Ekspertene hyller. UGÅ-PrOGrammeT

Transkript

1 foto/pressefoto Ugå, Ludo, mi, thomhell.com, Leon Karlsen Johannessen, Raga Rockers, Hoffmaestro og Up Front Artists. Utgave februar - 8. mars Ekspertene hyller UGÅ-PrOGrammeT Bransjefolk er samstemte i sin ros til det som kan bli den beste studentfestivalen i Ugås historie. Nå forhandles det om å få et internasjonalt popfenomen til Folken. ide 2, 8, 24, 26 & 27 News in english page 9 Vil avkriminalisere narkobruk: ide 3 øker studenter til sjefstillinger: ide 8 Byttet sport, vant NM-gull: ide 20 TIP O! [email protected] tlf:

2 2 nyheter «Et eller annet sted på veien har det oppstått ganske stor misforståelse rundt dette med ytringsfriheten. Det var noen som trodde frihet betydde plikt. Jeg har lov til å si, skrive og tegne stort sett det jeg vil. Men det er ingen som tvinger meg.» mi ansvarlig redaktør Geir Roen øndeland nyhetsredaktør Maria Gilje Torheim Lufta er for alle Har du storesøsken eller småsøsken? Da har du sikkert på et eller annet tidspunkt lekt leken «Lufta er for alle«. Leken går ut på at den største av søsknene driver å peker veldig nært opp i ansiktet på minsten mens han/hun hele tiden gjentar «Lufta er for alle, lufta er for alle». Den siste uken har sharia-studenten Mohyeldeen Mohammad fra Larvik fått svært mye mediedekning for en del svært ukloke utsagn i media. Kontroversielle og ytterliggående utsagn, ja, men dumme. Hadde dette vært en politiker, en dommer, forsvarssjefen eller Kongen, hadde jeg vært enig i at det var grunn til bekymring. Men en student? Idioter finner du over alt i samfunnet, fra alle grupper. Jeg trenger ikke lang tid på meg for å finne noen som sier verre ting enn det Mohammad har sagt. Men ville en av mine kjedelige, lyshudete, kirkelig konfirmerte og etnisk norske venner fått like mye oppmerksomhet? Hvorfor er Mohammad så mye mer interessant? Er det fordi han er muslim og studerer sharia? elv tror jeg ikke den første og beste ferdigutdannede shariastudent kommer til å utføre statskupp og endevende den norske grunnloven. Er det fordi han var sentral i den siste episoden av «En avis trykker karikaturer av profeten Muhammed og skaper stor ståhei med påfølgende demonstrasjoner»? Hvem som helst kunne samlet sammen folk til å demonstrere der, man trenger ikke akkurat crowd-controll alá Adolf til det. Nei, jeg ser ingen som helst grunn til at et samlet medienorge skal bidra aktivt med å videreformidle de heller kommentar uksesshistorien Ugå Da mi gikk i trykken, var Ugå fortsatt i forhandlinger med artisten som de håper skal runde av Ugå elv om studentfestivalen skulle mislykkes med å signere det internasjonale popfenomenet som herjet norske hitlister for noen år siden, fortjener festivalledelsen all honnør for arbeidet som til nå er gjort. Alt ligger nemlig til rette for suksess. Trolig har det aldri vært gjort et så grundig forarbeid foran en Ugå-festival, som har vært en viktig del av Folken siden oppstarten for 21 år siden. Ugå har gått på noen smeller underveis, og festivalsjef Kim Erlend Kvalsund og kompani skulle gjerne vært foruten mi sin avsløring om at 50 Cent bare var marginer ifra å være klar for tavanger. At Ugå også har forhandlet om å få Wyclef Jean til tavanger, sier litt om ambisjonsnivået til Ukas lillebror. For det er Uka i Trondheim som er den store ledestjernen når Ugå skal vokse seg stor. Til tross for mange millioner kroner mindre å rutte med, mange tusen færre konsertgjengere og over 1000 færre frivillige enn i Trondheim, er mye tilrettelagt for det som kan bli tidenes beste Ugå-festival i tavanger. Foredragsholdere som Idar Vollvik og Kåre Valebrokk er på plass. Artister som Raga Rockers og A1 har signert. Ugå-avisen går snart i trykken, og festivalen slipper til stadighet nye navn fra festivalplakaten. Budsjettet havner på et sted mellom halvannen til to millioner kroner. Genistreken til Ugå er å spre risiko på andre enn bare seg selv når det kommer til den oppslutningen de trenger om konsertene. Det gjør det mulig å spikre en variert og bred festivalplakat og gjennomføre flere samtidige Ugå-konserter på forskjellige scener på én og samme kveld. At uintelligente meningene til en skjeggete student, uansett om han er muslim, jøde, kristen eller bare hører på DDE og Ole Ivars med jevne mellomrom. iv Jensen benytter alt oppstyret rundt dette fullt ut og håper nok det skal komme Frp til gode. Det er jo selvfølgelig Arbeiderpartiets dårlige integreringspolitikks feil at Mohammad har så ekstreme meninger, hadde de bare vært jamt over litt strengere så hadde vi ikke hatt dette problemet nå. amtidig trykker Frp profetkarikaturer i medlemsavisen Fremskritt, sånn fordi de kan det. Og så tror de at de gjør noe bra for ytringsfriheten av den grunn. Ytringsfriheten har stått i grunnloven i 195 år og 9 måneder, den er ikke noe nytt og skjørt som må passes på. Et eller annet sted på veien har det oppstått ganske stor misforståelse rundt dette med ytringsfriheten. Det var noen som trodde frihet betydde plikt. Jeg har lov til å si, skrive og tegne stort sett det jeg vil. Men det er ingen som tvinger meg. Om jeg vil har jeg lov til å tegne en kjempestor karikatur av både profeten Mohammed, Jesus Kristus, Buddha og Carl I. Hagen, gå rundt i byen og holde dem opp fremfor ansiktene til folk. For jeg har ytringsfrihet, og lufta er for alle. Men jeg kommer ikke til å gjøre det av den grunn. Hva godt ville det føre med seg? tekst Kristoffer Møllevik «kjebnen til Ugå ligger i hendene til stavangerstudentene, og det er disse som skal og må forme Ugås fremtid.» Ugå-festivalen er spredt ut til Checkpoint, Ovenpaa, Taket, Ui og t. Petri-kirken i tillegg til Folken betyr bare at Ugå-ordet når ut til flere i festivalperioden 10. til 21. mars. Nytt av året er mentorordningen. Den har tilrettelagt for at Ugå-styret har kunnet spille ball med kompetente og erfarne personer som iri Aavitsland (tidligere kultursjef i tavanger kommune), John Ingvar kåtøy (tidligere bookingsjef på Folken), Tone Christoffersen (påtroppende Folken-leder) og tein Bjelland (Great Moments-leder). En annen suksessfaktor er den tilsynelatende gode oppbakkingen fra næringslivet og betydelige bidrag fra blant andre tavanger kommune, Universitetet i tavanger (Ui) og Velferdstinget. At Lyse og parebank 1 R-Bank er med på laget og har signalisert interesse for å bli med i flere år fremover er et udiskutabelt kvalitetsstempel. Likevel kan ikke Ugå regne med en slik imøtekommenhet dersom det skulle vise seg at stavangerstudentene gir blaffen. For dessverre har de en lei tendens til å gjøre nettopp det. kjebnen til Ugå ligger i hendene til stavangerstudentene, og det er disse som skal og må forme Ugås fremtid. Ugå kan aldri kan bli Uka, men potensialet er enormt. Og hva med Metallica eller U2 til ørmarka Arena eller Viking tadion under Ugå-festivalen 2015? Det er lov å tenke stort. LEDER kulturredaktør Arshad Mubarak Ali sportsleder Pål Karstensen nettredaktør Eirik Dankel radioredaktør Kristoffer Møllevik grafisk utforming Martin Arneberg Roy Kenneth ydnes Jacobsen deskjournalist Trine Højmark journalister Mari Hanssen Mjelde, Kristoffer Bakkejord, Eivor Jerpåsen, Pål Karstensen, André Hageseter, tine Helene Palmér, Tori Pedersen, Kristoffer Møllevik, Lars André Dahl, Mari ørlie Pettersen, Martin Arneberg, Morten Hagen Tveit, Ole André Lagmandokk, Kristoffer Dahl, olveig Haga taurland fotografer Magnus H. Wathne, Eirik Dankel, Kristoffer Bakkejord, Lars Kristian Aalgaard, Mohammed F. Basefer, ole André Lagmandokk, Marius trøm, Torbjørn Kolstø, Eidar Are chønning administrativ leder Mauricio Diaz trykk Aftenblad Trykk opplag kontaktinformasjon tudentmediene i tavanger 4036 TAVANGER Telefon: Tipstelefon: E-post: [email protected] Annonseansvarlig: designmal av YDNE JACOBEN medieproduksjon tudentmediene i tavanger (mi) PFU er et arbeider klageorgan etter oppnevnt god av presseskikk. Norsk Presseforbund. Den som Vær Varsom-plakatens regler for mener seg rammet av urettmessig Organet som avisomtale, har medlemmer oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. fra presseorganisasjonene Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan og fra oppnevnt allmennheten, av Norsk behandler klager mot Presseforbund, som behandler klager mot pressen i i presseetiske spørsmål presseetiske spørsmål. Adresse: (trykt PFU, presse, Rådhusgt. radio, fjernsyn 17, PB 46 entrum, 0101 Oslo. og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusgt.17 Avisen utgis med støtte fra tudentsamskipnaden Pb. 46 entrum 0101 Oslo i tavanger (i) Telefon: Fax: E-post: [email protected]

3 TENK NYTT: Marie mith-olbakken har forsket på narkotikabruk. Nå tar Ui-instituttlederen til orde for ikke å straffe narkotikabrukere. nyheter 3 Vil avkriminalisere narkobruk Instituttleder Marie mith-olbakken ved Ui vil stoppe straffeforfølgelsen av narkotikabrukere. «Det hadde vært interessant å få økonomer til å se på hvor mye av Navs ressurser som går til det kriminelle markedet.» Marie mith olbakken instituttleder Hasj i frammarsj Til tross for flere motstandere vil Marie mith-olbakken, leder ved institutt for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i tavanger (Ui), gjøre en innsats for å avkriminalisere narkotikabruk. Fra 1992 til 1997 forsket hun og Else Tungdal på narkomiljø, økonomi, kultur og avhengighet, og som en konsekvens av forskningen foreslår hun avkriminalisering. en katastrofe Willy Pedersen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO) er enig i mith-olbakkens forslag. Pedersen står bak flere publikasjoner på temaet om cannabis og avhengighet. Han sier til aftenbladet.no at straffeloven ikke bør regulere narkotikabruk- og besittelse i Norge. osiologiprofessoren ønsker andre tiltak og reguleringer og viser til situasjonen i Mexico. Det blir stadig mer tydelig at «war on drugs» er en katastrofe for hele landet. Mexico er i borgerkrig, og her tar krigen mot narkotika mange tusen liv i året. I mange land blir nå bruk og besittelse avkriminalisert, sier Pedersen til Aftenposten. Avisene har den siste tiden skrevet at flere fagmiljøer tar til orde for avkriminalisering av narkotika. Disse ønsker at bruk og besittelse ikke lenger skal reguleres gjennom straffeloven, men på annen måte. Cannabis er ifølgje nettbibelen Wikipedia ei gruppe rusmidlar laga av Hamp-planta. Ja, den same planta klesmerket Aloha hamp har teke i bruk i sine kollesjonar og fått suksess med å få den norske ungdomen til å kle seg i fargerike hovudplagg, smykker, hettegensarar og vide bukser. Meir kjent er planta likevel for å vera kjelda til narkotikumet cannabis, mor til hasj og marihuana, som har rukke å bli verdas tredje mest brukte rusmiddel (berre slått av alkohol og nikotin), og for å ha skapt debattar i det norske land. No har også debatten kome til Ui-plattformen, og instituttleiar Marie mith-olbakken har teke på seg rolla som konduktør ombord på cannabis-toget. om dei fleste av oss veit, er cannabis forbudt i dei fleste land, inklusivt Noreg. Nett det ser ikkje ut til å bry mith-olbakken, som frontar ein viktig, men tabubelagt debatt. nyhetblikk nyhetredaktør MarIa g. torheim «Dagens narkotikapoltikk bidrar til å skape kapitalsterke kriminelle miljøer», uttaler mith-olbakken. Dette er ikkje dei einaste argumentet for å legalisere cannabis, det sterkaste går likevel på å avstigmatisere brukarane, samt å få ned kriminaliteten. om IK-leiaren påpeiker, er det på tide å tenke annleis når ein oppdager at politikken ikkje fungerar slik ein ynskte. Men om Venstre sitt føreslag om cannabis på resept kjem til å fungere i kampen mot kriminailitet og misbruk av sterkare stoffer, er vel som Bob Marley-sitatet Herb is the healing of a nation, alcohol is the destruction, umogleg å føresjå. Legalisering av hasj eller ikkje, dagens narkotikapolitikk fungerer ikkje, og noko må bli gjort. Nett kva for tiltak dette er, må regjeringa snart setje på dagsordenen. uholdbart Ifølge mith-olbakken virker dagens narkotikapolitikk feilslått. Politikken som er ført overfor narkotika holder ikke og må fornyes, sier mith-olbakken til Nettavisa Ullandhaug. Hun ber politikerne igangsette forskningsprosjekter og utvikle forebygningsstrategier som skal utvide dagens perspektiv, se på markedsregulering og måter å ødelegge det illegale narkotikamarkedet på. høyre: vi vet for lite Mens det for partiet Høyre er uaktuelt å legalisere bruk av narkotika, sier leder i Rogaland Unge Høyre, Peder jo lettebø, at det er delte meninger rundt dette temaet. I Rogaland Unge Høyre har vi medlemmer som både er for og mot legalisering. om behandlingsmetode er Unge Høyre for utdeling av narkotika til heroinmisbrukere, men mot legalisering for alle, sier han. lettebø tør likevel ikke selv å ta et standpunkt til legalisering. Det er for lite vi vet om dette. Portugal har avkriminalisert narkotika, men vi vet ikke nok om effekten, påpeker han. mot legalisering I Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) Rogaland sier fylkessekretær Therese Tysland Holth at det er enighet med moderpartiet Arbeiderpartiet. I likhet med Unge Høyre har de også sett på utdeling av narkotika til heroinmisbrukere. Vi er helt i mot legalisering av narkotika. Temaet blir diskutert i perioder, men det er stor enighet om at narkotikabruk skal være kriminelt, forteller Tysland Holth. forstår skepsisen mith-olbakken forstår skepsisen. Jeg er selv skeptisk. Men når man ser på hvordan det har gått, og at det ikke har hjulpet, må man prøve noe annet. Dagens narkotikapolitikk bidrar til å skape kapitalsterke kriminelle miljøer. Det hadde vært interessant å få økonomer til å se på hvor mye av Navs ressurser som går til det kriminelle markedet, sier hun. mith-olbakken presiserer at det ikke er fri flyt av narkotika hun trakter etter. Men hun ønsker ikke at brukerne skal bli straffeforfulgt. ikke tilgjengelig Kjartan Alexander Lunde, leder i Unge Venstre Rogaland, sier de ikke har tatt et endelig standpunkt. Vi er for å se på skadevirkninger og vurdere mulighetene med cannabis på resept. Det er tid for å tenke nytt med tanke på narkopolitikk, uttaler Lunde, og viser til Tyskland og veits, som har hatt prosjekter med utdeling av heroin. Men narkotika skal ikke bli mer tilgjengelig. Vi vil avkriminalisere brukerdoser, men det skal fortsatt være ulovlig å omsette legger han til. P! Nettavisa Ullandhaug er et prosjekt tilknyttet medieutdanningen ved Ui. tekst Kristoffer Bakkejord, [email protected] foto Eirik Dankel

4 4 nyheter Frykter for studentenes rettigheter KEPTIK: tor-leder Gunnar Dyrseth, til høyre, er redd endringene skal gå utover studentene. tor er redd endringsforslagene til nytt eksmensreglement vil ramme studentenes rettigheter. «Da blir det mindre fleksibilitet for studentenes søknader, som ut i fra alle klager vi får inn er svært individuelle og som ikke kan vurderes på samme grunnlag» Gunnar Dyrseth stor-leder Regelendringene skal tas opp til vurdering tirsdag 23. februar. emesteravgift, studierett og permisjon er noen av punktene som kan bli endret. Vi i tor er redde for at disse forslagene til endringer vil gå ut over studentenes rettigheter, bare fordi administrasjonen ikke ønsker å bruke tid på å behandle søknader, sier Kathe-Mari olberg Hansen, nestleder i studentorganisasjonen (tor). Både nestlederen og tor-leder Gunnar Dyrseth bekymrer seg over endringsforslagene, men særlig skeptiske er de likevel til de foreslåtte permisjonsreglene. mindre fleksibilitet Dekanen kan selv fastsette regler og vilkår for å kunne innvilge permisjon fra studiet. Innvilget permisjon innebærer at tildelt studietid forlenges tilsvarende. tudenten kan ikke gis anledning til å avlegge eksamen under permisjonstiden, lyder endringsforslagene til paragraf 5 i høringsdokumentet utsendt av juridisk ansvarlig Dennis Aske ved Universitetet i tavanger (Ui). Bakgrunnen for endringen blir forklart med at gjentatte henvendelser fra fakultetene har vist at det er et behov for å regulere spørsmålet rundt permisjoner. «Likevel er de forskjellige studieprogrammene så ulikt sammensatt at det ikke lar seg gjøre å fastsette felles regler for hele institusjonen. For at ikke ordningen med permisjon skal kunne misbrukes er det likevel nødvendig å understreke at det ikke er anledning til å avlegge eksamen i forbindelse med permisjon», heter det i dokumentet. frykter generalisering tor funderer nå rundt dette endringsforslaget. Tidligere har det vært sånn at hver søknad behandles individuelt. Nå skal det være opp til hvert enkelt fakultet å sette premissene for kravene til utvikling av permisjon. Da blir det mindre fleksibilitet for studentenes søknader, som ut i fra alle klager vi får inn er svært individuelle og som ikke kan vurderes på samme grunnlag, sier Dyrseth. vurderer motkrav På høringen skal tor møte dekanene, fakultetsdirektørene og utdanningsdirektøren for å diskutere endringene. Endringene er blitt foreslått på bakgrunn av henvendelser fra fakultetene, og under høringen vil forslagene bli lagt frem. Grunnlaget for fremlegget er ikke økonomisk, men heller for å få en fortgang i papirarbeidet og lette det byråkratiske. Gunnar Dyrseth er enda usikker på resultatet. Vi skal ha en diskusjon om hvilke krav vi vil sette, så ingenting er sikkert enda, sier Dyrseth. tekst Eivor Jerpåsen, [email protected] foto Mohammed F. Basefer

5 nyheter 5 tor diskusjon om små smular MIL: Chloe Wigsnes (bak) meiner alle organisasjonar og lag har god grunn til å smile i etterkant av driftsmiddelutdelinga. måsmulane blei grundig debattert då Velferdstinget nytta tre timer på å sjonglere ekstramidlane, medan Arbeidsutvalet sin innstilling gjekk rett igjennom. «KRIK skal vel ikkje straffast for å ha god økonomi?» Karen Marie Gunnerud bi-representant «Eg meiner at desse ekstra pengane skal gå til mangfaldet og ikkje Folken, som allereie har hausta mykje pengar frå både i og andre i ei årrekkje.» Kjartan Lunde uis-representant tore deler av innstillinga til Arbeidsutvalet gjekk gjennom, og eg er i grunn nøgd med utdelinga, seier Chloe Wigsnes som er leiar for Arbeidsutvalet (AU). Vi har arbeida mykje og lenge med søknadane til dei ulike organisasjonane og laga, og sidan såpass stor del av innstillinga gjekk gjennom, trur eg vi har gjort ein god jobb med å fordele pengane på eit nøytralt grunnlag, seier Wigsnes, som trur og vonar at alle har grunn til å smile i etterkant av utdelinga. mangfaldet mot folken I tillegg til 1,85 millionar som skulle delast ut, hadde ein feil i Velferdstinget sitt eige budsjett skapte rom for ekstramidlar i form av kroner. Arbeidsutvalet hadde innstilt på at desse ekstra kronene eine og aleine skulle gå til studentersamfunnet Folken. Ikkje alle var einige med det. Eg meiner at desse ekstra pengane skal gå til mangfaldet og ikkje Folken, som allereie har hausta mykje pengar frå både i og andre i ei årrekkje, sa Kjartan Lunde, representant frå Ui i sin største tilslutningsskule i Velferdstinget. Lunde la fram eit forslag om at dei kronene i ekstramidlar skulle delast ut på organisasjonane tudent Krik, Aiesec, tor, TIL, Fadder 2010 og IU. godvilje eller ei «Goodwill» var eit mykje brukt ord rundt det ringe bord på Velferdstinget, og diskusjonen blussa fort opp når kronene skulle delast ut. For kor nøye skulle representantane eigentleg følgje retningslinjene tinget sjølv hadde utarbeidd? Det vart fort det store spørsmålet. Eg ser her at Krik ikkje får noko som helst på grunn av for høg eigenkapital og at dei vel å leige ein anna hall enn i sportssenter sin? Kvifor det?, spurte Elin Underhaug frå Misjonshøyskolen. Ho peikte også på at Kunstskolen vart innstilt på kroner, sjølv om søknaden i likskap med Krik og Aiesec også mangla vesentlege punkt som retningslinjene kravde. Etter grundig debatt rundt bordet, vart det konkludert i at Velferdstinget måtte vise litt «goodwill» til nokre organisasjonar eller lag som er avhengig av ein handfull neve utav pengesekken til tudentsamskipnaden i tavanger (i). ikkje sterkt ueinig Wignes var ikkje sterkt ueinig med korleis «ekstramidlane» vart delt ut, men innrømmer gjerne at ho stemte annleis enn fleirtalet. På grunn av denne rekneskapsfeilen hadde vi plutseleg ekstra å leike med, og då enda det opp med litt diskusjonar, seier ho, som peikte på at ho meinte det ville være mest rettvist å lege sår som blør, ikkje pynte på organisasjonane med stabil økonomi sine fasader. horribelt At tudent Krik i utgangspunktet ikkje skulle få noko driftsmidlar, tykte BI-representant Karen Marie Gunnerud var horribelt. Krik skal vel ikkje straffast for å ha god økonomi?, spurte ho og fekk stor oppslutnad av blant andre Elin Underhaug frå Misjonshøyskolen (MH). smis fekk mest Likevel enda mykje av diskusjonen opp med driftsmidlane til Folken, som fekk skryt for å ha kome i balanse i rekneskapet, for første gong på fleire år. Men Folken har med dette endeleg tid til å sjå på oppussingsmoglegheiter, ymta styreleiar i Folken, Leidulf Øvrebø fram. Men Folken både vann og tapte i den endelege vedtekta og enda til slutt opp med kroner i tillegg til i ekstramidlar. Kun mi fikk meir totalt med sine kroner. Vi søkte om , men må seie oss nøgde med , spesielt sidan det var såpass mange om beinet i år, seier ansvarlig redaktør Geir Roen øndeland. utdelinga av 1,85 millionar i driftsmidlar (Organisasjon, søkesum i kroner og tildelingssum i kroner) Folken: / tart-ui: /6.000 tavanger Kristlige tudentlag: 8.000/0 Byggingeniørenes Linjeforening (BIF): /6.000 Kjemikerenes Linjeforening (KLF): /6.000 tudentparlamentet ved Diakonhjemmet: / chlåbrocks: 8.250/2.000 Linjeforeningen Theta: /0 Ugå 2010: / tudentmediene i tavanger (mi): / Galleri Folken: /4.000 MastØk: /3.000 AIEC Ui: /2.000 KRIK: /0 Linjeforening for byutvikling og urban design (Buddy):30.000/ tudentorganisasjonen tor: / TIL: / tudentenes musikkforening (MF): /5.000 Amnesty Ui: 5.000/2.000 Høyres tudenterforbund tavanger (HF): 5.000/ Fadder 2010: / IU: / Tekna: /0 ØF: / Kunstskolen i Rogaland: /2.000 erviceforum:10.000/0 MH Idrett: /9.000 FET: 8.000/2.000 Velferdstinget: / tekst Maria Gilje Torheim, [email protected] foto Eirik Dankel

6 6 nyheter IKKE OPTIMALT: Daglig leder i i bolig, Øyvind Lorentzen, er takknemlig for tilskuddene, selv om de ikke var helt optimale. 100 hybelenheter satt på vent Kunnskapsdepartementet knuste de opprinnelige boligplanene til i med tilskudd til kun en tredel av de 150 planlagte boligene. «Dette kaster hele prosjektet ut i uvissheten.» Kathe-Mari. Hansen nestleder i stor «Det er ikke ideelt, men sett i forhold til studentens boligsituasjon i tavanger følte vi at vi ikke kunne vente med denne utbyggingen.» Ellinor vela daglig leder i sis Med en studentboligdekningsgrad på bare 11, 1 prosent* og skyhøye priser på privatmarkedet kan det være vanskelig for studenter å finne et rimelig sted å bo. Derfor er det hvert år knyttet stor spenning til hvem som blir tildelt friske midler til å bygge nye studentboliger, men for 2010 ble dette en nedtur for tavanger-studentene. Vi er veldig skuffet, med tanke på at vi trengte alle de 150 hybelenhetene for å fullføre prosjektet på Campus 2. Nå er bare omlag 100 av de 200 hyblene der ferdigfinansiert, og dette kaster hele prosjektet ut i uvissheten. Alt skulle vært ferdig til høsten 2011, men nå er det jo usikkert om det noengang blir ferdig, sier en frustrert nestleder i tor, Kathe-Mari olberg Hansen. langt ifra ideelt elv om daglig leder i i Bolig, Øyvind Lorentzen, er takknemlig for de tilskuddene de får, innrømmer han at dette ikke var helt det de hadde håpet på. På vårt ekstraordinære styremøte den 10. februar, gikk vi igjennom situasjonen og besluttet at vi skal realisere prosjektet i to trinn. Derfor betyr ikke denne tildeling mer enn at vi nå starter byggingen av de hybel-enhetene vi allerede har fått finansiert. Planen var at vi skulle bygge to små og ett større bygg, og det er begge de små byggene vi skal bygge nå. å får vi se om vi kan få realisert det største bygget til neste år, forteller Lorentzen. Administrerende direktør i i, Ellinor vela, er enig i at situasjonen er langt fra optimal, men forteller at de har tatt årets tildeling til etterretning. kan gå utover studentene Vi må nå dele byggeprosessen på Campus 2 opp i to trinn. Det er ikke ideelt, men sett i forhold til studentens boligsituasjon i tavanger følte vi at vi ikke kunne vente med denne utbyggingen, medgir vela. å lenge vi ikke kjenner Kunnskapsdepartementets beslutningsgrunnlag kan jeg ikke mene noe om hvorvidt vi er nedprioritert eller ei. For å få tildelt flere hybelenheter, så må vi bare sende en ny søknad neste år, forteller Lorentzen. Likevel, de 100 hybelenhetene i ikke fikk finansiert gjennom årets tildeling, gjør at i må søke om tilskudd i 2011 for å få realisert det største bygget. For at vi skal kunne bygge de resterende hybelenhetene, så er vi avhengige av at vi får tilskudd i neste års tildeling. Får vi ikke tilskudd til å bygge, så vil det bli så dyrt å bo i de nye studentboligene at hele studielånet kommer til å gå med til å betale husleia, sier vela. studentboliger i fikk bare tilskudd til 50 av de 150 hybelenhetene de søkte om i årets tildeling. Dette forsinker utbyggingsplanene for Campus 2 ved Hulda Garborgs hus. Prosjektet blir nå delt i to. Første del, med cirka 100 nye hybelenheter står klart til semesterstart Resten av prosjektet mangler finansiering, men håpet er at de resterende 100 hybelenhetene ved Hulda Garborgs hus skal stå ferdig til høsten lang vei å gå tor-nestleder olberg Hansen føler seg nedprioritert på vegne av studentene. Med tanke på det antallet studenter per studentbolig som er her i tavanger, og det faktum at vi studentene også må kjempe mot et privatmarked med skyhøye priser takket være oljeindustrien, mener jeg tavanger burde prioriteres høyere. Nå har vi vel en dekningsgrad på rundt 11, 1 prosent*, som er veldig lavt og må gjøres noe med. På landsbasis ligger vel dette snittet på rundt 15 prosent, mens NU vil ha en dekning på nærmere 20 prosent. Dit er det en lang vei å gå, sier olberg Hansen. optimistisk til fremtiden vela er enig i at det ikke på langt nær er nok studentboliger i forhold til antall studenter, men er optimistisk med tanke på fremtiden. tudentboligdekningsgraden er langt i fra god nok sånn den er nå, og det jobber vi også med. Det er derfor vi har to prosjekter på gang som skal være ferdig til høsten. Med prosjektet vi holder på med på Campus sør, der det kommer 121 hybelenheter i tillegg til 48 hybelenheter i Novvegen, så får vi til sammen 169 nye hybelenheter klare til semesterstart Videre håper vi å få på plass 100 nye hybelenheter til semesterstart i 2011, og hvis vi får tilskudd til nye hybelenheter i neste år tildeling kan vi også få på plass 100 hybelenheter til i 2012, avslutter i administrerende direktør, Ellinor vela. * Norsk studentunion (NU) bruker en annen beregningsmodell enn i for dekningsgrad. NU oppgir dekningsgraden i tavanger til å være 11,8 prosent. tekst Pål Karstensen, [email protected] foto Magnus H. Wathne

7 MATER ER EN NØKKEL TIL KARRIERE I IBM Ingrid anne jef for IBMs nordiske traineeprogram Vår erfaring med masterstudentene fra BI er at de er selvstendige, og at de er godt trenet til å tilegne seg kunnskap på en effektiv måte. De er drillet til å tenke kreativt og de jobber godt i team, sier Ingrid anne, sjef for IBMs nordiske traineeprogram. Les mer om hvilket av våre 8 masterstudier som passer deg på TYNGDEN DU TRENGER

8 8 nyheter tavangerstudenter skal sjefe over milliardkonsern og Idar Vollvik TUDENTJAKT: Ludo-gründer Idar Vollvik kommer til tavanger i mars for å finne fire-syv studenter som han kan innlemme i Ludorådet. I mars kommer Idar Vollvik til Ui for å gi stavangerstudenter sjansen til å bli hans sjef i den internasjonale storsatsingen Ludo. Ludorådet er kort fortalt et nasjonalt råd bestående av studenter fra mer eller mindre alle høyskoler og universitet i hele Norge. Du skal være heltidsstudent, og du må jobbe et visst antall timer i uken for å være med. unikt på verdensbasis lik oppsummerer Chess- og Ludo-gründeren Idar Vollvik det som har blitt kalt hans største genistrek: ludorådet. Fra å ha vært en meget profilert og vellykket milliardær var han minutter fra å bli slått personlig konkurs i Trønderen tapte flere hundre millioner på børsen og ble tvunget til å tenke nytt. Resultatet er en storstilt satsing på og med studenter. Gjennom 18 måneders arbeid har vi ikke klart å spore opp et lignende konsept eller nettverk ellers i verden. Trolig er vi alene om dette konseptet på verdensbasis. Idéen fikk jeg etter å ha vært foredragsholder gjennom mange år på universiteter og høyskoler, deriblant flere besøk til tavanger. tudentene er mine nærmeste medarbeidere, og det har virket fantastisk så langt, sier Vollvik til mi. student: unik mulighet Mastergradsstudent Jan Erik Bøyum leder Molde-avdelingen og havnet i Ludorådet ved en ren tilfeldighet. Etter å ha tjent en «helt grei studentlønn» i Ludorådet, blir han nå fast ansatt i Ludo-systemet. Det har vært helt sinnssykt. Jeg hadde aldri trodd det skulle bli bra. Jeg var heldig nok til å være den første som fikk kontrakt med Idar. Dette er en unik mulighet, og jeg oppfordrer stavangerstudenter til å gripe sjansen. Idar Vollvik åpner mange dører for deg, sier Bøyum til mi. kun stavanger gjenstår i norge Neste steg for Vollvik blir å ansette mellom fire og syv studenter i tavanger når han besøker Universitetet i tavanger (Ui) 10. og 11. mars i forbindelse med studentfestivalen Ugå (les mer om Ugå på side 26 og 27). Ludorådet bestemmer over min tid, og mesteparten av min arbeidstid bruker jeg på dem. Årsaken til at Ludorådet sender meg til Ugå og tavanger er nok at vi skal rekruttere studenter i tavanger det eneste området vi ikke har studenter fra så langt. Det er ingenting bevisst med det, men det skyldes at vi kun har holdt på i halvannet år med dette, sier Vollvik, som per sin egen definisjon altså blir styrt av 100 sjefer i Ludorådet som årlig skiftes ut. Jeg har aldri brukt så mye krefter på noen ting noensinne som dette. Hvert år kommer medlemmene i Ludorådet til å skiftes ut. Enten kan de få jobb i Ludo-verden, eller så kan de bli enda mer ettertraktet vare på arbeidsmarket. Alle får uansett på CV-en sin at de har vært sjefen til Idar Vollvik. Men det blir ikke mye tid igjen til å selge mobilabonnement? Nei, det har jeg gjort i 21 år. Den tiden er litt forbi for meg. Verken jeg eller disse studentene bruker særlig tid på det. ludorådet Hva: Utfører oppgaver og tjenester for Ludo og andre aktører i næringsliv. Ludorådet er en del av chessgründer Idar Vollviks ferske, internasjonale satsing. Hvem: Består av 100 studenter. tudentene jobber i underkant av ett år for rådet før et nytt studentkull tar over. Hvor: Har egne avdelinger i hele Norge. tavanger er den siste store byen i Norge som står for tur. Funksjon: Ludorådet velger ut og videreutvikler nye konsepter og ideer. Rådet utfører arbeid for Ludo nasjonalt og internasjonalt. Det utfører også arbeid på oppdrag fra ulike aktører i næringslivet. Formålet er å fremme innovasjon og merkevaren Ludo. Aktuell: Fire-syv studenter i tavanger skal i mars innlemmes i Ludorådet. Idar Vollvik er foredragsholder under Ugås åpningsdag 10. mars. studenter leder milliardkonsern Vollvik understreker at du ikke trenger å være et vidunderbarn eller studienerd dersom du vil få Ludo-napp. På sett og vis gjenspeiler vi et tverrsnitt av studentnorge, men vi er nøye på at folk skal by på seg selv. Tross alt kommer en gründer og legger sjela og skjebnen sin i fangene på studentene. Det er litt bisart at 100 studenter leder et milliardkonsern, for i praksis gjør de det. Jeg har sinnssyke ambisjoner med Ludo, og dette er den letteste veien til målet, sier Ludo-generalen. tre middager med «svennis» På veien mot suksess trenger han blest om sitt prosjekt. Da kom tidligere Lazio- og England-trener ven Göran «vennis» Eriksson godt med. Nylig ga svensken seg som sportsdirektør i den engelske fjerdenivåklubben Notts County. Notts County passet fantastisk bra inn som et sponsorobjekt. Vi fikk masse publisitet ut av at jeg hadde tre middager med vennis. Det kostet meg ikke mer enn at jeg betalte to av disse middagene, sier Vollvik og avkrefter at Ludo signerte millionkontrakten med League 2-laget. Vi er muntlig enig om en avtale, men avtalen var det ikke vits å bruke papir på før ting var avklart med hensyn til om vennis blir. Det siste jeg leste er at han trekker seg, men det går smårykter i kulissene om at han kommer tilbake. I tillegg snakker han til meg også. Muligens begynner han på igjen, avslutter Vollvik. tekst Geir øndeland, [email protected] pressefoto Ludo

9 news in english 9 miles for the All tar Team Kåre Valebrokk, Idar Vollvik, the founder of Chess, and the mental coach of Ole Einar Bjørndalen will open Ugå. It will be an amazing day, says the President of Ugå. INVITATION: The President of Ugå, Kim Erlend Kvalsund, will invite students in tavanger for a free breakfast and a star-studded lecture during the opening day on March 10th. The program for the opening day of the student festival Ugå is now settled. Raga Rockers will play on the evening of March 10th, but the festival opens already at at the University of tavanger (Ui) with free breakfast on behalf of the student organization (tor). The official opening will be at when the mayor, Leif Johan evland, comes to have an introductory appeal before I take over, says a hopeful Kim Erlend Kvalsund to mi. first come, first serve The President of Ugå is absolutely sure that the opening session, that will take place in Kjell Arholms Building at Ui, will become an unconditional success. I find it hard to believe that this will not be a huge success. It will be first come, first serve, so you would have to show up early if you would like to listen to the speeches, he encourages. The founder of Chess and Ludo, Idar Vollvik, together with the previous editor of TV 2 and Dagens Næringsliv, Kåre Valebrokk, are the top names among the speakers on the opening day. Vollvik receives maybe 15 requests daily to give speeches and we got one minute to convey our message. We ended up talking for about half an hour, says Kvalsund. vollvik in «wonderland» Vollvik lives in pain and he will give the speech «The road from here on». He will draw the lines from his amazing success with Chess, to his loss of several hundred million kroner to his recent area of commitment, Ludo. A lot of the speech will cover what is expected from you as a worker or founder in working life. I will talk about cultures and important skills you should have or should get rid off as a manager, founder or worker. In many ways, a journalist is his own leader, where he or she does not sit along an assembly line, but has to use the brain every day and stand on its own feet. To many this is unthinkable and to many this is the dream. To me it has and it will always be the dream, says Vollvik to mi extremely happy with Valebrokk According to Kvalsund, the President of Ugå, Kåre Valebrokk has reduced his speeches to a minimum. Due to that, Kvalsund, is very happy to offer the speech Valebrokk recently had for the top management of A in London. We are extremely happy to have Valebrokk. He is a big name within the Norwegian industry and commerce. The speech has an expanded perspective on the recession and it also looks at experiences from 1980 s and 1990 s, the collapse in 1930 s in the U and the collapse in Christiania (a collapse in the stock and property market in Christiania in 1899). But you are not afraid it will only attract economy students? No, everyone should have an interest of and understanding how the society has developed itself. We want everyone to come and not only 400 economists. While Toril Nag is the first speaker with «tavanger, the driving force in Norwegian industry and commerce», Øyvind Hammer will end the opening session with the speech «How to accomplish what you really want». Hammer is known to be the personal motivator of Ole Einar Bjørndalen, and the self taught achievement coach will also tell about motivation, goals and factors of success. text Geir øndeland,[email protected] translated by Bjørn Harald Lye photo Tommy Ellingsen/ugå 100 housing units postponed The Department of Education and Research ruined i original plans by promising funds for only one third of the planned housing units. student housing i received funds for only 50 of the 150 housing units they applied for from this years budget This causes a delay for half of the building plans for Campus 2, by Hulda Garborgs hus This project will be divided into two stages, the first part, with ca 100 housing units will be finished by the start of the semester 2011 The rest of the project is postponed because of a lack of funds, but i hopes that the remaining 100 housing units will be finished by the autumn of With 11,1 percent covered of the total demand for student housing* and a sky rocketing private marked, it can be difficult for students to find an affordable place to live. Each year brings with it a lot of expectation to whom will be allocated funds for new student housing, but 2010 proved be another setback for tavanger students. We are very disappointed, considering the fact that we needed all those 150 housing units to finish the project at Campus 2. Now we only have the funds to finish 100 of the 200 housing units and that creates greater uncertainty surrounding the project. Everything was supposed to be finished in August, but now we don t have the guarantee that this will ever be ready, says a frustrated Vice-President of the tudent Organisation (tor), Kathe-Mari olberg Hansen. not at all ideal Even though department manager of i Housing, Øyvind Lorentzen (pictured), is grateful for all the funds they receive, he does admit that this was not quite what they had hoped for. Atheir extraordinary board meeting 10th February, they discussed the situation and decided to finish the project in two stages. This does not mean therefore, that we can not finish the housing units that we now have received funds for. The plan was to build two smaller and one large building, the two small ones will be built now. We will then see if we can full fill the larger one next year, says Lorentzen. The head of i, Ellinor vela, agrees that this is not an ideal situation, but says that the decision will be reconsidered. We now have to divide the project at Campus 2 into two stages. Considering students housing conditions in tavanger, we felt we could not wait with this expansion, even though this situation is not at all ideal, adds vela. new chance In spite of this, neither vela nor Lorentzen feel that they are being down prioritised. The way the funds are divided this year is not any different from how it has been the past years, it is therefore difficult to claim that we are not a priority. In order to receive funds for more housing units, we will just have to send in a new application next year. The fact that the funds for those 100 housing units have not come, nevertheless means that the larger building at Campus 2 has to be financed in a different way. We are dependent on funds from next year s budget to be able to build the remaining housing units. If we can t finish building those, it will get very expensive for students to live in the other new rooms. The rent will be so high it would costs students almost their entire student loan. We want students to have some money to spend on other things than rent, says vela. a long way to go omeone who meanwhile does feel down prioritised is Vice-President olberg Hansen of tor. Considering the number of students we have in tavanger per housing unit, and the fact that we are faced with a private marked with sky high rent prices, thanks to the oil industry, tavanger should have been the highest priority, she concludes. A percentage of 11,1 of the housing units for students covered is very low, something has to be done about that. Nationally we see an average of 15 percent, and NU wants 20 percent covered. We have a long way to go, olberg Hansen adds. is positive vela agrees that there is not nearly enough student housing compared to the number of students, but she is optimistic about the future. We do not cover enough of the demand of student housing, not nearly, but we are working on this. That is why we have started projects that should be finished in August. The Campus-south project will provide 200 new housing units for the start of the semester 2011, those are going to be really nice, concludes the head of i. *NU s estimate was 11,8 percent. text Pål Karstensen, [email protected] translated by Wieneke Oomen and Marius tuvland foto Magnus Wathne

10 10 profil Kjempen frå Kampen Per Ramvi om språksaken, kjærleik, popularitet og symjing på Gamlingen Kvar dag må Per Ramvi kjempe for å få forslaga sine gjennom Ui-styret. Ikkje alle er like populære, men Ui-direktøren lar seg ikkje vippe av pinnen for det. «Vi møttest faktisk på kjenkestuen.» Per Ramvi uis-direktøren om korleis han møtte kona marianne «Eg forstår veldig godt at det er sårt å kjenne på følelsen at ein er overflødig og at faget som ein elskar, ikkje vert verdsatt.» Per Ramvi uis-direktør «Ein må for all del ikkje la seg styre av popularitet i denne jobben.» Per Ramvi uis-direktør Klokka er alt for tidleg idet mi-teamet svinger inn ved eit par nye blokker attmed gamle Viking stadion i eit fint og rolig nabolag. Det er vindstille ein torsdagsmorgon, og ikkje ein sjel å sjå ute i vinterkulda. Plutseleg oppdager eg eit breidt glis og ei vinkande hand høgt oppe på ein terrasse i fjerde etasje. Universitetsdirektør Per Ramvi står i ein mørk dress med eine handa på gelenderet, og den andre vinkande mot oss. Her oppe! Velkommen inn, roper han. engasjert bursdagsborn Døra svinger opp, og vi trår inn i ein ryddig, lys og open leilegheit. To kvite tekoppar og eit bra utval aviser okkuperer den glatte kjøkkendisken. Det er jo bursdagen til Per i dag, så vi tar ein roleg morgon og slappar litt av, seier kona Marianne, som plutseleg kjem til syne bak ektemannen. Til bursdagsgave har ho planlagt å ta med sin kjære på ein helgetur til Krakow. Vi møttest faktisk på kjenkestuen, humrar Ramvi etter vill protest frå kona. Du må ikkje seie slik, Per. Det er sannheita då, spøker han. Godluna til Per Ramvi er godt kjent på universitetet, og Ui-tilsett Espen Reiss Mathiesen skildrar direktøren som ein god mann. Kona Marianne kunne ikkje vore meir einig. Per er ein kjekk mann i sin beste alder, seier ho med eit smil. jølv skildrar han seg sjølv som ein person med godt humør og eit brennande engasjement. Av og til argumenterar eg så sterkt at eg fort kan bli oppfatta som sint, men eg trur det berre er engasjementet mitt som vert mistolka, seier han ydmykt. nyskapande universitet Og engasjement kan ein ikkje seie at denne mannen skortar på. Han har mange og sterke meiningar om så mangt, men jobben tek naturleg nok opp ein stor del av desse. Universitetet i tavanger har bygd opp eit rykte som eit nyskapande og innovativt universitet, seier Ramvi gestikulerarande. Vi har på fem års levetid klart å etablere eigne forskingssentre, noko som eg personleg tykkjer er ganske imponerande. Eg trur og vonar at i rekkja blant dei eldre universiteta som NTNU i Trondheim, som har bygd opp rykte som teknologiuniversitet, kjem Ui inn som nyskapingssuniversitetet, og at det såleis vert vår nisje, seier han. Etter fire og eit halvt år i jobben som universitetsdirektør ser Ramvi også kva som bør forandrast med Ui. Forbetringsplanane er allereie i gang, og Ramvi forklarar at då han la fram prosessforslaget om Balansert omstilling for utvikling (Bofu) til universitetsstyret skjønna han at det ikkje kom til å verte spesielt populært for dei som måtte gje frå seg noko dei har vore med på å byggje opp. Men ein må for all del ikkje la seg styre av popularitet i denne jobben, seier han oppriktig. upopulært, men nødvendig Bofu-prosessen er nemleg bakgrunnen for at alle einingar ved Ui i fjor fekk meldinga om å spare inn og omstilla seg. Ramvi meiner at Bofu ikkje er eit vanleg sparetiltak for å unngå raude tal i reknskapet. I Bofu må me kutte ned på den enorme aktivitetsauken universitetet har opplevd dei siste åra. 50 årsverk må bort om me skal få frie driftsmidlar som kan sikra kvaliteten i det vi gjer. Forholdet mellom dei samla lønnskostnadane og dei frie midlane til utvikling av fagleg kvalitet er dramatisk forverra. Forsett utviklinga slik går snart heile budsjettet med til løn, og då blir fagmiljøet vårt utarma, seier Ramvi og legg hovudet på skakke medan han nytter hendene for å illustrere ei stigande kurve. Med 8500 studentar på universitetet, dobling av master- og doktorgradsprogram, auke i forsking og i internasjonale studentar, ser han at det har med åra blitt ein enorm auke i dei samla aktivitetane på campusområdet. Det meiner han er både bra og vanskeleg. Vår strategi skal vere å utvikle oss som universitet, ikkje få flest mogleg studentar. Vi må sørge for høg kvalitet og god gjennomstrømming og at fleire som tek bachelorprogram, fortset vidare på mastergradene. Det er viktig at vi sørgjer for at Ui ikkje blir universitet i namnet, men ein høgskule i gavnet. Derfor må vi fortsette å byggje i høgda, ikkje breidda. Nett det er vanskeleg for Ui, som framleis er finansiert som ein høgskule. Derfor må vi no bremse litt på utviklinga, prioritera og omstrukturera, før vi kan gå vidare med nye tilbod, sier han. språkfagkrigen Det beste med Bofu-prosessen, meiner Ramvi, er at alle på Ui innser at ein slik dørstoppar for veksten er nødvendig. Likevel er den ikkje gunstig for alle parter, og i alle fall ikkje for dei som må finne seg noko anna å gjere. om ein direkte konsekvens av Bofu-prosessen la dekan Tor Hauken, ved Det humanistiske fakultet, fram forslaget om å legge ned språkstudia og omplassera personalet for å spare inn på sitt fakultet. Eg forstår veldig godt at det er sårt å kjenne på følelsen at ein er overflødig og at faget som ein elskar, ikkje vert verdsatt, seier Ramvi i ein alvorleg tone. Men ingen tilbod er dårlegare enn andre her på Ui, og bak kvart tilbod står minst ein engasjert forskar, legg han til. Men ei omstrukturering var i høgste grad nødvendig. å då Hauken peika på språkstudia for å spare inn på millionane Hum er pålagt å spare inn, brøyt også språkkrigen ut for alvor. Og IK-insituttet låg dårligst an. idan instituttet gav minst i studieproduksjon på språkfaga, såg styret det naudsynt å omstrukturere denne delen, forklarar Ramvi. Og at det var språkfag som måtte gjennomgå, var ikkje tilfeldig. Pengane kjem inn etter kor mange studiepoeng og kor god gjennomstrømming dei ulike studia har. Difor fekk dei engasjerte forskarane og studentane bak språkfaga ved Ui spansk, tysk og fransk ei glad-trist-melding i styremøtet 12. februar. Bachelorstudia vart lagt ned, og årsstudia nullstilte til neste haust, medan dei tilsette har frist fram til juni med å kome opp med forslag til kva ein skal gjere med spåkfaga. yrande studieliv Ramvi har ikkje dagleg kontakt med Ui-studentane sidan arbeidsdagen for ein universitetsdirektør er svært hektisk. Det meste av tida svinn vekk til møteverksemd og førebuing fram til neste styremøte. Likevel innrømmer han at han prøver å få med seg det som rørar seg i gangane. jølv studerte direktøren juss i Oslo, og mimrar tilbake til eit liv som politisk aktiv i Ofronten. I tigerstaden traff han også den tidlegare kona, og saman drog dei tilbake til Ramvi sin heimby. Etter det har han blitt værande i byen, eit par steinkast unna Kampen der han vaks opp. Her lev han eit hektisk, men godt liv saman med kona Marianne. Anne elnes pleier å seie til meg at: «No, Per, må du alltid hugse på det «forektiga livet»», seier han og etterlikner kollegaen før han ser det forundra andletet mitt, og forklarar. Det er noko vi seier her i tavanger for å skildre livet ein har utanom jobb. Og det forektiga livet veit Ramvi å leve. Kvar laurdag prøver han å symje tusen meter i Gamlingen, kose seg med kona på Ostehuset og verkeleg nyte fridagen. Familie- og hytteliv og samvær med gode vener, er heller ikkje å forakte. Det er vel tradisjonelle svar. Men det er slik det blir når ein får born og kone. Dei vert naturleg nok dei viktigaste i livet, seier han med eit smil og festar grepet rundt tekoppen, før han vert avbrytt av kona. Men, Per, sjå vi har julelysa festa på gelenderet endå, ler ho. Ja, jula varer vel heilt til påske, småler han. tekst Maria Gilje Torheim, [email protected] foto Eirik Dankel

11 nyheter 11 per ramvi (58 år) Frå: Kampen i tavanger. Yrke: Universitetsdirektør på Ui. Familie: Mor og far og to søsken. Gift med Marianne, to gutar frå eit tidlegare ekteskap. Aktuell: La fram forslaget om Bofu-prosessen til universitetsstyret.

12 tudentavisa mi tar imot debatt- og leserinnlegg fra alle aktører i utdanningsmiljøet. Maks lengde på innlegg er tegn. Ansvarlig for debattsidene er nyhetsredaktør Maria Gilje Torheim. end ditt innlegg på e-postadresse [email protected] debatt 1000 boliger og like langt? 8. februar offentliggjorde Kunnskapsdepartementet (KD) årets tildeling av studentboliger studentboliger ble, som lovet, fordelt til studentsamskipnader spredt utover det ganske land. Reaksjonene var mange, noen jublet, mens mange ytret misnøye. Norsk tudentunion (NU) og tudentenes Landsforbund (tl) var blant de som jublet. Vi er veldig fornøyde med å ha fått 1000 studentboliger enda en gang. NU og tl har i mange år kjempet sammen med de lokale studentdemokratiene for flere studentboliger. Minst 1000 boliger i året var målet, selv om det ofte virket umulig å nå. De siste årene har endelig arbeidet og engasjementet båret frukter, noe vi syns er vel verdt å juble for. Det er en vanskelig boligsituasjon for studenter svært mange steder i landet, med utfordringer som blant annet høye priser på det private leiemarked, ikke-eksisterende privat leiemarked, og stor andel tilflyttende og/eller internasjonale studenter. NU og tl synes, som de fleste andre, at det er frustrerende å se studentboligkrisen som hver høst kommer på mange studiesteder. e de gode prosjektene studentsamskipnadene har planlagt, og likevel ikke få full uttelling når studentboligtildelingene kommer. Behovet for studentboliger i Norge er så stort at ingen studentsamskipnader får dekket sitt behov over ett statsbudsjett. Den begrensede potten med midler til studentboliger gjør at noen alltid vil oppleve fordelingen som urettferdig. NU og tl er veldig fornøyde med årets tildeling av studentboliger. Behovet er dog ikke dekket, så vi vil fortsatt kjempe for flere studentboliger sammen med de lokale studentdemokratiene. Vi forventer minst 1000 nye studentboliger i året i mange år fremover, helt til alle studiestedene har fått dekket sine studentboligbehov. tekst Anne Karin Nymoen, leder nsu, Ina Tandberg, leder stl,ingjerd Lindeland, velferdsansvarlig nsu og Kari Marte Bjerke, velferdsansvarlig stl Kulten retter I mi-avis nummer 3, 2010, var det en artikkel om vår nystartede studentforening, Kulten, på trykk. om sittende styre må vi dessverre påpeke en rekke feil. Vi kjenner oss ikke igjen i det som ble sitert, og vi føler at journalisten ikke fikk formidlet det vi ønsket å si om foreningens hensikter og mål. Først og fremst ønsker vi å rette opp inntrykket som ble gitt om at masterstudier ikke er avanserte og at masterstudenter ikke er «supersmarte». Alle masterstudier holder et høyt faglig nivå. Alle studenter trenger kompetanse for å bli tatt opp, og ikke minst, for å fullføre. Ved Institutt for media-, kultur-, og samfunnsfag er vi så heldige at vi har engasjerte og kunnskapsrike faglærere som går langt for studentene sine, både faglig og sosialt. Og takket være deres engasjement har vi fått en forening for vårt fagområde. Det var heller ikke vår hensikt å kritisere fadderordningen ved Universitetet i tavanger (Ui). Fadderne bidrar til en kjempeflott semesterstart for mange! Kultens mål er altså ikke å konkurrere med fadderuka, men å bidra med sosiale og faglige aktiviteter for å gjøre oss synlige allerede ved semesterstart. lik kan de nye studentene våre se at det finnes et fagmiljø for vårt spesifikke studieprogram. Tanken bak Kulten er at dette kan være et møtested for Kunst- og Kulturstudentene ved Ui, og vi håper at dette kan være med å skape et samhold mellom de ulike nivåene. Fra årsstudiet i Kunsthistorie til doktorgradsstipendiater ved vårt institutt. Alle innen studieområdet er automatisk medlemmer, og er velkomne til å delta på våre arrangement. Et godt miljø blant våre studenter bidrar til å skape et generelt bedre studentmiljø på Ui. Ved å øke aktivitetsnivået på campus blir Ui et mer attraktivt alternativ ved valg av studiested for nåværende og fremtidige studenter. I tillegg til å være et sosialt tilbud, ønsker Kulten å være motiverende for studentene ved å vise at det er mulig å finne fast arbeid innen kulturlivet. Dette ønsker vi å formidle gjennom kontakt med arbeidsmarkedet, gjerne i form av foredrag og møter med ledende personer innen en rekke kulturinstitusjoner. Til slutt vil vi ønske våre nåværende og kommende studenter velkommen som medlemmer, og vi håper dette kan være et positivt bidrag til studentmiljøet ved Ui. tekst Margrethe Aas Johnsen, leder kulten

13 nyheter 13 vir av tusenlapper på engasjement HITORIK PRI: Denne ringen skifter eier 10. mars når historiens første «BegeistRingprisen» deles ut av studentprest teffan Emmerhoff og tor-nestleder Kathe-Marie olberg Hansen. Finalistene til «BegeistRingprisen» er klare 19 nominerte er redusert til tre finalister før utdelingen av den historiske «BegeistRingprisen». «Det er veldig viktig å markere at noen bidrar til å skape trivsel.» tefan Emmerhoff studentprest Prisen er opprettet for at det i årene framover skal markere sosialt miljøskapende organisasjoner eller enkeltpersoner ved Universitetet i tavanger (Ui). Hensikten er å synliggjøre og løfte fram fremragende eksempler på studentvirke som bedrer studentmiljøet på Ui. To sentrale egenskaper som må være på plass for å kunne vinne, er evnen til å skape engasjement og bidra til folks trivsel. Komiteen fikk i år inn hele 19 nominasjoner. Organisasjonen eller enkeltpersonen som til slutt mottar «BegeistRingsprisen», skal over lengre tid ha gjort Ui mer berikende. Vinneren får kroner som forhåpentligvis blir brukt til å begeistre enda mer. jekken, sammen med en passende statuett, deles ut under Ugå-åpningen 10. mars. vektlegger trivsel Det finnes ikke noe entydig svar på hva engasjement innebærer. Men et godt, trygt og sosialt miljø er kjempeviktig for at folk skal trives og ha det bra, sier teffan Emmerhoff, studentprest ved Ui. Og trivselsfaktoren er noe av det som vektlegges når vinneren skal kåres. De nominerte må ha gjort en innsats for at sine medstudenter skal ha en bedre studiehverdag. At studentene trives, er en forutsetning for at studentene også skal få størst mulig faglig utbytte. Derfor er det veldig viktig å markere dem som bidrar til dette, fastslår Emmerhoff. Det er mange kvalifiserte kandidater. Vi har hatt diskusjoner og kommet frem til syv passende kandidater, påpeker Kathe-Mari olberg Hansen, komitémedlem og nestleder i studentorganisasjonen (tor). hemmelig Årets finalister er ennå ikke blitt kontaktet verken av komiteen eller mi. Trolig blir de først gjort kjent med den nyheten når de leser denne artikkelen. Prisutdelerne har bitt seg merke i tre ulike engasjementskapere. Og her følger begrunnelsene til de gjeve finaleplassene: «begeistringsprisen» Deles ut til en organisasjon eller enkeltperson som har bidratt til å skape trivsel, engasjement og begeistring blant Ui-studentene. I år er første gang den deles ut. Hele 19 nominasjoner ble levert til prisen. Tre finalister ble plukket ut av komiteen, og vinneren kåres 10. mars under Ugå-åpningen i Kjell Arholms hus på Ui. Premien er en sjekk på kroner og en spesiallaget pris. 2. sosialiserer økonomistudenter Økonomistudentenes fag- og velferdsorganisasjon er også blant de siste priskjemperne. ØF har sosialisert de mange økonomistudentene i flere år og fyller alle kriteriene til «BegeistRingprisen»: trivselskapende, engasjerte og begeistret. ØF ble foreslått av to studenter som fortalte hvor kjekt de hadde fått det med hjelp fra ØF, sier olberg Hansen. ØF er også verdige vinnere, skyter Emmerhoff inn. 3. en virkelig ildsjel Pål Karstensen er den eneste enkeltpersonen av de gjenværende finalistene. Omleggingen med å samle studentavis og studentradio til et samlet tudentmediene i tavanger (mi) hadde ikke vært mulig uten slike som ham, ifølge nære kollegaer. om journalist trør han til der det trengs, innenfor de fleste fagfelt: sport, filmanmeldelser, kommentarer eller hva det enn måtte være. Er det dugnad, et eller annet sosialt arrangement på trappene, et verv å fylle, så stiller han opp, framfor å lese i eksamensinnspurten. Han er aktiv i studentpolitikken, og uansett hva som skjer, ser han lyst på livet. Dette er virkelig en ildsjel, som har gledet mange, sier Emmerhoff, og Hansen er enig. 1. vaffelmestere Den første av de tre finalistene er studentorganisasjonen Tekna, som er studentene ved det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet (TekNat) sin fag- og velferdsforening. Du har sikkert sett dem? Ukentlig deler de ut nystekte vafler i Kjølv Egelands hus, så disse vil sikkert få mye røre ut av kroner. Organisasjonen har arrangert både vårfest, tekna-games og båtførerprøver for sine studenter. De har skapt trivsel, engasjement og begeistring på campus. Det som skiller dem ut er at de har vært veldig gode på markeringer og høydepunkter. De tar virkelig vare på studentene sine, forklarer teffan Emmerhoff. fullt av gode folk på uis Dere har ikke vært inne på tanken om å nominere Barack Obama? Vi har hatt Obama-perspektivet oppe, humrer Emmerhoff. ØF, Tekna og Pål har alle vist slitestyrke og stayerevne over tid, og dette er først og fremst en pris som skal gi honnør. Ikke en pris til dem som har potensial, så disse er verdige vinnere alle tre, legger studentpresten til. I årene framover håper jeg studentene vil skrive gode søknader og huske at begrunnelser er svært viktige, sier olberg Hansen, som oppfordrer kandidater å søke igjen. Gjør en innsats, ikke vent på at andre skal ta ansvar gjør det selv. Det er fullt av gode folk på Ui, oppfordrer komitémedlem Benedicte Titlestad. tekst André Hageseter, [email protected] foto Eirik Dankel

14 14 nyheter Dramatiske kutt for Arkeologisk museum DRAMATIKE KUTT: Arkeologisk museum har fått beskjeden som på sikt kan føre til reduserte åpningstider og færre vitenskapelige stillinger. T.h. avtroppende museumsdirektør Haralnd Jacobsen, t.v. formidlingsleder Einar olheim Pedersen. Universitetsstyret ber Arkeologisk museum kutte syv årsverk de neste tre årene. Et alvorlig vedtak, mener avtroppende museumsdirektør Harald Jacobsen. «For mye penger har gått til sentraladministrasjon på Universitetet, og det har blitt for lite igjen på Arkeologisk museum.» Harald Jacobsen avtroppende museumsdirektør Beskjeden fra Universitetsstyret om at Arkeologisk museum må kutte syv årsverk i løpet av tre år, ergrer Jacobsen, som tror reduserte åpningstider og færre vitenskapelige stillinger kan bli konsekvensene. Museumsdirektøren ser på vedtaket som veldig alvorlig. I første omgang skal museet kutte tre årsverk i løpet av Planen videre vil avgjøres etter at museet i juni har lagt frem forslag til videre sparing. Arkeologisk museum er pålagt å kutte fire stillinger til, men vil også se på andre muligheter for innsparing. Et kutt på syv årsverk de neste tre årene kan få dramatiske konsekvenser for museet. kommet i skyggen Vi må vurdere reduserte åpningstider og utstillingstilbud. En reduksjon i bemanningen vil også gå ut over våre vitenskapelige samlinger og forskningsaktiviteten på museet, sier Jacobsen. Museumsdirektøren mener at de faglige konsekvensene har kommet i skyggen av økonomiske forhold. Han savner en faglig konsekvensvurdering. et overgangsproblem Underskuddet på 1,1 millioner som museet står overfor kan karakteriseres som et overgangsproblem ifølge museumsdirektøren. «Arkeologisk museum har for mange stillinger knyttet til usikre inntekter.» Per Ramvi uis-direktør For mye penger har gått til sentraladministrasjon på Universitetet, og det har blitt for lite igjen på Arkeologisk museum, sier Jacobsen. usikre inntekter Universitetsdirektør Per Ramvi mener ikke at underskuddet Arkeologisk museum ser på i dag er årsaken til at det må kuttes syv årsverk. Arkeologisk museum har for mange stillinger knyttet til usikre inntekter, sier Ramvi. Universitetsdirektøren legger ikke skjul på at det har vært kostnader i forbindelse av fusjonen mellom Universitetet og museet, men påpeker at det ikke er disse kostnadene som skaper problemer. Inntekter museet får fra eksterne midler i forbindelse med utgravninger varierer, er ikke sikre nok til å kunne basere seg på fremover, mener Ramvi. tekst Mari Hanssen Mjelde, [email protected] (for nettavisa ullandhaug og smis) arkivfoto Eirik Dankel

15 nyheter 15 Få vil sjefe på BI BI studentsamfunn leter etter 12 nye styremedlemmer uten at det ser ut til å bry BI-studentene nevneverdig. På opplagstavlen på BI henger utlysningene til de 12 ulike vervene til det nye styret i BI studentsamfunn (BI). Fristen for å søke gikk ut på tirsdag, men BI kan ikke si seg ferdig med søkeprosessen ennå. Noen verv har bare fått én søker, og valgkomiteen sliter med å fylle alle plassene. Det er sikkert noen som ikke har søkt fordi de ikke tør å holde en appell foran generalforsamlingen, sier Maren Høiland i valgkomiteen til BI. For trege søkere har fremdeles en mulighet til å bli en del av styret, under generalforsamlingen til BI i mars. Der kan de komme å holde appell slik som de andre søkerne, før generalforsamlingen stemmer frem resultatet. Høiland påpeker at hun likevel er fornøyd med søkertallet så langt. «Det er kanskje ikke så mange som tenker fremover.» Maren Høiland valgkomiteen gir forsprang BI søker alt fra leder og økonomiansvarlig til kroansvarlig og redaktør. Ifølge nettsiden deres blir det mye moro mellom gjøremålene. amtidig kan slike verv komme godt med når man er ferdig utdannet. Et verv tar seg godt ut på CV-en, og det kan jo gi et lite forsprang i en jobbsøkersituasjon når de andre ikke har det, sier Tore-André Nygård, som er en av dem som har søkt om verv. Å ha et verv kan gi potensielle arbeidsgivere inntrykk av at du er engasjert, målrettet og kan ta på deg ansvar. Mange tenker kanskje ikke nok fremover og griper ikke disse mulighetene nå fordi de har nok med studiene, sier Høiland. Det er også en god mulighet til å etablere relasjoner til bedrifter allerede nå i studietiden, legger Nygård til. TRENGER DEG: Maren Høiland i valgkomiteen til BI mangler folk som vil påta seg verv. savner informasjon tudentene som mi har snakket med, sier at det har vært gitt for lite informasjon om hva de ulike vervene innebærer og hvilke arbeidsoppgaver de har. Det er ikke sant, vi har hatt stand flere ganger i uken slik at studentene kunne komme og spørre spørsmål om stillingene og andre spørsmål om vervene. Dessuten har vi i styret gjort oss tilgjengelige for studentene, poengterer Høiland. tudentene mener også at det å ha et verv krever mye tid som noen kanskje heller vil bruke til skolearbeid. Noen verv tar jo så klart mer tid enn andre, slik som å være leder i BI, men det er jo de som ikke tar så mye tid også, sier Høiland. At det skal ta mye tid, er derimot ikke Nygård bekymret for: Jeg gjør ikke så mye annet utenom studiene. Jeg har ikke jobb, så jeg tror ikke det skal bli et problem, avslutter han. 5 på BI 1. Har du søkt om verv i BI? 2. Hva tror du er grunnen til at så få har søkt om verv? tekst tine H. Palmér, [email protected] foto Mohammed F. Basefer Alexandra Frafjord (26 år), studerer markedsøkonomi indre Tveteraas (22 år), studerer økonomi og ledelse Fredrik Fadnes (21 år), studerer økonomi og ledelse Jarl Christian Madsen (21 år), studerer økonomi Cecilia Vik (20 år), studerer økonomi 1. Jeg har ikke fått med meg at de har utlyst søkere til verv. Men jeg føler jeg har nok å gjøre med skole og to barn hjemme, så jeg tror ikke jeg hadde fått tid til det uansett. 2. Det er nok gjerne det at folk ikke vet hva de går til som gjør at få har søkt, og det at det tar ekstra tid. 1. Jeg har ikke lyst å sitte i møter og sånt hele tiden, og så vet jeg ikke hva det går ut på, så jeg har ikke søkt. 2. Det er jo mer arbeid, og de fleste har jo nok med studiene. Mener å huske de hadde en bod hvor vi kunne komme og stille spørsmål om stillingene og slikt, men jeg gjorde ikke det. 1. Jeg søkte ikke, har nok med meg selv og studiene og så har jeg ikke så mye erfaring med verv. 2. Det er mer ansvar, og, som med meg, har nok de fleste nok med seg selv. Det har vært lite opplysning om vervene, så jeg overlater det til dem som har vært her en stund. lik tenker nok flere. 1. Jeg prøvde meg som økonomiansvarlig i høst, men jeg fant ut at jeg ikke har tid i år. 2. Det har vært veldig lite opplysning om hva de ulike stillingene går ut på, kanskje om det hadde vært bedre informasjon så hadde flere søkt. 1. Jeg har ikke hatt tid å gjøre klar søknad og sende den inn, det har vært litt dårlig opplyst om hvordan gjøre det og hvor jeg skal sende det. 2. Det er stressende når vi ikke vet hvordan, hva eller hva det innebærer å søke. De burde ha fortalt bedre om arbeidsoppgavene, frister og slikt. foto Marius trøm

16 16 nyheter Pressen skaper skyhøye forventninger på Haiti Vi har blitt mye mer effektive i nødhjelpsarbeidet enn vi har vært før. FN får bare ikke forklart hva nødhjelpsarbeidet handler om, hvordan det virker, sier Jan Egeland til NettavisaUllandhaug. Gjesteprofessor, æresdoktor ved Universitet i tavanger (Ui), direktør ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt og tidligere leder for FNs innsats i humanitære katastrofer, Jan Egeland, holdt onsdag 17. februar en åpen forelesing på Ui. Pressens dekning av katastrofen på Haiti har ført til for høye forventninger til hjelpearbeidet, sier Egeland. Det forventes at hjelpearbeidet skal komme i gang med en gang etter en katastrofe, og at alle skal få hjelp samtidig. Det er helt urealistisk. Uansett hvor flinke vi er, er befolkningen de 14 første dagene overlatt til seg selv, sa Egeland. Det er det lokale og nasjonale nødhjelpsarbeidet som er det viktigste for å komme effektivt i gang. Egeland mener derimot at de store norske hjelpeorganisasjonene er blant de beste i verden, og har en klar oppfordring: Gi så det svir! Vi er rikest i verden, folkene på Haiti er blant de fattigste. Frykter for forskerrekrutteringen Ansatte innen forskning og utviklingsarbeid i det private vinner fortsatt lønnskampen, sammenliknet med sine kollegaer i staten. Ansatte innen forskning og utviklingsarbeid i privat sektor hadde en nominell lønnsvekst på 8,3 prosent fra 2008 til 2009, mens vitenskapelig ansatte i staten måtte nøye seg med 2,9 prosent økning. Det skriver Forskerforum. Forhandlingssjef Frank O. Anthun i Forskerforbundet mener at vitenskapelig ansatte i universitets- og høyskolesektoren taper for både ansatte i privat sektor og andre ansatte i statlig sektor. Det som blir det store problemet er at yngre mennesker som vurderer å satse på vitenskapelige karrierer får mye bedre betingelser andre steder, sier Anthun til Forskerforum. Jeg forstår Forskerforbundets bekymring. Blir gapet for stort vil dette ha negative konsekvenser for både rekruttering og motivasjon blant de ansatte. Det vil spesielt gjelde innen de fagfeltene der det er et særskilt godt privat marked. Kanskje innen IKT. Det vil være et mindre problem innen andre fagfelt som visse deler av samfunnsvitenskapen og humaniora, sier forskningsleder innen arbeid og velferd ved Institutt for samfunnsforskning, Pål chøne. Flytt Hum-fakultetet til tavanger sentrum Forfatter, skribent og komiker Terje Torkildsen tar i tavanger Aftenblads Pluss-utgave 19. februar til orde for å flytte Det humanistiske fakultet til tavanger sentrum. Torkildsen skriver dette i lys av styrevedtaket om at språkfagene tysk, fransk og spansk skal legges ned i sin nåværende form: pråkfagene er billige studium, men de er ikke attraktive nok for studentene. Hvis en skal gjøre noe med dette problemet, må en flytte Det humanistiske fakultet fra Ullandhaug til tavanger sentrum. Jeg tror de fleste studentene som trekkes mot humanistiske fag, vil studere i byen. Det er urban ungdom som studerer åndsvitenskap, og de vil ikke ha auditorium på Ullandhaug av samme grunn som billedkunstnere ikke vil ha atelier på Forus, skriver Pluss-spaltisten. Årets første hjemmetap for TIL Ui Damelaget til TIL Ui-håndball har denne sesongen toppet tabellen lenge, men har i det siste vært i ganske dårlig form. Lørdag 20.februar kom også det første hjemmetapet for sesongen, da opprykksfavoritten tapte for Nærbø 2. Etter en god start på kampen, kom bortelaget tilbake og lagene gikk til pause på etter at gjestene scoret to mål de siste 30 sekundene. Nærbø hadde en spiller på nærmere to meter som gjorde det vanskelig for oss, da vi måtte ut og støte på henne. Da kunne hun sende ballen videre, og dessverre for oss hadde hun og strekspilleren et godt samspill. Vi var ikke gode nok i forsvar i dag, og da kommer heller ikke kontringsmålene, forteller hjemmelagets Kathe-Mari olberg Hansen. Dette tapet betyr at håndballgjengen fortsatt leder tabellen, på målforskjell foran Nord med fire kamper igjen å spille. Europeisk behov for høyere utdanning En ny EU-rapport viser at det fremtidige arbeidsmarkedet i Europa vil ha behov for flere med høyere utdanning, mens de med lav utdanning vil ha færre muligheter. De fleste av de nye jobbene vil være kunnskapskrevende. Derfor ventes det en økning innen salg, sikkerhet, catering og omsorg, mens det vil bli færre arbeidsplasser innen jordbruk og fiske, og lavere etterspørsel etter kontorpersonale. Det fremtidige arbeidsmarkedet i Europa vil trenge flere med middels og høyere utdanning. Det innebærer hos oss i Norge at antall studieplasser i høyere utdanning må økes både som følge av større ungdomskull og som følge av høyere studiefrekvens, oppsummerer EU-delegasjonens utdanningsråd Hanna Marit Jahr. foto Maius Vervik/amlaget Nærøy blir museumsdirektør tyret ved Universitetet i tavanger konstituerer Arne Johan Nærøy som museumsdirektør ved Arkeologisk museum fra 1. mars, skriver uis.no. Museumsdirektør Harald Jacobsen slutter i stillingen ved Arkeologisk museum 1. mars 2010 og tiltrer som administrerende direktør ved Hedmark fylkesmuseum 1. april. Nærøy har vært ansatt som avdelingsleder ved Arkeologisk museum siden Vil ha vindfull master til Ui Norges første deltidsstudium i vindkraftkompetanse starter på Universitetet i tavanger (Ui) til høsten, skriver tavanger Aftenblad. På sikt håper vi dette kan bli en master i vindkraft, sier Ui Pluss-direktør Marit K. Brandal til avisen. Ui Pluss (etter- og videreutdanningsseksjonen ved Ui) har sammen med Teknisk-Naturvitenskapelig fakultet utviklet innholdet i et 30 poengs studium i offshore vindkraft som skal gå over tre semestre. Deltidsstudiet skal kunne kombineres med vanlig jobb og skal derfor skje på kveldstid med én undervisningsdag i uka. 10 påmeldte trengs for å starte studiet, skriver Aftenbladet. mi presiserer I saken om sensuroverskridelser i forrige utgave skrev mi at den verste sensuroverskridelsen skjedde i emnet PA150 Latinamerikansk historie, og at sensur her forelå 38 dager for sent. Koordinatoren for PA150 understreker at sensur forelå innen normert tid bortsett fra for to studenter. To studenter fikk ikke resultatene denne datoen, den ene på grunn av en misforståelse, den andre på grunn av at det manglet et element i mappen. Begge disse kandidatene fikk e-poster (dokumentasjon fra 18.12) der jeg ba dem om å ta kontakt. Den ene tok kontakt 26.01, og fikk da sin karakter, den andre har ennå ikke tatt kontakt og fikk sin karakter basert på det som var levert, presiserer hun. mi beklager på bakgrunn av disse opplysningene at PA150 ble omtalt som en versting. Dette var misvisende. Ressursdirektør John B. Møst forsvarer selve systemet for sensur slik det fungerer i dag: Rutinene er der, og bemanningen til å gjøre rammearbeidet rundt er grei nok. Men vi ser at enkelte ikke følger rutinene, og selv det beste støtteapparat er avhengig av input for å lykkes.

17 sport foto Lars Kristian Aalgaard IKTER MOT GULLFINALE ide 21

18 18 nyheter LANDLAGPELAR: Gry Tofte Ims i grønt ble nylig uttatt på Noregs A-landslag. Her i duell med tabæks olveig Guldbrandsen. (Foto: Lars Kristian Aalgaard)

19 sport 19 KUTTAR IKKJE UI-TUDIANE: Krister Aunan fortsett med Ui-studiar som trømsgodset-spelar. Talentfabrikken Ui A-landslagets Gry Tofte Ims og trømsgodsets Krister Aunan er blant fleire toppidrettsutøvarar som er flaska opp på talentfabrikken Ui. Det har gjennom åra vore fleire talent som har kombinert toppidrett med studier ved Universitetet i tavanger (Ui). Men det kan til tider vere vanskeleg å finne tid til å studera samtidig som ein driv med ein idrett på høgt nivå. Då er det viktig at universitetet er der for å legge til rette for studentane. Klepp-spelar Gry Tofte Ims (23) studerer idrett ved Ui, og spelar i Toppserien for kvinner. For Tofte Ims er det viktig at ho kan kombinera studier med toppidretten. No går det greitt å studera samstundes som eg spelar på Klepp. Men då eg gjekk på lærarlinja i fjor, var det ikkje så enkelt. Då var det ein praksisperiode eg mangla, og det var vanskeleg å få til begge deler, seier Gry Tofte Ims til mi. toppidrettstrio Gry Tofte Ims spelar midtbane for Klepp. Jørgen Møllerop er symjar for Team tavanger. Krister Aunan er forsvarsspelar for trømsgodset. gatorisk og som eg ikkje får godkjent om eg ikkje er med på, seier Møllerop. Han satsar på symjing på heiltid, og meiner han heller får ta opp att fag dersom han ikkje får dei godkjent no. Møllerop har fleire medaljar frå junior -mesterskap bak seg, men no trenar Madla-guten mot senior-nm til sommaren. Han har morgon- og kveldstreningar slik at han på dagen kan vera på skulen. Men han kjenner fleire som ikkje har det like enkelt. Eg kjenner volleyballspelarar som har trening på dagtid, og dette gjer det vanskeleg for dei å kombinera utdanning med volleyballen. Det er ikkje lagt opp eit godt nok opplegg for dei, seier symjaren til mi. «Det var kjekt å få testa ut nivået på landslaget.» Gry Tofte Ims klepp-spelar landslagsuttatt Fotballjenta fekk sin landslagsdebut for A-landslaget i år, og 18. februar blei ho på ny plukka ut av landslagssjef Eli Landsem til kvinnelandslaget sin turnering i Portugal frå 20. februar til 4. mars. Det var kjekt å få testa ut nivået på landslaget, og eg håpar eg klarar å prestere godt slik at eg får meir tid på landslaget, fortel ho. Noreg sine første motstandarar vert verige, UA og Island. Midtbanespelaren, som er inne i sin åttande sesong for Klepp, trur ikkje landslagsuttaket kjem til å forandre så mykje. Eg ser uansett for meg at eg kjem til å spela for Klepp framover, men det kjem sjølvsagt litt an på korleis klubben kjem til å satse. Når eg er ferdig utdanna, har eg eigentleg moglegheita til å flytta på meg, men eg trivs godt i Klepp akkurat no, seier landslagsspelaren. tippeliga-spelar og student Ein anna fotballspelar som studerar ved Ui er trømsgodset-spelar Krister Aunan, som gjekk frå Randaberg til trømsgodset i desember i fjor. 22-åringen fortel til mi at han kjem til å halde fram med ingeniørstudiane sjølv om han har flytta til Drammen for å spela fotball i Tippeligaen. Det er viktig med ei utdanning i bakgrunnen, for statusen som fotballspelar varar ikkje evig. Dessutan er det kjekt å ha noko anna å gjera i kvardagen enn berre fotball. Det einaste som er litt vanskeleg er lab-timane eg skal ha. Men universitetet jobbar med eit opplegg eg kan gjera frå Drammen, seier Aunan. mykje obligatorisk ymjaren Jørgen Møllerop (21) på Team tavanger tykkjer ikkje det alltid er like enkelt å kombinere studiar med idretten. Han studerar andre året idrett på Ui. Universitetet prøver å legga til rette, men det er mykje som er obli- uis volley roser uis onja Teittinen er foreløpig trenar for Ui-volley etter at Tore Aleksandersen slutta som trenar for laget. Teittinen trur dei fleste volleyballspelarane klarer å få ballen til å gå rundt. Det kjem an på kva fag dei forskjellige spelarane tek, då det er forskjellige opplegg, men det har til no gått greitt for spelarane å rekke både trening og skule, seier Teittinen. Og Ui-damene har lagt treningen til morgon og kveld for nettopp å legga til rette for studier og jobb. Det hender at nokon av spelarane ikkje kan komma på morgontreningane på grunn av førelesing. Då kjem dei heller på kveldstreninga, og det går bra, seier Teittinen. Klepp-trenar Kenneth Eidsaunet er godt nøgd med Ui sitt samarbeid med studentar som driv med ein toppidrett. Universitetet er flinke til å ordne opplegg dersom studiane skulle kollidere med fotballen. Om det er ein tur på skulen som ikkje passar med fotballen, kan spelaren av og til få reise med ei anna gruppe slik at ho får tid til begge deler, seier Eidsaunet. moglegheit Geirulf Tronerud, universitetslektor på Ui, seier til mi at dei studentane det gjeld må levera terminlister og årsplan for kva dei skal gjera det året, slik at dei allereie tidleg kan legga til rette for studenten. Me har fire klassar på idrett, og dette gjer at me kan samarbeide på tvers av klassane for at studenten det gjeld får teke det som er obligatorisk, seier Tronerud. Han fortel at dersom studenten søkjer om ein tur på treningsleir, vil dei først sjå på fråværet til studenten og kva som skjer den gjeldande perioden. tudenten kan òg ta eit årsstudium over to år, og på den måten få meir tid til idretten, seier Tronerud. tekst Tori Pedersen, [email protected] foto Kristoffer Bakkejord

20 20 sport FRA IEN TIL MATTA: Tore Landa Erevik byttet ut tavanger Oilers og ishockey med brasiliansk Jiu Jitsu på grunn av skader, og brukte under ett år på å kapre NM-gullet. Født til suksess Han vokste opp som nabo til Ole Klemetsen. Faren har 222 kamper for Viking Hockey. Kanskje ikke så rart at Tore Landa Erevik viste seg å være et stort idrettstalent. tore landa erevik (22) tuderer til bachelorgrad i økonomi og administrasjon. Tidligere stortalent for tavanger Oilers, men måtte legge opp grunnet skader. Vant nettopp NM-gull i brasiliansk jiu jitsu, mindre enn ett år etter at han begynte med sporten. «Jeg har nok en stor fordel av at jeg er så gjennomtrent som jeg er.» Tore Landa Erevik uis-student og idrettsmann «Han lykkes fordi han gjør akkurat det han skal gjøre. Han har absolutt et talent for sporten.» Hans Petter Petterson Jiu jitsu-trener e TV-innslag på mi.no Jeg kommer jo fra en idrettsfamilie, der spesielt hockey har stått sterkt. Jeg begynte vel å spille før barneskolen og skjønte ganske tidlig at jeg hadde et visst talent, da jeg alltid spilte med eldre årsklasser og gjorde det bra. å det var kanskje ikke så overraskende, nei, sier hovedpersonen selv, Tore Landa Erevik. skademarerittet Etter å ha spilt seg oppover i de aldersbestemte klassene og virkelig fått smaken på ishockey, skulle talentet videreutvikles på Norges Toppidrettsgymnas (NTG) på Lillehammer. Det skulle vise seg å bli en frustrerende tid. Da jeg kom til NTG for å gå på videregående, skjønte jeg at jeg hadde en sjanse til å nå helt opp, og kanskje til og med bli proff. Da ble det kanskje litt mye trening og etter hvert meldte også skadene seg på. Når du er skadet må du jo trene mer alternativt enn du gjør til vanlig, og da ble jeg også litt overtrent, forteller Ui-studenten. et stort talent Daglig leder for tavanger Oilers, Pål Haukali Higson, minnes godt unggutten med det store potensialet. Under hele oppveksten ble han jo betegnet som et stort talent, og da han dro til NTG Lillehammer for å gå på toppidrettsgymnas hadde han alle muligheter. Tore var veldig talentfull, men etter turen til NTG ble det klart at skaden var så alvorlig at hovedfokuset måtte være å bli kvitt skadene, forklarer Higson. mistet interessen Da Erevik returnerte til tavanger etter tiden på NTG, var han ofte skadet. Det var en veldig frustrerende tid ettersom jeg ikke kunne gjøre noe som helst. elv om jeg av og til trente litt alternativt, så satt skadene i kroppen hele tida. Det førte etter hvert til at jeg mistet interessen og ble drittlei alt sammen, forteller Erevik. Med 17 A-lagskamper for Oilers var dette en tid der 22-åringen skulle bruke på å etablere seg på laget, men nok en gang meldte skadene seg på. Dessverre måtte Tore gi seg etter å ha slitt med skader i lengre tid, og de var av såpass alvorlig art at de ikke var forenlige med idretten. Det er jo synd, men sånn er det noen ganger. Viljen var absolutt der, men om det hadde rukket til eliteserie eller NHL er umulig å si, forteller Higson. Hovedpersonen selv føler det til slutt var et enkelt valg å legge opp. Å gå så mye skadet som jeg gjorde, tærer mye på lyst og motivasjon spesielt da den ene skaden overtok etter den andre. På den måten kom jeg aldri helt inn i det igjen, og jeg fikk omsider nok, medgir 22-åringen. oppturen Under hele ishockeykarrieren var det også en annen sport som hadde fenget keeperens interesse: brasiliansk jiu jitsu. å stor var interessen at Erevik allerede før han la opp hadde begynt med jiu jitsu. På under ett år tok han da også gull i norgesmesterskapet (NM). Det har gått veldig bra å skifte sport, og at jeg vant NM-gull mindre enn ett år etter at jeg begynte, har jo bare bekreftet det. Jeg har nok en stor fordel av at jeg er så gjennomtrent som jeg er. Det hjelper selvfølgelig å ha trent to ganger dagen siden du var ti år. pesielt balansen og styrken fra hockeybanen har nok mye å si, forteller Erevik. ser fremover Ereviks nye trener, Hans Petter Petterson, er utrolig fornøyd med elevens progresjon på så kort tid. Han har masse treningsvilje og er flink til å plukke opp ting. Han lykkes fordi han gjør akkurat det han skal gjøre, og fordi han har god kondisjon og eksplosivitet. Han har absolutt et talent for sporten, forteller Petterson. Etter utallige skader og lange perioder i opptrening, ser nå fremtiden helt klart lysere ut for den nye norgesmesteren. Jeg er ikke plaget av hockeyskadene så mye lenger, selv om de helt klart har begrenset bevegeligheten min. Nå er det et helt annet sett av skader som kommer, ettersom jeg belaster og bruker kroppen på en annen måte. Men, det er på ingen måte snakk om et nytt skademareritt, disse skadene er fullt levelige. Foreløpig, avslutter jiu jitsu-utøveren. tekst Pål Karstensen, [email protected] foto Ole-André Lagmandokk

21 LUKTER PÅ GULLET: Ui Volley-spillerne jubler her etter seier over BI tidligere i sesongen. Nå går det mot en ren gullfinale mot Koll. sport 21 Ui Volley går for gull elv om mange spådde dommedag og kollaps for Ui Volley etter at Tore Aleksandersen sluttet, har den midlertidige treneren onja Teittinen imidlertid tatt innpå serieleder Koll sitt forsprang. «Den som fikser presset best, har også den beste sjansen til og vinne, og det håper jeg selvfølgelig blir oss. onja Teittinen spillende trener, uis-volley «Det er jo litt spesielt å spille hjemme, og jeg føler meg litt mer spent foran disse kampene enn det jeg kanskje gjør til vanlig. Hanne Haugen Aas uis-volley-spiller Etter tapet for Koll, med den verst tenkelige oppladningen, har nemlig Ui Volley under den finske landslagsspillerens ledelse tatt full pott. Da jeg måtte ta over som trener for Tore, var det en uvant situasjon både for spillerne og for meg. Det er heller ikke ideelt med en spillende trener, ettersom det er enklere å se hva som må gjøres fra sidelinjen, forteller Teittinen. full pott Lørdag og søndag 20. og 21. februar ble brukt til å ta ytterligere seks poeng, denne gang i Trondheim. Jentene vant 3-0 i sett over NTNUI lørdag og beseiret tod 3-1 under søndagens kamp. Når nivåforskjellen på lagene er så stor som den i utgangspunktet er, så kan det ofte være ganske vanskelig å få til det helt store spillet. På lørdag gikk vi hardt ut, tok kommandoen fra start og viste de hvordan man skal spille. Tempoet dalte kanskje litt mye i de to siste settene i den kampen, slik at de nok fikk et par poeng for mye. Men en helt ok kamp av oss, fastslår Teittinen. personlige feil øndagens kamp ble en smule vanskeligere for tavanger-laget, men etter en treg start fikk de med seg tre viktige poeng også her. Vi rotet ganske mye gjennom hele kampen mot tod, og det var mange personlige feil. Vi var ikke gode nok i forsvar og mottak, i tillegg til at vi ble blokket for mye. tod spilte i motsetning til oss ganske bra som lag, sier Hanne Haugen Aas. Trønderjenta har vært hjemme et par dager og besøkt venner og familie og fått med seg seks viktige poeng i jakten på eliteseriegullet. Det er jo litt spesielt, og jeg føler meg litt mer spent foran disse kampene enn det jeg kanskje gjør til vanlig. elv syntes jeg det er ganske artig å spille hjemme, og spesielt når vi vinner, medgir Haugen Aas. mot gullfinale Med maksimal uttelling på helgens utflukt til Trøndelag, ligger det nemlig an til gullfinale mot Koll i Oslo den 20.mars. Vi skal nå spille en del kamper før en eventuell gullfinale da, og vi må også vinne de. Men, det er den kampen vi trener mot for øyeblikket, og for å ha noen som helst sjanse der må vi nok bli mer stabile, opplyser Haugen Aas. Hun er klar over hvilken enorm utfordring det er å slå Koll på deres hjemmebane, men minner om at de faktisk greide det i årets aller første kamp. Vi har slått dem før, men for å slå Koll må vi begynne å opptre mer som et lag igjen. Vi blir ofte litt passive og vil gjøre ting én og én. Hvis vi får til spillet vårt, greier å gjøre ting enkelt og fokuserer på det grunnleggende, så har vi en sjanse, mener Haugen Aas. beste kvinne vinner elv om Koll har vært i denne situasjonen før, synes ikke Teittinen Ui Volley har en så stor ulempe. Det stemmer jo at det ikke er mange av oss som har vært oppi en slik situasjon før, men vi er motiverte og veldig sultne på å vinne. Koll har nok en liten fordel basert på rutinen de har i å spille slike kamper, men det er også ganske nytt for dem å spille gullfinaler her hjemme i Norge. Det er lenge siden de har hatt så hard konkurranse, så det blir nok litt nytt for begge to. Den som fikser det best, har også den beste sjansen til og vinne, og det håper jeg selvfølgelig blir oss, avslutter Ui Volley sin midlertidige trener, onja Teittinen. tekst Pål Karstensen, [email protected] foto Lars Kristian Aalgaard

22 AKTUELLE FILMER FEBRUAR 2010 studentkultur! ONDAG24.FEBRUAR=TORALEN CLIPE (us) +TOREPANG XPLOIF! // 265 / 295+avgift // DØRENEKL21:00 LØRDAG 27.FEBRUAR=TORALEN RIGHTEOU WRONG LØRDAG23.JANUAR=TORA + T.B.A LØRDAGGODT! mf // FRIENTRÈ // DØRENE KL21:00 TIRDAG 2.MAR=AKVARIET FOLKENQUIZ! F Populær allmennquizv/pål&paul FRIENTRÈ! // tart KL20:00 Basert på The Road av Cormac McCarthys, fjorårets pulitzervinner for beste fiksjon. En far og hans sønn vandrer ensomme gjennom et øde og forkullet landskap. Ingenting beveger seg, det er intet liv bortsett fra asken i vinden. Himmelen er mørk. Kulden er bitende, nesten uutholdelig, og snøen som faller er grå. Målet deres er kysten, selv om de ikke vet om noe, eller noen i det hele tatt venter på dem der? NORGEPREMIERE FREDAG 19.FEBRUAR ONDAG3.MAR =TORALEN TEFAN UNDTRØM (s) +Æ Herlig,heftig upolert svensktrubadurvenn! BILL.120 / 140 / 180 +avgift // DØRENE KL21:00 KO N E RTER: 6/3 + THEA: ZEROMAN CE TRE OF TRAGER DY U GÅ 10/ 3 : R 2010 AGA 11/ 3 : A 1 + TOM ROCKER MY FRE DVANG m.mer! tudentkroa! Hele huset Lykkehjulpriser! Hver Torsdag! Den Oscar-vinnende regissøren Martin corsese presenterer en film basert på en roman av Dennis Lehane. hutter Island forteller historien om hjemsøkte mysterier og psykologisk spenning i et sykehus for sinnssyke kriminelle på en festningslignende øy. Leonardo DiCaprio. NORGEPREMIERE 19.FEB. Fra Walt Disney Pictures og den visjonære regissøren Tim Burton kommer det episke fantasyeventyret ALICE IN WONDERLAND, en magisk og oppfinnsom vri på en av de mest elskede historier noensinne. JOHNNY DEPP har rollen som The Mad Hatter og Mia Wasikowska som Alice NORGEPREMIERE 5.MAR. BILLETTER: // FROM THE DIRECTOR OF C AINO R OYALE NORGEPREMIERE 5.MAR TUDENTPRI KR. 70 MANDAG - TORDAG

23 kultur KAIZER-FEBER IDE 33 foto Kristoffer Møllevik

24 24 kultur Opplevelser blir større når de deles med andre kommentar fra innsiden «I hodet mitt ser jeg for meg alle de kjekke tiltakene som kan forvandle tavanger til rene Broadway.» Grete traume salgs- og informasjonsleder hos stavanger konserthus I skrivende stund har vi nettopp tatt gull i OL! Joda, det var Tora Berger som gikk, og dagen før var det Marit Bjørgen. Men det var VI, det store kollektive «vi et», som vant. Vi gråter av glede sammen med de som lykkes, og vi føler med dem som ikke gjorde det. amtidig får vi kanskje kjent litt på våre egne følelser, som glede, sorg og skuffelse. allerede i antikken oppsto tragedien og komedien som sjangre. Litt flåsete kan vi si at tragediene begynner greit, deretter går det ganske dårlig før det hele ender i ren forferdelse. Handlingen kan sees som en leksjon i ideen om at når mennesker lar seg styre av overmot og skjulte motiv, kan det ende ganske ille. I komedien farer man litt lystigere frem. Også her fremstilles menneskelige svakheter, men med humor som virkemiddel. Dessuten ender det stort sett godt. Både tragedien og komedien er eksempler på at kunst- og kulturopplevelser er med på å utvikle oss som mennesker. De kan også bringe oss sammen og styrke fellesskapet. På tvers av språk, kjønn, rase, politisk ståsted og bakgrunn, kan vi møtes og bygge opp et «oss». Ikke for at vi skal bli like, men for at vi skal forstå og respektere hverandre. For en som var student i «siddisbyen» på 80-tallet, er det fantastisk å se hvordan «tudentbyen tavanger» har utviklet seg. Programmet til Ugå er imponerende og et godt eksempel på hva som er mulig å få til når mange nok engasjerer seg. Enten du er med som frivillig og skaper noe sammen med andre, eller deltar som publikum under en flott konsert i et tettpakket Folken, er sjansen stor for at du opplever en god følelse av fellesskap, av å høre til. Opplevelser blir større når de deles med andre. ånn er det bare! Lykke til med Ugå! kommentar ærlig har høyreekstreme krefter prøvd å utnytte kombinasjonen av at jeg kom inn på universitetet og det nevnte alkoholforslaget til å polarisere debatten om integrering i Norge ved å komme med påtekst Grete traume, salgs- og informasjonsleder hos stavanger konserthus Når ekstreme tendenser får rotfeste kulturredaktør tlf: , [email protected] «Regjeringen bør tilrettelegge for islamske studier og imamutdanning i Norge. På denne måten vil man bygge opp og fremme en form for islam som er basert på det demokratiske verdisystemet.» I kjølvannet av karikaturdemonstrasjonen mot Dagbladet i Oslo, har Mohyeldeen Mohammad fått mye medieoppmerksomhet grunnet hans forkastelige og hatske kommentarer rettet mot mennesker med annen legning og det demokratiske systemet. Vedkommende studerer ved det islamske universitetet i Medina, hvor jeg og en kamerat søkte oss inn på i 2007 da vi var på pilegrimsreisen «Hajj». I fjor fikk vi studieplass. Av denne grunn har det vært mye medieinteresse omkring min person i det siste. Men det er ikke bare denne enkelthendelsen som har «skyld» i det. Jeg er også bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet i tavanger. I 2008 fremmet jeg et prinsipielt forslag om å gjøre tavanger alkoholfritt på sikt. I ettertid må jeg ærlig innrømme at forslaget virker litt vel radikalt. På tidspunktet handlet det derimot om at flertallspartiene ønsket å utvide skjenketidene og at Ap ikke hadde mulighet til å få gjennomslag for forslaget sitt. Dermed så jeg ikke noe galt i å komme med en prinsipiell markering, som også tydeliggjorde at jeg mente at alkoholdebatten gikk i feil retning. etter et oppgjør med meg selv i 2006, bestemte jeg å følge religionen som jeg har blitt opplært av mine foreldre. I større grad enn tidligere ønsket jeg å finne ut av islam, som spesielt etter 11. september har vært mye i media. Én av måtene å finne ut mer på, tenkte jeg, var å studere det. På ønskelisten stod blant annet universiteter i Malaysia og Al-Azhar i Egypt, men det var ikke så lett å få tak i informasjon om disse. Det er her universitetet i Medina kommer inn i bildet: Da jeg og kameraten min var på pilegrimsreise tok vi en kort tur innom universitetet og la inn en søknad. At vi søkte, betydde ikke at det var en selvfølge at vi kom til å komme inn, eller at vi kom til å takke ja. Fra tiden jeg søkte meg inn og til da jeg kom inn forandret jeg synet mitt på det religiøse aspektet, og stilte meg i større grad kritisk til hvilken form for teologi audi-arabia lærer bort. pesielt med tanke på hvordan tidligere studenter fra dette og lignende land har opptrådt i media her i Norge. I tillegg så jeg at det å prøve å få til noe i Norge kunne være nyttigere: Jeg ble folkevalgt i 2007, ga ut en diktsamling i 2008, ble kulturredaktør for studentavisen i 2009, og satser på å ferdigstille en bachelorgrad med fordypning i norsk vikinghistorie i kameraten min var mer optimistisk i forhold til studieplassene og mente at vi var såpass oppegående at selv et svært pietistisk og konservativt religiøst miljø som finnes i audi-arabia, ikke kom til å påvirke oss. Han påpekte at muslimske teologer med et åpent sinn i utstrakt grad er en mangelvare i Norge. Derfor valgte han å dra, mens jeg bestemte meg for å være igjen. LeDer stander om at «ekstreme» muslimer er i ferd med å infiltrere de store politiske partiene. nettopp det å polarisere integreringsdebatten er lett når mennesker som Mohyeldeen gir inntrykk av at hans ytringer er utbredt blant muslimer. Det er de altså ikke, og jeg synes det er flott at det ble arrangert en demonstrasjon av muslimer mot Mohyeldeens uttalelser. Ut i fra det jeg har lest meg frem til, har Larvik-gutten gått fra å være en relativt moderat person, til å bli en med ytterliggående holdninger. Dette er i og for seg ikke noe unikt. Det er også andre eksempler. Blant annet finnes det en gruppe jenter som i sitt «tidligere» liv gjorde det ungdommer flest gjør. Nå har de forandret seg: De bruker burka, har sluttet å gå på skolen og å ta bussen, fordi at det er gutter der. Hvorfor dette skjer, er selvfølgelig veldig individuelt. Allikevel tør jeg å påstå at det finnes noen fellestrekk. I en tidligere mi-leder har jeg skrevet at utfordringen i utgangspunktet går ut på at en del unge mennesker med ikke-vestlig bakgrunn (i mange tilfeller muslimer), ikke klarer å forholde seg til den tredelte oppdelingen det er å forholde seg til religion, foreldrenes kultur og storsamfunnets forventninger, noe som kan oppfattes som tre ulike grupperinger. når de opplever et krysspress fra disse hold, blir det ofte lettere å søke tilflukt hos én av dem. Grunnen til det er at det å ha tilhørighet til kun én gruppe, og la seg overbevise av den, er mye lettere enn å måtte treffe veggen når man kombinerer utfordringene fra disse gruppene. Ungdom med muslimsk bakgrunn som opplever å bli utfordret med alle (ofte misforståtte) ideer folk har om religionen, og i tillegg måtte svare på veldig mye som foregår i svært mange land, som de personlig ikke er tilknyttet, er det lett å la seg provosere. Dessuten er de religiøse miljøene veldig fragmenterte, og ofte ikke i kontakt med virkeligheten i Vesten. I tillegg er det kanskje også vanskelig å kommunisere med foreldrene om situasjonen de befinner seg i. Når de så ikke klarer å få utspill for frustrasjonen og heller holder det inne i seg selv, kan det fort føre til sinne overfor storsamfunnet. Dermed kan en idé om at det er uforenelig å være muslim og samtidig være del av samfunnet, få utvikle seg. Jeg tør også å peke på noen løsninger. Det ene er at regjeringen bør tilrettelegge for islamske studier og imamutdanning i Norge. På denne måten vil man bygge opp og fremme en form for islam som er basert på det demokratiske verdisystemet. Det andre er at ressurssterke muslimer i større grad må ta i et tak for å kunne styrke moderate krefter i miljøet. Det finnes allerede flere som gjør dette på ulike måter i Oslo, men personer som er utenfor hovedstaden kan også ta i et tak. Generelt sett kan arbeidet på dette området styrkes. Får vi dette til, tror jeg at vi på sikt vil kunne redusere ekstreme tendenser betraktelig. tekst arshad m. ali, kulturredaktør

25 kultur 25 PLANLA FOLKENKONTOR: Tidligere Folken-leder Pernille Kaldestad og tidligere tor-leder Gaute Juveth planla i fjor å etablere et Folken-kontor på Ui. nart ett år etter er planene ikke i nærheten av å bli realisert. Folken-kontor skrinlagt Folkens planer om å etablere et Folken-kontor på Ui har stoppet helt opp. «Vi kan ikke særbehandle Folken.» John B. Møst ressursdirektør ved uis I mi åttende utgave i fjor sa tidligere Folken-leder Pernille Kaldestad at Folken gjerne ville opprette et kontor på campus for å få tettere kontakt med studentene. Folken gikk i dialog med Universitetet i tavanger (Ui) om det var mulig å ha et slikt kontor, og hvor det kunne være. Men forhandlingene under sist møte i november var ikke samstemte. forskjellig virkelighetsoppfatning Det var litt forskjellig virkelighetsoppfatning. Vi ville gjerne opprette et kontor på Arne Rettedals hus. Håpet var at vi kunne bruke en av «hulene» i førsteetasjen hvor det allerede står en PC som vi kunne bruke, mens Ui mer så for seg en slags «stand» lik de som ble brukt for eksempel i fadderukene i Kjølv Egelands hus, forteller Torstein Tvedt olberg, nestleder i Folken-styret, til mi. Hulene han snakker om, er de røde rommene ved auditorium Ø-110. folken takket nei Ressursdirektør ved Ui, John B. Møst, forteller at universitetet har gjort flere forsøk på å imøtekomme Folken. Folken skal selvfølgelig få et sted å markedsføre seg på, som alle andre. En stand i vrimlearealet kan de ha hver uke, men det er i dette området ikke plass til et eget kontor til dem. Vi har blant annet gitt dem muligheten til å benytte seg av en skranke utenfor biblioteket, hvor det er god gjennomstrømning av studenter, men det takket de nei til, forteller ressursdirektør Møst til mi. fast kontor en dag i uken Folkens planer er å bruke sin egen administrasjon til å bemanne kontoret og, om mulig, ha en fast dag i uken hvor kontoret kan holde åpent. Kontorets funksjon vil være å selge billetter, ta imot frivillige arbeidende og «Vi ønsker å ha en base på Ui hvor vi lett kan drive billettsalg» Torstein Tvedt olberg nestleder i folken-styret generelt kunne gi studentene informasjon om hva som skjer på Folken. I tillegg til å synliggjøre Folken i enda større grad på campusområdet. Det er kjempeviktig for Folken å være synlig for studentene på campus. Jeg synes det hadde vært fantastisk å få til et slikt kontor, sier påtroppende Folken-leder Tone Christoffersen. ingen særbehandling Dette vil være noe begge kan tjene på. At Folken aktiviserer seg, gjør også at studentene aktiviserer seg, mener Torstein Tvedt olberg i folkenstyret. Ui har i og for seg stor interesse av at Folken er et forsamlingssted for studenter, og har brukt mye krefter og ressurser på å holde Folken i live. Når det er sagt, kan vi ikke særbehandle Folken i forhold til å gi dem et kontor, sier John B. Møst. Kontorene i området Folken ønsker å markedsføre seg i, opptas i dag av karrieresenteret, studieveiledere og Ui sin egen resepsjon hvor studenter lett kan få svar og hjelp når de måtte trenge det. I dette området skal studentene og muligheten for studenter til å få informasjon om Ui prioriteres. venter på tudentenes hus Vi håper å få til et kontor når tudentenes hus kommer. Men dét ser jo ut til å ta tid før det skjer, sier Torstein Tvedt olberg. Det er satt av tid hos Folkens ansatte til å kunne drifte et Uikontor. Vi ønsker å ha en base på Ui hvor vi lett kan drive billettsalg, henge opp plakater og vise studentene Folken. Kontoret vil gi oss større muligheter til det, avslutter olberg. tekst Lars André Dahl, [email protected] arkivfoto Eidar Are chønning

26 26 kultur «Jeg har vanskelig for å se at det ikke skal bli en knallsuksess. Det blir første mann til mølla.» Kim Erlend Kvalsund ugå-leder INVITAJON: Ugå-leder Kim Erlend Kvalsund inviterer stavangerstudenter på gratis frokost og et stjernespekket foredrag under åpningsdagen 10. mars.

27 kultur 27 Gliser for stjernelag Kåre Valebrokk, mobil-gründer Idar Vollvik og Ole Einar Bjørndalens mentale coach skal åpne Ugå. Det blir en utrolig bra dag, sier Ugå-lederen. Programmet for åpningsdagen av studentfestivalen Ugå er nå spikret. Raga Rockers skal spille på kvelden 10. mars, men festivalen åpner allerede klokken på Universitetet i tavanger (Ui) med gratis frokost i regi av tudentorganisasjonen (tor). Den offisielle åpningen blir klokken når ordfører Leif Johan evland kommer for å holde en innledende appell, før jeg tar over, sier en forventningsfull Kim Erlend Kvalsund til mi. første mann til mølla Ugå-lederen er skråsikker på at åpningsseansen, som skal foregå ved Kjell Arholms hus ved Ui, blir en ubetinget suksess. Jeg har vanskelig for å se at det ikke skal bli en knallsuksess. Det blir første mann til mølla, så det er bare å møte opp tidlig for å få med seg foredragene, oppfordrer han. Chess- og Ludo-gründer Idar Vollvik er sammen med tidligere TV2- og Dagens Næringsliv-redaktør Kåre Valebrokk de største navnene blant foredragsholderne på åpningsdagen. Vollvik får kanskje 15 forespørsler om foredrag daglig, og vi fikk ett minutt på å selge inn budskapet. Vi endte opp med å snakke nesten en halvtime, sier Kvalsund. vollvik i «drømmeland» pania-baserte Vollvik kommer med foredraget «Veien videre». Her trekker han opp linjer fra den eventyrlige suksessen med Chess, via tap i hundremillionersklassen til nysatsingen Ludo. Mye vil handle om hva som kreves av deg som medarbeider eller som gründer i arbeidslivet. Jeg kommer til å snakke om kultur og om viktige egenskaper du bør ha eller kvitte deg med som leder, gründer eller medarbeider. På mange måter er for eksempel en journalist sin egen sjef, hvor han eller hun ikke sitter på et samlebånd, men må bruke de små grå hver dag og stå på egne bein. For mange er dette utenkelig, for mange er dette drømmen. For meg har det, er det og kommer til å være drømmen, sier Vollvik til mi (Les mer om Vollvik i nyhetsdelen). dritfornøyd med Valebrokk Ifølge Ugå-leder Kvalsund har Kåre Valebrokk nå redusert foredragsvirksomheten sin til et minimumsnivå. Derfor er det gledelig for Kvalsund å ugå Hva: Tradisjonsrik festival for stavangerstudenter. Når: mars. Hvem: Ledes av Kim Erlend Kvalsund og et eget Ugå-styre som blir fulgt opp av flere mentorer. tyret består av Anders Blomhoff Pedersen (nestleder), Caroline Aspelund (redaktør/ informasjon), tig Bratvold (profilansvarlig), Karoline Lea Kvelland (frivillighetskoordinator), Patrik Bakke (arrangementansvarlig) og Daniel Engen (bookingansvarlig). Opp mot 300 frivillige bidrar. Disse er klare for Ugå: A1, Tommy Fredvang, Hoffmaestro & Chraa, Veronica Maggio, Thom Hell, Purified in Blood, Kråkesølv, Bjørn Hellfuck, kanksters, Raga Rockers, Navigators, Casiokids, DJ Johan Gielen, Hed Kandi, Daniel Engen & The Hugin Band, Kristoffer chau, Kåre Valebrokk, Toril Nag, Leif Johan evland, Øyvind Hammer, Øyvind Dale og Bjergsted Jazzensemble, Walkenhorst & Porter og Love Antell (Florence Valentin) + World At Large. I tillegg arrangeres det karrieredag 12. mars på Universitetet i tavanger (Ui). kunne tilby foredraget som Valebrokk nylig holdt for A-toppledelsen i London. Vi er «dritfornøyd» med å få Valebrokk. Han er stort navn innen norsk næringsliv. Foredraget har et utvidet perspektiv på finanskrisen og ser på erfaringer fra 80- og 90-tallet, krakket på 1930-tallet i UA og Kristianiakrakket (krakk i aksje- og eiendomsmarkedet i tidligere Kristiania i 1899). Men du er ikke redd for at dette kun vil appellere til økonomistudenter? Nei, alle bør ha interesse av og innsikt i hvordan samfunnet har utviklet seg. Vi vil at alle kommer, ikke bare 400 økonomer, sier Kvalsund. Mens Toril Nag er første foredragsholder med «tavanger, drivkraften i norsk næringsliv», avslutter Øyvind Hammer åpningsseansen med foredraget «Hvordan oppnå det du egentlig vil». Hammer er mest kjent for å være Ole Einar Bjørndalens personlige motivator, og den selvlærte prestasjonscoachen vil berette om motivasjon, målsettinger og suksessfaktorer for suksess. Les mer om Ugå i neste mi-utgave. tekst Geir øndeland, [email protected] foto Tommy Ellingsen/Ugå Bransjefolk roser Ugå-programmet Ugå-programmet er i boks bortsett fra signeringen av en internasjonalt kjent artist som skal avslutte festivalen. mi har tatt en runde med personer som kjenner bransjen for å få deres vurdering av Ugå-programmet. Per Vervik i tavanger Artistbyrå: Det høres veldig show ut! All ære til dem som har booket Bjørn Hellfuck nå. Jeg blir litt provosert over at han får dårlige anmeldelser, og dermed er det tøft å booke ham. Foredragsbiten virker veldig spenstig i forhold til studentene. Det handler om å spre en kultur om hva som er mulig for studentene, og foredragsholderne er mennesker som har utrettet mye alt. Det er et veldig spenstig program, og jeg ville gjerne sett både A1 og Hellfuck, absolutt. Og så har jeg sinnssykt lyst til å se foredragsholderne, kommenterer Vervik. Henning Aarekol, festivalsjef for Rogafest: Jeg synes det er et veldig bra program. Det er spennende med den foredragsbiten hvor de blant annet har fått inn mentoren til Bjørndalen. Det er noe jeg kunne tenkt meg å få til selv. Det er et variert og godt program. Noen av artistene ville jeg nok ikke booket selv, men dette er jo en annen målgruppe, sier Aarekol. Carl Pintzka, informasjonsansvarlig i Uka-ledelsen for 2009 i Trondheim: Det høres ut som et fint og bredt program. Og veldig spennende med de foredragsholderne. Det kan ikke helt måle seg med Uka i størrelse, men størrelse er som kjent ikke alt. Jeg kunne godt tenke meg å se Raga Rockers. Casiokids så jeg nettopp i Trondheim. Det var utsolgt og en veldig flott konsert. Noen av bandene på programmet til Ugå var på Uka i fjor. Ikke navngitte band er alltid spennende, da, mener Pintzka. Kristen Holt, Uken-sjef for Bergen 2010: Dette høres kjempekult ut. Det er faktisk mange av de samme bandene som vi har. De to festivalene går i samme tidsrom, så det er ikke så unaturlig. Både A1 og Kråkesølv skal spille hos oss. De mest spennende navnene er kanskje A1, samtidig som Casiokids og Kråkesølv er noe av det mer spennende i norsk musikk om dagen. Jeg tror konserten med A1 kan bli en sykt kul fest, sier Holt energisk. tekst Lars André Dahl

28 28 kultur «Det handler om mennesker som har guts og styrke, og det å tørre å ta et steg ut av bransjen var stort for meg.» Jorunn Hodne aktuell med plateslipp jorunn hodne Kjent som journalist og programleder i TV Vest. Nå aktuell med ny plate. makebiter på musikk: myspace.com/johodne eller nrk.no/artist/johodne PLATEAKTUELL UI-TUDENT: TV-fjeset Jorunn Hodne satser nå på musikk og jazzstudier ved Ui. I mai blir det også lansering av hennes nye plate.

29 kultur 29 Fra tv-dronning til musikk-diva Jorunn Hodne har etter ti år som kjent TV-fjes på den lokale kanalen TV Vest, valgt å svinge en litt annen vei. Nå er det studier på Ui og ny plate som står på stavangerdamas agenda. Det var et stort steg Jorunn Hodne tok da hun i fjor sluttet i TV Aftenbladet og begynte å studere. Hun har gjennom hele livet drevet med musikk, men nå syntes hun det var på tide å forstå selve musikken. Derfor valgte hun jazzimprovisasjon ved Universitetet i tavanger (Ui). Jeg har skrevet musikk lenge, men har ikke kunnet noter, så det har vært litt vanskelig å formidle ideene mine, sier Hodne. Hun forteller at noter er som matte og at en kan regne seg frem til den rette akkorden på pianoet. Endelig forstår jeg hva musikere snakker om på øving, sier Hodne og smiler. Hodne har sittet litt på skolebenken. Hun er utdannet reklametegner og har studert tv- og videojournalistikk. Jeg tilbrakte også ett år i Thailand som interiørstudent. Det meste jeg har studert har altså på en eller annen måte gått ut på redigering og design, sier hun. bransjebytte Hodne er mest kjent for å ha arbeidet i TV Vest og TV Aftenbladet i totalt ti år. Hun fikk tilbud om å være med i TV Vest da de startet opp igjen på nyåret, men valgte å si nei. Jeg hadde allerede staket ut året. Og dessuten er det et slags avsluttet kapittel for min del, sier Hodne. Hun har likevel jobbet en del frilans for TV Aftenbladet, som nå altså er TV Vest. Et av programmene hun har arbeidet med er helgeprogrammet «Livsgnist», som handler om å tørre å ta et valg. På mange måter har jeg fått mye kraft av å jobbe med dette programmet for det handler om mennesker som har guts og styrke, og det å tørre å ta et steg ut av bransjen var stort for meg, sier Hodne videre. tv vest bra for stavanger elv om hun ikke lenger arbeider for TV Vest, er hun klar på at tavanger trenger kanalen. tavanger er en stor by som nyter godt av å ha TV Vest. Kulturen trenger det, og de som ikke kommer seg ut får god hjelp til å følge med på hva som skjer i byen gjennom programmene, sier Hodne. ny interesse Etter at Hodne i fjor var med i programmet «Klokka åtte hos meg» på TV3, har hun blitt glad i å lage mat. Det har blitt en ny interesse, og jeg har faktisk middagsgjester nesten hver fredag, sier hun. Det går mye i improvisasjonsmat, og hun bruker internett til å finne nye og spennende oppskrifter. Det å lage mat handler om å tørre. Jeg er ikke redd for å ta en sjanse, det får gå som det går, sier Hodne og smiler. liker å være travel Hodne er vant til å arbeide mot deadline og forteller at hun ikke fungerer uten å være travel. Jeg jobber best under press og har alltid mange baller i luften samtidig. Allikevel har jeg litt mer tid til en lunsj innimellom nå som jeg er student.hun forteller at det å være student igjen innebærer mye pugging. Det handler om improvisasjon, og jeg må lære basisen, sier Hodne, som fortsatt vil jobbe litt frilans. Jeg er ikke helt ferdig med å jobbe i TV. Men nå vil jeg satse mest på musikken. kommer med plate At Hodne nå har skiftet beite, har ført til at hun har mer tid til å satse på musikken. Jeg kommer ut med ny plate i mai og er veldig spent på det, sier hun. Releaseparty for den nye plata vil være 23. mai på Cementen, og Hodne håper på å være helt ferdig med tekster og melodier innen den tid. Jeg har et stort repertoar, så det er mye arbeid, forklarer hun. Nykommeren beskriver den nye platen sin som mørk pop, og er fornøyd med å ha funnet en bås som passer hennes stil. Hodne får god hjelp av Arne Hovda, Alf Terje Hana og ektemannen Eivind Hodne som alle bidrar med ulike særpreg til musikken. ikke mål om å bli popstjerne Den 17. april skal Hodne spille på Arkivet, men det er ikke med låter fra hennes nye plate. Jeg ble bedt av faglæreren om å holde en konsert, så da blir det jazz, sier hun. Jorunn vet ikke helt hvilken bransje hun med tiden vil lande i, men det neste halvåret har hun satt av til musikken: Dette er noe jeg trives godt med, men har ikke som mål å bli popstjerne og reise verden rundt. tekst olveig U. Lien, [email protected] foto Torbjørn Kolstø

30 30 kultur Litt harry, litt brutal, men morsom og søt allikevel Dette er en bok som etterlater en med et uventet lite tomrom i hjertet samtidig som man må smile litt av hovedkarakterenes språk og spillopper. definitivt hjerter ess Karakter: B Forfatter: Atle Hansen. Forlag: Baskerville A. Boka handler om to barndomskamerater som tar oss med på en reise som starter i veio og ender i eljord. Hvor de ender opp er tilfeldig alt ettersom hvem de får haik med, om de klarer å skrape sammen nok penger til en bussbillett, eller at de rett og slett stjeler en bil for å komme seg dit de vil. På den måten kun barndomskamerater kan krangle uten å få en lusing, bestemmer de seg for at første stopp er Haugesund. I Haugesund treffer de på to damer ved navn Birgitt og Laura. Birgitt insisterer på å bli kalt «Bardot», mens Laura siterer sanger og lyrikk som inneholder navnet hennes. Guttene tilbringer litt tid med frøknene og setter så til verks en plan. De er i Haugesund, og de trenger penger. Derfor raner de en rik, gammel enke og stikker av til Odda i en stjålet bil. De tror selv at de er veldig smarte, men det viser seg at disse to småkriminelle ikke-utdannede karene fra veio ikke vet så mye når alt kommer til alt. Tommi og Tore slår meg som to heller kyniske og kalde typer ved første øyekast, men jo lenger ut i boken man kommer, jo mer merker man at det kanskje er mer rådvillhet og en søken etter mål og mening som ligger bak oppførselen deres. Det Tommi og Tore stort sett bruker tiden til når de ikke bedriver kriminelle handlinger, er å sitte på nachspiel hos folk de ikke kjenner, hos ei dame de ikke liker engang eller ute og spise skoleboller med litt melk ved siden mens de slår av en prat om planene sine og hva de har gjort i livet så langt. Idet alt dette hender har guttene satt seg et mål. Nemlig å komme seg til «spelet» eljord. Boka har et fargerikt, hverdagslig og samtidig veldig gjennomført språk. Måten teksten flyter av sted på gjør boka lettlest, og man faller ikke ut av historien noe sted. Hovedkarakterene oppfattes som to brutale, kyniske typer som driter i alt og alle, men hvis man leser mellom linjene vil man merke at både Tommi og Tore besitter en dypt sittende ensomhet og rådvillhet, noe som preger dagens informasjonssamfunn. Boka slår meg som en refleksjon over hvordan samfunnet på mange måter har blitt mer primitivt og brutalt, med tanke på det mellommenneskelig møtet, og rett og slett hvordan man behandler hverandre. Boka er god og lettlest, med interessante karakterer og et solid plot som er spennende samtidig som det er gjenkjennelig med tanke på at handlingen er lagt til Vestlandet. «De er i Haugesund, og de trenger penger. Derfor raner de en rik, gammel enke og stikker av til Odda i en stjålet bil.» anmeldt av Mari ørlie Pettersen

31

32 «For meg var Hugin* et genialt sted å begynne min journalistkarriere. Der fikk jeg sjansen til å sette egne ideer ut i livet og utforske hva det innebærer å jobbe som journalist. Hugin ga meg lov til å prøve og feile, lære av mine feil, og høste erfaring før jeg kom ut i praksis i tavanger Aftenblad. Takket være Hugin, gikk denne overgangen ganske godt. Tør ikke tenke på hvordan det hadde vært å hoppe rett ut i praksis uten å ha Hugin i ryggen! I tillegg minnes jeg hytteturer med Hugin. Det var ikke mye journalistisk erfaring å høste der akkurat, men god stemning! Og hva er vel viktigere enn å trives på jobben?» Mari Wedum, Hugin-journalist i Nå programleder i TVVest og reporter og frilanser i tavanger Aftenblad. «Tiden som journalist i Hugin* og ansvarlig redaktør i tudentradioen* var veldig lærerik. Vi sparket i alle retninger og skapte bølger både i studentparlamentet og blant de ansatte. Allerede den gang var ledelsen ved Hi (senere Ui) en lukket gruppe med liten sans for kritiske spørsmål. Har du først opplevd den akademiske hersketeknikk er du forberedt på det meste. Vi fikk prøve og feile på mange områder. Erfaringene har jeg hatt god bruk for i den senere karrieren. Uten erfaringen som redaktør i tudenradioen hadde jeg neppe fått beina innenfor i Nrk. André Jamholt, ansvarlig redaktør/daglig leder i andnesposten. Arshad trenger deg mi trenger flere skribenter, fotografer, reportere, programledere og personer til å fylle andre roller. Vi produserer stoff for avis, radio, nett og nett-tv. Det er ikke et krav at du har erfaring fra disse mediene for å bli med. Har du lyst til å bli med eller vil bare vite mer? Kontakt ansvarlig redaktør Geir øndeland på [email protected] eller * tudentmediene i tavanger er slått sammen av det som tidligere var tudentavisa Hugin og tavanger studentradio. foto Mohammed F. Basefer RAPP Foto: Glenn Karlsen Din stolthet I politiet blir du sett opp til og stolt på. Du er tilstede på viktige begivenheter og får ofte stor oppmerksomhet fra publikum. Få yrker har så mange varierte arbeidsoppgaver som politiyrket, og få yrker lar deg være like mye i begivenhetenes sentrum. Les mer om et yrke med mening på phs.no. hver Dag er en viktig Dag. Bli Politi.

33 kultur 33 Til inntekt for Kaizers Da Kaizers Orchestra dro ut på en miniturné februar, var det for å samle inn penger for neste plateinnspilling. Underveis avslørte de store planer for fremtiden. «Det er store omveltninger i plate- og musikkindustrien for tiden. Det fysiske albumsalget, som tradisjonelt har vært lokomotivet i forhold til å finansiere musikkbransjen, er i kraftig nedgang uten at det digitale salget, foreløpig i alle fall, har kompensert for tapet av inntekter.» Dette skriver Kaizers Orchestra på bandets hjemmeside. De mener musikkbransjen gjennomgår et paradigmeskifte når det kommer til distribusjon av musikk. Når de da skal gi seg i kast med sitt nyeste prosjekt selger de virkelig skinnet før bjørnen er skutt. Alle som sender inn konsertbilletten sin (som ikke kostet mindre enn 415 kroner for oss vanlige dødelige), får tilsendt en spesialversjon av orkesterets neste album, «Violetta, violetta vol. 1». pesialversjonen trykkes opp i eksemplarer, øremerket de som kjøpte billett til Kaizers «tudio Tour». Var du på konserten og fikk utdelt et såkalt «Kaizers-kort» mot billetten din, kan du sende det inn til bandet, så sender de deg albumet, så fremt du også legger ved frimerker til en verdi av 26 kroner. violetta og jubileum «Violetta, violetta» er en trilogi som skal komme ut «fortløpende» i løpet av , der første del forventes å være i butikkene rundt januar/februar. Beleilig nok feirer Kaizers 10-årsjubileum i samme periode og legger derfor ut på en europaturne som skal avsluttes i Oslo pektrum. Vokalist Janove Ottesen sier på bandets hjemmeside at de «føler det må markeres med en ekstra ekstravagant feiring». Men før det stod noe om det på hjemmesiden deres, fortalte Ottesen det til en fullstappet torsal på Folken, da de spilte der onsdag 10. februar. gode oppvarming Kritikerroste Grand Island varmet opp et spent publikum med et knippe sanger fra den siste plata deres. Dette ble en liten miniturné før de skal på en større, og når de kommer tilbake igjen 6. mars skal i alle fall jeg være der. De fikk publikum gode og varme, og avsluttet med singelen Angelila, til stor jubel fra publikum. Men da guttene i Kaizers kom på scenen var det ikke akkurat noen tvil om hvem publikum kom for å se, som om ikke utallige t-skjorter, gensere og tatoveringer med gassmasker var nok bevis. Publikum på en Kaizers-konsert er en opplevelse i seg selv. Her er det flere som virkelig elsker bandet og tilsynelatende kan sangene bedre enn Ottesen selv, i og med at han sang feil på Bris, mens publikum, som for full halls sang sammen med ham, sang rett. Publikum lo, og Ottesen smilte litt flau, og sang videre. overraskende gjest Etter en del låter forteller Ottesen at de har med seg en overraskelse for anledningen. En person de lenge har hatt lyst til å gjøre en duett med live. Og hvem andre enn Morten Abel kommer vel ikke ut på scenen for å synge noen sanger sammen med Kaizers, noen av deres, og en av hans egne. Etter å ha kommet tilbake på scenen to ganger, hadde Kaizers Orchestra spilt gjennom en lang og svært representativ liste av sanger fra snart 10 år som band. Publikum, som hadde sunget med mer eller mindre konstant, fikk med jevne mellomrom utdelt vann av vaktene slik at ingen skulle gå i bakken. Når de gikk av scenen for siste gang litt før halv ett var det svært, svært varmt i torsalen. om de så passende synger i «Resistansen»: «Du er klam og du er svett når du går der i frå». konsert Hvem: Kaizers Orchestra Hvor: tudentersamfunnet Folken Når: 10. februar tekst og foto Kristoffer Møllevik

34 34 kultur Produktiv haugesunder «iden høst har jeg vært i en skriveprosess. Nå har jeg nesten nok materiale til å begynne med en ny plate» usanne undfør artist Haugesund-musikeren usanne undfør slipper ny plate i mars. Allerede er nesten alt klart til oppfølgeren. usanne undfør er aktuell med platen «The Brothel» med lanseringsdato 15. mars. Allerede har singelen med samme tittel høstet gode kritikker, blant annet terningskast seks i Dagbladet. ammen med produsent Lars Horntveth (Jaga Jazzist og National Bank) har undfør laget mesteparten av albumet selv. fyldigere sound ingelen er den første låten og har samme tittel som det kommende albumet. Vi har sluppet singelen i ganske god tid før albumet. Jeg tror grunnen er at låten ikke er så lettfattelig som de tidligere sangene jeg har skrevet. Mange av låtene tar kanskje litt lengre tid å forstå, sier undfør til mi. Det nye albumet er ifølge artisten mye mer arrangert og tematisk sett mye mer gjennomført. Det er mye fyldigere sound enn den første platen, som er mye mer minimalistisk i forhold. At musikken på det nye albumet er fyldigere, betyr ikke at flere musikere er med på det. iden den produsenten jeg jobber med spiller så mange instrumenter, har han gjort mesteparten selv, så det er mye meg og han som spiller på platen. Men så har vi fått med oss noen musikere. Men ikke noen flere enn på den forrige, forteller undfør. alle låter utgis En fyldigere sound skyldes mer koring og mye bruk av strykere og ulike trommebeats. Artisten er selv storfornøyd med resultatet av det nye albumet. Ja, det har blitt kjempebra, mye bedre enn jeg hadde håpet. Vi har mikset i høst og nettopp mastret det. Nå er det bare å få trykket opp eksemplarer og få det ut til folket. usanne undfør har i motsetning til en del andre artister og band ikke en haug med sanger som ikke kommer på album. Jeg jobber på den måten at når jeg først begynner på en låt, så skal den bli med i albumet. å jeg gir ut alt som jeg lager. De skissene jeg sitter med nå kommer på neste plate, sier undfør. planer om et nytt album Albumet «The Brothel» er ennå ikke sluppet ut i butikkhyllene, men usanne har allerede påbegynt et nytt plateprosjekt. iden i høst har jeg vært i en skriveprosess. Nå har jeg nesten nok materiale til å begynne med en ny plate. Men først må «The Brothel» utgis, forteller undfør og prøver å beskrive arbeidsmetoden sin: Av og til får jeg bare en melodi som plutselig dukker opp og som jeg jobber videre med. Andre ganger er det sånn at jeg tenker at jeg skal lage noe. å spiller jeg noe på piano, så blir det bra eller dårlig og utvikler det videre fra det. Det er ingen fasit på hvordan jeg gjør ting. Kanskje kommer en oppskrift om et par år, sier undfør og ler. turné Etter at albumslipp skal usanne på turné med bandet sitt Hypertext i april, og spille i Oslo, Haugesund og Bergen. Det blir en kort turné, men i tillegg har vi en del festivaler i sommer, sier undfør, som kunne opplevd større pågang internasjonalt: Jeg vet ikke om det er noen spillejobber i utlandet. PLATELIPP: usanne undfør lanserer «The Brothel» 15. mars. kjekkere å reise Når usanne undfør drar ut på turné, er det helst med bil hun reiser. Å stå i sikkerhetssjekken er ikke så kjekt, det er mye gøyere og stemningsfullt å kjøre i lag med andre, sier hun før minibussturneen. Turnélivet er kjekt, men det spørs veldig hvem du reiser med. Jeg har veldig god erfaring med det, sier undfør. tekst Kristoffer Møllevik og Arshad M. Ali, [email protected] pressefoto Arne Bru Haug/susannesundfor.com

35 kultur 35 Hjartet i songen «Det høyrast ut som ein klappande robot, i eit mørkt lite torturkammer på Guantanamobasen.» Musikk er i bunn og grunn berre ei samling lydar som høyrast bra ut satt saman i ein kontekst. Dette er noko ein vanlegvis ikkje tenkjer over når ein høyrer på tradisjonell rockemusikk, sjølv om jakten etter lyden er der. Til dømes i Jimmy Page si theremineksperimentering. Men det er ein lyd eg har trykt tett inntil mitt hjarte. Handklappet. Dei høyrast best ut når ein bruker Roland TR-909 trommemaskinen. Dei skarpe, litt mekaniske klappa. Det høyrast ut som ein klappande robot, i eit mørkt lite torturkammer på Guantanamobasen, som har bestemt seg for å klappa med til Metallica sin Hit the Lights. Kva er det med denne lyden som gjer at eg har nærast har forelska meg i den? Lyden er ikkje som ein gitar med sløy vreng, eller ein trommis som slår skinna av trommene. Den er på same tid ikkje ein anonym lyd, når den fyrst vert nytta, er den i aller høgaste grad merkbar, den legg eit primitivt rytmegrunnlag i songen. jølv om det er perkusjon som driv songen, så ligg liksom dei mekaniske klappa under alt dette og er sjølve grunnlaget, hjartet i songen. kalldyrporno på sitt verste Artist: Bjørn Hellfuck Tittel: Innforjævlig Utgiver: Universal Music Karakter: E Lyden dyttar ikkje lyttaren vekk frå songen, den bringer lyttaren inn i songen. Dei subtile klappa gir ei kjensle av publikumsdeltaking, trur eg, ein avmålt deltaking, men i same augeblink er det ein heilhjerta deltaking. Fordi handklappa er det som ligg heilt til grunn for korleis songen høyrast ut. Dette er kanskje ikkje tilfellet, musikarane sin intensjon ligg kanskje ikkje i å gjere det til grunnlaget for songen. Det er ofte berre lagt til som tekstur for å gi ein song som har alt klart meir tekstur. Men no lever jo me i det 20. århundre, kor kunstnaren er død og verket står åleine, så sjølv om det no er tilfellet at det ikkje er intensjonen til musikarane, så blir den det. Berre fordi det er handklappet sin natur, det er ein naturlov at handklappa dannar grunnlaget for songane og bringer lyttaren meir inn i songane. Det er slik me blir ein del av musikken, det er derfor me går på konserter. Me vil også vere med på moroa. musikkspaltist Morten Hagen Tveit Ti tusen tommeltotta til Goo Men Artist: The Goo Men Tittel: Three Thumbs Up! Karakter: B Etter å ha hørt den passe absurde «Krabbeklo» på radioen var jeg i utgangspunktet positiv til albumet fra Bjørn Hellfuck. Men det viser seg fort at et album ikke kan leve av kun én «hit». Bakgrunnen for konseptet skal visstnok være at Hellfuck ikke hadde råd til å gå på byen. Derimot hadde han råd til en kasse øl som han brukte som kompanjong, og slik endte opp med å skrive masse låter. Og at det er fyllevrøvl som kommer ut igjen er det ingen tvil om. Brorparten av sangene handler pent fortalt om hvor du som mann kan putte dine edlere deler i folk og fe. Det hele ender som pubertal fjortishumor som får Luxus Leverpostei til å virke stuerene og intelligente. Hadde det vært gjort på en mer humoristisk måte, eller i alle fall puttet inn i en mindre uoriginal musikalsk ramme, kunne det gitt noe. Likevel klarer han å komme nærmere kultstatus hos feststemte, kvisete tenåringsgutter som fortsatt venter på sitt første ligg. Musikksjefen i P3, Mats Borch Bugge, har uttalt at Hellfuck med den statusen han har fått, nå har to valg. Enten må han hele tiden gi fansen nye låter å nynne på, eller så må han gå for kultfigurstatus ved å gi seg mens han er på topp. Etter å ha hørt dette albumet håper jeg på det siste. Etter «hakey, hakey» og «Making Love in Tight paces» er The Goo Men nå klare med tredjealbumet «Three Thumbs Up!». Bandet har holdt på i mer enn ti år, og ifølge Myspace spiller de en garage-soul-blues-sjanger noe jeg kan si meg enig i. tubbrud er i øyeblikket min favorittbassist med sine drivende bassrytmer. Knut Frøysnes på exyphone, som vil si saksofon, er fantastisk for dette bandet. Han setter tonen i låtene. Hør bare introen til «Choo Choo», toget ruller med saksofonstil! Likner Moving Oos, det glemte The Zoids og Baby Woodrose hvor rockefoten løper med non-stop og vokalist Andersen må jo være en rockabilly, slik Frank Reppen er i Moving Oos. ekstetten fra Oslo er på sitt beste når de holder seg til garage-partyrock med fuzzgitar eller blues-soulen, og dermed er det henholdsvis «Good To Me», «ugarshock» og de siste tre låtene som setter seg. Tripleten på slutten avslutter albumet på en herlig, lystig måte: «leep When We re Dead» er favoritten med Red Hot Chili Peppers-koring. «cream My Name» sparker meg i retning Blues Brothers-gutta i kirkescenen, hvor alle synger bluesgospel og danser. Jaggu går ikke Goo Men ut med et smell, de også! anmeldt av Martin Arneberg anmeldt av Lars André Dahl «Brorparten av sangene handler pent fortalt om hvor du som mann kan putte dine edlere deler i folk og fe.» Martin Arneberg om bjørn hellfucks album «innforjævlig» Tuba for tubas sake Artist: PELbO Tittel: PELbO Utgiver: label Karakter: D Pelbo beskriver seg selv som en «powertrio», hva nå enn det skal bety. Trondheimsbandet består av Ine Hoem, Kristoffer Lo og Trond Bersu på henholdsvis vokal, tuba, trommer og en mengde effektpedaler. Bandet kom nylig tilbake fra en liten nordisk-turne, der de spilte i Finland, Island, verige og Danmark. Nå sist spilte de på Dattera til Hagen under «By:Larm» i Oslo.amtlige av bandmedlemmene har bakgrunn fra jazz, og drar inn mye elementer fra pop. elv påstår de at de også blander inn rock, uten at jeg er helt sikker på det. I så fall er den godt blandet ut. porene på plata varierer veldig, og noen fungerer bedre enn andre. Den noe uvanlige sammensetningen med bare tuba og trommer i tillegg til vokal blir et fint virkemiddel på en del av låtene, der Pelbos bruk av effektpedaler skaper fine variasjoner i lydbildet. Men det er andre låter hvor mangelen på flere instrumenter kommer tydeligere frem. Tubaen er veldig stilig og høres bra ut, men de må passe på at den ikke blir mer gimmick enn instrument. For å oppsummere: Jeg savner rett og slett litt variasjon i lydbildet. Men når det er sagt, sjekk ut låten «Zoom In», den er dritkul! A4 med orkester Artist: Ingrid Olava Tittel: The Guest Utgiver: Daring Viola/Universal Karakter: D Ingrid Olava er unektelig mye Ingrid Olava. Men hun lar også sin bassist og trommis få greit med plass, i tillegg til at hun på enkelte av låtene så å si har med seg et helt orkester. I samarbeid med eks-madrugada Frode Jacobsen og eks-ricochets Alexander Kloster-Jensen har hun og de to bandmedlemmene nå gitt ut det vanskelige andrealbumet. Etter sitt pellemann-nominerte førstealbum, synes det å være et godt grep å hente drahjelp fra de to erfarne musikerne. Album nummer to er ingenting å frykte for Ingrid Olava, men det blir til tider langdrygt. Cden kan kort beskrives som melankolsk pop med en fabelaktig stemme og dramatiske pianotoner. Lillehammer-jenta trumfer gjennom med fire låter som står ut som åpenbare, fantastiske lysglimt: «The Queen», «Warrior ong», «Love Oh Love» og «The Guest». Dag tiberg er med på saksofon og gjør åpningssporet «The Queen» til den sterkeste låten. Jeg tror Ingrid Olava hadde vunnet min gunst hvis hun hadde tatt noen steg til side på en eller to av låtene. Det blir dessverre litt ensformig, og hun er nærmest litt for forelsket i pianoet sitt. Åpner kraftfullt og spennende, avslutter litt uinteressant. Under midten på treet. D. anmeldt av Kristoffer Møllevik anmeldt av Lars André Dahl

36 36 kultur NØ: Domkirkeplassen er full av snø. Det utsetter filminnspillingen. «Vi må være tro mot virkeligheten. nø gir en feil illusjon. Det er ikke slik folk husker den påsken.» Jan Aksel Angeltveit produsent Maks uflaks for Nokas To ganger har produsenten for Nokas-filmen måtte utsette innspillingen. Først på grunn av bussomkjøring over Domkirkeplassen, så på grunn av det uvanlige været. Mandag femte april 2004 startet som en hvilken som helst dag, men skulle fort gå over i historien som en av de mest dramatiske dager i norsk historie. En bande av kriminelle, angivelig ledet av bergenseren David Toska, angrep Norsk Kontanservice (NOKA) i tavanger og fikk med seg nesten 60 millioner kroner. Filmen om denne tragiske hendelsen, der også en politimann ble skutt og drept, har lenge vært planlagt, men til stadighet utsatt av uforutsette omstendigheter. Vel, de har hatt maks uflaks, det kan man trygt si. Det er ytterst sjeldent at man må utsette innspillingen to ganger, og hvem hadde forutsett at snøen skulle vare så lenge? Men, i denne bransjen er det jo aldri noen garantier for at alt går som planlagt, sier daglig leder for Filmkraft, jur Paulsen. «Det er ytterst sjeldent at man må utsette innspillingen to ganger, og hvem hadde forutsett at snøen skulle vare så lenge?» jur Paulsen dagllig leder for filmkraft domkirkeplassen-scenene gjenstår ammen med blant andre Norsk Filminstitutt, har Filmkraft bidratt til filmens budsjett på om lag 24 millioner kroner. Det er et ganske stort budsjett, men siden det er et krav at filmer skal budsjettere 7-11 prosent over til uforutsette ting, så er denne summen innbakt i totalsummen, forteller Paulsen. Filmen, som originalt skulle spilles inn i februar 2009, med premiere i februar 2010, har nå blitt utsatt nok en gang. Men, produsent Jan Aksel Angeltveit i Alligator film, sier de ikke har vært på latsiden mens de har ventet på at snøen skal smelte. Vi har gjort det vi kan av innendørsopptak og har klippet og redigert dette. Innspillingen foran Domkirkeplassen gjenstår, forteller Angeltveit. Innspillingen her skulle egentlig starte 9. februar, men er foreløpig utsatt til 9. Mars. Om alt nå går som det skal, vil innspillingen vare ut mars. Det har vært viktig for oss at filmen skal være mest mulig lik Nokas-ranet, og derfor må vi være tro mot virkeligheten. nø gir en feil illusjon. Det er ikke slik folk husker den påsken, sier han. mulig å fjerne snøen Om snøen fortsatt skulle ligge på bakken når innspillingen begynner, har de rådført seg med entreprenører som kan fjerne snøen på asfalten og gresset foran Domkirken. Det er et relativt begrenset område vi skal filme på, så vi kan fjerne den snøen som måtte være der. Når snøen er borte, kan vi kan filme i all slags vær. Unntatt snøstorm, sier Angeltveit, som for tiden er svært interessert i været. Jeg biter negler mens jeg leser værmeldinger, ja. om filmprodusent whåper man jo på riktig vær, sier han. premiereklar til høsten Hvis alt går etter planen skal nå filmen ha premiere i august. Alligator Film og Jan Aksel Angeltveit er produsenter bak filmen, mens Erik kjoldberg har regien. Manuset er skrevet av Christopher Grøndahl, som også skrev manuset til den norske spenningsfilmen Villmark. Vi gleder oss til å få vist filmen til publikum, og skal gjøre det vi kan for å få klar filmen til premiere i august, avslutter Angeltveit. tekst og foto Kristoffer bakkejord, [email protected]

37 filmansvarlig Pål Karstensen «Gå inn på mi.no og stem frem din favoritt, og kanskje vanker det en premie på deg óg.» tem frem din favoritt I skrivende stund er det bare snaue to uker igjen til utdelingen av det 82. Academy of Motion Picture Arts and ciences Awards, bedre kjent som Oscar. Hundrevis av filmer har vært inne i bildet for de 24 kategoriene det deles ut priser til, og nå har denne nominasjonsprosessen kokt ned til 56 filmer. Disse 56 filmene har blitt foreslått av bransjeorganisasjonen The Academy of Motion Picture Arts and ciences (AMPA), som har rundt 6000 medlemmer. Disse medlemmene er enten tidligere skuespillere eller regissører, nåværende skuespillere og regissører eller andre som har gjort seg fortjent til det. Årlig tas det opp nye medlemmer av en fagjury som bedømmer om vedkommende som har søkt møter de kriteriene som er satt for å kunne få lov til å stemme under Oscar-utdelingen. Opptak skjer som regel ved at du blir nominert av andre til en Oscar-pris eller ved at juryen mener at vedkommende som har søkt gjør, eller har gjort seg fortjent til en plass i dette gode selskapet. Når du er tatt opp i AMPA har du lov til å komme med forslag til de filmene du vil skal vinne Oscar innenfor to hovedregler. Filmen må være produsert i kalenderåret fra 1.januar til 31.desember det foregående året, og den må være lenger enn 40 minutter, bortsett fra kortfilmene som har sine egne regler. AMPA-medlemmene sender sine forslag inn til verdens største internasjonale revisjonsselskap, PricewaterhouseCoopers, som Lekker og hårete Film: The Wolfman Regi: Joe Johnston kuespillere: Benicio Del Toro, Anthony Hopkins, Emily Blunt Land/lengde/år: UA/1t43min/2009 Karakter: C Fanget i skrekksamfunnets klør Film: The Road Regi: John Hillcoat kuespillere: Viggo Mortensen, Charlize Theron, Kodi mit-mcphee Land/Lengde/år: UA/1t 51m/2009 Karakter: B kultur 37 siden 1937 har tatt seg av avstemmingen rundt denne årlige utdelingen. Disse forslagene blir så telt opp, og de fem filmene som får flest stemmer i de 24 ulike kategoriene, med unntak av beste film som har ti nominerte, danner grunnlaget for den videre nominasjonsprosessen. Denne nomineringen er en stor begivenhet i filmverdenen og i slutten av januar er endelig spekulasjonene over. Av årets 56 nominerte filmer, var det «Avatar» og «The Hurt Locker» som fikk med seg flest nominasjoner med ni hver, tett fulgt av «Inglorious Basterds» med åtte og «Up In The Air» med seks nominasjoner. Det som skjer etter at disse nominasjonene er offentliggjort, er at medlemmene i «AMPA» nok en gang stemmer over sine favoritter. I stemmeprosessen her er det litt annerledes enn den første runden, da du denne gang bare kan stemme på kolleger i ditt eget yrke. Derfor blir beste filmregissør stemt frem av de andre filmregissørene og selvsagt kan du ikke stemme på deg selv. Hvis det var opp til deg, hvilke filmer ville du ha stemt på, og hvilke personer mener du har gjort seg fortjent til den gjeveste av alle gjeve filmpriser? Gå inn på mi.no og stem frem din favoritt, og kanskje vanker det en premie på deg óg. tekst Pål Karstensen «Ikkje med øksa, Peder! Han Ante kan jo bli skada!» svidd neger (2003) filmsitatet Lawrence Talbot (Benicio Del Toro) vender tilbake til barndomshjemmet etter å ha fått beskjed om at broren er forsvunnet. Han blir gjenforent med sin far (Anthony Hopkins) og finner ut at broren har blitt drept av et blodtørstig monster som lusker i skogen. Han drar ut for å drepe udyret, men blir selv bitt av det. Med på kjøpet får han en forbannelse som gjør at han oppdager uhyggelige sider både ved seg selv og sine nærmeste. tyrken til «The Wolfman» ligger i det visuelle. Foto og lyssetting er en fryd for øyet, og sammen med de realistiske stedene og kulissene gir de et autentisk bilde av et skittent og dystert London og den engelske landsbygda på slutten av 1800-tallet. Ypperlige visuelle effekter bidrar også til å opprettholde det troverdige uttrykket. Dessverre er de narrative elementene strippet ned til det nødvendigste, og vi får ikke servert noe vi ikke har sett før. Historien er fortalt i sin enkleste form, med et ulykkelig uhyre som blir jaget av befolkningen, og en sørgende kvinne som ikke har noen annen funksjon enn å tilføre litt romantikk. Filmen er heller ikke spesielt skummel. kremt blir du, men mest ved den billige og uoriginale metoden: en sterk, brå lyd, kombinert med et halvskummelt bilde, som gjør at du skvetter litt der du sitter. Men er du svak for det visuelle, er dette vel verdt et kinobesøk. terk elendighet Film: Fish Tank Regi: Andrea Arnold kuespillere: Katia Jarvis, Michael Fassbender, Kierston Warening Land/Lengde/år: ENG/2t 3m/2009 Karakter: C anmeldt av Kristoffer Dahl «Fish Tank» er historien om Mia, ei underklassejente fra England med problemer og familieintriger nok til å vippe hvem som helst av pinnen. Oppdratt av en mor som aldri helt har vokst fra ungdomstidens festing, har Mia kommet skeivt ut her i livet. Hun er kastet ut av skolen og har ikke en venn i verden. Hun, moren og lillesøsteren gjør ikke noe annet enn å skrike til hverandre. Jenta har rett og slett svært lite som går hennes vei. De eneste lyspunktene er dansemulighetene og den nye sympatiske kjæresten til moren. Men selv dette ender opp med familieintriger som ikke unnes noen. «Fish Tank» er ingen feel-good dansefilm, der Mia blir dansens svar på usan Boyle. Her er elendighet, elendighet og enda mer elendighet, krydret med noen humoristiske lyspunkt. Regissør Andrea Arnold gjør sitt ytterste til å få kinoseerne til å vri seg i setet av de ubehagelige opplevelsene til Mia. Det er ubehagelig og vondt å se alt det denne jenta må gå igjennom og alle de gale valgene hun gjør, helt alene. Det er sterkt. Mye er takket være at Katie Jarvis, i rollen som Mia, gjør en særdeles bra jobb. Hun kommer igjennom som 100 prosent ekte, og balanserer perfekt mellom den uspiselige tennåringsrebellen og den sårbare jenta som desperat ønsker seg et nytt liv. Både castingen og uttrykket ellers oser autentisitet. Filmens svakhet er at den graver seg for langt ned i søla til tider. Det var stunder der jeg sa til meg selv at nå er regissøren bare jævlig. Det er scener og hendelser som virker å være ubehagelige kun for å være ubehagelige. Det, pluss noe cheesy symbolikk som i stedet for å lure i overflaten hopper frem og skriker deg i trynet, gjør at filmen faller noe i kurs for meg. anmeldt av Ole-André Lagmandokk The Road er en mørk beretning om far og sønn som vandrer mot en tilsynelatende håpløs skjebne. Vi befinner oss et godt stykke inn i fremtiden. En katastrofe har gjort at planeten har blitt et dystert og ugjestmildt sted der dyr og planter praktisk talt er utryddet. Noen få gjenlevende mennesker vandrer rundt på desperat leting etter mat i en kamp mellom liv og død. Viggo Mortensen er den moralske og plagede faren som tappert holder liv i seg selv og sin sønn. Han elsker denne guttungen over alt på jord, og sønnen er den eneste grunnen til at han ikke for lengst har sluppet taket i den syltynne tråden som livet hans henger i. ammen vandrer de traust mot et knøttlite håp om bedre kår. Men det er ikke lett i en verden der desperate mennesker kan gå til ekstreme grenser for å overleve, selv om det innebærer kannibalisme. «The Road» er en film som kan få deg til å fundere på eksistensielle spørsmål. Hva er det som får mennesker til å fortsette å kjempe når alt du eier og har kjært er borte og alt håp er ute? Filmen gir også et bilde på hvor grufulle mennesker kan være når det er snakk om å overleve. Hvor går den moralske grensen når det står om liv og død? Denne tunge tematikken er akkompagnert av grå og dyster, men samtidig vakker foto, og sammen med solide skuespillerprestasjoner er dette en spennende og autentisk fortelling fra en post-apokalyptisk verden. penstig spenning Film: hutter Island Regi: Martin corsese kuespillere: Leonardo DiCaprio, Mark Ruffalo, Ben Kingsley, Emily Mortimer Land/Lengde/år: UA/2t19m/2009 Karakter: B anmeldt av Kristoffer Dahl «hutter Island» baserer seg på en roman av Dennis Lehane, og utspiller seg på den Alcatraz-lignende øya hutter Island. Her ligger det et sykehus for de sinnssyke kriminelle, og det er hit U. Marshal Edward Daniels blir sendt sammen med sin nye partner Chuck Aule. De skal etterforske en mystisk forsvinningssak, der det ser ut til at en av Ashcliffes pasienter har forsvunnet i løse luften. Ettersom etterforskningen går sin gang og en orkanen tilfeldigvis treffer øya mens de er der, øker også mistankene og mysteriene i omfang. tadig vekk får Daniels vite rykter om mørke konspirasjoner, dystre medisinske eksperimenter, undertrykkende hjernekontroll og hemmelige avdelinger, uten å ha noen konkrete bevis å vise til. Etterhvert blir han tvunget til å konfrontere noen av sine egne dypeste og største redsler, og han innser også at han kanskje aldri kommer til å forlate øya i live. Martin corsese og Leonardo DiCaprio er en sjeldent suksessfull duo, som opptil flere ganger har skapt magiske filmøyeblikk sammen. Derfor var forventningene ganske store da de også på hutter Island skulle jobbe sammen, og de skuffet heller ikke denne gang. Filmen er beskrevet som en spenningsthriller og greier for så vidt å fange interessen til seeren, selv om den enkelte ganger ikke når helt opp til det nivået man kunne håpe på. Likevel, glimrende regi og godt skuespill sørger for at dette nok er blant årets beste filmer innenfor denne sjangeren i hvert fall. anmeldt av Pål Karstensen

38 38 kultur KULTURKALENDER Kulturkalender 23. februar 8. mars KONERT CENE Clipse (us) Onsdag 24. Februar kl på Folken tandup klubb tavangeren Tirsdag 23. februar kl Pony the Pirate Fredag 26. februar kl på Martinique. Utstilling: Kirste Opstad og Roald ivertsen Tirsdag 23. februar kl på Hå gamle prestegård. Varer til 26. februar. Ingenting Fredag 26. februar kl på Tribute i andnes. Lørdagsgodt presenterer: Righteous Wrong Lørdag 27.februar kl på Folken. Utstilling: Ellipse Tirsdag 23. februar kl på tavanger Kulturhus. Utstilles til 27. februar. The List (releasekonsert) Lørdag 27. februar kl på Tou cene. Utstilling: Rune Gundersen, Don t leave the lights on Onsdag 24. februar kl på Hå gamle prestegård. Utstillingen varer til 7. mars. tefan undstrøm (s) + Æ Tirsdag 2. mars kl på Folken. Talte ord og spilte toner øndag 28. februar kl i tavanger Konserthus. Kollwitz Torsdag 4. mars kl på Checkpoint Charlie. Freelanceforum og akustisk intimkonsert med Pål Jackman og musikere øndag 28. februar kl på Cementen. Akustisk loft med Maose og Elise Vatsvåg Fredag 5. mars kl på Tou cene Grand Island Lørdag 6. mars kl på Checkpoint Charlie. Zeromancer + Theatre of Tragedy (special guests) Lørdag 6. mars kl på Folken. Geoff Berner med Diona Davies & Wayne Adams øndag 7. mars kl på Cementen.

39 Morgensex kultur 39 Du tenker på det. olveig Haga taurland skriver om det. sex kan være himmelsk. Morgener kan være et helvete. Hva skjer om vi kombinerer de to? Vi får den perfekte starten på dagen. fordi kroppens egne lykkestoffer, endorfinene, skilles ut. De lindrer igjen smerte, og gir et skikkelig helsekick godt for både kropp og sjel. U-orgasme, drømmeorgasme, totalorgasme, oralorgasme, på-egen-hånd-orgasme, samleieorgasme, kombinasjonsorgasme og coregasme. tenk hvor glad og lykkelig verden ville vært dersom alle startet dagen med en runde morgensex? Folk ville komme på jobb med et lurt smil om munnen, og små ubetydelige ting ville virke mindre irriterende. ex ville gi alle en god grunn til å stå opp, akten ville skille ut lykkehormoner og gi energi til resten av dagen. Den mannlige orgasmen varer i gjennomsnitt 6-20 sekunder. Vanligvis kommer det da 1-4 ml væske, med over hundre millioner sædceller. En kvinnelig orgasme er en refleks som forårsakes av at en stimulerer forskjellige soner på kroppen og i underlivet. Den varer fra sekunder, men kan pågå mye lengre og opptre som flere i rekkefølge. Kvinner kan få ulike typer orgasme blant annet: klitorisorgasme, vaginal orgasme, G-,V- og Enkel, tvilling eller multippel: Hvilken type orgasme blir det neste gang? Den kvinnelige orgasmens uforutsigbarhet er også litt av dens sjarm. Jo flere orgasmer du får, desto sterkere og bedre blir de. De dårlige nyhetene er derimot at kun 50 prosent av alle kvinner får regelmessig orgasme av sex, mens menn har litt bedre statistikk med 80 prosent. Kan statistikken økes med å ha sex når det passer best for begge parter å ha sex? sex, og forhåpentligvis orgasmen du vil få, gjør deg avslappet, men på samme tid mer opplagt. Orgasme er ikke bare en deilig fysisk opplevelse, men har effekter på hele kroppen. Å få en orgasme øker blodsirkulasjonen og gjør deg mer harmonisk, Finnes det et magisk tidspunkt det er optimalt å ha sex sammen? Biologiske rytmer i kroppen styrer ting som energinivå, søvn, sultfølelse, stoffskiftet og utskillelsen av hormoner og andre stoffer. Forskjeller i seksuelle biorytmer gjør at sexhormonene finnes i større eller mindre konsentrasjoner i blodet i løpet av timen, dagen, sesongen og mellom kvinner og menn. Forskere mener faktisk at morgener er den beste tiden for en mann å ha sex, fordi testosteronnivået hans, det mannlige kjønnshormonet som styrer blant annet sexlysten, er på topp mellom klokken Er morgenbrød et kjent fenomen? Han kan derfor ha større sexlyst på morgenen, mens kvinner har sin topp med kjønnshormoner litt senere på dagen. Det skader derimot ikke å forandre rutinen med en runde sex tidlig om morgenen. For å slippe å måtte stå opp fra senga før du tar initiativ, planlegg litt dagen før. lik øker sjansen for at opplevelsen blir så bra som mulig. till vekkerklokken litt før slik at du har tid (selv om det er en veldig god grunn til å komme litt for sent til forelesing eller jobb). Du trenger noe som fjerner morgenånde (tyggis, pastiller, mintdrops) og husk prevensjon. Ikke stress, husk at de fleste er trøtte etter en lang natt, så ta det rolig. Tillat dere derimot å sløve litt etterpå. Få en bra start på dagen: ha sex. GOD MORGEN! foto knut s. vindfallet sexspalten av solveig Haga staurland Les mer fra exspalten på mi.no Den perfekte åpningsseremoni Åpningsseremonier en hyllest til vår sivilisasjon. I Vancouver endte det i et slags «He-man-mareritt». Hva i fikk seremonikomiteen ut av det forgjettede land? Hele åpningsseremonien raknet jo i et kaldt, halvfascistisk, science-fiction vakuum. En åpningsseremoni skal jo ende i noe vakkert! Det begynte jo så fint. Først bilder av Whistler, alpinsenter dette er livsutfoldelse. å spiller orkesteret «The Wise Regal alute», sammensatt av «God ave The Queen» og den kanadiske nasjonalsangen når president Rogge siger inn. torslått og høyverdig, med det kanadiske ridende politi som innklippsbilde. å overtar nasjonalsangen (for så vidt for andre gang) alt er vakkert, ved 16 år gamle frøken Nicky. Flott. Vi sett alt det perfekte. Nå gleder jeg meg faktisk virkelig til folkekulturen. å kommer indianerne fascinerende, og vi blir fortalt at landet tilhører dem, og vi har fordrevet dem. Riktig! Får indianerne si oss noe? De får ule «wueia, wueia». Kan ikke de få si noe om livet? Om menneskeheten? Nei, da er det over til parademarsjen! Det er ikke mer urbefolkning. De er avlyst. Flaggene vaier. Fire indianerledere er så heldige at de får sitte bak Rogge og amaranch. Etter parademarsjen er det kanadierne Bryan og Nelly sin tur, omringet av tilbakevendte indianere (de har sikkert stått ute i regnet imens) som hopper og klapper i ring rundt dem, for dette er kultur, Bryan Adams er kultur! På tribunen har Rogge overtatt indianertrommen og trommer, og vi skjønner jo da at dette er noe alle mestrer, og indianerne har blitt til groupies, mens Bryan synger «o The Whole World Can Hear» om og om igjen suggererende, på et ubekvemt vis. å skjer det noe uant: Vi får vakre, stemningsskapende bilder av undrende og søkende flyktninger, inderlig framførelse av Donald utherland, men teksten sier ingenting det er jo så lett å si noe kontroversielt, tidligere «wueia» bør holde. cenegulvet sprekker opp, som isflak, vakkert vi må forholde oss til naturen, i det minste, kanskje ikke til folk. når komiteen har planlagt denne åpningsseremonien, må de på dette punktet, i planleggingsfasen, ha tenkt: Ok, hvilke ideer og verdier skal komme til uttrykk i avslutningsnumrene? Hva er det lekene skal representere? Kan vi avslutningsvis prøve å samle trådene? Hva skjer, når vi går inn i konsertens siste fase? Indianerne kommer ikke tilbake, de kjører fram et svært podium (et gigantisk kateter), og da blir alt enda mer krystallklart: Dette har jo blitt til en oppvisning i dårlig smak en autoritær vulgaritet til mangfoldige millioner. vi får en tale hvor stolthet nevnes minst fire ganger. tolthet, ja det må jo være kilden til lykke og framgang: «Patriotism», «honour» dette får nok skuldrene til å senke seg hos de fleste, ikke bare for indianerne. Vi får den «perfekte», stolte fremførelse av den Olympiske hymne, «Tomorrow - You Champions», av en knallhard og vakker premiesolist, som nok aldri har firt på kravene hva gjelder det ene eller det andre. Ingen høstfarger, kun iskald blåfarge. Fire fallosymboler jekkes opp. Det er disse vi skal tenne på og OL-ilden tennes. Innklippsbilde av amaranch. Tjaa? «Canadians the masters of the univers». Det spruter ut krutt og ild, av disse stengene. Ohhh! Tja. Herlig? Ildsalutten spres som små spermier over himmelvelvet. Vi er stolte og tømte. Hvor ble det av alle indianerne? skråblikk andré HagEsEtEr

40 40 bagsiå Kommentert på smis.no Her er et redigert utvalg av kommentarer fra smis.no siden forrige avisutgave. FORLAG: I styrepapirene til Ui-styremøtet 12. februar var flere drastiske tiltak foreslått for å bremse kostnadsutviklingen. (Foto: Eirik Dankel) Bofu Innholdet i en konsulentrapport som anbefaler full stillingsstopp og tre år uten nye studier, har fått kommentarene til å hagle på smis.no «mygen» Det er utrolig trist at det skal være slik! Om Ui noen gang skal være en av de store utdanningsinstitusjonene her til lands må de virkelig ikke følge slike råd. For at de skal unngå en slik nedskjæring må de klage og mase til staten om å få mer penger i støtte. Man kan absolutt ikke kutte ned på utdanningstilbudet om man vil ha noen morgendag. «Undheimen» Man kan ikke drive et universitet basert på nedleggelser av studier. Jeg tror ikke Ui vil forbli et universitet dersom man skal kutte på studietilbudet hele tiden, og man må virkelig få lokale politikerne på banen for å bygge opp universitetet og satse på tavanger som en universitetsby og ikke bare la Ui være en ingeniørfabrikk for oljeindustrien! «Rabbagasten» Hmmm Dette vil være første steg på veien til et dødt universitet. tavanger er ingen universitetsby. tavanger har ikke et studentmiljø. tavanger er dårligst på studentboliger. tavanger har de høyeste utleieprisene. Hvorfor studere i tavanger? Det finnes ingen god grunn til å studere i tavanger. Og viktigst av alt, universitet har en svært lav status blandt arbeidsgivere. For å sitere en potensiell arbeidsgiver jeg var i kontakt med; Ååå, du har studert på DH? (les: Distrikts Høyskolen) Nå er det jo et universitet i dag, forsøkte jeg Ikke overbevist! svarte han da. Nå som jeg selv er arbeidsgiver er jeg naturlig skeptisk til Ui vitnemål, litt fordi jeg husker fortsatt hvordan det var Og ikke minst fordi jeg har opplevd at kvaliteten er bedre andre plasser. lik Ui drives i dag, med stadig mindre fokus på næringslivets behov for kompetanse, ja det finnes andre bedrifter enn Oljerelaterte, og med manglende fokus på bred kunnskapskvalitet og forskning, så ser ikke jeg helt poenget med å kalle seg universitet lenger. Kunnskapsuniversitetet er dødt, lenge leve Høyskolen i tavanger. mi tar høyde for og ber leserne ha i mente at nettdebattantene kan være andre enn de utgir seg for å være på smis.no KRITIERER UENGAJERTE TUDENTER: Morten Rønne, Karen Marie Gunnerud, Atle Baaserud og Harry Liam i Høyres studentforbund. (Foto: Eirik Dankel) tudent-engasjement Høyres studenterforbund (Hsf) har stand en gang i måneden, for å få opp det dårlige engasjementet blant Ui-studentene. Det har også engasjert mi-leserene. «ilje» Dette er feil! elv om Hsf sliter med studentengasjement ser vi en sterkt vekst av studentengasjementet på Ui! Det er kjempeflott at studenterforbund står på stand og viser entusiasme, slik at engasjementet øker! Men dårlig er det ikke!! «Bøgi» Godt at noen er sterke i troen, ilje! «Mattis Falch» Bøgi sier: Godt at noen er sterke i troen, ilje! Dette handler ikke lenger om tro. det er nå snakk om hardbarka empiri! ta en tur på neste parlamentsmøte og se. Helt fantastisk! «Christian» Bare det at denne standen finnes er et levende bevis på at studentengasjementet er i bedring. tå på. For bare tre-fire år siden var det ikke tegn til politisk engasjement blant studentene i det hele tatt.. «Atle Baaserud» Ved studentvalget på UI i 2008 var valgdeltagelsen på 13,5%, det store flertallet av studenter brydde seg ikke. Det samme så vi i fjor da deltagelsen var omtrent like lav. Dette er bevis nok på hvor lite studentengasjement det er i tavanger. Dette er et stort problem for studentdemokratiet, og jeg skjønner ikke hvordan ilje kan påstå noe annet. «Fredrik ele» Du har heilt rett i at det var lavmål deltaking i forrige val. Alikevel, så kan ikkje engasjement målast i kor mange som stemmer ved eit val. Lav valdeltaking er eit uttrykk for avmakt og manglande tru på demokratiet. No skjer det gode ting i studentdemokratiet og ellers på universitetet. Hipp hurra for gode ringvirkningar! Meir aktiv deltaking kjem! Det å velgje stemme er ikkje noko meir aktivt engasjement enn det å velje la vær å stemma. Men eg vil jo at alle skal stemma! «Gaute Juveth» Aiai. Den evinnelige Alt er så kjipt her -debatten. Mye enig med Fredrik ovenfor. Tror nok valgdeltagelsen er en dårlig indikator for engasjement. Det er få studiesteder som kan skilte med mye høyere enn 13,5%. Til og med av de som liksom skal ha et så mye mer engasjer studentmiljø. Det betyr derimot ikke at man skal undergrave at det er et problem at valgdeltagelsen er lav. ( ) Jeg tror vi alle, både de på campus og vi utenfor, må bli flinkere på dyrke frem det som fungerer, heie på de som er engasjert, støtte opp om initiativ, få initiativene frem i spotlighten. Da tror jeg engasjementet vokser enda raskere enn når vi bare gjentar den 30 år gamle regla om at det et så mye mer engasjement andre steder. Jeg tror ikke noe på det. De har vitterlig sine problemer andre steder og. tudentene skaper tudentbyen tavanger her og nå! Fortsett debatten på mi.no