brostein Bymisjonsmagasinet 7. årgang mars 2013

Transkript

1 Foto:NilsJ.Maudal brostein Bymisjonsmaasinet 7. åran mars 2013 TEMA: Indre bystratei Omdømmebyerne er Drammens plastiske kirurer. Bymisjonen er byens hjertekirurer, sier samfunnsredaktør Odd Myklebust i Drammens Tidende. Inspirert av attesten stiller Kirkens Bymisjon i Drammen spørsmålet: Hvordan kan den fine fasaden oså romme et odt fellesskap med livskvalitet for alle?. Når politikerne nå meisler bystrateien 2036, ønsker Bymisjonen å bidra til at det ode livet i den vakre byen skal jelde for alle; oså de ressurssvake. SIDE 3 Fra toppleder til innsatt Kjell Rune Staddeland hadde i 2008 en årslønn på 25 millioner kroner. Kontrasten til den ukentlie lønnins- konvolutten fra Hassel fensel med 303 kroner i, er stor. SIDE 8-9 Den usynlie spilleren : Vikti når eliten møtes Når elitespillerne i Drammen Håndballklubb o Drammen Bandy entrer banen for å score mål o vinne, kan laenes usynlie spillere ta en hvil på tribunen o på sidelinjen. SIDE 6-7 Leder: Et bilde av byen - et bilde av oss! I denne utaven av Brostein kan du lese om hvordan byen vår kan utvikle se fremover. Hvordan kan den fine fasaden oså romme et odt fellesskap med livskvalitet for alle? SIDE 2

2 Foto:NilsJ.Maudal Foto:InarHolm Leder De hjelper oss til å ta oss sammen Et bilde av byen - et bilde av oss! Byen vår har utviklet se veldi de siste årene. Fra stempelet som harry-byen, høster Drammen nå ros for uviklin av arkitektur, kultur, innovasjon m.m. O vi blir mer o mer stolte av byen vår for hver da som år! I denne utaven av Brostein kan du lese om akkurat dette o hvordan byen vår kan utvikle se fremover. Men hvordan kan den fine fasaden oså romme et odt fellesskap med livskvalitet for alle? Min randtante pleide å si det slik: «Kan de ikke bare ta se sammen?» Det var standard replikk hver an hun hørte om et sosialt problem, enten det jaldt arbeidsledi undom, hasjrøykende hippier, småkriminelle pøbler, tune narkomane, alkoholikere eller pillemisbrukere. Kan de ikke bare ta se sammen? Kirkens Bymisjon Drammen har vokst opp sammen med den Han snakket om fattidom, håp o tilstedeværelse. Han nye byen. Vi fylte 15 år i 2012 o føler eierskap, tilhørihet snakket om Bymisjonens oppave o hva vi kan bidra med o lede over å virke i en by som jobber så målrettet med sitt i en by som utvikler se i et rasende tempo. I 2013 ønsker vi eet selvbilde. Noen aner kan det nok virke som om vi er derfor å rette atas lys på byutviklinen. Vi kaller det en indre mest opptatt av andres bilde av Drammen men uansett er bystratei med muliheter for alle. det et målrettet arbeid å være stolt av. De fantastiske ordene i Bystrateien 2036 er dessverre lant I disse daer jobber våre folkevalte politikere med en ny fra virkelihet for mane. Akkurat derfor trener byen en stratei denne anen med et enda lenre tidsperspektiv klar stemme for å hjelpe våre folkevalte til å realisere de (2036). Utkastene som har vært til hørin finnes på kom- drømmene de har festet på papiret. Mellom bystrateien 2036 munens hjemmesider. Her kan du lese om byvekst, såmanns- o den virkelie hverdaen for de menneskene vi møter, er det arbeid, lærin, oppvekstvilkår, livskvalitet o mestrin, et stort sprik. Politikerne trener at Kirkens Bymisjon o alle inkluderin, kultur o mye mer. Planen er så odt skrevet drammensere bidrar så dette spriket minskes eller forsvinner. at den er en fryd å lese. Den rommer tanker om Drammens form o innhold, individ o samfunn, utviklin o forbedrin Verdien av et samfunn kan måles i dets evne til å ivareta av det som allerede finnes. Godt jobbet! På 15-årsdaen feiret Kirkens Bymisjon med jubileumsfest o konsert i Braernes kirke. O tro det eller ei vårt ena- rettihetene til de svake i samfunnet. Det tror vi på o det skal vi jobbe for! God lesnin! Vi trener nye frivillie til våre avdeliner. Klikk de inn på eller rin sjement o påansmot ble tent på nytt denne daen. Odd Myklebust, som oså skriver til oss i bladet du sitter med, Dette innleet er skrevet av samfunnsredaktør i Drammens Tidende Odd Myklebust. tenet et bilde av oss som jorde oss stolte o a oss nye visjoner. Jon-Ivar Windstad Dali leder i Kirkens Bymisjon Drammen Je tenker på henne når je møter fattidommen i Drammen. De som seler maasiner på o ved kjøpesentre, tier med forholde se til fattidommen den anen de fattie var lik oss selv, kanskje bare med den lille forskjellen at livet har vært litt planleerne byens plastiske kirurer. Kirkens Bymisjon o andre som arbeider for en varmere by, er byens hjertekirurer. Dette er Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Drammen: ustøe bein foran Vinmonopolet eller sitter med bedende blikk over skitne kaffekrus. Grunnen til at min randtante kunne snillere med oss enn med dem. Det betyr at de hjelper ikke bare dem som trener hjelp, de hjelper oss alle. De hjelper oss til å bry oss, til å være mennesker. Møtestedet Drammen Lavterskeltilbud for dem som trener et måltid mat, varme, klær eller en samtale i et vanskeli liv Lønn som fortjent Erlik Drammen o Buskerud Nyby n aktivitetskafé Kafé Vaktmestertjenesten Kurs/skole Aktiviteter Pedalen sykkelverksted Gjenbruket Prosjekt FRI Treninsboli Pilotleiliheter Arbeidstrenin Nettverk Veilednin KB utviklin Attførinsbedrift med 25 APS-plasser Kafé- o serviceavdelin Håndverksavdelin Friminuttet Fritidstiltak for barn som trener litt ekstra Møtestedet Konsber Møtestedet Haspa Feltsykepleien Jobb1 Mandasklubben Oasen Tilbud for undom (fra 7. klasse) som trener litt ekstra Camp Killinen Tilbud for barn i Drammensreionen i samarbeid med nærinslivet Feriekoloni, sjøcamp m.m. innta en slik holdnin, var naturlivis at hun visste inen tin om sosiale problemer, hun kjente inen fattie, inen rusavhenie, inen psykisk syke eller arbeidsledie. Drammen er en rik by i et rikt land. Likevel er fattidommen o nøden synliere i bybildet nå enn for bare anske få år siden. Paradoksalt nok skyldes den nye, synlie fattidommen at folk flest er anske velstående. Det ir de fattie håp, et håp om å dele med dem som har så mye fra før, o derfor kommer de fra land lant borte. Derfor blir det ikke færre fattie i en rik by i et rikt land, det blir flere. Man kan forholde se til denne nye, synlie fattidommen på flere måter. Man kan overse den, jae den bort eller kon- Samtidi er den synlie fattidommen toppen av det isfjellet som kan karakteriseres som sosiale utfordriner. De fleste føler ennå skam når de ikke mestrer hverdaen o må be om hjelp. Det behøver ikke en an handle om fattidom eller rusavhenihet. Det kan være psykisk sykdom, anst o depresjon. Det kan være vold o mishandlin i nære relasjoner. I en tilsynelatende vellykket by der mane lever i stor materiell rikdom, er terskelen høy for å innrømme svakhet, for å be om hjelp. I denne virkeliheten trens det mye klokskap o livserfarin, mane hender, o mye hjelp til selvhjelp. Det vil dessuten være naivt å tro at staten eller kommunen skal kunne ordne opp for De hjelper oss til å ta oss sammen. frontere den. Men fattidommen blir ikke borte fordi om oss, o alltid komme oss til unnsetnin. Vi er mer enn noen Brostein - bymisjonsmaasinet i Drammen Stiftelsen Kirkens Bymisjon Drammen PB 1000 Braernes / Enene DRAMMEN Tlf: post@skbd.no Stiftelsen Kirkens Bymisjon Drammen ble etablert i Har i da 38 ansatte o ca. 150 frivillie i Drammen o Konsber. Ansvarli redaktør: Jon-Ivar Windstad Laet av Kirkens Bymisjon Drammen i samarbeid med Godt Sat kommunikasjon. Oppla man jaer vekk noen fattie, o det har aldri vært en klok stratei å stikke hodet i sanden o holde for ørene, i håp om at problemer skal forsvinne. Derfor jenstår det bare én farbar vei: Vi må forholde oss til de fattie, o det setter store krav til oss. Byens fattie er ikke lener berenset til noen få, til dem vi kunne vise empati med fordi vi vokste opp sammen med dem, o ikk på skolen sammen med dem. Det var lettere å an avhenie av frivillies innsats. Derfor sammenlikner je den offentlie o idealistiske innsatsen i Drammenssamfunnet. Utvendi strutter Drammen av vellykket rikdom, skapt av byplanleerne, arkitektene o utbyerne. Men en by trener ikke bare et vellykket ytre, den må oså fylles av noe mer, av indre verdier. Slik sett er by-

3 Etter mane års intenst arbeid med byfornyelse o forskjønnelse av Drammen, er det tid for å slippe løs lede o takknemlihet. Æres de som æres skal, o erfarinen av Drammens ansiktsløftnin er blitt lat merke til lant utenfor Nores renser. Derfor er det oså runn til å feire alt det ode som har skjedd i Drammen mane andre daer enn 17. mai. Far har fortalt me om feirinen av friheten i Nore ved avslutninen av andre verdenskri. Det som jorde størst inntrykk på ham var en tobakksbutikk bak slottet, hvor det i anlednin feirinen sto skrevet på døra: «Stent på runn av lede!» Denne våren kunne det odt stått skrevet over hele byen: «Åpen på runn av lede o takknemlihet over å få anlednin til å bo o leve i en så spennende o vakker by som Drammen er blitt.» Gratulerer drammensere! La oss bruke våren til feirin o takknemlihet! For mane år siden ledet je en 17.-maifest hvor kveldens jestetaler var den amle o frodie AP-politikeren o kulturpersonliheten Tryve Bull. Han talte så enasjert at vi fryktet en stund at tversoversløyfa skulle bli propellen som fikk ham til å ta helt av. Tema for festtalen var: «Vi feirer en frihet som forplikter!» Det samme tema kunne jentaes ved vårens festtaler i denne byen: «Vi feirer en stolthet over byen vår som forplikter oss alle!» Etter den ytre byeperioden er det nå avjørende at vi byer innenfra. Like vikti som ytre miljøbevissthet er et indre miljøvern hvor vi blir kvalitetsbevisste på hva som sitter i vea o hva slas stemnin det er i byen i mennesker o mellom mennesker. Je vet knapt noe som er viktiere å utvikle enn en jestfrihet som blir merkbar for fremmede, flyktniner, ensomme o fattie uten de sosiale o familiære nettverk som for mane av oss er blitt en selvfølelihet. Je vet knapt noe som er mer avjørende å utvikle enn en jestfrihet som oppleves som reell for barn, une, odt voksne o eldre. Gjestfrihet handler om frihet for jesten o en opplevelse av å bli inkludert o dermed slippe en av livets vondeste opplevelser: det å bli holdt på utsiden av det ode selskap. Det er bra at Drammen har vært opptatt av estetikk o forskjønnelse. Det var påkrevet. Men det er avjørende at drammensere i da blir se like bevisst en etisk kvalitetssikrin av livsvilkår o omansformer for enkeltpersoner o fellesskap. Den som feier jestfriheten under teppet, feier fremmedfrykt o ensomhet inn i ene o andres kropper med de fatale føler dette får for atferd o reaksjonsmønster. «Gjestfrihet betyr å i frihet til jesten», sa je. O berunnelsen for dette er at et menneske ikke er et menneske uten å stå i et et ivende o ansvarli forhold til andre enn oss selv. Vi skal være oss selv, men ikke oss selv nok. Våre besteforeldre hadde mindre pener, men mer plass til andre rundt bordet. Våre besteforeldre hadde mindre ourmetmat, men mer plass rundt bordet til jester som ikke var invitert. Gamle daers uforpliktende stikkinnommåltider er i ferd med å erstattes av jennomforberedte fester for de spesielt inviterte som ofte koster mer enn de ir. Kaffe o krinle er i ferd med å dankes ut av ourmetmat o den nye jålete vinkulturen. Det er all runn til å rope varsku! Derfor, la Drammens nye stolthet bli en ny bevissthet omkrin jestfrihetens ave o oppave. La oss høvle ned dørstokker, åpne dørene o la jestfrihet bli et adelsmerke for en by som fortjener like mye etikk som estetikk. La ikke overarbeidede voksne rappe fra barna en opplevelse av at deres venner er velkomne hjem! La oss bekjempe fremmedfrykt o mistenkelijørin knyttet til menneskers hudfare, reliion o levemåte. Hvis Drammen blir en eksklusiv by for de med tykkest lommebok, står vi snart i fare for å miste altfor mykje lys o mykje varme. Det er menneskene som skaper stemninen i hus o bykjerne. Hva hjelper det med de stilie fasader hvis det er kulde o frost i menneskene som ferdes der? Mane rapporter fra Fjell o andre bydeler i Drammen o omen forteller at vi er odt i an med denne nødvendie dunaden. Distriktet har ildsjeler som har sett denne utfordrinen i lan tid. Ære være dem for det! Je skulle ønske at vi på tvers av politiske, reliiøse o etniske skillelinjer kunne å sammen om å skjerpe den etiske bevisstjørin i forhold til jestfrihet o takknemlihet. Takknemlie mennesker er lade mennesker. Gjestfrie mennesker er åpne o varme mennesker. Livet er for kort o Drammen et for flott sted til å bli ødelat av kalde hjerter o respektløse holdniner. Inen har lært me mer om dette enn den katolske presten Henri Nouwen. Hovedordet i hans forfatterskap er jestfrihet: «Dette er vårt kall,» sier han, å betrakte en fiende som en frende o å forholde se til at alle medmennesker er våre jester som fortjener frihet o oppmerksomhet.» Gjestfrihet er å la den fremmede bli venn! Derfor sier den amle boken: «Glem ikke å være jestfrie, for på den måten har noen, uten å vite det, hatt enler som jester». Eller som det sies et annet sted i Bibelen: «Vær jestfrie mot hverandre uten å klae!»ja, når Jesus skal i eksempel på hva en sann verdi er, roser han de som tar imot de fremmede: «Je var fremmed o dere tok imot me.» Det er slett ikke bare det vesle Jesusbarnet som fikk høre at det ikke var plass i herberet. Det er noe ved det velfødde, selvtilfredse o rådie i vår nasjon som er temmeli skummelt. O dette er ikke bare en nasjonal utfordrin til asyl- o innvandrinspolitikk, men i høyeste rad en utfordrin til oss alle når det jelder livsstil o selvdiende atferd. Mens utestedene er mer åpne enn noen an er hjemmene i ferd med å bli mer lukket enn før. Sånn vil vi ikke ha det i Drammen. Hvis jestfrihet blir Drammens varemerke, får vi ikke bare en vakker by, men vi ir rom for odhet, slik forfatteren Gabriel Scott med far fra Drammen, en an sa det: «Ondskap tærer, odhet nærer!» Per.Dahl@online.no Gjestfrihet som merkevare for Drammen Av prest Per Arne Dahl

4 Foto:TorbjørnTandber Foto:TorbjørnTandber Foto:NilsJ.Maudal Den usynlie spilleren : Vikti når eliten møtes Drammenshallen er klar til eliteseriekamp, takket være DHKs usynlie spillere Når elitespillerne i Drammen Håndballklubb o Drammen Bandy entrer banen for å score mål o vinne, kan laenes usynlie spillere ta en hvil på tribunen o på sidelinjen. De har bidratt til at alt det praktiske er jort klart til kamp. O når dommeren avblåser kampen, er pausen over for ryddejenen. Ofte omtales publikum som den ekstra spilleren, o er et verdifullt bidra til hjemmelaets vinnersjanse. Både DHK o Drammen Bandy verdsetter oså den usynlie spilleren, o anske spesielt de av Kirkens Bymisjons brukere som trofast stiller hver an laene kjemper om publikums unst o poen på banen. Et verdibasert samarbeid Det er sol o kaldt o farli latt på Marienlyst-isen. Hjemmelaet Drammen Bandy skal kjempe om etterlentede poen for å bere plassen i eliteserien. Da er det fint at spillerne kan konsentrere se om skøytene, kølla, ballen o spillet. For banen er klarjort til minste detalj når spillerne entrer isen. Vantene står rette som snorer, akkurat slik vant skal stå o akkurat der vantene står hver an. Gjenen fra Kirkens Bymisjons FRI har vært på isen lene for å jøre klar til kamp. Samarbeidet mellom Drammen Bandy o Kirkens Bymisjon er et verdibasert samarbeid, sier Anders Steen, avdelinsleder i FRI, o fortsetter: Klubben viser sosialt enasjement. De som har slitt, kan bidra positivt, knytte nytt nettverk o komme inn på arenaer som de ikke har vært i hvert fall ikke på lene. Bandyen har tatt imot oss på en flott måte, sier Alexander, Tore o Vidar, daens rie- o ryddejen. Her blir vi kjent med spillerne, vi får kaffe o vafler o føler oss velkommen, sier de. Seks-syv brukere av FRI o Aktivitetskafeen møter hver an. Leder i Drammen Bandy, Jan Rockstad, er beeistret. Dette er et flott tiltak. Vi trener hjelp til riin, o utta er flinke til å jobbe. Det har ennå ikke hendt at noe manler når kampen skal starte, sier bandylederen som beskriver samarbeidet som vinn-vinn. For KBs brukere er oppdraet på bandybanen meninsfullt. Vi er oså blitt kjent med spillerne. Det er moro å være på laet, sier én av dem, Vidar Bråthen. Fra venstre Hardy Sinh, Erik Olsen, Sølvi Leithe som er miljøterapeut i FRI, Tore Steen, Ømur Erdoan o Jon Einar Hovland, dali leder i DHK. En del av klubben en vikti del av laet Tribunene er klare. Publikum kan komme. Drammenshallen er klar til eliteserie-kamp, takket være DHKs usynlie spillere som har dratt fram tribunene, satt fram søppelbøttene o bidratt til å jøre hallen spilleklar for landets beste håndballherrer. Dali leder i DHK, Jon Einar Hovland, smiler varmt når han ser Tore, Hardy, Erik o Ømur, daens riejen fra Kirkens Bymisjon, utføre oppdraet med entusiasme o nøyaktihet. Disse utta er supertrofaste o lette å ha med å jøre. De jør akkurat det de skal, o je har aldri opplevd at utta ikke har stilt o jort klar til kamp for oss, sier DHKlederen, o leer til: De er blitt en del av klubben o en vikti del av laet. Riejenen er like beeistret for oppdraet i Drammenshallen. Dette er fint, sier de. For noen er pizzaen før kamp en vikti inspirasjonsfaktor, for andre er det damene på tribunen som vekker beeistrinen. For alle er det følelsen av å ha et sosialt tilknytninspunkt, å være til nytte o få muliheten til å oppleve fin håndball. Sølvi Leithe er miljøterpeut på FRI. Hun forteller at det er en fast kjerne o noen ekstra som jør jobben i Drammenshallen. Dette er en flott mulihet for våre brukere til å vise at de kan bidra o delta i dette fellesskapet, o for oss er dette vikti nettverkssamarbeid som oså representerer kontinuitet, sier hun. Sammen for å klarjøre banen: Foran står Alexander Pretorius. Bakerst fra venstre Vidar Bråthen, Jan Rockstad som er leder i Drammen Bandy o Anders Steen som er avdelinsleder i FRI. Foran til venstre står Tore Steen. Banen er klarjort til minste detalj når spillerne entrer isen

5 Foto:TorbjørnTandber Foto:JonDahl Fra toppleder til innsatt Skaper skilede for alle Kjell Rune Staddeland har tilbrakt den siste tiden på Hassel fensel. Je har følt me ensom o maktesløs, men har fått perspektiv på livet, sier han. Steinar Mundal (t.h.) stiller opp som trener for Bymisjonens lanrennsruppe når han har mulihet. Gruppa trosser snø o kulde for å komme se ut på ski. Med Kirkens Bymisjons hjelp finner det indre bylivet i Drammen oså veien til skiløypene. To daer i uka jennom vinteren har en ruppe med en blandin av Bymisjonens brukere o samarbeidspartnere møttes for å trene lanrenn. De har trosset snø o kulde, o noen av dem har blinket se ut Birken o Vasaloppet som mål. Kjell Rune Staddeland hadde i 2008 en årslønn på 25 millioner kroner. Kontrasten til den ukentlie lønninskonvolutten fra Hassel fensel med På det meste har vi vært 16 stykker, o denne helen setter Kirkens Bymisjons erfarin er at det å skape skilede for Han trekker oså frem fordelen ved at ruppa som trener o 303 kroner i, er stor. vi alle kursen for Lillehammer o Birkebeinerrennet. En brukerne sine er av stor betydnin for den enkelte. De får nytt konkurrerer sammen er en blandin av brukere o samarbeids- tirsda i slutten av januar hadde vi trenin i 17 kulderader innhold i livet sitt, et positivt påfyll som de kan snakke om. partnere. Det bidrar til en od fellesskapsfølelse. Det byer Staddeland fikk livet snudd opp ned da han i 2012 ble dømt for bedraeri o økonomisk utroskap o fikk en fenselsstraff på 3 år o 6 måneder. Praktvillaen på flere hundre kvadratmeter i Arendal, ble byttet ut med 13 kvadratmeter på Hassel fensel. Armanidressen ble byttet ut med artnerdressen, o måltider på et representasjonsbudsjett på én million kroner ble byttet ut med måltider i kantinen på Hassel. da var det ikke mane andre på Konnerud stadion, sier Bymisjonens Jon Dahl. Han funerer som koordinator, motivator, smører, reiseleder o meddeltaker. O når de har vært med i Birken, som i disse daer får mye spalteplass i avisene o som mane er opptatte av, kan de si: Der var je je har ått Birken! sosialiserinskompetanse hos brukerne, samtidi som det er moro for deltakerne fra Bymisjonens samarbeidspartnere å se o oppleve mestrin sammen med andre. Proff trenerhjelp Skaper odfølelse Ambisjonene for Birken er at alle skal komme til mål uten Ny betydnin av lykke Berepet lykke har fått en annen betydnin etter det han har vært jennom. Staddeland sier at for første an på 25 år har han hatt tid til å reflektere over se selv som menneske. Je har levd et liv i brukbar sus o dus. Fine biler o leiliheter, ferier til reisemål over hele verden o 200 jobbreisedøn i året var hverdaen min. Je var direktør på hjalp det ikke å rine pappa lener. Je kunne ikke hjelpe familien når de trente hjelp, kunne ikke delta i deres aktiviteter, sier Staddeland. Je har fått sone min straff i isolasjon fra omverdenen, mens min kone o mine barn har følt presset på kroppen hele tiden, blant annet jennom et voldsomt mediekjør. Alle vet hva som har hendt med faren deres, o det er inen tvil om at dette har Staddeland forklarer at den viktiste erfarinen han har jort om se selv, er at han er tilpasninsdykti. Når du kommer i fensel er det ikke lener noen som spør de om hvilke behov du har. Du mister plutseli herredømme over de selv. Je har bevist for me selv at je takler å omstille me til en enorm endrin i livssituasjonen, sier han. Med se på laet har denne jenen oså landslastrener i lanrenn Steinar Mundal. Selv om han er en travel mann med mane reisedøn i løpet av en seson, stiller han opp når han kan o ir ruppen av Bymisjonens utøvere ode treninstips o od motivasjon. Det er klart at det er moro for denne ruppa å bli trent av Steinar Mundal. Ikke bare får de en ny opplevelse o opplever lede ved å å på ski, de lærer oså å å rikti! sier Jon Dahl. Å ha et mål er av stor betydnin for denne ruppa. Det ir et fokus litt utenom det vanlie i hverdaen, sier Dahl. Vi er veldi heldie o har fått til avtaler med arranørene av både Vasaloppet o Birkebeinerrennet, o får delta i rennene til reduserte priser. Det jør at vi kan invitere med oss en ruppe utøvere, ordne med transport o overnattin o betale startkontinenten, forklarer Dahl. skader. Noen har nok som ambisjon om å å så fort som muli, men sannsynlivis kommer ruppa til å pryde den aller nederste delen av resultatlisten. Men antakeli vil vi være de som er mest fornøyde med innsatsen. Å komme til mål er det samme som å komme på seierspallen for oss. Uansett er vi alle vinnere, avslutter Dahl. jobb o da je kom hjem fortsatte je å oppføre me som vært tøft for dem, sier han. Så får det ikke hjelpe om Armanidressen ikke lener er kles- direktør. Det spørs hvor lene familien min hadde vært villi til å akseptere det. Je føler at je har fått familien min tilbake, sier han. Kort julekortliste Savnet etter familie o venner har vært stort. koden til hverdas. Den passer ikke uansett, nå når je har ått ned 20 kilo, smiler Staddeland. Han tenker tilbake på øyeblikket da det var klart for avreise til At noen riner o sier de er lad i de i tune stunder er Hassel fensel. Stunden da han skulle ta farvel med kona o de ubeskriveli deili, sier Staddeland. Du finner fort ut hvem som På noen områder kan altså fenselslivet være sunnere enn fire barna. er dine virkelie venner når du blir dømt til fensel. Julekortlisten forretninslivet. blir plutseli veldi kort. Min ikk fra over 200 til tre. De som Je trodde je hadde forberedt me. Alle visste jo hvor je har vist se å være mine virkelie venner har bidratt til å jøre skulle, men sannheten er at det er umuli å forberede se på skadene så små som muli for me o min familie, sier han. noe som dette. Maktesløsheten kom etter noen daer. Plutseli

6 Foto:TorbjørnTandber Den nye lederen av Byen Vår Drammen om sosiale utfordriner: Ofte tenker je at vi kan jøre mer Han er svært lad i Drammen, har bodd i byen nesten hele livet, men aldri hatt arbeidsdaen her. Nå er det Drammen sentrum som jelder; både i fritid o arbeid. Den nye lederen av Byen Vår Drammen, Tom Søård, sier: Uten sentrum, inen by. O: Ofte tenker je at vi kan jøre mer for å løse de sosiale utfordrinene. at epr e sten Flere bedrifter ønsker å støtte Kirkens Bymisjon i Drammen Kirkens Bymisjon i Drammen har en od standin i forhold til samarbeid med det lokale nærinslivet. Flere store avtaler ble innått på ulike nivåer i Ønsker din bedrift å innå en samarbeidsavtale med Kirkens Bymisjon Drammen eller få mer informasjon rundt de ulike avtalene, kan du kontakte Jon Dahl på tlf eller e-post jon.dahl@skbd.no. Kirkens Bymisjon Drammen ønsker å rette en takk til alle våre samarbeidspartnere: FAKTA: Navn: Tom Søård Alder: 53 Bosted: Øvre Strømsø. Har oså bodd i Beren o Bankok Utdannelse: Siviløkonom fra Nores Handelshøyskole Bransjeerfarin: Reiseliv, media, forretninsutviklin, kommunikasjon o omdømmebyin. Kommer fra lederstillin i kommunikasjonshuset Dinamo. Glem ikke hjertevarmen! Tidliere biskop Gunnar Stålsett sa: Hjertevarme er et sterkt ord, et par rader mer enn å bry se. Den praktiske odheten, den vi møter hver da, må vi ikke undervurdere. Det å bye et samfunn med hjertevarme i bunnen er å skape et samfunnsmiljø som bevarer o støtter det menneskelie fellesskap o de rettiheter de forskjellie rupper med bakrunn i rase, etnisitet, kjønn, seksuell lenin, reliiøs tilknytnin eller økonomisk status skulle ha. De rettiheter o privileier et samfunn tildeler eller fratar sine innbyere sier noe om hvordan et samfunn vurderer enkeltmennesker o rupper. Mennesker har lik verdi i Guds øyne, o i et samfunn må menneskeverdet bli anerkjent, opprettholdt o styrket. Hovedsamarbeidspartnere Samarbeidspartnere KHJ-Invest a.s Drammens sterke sider, Søård, hvilke er det? Byen har mane kvaliteter. Fin størrelse o belienhet. Den kan jerne fortsette å vokse, for enda flere mennesker ir mer liv i byen. Oversiktli o koseli, er byen oså. Det er fantas- tisk med elven, åssidene, fjorden o marka o nærheten til alt annet som er fint i Østlandsområdet Fins det forbedrinspunkter? Mer liv i sentrum, både folkeliv o handelsliv. Uten sentrum, inen by. Drammen må ha et levende sentrum. Søård poenterer at det er skjedd så mye fint i Drammen; fra dyptripede tiltak som rensin av elven o omfattende trafikkløsniner, til å høste mulihetene som oppsto, nem- li byforskjønnelsen. O det er fremdeles mye å ta fatt i: å fortsette byutviklinen, er vikti. Byen er delt av en bred elv o bindes sammen med flotte broer. En utfordrin er å få alt til å hene sammen som helhet, å skape liv oså utenfor Braernes sentrum. Hele Strømsø har mest ijen o mest muliheter, sier Søård. Gir du til tierne som du møter på din vei jennom byen? det er ikke noe å skryte av... Spørsmålet er vanskeli. På den ene siden siden skal man være varsom med å bye opp markedet. På den annen side, dreier det se om mennesker o enkeltskjebner. Det er de handelsdrivende i sentrum som vil få Søårds største oppmerksomhet. Folk som driver handel er opptatt av tryhet, sikkerhet o lite kriminalitet. Derfor er det et verdi- fullt arbeid som Kirkens Bymisjon driver for å ta vare på dem som faller utenfor. Ofte tenker je at vi kan jøre mer, men det er vanskeli å vite hva vi skal jøre. Derfor er KBs innsats vikti. Innbyerne kan jerne støtte en slik oranisasjon, slik at de kan jøre enda mer, sier Søård, o leer til: På den ene siden ønsker vi et bysamfunn som ikke har mennesker som tier eller må bo ute. På den andre siden er det et faktum at enkeltpersoner lider Hva svarer du hvis ett av medlemmene i Byen Vår Drammen forlaner at du skal få tierne fjernet fra sentrum? Det er vanskeli å svare direkte på det. Je vil nok rådføre me, for eksempel med Kirkens Bymisjon, invitere til dialo o snakke om utfordrinen. Samtale o dialo er muliheten, tror je. Hva er ditt forhold til Bymisjonen i da? I Dinamo jobbet vi med Bymisjonen om TV-aksjonen i Den ble kalt hjerterom o ble en flott aksjon. Det han- dlet om å ha plass til alle i samfunnet o forstå hvorfor noen havner i en vanskeli situasjon. Forståelse er nøkkelordet. Ser du noen samarbeidsmuliheter mellom BVD o KB? For BVD er KB en veldi fin oranisasjon å ha i byen, en vikti oranisasjon. Forlokkende tanke å tenke at de som i da betraktes som belastnin kan være en ressurs. Salet av atemaasinet =Buskerud er et slikt eksempel. Kanskje kan vi finne andre eksempler på konstruktiv tilnærmin o sam- arbeid, undrer den nye sentrumssjefen i Drammen. I BVD-jobben vil Søård være prosjektleder for omdømme, fremme handel, o være pådriver i byutviklinsprosjektene. Je vil alltid tenke: Hva er det beste for Drammen? I den settinen kan je oså se at oranisasjoner som Bymisjonen kan ha en rolle i byutviklinen, avslutter Søård. Et samfunn er alltid i forandrin o vi må passe på at alle rupper mennesker blir ivaretatt. Mane tin påvirker oss som samfunn o vi må stå sammen o jobbe for at viktie verdier ikke blir lemt. Slik har det alltid vært o vil alltid være. I Bibelens historie er dette noe som jentar se. Forandrin i folks hverda o velstand jorde noe med dem. I 5 Mosebok 8:12-14a skriver forfatteren en påminnelse som vi like odt kan få i da: Når du spiser o blir mett, når du byer fine hus o bosetter de i dem, når ditt storfe øker o småfe øker i tall, når du får mender av ull o sølv o hele din eiendom vokser, vokt de da så du ikke blir hovmodi o lemmer Herren din Gud. Nestekjærliheten med å ta vare på, sette av korn i åkerkantene til de fattie, se til innvandrerne, ha barmhjertihet med de lidende ja, selve hjertevarmen hadde med det å leve i Guds omsor for de fattie. Nestekjærliheten ser de fattie o svake, har omsor for andre menneskers liv o velferd uten hensyn til reliion, kjønn eller politisk standpunkt. Nestekjærliheten er et eksempel på en aktiv, utadvendt hjertevarme. Støttepartnere Andre støttepartnere Samarbeidspartnere Camp Killinen Et lite bidra kan bety mye for noen Det hender. Je a til en tier for noen uker siden, men Vår avekonto er Ønsker du å i en enansave til Bymisjonens arbeid i Drammen, da hjelper du oss å i andre en mulihet. Kanskje blir det til en od opplevelse for barn, eller en heletur for en av våre jester. Alt du ir blir brukt i Drammen!

7 Camp Killinen Et ferietilbud for alle barn i ALDEREN 8 TIL 12 ÅR Camp i uke: 28, 29, 30 o 31 Påmeldin o info: