Overhalla kommunestyre

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Overhalla kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Adm.bygg Dato: Tidspunkt: 12:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Det vil bli noen orienteringer på møte. Per Olav Tyldum Ordfører Torunn Grønnesby Formannskapssekretær Sakliste Utvalgssaksnr PS 66/13 PS 67/13 PS 68/13 PS 69/13 PS 70/13 PS 71/13 PS 72/13 PS 73/13 Innhold Søknad om fritak fra verv som medlem av Kommunalt råd for funksjonshemmede - Aud Sylvi Hansen Søknad om fritak som medlem av kommunestyret for perioden aug Høring - Politianalysen NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Samarbeidsavtale mellom eierkommunene og Namdal Rehabilitering Friskliv Overhalla Selskapsavtale for Nord-Trøndelag krisesenter IKS Årsregnskap 2012 for Midtre Namdal samkommune Finansiering av geoteknisk grunnundersøkelse i Svalia boligfelt, og ny vurdering av tomtepris i tidligere opparbeidet felt (Svalifoten)

2 PS 74/13 Finansiering av geoteknisk grunnundersøkelse - reguleringsplan for ny Skage barnehage PS 75/13 PS 76/13 PS 77/13 PS 78/13 Søknad om opprusting av sti fra Berg til Koltjønnhytta.Søknad om kommunalt tilskudd til opprusting av stien. Klage på vedtak om bortfeste og salg av kommunale tomter i Overhalla kommune. Eget adressenavn i boligfeltet Skogmo Vest. Sluttbehandling av reguleringsplan for Råbakkan Motorstadion

3 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg Søknad om fritak fra verv som medlem av Kommunalt råd for funksjonshemmede - Aud Sylvi Hansen Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 72/ Overhalla kommunestyre 66/ Rådmannens innstilling 1. Aud Sylvi Hansen innvilges fritak fra verv som medlem av Kommunalt råd for funksjonshemmede for inneværende valgperiode. 2. Det velges nytt medlem for samme periode, følgende velges: Medlem: Hjemmel for vedtaket er: Kommunelovens 14 og 15 samt Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Ordfører Per Olav Tyldum (SP) foreslo følgende: Randi Nystad (Leder Mental Helse), velges som nytt medlem. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak, med ordfører Per Olav Tyldum (SP) sitt forslag til nytt medlem vedtas.

4 Dokumenter i saken (ikke vedlagt) Type Dato Tittel Adressat I S Søknad om fritak fra verv som medlem av Kommunalt råd for funksjonshemmede - AUd Sylvi Hansen Søknad om fritak fra verv som medlem av Kommunalt råd for funksjonshemmede - Aud Sylvi Hansen Saksopplysninger Aud Sylvi Hansen Aud Sylvi Hansen søker med søknad datert om fritak for resten av valgperioden som medlem av Rådet for funksjonshemmede. Hun oppgir helsemessige årsaker som begrunnelse for sin søknad om fritak. Søknaden skulle ha blitt tatt opp til behandling tidligere, men har blitt utsatt/forsinket av ulike årsaker. Det har frem til nå vært varamedlem som har møtt. Mental helse har kommet med forslag på nytt medlem: Randi Nystad, leder i Mental Helse Overhalla Vurdering Når det gjelder fritak er det i kommentarutgaven av loven pekt spesielt på flytting fra kommunen som aktuell fritaksgrunn. I tillegg kommer alvorlige helsemessige årsaker. I søknaden vises det til sykdom. Generelt sett bør det etter rådmannens oppfatning være høy terskel for å kunne få fritak, samtidig som en må vurdere hvert enkelt tilfelle/søknad. Plikt til å ta i mot valg og bestemmelser om uttreden er hjemlet i Kommunelovens 14 og , pkt. 2 lyder: 2. Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Når det gjelder fritak er det i kommentarutgaven av loven pekt spesielt på flytting fra kommunen som aktuell fritaksgrunn. I tillegg kommer alvorlige helsemessige årsaker. Opprykk og nyvalg er hjemlet i Kommunelovens 16: 1. Har medlemmer forfall til et møte i et folkevalgt organ, innkalles varamedlemmer såvidt mulig i den nummerorden de er valgt. Varamedlemmer innkalles fra den gruppe hvor det er forfall. 2. Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt. 3. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn. 4. Trer lederen av et folkevalgt organ endelig ut av organet, skal det velges ny leder.

5 5. Er antallet varamedlemmer eller en gruppes varamedlemmer til formannskapet, fylkesutvalget eller et annet folkevalgt organ valgt av kommunestyret eller fylkestinget blitt utilstrekkelig, kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer. Suppleringsvalg skal skje fra den gruppen som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens varamedlemmer, skal det så langt det er mulig velges nytt varamedlem fra det underrepresenterte kjønn. Myndigheten til å foreta suppleringsvalg til andre organer enn formannskapet eller fylkesutvalget kan delegeres til formannskapet eller fylkesutvalget. 6. Ved suppleringsvalg etter nr. 3 og nr. 5 kan vedkommende gruppe selv utpeke den som skal rykke inn på den ledige plassen. Gruppen underretter deretter kommunestyret eller fylkestinget, som velger vedkommende dersom de lovbestemte vilkår er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved suppleringsvalg i henhold til nr. 5 siste punktum. Følgende er valgt for perioden : Medlemmer: 1. Ronny Strøm, Kommunestyrerepresentant 2. Kirsten Svarliaunet, Administrasjonen Helse 3. Astrid Marie Bakken, Overhalla LHL, leder 4. Arne Risvik, Hørselslaget 5. Aud Hansen, Mental Helse Varamedlemmer: 1. Birger Havstein, Hørselslaget 2. Solvår Rustad Rian, Administrasjon Helse 3. Harald Lysberg, Overhalla LHL

6 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg Søknad om fritak som medlem av kommunestyret for perioden august juni 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 73/ Overhalla kommunestyre 67/ Rådmannens innstilling 1. Anniken Opdal (AP) sin søknad om fritak fra vervet som kommunestyrerepresentant for inneværende periode, frem til juni 2014 innvilges. 2. Elin Mevassvik (1. vara AP) rykker opp som fast medlem i samme tidsrom. Hjemmel for vedtaket er: Kommunelovens 14 og 15 Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas.

7 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om fritak fra kommunestyret Anniken Opdal I Re: Fritak Anniken Opdal Saksopplysninger Anniken Opdal (AP) søker med søknad datert om fritak fra vervet som kommunestyrerepresentant for perioden august 2013 til juni Hun begrunner søknaden med skolegang, hun skal studere ved Universitetet i Bodø. Vurdering Plikt til å ta i mot valg og bestemmelser om uttreden er hjemlet i Kommunelovens 14 og , pkt. 2 lyder: 2. Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Når det gjelder fritak er det i kommentarutgaven av loven pekt spesielt på flytting fra kommunen som aktuell fritaksgrunn. I tillegg kommer alvorlige helsemessige årsaker. I søknaden vises det skolegang i Bodø og representanten vil bo der i perioden det søkes fritak for. Opprykk og nyvalg er hjemlet i Kommunelovens 16: 1. Har medlemmer forfall til et møte i et folkevalgt organ, innkalles varamedlemmer såvidt mulig i den nummerorden de er valgt. Varamedlemmer innkalles fra den gruppe hvor det er forfall. 2. Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt. 3. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn. 4. Trer lederen av et folkevalgt organ endelig ut av organet, skal det velges ny leder. 5. Er antallet varamedlemmer eller en gruppes varamedlemmer til formannskapet, fylkesutvalget eller et annet folkevalgt organ valgt av kommunestyret eller fylkestinget blitt utilstrekkelig, kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer. Suppleringsvalg skal skje fra den gruppen som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens varamedlemmer, skal det så langt det er mulig velges nytt varamedlem fra det underrepresenterte kjønn. Myndigheten til å foreta suppleringsvalg til andre organer enn formannskapet eller fylkesutvalget kan delegeres til formannskapet eller fylkesutvalget. 6. Ved suppleringsvalg etter nr. 3 og nr. 5 kan vedkommende gruppe selv utpeke den som skal rykke inn på den ledige plassen. Gruppen underretter deretter kommunestyret eller fylkestinget, som velger vedkommende dersom de lovbestemte vilkår er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved suppleringsvalg i henhold til nr. 5 siste punktum. Rådmannen foreslår at søknaden innvilges og at Elin Mevassvik i samme tidsrom rykker opp som fast medlem.

8 Overhalla kommune Rådmann i Overhalla Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Trond Stenvik Saksframlegg Høring - Politianalysen NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 75/ Overhalla kommunestyre 68/ Rådmannens innstilling 1. Overhalla kommune ønsker et politi som er en integrert del av samfunnet med en ledelsesstruktur som skaper trygghet og ivaretar nærheten til befolkning og det øvrige samfunnsapparatet (Politilovens 1 og 2). 2. Overhalla kommune kan ikke se at det er dokumentert at de foreslåtte endringene vil gi et bedre og mer effektiv politi, jfr. politiets rolle jfr. Politilovens 1. Overhalla kommune frykter derimot at den foreslåtte sentraliseringen og spesialiseringen vil føre til økt ressursbruk i sentrale organer, økt byråkratisering og påfølgende mindre til forebyggende og operativ virksomhet. 3. Overhalla kommune er opptatt av politiets arbeidsmåte i forhold til forebygging, oppfølging og samhandling med andre samfunnsaktører slik det kommer til uttrykk i Politilovens 1 og 2. Dette savnes i meldingen. 4. Den foreslåtte modellen antas å gi som resultat at avstanden mellom politi og lokale samfunnsaktører blir lengre; noe som vil redusere mulighetene for å fange opp uheldige lokale utviklingstrekk på et tidlig tidspunkt. 5. Det lokale politiets rolle som sentral aktør i helsefremmende lokalsamfunn gjennom både politiråd og SLT (Samordningsmodell for Lokale, forebyggende Tiltak mot rus og kriminalitet) kan bli skadelidende gjennom de foreslåtte endringene grunnet lang avstand mellom lokal ledelse og ledelse i politidistrikt. 6. Overhalla kommune etterlyser en grundig og ryddig analyse på hvorfor den økte ressurstilgangen de siste årene ikke har gitt ønsket effekt i operativ virksomhet. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet.

9 Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas.

10 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Høring - Politianalysen NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Aktuelle dokumenter (lenke): NOU 2013:9 Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer Politianalysen. Høringsbrev datert fra Justis- og beredskapsdepartementet. Saksopplysninger Bakgrunn Regjeringen nedsatte i november 2012 et utvalg for å analysere utfordringene i norsk politi. Analysen skulle peke på forslag til forbedringspunkter og tiltak for å legge til rette for bedre oppgaveløsning og mer effektiv ressursbruk i politiet. Utvalget la fram sin utredning 19. juni hvor det pekes på følgende 2 hovedretninger en strukturreform og en kvalitetsreform. Strukturreformen har til hensikt å frigjøre ressurser til løsning av kjerneoppgaver og legge forutsetninger for et kompetent og robust lokalt politi samt robuste fagmiljøer og spesialister lokalt og regionalt. Kvalitetsreformen har som formål å utvikle et kunnskapsbasert og effektivt politi med evne til kontinuerlig forbedring og utvikling. Tiltak som går igjen er: Økt prioritet til politiets kjerneoppgaver En tydelig nasjonal ledelse av politistyrkene Tydeligere skille mellom politisk styring og faglig utøvelse Færre politidistrikt for å gi større enheter og muliggjøre større grad av spesialisering Færre og større tjenesteenheter for å frigjøre ressurser til innsats og beredskap Sentral styring av teknologiporteføljen, både når det gjelder utvikling og drift Sentralisering av fellesfunksjoner. Høringsfristen er 1. oktober Departementet ber om å få høringsuttalelsene oversendes elektronisk til postmottak@jd.dep.no. Rådmannens vurderinger i saken bygger i stor grad på og støtter opp under uttalelse fra rådmannsutvalget i Nord-Trøndelag. Vurdering Bakgrunnen for analysen ligger i Gjørv-kommisjonens arbeid og de utfordringene som ble synliggjort i den sammenheng.

11 Analysen følger opp Gjørv-kommisjonen og bereder grunnen for at norsk politi nå skal organiseres og innrettes mot å kunne håndtere spesielle hendelser og katastrofer, i stedet for å være innrettet mot de mer dagligdagse kriminalitets- og trygghetsutfordringer som Norge står overfor. Etter rådmannens syn er det grunn til å stille spørsmål ved om ikke analysen i for stor grad tar utgangspunkt i 22. juli-hendelsen, som både i norsk og internasjonal sammenheng var en svært spesiell hendelse. En vurdering kan være at analysen i større grad burde distanseres fra 22. juli som ekstremhendelse og heller se på de utfordringer knyttet til ledelse, fullmakter og kommunikasjon som er synliggjort. Dette var også utfordringer som var sentrale i St.meld.nr. 22 ( Politireform 2000 Et tryggere samfunn). Det legges i svært liten grad opp til en diskusjon om hva det fremtidige politi skal være i forhold til bl.a. Politilovens 1 og 2. Paragraf 1 lyder som følger: «Ansvar og mål Staten skal sørge for den polititjeneste som samfunnet har behov for. Polititjenesten utføres av politi- og lensmannsetaten. Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig.» Hvis vi ser på de spørsmål som er viktige for kommunene, særlig det som gjelder den lokale og regionale organiseringen av politiet (som vies stor plass) og det forebyggende arbeidet (som vies liten plass) fremstår ikke utredningen som balansert. Det kan virke som om utvalgets deltagere på forhånd har konkludert og deretter argumentert. Utvalget velger kriterier som favoriserer store regioner. En generell prosessuell og ledelsesmessig tilnærming om rolle og effektivitet savnes. Det kan være grunn til å stille spørsmål ved om utvalget i for stor grad har hatt fokus på storbyproblematikk og i for liten grad vurdert status, utviklingstrekk og virkemidler for øvrige deler av landet. Det savnes også en diskusjon om politiet som samfunnsaktør og om hvordan forebyggende holdnings- og relasjonsskapende arbeid skal ivaretas for å forebygge kriminalitet. Det savnes videre en diskusjon om hvordan politiet i fremtiden skal bidra til trygge lokalsamfunn i hele landet sammen med andre samfunnsaktører i bl.a. et folkehelseperspektiv. Bare det faktum at kriminaliteten har gått nedover i Norge de siste 10 årene (tross åpnere grenser, økt innvandring og urbanisering) skulle tilsi at det er mange sider positive sider ved dagens organisering. Ikke minst må dette gjelde hvordan politiet lokalt, i tett samarbeid med kommunene, har innrettet det forebyggende arbeidet. Dette går analysen lite inn på. Rapporten peker på at antall lovbrudd går ned mens den alvorlige grenseoverskridende organiserte kriminaliteten øker. I dette bildet ser svaret ut til også å være sentralisering av ressurser og spesialisering. Det hevdes imidlertid i debatten at denne kriminaliteten i det alt vesentlig har lokale nettverk, den er vinningsbasert (smugling) og har sammenheng med annen lokal aktivitet. Prof. Larsson (politihøgskolen) sier i et intervju med Dag og Tid den 12. juli følgende: «Det meste av den

12 organiserte kriminaliteten er det dessutan ufruktbart å skilje frå annan kriminell aktivitet. Sakene vert best førebygde med lokalkunnskap, noko med andre svenske røynsler syner» Utvalget drøfter responstid, men betydning av lokalkunnskap og det tette samarbeidet med kommunene vies liten plass. Geografi og responstid henger sammen. Responstid ved utrykning er en ting, men også faktisk kjøretid for innbyggere som trenger politiets tjenester (levere anmeldelser, bekymringssamtaler osv.). Responstid og trygghet er viktig for det enkelte menneske og det enkelte lokalsamfunn uansett størrelse. For å bygge tillit slik at politiet kan ha en positiv kommunikasjon med bl. a ungdom, og, foreldre/omsorgspersoner må det satses på relasjonsbygging og ufarliggjøring. Dette krever et nærpoliti med lik tilgjengelighet i alle landets kommuner. Spørsmålet blir: Får vi mer nærpoliti av å sentralisere? Kanskje er resultatet flere bilpatruljer, mindre lokalkunnskap og til syvende og sist et fjernpoliti. For Politianalysen er det en målsetting å bygge på og videreutvikle lokalkunnskap. Med en langt sterkere operativ styring fra en fjerntliggende sentral operasjonssentral, som skal håndtere store mengder informasjon, er det imidlertid en åpenbar risiko for at lokalkunnskapen fortrenges. Det er også en bekymring at analysen foreskriver en sterk sentralisering av myndighet uten at det er sannsynliggjort at dette vil gi effekt. I den forrige politireformen(st.meld.nr ) ble antall politidistrikter endret fra 54 til 27. Denne reformen skulle også skape mer effektive og robuste distrikter. Spørsmålet er om det har skjedd? Rapporten peker på at befolkningen ikke får så god polititjeneste som ressursinnsatsen skulle tilsi. Ressurstilgangen de seinere årene har vært god med en realvekst 30 % ( ). Det er derfor grunn til å spørre om mangelen på effekt noe å gjøre med målstyring, kontroll, rapportering, ledelse osv. å gjøre? Uansett så har det norske samfunn ikke sett økt operativ effekt av denne økningen. Både Danmark og England har hatt sine reformer med sterk sentralisering. I England er man i gang med å desentralisere organisasjonen ifølge Prof. Paul Larsson ved politihøgskolen (Dag og tid 12. juli 2013). Dansk forskning viser stadig større misnøye med politiet. «Den faldende tilfredshed med kontakten med lokalpolitiet viser måske nettop, at man i forberedelsene af reformen har forsømt at sætte sig i borgerens sted, siger professor Flemming Balvig v/københavns universitet (Pressemelding okt. 2011). Det hefter derfor, på den bakgrunn, en betydelig usikkerhet om en struktur slik det er foreslått vil føre til et mer synlig politi og et politi med ressurser til samhandling med andre samfunnsaktører (kommunene). Samlet sett fremstår det noe paradoksalt at det i Politianalysen legges opp til en strategi for videre utvikling som oppleves å stå i skarp kontrast til strategiene i en annen omfattende samfunnsreform som pågår for tiden, i form av samhandlingsreformen i helsevesenet. Der samhandlingsreformen påpeker behovet for å vri mer av ressursinnsatsen over til forebyggende og desentral innsats for å skape langsiktig bærekraft og bedre tjenester, synes Politianalysen å anvise det stikk motsatte gjennom økt sentralisering og spesialisering. Politianalysen gir ikke en tilfredsstillende nyansert vurdering og begrunnelse for hvordan en kommer til de konklusjonene som trekkes.

13

14 Overhalla kommune Rådmann i Overhalla Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Trond Stenvik Saksframlegg Samarbeidsavtale mellom eierkommunene og Namdal Rehabilitering Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 76/ Overhalla kommunestyre 69/ Rådmannens innstilling Overhalla kommunestyre vedtar samarbeidsavtale datert mellom eierkommunene og Namdal Rehabilitering. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas.

15 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I S VS: Samarbeidsavtale mellom eierkommunene og Namdal Rehabilitering Samarbeidsavtale mellom eierkommunene og Namdal Rehabilitering Hans Petter Hansvik Saksopplysninger Bakgrunn Namdal Rehabilitering er et interkommunalt selskap (IKS) som eies av 13 kommuner i Namdalen og Bindal kommune. Selskapets formål er å utføre rehabiliteringstjenester for eierkommunene - oppgaver som faller inn under kommunalt ansvarsområde og for spesialisthelsetjenesten for oppgaver som faller inn under helseforetakenes ansvarsområde. Styrende organer er representantskap (ordførerne) og styret som velges av representantskapet. Overhalla kommune har 2 av 26 andeler i selskapet. Namdal Rehabilitering har vært i drift siden Institusjonen har et brutto budsjett for 2013 på 20,5 mill. kr. Innbetaling fra kommunene utgjør om lag 10 mill. kr. Kommunene disponerer oppholdsdøgn i forhold til antall andeler i selskapet og i forhold til folketall (lik vekting). Overhalla kommune disponerer 301 oppholdsdøgn i 2013, og betalingen utgjør kr , kr pr. døgn. Kommunene hadde i 2012 en utnyttingsgrad i forhold til disponible døgn på 95 %. Namdal Rehabilitering har avtale med Helse Midt-Norge om spesialisert rehabilitering innenfor ortopedi tilsv. bruk av 8 plasser. Døgnbasert rehabilitering er ett av flere områder som helsemyndighetene anbefaler at kommunene kan samarbeide om i tilknytning til iverksettingen av Samhandlingsreformen og noen rehabiliteringsoppgaver som tidligere ble gjennomført i spesialisthelsetjenesten blir et kommunalt ansvar. Namdal Rehabilitering gjennomfører i 2012 og 2013 utviklingsprosjektet «Skreddersøm av interkommunal rehabiliteringstjeneste» med økonomisk støtte fra Helsedirektoratet (samhandlingsmidler). Et av delmålene i prosjektarbeidet er å inngå formaliserte samarbeidsavtaler mellom eierkommunene og Namdal Rehabilitering. Delmålet er et av flere elementer for å nå prosjektarbeidets hovedmål som er å oppnå god arbeidsdeling og samhandling mellom lokal kommunal rehabilitering, tilbudet ved Namdal Rehabilitering og rehabilitering som spesialisthelsetjenesten har ansvar for. Samarbeidsavtalen erstatter ikke det formelle rammeverket for det interkommunale selskapet selskapsavtalen og vedtekter. Det er en avtale som i sterkere grad skal befeste en felles forståelse av Namdal Rehabilitering sin funksjon og rolle i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og regulere samhandling og samarbeid om tiltak.

16 Prosjektleder Hans Petter Hansvik har utarbeidet utkast som har vært til høring i kommunene og som senere er behandlet av styret for Namdal Rehabilitering i møte den 20. mars Saken sendes nå ut til kommunal behandling med forslag til saksframlegg og forslag til vedtak. Høring I høringsrunden er det kommet tilbakemeldinger fra 6 kommuner. Vikna kommune har behandlet saken i formannskapet og gjort følgende vedtak: 1) Vikna formannskap tar utkastet til samarbeidsavtale mellom Namdal Rehabilitering og eierkommunene til orientering. 2) Formannskapet mener at det må være en differensiering av døgnprisen mellom de som er eiere og andre som benytter rehabiliteringssenteret, dvs at de som ikke er eiere må betale en høyere pris. 3) For eierkommunene mener formannskapet at døgnprisene ved kjøp av plasser utover eierandelen skal differensieres og være høyere enn den tilmålte døgnprisen innenfor eierandelen. Bindal kommune har behandlet saken i kommunestyret og gjort følgende vedtak: 1. Bindal kommunestyre tar utkastet til samarbeidsavtale mellom Namdal Rehabilitering og eierkommunene til orientering. 2. Eiere skal betale en lavere døgnpris enn andre som benytter rehabiliteringssenteret. 3. Døgnprisen ved kjøp av plasser utover eierandelen skal differensieres og være høyrere enn den tilmålte døgnprisen innenfor eierandelen. 4. Ubrukte oppholdsdøgn tilbakeføres til eierkommunene, som fritt disponerer disse mellom seg. I Grong kommune er saken behandlet administrativt og det foreligger følgende merknader: «Vi har gått igjennom avtalen og vil påpeke at: Til pkt 3: Det er ikke koordinerende enhet hos oss som henviser til behandling på NR. Henvisningen kommer som regel fra lege, hjemmesykepleie, etc til Inntaksrådet som anbefaler saken overfor beslutningstaker/vedtaksmyndighet. Kan egentlig bare stryke det som står i parantesen - da vil alle mulige ordninger være ivaretatt. Til pkt 4, siste avsnitt: Dersom bruker avbryter eller utsetter et opphold... Her bør det stå noe om at - og dette ikke erstattes av et annet opphold, enten av kommunen eller spesialisthelsetjenesten - beregnes avtalte døgn som brukte døgn. Til pkt 5: Forslag til endring: Døgnprisen, som fastsettes årlig av styret og representantskapet ved budsjettbehandlingen, må godkjennes av kommunestyret i de enkelte eierkommunene. Det innebærer at døgnprisen må fastsettes før budsjettbehandlingene i kommunene tar til. Til Pkt 6: Forslag til endring: Henvisning skjer på fastsatt skjema av den som har myndighet i kommunen. Henvisning kan også skje som følge av et enkeltvedtak i kommunen om bruk av allerede avtalte plasser. Kommunene utpeker en person som skal være fast samarbeidspartner i kommunen. (dette er ikke alltid koordinerende enhet) NR skal videresende henvisning fra andre til kontaktpersonen i den kommunen henvisningen gjelder. Ellers synes jeg avtalen er dekkende for et godt samarbeid» Overhalla kommune har også behandlet saken administrativt og gjort følgende merknad: «Avtalen er ok. Vi har kommentarer på 2 pkt. det første er : pkt nr 4

17 Pkt 11 Kommunen ønsker å få beskjed om avlyste/utsatte opphold slik at vi kan gis mulighet til å bruke dagene fullt ut. Det har vært eksempler på brukere som har fått flyttet over til neste år og dermed medført at kommunen ikke fikk benyttet alle døgnene. Dette bør vi innarbeide gode rutiner på Viktig at vi får samhandle om kompetanse, men vi kunne tenkt oss en setning på at NR forventes å ha en rolle i innovative tilbud innen rehabilitering eks. bruk av teknologi..eks kan være å motivere kronikergrupper til å bruke treningsapper og program der de kan få treningsoppfølging, veiledning etter oppholdet eller i stedet for et opphold» Helse og omsorgssjefen i Namsskogan kommune har gitt slik uttalelse: «Undertegnede og rehabiliteringskontakt i kommunen har idag gjennomgått høringsutkast Samarbeidsavtale mellom kommunene og Namdal rehabilitering IKS Undertegnede har tidligere deltatt og påvirket innholdet i forslag til høringsutkast for samarbeidsavtale, og har ingen ytterligere tilføyelser til denne i høringsprosessen i denne omgang. Avtalen gir et godt og regulert avtaleforhold mellom partene, og vil være en levende avtale videre, hvis partene følger opp avtalen slik intensjonen er, herunder også aktiv bruk og behandling av avvik. Tror videre det er viktig at nettopp møte mellom partene, slik vi gjennomfører i prosessen som nå pågår, vil være viktig å opprettholde videre i avtaleperioden, dette for å sikre gode dialogs,- og kommunikasjonslinjer i fortsettelsen mellom partene! Til slutt er det viktig å gjennom avtalen og behandlingen av disse ute i kommunene, at felles saksfremleggsforslag underbygger kommunens unike posisjon som eier av en rehabiliteringsinstitusjon, og hvor viktig et godt forankret eierskap ute i eierkommunene vil være for å kunne levere tjenester på vegne av kommunene til kommunenes innbyggere, av høy kvalitet videre. Ber om at revidert avtaleutkast og forslag til saksfremlegg, sendes ut så raskt som mulig i etterkant av høringsfrist, slik at kommunene kan få planlagt behandling og lokal prosess ut i fra allerede oppsatt møteplan for kommunestyret.» Fra Fosnes og Høylandet kommuner er det gitt tilbakemeldinger om at de støtter forslaget til avtale slik det foreligger. Vurdering Når det gjelder differensiering av betaling for oppholdsdøgn i tråd med uttalelsene fra Bindal og Vikna, gir ikke samarbeidsavtalen bestemte føringer for dette ut over at styret fastsetter dette. Dette er forhold som styret og representantskapet vurderer og tar stilling til ved den årlige budsjettbehandlingen, se pt. 5 i forslaget til samarbeidsavtale. I en situasjon hvor det har vært fokusert på lav beleggsprosent og usikkerhet omkring framtidig avtale med Helseforetaket er det strategisk riktig å stimulere til økt bruk ved å fastsette en lavere døgnpris for «merforbruk» fra eierkommunene og for innsalg til andre kommuner i en overgangsperiode. Bindal ønsker også en ordning med at ubrukte døgn tilbakeføres eierkommunene som disponerer disse fritt mellom seg. Helse- og omsorgssjefen i Nærøy har tidligere også klart signalisert at hun ønsker en slik ordning.

18 Det har vært en klar utvikling i retning av at kommunene i større grad utnytter rammen for oppholdsdøgn. Fra 2011 til 2012 økte den kommunale utnyttingsgraden fra 85 % til 95 %. Det er derfor relativt få ubrukte døgn det er tale om. Dette avtegner seg først i november og desember, og en kan vanskelig se for seg ordning hvor en slik «pool» skal disponeres gjennom avtaler mellom eierkommunen i en periode av året hvor etterspørselen etter plasser er på det høyeste. Det er vel neppe sannsynlig at kommuner som har ubrukte døgn vil overføre disse til annen kommune vederlagsfritt. Kommuner som har behov ut over rammen har en mulighet til å bruke ekstra døgn til en redusert døgnpris i Når det gjelder merknad fra helse- og omsorgssjefen i Grong om bruk av benevnelsen koordinerende enhet som henviser i utkastet til samarbeidsavtale, er dette gjort fordi denne organiseringen er fastsatt i Forskrift om habilitering og rehabilitering. Pt. 3 i utkastet er endret noe som tar hensyn til annen organisering.det foreslås videre at døgnpris fastsettes før budsjettbehandlingen og godkjennes av det enkelte kommunestyre. Jeg har forståelse for at kommunene har behov for å ha et korrekt grunnlag å budsjettere sine utgifter til rehabiliteringsopphold på et tidligere tidspunkt. En ordning med at det enkelte kommunestyre skal godkjenne døgnpris bryter etter min oppfatning med fullmaktsforholdene i et interkommunalt selskap, hvor kommunene styrer gjennom representantskapet som øverste myndighet som igjen velger et styre. Når det gjelder merknad fra helse- og omsorgssjefen i Overhalla om tilbakemelding til kommunen om avbrutte opphold, er dette tatt inn i siste avsnitt i pt. 4. I avtalens pt. 11 om bruk av ambulante tjenester og samarbeid om kompetansetiltak ønskes et tillegg om at NR skal ha en rolle innenfor innovasjon med bruk av ny kommunikasjonsteknologi for oppfølging, trening og veiledning av kronikergrupper ute i kommunene. Dette er en ressurskrevende rolle, men kan tas inn som en ambisjon og er føyd til i pt. 11 i avtalen. Styret for Namdal Rehabilitering har behandlet saken i møte den 20. mars og gjort slikt vedtak: Styret vedtar forslag til samarbeidsavtale mellom eierkommunene og Rehabilitering med følgende tillegg: Tillegg til pt. 11 i avtalen: Namdal rehabilitering har som ambisjon også å bidra til utvikling og bruk av ny kommunikasjonsteknologi for oppfølging, trening og veiledning i kommunene. Tillegg til pt 6 i avtalen: Det er koordinerende enhet i kommunen /eller den som etter kommunens egen bestemmelse er tildelt denne oppgaven som er NR sin faste samarbeidspart i kommunen, også når rehabiliteringsopphold initieres av fastlege. Fysioterapeut eller sykehus. Dette innebærer at NR alltid henviser til koordinerende enhet/ ansvarlig person i kommunen når henvendelse om opphold kommer fra andre. Prosjektleder bes om å utarbeide felles saksframlegg for kommunal behandling. En samarbeidsavtale som skal være styrende for samhandlingen i flere år og som skal passe 14 kommuner kan ikke være for detaljert. Det bør heller ikke gripe inn i det ansvarsområdet og handlingsrommet som styret og representantskapet i et interkommunalt selskap skal ha. Rådmannen tilrår at samarbeidsavtalen vedtas.

19 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Bente Eidesmo Saksframlegg Etablering av frisklivstilbud i Overhalla Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 77/ Overhalla kommunestyre 70/ Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar en etablering av et frisklivstilbud i kommunen høsten 2013 som beskrevet i saksfremstillingen. 2. Ressurs til frisklivskoordinator innarbeides i tertialrapport og budsjett 2014 når tilskuddsmidler er avklart. 3. Tilbudet evalueres i egen sak som fremlegges for kommunestyret innen sommeren Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Maia Skaret Engblom (AP) fratrådte etter vedtak som inhabil under sakens behandling og avstemming. Hjemmel: Fvl. 6a Begrunnelse: Hun er fysioterapeut for en av gruppene i prosjektet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas.

20 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Foreløpig bekreftels på tildeling av fmntpost@fylkesmannen.no midler ved søknad om tilskudd til frisklivstilbud 2013 Etablering av frisklivstilbud i Overhalla kommune I Tilskudd til frisklivstilbud Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Etablering av frisklivstilbud i Overhalla kommune U Prosjektsøknad Helsedirektoratet U Prosjektsøknad fylkesmannen Fylkesmannen i Nord-Trøndelag S Friskliv Overhalla Saksopplysninger I Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) beskrives både kommunale frisklivssentraler og kommunale lærings- og mestringstilbud. Grenseflaten mellom friskliv og lærings- og mestringstilbud er overlappende. Ny lov om helse- og omsorgstjenester og ny lov om folkehelsearbeid og folkehelsemeldingen (Meld. St.34 ( )) gir kommunene insentiver til å etablere helsefremmende og forebyggende tilbud til befolkningen. Nedenfor gis en beskrivelse av hvilket innhold et frisklivstilbud og et lærings- og mestringstilbud kan ha i en kommune. Begge tilbud er å betrakte som et helsetilbud, i motsetning til folkehelsetiltak som er generelle kommunalt tiltak (som ansvarliggjør alle kommunale tjenesteområder) og ikke et spesifikt helseansvar. Frisklivstilbud Skal primært være et tilbud om hjelp til endring av levevaner Gi individuelle motivasjonssamtaler Gir oppfølging over tid, gjerne 2-3-måneders sykluser Samarbeid med lærings- og mestringssenter i kommunen og i helseforetak Samarbeid med frivillige organisasjoner og private aktører om nettverk og varige aktivitetstilbud Læring og mestringstilbud Tilbud til store diagnosegrupper, som diabetes, overvekt, KOLS, angst og depresjon, muskel- og skjelettlidelser, rusproblematikk og tilstander som smerter og stress Kurs i å lære å mestre egen sykdom/tilstand Tilbud der folk bor og lever Oppfølging kan gå over lengre tid enn tilbud i Helseforetakene Samarbeid med frivillige organisasjoner for varige bruker-nettverk Samarbeid med frisklivsentraler for å endre levevaner I kommunen planlegges et helseprosjekt der vi ønsker å finne en modell for et kommunalt frisklivstilbud der vi velger å slå disse 2 tilbudene sammen. Det er søkt om prosjektmidler fra helsedirektoratet (søkte om kr ) og fylkesmannen. Kommunen har mottatt kr fra fylkesmannen og får svar fra helsedirektoratet i september.

21 Prosjektet heter: Helhetlig opplæring og oppfølging av personer og familier som trenger støtte til endring av livsstil eller lære å leve med kronisk sykdom (diabetes, KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom), psykisk sykdom/rus, overvekt). Det opprettes ei prosjektgruppe som består av: Bente Eidesmo, leder Bodil Storli, frisklivkoordinator/diabetessykepleier Maia Engblom, fysioterapeut (med videreutdanning innen folkehelse, barn og overvekt) Hege D. Lysberg, ledende helsesøster Arthur Skage, brukerrepresentant Bente Brauten, fagleder psykiatritjenesten Ellen F. Solstad, fagleder fysioterapitjenesten Knut Flåtter, repr. for frivilligsentralene Marthe M. Viken, NAV Johan Ludvig Lund, kultursjef (koordinator for folkehelsetiltak) Tilbudet innen Overhalla friskliv vil bestå av: 1. Helsesamtale/motivasjonssamtale (individuelt eller i gruppe) ved frisklivskoordinator 2. Fysisk aktivitet med fysioterapeut 3. Kurs- og samtaletilbud som f.eks.: a. opplæring innen kosthold (Bramat-kurs) b. røykesluttkurs c. depresjonsmestring I tillegg til dette tilbudet vil Midtre Namdal samkommune ved folkehelsekoordinator starte et frisklivstilbud til barn og familier med overvekt. Dette skal arrangeres som helgesamlinger med tilbud som kurs/samtaler innen kosthold og livsstilsendring, og skal i tillegg inneholde fysisk aktivitet. Heimkommunene skal ta ansvar for rekruttering og deretter oppfølging av deltakerne i ettertid. Hvem kan henvise til et frisklivs- og lærings- og mestringstilbud? I praksis er det ønskelig at alle kan henvise til dette tilbudet, herunder både pårørende, kommunalt ansatte generelt og helsepersonell spesielt. Fastlege og helsesøster er svært sentrale henvisningsinstanser, men også andre som møter mennesker som trenger hjelp til å takle sykdom eller trenger hjelp til å endre livsstil. Målet er at det skal være svært lav terskel og alle som ønsker skal få delta. Tilbudet skal ha en varighet på 2-3 måneder og skal være gratis. Budsjett for friskliv Overhalla Friskliv Overhalla trenger en ansattressurs som frisklivskoordinator tilsvarende 15 % i oppstartsåret og en påbygging med 10 % ansattressurs fra siste halvår 2014 for å gi et frisklivstilbud til kronikergruppen KOLS(jfr. prosjektsøknad). Dette vil medføre en kostnad på kr første året og en totalkostnad på kr fra høsten I tillegg til driftskostnadene på frisklivssentralen vil en også få utgifter til 2 treningsgrupper med fysioterapeuter på tilsammen 4 treningstimer pr uke i 10 uker x 2 i året. Dette medfører en årlig kostnad på kr for disse frisklivsgruppene. Totalkostnad for første driftsår blir kr og 2.driftsår kr

22 Vurdering Grunnmuren i hele Samhandlingsreformen og den nye lovgivningen er at kommunene skal bli gode på folkehelse og friskliv for å forebygge sykdom, redusere lidelser og bruken av sykehus. Nasjonale føringer i lovgivningen er sterke, mens de økonomiske insentivene er heller svakere. Det ble utlyst prosjektmidler fra fylkesmannen og helsedirektoratet som vi har søkt på. Midlene fra fylkesmannen kr er tilstrekkelig til tiltakene i prosjektet høsten I tillegg er det i kommunen behov for å ansette noe ressurs som frisklivskoordinator for å ta ansvar for organisering og oppfølging av tilbudet og helsesamtalene. Det vurderes som nødvendig å bruke 1 dag pr uke til denne organiseringen i tillegg til helsesamtalen (motivasjonssamtalen), spesielt når vi slår sammen frisklivs- og lærings- og mestringstilbud. Kontor til frisklivskoordinator blir på helsesenteret (fysioterapitjenesten) og er da i nærheten av de andre helsetjenestene. Det er et krav at alle som vil delta skal gjennomføre helsesamtaler for at en skal kunne følge opp og motivere deltakerne til livsstilsendring. Målet er å motivere de til å fortsette på egen hånd etter at de har gjennomført 2-3 måneder oppfølging av frisklivskoordinator og fysioterapeuter. Aktivitetstilbudene vil bli gitt ved Fysiotrim1 (unge år), helsesenteret (fysikalske - onsdager) og Skage (voksne over 40 år - mandager). Kursene arrangeres spredt i kommunen. Det planlegges oppstart i september. Høsten 2013 blir en prøveperiode hvor en må se om planlagt tilbud vil fungere. Det startes ikke med alle kronikergruppene samtidig. Vi starter med diabetesgruppen, ettersom at vi har diabetessykepleier med god kompetanse og lang erfaring (også fra Helseforetakets lærings- og mestringssenteret). Tilbud til KOLS-gruppen er planlagt å starte høsten Dette ettersom kommunen da vil ha en nyutdannet lungesykepleier som kan ta ansvar for organiseringen og det faglige i dette tilbudet. Kommunen må innen den tid satse bredt på å rekruttere brukere til deltakelse, og vi håper at dette blir et populært og nyttig tilbud for målgruppene, og at det vil gi de en fin mulighet til å endre livsstil.

23 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Bente Eidesmo Saksframlegg Selskapsavtale for Nord-Trøndelag krisesenter IKS Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 78/ Overhalla kommunestyre 71/ Rådmannens innstilling Overhalla kommune vedtar selskapsavtale for Nord-Trøndelag krisesenter som vedlagt, med en justering hvor siste setning (begrensninger vedr. ansattes representant) i 8 tas ut. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas.

24 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Nord-Trøndelag Krisesenter - selskapsavtale. S Selskapsavtale for Nord-Trøndelag krisesenter IKS Nord-Trøndelag Krisesenter Saksopplysninger Stortinget vedtok ny Lov om kommunale krisesentertilbud med virkning fra 1. januar Loven innebærer at kommunene får ansvar for et krisesentertilbud til alle som er utsatt for vold i nære relasjoner. I Nord-Trøndelag er Verdal kommune vertskommune for krisesenteret i Nord-Trøndelag. KS i Nord-Trøndelag fikk utarbeidet og har framlagt rapporten Utredning krisesenter i Nord- Trøndelag som skulle gi grunnlag for hvordan kommunene i fylket skal samarbeide om etableringen av et nytt krisesenter. Rapporten konkluderer med at det bør opprettes et interkommunalt selskap med et representantskap og styre. Det interkommunale selskapet skal selv eie og drive krisesentertilbudet gjennom et krisesenter for kvinner. Krisesenteret i Trondheim har kapasitet til å ta imot flere menn, og det tas kontakt med krisesenteret i Trondheim for å inngå avtale om døgntilbud for menn. Til å forestå den daglige driften ansettes en daglig leder og medarbeidere i døgnkontinuerlig helårs drift. Det skal samarbeides med frivilligheten om tilbud til beboerne på krisesenteret ut over kjernevirksomheten. Hver enkelt kommune må være en aktiv samarbeidspartner for krisesenteret for å finne gode løsninger for de av kommunens innbyggere som er utsatt for vold i nære relasjoner. Kommunene må oppnevne en fast kontaktperson for krisesenteret. Finansiering av krisesenteret skjer ved at alle kommuner betaler en avtalt lik sum pr innbygger. Krisesenteret bør lokaliseres sentralt på Innherred i aksen Levanger Verdal Steinkjer av hensyn til tilgjengelighet til infrastruktur, politi og legetjenester. Dagens lokalisering har en gunstig beliggenhet, og det er opparbeidet et verdifullt samarbeid i lokalområdet. Sikkerheten kan også ivaretas på en tilfredsstillende måte. Bygningene er imidlertid ikke tilpasset krav til universell utforming, og det anbefales at etablering i et nytt bygg vurderes framfor en tidkrevende tilpasning/utbygging av eksisterende bygg. Overhalla kommunestyre vedtok 22. oktober 2012 å slutte seg til denne konklusjon ved å fatte følgende vedtak i sak 96/12: Overhalla kommune vil delta i samarbeidet om felles Krisesenter i Nord Trøndelag og slutter seg til konklusjonene i utredningen av mai 2012.

25 17. juni 2013 ble det gjennomført forberedende stiftelsesmøte. Protokoll og forslag til avtale vedlegges saksfremlegget. I etterkant av forberedende stiftelsesmøte har Stjørdal kommune stilt spørsmål om lovligheten av siste setning i selskapsavtalens 8 (merket rødt). KS Nord-Trøndelag har derfor sendt denne til KS-advokatene for vurdering. Svaret fra advokaten tilrår å ta ut det avsnittet som er merket med rødt. Det er fordi det går lenger i å frata de ansatte-valgte representantene retten til å delta ved behandlingen av en sak enn det loven selv gjør. Det ansattes styrerepresentanter har som utgangspunkt de samme rettigheter og plikter som de styremedlemmene representantskapet velger, med mindre loven selv gjør unntak. Eventuell fratreden fra behandlingen av en sak bør avgjøres etter lovens inhabilitetsregler ved en konkret vurdering fra sak til sak, også for de ansatte-valgte representantene. På denne bakgrunn vil det, i stiftelsesmøtet 17. oktober, bli fremmet forslag fra styreleder Marit Voll om å sløyfe siste setningen i 8. Vurdering Selskapsavtalen er i henhold til anbefalingene i rapporten Utredning krisesenter i Nord- Trøndelag som Overhalla kommunestyre sluttet seg til Rådmannen anbefaler at foreslått selskapsavtale godkjennes med en justering hvor siste setning i 8 tas ut i tråd med tilrådning fra KS-advokat.

26 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Årsregnskap 2012 for Midtre Namdal samkommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 79/ Overhalla kommunestyre 72/ Rådmannens innstilling 1. Overhalla kommune tar årsregnskap og årsberetning 2012 for Midtre Namdal samkommune til orientering. 2. Overhalla kommune godkjenner at Midtre Namdal samkommune kan foreta låneopptak på til sammen kr ,- i Hjemmel for vedtaket er: Kommuneloven 48, samkommuneforskriften 3-2 og 10. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas.

27 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Årsregnskap 2012 for Midtre Namdal samkommune Vedlegg: Årsregnskap 2012 for Midtre Namdal samkommune Årsberetning 2012 for Midtre Namdal samkommune Saksopplysninger Årsregnskapet for Midtre Namdal samkommune vedtas av samkommunestyret. Samkommune plikter å rapportere om sin virksomhet hvert år til kommunestyret i deltakerkommunene. Dette skjer blant annet gjennom fremlegging av denne sak. Etter som samkommunestyrets vedtak betinger økt låneopptak i 2013, må deltakerkommunene vedta låneopptaket. Vurdering Det vises til saksbehandlers saksopplysninger/ vurdering i samkommunens behandling av saken: Regnskapsforskriftens 10 og kommunelovens 48 regulerer behandlingen av årsberetning og årsregnskap i kommunene. Samkommunen følger etter forskriften kommunelovens bestemmelser. Regnskapssjefen skal levere årsregnskap til revisor innen 15. februar og revisor skal utarbeide revisorberetning til samkommunestyret før behandling før 30. juni. Merforbruket i investeringsregnskapet på kr ,74 skyldes at Samkommunen ikke har tatt opp lån som forutsatt i budsjettet for 2012 til dekning av vedtatte investeringer innenfor IT sektoren. (prosjekt 9010). Låneopptaket foreslås gjennomført sammen med låneopptak til planlagte investeringsprogram for 2013 og innarbeides i budsjettet for Regnskapet har vært til behandling hos revisor og i kontrollutvalget. Revisors beretning følger saken. Kontrollutvalgets uttalelse legges fram på møtet.

28 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Finansiering av geoteknisk grunnundersøkelse i Svalia boligfelt, og ny vurdering av tomtepris i tidligere opparbeidet felt (Svalifoten) Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 81/ Overhalla kommunestyre 73/ Rådmannens innstilling 1. Det engasjeres geoteknisk fagekspertise for vurdering og dokumentasjon av stabiliteten i nedre del av Svalia boligfelt. Kostnadene for undersøkelser og en evt. tredjepartskontroll finansieres med låneopptak. Følgende budsjettering gjennomføres: kr kr Viser undersøkelsene behov for stabiliserende tiltak for å klarere tomtene for bygging, vil det bli fremmet egen finansieringssak for prosjektering og selve stabiliseringstiltaket. 3. Fastsettelse av tomtepris i nedre del av Svalia boligfelt fremmes som egen sak når alle kostnader til grunnundersøkelse og evt. sikringstiltak er kjent. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas.

29 Trond Stenvik Rådmann Ikke utsendte vedlegg: 1. Tilbud fra Multiconsult, datert Reguleringsplankart og reguleringsbestemmelser for Svalia (kan ses på kommunens hjemmeside/planregisteret/planid ( Kartutsnitt som viser nedre del av reguleringsplan for Svalia Ubebygde tomter i opparbeidet felt, markert med rød stjerne. Tomter som ikke er opparbeidet, markert med blå stjerne. Kartutsnitt som viser tidligere grunnundersøkelser i området Saksopplysninger Bakgrunn for saken Kommunen har mottatt en henvendelse fra en tomtekjøper som ønsker avklaring på om de gamle målingene (geotekniske vurderingene) i forbindelse med opparbeidelse av tomter i dette området (Svalifoten) er tilfredsstillende, eller om kommunen vil kreve en ny geoteknisk rapport før bygging på håndgitt tomt nr. 27. Dette ønskes avklart før eventuelt kjøp av aktuell tomt. Tomtekjøper er håndgitt tomten fram til resultatene av evt. grunnundersøkelsene foreligger. Historikk i planarbeidet og tidligere utførte geoteknisk grunnundersøkelser i området Reguleringsplan for Svalia boligfelt ble første gang vedtatt i 1991, og tomteområdet i Svalifoten ble opparbeidet i 1995/96 som første utbyggingsetappe. Forut for planarbeidet ble det foretatt geotekniske undersøkelser (AS Geoteam i 1987), og kravene til stabilitet ble den gang ivaretatt i reguleringsbestemmelsene når det gjelder spesielle restriksjoner på anlegg av skjæringer og fyllinger. Terrenginngrep skulle også være godkjent av bygningsrådet før iverksetting. Reguleringsplanen ble revidert i 2008/09 (vedtatt ), og i den forbindelse ble det gitt innsigelse til planen fra NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat). For å imøtekomme innsigelsen ble det tatt inn i reguleringsbestemmelsene krav om geotekniske undersøkelser.

30 Før opparbeidelse av nye boligtomter og atkomstveger, skal det foreligge en geoteknisk dokumentasjon etter dagens krav på at områdestabiliteten vil være tilfredsstillende i forhold til sikkerhet både i anleggsfasen og ved ferdigstilt anlegg, jf. NVEs retningslinjer 1/2008. Dette gjelder nye tomteområder: Barnehagetomta, tomtene og tomt 4, tomtene Det skal for opparbeidet tomteområde (Svalifoten) i tilknytning til ubebygde tomter settes samme krav til dokumentasjon for områdestabilitet, jf. krav for nye tomteområder. Kravet til stabilitet er ivaretatt i forbindelse med bygging av bolighus på tomt 41. Det ble utført sjaktgraving før tomta ble bebygd i Geoteknisk fagkyndig (Multiconsult) deltok på befaring og prøvegraving for å gi en geoteknisk vurdering av stabilitets-, og fundamenteringsforholdene på tomta. Det ble utført grunnundersøkelser (Multiconsult) ved opparbeidelse av 6 nye tomter (42-47) i øvre del av boligfeltet i Under gravearbeidene ble det påtruffet masser som ble vurdert å være bløtere enn det som ble påtruffet ved prøvegravingen. Dette resulterte i nye supplerende undersøkelser. I samråd med geoteknisk fagkyndig ble det avklart at en tomt skulle utgå på grunn av at sikringstiltaket ville være krevende og innebære økte kostnader på grunn av dybden ned til fast grunn. (masseutskifting med sprengtstein ned til berg) I forbindelse med bygging av Ranemsletta barnehage og ved bygging av gang- og sykkelvegen langs Svalivegen ble det utført grunnundersøkelser, henholdsvis i 2009/2010 og 2011(Multiconsult). Det ble utført mindre stabiliseringstiltak i forbindelse med bygging av begge disse tiltakene. Tomtepriser og tomtereserver i Svalia boligfelt I 2012 ble det opparbeidet 5 nye tomter i øvre del av boligfeltet. Tomtepris ble fastsatt til kr pr. tomt av kommunestyret i sak 62/12. Av disse 5 tomtene er 2 ledige pr. i dag (2 under bygging og en håndgitt). Regulering av tomtepriser i alle kommunale felt ble vedtatt av kommunestyret i sak 25/11, , og hvor tomteprisen i Svalifoten ble fastsatt til kr (opparbeidet i 1996). Av 5 opparbeidete ubebygde tomter (markert med rød stjerne på kartutsnittet), er 4 ledige og en håndgitt. I tillegg er det 5 byggeklare tomter som ligger i tilknytning til veg inn til øvre del av Svalia boligfelt. Disse tomtene er private og potensielle kjøpere må avtale selv med grunneier om kjøp. Kommunen har imidlertid stått for utbyggingen og det ble vedtatt en tomtepris på kr kostnader til grunnkjøp av grunneier. (5 ledige pr. i dag) Den totale tomtereserven i Svalia boligfelt er pr. i dag på 11 byggeklare tomter og 4 tomter (markert med blå stjerne på kartutsnittet) som ikke er opparbeidet. Det er ikke fastsatt tomtepris på tomter som ikke er opparbeidet. Alle omkostninger med kjøpet kommer i tillegg til tomteprisen (oppmåling, tinglysning, byggesaksgebyr mm). Kostnad og framdrift Av 4 konsulentfirma som ble bedt om pristilbud, er det mottatt ett tilbud fra Multiconsult. Før endelig omfang av grunnundersøkelsene bestemmes, tilrådes det at alle tidligere grunnundersøkelser sammenstilles og at det foretas en befaring med vurdering av det ravinerte terrenget og registreringer av bergblottinger og erosjonsaktivitet i bekkedragene. Endelig omfang av supplerende grunnundersøkelser vil bli bestemt etter befaringen. Det utelukkes ikke behov for spesialforsøk (ikke tatt med i mengdeoppsettet).

31 Forutsatt snarlig bestilling kan grunnundersøkelsen utføres i desember Geoteknisk rapport kan foreligge 6-8 arbeidsuker etter endt feltarbeid. I vurderingsrapporten må det påregnes at områdestabiliteten må utredes i henhold til NVEs retningslinjer 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar (NVEs retningslinjer 1/2008). Eventuell boligutbygging i områder med kvikkleire etter sprøbruddmateriale vil innebære at tiltaket blir plassert i tiltakskategori K3, noe som blant annet innebærer behov for tredjepartskontroll utført av et uavhengig firma. Undersøkelsene tilbys utført med avregning etter medgått tid med rater i henhold til kostnadsoppsett. Stipulerte mengder er gitt for å estimere en sannsynlig kostnad for arbeidene. Endelig avregning skjer etter medgåtte mengder. For beskrevet omfang er den stipulerte kostnadsrammen for geoteknisk undersøkelse inkl. befaring og rapportering satt til kr eks mva.. Avhengig av grunnforholdene som påtreffes underveis, tas det forbehold om justering av grunnundersøkelsesomfanget. Det forutsettes at det er tilgang til borepunktene med beltegående borerigg. Evt. behov for ekstern bistand til skogrydding etc. vil bli viderefakturert uten påslag, alternativt at kommunen selv sørger for slik klarering. Pristilbudet inkluderer ikke kostnader til evt. prosjektering av stabiliserende tiltak dersom dette skulle vise seg nødvendig. Kommunen som oppdragsgiver har ansvar for å ordne med grunneiers tillatelse til boring, og sørge for påvisning av evt. private ledninger og kabler. Multiconsult har også gitt pristilbud i forbindelse med grunnundersøkelser knyttet til planlegging av ny Skage barnehage. Dersom begge feltoppdragene utføres samlet, kan det oppnås en reduksjon i mobiliseringskostnadene på kr eks. mva.. Samlet kostnad for begge oppdragene kan stipuleres til ca. kr eks. mva.. Vurdering Kommunen er planmyndighet og har ansvar for å ivareta samfunnssikkerheten i planer etter plan- og bygningsloven. Kravene til kommunen er økt etter siste revisjon av plan- og bygningsloven i Blant annet er det innført en generell plikt som pålegger kommunen å påse at risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) gjennomføres ved utarbeidelse av planer for utbygging. Ved utbygging i områder som har kartlagt en potensiell naturfare så skal kommunen sikre at kravene til sikkerhet er innfridd før det tillates tiltak som medfører tilflytting av mennesker. Økt krav til dokumentasjon har medført at regulerte områder som tidligere har vært ansett som tilstrekkelig sikret ikke lenger behøver å innfri dagens krav til sikkerhet. Når det gjelder reguleringsplan for Svalia så ble kravene til dokumentasjon for at sikkerhet mot skred oppfyller kravene i kapittel 7 i byggteknisk forskrift (TEK 10), tatt inn i reguleringsbestemmelsene ved revisjon av planen i Det vil si at en geoteknisk vurdering ble utsatt til det ble aktuelt med en utbygging av de enkelte områdene på grunn av at dette var en revisjon av en eldre reguleringsplan og ikke et nytt planområde.

32 All tomteopparbeidelse etter 2009 har blitt underlagt geoteknisk vurdering og klarert for utbygging i tråd med vedtatte reguleringsbestemmelser. Når det nå er aktuelt å selge en tomt i opparbeidet felt i Svalifoten, så bør en få grunnundersøkt og vurdert hele nedre del av boligfeltet. Hvis kommunen velger å utelate de tomtene som pr. i dag ikke er opparbeidet (4 tomter), så vil sannsynligvis ikke omfanget og kostnaden med undersøkelsene bli særlig redusert. Dette begrunnes i at det er områdestabiliteten som skal dokumenteres og ikke den enkelte tomt. For å få klarert tomtene for bygging anbefales det å inngå avtale med Multiconsult, innenfor en stipulert kostnadsramme på kr eks. mva.. En boligbygging i områder med kvikkleire eller sprøbruddsmateriale vil innebære at tiltaket blir plassert i tiltakskategori K3, og underlagt en tredjepartskontroll utført av et uavhengig firma. Kostnader til tredjepartskontroll, evt. kostnader til supplerende undersøkelser og skogrydding er pr. i dag ikke kjent. Kostnadene stipuleres til ca. kr eks. mva.. Vurdering av tomtepris Tomteprisen i Svalifoten er tidligere vedtatt til kr omkostninger. På grunn av økte kostnader til grunnundersøkelser og evt. sikringstiltak for å få klart tomtene, så bør det vurderes å fordele de økte kostnadene på 9 tomter. Tar man utgangspunkt i at tomtene kan bebygges uten sikringstiltak, så vil et påslag på kr pr. tomt gi en tomtepris på kr omkostninger. Det anbefales imidlertid å avvente med et vedtak om økt tomtepris til arbeidene med grunnundersøkelser er ferdig, og det foreligger en geoteknisk vurdering. Konklusjon og tilrådning: Det engasjeres geoteknisk fagekspertise for vurdering og dokumentasjon av stabiliteten i nedre del av Svalia boligfelt. Det innhentes pristilbud på uavhengig kontroll (tredjepartskontroll). Kostnadene for undersøkelser og en evt. tredjepartskontroll finansieres med låneopptak. Viser undersøkelsene behov for stabiliserende tiltak for å klarere tomtene for bygging, vil det bli fremmet egen finansieringssak for prosjektering og selve stabiliseringstiltaket. Tomteprisen i nedre del av Svalia boligfelt fremmes som egen sak når alle kostnader til grunnundersøkelse og evt. sikringstiltak er kjent.

33 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Finansiering av geoteknisk grunnundersøkelse - reguleringsplan for ny Skage barnehage Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 82/ Overhalla kommunestyre 74/ Rådmannens innstilling Det engasjeres geoteknisk fagekspertise for vurdering og dokumentasjon av stabiliteten i området, innenfor en kostnadsramme på kr Finansieres med låneopptak. Følgende budsjettering gjennomføres: kr kr Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Trond Stenvik Rådmann Ikke utsendte vedlegg: 1. Tilbud fra Multiconsult, datert Brev fra NVE, datert

34 3. KOM-sak 59/13, Oppstart, framdrift og finansiering av reguleringsplanarbeid Ny barnehage på Skage Saksopplysninger Planområdet ligger delvis innenfor et areal hvor det i følge kvartærgeologisk kart er marine avsetninger. Selv om det ikke er registrert soner med risiko for kvikkleire i eller i nærheten av planområdet (NGI-rapport , 25.november 2004), kan det ikke utelukkes at det finnes lommer med kvikkleire. NVE har derfor anbefalt at kommunen sørger for at området blir vurdert av geoteknisk fagkyndig om sikkerhet mot skred vil være tilfredsstillende både i anleggsfasen og permanent. NVEs retningslinjer 2/2011 om Flaum- og skredfare i arealplanar viser hvordan slike naturfarer bør utredes og tas hensyn til. Disse retningslinjene bygger på sikkerhetskravene i kapittel 7 i TEK10. 4 konsulentfirmaer er forspurt om å gi pristilbud. (Multiconsult, NGI, Rambøll og Norconsult) Det er mottatt ett tilbud på grunnundersøkelser og orienterende geoteknisk vurdering fra Multiconsult, mens NGI har gitt tilbakemelding på at de ikke hadde anledning til å gi pristilbud. De to øvrige har ikke besvart forespørselen. Multiconsult Forutsatt snarlig bestilling kan grunnundersøkelsen utføres i desember Geoteknisk rapport kan foreligge 6-8 arbeidsuker etter endt feltarbeid. Foreløpige opplysninger om grunnforhold og dybder til berg kan imidlertid gis umiddelbart etter endt feltundersøkelse. Undersøkelsene tilbys utført med avregning etter medgått tid med rater i henhold til kostnadsoppsett. Stipulerte mengder er gitt for å estimere en sannsynlig kostnad for arbeidene. Endelig avregning skjer etter medgåtte mengder. For beskrevet omfang har de stipulert de totale kostnadene for geoteknisk undersøkelse inkl. befaring og rapportering til kr eks mva.. Avhengig av grunnforholdene som påtreffes underveis, tas det forbehold om justering av grunnundersøkelsesomfanget. Det forutsettes at det er tilgang til borepunktene med beltegående borerigg. Evt. behov for ekstern bistand til skogrydding etc. vil bli viderefakturert uten påslag, alternativt at kommunen selv sørger for slik klarering. Pristilbudet inkl. ikke kostnader til evt. prosjektering av stabiliserende tiltak dersom dette skulle vise seg nødvendig. Kommunen som oppdragsgiver har ansvar for å ordne med grunneiers tillatelse til boring, og sørge for påvisning av evt. private ledninger og kabler. Vurdering I kommunestyre sak 59/13 ble det opplyst at det måtte påregnes kostnader til grunnkjøp og evt. til arkeologisk forundersøkelse og geoteknisk vurdering, og at rådmannen ville framlegge egen finansieringssak til politisk behandling når planprosessen hadde avklart arealomfang og kostnader. Det er stilt strenge krav til områdestabilitet i områder som skal bebygges, og kommunen må generelt påregne innsigelser til reguleringsplaner så framt at områdestabiliteten ikke er vurdert

35 når planforslaget sendes ut til offentlig ettersyn. Dette gjelder spesielt i områder med marin grunn og i områder hvor det er registrert potensielt fare for kvikkleireskred. Det anbefales derfor å inngå avtale med Multiconsult med en stipulert kostnadsramme på kr eks mva.. Ved denne type undersøkelser kan det være behov for å endre undersøkelsesomfanget etter at arbeidet har startet, og det bør derfor tas høyde for evt. merkostnader ved en finansiering av tiltaket. En evt. endring i undersøkelsesomfanget som vil medføre økte kostnader for kommunen, forutsettes avtalt nærmere mellom Multiconsult og kommunen underveis. Konkluderer geoteknisk vurdering med at det vil være behov for stabiliserende tiltak, så vil det bli fremmet egen finansieringssak for prosjektering og selve stabiliseringstiltaket. Det har ikke kommet krav om arkeologisk forundersøkelse/befaring i forbindelse med varsel om planoppstart. I og med at det planprosessen ikke har avklart eksakt arealformål innenfor skissert planområde, så vil finansiering av grunnkjøp bli fremmet i egen sak til politisk behandling. Med bakgrunn i ovenstående vurderinger og tidligere vedtak om lokalisering av ny Skage barnehage, tilrås det å engasjere geoteknisk fagekspertise for vurdering og dokumentasjon av stabiliteten i området, innenfor en kostnadsramme på kr som finansieres med lån. Følgende budsjettering gjennomføres: kr kr

36 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Søknad om opprusting av sti fra Berg til Koltjønnhytta. Søknad om kommunalt tilskudd til opprusting av stien. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 84/ Overhalla kommunestyre 75/ Rådmannens innstilling 1. Plan for opprusting av Bergstien fra Berg til Koltjønna godkjennes etter plan- og bygningslovens 20-2, bokstav d med Hans Olav Aagesen som ansvarlig tiltakshaver. 2. Søknad om kommunalt tilskudd til opprusting av Bergstien støttes med kr Tilskuddet dekkes av disposisjonsfondet. Hjemmel for vedtaket er: kap III, bokstav c, pkt iii, gjelder byggesaken som behandles i formannskapet. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Overhalla AP v/kjersti Jensen fremsatte følgende forslag til nytt pkt. 3: 3. Tiltakshaver oppfordres også til å søke om spillemidler. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak, med Overhalla AP v/kjersti Jensen sitt forslag til nytt pkt. 3 vedtas.

37 Dokumenter i saken, ikke vedlagt Type Dato Tittel Adressat I Søknad om tillatelse til utbedring av tømmervei/gml.seterstu/tursti fra Berg til Koltjønna. Bergløypas Venner v/hans Olav Aagesen I Oversiktskart Bergløypas Venner v/hans Olav Aagesen I Økonomisk støtte til Bergløypa Bergløypas venner v/hans Olav Aagesen I Referat fra Bergløypas venner. Flere Saksopplysninger Opprusting av sti: Bergløypas Venner i regi av styret for Koltjønnhytta har søkt om godkjenning av plan for opprusting av eksisterende sti fra Berg til Koltjønna. Kommunen v/miljø- og landbruksforvaltning og teknisk avdeling har vært på befaring sammen med tiltakshaver hvor traseen ble oppgått og de ulike tiltak med løsninger ble diskutert og blitt enighet om. Forutsetninger satt av kommunen etter befaring: opprydding av første del av traseen hvor det var flekket av ved tilbakelegging av masser og bortkjøring av stein som ikke skulle brukes Liten omlegging på myra for å komme på fastere mark Øvre del av myra, spesielt blaut. Vannet ledes med grøfting mot naturlig avsig Innenfor myra fjernes stein i traseen Traseen kan legges om i bakke for å gi bedre oversikt i utforkjøring Mottatt plan for opprusting av Bergløypa Parkeringsplass-Minnestein 200 m Skogrydding, fjerne stein, røtter, planere, barklegging Minnestein-til Åsmyra 300 m Over myra til plantefeltet 400 m Grøfting, 3 stikkrenner, fiberduk og grus/subbus Gjennom plantefeltet 250 m Skogrydding, fjerne stein, røtter, 6 stikkrenner, planering, barklegging Storhaugen-Lissføggelmyra 400 m Sprenge bergnabb, skogrydding, fjerne stein, røtter, planere, grøfting, fiberduk og grus Over myra 100 m Grøfting, 2 stikkrenner, fiberduk og grus Stigningen og flata til Storføggelmyra 200 m 2 stikkrenner, sprenging, planering, grøfting, fiberduk og grus Over myra til Storfurua 200 m Grøfting, fiberduk og grus Over haugen til myrdraget 100 m Grøfting, barklegging Over myrdraget 100 m 2 stikkrenner, grøfting, fiberduk og grus Myrkanten-tiurleiken 150 m Grøfting, 2 stikkrenner, fiberduk og grus Firtjønnhaugen Myra og bakken ned mot vestenden av Koltjønna 500 m Grøfting, 4 stikkrenner, fiberduk og grus/subbus

38 Nordvestover mot Myrbekken 150 m Grøfting, fiberduk og grus/subbus, bru Bergløypas venner har allerede gjort noe av jobben, mens det er mottatt tilbud på øvrig arbeid til en pris på kr eks. mva. Søknaden skal behandles etter plan- og bygningslovens 20-2, bokstav d mindre tiltak som etter kommunens skjønn kan forestås av tiltakshaver. Søknad om kommunalt tilskudd til opprusting: Prosjektet har et kostnadsoverslag på kr eks. mva og er tenkt finansiert med sponsorer og tilskudd som det skal søkes om. Søknaden til kommunen er ikke spesifisert på størrelse, de søker om mest mulig. Prosjektet med regnskap skal gjennomføres av styret for Koltjønnhytta. Vurdering Opprusting av sti: Opprusting av Bergstien blir et nytt alternativ for å komme seg til Koltjønnhytta. Stien har alltid vært der, men vært lite brukt etter at stien fra Reinbjør ble opprustet. Kjøring av løypa på vinterstid har også vært noe til og fra. Nå er det planer om opprusting slik at den blir et flott familievennlig alternativ, spesielt for barn og eldre og for de som drar pulk. Ved rydding og oppretting skal den få en snill profil. Dette er viktig og i hht kommunens holdning til folkehelse og få folk ut i naturen. Kommunen har nylig vedtatt å fjerne parkeringsavgift fra for å oppmuntre til mer trim i naturen. Bergløypas Venner har levert opprustningsplan i hht avholdt befaring. Planen beskriver nødvendige terrenginngrep for å kunne oppnå ønsket standard på stien. Det anbefales at innsendt plan med beskrevne terrenginngrep godkjennes i hht plan- og bygningsloven med tiltakshaver som ansvarlig. Søknad om kommunalt tilskudd til opprusting: Overhalla kommune har gitt tilskudd til flere friluftsprosjekt for å stimulere til bruk av naturen og mer fysisk aktivitet, senest til Solemsstien. Dette prosjektet fikk ved sluttbehandling av handlingsplan for universell utforming tilskudd på kr fra kommunens midler til UU fra fylkeskommunen og fikk i tillegg dekket utgifter til fjerning av jernbanesviller, begrenset til kr Det er også gitt tilskudd til den nye lysløypa på Øysletta med kr Disse prosjektene var langt mer kostnadskrevende, og et kommunalt tilskudd bør stå noe i forhold til totalkostnaden. Samtidig vet vi at finansieringen ennå ikke er helt på plass og det er derfor viktig å støtte styret i Koltjønnhytta som tar på seg ansvaret med å få ordnet stien. Prosjektet representerer en fin tilrettelegging for økt bruk av naturen og fysisk aktivitet, og passer godt inn i kommunen satsing på folkehelsetiltak. På dette grunnlag anbefales et kommunalt tilskudd til prosjektet med kr som dekkes av disposisjonsfondet.

39 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Klage på vedtak om bortfeste og salg av kommunale tomter i Overhalla kommune. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 85/ Overhalla kommunestyre 76/ Rådmannens innstilling 1. Søknad om ettergivelse av innbetalt festeavgift overstigende kr /da og år gjeldende fra , imøtekommes ikke fordi innbetalt festeavgift er basert på tinglyste, signerte festeavtaler med avtalt regulering. 2. Vedtak med tilbud om innløsning av tomter i K-sak 58/13 opprettholdes fordi det er basert på tomtelovens hovedprinsipp om innløsning og partenes aksepterte festeavtaler. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Dokumenter i saken, ikke vedlagt Type Dato Tittel Adressat I Søknad om reduksjon av festeavgift og tilbakebetaling av for mye betalt Bil1Din Namsos/Namdal Bilopphuggeri AS S Bortfeste og salg av kommunale tomter i Overhalla kommune. U Politisk behandling av bortfeste og Brøndbo Holding AS m.fl.

40 U I salg av tomtegrunn til industri- og forretningsvirksomhet i Overhalla kommune Politisk behandling av Deres søknad om reduksjon og ettergivelse av festeavgift på Skage industriområde Vedr. bortfeste og salg av tomtegrunn til industri- og forretningsvirksomhet Brøndbo Holding AS Brøndbo Holding AS Saksopplysninger Overhalla kommunestyre behandlet den , sak 58/13 om fortsatt bortfeste av kommunale tomter eller tilbud om innløsning. I saken ble innløsningssum for hvert enkelt festeforhold vedtatt. Tilbudt innløsningssum var basert på oppregulert festeavgift multiplisert med 15-gangen. Innløsningssum basert på hver enkeltes signerte festekontrakt med avtalt regulering gir ulik innløsningssum pr. m 2 fordi avtalene er inngått på ulike tidspunkt og med ulik festepris ved inngåelse av avtalene. Tomtefestelovens regler for fastsettelse av innløsningssum: Innløsningssummen skal være 25 ganger årlig festeavgift etter regulering på innløsningstiden, hvis ikke annen innløsningssum er avtalt. Dersom ikke annet er avtalt, kan likevel bortfester kreve innløsning for 40 % av tomteverdien på innløsningstidspunktet med fratrekk for verdiøkning tilført av fester eller andre (råtomtverdi). 40%-regelen gjelder ikke for tidsubestemte, uoppsigelige festeavtaler. Tomtefestelovens regler om rett til innløsning gjelder kun feste av bolig eller fritidseiendom. Loven gir ikke fester av grunn til næringseiendom rett til å kjøpe tomten. Innløsningsrett må i tilfelle være avtalt gjennom festeavtalen. Det samme gjelder hvis bortfester vil sikre seg rett til å kreve at fester innløser tomten, altså innløsningsplikt for fester. Ved gjennomgang av kommunens festekontrakter er det et skille når det gjelder rett til innløsning. Festekontrakter inngått før 90-tallet er taus vedrørende rett til innløsning. For festekontrakter inngått senere, har fester ikke innløsningsrett. Som sagt gjelder ikke tomtefestelovens regler for innløsning av næringseiendom. Innløsning må det derfor være enighet om. Gjennom vedtak i sak 58/13 tilbyr nå Overhalla kommune alle festere av kommunale tomter innløsning som nevnt ovenfor. For alle kommunens festekontrakter er det avtalt regulering etter konsumprisindeksen. Enten er slik regulering inntatt i avtalen eller avtalen er taus, og da gjelder tomtefestelovens rett til regulering etter konsumprisindeksen. Brøndbo Holding AS har bedt om ny behandling av saken fordi de mener det ikke er forståelse for hvilke utslag dette vedtaket gjør for den enkelte fester. Det er for dem uforståelig at det ikke er regulert for markedsverdien for bl.a.tomter på Skogmo industriområde der innløsningsprisen er helt ned i kr. 8/m 2.

41 I tillegg påpeker de kommunens vedtak om å endre festeavgiftene, bl a. i 2008 da festeavgiften på Skage industriområde ble nedsatt. Dette kommer etablerere etter dette tidspunkt til gode når de nå får tilbud om innløsning. For Brøndbo Holding AS som var de første som etablerte seg på Skage industriområde, måtte de ta alle kostnader med bortkjøring av myrlag, samt duk- og oppgrusing. Som kompensasjon for dette ble det gitt kr. 100/m 2 bebygd areal omsatt i fri festeavgift, noe de mener ikke står i forhold til reelle kostnader. I ettertid har kommunen opparbeidet ferdig tomteområde for å gjøre etablering på Skage enklere. Dette har de som de første ikke fått noe nytte av i form av økonomisk kompensasjon. I stedet ser de til daglig en nedprioritering fra kommunen side når det gjelder vedlikehold på området, og satsing på nye og eksisterende aktører. For Brøndbo Holding avspeiler innløsningssummen en festeavgift som for deres vedkommende er altfor høy, men de ser fordelen med å eie egen tomt med forutsigbare eiendomsutgifter. Brøndbo Holding refererer til egen sak fra 2004 om redusert halv festeavgift for tidligere Namdal Traktor & Maskin på grunn av stor tomt. Dette beror på en misforståelse. I forbindelse med behandling av siste eiers opphør av dette festeforholdet og kommunens krav overfor denne fester, ble det fattet vedtak som gjaldt den konkrete saken og med tidsavgrenset (to års) varighet for reduksjon. Brøndbo Holdings søknad for øvrig om: Nedsatt festeavgift til kr /da og år ble behandlet i forrige sak, der det ble vedtatt å tilby harmonisering av festeavgiftene dersom de ikke ønsket innløsning. Ettergivelse av innbetalt mellomlegg mellom deres festeavgift og gjeldende festeavgift på nye tomter på kr /da og år ble i saksopplysningene anbefalt avslått fordi innbetalt festeavgift var i hht signerte avtaler. Dette ble imidlertid ikke inntatt som del av vedtaket, og tas derfor nå opp til formell behandling. I denne saken behandles: 1. Søknad om ettergivelse av innbetalt festeavgift som overstiger gjeldende festeavgift på kr /da og år gjeldende fra Klage på vedtak om innløsning basert på oppregulert festeavgift multiplisert med 15-gangen. Vurdering Søknad om ettergivelse Søknad om ettergivelse av innbetalt festeavgift som overstiger gjeldende festeavgift på kr /da og år gjeldende fra Dette ble som sagt vurdert i den forrige saken, men ikke medtatt i vedtaket. Brøndbo Holding har hvert år etter 2008 innbetalt festeavgift i hht til deres festeavtaler. Det er ikke fakturert festeavgift for 2013 i påvente av endelig behandling av denne saken. Politisk vedtak om endring av festeavgift for nye festeforhold på Skage industriområde, er ikke gjort gjeldende for eksisterende festeforhold. Politisk behandling og vedtak vedrørende forvaltning av kommunens eiendommer, deriblant prisfastsetting, er et virkemiddel kommunen kan bruke som stimulering til etablering, skaffe seg konkurransefortrinn og være attraktiv i markedet som tilrettelegger for næring og boliger.

42 Dette vil derfor være et tilbakevendende tema som blir politisk behandlet også senere. Akseptert innbetalt festeavgift vil derfor ikke bli tilbakebetalt selv om det i dag er gunstigere festenivå på nye avtaler enn deres oppregulerte festeavgifter. Rådmann anbefaler derfor at omsøkt tilbakebetaling av etter deres syn for mye innbetalt festeavgift ikke imøtekommes fordi innbetalt festeavgift er basert på tinglyste, signerte festeavtaler med avtalt regulering. Klage på vedtatt innløsningssum for festetomter på Skage industriområde Vedtatt innløsningssum er basert på tinglyste, signerte avtaler med avtalt regulering av festeavgiften. Denne måten gir altså ulik pris pr. m 2 for de enkelte festeforhold. Ved innløsning av bolig- og fritidstomter gjelder tomtefesteloven og da kan bortfester i enkelte tilfeller kreve eiendommen innløst for 40 % av tomteverdien med fradrag for tilført verdiøkning fra fester. Selv om loven ikke gjelder ved innløsning av næringseiendom, vil bruk av lovens regler være naturlig å vurdere som utgangspunkt, og da lovens hovedregel som beregner innløsningssum ut fra en fast faktor multiplisert med oppregulert festeavgift, siden den kan brukes for all innløsning av bolig- og fritidseiendommer. Det vil også gi en innløsningssum som er basert på partenes egne avtaler som begge tidligere har forholdt seg til og akseptert. Brøndbo Holding mener dette gir utslag som den enkelte politiker ikke kan ha skjønt konsekvensene av. For dem gir det negativt utslag at det ikke er hensyntatt en vurdering av dagens markedspris, som hadde kunnet utjevnet prisene. Ser en på beregnede priser gir det gjennomsnittpris for Brøndbo Holdings tre tomter på kr. 40,50/m 2. Prisene ellers på Skage varierer fra kr. 25/m 2 til kr. 49/m 2. På Skogmo varierer prisene fra kr. 8/m 2 til kr. 60/m 2. Kr. 8/m 2 er et unntak, men de fleste ligger på mellom kr. 15/m 2 og kr. 20/m 2. Innløsning av Overhalla Hotells tomter vil til sammenligning være til kr. 56/m 2. Dette er avtaler som er historisk betinget og inngått på ulike tidspunkter ut fra ulike vurderinger på angitt avtaletidspunkt. Nye vedtatte salgspriser for nye tomter er kr. 120/m 2, med unntak av Skage industriområde hvor prisen er kr. 80/m 2. Ut av en samlet vurdering kan ikke rådmannen se det er grunnlag for å endre behandlet og vedtatt tilbud om innløsning. Innløsning vil ut fra tidligere inngåtte festeavtaler kunne fremstå som mer gunstig for enkelte enn for andre, men totalt sett er det etter rådmannens oppfatning et godt tilbud til alle, og rimelig i forhold til dagens priser for kjøp av kommunal tomt. Innløsning gir bare fordeler for alle som fester med framtidige forutsigbare eiendomsforhold. Det er også en enklere eiendomsform å forholde seg til, blant annet ved overdragelse og ved pantsetting. For kommunen gir innløsning en forenkling i form av enklere forvaltning, noe som etter rådmanns oppfatning gjenspeiles i tilbudet som er gitt alle med kommunalt festeforhold.

43 Rådmannen tilrår derfor at vedtak med tilbud om innløsning av tomter i K-sak 58/13 opprettholdes fordi det er basert på tomtelovens hovedprinsipp om innløsning og partenes aksepterte festeavtaler.

44 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Eget adressenavn i boligfeltet Skogmo Vest. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 86/ Overhalla kommunestyre 77/ Rådmannens innstilling Vegen i boligfeltet Skogmo Vest gis vegnavn Skogmo Vest. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Kart:

45 Saksopplysninger Beboerne i boligfeltet Skogmo Vest har henvendt seg til kommunen med ønske om å få eget navn på vegen i boligfeltet. Det er vedtatt at boligfeltet skal adresseres til Gammelvegen som går forbi feltet. De ønsker eget navn på samme måte som øvrige boligfelt i kommunen. Etter adresseringsregler med hensyn på antall boenheter og lengde på veg, kan feltet adresseres til vegen forbi feltet, men kan også gis egen adresse. Beboerne har kommet med to forslag: Alternativ 1: Vegen benevnes Harald Johs. veg. Begrunnelse: Dette er en gammel veg som tilhørte gården til Harald Johs. Solum og som førte til deres dyrkingsareal. Boligområdet som ble anlagt i ligger som kjent på tidligere areal som tilhørte denne gården. Alternativ 2: Vegen benevnes Skogmo Vest eller Skogmo Vestre. Begrunnelse: Skogmo Vest er den korrekte stedsangivelsen jf. Statens Kartverk. Vurdering Navnekomiteen har vurdert navnene og ønsker å holde på kartverkets anbefaling om ikke å bruke personnavn, eller begrense bruken. De mener Skogmo Vest eller Skogmo Vestre er mye bedre. Boligfeltet har vært benevnt Skogmo Vest på kommunens planer. I komiteen er det flertall for Skogmo Vest, det blir likeens benevnelse som brukt på Skage, Skage Vest. Det anbefales derfor at vegen i boligfeltet Skogmo Vest får egen adresse Skogmo Vest.