Hvem er dagens ungdom? magasin om Holbergprisen i skolen 2006 / 2007

Transkript

1 Hvem er dagens ungdom? magasin om Holbergprisen i skolen 2006 / 2007

2 Uten nysgjerrighet stopper Norge! Mange ser på forskning som en litt livsfjern aktivitet som drives av særlig interesserte, på god avstand fra den virkelige verden. Forskere oppfattes som en ganske sær type mennesker som holder på med helt spesielle ting som ikke kan interessere andre. De er vår tids «supernerder». Men forskning er både viktig og morsomt, både for den som selv driver med det og for den som følger med i det som skjer. Forskning handler ikke bare om oppfinnelser og nye typer medisinsk behandling, den handler også om å få større kunnskaper om og bedre innsikt i hvordan vi tenker, føler, diskuterer og lever sammen. Forskningen gir oss kunnskap og forståelse som vi trenger både for å organisere våre egne liv, for å ta del i og mene noe om viktige samfunnsmessige spørsmål, og for å skjønne bedre hva det er å være menneske i fellesskap med andre. Slike spørsmål står helt sentralt innenfor forskningsområdene som Holbergprisen retter seg mot: humanistiske, juridiske, samfunnsvitenskapelige og teologiske fag. Felles for disse er at de undersøker grunnleggende trekk ved måten vi organiserer samfunnet vårt på, og hvordan vi forstår oss selv og forholdet til hverandre, ut fra en praktisk og ut fra en etisk synsvinkel. Holbergprisens formål er å bidra til å styrke interessen for disse fagene. Hvert år deler vi ut en pris på ca. 4,5 millioner kroner til en av verdens fremste forskere innen ett av disse fagområdene, og en pris på kroner til en fremragende yngre forsker fra et av de nordiske landene. På denne måten får vi både gitt en belønning til personer som fortjener det, og samtidig skapt mer oppmerksomhet om denne forskningen. Men denne virksomheten har liten mening hvis vi ikke også klarer å nå frem til den viktigste målgruppen vår: dagens ungdom. Det er blant disse vi finner både neste generasjon forskere og de som skal være brukere av og støttespillere for forskningen på disse områdene i morgendagens Norge. Dette er bakgrunnen for at vi ser Holbergprisen i skolen som en svært viktig del av virksomheten vår. Vi ønsker derfor å knytte forbindelser mellom elever og lærere på den ene siden, og forskningsmiljøene på den andre. Våre forskere har mye å formidle, både om sine forskningsresultater og om de metodene de bruker for å få ny kunnskap og forståelse. Samarbeidet mellom skolene og forskningen vil være til glede og nytte ikke bare for lærere og elever, men også for forskningen. Forskningsmiljøene trenger den stimulans og det korrektiv som ligger i kontakten med skolemiljøene og dagens unge. Vi trenger unge som aldri slutter å være både nysgjerrige og kritiske til etablerte sannheter. Vi trenger kritisk nysgjerrighet lyst til å vite og vilje og evne til å kritisere vanetenkning og lettvint virkelighetsforståelse. Forskning handler om å ta nysgjerrigheten i bruk, slik at vi stadig kan bli litt klokere og samtidig ha det morsomt på veien. Jan Fridthjof Bernt Styreleder for Holbergprisen Matpakker, dataspill og jeg elsker deg Hva spiser egentlig skoleungdommen til lunsj? Elevene ved Bergen Handelsgymnasium stilte seg et enkelt spørsmål som de ønsket å finne svar på og det resulterte i en intens forskningsperiode i klasserommet. Er det forskjell på gutter og jenters matpakker? Er det forskjell på om skolen har kantine eller ikke? Det førte elevene videre ut i spørreskjemaer, statistikkprogram og rapportskriving. Ifølge elevene selv er forskningsarbeid tidkrevende, men også veldig spennende. Det samme sier de andre elevene som har fått lov til å bruke mye av høsten og skoletiden på å forske. Hva gjør det med ungdommers hverdag når dataspillingen styrer fritiden deres? Hvorfor går jenter ofte på do sammen? Hva betyr det når ungdom sier jeg elsker deg? Utgangspunktet er dem selv deres hverdag og skolemiljø. Mange av elevene har også valgt å fokusere på ungdom og verdier og holdninger er ungdom politisk engasjert? På hvilket grunnlag velger ungdom å konfirmere seg? Hva med de unges holdning til islam og bruken av hijab? Forskningsfunnene til elevene forteller mye om vårt samfunn, hvilke måter vi kommuniserer på og hvordan vi fungerer i et miljø. Men ikke minst forteller elevenes forskning at ungdom bryr seg og engasjerer seg. Lærerne er en viktig ressurs i elevenes forskningsarbeid. Deres engasjement og interesse for forskningsprosessen er viktig i tillegg til deres vilje og evne til å tilrettelegge for nye undervisningsmetoder. Dette ønsker vi å fremheve gjennom tildelingen av et årlig lærerstipend. Forskerne og de ulike forskningsmiljøene spiller også en sentral rolle. Alle klassene får besøk av forskere som arbeider innenfor elevenes forskningstema. Forskerne forteller om sin egen forskning og veileder elevene på rett vei. Forskerkontakten er avgjørende for forskningsengasjementet i klassen. Elevene opplever det som spennende å få besøk av en levende forsker, og besøkene gir elevene bedre forståelse for forskning og forskningsarbeid. Men hva skjedde med skoleungdommens matpakke? Det viste seg blant annet at det var store forskjeller på jenter og gutters matpakker og at skolekantinen ikke bare er avgjørende for hva de unge spiser. Har du lyst til å finne ut mer om prosjektet, så ta en titt på vår nettside Her finner du mye interessant og lærerik forskning utført av elevene selv. Siri Breistein Ansvarlig for Holbergprisen i skolen

3 : PORTRETTET Språk, status og identitet Dialekter er i vinden i Holbergprisens skoleprosjekt. Flere av årets prosjekter har dialekt som tema. Det samme hadde fjorårets vinner. Er norsk ungdom spesielt opptatt av språk? - Nordmenn er opptatt av språk generelt, hevder Arne Torp, når vi treffer ham i ferd med å spise matpakken sin i kantinen på toppen av Blindern-blokken. Torp er lingvist ved Universitetet i Oslo, og har også vært med i det eventyrlig populære TV-programmet Typisk norsk. Denne høsten er han forskerkontakt for elever ved Glemmen videregående skole i Fredrikstad. Han har både besøkt skolen for å snakke om dialekter, og hatt elevene på besøk hos seg på Blindern. Dialektløse Danmark I Norge har vi to skriftlige varianter av det samme språket, og det gjør at interessen for dialekter er stor. De norske dialektene brukes mye mer og har mye høyere status enn dialektene i nabolandene, sier han, og forteller at vi ikke trenger å dra lenger enn til Danmark for å møte et land der de tradisjonelle dialektene er så å si forsvunnet. Fordi vi har mange stedegne dialekter her i landet, blir dialektene viktige identitetsmarkører. Med dialekten din viser du hvor du kommer fra. Men noen dialekter har høyere status enn andre og dette fenomenet har Glemmen-elevene bestemt seg for å studere. I Fredrikstad snakkes en typisk lavstatusdialekt. Det skjønner alle som har sett komi-figuren Raymond på TV. Språklig klassekamp Våre holdninger til språk fremkalles av andre ting enn selve språket, nemlig av hvilke holdninger vi har til menneskene som snakker språket. I Østfold har det alltid vært mange industriarbeidere, og arbeiderklassemennesker har jo tradisjonelt blitt sett ned på av de høyere klassene, forklarer Arne Torp. Likevel fortsetter ungdom fra Fredrikstad å snakke dialekten sin, fordi de identifiserer seg med sitt lokale miljø. Det er et typisk trekk at lavstatusdialekter blir brukt i lokalmiljøet, men ikke utenfor. Derfor legger mange østfoldinger dialekten igjen hjemme når de drar til for eksempel Oslo. Hvilke dialekter blir stigmatisert? Det er vanlig å anta at det i de store byene, er dialektene i omlandet som blir mest stigmatisert. I Oslo er østfolddialekten det verste du kan støte på. I Bergen, derimot, er det etter alt å dømme strilemålet som er verst.

4 : PORTRETTET : HOLBERGPRISEN PÅ FORSKNINGSDAGENE Fredrikstaddialekten mangler et pop-band Da Torp fikk spørsmål om å stille opp som forsker-- kontakt for Holbergprisens skoleprosjekt, svarte han ja fordi han, som han selv sier, ikke så noen god grunn til å la være. Selv om han gjorde det klart for elevene at han var tilgjengelig for dem om de behøvde hans hjelp, synes han at de har arbeidet veldig selvstendig. Torp kan berolige andre forskere med at arbeidsmengden slett ikke har vært avskrekkende. Tvert imot har oppdraget også vært til nytte for ham selv som forsker. Gjennom prosjektet har han fått mer kunnskap om hvordan unge mennesker vurderer og bruker fredrikstaddialekten, som det har dreid seg om i dette tilfellet, og om hvordan de ser på stigmatiseringen som denne dialekten utsettes for. Den store forskjellen mellom å undervise på universitetet og å snakke med elevene i skoleprosjektet, er at de som deltar i et prosjekt som dette, er veldig interessert i temaet. Det kan man ikke alltid være sikker på ellers. Det er artig å treffe folk som man vet er interessert i det man snakker om, smiler han. Glemmen-elevene har blant annet spurt jevnaldrene i Fredrikstad om hvordan de selv ser på østfolddialekten, og hvordan de tror den oppfattes i resten av landet. Det viste seg at ungdommen er klar over at dialekten deres har lav status utenfor Østfold, men selv synes de at dialekten er helt ok. Torp setter det på spissen og sier at det Fredrikstad mangler, er et pop-band som synger på dialekt. Dialektene fra flatbygdene nord for Oslo har også ganske lav status, fordi de oppfattes som bondske. Men de har likevel høyere status enn østfolddialekten, Arne Torp er førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo. Han underviser i språkhistorie, nordiske språk og dialektologi. Han har også deltatt i TVprogrammet Typisk norsk, vært medlem av Norsk Språkråd, skrevet lærebøker, og ellers ofte uttalt seg i media om språk- og dialektutvikling i Norge og Norden. Torp har spesielt vært opptatt av utbredelsen av skarre-r, og det nyere språkfenomenet skje/kje-sammenfall. Han er også opptatt av den skandinaviske nabospråkforståelsen, og synes det er bekymringsfullt at det snart bare er vi nordmenn som forstår nabospråkene. og det kan ha sammenheng med at noen personer har stått opp for flatbygdmålet, for eksempel Alf Prøysen, og ikke minst tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen. Derimot mangler vi en kjent person som snakker østfolddialekt på en seriøs måte. Vi kunne trenge noen som gjør for Østfold det samme som Norwegian-sjef Bjørn Kjos gjør for Oslo øst. Han snakker folkelig, men fordi han leder en suksessrik bedrift, oppfattes han ikke som noen klovn, mener Torp. Skjendis eller kjendis? Torp tror det er populært blant ungdom å forske på dialekter fordi veldig mange av oss har et bevisst forhold til talemålet der vi bor. Det kan dreie seg om dialekter, men det kan også handle om såkalte etnolekter, talemål hos spesielle etniske grupper, slik som minoritetsungdommers kebabnorsk. Eller det kan handle om slanguttrykk som bare forstås innenfor spesielle grupper. Engelske uttrykk er også vanlig å bruke, men ikke fullt så vanlig som mange tror. De som er redde for at norsk vil Vi kunne trenge noen som bli fortrengt av engelsk som gjør for Østfold det samme dagligspråk i Norge, har ingen grunn til bekymring foreløpig. som Norwegian-sjef Bjørn Selv en veldig engelskinfisert tekst Kjos gjør for Oslo øst. Han har sjelden mer enn to-tre prosent snakker folkelig, men fordi engelske ord. De gjør bare veldig han leder en suksessrik mye av seg, fordi de høres og ser så annerledes ut enn norske ord. bedrift, oppfattes han ikke som noen klovn, mener Torp I sitt eget arbeid er Torp blant annet interessert i kj-lyden. Flere og flere ungdommer og voksne gjør ingen forskjell på uttalen av kje og skje. Fenomenet ble først registrert i Bergen rundt 1980, men er nå i ferd med å spre seg til alle de større norske byene, og vil kanskje til slutt bli dominerende i hele landet. Men Torp tror ikke at dette vil få konsekvenser for den normerte skrivemåten med det første, selv om skrivefeil som skjendis istedenfor kjendis, og kipsreder istedenfor skipsreder vil kunne bli vanligere. Dette er veldig spennende å følge med på. Vi har hatt mange slike lyd-sammenfall i løpet av de siste hundre årene, men denne gangen har vi mulighet til å studere det i selve prosessen. Forskere er ikke så lei seg for å få en slik sjanse, de synes tvert imot det er interessant. Personlig er jeg stort sett reaksjonær språklig, og synes for så vidt at det er greit om de to lydene holder seg fra hverandre. Men som forsker synes jeg det er spennende å følge med på utviklingen! Tekst: KJERSTIN GJENGEDAL Foto: Tove K. Breistein Kor bergensk é du? Fem av fjorårets skolevinnere fra Vennesla ankom Bergen med koffertene fulle av lydopptakere, pc-er og statistikkprogrammer. Jakten på den bergenske dialekten var i gang for kor bergenske er egentlig disse bergenserne? Elevene fra vennesla videregående skole setter sjetteklassingene i gang med forskningen om den bergenske dialekten. Lærer, Jone Nyborg, får en av de besøkende til å gjennomføre en lydprøve. De fem ungdommene hadde allerede forsket på Vennesladialekten, og forskningsfunnene førte dem helt til topps i skolekonkurransen i Nå var det bergensdialekten sin tur. Skoleprisvinnerne fra Vennesla videregående skole var invitert til Forskningsdagene i Bergen i september 2006, og med utgangspunkt i et spørreskjema utviklet av dialektforsker Gunnstein Akselberg fra Universitetet i Bergen, ønsket ungdommene å finne ut hvordan det sto til med den bergenske dialekten. I løpet av den første forskningsdagen var flere hundre sjetteklassinger i full gang med å ta lydprøver og intervjue hverandre om dialekten sin: Sier du mykkje eller mye? Sier du hvorfor eller koffor? Lydprøver og spørreskjemaer ble avlevert til de kyndige dialektforskerne fra Vennesla, som la dataene inn i en database. Fra en storskjerm fulgte så skoleelevene resultatene etter hvert som de tikket inn. Ganske snart viste det seg at skoleelevene hovedsaklig snakket Holbergprisen i skolen inviterte skoleprisvinnerne fra 2005 til Forskningsdagene i Bergen Målet var å gi prisvinnerne praktisk trening i forskningsformidling og samtidig en mulighet til å bygge videre på forskningsmaterialet sitt. Mer informasjon og resultatene fra elevenes dialektforskning under Forskningsdagene i Bergen finner du på se under kapittelet Dialektdugnad-vestlandsk. penbergensk. Og det var lite forskjell på gutter og jenter, selv om guttene hadde antydning til mer gatebergensk. Det forandret seg imidlertid neste dag. Da var det duket for den store familiedagen. Sammen med foreldre og besteforeldre fortsatte bergenske barn jakten på sin egen dialekt, og med et litt eldre publikum begynte søylene på storskjermen å forandre seg. Det ble flere som snakket gatebergensk, og forskjellen mellom jentene og guttene økte. Eldre gutter snakker nemlig mer gatebergensk enn yngre. Det ble to hektiske forskningsdager for elevene fra Vennesla og spennende møter med nysgjerrige bergenselever som viste stor interesse for dialektforskning. Samtidig ble Forskningsdagene i Bergen en fin anledning for elevene fra Vennesla til å hente frem dialektkunnskapene sine og bygge videre på forskningsmaterialet som de jobbet med under Holbergprisen i skolen i fjor. Dagene i Bergen ble avsluttet med et foredrag sammen med dialektforsker Gunnstein Akselberg fra Universitetet i Bergen. Foredragstemaet var Snakker ungdommen i dag dialekt?, noe ungdommene fra Vennesla er et levende bevis på. Elevene viste filmen sin og fortalte om sine forskningsfunn, og det var et interessert publikum som møtte ungdommen denne lørdagsettermiddagen. Da elevene reiste hjem igjen til Kristiansand, var koffertene blytunge av spørreskjemaer og lydprøver av den bergenske dialekten. Tekst og FOTO: SIRI BREISTEIN

5 : SKOLEBESØK Urban Wråkberg er forskningsleder for Barentsinstituttet i Kirkenes. Barentsinstituttet ble offisielt opprettet 1. februar 2006, og fokuserer på regional utvikling og ressursforvaltning i Nord-Øst Russland og Barentsregionen. Les mer: Hvordan forske på noe som ikke fins? Besøk på Vadsø videregående skole - vår nordligste deltaker Greger Lyngedal Wian, Ayla Lillevik og Mia Larsen intervjues av NRK Finnmark. Hvordan var det å være ung i en tid lenge før Ipod, fjernsyn, popmusikk, en tid hvor det å nærme seg tyve-årene ofte innebar at man var halvveis i livet, hvor tilgangen til daglige måltid var alt annet enn sikker og ikke minst en tid før begrepet ungdom var oppfunnet. Årets nordligste deltagere i Holbergprisen i skolen er to klasser fra Vadsø videregående skole. Samfunnsfagklassen er i full gang med prosjekter som tar for seg problemstillinger om det å være ung i dag, mens elevene i eldre historie har valgt å se nærmere på hvordan det var å være ung før i tiden. Om bakgrunnen for temaet forteller historielærer Jan Arne Varsi: - Faglig er det veldig utfordrende, fordi selve begrepet ungdom er av moderne tid. Likevel var det en gyllen anledning for elevene til å bli bevisst om rammene for menneskers liv i tidligere tider sammenliknet med i dag, samtidig som de får bryne seg metodemessig. Bare erkjennelsen av at overgangen fra barn til voksen var annerledes før, skaper forståelse av mennesker i samfunnet gjennom historien. Elevene får også forståelse for at ungdom i dagens samfunn har gode rammer og et ganske fritt liv, hvor det å dekke grunnleggende behov nærmest tas for gitt. Varsi var veldig usikker i forkant på om dette ville bli for komplisert, så han spurte elevene og de var med på opplegget fra første stund. Besøk fra Barentsinstituttet Halvveis i prosjektarbeidet får de to klassene besøk av Urban Wråkberg, forskningsleder ved Barentsinstituttet i Kirkenes: - Jeg tror det er veldig verdifullt at elevene noen ganger i løpet av skoleårene får anledning til å fundere over hva slags kunnskaper man forventes å ta imot. Og når de, slik som her, selv får anledning til å finne svar på noe som ikke læreren allerede vet, får elevene en tettere kontakt med problemstillingene, hvordan man tolker, hvordan man stiller spørsmål og hva som fins av materiale. Man blir kritisk når man ser vanskeligheten i det, forteller Wråkberg. Han er på Vadsø videregående skole i to timer. I den første timen forteller han om forskning og hva som forventes av forskeren. Forskningsprosjektet bør være gjennomførbart og originalt, man bør ikke gjenta det som allerede er kjent, samtidig som presentasjonsmateriale blant annet også skal inneholde en oversikt over tidligere forskning på området og referanser til de kildene som er benyttet. NRK Finnmark intervjuer elevene Andre time av sitt besøk benytter Wråkberg til å gå rundt i klasserommet og snakke med de forskjellige gruppene. Radioreporter Sidsel Vik fra NRK Finnmark er på besøk og skal lage reportasje for programmet I stedet for å sitte foran en bok og pugge noe stoff og gjøre en oppgave etterpå, må vi sette oss inn i ting selv Nordaførr, noe som gir elevene en fin anledning til å trene på forskningsformidling. Ayla, Greger og Mia blir intervjuet og forteller om undersøkelsen sin om hvordan det var å være ung i perioden Det er et spennende tema. I stedet for å sitte foran en bok og pugge noe stoff og gjøre en oppgave etterpå, må vi sette oss inn i ting selv. I starten hadde elevene litt problemer med å finne kildemateriale som kunne fortelle om det å være ung på første halvdel av 1700-tallet. Siden ungdom ikke fantes den gang har det vært lite materiale å finne. Men i løpet av samtalen med Wråkberg får de flere gode tips om hvor de kan finne opplysninger om det å være ung i tidligere tider: Kirkebøker og opplysninger om ekteskapsforhold og konfirmasjon er steder hvor en ungdom kan dukke opp, selv lenge før noen fant på at noe slikt som ungdom. Tekst: Bent sigmund olsen Foto: Jan Arne Varsi 10 11

6 : Årets finalister Christina Borge, Silje Vevle Nordtvedt, Tale Litleré Bjerknes og Troy Nøstdal har forsket på ungdoms spisevaner. TIL FINALEN med skolemat Hva spiser egentlig ungdom i skoletiden? Dette enkle spørsmålet førte elevene til finaleplass i årets skoleprosjekt. Da lærer Ida Sjøstrand ved Bergen Handelsgymnasium dro på lærerseminar i regi av Holbergprisen i skolen, var hun skeptisk. Hvordan skulle klassen hennes få tid til et prosjekt som dette? Likevel, da hun traff de nye førsteklassingene hun skulle undervise i samfunnslære, bestemte de seg i fellesskap for å prøve. Når vi treffer prisvinnerne for en prat i klasserommet, er det ingen som angrer på det. Vi har brukt alle timene i samfunnslære til å jobbe med forskningsprosjektet, så vi har ikke fått kommet i gang med læreboken ennå, sier Sjøstrand, som likevel ikke virker veldig bekymret på vegne av pensum. Holberprisen i skolen 2005: I sannhet et bidrag i Holbergs ånd!, sa fagjuryen om fjorårsvinnerne fra Kantine eller ikke kantine Vennesla Videregående skole. Klasse 3MKA hadde Finaleprosjektet tar for seg ungdom og kosthold, eller Bare halvparten har matpakke Sett nummer på skjemaene! forsket på Vennesladialekten og hvorfor venndøler nærmere bestemt: Ungdom og skolematvaner. Elevene Gruppen har undersøkt hva elevene ved de to skolene Selv om ingen av dem har gjort noe lignende tidligere, ikke byttet den ut med Kristiansandsdialekt. I tillegg til har undersøkt to videregående skoler i Bergen sentrum, gikk arbeidet nesten uforskammet knirkefritt. Ingen satt spiser i skoletiden, om det er forskjell i matvanene intervjuer med språkforskere hadde elevene intervjuet skoler som ligger nær hverandre og hvor elevene har oppe og bet negler over tastaturet den siste natten. mellom jenter og gutter, og om det er forskjell i matvanene til de som har kantine og de som ikke har det. og holdning til egen dialekt. Hele forskningsprosessen 46 ungdommer i alderen år om deres bruk av samme tilgang til dagligvarebutikker og McDonald s- Ingen kan fortelle dramatiske historier om store feil som ble presentert som dokumentarfilm med thrillerelementer. Vennesla videregående deltok i år med et språkprosjekt om etnolekter og har også etablert et nettsted for språklæring: restauranter. Men det er én viktig forskjell: Den ene skolen har kantine, den andre ikke. Elevene brukte sine egne erfaringer da de skulle finne en problemstilling å forske på. Vi tenkte litt på hva som har endret seg for oss med overgangen fra ungdomsskole til videregående, og det er påfallende at alle går på butikken for å handle mat, forteller Tale Litleré Bjerknes. Dessuten undersøkte vi hva som er gjort på ungdom og skolematvaner tidligere, og fant at skolematvaner i videregående skole er et område som det ikke er forsket så mye på, opplyser Troy Nøstdal. Resultatene viser at drøyt halvparten av elevene har med matpakke på skolen hver dag, men ikke alle spiser opp matpakken. Likevel kjøper nesten ni av ti elever ekstra mat en eller flere dager i uken. Nesten ti prosent har aldri med seg matpakke på skolen, og nesten nitti prosent oppga at dersom de hadde fått servert et sunt måltid ved skolen hver dag, ville de ha benyttet tilbudet. Elevene tror resultatene er representative for de fleste videregående skoler. Selv skoler som ligger utenfor bykjerneområder, har som regel tilgang til matbutikker. Jeg synes det er veldig overraskende at såpass få, bare ti prosent, ikke kjøper mat, innrømmer Christina Solveig Borge. Dessuten viste det seg at det å ha kantine har veldig mye å si. Ingen av elevene ved Bergen Katedralskole, som har kantine, oppga at de var misfornøyde med spisemiljøet på skolen, mens nesten 20 prosent ved gruppens egen skole, som ikke har kantine, var misfornøyde. Vi tror det å ha en kantine har mye å si både for kostholdet og for det sosiale miljøet på skolen, men også for læringen. Har man kantine, kan man jo også samles der for å drive med for eksempel prosjektoppgaver, funderer Tale. Ett interessant funn gruppen gjorde, var at de elevene som har kantine, drakk mer melk enn de som ikke har det. Kanskje kan det å ha kantine gjøre det enklere å holde på vanene fra skolemelkordningen i grunnskolen? Gøy med statistikk Etter at spørreskjemaene var samlet inn, fikk gruppen opplæring i statistikkprogrammet NSD Stat, som de brukte til å analysere svarene. Selve rapporten ble skrevet i løpet av en firedagers intensiv prosjektperiode. Vi har fått utdelt forskningsrapporter tidligere, som vi har brukt i undervisningen, og jeg har egentlig inntrykk av at vår rapport ser ganske skikkelig ut. Det synes jeg er gøy at vi fikk til, sier Troy fornøyd. Og det var interessant å få tallfestet resultatene. Da kan man sammenligne og trekke slutninger. Ja, det var aldri aktuelt for oss å lage film eller noe sånt. Vi synes resultatene kommer best til sin rett svart på hvitt, mener Silje Vevle Nordtvedt, som hevder at de gjerne stiller opp neste år også, om de får sjansen. ble oppdaget i siste liten og som nesten veltet hele prosjektet. Bare én gang holdt det på å gå galt: Vi holdt på med å plotte data, og så må vi vel ha kommet borti en knapp eller noe. Vi mistet i hvert fall en fil, så da manglet vi plutselig tretti spørreskjemaer. Men heldigvis hadde vi nummerert og merket skjemaene, så vi klarte å finne ut hvilke som manglet. Dermed mistet vi ikke så mye tid som vi ellers ville gjort, forteller Christina. Jenter spiser sunnest Undersøkelsen avslørte også noen interessante forskjeller mellom jenter og gutters skolematvaner. Flere gutter enn jenter kjøper boller, brus og varm mat som hamburgere i skoletiden. Derimot var det stor overvekt av jenter blant de som kjøpte frukt. Det var også en tendens til at jenter kjøper mer godteri. I rapporten har gruppen fundert på om jenter spiser mer sunn mat generelt, og at de derfor føler at de kan unne seg litt ekstra snop oftere enn guttene kan. De har dessuten blinket ut noen problemstillinger de kunne tenke seg å se nærmere på. Jeg kunne godt tenke meg å finne ut hvor stor rolle dette med trivsel spiller for læringsmiljøet. Vi har funnet ut at det er viktig for elevene å ha en kantine, men hva betyr det for læringen? sier Tale. Økonomien i alt dette er også interessant. Hvor mye penger bruker elevene på mat, og hvor mye går til usunne matvarer i forhold til sunne? Kanskje ville man funnet ut at det lønner seg å betale en liten sum for å få servert et sunt måltid på skolen, tror Christina. Og mens vi snakker om penger: Har de tenkt på hva de vil bruke pengepremien til? Nei, vi har i grunnen ikke det. Kanskje det hadde vært en idé med nye gardiner til klasserommet? foreslår Tale og kaster et blikk på de glorete, lilla gardinene som stenger novembermørket ute. Tekst og FOTO: KJERSTIN GJENGEDAL

7 : Årets finalister : Lærerstipend Ungdom i utlandet Å reise på utvekslingsopphold i utlandet er populært blant ungdom. Finalistene fra Levanger har undersøkt om oppholdene forandrer holdningene til elever som drar. Elever ved Levanger videregående skole har mulighet til å dra på utvekslingsopphold til flere forskjellige land gjennom utvekslingsprogram ved skolen. Forandrer slike opphold ungdommenes holdninger, atferd og karrierevalg? Det er problemstillingen i prosjektet, og andreklassingene fra Levanger har utført et imponerende stykke forskning som brakte dem rett til finalen i Bergen. Hele klassen var sammen om prosjektet. Det var en stor fordel i deres tilfelle. Vi delte opp klassen i mindre grupper som styrte seg selv, og fordelte arbeidet oss imellom. Særlig var det godt å være mange når dataene skulle analyseres, for det var en stor jobb, sier Maren Solheim Eid, en av elevene som har vært med i prosjektet. Klassen sendte ut detaljerte spørreskjema til alle som har vært på utveksling gjennom Levanger videregående skole de siste fem årene. De fant blant annet at de elevene som har vært i utlandet, generelt ble mer interesserte i norsk politikk, og de setter mer pris på levestandarden og samfunnsforholdene i Norge. Mange er også blitt betraktelig mer interessert i å lære fremmedspråk, og svært mange ble mer positivt innstilt til å jobbe utenlands, eller til å drive internasjonalt solidaritetsarbeid. Spesielt var det jenter som ble positivt innstilte. Det var også flere jenter enn gutter som dro på utveksling i utgangspunktet. Vi ble overrasket over å finne såpass store forskjeller mellom kjønnene. Guttene oppga at de hadde endret sine holdninger mye mindre enn jentene. De som hadde vært i vestlige land, ble også mye mindre påvirket enn de som hadde vært i Asia og Afrika, sier Maren. I rapporten spekulerer klassen i om jenter er mer åpne og søkende enn gutter. Vi har lært mye om arbeidsmetoder gjennom dette prosjektet. Dessuten har vi lært at forskning ikke bare er action, det er mye tålmodighetsarbeid også, forteller Maren, som likevel ikke er blitt skremt. Jeg kan jo ikke snakke for alle, men selv blir jeg gjerne med en gang til! Ungdom og Ibsen I anledning Ibsenjubileet har fire elever fra Fredrikstad studert ungdommens forhold til Henrik Ibsen. Helt fra januar i år har vi blitt tutet ørene fulle om Ibsen gjennom alle kanaler. De fleste lærer om Ibsen på skolen, men er ungdom i dag særlig opptatt av Ibsen, og hvor mye vet de om ham? Det var spørsmålet de fire jentene fra Glemmen videregående skole i Fredrikstad ville finne svar på. En dag kom vi over en vitsetegning av en mann som skyter Ibsen, og da vi så den, tenkte vi at dette må vi forske på. Synes folk virkelig at Ibsen er så ille? forteller Camilla Brække som har utført arbeidet sammen med Madeleine Ulsness, Helena Krogtorp og Ulrikke Mathisen. Jentene hadde en del hypoteser ved starten av arbeidet. De trodde blant annet at få ungdommer interesserer seg for Ibsen, og at den labre interessen skyldes kjedelige undervisningsmetoder. For å teste hypotesene, laget de spørreskjema som de sendte til 300 elever ved ulike linjer ved Glemmen videregående skole, samt noen elever ved Fredrik II videregående skole. Resultatene viser at alle har hørt om Ibsen, og de fleste har lært om ham på skolen. Likevel vet ungdommene overraskende lite om Ibsen og hans verk. Halvparten synes at det de lærte, ikke var spennende i det hele tatt, og de aller fleste er ikke interessert i å lære mer. Guttene er mindre interessert i å lære om Ibsen enn jentene. Undersøkelsen avslører betydelige kjønnsforskjeller på andre områder også, for eksempel har jentene bedre kunnskap enn guttene om hva Ibsen har skrevet, og flere jenter enn gutter mener at Ibsen er aktuell i dag. Vi tror det er lurt å ta elevene med på en Ibsenforestilling. Vi gikk selv på teater med skolen, og vi dro på Ibsenmuseet og fikk se hvordan han levde. Det var da vi begynte å bli interessert i Henrik Ibsen, tipser Camilla om. Forskningsprosjektet resulterte i et brev til kunnskapsminister Øystein Djupedal, hvor gruppen kom med forslag til hvordan undervisningen om Ibsen kan gjøres mer interessant. På tomannshånd med helten Tommy Moum vant lærerstipendet i 2005, og ble invitert til Bergen og til skoleprisutdelingen. Her fikk læreren fra Horten blant annet møte sin store faglige helt, Jürgen Habermas. Tommy Moum sitter på et ettermiddagsstille lærerværelse på Horten videregående skole, og smiler bredt når han forteller om sine syv minutter på tomannshånd med professor Jürgen Habermas. Den tyske filosofen og samfunnsviteren har gitt Moum faglig og intellektuell inspirasjon. Derfor ble møtet med Habermas svært spesielt, men også fagseminaret hvor elevene presenterte prosjektene sine, den faglige diskusjonen, seremoniene rundt utdelingene og møtene med de andre lærerne trekker Moum frem som svært inspirerende. Konkurransedelen pirret Også i har Tommy meldt elevene sine på Holbergprisen i skolen. Denne gangen er det tre lærere fra skolen som følger opp forskningsprosjektet. Elevene hans i fjor imponerte juryen. Når læreren i tillegg stakk av med lærerstipendet, markerte skolen seg sterkt i konkurransen. Det var stolte elever som sendte læreren sin til Bergen og prisoverrekkelsen. - Men hvorfor bestemte du deg for å skrive denne lærerrapporten? - Da vi endelig var i havn med alle elevprosjektene, hadde jeg behov for å summere opp prosjektprosessen, spesielt med tanke på forskningslinjen vår som jeg er prosjektleder for. Det var viktig at vi gjorde en skikkelig vurdering. På forskningslinjen ved Horten videregående skole får elevene full fordypning i realfagene. I tillegg står forskningslære, teknologi og vitenskapshistorie på timeplanen. Linjen er helt unik og den eneste av sitt slag i Norge. - Jeg syntes det var viktig å få frem i lærerrapporten at vi hadde forsøkt å kombinere flere fag, og dessuten naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige metoder. Det var også viktig at rapporten gav nyttige tips til andre lærere. Samtidig må jeg jo innrømme at selve konkurransedelen ved lærerstipendet pirret litt også. - Hvilke utfordringer møtte du underveis i skriveprosessen? - Da jeg skulle summere opp hva vi hadde gjort underveis i forskningsprosessen, oppdaget jeg fort at dette var min oppsummering og ikke elevenes. Derfor valgte jeg å kjøre elevevaluering i etterkant, og jeg laget en elevundersøkelse på It`s learning. Her bad jeg elevene om å vurdere egen deltagelse. Det ga meg mange verdifulle innspill. Et løft og en klapp på skulderen - Hva har det betydd for deg å vinne dette stipendet? - Lokalavisen kom på døren, og jeg fikk blomster og kaker av skolen. Men det som var aller kjekkest med stipendet, var den anerkjennelsen som det ga oss her på skolen. Stipendet ble en anerkjennelse av at vi hadde gjennomført forskningsprosjektene på en kvalitativt god måte, og samtidig en bekreftelse på at vi gjør det bra på forskerlinjen vår. Det ble en faglig klapp på skulderen og en klapp fra noen som vurderte oss utenfra. Det er jo en pris som henger høyt, spesielt med tanke på at Holbergprisvinneren selv, Jürgen Habermas, fremhevet skoleprosjektet som viktig. For oss slitere som tråkker rundt her på skolen, ble dette et løft både faglig og sosialt. Tekst: Siri Breistein Foto: Scanpix Hvorfor et lærerstipend? Læreren er en sentral ressurs og inspirasjonskilde for Holbergprisen i skolen. Gjennom et lærerstipend ønsker man å premiere arbeidet med å skape spennende undervisningsopplegg for elevene. De innsendte rapportene blir vurdert av en jury som opprettes av Holbergprisen. Den/de av lærerne som står bak den beste rapporten premieres med kr , og blir invitert til Bergen og til den offisielle utdelingen av Holbergprisen. I 2005 vant Tommy Moum fra Horten videregående skole med lærerrapporten: Ungdom, språk og kommunikasjon. Humaniora og samfunnsvitenskap for naturvitere. Årets vinner av lærerstipendet: Lærerstipendet 2006 er tildelt Oddvar Engan, Jone Nikolai Nyborg og Ragna Marie Tørdal fra Vennesla videregående skole med rapporten om nordisk ungdomsspråk. Skolen har samarbeidet med videregående skoler Illustrasjon fra forside av forskningsrapporten Ungdom og Henrik Ibsen. i Danmark, Sverige og Finland. Lærerapporten ligger ute 14 på: 15 Tommy Moum sammen med sin faglige helt, Jürgen Habermas.

8 LUDVIG HOLBERGS MINNEFOND Ungdom forsker på ungdom Hvordan er det å være ung i dag - og hvordan tenker andre om det å være ung? Forskning handler om å være nysgjerrig og stille spørsmål. Gjennom forskningen kan du finne svar på mye av det du lurer på. Holbergprisen i skolen inviterer deg som er elev i videregående skole til å bli med og utvikle spennende forskningsprosjekter i samarbeid med forskere og forskningsmiljøer. Temaet er ungdom forsker på ungdom. Lurer du for eksempel på hvorfor jenter ofte går på do sammen? Eller hva skoleungdommen har på matpakken sin? Hvordan påvirker dataspill som World of Warcraft ungdommens hverdag? Hva med kebabspråk og ungdom er det kun i storbyene at ungdom snakker kebabspråk? Det er sikkert også andre spørsmål du lurer på, og om du og klassen din har lyst til å bli med å forske på ungdom, så send oss noen ord. Søknadsfrist for 2007 er 1. mars. Du finner mer informasjon på: e: skole@holbergprisen.no FOTO: Tove K. Breistein Ludvig Holbergs Minnefond har som formål å dele ut Holbergs internasjonale minnepris for fremragende vitenskaplig arbeid innen humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi. I tillegg deler Ludvig Holbergs minnefond ut Nils Klim-prisen til yngre nordiske forskere. Gjennom prosjektet Holbergprisen i skolen jobber minnefondet for å stimulere barn og unge til å bli interessert i fagområdene. Ludvig Holbergs minnefond Holbergs internasjonale minnepris tildeles forskere som har gitt fremragende bidrag til humanistisk, samfunnsvitenskapelig, juridisk og teologisk forskning, enten innenfor ett av disse fagområdene eller ved tverrfaglig virksomhet. Prisvinner skal gjennom sitt vitenskapelige arbeid på avgjørende måte ha påvirket internasjonal forskning på området, for eksempel ved utvikling av ny teori, kunnskap eller innsikt, ved ny bruk av eksisterende Holbergs internasjonale minnepris 2006: Shmuel N. Eisenstad Shmuel N. Eisenstadt, f. 1923, er professor emeritus ved Hebrew University of Jerusalem i Israel. I sin begrunnelse skrev fagjuryen bl.a.: Shmuel N. Eisenstadt har med enestående kvalitet og originalitet utviklet komparativ kunnskap om sosial endring og modernisering og om sammenhenger mellom kultur, verdi- og trossystemer og politiske institusjoner. Han kombinerer sosiologisk teori med historisk og empirisk forskning i studiet av moderniteter og sivilisasjoner. (...) Eisenstadt er en usedvanlig produktiv forfatter med stor innflytelse i fag som sosiologi, statsvitenskap, historie, religionsstudier og antropologi. teorier eller ved de metodene som benyttes. Prisen har en verdi av 4,5 millioner norske kroner. I 2006 mottar professor Shmuel N. Eisenstadt prisen. Nils Klim-prisen tildeles yngre nordiske forskere som har gitt fremragende bidrag til humanistisk, samfunnsvitenskapelig, juridisk og teologisk forskning, enten innenfor ett av disse fagområdene eller av tverrfaglig karakter. Ved tildelingen skal det særlig legges vekt på forskerens selvstendighet og evne til nyskaping. Det skal også legges vekt på hvorvidt de aktuelle forskningsbidrag fremtrer som særlig fremragende eller løfterike vurdert på bakgrunn av forskerens alder, forskningsprosjektets karakter og forskningstradisjonene på fagområdet. Nils Klim-prisen har en verdi av norske kroner. I 2006 mottar svenske Linda Wedlin prisen. Ludvig Holbergs minnefond ble opprettet av Stortinget 1. juli Fondet forvaltes av Utdannings- og forskningsdepartementet. Fondet hadde ved opprettelsen en fondskapital på 200 millioner norske kroner. Den årlige avkastningen tildeles Universitetet i Bergen som står ansvarlig for tildeling til prisvinneren og den øvrige disponering av midlene. Universitetet i Bergen har satt ned et styre for Ludvig Holbergs minnefond. Holbergs internasjonale minnepris og Nils Klim-prisen ble utdelt første gang i Ludvig Holberg, født i Bergen i 1684, var professor i metafysikk og logikk, i latinsk retorikk og i historie ved Københavns Universitet. Holberg var en sentral aktør ved opplysningstidens inntog i Norden. Gjennom sitt tverrfaglige og internasjonalt orienterte virke arbeidet han for å modernisere fag og undervisningsmetoder. Han la også grunnlaget for folkerett som fag i Danmark/Norge. Gjennom sin vittige og sarkastiske penn introduserte han leseren til idealet om at mennesket selv må ta tak i refleksjonen om hvem man er og hvem man fremstår som. Flere av hans verk er oversatt til en rekke språk.

9