Ordfører, jeg? Magasinet. Fikk KLPstøtte. lederkurs. Har de Norges beste barnedemokrati? Slik unngår du frostsprengte

Transkript

1 Magasinet 06 DESEMBER Fikk KLPstøtte til lederkurs 33 Slik unngår du frostsprengte rør 36 Har de Norges beste barnedemokrati? Ordfører, jeg? Syv av ti ordførere er fortsatt menn. Da Ingrid Aune (30) ble spurt om å stille som ordførerkandidat møtte hun seg selv i døra. NR KLP MAGASINET 1

2 KLP Magasinet Ansvarlig redaktør Linda Nilsen Methi Redaksjon Therese Olavsrud Peder Ullevold Bente Bang Ødegård Marianne Holt Holgersen Ansvarlig utgiver KLP Postboks 400 Sentrum, 0103 Oslo Telefon Aktuelt LEDER INNHOLD Hvor er kvinnene? Kvinneandelen i politikken er for lav. I dette nummeret forsøker vi å grave litt i hvorfor det er sånn. Og enda viktigere; hva kan man gjøre med problemet? Jeg satt selv en periode i kommunestyret fra jeg var 20 år gammel som en av svært få kvinner under 50. I aldersgruppen tror jeg ikke det var noen kvinner det er fristende å forklare det med småbarnsfasen. Men det var også mange som eide sin egen bedrift en frisørsalong, blomsterbutikk eller en tannlegepraksis som ikke fikk kabalen til å gå opp. «Hvem skal ta seg av kundene mine når jeg sitter i kommunestyremøte?» Det gikk ikke økonomisk rundt, eller var umulig å finne en vikar som kunne steppe inn for å dekke opp fraværet kommunepolitikken krevde. Hvem vikarierer for mamma? Kvinner med små barn vil nødvendigvis spørre seg: Hvordan få tid til kommunestyremøter, utvalgsmøter, formannskap, lesing av saksdokumenter til alle de ovennevnte samt de titall rådene og stiftelsene man ofte ender opp i som en følge av sitt verv som kommunepolitiker. Det er spennende å være lokalpolitiker men det har en pris for den enkelte. Jeg håper det kan inspirere flere kommuner til å se på hvilket støtteapparat dere kan tilby de ferske politikerne deres. Og som kanskje gjør det mulig for flere å delta sånn at vi sikrer mangfoldet. God lesning og god jul når den tid kommer. FUNGERENDE KOMMUNIKASJONSDIREKTØR lme@klp.no Grafisk utforming Format B7 Trykk Merkur Trykk Opplag Adresseendring Send en e-post til info@klp.no Foto forside Kristian Helgesen 10 TEMA Kvinner til valg Hva er det som gjøre at færre kvinner enn menn engasjerer seg i lokalpolitikken? Går utviklingen i riktig retning? Vi har møtt en av dem som tok steget full ut og ble ordfører. Og en av dem som valgte å si takk for seg. 20 INTERVJUET Sunniva Ørstavik -Myten om at kvinner ikke vil ha makt og innflytelse er en skam, mener Sunniva Ørstavik. Etter seks år som likestillingens beskytter gir hun stafettpinnen videre.. 26 HMS Le-del-se Lillehammer fikk støtte til sitt omfattende lederprogram. Her får du vite hvordan det gikk. 36 VÅRT LILLE LAND Porsgrunn Det skjer noe med kommuner der barn og unge blir hørt. Les hva som skjedde i Porsgrunn. Svake finansmarkeder, god soliditet Lavt rentenivå og verdifall i aksjemarkedene preger resultatet for tredje kvartal. Dette understreker viktigheten av å holde solide finansielle buffere i selskapet for å stå imot negative markedssvingninger. Tekst Peder Ullevold Vedvarende lav oljepris og lave vekstimpulser internasjonalt er en utfordring for norsk økonomi fremover. KLP vil fortsette å se etter attraktive investeringsmuligheter som også gir gode samfunnsøkonomiske gevinster innenfor blant annet kraft, infrastruktur, kommunal- og regionale virksomheter. Til tross for svake finansmarkeder og lavt rentenivå klarer KLP seg bra. Verdijustert og bokført avkastning etter tre kvartaler endte på henholdsvis 2,0 og 2,6 prosent. Eiendom ga best bidrag til avkastningen med 6,6 prosent hittil i år. - Lave vekstutsikter globalt og i Norge medfører at rentene fortsatt holder seg på et historisk lavt nivå. I tillegg registrerer vi at risikopåslag og økte tapsforventninger øker på lån til virksomheter. Derfor er det nå spesielt viktig å ha tilstrekkelig soliditet til å stå imot ytterligere markedsvisninger. KLP har gode finansielle buffere til å møte slike utfordrende kapitalmarkeder, sier konsernsjef Sverre Thornes i KLP. LAVRENTEREGIME Mulighetene for høye inntekter og lav risiko er noe helt annet i dag enn for få år siden. Konserndirektør økonomi og finans i KLP, Aage Schaanning, mener den store utfordringen er at uansett hva man putter penger i nå, er det vanskelig å få mer enn den garanterte avkastningen, på 2,9 prosent. - Investerer du i aksjemarkedene i dag, krever det mye egenkapital og store buffere. Og har du ikke det må du investere i nye obligasjoner, som har lav rente og dermed gir lav avkastning, sier han. Schaanning viser til at det eneste som kan gi forventet høyere avkastning enn garantert rente nå, er aksjer og eiendom, men her svinger det mye. Og jo mer en plassering svinger, desto større buffere må man ha for å møte en eventuelt svak avkastning. l «KLP har gode finansielle buffere til å møte slike utfordrende kapitalmarkeder» SVERRE THORNES, konsernsjef i KLP 2 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 3

3 KLP-listen Aktuelt Kullbasert: Adani Power Ltd er nå ekskludert. Bildet er fra selskapets varmekraftverk i den vestlige indiske delstaten Gujarat. 20 nye selskaper ekskludert Nye 20 selskaper utelukkes fra KLPs investeringer fra desember. 12 av disse selskapene utelukkes på grunn av inntekter fra kullbasert virksomhet. Tekst Peder Ullevold KLP har fullført sin halvårlige gjennomgang av investeringsporteføljene i forhold til KLP og KLP-fondenes retningslinjer for ansvarlige investeringer. 20 nye selskaper blir utelukket per desember DET GRØNNE SKIFTET KLP utelukker ytterligere 12 selskaper på grunn av kullbasert virksomhet. KLP skal som minimum utelukke selskaper som har 50 prosent eller høyere andel av inntekter fra kullbasert virksomhet. I tillegg tar KLP og KLP-fondene hensyn til retningslinjene for Statens pensjonsfond Utland. Som følge av dette blir grensen for inntekter fra kullbasert virksomhet på 30 prosent fra desember KLP har hele tiden vært tydelig på at vi ville se på det nye kullkriteriet gjeldende for Statens pensjonsfond utland og vurdere ytterligere utelukkelser i tråd med dette. Det er flere parametere man kunne ta hensyn til i definisjonen og grensedragning. For å oppnå det grønne skiftet mener vi det er en fordel om flere investorer drar i samme retning. Av den grunnen har KLP operasjonalisert grensen for kullbasert virksomhet til 30 prosent av inntekter, sier Jeanett Bergan, leder for ansvarlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning. OLJELETING UTENFOR VEST-SAHARA KLP utelukker Glencore på grunn av deres oljeleting utenfor kysten til Vest-Sahara. KLP vurderer at denne aktiviteten utgjør en uakseptabel risiko for brudd på grunnleggende etiske normer. KLP har tidligere utelukket det franske oljeselskapet Total SA for tilsvarende aktiviteter. - Okkupasjonen av Vest-Sahara har vart i flere tiår og er på mange måter blitt en av verdens «glemte» konflikter. Per dags dato er det vanskelig å se hvordan selskaper kan lete for olje på kontinentalsokkelen utenfor Vest-Sahara i tråd med folkeretten. KLP har konkludert at det er en uakseptabel risiko for at selskapets aktiviteter kan bidra til å forlenge konflikten, sier Bergan. l Grønt skifte: For å oppnå det grønne skiftet mener vi det er en fordel om flere investorer drar i samme retning, sier Jeanett Bergan, leder for ansvarlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning. KLP-LISTEN PER DESEMBER 2015 NYE EKSKLUDERINGER: Kullbasert virksomhet: Adani Power Ltd. AGL Energy Ltd. Alliant Energy Duke Energy Corp. Glow Energy Public Co. Korea Electric Power NRG Energy, Inc. Pinnacle West Capital Reliance Infrastructure Shikoku Electric Power The Southern Company WEC Energy Group. Alvorlig miljøskade Genting Berhad Genting Plantations Berhad IJM Corporation Berhad IJM Plantations Berhad Produksjon av kjernevåpen BAE Systems Fluor Corp. Huntington Ingalls Industries Grunnleggende etiske normer Glencore NYE INKLUDERINGER: Cemex SAB de CV Wesfarmers PPS Power Asset Holdings Ltd. Turquoise Hill Resources Tar samfunnsansvar: Equity banks stiftelse har gitt finansiell opplæring til mer enn entrepenører og delt ut over stipender. Investerer i afrikansk bank Kenyanske Equity Bank er en av verdens ledende banker på mobilløsninger. For KLP kan det bli en god investering. KLP har gjennom NorFinance investert i kenyanske Equity Bank, som er verdensledende innenfor mobilbank. Investeringen gir KLP en mulighet til å bidra til utviklingen av neste generasjon banker i regionen, og samtidig bidra til økonomisk vekst og en bærekraftig utvikling. Banken fokuserer på utlån til små og mellomstore bedrifter og lavinntektskunder, med spesielt fokus på kvinner. VIKTIG FOR UTVIKLINGEN - I Norge har omtrent alle en bankkonto, mens det i Kenya bare er omlag 40 prosent av befolkningen som har det. Gode banktjenester er en viktig del av den infrastrukturen et samfunn trenger for å kunne utvikle seg, sier Heidi Finskaas, fungerende direktør for samfunnsansvar i KLP. Equity Bank er en stor lokal aktør som kan gjøre sine produkter og tjenester tilgjengelige for flere kunder, på en kostnadseffektiv måte. Vekstpotensialet i banken er stort, fordi mange trenger tjenestene, og befolkningen er i vekst. Tilgang til kapital er et av de største hindrene i mange utviklingsland for at små og mellomstore bedrifter skal kunne etableres. - Equity Banks tilbud nettopp til denne målgruppen er derfor svært viktig for å kunne sikre økonomisk vekst, arbeidsplasser og økt velferd, sier Finskaas. VIKTIG FOR UTVIKLINGEN Equity Bank er den nest største banken i Kenya, med 9,5 millioner Tenker nytt: Heidi Finskaas mener investeringen er svært spennende for KLP. kunder i Kenya, Sør-Sudan, Uganda, Rwanda and Tanzania. I en analyse gjort av The Economist om utviklingen av mobile banktjenester globalt nevnes Equity Bank som en av aktørene som kan ta mobilbank til det neste nivået. Banken satser særlig på finne gode løsninger for bank i butikk og mobile banktjenester for å få flere til å bli bankkunder. Med lokalt baserte agenter, som tilbyr Equity sine tjenester via terminaler, når banken ut til kunder som ellers ikke ville hatt tilgang til finansielle tjenester. - For KLP er Equity Bank uten tvil en meget spennende investering, sier Heidi Finskaas. l FULL SCORE PÅ KLIMA- RAPPORTE- RING Sju norske selskaper, inkludert, KLP fikk full score for sin rapportering på CDPs Nordic Disclosure Leadership Index. CDP, en internasjonal interesseorganisasjon for bærekraftig næringsliv, har gjennomført en ny analyse for klimarapportering. 35 norske selskaper svarte på CDPs spørreskjema. Telenor kom på A-listen, som viser hvilke selskaper som gjør mest for å bekjempe klimaendringer. E 134 KLP BANKEN FINANSIERER E134 KLP Banken finansierer bygging av veistrekningen E134 mellom Damåsen og Saggrenda. Strekningen gjennom Kongsberg er den mest ulykkesbelastede på E134 i Buskerud. I hard konkurranse med andre långivere og hvor kriterier ikke bare var pris, men også fleksibilitet og fyllingsgrad fikk KLP Banken tilslaget på 1,8 av 2,8 milliarder kroner av finansieringen. 4 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 5

4 Aktuelt TETT PÅ 8 10 av DUGNADSFONDET TOM KRISTIANSEN NORGES ENESTE KOMMUNALT ANSATTE JULENISSE Aktuell med: Desember er av naturlige årsaker høysesong for julenissen Drøbak. er fornøyd med barnevernet, viser en ny rapport. Gjennom de siste 20 årene har en økende andel av barn og unge i Norge fått hjelp av barnevernet. Hjelpetiltak i hjemmet utgjør hoveddelen av disse barneverntiltakene. En ny rapport, utført på oppdrag fra Bufdir, slår fast at 8 av 10 foreldre er fornøyd med hjelpen de får. ARBEID OG BOLIG VAN- SKELIGST Å finne praksisplasser og egnede boliger er de absolutt største utfordringene for bosetting av flyktninger i kommunene. Nesten 84 prosent av flyktningkonsulentene opplever at arbeidsmarkedet i kommunen - å finne praksisplasser til flyktninger - er en viktig utfordring i integreringsarbeidet. Nesten like mange, tett oppunder 80 prosent, oppgir det samme når det gjelder å finne egnede boliger. Dette viser en undersøkelse KS har gjennomført blant flyktningkonsulentene i kommunene. (KS.no) Tilbake i ringen Hvordan kan yoga hjelpe rusavhengige til et bedre liv? Det vet yogalærer Alexander Medin. Etter 15 år som yogalærer har Alexander Medin sett i praksis hva slags positive resultater regelmessig yogapraksis kan ha på mennesker. Dette ga inspirasjon til å bruke yoga på flere områder, og i 2010 startet han å undervise på frivillig basis for innsatte i norske fengsler. -Så opprettet vi Stiftelsen Yoga i 2012, som en veldedig organisasjon med mål å utforske alternative veier i rehabilitering av innsatte, rusmisbrukere og unge mennesker på skråplanet. «Back in the ring» ble et naturlig prosjekt under dette, sier Medin. YOGA I TO MÅNEDER «Back in the ring» oppstod da han møtte selgere i =Oslo, og fikk et innblikk i utfordringene de møtte med hensyn til å gjenoppbygge kroppen sin og ta vare på sin egen helse. Medin samlet en gruppe på 20 selgere, som deltok på daglige yogatimer i to måneder. -Noen var i aktiv rus, andre gikk på aktiv medisinering som Metadon, Subutex og Suboxone. I løpet av denne perioden ble også deltagerne med på forskjellige fellesaktiviteter i helgene for å bygge opp et felleskap, forteller han. De ti mest dedikerte fikk også mulighet til å reise til India i en måned, der de hjalp fattige og utdypet sin yogapraksis. Gjennom Dugnadsfondet har KLP bidratt med soveposer til turen et lite bidrag, men som kom godt med underveis. KNAPPE KÅR - Det var en fantastisk tur med spennende utfordringer og som bygget et sterkt samhold i gruppa. En natt bodde vi hos en mann som underviser 25 gutter i Sankrit og Indisk filosofi. Det var knappe kår, alle 15 i gruppa vår måtte dele rom og sove på gulvet, men soveposene fra KLP kom godt med og vi snorket oss i kor gjennom natten, sier han. «Back in the ring» har gitt veldige gode resultater. Alle deltakerne klarer seg langt bedre enn før, har større livsgnist, og mange er nå ute og søker aktiv jobb istedenfor å bare være under NAV. Ønsker du støtte til et prosjekt du brenner for? Søk Dugnadsfondet på våre hjemmesider! l TOM KRISTIANSEN NORGES ENESTE KOMMUNALT ANSATTE JULENISSE Aktuell med: Desember er av naturlige årsaker høysesong for julenissen Drøbak. Hvordan lader du opp til jul? - Jeg varmer opp med de første lutefiskmåltidene tidlig i oktober. Dette gir en gryende inspirasjon til julen som ubønnhørlig kommer hvert år. - Det er vel egentlig jul for deg hele året? - Joda, her er det i mer eller mindre grad jul året rundt. Har alltid den store rødejulegenseren liggende klar bak disken slik at både store og små besøkende fra fremmede land kan ta en «selfie» med meg. Jeg kaller meg gjerne «fetter n til julenissen». Hva er det hyggeligste du som julenisse opplever? - Det er jo alltid hyggelig når vi får besøk av småtasser som virkelig tror på julenissen her i turistinformasjonen. I begynnelsen av julesesongen har vi litt Hvordan lader du opp til jul? - Jeg varmer opp med de første lutefiskmåltidene tidlig i oktober. Dette gir en gryende inspirasjon til julen som ubønnhørlig kommer hvert år. - Det er vel egentlig jul for deg hele året? - Joda, her er det i mer eller mindre grad jul året rundt. Har alltid den store rødejulegenseren liggende klar bak disken slik at både store og små besøkende fra fremmede land kan ta en «selfie» med meg. Jeg kaller meg gjerne «fetter n til julenissen». Hva er det hyggeligste du som «Det er ikke så julenisse opplever? rent få voksne - Det er jo alltid hyggelig når vi får besøkende som besøk av småtasser som virkelig tror litt mer på tror på julenissen her i turistinformasjonen. I begynnelsen av julese- julenissen når de går ut herfra, enn songen har vi litt uformelt døpt om hva de kanskje turistinformasjonen til «Eksportkontoret for god, norsk julestem- ville innrømme i utgangspunktet.» ning». Det er ikke så rent få voksne besøkende som tror litt mer på julenissen når de går ut herfra, enn hva de kanskje ville innrømme i utgangspunktet. Hva står på menyen på julaften? uformelt - Da har døpt julenissen om turistinformasjonen lagt adskillige måltider med til «Eksportkontoret lutefisk bak seg, så for på god, juleaften norsk julestemning». seg til stor Det familiesam- er ikke så rent få voksne er det bare å glede besøkende menkomst som med tror både litt mer på julenissen ribbe, medisterpølse når de går ut og herfra, enn hva de kanskje ville innrømme i utgangspunktet. Hva står på menyen på julaften? - Da har julenissen lagt adskillige måltider med lutefisk bak seg, så på juleaften er det bare å glede seg til stor familiesammenkomst med både ribbe, medisterpølse og pinnekjøtt. «Det er ikke så rent få voksne besøkende som tror litt mer på julenissen når de går ut herfra, enn hva de kanskje ville innrømme i utgangspunktet.» 6 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 7

5 Aktuelt VIL STÅ LENGER I JOBB Gjennomsnittlig ønsket avgangsalder blant de yrkesaktive er nå 66,2 år, noe som er en markant økning fra 65 år i Aldri før har arbeidstakerne ønsket å stå i jobb så lenge. Nå sier 29 prosent at de kunne tenke seg å arbeide til de er 70 år eller eldre. Dette er godt hopp opp fra 23 prosent året før. For ti år siden var ønsket avgangsalder 62 år. (Kilde: Norsk Seniorpolitisk Barometer ) KLPS MILJØTIPS RESIRKULERING FUNGERER Ved å resirkulere glass og metall sparer vi verdifulle ressurser. Samtidig kreves det vesentlig mindre energi å materialgjenvinne enn å produsere nytt. Glass kan gjenvinnes til det uendelige, og 1 kg gjenvunnet glass blir til 1kg «nytt» glass. Å kaste syltetøyglass, glassflasker, parfymeflasker og lignende i restavfallet er derfor lite hensiktsmessig. Det samme gjelder stål og aluminium som en del lokk består av. Halvparten av verdens stålproduksjon består i dag av resirkulert materiale. For å sette det i perspektiv tilsvarer dette omsmelting av 150 eifeltårn hver dag. Hele året. Ivaretatt KLPs nye medlemskonsept KLP lanserer et nytt konsept for å bli enda mer relevante i medlemmenes hverdag. Konseptet har fått navnet Ivaretatt, og har som mål at flere skal få et bevisst forhold til at de har en av landets beste pensjonsordninger, med mange gode medlemsfordeler. - Over nordmenn har pensjonen sin i KLP. Gjennom Ivaretatt håper vi at flere får øynene opp for hvilke fordeler de har gjennom sin pensjonsordning, sier Anne Kristine Garpestad, fungerende markedsdirektør i KLP. Medlemmene har blant annet 15 prosent rabatt på bilforsikring, tilgang til kundeklubbene i KLP Eiendoms kjøpesentre, og mer til. Tilbudene vil fornyes med jevne mellomrom, slik at medlemmene har en god grunn for å returnere til siden for å se hvilke nye fordeler de kan benytte seg av. - Nå gjør vi nødvendige forbedringer, før vi øker annonsetrykket for fullt igjen etter jul. Alle våre medlemmer skal vite, og være stolte av, at de har mange gode fordeler som følger med jobben, avslutter Garpestad. l KLIMAPRIS TIL HVALER SOLPARK Hvaler kommune er vinneren av «Årets lokale klimatiltak 2015». Hvaler vant prisen for tiltaket «Hvaler solpark», som involverer innbyggerne i en omfattende utbygging av lokale solcelleanlegg. Årets lokale klimatiltak er en konkurranse i regi av Miljøstiftelsen ZERO og Kommunesektorens organisasjon KS. GRO MYKING TIL KLP Gro Myking (47) er ansatt som ny konserndirektør for kommunikasjon og marked i KLP. Hun kommer fra stillingen som markedsdirektør i Posten Norge AS. Myking var sentral i lanseringen av Bring og fornyelsen av Posten merkevaren i 2008 og har blant annet stått bak store markedssatsinger som Norges fineste pakke og sponsorsamarbeidet med håndballen. Myking har tidligere også jobbet for Hakon Gruppen/ICA Norge. Myking vil inngå i KLPs konsernledelse og vil tiltre senest 1. februar Stort engasjement på mottak I løpet av november har 114 flyktninger på fem asylmottak deltatt på KLPs kurs i privatøkonomi. Denne høsten holder KLP-ansatte kurs på alle mottakene som drives av Norsk Folkehjelp. Engasjement og nysgjerrigheten er stor begge veier. - Vi opplever at de som holder kursene fra KLP virkelig har glede av det. De ønsker å gjøre en forskjell for folk og det de gjør blir veldig godt mottatt, sier Eva Liavaag Næss i KLP, koordinator for samarbeidet mellom KLP og Norsk Folkehjelp. - Med de flyktningstrømmene som kommer til landet nå, der mange får oppholdstillatelse og KLP KOMMUNE- KONFERANSEN 2016 Hard eller myk landing for norske kommuner? En langvarig, oljesmurt oppgang har gjort Norge til ett av verdens beste og rikeste land å bo i. Men er den norske solskinnshistorien i ferd med 2 3 å bli avløst av en ny virkelighet? En ny normal, med krisetilstander i oljeøkonomien og økende arbeidsledighet? Med langt flere flyktninger, mens arbeidsinnvandrere vender tilbake til sine hjemland? Disse temaene er noe av bakteppet for årets kommunekonferanse. Utenriksminister Børge Brende, UDI-sjef Frode Forfang og tidligere sentralbanksjef Svein 1 1 Aktiv forsamling: Ved hjelp av telefontolk kunne beboerne stille spørsmål til kursholderne 2 Sosialt: Aktivitetsrommet blir flittig brukt av alle på mottaket. 3 Fornøyde kursholdere: KLPs Tina Ulvin (høyre) og Maren Husby (venstre) og kursansvarlig Eva L. Næss skal bosettes i kommunene, ser vi at behovet for kurset er økende. Vi vet at opplæring om økonomi og velferdssamfunnet er viktig for å få en god start når flyktningene bosettes i kommunene, sier hun. -De som deltar på kursene melder blant annet tilbake til oss hvor bra det er at vi forteller om skattesystemet i Norge. At skattepengene vi betaler inn, kommer alle til gode. Kurset er en introduksjon i privatøkonomi og velferdssamfunnet i Norge, og tar kort for seg både pensjon, forsikring og bank. Det er laget av KLP-ansatte selv og er skreddersydd for flyktninger som har fått oppholdstillatelse og er på vei ut i en kommune. l Gjedrem er blant dem som setter ord på de utfordringene vi står overfor både nasjonalt og internasjonalt. Hvor: Trondheim (Scandic Nidelven Hotell) Når: 10. og 11. mars. Les mer og meld deg på her: kommunekonferansen.klp.no RÅDMANNENS RÅD Synnøve Rambek RÅDMANN, ASKIM KOMMUNE Hvor lenge har du vært rådmann? - Ja, nå jeg vært rådmann i snart 5 år. Jeg har akkurat lagt fram mitt fjerde budsjett og kjenner på ansvar, glede og utfordring i jobben. «Ansett resultatorienterte ledere som er gode på relasjonsbygging, og legg vekt på samarbeidet med ordfører.» utfordringer. Når visste du at det var rådmann du ville bli? - Jeg har aldri hatt som mål å bli rådmann, men jeg har vært alltid vært framover lent og opptatt av nye muligheter og Askim gjennomgikk, som mange andre kommuner, en stor omorganisering i 2003 fra en sektororganisering til flat struktur med to ledernivåer og selvstyrte virksomheter. I den prosessen ble jeg leder for en tverrfaglig utviklingsenhet som arbeidet med samfunnsutvikling, fag-og organisasjonsutvikling. Årene som utviklingsleder utvidet min kompetanse og mitt perspektiv på kommunal tjenesteproduksjon og kommunal forvaltning. Da var ikke veien lang til å søke stilling som kommunalsjef og deretter rådmann. Hva er ditt beste rådmannsråd? - Sett av tid til å tenke langsiktig selv om daglig utfordringer presser på. Ansett resultatorienterte ledere som er gode på relasjonsbygging, og legg vekt på samarbeidet med ordfører. 8 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 9

6 TEMA KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Vil vise vei inn i politikken Ingrid Aune ( 30 ) er tidenes første kvinnelige ordfører i Malvik. Kommunen har både kvinnelig ordfører og halvparten kvinner og menn i kommunestyret. Situasjonen er ikke like god i resten av landet. Tekst: Marianne Smeby Strand Foto: Kristian Helgesen 10 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 11

7 TEMA KVINNER I LOKALPOLITIKKEN «Det er rart det der med damer. Der kvinner tar seg frem eller dyttes frem, kommer det flere kvinner til. Vi må ta plass.» Ingrid Aune, ordfører i Malvik kommune I Malvik henger mannlige forgjengere på rekke og rad, innrammet i glass og ramme på veggen i formannskapssalen. Ingrid Aune er 30 år og nyvalgt ordfører. Med det går hun inn i historien, som trønder-kommunens første kvinne med ordførerkjede. -Å stille som ordførerkandidat er noe av det tøffeste jeg har gjort. Det er tøft i alle mulige tolkninger av det ordet. Derfor er det så utfordrende, lærerikt og givende, sier hun. Veien til ordførerklubba har gått via både AUF, Arbeiderpartiet, internasjonal politikk og næringslivet. Det var på ingen måte gitt at hun skulle gå fra lederstillingen i Trønderenergi for å stille som ordførerkandidat i hjembygda foran høstens valg. FIKK STØTTE - Jeg hadde aldri i livet sett for meg at jeg skulle være ordfører. Men det er det som er fint med å jobbe med politikk er at det er mange ting som du kanskje ikke tror du kan som du bare må kaste deg uti. Jeg hadde aldri gjort det hvis det ikke hadde vært for at jeg ble gitt muligheten og at det var mange som sa at det var akkurat meg de trengte. Å stille som ordfører ble et verdivalg, ikke et karrierevalg. Da Ingrid ble spurt om å stille som ordførerkandidat møtte hun seg sjøl i døra: på den private siden ville det vært mye mer behagelig å si nei. - Som ordfører må du tåle å stå i stormen. Du må tåle personangrep, også når det er direkte urimelig. Men hvis jeg mener alvor med at vi trenger et større mangfold i demokratiet, at vi trenger flere kvinner, også sier jeg selv nei. Det ville jo det gjøre at jeg handlet mot verdiene mine i praksis. Vi får ikke likestilling i praksis hvis ingen jobber for det. HINDRINGER FOR KVINNER Der flere norske kommuner har under 30 prosent kvinner i kommunestyret, er gjennomsnittet på landsbasis under 40 prosent. Lavest kvinnerepresentasjon har vi fortsatt i de små kommunene. Før høstens valg reiste forskere fra Institutt for Samfunnsforskning og Uni Rokkansenteret rundt i kommunene for å bidra med kunnskap og forklare variasjonen i kvinnerepresentasjonen. - Det vil si at vi skulle forsøke å kaste lys over muligheter og hindringer for kvinner i lokalpolitikken og hva som kan bidra til en jevnere kjønnsbalanse, sier forsker Signe Bock Segaard ved Institutt for samfunnsforskning om «Lokalvalgdagen», som hun er prosjektleder for. En kunnskapsstatus ble lagt frem høsten 2014 og den endelige prosjektrapporten legges frem våren Men det blir nok ingen store variasjoner etter årets valg, mener Segaard. Sju av ti ordførere kommer fortsatt til å være menn etter høstens valg, ifølge Kommunal Rapport. Dette blir en økning fra 2011-valget som resulterte i 96 kvinnelige ordførere på landsbasis. Etter 2015-valget ser det ut til å bli nærmere 115 kvinner i ordførerkollegiet, deriblant Malvik som får kvinnelig ordfører for første gang i historien. Endelig tall fra SSB legges frem 17. desember. Viser vei: Ingrid vil gjerne inspirere unge til å engasjere seg i politikken. Her med tre jenter fra ungdomsskolen, Hedda Olaussen, Sandra Myrbekk og Ane Bele Reinfjell. 12 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 13

8 TEMA KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Det generelle bildet av utviklingen i kvinners andel og synlighet i lokalpolitikken er forholdsvis entydig. Den går opp, om enn i litt varierende hastighet og med store lokale variasjoner. -Noen kommuner har hatt en forholdsvis sterk positiv utvikling i kvinnerepresentasjon over tid, mens andre nærmere har hatt status quo eller en berg-og-dal-bane-formet utvikling, sier Segaard. Etter krigen har andelen kvinner i kommunestyrene vokst jevnt fra fem prosent i 1945 til 38 prosent i Norge har i internasjonal målestokk, og sammen med de andre nordiske landene, tradisjonelt ligget ganske høyt når det gjelder kvinnerepresentasjon på lokalt nivå. - Men de siste årene har flere land som tidligere har ligget langt nede på listen innført ulike former for kjønnskvotering og derfor økt kvinneandelen betraktelig. I nordisk perspektiv ligger kvinneandelen i norske kommunestyrer blant de høyeste, sier Segaard. UNG OG KVINNE Ingrid Aune fikk flest personstemmer i Malvik kommune ved høstens valg, både på partiets stemmesedler, og «slengere», på andre partiers valglister. Men det er delte meninger om betydningen av velgernes personstemmer og partienes stemmetillegg for kvinneandelen. - Faktum er at forskningen viser at gjennom hele perioden fra 1975 til 2011 er kvinneandelen i kommunestyrene på landsbasis blitt noe redusert, som følge av velgernes rettinger. I 2011 var faktisk kvinneandel 38 prosent, mot 43 prosent hvis partienes rangering hadde vært avgjørende, understreker Signe Bock Segaard. I Norge har menn og kvinner lik rett til deltagelse og representasjon og det stilles ikke spørsmål ved denne retten. - Men vi kan spørre oss om menn og kvinner reelt har den samme mulighet for å bruke sin rettighet til deltagelse og representasjon i lokalpolitikken. Det handler om både konkrete og mer «usynlige» strukturelle betingelser og forhold som har betydning for kvinnerepresentasjonen i lokalpolitiske organer, understreker Signe Bock Segaard. Hun trekker frem både det politiske systemet valgordningen, partiene og velgerne - normer og verdier og det offentlige ordskiftet som faktorer som påvirker kvinnerepresentasjonen i politiske organer. VERDIKRIGER - Det er rart det der med damer. Der kvinner tar seg frem eller dyttes frem, kommer det flere kvinner til. Vi må ta plass. Jo flinkere vi er til det, jo flere kvinner blir det, sier Aune. Forsker Signe Bock Segaard bekrefter at det har effekt. - Det dreier seg blant annet om hvilken effekt det har på rekruttering av kvinner at det allerede finnes kvinner i lokalpolitikken, sier hun og viser til forskere fra Bergen som har funnet at det virker stimulerende for å få flere kvinner inn i politikken. - Dette handler om effekten av den symbolske representasjonen. Der det finnes synlige kvinner i lokalpolitikken og som politiske ledere, kan det ha en positiv og selvforsterkende effekt på muligheten for å rekruttere nye kvinner inn i lokalpolitikken. Tyngde: Ingrid er fersk som ordfører, men har solid erfaring både som politisk rådgiver for Espen Barth Eide og leder i TrønderEnergi. Foto: Scanpix 43% 57% 7 av 10 ordførere er fortsatt menn etter høstens kommunevalg, skriver Kommunal Rapport. Endelig tall fra SSB legges frem 17. desember personer stilte til valg ved høstens kommunestyre-og fylkestingsvalg Kvinneandelen økte med 1 prosentpoeng fra valget for fire år siden STØRST KVINNEANDEL LAVEST KVINNEANDEL SOSIALISTISK VENSTREPARTI MILJØPARTIET DE GRØNNE FREMSKRITTSPARTIET 43% 46% 50% 50% 73% 27% 14 KLP MAGASINET NR

9 TEMA OPPSUMMERT Heltidsprosjekt: Det er vanskelig å skru av ordførerbryteren. Ingrid er ordfører for innbyggerne, også når hun er på butikken. Ingrid Aune har opplevd å bli hentet inn i posisjoner som hun ikke ville søkt seg til selv. Som da Espen Barth Eide ringte og ville ha henne som politisk rådgiver. Fordi hun hadde den rette utdannelsen og var den rette personen. Og til tross for at Aune selv gjorde sitt beste for ramse opp sine begrensninger, så var statsråden fortsatt tydelig på at hun var ønsket. «Jeg vet hva du kan og jeg vet hva du ikke kan», var svaret. Og hun fulgte han først i Forsvarsdepartementet, deretter til Utenriksdepartementet. - Alle bør ha noen i livet som kan inspirere og løfte dem frem. Aune undrer seg over at menn i motsetning til kvinner gjerne hopper ut i nye utfordringer, uten de samme nitidige overveielsene. Hun vil ha flere kvinner opp og frem, og da må en lete både i de formelle og uformelle foraene, understreker hun. Fortsatt møter kvinner de gammelmodige uttalelsene om kvinners plass i samfunnet. - Vi har de samme verdikriger i dag, men vi kjemper på litt andre fotballbaner. Talent og kvalitet er likt fordelt mellom kvinner og menn, men vi må tenke litt utradisjonelt for å finne damene. Det er jo ikke sånn at menn er 70 prosent flinkere enn kvinner. Det handler om muligheter og forventninger. Forventninger samfunnet har til kvinner og forventningene vi har til oss selv. Jeg tror vi øker forventningene hvis vi innser at det er mulig. FORTSATT IKKE LIKESTILLING Organiseringen av det politiske arbeidet er også forhold som påvirker rekruttering av kvinner til lokalpolitikken. Det handler om antall posisjoner og verv i kommunen, innføring av dagmøter, styrking av godtgjørelse eller frikjøp fra arbeid, opplæring av nye kommunestyrerepresentanter og tilbud av barnepass. - Dette er forhold som forskningen har vist kan påvirke rekruttering av kvinner til lokalpolitikken, og få kvinner til å stå lenger i politikken. At deltagelse i lokalpolitikken gjøres på frivillig basis og «i fritiden» har vist seg særlig å være en utfordring for kvinner. Årsaken til dette er at likestilling mellom kjønnene er kommet langt på arbeidsmarkedet, men henger igjen i familien og hjemmet der kvinnene fortsatt tar hovedansvaret, sier Signe Bock Segaard. HEKTISKE UKER Det har vært hektiske uker for Ingrid Aune etter valget. Det å være folkevalgt er tøft i ordets videste forstand. - Det er utfordrende, krevende og beinhardt arbeid 24/7. Det er et heltidsprosjekt. Samtidig er det tøft i den positive betydningen, å være folkevalgt er både modig og fremoverlent, understreker hun. Å finne balansen mellom jobb og privatliv er noe hun øver på. Samtidig er hun klar over at hun ikke kan skru av og på ordførerbryteren for innbyggerne i kommunen. - For dem er jeg jo ordfører, enten jeg møter dem på rådhuset eller i butikken. l Nøkkelen til å lykkes med kjønnsbalanse i lokalpolitikken SIGNE BOCK SEGAARD er forsker på Institutt for samfunnsforskning og er leder for det KMDfinansierte prosjektet «Lokalvalgdagen» som setter fokus på kvinner i lokalpolitikken og tiltak for å øke kvinnerepresentasjonen i norske kommunestyrer. HVORFOR KJØNNSBALANSE I POLITIKKEN I et representativt demokrati er det er viktig at kjennetegn som betraktes som politisk relevante også er representert i folkevalgte organer som treffer beslutninger på vegne av andre. Kjønn kan betraktes som en slik politisk relevant kjennetegn, dersom man mener at det finnes forskjeller i for eksempel interesser og erfaringer mellom menn og kvinner som har betydning for ens holdninger og perspektiv på ting. FORSTÅ KONTEKSTEN Det kan være mange ulike årsaker til at et kommunestyre har få kvinner. For å finne relevante tiltak må man forstå konteksten. Det finnes ikke et one-fits-all mirakelmiddel. Det kan handle om alt fra kultur og tradisjon i lokalsamfunnet, om praktisk tilrettelegging av lokalpolitisk arbeid, partienes arbeidsform og nominasjonsprosess til tilgangen til kvinnelige kandidater og velgernes preferanser. SETT LOKALPOLITISK KJØNNSBALANSE PÅ DAGSORDENEN Forskningen viser at et viktig første skritt er å fjerne «kjønn» fra kassen med tabubelagte temaer og skape en bevissthet om at kjønn kan være politisk relevant. En slik bevissthet kan i seg selv ha en positiv virkning på kvinnerepresentasjonen i hvert fall over tid. DET HANDLER OM ET KONTINUERLIG ARBEID Debatten om lav kvinnerepresentasjon er mest intenst rett før og etter et valg, men det er mellom valgene at det viktigste arbeid foregår. Det er i hverdagspolitikken at lokale politikere opparbeider seg politisk erfaring og det er her partiene kan løfte frem sine politikere på en saklig måte. Politisk erfaring og synlighet er viktig for de som vil ha en plass i lokalpolitikken. STØTT DE KVINNENE SOM ALLEREDE FINNES I LOKALPOLITIKKEN Arbeidet for å øke kvinneandelen handler ikke bare om å rekruttere nye kvinnelige politikere, men også om å fastholde dem som allerede er i politikken. Forskningen viser at kvinner i mindre grad enn menn tar gjenvalg. Å speile folket - I et demokrati, eller folkestyre, skal de som styrer speile folkeviljen, sier Hege Skjeie ved Universitetet i Oslo og Norges første kvinnelige professor i statsvitenskap. - Den valgte forsamlingen skal gjenspeile befolkningen som har valgt den, og det må være samsvar mellom de styrende og de som styrer. Det er et spørsmål om hvordan fordelingen av ideer, verdier og standpunkter i befolkningen kommer til uttrykk gjennom oppslutning om ulike politiske partier i valg. I Norge er vi opptatt av hvor mange kvinner og menn det er blant de folkevalgte representantene, hva slags yrkesbakgrunn de har, hvordan aldersfordelingen er, og hvor mange som har innvandrerbakgrunn. Dette telles regelmessig både for storting og kommunestyrer. - Enhver regjeringsdannelse blir målt på kjønnsbalansen. Etter mai 1986 er det nærmest politisk umulig for en norsk regjering å romme mindre enn 40 prosent kvinner. Et av Norgeshistoriens mest berømte regjeringsbilder er bildet av «kvinneregjeringen» til Gro Harlem Brundtland i Aldri hadde noen sett noe liknende, og bildet av «likestillingslandet» gikk verden over på noen sekunder. Tellingen vi foretar hviler på bestemte antakelser, ifølge Skjeie. - Vi kan ha mindre tiltro til at en politisk forsamling dominert av hvite middelaldrende menn kan veie og ivareta de ulike interessene vi samlet sett har, enn det en mer mangfoldig forsamling vil evne. Da antar vi at kjennetegn som kjønn, alder eller klasse er politisk relevante. Bakgrunn preger oss politisk, i den forstand at den har betydning for våre meninger og interesser. Foto: Scanpix 16 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 17

10 Mer tid med familien:: Britt Tov Stokke ga seg i politikken for å få mer tid til Martha (8), Janne (6) og Tina (5). Foto: privat Opptatt av rekruttering: Ordfører Alf E. Jakobsen og varaordfører Marianne Sivertsen Næss jobbet aktivt for å få enda flere kvinner med seg i politikken. Her fra valgkampen i høst. Foto: Privat Tidsklemma ga utfordringer Britt Tove Stokke i Hægebostad kommune ga seg med politikk for å få mer tid til familien. Etter fire år i kommunepolitikken ønsket hun ikke lenger å stå på listen for Høyre foran valget i høst. - Da jeg begynte i politikken var døtrene mine ett, to og fire år. Det var enklere å drive med politikk da de var små. Det var lettere å komme fra og styre livet, sier Britt Tove Stokke. Hun satt som eneste kvinne i kommunestyret i Hægebostad kommune i forrige periode. - Fire år er en lang periode. Etter hvert ble ungene større og det ble skole og aktiviteter på kveldstid. Jeg måtte følge opp barna, egen jobb og kommunestyremøte på kveldene. Det var ofte mye å sette seg inn i, det kunne være dokumenter på fire hundre sider. Selv om du ikke behøver å lese alt, så må du sette deg inn i det. Det krever mye tid, understreker Stokke.. FOR MYE TID Hun understreker at det var tidsbruken, ikke selve politikken som gjorde at hun ga seg. - Å sitte i kommunestyret var greit, jeg hadde gode, positive politikerkollegaer fra alle partiene som alle ville det beste for kommunen. Men det tok mye tid, og det handler om prioriteringer. Er du interessert i å være med i politikken så klarer du å prioritere. Men for min del ville jeg prioritere annerledes. Jeg vil klare meg på jobb og følge opp hjemme, så jeg følte ikke for å fortsette. Men jeg vil gjerne være med i politikken en annen gang, understreker hun. Men da skal barna være større og mer selvgående. At hun var eneste kvinne i kommunestyret i forrige periode hadde ingenting å si for hennes beslutning om å gi seg. - Nei, jeg merket ingenting til det. Vi hadde et godt samarbeid, og vi hadde mange damer som første vara, så det var sjelden jeg var eneste kvinne i møtene. Er det noe som kunne gjort det mer interessant for deg å sitte i politikken? - I vår bygd så har vi kommunestyret, formannskap og kontrollutvalg. Det er formannskapet som har mest gjennomslag, og mange saker ble behandlet ferdig der. Dersom vi hadde hatt flere utvalg, for eksempel innen helse, så hadde det vært lettere å få folk engasjert hvis man hadde en interesse for utvalget. Jeg tror folk ville engasjert seg enda mer hvis de hadde mer de skulle ha sagt. 33 % kvinneandel i Hægebostad kommune Flest kvinner i Hammerfest Hammerfest kommune har i flere år hatt tradisjon for mange kvinner i lokalpolitikken. Etter årets valgt har de økt kvinneandelen ytterligere. Nå er 55 prosent av de folkevalgte i vår nordligste by kvinner. - Vi har bestandig hatt 50/50 kvinner og menn på lista. Denne gangen ble det 60 prosent jenter og 40 prosent gutter. Veldig ofte er det gutta som kommer i flertall, men nå var det tydelig at det er mange både jenter og gutter som stemmer på jenter, sier Hammerfest-ordfører Alf E. Jakobsen. Sammen med varaordfører og partikollega Marianne Sivertsen Næss, og resten av Hammerfest Arbeiderparti, startet de forberedelsene til valget tidlig. Ikke minst for å få med seg kvinnene. ÅPNE MØTER Blant annet inviterte de kommunens innbyggere til åpne møter der de kunne komme med innspill til partiprogrammet. 17 prosent av befolkningen i Hammerfest har andre nasjonaliteter, og kommunen har omkring 85 nasjonaliteter blant innbyggerne, både på grunn av petroleumsvirksomhet og som flyktninger. Politikerne ønsket å få med flest mulig, på tvers av alder, kjønn, kultur og bakgrunn. - Vi ville få ned terskelen for å delta. Få med også de som ikke var medlemmer av partiet eller politisk aktive. En trenger ikke å ha satt seg inni alle detaljer for å delta. Men var noen spesielt interessert i skole, så kan de delta i programarbeidet for dette, understreker Næss. Selv er hun nå inne i sin tredje periode som politiker i Hammerfest. - Vi så at det var veldig mange jenter som kom til disse møteplassene. De ville være med å utforme programmet, og de ville være med i valgkampen. Arbeiderpartiet står så sterkt i Hammerfest at vi trenger folk med ulike synspunkter. Vi må favne vidt, og slippe til de stemmene som ikke nødvendigvis er enige med oss, understreker Jakobsen. GI ANSVAR - Vi så at jentene var i flertall i de åpne møtene vi arrangerte. En må være litt utradisjonell i måten vi rekrutterer jentene på. Vi må få dem til å tro på seg selv, understreker Jakobsen. - Mange jenter ønsker ofte litt mer tid til å forberede seg. Vi må være tidlig ute og gi ansvar tidlig, og gjøre folk i stand til å gjøre en jobb. Jeg har tro på det å bli spurt, at vi er aktivt ute og spør om folks meninger og hva som er viktig for dem. Vi vil ha med folk, og da må vi passe på at terskelen ikke blir for høy, understreker Sivertsen Næss. 55 % kvinneandel i Hammerfest kommune 18 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 19

11 TEMA I TALL TEMA DUELLEN Kommunestyrevalg. Andel kvinnelige listekandidater, etter parti I alt Sosialistisk Venstreparti Miljøpartiet de Grønne Arbeiderpartiet Kristelig Folkeparti RV/Rødt Venstre 54 % Sosialistisk Venstreparti (SV) har med 54 prosent størst kvinneandel blant partiene som er representert på Stortinget. Er det behov for flere kvinner i lokalpolitikken? Hva konkret må gjøres for å få flere kvinner inn i lokalpolitikken? Senterpartiet Høyre Fremskrittspartiet BENTE FREDERIKKE STENSRØD, VARAORDFØRER I RÅDE KOMMUNE, ØSTFOLD FREMSKRITTSPARTIET: MONA PEDERSEN, ORDFØRER I KARLSØY KOMMUNE, TROMS FELLESLISTEN FOR RINGVASSØY, REINØY OG REBBENESØY (FRRR): Personstemmer I perioden fra 1975 til 2011 er kvinneandelen i kommunestyrene på landsbasis blitt noe redusert, som følge av velgernes rettinger. I 2011 var faktisk kvinneandel 38 prosent, mot 43 prosent hvis partienes rangering hadde vært avgjørende.andelen velgervalgte kommunestyrerepresentanter har ligget rundt prosent ved de siste valgene. Personstemmene har uansett større betydning ved kommunestyrevalg enn ved fylkestingsvalg, der mellom 1 og 2 prosent av representantene har vært velgervalgte. TRE FASER Andelen kvinner i kommunestyrene har gått jevnt oppover fra 5 prosent i 1945 til 38 prosent i Det er tre faser i utviklingen: stagnasjon fra 1945 til og med 1963-valget, relativt kraftig økning fra 1967 til og med 1987-valget og moderat til svak økning fra 1991 til og med 2011-valget. Andelen kvinner i kommunestyrene Grafene under til venstre viser andelen kvinner i kommunestyrene over tid mens grafen til høyre viser andel kvinner i kommunestyrene og formannskapene og av gjenvalgte til formannskap. Gjelder Hele Norge 1945/ % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 15,1 % 22,5 % 23,5 % 31,0 % 37,5 % 38,1 % 32,7 % 34,0 %35,5 % 28,5 % % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Prosent kvinner i kommunestyrene Prosent kvinner i formannskapene Prosent kvinner av gjenvalgte formannskapsmedlemmer 3 % 5 % 6 % 6 % 15 % 23 % 31 % 33 % Kilde: Statistisk sentralbyrå 36 % 38 % Nei til kvotering Fremskrittspartiet ønsker flere kvinner i politikken, men sier nei til kvotering. - Ja, det er alltid behov for dyktige kvinner i lokalpolitikken. Jeg kommer fra et parti som ikke ønsker kvotering. Vi mener at du ikke skal inneha et verv eller en jobb fordi du er kvinne, mann, hvit, sort osv. Jeg mener at gode intensjoner ofte er med på å stigmatisere en folkegruppe. Når det er sagt, mener jeg at det er viktig å være bevisst på og «trekke med» alle grupper, også kvinner, både for å utnytte hele samfunnets kompetanse, og fordi det igjen er viktig for demokratiet å speile hele befolkningen. Kvinner snakker til kvinner. Hvis man ønsker flere kvinner i politikken, og partiet ønsker kvinnelige velgere, bør man også la kvinner være synlige i sentrale posisjoner. Det er også forskjell på hvordan menn og kvinner kommer «til bordet.» Kvinner bør kanskje bli flinkere til å spille med de samme reglene. Jeg er selv førstekandidat for mitt parti i min kommune. Vi har nå en liste med cirka 50/50. Fire av fem i toppen er kvinner. Det betyr for meg at kvinner ønsker hvis de blir tatt med på deres premisser. «Jeg kommer fra et parti som ikke ønsker kvotering. Vi mener at du ikke skal inneha et verv eller en jobb fordi du er kvinne, mann, hvit, sort osv.» «Naturligvis er det behov for flere kvinner i politikken! Politikk handler om å styre samfunnet, om å ta beslutninger til beste for lokalsamfunnet.» Må bruke tid på å finne kvinnene Jobben med å få flere kvinner til å delta i kommunepolitikken ved neste valg må begynne nå. Naturligvis er det behov for flere kvinner i politikken! Politikk handler om å styre samfunnet, om å ta beslutninger til beste for lokalsamfunnet. Politikk handler også om fordeling av goder og byrder i et samfunn, det handler også om å utøve makt. Et kommunestyre bør gjenspeile befolkningen i kommunen, og det er viktig at dette vises både med tanke på kjønn og alder. Skal vi få flere kvinner med i politikken, så må de først stå på listene til valget. Slik det er nå er ofte disse plassene besatt av menn. Her har alle partier et ansvar for å rekruttere kvinner til de sikre plassene på listen, og først og fremst så må de bruke tid på å finne kvinner som har interesse for, og et ønske om, å delta i politikken. Ofte er dette et venstrehåndsarbeid som blir gjort i full fart rett før listene skal være klare. For at kvinner skal engasjere seg politisk, så må opplæringen innen politisk arbeid begynne nå. Det er mange kvinner som føler at de ikke har den kunnskapen som skal til for å delta i politikken. Kilde: Institutt for samfunnsforskning 20 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 21

12 INTERVJUET Ombud på oppløpssiden - Likestillingen er på langt nær kommet så langt som vi liker å innbille oss, sier Sunniva Ørstavik (48). Seks år som likestillings- og diskrimineringsombud er snart ved veis ende. -Å tro at vi er verdensmestere i likestilling har vært en hemsko. Jeg tror ikke på en likestilling som bare heier litt på folk. Jeg tror vi må bruke virkemidler for å få det til. Likestilling kommer ikke av seg selv. Vi møter henne i ombudets lokaler, lyst og lekkert, sentralt i Oslo. Sammen med sine 65 ansatte har hun ropt høyt om grumset som skjer i samfunnet, på arbeidsplassene, utestedene og i skolene. Overalt der folk ferdes skjer også diskriminering, og det har hun til hensikt å sette på dagsorden helt frem til åremålet avsluttes ved nyttår. Først da skal hun senke skuldrene og legge bort den evinnelige bekymringen over om hun har prioritert riktig. Satt de riktige sakene på dagsorden. MINISKJØRTDEBATTEN Hun er ikke redd for autoriteter. Ikke redd for å handle. Både engasjementet og nysgjerrigheten er fortsatt på plass, bedyrer hun. Et sosialt vesen, glad i familie, venner og naturen. Gjerne med ski på beina. Tekst: Marianne Smeby Strand Foto: Nicolas Tourrenc - Ikke Birken! To slurker ned i kaffekoppen har allerede adrenalinet varmet seg opp. Smilet sitter løst. Alvoret likeså. - Jeg tennes veldig fort. Urettferdighet er min motor, og det har jeg fått lov til å jobbe med. Jeg blir redd når folk i posisjoner slutter å bli opprørt. Å få synliggjøre urettferdighet har vært en grunn til å stå opp om morgenen. «Hun ba om det». «Ikke vær så hårsår», blir kvinnene ofte fortalt, når de sier at nok er nok. Når sjefen eller studieveilederen opptrer på en måte som ikke er greit. Når sminke og klesstil brukes som argument for at det er greit å klå. Greit med kommentarer. Tidlig i karrieren, i et mannsdominert forskningsmiljø, ble hun selv sendt ut til oppdragsgivere som var så glad i «søte damer». - Den gode, gamle miniskjørt debatten lever i beste velgående. Det gjør også myten om at kvinner ikke vil ha makt og innflytelse, understreker Ørstavik. At høstens valgresultat ikke bidro til flere kvinnelige ordførere, er en skam, mener hun. «Bruk tida til å lytte til folk. Det er mer en nok av folk med makt som vil tute ørene dine fulle med hvordan virkeligheten ser ut.» SUNNIVA ØRSTAVIK 22 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 23

13 «Du forventer å blir møtt som individ, da må du også behandle andre sånn. Jeg føler et alvorlig ansvar for å jobbe med egne fordommer.» SUNNIVA ØRSTAVIK - Men det er viktig for kvinner at jobb og verv lar seg kombinere med familieliv, og da må man sørge for det. Selv er hun opptatt av balanse mellom jobb og fritid, både for seg selv og sine kollegaer. - For å gjøre en god jobb så må du ikke være på jobb hele tiden. Jeg kjenner altfor mange ledere som jobber seg i hjel. Du trenger balanse mellom jobb og fritid. Og du trenger en hjemmebane der du blir annerledes korrigert. Som leder kan du jo fort gå rundt å tro at du er noe. ENKELTSKJEBNER Seks år som ombud har gitt innsyn i mye, og mangt har gjort inntrykk. Alle enkeltskjebnene som ikke får innpass i jobbmarkedet fordi de sitter i rullestol, er mørk i huden eller er gravid. Hun blir forbanna når enkeltpersoner omtales som grupper, ikke mennesker. Når funksjonshemmede omtales som et problem, en utgiftspost. Når unger med nedsatt funksjonsevne ikke får være med på klassetur fordi det blir for dyrt. - Og politikere som sammenligner romfolk med søppel. At man tillater det! Romfolk er sånn og sånn. Muslimene er sånn. Holdninger er ofte basert på fordommer, og det både provoserer og skremmer meg. Jeg skulle ønske vi kunne se oss selv med historiens blikk. Politikere har et særlig ansvar, og ikke alle er det bevisst. En undersøkelse fra Nova og Institutt for samfunnsforskning viser at heter du Ali, og ikke Anders, er det 25 prosent mindre sjanse for at du blir innkalt til intervju. - Men myndigheter er verken villige til å investere i likestilling, - eller til å straffe arbeidsgivere som diskriminerer. Da kan man stå der og ha så mange 17. mai-taler man bare vil. HATKRIMINALITET Som ombud har hun fått sin dose hets. Å snakke om kjønnsspørsmål, innvandring og tigging er som bensin på trollbålet. - Jeg gleder meg til å slippe den hetsingen. Det skumle med hets er at det skremmer viktige stemmer i debatten. Jeg har hatt et apparat rundt meg, men mange kvinner har ikke det. Hun er stolt av å ha gjort hatkriminalitet til et samfunnstema. - Så er jeg glad for, rørt faktisk, at vi har klart å synliggjøre transpersoners rettigheter. Fra å være en latterliggjort gruppe, til i dag å være stolte av den de er. Alt dette har jeg fått lov til å være med på. Hun stopper opp og smiler. Hun har møtt mange flotte folk. - Tøffe, kule mennesker som ikke finner seg i å bli diskriminert. Det er så mange historier som gjør så stort inntrykk. Hvis jeg trekker frem noe, er jeg redd for at jeg svikter andre. Men jeg er stolt av at stadig flere sier ifra når de blir urettferdig behandlet. Som opplever at jeg er deres ombud. MAGEFØLELSEN Hun har lært mye, også om seg selv. Erkjenner at det er mange som ikke har fått de samme mulighetene som henne. Hun har også lært mye om sine egne autoreflekser, den berømmelige magefølelsen vi gjerne sier at vi bør følge. Nei, sier Ørstavik, det er magefølelsen som gjør at du SUNNIVA ØRSTAVIK LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGS- OMBUD Alder: 48 år Sivilstatus: Gift Oppvekst: Oslo Utdanning: Hovedfag i Sosiologi, Universitetet i Oslo Yrkeserfaring: Sosialog helsedepartementet, Rådet for psykisk helse, og likestillings- og diskrimineringsombudet. innkaller Anders, ikke Ali til intervju. - Seks år som ombud har vært som å ligge i et kunnskapsbadekar. Jeg har lært mye om mine egne privilegier. Om hvor urettferdig dette med hudfarge er, at alt er så mye lettere for meg. Hun har møtt seg sjøl i døra. Som når kjærestespørsmålet til datteren forutsetter at det gjelder en gutt, blir parert med et «hvordan vet du at det ikke er en jente». - Vi snakker, tenker og gjør som om det ikke er sånn. Jeg går ikke fri som en fordomsfri person. Men jeg må ta det frem, gjøre noe med det. Du forventer å blir møtt som individ, da må du også behandle andre sånn. Jeg føler et alvorlig ansvar for å jobbe med egne fordommer. PLANEN VIDERE Nå er seks år som ombud snart ved veis ende. Hun gleder hun seg til å tenke seg om, finne ut hva hun vil videre. Hennes etterfølger Hanne Bjurstrøm begynner i midten av januar neste år. Selvsagt får hun noen råd på veien. - Bruk tida til å lytte til folk. Det er mer en nok av folk med makt som vil tute ørene dine fulle med hvordan virkeligheten ser ut. Men du er til for folks rettigheter, ikke la deg lure til å tro noe annet. - Har du latt deg lure? - Det håper jeg ikke. Makt er en fiffig ting. Men hvis du lar deg bli invitert inn til kirsebæra, må du ikke bli en del av kirsebæret. 24 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 25

14 HMS 110 ledere på kurs på Lillehammer Kan man gjennomføre et lederutviklingsprogram for 110 ledere i en kommune som både tar hensyn til den enkelte leders behov og fellesskapet? Tekst: Marianne Smeby Strand Foto: Liv Maren Mæhre Vold TIPS Møt lederne ut i fra den enkeltes arbeidssituasjon og behov Bruk dyktige, eksterne konsulenter med skreddersydde program for akkurat din virksomhet Juster og tilpasse underveis i programmet dersom det viser seg å være behov for det Bruk gruppecoaching, det bidrar til at erfaringer blir delt, og at lederne blir kjent med hverandre på tvers av organisasjonen. Ja, mente Lillehammer kommune, og gikk løs på et omfattende lederutviklingsprogram. Nå er de i sluttfasen av det treårige prosjektet, hvor alle kommunens enhetsledere og mellomledere har fått tilbud om å delta. Til nå har 110 ledere på ulike nivåer gjennomført programmet, der også KS og KLP har bidratt både med kompetanse og økonomi. OPPLEVES MATNYTTIG - Vi har allerede bestemt oss for å videreføre prosjektet på egenhånd, sier Monica Knapkøien, HMS-rådgiver i Lillehammer kommune, om LE- DEL-SE. - Ledelse består av å le, dele og se, derav ordspillet i prosjektnavnet LE-DEL-SE, forklarer hun. Noen av målene for programmet er å trene på å utvikle endrings- og utviklingsprosesser i egen organisasjon og å forstå betydningen av lederskap og delegasjon. I 2015 har de gjennomført fire fagsamlinger, noen med felles innhold og andre sektorvis. - Programmet er lagt opp rundt den enkelte leders arbeidsplass. Dette oppleves matnyttig, ettersom lederne får mulighet til å gå mer i dybden på spesifikke utfordringer, sier Knaphøien. FIKK KONSULENTBISTAND 110 ledere på Lillehammer har nå egne utviklingsplaner, basert på tilbakemeldinger etter 360-graders evalueringen, som følges opp av overordnet leder. En viktig suksessfaktor er at de har justert opplegget underveis ved behov, understreker Knapkøien. Blant annet inneholder fagsamlingene nå sektorvise samlinger, i tillegg til en felles del. 26 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 27

15 HMS - I evalueringen trekkes gruppecoaching frem som positivt for den enkelte leders egenutvikling, og en styrke for mer samhandling og samarbeid. Lederutviklingsprogrammet har også bidratt til en bevissthet hos våre ledere på egen praksis. Det igjen skaper grunnlag for et godt arbeidsmiljø og gode tjenester, sier Knapkøien. At kommunen ønsker å videreføre prosjektet på egenhånd har ført til at de nå satser på et eget utviklingsprogram for HR-enheten. Nå skal de videreføre og videreutvikle programmet inn i den ordinær driften, og ha enda mer fokus på løpende lederveiledning, coaching og støtte. - Vi har blant annet utviklet «lederens ABC», som er en oversikt over viktige ting en leder bør ha kunnskap om og kjennskap til. I tillegg er det utarbeidet et kursprogram, lederskole, som gir lederstøtte innen ulike tema som ledere etterlyser støtte på, sier Monica Knapkøien. l Presenterte prosjektet: Monica Knapkøien og Monica Dalheim fra Lillehammer kommune på arbeidsmiljølaben. Møteplass for de gode ideene Gode erfaringer er til for å deles, mener HMS-teamet i KLP. På Arbeidsmiljølaben som ble arrangert i høst var det både gode ideer, inspirasjon og tung erfaring å hente på tvers av kommunegrensene. er viktig å møtes, det er viktig å dele erfaringer, og det er viktig å snakke med -Det hverandre og knytte kontakt på tvers av virksomheter og geografi. Arbeidsmiljølaben skal være en arena for utveksling av gode ideer og erfaringer. Vi har det til felles av vi alle er opptatt av gode arbeidsmiljø og prosjektarbeid, så her kan vi hente mye inspirasjon og faglig påfyll, sier leder for HMS-teamet i KLP, Vibeke Os Bratlie. Det er femte gang KLPs HMS-team arrangerte arbeidsmiljølab, og 40 deltagere fra kommuner, helseforetak og bedrifter deltok på samlingen. Felles for dem alle er at de har mottatt prosjektstøtte fra KLP. Deltagerne 5 på KLPlab fikk innsyn i hverandres prosjekter når mål, varighet, ressursbruk, utfordringer, resultat og implementering i organisasjonen ble presentert. - Dette er veldig bra. Vi har så mye å lære av hverandre, om ting som noen har tenkt på og som andre kan lære av. Vi kan plukke opp litt her og litt der, det er kjempenytting, sier Sveinlaug Barstad fra Øvre Eiker kommune og har fått hundre tusen kroner i prosjektstøtte til lederutviklingsprogrammet «Gehør for ledelse», som har som mål at Øvre Eiker kommune skal ha ledere som er mestringsorienterte, med et positivt menneskesyn. l Inspirert: Jan Kåre Fredheim (til venstre) og Sveinlaug Barstad (til høyre) fra Øvre Eiker kommune deltok på KLPs arbeidsmiljølab for første gang. I midten Vibeke Os Bratlie og Mette Jørgensen fra KLP. AKTUELLE HMS- PROSJEKTER I LIVSFASENE DAGLIG ARBEID I ALLE FASER LILLESAND KOMMUNE KLP-støtte: kroner Mål: Utarbeide en ny livsfasepolitikk der seniorpolitikken er inkludert, uten økonomiske intensiver. Hovedmålet er å rekruttere og beholde nøkkelpersonell og motivere for kontinuitet, læring og mestring. Prosjektperiode: HMS-NESTE STEG NARVIK KOMMUNE KLP-støtte: kroner Mål: Har som hovedmål å få 25 prosent lavere sykefravær i løpet av ett år på deltagere i prosjektet. Og et delmål om endring til det positive rundt HMS på deltagende enheter. Prosjektperiode: NÆRVÆRSPROSJEKT ASKIM KOMMUNE KLP-støtte: kroner Mål: Hovedmålet med prosjektet er å finne varige løsninger som i løpet av to år reduserer sykefraværet slik at samlet sykefravær i kommunen kommer under prosent.. Prosjektperiode: SYSTEMATISK HÅNDTERING AV TRUSLER OG VOLD HELSE BERGEN OM PROSJEKTET LE-DEL-SE Har et mål om å ha gode ledere i alle ledd av organisasjonen og ønsker å utvikle et lederutviklingsprogram som er rettet mot og tar utgangspunkt i den enkelte leder. Lederutviklingsprogram i Lillehammer kommune Enhetsleder og mellomledere, totalt 110 ledere med helhetlig resultatansvar 3 års program med bidrag fra KS Konsulent Brutto kostnad : 10 millioner kroner brutto Videreføres i egen regi Hva slags utbytte har du hatt av arbeidsmiljølaben? TOVE KROHN-HOLM LILLESAND KOMMUNE - Jeg er her for tredje gang. Her får vi nettverk og vi får inspirasjon. Vi får de konkrete tipsene, og får se hvordan andre gjør ting. Vi er mange i samme båt, både når det gjelder utfordringer og krav til resultater, og det og møtes er viktig. Og så er det veldig hyggelig å være her. AUD PEGGY NORDMO NARVIK KOMMUNE - Det er veldig bra med erfaringsoverføring. Her på samlingen får vi nye ideer å ta med hjem og som vi deretter kan videreutvikle i forhold til det vi selv har. Det å høre andre og få nye ideer er veldig nyttig, og kan hjelpe oss videre i å tenke selv. Det er første gang jeg er på denne samlingen, men vi har hatt et veldig godt samarbeid med KLP. ARNE JOHNNY FOSSDAL ASKIM KOMMUNE - Dette har vært veldig bra. Det er spennende å høre om mange ulike prosjekter. Dette er et veldig fint opplegg, og det er en veldig lærerik samling. Vi bli kjent med nye mennesker og får nye kontakter. Og vi får mulighet til å gå inn i ulike måter å jobbe på IRINI SYKA HELSE BERGEN - Det er alltid spennende å høre hva andre holder på med. Jeg får absolutt inspirasjon. Selv om tematikken kan være ulik, er det masse kreativitet og ulik metodikk rundt omkring, for eksempel med sykefravær. Det er inspirerende og en får en følelse av å være med på noe større. Vi har en fellesnevner i forhold til ønske om å forbedre et arbeidsmiljø. ANNE METTE SVEUM ØSTRE TOTEN KOMMUNE - Det er veldig ålreit å høre hva andre jobber med. Vi har mange sammenfallende utfordringer. Artig å høre når noen tør å tenke utenfor boksen, for eksempel Fredrikstads prosjekt om mindfullness. Det er spennende å høre at det fungerer. Så går det an å utvide nettverket sitt, dette er veldig sosialt. KLP-støtte: kroner Mål: Å videreutvikle system og øke kompetanse for å trygge arbeidsplassen og pasientsikkerheten. Prosjektperiode: April 2015 april 2016 I HOPPES OM EN BÆRE KOMMUNE ØSTRE TOTEN KOMMUNE KLP-støtte: kroner Mål: Har et overordnet mål om et nærvær på 92 prosent bant ansatte i hele kommune. Prosjektperiode: Mai 2013 desember KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 29

16 Aktuelt Myndighetshjørnet Rekrutterer menn fra NAV-køen Norge har et stort behov for helsefagarbeidere, og det fortsetter å øke. Nå står menn som har vært utenfor arbeidslivet i kø for å prøve ut helse- og omsorgsarbeid som framtidig levevei. Tekst: Bente Bang Ødegård Foto: Ingunn Nesset Beregninger fra Statistisk Sentralbyrå viser at behovet for fagarbeidere innen helse og omsorg vil øke enda mer i årene som kommer. På landsbasis vil det mangle helsefagarbeidere i Med den store etterspørselen etter helsefagarbeidere blir jobbsjansene gode for de som utdanner seg i denne retningen. Her så Trondheim kommune muligheten til å slå to fluer i en smekk. De samarbeidet med NAV om å finne menn som mottok en egnet ytelse derfra, og var interessert i å bli helserekrutt og få jobb i omsorgssektoren. HELSEREKRUTTER Dermed var det unike prosjektet «Menn i helse» i gang. Målgruppen er menn mellom år som har vært ute av arbeidslivet en kortere eller lengre periode. Deltakerne får tittelen helserekrutt, og blir tilbudt et komprimert utdanningsløp som fører frem til fagbrev som helsefagarbeider. Hittil har 232 menn begynt på utdanningsløpet, og mange står i kø for å bli helserekrutt. 42 har rukket å ta fagbrev, og 40 av disse har i dag en jobb å leve av. BLIR LANDSOMFATTENDE En av dem som er godt i gang, er Lars Petter Enoksen fra Stjørdal. Han ble en del av prosjektet i 2013, og får fagbrev i april neste år. Nå er han i praksis på Stjørdal barne- og avlastningstjeneste, et kommunalt avlastnings- og heldøgnstilbud til familier som har barn med nedsatt funksjon, fysisk, psykisk DETTE ER «MENN I HELSE» l Prosjektet ble etablert i Trondheim kommune i l Samarbeidsaktører er kommune, Nav, Fylkeskommune, Fylkesmannen, KS og Helsedirektoratet. l Følgende seks fylker er hittil i gang: Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Buskerud, Hedmark, Møre og Romsdal og Vestfold. l Prosjektet blir nå nasjonalt, og skal finansieres over statsbudsjettet. Helserekrutt: - Nå bidrar jeg til samfunnet, og det kan jeg fortsette å gjøre resten av arbeidslivet, sier helsefagarbeider Lars Petter Enoksen fra Stjørdal. Her er han sammen med CP-rammede Sverre Mæhre Berbu (17) på Stjørdal Barne- og avlastningstjeneste. eller somatisk. - Dette tilbudet har betydd mye for meg. Etter flere år i NAV-systemet fikk jeg tilbud om å ta en utdanning innen helse og omsorg. Jeg trives godt på dette feltet. Nå bidrar jeg til samfunnet, og det kan jeg fortsette å gjøre resten av arbeidslivet, sier Enoksen. Etter hvert som de gode resultatene av prosjektet ble kjent, fattet Regjeringen interesse for initiativet. I Stortingsmelding 29, «Morgendagens omsorg» ( ), står det at «Menn i helse» skal bli et nasjonalt prosjekt, og det er bevilget fire millioner kroner til det i statsbudsjettet for KS har ansvaret for den nasjonale implementeringen, i tett samarbeid med NAV og fylkeskommunene. Er dette prosjektet noe for din kommune? Du får vite mer på l Det kan bli merverdiavgift på finansielle tjenester Regjeringen mener at en bør ta sikte på å innføre avgift på merverdien i finansiell tjeneste produksjon fra Det kan bety en avgift på gebyrer og margininntekter i finanssektoren. Tekst: Øyvind Røst Regjeringen anser unntaket for merverdiavgift på finansielle tjenester som uheldig fordi det vrir produksjon og forbruk mot finansielle tjenester og bort fra dyrere avgiftsbelagte varer og tjenester. Regjeringen mener at en bør innføre avgift på merverdien i finansiell tjenesteproduksjon der det er praktisk mulig. GJELDER FINANSIELLE TJENESTER TIL FORBRUKERE Merverdiavgiften skal være en avgift på sluttforbruk, og bør derfor ikke belastes næringsdrivende. MERVERDIAVGIFT PÅ GEBYRER Finansielle tjenester som omsettes mot lett identifiserbare REGJERINGEN SNUR I UFØRESAKEN Mange uføre med særaldergrense skal få mer i pensjon. Det gjelder de som ved utgangen av 2014 hadde en uførepensjon fra offentlig tjenestepensjon (KLP) som var samordnet med en uførepensjon fra folketrygden, og som etter har nådd aldersgrensen og gått over på vederlag som f.eks. gebyrer er teknisk sett godt egnet for merverdiavgiftsplikt. Regjeringen vil ikke foreslå transaksjonsskatter i finanssektoren. MERVERDIAVGIFT PÅ SKADEFORSIKRING Det kan bli innført merverdiavgift på skadeforsikring med særskilte avgiftsregler. Livsforsikring kan komme til å slippe merverdiavgift. EGEN AVGIFT FOR MARGINER For margininntekter, som for eksempel rentemarginer, vurderes en egen avgift som skal ivareta merverdiavgiftens nøytralitetsegenskaper. Det kan bety høyere rente på lån og lavere rente på innskudd. l alderspensjon. I forbindelse med uførereformen fikk uføretrygdede høyere uføretrygd fra folketrygden som skulle kompensere for at uføretrygden skulle bli skattlagt som lønn. Ingen skulle i utgangspunktet tape på reformen, men det viste seg at en del uføre med særaldersgrense slik som hjelpepleiere, brannmenn, sykepleiere, renholdsarbeidere, ambulansearbeidere, forsvarspersonell og politi kom dårlig ut av reformen ved overgang til alderspensjon i perioden år. Det skyldes beregningsregler ved overgangen fra uførepensjon til alderspensjon. Det gjelder rundt 1500 KLP-medlemmer. Nå snur regjeringen. De som ble rammet av regelendringen, skal få det såkalte samordningsfradraget i tjenestepensjon beregnet etter reglene som gjaldt før uførereformen. KLP hjalp til i arbeidet med å finne løsninger. Forskriften er ikke helt klar enda, men går alt etter planen skal pengene til de det gjelder bli utbetalt før nyttår. BSU BLIR STØRRE Det maksimale sparebeløpet i BSU (boligsparing for ungdom) ble i statsbudsjettet for 2016 foreslått økt fra til kroner. Det årlige sparebeløpet foreslås beholdt på kroner, og regjeringen foreslår heller ingen endring i satsen for skattefradrag på 20 prosent. Blir forslaget vedtatt må du spare i 15 år før du når taket, men husk at du bør ha skattepliktig inntekt og betale skatt før du sparer mye i BSU. 30 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 31

17 Forsikring DETTE MÅ DU GJØRE FØR KULDA KOMMER: Årets heteste julegave Er det én ting du bør kjøpe til noen du er glad i er det en komfyrvakt, tipser Brann- og redningsetaten i Oslo. Steng hovedkranen og tapp vannet fra rørene når du skal være borte lenge fra hus eller hytte. (Er det virkelig kaldt bør du gjøre dette om du skal være borte så kort som tre døgn.) Ha på varme i de rommene rørene går, og spesielt der rørene går i yttervegger. Temperaturen skal ikke være lavere enn cirka 10 ºC. Lukk alle ventiler og vinduer. Før du forlater hytta er det lurt å åpne en kran etter at du har stengt av hovedkranen. Da tømmes systemet for vann, samtidig som trykket i nettet avlastes hvis frosten kommer. Hell frostvæske i vannlås og toalettskål, slå av og tøm eventuell vannpumpe og vannbereder. Tekst: Therese Olavsrud Foto: Scanpix frostskader har blitt meldt i Norge de siste fem årene. Disse har gitt erstatningsutbetalinger på 2,2 milliarder kroner. Hver eneste dag har Brann- og redningsetaten i Oslo uttrykninger på grunn av tørrkok i kjeler. Verst er det i desember, da dobles antall boligbranner sammenlignet med ellers i året. -Det tørrkoker over hele byen. Det er ikke bare et Oslo-fenomen, men det som skjer her kan du gange med ti, sier branninspektør Sigurd Folgerø Dalen. BRANNEN KAN SPRE SEG Julebord- eller festfolket er en spesielt utsatt gruppe, med hang til nattlige matlagingsaktiviteter i påvirket tilstand. Men også travle familier og eldre bør passe på, ifølge Folgerø Dalen. - Vi har så mye som stjeler oppmerksomheten i dag, og folk må våkne opp. Lager du mat på kjøkkenet må du alltid passe på. Og skaff deg en komfyrvakt før det er for sent, sier han. Komfyrbrann er et resultat av en tørrkok hvor mat på eller i komfyren blir overopphetet og til slutt tar fyr. Derfra kan brannen spre seg til vifta over komfyren eller annet brennbart materiale flammene får tilgang til. SLIK FUNGERER EN KOMFYRVAKT De fleste komfyrvakter har en optisk varmesensor som ser ned på koketoppen, med sensorer som er skrudd på bakveggen mellom vifta og veggen. Hvis den registrerer for høy temperatur, kobler den av strømmen til komfyren når det blir for varmt. Komfyrvakt er påbudt i nybygg. I tillegg er det krav om at det installeres komfyrvakt og overspenningsvern på nye elektriske installasjoner og i forbindelse med rehabilitering av det elektriske anlegget i eksisterende boliger. 5 gode råd i julestria Sjekk at alle røykvarslerne virker Sjekk at lysmansjettene i huset ikke er brennbare Blås alltid ut levende lys i de rommene du ikke oppholder deg i Kjøp en komfyrvakt Kos deg i jula, men vær streng med familien når det gjelder brannsikkerhet. Det er lett å glemme når det er mange gjester i huset og mye som skjer. Pass på frostsprengte rør i vinter Når vinterkulda kommer tikker vannskadene inn hos forsikringsselskapene. Slik tar du grep for å sikre hus og hytte. om kulden varierer og høsten er mild, har vi en kraftig økning i antall vannskader som skyldes -Selv frostsprengte rør. Det er som med vinterdekk og den første snøen. Den kommer like brått på hvert år, sier Lars Wiig avdelingsleder i KLP Skadeforsikring. Hvert år går hus- og hytteiere i frostfella. De siste fem årene har det blitt meldt inn skader med et erstatningsbeløpet på 2,2 milliarder kroner, viser tall fra FNO. SLÅR SPREKKER Mange av vannskadene vinterstid kommer som følge av streng kulde over lengre tid. Kulda trekker inn og forårsaker frostskader på vannledninger som ofte ligger i kalde og trekkfulle deler av boligen. Det er fordi frossent vann øker i volum og gjør at rørene lett slår sprekker. -Derfor er det viktig at det står på nok varme i alle rom med ledninger, minimum 10 grader. Har du ikke varmet opp boligen tilstrekkelig, vil det kunne gi avkortning på forsikringen, sier Wiig. PASS PÅ HYTTA De verste skadene oppstår gjerne i fritidsboliger. Det er fordi skaden ofte ikke oppdages før neste gang man kommer til hytta. -Vannskaden har da fått utvikle seg og kan gi store råteskader, advarer Wiig. Bare de siste fem årene har KLP Skadeforsikring i alt fått meldt inn 329 vannskader som skyldes frost. Disse har ført til erstatningsutbetalinger på 77,7 millioner kroner. Kilde: FNO DETTE GJØR DU OM DU HAR FÅTT FROSNE RØR: Steng hovedkranen først, fordi vannet vil fosse når isproppen tiner i et frostsprengt rør. Varm opp rommet. Etter at vannet i røret har tint opp, åpner du hovedkrana forsiktig mens du kontrollerer rørene for lekkasjer. Bruker du hårføner eller vifteovn på det frosne røret, må du holde kontinuerlig tilsyn under tiningen. Ikke bruk åpen varme, skibrenner, primus og lignende. Det er ikke bare livsfarlig, men også strengt forbudt. Ved alvorligere frostskader bør du kontakte fagpersonell for tining med tinetransformator eller damp. Kilde: Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) og SINTEF Byggforsk 32 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 33

18 Spør ekspertene Har du spørsmål om skadeforsikring, pensjon, medlemsinformasjon, gruppeliv eller juridiske problemstillinger? Send en mail til PENSJON Må hun søke om arbeidsavklaringspenger fra NAV? Vi har en arbeidstaker som er ansatt i 80 prosent stilling, men som nå er sykmeldt og klarer bare å jobbe i 50 prosent stilling. Hun har fått beskjed av KLP om å søke arbeidsavklaringspenger fra NAV. NAV har i møtet med vår arbeidstaker sagt at det ikke har noen hensikt å søke om arbeidsavklaringspenger, fordi hennes arbeidsevne bare er nedsatt med 37,5 prosent (80 50/80 = 37,5). Hun fyller dermed ikke vilkåret om at arbeidsevnen skal være nedsatt med minst 50 prosent. Hva bør hun gjøre? Generelt er det slik at når det i søknaden til KLP opplyses at en skal jobbe i 50 prosent stilling eller mindre, så pålegges vedkommende å søke om tilsvarende ytelse hos NAV. RUNE HENRY TORSTENSRUD, JURIDISK KONSULENT Ut fra det opplyste synes det som at NAV i denne saken bare har vurdert hvor mye arbeidsevnen er nedsatt i forhold til deltidsstillingen, se nærmere om dette nedenfor. Hun må søke om arbeidsavklaringspenger til NAV. NAV plikter å ta imot og behandle søknader, og ut fra det opplyste er det ikke tilstrekkelig å bare gi en muntlig tilbakemelding om at vilkår om minst 50 prosent nedsatt arbeidsevne ikke er oppfylt. Generelt er det slik at når det i søknaden til KLP opplyses at en skal jobbe i 50 prosent stilling eller mindre, så pålegges vedkommende å søke om tilsvarende ytelse hos NAV. Hvis det ikke foreligger vedtak fra NAV, så kan ikke KLP behandle søknaden om uførepensjon fra KLP. Det fremkommer klart av NAV sitt rundskriv at dersom man er sykmeldt fra deltidsstilling, skal den resterende arbeidsevne vurderes ut fra 100 prosent stilling. Arbeidsevnen skal altså fastsettes ut fra forholdet mellom en arbeidstid på 37,5 timer per uke og faktisk tid i inntektsgivende arbeid, eventuelt de timer vedkommende kunne vært i arbeid. For å fastslå om arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 prosent, holder det ikke å vurdere hvor mye arbeidsevnen er nedsatt i forhold til den deltidsstillingen man har. I tillegg må det vurderes om arbeidsevnen er nedsatt grunnet sykdom i den delen vedkommende ikke er i arbeid, men kunne ha vært det. Hvor mye arbeidsevnen er nedsatt som følge av sykdom sett i forhold til 100 prosent arbeidsevne, må dokumenteres med legeerklæring. Hvis legen vurderer at 50 prosent stilling er det maksimale hun kan klare, altså at hun også er arbeidsufør i den delen hun ikke arbeider i, så er arbeidsevnen nedsatt med minst 50 prosent (100-50/50 =50). l Hvis du ikke har rett til uførepensjon, vil du kunne ha krav på det vi kaller en lønnsnedgangsberegning når du går av med alderspensjon. KARI BAKKEN, SENIORRÅDGIVER PENSJON Fra turnus til dagarbeid taper jeg pensjon? Jeg har nå måttet slutte å jobbe turnus da helsa ikke tåler det lenger. Har fått ny jobb på dagtid, men mister da tilleggene jeg har fått ved å jobbe kveld og natt. Hva betyr det for KLP-pensjonen min? Hvis dette skyldes sykdom, og du er minst 20 prosent ufør, kan du søke uførepensjon fra KLP. Hvis du ikke har rett til uførepensjon, vil du kunne ha krav på det vi kaller en lønnsnedgangsberegning når du går av med alderspensjon. Lønnsnedgangsberegninger gjøres for de som har en nedgang i lønn på minst 10 prosent av folketrygdens grunnbeløp (G). Det gjelder både ved nedgang i hovedlønn og tilleggslønn. Hvis lønnstapet ditt er på over cirka kroner i året, vil du dermed få dette kompensert når du går av med alderspensjon. Du vil da få alderspensjon ut fra den høyere lønna for all medlemstid før lønnsnedgangen. Lønn før lønnsnedgangen regnes som et gjennomsnitt de siste to årene. Den økes så i takt med G, som økes i takt med den generelle lønnsveksten i samfunnet. For de som sakker akterut lønnsmessig de siste årene de er i jobb, er denne lønnsnedgangsregelen derfor svært gunstig. l PENSJON Når får jeg utbetalt uførepensjon igjen? Jeg var sent ute med å gi beskjed til KLP om at jeg var begynt i en ekstrajobb, og har derfor ikke utbetaling av uførepensjon nå. Hvor lenge vil det vare? Når får jeg tilbake utbetalingen av uførepensjonen igjen? Du kan allerede nå gå inn på Min Side på klp.no og registrere inntekt for Du vil da få riktig uførepensjon allerede fra første utbetaling i HILDE FURFJORD JURIDISK RÅDGIVER Du har ikke utbetalt uførepensjon akkurat nå, fordi du ut fra de nye inntektsopplysningene allerede hadde fått utbetalt uførepensjonen du skulle ha i Dette kan skje når du melder inn arbeidsinntekt til oss for sent. Men du kan allerede nå gå inn på Min Side på klp. no og registrere inntekt for Du vil da få riktig uførepensjon allerede fra første utbetaling i 2016 (19. januar). Bruker du Min Side til å registrere inntekten, får du også vår raskeste saksbehandlingstid. Hvis du ikke selv registrerer inntekten for 2016 på Min Side, vil vi legge inn en inntekt vi antar du vil ha i 2016 og justere utbetalingen av uførepensjonen. I begge tilfeller vil du få et brev fra oss med opplysninger om hva pensjonsutbetalingen er fra januar Men husk at du kan når som helst endre/registrere hva du forventer å tjene i 2016 på Min Side. l PENSJON Kan jeg gå over til alderspensjon etter 85-årsregelen? Jeg mottar i dag 100 prosent uførepensjon fra KLP. Siden jeg har særaldersgrense 65 år og har fylt 62 år, ønsker jeg nå å bytte over til alderspensjon etter 85-årsregelen. Kan jeg få alderspensjon etter 85-årsregelen istedenfor uførepensjon? Nei, du kan dessverre ikke gjøre om uførepensjonen din til alderspensjon. For å kunne fratre med alderspensjon etter 85-årsregelen må du fratre fra en aktiv medlemspliktig stilling. l KLP BANKEN Hva er renten på sparekonto? Som medlem gir vi deg full trygghet og god rente på dine sparepenger ANITA I. ENGENES KUNDE- OG SALGSKONSULENT Jeg er medlem og tenker å starte med sparing for å bygge meg opp en buffer. Hvilken rente får jeg i KLP Banken? Så hyggelig å høre at du ønsker å benytte deg av en av dine gode medlemsfordeler i KLP Banken. Det er veldig smart å bygge opp en buffer i tilfelle man skulle behøve penger til uforutsette utgifter. Som medlem gir vi deg full trygghet og god rente på dine sparepenger: Innskuddsrenten 1,6 % fra første krone Ingen uttaksbegrensinger Ingen gebyrer Ingen bindingstid En god måte å spare på er å opprette fast sparing. Da kan du spare en fast sum hver måned. Har du kort hos oss, kan du også opprette Småspar. Da sparer du litt hver gang du drar kortet ditt. Enkelt og bra! Du finner mer informasjon, og registrerer deg som kunde, på klp.no. Velkommen som kunde til KLP Banken! l Spar litt hver måned! 34 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 35

19 VÅRT LILLE LAND Når barna får bestemme i PORSGRUNN For 23 år siden gjorde Porsgrunn kommune visjoner til virkelighet. Barn og ungdom fikk reell makt i kommunen. Ordfører Robin Kåss var en av dem. Tekst: Therese Olavsrud Foto: Dag Jensen Pizzaen står på bordet og praten går lett. Ti ungdommer i alderen 13 til 19 år sitter rundt bordet i formannskapssalen i Porsgrunn. Det er første gang mange av dem møtes i ungdomsutvalget. Den nyvalgte ordføreren Robin Kåss ( 38 ) er også helt «fersk». -Det er tre viktige saker vi skal jobbe med fremover. Vi skal markedsføre ungdomsutvalget, så er det miljø og integrering, sier leder Kamilla Mathea Mogstad ( 15 ). - Også er det gratis frukt til grunnskolen da. Det er en nasjonal sak, vi må drøfte hvordan vi kan påvirke helsepolitikerne, skyter Maren O. Flatgård ( 15 ) inn. Ungdommene kommer fra skoler i hele kommunen, møtes hver tredje uke og har stor innflytelse når kommunen skal forme sin politikk. Det er ikke tomme løfter. I 2014 var det dragkamp i budsjettet om en ekstra helsesøster i skolen. Forslaget tapte med en stemme. Da sa ungdomspolitikerne tydelig fra. Det endte med en ekstra stilling på Porsgrunn vgs. og opptrapping av tjenesten særlig i barneskolen. FIKK RÅDERETT OVER MIDLER -Hvis man mener alvor med å ha med ungdom, må man tørre å gi fra seg makt, sier ordfører Kåss. Den nyvalgte AP-ordføreren, legen og tidligere statssekretæren vet hva han snakker om. I 1995 ble han valgt inn i formannskapet og Bystyret som Porsgrunn Største tettsted: Kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble regnes som ett tettsted Nabokommune: Larvik, Skien, Siljan, Bamble Ordfører: Robin Kåss (AP) Rådmann: Per Wold Saker som engasjerer: Bypakke Grenland har vært en stor og viktig sak, også i valgkampen i høst. Kjent for: Porsgrunn Porselen og Herøya Industripark., hvor blant annet Yara holder til. 18-åring og var med i den nye bølgen av ungdommer som engasjerte seg. Utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen og tidligere rådgiver for Jens Stoltenberg, Sindre Beyer, er noen av dem. - Jeg sa det den gang og jeg sier det nå. Det er ikke slik at ungdom bare tenker på seg selv. De er har et helt annet blikk på virkeligheten og er ikke bundet opp i gamle forestillinger av hvordan ting skal være, sier Kåss. VEKKET OPPSIKT Så hva var det som egentlig skjedde tidlig 90-tallet? Kjell Lillestøl vet alt om det. Han har jobbet tett med ungdommen som oppvekstkoordinator i alle år. Nå har han blitt spesialrådgiver for Kåss, som han først ble kjente med da ordføreren var elevrådsmedlem i I 1992 gjorde den politiske ledelsen et utradisjonelt valg. De ga barn og unge råderett over kroner i budsjettet. Det ga et voldsomt engasjement, forteller Lillestøl til den unge forsamlingen rundt bordet. På tv-skjermen i enden av rommet ruller et innslag fra «Heia Norge». De fikk mye oppmerksomhet den gang, og fortsatt snakkes det om den såkalte Porsgrunnsmodellen. Forslagene om hva pengene skulle brukes på strømmet inn fra alle skolekretsene og ble til slutt behandlet sammen med den daværende ordføreren. Kort tid etter var Barnas rådhusmøte en realitet. 36 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 37

20 VÅRT LILLE LAND INNBYGGERE BEFOLKNINGSUTVIKLING PORSGRUNN NÆRING 19%er sysselsatt i industri, bergverk. I dag er det Yara og Ineos som driver prosessanleggene for kunstgjødsel og polymer, og er Porsgrunns største industriarbeidsgiveres. KJENDIS Petter Anker Stordalen norsk hotelleier, eiendomsutvikler og investor vokste opp i Porsgrunn. Han startet sin karriere som jordbærselger på Porsgrunn torg, i forbindelse med farens dagligvarebutikk. 1 5 KJAPPE OM PENSJON BYVÅPENET Porsgrunn kommunes byvåpen ble vedtatt av Porsgrunn formannskap 13. desember 1904, og approbert av Kong Oscar den 2. samme år. Ankeret representerer Porsgrunn som sjøfartsby (mer enn 10 skipsbyggerier i Porsgrunn for 100 år siden, og «Skomvær» ble bl.a. bygget her). Blomsten er den såkalte Pors blomsten, en urteblomst som vokser på sandgrunn. Den blå streken på skrå representerer elva. 2 3 Foto: Jørn Roar Bamle, ViG Robin Kåss ORDFØRER PORSGRUNN KOMMUNE Når regner du med at du blir pensjonist? Håper så sent som mulig, men heller ha en gradvis nedtrapping. Jeg liker å jobbe, og tror arbeid og aktivitet bidrar til god helse. Motivator: Kjell Lillestøl har engasjert seg i ungdommen i alle år og er opptatt av å legge til rette for dem. Vet du hva du vil få i pensjon? Aner ikke. Jeg har vært med i ulike kasser avhengig av arbeidsgiver, så har ikke oversikt. Porsgrunn var dermed først ute i landet med det ande kommuner kaller ungdommens bystyre. DRAR PÅ TURER Siden den gang har engasjementet blant unge i Porsgrunn vært jevnt over høyt, men det går i bølgedaler, medgir Lillestøl. -Ingen er evig unge. Halvparten forsvinner hvert år når de nærmer seg 19-år og flytter vekk for å studere. Litt av poenget er å få en kontinuitet. Ungdommene tar derfor selv ansvar for å lære opp de nye og får lov å forme ungdomsutvalget som de selv synes er best. Kommunen tilrettelegger og setter av ressurser. For noen uker siden var hele gjengen i Scotland. En slik tur drar de på hvert eneste år. -Vi bruker ressurser på opplæring og teambuilding. Det er like viktig for barn som for en ledergruppe i en bedrift. Disse ungdommene kommer fra ulike steder og tenger å bli kjent. Noe av et som har imponert meg mest er hvor utrolig flinke de er til å støtte hverandre, sier Lillestøl. - MÅ GJØRE DET ENKLERE Å DELTA Porsgrunn er med i forsøksordningen med 16 års stemmerett og har i motsetning til mange andre kommuner, høyere valgdeltagelse blant ungdom enn ellers i befolkningen. De er også den kommunen i Norden som har hatt ungdomsutvalg lengst sammenhengende. Lillestøl mener det er helt avgjørende at de legger rette for at de skal kunne delta i politikken på egne premisser. -Vi må gjøre det enda enklere å delta. I dag har vi diskutert hvordan få enda bedre dialog med politikerne. Det er ikke bra hvis de blir sittende passivt i møter og lese papirer. Kanskje er det 13 år gamle Nora Mysen Conradsen som blir Porsgrunns neste ordfører en dag? Akkurat nå er hun med fordi storesøsteren sa hun burde melde seg inn. -Jeg synes det virker spennende. Jeg får jo litt erfaring, sier hun. Så ramler det i stoler, de pakker bagene, kikker på mobilene tar med seg pizzarestene. Klokka er 17 og heller ikke ungdomsutvalget slipper unna leksene. 1 Stort teatermiljø: Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival (PIT) er Norges største internasjonale teaterfestival, med eget barneprogram og et stort antall forestillinger innendørs og utendørs i byen 2 Store forandringer: Brattsberg brygge midt i Porsgrunn sentrum yrer av folkeliv, med kafeer, butikker, vannkanaler og spenstig arkitektur. 3 Idyllisk: Sommerbyen Brevik ligger ved Eidangerfjorden og regnes som en av Norges best bevarte «seilskutebyer» Ung og lovende: Leder for Ungdomsutvalget Kamilla Mathea Mogstad er bare 15 år, men mer engasjert enn de fleste. «Jeg håper og tror vi har ordninger som både er bærekraftige og bidrar til at det er enkelt å jobbe fleksibelt for seniorene..» Hva vet du i dag som du gjerne skulle visst i 20-årene? Jeg synes det er bra at man ikke vet alt når man er tyve. Litt mangel på kunnskap hos ungdom, er blant drivkreftene for utvikling. Hvordan tror du offentlig tjenestepensjon ser ut om ti år? Jeg håper og tror vi har ordninger som både er bærekraftige og bidrar til at det er enkelt å jobbe fleksibelt for seniorene. Hva drømmer du om å gjøre som pensjonist? Jeg håper å ha god helse, og å være aktiv med litt arbeid, mye fritid og forhåpentligvis fortsatt et samfunnsengasjement. 38 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 39