MØTEINNKALLING SAKSLISTE. 8/19 19/150 Innspill til prioritering av utbedringer på viktige fylkesveger med næringstransporter

Transkript

1 Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 10:00 MØTEINNKALLING Ved eventuelt forfall søkes det umiddelbart om permisjon til ordfører Hanne Davidsen. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtedokumentene offentliggjøres på SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 5/19 18/808 Klagebehandling Gnr/bnr 21/1 - leie av jord 6/19 18/974 Kommunal hjorteviltplan ( ) 7/19 19/146 NESNA KAI AVTALE OM DRIFT 8/19 19/150 Innspill til prioritering av utbedringer på viktige fylkesveger med næringstransporter Orienteringer: - Universell utforming, kartlegging Nesna kommune ved Solveig Dale - Orientering om RKK Ytre Helgeland ved leder - Åpning av ungdomsklubben Nesna kommune, Hanne Davidsen Ordfører

2 Sak 5/19 Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 10:00 MØTEINNKALLING Ved eventuelt forfall søkes det umiddelbart om permisjon til ordfører Hanne Davidsen. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtedokumentene offentliggjøres på SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 5/19 18/808 Klagebehandling Gnr/bnr 21/1 - leie av jord 6/19 18/974 Kommunal hjorteviltplan ( ) 7/19 19/146 NESNA KAI AVTALE OM DRIFT 8/19 19/150 Innspill til prioritering av utbedringer på viktige fylkesveger med næringstransporter Orienteringer: - Universell utforming, kartlegging Nesna kommune ved Solveig Dale - Orientering om RKK Ytre Helgeland ved leder - Åpning av ungdomsklubben Nesna kommune, Hanne Davidsen Ordfører Side 1 av 11

3 Sak 5/19 Klagebehandling Gnr/bnr 21/1 - leie av jord Saksbehandler: Inger Richardsen Arkiv: GNR 21/1 Arkivsaksnr.: 18/808 Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/18 Driftsstyret /19 Formannskapet Rådmannens innstilling: Med hjemmel i jordlovens 8 underkjennes avtale om leie av jord mellom Tor Iversen og Jan M. Olsen for arealet gnr/bnr 21/1. Avtalen blir vurdert som en driftsmessig uheldig løsning på grunn av avstanden mellom driftssenter og leid areal. For arealet på eiendommen gnr/bnr 21/1 må det inngås leieavtale som tilfredsstiller kravene til driftsmessig god løsning for at kravet til driveplikt skal være oppfylt. Behandling/vedtak i Driftsstyret den sak 18/18 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Med hjemmel i jordlovens 8 underkjennes avtale om leie av jord mellom Tor Iversen og Jan M. Olsen for arealet gnr/bnr 21/1. Avtalen blir vurdert som en driftsmessig uheldig løsning på grunn av avstanden mellom driftssenter og leid areal. For arealet på eiendommen gnr/bnr 21/1 må det inngås leieavtale som tilfredsstiller kravene til driftsmessig god løsning for at kravet til driveplikt skal være oppfylt. Referanser i saken: Jordloven 8 Bakgrunn: Det foreligger leieavtale mellom Tor Iversen, eier av gnr/bnr 21/1på Hugløy i Nesna og Jan Magnus Olsen som driver gnr/bnr 73/1 i Dagsvik i Leirfjord kommune. Eiendommen gnr/bnr 21/1 har totalt 127,7 dekar fulldyrket mark og 10,8 dekar innmarksbeite. Jan. M. Olsen inngikk leieavtale på jordbruksarealet på gnr/bnr 21/1 før de nye reglene kom i Leieavtalen gikk ut for et par år siden og det ble inngått ny leieavtale høsten Leieavtalen ble ikke levert kommunen før den ble etterspurt høsten Jan M. Olsen opplyser at han har lagt den nye leieavtalen til grunn ved utbygging av sin Side 2 av 11

4 Sak 5/19 driftsbygning for melkeproduksjon. Leirfjord kommune opplyser videre at de ikke har vurdert hvor leieavtalene som lå til grunn for tilskudd til Innovasjon Norge var plassert geografisk. Leirfjord kommune opplyser at Jan M. Olsen har dyrket 45 dekar og dyrker 60 dekar. Driftsstyret fattet følgende vedtak i møte : «Med hjemmel i jordloven 8 underkjennes avtale om leie av jord mellom Tor Iversen og Jan M. Olsen for arealet gnr/bnr 21/1. Avtalen blir vurdert som en driftsmessig uheldig løsning på grunn av avstanden mellom driftssenter og leid areal. For arealet på eiendommen gnr/bnr 21/1 må det inngås leieavtale som tilfredsstiller kravene til driftsmessig god løsning for at kravet til driveplikt skal være oppfylt.» Det foreligger nå klage på vedtaket fra Tor Iversen og Jan Magnus Olsen. Lovgrunnlaget : Jordloven 8 slår fast at avtalen om bortleie må gjelde jordbruksarealet på eiendommen, jorda må leies bort som tilleggsjord til annen landbrukseiendom, avtalen må har varighet på minst 10 år om gangen, den må være skriftlig og føre til driftsmessige gode løsninger. Når en avtale om bortleie av jordbruksarealer inngått, skal den sendes til kommunen som dermed får mulighet til å kontrollere om vilkårene for bortleie er oppfylt. Det er landbruksmyndighetene som må ta stilling til hva som er en driftsmessig god løsning. Avstanden, veiens standard, trafikktetthet og naturgitte forhold er eksempelvis momenter det kan legges vekt på i vurderingen. Eier eller leier kan forelegge spørsmålet for kommunen som skal gi rettledning før avtale om bortleie blir opprettet. Vurderingen dreier seg ikke om det kan oppnås en bedre driftsmessig løsning dersom jordbruksarealet leies bort som tilleggsjord til eiendommer som for eksempel ligger nærmere eller på andre måter kan drive arealet mer effektivt. Leietakers behov for tilleggsjord, og muligheter for å skaffe slik jord der driftsavstanden blir kortere, kan imidlertid ha betydning for avveiningen. Fører avtalen til en driftsmessig uheldig løsning, kan det følges opp som brudd på driveplikten. Det er dermed skjønn som til syvende og sist avgjør om leieavtalen utgjør en god eller uheldig driftsmessig løsning. Klagen : I klagen vises det til rundskriv M-2/2017 og til følgende punkt. Punkt 4.3 Hva innebærer plikten til å drive eiendommens jordbruksareal. Punkt 4.5 Drivepliktens innhold når eieren selv velger å drive jordbruksarealet Punkt 4.6.Drivepliktens innhold når eieren velger å leie bort jordbruksarealet Punkt 5 Fritak for driveplikt Punkt 6 Kontroll med oppfyllelse av driveplikt. Side 3 av 11

5 Sak 5/19 Avtalen blir vurdert som en driftsmessig uheldig løsning på grunn av avstanden mellom driftssenter og leid areal. Dette er i strid med rundskrivets punkt som sier at «vurderingen dreier seg ikke om det kan oppnås en bedre driftsmessig løsning dersom jordbruksarealet leies bort som tilleggsjord til eiendommer som for eksempel ligger nærmere eller på andre måter kan drive arealet mer effektivt.» Jan Magnus Olsen har hatt leieavtale siden 2006, har grøftet, pløyd og sådd enga slik at gården fremstår som meget godt drevet. Vi har aldri tidligere mottatt signaler som skulle tilsi en slik vurdering. Tvert imot så har tidligere leieavtaler blitt godkjent. Etter det vi har brakt i erfaring har det aldri skjedd tidligere at en leieavtale som er gått til politisk behandling er blitt avslått. Gården har vært drevet med et driftsmessig overskudd, jfr. Rundskrivet punkt 6.2 Det er videre ettersendt skriv fra Innovasjon Norge og Tine. Innovasjon Norge uttaler seg på generelt grunnlag om viktigheten av tilstrekkelig grovforgrunnlag. Tine sin rådgiver påpeker at det var utfordring med å få godt nok grovforgrunnlag i leietakers utbyggingssak. Vurdering: Dette er den første leieavtalen som Nesna kommune har mottatt som har såpass stor avstand mellom brukene at avtalen burde vurderes etter forskriftens punkter og deriblant vurdere om det er ei driftsmessig god løsning. Da den nye forskriften kom la kommunen i samråd med Nesna Bondelag seg på en «retningslinje» som sa at leieavtaler innad på hver øy eller innad på fastlandet var greit og evt. ei ferge kunne godkjennes om ikke annet var mulig. Pr. i dag er det brukere fra Handnesøy som leier på Tomma. Saken dreier seg om vurdering av leieavtalen. Saken skal da behandles etter punkt 4.6- «drivepliktens innhold når eieren selv velger å leie bort arealet.» Det trekkes ikke i tvil at arealet er drevet forskriftsmessig og både er pløyd og grøftet. Dette skal heller ikke vurderes. Det trekkes heller ikke i tvil om at leietaker har behov for tilleggsjord, og pr. i dag små muligheter for å skaffe slik jord. Da den første avtalen i denne konkrete saken ble inngått i 2006 hadde ikke kommunene mulighet til å underkjenne avtaler. Kommunene skulle heller ikke motta kopi av avtaler. Denne muligheten kom i Kommunen fikk dessverre ikke denne konkrete avtalen tilsendt før den ble etterspurt. Leier startet driftsutbygging med denne avtalen som en del av grovforgrunnlaget. I følge veiledningen kunne eier eller leier lagt fram den nye avtalen for kommunen for vurdering av om dette var ei driftsmessig god løsning før det ble inngått ny avtale. Det er pr. i dag 4 gårder i drift på øya som har husdyr og også noen som bare driver med forproduksjon. Det er ved vurdering av innsendte leieavtaler til kommunene at man har mulighet til å kunne se på og påvirke framtidig bruk av arealene. Kommunen kan imidlertid ikke ved sin behandling ta stilling til om det er gårdsbruk som ligger nærmere som kan ha nytte av arealet. Det vi skal si noe om er behovet for leiejord for søker. Etter vurdering av Side 4 av 11

6 Sak 5/19 innsendt klage og skriv fra Innovasjon Norge og Tine så er det ytterligere klarlagt at leietaker har et stort behov for dyrka mark. Rådmannen har ved behandling i driftsstyret vektlagt at avstanden er for stor mellom gårdsbrukene og på bakgrunn av dette ble den inngåtte avtalen underkjent da dette må sies å være ei driftsmessig uheldig løsning. Ved klagebehandlingen vektlegges imidlertid behovet for leiejord for leietaker selv om avstanden er driftsmessig uheldig. Rådmannen foreslår derfor at klagen tas til følge. Da driftsstyret er lagt ned fra årsskiftet så fremlegges klagesaken for formannskapet til behandling. Side 5 av 11

7 Sak 6/19 Kommunal hjorteviltplan ( ) Saksbehandler: Inger Richardsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/974 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/19 Formannskapet Rådmannens innstilling: Rådmannen anbefaler formannskapet å innby kommunestyret til å fatte følgende vedtak: Forslag til kommunal hjorteviltplan i Nesna kommune godkjennes. Bakgrunn: I forskrift om forvaltning av elg, hjort og rådyr 2010 og tilhørende rundskriv av mars 2012 er det gitt føringer om at kommunene må utarbeide kommunale mål for utviklingen av hjorteviltbestandene. Slike kommunale mål skal være både målbare og etterprøvbare. De skal være realistiske og ha ei tidsramme slik at de kan evalueres i forhold til enkle kriterier. Viltet har både positive og negative konsekvenser for samfunnet. Kommunen skal balansere forskjellige hensyn og det er viktig at ulempene for jord- og skogbruk samt andre samfunnsinteresser blir holdt på et akseptabelt nivå. Nesna kommune vedtok de første kommunale målsettinger i 2006, utarbeidet kommunal hjorteviltplan i 2013 og det er den som nå skal rulleres. Hovedmål i målsettingene er: Nesna kommune skal forvalte livskraftige hjorteviltstammer i et langsiktig perspektiv. Bestanden av hjortevilt skal stabiliseres innenfor et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig, både i forhold til bestandens kvalitet og i forhold til virksomhet i andre samfunnssektorer. Forvaltning av leveområdene gjennom annen arealbruk skal sikre hjorteviltets krav til kvalitet og både lokal og regional funksjonalitet i et langsiktig tidsperspektiv. Stammerettet forvaltning. Vurdering: Alt hjortevilt bør forvaltes etter en plan, og derfor må kommunen gjøre vedtak om målsettingen for forvaltningen. Dette er et viktig grunnlag for den private planleggingen, og for den offentlige godkjenningen av en bestandsplan. Kommunen skal legge til rette for og stimulere jaktrettshaverne til å planlegge en god, målrettet bestandsforvaltning gjennom bestandsplan. En bestandsplan må være 20 ganger minstearealet for å kunne godkjennes. Side 6 av 11

8 Sak 6/19 Det er utarbeidet en felles bestandsplan for hele kommunen som det er planer om å rullere før jakta i Forslag til kommunal hjorteviltplan er utarbeidet i samråd med vald og utmarkslag. Etter at planen ble lagt ut på høring kom resultatene fra høstens jakt, så de er tatt med. De to siste årene har det vært nødvendig med ei økt avskyting i enkelte vald, det er for tidlig å si om dette må fortsette. Det er ikke ønske om permanent å sette ned minsteareal pr. elg enda. Det vil vurderes for det enkelte år. Heldigvis er det ikke stort problem med elgpåkjørsler i Nesna. Det er ikke kommet innspill ved høringen. Vedlegg: Forslag til kommunal hjorteviltplan Side 7 av 11

9 Sak 7/19 NESNA KAI AVTALE OM DRIFT Saksbehandler: Thomas Wirthgen Arkiv: P24 Arkivsaksnr.: 19/146 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/19 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: Rådmannen anbefaler formannskapet til å fatte følgende vedtak: 1. Rådmannen bes påbegynne arbeidet med å utarbeide konkurransegrunnlag for drift av Nesna kai. 2. Rådmannen gis fullmakt til å si opp avtalene med Nesnaterminalen AS, slik at disse ikke forlenges. Bakgrunn/ saksutredning: Det ble i 2010 inngått en avtale om drift av kommunens kaier mellom Nesna kommune og Nesnaterminalen AS. Formålet med avtalen er å «regulere alle forhold knyttet til forvaltning av Nesna kaianlegg.» I tillegg har partene i 2011 også inngått en avtale om leie av lokaler til ekspedisjonsvirksomheten disse eies av Nesna kommune avtalen har blitt gitt samme varighet som 2010-avtalen, og disse henger naturlig sammen. Dette har fungert tilfredsstillende. Avtalen gjaldt i første omgang for fem år fra inngåelse. Avtalen fornyes automatisk dersom den ikke sies opp med «6 måneders skriftlig varsel» før utløpet av inneværende femårsperiode. Som en konsekvens av dette ble avtalen automatisk forlenget med nye fem år i 2015, og avtalen forlenges med ytterligere fem år dersom den ikke sies opp innen fristen. Oppsigelse må derfor meddeles tidlig i oktober 2019 for at avtalen ikke skal forlenges for ytterligere fem år fra april Rådmannen har fått utredet om avtalen med Nesnaterminalen AS kan forlenges for ytterligere en periode uten at kommunen kommer i konflikt med anskaffelsesregelverket. Konklusjonen på det er et klart nei. Vurdering: For at Nesna kommune skal holde seg innenfor regelverket vurderer rådmannen det som riktig at løpende avtale med Nesnaterminalen sies opp innen frist, og at arbeidet med ny anbudskonkurranse starter. I den forbindelse vurderer rådmannen det slik at Side 8 av 11

10 Sak 7/19 konkurransegrunnlaget bør kunngjøres før sommeren 2019, slik at endelig kontrakt kan inngås i løpet av høsten 2019, og at nytt kontraktsregime trår i kraft i april Det anbefales derfor at rådmannen gis fullmakt til å si opp avtalene med Nesnaterminalen AS, og til å utarbeide konkurransegrunnlag for drift av kommunens havner snarest. Side 9 av 11

11 Sak 8/19 Innspill til prioritering av utbedringer på viktige fylkesveger med næringstransporter Saksbehandler: Lill Torbjørg Leirbakken Stabell Arkiv: Arkivsaksnr.: 19/150 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/19 Formannskapet Rådmannens innstilling: Rådmannen anbefaler formannskapet å fatte følgende vedtak: Nesna kommune slutter seg til Indre Helgeland Regioråds innspill til Nordland fylkeskommunes Regional transportplan Handlingsprogram Referanser i saken: - Brev fra Fylkesmannen i Nordland - Saksutredning Indre Helgeland Regionråd Saksutredning: Viser til brev fra Fylkesmannen i Nordland datert 30. januar 2019, der Nordland Fylkeskommune anmoder om skriftlig innspill til prioritering av utbedringer på viktige fylkesveier med næringstransport i Nordland, med høringsfrist 15. mars Det vises også til Indre Helgeland Regionråds behandling av samme sak i sitt møte 15. februar Regionrådet har gitt innspill på fire strekninger i prioritert rekkefølge. Disse utdypes slik i sak R-04/19: 1. FV 12 Bustneslia På oppdrag fra Nordland fylkeskommune har Statens vegvesen gjennomført forprosjekt som var klar i februar Fylkestinget vedtok å gå videre med to alternativer; lang tunnel og kortere tunnel kombinert med utbedring av dagstrekning. Rana kommune har hele veien vært på tilbudssiden blant annet i å akseptere delvis bompengefinansiering og bistå i anvendelse av overskuddsmasser. Betingelsen er at prosjektet gjennomføres så tidlig som mulig i RTP-perioden. I Nordland fylkeskommunes økonomiplan er Fv 12 Bustneslia ført opp med 20 mill. kr til oppstart i Resten av finansieringen er ikke avklart. Forprosjektet slår fast at strekningen ikke tilfredsstiller krav og normaler for veinettet med hensyn til stigning, kurvatur og generell kvalitet. I følge forprosjektet er trafikken betydelig, ÅDT og med en tungtrafikkandel på ca. 15 %. FV 12 er den mest trafikkerte forbindelsen mellom kyst og innland på Helgeland Side 10 av 11

12 Sak 8/19 med en trafikk over Bustneslia som av Statens vegvesen er beregnet til ÅDT 2000 og med en tungtrafikandel på ca 15 %. I perioder om vinteren har strekningen store framkommelighetsproblemer med vogntog på tvers, stengt vei og lange kødannelser. Utbedring av Fv 12 er mildt sagt viktig for å følge opp Nordland fylkeskommunes strategi «fra kyst til marked». Fv.12 har vitale funksjoner for regionen: - Fv.12 er korridoren som binder sammen kyst og innland på Nord- Helgeland og som knytter regionssenter og nabokommuner sammen. - Strekningen er transportvei for en stor og vekstkraftig sjømatnæring på Nord- Helgeland. For laksenæringen er Bustneslia en problemstrekning som skaper betydelig usikkerhet og merkostnader for leveransene til markedet. Sjømatnæringen vil alene generere betydelig vekst i lastebiltrafikk på Fv.12 i årene som kommer. Næringen krever utbedring av denne flaskehalsen. Bustneslia må bli et prioritert prosjekt ved oppfølging av overordnet strategi «fra kyst til marked». - Mo Industripark har kjøpt et større område i Langsetvågen og utvikler nå nye Nesna Industripark i samspill med Westcon, Nesna kommune og Rana kommune. Nordland fylkeskommune er en viktig. Bustneslia er en flaskehals på denne industrielle aksen mellom Mo i Rana og Nesna som må utbedres for å legge til rette for vekst og utvikling. 2. Fv 806 Korgen Blekvassli Strekningen er viktig for å binde sammen kommunene på Indre Helgeland (Hattfjeldal Hemnes) både i forhold til persontransport til servicefunksjoner, arbeidsreiser, næringstrafikk (tømmer) og reiselivsutvikling. Standarden er svak på strekningen 3. Fv 17 Røytvika - Liafjellet Prosjektet er viktig for å forbedre veistandarden i BAS-regionen Nord-Helgeland og samtidig oppnå en akseptabel standard på Kystveien. Prosjektet er en naturlig fortsettelse av utbedring/ rassikring av Fv 17 Liafjell Olvikvatnet. 4. FV 17 Sjonfjellet. Strekningen har dårlig standard spesielt på vestsiden av Sjonfjellet med mye svinger og stigninger. Utbedring vil både bidra til å binde regionen bedre sammen og tilrettellegge for vekst langs den industrielle aksen mellom Nesna Industripark (Langsetvågen) og Mo i Rana og generelt bidra til bedre forbindelser fra kysten til markedet. Vurdering: Rådmannen vurderer det som hensiktsmessig at Nesna kommune slutter seg til Indre Helgeland Regionråds uttalelse med samme begrunnelse. Side 11 av 11

13 SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Inger Richardsen Dato: Arkivsaksnr.: 18/808 Klagebehandling Gnr/bnr 21/1 - leie av jord Referanser i saken: Jordloven 8 Bakgrunn: Det foreligger leieavtale mellom Tor Iversen, eier av gnr/bnr 21/1på Hugløy i Nesna og Jan Magnus Olsen som driver gnr/bnr 73/1 i Dagsvik i Leirfjord kommune. Eiendommen gnr/bnr 21/1 har totalt 127,7 dekar fulldyrket mark og 10,8 dekar innmarksbeite. Jan. M. Olsen inngikk leieavtale på jordbruksarealet på gnr/bnr 21/1 før de nye reglene kom i Leieavtalen gikk ut for et par år siden og det ble inngått ny leieavtale høsten Leieavtalen ble ikke levert kommunen før den ble etterspurt høsten Jan M. Olsen opplyser at han har lagt den nye leieavtalen til grunn ved utbygging av sin driftsbygning for melkeproduksjon. Leirfjord kommune opplyser videre at de ikke har vurdert hvor leieavtalene som lå til grunn for tilskudd til Innovasjon Norge var plassert geografisk. Leirfjord kommune opplyser at Jan M. Olsen har dyrket 45 dekar og dyrker 60 dekar. Driftsstyret fattet følgende vedtak i møte : «Med hjemmel i jordloven 8 underkjennes avtale om leie av jord mellom Tor Iversen og Jan M. Olsen for arealet gnr/bnr 21/1. Avtalen blir vurdert som en driftsmessig uheldig løsning på grunn av avstanden mellom driftssenter og leid areal. For arealet på eiendommen gnr/bnr 21/1 må det inngås leieavtale som tilfredsstiller kravene til driftsmessig god løsning for at kravet til driveplikt skal være oppfylt.» Det foreligger nå klage på vedtaket fra Tor Iversen og Jan Magnus Olsen. Lovgrunnlaget : Jordloven 8 slår fast at avtalen om bortleie må gjelde jordbruksarealet på eiendommen, jorda må leies bort som tilleggsjord til annen landbrukseiendom, avtalen må har varighet på minst 10 år om gangen, den må være skriftlig og føre til driftsmessige gode løsninger. Når en avtale om bortleie av jordbruksarealer inngått, skal den sendes til kommunen som dermed får mulighet til å kontrollere om vilkårene for bortleie er oppfylt. Moveien 24 Telefon: postmottak@nesna.kommune.no 8700 NESNA Telefaks:

14 Side 2 av 4 Det er landbruksmyndighetene som må ta stilling til hva som er en driftsmessig god løsning. Avstanden, veiens standard, trafikktetthet og naturgitte forhold er eksempelvis momenter det kan legges vekt på i vurderingen. Eier eller leier kan forelegge spørsmålet for kommunen som skal gi rettledning før avtale om bortleie blir opprettet. Vurderingen dreier seg ikke om det kan oppnås en bedre driftsmessig løsning dersom jordbruksarealet leies bort som tilleggsjord til eiendommer som for eksempel ligger nærmere eller på andre måter kan drive arealet mer effektivt. Leietakers behov for tilleggsjord, og muligheter for å skaffe slik jord der driftsavstanden blir kortere, kan imidlertid ha betydning for avveiningen. Fører avtalen til en driftsmessig uheldig løsning, kan det følges opp som brudd på driveplikten. Det er dermed skjønn som til syvende og sist avgjør om leieavtalen utgjør en god eller uheldig driftsmessig løsning. Klagen : I klagen vises det til rundskriv M-2/2017 og til følgende punkt. Punkt 4.3 Hva innebærer plikten til å drive eiendommens jordbruksareal. Punkt 4.5 Drivepliktens innhold når eieren selv velger å drive jordbruksarealet Punkt 4.6.Drivepliktens innhold når eieren velger å leie bort jordbruksarealet Punkt 5 Fritak for driveplikt Punkt 6 Kontroll med oppfyllelse av driveplikt. Avtalen blir vurdert som en driftsmessig uheldig løsning på grunn av avstanden mellom driftssenter og leid areal. Dette er i strid med rundskrivets punkt som sier at «vurderingen dreier seg ikke om det kan oppnås en bedre driftsmessig løsning dersom jordbruksarealet leies bort som tilleggsjord til eiendommer som for eksempel ligger nærmere eller på andre måter kan drive arealet mer effektivt.» Jan Magnus Olsen har hatt leieavtale siden 2006, har grøftet, pløyd og sådd enga slik at gården fremstår som meget godt drevet. Vi har aldri tidligere mottatt signaler som skulle tilsi en slik vurdering. Tvert imot så har tidligere leieavtaler blitt godkjent. Etter det vi har brakt i erfaring har det aldri skjedd tidligere at en leieavtale som er gått til politisk behandling er blitt avslått. Gården har vært drevet med et driftsmessig overskudd, jfr. Rundskrivet punkt 6.2 Det er videre ettersendt skriv fra Innovasjon Norge og Tine. Innovasjon Norge uttaler seg på generelt grunnlag om viktigheten av tilstrekkelig grovforgrunnlag. Tine sin rådgiver påpeker at det var utfordring med å få godt nok grovforgrunnlag i leietakers utbyggingssak. Vurdering: Dette er den første leieavtalen som Nesna kommune har mottatt som har såpass stor avstand mellom brukene at avtalen burde vurderes etter forskriftens punkter og deriblant

15 Side 3 av 4 vurdere om det er ei driftsmessig god løsning. Da den nye forskriften kom la kommunen i samråd med Nesna Bondelag seg på en «retningslinje» som sa at leieavtaler innad på hver øy eller innad på fastlandet var greit og evt. ei ferge kunne godkjennes om ikke annet var mulig. Pr. i dag er det brukere fra Handnesøy som leier på Tomma. Saken dreier seg om vurdering av leieavtalen. Saken skal da behandles etter punkt 4.6- «drivepliktens innhold når eieren selv velger å leie bort arealet.» Det trekkes ikke i tvil at arealet er drevet forskriftsmessig og både er pløyd og grøftet. Dette skal heller ikke vurderes. Det trekkes heller ikke i tvil om at leietaker har behov for tilleggsjord, og pr. i dag små muligheter for å skaffe slik jord. Da den første avtalen i denne konkrete saken ble inngått i 2006 hadde ikke kommunene mulighet til å underkjenne avtaler. Kommunene skulle heller ikke motta kopi av avtaler. Denne muligheten kom i Kommunen fikk dessverre ikke denne konkrete avtalen tilsendt før den ble etterspurt. Leier startet driftsutbygging med denne avtalen som en del av grovforgrunnlaget. I følge veiledningen kunne eier eller leier lagt fram den nye avtalen for kommunen for vurdering av om dette var ei driftsmessig god løsning før det ble inngått ny avtale. Det er pr. i dag 4 gårder i drift på øya som har husdyr og også noen som bare driver med forproduksjon. Det er ved vurdering av innsendte leieavtaler til kommunene at man har mulighet til å kunne se på og påvirke framtidig bruk av arealene. Kommunen kan imidlertid ikke ved sin behandling ta stilling til om det er gårdsbruk som ligger nærmere som kan ha nytte av arealet. Det vi skal si noe om er behovet for leiejord for søker. Etter vurdering av innsendt klage og skriv fra Innovasjon Norge og Tine så er det ytterligere klarlagt at leietaker har et stort behov for dyrka mark. Rådmannen har ved behandling i driftsstyret vektlagt at avstanden er for stor mellom gårdsbrukene og på bakgrunn av dette ble den inngåtte avtalen underkjent da dette må sies å være ei driftsmessig uheldig løsning. Ved klagebehandlingen vektlegges imidlertid behovet for leiejord for leietaker selv om avstanden er driftsmessig uheldig. Rådmannen foreslår derfor at klagen tas til følge. Da driftsstyret er lagt ned fra årsskiftet så fremlegges klagesaken for formannskapet til behandling. Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen anbefaler formannskapet til å fatte følgende vedtak: Viser til saksutredningen. Klage fra Jan Magnus Olsen og Tor Iversen tas til følge. Lill Torbjørg Leirbakken Stabell Rådmann Inger Richardsen

16 Side 4 av 4 Saksbehandler Dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert.

17 Tor Iversen 8720 VIKHOLMEN Saksnr Deres ref. Dato: 18/ Melding om saksbehandlingstid -klage jordleieavtale gnr/bnr 21/4 Klagen er mottatt her og vedlegg til klagen På grunn av frister for innsending av saker til formannskapet kan ikke klagen påregnes å bli behandlet før i møte i februar. Nesna kommune Med vennlig hilsen Inger Richardsen Saksbehandler Dokumentet er elektronisk produsert og derfor ikke signert. Kopi til: Jan Magnus Olsen, Ottingsveien 39, 8890 LEIRFJORD Vedlegg: Moveien 24 Telefon: postmottak@nesna.kommune.no 8700 NESNA Telefaks:

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29 AVTALE OM LEIE AV JORI) 1. Avtalens parter og omfang Mellom (navn) <:ì (adresse).,8&.?. a /z azra^etir (telefon). y'f,fl...?.t(e -p o stadre sse)....som eler og (navn).. (adresse) (telefon). som leier ë.zz (c;.;.(êt tu.:...-{..?,...,íáfcl../.ãtr.f. a*.%lg. y.,/.fe-postadresse)r,(ìtlr.pr.eära/o*.,ã.8' er det inngått avtale om leie av følgende arealer på (gnr/bnr/kommune)., ø.. Í.'.../&.8...æ{;t1 4. &m.{. (... Arealslag Fulldyrka iord Daa /Ja Overflatedyrka iord Innmarksbeite Det leide arealet skal drives som tilleggsjord til eiendommen i../l R... l{rj.ef.4....kommune w...7.j... bnr Leieren fir rett til å bruke eksisterende transport- og driftsveger i driften av leiearealene. Annet som omfattes av leieavtalen: Vedlagte kart viser leieavtalens arealer

30 2 2. Avtalens varighet. Avtalens varighet er,/a år regnet fra,/a * ). Det kan ikke avtales en kortere leietid enn 10 år. Avtalen kan ikke sies av opp ev eieren i leietiden, se likevel punkt 8. Leieren kan si opp avtalen med virkning fra forestående årsskifte iløpet av leieperioden. 3. Arealenes tilstand og bruk. Leieren overtar landbruksarealene, gierder og veier i den tilstand de er når leieavtalen trer i kraft. Arealene skal nyttes til jordbruksformål og skal drives på en fagligforsvarlig måte. Leieren overtar de plikter som eieren har ved vedlikehold av gierder og veier. Leieren er ansvarlig for å etterkoíìme offentlig påbud og forskrifter ved bruk av arealene. Ved opphør av leieavtalen skal arealene, gjerdene og veiene være i like god stand som ved overtagelsen. Det kan settes opp en tilstandsrapport over landbruksarealene, gjerder og veier av partene i fellesskap, eller det kan avholdes skjønn av representanter som partene velger. 4. Vedlikehold og nydyrking. Leieren gis rett til å drenere og kanalisere arealene etter behov. Dette gielder også for nydyrking og for bygging av transportveg til nydyrkingsfelt. Arbeidet skal utføres etter planer godkjent av eieren. OfTentlige driftstilskudd for det nydyrkede areal tilfaller leieren. Eventuelle investeringstilskudd fordeles mellom eier og leier etter avtale. 5. Leieavgift. Leieavgiften er kr pr år. Den forfaller til betaling første gang og siden årlig til samme dato. Etter l<rav fta en av partene kan leieavgiften reguleres etter år. 6. Framleie. Framleie er ikke tillatt uten samtykke fra eieren. 7. Eierskifte. Hvis eieren dør eller hjemmelen skifter på annen måte, trer den nye eieren inn i avtalen med de samme rettigheter og plikter som tidligere eier. Ved eierskifte på leierens eiendom har den nye eier rett til ä overta avtalen uendret. 8. Mislighold. Vesentlig mislighoid av denne avtalen gir eier rett til å kreve at avtalen opphører. Som vesentlig mislighold regnes for eksempel at leieavgiften ikke er betalt innen 6 måneder etter fristen eller at arealene brukes til andre formål enn landbruk. Som vesentlig mislighold regnes

31 J også framleie som ikke er godkjent av eieren, eller at gjerder ogleller veier ikke blir vedlikeholdt hvis dette er leiers ansvar. Det samme gjelder når jorda ikke drives forsvarlig. 9. Tvist om avtalen. Tvist eller tvil om denne avtalens forståelse avgiøres med bindende virkning av en voldgiftsnemnd som skal bestå av tre medlemmer. Partene skal oppnevne en representant hver og disse skal oppnevne en leder. Dersom representantene ikke blir enige om leder av nemnda, skal lederen oppnevnes av sorenskriveren. Voldgiftsnemnda fordeler kostnadene ved voldgiften mellom partene. Før tvisten bringes inn for voldgiftsnemnda, skal forhandlinger om minnelig løsning være forsøkt. 10. Tingtysing. Avtalen kan tinglyses. Tinglysingsomkostningene bæres av leier. 11. Annet. Denne avtalen er i tre eksemplarer hvorav partene beholder hver sin og den tredje oppbevares av kommunen., *Ú. ta den? -,J, z /tt eler - *-*-.'y'.-il, 7/ leier Vi bekrefter at partene egenhendig har undertegnet avtalen i vårt nærvær og at de er over 18 år. r?/g/á den v I tu * 2

32 4 DRIVEPLIKT Fra 1. juli 2009 er reglene om driveplikt på jordbruksarealer endret. Driveplikten fremgår av g 8 i jordloven (lov av 12. mai 1995). Jordloven $ 8a gir hjemmel for dispensasjon fra driveplikten. Jordloven $ 8 slår fast at "Jordbruksareal sknl drivqst". Som jordbruksareal regnes etter denne bestemmelsen fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite slik disse er definert i ARs, arealklassifiseringene fra Skog og landskap. Det er ikke noen forutsetning - slik tilfelle var etter tidligere $ I - at driften må være lønnsom. Driveplikten er en personlig og varig plikt som ikke er knyttet opp mot erveryet av en eiendom. I et sameie påhviler driveplikten hver enkelt sameier. For at driveplikten skal være oppfylt, må jorda holdes i en slik kulturtilstand at arealet kan nyttes til vanlig jordbruksdrift med mulighet for normal avling vurdert i lys av produksjonsegenskapene. Dette innebærer at arealene som utgangspunkt må høstes og kultiveres årlig. Eieren har en plikt til å drive eiendommens jordbruksareal så lenge vedkommende er eier. Eiere som velger å oppfulle driveplikten personlig, må stå faktisk og økonomisk ansvarlig for driften. Eieren må være den som legger planer for driften og står ansvarlig for innkjøp av driftsmidler og salg av produkter. Det er adgang til å drive ved hjelp av ansatte. Eieren kan velge å oppfylle driveplikten ved bortleie. Følgende vilkår mä da oppfylles: - det må inngås skriftlig leiekontrakt - leietiden kan ikke være kortere enn 10 år, og leiekontrakten kan ikke sies opp av eieren i leietiden - jorda må leies bort som tileggsjord til en annen landbrukseiendom i drift - leieavtalen må føre til en driftsmessige god løsning - leieavtalen må sendes til kommunen Dersom driveplikten ikke blir oppfult ved egen drift eller ved bortleie, kan kommunen inngå avtale om bortleie av hele eller deler av eiendommen for inntil 10 år. Fylkesmannen kan ilegge tvangsgebyr dersom driveplikten blir vesentlig misligholdt. For ytterligere informasjon: Ta kontakt med kommunen eller se Landbruks- og matdepartementets rundskriv M-3 l20l I.

33 SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Inger Richardsen Dato: Arkivsaksnr.: 18/974 Kommunal hjorteviltplan ( ) Bakgrunn: I forskrift om forvaltning av elg, hjort og rådyr 2010 og tilhørende rundskriv av mars 2012 er det gitt føringer om at kommunene må utarbeide kommunale mål for utviklingen av hjorteviltbestandene. Slike kommunale mål skal være både målbare og etterprøvbare. De skal være realistiske og ha ei tidsramme slik at de kan evalueres i forhold til enkle kriterier. Viltet har både positive og negative konsekvenser for samfunnet. Kommunen skal balansere forskjellige hensyn og det er viktig at ulempene for jord- og skogbruk samt andre samfunnsinteresser blir holdt på et akseptabelt nivå. Nesna kommune vedtok de første kommunale målsettinger i 2006, utarbeidet kommunal hjorteviltplan i 2013 og det er den som nå skal rulleres. Hovedmål i målsettingene er: Nesna kommune skal forvalte livskraftige hjorteviltstammer i et langsiktig perspektiv. Bestanden av hjortevilt skal stabiliseres innenfor et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig, både i forhold til bestandens kvalitet og i forhold til virksomhet i andre samfunnssektorer. Forvaltning av leveområdene gjennom annen arealbruk skal sikre hjorteviltets krav til kvalitet og både lokal og regional funksjonalitet i et langsiktig tidsperspektiv. Stammerettet forvaltning. Vurdering: Alt hjortevilt bør forvaltes etter en plan, og derfor må kommunen gjøre vedtak om målsettingen for forvaltningen. Dette er et viktig grunnlag for den private planleggingen, og for den offentlige godkjenningen av en bestandsplan. Kommunen skal legge til rette for og stimulere jaktrettshaverne til å planlegge en god, målrettet bestandsforvaltning gjennom bestandsplan. En bestandsplan må være 20 ganger minstearealet for å kunne godkjennes. Det er utarbeidet en felles bestandsplan for hele kommunen som det er planer om å rullere før jakta i Forslag til kommunal hjorteviltplan er utarbeidet i samråd med vald og utmarkslag. Etter at planen ble lagt ut på høring kom resultatene fra høstens jakt, så de er tatt med. De to siste Moveien 24 Telefon: postmottak@nesna.kommune.no 8700 NESNA Telefaks:

34 Side 2 av 2 årene har det vært nødvendig med ei økt avskyting i enkelte vald, det er for tidlig å si om dette må fortsette. Det er ikke ønske om permanent å sette ned minsteareal pr. elg enda. Det vil vurderes for det enkelte år. Heldigvis er det ikke stort problem med elgpåkjørsler i Nesna. Det er ikke kommet innspill ved høringen. Vedlegg: Forslag til kommunal hjorteviltplan Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen anbefaler formannskapet å innby kommunestyret til å fatte følgende vedtak: Forslag til kommunal hjorteviltplan i Nesna kommune godkjennes. Lill Torbjørg Leirbakken Stabell Rådmann Inger Richardsen Saksbehandler Dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert.

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53 SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Thomas Wirthgen Dato: Arkivsaksnr.: 19/146 NESNA KAI AVTALE OM DRIFT Bakgrunn/ saksutredning: Det ble i 2010 inngått en avtale om drift av kommunens kaier mellom Nesna kommune og Nesnaterminalen AS. Formålet med avtalen er å «regulere alle forhold knyttet til forvaltning av Nesna kaianlegg.» I tillegg har partene i 2011 også inngått en avtale om leie av lokaler til ekspedisjonsvirksomheten disse eies av Nesna kommune avtalen har blitt gitt samme varighet som 2010-avtalen, og disse henger naturlig sammen. Dette har fungert tilfredsstillende. Avtalen gjaldt i første omgang for fem år fra inngåelse. Avtalen fornyes automatisk dersom den ikke sies opp med «6 måneders skriftlig varsel» før utløpet av inneværende femårsperiode. Som en konsekvens av dette ble avtalen automatisk forlenget med nye fem år i 2015, og avtalen forlenges med ytterligere fem år dersom den ikke sies opp innen fristen. Oppsigelse må derfor meddeles tidlig i oktober 2019 for at avtalen ikke skal forlenges for ytterligere fem år fra april Rådmannen har fått utredet om avtalen med Nesnaterminalen AS kan forlenges for ytterligere en periode uten at kommunen kommer i konflikt med anskaffelsesregelverket. Konklusjonen på det er et klart nei. Vurdering: For at Nesna kommune skal holde seg innenfor regelverket vurderer rådmannen det som riktig at løpende avtale med Nesnaterminalen sies opp innen frist, og at arbeidet med ny anbudskonkurranse starter. I den forbindelse vurderer rådmannen det slik at konkurransegrunnlaget bør kunngjøres før sommeren 2019, slik at endelig kontrakt kan inngås i løpet av høsten 2019, og at nytt kontraktsregime trår i kraft i april Det anbefales derfor at rådmannen gis fullmakt til å si opp avtalene med Nesnaterminalen AS, og til å utarbeide konkurransegrunnlag for drift av kommunens havner snarest. Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen anbefaler formannskapet til å fatte følgende vedtak: Moveien 24 Telefon: postmottak@nesna.kommune.no 8700 NESNA Telefaks:

54 Side 2 av 2 1. Rådmannen bes påbegynne arbeidet med å utarbeide konkurransegrunnlag for drift av Nesna kai. 2. Rådmannen gis fullmakt til å si opp avtalene med Nesnaterminalen AS, slik at disse ikke forlenges. Lill Stabell Rådmann Thomas Wirthgen Leder plan og utvikling Dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert.

55 SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Lill Torbjørg Leirbakken Stabell Dato: Arkivsaksnr.: 19/150 Innspill til prioritering av utbedringer på viktige fylkesveger med næringstransporter Referanser i saken: - Brev fra Fylkesmannen i Nordland - Saksutredning Indre Helgeland Regionråd Saksutredning: Viser til brev fra Fylkesmannen i Nordland datert 30. januar 2019, der Nordland Fylkeskommune anmoder om skriftlig innspill til prioritering av utbedringer på viktige fylkesveier med næringstransport i Nordland, med høringsfrist 15. mars Det vises også til Indre Helgeland Regionråds behandling av samme sak i sitt møte 15. februar Regionrådet har gitt innspill på fire strekninger i prioritert rekkefølge. Disse utdypes slik i sak R-04/19: 1. FV 12 Bustneslia På oppdrag fra Nordland fylkeskommune har Statens vegvesen gjennomført forprosjekt som var klar i februar Fylkestinget vedtok å gå videre med to alternativer; lang tunnel og kortere tunnel kombinert med utbedring av dagstrekning. Rana kommune har hele veien vært på tilbudssiden blant annet i å akseptere delvis bompengefinansiering og bistå i anvendelse av overskuddsmasser. Betingelsen er at prosjektet gjennomføres så tidlig som mulig i RTP-perioden. I Nordland fylkeskommunes økonomiplan er Fv 12 Bustneslia ført opp med 20 mill. kr til oppstart i Resten av finansieringen er ikke avklart. Forprosjektet slår fast at strekningen ikke tilfredsstiller krav og normaler for veinettet med hensyn til stigning, kurvatur og generell kvalitet. I følge forprosjektet er trafikken betydelig, ÅDT og med en tungtrafikkandel på ca. 15 %. FV 12 er den mest trafikkerte forbindelsen mellom kyst og innland på Helgeland med en trafikk over Bustneslia som av Statens vegvesen er beregnet til ÅDT 2000 og med en tungtrafikandel på ca 15 %. Moveien 24 Telefon: postmottak@nesna.kommune.no 8700 NESNA Telefaks:

56 Side 2 av 3 I perioder om vinteren har strekningen store framkommelighetsproblemer med vogntog på tvers, stengt vei og lange kødannelser. Utbedring av Fv 12 er mildt sagt viktig for å følge opp Nordland fylkeskommunes strategi «fra kyst til marked». Fv.12 har vitale funksjoner for regionen: - Fv.12 er korridoren som binder sammen kyst og innland på Nord- Helgeland og som knytter regionssenter og nabokommuner sammen. - Strekningen er transportvei for en stor og vekstkraftig sjømatnæring på Nord- Helgeland. For laksenæringen er Bustneslia en problemstrekning som skaper betydelig usikkerhet og merkostnader for leveransene til markedet. Sjømatnæringen vil alene generere betydelig vekst i lastebiltrafikk på Fv.12 i årene som kommer. Næringen krever utbedring av denne flaskehalsen. Bustneslia må bli et prioritert prosjekt ved oppfølging av overordnet strategi «fra kyst til marked». - Mo Industripark har kjøpt et større område i Langsetvågen og utvikler nå nye Nesna Industripark i samspill med Westcon, Nesna kommune og Rana kommune. Nordland fylkeskommune er en viktig. Bustneslia er en flaskehals på denne industrielle aksen mellom Mo i Rana og Nesna som må utbedres for å legge til rette for vekst og utvikling. 2. Fv 806 Korgen Blekvassli Strekningen er viktig for å binde sammen kommunene på Indre Helgeland (Hattfjeldal Hemnes) både i forhold til persontransport til servicefunksjoner, arbeidsreiser, næringstrafikk (tømmer) og reiselivsutvikling. Standarden er svak på strekningen 3. Fv 17 Røytvika - Liafjellet Prosjektet er viktig for å forbedre veistandarden i BAS-regionen Nord-Helgeland og samtidig oppnå en akseptabel standard på Kystveien. Prosjektet er en naturlig fortsettelse av utbedring/ rassikring av Fv 17 Liafjell Olvikvatnet. 4. FV 17 Sjonfjellet. Strekningen har dårlig standard spesielt på vestsiden av Sjonfjellet med mye svinger og stigninger. Utbedring vil både bidra til å binde regionen bedre sammen og tilrettellegge for vekst langs den industrielle aksen mellom Nesna Industripark (Langsetvågen) og Mo i Rana og generelt bidra til bedre forbindelser fra kysten til markedet. Vurdering: Rådmannen vurderer det som hensiktsmessig at Nesna kommune slutter seg til Indre Helgeland Regionråds uttalelse med samme begrunnelse.

57 Side 3 av 3 Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen anbefaler formannskapet å fatte følgende vedtak: Nesna kommune slutter seg til Indre Helgeland Regioråds innspill til Nordland fylkeskommunes Regional transportplan Handlingsprogram Lill Torbjørg Leirbakken Stabell Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert.

58 Indre Helgeland Regionråd Møte 15.februar 2019 R-04/19 Innspill til prioritering av utbedring av fylkesveier/ næringsveier Høring om prioritering av utbedringer på viktige fylkesveier med næringstransporter i Nordland Med bakgrunn i at Nordland fylkeskommune vil øke sin satsing på utbedring av viktige fylkesveger med næringstransporter inviteres herved regionråd og kommuner til skriftlig innspill til aktuelle næringsveger som det er behov for utbedringer. I Økonomiplan er det avsatt til sammen 1 milliard kroner til en ekstra satsing på viktige næringsveger i Nordland, fordelt på 250 millioner kroner årlig i perioden Med de nye økonomiske rammene vil fylkesrådet gjøre en ny vurdering av prioriteringer i tiltakslisten Strekningsvise prosjekt og mindre utbedringstiltak i gjeldende Regional transportplan Nordland handlingsprogram (handlingsprogram). Det skal også vurderes eventuelle nye utbedringsbehov. Fylkestinget vil behandle rullering av handlingsprogrammets tiltaksliste for strekningsvise prosjekt og mindre utbedringstiltak i juni NFK ønsker fortrinnsvis at det gjennom deres regionråd gis skriftlig innspill til investeringsprosjekter i prioritert rekkefølge innen deres region, og at dette begrunnes slik det går frem av vedlagte innspillskjema. Alternativt at den enkelte kommune selv avgir sine skriftlige høringsinnspill dersom dere ikke ønsker felles prioriteringer gjennom regionrådet. Høringsfristen er 15. mars. Tidligere innspill Indre Helgeland regionråd og Rana kommune leverte flere høringssvar og innspill til behandlingen av Regional transportplan Nordland, både strategisk del og handlingsprogrammet som ble vedtatt i Fylkestinget i juni Innspillene fra regionrådet og Rana kommune omfattet flere prosjekter i prioriter rekkefølge. Rana kommunes innspill berørte også utbedringsprosjekter knyttet til flere fylkesveiprosjekter i Rana.

59 Prioriterer viktige næringsveier I denne høringen bes det om innspill på viktige fylkesveier med næringstransporter i Nordland. Derfor anbefales det at innspillet prioriterer strekninger og prosjekter med utbedringsbehov som samtidig har betydelig trafikk målt i ÅDT og betydelig godstrafikk. Slike strekninger vurderes å ha størst betydning for arbeidsreiser og/ eller for næringslivets godstransporter. I vedlagt skjema er prioriterte prosjekter fra Indre Helgeland regionråd/ Rana kommune Disse utdypes noe i følgende gjennomgang 1. FV 12 Bustneslia På oppdrag fra Nordland fylkeskommune har Statens vegvesen gjennomført forprosjekt som var klar i februar Fylkestinget vedtok å gå videre med to alternativer; lang tunnel og kortere tunnel kombinert med utbedring av dagstrekning. Rana kommune har hele veien vært på tilbudssiden blant annet i å akseptere delvis bompengefinansiering og bistå i anvendelse av overskuddsmasser. Betingelsen er at prosjektet gjennomføres så tidlig som mulig i RTP-perioden. I Nordland fylkeskommunes økonomiplan er Fv 12 Bustneslia ført opp med 20 mill. kr til oppstart i Resten av finansieringen er ikke avklart. Forprosjektet slår fast at strekningen ikke tilfredsstiller krav og normaler for veinettet med hensyn til stigning, kurvatur og generell kvalitet. I følge forprosjektet er trafikken betydelig, ÅDT og med en tungtrafikkandel på ca. 15 %. FV 12 er den mest trafikkerte forbindelsen mellom kyst og innland på Helgeland med en trafikk over Bustneslia som av Statens vegvesen er beregnet til ÅDT 2000 og med en tungtrafikandel på ca 15 %. I perioder om vinteren har strekningen store framkommelighetsproblemer med vogntog på tvers, stengt vei og lange kødannelser. Utbedring av Fv 12 er mildt sagt viktig for å følge opp Nordland fylkeskommunes strategi «fra kyst til marked». Fv.12 har vitale funksjoner for regionen: - Fv.12 er korridoren som binder sammen kyst og innland på Nord- Helgeland og som knytter regionssenter og nabokommuner sammen. - Strekningen er transportvei for en stor og vekstkraftig sjømatnæring på Nord- Helgeland. For laksenæringen er Bustneslia en problemstrekning som skaper betydelig usikkerhet og merkostnader for leveransene til markedet. Sjømatnæringen vil alene generere betydelig vekst i lastebiltrafikk på Fv.12 i årene som kommer. Næringen krever utbedring av denne flaskehalsen. Bustneslia må bli et prioritert prosjekt ved oppfølging av overordnet strategi «fra kyst til marked». - Mo Industripark har kjøpt et større område i Langsetvågen og utvikler nå nye Nesna Industripark i samspill med Westcon, Nesna kommune og Rana kommune. Nordland fylkeskommune er en viktig. Bustneslia er en flaskehals på denne industrielle aksen mellom Mo i Rana og Nesna som må utbedres for å legge til rette for vekst og utvikling.

60 2. Fv 806 Korgen Blekvassli Strekningen er viktig for å binde sammen kommunene på Indre Helgeland (Hattfjeldal Hemnes) både i forhold til persontransport til servicefunksjoner, arbeidsreiser, næringstrafikk (tømmer) og reiselivsutvikling. Standarden er svak på strekningen 3. Fv 17 Røytvika - Liafjellet Prosjektet er viktig for å forbedre veistandarden i BAS-regionen Nord-Helgeland og samtidig oppnå en akseptabel standard på Kystveien. Prosjektet er en naturlig fortsettelse av utbedring/ rassikring av Fv 17 Liafjell Olvikvatnet. 4. FV 17 Sjonfjellet. Strekningen har dårlig standard spesielt på vestsiden av Sjonfjellet med mye svinger og stigninger. Utbedring vil både bidra til å binde regionen bedre sammen og tilrettellegge for vekst langs den industrielle aksen mellom Nesna Industripark (Langsetvågen) og Mo i Rana og generelt bidra til bedre forbindelser fra kysten til markedet. Indre Helgeland Regionråd 09 februar 2019 Arne Langset Sekretariatsleder

61 Vår dato: Vår referanse: 19/587-2 JournalpostId: 19/7181 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: Nesna kommune Movegen NESNA Høring Anmodning om skriftlig innspill til prioritering av utbedringer på viktige fylkesveger med næringstransporter i Nordland. Høringsfrist innen 15. mars 2019 Med bakgrunn i at Nordland fylkeskommune vil øke sin satsing på utbedring av viktige fylkesveger med næringstransporter inviteres herved regionråd og kommuner til skriftlig innspill til aktuelle næringsveger som det er behov for utbedringer. Det er utarbeidet et innspillskjema som er lagt ved dette brevet. Vi ber om at dere benytter skjemaet i sin helhet i deres besvarelse til oss. Skjemaet vil hjelpe oss i oppsummeringen av innspill og presentasjonen av disse i vårt videre arbeid. Høringsfrist innen 15. mars I Økonomiplan er det avsatt til sammen 1 milliard kroner til en ekstra satsing på viktige næringsveger i Nordland, fordelt på 250 millioner kroner årlig i perioden Med de nye økonomiske rammene vil fylkesrådet gjøre en ny vurdering av prioriteringer i tiltakslisten Strekningsvise prosjekt og mindre utbedringstiltak i gjeldende Regional transportplan Nordland handlingsprogram (handlingsprogram). Det skal også vurderes eventuelle nye utbedringsbehov. Fylkestinget vil behandle rullering av handlingsprogrammets tiltaksliste for strekningsvise prosjekt og mindre utbedringstiltak i juni Vi ønsker fortrinnsvis at gjennom deres regionråd gir skriftlig innspill til investeringsprosjekter i prioritert rekkefølge innen deres region, og at dette begrunnes slik det går frem av vedlagte innspillskjema. Alternativt at den enkelte kommune selv avgir sine skriftlige høringsinnspill dersom dere ikke ønsker felles prioriteringer gjennom regionrådet. Det er til enhver tid gjeldende budsjett og økonomiplan som avgjør de økonomiske rammene og dermed hvor langt vi kommer på prioriteringslisten. Økonomiplan blir vedtatt av fylkestinget i desember hvert år. Adresse: Postmottak Tlf.: Fylkeshuset E-post: post@nfk.no Samferdsel 8048 Bodø Stian Jensen Tlf: Besøksadresse: Moloveien 16