Vil vise vei inn i politikken

Transkript

1 TEMA KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Vil vise vei inn i politikken Ingrid Aune ( 30 ) er tidenes første kvinnelige ordfører i Malvik. Kommunen har både kvinnelig ordfører og halvparten kvinner og menn i kommunestyret. Situasjonen er ikke like god i resten av landet. Tekst: Marianne Smeby Strand Foto: Kristian Helgesen 10 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 11

2 TEMA KVINNER I LOKALPOLITIKKEN «Det er rart det der med damer. Der kvinner tar seg frem eller dyttes frem, kommer det flere kvinner til. Vi må ta plass.» Ingrid Aune, ordfører i Malvik kommune I Malvik henger mannlige forgjengere på rekke og rad, innrammet i glass og ramme på veggen i formannskapssalen. Ingrid Aune er 30 år og nyvalgt ordfører. Med det går hun inn i historien, som trønder-kommunens første kvinne med ordførerkjede. -Å stille som ordførerkandidat er noe av det tøffeste jeg har gjort. Det er tøft i alle mulige tolkninger av det ordet. Derfor er det så utfordrende, lærerikt og givende, sier hun. Veien til ordførerklubba har gått via både AUF, Arbeiderpartiet, internasjonal politikk og næringslivet. Det var på ingen måte gitt at hun skulle gå fra lederstillingen i Trønderenergi for å stille som ordførerkandidat i hjembygda foran høstens valg. FIKK STØTTE - Jeg hadde aldri i livet sett for meg at jeg skulle være ordfører. Men det er det som er fint med å jobbe med politikk er at det er mange ting som du kanskje ikke tror du kan som du bare må kaste deg uti. Jeg hadde aldri gjort det hvis det ikke hadde vært for at jeg ble gitt muligheten og at det var mange som sa at det var akkurat meg de trengte. Å stille som ordfører ble et verdivalg, ikke et karrierevalg. Da Ingrid ble spurt om å stille som ordførerkandidat møtte hun seg sjøl i døra: på den private siden ville det vært mye mer behagelig å si nei. - Som ordfører må du tåle å stå i stormen. Du må tåle personangrep, også når det er direkte urimelig. Men hvis jeg mener alvor med at vi trenger et større mangfold i demokratiet, at vi trenger flere kvinner, også sier jeg selv nei. Det ville jo det gjøre at jeg handlet mot verdiene mine i praksis. Vi får ikke likestilling i praksis hvis ingen jobber for det. HINDRINGER FOR KVINNER Der flere norske kommuner har under 30 prosent kvinner i kommunestyret, er gjennomsnittet på landsbasis under 40 prosent. Lavest kvinnerepresentasjon har vi fortsatt i de små kommunene. Før høstens valg reiste forskere fra Institutt for Samfunnsforskning og Uni Rokkansenteret rundt i kommunene for å bidra med kunnskap og forklare variasjonen i kvinnerepresentasjonen. - Det vil si at vi skulle forsøke å kaste lys over muligheter og hindringer for kvinner i lokalpolitikken og hva som kan bidra til en jevnere kjønnsbalanse, sier forsker Signe Bock Segaard ved Institutt for samfunnsforskning om «Lokalvalgdagen», som hun er prosjektleder for. En kunnskapsstatus ble lagt frem høsten 2014 og den endelige prosjektrapporten legges frem våren Men det blir nok ingen store variasjoner etter årets valg, mener Segaard. Sju av ti ordførere kommer fortsatt til å være menn etter høstens valg, ifølge Kommunal Rapport. Dette blir en økning fra 2011-valget som resulterte i 96 kvinnelige ordførere på landsbasis. Etter 2015-valget ser det ut til å bli nærmere 115 kvinner i ordførerkollegiet, deriblant Malvik som får kvinnelig ordfører for første gang i historien. Endelig tall fra SSB legges frem 17. desember. Viser vei: Ingrid vil gjerne inspirere unge til å engasjere seg i politikken. Her med tre jenter fra ungdomsskolen, Hedda Olaussen, Sandra Myrbekk og Ane Bele Reinfjell. 12 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 13

3 TEMA KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Det generelle bildet av utviklingen i kvinners andel og synlighet i lokalpolitikken er forholdsvis entydig. Den går opp, om enn i litt varierende hastighet og med store lokale variasjoner. -Noen kommuner har hatt en forholdsvis sterk positiv utvikling i kvinnerepresentasjon over tid, mens andre nærmere har hatt status quo eller en berg-og-dal-bane-formet utvikling, sier Segaard. Etter krigen har andelen kvinner i kommunestyrene vokst jevnt fra fem prosent i 1945 til 38 prosent i Norge har i internasjonal målestokk, og sammen med de andre nordiske landene, tradisjonelt ligget ganske høyt når det gjelder kvinnerepresentasjon på lokalt nivå. - Men de siste årene har flere land som tidligere har ligget langt nede på listen innført ulike former for kjønnskvotering og derfor økt kvinneandelen betraktelig. I nordisk perspektiv ligger kvinneandelen i norske kommunestyrer blant de høyeste, sier Segaard. UNG OG KVINNE Ingrid Aune fikk flest personstemmer i Malvik kommune ved høstens valg, både på partiets stemmesedler, og «slengere», på andre partiers valglister. Men det er delte meninger om betydningen av velgernes personstemmer og partienes stemmetillegg for kvinneandelen. - Faktum er at forskningen viser at gjennom hele perioden fra 1975 til 2011 er kvinneandelen i kommunestyrene på landsbasis blitt noe redusert, som følge av velgernes rettinger. I 2011 var faktisk kvinneandel 38 prosent, mot 43 prosent hvis partienes rangering hadde vært avgjørende, understreker Signe Bock Segaard. I Norge har menn og kvinner lik rett til deltagelse og representasjon og det stilles ikke spørsmål ved denne retten. - Men vi kan spørre oss om menn og kvinner reelt har den samme mulighet for å bruke sin rettighet til deltagelse og representasjon i lokalpolitikken. Det handler om både konkrete og mer «usynlige» strukturelle betingelser og forhold som har betydning for kvinnerepresentasjonen i lokalpolitiske organer, understreker Signe Bock Segaard. Hun trekker frem både det politiske systemet valgordningen, partiene og velgerne - normer og verdier og det offentlige ordskiftet som faktorer som påvirker kvinnerepresentasjonen i politiske organer. VERDIKRIGER - Det er rart det der med damer. Der kvinner tar seg frem eller dyttes frem, kommer det flere kvinner til. Vi må ta plass. Jo flinkere vi er til det, jo flere kvinner blir det, sier Aune. Forsker Signe Bock Segaard bekrefter at det har effekt. - Det dreier seg blant annet om hvilken effekt det har på rekruttering av kvinner at det allerede finnes kvinner i lokalpolitikken, sier hun og viser til forskere fra Bergen som har funnet at det virker stimulerende for å få flere kvinner inn i politikken. - Dette handler om effekten av den symbolske representasjonen. Der det finnes synlige kvinner i lokalpolitikken og som politiske ledere, kan det ha en positiv og selvforsterkende effekt på muligheten for å rekruttere nye kvinner inn i lokalpolitikken. Tyngde: Ingrid er fersk som ordfører, men har solid erfaring både som politisk rådgiver for Espen Barth Eide og leder i TrønderEnergi. Foto: Scanpix 43% 57% 7 av 10 ordførere er fortsatt menn etter høstens kommunevalg, skriver Kommunal Rapport. Endelig tall fra SSB legges frem 17. desember personer stilte til valg ved høstens kommunestyre-og fylkestingsvalg Kvinneandelen økte med 1 prosentpoeng fra valget for fire år siden STØRST KVINNEANDEL LAVEST KVINNEANDEL SOSIALISTISK VENSTREPARTI MILJØPARTIET DE GRØNNE FREMSKRITTSPARTIET 43% 46% 50% 50% 73% 27% 14 KLP MAGASINET NR

4 TEMA OPPSUMMERT Heltidsprosjekt: Det er vanskelig å skru av ordførerbryteren. Ingrid er ordfører for innbyggerne, også når hun er på butikken. Ingrid Aune har opplevd å bli hentet inn i posisjoner som hun ikke ville søkt seg til selv. Som da Espen Barth Eide ringte og ville ha henne som politisk rådgiver. Fordi hun hadde den rette utdannelsen og var den rette personen. Og til tross for at Aune selv gjorde sitt beste for ramse opp sine begrensninger, så var statsråden fortsatt tydelig på at hun var ønsket. «Jeg vet hva du kan og jeg vet hva du ikke kan», var svaret. Og hun fulgte han først i Forsvarsdepartementet, deretter til Utenriksdepartementet. - Alle bør ha noen i livet som kan inspirere og løfte dem frem. Aune undrer seg over at menn i motsetning til kvinner gjerne hopper ut i nye utfordringer, uten de samme nitidige overveielsene. Hun vil ha flere kvinner opp og frem, og da må en lete både i de formelle og uformelle foraene, understreker hun. Fortsatt møter kvinner de gammelmodige uttalelsene om kvinners plass i samfunnet. - Vi har de samme verdikriger i dag, men vi kjemper på litt andre fotballbaner. Talent og kvalitet er likt fordelt mellom kvinner og menn, men vi må tenke litt utradisjonelt for å finne damene. Det er jo ikke sånn at menn er 70 prosent flinkere enn kvinner. Det handler om muligheter og forventninger. Forventninger samfunnet har til kvinner og forventningene vi har til oss selv. Jeg tror vi øker forventningene hvis vi innser at det er mulig. Organiseringen av det politiske arbeidet er også forhold som påvirker rekruttering av kvinner til lokalpolitikken. Det handler om antall posisjoner og verv i kommunen, innføring av dagmøter, styrking av godtgjørelse eller frikjøp fra arbeid, opplæring av nye kommunestyrerepresentanter og tilbud av barnepass. - Dette er forhold som forskningen har vist kan påvirke rekruttering av kvinner til lokalpolitikken, og få kvinner til å stå lenger i politikken. At deltagelse i lokalpolitikken gjøres på frivillig basis og «i fritiden» har vist seg særlig å være en utfordring for kvinner. Årsaken til dette er at likestilling mellom kjønnene er kommet langt på arbeidsmarkedet, men henger igjen i familien og hjemmet der kvinnene fortsatt tar hovedansvaret, sier Signe Bock Segaard. HEKTISKE UKER Det har vært hektiske uker for Ingrid Aune, det å være folkevalgt er tøft i ordets videste forstand. - Det er utfordrende, krevende og beinhardt arbeid 24/7. Det er et heltidsprosjekt. Samtidig er det tøft i den positive betydningen, å være folkevalgt er både modig og fremoverlent, understreker hun. Å finne balansen mellom jobb og privatliv er noe hun øver på. Samtidig er hun klar over at hun ikke kan skru av og på ordførerbryteren for innbyggerne i kommunen. - For dem er jeg jo ordfører, enten jeg møter dem på rådhuset eller i butikken. l Nøkkelen til å lykkes med kjønnsbalanse i lokalpolitikken SIGNE BOCK SEGAARD er forsker på Institutt for samfunnsforskning og er leder for det KMDfinansierte prosjektet «Lokalvalgdagen» som setter fokus på kvinner i lokalpolitikken og tiltak for å øke kvinnerepresentasjonen i norske kommunestyrer. HVORFOR KJØNNSBALANSE I POLITIKKEN I et representativt demokrati er det er viktig at kjennetegn som betraktes som politisk relevante også er representert i folkevalgte organer som treffer beslutninger på vegne av andre. Kjønn kan betraktes som en slik politisk relevant kjennetegn, dersom man mener at det finnes forskjeller i for eksempel interesser og erfaringer mellom menn og kvinner som har betydning for ens holdninger og perspektiv på ting. FORSTÅ KONTEKSTEN Det kan være mange ulike årsaker til at et kommunestyre har få kvinner. For å finne relevante tiltak må man forstå konteksten. Det finnes ikke et one-fits-all mirakelmiddel. Det kan handle om alt fra kultur og tradisjon i lokalsamfunnet, om praktisk tilrettelegging av lokalpolitisk arbeid, partienes arbeidsform og nominasjonsprosess til tilgangen til kvinnelige kandidater og velgernes preferanser. SETT LOKALPOLITISK KJØNNSBALANSE PÅ DAGSORDENEN Forskningen viser at et viktig første skritt er å fjerne «kjønn» fra kassen med tabubelagte temaer og skape en bevissthet om at kjønn kan være politisk relevant. En slik bevissthet kan i seg selv ha en positiv virkning på kvinnerepresentasjonen i hvert fall over tid. DET HANDLER OM ET KONTINUERLIG ARBEID Debatten om lav kvinnerepresentasjon er mest intenst rett før og etter et valg, men det er mellom valgene at det viktigste arbeid foregår. Det er i hverdagspolitikken at lokale politikere opparbeider seg politisk erfaring og det er her partiene kan løfte frem sine politikere på en saklig måte. Politisk erfaring og synlighet er viktig for de som vil ha en plass i lokalpolitikken. STØTT DE KVINNENE SOM ALLEREDE FINNES I LOKALPOLITIKKEN Arbeidet for å øke kvinneandelen handler ikke bare om å rekruttere nye kvinnelige politikere, men også om å fastholde dem som allerede er i politikken. Forskningen viser at kvinner i mindre grad enn menn tar gjenvalg. Å speile folket - I et demokrati, eller folkestyre, skal de som styrer speile folkeviljen, sier Hege Skjeie ved Universitetet i Oslo og Norges første kvinnelige professor i statsvitenskap. - Den valgte forsamlingen skal gjenspeile befolkningen som har valgt den, og det må være samsvar mellom de styrende og de som styrer. Det er et spørsmål om hvordan fordelingen av ideer, verdier og standpunkter i befolkningen kommer til uttrykk gjennom oppslutning om ulike politiske partier i valg. I Norge er vi opptatt av hvor mange kvinner og menn det er blant de folkevalgte representantene, hva slags yrkesbakgrunn de har, hvordan aldersfordelingen er, og hvor mange som har innvandrerbakgrunn. Dette telles regelmessig både for storting og kommunestyrer. - Enhver regjeringsdannelse blir målt på kjønnsbalansen. Etter mai 1986 er det nærmest politisk umulig for en norsk regjering å romme mindre enn 40 prosent kvinner. Et av Norgeshistoriens mest berømte regjeringsbilder er bildet av «kvinneregjeringen» til Gro Harlem Brundtland i Aldri hadde noen sett noe liknende, og bildet av «likestillingslandet» gikk verden over på noen sekunder. Tellingen vi foretar hviler på bestemte antakelser, ifølge Skjeie. - Vi kan ha mindre tiltro til at en politisk forsamling dominert av hvite middelaldrende menn kan veie og ivareta de ulike interessene vi samlet sett har, enn det en mer mangfoldig forsamling vil evne. Da antar vi at kjennetegn som kjønn, alder eller klasse er politisk relevante. Bakgrunn preger oss politisk, i den forstand at den har betydning for våre meninger og interesser. 16 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 17

5 Mer tid med familien:: Britt Tov Stokke ga seg i politikken for å få mer tid til Martha (8), Janne (6) og Tina (5). Foto: privat Opptatt av rekruttering: Ordfører Alf E. Jakobsen og varaordfører Marianne Sivertsen Næss jobbet aktivt for å få enda flere kvinner med seg i politikken. Her fra valgkampen i høst. Foto: Privat Tidsklemma ga utfordringer Britt Tove Stokke i Hægebostad kommune ga seg med politikk for å få mer tid til familien. Etter fire år i kommunepolitikken ønsket hun ikke lenger å stå på listen for Høyre foran valget i høst. - Da jeg begynte i politikken var døtrene mine ett, to og fire år. Det var enklere å drive med politikk da de var små. Det var lettere å komme fra og styre livet, sier Britt Tove Stokke. Hun satt som eneste kvinne i kommunestyret i Hægebostad kommune i forrige periode. - Fire år er en lang periode. Etter hvert ble ungene større og det ble skole og aktiviteter på kveldstid. Jeg måtte følge opp barna, egen jobb og kommunestyremøte på kveldene. Det var ofte mye å sette seg inn i, det kunne være dokumenter på fire hundre sider. Selv om du ikke behøver å lese alt, så må du sette deg inn i det. Det krever mye tid, understreker Stokke.. FOR MYE TID Hun understreker at det var tidsbruken, ikke selve politikken som gjorde at hun ga seg. - Å sitte i kommunestyret var greit, jeg hadde gode, positive politikerkollegaer fra alle partiene som alle ville det beste for kommunen. Men det tok mye tid, og det handler om prioriteringer. Er du interessert i å være med i politikken så klarer du å prioritere. Men for min del ville jeg prioritere annerledes. Jeg vil klare meg på jobb og følge opp hjemme, så jeg følte ikke for å fortsette. Men jeg vil gjerne være med i politikken en annen gang, understreker hun. Men da skal barna være større og mer selvgående. At hun var eneste kvinne i kommunestyret i forrige periode hadde ingenting å si for hennes beslutning om å gi seg. - Nei, jeg merket ingenting til det. Vi hadde et godt samarbeid, og vi hadde mange damer som første vara, så det var sjelden jeg var eneste kvinne i møtene. Er det noe som kunne gjort det mer interessant for deg å sitte i politikken? - I vår bygd så har vi kommunestyret, formannskap og kontrollutvalg. Det er formannskapet som har mest gjennomslag, og mange saker ble behandlet ferdig der. Dersom vi hadde hatt flere utvalg, for eksempel innen helse, så hadde det vært lettere å få folk engasjert hvis man hadde en interesse for utvalget. Jeg tror folk ville engasjert seg enda mer hvis de hadde mer de skulle ha sagt. 33 % kvinneandel i Hægebostad kommune Flest kvinner i Hammerfest Hammerfest kommune har i flere år hatt tradisjon for mange kvinner i lokalpolitikken. Etter årets valgt har de økt kvinneandelen ytterligere. Nå er 55 prosent av de folkevalgte i vår nordligste by kvinner. - Vi har bestandig hatt 50/50 kvinner og menn på lista. Denne gangen ble det 60 prosent jenter og 40 prosent gutter. Veldig ofte er det gutta som kommer i flertall, men nå var det tydelig at det er mange både jenter og gutter som stemmer på jenter, sier Hammerfest-ordfører Alf E. Jakobsen. Sammen med varaordfører og partikollega Marianne Sivertsen Næss, og resten av Hammerfest Arbeiderparti, startet de forberedelsene til valget tidlig. Ikke minst for å få med seg kvinnene. ÅPNE MØTER Blant annet inviterte de kommunens innbyggere til åpne møter der de kunne komme med innspill til partiprogrammet. 17 prosent av befolkningen i Hammerfest har andre nasjonaliteter, og kommunen har omkring 85 nasjonaliteter blant innbyggerne, både på grunn av petroleumsvirksomhet og som flyktninger. Politikerne ønsket å få med flest mulig, på tvers av alder, kjønn, kultur og bakgrunn. - Vi ville få ned terskelen for å delta. Få med også de som ikke var medlemmer av partiet eller politisk aktive. En trenger ikke å ha satt seg inni alle detaljer for å delta. Men var noen spesielt interessert i skole, så kan de delta i programarbeidet for dette, understreker Næss. Selv er hun nå inne i sin tredje periode som politiker i Hammerfest. - Vi så at det var veldig mange jenter som kom til disse møteplassene. De ville være med å utforme programmet, og de ville være med i valgkampen. Arbeiderpartiet står så sterkt i Hammerfest at vi trenger folk med ulike synspunkter. Vi må favne vidt, og slippe til de stemmene som ikke nødvendigvis er enige med oss, understreker Jakobsen. GI ANSVAR - Vi så at jentene var i flertall i de åpne møtene vi arrangerte. En må være litt utradisjonell i måten vi rekrutterer jentene på. Vi må få dem til å tro på seg selv, understreker Jakobsen. - Mange jenter ønsker ofte litt mer tid til å forberede seg. Vi må være tidlig ute og gi ansvar tidlig, og gjøre folk i stand til å gjøre en jobb. Jeg har tro på det å bli spurt, at vi er aktivt ute og spør om folks meninger og hva som er viktig for dem. Vi vil ha med folk, og da må vi passe på at terskelen ikke blir for høy, understreker Sivertsen Næss. 55 % kvinneandel i Hammerfest kommune 18 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 19

6 TEMA I TALL TEMA DUELLEN Kommunestyrevalg. Andel kvinnelige listekandidater, etter parti I alt Sosialistisk Venstreparti Miljøpartiet de Grønne Arbeiderpartiet Kristelig Folkeparti RV/Rødt Venstre 54 % Sosialistisk Venstreparti (SV) har med 54 prosent størst kvinneandel blant partiene som er representert på Stortinget. Er det behov for flere kvinner i lokalpolitikken? Hva konkret må gjøres for å få flere kvinner inn i lokalpolitikken? Senterpartiet Høyre Fremskrittspartiet BENTE FREDERIKKE STENSRØD, VARAORDFØRER I RÅDE KOMMUNE, ØSTFOLD FREMSKRITTSPARTIET: MONA PEDERSEN, ORDFØRER I KARLSØY KOMMUNE, TROMS FELLESLISTEN FOR RINGVASSØY, REINØY OG REBBENESØY (FRRR): Personstemmer I perioden fra 1975 til 2011 er kvinneandelen i kommunestyrene på landsbasis blitt noe redusert, som følge av velgernes rettinger. I 2011 var faktisk kvinneandel 38 prosent, mot 43 prosent hvis partienes rangering hadde vært avgjørende.andelen velgervalgte kommunestyrerepresentanter har ligget rundt prosent ved de siste valgene. Personstemmene har uansett større betydning ved kommunestyrevalg enn ved fylkestingsvalg, der mellom 1 og 2 prosent av representantene har vært velgervalgte. TRE FASER Andelen kvinner i kommunestyrene har gått jevnt oppover fra 5 prosent i 1945 til 38 prosent i Det er tre faser i utviklingen: stagnasjon fra 1945 til og med 1963-valget, relativt kraftig økning fra 1967 til og med 1987-valget og moderat til svak økning fra 1991 til og med 2011-valget. Andelen kvinner i kommunestyrene Grafene under til venstre viser andelen kvinner i kommunestyrene over tid mens grafen til høyre viser andel kvinner i kommunestyrene og formannskapene og av gjenvalgte til formannskap. Gjelder Hele Norge 1945/ % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 15,1 % 22,5 % 23,5 % 31,0 % 37,5 % 38,1 % 32,7 % 34,0 %35,5 % 28,5 % % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Prosent kvinner i kommunestyrene Prosent kvinner i formannskapene Prosent kvinner av gjenvalgte formannskapsmedlemmer 3 % 5 % 6 % 6 % 15 % 23 % 31 % 33 % Kilde: Statistisk sentralbyrå 36 % 38 % Nei til kvotering Fremskrittspartiet ønsker flere kvinner i politikken, men sier nei til kvotering. - Ja, det er alltid behov for dyktige kvinner i lokalpolitikken. Jeg kommer fra et parti som ikke ønsker kvotering. Vi mener at du ikke skal inneha et verv eller en jobb fordi du er kvinne, mann, hvit, sort osv. Jeg mener at gode intensjoner ofte er med på å stigmatisere en folkegruppe. Når det er sagt, mener jeg at det er viktig å være bevisst på og «trekke med» alle grupper, også kvinner, både for å utnytte hele samfunnets kompetanse, og fordi det igjen er viktig for demokratiet å speile hele befolkningen. Kvinner snakker til kvinner. Hvis man ønsker flere kvinner i politikken, og partiet ønsker kvinnelige velgere, bør man også la kvinner være synlige i sentrale posisjoner. Det er også forskjell på hvordan menn og kvinner kommer «til bordet.» Kvinner bør kanskje bli flinkere til å spille med de samme reglene. Jeg er selv førstekandidat for mitt parti i min kommune. Vi har nå en liste med cirka 50/50. Fire av fem i toppen er kvinner. Det betyr for meg at kvinner ønsker hvis de blir tatt med på deres premisser. «Jeg kommer fra et parti som ikke ønsker kvotering. Vi mener at du ikke skal inneha et verv eller en jobb fordi du er kvinne, mann, hvit, sort osv.» «Naturligvis er det behov for flere kvinner i politikken! Politikk handler om å styre samfunnet, om å ta beslutninger til beste for lokalsamfunnet.» Må bruke tid på å finne kvinnene Jobben med å få flere kvinner til å delta i kommunepolitikken ved neste valg må begynne nå. Naturligvis er det behov for flere kvinner i politikken! Politikk handler om å styre samfunnet, om å ta beslutninger til beste for lokalsamfunnet. Politikk handler også om fordeling av goder og byrder i et samfunn, det handler også om å utøve makt. Et kommunestyre bør gjenspeile befolkningen i kommunen, og det er viktig at dette vises både med tanke på kjønn og alder. Skal vi få flere kvinner med i politikken, så må de først stå på listene til valget. Slik det er nå er ofte disse plassene besatt av menn. Her har alle partier et ansvar for å rekruttere kvinner til de sikre plassene på listen, og først og fremst så må de bruke tid på å finne kvinner som har interesse for, og et ønske om, å delta i politikken. Ofte er dette et venstrehåndsarbeid som blir gjort i full fart rett før listene skal være klare. For at kvinner skal engasjere seg politisk, så må opplæringen innen politisk arbeid begynne nå. Det er mange kvinner som føler at de ikke har den kunnskapen som skal til for å delta i politikken. Kilde: Institutt for samfunnsforskning 20 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 21