Overhalla formannskap

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Overhalla formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Adm.bygg Dato: Tidspunkt: 12:00 (Merk: tidspunkt) De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Det vil bli noen orienteringer på møte. Per Olav Tyldum Ordfører Torunn Grønnesby Formannskapssekretær Side1

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 72/13 PS 73/13 Innhold Søknad om fritak fra verv som medlem av Kommunalt råd for funksjonshemmede - Aud Sylvi Hansen Søknad om fritak som medlem av kommunestyret for perioden aug 13 - juni 14 PS 74/13 TV-aksjonen Nasjonalforeningen for folkehelsen - kommunalt bidrag PS 75/13 PS 76/13 PS 77/13 PS 78/13 PS 79/13 PS 80/13 PS 81/13 Høring - Politianalysen NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Samarbeidsavtale mellom eierkommunene og Namdal Rehabilitering Friskliv Overhalla Selskapsavtale for Nord-Trøndelag krisesenter IKS Årsregnskap 2012 for Midtre Namdal samkommune Søknad om kjøp av tilleggstomt i Øysvollen boligfelt, Ann Gregersen og Arnt Wærnes. Finansiering av geoteknisk grunnundersøkelse i Svalia boligfelt, og ny vurdering av tomtepris i tidligere opparbeidet felt (Svalifoten) PS 82/13 Finansiering av geoteknisk grunnundersøkelse - reguleringsplan for ny Skage barnehage PS 83/13 PS 84/13 PS 85/13 PS 86/13 PS 87/13 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for boligtomt på eiendommen 69/15, eier Bjørnar og Marita Grande. Søknad om opprusting av sti fra Berg til Koltjønnhytta.Søknad om kommunalt tilskudd til opprusting av stien. Klage på vedtak om bortfeste og salg av kommunale tomter i Overhalla kommune. Eget adressenavn i boligfeltet Skogmo Vest. Sluttbehandling av reguleringsplan for Råbakkan Motorstadion Side2

3 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg Søknad om fritak fra verv som medlem av Kommunalt råd for funksjonshemmede - Aud Sylvi Hansen Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 72/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Aud Sylvi Hansen innvilges fritak fra verv som medlem av Kommunalt råd for funksjonshemmede for inneværende valgperiode. 2. Det velges nytt medlem for samme periode, følgende velges: Medlem: Hjemmel for vedtaket er: Kommunelovens 14 og 15 samt Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. Side3

4 Dokumenter i saken (ikke vedlagt) Type Dato Tittel Adressat I Søknad om fritak fra verv som medlem av Kommunalt råd for funksjonshemmede - Aud Sylvi Hansen Saksopplysninger Aud Sylvi Hansen Aud Sylvi Hansen søker med søknad datert om fritak for resten av valgperioden som medlem av Rådet for funksjonshemmede. Hun oppgir helsemessige årsaker som begrunnelse for sin søknad om fritak. Søknaden skulle ha blitt tatt opp til behandling tidligere, men har blitt utsatt/forsinket av ulike årsaker. Det har frem til nå vært varamedlem som har møtt. Mental helse har kommet med forslag på nytt medlem: Randi Nystad, leder i Mental Helse Overhalla Vurdering Når det gjelder fritak er det i kommentarutgaven av loven pekt spesielt på flytting fra kommunen som aktuell fritaksgrunn. I tillegg kommer alvorlige helsemessige årsaker. I søknaden vises det til sykdom. Generelt sett bør det etter rådmannens oppfatning være høy terskel for å kunne få fritak, samtidig som en må vurdere hvert enkelt tilfelle/søknad. Plikt til å ta i mot valg og bestemmelser om uttreden er hjemlet i Kommunelovens 14 og , pkt. 2 lyder: 2. Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Når det gjelder fritak er det i kommentarutgaven av loven pekt spesielt på flytting fra kommunen som aktuell fritaksgrunn. I tillegg kommer alvorlige helsemessige årsaker. Opprykk og nyvalg er hjemlet i Kommunelovens 16: 1. Har medlemmer forfall til et møte i et folkevalgt organ, innkalles varamedlemmer såvidt mulig i den nummerorden de er valgt. Varamedlemmer innkalles fra den gruppe hvor det er forfall. 2. Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt. 3. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn. 4. Trer lederen av et folkevalgt organ endelig ut av organet, skal det velges ny leder. 5. Er antallet varamedlemmer eller en gruppes varamedlemmer til formannskapet, fylkesutvalget eller et annet folkevalgt organ valgt av kommunestyret eller fylkestinget blitt utilstrekkelig, kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer. Suppleringsvalg skal skje fra den gruppen som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens varamedlemmer, skal det så langt det er mulig velges nytt varamedlem fra det underrepresenterte kjønn. Myndigheten til å foreta suppleringsvalg til andre organer enn formannskapet eller fylkesutvalget kan delegeres til formannskapet eller fylkesutvalget. Side4

5 6. Ved suppleringsvalg etter nr. 3 og nr. 5 kan vedkommende gruppe selv utpeke den som skal rykke inn på den ledige plassen. Gruppen underretter deretter kommunestyret eller fylkestinget, som velger vedkommende dersom de lovbestemte vilkår er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved suppleringsvalg i henhold til nr. 5 siste punktum. Følgende er valgt for perioden : Medlemmer: 1. Ronny Strøm, Kommunestyrerepresentant 2. Kirsten Svarliaunet, Administrasjonen Helse 3. Astrid Marie Bakken, Overhalla LHL, leder 4. Arne Risvik, Hørselslaget 5. Aud Hansen, Mental Helse Varamedlemmer: 1. Birger Havstein, Hørselslaget 2. Solvår Rustad Rian, Administrasjon Helse 3. Harald Lysberg, Overhalla LHL Side5

6 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg Søknad om fritak som medlem av kommunestyret for perioden august juni 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 73/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Anniken Opdal (AP) sin søknad om fritak fra vervet som kommunestyrerepresentant for inneværende periode, frem til juni 2014 innvilges. 2. Elin Mevassvik (1. vara AP) rykker opp som fast medlem i samme tidsrom. Hjemmel for vedtaket er: Kommunelovens 14 og 15 Side6

7 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om fritak fra kommunestyret Anniken Opdal I Re: Fritak Anniken Opdal Saksopplysninger Anniken Opdal (AP) søker med søknad datert om fritak fra vervet som kommunestyrerepresentant for perioden august 2013 til juni Hun begrunner søknaden med skolegang, hun skal studere ved Universitetet i Bodø. Vurdering Plikt til å ta i mot valg og bestemmelser om uttreden er hjemlet i Kommunelovens 14 og , pkt. 2 lyder: 2. Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Når det gjelder fritak er det i kommentarutgaven av loven pekt spesielt på flytting fra kommunen som aktuell fritaksgrunn. I tillegg kommer alvorlige helsemessige årsaker. I søknaden vises det skolegang i Bodø og representanten vil bo der i perioden det søkes fritak for. Opprykk og nyvalg er hjemlet i Kommunelovens 16: 1. Har medlemmer forfall til et møte i et folkevalgt organ, innkalles varamedlemmer såvidt mulig i den nummerorden de er valgt. Varamedlemmer innkalles fra den gruppe hvor det er forfall. 2. Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt. 3. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn. 4. Trer lederen av et folkevalgt organ endelig ut av organet, skal det velges ny leder. 5. Er antallet varamedlemmer eller en gruppes varamedlemmer til formannskapet, fylkesutvalget eller et annet folkevalgt organ valgt av kommunestyret eller fylkestinget blitt utilstrekkelig, kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer. Suppleringsvalg skal skje fra den gruppen som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens varamedlemmer, skal det så langt det er mulig velges nytt varamedlem fra det underrepresenterte kjønn. Myndigheten til å foreta suppleringsvalg til andre organer enn formannskapet eller fylkesutvalget kan delegeres til formannskapet eller fylkesutvalget. 6. Ved suppleringsvalg etter nr. 3 og nr. 5 kan vedkommende gruppe selv utpeke den som skal rykke inn på den ledige plassen. Gruppen underretter deretter kommunestyret eller fylkestinget, som velger vedkommende dersom de lovbestemte vilkår er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved suppleringsvalg i henhold til nr. 5 siste punktum. Rådmannen foreslår at søknaden innvilges og at Elin Mevassvik i samme tidsrom rykker opp som fast medlem. Side7

8 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg TV-aksjonen Nasjonalforeningen for folkehelsen - kommunalt bidrag Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 74/ Rådmannens innstilling Årets aksjon støttes med et beløp fastsatt av formannskapet. Beløpet kr. dekkes over post Andre tilskudd. Hjemmel for vedtaket er: Delegasjonsreglementets kap. III a.i delegasjon etter kommuneloven. Side8

9 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I TV-aksjonen NRK Nasjonalforeningen for folkehelsen - Anmodning om å opprette kommunekomite' for TV-aksjonen U TV-aksjonen Forespørsel om å delta i kommunekomite for årets Fylkesaksjonsleder Nord og Sør- Trøndelag Demensforeninga aksjon I Re: Påmelding regionmøte TVaksjonen S TV-aksjonen Nasjonalforeningen for folkehelsen - kommunalt bidrag I TV-aksjonen NRK Nasjonalforeningen for folkehelsen Oppfordring til bidrag scan@overhalla.kommune.no Saksopplysninger Høstens TV-aksjon er tildelt Nasjonalforeningen for folkehelsen og aksjonsdagen er satt til 20. oktober. Inntektene fra TV-aksjonen skal gå til Nasjonalforeningens arbeid med demens. Over mennesker har i dag en demenssykdom, og det er ventet en fordobling de neste tiårene. Pengene skal gå til forskning for å løse demensgåten og dermed gi grunnlag for utvikling av medisiner og vaksiner. Tilbudet til demenssyke og deres pårørende skal styrkes og det skal gis mer informasjon om sykdommen slik at kunnskapen om demens økes. Formannskapet bevilget kr ,- til TV-aksjonen i 2012 (Amnesty International). Side9

10 Overhalla kommune Rådmann i Overhalla Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Trond Stenvik Saksframlegg Høring - Politianalysen NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 75/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Overhalla kommune ønsker et politi som er en integrert del av samfunnet med en ledelsesstruktur som skaper trygghet og ivaretar nærheten til befolkning og det øvrige samfunnsapparatet (Politilovens 1 og 2). 2. Overhalla kommune kan ikke se at det er dokumentert at de foreslåtte endringene vil gi et bedre og mer effektiv politi, jfr. politiets rolle jfr. Politilovens 1. Overhalla kommune frykter derimot at den foreslåtte sentraliseringen og spesialiseringen vil føre til økt ressursbruk i sentrale organer, økt byråkratisering og påfølgende mindre til forebyggende og operativ virksomhet. 3. Overhalla kommune er opptatt av politiets arbeidsmåte i forhold til forebygging, oppfølging og samhandling med andre samfunnsaktører slik det kommer til uttrykk i Politilovens 1 og 2. Dette savnes i meldingen. 4. Den foreslåtte modellen antas å gi som resultat at avstanden mellom politi og lokale samfunnsaktører blir lengre; noe som vil redusere mulighetene for å fange opp uheldige lokale utviklingstrekk på et tidlig tidspunkt. 5. Det lokale politiets rolle som sentral aktør i helsefremmende lokalsamfunn gjennom både politiråd og SLT (Samordningsmodell for Lokale, forebyggende Tiltak mot rus og kriminalitet) kan bli skadelidende gjennom de foreslåtte endringene grunnet lang avstand mellom lokal ledelse og ledelse i politidistrikt. 6. Overhalla kommune etterlyser en grundig og ryddig analyse på hvorfor den økte ressurstilgangen de siste årene ikke har gitt ønsket effekt i operativ virksomhet. Side10

11 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Høring - Politianalysen NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Aktuelle dokumenter (lenke): NOU 2013:9 Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer Politianalysen. Høringsbrev datert fra Justis- og beredskapsdepartementet. Saksopplysninger Bakgrunn Regjeringen nedsatte i november 2012 et utvalg for å analysere utfordringene i norsk politi. Analysen skulle peke på forslag til forbedringspunkter og tiltak for å legge til rette for bedre oppgaveløsning og mer effektiv ressursbruk i politiet. Utvalget la fram sin utredning 19. juni hvor det pekes på følgende 2 hovedretninger en strukturreform og en kvalitetsreform. Strukturreformen har til hensikt å frigjøre ressurser til løsning av kjerneoppgaver og legge forutsetninger for et kompetent og robust lokalt politi samt robuste fagmiljøer og spesialister lokalt og regionalt. Kvalitetsreformen har som formål å utvikle et kunnskapsbasert og effektivt politi med evne til kontinuerlig forbedring og utvikling. Tiltak som går igjen er: Økt prioritet til politiets kjerneoppgaver En tydelig nasjonal ledelse av politistyrkene Tydeligere skille mellom politisk styring og faglig utøvelse Færre politidistrikt for å gi større enheter og muliggjøre større grad av spesialisering Færre og større tjenesteenheter for å frigjøre ressurser til innsats og beredskap Sentral styring av teknologiporteføljen, både når det gjelder utvikling og drift Sentralisering av fellesfunksjoner. Høringsfristen er 1. oktober Departementet ber om å få høringsuttalelsene oversendes elektronisk til postmottak@jd.dep.no. Rådmannens vurderinger i saken bygger i stor grad på og støtter opp under uttalelse fra rådmannsutvalget i Nord-Trøndelag. Vurdering Bakgrunnen for analysen ligger i Gjørv-kommisjonens arbeid og de utfordringene som ble synliggjort i den sammenheng. Analysen følger opp Gjørv-kommisjonen og bereder grunnen for at norsk politi nå skal organiseres og innrettes mot å kunne håndtere spesielle hendelser og katastrofer, i stedet for å Side11

12 være innrettet mot de mer dagligdagse kriminalitets- og trygghetsutfordringer som Norge står overfor. Etter rådmannens syn er det grunn til å stille spørsmål ved om ikke analysen i for stor grad tar utgangspunkt i 22. juli-hendelsen, som både i norsk og internasjonal sammenheng var en svært spesiell hendelse. En vurdering kan være at analysen i større grad burde distanseres fra 22. juli som ekstremhendelse og heller se på de utfordringer knyttet til ledelse, fullmakter og kommunikasjon som er synliggjort. Dette var også utfordringer som var sentrale i St.meld.nr. 22 ( Politireform 2000 Et tryggere samfunn). Det legges i svært liten grad opp til en diskusjon om hva det fremtidige politi skal være i forhold til bl.a. Politilovens 1 og 2. Paragraf 1 lyder som følger: «Ansvar og mål Staten skal sørge for den polititjeneste som samfunnet har behov for. Polititjenesten utføres av politi- og lensmannsetaten. Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig.» Hvis vi ser på de spørsmål som er viktige for kommunene, særlig det som gjelder den lokale og regionale organiseringen av politiet (som vies stor plass) og det forebyggende arbeidet (som vies liten plass) fremstår ikke utredningen som balansert. Det kan virke som om utvalgets deltagere på forhånd har konkludert og deretter argumentert. Utvalget velger kriterier som favoriserer store regioner. En generell prosessuell og ledelsesmessig tilnærming om rolle og effektivitet savnes. Det kan være grunn til å stille spørsmål ved om utvalget i for stor grad har hatt fokus på storbyproblematikk og i for liten grad vurdert status, utviklingstrekk og virkemidler for øvrige deler av landet. Det savnes også en diskusjon om politiet som samfunnsaktør og om hvordan forebyggende holdnings- og relasjonsskapende arbeid skal ivaretas for å forebygge kriminalitet. Det savnes videre en diskusjon om hvordan politiet i fremtiden skal bidra til trygge lokalsamfunn i hele landet sammen med andre samfunnsaktører i bl.a. et folkehelseperspektiv. Bare det faktum at kriminaliteten har gått nedover i Norge de siste 10 årene (tross åpnere grenser, økt innvandring og urbanisering) skulle tilsi at det er mange sider positive sider ved dagens organisering. Ikke minst må dette gjelde hvordan politiet lokalt, i tett samarbeid med kommunene, har innrettet det forebyggende arbeidet. Dette går analysen lite inn på. Rapporten peker på at antall lovbrudd går ned mens den alvorlige grenseoverskridende organiserte kriminaliteten øker. I dette bildet ser svaret ut til også å være sentralisering av ressurser og spesialisering. Det hevdes imidlertid i debatten at denne kriminaliteten i det alt vesentlig har lokale nettverk, den er vinningsbasert (smugling) og har sammenheng med annen lokal aktivitet. Prof. Larsson (politihøgskolen) sier i et intervju med Dag og Tid den 12. juli følgende: «Det meste av den organiserte kriminaliteten er det dessutan ufruktbart å skilje frå annan kriminell aktivitet. Sakene vert best førebygde med lokalkunnskap, noko med andre svenske røynsler syner» Side12

13 Utvalget drøfter responstid, men betydning av lokalkunnskap og det tette samarbeidet med kommunene vies liten plass. Geografi og responstid henger sammen. Responstid ved utrykning er en ting, men også faktisk kjøretid for innbyggere som trenger politiets tjenester (levere anmeldelser, bekymringssamtaler osv.). Responstid og trygghet er viktig for det enkelte menneske og det enkelte lokalsamfunn uansett størrelse. For å bygge tillit slik at politiet kan ha en positiv kommunikasjon med bl. a ungdom, og, foreldre/omsorgspersoner må det satses på relasjonsbygging og ufarliggjøring. Dette krever et nærpoliti med lik tilgjengelighet i alle landets kommuner. Spørsmålet blir: Får vi mer nærpoliti av å sentralisere? Kanskje er resultatet flere bilpatruljer, mindre lokalkunnskap og til syvende og sist et fjernpoliti. For Politianalysen er det en målsetting å bygge på og videreutvikle lokalkunnskap. Med en langt sterkere operativ styring fra en fjerntliggende sentral operasjonssentral, som skal håndtere store mengder informasjon, er det imidlertid en åpenbar risiko for at lokalkunnskapen fortrenges. Det er også en bekymring at analysen foreskriver en sterk sentralisering av myndighet uten at det er sannsynliggjort at dette vil gi effekt. I den forrige politireformen(st.meld.nr ) ble antall politidistrikter endret fra 54 til 27. Denne reformen skulle også skape mer effektive og robuste distrikter. Spørsmålet er om det har skjedd? Rapporten peker på at befolkningen ikke får så god polititjeneste som ressursinnsatsen skulle tilsi. Ressurstilgangen de seinere årene har vært god med en realvekst 30 % ( ). Det er derfor grunn til å spørre om mangelen på effekt noe å gjøre med målstyring, kontroll, rapportering, ledelse osv. å gjøre? Uansett så har det norske samfunn ikke sett økt operativ effekt av denne økningen. Både Danmark og England har hatt sine reformer med sterk sentralisering. I England er man i gang med å desentralisere organisasjonen ifølge Prof. Paul Larsson ved politihøgskolen (Dag og tid 12. juli 2013). Dansk forskning viser stadig større misnøye med politiet. «Den faldende tilfredshed med kontakten med lokalpolitiet viser måske nettop, at man i forberedelsene af reformen har forsømt at sætte sig i borgerens sted, siger professor Flemming Balvig v/københavns universitet (Pressemelding okt. 2011). Det hefter derfor, på den bakgrunn, en betydelig usikkerhet om en struktur slik det er foreslått vil føre til et mer synlig politi og et politi med ressurser til samhandling med andre samfunnsaktører (kommunene). Samlet sett fremstår det noe paradoksalt at det i Politianalysen legges opp til en strategi for videre utvikling som oppleves å stå i skarp kontrast til strategiene i en annen omfattende samfunnsreform som pågår for tiden, i form av samhandlingsreformen i helsevesenet. Der samhandlingsreformen påpeker behovet for å vri mer av ressursinnsatsen over til forebyggende og desentral innsats for å skape langsiktig bærekraft og bedre tjenester, synes Politianalysen å anvise det stikk motsatte gjennom økt sentralisering og spesialisering. Politianalysen gir ikke en tilfredsstillende nyansert vurdering og begrunnelse for hvordan en kommer til de konklusjonene som trekkes. Side13

14 Overhalla kommune Rådmann i Overhalla Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Trond Stenvik Saksframlegg Samarbeidsavtale mellom eierkommunene og Namdal Rehabilitering Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 76/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling Overhalla kommunestyre vedtar samarbeidsavtale datert mellom eierkommunene og Namdal Rehabilitering. Side14

15 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I VS: Samarbeidsavtale mellom eierkommunene og Namdal Rehabilitering S Samarbeidsavtale mellom eierkommunene og Namdal Rehabilitering Hans Petter Hansvik Saksopplysninger Bakgrunn Namdal Rehabilitering er et interkommunalt selskap (IKS) som eies av 13 kommuner i Namdalen og Bindal kommune. Selskapets formål er å utføre rehabiliteringstjenester for eierkommunene - oppgaver som faller inn under kommunalt ansvarsområde og for spesialisthelsetjenesten for oppgaver som faller inn under helseforetakenes ansvarsområde. Styrende organer er representantskap (ordførerne) og styret som velges av representantskapet. Overhalla kommune har 2 av 26 andeler i selskapet. Namdal Rehabilitering har vært i drift siden Institusjonen har et brutto budsjett for 2013 på 20,5 mill. kr. Innbetaling fra kommunene utgjør om lag 10 mill. kr. Kommunene disponerer oppholdsdøgn i forhold til antall andeler i selskapet og i forhold til folketall (lik vekting). Overhalla kommune disponerer 301 oppholdsdøgn i 2013, og betalingen utgjør kr , kr pr. døgn. Kommunene hadde i 2012 en utnyttingsgrad i forhold til disponible døgn på 95 %. Namdal Rehabilitering har avtale med Helse Midt-Norge om spesialisert rehabilitering innenfor ortopedi tilsv. bruk av 8 plasser. Døgnbasert rehabilitering er ett av flere områder som helsemyndighetene anbefaler at kommunene kan samarbeide om i tilknytning til iverksettingen av Samhandlingsreformen og noen rehabiliteringsoppgaver som tidligere ble gjennomført i spesialisthelsetjenesten blir et kommunalt ansvar. Namdal Rehabilitering gjennomfører i 2012 og 2013 utviklingsprosjektet «Skreddersøm av interkommunal rehabiliteringstjeneste» med økonomisk støtte fra Helsedirektoratet (samhandlingsmidler). Et av delmålene i prosjektarbeidet er å inngå formaliserte samarbeidsavtaler mellom eierkommunene og Namdal Rehabilitering. Delmålet er et av flere elementer for å nå prosjektarbeidets hovedmål som er å oppnå god arbeidsdeling og samhandling mellom lokal kommunal rehabilitering, tilbudet ved Namdal Rehabilitering og rehabilitering som spesialisthelsetjenesten har ansvar for. Samarbeidsavtalen erstatter ikke det formelle rammeverket for det interkommunale selskapet selskapsavtalen og vedtekter. Det er en avtale som i sterkere grad skal befeste en felles forståelse av Namdal Rehabilitering sin funksjon og rolle i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og regulere samhandling og samarbeid om tiltak. Side15

16 Prosjektleder Hans Petter Hansvik har utarbeidet utkast som har vært til høring i kommunene og som senere er behandlet av styret for Namdal Rehabilitering i møte den 20. mars Saken sendes nå ut til kommunal behandling med forslag til saksframlegg og forslag til vedtak. Høring I høringsrunden er det kommet tilbakemeldinger fra 6 kommuner. Vikna kommune har behandlet saken i formannskapet og gjort følgende vedtak: 1) Vikna formannskap tar utkastet til samarbeidsavtale mellom Namdal Rehabilitering og eierkommunene til orientering. 2) Formannskapet mener at det må være en differensiering av døgnprisen mellom de som er eiere og andre som benytter rehabiliteringssenteret, dvs at de som ikke er eiere må betale en høyere pris. 3) For eierkommunene mener formannskapet at døgnprisene ved kjøp av plasser utover eierandelen skal differensieres og være høyere enn den tilmålte døgnprisen innenfor eierandelen. Bindal kommune har behandlet saken i kommunestyret og gjort følgende vedtak: 1. Bindal kommunestyre tar utkastet til samarbeidsavtale mellom Namdal Rehabilitering og eierkommunene til orientering. 2. Eiere skal betale en lavere døgnpris enn andre som benytter rehabiliteringssenteret. 3. Døgnprisen ved kjøp av plasser utover eierandelen skal differensieres og være høyrere enn den tilmålte døgnprisen innenfor eierandelen. 4. Ubrukte oppholdsdøgn tilbakeføres til eierkommunene, som fritt disponerer disse mellom seg. I Grong kommune er saken behandlet administrativt og det foreligger følgende merknader: «Vi har gått igjennom avtalen og vil påpeke at: Til pkt 3: Det er ikke koordinerende enhet hos oss som henviser til behandling på NR. Henvisningen kommer som regel fra lege, hjemmesykepleie, etc til Inntaksrådet som anbefaler saken overfor beslutningstaker/vedtaksmyndighet. Kan egentlig bare stryke det som står i parantesen - da vil alle mulige ordninger være ivaretatt. Til pkt 4, siste avsnitt: Dersom bruker avbryter eller utsetter et opphold... Her bør det stå noe om at - og dette ikke erstattes av et annet opphold, enten av kommunen eller spesialisthelsetjenesten - beregnes avtalte døgn som brukte døgn. Til pkt 5: Forslag til endring: Døgnprisen, som fastsettes årlig av styret og representantskapet ved budsjettbehandlingen, må godkjennes av kommunestyret i de enkelte eierkommunene. Det innebærer at døgnprisen må fastsettes før budsjettbehandlingene i kommunene tar til. Til Pkt 6: Forslag til endring: Henvisning skjer på fastsatt skjema av den som har myndighet i kommunen. Henvisning kan også skje som følge av et enkeltvedtak i kommunen om bruk av allerede avtalte plasser. Kommunene utpeker en person som skal være fast samarbeidspartner i kommunen. (dette er ikke alltid koordinerende enhet) NR skal videresende henvisning fra andre til kontaktpersonen i den kommunen henvisningen gjelder. Ellers synes jeg avtalen er dekkende for et godt samarbeid» Overhalla kommune har også behandlet saken administrativt og gjort følgende merknad: «Avtalen er ok. Vi har kommentarer på 2 pkt. det første er : pkt nr 4 Kommunen ønsker å få beskjed om avlyste/utsatte opphold slik at vi kan gis mulighet til å bruke dagene fullt ut. Det har vært eksempler på brukere som har fått flyttet over til neste Side16

17 Pkt 11 år og dermed medført at kommunen ikke fikk benyttet alle døgnene. Dette bør vi innarbeide gode rutiner på Viktig at vi får samhandle om kompetanse, men vi kunne tenkt oss en setning på at NR forventes å ha en rolle i innovative tilbud innen rehabilitering eks. bruk av teknologi..eks kan være å motivere kronikergrupper til å bruke treningsapper og program der de kan få treningsoppfølging, veiledning etter oppholdet eller i stedet for et opphold» Helse og omsorgssjefen i Namsskogan kommune har gitt slik uttalelse: «Undertegnede og rehabiliteringskontakt i kommunen har idag gjennomgått høringsutkast Samarbeidsavtale mellom kommunene og Namdal rehabilitering IKS Undertegnede har tidligere deltatt og påvirket innholdet i forslag til høringsutkast for samarbeidsavtale, og har ingen ytterligere tilføyelser til denne i høringsprosessen i denne omgang. Avtalen gir et godt og regulert avtaleforhold mellom partene, og vil være en levende avtale videre, hvis partene følger opp avtalen slik intensjonen er, herunder også aktiv bruk og behandling av avvik. Tror videre det er viktig at nettopp møte mellom partene, slik vi gjennomfører i prosessen som nå pågår, vil være viktig å opprettholde videre i avtaleperioden, dette for å sikre gode dialogs,- og kommunikasjonslinjer i fortsettelsen mellom partene! Til slutt er det viktig å gjennom avtalen og behandlingen av disse ute i kommunene, at felles saksfremleggsforslag underbygger kommunens unike posisjon som eier av en rehabiliteringsinstitusjon, og hvor viktig et godt forankret eierskap ute i eierkommunene vil være for å kunne levere tjenester på vegne av kommunene til kommunenes innbyggere, av høy kvalitet videre. Ber om at revidert avtaleutkast og forslag til saksfremlegg, sendes ut så raskt som mulig i etterkant av høringsfrist, slik at kommunene kan få planlagt behandling og lokal prosess ut i fra allerede oppsatt møteplan for kommunestyret.» Fra Fosnes og Høylandet kommuner er det gitt tilbakemeldinger om at de støtter forslaget til avtale slik det foreligger. Vurdering Når det gjelder differensiering av betaling for oppholdsdøgn i tråd med uttalelsene fra Bindal og Vikna, gir ikke samarbeidsavtalen bestemte føringer for dette ut over at styret fastsetter dette. Dette er forhold som styret og representantskapet vurderer og tar stilling til ved den årlige budsjettbehandlingen, se pt. 5 i forslaget til samarbeidsavtale. I en situasjon hvor det har vært fokusert på lav beleggsprosent og usikkerhet omkring framtidig avtale med Helseforetaket er det strategisk riktig å stimulere til økt bruk ved å fastsette en lavere døgnpris for «merforbruk» fra eierkommunene og for innsalg til andre kommuner i en overgangsperiode. Bindal ønsker også en ordning med at ubrukte døgn tilbakeføres eierkommunene som disponerer disse fritt mellom seg. Helse- og omsorgssjefen i Nærøy har tidligere også klart signalisert at hun ønsker en slik ordning. Det har vært en klar utvikling i retning av at kommunene i større grad utnytter rammen for oppholdsdøgn. Fra 2011 til 2012 økte den kommunale utnyttingsgraden fra 85 % til 95 %. Det er derfor relativt få ubrukte døgn det er tale om. Dette avtegner seg først i november og Side17

18 desember, og en kan vanskelig se for seg ordning hvor en slik «pool» skal disponeres gjennom avtaler mellom eierkommunen i en periode av året hvor etterspørselen etter plasser er på det høyeste. Det er vel neppe sannsynlig at kommuner som har ubrukte døgn vil overføre disse til annen kommune vederlagsfritt. Kommuner som har behov ut over rammen har en mulighet til å bruke ekstra døgn til en redusert døgnpris i Når det gjelder merknad fra helse- og omsorgssjefen i Grong om bruk av benevnelsen koordinerende enhet som henviser i utkastet til samarbeidsavtale, er dette gjort fordi denne organiseringen er fastsatt i Forskrift om habilitering og rehabilitering. Pt. 3 i utkastet er endret noe som tar hensyn til annen organisering.det foreslås videre at døgnpris fastsettes før budsjettbehandlingen og godkjennes av det enkelte kommunestyre. Jeg har forståelse for at kommunene har behov for å ha et korrekt grunnlag å budsjettere sine utgifter til rehabiliteringsopphold på et tidligere tidspunkt. En ordning med at det enkelte kommunestyre skal godkjenne døgnpris bryter etter min oppfatning med fullmaktsforholdene i et interkommunalt selskap, hvor kommunene styrer gjennom representantskapet som øverste myndighet som igjen velger et styre. Når det gjelder merknad fra helse- og omsorgssjefen i Overhalla om tilbakemelding til kommunen om avbrutte opphold, er dette tatt inn i siste avsnitt i pt. 4. I avtalens pt. 11 om bruk av ambulante tjenester og samarbeid om kompetansetiltak ønskes et tillegg om at NR skal ha en rolle innenfor innovasjon med bruk av ny kommunikasjonsteknologi for oppfølging, trening og veiledning av kronikergrupper ute i kommunene. Dette er en ressurskrevende rolle, men kan tas inn som en ambisjon og er føyd til i pt. 11 i avtalen. Styret for Namdal Rehabilitering har behandlet saken i møte den 20. mars og gjort slikt vedtak: Styret vedtar forslag til samarbeidsavtale mellom eierkommunene og Rehabilitering med følgende tillegg: Tillegg til pt. 11 i avtalen: Namdal rehabilitering har som ambisjon også å bidra til utvikling og bruk av ny kommunikasjonsteknologi for oppfølging, trening og veiledning i kommunene. Tillegg til pt 6 i avtalen: Det er koordinerende enhet i kommunen /eller den som etter kommunens egen bestemmelse er tildelt denne oppgaven som er NR sin faste samarbeidspart i kommunen, også når rehabiliteringsopphold initieres av fastlege. Fysioterapeut eller sykehus. Dette innebærer at NR alltid henviser til koordinerende enhet/ ansvarlig person i kommunen når henvendelse om opphold kommer fra andre. Prosjektleder bes om å utarbeide felles saksframlegg for kommunal behandling. En samarbeidsavtale som skal være styrende for samhandlingen i flere år og som skal passe 14 kommuner kan ikke være for detaljert. Det bør heller ikke gripe inn i det ansvarsområdet og handlingsrommet som styret og representantskapet i et interkommunalt selskap skal ha. Rådmannen tilrår at samarbeidsavtalen vedtas. Side18

19 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Bente Eidesmo Saksframlegg Etablering av frisklivstilbud i Overhalla Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 77/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar en etablering av et frisklivstilbud i kommunen høsten 2013 som beskrevet i saksfremstillingen. 2. Ressurs til frisklivskoordinator innarbeides i tertialrapport og budsjett 2014 når tilskuddsmidler er avklart. 3. Tilbudet evalueres i egen sak som fremlegges for kommunestyret innen sommeren Side19

20 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Foreløpig bekreftels på tildeling av fmntpost@fylkesmannen.no midler ved søknad om tilskudd til frisklivstilbud 2013 Etablering av frisklivstilbud i Overhalla kommune I Tilskudd til frisklivstilbud Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Etablering av frisklivstilbud i Overhalla kommune U Prosjektsøknad Helsedirektoratet U Prosjektsøknad fylkesmannen Fylkesmannen i Nord-Trøndelag S Friskliv Overhalla Saksopplysninger I Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) beskrives både kommunale frisklivssentraler og kommunale lærings- og mestringstilbud. Grenseflaten mellom friskliv og lærings- og mestringstilbud er overlappende. Ny lov om helse- og omsorgstjenester og ny lov om folkehelsearbeid og folkehelsemeldingen (Meld. St.34 ( )) gir kommunene insentiver til å etablere helsefremmende og forebyggende tilbud til befolkningen. Nedenfor gis en beskrivelse av hvilket innhold et frisklivstilbud og et lærings- og mestringstilbud kan ha i en kommune. Begge tilbud er å betrakte som et helsetilbud, i motsetning til folkehelsetiltak som er generelle kommunalt tiltak (som ansvarliggjør alle kommunale tjenesteområder) og ikke et spesifikt helseansvar. Frisklivstilbud Skal primært være et tilbud om hjelp til endring av levevaner Gi individuelle motivasjonssamtaler Gir oppfølging over tid, gjerne 2-3-måneders sykluser Samarbeid med lærings- og mestringssenter i kommunen og i helseforetak Samarbeid med frivillige organisasjoner og private aktører om nettverk og varige aktivitetstilbud Læring og mestringstilbud Tilbud til store diagnosegrupper, som diabetes, overvekt, KOLS, angst og depresjon, muskel- og skjelettlidelser, rusproblematikk og tilstander som smerter og stress Kurs i å lære å mestre egen sykdom/tilstand Tilbud der folk bor og lever Oppfølging kan gå over lengre tid enn tilbud i Helseforetakene Samarbeid med frivillige organisasjoner for varige bruker-nettverk Samarbeid med frisklivsentraler for å endre levevaner I kommunen planlegges et helseprosjekt der vi ønsker å finne en modell for et kommunalt frisklivstilbud der vi velger å slå disse 2 tilbudene sammen. Det er søkt om prosjektmidler fra helsedirektoratet (søkte om kr ) og fylkesmannen. Kommunen har mottatt kr fra fylkesmannen og får svar fra helsedirektoratet i september. Side20

21 Prosjektet heter: Helhetlig opplæring og oppfølging av personer og familier som trenger støtte til endring av livsstil eller lære å leve med kronisk sykdom (diabetes, KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom), psykisk sykdom/rus, overvekt). Det opprettes ei prosjektgruppe som består av: Bente Eidesmo, leder Bodil Storli, frisklivkoordinator/diabetessykepleier Maia Engblom, fysioterapeut (med videreutdanning innen folkehelse, barn og overvekt) Hege D. Lysberg, ledende helsesøster Arthur Skage, brukerrepresentant Bente Brauten, fagleder psykiatritjenesten Ellen F. Solstad, fagleder fysioterapitjenesten Knut Flåtter, repr. for frivilligsentralene Marthe M. Viken, NAV Johan Ludvig Lund, kultursjef (koordinator for folkehelsetiltak) Tilbudet innen Overhalla friskliv vil bestå av: 1. Helsesamtale/motivasjonssamtale (individuelt eller i gruppe) ved frisklivskoordinator 2. Fysisk aktivitet med fysioterapeut 3. Kurs- og samtaletilbud som f.eks.: a. opplæring innen kosthold (Bramat-kurs) b. røykesluttkurs c. depresjonsmestring I tillegg til dette tilbudet vil Midtre Namdal samkommune ved folkehelsekoordinator starte et frisklivstilbud til barn og familier med overvekt. Dette skal arrangeres som helgesamlinger med tilbud som kurs/samtaler innen kosthold og livsstilsendring, og skal i tillegg inneholde fysisk aktivitet. Heimkommunene skal ta ansvar for rekruttering og deretter oppfølging av deltakerne i ettertid. Hvem kan henvise til et frisklivs- og lærings- og mestringstilbud? I praksis er det ønskelig at alle kan henvise til dette tilbudet, herunder både pårørende, kommunalt ansatte generelt og helsepersonell spesielt. Fastlege og helsesøster er svært sentrale henvisningsinstanser, men også andre som møter mennesker som trenger hjelp til å takle sykdom eller trenger hjelp til å endre livsstil. Målet er at det skal være svært lav terskel og alle som ønsker skal få delta. Tilbudet skal ha en varighet på 2-3 måneder og skal være gratis. Budsjett for friskliv Overhalla Friskliv Overhalla trenger en ansattressurs som frisklivskoordinator tilsvarende 15 % i oppstartsåret og en påbygging med 10 % ansattressurs fra siste halvår 2014 for å gi et frisklivstilbud til kronikergruppen KOLS(jfr. prosjektsøknad). Dette vil medføre en kostnad på kr første året og en totalkostnad på kr fra høsten I tillegg til driftskostnadene på frisklivssentralen vil en også få utgifter til 2 treningsgrupper med fysioterapeuter på tilsammen 4 treningstimer pr uke i 10 uker x 2 i året. Dette medfører en årlig kostnad på kr for disse frisklivsgruppene. Totalkostnad for første driftsår blir kr og 2.driftsår kr Vurdering Grunnmuren i hele Samhandlingsreformen og den nye lovgivningen er at kommunene skal bli gode på folkehelse og friskliv for å forebygge sykdom, redusere lidelser og bruken av sykehus. Nasjonale føringer i lovgivningen er sterke, mens de økonomiske insentivene er heller svakere. Side21

22 Det ble utlyst prosjektmidler fra fylkesmannen og helsedirektoratet som vi har søkt på. Midlene fra fylkesmannen kr er tilstrekkelig til tiltakene i prosjektet høsten I tillegg er det i kommunen behov for å ansette noe ressurs som frisklivskoordinator for å ta ansvar for organisering og oppfølging av tilbudet og helsesamtalene. Det vurderes som nødvendig å bruke 1 dag pr uke til denne organiseringen i tillegg til helsesamtalen (motivasjonssamtalen), spesielt når vi slår sammen frisklivs- og lærings- og mestringstilbud. Kontor til frisklivskoordinator blir på helsesenteret (fysioterapitjenesten) og er da i nærheten av de andre helsetjenestene. Det er et krav at alle som vil delta skal gjennomføre helsesamtaler for at en skal kunne følge opp og motivere deltakerne til livsstilsendring. Målet er å motivere de til å fortsette på egen hånd etter at de har gjennomført 2-3 måneder oppfølging av frisklivskoordinator og fysioterapeuter. Aktivitetstilbudene vil bli gitt ved Fysiotrim1 (unge år), helsesenteret (fysikalske - onsdager) og Skage (voksne over 40 år - mandager). Kursene arrangeres spredt i kommunen. Det planlegges oppstart i september. Høsten 2013 blir en prøveperiode hvor en må se om planlagt tilbud vil fungere. Det startes ikke med alle kronikergruppene samtidig. Vi starter med diabetesgruppen, ettersom at vi har diabetessykepleier med god kompetanse og lang erfaring (også fra Helseforetakets lærings- og mestringssenteret). Tilbud til KOLS-gruppen er planlagt å starte høsten Dette ettersom kommunen da vil ha en nyutdannet lungesykepleier som kan ta ansvar for organiseringen og det faglige i dette tilbudet. Kommunen må innen den tid satse bredt på å rekruttere brukere til deltakelse, og vi håper at dette blir et populært og nyttig tilbud for målgruppene, og at det vil gi de en fin mulighet til å endre livsstil. Side22

23 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Bente Eidesmo Saksframlegg Selskapsavtale for Nord-Trøndelag krisesenter IKS Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 78/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling Overhalla kommune vedtar selskapsavtale for Nord-Trøndelag krisesenter som vedlagt, med en justering hvor siste setning (begrensninger vedr. ansattes representant) i 8 tas ut. Side23

24 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Nord-Trøndelag Krisesenter - selskapsavtale. S Selskapsavtale for Nord-Trøndelag krisesenter IKS Nord-Trøndelag Krisesenter Saksopplysninger Stortinget vedtok ny Lov om kommunale krisesentertilbud med virkning fra 1. januar Loven innebærer at kommunene får ansvar for et krisesentertilbud til alle som er utsatt for vold i nære relasjoner. I Nord-Trøndelag er Verdal kommune vertskommune for krisesenteret i Nord-Trøndelag. KS i Nord-Trøndelag fikk utarbeidet og har framlagt rapporten Utredning krisesenter i Nord- Trøndelag som skulle gi grunnlag for hvordan kommunene i fylket skal samarbeide om etableringen av et nytt krisesenter. Rapporten konkluderer med at det bør opprettes et interkommunalt selskap med et representantskap og styre. Det interkommunale selskapet skal selv eie og drive krisesentertilbudet gjennom et krisesenter for kvinner. Krisesenteret i Trondheim har kapasitet til å ta imot flere menn, og det tas kontakt med krisesenteret i Trondheim for å inngå avtale om døgntilbud for menn. Til å forestå den daglige driften ansettes en daglig leder og medarbeidere i døgnkontinuerlig helårs drift. Det skal samarbeides med frivilligheten om tilbud til beboerne på krisesenteret ut over kjernevirksomheten. Hver enkelt kommune må være en aktiv samarbeidspartner for krisesenteret for å finne gode løsninger for de av kommunens innbyggere som er utsatt for vold i nære relasjoner. Kommunene må oppnevne en fast kontaktperson for krisesenteret. Finansiering av krisesenteret skjer ved at alle kommuner betaler en avtalt lik sum pr innbygger. Krisesenteret bør lokaliseres sentralt på Innherred i aksen Levanger Verdal Steinkjer av hensyn til tilgjengelighet til infrastruktur, politi og legetjenester. Dagens lokalisering har en gunstig beliggenhet, og det er opparbeidet et verdifullt samarbeid i lokalområdet. Sikkerheten kan også ivaretas på en tilfredsstillende måte. Bygningene er imidlertid ikke tilpasset krav til universell utforming, og det anbefales at etablering i et nytt bygg vurderes framfor en tidkrevende tilpasning/utbygging av eksisterende bygg. Overhalla kommunestyre vedtok 22. oktober 2012 å slutte seg til denne konklusjon ved å fatte følgende vedtak i sak 96/12: Overhalla kommune vil delta i samarbeidet om felles Krisesenter i Nord Trøndelag og slutter seg til konklusjonene i utredningen av mai juni 2013 ble det gjennomført forberedende stiftelsesmøte. Protokoll og forslag til avtale vedlegges saksfremlegget. Side24

25 I etterkant av forberedende stiftelsesmøte har Stjørdal kommune stilt spørsmål om lovligheten av siste setning i selskapsavtalens 8 (merket rødt). KS Nord-Trøndelag har derfor sendt denne til KS-advokatene for vurdering. Svaret fra advokaten tilrår å ta ut det avsnittet som er merket med rødt. Det er fordi det går lenger i å frata de ansatte-valgte representantene retten til å delta ved behandlingen av en sak enn det loven selv gjør. Det ansattes styrerepresentanter har som utgangspunkt de samme rettigheter og plikter som de styremedlemmene representantskapet velger, med mindre loven selv gjør unntak. Eventuell fratreden fra behandlingen av en sak bør avgjøres etter lovens inhabilitetsregler ved en konkret vurdering fra sak til sak, også for de ansatte-valgte representantene. På denne bakgrunn vil det, i stiftelsesmøtet 17. oktober, bli fremmet forslag fra styreleder Marit Voll om å sløyfe siste setningen i 8. Vurdering Selskapsavtalen er i henhold til anbefalingene i rapporten Utredning krisesenter i Nord- Trøndelag som Overhalla kommunestyre sluttet seg til Rådmannen anbefaler at foreslått selskapsavtale godkjennes med en justering hvor siste setning i 8 tas ut i tråd med tilrådning fra KS-advokat. Side25

26 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Årsregnskap 2012 for Midtre Namdal samkommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 79/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Overhalla kommune tar årsregnskap og årsberetning 2012 for Midtre Namdal samkommune til orientering. 2. Overhalla kommune godkjenner at Midtre Namdal samkommune kan foreta låneopptak på til sammen kr ,- i Hjemmel for vedtaket er: Kommuneloven 48, samkommuneforskriften 3-2 og 10. Side26

27 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Årsregnskap 2012 for Midtre Namdal samkommune Vedlegg: Årsregnskap 2012 for Midtre Namdal samkommune Årsberetning 2012 for Midtre Namdal samkommune Saksopplysninger Årsregnskapet for Midtre Namdal samkommune vedtas av samkommunestyret. Samkommune plikter å rapportere om sin virksomhet hvert år til kommunestyret i deltakerkommunene. Dette skjer blant annet gjennom fremlegging av denne sak. Etter som samkommunestyrets vedtak betinger økt låneopptak i 2013, må deltakerkommunene vedta låneopptaket. Vurdering Det vises til saksbehandlers saksopplysninger/ vurdering i samkommunens behandling av saken: Regnskapsforskriftens 10 og kommunelovens 48 regulerer behandlingen av årsberetning og årsregnskap i kommunene. Samkommunen følger etter forskriften kommunelovens bestemmelser. Regnskapssjefen skal levere årsregnskap til revisor innen 15. februar og revisor skal utarbeide revisorberetning til samkommunestyret før behandling før 30. juni. Merforbruket i investeringsregnskapet på kr ,74 skyldes at Samkommunen ikke har tatt opp lån som forutsatt i budsjettet for 2012 til dekning av vedtatte investeringer innenfor IT sektoren. (prosjekt 9010). Låneopptaket foreslås gjennomført sammen med låneopptak til planlagte investeringsprogram for 2013 og innarbeides i budsjettet for Regnskapet har vært til behandling hos revisor og i kontrollutvalget. Revisors beretning følger saken. Kontrollutvalgets uttalelse legges fram på møtet. Side27

28 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Søknad om kjøp av tilleggstomt i Øysvollen boligfelt, Ann Gregersen og Arnt Wærnes. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 80/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Søknad om kjøp av eiendommen 34/81 i Øysvollen boligfelt som tilleggstomt til Brudalen 30 avslås. 2. Søknaden avslås fordi omsøkt tomt har god beliggenhet i feltet og kan gjøres mer attraktiv med utvidelse med tilgrensende hjørnetomt. 3. Følgende bestemmelser tas inn i delegasjonsreglementet: Det delegeres til formannskapet å behandle søknader om tilleggsareal til boligtomter og salg av tomteareal til næringsformål. Det delegeres til rådmannen å gjennomføre salg av regulerte tomter til boligformål. Dokumenter i saken, ikke vedlagt saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om kjøp av tomt i Øysvoll Ann Gregersen og Arnt Wærnes boligfelt U Søknad om kjøp av tomt i Øysvoll Ann Gregersen og Arnt Wærnes boligfelt I Klage på avslag Arnt Wærnes U Klage på avslag Arnt Wærnes Kart: Side28

29 Saksopplysninger Ann Gregersen og Arnt Wærnes søkte i mai 2013 om å kjøpe tilleggstomt på andre siden av vegen i Øysvollen boligfelt der de bor. Tilleggstomta ønskes brukt til parkering, plass for ved og lignende og på sikt bygging av ny garasje siden den gamle er for liten til deres behov. Søknaden ble besvart administrativt med avslag begrunnet med: Feltet er under utbygging, og det er ikke ønskelig å redusere regulert boligareal til annet formål. Overhalla kommune har forståelse for at liten etterspørsel etter tomter kan forstås slik at kjøp av tilleggstomt burde være kurant. Det er likevel viktig å forholde seg til regulert formål, og jordlovens intensjon om jordvern så langt mulig, blant annet med angitt utnyttingsgrad. Dette ble påklaget. De mente dette var forskjellsbehandling, blant anna fordi naboene fikk kjøpe tilleggstomt for å bygge garasje. De skjønner at det er ønskelig med ledig tomtereserver, men feltet er siden 1983 og etterspørselen er minimal. Dessuten er det nylig godkjent omdisponert landbruksformål til tre boligtomter, tilgrensende feltet. De kan kjøpe en halv tomt, hvis det er mer ønskelig fra kommunens side. Naboen kjøpte bare halve tomta. Det anbefales at søknaden behandles politisk. Side29

30 Vurdering Søknad om kjøp av tilleggstomt, både hele og halve kommer tidvis i alle boligfelt. Noen søknader er avslått eller utsatt, flere er vedtatt, og i de fleste av kommunens boligfelter. Ved salg har tomtene vært solgt til vedtatt kvadratmeterpris eller unntaksvis som hel tomt til full tomtepris. Det er ikke betalt tilknytningskostnader, men kjøper har betalt alle omkostninger. Ved tidligere salg har det vært vurdert om tomtene er salgbar som ordinær boligtomt, eller blir liggende igjen som dødareal. Det er tidligere ikke solgt tilleggstomt som ikke grenser til hovedtomta. De siste tomtene som er solgt er to halve tilleggstomter i samme felt og hel tilleggstomt i Skageåsen. Øysvollen boligfelt er spesielt i forhold til kommunenes øvrige felt med tanke på tomteavsetning. Det er bygd 8 hus, ett er nå under oppføring og det er 24 ledige tomter. Sist tomt i området ble bebygd for 5-6 år siden. En bør derfor ikke selge en tomt som kan bli en god boligtomt. I dette tilfellet er det mulig å sammenslå omsøkt tomt med tilgrensende hjørnetomt, som erfaringsmessig er lite salgbare, noe som vil gi en enda bedre boligtomt. Den har også god beliggenhet i feltet. Et annet moment som gjelder i dette feltet er en svært lav tomtepris. I en del år fram til 2011 var tomtene gratis, mens pris ble satt til kr pr tomt fra mai Dette har vært ment som et virkemiddel for å få folk til å bygge nye boliger i feltet. Det skal ikke være et billig alternativ for å utvide eksisterende tomt. Dersom tomter eller areal skal selges som tillegg, bør etter rådmannens oppfatning en høyere pris legges til grunn for å regulere etterspørselen etter tilleggsareal og samlet sett oppnå en forsvarlig utnyttelse av tomtearealer. I enkelte tilfeller er det naturlig å vurdere tilpasning av boligtomtene ut fra tomtenes utforming og beskaffenhet med hensyn til terreng etc. Justeringer vil da normalt gjøres opp mot tilstøtende arealer. I denne saken er det ønske om å kjøpe en tilleggstomt som ligger på andre siden av vegen og som dermed ikke grenser til søkers tomt. Søker påpeker at naboene fikk kjøpe tilleggstomt for å sette opp garasje og ser ikke grunnlaget for forskjellsbehandling av deres søknad i forhold til naboens. Det er enkelt å forstå en slik reaksjon, men to saker er ikke like, og ved vurdering av type tomter er disse to forskjellige med hensyn til arrondering og beliggenhet i feltet. I de andre tilfellene var tomtene også tilgrensende hovedtomta. Selv om det er solgt tilleggstomter i nabolaget, vil det ikke være rett å selge omsøkt tomt som tilleggstomt i dette tilfellet ettersom den fremstår som et godt alternativ som egen boligtomt og fordi den ikke grenser til hovedtomta. Det anbefales derfor at søknad om kjøp av tilleggstomt avslås. Søknader om tilleggstomt i kommunens boligfelt vil i enkelte tilfeller fremstå som kurante, mens de i andre tilfeller kan oppfattes å være mindre kurante. Som en klargjøring av behandlingsmåte anbefales det tatt inn i delegasjonsreglementet at søknader om tilleggsareal til boligtomter delegeres til formannskapet å avgjøre. Likeledes at salg av tomter til næringsformål delegeres til formannskapet å avgjøre, og at salg av regulerte tomter til boligformål delegeres til rådmannen. Side30

31 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Finansiering av geoteknisk grunnundersøkelse i Svalia boligfelt, og ny vurdering av tomtepris i tidligere opparbeidet felt (Svalifoten) Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 81/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Det engasjeres geoteknisk fagekspertise for vurdering og dokumentasjon av stabiliteten i nedre del av Svalia boligfelt. Kostnadene for undersøkelser og en evt. tredjepartskontroll finansieres med låneopptak. Følgende budsjettering gjennomføres: kr kr Viser undersøkelsene behov for stabiliserende tiltak for å klarere tomtene for bygging, vil det bli fremmet egen finansieringssak for prosjektering og selve stabiliseringstiltaket. 3. Fastsettelse av tomtepris i nedre del av Svalia boligfelt fremmes som egen sak når alle kostnader til grunnundersøkelse og evt. sikringstiltak er kjent. Hjemmel for vedtaket er: Trond Stenvik Rådmann Ikke utsendte vedlegg: 1. Tilbud fra Multiconsult, datert Reguleringsplankart og reguleringsbestemmelser for Svalia (kan ses på kommunens hjemmeside/planregisteret/planid ( Side31

32 Kartutsnitt som viser nedre del av reguleringsplan for Svalia Kartutsnitt som viser tidligere grunnundersøkelser i området Ubebygde tomter i opparbeidet felt, markert med rød stjerne. Tomter som ikke er opparbeidet, markert med blå stjerne. Saksopplysninger Bakgrunn for saken Kommunen har mottatt en henvendelse fra en tomtekjøper som ønsker avklaring på om de gamle målingene (geotekniske vurderingene) i forbindelse med opparbeidelse av tomter i dette området (Svalifoten) er tilfredsstillende, eller om kommunen vil kreve en ny geoteknisk rapport før bygging på håndgitt tomt nr. 27. Dette ønskes avklart før eventuelt kjøp av aktuell tomt. Tomtekjøper er håndgitt tomten fram til resultatene av evt. grunnundersøkelsene foreligger. Historikk i planarbeidet og tidligere utførte geoteknisk grunnundersøkelser i området Reguleringsplan for Svalia boligfelt ble første gang vedtatt i 1991, og tomteområdet i Svalifoten ble opparbeidet i 1995/96 som første utbyggingsetappe. Forut for planarbeidet ble det foretatt geotekniske undersøkelser (AS Geoteam i 1987), og kravene til stabilitet ble den gang ivaretatt i reguleringsbestemmelsene når det gjelder spesielle restriksjoner på anlegg av skjæringer og fyllinger. Terrenginngrep skulle også være godkjent av bygningsrådet før iverksetting. Reguleringsplanen ble revidert i 2008/09 (vedtatt ), og i den forbindelse ble det gitt innsigelse til planen fra NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat). For å imøtekomme innsigelsen ble det tatt inn i reguleringsbestemmelsene krav om geotekniske undersøkelser. Før opparbeidelse av nye boligtomter og atkomstveger, skal det foreligge en geoteknisk dokumentasjon etter dagens krav på at områdestabiliteten vil være tilfredsstillende i forhold til sikkerhet både i anleggsfasen og ved ferdigstilt anlegg, jf. NVEs retningslinjer 1/2008. Dette gjelder nye tomteområder: Barnehagetomta, tomtene og tomt 4, tomtene Det skal for opparbeidet tomteområde (Svalifoten) i tilknytning til ubebygde tomter settes samme krav til dokumentasjon for områdestabilitet, jf. krav for nye tomteområder. Kravet til stabilitet er ivaretatt i forbindelse med bygging av bolighus på tomt 41. Det ble utført sjaktgraving før tomta ble bebygd i Geoteknisk fagkyndig (Multiconsult) deltok på befaring og prøvegraving for å gi en geoteknisk vurdering av stabilitets-, og fundamenteringsforholdene på tomta. Side 32

33 Det ble utført grunnundersøkelser (Multiconsult) ved opparbeidelse av 6 nye tomter (42-47) i øvre del av boligfeltet i Under gravearbeidene ble det påtruffet masser som ble vurdert å være bløtere enn det som ble påtruffet ved prøvegravingen. Dette resulterte i nye supplerende undersøkelser. I samråd med geoteknisk fagkyndig ble det avklart at en tomt skulle utgå på grunn av at sikringstiltaket ville være krevende og innebære økte kostnader på grunn av dybden ned til fast grunn. (masseutskifting med sprengtstein ned til berg) I forbindelse med bygging av Ranemsletta barnehage og ved bygging av gang- og sykkelvegen langs Svalivegen ble det utført grunnundersøkelser, henholdsvis i 2009/2010 og 2011(Multiconsult). Det ble utført mindre stabiliseringstiltak i forbindelse med bygging av begge disse tiltakene. Tomtepriser og tomtereserver i Svalia boligfelt I 2012 ble det opparbeidet 5 nye tomter i øvre del av boligfeltet. Tomtepris ble fastsatt til kr pr. tomt av kommunestyret i sak 62/12. Av disse 5 tomtene er 2 ledige pr. i dag (2 under bygging og en håndgitt). Regulering av tomtepriser i alle kommunale felt ble vedtatt av kommunestyret i sak 25/11, , og hvor tomteprisen i Svalifoten ble fastsatt til kr (opparbeidet i 1996). Av 5 opparbeidete ubebygde tomter (markert med rød stjerne på kartutsnittet), er 4 ledige og en håndgitt. I tillegg er det 5 byggeklare tomter som ligger i tilknytning til veg inn til øvre del av Svalia boligfelt. Disse tomtene er private og potensielle kjøpere må avtale selv med grunneier om kjøp. Kommunen har imidlertid stått for utbyggingen og det ble vedtatt en tomtepris på kr kostnader til grunnkjøp av grunneier. (5 ledige pr. i dag) Den totale tomtereserven i Svalia boligfelt er pr. i dag på 11 byggeklare tomter og 4 tomter (markert med blå stjerne på kartutsnittet) som ikke er opparbeidet. Det er ikke fastsatt tomtepris på tomter som ikke er opparbeidet. Alle omkostninger med kjøpet kommer i tillegg til tomteprisen (oppmåling, tinglysning, byggesaksgebyr mm). Kostnad og framdrift Av 4 konsulentfirma som ble bedt om pristilbud, er det mottatt ett tilbud fra Multiconsult. Før endelig omfang av grunnundersøkelsene bestemmes, tilrådes det at alle tidligere grunnundersøkelser sammenstilles og at det foretas en befaring med vurdering av det ravinerte terrenget og registreringer av bergblottinger og erosjonsaktivitet i bekkedragene. Endelig omfang av supplerende grunnundersøkelser vil bli bestemt etter befaringen. Det utelukkes ikke behov for spesialforsøk (ikke tatt med i mengdeoppsettet). Forutsatt snarlig bestilling kan grunnundersøkelsen utføres i desember Geoteknisk rapport kan foreligge 6-8 arbeidsuker etter endt feltarbeid. I vurderingsrapporten må det påregnes at områdestabiliteten må utredes i henhold til NVEs retningslinjer 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar (NVEs retningslinjer 1/2008). Eventuell boligutbygging i områder med kvikkleire etter sprøbruddmateriale vil innebære at tiltaket blir plassert i tiltakskategori K3, noe som blant annet innebærer behov for tredjepartskontroll utført av et uavhengig firma. Undersøkelsene tilbys utført med avregning etter medgått tid med rater i henhold til kostnadsoppsett. Stipulerte mengder er gitt for å estimere en sannsynlig kostnad for arbeidene. Side33

34 Endelig avregning skjer etter medgåtte mengder. For beskrevet omfang er den stipulerte kostnadsrammen for geoteknisk undersøkelse inkl. befaring og rapportering satt til kr eks mva.. Avhengig av grunnforholdene som påtreffes underveis, tas det forbehold om justering av grunnundersøkelsesomfanget. Det forutsettes at det er tilgang til borepunktene med beltegående borerigg. Evt. behov for ekstern bistand til skogrydding etc. vil bli viderefakturert uten påslag, alternativt at kommunen selv sørger for slik klarering. Pristilbudet inkluderer ikke kostnader til evt. prosjektering av stabiliserende tiltak dersom dette skulle vise seg nødvendig. Kommunen som oppdragsgiver har ansvar for å ordne med grunneiers tillatelse til boring, og sørge for påvisning av evt. private ledninger og kabler. Multiconsult har også gitt pristilbud i forbindelse med grunnundersøkelser knyttet til planlegging av ny Skage barnehage. Dersom begge feltoppdragene utføres samlet, kan det oppnås en reduksjon i mobiliseringskostnadene på kr eks. mva.. Samlet kostnad for begge oppdragene kan stipuleres til ca. kr eks. mva.. Vurdering Kommunen er planmyndighet og har ansvar for å ivareta samfunnssikkerheten i planer etter plan- og bygningsloven. Kravene til kommunen er økt etter siste revisjon av plan- og bygningsloven i Blant annet er det innført en generell plikt som pålegger kommunen å påse at risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) gjennomføres ved utarbeidelse av planer for utbygging. Ved utbygging i områder som har kartlagt en potensiell naturfare så skal kommunen sikre at kravene til sikkerhet er innfridd før det tillates tiltak som medfører tilflytting av mennesker. Økt krav til dokumentasjon har medført at regulerte områder som tidligere har vært ansett som tilstrekkelig sikret ikke lenger behøver å innfri dagens krav til sikkerhet. Når det gjelder reguleringsplan for Svalia så ble kravene til dokumentasjon for at sikkerhet mot skred oppfyller kravene i kapittel 7 i byggteknisk forskrift (TEK 10), tatt inn i reguleringsbestemmelsene ved revisjon av planen i Det vil si at en geoteknisk vurdering ble utsatt til det ble aktuelt med en utbygging av de enkelte områdene på grunn av at dette var en revisjon av en eldre reguleringsplan og ikke et nytt planområde. All tomteopparbeidelse etter 2009 har blitt underlagt geoteknisk vurdering og klarert for utbygging i tråd med vedtatte reguleringsbestemmelser. Når det nå er aktuelt å selge en tomt i opparbeidet felt i Svalifoten, så bør en få grunnundersøkt og vurdert hele nedre del av boligfeltet. Hvis kommunen velger å utelate de tomtene som pr. i dag ikke er opparbeidet (4 tomter), så vil sannsynligvis ikke omfanget og kostnaden med undersøkelsene bli særlig redusert. Dette begrunnes i at det er områdestabiliteten som skal dokumenteres og ikke den enkelte tomt. For å få klarert tomtene for bygging anbefales det å inngå avtale med Multiconsult, innenfor en stipulert kostnadsramme på kr eks. mva.. Side34

35 En boligbygging i områder med kvikkleire eller sprøbruddsmateriale vil innebære at tiltaket blir plassert i tiltakskategori K3, og underlagt en tredjepartskontroll utført av et uavhengig firma. Kostnader til tredjepartskontroll, evt. kostnader til supplerende undersøkelser og skogrydding er pr. i dag ikke kjent. Kostnadene stipuleres til ca. kr eks. mva.. Vurdering av tomtepris Tomteprisen i Svalifoten er tidligere vedtatt til kr omkostninger. På grunn av økte kostnader til grunnundersøkelser og evt. sikringstiltak for å få klart tomtene, så bør det vurderes å fordele de økte kostnadene på 9 tomter. Tar man utgangspunkt i at tomtene kan bebygges uten sikringstiltak, så vil et påslag på kr pr. tomt gi en tomtepris på kr omkostninger. Det anbefales imidlertid å avvente med et vedtak om økt tomtepris til arbeidene med grunnundersøkelser er ferdig, og det foreligger en geoteknisk vurdering. Konklusjon og tilrådning: Det engasjeres geoteknisk fagekspertise for vurdering og dokumentasjon av stabiliteten i nedre del av Svalia boligfelt. Det innhentes pristilbud på uavhengig kontroll (tredjepartskontroll). Kostnadene for undersøkelser og en evt. tredjepartskontroll finansieres med låneopptak. Viser undersøkelsene behov for stabiliserende tiltak for å klarere tomtene for bygging, vil det bli fremmet egen finansieringssak for prosjektering og selve stabiliseringstiltaket. Tomteprisen i nedre del av Svalia boligfelt fremmes som egen sak når alle kostnader til grunnundersøkelse og evt. sikringstiltak er kjent. Side35

36 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Finansiering av geoteknisk grunnundersøkelse - reguleringsplan for ny Skage barnehage Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 82/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling Det engasjeres geoteknisk fagekspertise for vurdering og dokumentasjon av stabiliteten i området, innenfor en kostnadsramme på kr Finansieres med låneopptak. Følgende budsjettering gjennomføres: kr kr Trond Stenvik Rådmann Ikke utsendte vedlegg: 1. Tilbud fra Multiconsult, datert Brev fra NVE, datert KOM-sak 59/13, Oppstart, framdrift og finansiering av reguleringsplanarbeid Ny barnehage på Skage Saksopplysninger Planområdet ligger delvis innenfor et areal hvor det i følge kvartærgeologisk kart er marine avsetninger. Selv om det ikke er registrert soner med risiko for kvikkleire i eller i nærheten av planområdet (NGI-rapport , 25.november 2004), kan det ikke utelukkes at det finnes lommer med kvikkleire. Side36

37 NVE har derfor anbefalt at kommunen sørger for at området blir vurdert av geoteknisk fagkyndig om sikkerhet mot skred vil være tilfredsstillende både i anleggsfasen og permanent. NVEs retningslinjer 2/2011 om Flaum- og skredfare i arealplanar viser hvordan slike naturfarer bør utredes og tas hensyn til. Disse retningslinjene bygger på sikkerhetskravene i kapittel 7 i TEK10. 4 konsulentfirmaer er forspurt om å gi pristilbud. (Multiconsult, NGI, Rambøll og Norconsult) Det er mottatt ett tilbud på grunnundersøkelser og orienterende geoteknisk vurdering fra Multiconsult, mens NGI har gitt tilbakemelding på at de ikke hadde anledning til å gi pristilbud. De to øvrige har ikke besvart forespørselen. Multiconsult Forutsatt snarlig bestilling kan grunnundersøkelsen utføres i desember Geoteknisk rapport kan foreligge 6-8 arbeidsuker etter endt feltarbeid. Foreløpige opplysninger om grunnforhold og dybder til berg kan imidlertid gis umiddelbart etter endt feltundersøkelse. Undersøkelsene tilbys utført med avregning etter medgått tid med rater i henhold til kostnadsoppsett. Stipulerte mengder er gitt for å estimere en sannsynlig kostnad for arbeidene. Endelig avregning skjer etter medgåtte mengder. For beskrevet omfang har de stipulert de totale kostnadene for geoteknisk undersøkelse inkl. befaring og rapportering til kr eks mva.. Avhengig av grunnforholdene som påtreffes underveis, tas det forbehold om justering av grunnundersøkelsesomfanget. Det forutsettes at det er tilgang til borepunktene med beltegående borerigg. Evt. behov for ekstern bistand til skogrydding etc. vil bli viderefakturert uten påslag, alternativt at kommunen selv sørger for slik klarering. Pristilbudet inkl. ikke kostnader til evt. prosjektering av stabiliserende tiltak dersom dette skulle vise seg nødvendig. Kommunen som oppdragsgiver har ansvar for å ordne med grunneiers tillatelse til boring, og sørge for påvisning av evt. private ledninger og kabler. Vurdering I kommunestyre sak 59/13 ble det opplyst at det måtte påregnes kostnader til grunnkjøp og evt. til arkeologisk forundersøkelse og geoteknisk vurdering, og at rådmannen ville framlegge egen finansieringssak til politisk behandling når planprosessen hadde avklart arealomfang og kostnader. Det er stilt strenge krav til områdestabilitet i områder som skal bebygges, og kommunen må generelt påregne innsigelser til reguleringsplaner så framt at områdestabiliteten ikke er vurdert når planforslaget sendes ut til offentlig ettersyn. Dette gjelder spesielt i områder med marin grunn og i områder hvor det er registrert potensielt fare for kvikkleireskred. Det anbefales derfor å inngå avtale med Multiconsult med en stipulert kostnadsramme på kr eks mva.. Ved denne type undersøkelser kan det være behov for å endre undersøkelsesomfanget etter at arbeidet har startet, og det bør derfor tas høyde for evt. merkostnader ved en finansiering av tiltaket. En evt. endring i undersøkelsesomfanget som vil medføre økte kostnader for kommunen, forutsettes avtalt nærmere mellom Multiconsult og kommunen underveis. Konkluderer geoteknisk vurdering med at det vil være behov for stabiliserende tiltak, så vil det bli fremmet egen finansieringssak for prosjektering og selve stabiliseringstiltaket. Side37

38 Det har ikke kommet krav om arkeologisk forundersøkelse/befaring i forbindelse med varsel om planoppstart. I og med at det planprosessen ikke har avklart eksakt arealformål innenfor skissert planområde, så vil finansiering av grunnkjøp bli fremmet i egen sak til politisk behandling. Med bakgrunn i ovenstående vurderinger og tidligere vedtak om lokalisering av ny Skage barnehage, tilrås det å engasjere geoteknisk fagekspertise for vurdering og dokumentasjon av stabiliteten i området, innenfor en kostnadsramme på kr som finansieres med lån. Følgende budsjettering gjennomføres: kr kr Side38

39 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for boligtomt på eiendommen 69/15, eier Bjørnar og Marita Grande. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 83/ Rådmannens innstilling 1. Søknad om omdisponering av 1, 3 daa landbruksformål til boligformål på eiendommen 69/15 godkjennes etter plan- og bygningslovens Søknaden godkjennes fordi reguleringsformålet ikke blir forringet ved omdisponeringen. 2. Søknad om opprettelse av ny eiendom godkjennes etter plan- og bygningslovens 20-1, bokstav m. 3. Behandling etter jordlov skjer i egen sak. Hjemmel for vedtaket er: kap III, bokstav c, pkt iii Dokumenter i saken, ikke vedlagt Type Dato Tittel Adressat I Søknad om dispensasjon fra Marita og Bjørnar Grande arealplan I Fradeling Bjørnar Grande Jo M. Saugen U Søknad om dispensasjon fra kommuneplanensarealdel for bebygd Fylkesmannen i Nord-Trøndelag m.fl. boligtomt på eiemdommen /15, eier Marita F. og Bjørnar Grande. Høring. I Revidert søknad om dispensasjon Bjørnar Grande I Uttalelse Fylkesmannen i Nord-Trøndelag I Høringsuttalelse Ivar Guntvedt S Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for boligtomt på eiendommen 69/15, eier Bjørnar og Marita Grande. Side39

40 Kart: Saksopplysninger Marita F. og Bjørnar Grande, eier av 69/15 har søkt om dispensasjon og fradeling av bebygd boligtomt på eiendommen sin. Eiendommen ligger langs fv. 401, like vest for Ranemsbrua. Eiendommen er småbruk hvor jorda blir leid bort og drevet av andre. Eiendommen har to bolighus. Det eldste er i dag bortleid, mens eier skal bygge nytt og bo i dette. Det som søkes fradelt er i dag hovedhuset på eiendommen. Søker har diskutert saken med landbrukskontoret for å få den beste løsningen i forhold til eiendommen som småbruk. Fradeling av eksisterende bolighus med tilhørende tomt er konkludert til en akseptabel løsning. Tomta har egen avkjørsel og trafikk vil ikke komme i konflikt med tunet. Plassering av nyhuset er gjort i forhold til besparelse av dyrka og dyrkbar jord. Det blir ikke endring av eksisterende avkjørsel til fv. 401 på sørsiden av Namsen. Eiendommen er tilknyttet kommunalt vann og det er godkjent utslippsanlegg for inntil 4 boliger. Søknaden er sendt på høring til fylkesmann og fylkeskommune, og det er ingen innvendinger. Fylkesmannen berømmer samarbeidet med landbrukskontoret for å finne en god løsning i forkant av søknaden. Søknaden skal behandles etter plan- og bygningslovens 19-1 og 20-1, bokstav m. Behandling etter jordlov skjer i egen sak. Side40