasjonen (i 2001) ble bevilgede beløp fra fylkeskommunen/snd til de fire omstillingskommunene redusert, unntaket er fra Samisk utviklingsfond. Det viser at det ordinære virkemiddelapparatet prioriterte Indre Finnmark under omstillingsperioden. Kommunale næringsfond prioriterte den bedriftsrettede støtten høyest (53 pst.) og deretter kommunalt tiltaksarbeid (31 pst.). Dette er om lag samme fordeling som de øvrige kommunene i fylket. Unntaket var at omstillingskommunene prioriterte kommunalt tiltaksarbeid høyere, og dette arbeidet hadde økende fokus utover i omstillingsperioden. Annen service, handel, håndverk og turisme var de næringene som mottok størst andel av de bedriftsrettede tilskuddene. Kommunene rapportere at det ble etablert 295 bedrifter som gav 470 nye jobber, med støtte fra de kommunale næringsfondene i perioden Etableringer uten støtte og med støtte fra andre, innskrenkninger og nedleggelser i eksisterende bedrifter gir utslag for det totale antallet bedrifter og jobber. Kommunale næringsfond gav flest nyetableringer og jobber i Porsáŋgu-Porsanger. På regionalt nivå har fylkeskommunen støttet mer utviklingsrettede prosjekter mens SND har vært mer innrettet mot bedriftsrettet støtte. Totalt disponerte SND om lag dobbelt så mye midler som fylkeskommunen til Indre Finnmark ( ). Samlet hadde de regionale midlene en klar profil i å støtte utviklingstiltak, og investeringstilskudd utgjorde godt under halvparten av disse samlede midlene. De næringsrettede virkemidlene hadde en generell innretning og fungerte som påplussingsmidler. Midlene ble kanskje fordelt på for mange søknader og prosjekter til å få resultater innen en relativ kort tidshorisont (reelt sett fem år). Utviklingsstrategien var i stor grad basert på en utvikling av lokalt basert kompetanse og ressurser. Støtte til tradisjonelle næringer basert på lokale ressurser var gitt høy prioritet og etableringene var i stor grad basert på lokale markeder innen handel og service og mange av etableringene besto av småskala virksomheter. Det skal understrekes at det private næringslivet i Indre

13 11 Finnmark er svakt, lite differensiert og lite robust og i stor grad basert på lokale markeder. En supplerende strategi hadde vært å gjøre større punktsatsinger enten gjennom offentlige arbeidsplasser eller fra private bedrifter. De forsøkene som ble gjort i forhold til offentlige etableringer nådde i liten grad fram (utenom det tidsbegrensede prosjektet Unireg som ble betegnet som vellykket i perioden det pågikk). Etableringen av Indre Finnmark utviklingsselskap ble på mange måter en videreføring av Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark og har skjedd etter omstillingsperioden, selv om Kautokeino står utenfor dette arbeidet. Omstillingsprogrammets hovedmål var å favne bredt. I kapittel 6 beskrives viktige generelle utviklingstrekk for 1990-tallet, i tiden mens programmet pågikk. Totalt ble antall sysselsatte i Indre Finnmark noe redusert, men det var på sitt høyeste i Offentlig sektor har styrket sin betydning relativt sett. Mens forsvaret ble bygd ned har det vært økning i annen statlig virksomhet, særlig knyttet til nasjonale samiske institusjoner. Veksten i kommunal sektor har stanset opp. Primærnæringene er redusert, både reindrift men også landbruk. Utdanningsnivået har økt i Indre Finnmark, men økningen er svakere enn gjennomsnittstallene for fylket og landet. Guovdageaidnu- Kautokeino har imidlertid hatt sterkere økning i andel med høyere utdanning enn landet, og det gjelder i første rekke kvinner. Forskjellene i utdanningsnivå mellom kjønnene er store, særlig i Guovdageaidnu-Kautokeino og Kárášjohka-Karasjok. Ved overgangen til en ordinær situasjon har Indre Finnmark fremdeles høyere ledighet enn fylkesgjennomsnittet. Den meget høye ledigheten i Guovdageaidnu-Kautokeino, særlig blant menn er en viktig forklaring. Deatnu-Tana hadde de siste årene lavere ledighet enn fylkesgjennomsnittet. Også i Porsáŋgu-Porsanger og Kárášjohka-Karasjok er det i første rekke blant menn ledighetssituasjonen er høyere enn fylkesgjennomsnittet, blant kvinner er den om lag på nivå med fylket. Omstillingsprogrammet har virket i en periode det har skjedd en rekke andre begivenheter, så det er ikke enkelt å isolere hva som er effekter av programmet. Det er heller ikke mulig å kontrollere hva situasjonen uten omstillingsprogrammet hadde vært. Kompetansesatsingen har virket positivt inn i det øvrige fokuset på kompetanseheving, men timingen kom for tidlig i forhold kompetansereformen. Dersom dagens regelverk hadde vært på plass i starten av programmet kunne effekten av kompetansesatingen trolig ha blitt sterkere. Det var mye midler tilgjengelig for næringssatsing. Det ble satset på å utvikle og etablere virksomheter, særlig på små- og microbedrifter. På mange måter er nok det lokale etableringspotensialet tatt ut, i alle fall på kort sikt. I det videre må det arbeides på andre måter for å få etablert nye arbeidsplasser. Behovet er stort for arbeidsplasser for menn med liten formell kompetanse. Situasjonen i reindrifta var meget vanskelig ved oppstart av omstillingsprogrammet. De som ønsket seg ut av reindrifta fikk en mulighet til en mykere overgang. Imidlertid var utformingen av omstillingslønn lite målrettet i forhold til de områdene reindriften hadde størst problem. Oppfølgingen av omstillerne har variert og det tok tid før virkemiddelapparatet differensierte tilbudene slik at det favnet de ulike behovene. Avkortingen av omstillingslønna ved annen inntekt gav ikke gode nok incitament til å prøve ut annet (lønns-)arbeid, og bidro trolig til at svært mange satset på etablering av egen virksomhet. Med de utfordringene reindriften sto overfor kan det spørres om ikke disse kunne bedre ha blitt ivaretatt gjennom en sterkere målretting av tiltak i forhold til omstillere og reindriftspolitikken. Organisatorisk kom samarbeidet mellom kommunene i Indre Finnmark inn i formaliserte former, dette var nytt. På regionalt nivå ble det etablert samordningsarenaer for å koordinere vikremiddelappatatet bedre. Mye av disse arbeidsmetodene er videreført og dels videreutviklet etter Omstillingsprogrammet.

14 12 Summary Elisabeth Angell, Stig Karlstad and Vigdis Nygaard Sami society in flux Final evaluation of the Conversion Programme for Inner Finnmark Norut NIBR Project Report 2003: 5 This report is the result of the final evaluation of the Conversion Programme for Inner Finnmark, carried out by Norut NIBR Finnmark. 4 The evaluation project lasted from August 2002 to May The Conversion Programme for Inner Finnmark The Conversion Programme for Inner Finnmark involved four municipalities: Deatnu- Tana, Porsáŋgu-Porsanger, Kárášjohka-Karasjok and Guovdageaidnu-Kautokeino and extended from 1993 to It was followed by a two-year transition process ( ) leading back to ordinary working conditions by It was the difficult economic, social and resource-related situation in the reindeer husbandry sector that lay behind the initiative to put the programme in place. Its focus was two-pronged inasmuch as it was designed, on the one hand, as an broad-brush, general programme, focusing on no particular industry or demographic group, while, on the other, due to the extent of the difficulties facing the reindeer husbandry sector, especially targeted measures were also called for. On this basis, three focus areas were singled out: industrial and commercial development; training and competence-building and living conditions. Measures were developed for each of these areas. The widest ranging of them all was the conversion wage, 5 which also happened to be the sole initiative under the living conditions area. Regulatory changes resulted in raising support ceilings and making more money available for commercial schemes under the industrial and commercial development area, while a range of courses, training schemes and motivation measures were put in place under the competencebuilding area. Management and organisation The Conversion Programme had its own secretariat and a broadly composed advisory Programme Board, with representatives from local and county councils, central government, the Sami Parliament and the reindeer husbandry sector. The programme was terminated in 1998, at which time the transitional process began and the county council assumed responsibility for both the secretariat and the management of conversion schemes as part of its ordinary duties. At the same time, central government representation on the transitional board, known as the Development Forum for Inner 4 Norut Finnmark and NIBR Division North Norway were amalgamated as of 1 January Reindeer herders were offered a conversion wage over a five-year period in return for giving up their jobs in the reindeer husbandry sector and finding alternative employment.

15 13 Finnmark, was paired back. With the return to normality (2001), this board was dissolved, and its responsibilities transferred to the various implementing authorities involved. Over the eight-year period, , a total of 330 million NOK was spent on conversion efforts in Inner Finnmark, 6 of which 185 million NOK was spent on industrial development, 100 million NOK on conversion wages and 24 million NOK on competence-building. In addition, nearly 20 million NOK was spent on programme management. The Report to the Storting no 28 indicated that the Ministry of Agriculture would be making 50 million NOK available, though no programme frame was set out. The conversion wage was fixed in law and grants depended on the numbers of participants involved in schemes at any one time. The other commitments received largely equal amounts year on year. Since the programme period was extended first by one year under the ordinary programme, and then by the two transitional years, we assume that more money was spent than originally intended by the government. At the same time, it demonstrates that conversion takes time, and that a five-year period is overly optimistic. Competence-building was given least priority both by the Programme Board and in terms of financial input. The parties to the programme, mainly the Regional Education Committee, Finnmark County (SUFUR), had wide powers to devise schemes as they saw fit. Coordination among the various parties went smoothly; the impact of the grants was considerable; and there was a great deal to show for the money spent. The structure of the goals and the ability to reach them within the competence-building area were good during the lifetime of the Conversion Programme, despite the relatively lengthy time it took to reach prospective participants. During the transitional period, the goals were less clear, and goal achievement consequently more difficult to measure. Most of the municipalities executed this part of the programme after the flow of earmarked funding had come to an end. Questions were raised concerning whether it would not have been advisable for the Ministry of Education or other education experts to be represented on the Programme Board, since that would have given it more professional authority in the area of retraining and upskilling. What happened to the people who accepted the conversion wage? In all, 160 people accepted the offer of the conversion wage in return for giving up their jobs in the reindeer husbandry sector and attempting to find alternative employment. Two-thirds of these people came from West Finnmark, as many as 89 from Guovdageaidnu-Kautokeino. Age and other demographic variables reveal a gap between people originating from the eastern and western parts of the county in terms of skills and qualifications. Most enrolled as the programme was drawing to an end, i.e., in 1995 and In 2002 we launched a spot check to find out what they were doing after the retraining period. What we found was that people from East Finnmark were more likely to be in the labour market than those from the western part of the county. More than half of this latter group remained outside the labour market either as unemployed or as recipients of the extended conversion wage, a disablement benefit or old age pension. We also found that women were more likely to be in work than men. Interviews with the participants indicated that many felt that the schemes were unable to address their particular needs. Some felt that they had become a case, others that the assistance rendered was of little relevance. Yet others felt they were under pressure to enrol in some 6 Which is less than the amounts spent on other conversion areas, such as Sør-Varanger.

16 14 form of training programme, despite not wanting to. These findings were not uniform, however; there were others who considered the help they had received as very beneficial. The Programme Board and secretariat discussed on several occasions these issues, but after they ceased to function, there seemed to lack a body responsible for focusing specifically on earlier participants. This was the case, for instance, for approximately 20 recipients of extended conversion wage. 7 The money these persons received in conversion pay was exactly the same in 2002 as it was in 1993 when the amount was specified for the first time. The benefit had not grown in line with inflation, the result being a widening gap between people obliged to live on the extended conversion wage and the rest of society. As early as the preliminary evaluation, it was becoming clear that many of the participants were considering taking up their old jobs with their husbandry units. No specific steps were taken to prevent them. As many as 62 husbandry units (out of a total of 101) were revived. This was a liquidation effect of the slight fall in the numbers of both people and head of reindeer. But given the way the rules governing the allocation of the conversion wage were formulated, it remained largely a short-lived effect. The direct effect on the number of reindeer caused by culling and revival of the husbandry units production a decline of 15,000 head of reindeer. Indirect effects resulting, for instance, from increasing herds, are not included in that figure. The young who opted for education were most successful when it came to finding a new job afterwards. Of the participants who chose to set up a new business, some succeeded but many failed to maintain the momentum. A large proportion of the earlier participants were on some form of benefit (i.e., extended conversion pay, disablement or unemployment benefit or a pension). The situation for several of these people was extremely difficult. There was a consistent pattern that participants who had given up their jobs in the reindeer husbandry sector remained closely involved with the sector. This was especially the case for the men. Women were less likely to be involved in reindeer husbandry after completing a conversion scheme, though also that depended on the nature of their relationship with active herders. Industrial development More than half the money allocated for industrial development was disbursed directly to the municipalities. Of this sum, most (83 per cent) went into the Municipal Business Development Fund, the rest was spent on staffing the locally run schemes. The municipalities were responsible for dealing with the smaller-scale applications, and since they received more than half of the programme funds, we may assume that small-scale projects were given special priority. Just under 40 per cent of the funds was disbursed to the county councils/snd (State Industrial and Regional Development Fund), and about 10 per cent to the Sami Parliament. During the transition period, and particularly after the return to normal conditions (in 2001), cuts were made in the money distributed to the four 7 People over 50 were not compelled to undergo aktive retraining. However, if they gave up their husbandry unit during the lifetime of the Conversion Programme, they could apply for their conversion wage to be extended until they reached pensionable age.

17 15 conversion municipalities, the one exception being funds directed by the Sami Development Fund. It indicates that the regular implementing authorities tended to prioritise Inner Finnmark during the transition stage. The Municipal Industrial and Business Development Fund gave first priority to support for the business sector (35 per cent), and thereafter municipal schemes (31 per cent). This is about the same ratio as the other municipalities in the county, the exception being that the conversion municipalities put a higher premium on local schemes increasingly so as the transition period proceeded. Other services, commodity trade, handicraft and tourism businesses received the major part of the business-targeted funds. Local councils reported that 295 new firms had started up with the help of seed money from the municipal development funds, resulting in the creation of 470 new jobs from 1994 to To estimate the total number of firms and jobs created, firms set up with seed money from other sources need to be taken into account along with up-sizing and down-sizing measures and lastly closures affecting existing firms. The highest number of new businesses and jobs arising from the municipal development funds were created in Porsáŋgu-Porsanger. At the regional level, the county council gave priority to regional development projects, the SND, on the other hand, tended to prioritise business ventures. Overall, SND had about twice as much money as the county council for Inner Finnmark initiatives ( ). And taken as a whole the regional funds support policy was clearly directed at developmental projects; funds for investment grants amounted to far less than half of the funds available. The funds allocated for business and industry schemes had a fairly inclusive remit, and acted as extra funding. The money may, though, have been spread over too many projects to achieve results in the limited time available (in reality, five years). The development strategy was largely based on upgrading local expertise and resources. Support for traditional, local-resource-based businesses was given precedence, and start-ups tended to take place in the local business and service sector. Many of them were small-scale ventures. It should be emphasised that the private sector in Inner Finnmark is small, not particularly diverse, nor very robust. It relies nearly exclusively on local markets. A possible alternative to supporting many small projects would have been for the private or public sector to invest in one or a limited number of bigger projects. The efforts made by the public sector to create jobs did not have a particularly rewarding outcome (apart from the short-lived Unireg project, which was said to be a success as long as it was up and running). The foundation of the Inner Finnmark Development Company following the end of the transition period was, in many respects, a continuation of the Conversion Programme for Inner Finnmark. It is too early to evaluate the impact of this project, and it is therefore not included in this evaluation. The Conversion Programme s leading aim was to reach out widely. In Chapter 6, we describe important developments in the Nineties that occurred during the lifetime of the Conversion Programme for Inner Finnmark. The overall employment rate for Inner Finnmark fell slightly from its highest point in The public sector grew in importance, relatively speaking. And while the armed forces were down-sizing, other state sectors were expanding, particularly national Sami institutions. Expansion in the municipal sector has levelled off. Primary industries have shrunk, including both the reindeer husbandry sector and the farming sector. Levels of education have risen in Inner Finnmark, though the rise is slacker than the average for the county as a whole, as well as the national average. That said, Guovdageaidnu-Kautokeino has seen a steeper rise in the

18 16 proportion of people with higher education mostly among the female population than has been the case nationally. The gender education gap is wide, especially in Guovdageaidnu-Kautokeino and Kárášjohka-Karasjok. After returning to business as usual, unemployment remains higher in Inner Finnmark than the county average, a major contributing factor being the high jobless count in Guovdageaidnu-Kautokeino, especially among males. In recent years, Deatnu-Tana has enjoyed lower unemployment rate than the county average. In Porsáŋgu-Porsanger and Kárášjohka-Karasjok, it is largely the proportion of unemployed males that exceeds the county average; the female rate is more on a par with the county average. The Conversion Programme went ahead at a time during which a number of other events took place; it is therefore difficult to isolate the impact of the programme. Nor is it possible to check how things would have progressed without the Conversion Programme. The investment in competence-building had a positive impact on the more general competence-building effort, though the Conversion Programme was slightly in advance of the wide-ranging, national programmes like Reform 94 and the Competence Reform. If today s regulatory environment had been in place at the start of the programme, the outcome of the competence-building initiatives may well have been greater. Money was available for business development as well. Efforts were put into developing and setting up businesses, especially small and micro firms. In many ways, the local potential for starting up new businesses is already taken out, at least in the short term. Work needs to be done to create jobs via alternative routes. There is an urgent need for jobs for the section of the male population with few formal qualifications. The situation in the reindeer husbandry sector was extremely difficult at the start of the Conversion Programme. People who wanted alternative work had an opportunity to make a soft transition. However, the design of the conversion wage was not sensitive enough to address the areas with the greatest problems. The quality of participant follow-up has varied, and it took some time before the authorities managed to diversify the schemes in response to requirements. If a conversion wage recipient found another form of income, s/he lost part of their conversion wage; there was consequently little incentive for that person to try find new types of (paid) work. This situation probably caused many more participants to try and set up their own businesses. Given the challenges the reindeer husbandry sector was facing, one could ask if these people would not have been better served by the implementing authorities and reindeer sector policy ensuring that more focused measures were put in place. Inter-municipal collaboration in Inner Finnmark was given a new organisational footing, and that was new. At the regional level, new liaison venues were created to improve coordination between the implementing authorities. Many of these practices survived the termination of the Conversion Programme and have been developed further in some cases.

19 17 Čoahkkáigeassu Elisabeth Angell, Stig Karlstad ja Vigdis Nygaard Nuppástuvvi sámi servodagat Sis-Finnmárkku Nuppástuhttinprográmma loahppaárvvoštallan Norut NIBR Finnmárkku prošeaktaraporta 2003: 5 Dát raporta lea Sis-Finnmárkku Nuppástuhttinprográmma loahppaárvvoštallama boađus. Lea Norut NIBR Finnmárku 1 mii lea čađahan prošeavttta borgemánus 2002 miessemánnui Sis-Finnmárkku Nuppástuhttinprográmma Sis-Finnmárkku Nuppástuhttinprográmmas ledje mielde dát njeallje suohkana; Deatnu, Porsáŋgu, Kárášjohka ja Guovdageaidnu. Prográmma čađahuvvui jagiin , ja dan maŋŋil lei guokte jagi gaskaáigi ( ) man ulbmilin lei dađistaga oažžut olbmuid fas dábálaš dillái 2001 rájes. Sivvan dasa go prográmma ásahuvvui, lei váttis dilli mii lei boazoealáhusas resursaid dáfus, ruđalaččat ja sosiálalaččat. Prográmmas ledje guokte áigumuša; dat galggai leat viiddis ja obbalaš prográmma, mii ii galgan leat nammadahkii guđege ealáhusa dahje olmmošjoavkku váste earenoamážit. Seammás ledje boazodoalus earenoamáš stuora dárbbut mat gáibidedje sierra doaibmabijuid. Prográmma ulbmiliid mielde ledje válljejuvvon golbma nannensuorggi; ealáhusovddideapmi, oahpu ja gelbbolašvuođahuksen ja birgenláginannen doaimmat. Juohke suorgái ledje ásahuvvon doaibmabijut. Birgenláginannen suorggi stuorámus eaŋkildoaibma lei nuppástuhttinbálká, dat lei ge áidna doaibmabidju dien suorggis. Ealáhusovddidan suorggi doaimmat ledje; viiddiduvvon ruđalaš doarjjaortnegat, njuolggadusaid nuppástuhttima bokte mii dagai vejolažžan oažžut stuorát doarjagiid ja eanet ruđa ealáhusnannen bargguide. Gelbbolašvuođahuksen suorggis čađahuvvojedje ollu kursset, oahpahus ja movttiidahttindoaimmat. Stivren ja organiseren Nuppástuhttinprográmmas lei sierra čállingoddi ja ráđđeaddi prográmmastivra mas válljejuvvo áirasat obba viidát. Das ledje sihke suohkaniid, stáda, fylkasuohkana, Sámedikki ja boazodoalu áirasat. Prográmma organiseren loahpahuvvui 1998:s, go gaskaáigi álggahuvvui. Fylkasuohkan oaččui ovddasvástádussan sihke čállingotti doaimma ja nuppástuhttin doaimmaid viidásit jođiheami oassin fylkasuohkana dábálaš bargguide. Seammás geahpeduvvui stáda oasálastin gaskaboddosaš stivrras ; Sis- Finnmárkku ovdánahttinforum. Go dábálaš áigi fas álggii (2001), de heaittihuvvui diet stivra, ja barggut sirdojuvvo ollasit iešguđetge doaibmabijuid hálddašeaddji ásahusaid dábálaš bargguide. Gávcci jagi siste, 1993 rájes 2000 rádjái, geavahuvvui oktiibuot 330 mill. dán earenoamáš nuppástuhttinbargui Sis-Finnmárkkus. 2 Ruđain geavahuvvui 100 mill. nuppástuhttinbálkán, 185 mill. ealáhusnannen doaimmaide ja 24 mill. gelbbolašvuođahuksemii. Lassin dasa geavahuvvui birrasit 20 mill. prográmma

20 18 hálddašeapmái. Stuoradiggedieđáhusas 28 lei árvaluvvon ahte Eanandoallodepartementa galggai geavahit 50 millijuvnna, muhto prográmmii ii lean biddjon makkárge ollislaš rámma. Nuppástuhttinbálká lei čadnon njuolggadusaide ja man ollugat guđege áiggis serve dien ortnegii, lei mearrideaddjin dasa man ollu ruhta geavahuvvui bálkkáide. Eará nannensurggiide juolluduvvui sullii seamma meare ruhta juohke jagi. Ja go prográmmaáigodat viiddiduvvui vuos jagiin mearriduvvon álgoprográmma ektui ja de vel bođii lassin 2 jagi gaskaáigi, de várra geavahuvvui prográmmii eanet ruhta go stáda bealis álggos lei jurddašuvvon. Seammás dát čájeha ahte nuppástuhttinbargu lea áddjái, ja go lei rehkenaston dušše vihtta jagi dan bargui, de dat lei beare geahppasit jurddašuvvon. Gelbbolašvuođahuksen lei dat nannensuorgi maid Prográmmastivra lei vuoruhan vuolemussii, ja masa maid juolluduvvui unnimus ruhta. Oasálastit, geaid gaskkas Finnmárkku oahpahusguovllu ovttastahttinlávdegoddi (SUFUR) lei stuorámus, mearridedje buoremuddui ieža movt gelbbolašvuođahuksen galget hábmejuvvot. Ovttasbargu iešguđet oasálastiid gaskka doaimmai bures, ruhtajuolludeamit doibme dego gilvvan main bohciidii ollu mii lei buorre. Ulbmiliid mearrideapmi ja ulbmiliid olahan návccat gelbbolašvuođahuksen suorggis menestuvve bures nuppástuhttinprográmma áiggi, vaikko manai ge áigi ovdal go nákcejedje olahit nuppástuhttiid. Loahpahan jagiid; gaskaáiggis, ledje ulbmilat eanet eahpečielgasat, ja nu lei maid ulbmiliid joksama váddáseabbo mihtidit. Eanas suohkanat heaittihedje dán nannensuorggi go ruhtajuolludeamit mat ledje mearriduvvon dáidda doaimmaide bissehuvvo. Sáhttá ge jearrat ii go Girko oahpahus ja dutkandepartementa dahje eará gelbbolašvuođahuksen ásahusat livčče galgan mielde Prográmmastivrras vai gelbbolašvuođahuksen livččii eanet deattuhuvvon. Movt manai nuppástuhttiiguin? Oktiibuot 160 olbmo serve nuppástuhttimii. 2/3 ledje eret Oarje-Finnmárkkus ja olles 98 olbmo ledje Guovdageainnus eret. Ahki ja eará duogášdieđut čájehit ahte nuorttabeali ja oarjjabeali nuppástuhttiin ledje goabbatlágán vuolggabáikkit. Eanas nuppástuhttit serve easka prográmma loahpageahčen, dat mearkkaša ahte sii álge nuppástuhttimiin 1995:s ja 1996:s. Okte 2002:s geahččaleimmet oažžut čielgasii maid nuppástuhttit barge maŋŋil go nuppástuhttináigi lei nohkan. Dát iskkadeapmi čájehii ahte Nuorta-Finnmárkku nuppástuhttit ledje mihá eanet mielde bargomárkanis go oarjefylkka nuppástuhttit. Badjel bealli nuppástuhttiin Oarje-Finnmárkkus ledje olggobealde bargomárkana, sii ledje juogu áibbas barggu haga, ledje ožžon guhkiduvvon nuppástuhttinbálkká, bargonávccahisvuođaruđa dahje ahkepenšuvnna. Iskkadeapmi čájehii maid ahte eanet nissonolbmot go dievddut ledje bargguin. Jearahallamat mat čađahuvvo singuin geat ledje mielde nuppástuhttindoaimmain, čájehit ahte ollugiid mielas eai ipmirdan doaibmabijuid hálddašeaddji ásahusat makkár dárbbut sis ledje. Muhtumat fas dovde iežaset dego klientan, earáid mielas eai heiven fálaldagat sidjiide, ja fas earát dovde ahte sii garrasit ávžžuhuvvo váldit oahpu vaikko ieža eai dan hálidan. Eai buohkain gal lean diekkár vásáhusat, gávnnaimet maid ovdamearkkaid mat čájehedje ahte muhtun olbmot ledje ožžon buori veahki. Prográmmastivra ja čállingoddi gieđahalle máŋgga geardde váttisvuođaid maiguin nuppástuhttit deaivvadedje, muhto maŋŋil go diet orgánat heaittihuvvo, de orrot váilumin ásahusat mat čuovvolit sin geat ledje mielde nuppástuhttinprográmmas. Dán oaidná ovdamearkkadihte son ektui geat ožžo viiddiduvvon nuppástuhttinbálkká. 3 Dát sullii 20 olbmo ožžot seamma ruhtasumma jahkásaš nuppástuhttinbálkán go dat mii mearriduvvui jagis 1993, go nuppástuhttinbálkká dássi mearriduvvui. Summa ii leat čuvvon haddegoargŋuma ge, ja sii geat galget birget viiddiduvvon nuppástuhttinbálkkáin, leat bázahallan go buohtastahttá servodagain muđui.

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

f samemcm > fffggfjj. smenucu «. x

f samemcm > fffggfjj. smenucu «. x f samemcm > fffggfjj. smenucu «. x Oslo kommune Samarbeidserklæring mellom Oslo kommune og Sametinget 1. Bakgrunn Oslo kommune har en betydelig og voksende samisk befolkning, og kommunen er vertskapsby

Detaljer

Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja Innovašuvdna Norgga gaskka.

Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja Innovašuvdna Norgga gaskka. Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja Innovašuvdna Norgga gaskka. 1. Duogáš ja ulbmil. Innovašuvdna Norga ja Sámediggi galget ovttasbargat ealáhusovddidemiin sámi guovlluin. Ovttasbarggu bokte galgá Sámediggi

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER SLUTTRAPPORT Innhold 1. Innledning 1.1 Deltakere 1.2 Bakgrunn 1.3 Mål 1.4 Organisasjon 2. Oppsummering 3. Summary in English 4. Referanser/References 1. INNLEDNING 1.1 Deltakere Alcan á Ísland Alcoa Fjarðaál

Detaljer

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

STOP MOTION- ANIMASJON

STOP MOTION- ANIMASJON STOP MOTION- ANIMASJON v / Kristin Tårnes og Margrethe Pettersen Den kulturelle skolesekken på turné til Kautokeino og Porsanger 20.-28. mars 2014 side 1 Om produksjonen Vi bruker søppel som utgangspunkt

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

RESIGNASJON? RASERI? SAMISK KULTUR GJENNOM KUNST

RESIGNASJON? RASERI? SAMISK KULTUR GJENNOM KUNST RESIGNASJON? RASERI? SAMISK KULTUR GJENNOM KUNST v /Marita Isobel Solberg Illustrasjon: Anders Sunna Den kulturelle skolesekken på turné til 28. september-2. oktober: Porsanger og Kautokeino 12.-23. oktober:

Detaljer

Oslo trenger flere dyktige lærere og barnehagelærere

Oslo trenger flere dyktige lærere og barnehagelærere Oslo kommune Velkommen som søker! Bures boahtin ohccin! Kort informasjon om Oslo-skolen og Oslos barnehager Oanehaččat Oslo-skuvlla ja Oslo mánáidgárddiid birra Oslo trenger flere dyktige lærere og barnehagelærere

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

2011 KOPIBUHTADUS 2012 SOABADALLAMAT

2011 KOPIBUHTADUS 2012 SOABADALLAMAT 2011 kopibuhtadus 2012 soabadallamat * Kopivederlag 2011 Forhandlingene 2012 1 2011 KOPIBUHTADUS 2012 SOABADALLAMAT 1. Álggahus 2012:s sirdá Kopinor Sámikopiijai NOK 1.605.596,- buhtadusruđa, oktan reanttuiguin.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON. Čoahkkinbáiki/Møtested: Nuorta-Finnmárkku boazodoallohálddahus Dáhton/Dato: 22.01.2013 Áigi/Tid: 10.00-11.

ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON. Čoahkkinbáiki/Møtested: Nuorta-Finnmárkku boazodoallohálddahus Dáhton/Dato: 22.01.2013 Áigi/Tid: 10.00-11. BEAVDEGIRJI/MØTEBOK ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON Čoahkkinbáiki/Møtested: Nuorta-Finnmárkku boazodoallohálddahus Dáhton/Dato: 22.01.2013 Áigi/Tid: 10.00-11.00 Fásta miellahtut geat bohte čoahkkimii: Namma

Detaljer

INSTRUKS FOR VALGKOMITEEN I AKASTOR ASA (Fastsatt på generalforsamling i Akastor ASA (tidligere Aker Solutions ASA) 6. mai 2011)

INSTRUKS FOR VALGKOMITEEN I AKASTOR ASA (Fastsatt på generalforsamling i Akastor ASA (tidligere Aker Solutions ASA) 6. mai 2011) INSTRUKS FOR VALGKOMITEEN I AKASTOR ASA (Fastsatt på generalforsamling i Akastor ASA (tidligere Aker Solutions ASA) 6. mai 2011) 1 Oppgaver Valgkomiteens oppgaver er å avgi innstilling til - generalforsamlingen

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016.

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2016 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 1.-20. MARS 2015 HOLDES DEN NASJONALE ØVELSEN JOINT VIKING I FINNMARK MII HÁRJEHALLAT DU SIHKKARVUOĐA DIHTII NJUKČAMÁNU 1.-20. B. 2015 LÁGIDIT NAŠUNÁLA HÁRJEHUSA JOINT VIKING

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse telemarksforsking.no Telemarksforsking What is Redress Programs Relating to Institutional

Detaljer

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet.

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. TDT445 Øving 4 Oppgave a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. Nøkkel: Supernøkkel: Funksjonell avhengighet: Data i en database som kan unikt identifisere (et sett

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

SYSTEMKAOS /SAMLEBÅNDCOLLAGE. VISUELL KUNST til 6.klasse. Skoleåret/Skuvlajahki 2010/2011 Skoleinfo/Skuvladieđut. v /Bjørn Tore Stavang/Kristin Risan

SYSTEMKAOS /SAMLEBÅNDCOLLAGE. VISUELL KUNST til 6.klasse. Skoleåret/Skuvlajahki 2010/2011 Skoleinfo/Skuvladieđut. v /Bjørn Tore Stavang/Kristin Risan SYSTEMKAOS VISUELL KUNST til 6.klasse /SAMLEBÅNDCOLLAGE v /Bjørn Tore Stavang/Kristin Risan bilde Foto: Kristin Risan 28.mars til 6. april 2011 Sør-Varanger og Tana kommune Om produksjonen Workshop og

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet. Therese Dille, PhD

Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet. Therese Dille, PhD Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet Therese Dille, PhD Bakgrunn Forskningsprosjekt (2008-2012) ved Handelshøyskolen BI, Institutt for ledelse og organisasjon Tilknyttet FoU-prosjektet

Detaljer

JOIKEVERKSTED. Med Mikkel Gaup. Bestillingstilbud til 1.-7. Klasse

JOIKEVERKSTED. Med Mikkel Gaup. Bestillingstilbud til 1.-7. Klasse JOIKEVERKSTED Med Mikkel Gaup Foto:Dorothea Ripnes Bestillingstilbud til 1.-7. Klasse Turnéplanen på har oversikt over hvem som får tilbudet i den enkelte kommune. side 1 Om produksjonen Hva er joik, og

Detaljer

Eldrerådet/ Vuorrasiidráđđi

Eldrerådet/ Vuorrasiidráđđi Eldrerådet/ Vuorrasiidráđđi Čoahkkingirji 14/3 Møtebok 14/3 Ávjuvárgeaidnu 50, N-9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Áigi: / Tid: 16.09-18.09.2014

Detaljer

ATO program for Renewal of IR, Class or Type-rating

ATO program for Renewal of IR, Class or Type-rating May be used by the ATO in order to establish an individual training program for renewal of IR, Class or Type-rating in accordance with FCL.625 IR(c)(d) / AMC1 FCL.625(c) and FCL.740(b)(1)(2) / AMC1 FCL.740(b)(1)

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Recognition of prior learning are we using the right criteria

Recognition of prior learning are we using the right criteria Recognition of prior learning are we using the right criteria Reykjavik 13.09.2012 Margrethe Steen Hernes, seniorrådgiver Nasjonal politikk Bakgrunn (1997 98) : Stortinget ber Regjeringen om å etablere

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014.

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 31.10.2013 Telefon Deres referanse Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2014 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling Nordland og Helgeland sine utfordringer Behov for flere innbyggere

Detaljer

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components.

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components. Hovedoppgave Masteroppgave ved ved IMM Høsten 2013 Lean Product Development Stability Drivers. Identifying Environmental Factors that Affect Performance. SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD)

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene

Detaljer

Quality Policy. HSE Policy

Quality Policy. HSE Policy 1 2 Quality Policy HSE Policy Astra North shall provide its customers highly motivated personnel with correct competence and good personal qualities to each specific assignment. Astra North believes a

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Moving Innovation Forward!

Moving Innovation Forward! ! Utfordringen! More than 45 000 enterprises starting up each year in Norway... Less than 20% survives during the first 3 years... At the same time more than 80 000 Norwegians are looking for interesting

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

MUSIKKVIDEO- V E R K S T E D v / Filmveksthuset TVIBIT

MUSIKKVIDEO- V E R K S T E D v / Filmveksthuset TVIBIT MUSIKKVIDEO- V E R K S T E D v / Filmveksthuset TVIBIT Foto: Tvibit Den kulturelle skolesekken på turné til Karasjok, Nesseby og Tana 9. - 20. februar 2015 side 1 Om produksjonen Tilbudet Musikkvideoverksted

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

ILO- 98 Rett til kollektive forhandlinger.

ILO- 98 Rett til kollektive forhandlinger. ILO 98 Artikkel 1.1. Når det gjelder sysselsetting, skal arbeidstakerne nyte tilstrekkelig vern mot all diskriminering som innebærer et angrep på foreningsfriheten.2. Dette vern skal særlig være rettet

Detaljer

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups www.pickles.no / shop.pickles.no NORSK Størrelser XS (S) M (L) Garn Pickles Pure Alpaca 300 (350) 400 (400) g hovedfarge 100 (100) 150 (150) g hver av

Detaljer

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft EURES - en tjeneste i Nav Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft HVA ER EURES? EURES (European Employment Services) er NAV sin europeiske avdeling Samarbeid mellom EU-kommisjonen og arbeidsmarkedsmyndighetene

Detaljer

Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk»

Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk» Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk» Helge Ege, Statsautorisert revisor Deloitte avdeling Lyngdal 2 Vår rolle i tilsvarende klynger: Deloitte Bergen, sitter på spesialkompetanse,

Detaljer

BYGG BROER IKKE MURER

BYGG BROER IKKE MURER BYGG BROER IKKE MURER HBV og Dzemal Bijedic University of Mostar s internasjonale sommerskole i Mostar, Bosnia & Hercegovina Ved Lars Petter Soltvedt, PhD Høgskolen i Buskerud og Vestfold Synspunkter

Detaljer

SD 044/14 Såmi teåhter 2015 / Samisk teater 2015 - Såmi månåidteåhter

SD 044/14 Såmi teåhter 2015 / Samisk teater 2015 - Såmi månåidteåhter SAMEDIGC SAMETINGET Såmi månåidteåhter. Deanu gielda - Tana kommune Rådhusveien 24 9845 TANA /8SEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN CUI/DERES REF. Siri Wemberg, +47 78 47 41 64 siri.wemberg@samediggi.no MIN

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com

Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com Mål Målet i Green Drive Region er at 10 % av alle personbiler i Indre Skandinavia

Detaljer

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Bakgrunn og mål MEDCED Modeling and Evaluating evidence based Continuing

Detaljer

Moving Innovation Forward!

Moving Innovation Forward! ! Movation Innovasjonsdugnaden! Norges ledende partnernettverk? Utfordringen! Flere enn 45 000 virksomheter startes hvert år i Norge... Mindre enn 20% overlever i løpet av de 3 første årene... Samtidig

Detaljer

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm 15 years in the advertising business 7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm maksimere strategisk utviklingsplan

Detaljer

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 Klasse / Class 1 For skatt av sjømannsinntekt med 10% standardfradrag, 30% sjømannsfradrag Trekk- 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Detaljer

SIU Retningslinjer for VET mobilitet

SIU Retningslinjer for VET mobilitet SIU Retningslinjer for VET mobilitet Gardermoen, 16.09.2014 Oppstart- og erfaringsseminar Tore Kjærgård Carl Endre Espeland 2 Kort om Erasmus+ EUs utdanningsprogram for perioden 2014 2020 Budsjett: 14,7

Detaljer

Monitoring water sources.

Monitoring water sources. Monitoring water sources. Generell Informasjon Versjon 2 Url http://com.mercell.com/permalink/38336681.aspx Ekstern anbuds ID 223314-2013 Konkurranse type: Tildeling Dokument type Kontraktstildeling Prosedyre

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

Hva kreves av en god byggherre? «Store utbyggingsprosjekter», 23. okt 2014

Hva kreves av en god byggherre? «Store utbyggingsprosjekter», 23. okt 2014 Hva kreves av en god byggherre? «Store utbyggingsprosjekter», 23. okt 2014 Paul Torgersen Leder Metier Consulting 20. oktober 2014 Side 2 Innhold Hva er prosjektsuksess? Hva kjennetegner de beste? Mine

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Kurs i Nettverksbygging Edgar Valdmanis,MBA

Kurs i Nettverksbygging Edgar Valdmanis,MBA Kurs i Nettverksbygging Edgar Valdmanis,MBA Markedsdirektør, Den Norske Dataforening Bergen, 5.april 2011 Hvorfor nettverke? Du kan hjelpe andre med informasjon (om hvor de finner mer og rett informasjon)

Detaljer

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4 BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Dag Dolmen og Kirsten Winge Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Lucy Gilbert, Lise Grove, Unni Støbet Lande, Ingeborg Klingen, Kirstyn Brunker Gjenngroing På verdensbasis

Detaljer

Biproduktforordningen arbeidet med nytt regelverk. Marie Opsal Tangen, seniorrådgiver Regelverksavdelingen, Hovedkontoret

Biproduktforordningen arbeidet med nytt regelverk. Marie Opsal Tangen, seniorrådgiver Regelverksavdelingen, Hovedkontoret Biproduktforordningen arbeidet med nytt regelverk Marie Opsal Tangen, seniorrådgiver Regelverksavdelingen, Hovedkontoret Lynkjapt tilbakeblikk på hvorfor vi har en biproduktforordning: Kugalskap, munn

Detaljer

COFFIEST. v / Bjørn-Kowalski Hansen. Skoleinfo/skuvladieđut VISUELL KUNST/VISUÁLA DÁIDDA. Den kulturelle skolesekken/kultuvrralaš skuvlalávka

COFFIEST. v / Bjørn-Kowalski Hansen. Skoleinfo/skuvladieđut VISUELL KUNST/VISUÁLA DÁIDDA. Den kulturelle skolesekken/kultuvrralaš skuvlalávka COFFIEST v / Bjørn-Kowalski Hansen Foto: Satoshi Hashimoto Den kulturelle skolesekken på turné til 2015 side 1 Om produksjonen Hele tiden er vi omgitt av dem, ulike logoer, reklamer og visuelle uttrykk

Detaljer

PETROLEUM PRICE BOARD

PETROLEUM PRICE BOARD 1 PETROLEUM PRICE BOARD Our reference Date OED 15/712 21/09/2015 To the Licensees on the Norwegian Continental Shelf (Unofficial translation) NORM PRICE FOR CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL

Detaljer

Film på ipad. Hege Annestad Nilsen. v /Barbro Antonsen og. Skoleinfo/skuvladieđut

Film på ipad. Hege Annestad Nilsen. v /Barbro Antonsen og. Skoleinfo/skuvladieđut Film på ipad v /Barbro Antonsen og Hege Annestad Nilsen Foto: Apple Den kulturelle skolesekken på turné til Kautokeino og Porsanger 26. oktober 10. november 2015 side 1 Om produksjonen For å lage enkel

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

se norsk tekst etter samisk MEARRÁDUSBEAVDEGIRJI NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVVI (NSR) RIIKKASTIVRA

se norsk tekst etter samisk MEARRÁDUSBEAVDEGIRJI NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVVI (NSR) RIIKKASTIVRA se norsk tekst etter samisk MEARRÁDUSBEAVDEGIRJI NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVVI (NSR) RIIKKASTIVRA Goas: Golggotmánu 6. - 8. beivviid 2006 Gos: Guovdageainnus oahkkimis: Silje Karine Muotka, NSR-joiheaddji

Detaljer

Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling 11.11.15. Helene Irgens Hov, Victoria Stokke

Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling 11.11.15. Helene Irgens Hov, Victoria Stokke Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling 11.11.15. Helene Irgens Hov, Victoria Stokke Navn på foredragsholder Kunnskap for en bedre verden 1 Bærekraftig

Detaljer

NÆRINGSUTVIKLING I SAMISKE SAMFUNN En studie av sysselsetting og verdiskaping i nord

NÆRINGSUTVIKLING I SAMISKE SAMFUNN En studie av sysselsetting og verdiskaping i nord Norut Alta Áltá Rapport 2014:4 NÆRINGSUTVIKLING I SAMISKE SAMFUNN En studie av sysselsetting og verdiskaping i nord Elisabeth Angell, Margrete Gaski, Ivar Lie og Vigdis Nygaard RAPPORT 2014:4 NÆRINGSUTVIKLING

Detaljer

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Siden vi i det siste har vært ganske mange på treningene, har det vært litt kaos, og vanskelig å få trent bra. Derfor vil jeg her forklare noen regler som dere

Detaljer

Hvorfor nettverke? Bedre Nettverksbygging Med smart bruk av LinkedIn Edgar Valdmanis,MBA. Markedsdirektør, Den Norske Dataforening

Hvorfor nettverke? Bedre Nettverksbygging Med smart bruk av LinkedIn Edgar Valdmanis,MBA. Markedsdirektør, Den Norske Dataforening Bedre Nettverksbygging Med smart bruk av LinkedIn Edgar Valdmanis,MBA Markedsdirektør, Den Norske Dataforening DND, Faggruppen CRM, 28.mai 2013 Hvorfor nettverke? Du kan hjelpe andre med informasjon (om

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU OPMODAT MØTE 22.-23. FEBRUAR 2006

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU OPMODAT MØTE 22.-23. FEBRUAR 2006 PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU OPMODAT MØTE 22.-23. FEBRUAR 2006 Møtested og -tid: Comfort Hotell, Tana. Onsdag 22. fra kl. 12.00 kl. 18.00. Torsdag 23. fra kl. 08.00 12.00 Møteleder:

Detaljer

HVORDAN SKAPE TRIVSEL, STOLTHET OG EIERSKAP OG SAMTIDIG VÆRE GODE PÅ INNOVASJON? NINA MOI EDVARDSEN SVP Organizational Development Schibsted Norge

HVORDAN SKAPE TRIVSEL, STOLTHET OG EIERSKAP OG SAMTIDIG VÆRE GODE PÅ INNOVASJON? NINA MOI EDVARDSEN SVP Organizational Development Schibsted Norge HVORDAN SKAPE TRIVSEL, STOLTHET OG EIERSKAP OG SAMTIDIG VÆRE GODE PÅ INNOVASJON? NINA MOI EDVARDSEN SVP Organizational Development Schibsted Norge SCHIBSTED FUTURE REPORT 2015 2 SCHIBSTED FUTURE REPORT

Detaljer

Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan

Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan Food Marketing Research & Information Center MainSafeTraceJapan Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan Kathryn Anne-Marie Donnelly (Nofima), Jun Sakai, Yuka Fukasawa, Mariko Shiga

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak?

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om Kritisk lesning av fagartikler I engelsk litteratur brukes

Detaljer

Norgga Sámiid Riikkasearvi

Norgga Sámiid Riikkasearvi norsk versjon etter samisk, s. 3 Fiskeri- og kystdepartementet Guolástus- ja riddodepartemeanta Postboks 8118 Dep 0032 Oslo E-post: postmottak@fkd.dep.no Gulaskuddancealkámuš Doaresbealbáikkiid earit 2006

Detaljer

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis)

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) 1. Gå til print i dokumentet deres (Det anbefales å bruke InDesign til forberedning for print) 2. Velg deretter print

Detaljer

Status Aker Verdal Mai 2010

Status Aker Verdal Mai 2010 part of Aker Status Aker Verdal Mai 2010 Verdal Formannskap 6. mai 2010 Nina Udnes Tronstad President, Aker Solutions, Verdal 2010 Aker Solutions Financials AKSO total - Q1/2010 ED&S Subsea P&T P&C Revenue

Detaljer

Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics

Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics Department of Economics Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics Academic contact during examination: Joakim Prestmo Phone: 73 59 83 37 Examination date: 04.12.2015 Examination time (from-to):

Detaljer

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge akuttnettverket.no Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) barn og unge Bilde av enheten Rapport fra kollegaevaluering: ** dato 2015 Prosjektleder: Simon R. Wilkinson akuttnettverket.no

Detaljer

Public participation regarding Nordland County s «Regional Plan for Climate Change»»

Public participation regarding Nordland County s «Regional Plan for Climate Change»» Public participation regarding Nordland County s «Regional Plan for Climate Change»» Dag Bastholm planning and enviroment director Nordland County Council www. nfk.no Nordland Nordland in Europe Population

Detaljer

May legally defined terms be useful for improved interoperability in the public sector?

May legally defined terms be useful for improved interoperability in the public sector? May legally defined terms be useful for improved interoperability in the public sector? Prof. Dag Wiese Schartum, Norwegian Research Center for Computers and Law, University of Oslo How may terms be legally

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv Terje Aven Universitetet i Stavanger Samfunnssikkerhet Primært et spørsmål om fag? Primært et spørsmål om ledelse og politikk? Dagens ingeniører og økonomer

Detaljer

Prosjektstyring, metodikk og løsningsutforming for SAP prosjekter. Sveinung Gehrken Fram

Prosjektstyring, metodikk og løsningsutforming for SAP prosjekter. Sveinung Gehrken Fram Prosjektstyring, metodikk og løsningsutforming for SAP prosjekter Sveinung Gehrken Fram Til diskusjon Hva kjennetegner vellykkede SAP prosjekter? Hvilken metodikk skal man velge? Noen tanker om løsningsvalg

Detaljer

-it s all about quality!

-it s all about quality! -it s all about quality! It s all about quality At Stavanger Maskinering, we specialise in the supply of high quality products to the oil industry. From the very start in 2001, we have been at the forefront

Detaljer