Tenke det, tale det, ville det

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tenke det, tale det, ville det"

Transkript

1 . BRO-Teamet Barne- og familieetaten BRO-Teamet V/BUPA Ullevål 0407 Oslo Tenke det, tale det, ville det Samarbeid barnevern / barne- og ungdomspsykiatri Prosjektperioden

2 . Prosjektrapport Perioden SAMMENDRAG... 5 DEL I BAKGRUNNSHISTORIE ORGANISASJON OG BEMANNING Prosjektmedarbeidere og faglig sammensetting MÅLGRUPPE ANSVARSOMRÅDER OG HOVEDOPPGAVER Ansvarsområder Hovedoppgaver DEL II KLIENTER OG FAMILIE Barn og unge med behov for koordinerte tjenester Barn og unge med alvorlige atferdsproblemer? Hvem er de? Karakterisering av barn og unge som verstinger Diagnostisering og problemkategorisering Forståelse av den indre verden KLIENTER HENVIST TIL BRO-TEAMET Diagnostisering av BRO-Teamets barn og unge Hvor nøyaktig er diagnosene våre? Prognose Oversiktstabeller Oppsummering FAMILIER HENVIST TIL BRO-TEAMET Hvem er de familier til barn og unge med alvorlige atferdsproblemer Karakteristikker av familier til barn og unge henvist til BRO-Teamet Oversiktstabeller SAMARBEIDSPARTNERE Ansatte i institusjoner Saksbehandlere i bydelsbarnevern Saksansvarlige ved barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk Andre målgrupper Oversiktstabeller

3 2.4 RAMMER OG FORUTSETNINGER FOR SAMARBEID Myter og påstander Samarbeid barnevern og barne- og ungdomspsykiatri Kunnskaps- og praksisutvikling et nødvendig paradigmeskifte BRO-Teamets klientgruppe brudd følger brudd Turn-over i barneverntjenesten Fylkesnemnda FNs barnekonvensjon om barnets rettigheter...36 DEL III UTVIKLING AV PROSJEKTET Forløper til barne- og ungdomspsykiatrisk ressursteam : Oppstartmøte Etablering av BRO-Teamet Etatssamarbeid Kompetanseutvikling I BRO-Teamet FAGLIG GRUNNLAG FOR VIRKSOMHETEN Metoder og teoretisk fundament Juridiske rammer Samtykke til utredning og behandling Prosessevaluering ved NIBR (Norsk institutt for by- og regionforskning) BRO-TEAMETS TILBUD Konsultasjon Veiledning Utredning TYPE TILTAK SOM ETTERSPØRRES TIDS- OG RESSURSBRUK Terapi / samtale Undersøkelse / observasjon Indirekte pasientarbeid DEL IV LANDSKAPET BRO-TEAMET ARBEIDER I Bakteppe for BRO-Teamets jobbing PERSPEKTIVER Journalperspektiv Behandlingsperspektiv Diagnoseperspektiv Familieperspektiv Miljøterapeutisk perspektiv Rettighetsperspektiv DEL V ANBEFALINGER Behov for tidlig diagnostisering og avgrensning av problematikk Styrke vurdering og oppfølging av familie og øvrig nettverk Behov for spesialistkompetanse Samarbeid barne- og ungdomspsykiatri og voksenpsykiatri Langsiktig planlegging og oppfølging av samarbeid er nødvendig! Trekke konklusjoner fra rapporter og utredninger, og synliggjøre disse

4 5.1.7 Kompetanseutvikling i barne- og ungdomspsykiatrien Behov for spesifikk og nyansert miljøterapeutisk kompetanse Barn og unge med kommunikasjonsvansker Utvikle spesialtiltak i offentlig regi I en eventuell videreføring av BRO-Teamets arbeid, må det legges vekt på: BRO-Teamets avslutningsår ETTERTANKE LITTERATUR Studiebesøk København Stockholm

5 SAMMENDRAG Barne- og familieetaten Oslo (tidligere kalt Etat for barn og familier) vedtok i 1998 å opprette et barne- og ungdomspsykiatrisk konsultasjons- og veiledningsteam som et 3-årig prosjekt. Prosjektet ble finansiert gjennom statlige midler til styrking av barne- og ungdomspsykiatri. Teamet ble plassert i seksjon dag/døgn i barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling og lokalisert med kontorer på barnepsykiatrisk avdeling Ullevål (BUPA). Prosjektet fikk navnet BRO-Teamet og startet opp BRO-Teamet har arbeidet på møteplassen for barnevern og barne- og ungdomspsykiatri med konsultasjon, utredning, og veiledning. Vi har lagt vekt på raske uformelle henvisningsrutiner. Majoriteten av henvisninger handler om ungdom med alvorlige atferdssymptomer der vold og trusler er en del av bildet. Langt de fleste har vist alvorlige symptombilder fra småbarnsalderen og har lang karriere innenfor hjelpeapparatet. Både barnevern og barne- og ungdomspsykiatri har vært inne i et stort antall av sakene. I tillegg er diverse pedagogiske spesialtiltak forsøkt. Merk at det har vært gjort til dels massiv innsats fra hjelpeapparatet, men at de samlede hjelpetiltakene har hatt kortvarig eller liten effekt i forhold til symptombedring. Et sammenfall av omstendigheter fører til at klientene og deres familier møter et stort antall representanter fra hjelpeapparatet og får et tilbud preget av manglende kontinuitet. Gjennomgang av dokumenter og tidligere undersøkelser viser at ungdommene vi har møtt preges av medfødte organiske tilstander som ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder), mulig FAS (føtalt alkoholsyndrom), alvorlige kontaktforstyrrelser og/eller tidlige samspillskader i forhold til foreldre med alvorlige psykiske problem, narkomani og annen rusproblematikk. Flere av klientene preges av manglende utvikling av empati. Andre preges av samspill med foreldre med posttraumatiske lidelser knyttet til krigsopplevelser og flyktningtilværelse. Denne klientgruppen behøver langsiktig systematisk oppfølging over lang tid. Det kreves omfattende kompetanseutvikling innenfor hjelpeapparatet for å ta hånd om klientgruppen slik den nå fremtrer. I skole- og institusjonsarbeid representerer gruppen omfattende problemer. Det kreves spesialkompetanse og kontinuerlig veiledning for å mestre arbeidet. Som det nå er følger alvorlig arbeidsmiljøproblematikk i kjølvannet av disse klientene. Oppsummering av klientarbeid for perioden viser at BRO-Teamet har vært i kontakt med 58 klienter. I en del av sakene har vi deltatt i lengre utrednings-, veilednings- og oppfølgingsoppdrag. Vi har også utført noen kortere konsultasjonsoppdrag og brukt tid på telefondrøftelser. 48 ungdommer ble henvist fra barnevernet, mens 10 ble henvist fra BUP-siden. Alle klientene er forsøkt plassert innenfor det seksaksiale diagnosesystem ICD10, etter utredningsarbeid (intervjuer, tester), gjennomgang av omfattende journalmateriale og diskusjon med samarbeidspartnere. En del har blitt vurdert etter henvisningsmateriale og muntlige beskrivelser, intervjuer med ungdommene samt diskusjoner med våre samarbeidspartnere. Ny kunnskap innen feltet innebærer en dypere forståelse av tidlige samspillskader og av traumer. Vi kjenner i dag mer til betydningen av intensivt arbeid med disse klientene på et langt tidligere tidspunkt 1. Nye behandlingstiltak for tidlig intervensjon er nå under etablering. I hvilken grad vi kan finne arbeidsmåter som kan hjelpe disse ungdommene på en mer grunnleggende og varig måte, før de når ungdomsalderens kritiske periode, vil fremtiden vise. 1 Magne Raundalen et. al. Seminar om utvikling av empati,

6 ÅPNINGSDIALOG v/ psykolog Berit Waal φ ϖ Om broer ϖ π Broer har alltid fascinert mennesker og spiller en viktig rolle som symbol i vår indre verden. Den lille broen over bekken som du sto på som liten mens du stirret ned i det brunblanke vannet der småfisk smatt mellom steinene. Vannet strømmet i små virvler og fikk deg til å tenke på alt og ingenting. Den skumle broen laget av to stokker over en stri og virvlende strøm midt i ura på vei til spesiell fiskeplass du fikk være med til i ungdomstida en gang. Alle broene i filmene du har sett som Broen over elva Kvai og musikken som hørte til. London Bridge og broene over Seinen. På et tidspunkt i oppveksten blir broen den usynlige merkelige forbindelsen mellom to som kalles forelskelse. Senere broen som kalles lagspill og teamarbeid, broene som må bygges mellom mennesker av motsatt oppfatning på en arbeidsplass, i det store samfunnet og på den internasjonale scene. Et symbol er noe som: Kan forene mennesker Forener et stort meningsinnhold Kan mobilisere energi Symbol Kan vekke følelser Kan mobilisere destruktive krefter Kan dempe føleleser Skaper helhet av motstridende elementer Hva er teamarbeid? Teamarbeid handler om samspill på egen arbeidsplass. Men det handler også om det utvidede teamarbeidet på møteplassen mellom medarbeidere fra forskjellige arbeidsplasser. Det er lett å si positive ting om teamarbeid. Tenke det, tale det, ville det som Per Gynt sier,- men å gjøre det er ikke så lett som det høres. Vi tror at vi er samarbeidsvillige, men på et indre plan kan det hende at vi styres av egne behov og ønskemål. Jeg kan også ha for meg ukjente væremåter og holdninger som andre kjenner av. De kan oppleve at jeg vil bestemme også når det gjelder deres ansvarsområder, at jeg ikke lytter, eller viser forakt. Det er ikke lett å se sin egen bakside. Møteplassen Møtet med et annet menneske kan gi glede, inspirasjon og støtte. Men det kan også påminne meg om mine svakheter, få meg til å føle meg mindre verdt, gjøre meg utrygg og etterlate meg med tvil om hva den andre mener om meg. Deler vi erfaringer fra et slikt møte med andre vi kjenner, handler samtalen oftest om hvordan denne ubehagelige personen oppførte seg, og mine reaksjoner i forhold til det. Ikke ofte reflekterer vi først over hvordan den andre opplevde situasjonen. Det er lettere å se splinten i den annens øye enn å se seg selv i kvitauget. Derfra kan det være lett å bygge myter om den andre som vanskelig å samarbeide med og liknende. 6

7 Hva er en møteplass? Møteplassen kan være våre formelle møtelokaler i barnevern eller barne- og ungdomspsykiatri. men også det tilsynelatende tilfeldige stedet der du møter en du kjenner på en ikke planlagt måte. Etterpå begynner vi kanskje å lure på hvem det var som styrte våre skritt. torget seminarrommet kafeen arbeidsplassen i andres hjem møteplassen møterommet gaten Internett helsestudio konferansen Møteplassen kan også være stedet for møtet med et ukjent menneske som gir deg inspirasjon, hjelp, støtte eller utfordring til videre vekst. Det finnes mange mere og mindre tilfeldige møteplasser som kan komme til å romme viktige samtaler som gir utgangspunkt for videre utvikling av relasjoner. Det er dialogen som oppstår som avgjør det. Hvordan kan vi utvikle dialogen på åstedet for det planlagte eller tilsynelatende tilfeldige møtet? Finne dialogformer som utvikler våre relasjoner og skaper slagkraftig felles arbeid? Denne rapporten er et resultat av felles arbeid. Men vi har latt våre ulike stemmer og faglige ståsteder komme til syne i tekstens språklige og innholdsmessige variasjoner. Bro-Teamet har nå arbeidet på det vi i teamet kaller møteplassen barnevern/barne- og ungdomspsykiatri i to år. Vi har arbeidet med teamproblematikk både i egne rekker og i samarbeidet med enkeltpersoner og personalgrupper. Da teamet ble planlagt kalte man i Barne- og familieetaten denne møteplassen for gråsonen, men vi har forkastet uttrykket fordi det gir assosiasjoner til tåkelagt landskap. Når det gjelder samarbeidet med våre brukere, strever både barnevern og barne- og ungdomspsykiatri nå med det vi kaller brukerperspektivet; vi forsøker å oppfatte hva som blir viktig for brukeren på vår møteplass og skape en likeverdig dialog. Vi er rett som det er i utvidede team der vi er programforpliktet til å samarbeide både med brukere og med hverandre. Men hvordan går det i det virkelige livet? Mitt hjerte elsker alle de umuligste børn, De som ingen holder af og ingen kan forstå. Lyvebørn og stjælebørn og løftebryderbørn, De børn som alle voksne folk er meget vrede på. Mitt hjerte ynder ikke disse pyntehavebørn, Der står i bed og intet ved om synd og bittert savn. Utdrag fra diktet BØRN av Tove Ditlevsen 7

8 DEL I 1.1 BAKGRUNNSHISTORIE I tråd med St.meld.nr. 25 ( ) Åpenhet og helhet ble det i 1997 fra Staten bevilget 13,9 mill. til styrking av det barne- og ungdomspsykiatriske tilbudet i Oslo. Etat for barn og familier fremmet forslag om å benytte en del av denne bevilgningen til opprettelse av et barne- og ungdomspsykiatrisk team. Dette ble vedtatt i bystyrets budsjettvedtak for I budsjetteksten ble det understreket at teamet skulle ha ansvar for å følge opp miniinstitusjoner, kommunale barneverninstitusjoner, samt ha ansvar for oppfølging av plassering i private tiltak. Forut for iverksetting av vedtaket pågikk en diskusjon i Etaten om organisatorisk plassering. Følgende alternativer ble drøftet: - plassering i avdeling psykiatri - Seksjon for dag- og døgntjenester - plassering i byomfattende barnevern - plassering i bistandsseksjonen - plassering direkte tilknyttet direktør Prosjekt barne- og ungdomspsykiatrisk team ble vedtatt opprettet i Medbestemmelsesutvalget (MBU) den 14. desember Teamet var tenkt som et 3-årig prosjekt, med primæroppgave rettet mot klienter i barnevernets fylkeskommunale institusjoner. Teamet skulle være organisatorisk plassert i Seksjon for dag- og døgntjenester. Teamet skulle bestå av 3 fagpersoner med psykiatrisk/psykologisk kompetanse innen barne- og ungdomspsykiatri, psykiatrisk spesialistkompetanse, kompetanse og erfaring i miljøterapi/familieterapi samt kompetanse for veiledning av institusjonspersonale. Målsettingen med teamet var å: - Bidra til at barn og unge i barneverninstitusjoner skulle få et best mulig samlet tilbud fra Barne- og familieetaten og fra førstelinjetjenesten - Bidra til et best mulig samarbeid mellom barnevern og barne- og ungdomspsykiatri - Få bedre oversikt over barn i barneverninstitusjoner med psykiske lidelser - Bidra til en mer bevisst bruk av psykiatriske diagnoser i institusjonene - Teamet skulle kunne trekkes inn ved etablering av såkalte særtiltak hvor det var behov for spesielle opplegg tilpasset det enkelte barns behov, ofte i samarbeid med private aktører En viktig oppgave for teamet skulle være å høyne behandlingskompetansen til de ansatte i barneverninstitusjonene. Teamet skulle gi kontinuerlig konsultasjon og veiledning rettet mot ansatte ved institusjonene. Det ble ansett som aktuelt at teamet skulle komme til å bistå institusjoner utsatt for kriser gjennom støtte til personalet. 8

9 1.2 ORGANISASJON OG BEMANNING Prosjektet som fikk navnet BRO-Teamet, startet opp Det nyopprettede barne- og ungdomspsykiatriske teamet ble organisatorisk og administrativt plassert som et eget tilbud innenfor seksjon dag- og døgntjenester og lokalisert til Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA). BRO- Teamet ble underlagt en styringsgruppe bestående av seksjonssjef Hildegunn Bomnes (seksjon dag- og døgntjenester) og avdelingsoverlege Margareta Egeberg ved BUPA. Spesialkonsulent Arild Olsen har fungert som stedfortreder for seksjonssjef Hildegunn Bomnes. Alle ansatte i BRO-Teamet har deltatt på styringsgruppemøtene. Barne- og ungdomspsykiatrisk ressursteam Seksjon dag- og døgntjenester Styringsgruppe Avdelingsoverlege Margareta Egeberg Seksjonssjef Hildegunn Bomnes BRO-Teamet Etter ønske fra teamet ble barnevernet invitert til å delta med en representant fra seksjon barn og en representant fra seksjon ungdom. Denne løsningen fungerte en periode i år 2000, men ble avsluttet ved årsskiftet Avdelingsoverlege Margareta Egeberg gikk i permisjon og slutter ved BUPA høsten Fagadministrativ konsulent Terje Eriksen ved BUPA inngikk i styringsgruppen som faglig og administrativ samtalepartner Prosjektmedarbeidere og faglig sammensetting BRO-Teamet har 4 ansatte: - Prosjektleder / psykologspesialist Berit Waal med bred erfaring fra personalarbeid og undervisning og lang fartstid i barne- og ungdomspsykiatri - Fagkonsulent / klinisk barnevernpedagog / cand.polit. i sosialt arbeid, Anne Natrud med lang erfaring i miljøterapeutisk arbeid i barne- og ungdomspsykiatri - Overlege / barne- og ungdomspsykiater / pediater Tore Olav Sørland med lang erfaring fra tidligere barnevernsnemnd og som tilsynslege i barnevernets fylkeskommunale institusjoner - Prosjektkonsulent / sosiolog Rebecca Fasmer med bakgrunn fra menneskerettighetsfeltet, fordypning innenfor barnerettigheter Alle medlemmer av teamet har prosjekterfaring fra før. Teamet representerer psykiatrisk/psykologisk kompetanse, veiledningskompetanse, kompetanse og erfaring i miljøterapi, familieterapi og barnerettighetsspørsmål. Kombinasjonen har gitt et godt utgangspunkt for drøfting av saker fra mer 9

10 overgripende perspektiver. Teammedlemmene har lang erfaring fra praksisfeltet og god innsikt i Barne- og familieetaten som organisasjon. 1.3 MÅLGRUPPE Teamets målgruppe er tredelt: - Barn og unge med behov for koordinerte tjenester fra barnevern og barne- og ungdomspsykiatri - Institusjonspersonale med behov eller ønske om veiledning i hvordan forstå, håndtere enkeltungdom og tilrettelegge miljøbetingelser rundt den unge - Saksbehandlere på barnevernkontor og personale fra BUP med behov eller ønske om drøftings-/ konsultasjonspartner i saker knyttet til enkeltfamilie/-klient 1.4 ANSVARSOMRÅDER OG HOVEDOPPGAVER Ansvarsområder I. Være tilgjengelig som ressurs for barnevernet med hovedvekt på institusjonene; herunder inngår konsultasjon, utredning og veiledning; II. Drive kartlegging på nasjonal og skandinavisk basis angående metoder og teoretiske innfallsvinkler når det gjelder barn og unge med behov for både barnevern og barne- og ungdomspsykiatri; III. Legge frem forslag til tiltak Hovedoppgaver Prosjektet arbeider på møteplassen for barnevern og barnepsykiatri med hovedinnsats for de barn og unge (og deres familier) som er i kontakt med barnevernet. BRO-Teamet er et mobilt poliklinisk konsultasjons- og veiledningsteam med høy tilgjengelighet. Teamet kan delta på barnevernets og barne- og ungdomspsykiatriens arenaer i de tilfeller der det er behov for rask assistanse i spesielt vanskelige saker, og deltar som utreder, samarbeids- og drøftingspartner og veileder. Bistand ytes i korttidsperspektiv. 10

11 DEL II 2.1 KLIENTER OG FAMILIE I dette kapittelet ønsker vi å rette søkelyset på karakteristiske trekk ved de klienter og familier BRO- Teamet har engasjert seg i. Videre vil vi se mer inngående på de ulike samarbeidspartnerne teamet har hatt et samarbeid med. Rammer og forutsetninger for direkte klientarbeid og samarbeid vil også ble behandlet i dette kapitlet. Kommentarene er skrevet med utgangspunkt i følgende informasjonskilder: - Nærstudie av klienter som har vært i spesialtiltak innen barnevernet i løpet av prosjektårene - Samtaler med forskere og praktikere med særlig kjennskap til denne klientgruppen - Faglitteratur - Informasjon om utviklingen av klientgruppen som er skrevet inn i private og offentlige institusjoner de siste par årene i Norge - BRO-Teamets omfattende kunnskap om barnevernets klienter fra lang praksis innen BUP og BV. - BRO-Teamet egne registreringer av klinter i BUP-data. - Dobbeltklientprosjektets hovedresultater fra 1. del av prosjektet, der det fremkommer at ca. 60% av barn/unge plassert i fylkeskommunale institusjoner har omfattende symptomer og behov for behandling mot ca 10% i normalpopulasjon Barn og unge med behov for koordinerte tjenester BRO-Teamet tar i mot barn og ungdom opp til 18 år. Målgruppen har omfattende psykososial problematikk, som omfatter vold og trusler, vagabondering, alvorlige tilpasningsproblem i hjem og skole, pågående kriminalitet og/eller rusmisbruk. Det kan også være voldtekt og seksuelt misbruk inne i bildet. Ofte foreligger det mistanke om alvorlig psykiatrisk eller nevropsykiatrisk problematikk. I enkelte saker vurderes alvorlig karakteravvik som mulig diagnostikk. Atferdsvanskene kan ha svært forskjellig alvorlighetsgrad. Mange av de unge er plassert på institusjon etter atferdsparagrafene 4-24 og 4-26 i Lov om barneverntjenester (Lov av 17. juli 1992). Barn og unge som henvises til BRO-Teamet kan være hjemmeboende eller være under barnevernets omsorg på institusjon. Mange har levd i en omsorgssituasjon med alvorlige mangler og store belastninger. Historiene deres handler ofte om mangel på fysisk og psykisk omsorg og trygghet hjemme, foreldres rusmiddelmisbruk og psykiske problemer, voldsbruk i familien og lignende. Flere av de unge har også oppholdt seg i flyktningeleir i de første leveårene og vokst opp i familiesituasjoner preget av foreldrenes post-traumatiske lidelser etter opplevde krigshandlinger. Det er svært vanskelig og kostbart å finne passende tiltak for denne gruppen ungdom. Hjelpeapparatet har tidligere forsøkt ulike tiltak som ikke har ført til positiv forandring. 11

12 BRO-Teamets første overblikk over våre klienter etter et års arbeid så slik ut: Intelligens hva er det Å bli sett med nye øyne Utgraving av historien Evne til å manipulere KLIENT Omsorg / brudd Hvem er de? Diagnose, erfaringer, familie, miljø Ressurser Problemer: Organiske, traumer,, effekt av mangler i tidlig dialog Barn og unge med alvorlige atferdsproblemer? I Norge ble det i 1998 registrert barn og unge i psykiatrien 2-44,5% jenter og 55,5% gutter. Til sammenligning ble det i 1991 registrert barn og unge. Det er med andre ord en økende andel av barn og unge i Norge som befinner seg innenfor behandlingsfeltet. Tall hentet fra Årbok for Norsk barne- og ungdomspsykiatri 1997 og Samdata psykiatri 7/99 viser også at alvorlige atferdsforstyrrelser i perioden har vært økende som henvisningsgrunn til psykisk helsevern for barn og ungdom 3. Alvorlige atferdsforstyrrelser er også den største gruppen som til enhver tid er under behandling i barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker og institusjoner. Tall fra behandlingshjemmene for 1998 viser at atferdsvansker oppgis som henvisningsgrunn for hele 40,3% av klientene (47% hos gutter og 27,8% hos jenter). Ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker er tallet for den samme gruppen på 29,8%. Utbygging av det psykiatriske tjenestetilbudet til barn og unge er et prioritert område i opptrappingsplanen for årene I planen oppgis det som målsetting å nå en dekningsprosent av psykiatriske tjenester til barn og unge på 5% av befolkningen under 18 år, innen utgangen av I 1997 var dekningsprosenten på 2,1% av Norges barnebefolkning. Denne målsettingen bør innebære en utfordring om å styrke og utvikle tilbudet til barn og unge med atferdsproblemer Hvem er de? I 1998 arrangerte Norges forskningsråd, etter initiativ fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet, en ekspertkonferanse Om tilbud til barn og unge som er spesielt vanskelige og utagerende 5. Som ledd i forberedelsene til konferansen ble det foretatt en kartlegging av hvordan disse ungdommene ble kategorisert og beskrevet innen tjenesteapparatet (rådgivningstjenester, institusjoner, barnevern, barne- og ungdomspsykiatri, politi og rettsapparat, PP-tjeneste og behandlingsinstitusjoner innen rusmiddelomsorgen) 6. 2 SAMDATA psykiatri 6/99 3 Årbok Norsk barne- og ungdomspsykiatri 1997; SAMDATA psykiatri 7/99 4 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1-24/99; SAMDATA psykiatri 6/99 5 jf. Stortingsmelding 25, ( ) 6 E. Storvoll,

13 Momenter som gikk igjen i barnevernets og barne- og ungdomspsykiatriens beskrivelser av yngre barn var sinneutbrudd, regelbrudd, aggressivitet mot andre, emosjonelle vansker, lyging, stjeling og hærverk. I ungdomsalderen innbefattet beskrivelsene trusler og voldshandlinger mot andre, alvorlig aggressivitet, alvorlige kriminelle handlinger, skoleskulk, vagabondering og misbruk av alkohol og narkotika, svak sosial fungering, konflikt med og vanskelig å kontrollere for omgivelsene, aggressivitet og emosjonelle vansker. Barna ble beskrevet i kraft av sine egne problemer og de problemer de skaper for sine omgivelser. Det er heller ikke snakk om en enhetlig gruppe, selv om de kan ha visse felles kjennetegn. Atferdsforstyrrelser hos barn og unge har store konsekvenser både for den unge selv, for familien og for andre i nærmiljøet. Dette er barn og unge som ofte har lav selvfølelse og viser misnøye og tristhet, og mange har lærevansker. Fordi de fleste mangler sosiale ferdigheter, er unge med atferdsforstyrrelser ofte isolert eller har få eller raskt utskriftene venner. Økonomiske og menneskelige kostnader ved behandling av barn og unge med slik problematikk er også betydelige. Årsaksfaktorer I utvikling av alvorlige atferdsforstyrrelser vil det være mange ulike årsaksfaktorer som virker sammen 7. Blant de kjente er: - Biologiske, personlighetsmessige trekk - Familiefaktorer - Uheldig miljø av jevnaldrende med antisosial og kriminell atferd - Andre sosiale forhold som dårlig økonomi, svakt nettverk, skiftende oppvekstforhold, brudd i kontakt med hjelpeapparatet Karakterisering av barn og unge som verstinger Begrepene gråsonebarn og verstinger dukket opp på 1980-tallet. Dette var barn og unge som levde som kasteballer mellom ulike instanser, og kritikken mot barnevern og barne- og ungdomspsykiatri var økende. De såkalte verstingbarna er barn og unge med behov for koordinerte tiltak i regi av barnevern og barne- og ungdomspsykiatri. Samfunnets manglende evne og vilje til å sørge for at barn og unge fikk den behandling og hjelp de hadde behov for, ble satt på dagsorden. Merkelappen versting ble innarbeidet som beskrivelse på denne gruppen, og verstingbarna ble tema på ulike konferanser. Hvilke følger kan så bruken av denne typen merkelapper få for den det angår og for vårt møte med klientgruppen? Språk skaper virkelighetsforståelse. Det er sammenhengen mellom språk, kultur og handling og som Wittgenstein (1997) peker på når han sier at et ords betydning er dets bruk i praksis. Språket avgjør med andre ord hvordan vi ser og forstår virkeligheten for i neste omgang å handle på bakgrunn av dette. Å benytte betegnelsen versting om unge med sammensatt, komplisert og i mange tilfeller uforståelig problematikk, vil derfor innvirke på den virkelighetsoppfattelse vi har av den unge. Betegnelsen vekker tradisjonelt assosiasjoner hos den enkelte om avvisning, håpløshet, og endringsvanskeligheter. Å bli oppfattet som den verste gir lite gjenklang til noe positivt, motiverende og ressursfokuserende, verken for den unge, foresatte eller personer innenfor hjelpeapparatet. I neste omgang kan slike assosiasjoner lede til ytterligere stigmatisering av den unge og de muligheter til endring og utvikling som er til stede. Resultatet kan bli en negativ og demoraliserende 7 Norges forskningsråd,

14 virkelighetsforståelse av de vanskeligste og kanskje mest behandlingstrengende barna. Slike forutsetninger og utgangspunkter for endringsarbeid skaper uheldige holdninger og grobunn for praksis. Etablering av kvalitetssikrede og individuelle tiltak fordrer en mer nyansert og differensiert forståelse av barna Diagnostisering og problemkategorisering I forskningslitteratur er beskrivelser av unge med alvorlige atferdsforstyrrelser som ofte går igjen antisosial atferd, alvorlig atferdsforstyrrelse og opposisjonell atferdsforstyrrelse. Begrepene bygger på diagnostiske kriterier eller operasjonelle definisjoner. I nyere diagnostiske systemer som benyttes i psykiatrien, ICD-10 (WHO 1992) og DSM-IV (American Psychiatric Association 1994), skiller man mellom lettere atferdsforstyrrelser, betegnet som opposisjonell forstyrrelse, og alvorlige atferdsforstyrrelser, med den engelske betegnelsen conduct disorder. Lettere atferdsforstyrrelser vises ved sinneutbrudd, krangling med voksne, nekte å etterkomme voksnes ønsker/regler og klandre andre for egne feil. De lettere atferdsforstyrrelsene ser en oftest hos yngre barn. Hos unge som viser et vedvarende mønster vil en vanligvis kunne se en utvikling fra lettere til alvorlige atferdsforstyrrelser over tid. Kriteriene for alvorlige atferdsforstyrrelser er blant annet aggressiv eller voldelig atferd mot mennesker eller dyr, ødeleggelser av andres eiendom, skulking, vagabondering og lovbrudd. Betegnelsen antisosial atferd brukes om gjentatte brudd på sosialt akseptable atferdsmønstre og omfatter aggresjon, regelbrudd, opposisjon mot voksenautoritet samt brudd på allment utbredte sosiale normer i samfunnet 8. Aggressiv atferd er det viktigste enkeltkjennetegnet, men betegnelsen omfatter også ulydighet, skoleskulk, tyveri, vold, hærverk og rusmisbruk. Vanligvis brukes antisosial atferd om voksne personer men det argumenteres for også å bruke det om barn 9. En fokuserer da i sterkere grad på atferd som vanligvis er forløpere til den alvorlige antisosiale atferden. Siden for eksempel lovbrudd, alkohol- og rusmisbruk og vold er uvanlig hos de yngste, vil det ofte dreie seg om norm- og regelbrytende atferd som kan predikere alvorlig antisosial atferd i voksen alder. Alvorlig atferdsforstyrrelse (conduct disorder) er sannsynligvis den psykiatriske diagnosen som best dekker antisosial atferd. Lovbrudd i seg selv kvalifiserer imidlertid ikke for betegnelsen alvorlig atferdsforstyrrelse. Mange ulike psykiatriske tilstander hos barn og unge gir atferdsforstyrrelser 10. Det kan gjelde psykoser eller psykosenære tilstander, hjerneskader, hyperkinetiske forstyrrelser, dysleksi og andre spesifikke lærevansker, depresjoner, rusmisbruk, post-traumatiske stressreaksjoner og tilpasningsforstyrrelser. Ved andre alvorlige ytre belastninger som for eksempel omfattende konflikt mellom foreldre, overgrep mot barnet, vil barn og unge kunne reagere med sinneutbrudd, aggresjon og andre former for atferdsvansker. Differensialdiagnostisk arbeid vil derfor omfatte vurderinger av samforekomst av ulike tilstander som kan kreve ulike behandlingsmetoder samtidig Forståelse av den indre verden Det har vært viktig for oss å se den unges indre verden og høre hva de opplever selv. Å forstå har minst tre betydninger. Den ene er å oppfatte, legge merke til, finne meningen i en situasjon eller noe som blir sagt ved å bruke sanseinntrykk og det vi har lært før om betydning. Dernest kan det bety å forstå i intellektuell forstand, bruke vårt kognitive kunnskapsfelt, våre faglige kunnskaper og teorier. I denne sammenheng betyr å forstå det å bruke vår evne til empati, innlevelse og medfølelse for å prøve å leve oss inn i et annet menneskes virkelighet. 8 Walker et al Patterson 1982; Kaufmann Zeiner og Magnussen

15 Ordet jeg bruker vi alle om oss selv. Det gjelder både hjelperen og klienten. Jeg våkner om morgenen, jeg spiser middag og jeg går og trener. Mange psykologiske teorier preges av oppfatningen av at vi er en person som handler og opplever. Freud tok utgangspunkt i dette synet, men la til beskrivelsen av våre ubevisste behov, drifter og overjeg. Men det bor mange motstridende krefter i oss alle. Jeg har bestemt meg for å gå og trene, men en annen i meg tar makten, og jeg blir sittende i sofaen. Robert Assagioli (som også opprinnelig var en av Freuds elever) brøt med den oppfatning at vi er en. Han pekte på at mennesket har mange ulike deler som kan ta form av konkurrerende delpersonligheter. Skal vi forstå, i den medfølende betydning av ordet, våre mest kaotiske og splittede klienter er det dette menneskesyn som er mest nyttig. Også i forståelsen av meg selv og mine følelser og reaksjoner, kan denne modellen være til hjelp. Menneskets indre kan ut fra dette synet oppfattes somt et slags rom som kan minne om en teaterscene. Der pågår samtalen mellom ulike deler av mennesket. (Om du ikke kjenner til denne scenen kan du finne frem kulepenn og et ark. På arket skal du tegne et selvportrett. Mens du tegner lytter du innover i deg selv. Da vil du med stor sannsynlighet høre en stemme som sier noe om det å tegne. Prøv også å høre hva du sier til deg selv når du arbeider). Det er mange personer på den scenen: Jeg = er den delen jeg lettest opplever. Det er mitt handlende og følende og tenkende jeg. Der er min umiddelbare opplevelse av meg selv. Det er jeg som handler og jeg som kan oppleve meg styrt av andre. Observatøren = er knyttet til sansene, legger merke til det som faktisk skjer i den ytre verden og kan også utvikle evnen til å registrere det som skjer i kroppen og i vårt indre. Kritikeren = den som legger merke til det jeg ikke får til, mine svake sider, gir uttrykk for skepsis og mistro til mine evner og ferdigheter, er skeptisk og negativ til andre mennesker, har stramme moralske regler for atferd og synes stort sett at både jeg og andre oppfører oss dårlig. Hjerteskikkelsen = er den som bærer kjærlighetens stemme, evnen til innlevelse og medfølelse med andre levende medskapninger, og som også har innlevelse og medfølelse med meg selv. Den snusfornuftige = er det fornuftige skolebarnet som vil gjøre det voksne sier, oppføre seg ordentlig, gjøre lekser og hjelpe til hjemme. Den skikkelsen bærer mye av det vi har hørt voksne si om alt som er sundt og riktig her i verden, men som de ikke alltid selv følger. Rampungen = er den som bærer energien, lysten og kraften. Den motsetter seg regler, protesterer, saboterer og kan bli voldelig om den føler seg truet. Det lille såre barnet = det følsomme nærtagende, hudløse, lettsårete barnet som fort kjenner seg oversett og urettferdig behandlet. Foreldrene = indre skikkelser som bærer personlighetstrekk, holdninger, og oppfatninger vi har tatt opp i oss fra foreldre. Det kan være sider hos foreldre de ikke selv vil vedkjenne seg, men som vi har fått oppleve. Disse skikkelsene minner oss på de forpliktelser og den følelsesmessige lojalitet som knytter oss til våre foreldre (adoptivforeldre, fosterforeldre). Skytsengelen = er den hjelpsomme og kloke som passer på meg, trøster meg om jeg har det vondt, hjelper meg unna farer og handlinger som kan være til skade for meg selv og andre. Rettferdigheten = er moralens vokter og den som alltid spør etter hva som er riktig og rettferdig. Den som kan begrunne mine handlinger, gi meg rett eller anklage meg. Den onde = tar form av demonen, heksa, trollet, egoisten, djevelen selv. Det er det i oss som vi ofte ikke vil erkjenne, og som derfor stikker frem bakveien i form av sårende replikker, ondskapsfulle kommentarer og mobbing. Den kan også være åpent voldelig og aggressiv fysisk og psykisk. Gud, Kristus, Buddha, Mohammed = kan være kraften som styrer alt, det kan være et fravær, noe jeg ikke tror på, det kan være den hånden jeg hviler i, eller den som dømmer meg. * 15

16 Dette er skikkelser som i en eller annen form kan finnes på menneskets scene. Men hvordan dialogen mellom disse ser ut, hvilke kostymer de bærer og hvilken kraft de har, er forskjellig for hvert enkelt menneske. En av skikkelsene kan bli så dominerende at alt annet er forstummet og de andre skikkelsene bare gjemt i mørke kroker. Hvordan er samspillet mellom de forskjellige delene i deg? Å finne ut det, er en forskerferd. Nedenfor er et forsøk på å beskrive hvordan det indre landskapet kanskje ser ut hos en av våre mest problembelastede klienter. GUTTEN MED TO ANSIKTER Dette er en av våre klienter som vi kjenner godt. Her kalles han gutten med de to ansikter. Det ene er sjarmerende, kan av og til se sår og nærtagende ut og appellerer til medfølelse. Det andre er avstengt og truende, skremmer andre. Påfallende er det innskrenkede blikkfeltet, at verden kun oppfattes fra eget ståsted, og de massive konsentrasjonsproblemene og læringsvanskene. Det vi opplever utenfra er kanskje først og fremst det uforutsigbare. Stadig kommer det reaksjoner som vi ikke forstår, som ikke henger på greip, ikke har sammenheng med den situasjonen som ungdommen er i. Vi ser tomhet, tristhet, ensomhet og interesseløshet som vekker vår medfølelse. Men vi opplever også mangelen på kontinuitet og sammenheng i måte å forholde seg på. Situasjoner hvor vi opplever nærhet og kontakt, kan når som helst spjæres av avvisning og aggressivitet. Vi ser den tilsynelatende mangelen på motforestillinger. Det er som om veien går direkte fra idé til handling. Vi opplever den plutselige heftige aggressiviteten som så lett kan bli fysisk og psykisk voldelig, og som invaderer våre grenser og vekker opp følelser vi helst ikke vil vedkjenne oss i vårt eget indre. Det er lett å oppfatte dette som en egoistisk og selvsentrert person. Men det er noen puslespillbiter som ikke faller på plass i et slikt bilde. Kanskje er det ikke selvsentrering, men et indre kaos som spiller seg ut. Hvor kommer lettsåretheten fra? Er det lille såre barnet som ikke er blitt sett og hørt? Det som ikke har fått delta i en tidlig dialog som har gitt hjelp til forståelse og trygghet. Har det vært foreldre som ikke har maktet å være forutsigbare nok til å danne trygge indre bilder hos barnet? Finnes det en hårdhendt og ondskapsfull indre kritiker som aldri slipper frem gleden ved mestring, men alltid legger listen høyere og dreper tiltroen til egen evne? Det er lett å tro at rampungen og den onde dominerer scenen. Men tilhører det fastlåste neiet som vi så ofte hører og den oversterke viljen, rampungen som må forsvare seg mot skuffelsen? Finnes det noen skytsengel der inne, eller er trøsten langt borte slik at kamp og angrep må til for å holde det smertefulle borte? Blir resultatet den ensomme rytteren som må forsvare seg både i det indre og ytre landskapet? Hva med hjertets stemme? Kanskje skriker det der inne, et håpløst uttrykk for den umulige kjærligheten til foreldre som ikke ser og hører på grunn av egen smerte? Og lysten og gleden - kan de vekkes? Ofte ser vi tomheten og oppspiltheten isteden. 2.2 KLIENTER HENVIST TIL BRO-TEAMET De fleste av BRO-Teamets klienter tilhører gruppen ungdom med atferdssymptomer. De har lang karriere i hjelpeapparatet bak seg uten at det har lykkes å skape en positiv utviklingstrend i den unges liv. Dette er barn og unge som ofte har hatt så store konsentrasjonsvansker i skolen at de har fått store hull i skolekunnskaper. De skaper kaos og konflikter rundt seg både i familie og nærmiljø. Mange er ute av vanlig familieliv og av det vanlige skolesamfunnet. De preges av impulsgjennombrudd, er labile 16

17 og har lav frustrasjonstoleranse. Det er ikke uvanlig at rusmisbruk, hærverk og vold er en del av disse ungdommenes hverdag. I tillegg har mange behov for både omsorgs- og behandlingstilbud Diagnostisering av BRO-Teamets barn og unge BRO-Teamet har benyttet BUP-data som registreringsverktøy i alle saker. I dette programmet benyttes ICD-10 diagnosesystem. Dette diagnoseoppsettet er utformet i et fleraksesystem som fanger opp ulike perspektiver ved sykdomsbildet. Akse I. Klinisk psykiatrisk syndrom Akse II Spesifikke utviklingsforstyrrelser Akse III Intelligensnivå Akse IV Somatisk sykdom Akse V Aktuelle vanskelige psykososiale forhold Akse VI Global vurdering av psykososialt funksjonsnivå Aksene BRO-Teamet klienter plasserer seg innenfor er: Akse 1: Klinisk psykiatrisk syndrom, Akse IV: Somatisk sykdom, Akse V: Aktuelle vanskelige psykososiale forhold og Akse VI: Global vurdering av psykosoialt funksjonsnivå. Vi har valgt å sløyfe Akse II som omfatter utviklingsforstyrrelser, fordi vi har svært lite data til støtte for denne diagnosen. Kategorien ukjent er benyttet i nesten alle tilfellene. Grunnen til at vi har sløyfet akse III som omfatter intelligensnivå, er at det kreves en utført en intelligenstest for å kunne si noe om en persons intelligens, som for eksempel WISC-R. Denne testen er utført meget sjelden i vårt materiale Hvor nøyaktig er diagnosene våre? Vårt materiale består av om lag 1/3 drøftingssaker basert på muntlig informasjon, 1/3 konsultasjoner med mer eller mindre skriftlig materiale. 1/3 fyldige utredninger med gjennomgang av omfattende journalmateriale. I tillegg er det blitt gjennomført møter med alle parter samt intervjuer med og testing av ungdommene. Presisjonsnivået i diagnostikken har derfor blitt svært varierende, avhengig av mengde og kvalitet på informasjonen vi har fått og innhentet selv. Nylig bestemte vi oss for å vurdere kvaliteten ved å lage en skala fra 0 til 10. Det vil si at dersom vi har all den informasjon og dokumentasjon vi finner ønskelig før vi setter en diagnose, noteres tallet 10 på journalen. Vi har sammen gjort en skjønnsmessig vurdering av hver enkelt journal og kommet frem til et tall på skalaen. En del henvendelser har vært telefoniske og kortvarige. Det har fremkommet sparsomt med informasjon, slik at diagnostikken i disse tilfellene har hatt et spinkelt grunnlag. 17

18 Akse 1: Klinisk psykiatrisk syndrom Diagnose Diagnose ICD 10 Akse 1 Antall Prosent F00-09 Organiske, inkl. symptomatiske psykiske lidelser Ingen 1 2 F03 Annen og uspesifisert demens 1 2 F10-19 Psykiske og atferdspregde lidelser som følge av bruk 2 4 av psykoaktive sunbstanser F129 Psyk. lid. og atf.forst. s. sk. br. av cannab. uspes. 1 2 F19 Psyk. lid. og atf.forst. som skyldes bruk av flere stoffer 1 2 F30-39 Stemningslidelser 3 4 F331 Tilbakevendende depressiv lidelse 1 2 F34 Vedvarende affektive lidelser 1 2 F40-49 Nevrotiske stressrelaterte og somatoforme lidelser 4 7 F412 Blandet angstlidelse og depressiv lidelse 2 3 F419 Uspesifisert angstlidelse 1 2 F431 Posttraumatisk stresslidelse 1 2 F50-59 Atferdssyndromer knyttet til fysiologiske forstyrrelser 1 2 og fysiske faktorer F53 Psykiske og atferdsmessige forstyrrelser i barseltiden 1 2 IKAS F80-89 Psykisk utviklingsforstyrrelser 1 2 F88 Andre forstyrrelser av psykologisk utvikling 1 2 F90-98 Atferds- og følelsesmessige forstyrrelser vanligvis oppstått i barndom eller ungdom F901 Hyperkinetisk atferdsforstyrrelse 3 5 F909 Uspesifisert hyperkinetisk forstyrrelse 1 2 F911 Usosialisert atferdsforstyrrelse 5 9 F912 Sosialisert atferdsforstyrrelse 1 2 F913 Opposisjonell atferdsforstyrrelse 2 3 F919 Uspesifisert atferdsforstyrrelse 1 2 F920 Depressiv atferdsforstyrrelse 5 9 F928 Andre spes. blandede atf.forst. og følelsesmessige forst F929 Uspes. blandet atf.forst. og følelsesmessig forstyrrelse 2 3 F93 Følelsesmessige forstyrrelser oppstått i barndommen 1 2 F932 Sosial angstlidelse i barndommen 1 2 F941 Reaktiv tilknytningsforstyrrelse i barndommen 1 2 F942 Udiskriminerende tilknytningsforstyrrelse i barndommen 2 3 Z915 Tidligere selvpåført skade 2 3 Ubesvart TOTAL Akse I: Klinisk psykiatrisk sykdom. I alt 35 personer (57%) har fått en diagnose i gruppen atferdsog følelsesmessige forstyrrelser. Denne gruppen dominerer diagnosebildet, og sier noe om hva man må prioritere i den psykiatriske og psykologiske behandlingen. 18

19 Akse IV: Somatisk sykdom Diagnose ICD 10 Akse 4 Antall Prosent Z00.0 Generell helbredsundersøkelse. Ingen diagnose 0 Ingen 1 2 A00-B99 Kap I Infeksiøse og parasitære sykdommer B27 Mononukleose 1 2 H60-H95 Kap VIII Sykdommer i øret og mastoideus H905 Uspesifisert nevrogent hørselstap 1 2 K00-K93 Kap XI Sykdommer i gastro-intestinaltractus K900 Cøliaki 1 2 S00-T98 Kap XIX Skader, forgiftninger og visse andre følger av yre påvirkninger S060 Hjernerystelse 1 2 Ubesvart TOTAL Akse IV: Somatisk (kroppslig) sykdom. Dette har ikke dette vært et område BRO-Teamet i liten grad har undersøkt. Flere av klienten har imidlertid rapportert om diffuse kroppslige problemer som hodepine, magesmerter, svimmelhet, perioder med dårlig matlyst og søvnvansker. Akse V: Aktuelle vanskelige psykososiale forhold Diagnose ICD 10 Akse 5 Avvikende psykososiale forhold Antall Prosent 1 Avvikende relasjoner innen familien Disharmoni mellom voksne i familien Fysisk barnemishandling Seksuelle overgrep (innen familien) Annet Psykisk sykdom, avvik eller funksjonshemming i barnets nære familie 2.0 Forelder psykisk syk/avvikende Inadekvat eller forstyrret kommunikasjon innen 1 2 familien 4 Avvikende sider ved oppdragelsen Inadekvat foreldre-tilsyn/kontroll Avvikende nærmiljø 5.0 Oppvekst i institusjon Kronisk mellommenneskelig belastning forbundet med skole/arbeid 8.0 Disharmoniske relasjoner med jevnaldrende Uro i skole/arbeidsmiljøet 1 2 Ubesvart 8 14 TOTAL Akse V: Aktuelle vanskelige psykososiale forhold. Et stort flertall av våre unge preges av oppvekst i familier med omfattende psykososiale problemer. Som det fremkommer andre steder i rapporten har barnas oppvekstsituasjon for mange av teamets klienter vurdert som så mangelfull/uhensiktsmessig at barnevernet er koblet inn i saken, og et stort antall av unge bor derfor på institusjon når BRO-Teamet blir kjent med saken (se tabell C: Henvendelser fordelt på omsorgssituasjon). 19

20 Akse VI: Global vurdering av psykosoialt funksjonsnivå Diagnose ICD 10 Akse 6 Antall Prosent 1 Moderat (alminnelig bra) sosial fungering Lett sosial forstyrrelse Moderat sosial forstyrrelse Alvorlig sosial forstyrrelse Betydelig og utbredt sosial forstyrrelse Alvorlig og utbredt sosial forstyrrelse 1 2 Ubesvart 8 14 TOTAL Akse VI: Global vurdering av psykososialt funksjonsnivå: Gruppen moderat til alvorlig sosial forstyrrelse er størst med 45 personer (78%). Å avdekke og bedre funksjonsnivået må være en sterkt prioritert oppgave for fagfeltet fremover Prognose Kombinasjonene av alvorlige atferdsforstyrrelser og for eksempel hyperkinetisk forstyrrelse ser ut til å ha spesielt dårlig prognose generelt med betydelig forhøyet risiko for kriminalitet og asosialitet. Dette kan ha sammenheng med manglende utvikling av impulskontroll. Barn med dårlig impulskontroll lykkes i mindre grad enn andre å utnytte tidligere erfaringer eller å forutse konsekvenser av sine handlinger. Den praktiske konsekvensen blir dårlig interaksjon med andre, manglende evne til å se sin egen delaktighet i handlingsforløpet og umodent handlingsmønster der vold ofte inngår. Dette er unge hvor mange i ung alder kommer i kontakt med fengselsvesenet. Statistikk for perioden fra Østre fengselsdistrikt 11 (Oslo kretsfengsel og småanstaltene i Østfold, Hedmark og Oppland), viser at i gruppen avsluttet varetekt var det 51 personer under 18 år og 65 personer i alderen år. 11 Oslo Kretsfengsel v/ Kristin Opaas Haugli 20

11 Pasienter i psykisk helsevern for barn og unge

11 Pasienter i psykisk helsevern for barn og unge 11 Pasienter i psykisk helsevern for barn og unge Anne Mette Bjerkan og Marit Sitter Sammendrag Totalt mottok 47 280 pasienter behandling i psykisk helsevern for barn og unge i løpet av 2006. Dette er

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for skole Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

MOT SEKSUELLE OVERGREP

MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE jan 2007 Lokal handlingsplan MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole glad og nysgjerrig Seksuelle overgrep handlingsplan for arbeidet med temaet ved Åsveien

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

De gode eksemplene. samarbeid med kommunene. Sjefpsykolog John Petter Mykletun:

De gode eksemplene. samarbeid med kommunene. Sjefpsykolog John Petter Mykletun: Sjefpsykolog John Petter Mykletun: De gode eksemplene samarbeid med kommunene John Petter Mykletun, sjefpsykolog, Sykehuset Buskerud TEKST: BENTE N. OWREN FOTO: THOMAS OWREN Regionalt senter for psykisk

Detaljer

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt

Detaljer

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret Firfotmodellen Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret ungdomspsykiatri. 1 ungdomspsykiatri. 2 It takes a village to raise a child (Afrikansk uttrykk) ungdomspsykiatri.

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnevern Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Utviklingshemming og psykisk helse

Utviklingshemming og psykisk helse Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus JEG KOMMER FRA HAUGESUND SJUKEHUS, PSYKIATRISK BLOKK. SYKEHUSET ER INNTAKSSYKEHUS FOR

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet

Detaljer

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING?

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING? Skolevegring 2 SKOLEVEGRING, HVA ER DET? De fleste barn og unge går på skolen frivillig og uten problemer. Det er likevel noen som har vansker med å komme seg på skolen. Ugyldig skolefravær med total varighet

Detaljer

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse NB! Sterke bilder - en barndom Forebygge Formidle kunnskap for å heve kompetansen. uten vold - Avdekke Med overføring av kompetanse

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11

Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11 Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11 Prosjekt: Kunnskapsstatus Bakgrunn og motivasjon Finansiering: Nasjonal kompetanseenhet for autisme

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Tidlig intervensjon 0-16 år

Tidlig intervensjon 0-16 år Tidlig intervensjon 0-16 år Presentasjon av undersøkelse Intervjuer av alle ansatte som arbeider med barn og unge i Gausdal kommune, høsten 2012 Tidlig intervensjon 0-16 år Bakgrunn: Mange har meninger

Detaljer

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag,

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Rusbrukens innvirkning på barnet

Rusbrukens innvirkning på barnet Rusbrukens innvirkning på barnet Stiftelsen Bergensklinikkene Gerd Helene Irgens Bergensklinikkene I alt arbeid er begynnelsen viktigst, særlig når man har med noe ungt og sart å gjøre. ( Sokrates 469-399

Detaljer

Innledning. Dommeravhør

Innledning. Dommeravhør Årsrapport 213 1 2 Innledning Statens barnehuset Hamar dekker fylkene Hedmark, Oppland og de deler av Akershus som omfatter Romerike politidistrikt. I det geografiske området er det 61 kommuner med til

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Skolevegring -Kjennetegn

Skolevegring -Kjennetegn Skolevegring -Kjennetegn Agenda Hva er skolevegring? Hva vet vi om fenomenet? Skal barn gå på skolen? Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP, Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II, RKBU, NTNU Hvordan utrede

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:

Detaljer

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon?

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? kunnskap gir vekst Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? Monica Martinussen Leder FF ved UiT Oversikt

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Sikkerhetsarbeid v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Vold i barns liv skiller seg fra andre tema vi jobber med Vold er forbudt og straffbart. Vold er sterkt skadelig, og kan være dødelig (potensielt akutt

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. RBUP Vest Oppgaveteksten Fant lite forskning på oppdagelse i skolen Barn

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD ADHD Norges fagkonferense 2009 Oslo 2.03.09 Helsestasjonens rolle Helsestasjonen er et lavterskeltilbud En trenger ikke henvisning for å få samtale med helsesøster

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Innhold. Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21. Kapittel 1 Frisk eller syk...

Innhold. Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21. Kapittel 1 Frisk eller syk... Innhold Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21 Kapittel 1 Frisk eller syk... 23 Psykisk lidelse... 23 Kulturuttrykk og myter... 23 Psykiatrisk forståelse

Detaljer

Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker?

Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Utarbeidet av psykologtjenester i familiesentrene i Larvik Kommune, 2014 Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Det er mange

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge

Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge Ved Margrete Wiede Aasland Spesialist i sexologisk rådgivning og daglig leder ved Institutt for klinisk sexologi og terapi -Oslo Omfang Tvang til

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak 1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder

Detaljer

Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no

Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no FOU BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag FOU BUP/ARP Helse FOU Nord-Trøndelag BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag Strategiplan

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner Ungdom og skadelige rusmiddelvaner v/rita Rødseth Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Ungdomsliv i endring Dagens ungdom er mer skikkelige, lovlydige og skoletilpasset enn tidligere. Fylla er redusert,

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

Detaljer

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt - Vold og aggresjon er reaksjon på avmakt. Avmakt som tas ut der det er trygt, sier Per Isdal. - Vi tar ofte ut volden der det er trygt - overfor dem vi kjenner,

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Psykiatrisk divisjon Avdeling for personlighetspsykiatri Dato Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken, Avdeling for personlighetspsykiatri,

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Gjennombruddsprosjekt i Psykiatri 2002/2003 i affektive lidelser, Sogn senter for barne- og ungdomspsykiatri

Gjennombruddsprosjekt i Psykiatri 2002/2003 i affektive lidelser, Sogn senter for barne- og ungdomspsykiatri Gjennombruddsprosjekt i Psykiatri 2002/2003 i affektive lidelser, Sogn senter for barne- og ungdomspsykiatri Prosjektmedarbeidere fra SSBU: Turid Løwenborg, spesialpsykolog/ prosjektleder Berit Grøholt,

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

DET ER ET HULL I SKOLENS LÆREPLANER BOKEN SOM MANGLER

DET ER ET HULL I SKOLENS LÆREPLANER BOKEN SOM MANGLER DET ER ET HULL I SKOLENS LÆREPLANER BOKEN SOM MANGLER Opprop I generasjoner har skolen undervist om elevenes kroppslige helse. Fysisk aktivitet og ernæring har vært sentrale tema i undervisningen. Formålet

Detaljer

Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet

Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet Rusdagen, Stavanger, 11. februar -2015 Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet Inger Eide Robertson Regionalt Kompetansesenter for Rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) og Rogaland A-Senter Veien til

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP?

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE Det er viktig at barn og ungdom vet litt om BUP før de kommer til oss. Brosjyrene Hva med meg da? og Kan BUP hjelpe meg? gir informasjon om BUP som er tilpasset barn

Detaljer

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Vold i oppveksten Likestillingssenteret Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter

Detaljer