MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: Driftsstyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 10:00

Transkript

1 Utvalg: Driftsstyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 10:00 MØTEINNKALLING Ved eventuelt forfall søkes det umiddelbart om permisjon til leder Tom Kenneth Sandvær. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtedokumentene offentliggjøres på Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 18/18 18/808 Gnr/bnr 21/1 leie av jord SAKSLISTE 19/18 18/974 Kommunal hjorteviltplan ( ) 20/18 18/949 Retningslinjer for tildeling av oppmerksomhets og æresgaver 21/18 18/768 Budsjett 2019 Nesna kommune, Tom Kenneth Sandvær Leder driftsstyret

2 Utvalg: Driftsstyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 10:00 MØTEINNKALLING Ved eventuelt forfall søkes det umiddelbart om permisjon til leder Tom Kenneth Sandvær. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtedokumentene offentliggjøres på Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 18/18 18/808 Gnr/bnr 21/1 leie av jord SAKSLISTE 19/18 18/974 Kommunal hjorteviltplan ( ) 20/18 18/949 Retningslinjer for tildeling av oppmerksomhets og æresgaver 21/18 18/768 Budsjett 2019 Nesna kommune, Tom Kenneth Sandvær Leder driftsstyret Moveien 24 Telefon: NESNA Telefaks:

3 Sak 18/18 Gnr/bnr 21/1 leie av jord Saksbehandler: Inger Richardsen Arkiv: GNR 21/1 Arkivsaksnr.: 18/808 Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/18 Driftsstyret Rådmannens innstilling: Rådmannen anbefaler driftsstyret til å fatte følgende vedtak: Med hjemmel i jordlovens 8 underkjennes avtale om leie av jord mellom Tor Iversen og Jan M. Olsen for arealet gnr/bnr 21/1. Avtalen blir vurdert som en driftsmessig uheldig løsning på grunn av avstanden mellom driftssenter og leid areal. For arealet på eiendommen gnr/bnr 21/1 må det inngås leieavtale som tilfredsstiller kravene til driftsmessig god løsning for at kravet til driveplikt skal være oppfylt. Referanser i saken: Jordloven 8 Bakgrunn: Lovgrunnlaget: Jordloven 8 slår fast at avtalen om bortleie må gjelde jordbruksarealet på eiendommen, jorda må leies bort som tilleggsjord til annen landbrukseiendom, avtalen må ha varighet på minst 10 år om gangen, den må være skriftlig og føre til driftsmessig gode løsninger. Når en avtale om bortleie av jordbruksareal er inngått, skal den sendes til kommunen som dermed får mulighet til å kontrollere om vilkårene for bortleie er oppfylt. Det er landbruksmyndighetene som må ta stilling til hva som er en driftsmessig god løsning. Avstanden, veiens standard, trafikktetthet og naturgitte forhold er eksempelvis momenter det kan legges vekt på i vurderingen. Fører avtalen til en driftsmessig uheldig løsning, kan det følges opp som brudd på driveplikten. Saksopplysninger: Det foreligger en leieavtale mellom Tor Iversen, eier av gnr/bnr 21/1 på Hugløy i Nesna og Jan Magnus Olsen som driver gnr/bnr 73/1 i Dagsvik i Leirfjord kommune. Side 2 av 16

4 Sak 18/18 Eiendommen gnr/bnr 21/1 har totalt 127,7 dekar fulldyrket mark og 10,8 dekar innmarksbeite. Jan M. Olsen inngikk leieavtale på jordbruksarealet på gnr/bnr 21/1 før de nye reglene kom i Leieavtalen gikk ut for et par år siden og det ble inngått ny leieavtale høsten Leieavtalen ble imidlertid ikke levert kommunen før den ble etterspurt høsten Jan M. Olsen opplyser at han har lagt den nye leieavtalen til grunn ved utbygging av sin driftsbygning for melkeproduksjon. Leirfjord kommune opplyser videre at de har ikke vurdert hvor leieavtalene som lå til grunn for tilskudd til Innovasjon Norge var plassert geografisk. Leirfjord kommune opplyser at Jan M. Olsen har dyrket 45 dekar og dyrker 60 dekar. Vurdering: Jordlovens 8 sier at det skal tas hensyn til avstand ved vurdering om det er en driftsmessig god løsning. Avstanden mellom Tor Iversen og Jan M. Olsen sin eiendom er på cirka 30 km etter veg og med to ferger. Det er stor andel leiejord i Nesna kommune. Nesna kommune har hatt som mål å etablere langsiktige leieforhold. Ved forskriftsendring i 2009 ble det fastsatt regler om driveplikt. Det skulle være minimum 10 års avtale og ei driftsmessig god løsning og derfor skulle kommunen vurdere de enkelte avtaler og evt. kunne underkjenne avtalene. Ved inngåelse av denne avtalen vurderes avstanden å være uhensiktsmessig. Det er for lang avstand mellom brukene. Det videre et behov for leiejord på Hugløy. Utleie til et bruk som ligger nærmere vil medføre mindre transportavstand. Dette vil også gi en driftsmessig bedre løsning for utnyttelse av areal. Alt areal skal leies bort på 10 års avtale, også innmarksbeiter. Vedlegg: Avtale om leie av jord mellom Tor Iversen og Jan M. Olsen Kart Side 3 av 16

5 Sak 19/18 Kommunal hjorteviltplan ( ) Saksbehandler: Inger Richardsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/974 Saksnr.: Utvalg Møtedato 19/18 Driftsstyret Rådmannens innstilling: Rådmannen anbefaler driftsstyret til å fatte følgende vedtak: Forslag til kommunal hjorteviltplan i Nesna kommune sendes på høring til aktuelle høringsparter med en høringsfrist til 1 februar. Bakgrunn: I forskrift om forvaltning av elg, hjort og rådyr 2010 og tilhørende rundskriv av mars 2012 er det gitt føringer om at kommunene må utarbeide kommunale mål for utviklingen av hjorteviltbestandene. Slike kommunale mål skal være både målbare og etterprøvbare. De skal være realistiske og ha ei tidsramme slik at de kan evalueres i forhold til enkle kriterier. Viltet har både positive og negative konsekvenser for samfunnet. Kommunen skal balansere forskjellige hensyn og det er viktig at ulempene for jord og skogbruk samt andre samfunnsinteresser blir holdt på et akseptabelt nivå. Nesna kommune vedtok de første kommunale målsettinger i 2006, utarbeidet kommunal hjorteviltplan i 2013 og det er den som nå skal rulleres. Hovedmål i målsettingene er: Nesna kommune skal forvalte livskraftige hjorteviltstammer i et langsiktig perspektiv. Bestanden av hjortevilt skal stabiliseres innenfor et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig, både i forhold til bestandens kvalitet og i forhold til virksomhet i andre samfunnssektorer. Forvaltning av leveområdene gjennom annen arealbruk skal sikre hjorteviltets krav til kvalitet og både lokal og regional funksjonalitet i et langsiktig tidsperspektiv. Stammerettet forvaltning. Vurdering: Alt hjortevilt bør forvaltes etter en plan, og derfor må kommunen gjøre vedtak om målsettingen for forvaltningen. Dette er et viktig grunnlag for den private planleggingen, og for den offentlige godkjenningen av en bestandsplan. Kommunen skal legge til rette for og stimulere jaktrettshaverne til å planlegge en god, målrettet bestandsforvaltning gjennom Side 4 av 16

6 Sak 19/18 bestandsplan. En bestandsplan må være 20 ganger minstearealet for å kunne godkjennes. Det er utarbeidet en felles bestandsplan for hele kommunen som det er planer om å rullere. Forslag til kommunal hjorteviltplan er utarbeidet i samråd med vald og utmarkslag. Det er lite endringer fra forrige plan. Vedlegg: Forslag til kommunal hjorteviltplan Side 5 av 16

7 Sak 20/18 Retningslinjer for tildeling av oppmerksomhets og æresgaver Saksbehandler: Torill Myrbostad Arkiv: 455 Arkivsaksnr.: 18/949 Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/18 Driftsstyret Rådmannens innstilling: Rådmannen anbefaler driftsstyret til å fatte følgende vedtak: Nytt reglement for oppmerksomhets og æresgaver vedtas, og reglementet innføres fra Referanser i saken: Skatteloven 515: Skatteetaten: Kommunenes personalhåndbok kapittel 14: Velferdstiltak Saksutredning: Gjeldende reglement for æresgaver i Nesna kommune er utdatert i forhold til gjeldende lovog regelverk for skattefrie gaver. Dagens reglement har praksis der ansatte gis påskjønnelser som utbetales i kontanter, noe som ikke er i tråd med gjeldende lovverk som sier at gaver gitt i ansettelsesforhold ikke skal utbetales i kontanter, men at den kan benyttes gavekort som ikke kan løses inn i kontanter. Forslag til nytt reglement har tatt hensyn til dette, og det er samtidig sett på en modernisering av reglementet på andre områder. Endringene er gjort ut fra en sammenligning i sektoren og på bakgrunn av tilbakemeldinger fra ansatte. Endringene er i hovedtrekk som følger: Kontanter erstattes av gavekort Etter 25 års tjeneste i kommunen erstattes utdeling av gullklokke med utdeling av KS hedersmerke kombinert med et gavekort Påskjønnelse etter 40 års tjeneste tas ut punktet «Ordfører kan etter egen vurdering, og i spesielle tilfeller, gi oppmerksomhet til ansatte» dekker opp for øvrige påskjønnelser Foreslått reglement er i tråd med KS s anbefalinger jfr kommunenes personalhåndbok, og gjeldende praksis er i stor grad videreført. Side 6 av 16

8 Sak 20/18 Forslaget har vært ute til høring i hele organisasjonen i perioden Det har ikke kommet noen høringssvar. Vedlegg: Forslag til nye retningslinjer for tildeling av æresgaver Side 7 av 16

9 Sak 21/18 Budsjett 2019 Saksbehandler: Benthe Kristensen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 18/768 Saksnr.: Utvalg Møtedato 80/18 Formannskapet /18 Driftsstyret / Kommunestyret Formannskapets innstilling: Formannskapet innbyr kommunestyret til å fatte følgende vedtak: Rådmannens forslag til budsjett 2019 vedtas. Tillegg og endringer i budsjettets verbaldel: Nytt punkt: Økt samhandling i og mellom virksomhetene, samt bruk av ressursene på tvers av virksomhetene. Administrasjonen rapportere tilbake til kommunestyret innen Ny setning legges til punkt 7.d: Mattrekket videreføres i politiske møter. (s.. 5 i budsjettet) Side 12: Nærvær brukes i overskriften Første setning endres til: Mål for nærvær 2019 settes til 95 prosent. Nytt avsnitt: Det gis en påskjønnelse til tilsatte eller virksomheter som gjør en innsats for nærvær, arbeidsmiljø og/eller faglig utvikling/kvalitet. Det settes av inntil kr Midlene tas fra økt utbytte i Helgelandskraft. Utbytte i Helgelandskraft økes tilsvarende. Det foretas en gjennomgang av kommunens avtale med fysioterapeutene, og med Helgelandssykehuset om KAD plasser med sikte på bedre tjenester for alle enheter og innbyggere og effektiv bruk av ressursene. Sakene legges fram for kommunestyret så snart som mulig. Punkt 22. Teaterinstruktør reduseres med kr og 17.mai reduseres med kr Midlene tas fra økt skatteanslag. Punkt 26 endres til: Det opprettes en stedfortreder/nestlederfunksjon i hjemmetjenesten. Behovet for frikjøp må vurderes opp imot behovet for personell i helger/kveld/natt. Kostnadene dekkes innenfor virksomhetens eget budsjettområde. Side 8 av 16

10 Sak 21/18 Følgende blir lagt i punkt 29, side 6: Det skal ikke leies inn legevikarer. Det er en forutsetning så lenge det er 3 leger tilsatt i aktiv tjeneste i Nesna kommune. Det skal heller ikke leies inn legevikarer ved kortere fravær. Følgende blir lagt i punkt 30 side 6: Før Nesnatunet eventuelt kan avvikles, jamfør forslag i konsekvenser fra administrasjonen, skal dette utredes og presenteres for politisk behandling. Nytt punkt: 0,5 årsverk fra NAV Nesna reduseres, og flyttes til Nesna legekontor til helsesekretær. Eventuell differanse mellom lønn og utgifter legges i budsjettposten «sosialhjelp» Det er en forutsetning at telefontiden på legekontoret opprettholdes. Nytt punkt: Frivilligsentralen Frivilligsentraler skal være en lokalt forankret møteplass åpen for alle som har lyst til å bidra med frivillig innsats. Det skal drives utfra lokale forutsetning og behov. Aktivitetene skal bygge å frivillig innsats, bidra til å skape sosiale møteplasser og legge til rette for lokal frivillig virksomhet. Den skal være en viktige velferds og samfunnsaktør, som samarbeider med offentlige instanser, med frivillige organisasjoner, og det skal være et tillegg til offentlig sektor. Bevilgningen fra KD skal støtte opp under etablering og drift, tilrettelegge for innsatsen. Nesna frivilligsentral skal være et bindeledd og kontaktpunkt mellom folk og organisasjoner for mennesker som har behov for bistand i hele kommunen. Det skal jobbes med å finne gode metoder for å koordinere det frivillige arbeidet. Det skal utvikles samarbeidsformer mellom det offentlige og det frivillige. Dette innebærer at det offentlige tilskuddet til frivilligsenteralen skal i hovedsak arbeide med løsninger og koordineringer som støtter de frivillige i sin innsats. Nesna kommune og Frivilligsentralen må i samarbeid koordinere og prioritere hvordan den frivillige innsatsen kan støttes og rettes i forhold til behov. Dette kan være områder som frivillig innsats i hjemmetjenester og sykehjem, eventuelt frokosthjelp, matombringing og sosiale aktiviteter m.m. I dette budsjettet må dessverre innsatsen til kommunen reduseres med 30 %, og det krever at samspillet må prioriteres, og det må vurderes hvordan innsatsen skal tilrettelegges. Særlig viktig er det å ha fokus i høytid og feriesesonger, da dette er perioder som kan være preget av ensomhet, og være vanskelig for mennesker med bistandsbehov. Nytt punkt: Vårres Plass/Frivilligsentralen vurderes som arena for aktivitetsplikt for mottakere av sosialhjelp. Tilføres lønnsmidler fra reserverte tilleggsbevilgninger opp til kr Side 9 av 16

11 Sak 21/18 Nytt punkt: Vårres Plass/Frivilligsentralen vurderes som arena for aktivitetsplikt for mottakere av sosialhjelp. Tilføres lønnsmidler fra reserverte tilleggsbevilgninger opp til kr Nytt punkt: Det kuttes ikke i barnehageplasser inneværende barnehageår. Antall plasser fra høsten 2019 avpasses antall søkere og behov fra 1.8. Redaksjonelle endringer og rettelser: Alle steder i budsjettet hvor det står at sykehjemmet skal ha 18 sykehjemsplasser endres til 20 sykehjemsplasser. På side 10 i konsekvensene til budsjettet hvor det står at det kun er 1 ansatt i hjemmesykepleien på kvelden, endres til rett antall. På side 12 i budsjettet fjernes «utfordringer» og teksten underlagt dette kapittelet. Administrasjonen bes utrede følgende i helse og omsorgstjenestene: 1. Jfr. punkt 41 og 46 i tiltakslista Samordning av nattevakttjenestene i hjemmetjeneste og miljøterapeutiske tjenester. 2. Bruk av trygghets og sikkerhetsteknologi på natt. 3. Jfr. punkt 42 i tiltakslista Samordning av sykepleiertjeneste hjemmetjeneste/sykehjem for døgnkontinuerlig beredskap/sykepleietjeneste. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 80/18 Behandling: Nesna AP og Nesna SV ved Hanne Davidsen fremmet følgende endrings og tilleggsforslag: Tilleggsforslag nytt punkt i verbaldelen: Økt samhandling i og mellom virksomhetene, samt bruk av ressursene på tvers av virksomhetene. Administrasjonen rapportere tilbake til kommunestyret innen Tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. Endring og tilleggsforslag side 12: Nærvær brukes i overskriften Mål for nærvær 2019 settes til 95 prosent. Det gis en påskjønnelse til tilsatte eller virksomheter som gjør en innsats for nærvær, arbeidsmiljø og/eller faglig utvikling/kvalitet. Side 10 av 16

12 Sak 21/18 Det settes av inntil kr Midlene tas fra økt utbytte i Helgelandskraft. Utbytte i Helgelandskraft økes tilsvarende. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Endringsforslag: Punkt 22. Teaterinstruktør reduseres med kr og 17.mai reduseres med kr Midlene tas fra økt skatteanslag. Endringsforslaget ble enstemmig vedtatt. Tilleggsforslag: Det foretas en gjennomgang av kommunens avtale med fysioterapeutene, og med Helgelandssykehuset om KAD plasser med sikte på bedre tjenester for alle enheter og innbyggere og effektiv bruk av ressursene. Sakene legges fram for kommunestyret så snart som mulig. Tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. Endringsforslag til punkt 26: Det opprettes en stedfortreder/nestlederfunksjon i hjemmetjenesten. Behovet for frikjøp må vurderes opp imot behovet for personell i helger/kveld/natt. Kostnadene dekkes innenfor virksomhetens eget budsjettområde. Tilleggsforslaget ble vedtatt med 4 mot 2 stemmer. Nesna AP og Nesna SV ved Stine Mathisen fremmet følgende forslag: Endringsforslag: Alle steder i budsjettet hvor det står at sykehjemmet skal ha 18 sykehjemsplasser endres til 20 sykehjemsplasser. Endringsforslaget ble enstemmig vedtatt. Endringsforslag: På side 10 i konsekvensene til budsjettet hvor det står at det kun er 1 ansatt i hjemmesykepleien på kvelden, endres til rett antall. Endringsforslaget ble enstemmig vedtatt. Tilleggsforslag: Side 11 av 16

13 Sak 21/18 Følgende blir lagt i punkt 29, side 6: Det skal ikke leies inn legevikarer. Det er en forutsetning så lenge det er 3 leger tilsatt i aktiv tjeneste i Nesna kommune. Det skal heller ikke leies inn legevikarer ved kortere fravær. Tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. Tilleggsforslag til verbaldelen: Følgende blir lagt i punkt 30 side 6: Før Nesnatunet eventuelt kan avvikles, jamfør forslag i konsekvenser fra administrasjonen, skal dette utredes og presenteres for politisk behandling. Tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. Endringsforslag: 0,5 årsverk fra NAV Nesna reduseres, og flyttes til Nesna legekontor til helsesekretær. Eventuell differanse mellom lønn og utgifter legges i budsjettposten «sosialhjelp» Det er en forutsetning at telefontiden på legekontoret opprettholdes. Endringsforslaget ble enstemmig vedtatt. Endringsforslag: På side 12 i budsjettet fjernes «utfordringer» og teksten underlagt dette kapittelet. Endringsforslaget ble enstemmig vedtatt. Tilleggsforslag til punkt 7.d: Mattrekket videreføres i politiske møter. (s. 5 i budsjettet) Tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. Ellen Mogård Larsen fremmet følgende tilleggsforslag: Administrasjonen bes utrede følgende i helse og omsorgstjenestene: 1. Jfr. punkt 41 og 46 i tiltakslista Samordning av nattevakttjenestene i hjemmetjeneste og miljøterapeutiske tjenester. 2. Bruk av trygghets og sikkerhetsteknologi på natt. 3. Jfr. punkt 42 i tiltakslista Samordning av sykepleiertjeneste hjemmetjeneste/sykehjem for døgnkontinuerlig beredskap/sykepleietjeneste. Tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. Side 12 av 16

14 Sak 21/18 Vårres Plass/Frivilligsentralen vurderes som arena for aktivitetsplikt for mottakere av sosialhjelp. Tilføres lønnsmidler fra reserverte tilleggsbevilgninger opp til kr Tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. Nesna AP og Nesna SV ved Anne Mette Rosø fremmet følgende tilleggsforslag til verbaldelen: Det kuttes ikke i barnehageplasser inneværende barnehageår. Antall plasser fra høsten 2019 avpasses antall søkere og behov fra 1.8. Tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. Frivilligsentralen Frivilligsentraler skal være en lokalt forankret møteplass åpen for alle som har lyst til å bidra med frivillig innsats. Det skal drives utfra lokale forutsetning og behov. Aktivitetene skal bygge å frivillig innsats, bidra til å skape sosiale møteplasser og legge til rette for lokal frivillig virksomhet. Den skal være en viktige velferds og samfunnsaktør, som samarbeider med offentlige instanser, med frivillige organisasjoner, og det skal være et tillegg til offentlig sektor. Bevilgningen fra KD skal støtte opp under etablering og drift, tilrettelegge for innsatsen. Nesna frivilligsentral skal være et bindeledd og kontaktpunkt mellom folk og organisasjoner for mennesker som har behov for bistand i hele kommunen. Det skal jobbes med å finne gode metoder for å koordinere det frivillige arbeidet. Det skal utvikles samarbeidsformer mellom det offentlige og det frivillige. Dette innebærer at det offentlige tilskuddet til frivilligsenteralen skal i hovedsak arbeide med løsninger og koordineringer som støtter de frivillige i sin innsats. Nesna kommune og Frivilligsentralen må i samarbeid koordinere og prioritere hvordan den frivillige innsatsen kan støttes og rettes i forhold til behov. Dette kan være områder som frivillig innsats i hjemmetjenester og sykehjem, eventuelt frokosthjelp, matombringing og sosiale aktiviteter m.m. I dette budsjettet må dessverre innsatsen til kommunen reduseres med 30 %, og det krever at samspillet må prioriteres, og det må vurderes hvordan innsatsen skal tilrettelegges. Særlig viktig er det å ha fokus i høytid og feriesesonger, da dette er perioder som kan være preget av ensomhet, og være vanskelig for mennesker med bistandsbehov. Tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling med vedtatte endringer og tillegg enstemmig vedtatt. Vedtak: Side 13 av 16

15 Sak 21/18 Rådmannen anbefaler formannskapet å innby kommunestyret til å fatte følgende vedtak: Rådmannens forslag til budsjett 2019 vedtas. Tillegg og endringer i budsjettets verbaldel: Nytt punkt: Økt samhandling i og mellom virksomhetene, samt bruk av ressursene på tvers av virksomhetene. Administrasjonen rapportere tilbake til kommunestyret innen Ny setning legges til punkt 7.d: Mattrekket videreføres i politiske møter. (s.. 5 i budsjettet) Side 12: Nærvær brukes i overskriften Første setning endres til: Mål for nærvær 2019 settes til 95 prosent. Nytt avsnitt: Det gis en påskjønnelse til tilsatte eller virksomheter som gjør en innsats for nærvær, arbeidsmiljø og/eller faglig utvikling/kvalitet. Det settes av inntil kr Midlene tas fra økt utbytte i Helgelandskraft. Utbytte i Helgelandskraft økes tilsvarende. Det foretas en gjennomgang av kommunens avtale med fysioterapeutene, og med Helgelandssykehuset om KAD plasser med sikte på bedre tjenester for alle enheter og innbyggere og effektiv bruk av ressursene. Sakene legges fram for kommunestyret så snart som mulig. Punkt 22. Teaterinstruktør reduseres med kr og 17.mai reduseres med kr Midlene tas fra økt skatteanslag. Punkt 26 endres til: Det opprettes en stedfortreder/nestlederfunksjon i hjemmetjenesten. Behovet for frikjøp må vurderes opp imot behovet for personell i helger/kveld/natt. Kostnadene dekkes innenfor virksomhetens eget budsjettområde. Følgende blir lagt i punkt 29, side 6: Det skal ikke leies inn legevikarer. Det er en forutsetning så lenge det er 3 leger tilsatt i aktiv tjeneste i Nesna kommune. Det skal heller ikke leies inn legevikarer ved kortere fravær. Følgende blir lagt i punkt 30 side 6: Før Nesnatunet eventuelt kan avvikles, jamfør forslag i konsekvenser fra administrasjonen, skal dette utredes og presenteres for politisk behandling. Nytt punkt: 0,5 årsverk fra NAV Nesna reduseres, og flyttes til Nesna legekontor til helsesekretær. Eventuell differanse mellom lønn og utgifter legges i budsjettposten «sosialhjelp» Det er en forutsetning at telefontiden på legekontoret opprettholdes. Side 14 av 16

16 Sak 21/18 Nytt punkt: Frivilligsentralen Frivilligsentraler skal være en lokalt forankret møteplass åpen for alle som har lyst til å bidra med frivillig innsats. Det skal drives utfra lokale forutsetning og behov. Aktivitetene skal bygge å frivillig innsats, bidra til å skape sosiale møteplasser og legge til rette for lokal frivillig virksomhet. Den skal være en viktige velferds og samfunnsaktør, som samarbeider med offentlige instanser, med frivillige organisasjoner, og det skal være et tillegg til offentlig sektor. Bevilgningen fra KD skal støtte opp under etablering og drift, tilrettelegge for innsatsen. Nesna frivilligsentral skal være et bindeledd og kontaktpunkt mellom folk og organisasjoner for mennesker som har behov for bistand i hele kommunen. Det skal jobbes med å finne gode metoder for å koordinere det frivillige arbeidet. Det skal utvikles samarbeidsformer mellom det offentlige og det frivillige. Dette innebærer at det offentlige tilskuddet til frivilligsenteralen skal i hovedsak arbeide med løsninger og koordineringer som støtter de frivillige i sin innsats. Nesna kommune og Frivilligsentralen må i samarbeid koordinere og prioritere hvordan den frivillige innsatsen kan støttes og rettes i forhold til behov. Dette kan være områder som frivillig innsats i hjemmetjenester og sykehjem, eventuelt frokosthjelp, matombringing og sosiale aktiviteter m.m. I dette budsjettet må dessverre innsatsen til kommunen reduseres med 30 %, og det krever at samspillet må prioriteres, og det må vurderes hvordan innsatsen skal tilrettelegges. Særlig viktig er det å ha fokus i høytid og feriesesonger, da dette er perioder som kan være preget av ensomhet, og være vanskelig for mennesker med bistandsbehov. Nytt punkt: Vårres Plass/Frivilligsentralen vurderes som arena for aktivitetsplikt for mottakere av sosialhjelp. Tilføres lønnsmidler fra reserverte tilleggsbevilgninger opp til kr Nytt punkt: Vårres Plass/Frivilligsentralen vurderes som arena for aktivitetsplikt for mottakere av sosialhjelp. Tilføres lønnsmidler fra reserverte tilleggsbevilgninger opp til kr Nytt punkt: Det kuttes ikke i barnehageplasser inneværende barnehageår. Antall plasser fra høsten 2019 avpasses antall søkere og behov fra 1.8. Redaksjonelle endringer og rettelser: Alle steder i budsjettet hvor det står at sykehjemmet skal ha 18 sykehjemsplasser endres til 20 sykehjemsplasser. Side 15 av 16

17 Sak 21/18 På side 10 i konsekvensene til budsjettet hvor det står at det kun er 1 ansatt i hjemmesykepleien på kvelden, endres til rett antall. På side 12 i budsjettet fjernes «utfordringer» og teksten underlagt dette kapittelet. Administrasjonen bes utrede følgende i helse og omsorgstjenestene: 1. Jfr. punkt 41 og 46 i tiltakslista Samordning av nattevakttjenestene i hjemmetjeneste og miljøterapeutiske tjenester. 2. Bruk av trygghets og sikkerhetsteknologi på natt. 3. Jfr. punkt 42 i tiltakslista Samordning av sykepleiertjeneste hjemmetjeneste/sykehjem for døgnkontinuerlig beredskap/sykepleietjeneste. Referanser i saken: Kommuneloven Saksutredning: Rådmannens forslag til budsjett 2019 foreligger. Budsjett er i balanse. Budsjettet for 2019 skal opprettholde et forsvarlig tjenestetilbud og legge grunnlag for en drift fremover tilpasset den økonomiske situasjonen. Vedlegg: Nesna kommunes budsjett 2019 Tiltaksliste 2019 Konsekvenser for budsjett 2019 Budsjettforslag fra kontrollutvalget og revisjonstjenestene. Budsjett 2019 fra Indre Helgeland Kontrollutvalgssekretariat. Brev fra gruppe av ansatte ved Nesna sykehjem Brev fra FAU Nesna Side 16 av 16

18 SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Inger Richardsen Dato: Arkivsaksnr.: 18/808 Gnr/bnr 21/1 leie av jord Referanser i saken: Jordloven 8 Bakgrunn: Lovgrunnlaget: Jordloven 8 slår fast at avtalen om bortleie må gjelde jordbruksarealet på eiendommen, jorda må leies bort som tilleggsjord til annen landbrukseiendom, avtalen må ha varighet på minst 10 år om gangen, den må være skriftlig og føre til driftsmessig gode løsninger. Når en avtale om bortleie av jordbruksareal er inngått, skal den sendes til kommunen som dermed får mulighet til å kontrollere om vilkårene for bortleie er oppfylt. Det er landbruksmyndighetene som må ta stilling til hva som er en driftsmessig god løsning. Avstanden, veiens standard, trafikktetthet og naturgitte forhold er eksempelvis momenter det kan legges vekt på i vurderingen. Fører avtalen til en driftsmessig uheldig løsning, kan det følges opp som brudd på driveplikten. Saksopplysninger: Det foreligger en leieavtale mellom Tor Iversen, eier av gnr/bnr 21/1 på Hugløy i Nesna og Jan Magnus Olsen som driver gnr/bnr 73/1 i Dagsvik i Leirfjord kommune. Eiendommen gnr/bnr 21/1 har totalt 127,7 dekar fulldyrket mark og 10,8 dekar innmarksbeite. Jan M. Olsen inngikk leieavtale på jordbruksarealet på gnr/bnr 21/1 før de nye reglene kom i Leieavtalen gikk ut for et par år siden og det ble inngått ny leieavtale høsten Leieavtalen ble imidlertid ikke levert kommunen før den ble etterspurt høsten Moveien 24 Telefon: postmottak@nesna.kommune.no 8700 NESNA Telefaks:

19 Side 2 av 2 Jan M. Olsen opplyser at han har lagt den nye leieavtalen til grunn ved utbygging av sin driftsbygning for melkeproduksjon. Leirfjord kommune opplyser videre at de har ikke vurdert hvor leieavtalene som lå til grunn for tilskudd til Innovasjon Norge var plassert geografisk. Leirfjord kommune opplyser at Jan M. Olsen har dyrket 45 dekar og dyrker 60 dekar. Vurdering: Jordlovens 8 sier at det skal tas hensyn til avstand ved vurdering om det er en driftsmessig god løsning. Avstanden mellom Tor Iversen og Jan M. Olsen sin eiendom er på cirka 30 km etter veg og med to ferger. Det er stor andel leiejord i Nesna kommune. Nesna kommune har hatt som mål å etablere langsiktige leieforhold. Ved forskriftsendring i 2009 ble det fastsatt regler om driveplikt. Det skulle være minimum 10 års avtale og ei driftsmessig god løsning og derfor skulle kommunen vurdere de enkelte avtaler og evt. kunne underkjenne avtalene. Ved inngåelse av denne avtalen vurderes avstanden å være uhensiktsmessig. Det er for lang avstand mellom brukene. Det videre et behov for leiejord på Hugløy. Utleie til et bruk som ligger nærmere vil medføre mindre transportavstand. Dette vil også gi en driftsmessig bedre løsning for utnyttelse av areal. Alt areal skal leies bort på 10 års avtale, også innmarksbeiter. Vedlegg: Avtale om leie av jord mellom Tor Iversen og Jan M. Olsen Kart Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen anbefaler driftsstyret til å fatte følgende vedtak: Med hjemmel i jordlovens 8 underkjennes avtale om leie av jord mellom Tor Iversen og Jan M. Olsen for arealet gnr/bnr 21/1. Avtalen blir vurdert som en driftsmessig uheldig løsning på grunn av avstanden mellom driftssenter og leid areal. For arealet på eiendommen gnr/bnr 21/1 må det inngås leieavtale som tilfredsstiller kravene til driftsmessig god løsning for at kravet til driveplikt skal være oppfylt. Tore Løkkås Fungerende rådmann Inger Richardsen Saksbehandler Dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert.

20

21

22 AVTALE OM LEIE AV JORI) 1. Avtalens parter og omfang Mellom (navn) <:ì (adresse).,8&.?. a /z azra^etir (telefon). y'f,fl...?.t(e p o stadre sse)....som eler og (navn).. (adresse) (telefon). som leier ë.zz (c;.;.(êt tu.:...{..?,...,íáfcl../.ãtr.f. a*.%lg. y.,/.fepostadresse)r,(ìtlr.pr.eära/o*.,ã.8' er det inngått avtale om leie av følgende arealer på (gnr/bnr/kommune)., ø.. Í.'.../&.8...æ{;t1 4. &m.{. (... Arealslag Fulldyrka iord Daa /Ja Overflatedyrka iord Innmarksbeite Det leide arealet skal drives som tilleggsjord til eiendommen i../l R... l{rj.ef.4....kommune w...7.j... bnr Leieren fir rett til å bruke eksisterende transport og driftsveger i driften av leiearealene. Annet som omfattes av leieavtalen: Vedlagte kart viser leieavtalens arealer

23 2 2. Avtalens varighet. Avtalens varighet er,/a år regnet fra,/a * ). Det kan ikke avtales en kortere leietid enn 10 år. Avtalen kan ikke sies av opp ev eieren i leietiden, se likevel punkt 8. Leieren kan si opp avtalen med virkning fra forestående årsskifte iløpet av leieperioden. 3. Arealenes tilstand og bruk. Leieren overtar landbruksarealene, gierder og veier i den tilstand de er når leieavtalen trer i kraft. Arealene skal nyttes til jordbruksformål og skal drives på en fagligforsvarlig måte. Leieren overtar de plikter som eieren har ved vedlikehold av gierder og veier. Leieren er ansvarlig for å etterkoíìme offentlig påbud og forskrifter ved bruk av arealene. Ved opphør av leieavtalen skal arealene, gjerdene og veiene være i like god stand som ved overtagelsen. Det kan settes opp en tilstandsrapport over landbruksarealene, gjerder og veier av partene i fellesskap, eller det kan avholdes skjønn av representanter som partene velger. 4. Vedlikehold og nydyrking. Leieren gis rett til å drenere og kanalisere arealene etter behov. Dette gielder også for nydyrking og for bygging av transportveg til nydyrkingsfelt. Arbeidet skal utføres etter planer godkjent av eieren. OfTentlige driftstilskudd for det nydyrkede areal tilfaller leieren. Eventuelle investeringstilskudd fordeles mellom eier og leier etter avtale. 5. Leieavgift. Leieavgiften er kr pr år. Den forfaller til betaling første gang og siden årlig til samme dato. Etter l<rav fta en av partene kan leieavgiften reguleres etter år. 6. Framleie. Framleie er ikke tillatt uten samtykke fra eieren. 7. Eierskifte. Hvis eieren dør eller hjemmelen skifter på annen måte, trer den nye eieren inn i avtalen med de samme rettigheter og plikter som tidligere eier. Ved eierskifte på leierens eiendom har den nye eier rett til ä overta avtalen uendret. 8. Mislighold. Vesentlig mislighoid av denne avtalen gir eier rett til å kreve at avtalen opphører. Som vesentlig mislighold regnes for eksempel at leieavgiften ikke er betalt innen 6 måneder etter fristen eller at arealene brukes til andre formål enn landbruk. Som vesentlig mislighold regnes

24 J også framleie som ikke er godkjent av eieren, eller at gjerder ogleller veier ikke blir vedlikeholdt hvis dette er leiers ansvar. Det samme gjelder når jorda ikke drives forsvarlig. 9. Tvist om avtalen. Tvist eller tvil om denne avtalens forståelse avgiøres med bindende virkning av en voldgiftsnemnd som skal bestå av tre medlemmer. Partene skal oppnevne en representant hver og disse skal oppnevne en leder. Dersom representantene ikke blir enige om leder av nemnda, skal lederen oppnevnes av sorenskriveren. Voldgiftsnemnda fordeler kostnadene ved voldgiften mellom partene. Før tvisten bringes inn for voldgiftsnemnda, skal forhandlinger om minnelig løsning være forsøkt. 10. Tingtysing. Avtalen kan tinglyses. Tinglysingsomkostningene bæres av leier. 11. Annet. Denne avtalen er i tre eksemplarer hvorav partene beholder hver sin og den tredje oppbevares av kommunen., *Ú. ta den?,j, z /tt eler **.'y'.il, 7/ leier Vi bekrefter at partene egenhendig har undertegnet avtalen i vårt nærvær og at de er over 18 år. r?/g/á den v I tu * 2

25 4 DRIVEPLIKT Fra 1. juli 2009 er reglene om driveplikt på jordbruksarealer endret. Driveplikten fremgår av g 8 i jordloven (lov av 12. mai 1995). Jordloven $ 8a gir hjemmel for dispensasjon fra driveplikten. Jordloven $ 8 slår fast at "Jordbruksareal sknl drivqst". Som jordbruksareal regnes etter denne bestemmelsen fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite slik disse er definert i ARs, arealklassifiseringene fra Skog og landskap. Det er ikke noen forutsetning slik tilfelle var etter tidligere $ I at driften må være lønnsom. Driveplikten er en personlig og varig plikt som ikke er knyttet opp mot erveryet av en eiendom. I et sameie påhviler driveplikten hver enkelt sameier. For at driveplikten skal være oppfylt, må jorda holdes i en slik kulturtilstand at arealet kan nyttes til vanlig jordbruksdrift med mulighet for normal avling vurdert i lys av produksjonsegenskapene. Dette innebærer at arealene som utgangspunkt må høstes og kultiveres årlig. Eieren har en plikt til å drive eiendommens jordbruksareal så lenge vedkommende er eier. Eiere som velger å oppfulle driveplikten personlig, må stå faktisk og økonomisk ansvarlig for driften. Eieren må være den som legger planer for driften og står ansvarlig for innkjøp av driftsmidler og salg av produkter. Det er adgang til å drive ved hjelp av ansatte. Eieren kan velge å oppfylle driveplikten ved bortleie. Følgende vilkår mä da oppfylles: det må inngås skriftlig leiekontrakt leietiden kan ikke være kortere enn 10 år, og leiekontrakten kan ikke sies opp av eieren i leietiden jorda må leies bort som tileggsjord til en annen landbrukseiendom i drift leieavtalen må føre til en driftsmessige god løsning leieavtalen må sendes til kommunen Dersom driveplikten ikke blir oppfult ved egen drift eller ved bortleie, kan kommunen inngå avtale om bortleie av hele eller deler av eiendommen for inntil 10 år. Fylkesmannen kan ilegge tvangsgebyr dersom driveplikten blir vesentlig misligholdt. For ytterligere informasjon: Ta kontakt med kommunen eller se Landbruks og matdepartementets rundskriv M3 l20l I.

26 SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Inger Richardsen Dato: Arkivsaksnr.: 18/974 Kommunal hjorteviltplan ( ) Bakgrunn: I forskrift om forvaltning av elg, hjort og rådyr 2010 og tilhørende rundskriv av mars 2012 er det gitt føringer om at kommunene må utarbeide kommunale mål for utviklingen av hjorteviltbestandene. Slike kommunale mål skal være både målbare og etterprøvbare. De skal være realistiske og ha ei tidsramme slik at de kan evalueres i forhold til enkle kriterier. Viltet har både positive og negative konsekvenser for samfunnet. Kommunen skal balansere forskjellige hensyn og det er viktig at ulempene for jord og skogbruk samt andre samfunnsinteresser blir holdt på et akseptabelt nivå. Nesna kommune vedtok de første kommunale målsettinger i 2006, utarbeidet kommunal hjorteviltplan i 2013 og det er den som nå skal rulleres. Hovedmål i målsettingene er: Nesna kommune skal forvalte livskraftige hjorteviltstammer i et langsiktig perspektiv. Bestanden av hjortevilt skal stabiliseres innenfor et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig, både i forhold til bestandens kvalitet og i forhold til virksomhet i andre samfunnssektorer. Forvaltning av leveområdene gjennom annen arealbruk skal sikre hjorteviltets krav til kvalitet og både lokal og regional funksjonalitet i et langsiktig tidsperspektiv. Stammerettet forvaltning. Vurdering: Alt hjortevilt bør forvaltes etter en plan, og derfor må kommunen gjøre vedtak om målsettingen for forvaltningen. Dette er et viktig grunnlag for den private planleggingen, og for den offentlige godkjenningen av en bestandsplan. Kommunen skal legge til rette for og stimulere jaktrettshaverne til å planlegge en god, målrettet bestandsforvaltning gjennom bestandsplan. En bestandsplan må være 20 ganger minstearealet for å kunne godkjennes. Det er utarbeidet en felles bestandsplan for hele kommunen som det er planer om å rullere. Forslag til kommunal hjorteviltplan er utarbeidet i samråd med vald og utmarkslag. Det er lite endringer fra forrige plan. Moveien 24 Telefon: postmottak@nesna.kommune.no 8700 NESNA Telefaks:

27 Side 2 av 2 Vedlegg: Forslag til kommunal hjorteviltplan Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen anbefaler driftsstyret til å fatte følgende vedtak: Forslag til kommunal hjorteviltplan i Nesna kommune sendes på høring til aktuelle høringsparter med en høringsfrist til 1 februar. Tore Løkkås Fungerende rådmann Inger Richardsen Saksbehandler Dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert.

28 Hjorteviltplan for Nesna kommune Foto: ArneJohan Remman 1

29 Innholdsfortegnelse Bakgrunn 1. Status 1.1 Hjorteviltet i Nesna historikk og utvikling Elg Rådyr 1.2 Viltforvaltningen Offentlig hjorteviltforvaltning Regionalt samarbeid Organisering Valdstruktur Fellingsavgift og viltfond Fallvilt Jakttider Kunnskapsgrunnlaget 2. Mål forvaltning av hjortevilt 2.1 Sentralt fastsatte hovedmål 2.2 Hovedmål for forvaltning av hjorteviltet i Nesna 2.3 Delmål Mål for bærekraftig forvaltning Mål for regionalt samarbeid Mål for organisering Mål for næring/rekreasjon/forhold til allmennheten Mål for forvaltning av elg Mål for forvaltning av rådyr 2.4 Fellingsavgifter 2.5 Avvik fra bestandsplaner 2.6 Rapportering og bearbeiding av fellingsdata 3. Varighet og revidering 4. Vedlegg 1)Sett elg 2) Bestandsplanens innhold, jfr. rundskriv 3) Vedtekter for kommunalt viltfond i Nesna 2

30 Bakgrunn I forskrift om forvaltning av elg, hjort og rådyr 2010 og tilhørende rundskriv av mars 2012 er det gitt føringer om at kommunene må utarbeide kommunale mål for utviklingen av hjorteviltbestandene. Slike kommunale mål skal være både målbare og etterprøvbare. De skal være realistiske og ha ei tidsramme slik at de kan evalueres i forhold til enkle kriterier. Viltet har både positive og negative konsekvenser for samfunnet. Kommunen skal balansere forskjellige hensyn og det er viktig at ulempene for jord og skogbruk samt andre samfunnsinteresser blir holdt på et akseptabelt nivå. Hjortevilt i Norge er elg, rådyr, hjort og villrein. I Nesna har vi elg og streifdyr av rådyr. Nesna kommune vedtok kommunale målsettinger allerede i I 2014 ble den første kommunale hjorteviltplanen vedtatt. I planperioden er det vedtatt en felles bestandsplan for alle valdene i Nesna kommune. Bestandsplan og kommunal hjorteviltplan rulleres parallelt og varer begge i 4 år. Kommunal hjorteviltplan Alt hjortevilt bør forvaltes etter en plan, og derfor må kommunen gjøre vedtak om målsettingen for forvaltningen. Dette er et viktig grunnlag for den private planleggingen, og for den offentlige godkjenningen av en bestandsplan. Kommunen skal legge til rette for og stimulere jaktrettshaverne til å planlegge en god, målrettet bestandsforvaltning gjennom utarbeiding av en bestandsplan. 1. Status 1.1 Hjorteviltet i Nesna historikk og utvikling Elg Den første jakta var i 1987 og det ble da felt 2 dyr på Nesnastranda. Siden da er det felt 408 dyr og det felles i snitt ca dyr i året. De to siste årene har det vært økt avskyting for å få ned stammen og få vekk problemdyr fra bebyggelse. Nesna er en liten elgkommune med mange små eiendommer. Stammen virker forholdsvis stabil med unntak av enkelte områder som har hatt mye elg i deler av året. Det er nå etablert elgstamme i hele kommunen og det er også etablert elgvald i hele kommunen. Endel større eiendommer er ikke med i valdene på Tomma og Handnesøy. Elgen trekker i hele Nesna kommune og også mellom nabokommunene. Hugløy i Nesna er spesielt frodig og hatt en økende elgstamme til nå, det har vært problematisk. Tomma vil sannsynligvis få tilsvarende problem med mye elg. Minstearealet er på Hugløy 1000 dekar pr. elg og 3000 dekar i resten av kommunen. De to siste årene har minstearealene vært satt ned 50 % på Nesnahalvøya og på Hugløy Rådyr Rådyr er nylig etablert i Nesna og det er noen få dyr. Vi har mildt klima, lite snø om vinteren og kommunen egner seg derfor godt til rådyr. Ingen vald etablert. 3

31 1.2 Viltforvaltningen Hjorteviltforvaltningen er endret de siste årene. I dag er det kommunene og jaktrettshavere som har ansvaret for bestandsutviklingen. Kommunen har fått myndighet etter viltloven og jaktrettshavere har fått ansvar for den praktiske forvaltningen basert på planer og de skal handle innenfor rammer satt av det offentlige Offentlig hjorteviltforvaltning Klima og miljødepartementet(kmd) KMD har som politisk organ ansvaret for regjeringens miljøpolitikk og skal legge vekt på at miljøpolitikken får ei lokal forankring, og de har ansvaret for å utarbeide årlige budsjetter. Miljødirektoratet(MD) MD er et utøvende og rådgivende organ underlagt departementet og har ansvar for en rekke oppgaver relatert til hjorteviltforvaltningen. Blant annet har Miljødirektoratet ansvaret for å utarbeide forskrifter og veilede henhold til disse. Direktoratet skal også kartlegge kunnskapsbehov og finansiere forskning og overvåkning. Nordland Fylkeskommune Fylkeskommunen har hovedansvaret på regionalt nivå, primært i rollen som tilrettelegger og koordinator. Fylkeskommunen har også en viktig rolle med å bygge opp den faglige kompetansen på lokalnivået, både hos kommunen og hos jaktrettshaverne. Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannens rolle i hjorteviltforvaltningen er å være rettsikkerhetsinstans og veileder i tilknytning til klagebehandling av kommunale vedtak. Kommunen Kommunen skal som forvaltningsorgan ha blant annet disse oppgavene: Fastsette forskrift om åpning av jakt på elg, hjort og rådyr Fastsette forskrift om minsteareal for elg, hjort og rådyr Godkjenne oppretting og endring av vald Behandle og godkjenne bestandsplaner for vald godkjent for jakt etter elg, hjort og rådyr. Utstede fellingstillatelser Gi skadefellingstillatelser Håndtere fallvilt Forvaltning av viltfondet Regionalt samarbeid Det er opprettet viltforvaltningsråd på Helgeland i Formålet med Helgeland viltforvaltningsråd er å samarbeide om relevante kommunale viltoppgaver for å få en effektiv og helhetlig viltforvaltning og styrke den faglige kompetansen innen viltforvaltning både regionalt, kommunalt og lokalt. 4

32 1.2.3 Organisering Allerede i målsettingene som ble vedtatt i 2006 ble det vedtatt at det skulle utarbeides bestandsplaner i Nesna kommune. Dette er viktig for å kunne gjennomføre en nødvendig, god og bestandsrettet forvaltning av hjorteviltet. Det ble utarbeidet felles bestandsplan i Nesna kommune i Valdstruktur Nesna kommune har 5 vald. Ikke alle eiendommer er med i vald enda. Vald Jaktfelt Tellende areal Minsteareal Nesnastranda Strandlandet Handnesøy Hugløy Tomma Fellingsavgift og viltfond Kommunene krever inn og disponerer fellingsavgift. Det kommunale viltfondet er et bundet driftfond som kommunene forvalter til viltformål. Nesna kommune har egne vedtekter. Viltfondet skal blant annet nyttes til ettersøk av skadet vilt. Fellingsavgifter følger høyeste sats så lenge ikke noe annet vedtas Fallvilt Kommunene har ansvar for å ta vare på skadet hjortevilt og vilt som felles som skadedyr. Dette er kommunens eiendom. Irregulær avgang skal meldes til hjorteviltregisteret. Kommunen har inngått avtale med ettersøkspersonell som skal sørge for at hjortevilt som er skadet ved påkjørsel eller på annen måte må ettersøkes og om nødvendig avlives Jakttider Jakttidene fastsettes av Miljødirektoratet gjennom egen forskrift for perioder for 5 år. Pr i dag er jakttid for elg Rådyrjakta starter 10.8 for bukker og 25.9 for geit/kje og rådyrjakta avsluttes Kunnskapsgrunnlaget Hjorteviltforvaltning skal være kunnskapsbasert. I forbindelse med utarbeidelse og gjennomføring av bestandsplaner i privat regi er det en forutsetning at de mål og virkemidler som utformes er, basert på eksisterende kunnskap. Dette gjelder både kunnskap om hjorteviltbestandene, leveområdet og hvordan hjorteviltet påvirker andre samfunnsinteresser lokalt. Noen av dagens viktigste kunnskapskilder i forbindelse med planlegging av bestandsutvikling er: Fellingsstatistikk Slaktevekter Sett elg registreringer Elgtellinger Beiteregistreringer Statistikk irregulær avgang 5

33 Ingen av kildene gir eksakt kunnskap om størrelse på bestanden, men kan gi informasjon om hvordan bestand og andre forhold endres over tid. 2. Mål forvaltning av hjortevilt 2.1 Sentralt fastsatte hovedmål Miljødirektoratet ga i november 2009 ut strategi for forvaltning av hjortevilt. Denne strategien synliggjør hvilke utfordringer forvaltningen av hjorteviltet vil komme til å møte i årene som kommer, og hvilke overordna grep Direktoratet for naturforvaltning mener er nødvendig for å møte disse. Strategien definerer 5 konkrete mål: 1. Forvaltningen skal sikre livskraftige og sunne hjorteviltbestander, et rikt biologisk mangfold og naturens produksjon av varer og tjenester. 2. Forvaltningen skal ha bred samfunnsaksept og legitimitet. 3. Forvaltningen skal sikre samarbeid og samhandling mellom lokale, regionale og nasjonale aktører og med berørte sektorer. 4. Forvaltningen skal være basert på høy kompetanse på alle nivåer. 5. Forvaltningen skal stimulere til økt kvalitet og mangfold av opplevelser, tjenester og produkter. Mer om denne strategien kan leses på Strategiene er førende for den lokale hjorteviltforvaltning. 2.2 Hovedmål for forvaltning av hjorteviltet i Nesna Nesna kommune skal forvalte livskraftige hjorteviltstammer i et langsiktig perspektiv. Bestanden av hjortevilt skal stabiliseres innenfor et nivå som til en hver tid vurderes som bærekraftig, både i forhold til bestandens kvalitet og i forhold til virksomhet i andre samfunnssektorer. Forvaltning av leveområdene gjennom annen arealbruk skal sikre hjorteviltets krav til kvalitet og både lokal og regional funksjonalitet i et langsiktig tidsperspektiv. Stammerettet forvaltning. 6

34 Foto : Svein Midtgaard 2.3 Delmål for forvaltning av hjorteviltet i Nesna Mål for bærekraftig forvaltning Bestanden av hjortevilt skal stabiliseres innenfor et nivå som til en hver tid vurderes som bærekraftig, både i forhold til bestandens kvalitet og i forhold til virksomhet i andre samfunnssektorer Mål for regionalt samarbeid Nesna kommune skal samarbeide med nabokommuner om hjorteviltforvaltning gjennom viltforvaltningsråd Mål for organisering Nesna kommune har som mål at alt areal skal være organisert i et felles bestandsplanområde og forvaltning av elg og rådyr skal skje i bestandsplanområdet. 7

35 Viltråd/elgforvaltningsråd Bestandsplanområdet skal organiseres gjennom et viltråd som har inntil 5 representanter. Alle vald skal være representert. Nesna kommune er inntil videre sekretær for rådet og kaller inn til møter. Viltrådet ble etablert vinteren Viltrådet oppnevner ansvarlig representant/leder for bestandsplanområdet. Det velges ny leder for hvert år. Vedkommende opptrer på vegne av jaktrettshaverne overfor kommunen i saker som angår bestandsplanområdet. Når det gjelder jaktutøvelsen så er den enkelte jeger ansvarlig for den. (det har ikke lykkes å få noen til å ta ledervervet pr og det har fungert til nå) Endringer i bestandsplanområdet og vald skal meldes kommunen innen 1. april før ny planperiode. Dette gjelder grenser, eiendomsforhold og valdansvarlig. Viltrådet organiserer og administrerer jakta i tråd med lovverk, kommunale overordna forvaltningsmål og godkjent bestandsplan. Skaffe best mulig grunnlag for forvaltning av elgstammen i kommunen ved innsamling av «Sett elg» data, innsamling av tenner for aldersregistrering og veiing av alle skutte dyr. Dette leveres til kommunen av de enkelte vald dersom ikke viltrådet blir enige om noe annet. «Sett elg» og slaktevekter skal legges inn av de enkelte jaktlag/vald på «sett og skutt». Rapportere resultat fra årets jakt til kommunen seinest 10 dager etter endt jakttid. De enkelte vald skal betale fellingsavgift på felte dyr til kommunen sitt viltfond. Regning blir sendt av kommunen på bakgrunn av innsendt fellingsrapport. Viltrådet skal gjennomføre beitetakseringer/tellinger. Viltrådet utarbeider bestandsplan i samsvar med overordna målsetting, dette for 4 års perioder. Frist for innsending er 1.mai i året for godkjenning. Jaktfelt Hvert jaktfelt skal ha en ansvarlig leder. Denne skal lede og organisere jakta og se til at den går for seg på en human og forsvarlig måte i tråd med gjeldende lover og forskrifter.alle jaktfelt skal ha tilgang på ettersøkshund (for jakt på elg, hjort og rådyr), jfr. Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst). Det skal utarbeides retningslinjer for hvert jaktfelt. Alle jaktfelt skal hvert år, senest før jaktstart, sende kopi av ettersøksavtale eller godkjenning av ettersøkshund til valdleder Mål for næring/rekreasjon/forholdet til allmennheten Forvaltningen av hjortevilt skal gi muligheter for næring og rekreasjon. 8

36 Hjorteviltstammen skal holdes på et nivå slik at det ikke går ut over skog og dyrket mark. Dyr skal ikke ta opphold i hager og tettbygd strøk. Slike dyr skal prioriteres i jakta. Det skal kunne drives annen jakt og friluftsliv samtidig som det pågår jakt på hjortevilt Mål for forvaltning av elg Jakta skal representere et høydepunkt for jegere og lokalsamfunn. Jakta skal ha stor samfunnsaksept og føre lokale jakttradisjoner videre. Det skal være god spredning i kjønn og alder blant jegerne. Forvaltning av leveområdene gjennom annen arealbruk skal sikre hjorteviltets krav til kvalitet og både lokal og regional funksjonalitet i et langsiktig tidsperspektiv. Stammerettet forvaltning. Bestandsplaner skal utarbeides etter hjorteviltforskriften med tilhørende rundskriv. Holde produksjonen i elgstammen på omkring 0,8 kalv/ku og 1,4 kalv /kalvku. Ku/okseforholdet holdes på omkring 1,5. Kalv og åringvekter holdes stabile og bør økes i forhold til dagens nivå. Stabilisere elgstammen på ca. 1,6 elg pr. jegerdagsverk innen utgangen av 2022 som snitt for hele kommunen. Viltpåkjørsler skal holdes på dagens nivå som er lavest mulig. Vurdering av beitene skal skje på grunnlag av beitetaksering. I vald uten bestandsplan skal uttaket være minimum 40 % kalv dette over en 4 års periode. Elgen er utsatt for påkjørsler særlig i snørike vintre. Derfor er det viktig å regulere bestanden slik at man unngår ulykker særlig i områder med stor trafikk og evt. få forlenget jakta slik at man kan ta ut dyr i slike områder Mål for forvaltning av rådyr Rådyrstammen er liten og uttak av hodyr skal holdes lavt. Dersom det er grunnlag for det så kan det tildeles dyr men dette vurderes hvert år i denne perioden. Det må også etableres vald for rådyr først. 2.4 Fellingsavgifter Fellingsavgifter følger de en hver tid fastsatte rammer. 9

37 2.5 Avvik fra bestandsplaner Vedtatt bestandsplan er en bindende avtale mellom bestandsplanområdet og kommunen. Ved planperiodens slutt skal avvik i planen, og evt.årsak rapporteres til kommunen. Dersom det i uttaket oppstår vesentlig avvik i alders og kjønnsammensetning enn det vedtatte/planlagte, og/eller at det oppstår endringer i planens forutsetninger, kan kommunen trekke planens godkjenning tilbake, evt. ikke godkjenne ny plan. 2.6 Rapportering og bearbeiding av fellingsdata Valdene legger selv inn Sett og skutt elg. Annet materiale skal leveres snarest mulig og innen 10 dager etter jaktas slutt. 3. Varighet og revidering Målene og retningslinjene revideres i

38 4. Vedlegg 1)Sett elg Fellingsstatistikk Hva bestemmer bestandsveksten og tettheten av elg God tilgang på mat gir: Rask vekst tidlig kjønnsmoden tidlig produksjon av tvillingkalver høy overlevelse. Dårligere tilgang på mat vil gi det motsatte og bestanden synker. Mattilgang om vinteren er en minimumsfaktor som vil øke den naturlige dødeligheten(også fosterdød) ved økende tetthet. Lav kroppsvekt hos elgen skyldes i hovedsak lav tilgang på næringsrik mat om sommeren. I de fleste norske bestander vil antagelig både sommer og vinterbeitene virke begrensende, men i varierende grad avhengig av lokale forhold. 11

39 Slaktevekter Snittvekt slaktevekt kalv Nesna Snittvekt åringer Snittvekt åringer har gått nedover og ligger omkring 120 kg. Dersom gjennomsnittsvektene på åringene holder seg omkring 140 kg og oppover så tyder det på gode beite og miljøforhold. 12

40 Produktivitet i bestanden To parameter som sier noe om produktivitet i bestanden er sett kalv pr. kalvku og kalv pr. ku. Siden kalveproduksjonen til kyrne i stor grad er styrt av kroppstørrelsen, gir tvillingraten et mål på om det er en stor andel eldre, fullt utvokste kuer(over 34 år) i bestanden. Helt unge kyr og eldre kyr kan produsere færre kalver. Sett kalv pr. ku/kalvku Stabilt på 1,3 de siste 3 årene. Vekt og kalveproduksjon vil variere en god del med værforholdene. Ønsker man å vurdere utviklingen i beitene, er det viktig å få fram tendenser over flere år. En indikator på hvor god kondisjon en elgbestand er i tillegg til vekt, andel kyr som får kalv og andel kyr med 13

41 tvillinger. Relaterer man andel kyr som bærer frem kalv og tvillingraten til beiteforholdene deler man inn i gode, middels gode og dårlige beiteforhold slik: Gode beiter : 0,75 kalv pr. ku og 1,35 kalv pr. kalvku Middels gode beiter : 0,65 kalv pr. ku og 1,25 kalv pr. kalvku Dårlige beiter : 0,55 kalv pr. ku og 1,1 kalv pr. kalvku Gjennomsnitt for perioden for Nesna viser 0,78 kalv pr. ku og 1,33 kalv pr. kalvku. Forholdsvis stabilt. Sett elg pr. jegerdagsverk Forholdsvis stabilt men litt økning Forholdet mellom ku og okse i bestanden For å sikre en bestand av store dyr er det viktig at den har riktig kjønns og aldersstruktur. En vanlig feil er å ta ut for mange hanndyr på alle alderstrinn. Det er viktig å spare okser av alle størrelser slik at det rekrutteres nok store okser i bestanden. Samtidig bør de største kuene som produserer flere og større kalver spares.(ved stabil bestand) Uttak av hanndyr bør ligge på 55 %. I Nesna kommune er det i de siste fem årene et høyt uttak av hanndyr. Siste år økning i uttak av hodyr. 14

42 Ku/okseforholdet: Forholdstall mellom observerte kyr og okser. Et ku/okseforhold på rundt 1,5 anses som en god indikator på en fornuftig kjønnstruktur i elgbestanden. 2)Søknad om godkjenning av bestandsplanområde for elg og/eller hjort Søknad om godkjenning av bestandsplanområde for jakt på elg og/eller hjort skal sendes kommunen innen 1. mai. Søknadens innhold: a) I søknaden må det stå hvilken art(er) søknaden gjelder. Alle valdene som inngår i bestandsplanområdet må være godkjent for jakt på omsøkt art. b) Grensene skal markeres på kart i en målestokk som klart viser bestandsplanområdets grenser. c) Oversikt over valdene som inngår i avtalen. Rettighetsforholdene i alle valdene må være avklart, jf. 13. d) Opplysninger om tellende areal for bestandsplanområdet samlet. Arealet skal regnes ut for hver enkelt viltart, og baseres på det tellende arealet som er godkjent for hvert vald. e) Vedtekter for bestandsplanområdet. Slike vedtekter bør avklare hva som bestemmes av bestandsplanområdet og hva som bestemmes av de enkelte valdene, samt interne privatrettslige reaksjonsformer overfor vald som ikke følger bestemmelser vedtatt av bestandsplanområdet. Fellesjaktavtaler kan beskrives i bestandsplanområdets vedtekter (jf. 18). 15

43 f) En samarbeidsavtale med skriftlig samtykke fra rettighetshaverne i de enkelte valdene. Der det er flere enn én rettighetshaver i valdet er det tilstrekkelig at valdansvarlig representant forhandler og signerer på vegne av valdet dersom valdets vedtekter legger opp til dette. g) Navn og adresse på kontaktperson som representerer bestandsplanområdet overfor den administrerende kommunen. I saker av administrativ eller organisatorisk karakter, som ikke er ansvaret til valdansvarlig representant, er det denne kontaktpersonen myndighetene henvenderseg til. 3) Kommunale retningslinjer for Nesna kommunes viltfond 1. Hjemmel Forskrift om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort Fastsatt av Direktoratet for Naturforvaltning 23.mai 2001 i medhold av Lov 29.mai 1981 nr. 38 om viltet 13,40, 43 og Målgruppe Det kan tildeles midler fra viltfondet til lag, organisasjoner, for eksempel driftsplanområder og grunneierlag, samt enkeltpersoner og kommunens viltforvaltning. 3. Hvilke tiltak kan få tilskudd Tiltak som fremmer viltforvaltning og øker kunnskap om viltet Tilskudd til organisering av storvald og lokale hjorteviltutvalg Tilskudd til driftsplanarbeid Kontroll og oppsyn under jakta Tilrettelegging, organisering og informasjon om jakt og muligheter for jakt Organisering av hjortevilttelling Kartlegging av viltressursene/viltinteressene Tiltak for å forebygge skader på jord og skogbruk. Tiltak som forebygger påkjørsler og trafikkskader av hjortevilt 4. Søknadsfrist Ingen søknadsfrist 5. Krav til søknad Søknaden skal inneholde(minimumskrav): Hva tiltaket går ut på Opplysninger om søkeren Investerings og finansieringsplan 16

44 Framdriftsplan Hvem som er deltakere og skal utføre arbeidet. 6. Utbetaling Tilskudd kan utbetales etter framlagt regnskapssammendrag og rapport. 7. Gjennomføring av tiltak Frist for gjennomføring av tiltak er normalt 2 år. 8. Tilskudd Tilskudd skal primært gis til tiltak av lokal karakter og som ikke lett kan få statstilskudd. Tilskudd kan gis med inntil 50 % av kostnadsoverslaget. 9. Ikrafttreden Disse retningslinjene gjelder f.o.m. den dato de er vedtatt og inntil annet blir bestemt. (Retningslinjene er vedtatt av Nesna kommunestyre under sak nr 0045/04 fra møte ) Behandling av søknader : Kvalitets og forvaltningsstyret behandler alle innsendte søknader til fondet. 17

45 SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Torill Myrbostad Dato: Arkivsaksnr.: 18/949 Retningslinjer for tildeling av oppmerksomhets og æresgaver Referanser i saken: Skatteloven 515: Skatteetaten: Kommunenes personalhåndbok kapittel 14: Velferdstiltak Saksutredning: Gjeldende reglement for æresgaver i Nesna kommune er utdatert i forhold til gjeldende lovog regelverk for skattefrie gaver. Dagens reglement har praksis der ansatte gis påskjønnelser som utbetales i kontanter, noe som ikke er i tråd med gjeldende lovverk som sier at gaver gitt i ansettelsesforhold ikke skal utbetales i kontanter, men at den kan benyttes gavekort som ikke kan løses inn i kontanter. Forslag til nytt reglement har tatt hensyn til dette, og det er samtidig sett på en modernisering av reglementet på andre områder. Endringene er gjort ut fra en sammenligning i sektoren og på bakgrunn av tilbakemeldinger fra ansatte. Endringene er i hovedtrekk som følger: Kontanter erstattes av gavekort Etter 25 års tjeneste i kommunen erstattes utdeling av gullklokke med utdeling av KS hedersmerke kombinert med et gavekort Påskjønnelse etter 40 års tjeneste tas ut punktet «Ordfører kan etter egen vurdering, og i spesielle tilfeller, gi oppmerksomhet til ansatte» dekker opp for øvrige påskjønnelser Foreslått reglement er i tråd med KS s anbefalinger jfr kommunenes personalhåndbok, og gjeldende praksis er i stor grad videreført. Forslaget har vært ute til høring i hele organisasjonen i perioden Det har ikke kommet noen høringssvar. Moveien 24 Telefon: postmottak@nesna.kommune.no 8700 NESNA Telefaks:

46 Side 2 av 2 Vedlegg: Forslag til nye retningslinjer for tildeling av æresgaver Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen anbefaler driftsstyret til å fatte følgende vedtak: Nytt reglement for oppmerksomhets og æresgaver vedtas, og reglementet innføres fra Tore Løkkås Fungerende rådmann Torill Myrbostad Personalsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert.

47

48

49 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 80/18 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 18/768 Tittel: Saksprotokoll Budsjett 2019 Behandling: Nesna AP og Nesna SV ved Hanne Davidsen fremmet følgende endrings og tilleggsforslag: Tilleggsforslag nytt punkt i verbaldelen: Økt samhandling i og mellom virksomhetene, samt bruk av ressursene på tvers av virksomhetene. Administrasjonen rapportere tilbake til kommunestyret innen Tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. Endring og tilleggsforslag side 12: Nærvær brukes i overskriften Mål for nærvær 2019 settes til 95 prosent. Det gis en påskjønnelse til tilsatte eller virksomheter som gjør en innsats for nærvær, arbeidsmiljø og/eller faglig utvikling/kvalitet. Det settes av inntil kr Midlene tas fra økt utbytte i Helgelandskraft. Utbytte i Helgelandskraft økes tilsvarende. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Endringsforslag: Punkt 22. Teaterinstruktør reduseres med kr og 17.mai reduseres med kr Midlene tas fra økt skatteanslag. Endringsforslaget ble enstemmig vedtatt. Tilleggsforslag: Moveien 24 Telefon: postmottak@nesna.kommune.no 8700 NESNA Telefaks:

50 Det foretas en gjennomgang av kommunens avtale med fysioterapeutene, og med Helgelandssykehuset om KAD plasser med sikte på bedre tjenester for alle enheter og innbyggere og effektiv bruk av ressursene. Sakene legges fram for kommunestyret så snart som mulig. Tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. Endringsforslag til punkt 26: Det opprettes en stedfortreder/nestlederfunksjon i hjemmetjenesten. Behovet for frikjøp må vurderes opp imot behovet for personell i helger/kveld/natt. Kostnadene dekkes innenfor virksomhetens eget budsjettområde. Tilleggsforslaget ble vedtatt med 4 mot 2 stemmer. Nesna AP og Nesna SV ved Stine Mathisen fremmet følgende forslag: Endringsforslag: Alle steder i budsjettet hvor det står at sykehjemmet skal ha 18 sykehjemsplasser endres til 20 sykehjemsplasser. Endringsforslaget ble enstemmig vedtatt. Endringsforslag: På side 10 i konsekvensene til budsjettet hvor det står at det kun er 1 ansatt i hjemmesykepleien på kvelden, endres til rett antall. Endringsforslaget ble enstemmig vedtatt. Tilleggsforslag: Følgende blir lagt i punkt 29, side 6: Det skal ikke leies inn legevikarer. Det er en forutsetning så lenge det er 3 leger tilsatt i aktiv tjeneste i Nesna kommune. Det skal heller ikke leies inn legevikarer ved kortere fravær. Tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. Tilleggsforslag til verbaldelen: Følgende blir lagt i punkt 30 side 6: Moveien 24 Telefon: postmottak@nesna.kommune.no 8700 NESNA Telefaks:

51 Før Nesnatunet eventuelt kan avvikles, jamfør forslag i konsekvenser fra administrasjonen, skal dette utredes og presenteres for politisk behandling. Tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. Endringsforslag: 0,5 årsverk fra NAV Nesna reduseres, og flyttes til Nesna legekontor til helsesekretær. Eventuell differanse mellom lønn og utgifter legges i budsjettposten «sosialhjelp» Det er en forutsetning at telefontiden på legekontoret opprettholdes. Endringsforslaget ble enstemmig vedtatt. Endringsforslag: På side 12 i budsjettet fjernes «utfordringer» og teksten underlagt dette kapittelet. Endringsforslaget ble enstemmig vedtatt. Tilleggsforslag til punkt 7.d: Mattrekket videreføres i politiske møter. (s. 5 i budsjettet) Tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. Ellen Mogård Larsen fremmet følgende tilleggsforslag: Administrasjonen bes utrede følgende i helse og omsorgstjenestene: 1. Jfr. punkt 41 og 46 i tiltakslista Samordning av nattevakttjenestene i hjemmetjeneste og miljøterapeutiske tjenester. 2. Bruk av trygghets og sikkerhetsteknologi på natt. 3. Jfr. punkt 42 i tiltakslista Samordning av sykepleiertjeneste hjemmetjeneste/sykehjem for døgnkontinuerlig beredskap/sykepleietjeneste. Tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. Vårres Plass/Frivilligsentralen vurderes som arena for aktivitetsplikt for mottakere av sosialhjelp. Tilføres lønnsmidler fra reserverte tilleggsbevilgninger opp til kr Tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. Nesna AP og Nesna SV ved Anne Mette Rosø fremmet følgende tilleggsforslag til verbaldelen: Moveien 24 Telefon: postmottak@nesna.kommune.no 8700 NESNA Telefaks:

52 Det kuttes ikke i barnehageplasser inneværende barnehageår. Antall plasser fra høsten 2019 avpasses antall søkere og behov fra 1.8. Tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. Frivilligsentralen Frivilligsentraler skal være en lokalt forankret møteplass åpen for alle som har lyst til å bidra med frivillig innsats. Det skal drives utfra lokale forutsetning og behov. Aktivitetene skal bygge å frivillig innsats, bidra til å skape sosiale møteplasser og legge til rette for lokal frivillig virksomhet. Den skal være en viktige velferds og samfunnsaktør, som samarbeider med offentlige instanser, med frivillige organisasjoner, og det skal være et tillegg til offentlig sektor. Bevilgningen fra KD skal støtte opp under etablering og drift, tilrettelegge for innsatsen. Nesna frivilligsentral skal være et bindeledd og kontaktpunkt mellom folk og organisasjoner for mennesker som har behov for bistand i hele kommunen. Det skal jobbes med å finne gode metoder for å koordinere det frivillige arbeidet. Det skal utvikles samarbeidsformer mellom det offentlige og det frivillige. Dette innebærer at det offentlige tilskuddet til frivilligsenteralen skal i hovedsak arbeide med løsninger og koordineringer som støtter de frivillige i sin innsats. Nesna kommune og Frivilligsentralen må i samarbeid koordinere og prioritere hvordan den frivillige innsatsen kan støttes og rettes i forhold til behov. Dette kan være områder som frivillig innsats i hjemmetjenester og sykehjem, eventuelt frokosthjelp, matombringing og sosiale aktiviteter m.m. I dette budsjettet må dessverre innsatsen til kommunen reduseres med 30 %, og det krever at samspillet må prioriteres, og det må vurderes hvordan innsatsen skal tilrettelegges. Særlig viktig er det å ha fokus i høytid og feriesesonger, da dette er perioder som kan være preget av ensomhet, og være vanskelig for mennesker med bistandsbehov. Tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling med vedtatte endringer og tillegg enstemmig vedtatt. Vedtak: Rådmannen anbefaler formannskapet å innby kommunestyret til å fatte følgende vedtak: Rådmannens forslag til budsjett 2019 vedtas. Moveien 24 Telefon: postmottak@nesna.kommune.no 8700 NESNA Telefaks:

53 Tillegg og endringer i budsjettets verbaldel: Nytt punkt: Økt samhandling i og mellom virksomhetene, samt bruk av ressursene på tvers av virksomhetene. Administrasjonen rapportere tilbake til kommunestyret innen Ny setning legges til punkt 7.d: Mattrekket videreføres i politiske møter. (s.. 5 i budsjettet) Side 12: Nærvær brukes i overskriften Første setning endres til: Mål for nærvær 2019 settes til 95 prosent. Nytt avsnitt: Det gis en påskjønnelse til tilsatte eller virksomheter som gjør en innsats for nærvær, arbeidsmiljø og/eller faglig utvikling/kvalitet. Det settes av inntil kr Midlene tas fra økt utbytte i Helgelandskraft. Utbytte i Helgelandskraft økes tilsvarende. Det foretas en gjennomgang av kommunens avtale med fysioterapeutene, og med Helgelandssykehuset om KAD plasser med sikte på bedre tjenester for alle enheter og innbyggere og effektiv bruk av ressursene. Sakene legges fram for kommunestyret så snart som mulig. Punkt 22. Teaterinstruktør reduseres med kr og 17.mai reduseres med kr Midlene tas fra økt skatteanslag. Punkt 26 endres til: Det opprettes en stedfortreder/nestlederfunksjon i hjemmetjenesten. Behovet for frikjøp må vurderes opp imot behovet for personell i helger/kveld/natt. Kostnadene dekkes innenfor virksomhetens eget budsjettområde. Følgende blir lagt i punkt 29, side 6: Det skal ikke leies inn legevikarer. Det er en forutsetning så lenge det er 3 leger tilsatt i aktiv tjeneste i Nesna kommune. Det skal heller ikke leies inn legevikarer ved kortere fravær. Følgende blir lagt i punkt 30 side 6: Før Nesnatunet eventuelt kan avvikles, jamfør forslag i konsekvenser fra administrasjonen, skal dette utredes og presenteres for politisk behandling. Nytt punkt: 0,5 årsverk fra NAV Nesna reduseres, og flyttes til Nesna legekontor til helsesekretær. Eventuell differanse mellom lønn og utgifter legges i budsjettposten «sosialhjelp» Det er en forutsetning at telefontiden på legekontoret opprettholdes. Moveien 24 Telefon: postmottak@nesna.kommune.no 8700 NESNA Telefaks:

54 Nytt punkt: Frivilligsentralen Frivilligsentraler skal være en lokalt forankret møteplass åpen for alle som har lyst til å bidra med frivillig innsats. Det skal drives utfra lokale forutsetning og behov. Aktivitetene skal bygge å frivillig innsats, bidra til å skape sosiale møteplasser og legge til rette for lokal frivillig virksomhet. Den skal være en viktige velferds og samfunnsaktør, som samarbeider med offentlige instanser, med frivillige organisasjoner, og det skal være et tillegg til offentlig sektor. Bevilgningen fra KD skal støtte opp under etablering og drift, tilrettelegge for innsatsen. Nesna frivilligsentral skal være et bindeledd og kontaktpunkt mellom folk og organisasjoner for mennesker som har behov for bistand i hele kommunen. Det skal jobbes med å finne gode metoder for å koordinere det frivillige arbeidet. Det skal utvikles samarbeidsformer mellom det offentlige og det frivillige. Dette innebærer at det offentlige tilskuddet til frivilligsenteralen skal i hovedsak arbeide med løsninger og koordineringer som støtter de frivillige i sin innsats. Nesna kommune og Frivilligsentralen må i samarbeid koordinere og prioritere hvordan den frivillige innsatsen kan støttes og rettes i forhold til behov. Dette kan være områder som frivillig innsats i hjemmetjenester og sykehjem, eventuelt frokosthjelp, matombringing og sosiale aktiviteter m.m. I dette budsjettet må dessverre innsatsen til kommunen reduseres med 30 %, og det krever at samspillet må prioriteres, og det må vurderes hvordan innsatsen skal tilrettelegges. Særlig viktig er det å ha fokus i høytid og feriesesonger, da dette er perioder som kan være preget av ensomhet, og være vanskelig for mennesker med bistandsbehov. Nytt punkt: Vårres Plass/Frivilligsentralen vurderes som arena for aktivitetsplikt for mottakere av sosialhjelp. Tilføres lønnsmidler fra reserverte tilleggsbevilgninger opp til kr Nytt punkt: Vårres Plass/Frivilligsentralen vurderes som arena for aktivitetsplikt for mottakere av sosialhjelp. Tilføres lønnsmidler fra reserverte tilleggsbevilgninger opp til kr Nytt punkt: Det kuttes ikke i barnehageplasser inneværende barnehageår. Antall plasser fra høsten 2019 avpasses antall søkere og behov fra 1.8. Redaksjonelle endringer og rettelser: Moveien 24 Telefon: postmottak@nesna.kommune.no 8700 NESNA Telefaks:

55 Alle steder i budsjettet hvor det står at sykehjemmet skal ha 18 sykehjemsplasser endres til 20 sykehjemsplasser. På side 10 i konsekvensene til budsjettet hvor det står at det kun er 1 ansatt i hjemmesykepleien på kvelden, endres til rett antall. På side 12 i budsjettet fjernes «utfordringer» og teksten underlagt dette kapittelet. Administrasjonen bes utrede følgende i helse og omsorgstjenestene: 1. Jfr. punkt 41 og 46 i tiltakslista Samordning av nattevakttjenestene i hjemmetjeneste og miljøterapeutiske tjenester. 2. Bruk av trygghets og sikkerhetsteknologi på natt. 3. Jfr. punkt 42 i tiltakslista Samordning av sykepleiertjeneste hjemmetjeneste/sykehjem for døgnkontinuerlig beredskap/sykepleietjeneste. Moveien 24 Telefon: postmottak@nesna.kommune.no 8700 NESNA Telefaks:

56 SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Benthe Kristensen Dato: Arkivsaksnr.: 18/768 Budsjett 2019 Referanser i saken: Kommuneloven Saksutredning: Rådmannens forslag til budsjett 2019 foreligger. Budsjett er i balanse. Budsjettet for 2019 skal opprettholde et forsvarlig tjenestetilbud og legge grunnlag for en drift fremover tilpasset den økonomiske situasjonen. Vedlegg: Nesna kommunes budsjett 2019 Tiltaksliste 2019 Konsekvenser for budsjett 2019 Budsjettforslag fra kontrollutvalget og revisjonstjenestene. Budsjett 2019 fra Indre Helgeland Kontrollutvalgssekretariat. Brev fra gruppe av ansatte ved Nesna sykehjem Brev fra FAU Nesna Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen anbefaler formannskapet å innby kommunestyret til å fatte følgende vedtak: Rådmannens forslag til budsjett 2019 vedtas. Tore Løkkås Fungerende Rådmann Benthe Kristensen Økonomileder Dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert. Moveien 24 Telefon: postmottak@nesna.kommune.no 8700 NESNA Telefaks:

57 Side 2 av 2

58 Nesna kommune BUDSJETT 2019 Rådmannens forslag til budsjett

59 NESNA KOMMUNE Budsjett 2019 Innhold RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT Innledning... 7 MÅL OG STRATEGIER FOR NESNA KOMMUNE Økonomiske rammer... 8 Demografiske kriterier/indikatorer... 8 Frie inntekter skatt og rammeoverføring... 8 Skatteinntektene... 9 Inntektsutjevning... 9 Oppsummert Finans...10 Eiendomsskatt...11 Renteinntekter og avkastning på aksjer og andeler...11 Rente og avdragsbelastning...11 Likviditetsutvikling og fond Driftsmessige forhold...12 Investeringer...12 Fravær...12 Vedlikehold...12 Planverk...12 Utfordringer...12 Driftsrammer for B...14 Investeringer B...14 Brukerbetalinger og satser...15 KOSTRA Avdelingene Politisk styring og Administrasjon Bosetting Oppvekst og Kultur Adm oppvekst og kultur Barnevern Skole / SFO Barnehage Bibliotek Musikkskolen Helse og Omsorg Administrasjon helse og omsorg Helsetjenesten Nesna Sykehjem Hjemmetjenesten Miljøterapeutiske tjenester NAV

60 NESNA KOMMUNE Budsjett Plan og Utvikling Reserverte tilleggsbevilgninger...28 Hovedoversikt drift Budsjettskjema 1 A Drift Hovedoversikt investeringer Budsjettskjema 2 A Investering

61 NESNA KOMMUNE Budsjett 2019 RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2019 A BUDSJETT Det kommunale inntektsskatteøret settes til høyeste sats for personlige skatteytere. 2 Formuesskatten skrives ut etter høyeste sats. 3 Eiendomsskatt skrives ut med Eiendomsskatt utskrives med hjemmel i eiendomsskatteloven 2 og Eiendomsskatteområdet avgrenses i henhold til tidligere vedtak, jf. eiendomsskattelovens 3a og Eiendomsskattesatsen settes til 5 iht. eiendomsskatteloven 10 og Betalingsterminer: Eiendomsskatten betales i 2 terminer med forfall sammen med øvrige kommunale avgifter, jf. eiendomsskatteloven Unntak fra eiendomsskatt: Iht. eiendomsskatteloven 7, og vedtak i kommunestyret i sak 57/10, skal følgende bygg fritas for eiendomsskatt: a) Alle kommunale, fylkets og statlige bygg, anlegg og tomter som brukes til allmennyttige formål og ikke i ervervsmessig virksomhet. b) Bygg, anlegg og tomter eiet av idrettslag, lag og foreninger, organisasjoner herunder religiøse, når disse ikke brukes eller leies ut til ervervsmessig virksomhet. c) Bygg av historisk verdi som tilfredsstiller kravene iht. eiendomsskatteloven 7 bokstav b. Eiendommer og formål som ikke er opplistet ovenfor skal behandles av kommunestyret etter søknad. 4 Årsbudsjett for 2019 for drift og finans vedtas med en inntektsramme på kr Rammen for tjenesteproduksjon settes til netto med slik fordeling til områdene: Politisk kr Administrasjon kr Bosetting kr Adm oppvekst og kultur kr Barnevern kr Skole/SFO kr Barnehage kr Bibliotek kr Musikkskolen kr Adm Helse og Omsorg kr Helsetjenesten kr Nesna Sykehjem kr Hjemmetjenesten inkl psyk helse kr MTT kr NAV kr Plan og Utvikling kr Lønnsoppgjør kr Annet kr Årsbudsjett for 2019 for investering vedtas med en total investeringsramme på I tillegg kommer investeringer fra 2018 på kr som ikke er ferdig eller påbegynt. 6 Lån til følgende prosjekt opptas: Lån kr til Nesna Nye sykehjem + lån kr forskuttering tilskudd. 4

62 NESNA KOMMUNE Budsjett 2019 Lån kr til Hovedplan vann og Lån kr til hovedplan avløp Startlån kr opptas i Husbanken dersom behovet oppstår. Rådmannen gis fullmakt til å oppta lån på de for kommunen mest gunstige vilkår. Fysisk påbegynte, men ikke ferdigstilte investeringsprosjekt samt ikke påbegynte prosjekt fra 2018 reguleres inn i budsjettet for Godtgjørelse for kommunale tillitsverv. Faste godtgjøringer: a. Ordførergodtgjørelsen settes til 85 % av til enhver tids gjeldende stortingsrepresentants lønn (fra kr ). dvs. kr b. Godtgjøring til varaordfører settes til kr c. Godtgjøring til leder av kontrollutvalget settes til kr d. Møtegodtgjørelsen for kommunestyret/ formannskapet, driftsstyret, regionrådet og kontrollutvalgets medlemmer for år 2019 settes til kr 250 per møte/befaring. e. Møtegodtgjørelse for ledere av kommunale komiteer settes til kr 600 pr møte. f. Møtegodtgjørelse for andre kommunale tillitsverv, råd og utvalg settes til kr 150 per møte/befaring. g. Maksimumssatser for erstatning av tap i inntekt: Legitimert tap kr h. Maksimumssatser for erstatning av tap i inntekt: Ulegitimert tap kr Rammen for adgang til å gi garantier etter lov om sosialtjeneste settes til kr for år Avsetninger drift. Følgende avsetninger vedtas: Bruk av disposisjonsfond: Næringsfond 2 kr Premieavvik kr Næringskonsulent kr Tomma Skole kr Bruk av bundne fond: Hjemmesykepleien kr Næringsfond kr Folkehelse kr Avsatt til disposisjonsfond: Premieavvik kr Avsatt til bundne fond: Næringsfond kr Vilt og fiske kr Avsetninger investeringer. Følgende avsetninger vedtas: Bruk av investeringsfond: Egenkapitaltilskudd KLP kr IKTinvestering 2019 kr Avsatt til investeringsfond H Kraft kr Kontrollutvalget får tildelt en nettoramme på kr Indre Helgeland Regionråd får tildelt en nettoramme på kr Indre Helgeland Kontrollutvalgssekretariat får tildelt en nettoramme på kr Den Norske Kirke får tildelt en nettoramme på Forslag tilskuddssatser (100 %) for private barnehager 2019 settes til: a. Store barn kr per plass. b. Små barn kr per plass. c. Private barnehager tildeles 100 % av tilskuddssatsen. d. Kapitalkostnader: Byggeår til og med 2008 kr 9 200, byggeår kr , e. Ny beregning skjer etter ny telledato pr Rådmannen gis følgende fullmakter innenfor budsjettets rammer: 5

63 NESNA KOMMUNE Budsjett 2019 a. Budsjettreguleringer som følger av sentrale og lokale lønnsoppgjør. b. Budsjettreguleringer innenfor områdets (sektor) rammer med utgangspunkt i rådmannens forslag eller eventuelt andre effektiviseringstiltak. c. Beslutte oppstart av investeringer finansiert av driftsmidler. 14 Rådmannen får fullmakt til å justere budsjettene til sektorene med de tiltak som er vedtatt både i drift og i investering. 15 Budsjettet vedtas med de forutsetninger som ligger i verbaldelen i dokumentet. 16 Enslige mindreårige, familiegjenforening og nye bosatte bosettes i forhold til forespørsel fra IMDI. 17 Nedleggelse av driftsstyret fra ( kommuneloven 10 nr. 6 ) 18 Råd og utvalg ( ungdomsråd, eldreråd og råd for funksjonshemmede ) får hver tilskudd på kr Opphør av kontingent til Foreningen For Kystriksvegen 20 Reduksjon i åpningstiden ved servicetorget 21 Reduksjon i årsverk: Økonomiavdelingen 1,0 årsverk Bosetting 10,4 årsverk Spesialped barnehager 0,6 årsverk fra Vårres plass / Frivilligss. 0,3 årsverk Barnevern 2,0 årsverk Nesna Skole 6,61 årsverk Nesna SFO 0,85 årsverk Nesna Barnehage 2,0 årsverk Nesna Legekontor 1,0 årsverk Nesna Helsestasjon 0,58 årsverk Ergoterapeut 0,2 årsverk Psykisk Helse 1,0 årsverk Nesna Sykehjem 1,0 årsverk Hjemmetjenesten 1,0 årsverk MTT 7,35 årsverk Plan og Utvikling 1,0 årsverk 22 Reduksjon i div tilskudd. Teaterinstruktør , Lokale lag og foreninger , Kulturbåt , Tilskudd 17. mai Samfunnshus Psykiatrisk sykepleier og støttekontaktordningen organiseres under hjemmetjenesten. Støttekontaktordning også for de med rus og psykiske lidelser. 24 Nesna Sykehjem er bemannet til 20 sykehjemsplasser. 25 Vaktgodtgjørelsen ( bakvaktsordning ved sykehjemmet ) reduseres til et minimum. Samhandling med hjemmetjenesten. 26 Opprettelse av nestlederfunksjon ved Sykehjem, Hjemmetjenesten og MTT 27 Avtale om seniorordning opphører 28 Ferieavvikling begrense vikarbruk og utvide ferieavvikling ( 1/5 30/9 ) 6

64 NESNA KOMMUNE Budsjett 2019 INNLEDNING Rådmannen legger med dette frem budsjettforslag for 2019 til politisk behandling og beslutning. Målsetting for 2019 er å opprettholde et forsvarlig tjenestetilbud, serviceinnstilt overfor innbyggerne, forbedre kommunens omdømme og legge grunnlaget for en drift fremover tilpasset den økonomiske situasjonen. Dette søkes gjort innenfor nevnte målsettinger. Som tidligere år er det mangelfullt/minimalt vedlikehold samt fortsatt positivt økonomisk bidrag fra sektor «bosetting». Bidraget fra bosatte flyktninger er fra budsjett 2018 til budsjett 2019 redusert med ca. kr 3,6 millioner Drift er regulert ned med ca. kr 10 millioner netto. En endring i føring av premieavvik gjør at kr 5 millioner belastes finansbudsjettet og tilsvarende mindre i virksomhetene. Utbyttet fra Helgeland Kraft AS anslås til 1,2 mill. i Eiendomsskatten utskrives med 5 i Skatt og inntektsutjamning lik forslag fra KS. Renter på lån med flytende rente settes til 2,6 %. Investeringer eller låneopptak er ikke aktuelt før de er vurdert i økonomiplan. Det foretas nødvendig kjøp av IKT programvare og utstyr til erstatning for eksisterende utstyr. Nesna kommune må i 2019 også betale egenkapitalinnskudd til KLP som beløper seg til rundt kr Dekkes av fond. Nesna Sykehjem er lagt inn med en kostnad på kr Dette medfører et lån på Kr og et lån på kr til forskuttering av tilskudd fra Husbanken. MÅL OG STRATEGIER FOR NESNA KOMMUNE Overordna mål: Økt bosetting Økt rekruttering til skoler og universitet Bedre identitet og omdømme Utvikle tjenester og service til innbyggere og næringsliv Attraktiv kommune Bestå som egen kommune Være kultur og kunnskapskommune på Helgeland Fokus på bærekraftig utvikling, reint miljø og co2 rekneskap Velferdsteknologi må tas i bruk i tjenestene der det er mulig og formålstjenlig, ansatte gis nødvendig kompetanse. Alle møterom i kommunen må ha montert teleslynge. For å oppnå økonomiplanens hovedmålsetting om økt bosetting i Nesna kommune skal administrasjonen prioritere: Å utarbeide og ferdigstille nødvendig planverk, jf. kommunal planstrategi. Særlig viktig er det å ferdigstille kommuneplan. Rask og forsvarlig behandling av søknader fra næringsdrivende. Legge til rette for bedrifts og næringsutvikling i dialog med næringsaktører. Bistå landbruket bl.a. i generasjonsskifte slik at gårdsbruk i kommunen kan drives videre. Boligbygging for utleie, i regi av private, i samarbeid eller på annen måte. Planlegge og organisere tjenesteytingen i kommunen i et helhetlig perspektiv og sørge for god ressursutnyttelse, kompetanse og arbeidsmiljø i dialog med de tilsatte og brukere. Synliggjøre og markedsføre kommunen, samt fremme dens omdømme i all virksomhet. 7

65 NESNA KOMMUNE Budsjett 2019 Resultatmål: 1850 innbyggere (indikator SSB folketall). Opprettholde to lærerutdanningsklasser og masterutdanning samt andre interessante og attraktive studietilbud i randsonen til lærerutdanning som idrett, kroppsøving, pedagogikk og musikk osv. (indikator: studentstatistikk Nord Nesna/DBH). Mer næringsvennlig kommune (indikator Kommunebarometer). Stedsutvikling/sentrumsutvikling på Nesna og Tomma (indikator: søknad, tildelt støtte til stedsutvikling og reguleringsarbeid). 20 nye boliger i kommunal eller privat regi eller kombinasjon (indikator: antall nye boliger oppført). Utvikle og ta i bruk resultatmål med indikatorer og rapportering i alle enheter. 1. ØKONOMISKE RAMMER Demografiske kriterier/indikatorer Inntektssystemet som fordeler Stortingets bevilgning til kommunene (rammeoverføringen), er fundert på at endringer i befolkningen gir endrede behov for kommunale tjenester med påfølgende endringer i overføringene. Rådmannen forutsetter derfor at befolkningsendringer i sterkere grad må benyttes som indikatorer for innretning av kommunens tjenesteproduksjon. Dette for bedre å kunne balansere kommunens økonomi og skaffe rom for enda bedre produktivitet over tid. År pr 1/ /7.218 Totalt år år år år år Over 90 år Det kan synes som om folketallet er synkende, og det vil blant annet redusere inntektene fra staten (rammeoverføringen). Fra 2015 er folketallet redusert med 76 personer. Som tabellen viser har aldersgruppe 05 år de siste årene blitt noe redusert, det samme gjelder aldersgruppen 615 år. Aldersgruppen år har en stor økning, mens det er nedgang i gruppen over 90 år. Basert på denne prognose ser det ut til at det blir færre i de yngste årsklassene og flere i de eldre årsklassene som muligens vil trenge mer hjemmesykepleie, tilgang på omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Ofte er det slik at 20 % over 80 år trenger sykehjemsplass. I 2018 er det cirka 91 personer totalt i disse to gruppene, noe som tilsier om lag 1820 sykehjemsplasser. Frie inntekter skatt og rammeoverføring Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene (rammetilskuddet) mellom kommunene. Ved fordelingen tas det hensyn til forskjeller i kommunenes kostnader (utgiftutjevning) og skatteinntekter (inntektsutjevning). I tillegg omfatter inntektssystemet; «NordNorge tilskudd» og «skjønnstilskudd». Utover de frie inntektene har kommunen inntekter i form av statlige øremerkede tilskudd, gebyrer, utbytte, eiendomsskatt mv. Frie inntekter utgjør på landsbasis vel 75 % av kommunesektorens inntekter. For Nesna kommune utgjør den om lag 50 %. 8

66 NESNA KOMMUNE Budsjett 2019 Utgiftutjevning skal kompensere kommunene fullt ut for utgifter til tjenesteproduksjonen kommunene selv ikke kan påvirke. Inntektsutjevningen bidrar til å jevne ut ulikheter i skatteinntektene mellom kommunene, ved at skattesterke kommuner får et trekk i rammetilskuddet, mens skattesvake kommuner får et tilsvarende tillegg. I det fremlagte forslag til budsjett for Nesna kommune er frie inntekter beregnet til 128,3 mill. Skatteinntektene Det kommunale skattøre for 2019 følger regjeringens foreslått prosent. Tabellen viser skatteinngang i Nesna kommune i årene (i 1000 kr): År Skatteinngang Inntektsutjevning Skatteanslaget for Nesna kommune er beregnet til kr i I 2018 var anslaget kr Nesna kommune får ca. 73,6 % i skatteinngang I forhold til gjennomsnitt for landet. Inntektssystemet for kommunene korrigerer imidlertid dette forholdet gjennom en inntektsutjevning, hvor alle kommuner bringes tett opp til landsgjennomsnittet i skatt per innbygger. Utjevningen finansieres gjennom et trekk per innbygger hos samtlige kommuner også de som mottar utjevningen. Nesna kommune får derved en «utjevnet skatteinntekt». Totalt er inntektsutjevningen beregnet å utgjøre 14,4 mill. i Rammetilskudd I tillegg til skatt og inntektsutjevning gir Stortinget kommunene en bevilgning over statsbudsjettet (rammetilskudd) som skal sette kommunene i stand til å levere sine innbyggere de såkalte nasjonale velferdstjenester i ønsket omfang og kvalitet. Innbyggertallsutvikling og alderssammensetning har stor betydning for nivået på de statlige overføringene. Meningen er at rammetilskuddet skal reflektere at de ulike aldersgruppene ikke koster det samme for kommunene. Demografi (antall og alder på befolkningen), geografi/typografi (avstander og kommunikasjonsmuligheter), er sentrale elementer i det system som danner grunnlag for fordelingen mellom kommunene. Utgiftutjevningen skal i prinsippet kompensere de enkelte kommunene fullt ut for utgifter til tjenesteproduksjonen kommunene selv ikke kan påvirke. Målet er å overføre midler fra lettdrevne kommuner til tungt drevne kommuner. Jmf. de ulike KOSTRA gruppene. RAMMETILSKUDD R2016 R2017 OB2018 RB2018 B2019 Innbyggertilskudd Utgiftutjevning Inntektsgarantiordning Særskilt fordeling Småkommune/Nord Norge tilsk Skjønnsmidler Sum rammetilskudd Innbyggertilskuddet er en lik sum per innbygger som totalt gir 45,1 mill. til Nesna kommune. Utgiftutjevningen viser at vi i 2019 får kr 0,6 mill mindre enn i Inntektsgarantiordningen skal sikre at ingen kommuner får en lavere vekst enn kr 400 per innbygger, under beregnet vekst på landsbasis. For kommuner som får en lavere vekst tilføres midler i rammetilskudd. NordNorge tilskuddet og småkommunetilskuddet er øket lik prisstigning. 9

67 NESNA KOMMUNE Budsjett 2019 Skjønnsmidler er redusert med 0,8 mill. fra 2018.(til barnevern og sosial) Oppsummert De tre elementene i kommunenes frie inntekter skatt, inntektsutjevning og rammetilskudd er oppsummert i tabellen nedenfor. De frie inntektene er øket med 1,4 mill. kr fra 2018 til FRIE INNTEKTER R2016 R2017 B2018 RB2017 B2019 Rammetilskudd Skatt Inntektsutjevning Sum frie inntekter Som nevnt er de sentrale kriteriene i inntektssystemet alderssammensetningen til innbyggerne. Kommunenes evne til omstilling øker i takt med krav fra statlig myndighet og av brukere av kommunale tjenester. Resultatet er sterkt utgifts press og hardere kamp om ressursene. Samlet sett betyr dette ofte mindre ressurser til kommunens egne prioriteringer og på ikke lovpålagte oppgaver. En viktig del av budsjett og økonomiplanarbeidet er dermed å bestemme det finansielle og strukturelle omstillingsbehovet på sikt. En god finansiell situasjon forutsetter at kommunen er i stand til å tilpasse seg endrede inntekter, ha god balanse mellom drift og investeringer og tilstrekkelig likviditet. En stadig strammere økonomi og et inntektssystem preget av omfordeling gir i tillegg en opplevelse av økt usikkerhet. Fortløpende innlemminger av øremerkede tilskudd i rammeoverføringene og oppgaveendringer betyr omfordeling. 2. FINANS På finansområdet budsjetteres en rekke fellesutgifter og inntekter knyttet til kommunens finanstransaksjoner samlet. Dette gjelder renteinntekter, utbytte, skatt på inntekt og formue, eiendomsskatt, rammetilskudd, renteutgifter og avdragsutgifter på lån. Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) er kommentert tidligere i budsjettdokumentet. Inntektssiden har de siste årene vært ganske stabil. Flere og flere av tidligere øremerkede tilskudd blir innlemmet i rammeoverføringen. Finansinntekter består av renter, avdrag og utbytte. I budsjett 2019 blir netto finans 17,2 mill. Hvis kommunen ikke fanger opp endringer i inntektsforutsetninger som medfører reduserte utgifter, vil dette lett kunne føre til økonomiske problemer, og til at kommunens driftsmarginer presses ut over det som er ønskelig. Økonomiske prosesser som presser driftsmarginene kan være: Ubalanse i driften; kommunens utgifter øker raskere enn inntektene noe som fører til fallende brutto driftsresultat. Høyt investeringsvolum; renter og avdrag øker raskere enn brutto driftsresultatet. Driftsutgiftene som følger av investeringene presser brutto driftsresultatet ytterligere. Uforutsette utgifter; som kommer som følge av forhandlinger eller statlige påbud. Manglende netto driftsresultat; som fører til tapping av fond og økt andel lånefinansiering av investeringene. Dårlig likviditet; som fører til behov for kassakreditt. Hvis det ikke skjer korrigeringer vil kommunen etter hvert havne i en underskuddssituasjon med de konsekvenser det gir; bruk av fond og påfølgende økonomisk sårbar. Nesna kommune har kommet i noen av de situasjoner som nevnes. Kommunen må redusere sine utgifter og/eller øke inntektene, noe som vil medføre tilpasninger av tjenestene. 10

68 NESNA KOMMUNE Budsjett 2019 Eiendomsskatt Grunnlaget for utskriving av eiendomsskatt er gjennomgått og omtaksering har skjedd for å bringe utskrivingen i tråd med lovverket, herunder ivareta likebehandling av skatteyterne. For 2019 foreslås utskrevet eiendomsskatt med 5. Pensjonskostnader: Pensjonsutgifter og premieavvik påvirker kommunens økonomi. Forskjellen mellom innbetalt pensjonspremie og aktuarberegnet pensjonskostnad er lik premieavviket som reduserer/øker årets kostnad. Forskjellen kan avsettes som fordring/gjeld i balansen. Avsetningen er avskrevet hvert år. Nesna kommune har i de siste årene hatt et positivt premieavvik, dvs. redusert kostnad, og dette vil også gjelde for Kommunens positive premieavvik inntektsføres det året det oppstår og utgiftsføres neste år.2 I 2019 skal det betales ca.20 mill. til KLP (2018:16 mill.) og ca.3,2 mill. til SPK (2018: 2,6 mill.). Renteinntekter og avkastning på aksjer og andeler Forventet avkastning på kommunens bankinnskudd baseres på forventninger om et fortsatt lavt rentenivå. Gjennomsnittlig avkastning på kommunens likvide midler er basert på NIBOR rente og er forventet til 1,0 % i I budsjettforslaget legger man til grunn utbytte fra Helgeland Kraft på 1,2 mill. Rente og avdragsbelastning Forslaget til investeringer innebærer låneopptak på 4 mill. (Startlån), samt lån til nytt sykehjem på 50 millioner+ 27,68 millioner ( forskuttering av tilskudd ). I tillegg tas det opp lån til hovedplan vann og avløp med til sammen kr 8 millioner. Kostnaden ved lån til vann/ avløp dekkes av kommunale avgifter. Dette medfører at kommunens lånegjeld ved årsskiftet 2019/2020 blir på brutto 242 mill. Av dette er 10 mill. lån knyttet til selvkostområdet og 25,5 mill. til startlån. Netto lånegjeld er dermed cirka 214,5 mill. Gjennomsnittlig rente i låneporteføljen for lån med flytende rente er lagt inn med 2,6 % i Dette gir en samlet renteutgift i 2019 på 5,67 mill. for ordinære lån og 0,30 mill. for startlån. Finansinntekter og finansutgifter for Nesna kommune (i 1000 kr): År R 2014 R 2015 R 2016 R 2017 OB 2018 B 2019 Renteinntekter Utbytte Renteutgifter Provisjoner Avdrag på lån Netto Restlån Likviditetsutvikling og fond Kommunens beholdning av likvide midler var per kr 48,7 mill. Herav ubrukte midler på kr 7,0 mill. fra tidligere låneopptak. Av dette er disposisjonsfondet på kr 16,7 mill. Ubundne investeringsfond er kr 6,6 mill. Bundne driftsfond utgjør kr 9,4 mill. Dette inkluderer forholdsvis begrensede beløp til ulike prosjekter og mottatte gavemidler. Det meste av de bundne driftsfondene består av næringsfondet, selvkostfond og ulike andre tilskudd. Investeringsfond består av avsatte inntekter, som bare kan disponeres til finansiering av investeringsprosjekter. Den ubundne delen av disse fondene utgjør kr 6,6 mill. Her inngår avsatte midler fra innbetalte renter og avdrag på ansvarlige lån til Helgeland Kraft, både tidligere nedbetalte og løpende lån. Den bundne delen av investeringsfondene utgjør kr. 0,7 mill. og består i hovedsak av fond for tiltak i kai investeringsfond vann. 11

69 NESNA KOMMUNE Budsjett 2019 Det avsettes til næringsfond det beløpet som overføres fra staten. Fondsmidlene består også av fondsmidler til Havna og Polarsirkelen Friluftsråd. 3. DRIFTSMESSIGE FORHOLD I 2019 er driftsrammene til tjenesteproduksjon kr og de totale driftsinntektene er på kr Den økonomiske situasjonen føles som presset og med et begrenset handlingsrom for nye tiltak. Det må legges grunnlag for en kommuneøkonomi med større marginer, langsiktighet, at det avsettes midler til eventuell endringer i tjenesteproduksjonen samt sette av inntekter til egenkapital til investeringer. Regjeringens budsjettopplegg for 2019 legger til rette for fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. De politiske føringene i statsbudsjettet blir delvis fulgt opp. Til tross for regjeringens ønsker om økning i tjenestetilbudet står Nesna kommune over for andre store utfordringer; øke økonomisk handlingsrom og økt produktivitet. Nesna kommune er blitt tilført 1,1 mill. i skjønnsmidler i Dette er midler som i utgangspunktet ikke bør være med for å styrke driftsrammene til sektorene. De inngår i de frie inntektene. Budsjett for 2018 gir et netto driftsresultat på 1,31 %. Investeringer Per i dag er det kun forslag om investeringer lik kapitalinnskudd i KLP, nytt sykehjem, endringer innen IKT samt hovedplan vann/ avløp. Fravær Målet er å få medarbeiderne til å trives på jobb, ha et godt arbeidsmiljø og føle tilhørighet og stolthet over arbeidsplassen. HMS arbeidet er prioritert og det etableres nå system, rutiner og dialog for å øke nærværet hos medarbeiderne i organisasjonen, som per tiden utgjør om lag 91,0 prosent. Mål for 2019 er nærvær på 92,0 %. Vedlikehold Kommunens bygningsmasse er preget av manglende vedlikehold og derved forbruk av realkapital. Det må settes fokus på vedlikehold og leie. Det samme gjelder kommunale veier. Planverk Det er nødvendig å få på plass et overordnet kommuneplanverk slik at det blir forutsigbarhet og langsiktighet for prioriterte aktiviteter og oppgaver. Det gjelder innenfor alle tjenesteområdene. Gjennom rullering av ulike planer skal det legges til rette for et bærekraftig næringsliv i Nesna kommune. Utfordringer Nesna kommune skal tilby tjenester som er forsvarlige og har nødvendig kvalitet og service. 12

70 NESNA KOMMUNE Budsjett 2019 Hovedtall i budsjett 2019 Hele 1000 i 2019 kroner Regn 2017 Opp 2018 Rev 2018 Opp 2019 Skatt Eiendomsskatt Innbyggertilskudd Utgiftsutjamning Særskilt fordeling Inntektsgaranti Nord Norgestilskudd Regionaltilskudd Ordinært skjønn Inntektsutjamning Sum ramme Sum ramme og skatt Vertskommunetilskudd/ Gen. Statstilskudd Disponible frie inntekter Pensjon Helgeland Kraft Kalkulatoriske renter Renter startlån Renteinntekter Sum rente og utbytte Renteutgifter 2,6 % Renteutgifter startlån Sum renteutgifter Avdrag Motpost avskrivninger Netto finans Avsetninger til ubundne til bundne Bruk tidl års mindreforbruk Avsetninger bruk av ubundne 130 bruk av bundne 2806 Netto avsetn 680 Overført til investeringsregn Fordeles Er fordelt Overskudd

71 NESNA KOMMUNE Budsjett 2019 Driftsrammer for B Virksomhet Regnskap 2017 Oppr bud 2018 Rev bud 2018 Oppr bud 2019 Politisk Hovedadministrasjon Servicetorget Økonomiavdelingen Administrasj. og Politikk Bosetting og Mottak Adm. OppvekstKultur Barnevern Skole/Sfo Barnehage Bibliotek Musikk/kultur Oppvekst og Kultur Adm. HelseOmsorg Helse Sykehjem Hjemmetjenesten inkl psykisk helse MTT NAV kom Helse og Omsorg Plan og Utvikling Øvrige Inntekter Mindreforbruk Investeringer B INVESTERINGER B Prosjekt 2019 IKT infrastruktur inkl mva 1500 Mva 300 Invest fond 1200 KLP 730 Invest fond 730 Helgeland Kraft

72 NESNA KOMMUNE Budsjett 2019 Mottatt renter 250 Mottatt avdrag 1030 Startlån 4000 Lån 4000 Avdrag startlån 1350 Mottatt avdrag 1350 Nye Nesna Sykehjem inkl mva Mva Tilskudd Lån Boligfeltet Solly Tilskudd 1000 Justeringsregler 1000 Hovedplan Vann 4000 Vannledning Strandlandsvegen Movegen og Klausulering Lån 4000 Hovedplan Avløp 4000 Utredning renseanlegg 1000 Div legninger tettstedet / Tomma Lån 4000 Investeringer som vil bli ført opp i økonomiplanen til senere år. Hovedplan Vann Hovedplan Avløp Rekkverk Hugløyveien Gatelys trinnvis i økonomiplanperioden Kommunale veier Kommunale boliger Investeringer som ikke er ferdigstilt/ ikke påbegynt: IKT kr , Vannledning kr , Brannbiler kr , Kirketårn kr , Maling kirka kr sum Brukerbetalinger og satser Budsjettopplegget forutsetter en oppjustering av betalingssatser i tråd med prisstigningen. Prisstigningen i kommunal sektor er i statsbudsjettet anslått til 2,6 % i De fleste betalingssatsene i budsjettet er regulert med denne satsen. Lønns og prisstigning i kommunal sektor er i henhold til Propp. 1 S fra kommunaldepartementet, forventet å bli 3,4 prosent. KOSTRA KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem (styringsinformasjon) som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. KOSTRA står for KOmmuneSTatRApportering. Tallmaterialet omfatter det meste av virksomheten i kommunene og fylkeskommunene, herunder økonomi, skoler, helse, kultur, miljø, sosiale tjenester, boliger, tekniske tjenester og samferdsel. Tallene belyser prioriteringer, dekningsgrader og produktivitet ved hjelp av et stort antall nøkkeltall. 15

73 NESNA KOMMUNE Budsjett AVDELINGENE 4.1 POLITISK STYRING OG ADMINISTRASJON Politisk styring innbefatter kommunestyret, formannskap, kvalitets og forvaltningsstyret, ordfører, kommunale råd og utvalg oppnevnt i medhold av kommuneloven. Beskrivelse Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 POLITISKE STYRING Inntekter Utgifter Netto Rammen på innebærer en redusert varaordførerlønn til kr , pr år. Valg er lagt inn med kr Opprettholder råd og utvalg med lavere budsjett Beskrivelse Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 ADMINISTRASJONEN Inntekter Utgifter Netto Administrasjonen består av rådmann, fellestjenester som økonomi, lønn, personal, IKT, arkiv og ekspedisjon. Årsverk: ,42 årsverk etter reduksjoner ,3 årsverk Prioriteringer Innenfor overnevnte ramme vil hovedfokus være digitalisering. Igangsette Digitaliseringsprosjektet som vil kunne effektivisere noen av de manuelle funksjoner vi gjør i dag. Kontinuerlig effektivisering gjennom bruk av IKT baserte verktøy. Vurdere flere elektroniske tjenester. Folkehelse vil bli en del av næringskonsulentens arbeid.( 20 %) Prioritere slik at frister for oppgaver overholdes. Vil jobbe for at det blir god økonomistyring i alle virksomhetene. Kravet til budsjettdisiplin og evne til å effektivisere forsterkes i en stram økonomisk situasjon. 16

74 NESNA KOMMUNE Budsjett 2019 Innkjøp vil kun være det som er helt nødvendig. Samlokalisering mellom økonomiavdelingen og flyktningetjenestens økonomimedarbeider Stillingsreduksjon på 1 årsverk ved økonomiavdelingen. Åpningstid for publikum i skranke og på sentralbord: Mandag Tirsdag Torsdag Arkivtjenesten vil prioriteres i størst mulig grad for å sikre de forvaltningsmessige kravene i arkivloven Politisk sekretariat for kommunestyre, formannskap, driftsstyret og ungdomsrådet ivaretas som før. Andre utvalg må finne nye løsninger til sekretariatsfunksjon til sine møter. Valgadministrasjon høsten 2019 vil bli prioritert Påbegynt utdanning av arkivleder prioriteres videreført for å sikre kompetanse og videreutvikling av arkivtjenesten. 17

75 NESNA KOMMUNE Budsjett BOSETTING Består av: Flyktningtjenesten o Bosetting av enslige mindreårige ungdom o Bosetting av voksne/familier o Boligavdeling o Voksenopplæring o Voksenopplæring for voksne med spesielle behov Renhold Innkjøp Beskrivelse Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 BOSETTING OG MOTTAK Inntekter Utgifter Netto Årsverk: ,4 årsverk etter nedbemanning ,8 årsverk Forutsetninger og hva kan gjøres innenfor tildelt ramme. Per november 2018 er det 97 bosatte flyktninger på Nesna fordelt mellom voksne, familier og enslige mindreårige Det forventes 35 deltakere i introduksjonsprogram i 2019 Ikke anmodet om bosetting av flyktninger i 2019 og få bosatte i 2018 fører til drastisk nedgang i statlige overføringer. Igangsatt omstilling høsten 2018 som gir effekt tidlig Voksenopplæringen har ved årsskiftet ca 42 elever Fortsette å utvikle introduksjonsprogrammet for å styrke arbeidet med kvalifisering av flyktninger. Oppnå en resultatgrad på 67 % overgang til jobb/utdanning ved endt introduksjonsprogram Vedlikehold av boligmasse Veiledning av familier 18

76 NESNA KOMMUNE Budsjett OPPVEKST OG KULTUR Oppvekst og Kultur omfatter følgende områder: adm. oppvekst og kultur, grunnskoler og sfo, barnehage, barnevern, musikk og kulturskolen og biblioteket. Beskrivelse Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 OPPVEKST OG KULTUR Inntekter Utgifter Netto Årsverk ,0 årsverk ,9 årsverk Adm oppvekst og kultur Beskrivelse Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 ADMINISTRASJON OPPVEKST OG KULTUR Inntekter Utgifter Netto Følgende tiltak iverksettes: 60 % stilling spesialpedagog barnehage opphører 1/819. Inntjening kr , Teaterinstruktør (5120) :Kr , kuttes. Ingen støtte fra kommunen til avgangsrevyen. Kirken (5301). Nedtak 16 % tilsvarer innspart Lokale lag og foreninger (6001).Kutte støtten til frivillige lag helt eller delvis. Innsparing Regtrossamfunn (5302) Nedtak 16 % utgjør kr Kulturbåt (6002). Kutte delvis støtten til kulturbåt. Innsparing kr Tilskudd 17.mai (6003).Kutte støtten til 17.mai på alle tre øyene og tettstedet. Innsparing kr , Tilskudd idrettog svømmehall (6007). Husleie flerbrukshall og svømmebasseng. Avtale må evn reforhandles. Innsparing pr i dag kr Samfunnshus(6008).Kutte ut hele eller deler av støtten til samfunnshuset. Innsparing inntil kr , Vårres plassfrivilligsentralen (6103).Kutte ut hele eller deler av støtten til Vårres plass/frivilligsentralen. Gå ned til ca. 70 % stilling slik det var opprinnelig. Innsparing inntil kr , RKK (5002):Ingen forslag på tiltak. Tjeneste vi er nødt til å kjøpe. PPT (5003). Ingen forslag på tiltak. Tjeneste vi er nødt til å kjøpe ST HL Museum (5121). Ingen forslag på tiltak. Nesna bygdekino (5123). Ingen endring 19

77 NESNA KOMMUNE Budsjett 2019 Kulturpris (6004). Ingen forslag på tiltak. Tilskudd private barnehager (6402). Ingen forslag på tiltak. Rammen er i utgangspunktet tatt ned fordi vi forventer færre barn i barnehagene Barnevern Beskrivelse Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 BARNEVERN Inntekter Utgifter Netto Forutsetninger og hva kan gjøres innenfor tildelt ramme. Det er lagt inn tall for kjente og varige tiltak ( 10 barn under omsorg, og 2 med ettervern). Samt kostnader knyttet til to ankesaker som kommer.ingen andre tiltak er lagt inn. Budsjettbalanse tilsier at det er nødvendig å kutte to årsverk ( Fra 4 til 2 årsverk). Barnevernet vil bestå av leder og en saksbehandler. Akuttberedskap : Bufdir krever også at alle kommuner innen har et forsvarlig akuttberedskap i barnevernet. Nesna ser på muligheten for å knytte seg til Ytre Helgeland Barnevern som har et etablert akuttberedskap Det er satt av kr , i budsjettet Skole / SFO Beskrivelse Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 NESNA SKOLE Inntekter Utgifter Netto AVD NESNA Inntekter Utgifter Netto SFO AVD NESNA Inntekter Utgifter Netto AVD TOMMA 20

78 NESNA KOMMUNE Budsjett 2019 Beskrivelse Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Inntekter Utgifter Netto Grunnskolen i Nesna vil gjennom skoleåret 2019/2020 ha ca. 215 elever, hvorav 30 av disse er fremmedspråklige. Skolen består av to avdelinger avdeling Nesna og avdeling Tomma. Ved sistnevnte avdeling undervises elevene (5 stk.) torsdager og annenhver fredag, mandag til onsdag på avdeling Nesna. Kontaktlærerne til disse elevene vil tilhøre avdeling Nesna. Skolen startet allerede forrige skoleår en prosess med å fornye dataparken og tilhørende systemer. Resultatet blir en skole som møter fremtidens krav til digital kompetanse, og en økt effektivisering som følge av nye rutiner og arbeidsmåter. Arbeidet må per tid anses å være i startfasen. For at digitaliseringsprosessen og nye rutiner skal implementeres, vil det være avgjørende å videreføre samarbeidet dagens konsulent. For at vi skal møte fremtidens krav og nye læreplaner er vi avhengige av å beholde og bygge videre på et utvalg av kompetanse; kompetanse innenfor de grunnleggende ferdighetene (med vekt på IKT), tilstrekkelig studiepoeng innenfor undervisningsfagene, kompetanse innenfor spesialpedagogikk, kompetanse innenfor endring og utvikling i skolen og egen ressurs tilknyttet drift og utvikling av skolens digitale lærings og kommunikasjonssystemer. Årets ramme vil få konsekvenser for antall ansatte ved skolen. Per i dag teller vi 26 pedagoger og 9 assistenter. Andelen elever med krav om spesialundervisning er høyere enn landsgjennomsnittet. Det er nærliggende å tenke en omorganisering av denne undervisningen, med vekt på å utnytte skolens spesialpedagogiske kompetanse i større grad. Kompetanse fremfor ansiennitet kan være avgjørende for at skolen skal kunne imøtekomme fremtidens behov Barnehage Beskrivelse Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 NESNA BARNEHAGE Inntekter Utgifter Netto BARNEHAGE 0 6 ÅR Inntekter Utgifter Netto Tomma Barnehage Inntekter Utgifter

79 NESNA KOMMUNE Budsjett 2019 Beskrivelse Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Netto Nesna barnehage skal yte tjeneste av høy kvalitet, med stor grad av brukertilpasning, fleksibilitet og service. Nesna barnehage skal sørge for at lovfestet rett til barnehageplass oppfylles i Nesna kommune, og tilbyr skolefritidsordning til 1.klasse. Nesna barnehage skal arbeide individuelt og forebyggende, med vekt på tidlig innsats og barns medvirkning. Brukerne skal være 100 % fornøyd. Barnehagen vil kunne gi fleksibelt tilbud ved varierende behov for barnehageplasser og skolefritidsordning. 10,87 årsverk.(grunnbemanning Nesna og Tomma barnehage og SFO, samt styrer.) Nedtak av 2 årsverk Status/aktivitetsnivå ved utgangen av 2018: 2 årsverk er tatt ned på Nesna i løpet av året, og 2,27 stillinger er opprettet på Tomma. 7 barn har tilbud i barnehagen på Tomma, 35 barn på Nesna, og 11 barn i SFO. Vi har et stabilt personale, godt arbeidsmiljø og forholdsvis lavt sykefravær. Utfordringer: Barnetall i førskolealder går ned i kommunen, og barnehagedrift må tilpasses gitt budsjettramme samt antall barn i kommunal barnehage. Barnehagen vil ha ansvar for all skolefritidsordning på Nesna fra 1. 4.klasse fra høsten Barnehagen har etterslep på nødvendig vedlikehold. Maling av bygget utvendig må prioriteres da barnehagen ikke ble malt som planlagt i 2018.Barnehagen har behov for midler til inventar og vedlikehold av bygning, uteområde og interiør Bibliotek Beskrivelse Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 NESNA FOLKEBIBLIOTEK Inntekter Utgifter Netto Folkebibliotek skal fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling, og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i kommunen. Bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Biblioteket samarbeider med andre for å gjennomføre aktivitetene Skjærgårdsbiblioteket, Nordland fylkesbibliotek, DKS, DKSS, Nesna Næringsforum, Folkeakademiet Nesna og Spare Bank 1 Nord Norge. Antall årsverk er 0,7. 22

80 NESNA KOMMUNE Budsjett Musikkskolen Beskrivelse Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 NESNA MUSIKK OG KULTURSKOLE Inntekter Utgifter Netto Musikk og kulturskole gir instrumentalopplæring til et 70talls elever, dels individuelt, dels i gruppe, samt barnekor på rundt 25 barn. Disse elevene har større elevkonserter hvert år som er åpen for publikum. Vi har musikkbarnehage for 4050 barn i to barnehager (Nesna barnehage og Rødstua). Vi selger tjeneste til Nesna skole i musikk for klasse, dvs. ca. 150 elever fordelt på 9 undervisningstimer, og en har en voksenopplæringsgruppe på 3. Skolen kjøper også musikertjenester i forbindelse med den kulturelle skolesekken. Mannskoret kjøper dirigenttjenester fra Musikk og kulturskolen. Distriktsmusikertjenesten har tre hovedområder der vi ønsker å gjøre en innsats: eldre, barn og lokalsamfunnet. Det er tre ansatte ved musikk og kulturskolen. Krav om ytterligere egeninntjening. 23

81 NESNA KOMMUNE Budsjett HELSE OG OMSORG Helse og Omsorg har følgende ansvarsområder: adm. helse og omsorg, helsetjenesten, sykehjemmet, hjemmetjenester, Miljøterapeutiske tjenester (MTT) og NAV kommune. Beskrivelse Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 HELSE OG OMSORG Inntekter Utgifter Netto Årsverk ,0 årsverk ,1 årsverk Administrasjon helse og omsorg Beskrivelse Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 ADMINISTRASJON HELSE OG SOSIAL Inntekter Utgifter Netto Helsetjenesten Beskrivelse Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 HELSETJENESTENE Inntekter Utgifter Netto LEGETJENESTE Inntekter Utgifter

82 NESNA KOMMUNE Budsjett 2019 Beskrivelse Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Netto Netto HELSESTASJONTJENESTE Inntekter Utgifter Netto ERGO OG FYSIOTERAPITJENESTE Inntekter Utgifter Netto Nesna Sykehjem Beskrivelse Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 NESNA SYKEHJEM Inntekter Utgifter Netto Hjemmetjenesten Beskrivelse Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 HJEMMETJENESTENE Inntekter Utgifter Netto HJSYKEPLEIE Inntekter Utgifter Netto

83 NESNA KOMMUNE Budsjett 2019 Beskrivelse Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 PSYKIATRITJENESTE EVN ANDRE TJENESTER Inntekter Utgifter Netto Miljøterapeutiske tjenester Beskrivelse Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 MILJØTERAPEUTISK TJENESTE Inntekter Utgifter Netto Helsetjenesten består av legetjenesten, helsestasjon, fysioterapi, ergoterapi, psykisk helse, rus og støttefunksjoner. Kommunen kjøper jordmortjeneste fra Helgelandsykehuset tilsvarende 20 % stillingen. Stabil legedekning inkludert turnuslege. Legetjenesten: Legetjeneste opprettholdes med reduksjon i åpningstid. Lengre tid for å få time. Nedtak av et årsverk legesekretær. Helsestasjon: Fortsatt helsestasjon med færre ansatte. Reduksjon til 1,5 årsverk. Fysioterapi: Driftsavtaler med to fysioterapeuter. Ergoterapi. 50 % stilling Psykisk helse: Området vil fra 2019 være en del av hjemmetjenesten. Ivaretar støttekontaktordning. Vil kun gjelde voksne. Reduksjon i stilling for barn og ungdom. Jobben må ivaretas av andre helsestasjon, barnevern, skolen, barnehage etc. Sykehjemmet er budsjettert etter 22 inneliggende pasienter. Per d.d. har vi 23 inneliggende langtidspasienter og har i perioder i 2018 hatt opptil 25. Med de økonomiske rammene for 2019 må antallet sykehjemsplasser reduseres til 20 plasser. Mange har høy alder og de fleste (19 20 pasienter) er rammet av ulike forvirringstilstander f.eks. demens. Det har i 2018 vært et svært krevende arbeidsmiljø for de ansatte med høy arbeidsbelastning. Dette har igjen økt sykefraværet. Hjemmetjenesten omfatter hjemmesykepleie og praktisk bistand i hjemmet. De yter innbyggerne i Nesna helsehjelp 24 timer i døgnet, og er gratis for innbyggerne. Praktisk bistand (hjemmehjelp) tildeles på timebasis og har fast timesats som vedtas årlig av kommunestyret. Antallet pasienter varierer, det samme med antall oppdrag pr uke, eller pr dag. Det er til enhver tid pasientenes helsetilstand og behov for lovpålagte helse og omsorgstjenester som styrer tjenesteytingen. Ledersituasjonen i hjemmesykepleien har over tid vært utfordrende med stor «turnover» Generelt for Sykehjem og Hjemmesykepleie Mange av Nesnas innbyggere har høy alder, med krevende og sammensatte sykdomsbilder med mange forskjellige diagnoser. Denne demografien gjenspeiler også den nasjonale. 26

84 NESNA KOMMUNE Budsjett 2019 Nedprioritering/omprioritering av hjemmetjenesten vil føre til økt press på sykehjemmet og nedprioritering på sykehjemmet vil øke presset i hjemmesykepleien. Det er krevende både for sykehjemmet og hjemmesykepleien, da vi ikke har anledning til å unnlate å ta imot ferdig behandlede pasienter fra Helgelandssykehuset. Vi har liten andel av døgnmulkter til Helgelandssykehuset, da vi har tatt imot de fleste pasientene innen fristen. Nesna har også en del innflytting av eldre som etter relativ kort tid etter innflytting, trenger tjenester fra oss. Utfordringen ved fravær er å få tak i kvalifisert helsepersonell til de rette vaktene i de ulike enhetene Bedre og mer inngående samhandling av tjenesteytingen i sykehjem/hjemmesykepleie er helt nødvendig. F.eks. jobbe mot å få en døgndekkende sykepleiertjeneste. Dette vi kunne redusere bruk av bakvakter. Dette ved å samordne turnusplanene ved flere av virksomhetene. Lovverket i pasient og bruker rettighetsloven/lov om kommunale helse og omsorgstjenester regulerer virksomhetenes aktiviteter og tjenesteytingen. Vedtaksmyndigheten i kommunen kan ikke sette seg over disse lovene. MTT er i dag organisert slik at de har ansvar for mennesker med psykisk utviklingshemming samt noen med psykisk sykdom. Kommunestyret har nedsatt en styringsgruppe for MTT som har startet sitt arbeid å se på organiseringen av tjenesten. Det kan komme nye brukere i tjenesten og/eller at eksisterende brukere får endret sitt bistandsbehov. For de mest ressurskrevende brukerne er det refusjonsordning fra staten, men den er blitt redusert hvert år. De største utfordringene for 2019 er i forhold til endringer av brukernes bistandsbehov. Enkelte tiltak kan medføre oppbemanning eller kvalifikasjonskrav. Dette vil i så fall få budsjettmessige konsekvenser. Sykefraværet er også en utfordring. Med dagens spredte (bosetting) og fragmenterte bistandsyting er det store begrensinger på hvilke tiltak som er mulig for å begrense sykefraværet. Videre tynges vi fortsatt av at det ikke er et arbeidstilbud/dagsenter for brukerne våre i MTT. Også denne tjenesten har vært preget av en ustabil ledersituasjon over tid.c NAV Beskrivelse Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 NAV Inntekter Utgifter Netto NAV består av en statlig og en kommunal del. I den kommunale delen inngår tjenester innenfor sosialtjenesteloven og husbankordninger. Den statlige delen tar seg av «arbeidslinjen». Fra ble det iverksatt et lovhjemlet aktivitetskrav for mottakere av sosialhjelp og det er kommunens ansvar å finne/opprette tilbudet. Kvalifiseringsprogrammet og sosialhjelp er redusert. Innsparingen forutsetter samme bemanning som 2018 og tett oppfølging av brukere for å bistå dem til å bli selvforsørget. Både kvalifiseringsprogrammet og sosialhjelp er en rettighet etter loven og når det kommer søknad må denne behandles etter lov og ikke økonomi. 27

85 NESNA KOMMUNE Budsjett PLAN OG UTVIKLING PLU har en planavdeling og uteseksjon. Følgende ansvarsområder inngår: Teknisk drift. Frivillig deltidsbrannvesen. Planavdeling (landbruk, kart og oppmåling, plan, byggesak, kommunens eiendommer, med en del eiendomsforvaltning, vann, avløp, vei, feiing, havna). Beskrivelse Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 PLAN OG UTVIKLING Inntekter Utgifter Netto Årsverk ,01 årsverk ,17 årsverk Plan og utvikling gjennomfører stort sett kun lovpålagte oppgaver som intern og utadrettet tjenesteyter. Innstrammingen på budsjett og personale f.o.m vil utfordre avdelingen til ytterligere prioriteringer i planavdelingen. Uteseksjonen vil fortsette med fjorårets bemanning (3 åv). PLU har stort fokus på optimal tjenesteproduksjon med høy kvalitet etter den gitte rammen. Nødvendige tiltak ift. krise eller havarihendelser må da fremmes i egen politisk sak i løpende driftsår Dette hovedsakelig med sikt på vedlikeholdsetterslep på kommunens bygningsmasse og infrastruktur. 4.6 RESERVERTE TILLEGGSBEVILGNINGER Avsatt til lønnsoppgjør kr Annet Det er lagt inn kr i reserver. Kr til 50 % stilling vedrørende aktivitetsplikt ( oppmøteplass for aktuelle personer ) og tilrettelegging for sykemeldte ( koordinering av f.eks arbeid med bistand ). 28

86 Beskrivelse Nesna Brukerbetalinger Andre Overføringer Rammetilskudd Andre Andre Skatt Eiendomsskatt Andre SUM Lønnsutgifter Sosiale Kjøp Kjøp Overføringer Avskrivninger Fordelte SUM BRUTTO Renteinntekter, Gevinst Mottatte SUM Renteutgifter, Tap Avdrag Utlån NESNA KOMMUNE Budsjett 2019 Hovedoversikt drift 2019 Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett salgs og leieinntekter med krav til motytelse statlige overføringer overføringer på inntekt og formue direkte og indirekte skatter DRIFTSINNTEKTER (B) utgifter av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod av varer og tjenester som erstatter komm tjprod utgifter DRIFTSUTGIFTER (C) DRIFTSRESULTAT (D = BC) utbytte og eieruttak på finansielle instrumenter avdrag på utlån EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) provisjoner og andre finansutgifter på finansielle instrumenter på lån

87 Beskrivelse SUM RESULTAT Motpost NETTO Bruk Bruk Bruk SUM Overført Dekning Avsetninger Avsetninger SUM REGNSKAPSMESSIG Beskrivelse Nesna Skatt Ordinært Skatt Andre Andre Sum Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap NESNA KOMMUNE Budsjett 2019 Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER avskrivninger DRIFTSRESULTAT (I) av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk av disposisjonsfond av bundne fond BRUK AV AVSETNINGER (J) til investeringsregnskapet av tidligere års merforbruk til disposisjonsfond til bundne fond AVSETNINGER (K) MER MINDREFORBRUK (L = I+JK) Budsjettskjema 1 A Drift 2019 Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 på inntekt og formue rammetilskudd på eiendom direkte eller indirekte skatter generelle statstilskudd frie disponible inntekter og utbytte på finansielle instrumenter provisjoner og andre finansutgifter på finansielle instrumenter

88 Beskrivelse Avdrag Netto Dekning Til Til Bruk Bruk Bruk Netto Overført Til Sum Merforbruk/mindreforbruk NESNA KOMMUNE Budsjett 2019 Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 på lån finansinntekter/utgifter av tidl års regnskm merforbruk ubundne avsetninger bundne avsetninger av tidl års regnskm mindreforbruk av ubundne avsetninger av bundne avsetninger avsetninger til investeringsbudsjettet fordeling drift fordelt til drift fra skjema 1B Hovedoversikt investeringer 2019 Beskrivelse Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Nesna Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak SUM INNTEKTER (L) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i kommunal tj.prod

89 NESNA KOMMUNE Budsjett 2019 Beskrivelse Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Kjøp av varer og tj som erstatter kommunal tj.prod Overføringer Renteutg, provisjoner og andre finansutg Fordelte utgifter SUM UTGIFTER (M) Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning tidligere års udekket Avsetning til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER (N) FINANSIERINGSBEHOV (O = M+NL) Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års overskudd Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond SUM FINANSIERING (R) UDEKKET/UDISPONERT (S = OR)

90 NESNA KOMMUNE Budsjett 2019 Budsjettskjema 2 A Investering 2019 Beskrivelse Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Nesna Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

91 TILTAKSLISTE SENTRAL STYRING OG ADMINISTRASJON nr Tiltak Virksomhet Senest Merknad Status Kommuneloven 1 Nedleggelse driftsstyret Pol nr 6 2 Valg lagt i budsjett Pol Iverksatt ok 3 Tilskudd råd/ utvalg. Nytt beløp kr 5000 Pol Lagt i budsjett ok 4 Kontingen Forening For kystriksvegen opphører Pol Må sies opp 5 Næringskonsulent : 80% fra næring og 20 % fra folkehelse. Kr fra disp.fondet Rådmann Iverksatt ok 6 Reduksjon driftsbudsjett IKT. Ingen lærling Rådmann Lagt i budsjett ok Servicetorget. Reduksjon i 7 åpningstid Servicetorg Lagt i budsjett 8 Ikke innleie av vikar for sykemeldte. Servicetorg Økononomiavdelingen Reduksjon 1,0 årsverk I samarbeid med Økonomiavd personal Generell innsparing i 10 administrasjonen Adm Lagt i budsjett ok 11 Generell innsparing politisk Pol Lagt i budsjett ok 12 Eiendomsskatt 5 promille Adm. Som tidligere uendret ok Ferieavvikling redusere 13 vikarbruk og utvide Ferieavviklingsperioden ( 1/5 30/9) Alle I samarbeid med personal 2. BOSETTING nr Tiltak Virksomhet Senest Merknad Status Redusere antall stillinger 10,4 14 årsverk Bosetting tidlig 2019 I prosess 3. OPPVEKST OG KULTUR nr Tiltak Virksomhet Senest Merknad Status Adm, Red 0,6 årsverk I samarbeid med 15 spesialpedagog barnehage Adm o/k personal 16 Teaterinstruktør tilskudd kuttes Adm o/k Er lagt i budsjett ok 17 Kirken tilskudd reduseres Adm o/k Er lagt i budsjett ok 18 Lokale lag og foreninger reduksjon Adm o/k Er lagt i budsjett ok 19 Andre trossamfunn reduksjon Adm o/k Er lagt i budsjett ok

92 20 Kulturbåt reduksjon Adm o/k Er lagt i budsjett ok Tilskudd 17. mai kuttes Adm o/k Er lagt i budsjett ok 22 Tilskudd idrettog svømmehall Adm o/k Er lagt i budsjett ok Samfunnshus tilskudd kuttes Adm o/k Er lagt i budsjett ok 24 Vårres Plass/ Frivilligsentralen. Reduksjon 0,3 årsverk Adm o/k I samarbeid med personal I samarbeid med 25 Barnevern ned til 2 årsverk. Barnevern personal Nesna Skole ; Reduksjon 6,61 I samarbeid med 26 årsverk Nesna Skole personal I samarbeid med 27 SFO. Reduksjon 0,85 årsverk Nesna Skole personal Barnehage:Reduksjon 2,0 I samarbeid med 28 årsverk Barnehage personal 29 Ingen oppsigelse av barn i bh året 18/19. Vurdering aug 19 I samarbeid med adm oppvekst og Barnehage kultur Bibliotek: Nedtak i innkjøp av 30 bøker N Bibliotek Er lagt i budsjett ok 31 Musikkskolen: Reduksjon utgifter og øket egen inntjening Musikkskolen Er lagt i budsjett ok 4. HELSE OG OMSORG nr Tiltak Virksomhet Senest Merknad Status Reduksjon 1 årsverk I samarbeid med personal/leder 32 legesekretær Helsetj adm h/o 33 Reduksjon åpningstid ved legekontoret Helsetj I samarbeid med adm h/o I samarbeid med 34 Effektivisering helserefusjoner Helsetj adm h/o Ferieavvikling begrense I samarbeid med personal/ leder 35 vikarbruk Alle h/o 36 Reduksjon 1 årsverk helsesøsterstilling til 1,5 årsv. Helsetj I samarbeid med personal/leder adm h/o 37 Ergoterapeut 50 % reduksjon fra 70% Helsetj I samarbeid med personal/leder adm h/o

93 Oppgaver til barnevern, 38 Psykisk helse reduseres med 1 årsverk Hjemmetj helsestasjon og skole 39 Psykiatrisk sykepleier organiseres under hjemmetjenesten Hjemmetj I samarbeid med adm h/o I samarbeid med 40 Støttekontrakter: Hjemmetj adm h/o Nesna Sykehjem: Reduksjon 1 I samarbeid med personal og adm 41 års årsverk N Sykehjem h/o 42 Nesna Sykehjem: Vaktgodtgjørelse reduseres til et minmum I samarbeid med N Sykehjem adm h/o 43 Reduksjon til 18 sykehjemsplasser I samarbeid med leder adm N Sykehjem helse/omsorg 44 Ingen lærling ved sykehjemmet N Sykehjem Lagt i budsjett ok Opprettelse av I samarbeid med leder adm 45 nestlederfunksjon N Sykehjem helse/omsorg Hjemmetjenesten: Reduksjon 1 I samarbeid med 46 årsverk Hjemmetj personal 47 Hjemmetjenesten: Kortere tid pr besøk hos bruker Hjemmetj Nødvendig helsehjelp til et minimum. Hjemmetj Opprettelse av nestlederfunksjon Hjemmetj I samarbeid med leder adm helse/omsorg 50 Ingen lærling i hjemmetjenesten Hjemmetj Lagt i budsjett ok 51 MTT: Ønske om endret organisering MTT I samarbeid med leder adm helse/omsorg Uheldig mtp rekruttering, Lagt i 52 Ingen lærling i MTT MTT budsjett ok Opprettekse av I samarbeid med leder adm 53 nestlederfunksjon MTT helse/omsorg

94 54 55 I samarbeid med Støttekontaktordning for de med rus og psyliske lidelser Hjemmetj leder adm helse/omsorg Nav: Kvalifiseringsprogram reduseres. Nav Lagt i budsjett ok 56 Beholde stilling som skal jobbe slik at færre trenger soshjelp Nav Lagt i budsjett ok Sosialhjelp er redusert Nav Lagt i budsjett 5. PLAN OG UTVIKLING nr Tiltak Sektor Senest Merknad Status 57 Reduksjon 1 årsverk PUA Nødlys til Nesna Skole kr legges i budsjett PUA Er lagt i budsjett

95 KONSEKVENSER FOR BUDSJETT Politisk styring og Administrasjon Politisk styring innbefatter kommunestyret, formannskap, kvalitets og forvaltningsstyret, ordfører, kommunale råd og utvalg oppnevnt i medhold av kommuneloven. Budsjettet er tatt til et minimum. Redusert varaordførerlønn til kr , pr år. Budsjett til Driftsstyret er lagt ned , valg 2019 er tilført kr Råd og utvalg har fått budsjett kr 5000 pr utvalg. Fjerning av kontingent til Foreningen for Kystriksvegen Administrasjonen består av rådmann, fellestjenester som økonomi, lønn, personal, IKT, arkiv og ekspedisjon. Årsverk: ,42 årsverk etter reduksjoner ,3 årsverk Forutsetninger Ingen innkjøp utover det som er helt nødvendig Rådmannens budsjettet er tatt til et minimum. Næring: 80 % næringskonsulent og 20 % folkehelse. Bruk kr fra disposisjonsfondet. IKT: IKT er ikke en enkelt frittstående avdeling. IKT er alle de mange verktøy som kommunen er avhengig av i tjenesteproduksjon og administrasjon. Utviklingen har kommet dit at hvis IKT ikke fungerer så har det betydning for mulighet for og kvaliteten på all tjenesteyting. Hvis f.eks. kommunen slutter å drive barnehage eller sykehjem så vil de andre virksomhetene fungere like godt. Hvis IKT stopper så stopper alt, på samme måte som hvis bygningsvedlikehold eller strømforsyning stopper. Noe skjer gradvis (nesten umerkelig) over tid, mens andre ting har øyeblikkelig virkning. Kommunene er blant noe av de mest komplekse organisasjonsstrukturer vi har i Norge. Det nytter ikke å sammenligne en kommune med en bedrift med samme antall ansatte. En kommune er et konglomerat av bedrifter. IKT utgjør en kritisk del av alle virksomheter. Våre tjenesteytende virksomheter er avhengig av IKTinfrastruktur og verktøy som brukes og driftes under lovpålagte betingelser. 1

96 Alle nivåer i vår beslutningskjede har samme erkjennelse av hvor de forskjellige komponentene i vår tjenesteproduksjon ligger og hva de utgjør. Vi har i alle år vært måteholden i vår IKT drift. Dette gjør at det ikke er så mye å gå på. Driftskostnader er det i første omgang ikke så mye å gjøre med. Investeringer kan utsettes eller reduseres der det ikke er kritisk. IKT driften er tilpasset driften i resten av virksomhetene. Kutt og reduksjon i IKT får konsekvenser for tjenesteproduksjonen og administrasjon. Disse er allerede redusert i sine virksomheter for å stramme inn, og trenger godt verktøy for å kunne utføre sine lovpålagte oppgaver. IKT skal være i en konstant prosess for å kunne levere infrastruktur og verktøy tilpasset våre virksomheters behov. En viktig betingelse for dette er konstant dialog mellom IKT, ledelse og virksomhetenes ledelse og superbrukere. Videre må det komme en forståelse for viktigheten av at det må tilføres kompetanse til virksomhetene og IKT. Virksomhetene trenger det for å ha forutsetning for å vite hva de skal etterspørre og bruke for å kunne yte tjenester. Kompetanse er ikke en utgift, det er en levende verdi som vokser når den blir vannet og stelt med. Det har tidligere vært utført bemanningskutt i IKT på linje med andre virksomheter. I dag ser vi at dette satte noen virksomheter flere år tilbake. IKT skal utvikle seg i takt med mulighetene. Vi bør se på hvordan hvert enkelt verktøy driftes, leveres og brukes. Utviklingen gir stadig nye måter å innføre verktøy på, og det er ikke sikkert at vi har behov for den samme type IKTkompetanse i framtiden. Denne prosessen er i gang, men vi er ikke i mål med dette enda. Bemanningskutt nå vil føre til økte kostnader. De systemene som er i bruk må fortsatt drives og da må noen driftes med innleide konsulenter. Utviklingen over tid vil muligens gi grunnlag for bemanningskutt i IKT og flytte denne kompetansen ut til tjenesteyterne i virksomhetene i større grad. Servicetorget: Åpningstiden er redusert som følge av redusert bemanning. En ansatt vil gå ned til redusert stilling fra Dersom denne stillingen ikke skal erstattes vil åpningstiden reduseres ytterligere. Stillinga som er i permisjon frem til september 2019 må gjeninnsettes ved permisjonens utløp for å kunne ivareta det valgadministrative arbeidet. Nødvendige oppgradering av sak/arkivsystem (ESA) utsettes til Dette har en kostnad på , som det ikke er rom for i Politisk sekretariat reduseres. Digitaliserings og utviklingsprosjekter reduseres som følge av redusert bemanning. 2

97 Økonomiavdelingen: Budsjettet medfører stillingsreduksjon på 1,0 årsverk. Dette medfører at noen funksjoner ikke vil bli ivaretatt på en tilfredsstillende måte kompetanseheving vil ikke bli prioritert i den grad det trengs. Stillingsreduksjon kan medføre at kontroller utført av økonomiavdelingen blir færre og mindre mva., personalmeldinger, riktig lønn, budsjettkontroll, oppfølging av refusjoner på sykemeldinger, bilagsføring innenfor akseptabel tid, mindre tid til å avhjelpe virksomhetene m.m. Dette kan igjen føre til at vi taper inntekter. Det vil bli igangsatt et digitaliseringsprosjekt som på sikt vil kunne effektivisere noe av de funksjoner vi har, bl.a. fakturering. Dette innebærer også at det må avsettes ressurs til å kjøre prosjektet. Her vil prosessene være mer strømlinjeformet og mindre bruk for manuelt arbeid. Økonomiavdelingen er også pålagt å følge opp alle avdelingene mht. økonomi og rapportering. Dette tar en god del tid som ved en reduksjon i årsverk ikke lar seg gjennomføre. Samlokalisering mellom økonomiavdelingen og flyktningetjenestens økonomimedarbeider. Utfordringer for administrasjonen Forenklede systemer og rutiner. God økonomistyring i hele virksomheten. Kravet til budsjettdisiplin og evne til å effektivisere forsterkes med en stram økonomisk situasjon. Sårbart med hensyn til bemanningsreduksjon. Vi har potensiale i å kunne utnytte systemet bedre og få bedre rutiner i saksbehandleroppgavene. Prioriteringer Kontinuerlig effektivisering gjennom bruk av IKT baserte verktøy. Vurdere flere elektroniske tjenester. Digitalisering: Bedre utnyttelse av tekniske systemer, få på plass flere og bedre digitale løsninger både internt i organisasjonen og ut mot innbyggere/brukere Utvikle tjenester og service til innbyggere og næringsliv. Bosetting Består av: Flyktningetjenesten o Bosetting av enslige mindreårige ungdom o Bosetting av voksne/familier 3

98 o Boligavdeling o Voksenopplæring o Voksenopplæring for voksne med spesielle behov Renhold Innkjøp Årsverk: ,4 årsverk etter nedbemanning ,8 årsverk Forutsetninger Per november 2018 er det 97 bosatte flyktninger på Nesna fordelt mellom voksne, familier og enslige mindreårige Det forventes 35 deltakere i introduksjonsprogram i 2019 Ikke anmodet om bosetting av flyktninger i 2019 og få bosatte i 2018 fører til drastisk nedgang i statlige overføringer. Igangsatt omstilling høsten 2018 som gir effekt tidlig Voksenopplæringen har ved årsskiftet ca 42 elever Prioriteringer Fortsette å utvikle introduksjonsprogrammet for å styrke arbeidet med kvalifisering av flyktninger. Oppnå en resultatgrad på 67 % overgang til jobb/utdanning ved endt introduksjonsprogram Vedlikehold av boligmasse Veiledning av familier Oppvekst og kultur Oppvekst og kultur omfatter følgende områder: adm. oppvekst og kultur, grunnskoler og SFO, barnehage, barnevern, musikk og kulturskolen og biblioteket. Årsverk ,0 årsverk ,9 årsverk Administrasjon oppvekst og kultur For å komme til tildelt ramme foreslås følgende tiltak: 60 % stilling spesialpedagog barnehage opphører 1/819. Inntjening kr , Konsekvens: Sårbart med tanke på økning av antall barn med behov for spesialundervisning. 4

99 RKK (5002): Ingen forslag på tiltak. Tjeneste vi er nødt til å kjøpe. PPT (5003): Ingen forslag på tiltak. Tjeneste vi er nødt til å kjøpe. Teaterinstruktør (5120): Kr , kuttes. Ingen støtte fra kommunen til avgangsrevyen. ST HL Museum (5121): Ingen forslag på tiltak. Nesna bygdekino (5123): Ingen endring. Kirken (5301): Nedtak 16 % tilsvarer innspart kr Lokale lag og foreninger (6001): Kutte støtten til frivillige lag helt eller delvis. Innsparing Registrerte trossamfunn (5302): Nedtak 16 % utgjør kr Kulturbåt (6002): Kutte delvis støtten til kulturbåt. Innsparing kr Tilskudd 17.mai (6003): Kutte støtten til 17.mai på alle tre øyene og tettstedet. Innsparing kr Kulturpris (6004): Ingen forslag på tiltak. Tilskudd idrett og svømmehall (6007): Husleie flerbrukshall og svømmebasseng. Avtale må evn reforhandles. Innsparing pr i dag kr Samfunnshus(6008): Kutte ut hele eller deler av støtten til samfunnshuset. Innsparing inntil kr Tilskudd private barnehager (6402): Ingen forslag på tiltak. Rammen er i utgangspunktet tatt ned fordi vi forventer færre barn i barnehagene. Vårres plassfrivilligsentralen (6103): Kutte ut hele eller deler av støtten til Vårres plass/frivilligsentralen. Gå ned til ca. 70 % stilling slik det var opprinnelig. Innsparing inntil kr , Barnevern I budsjett for 2019 er det lagt inn tall for kjente og varige tiltak (10 barn under omsorg, og 2 med ettervern). Samt kostnader knyttet til to ankesaker som kommer. Andre tiltak er ikke regnet med. For å få balanse i budsjettet i forhold til tildelt ramme på kr 5,2 mill., anses det som nødvendig å kutte to årsverk. Barnevernet vil bestå av leder og en saksbehandler. Med tanke på gjennomsnittlig arbeidsmengde, og forsvarlighet i tjenesten er dette svært uheldig. Forsvarlighetskravet er en rettslig standard, og innebærer bl.a. at tjenesten må inneholde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang. Bemanning, kompetanse og kvalifikasjoner må være tilstrekkelig for å ivareta oppgaver på en forsvarlig måte. Bufdir krever også at alle kommuner innen hare et forsvarlig akuttberedskap i barnevernet. For små kommuner med få ansatte, vil et interkommunalt samarbeid anbefales. Nesna ser på muligheten for å knytte seg til Ytre Helgeland Barnevern som har et etablert akuttberedskap. Kostnadene knyttet til dette er ukjent, men det er satt av kr , i budsjettet. Kostnadene er trolig høyere. 5

100 Planlagte tiltak i tjenesten for å få ned kostnadene er et nytt fullelektronisk fagprogram. Dette vil øke effektiviteten i tjenesten, og få ned administrative kostnader. Det er ikke budsjettert med nytt fagprogram kommende år. Et annet tiltak er implementering av familieråd som metode. Det er kostnader knyttet til tiltaket i form av lønn til koordinator i hver enkelt sak, samt reiseutgifter for tilreisende møtemedlemmer etc. Kostnadene er små sammenlignet med omsorgsovertakelse. Familieråd viser seg i stor grad å forhindre omsorgsovertakelser. Dette er ikke lagt inn i budsjettet. Nedtak av 2 årsverk Skole / SFO Grunnskolen i Nesna vil gjennom skoleåret 2019/2020 ha ca. 210 elever, hvorav 30 fremmedspråklige elever. Som følge av langvarig midlertidighet fikk skolen i høst ansatt en lærer med erfaring og kompetanse innenfor norskopplæring. Skolen er nå i en viktig fase med å bygge opp et bedre tilbud til fremmedspråklige elever. Antall elever som har vedtak på spesialundervisning, og som per tid er under utredning hos PPT Rana, teller neste skolestart 39 stk. Andelen elever som har krav på spesialundervisning er altså like under 20 %. Antallet fordeler seg noenlunde likt gjennom alle tre hovedtrinn. Økning av lærertetthet i småskolen (tidlig innsats) vil forhåpentlig om få år bære frukter. Nye bestemmelser angående de minste skolebarna på Tomma har ført til at de reiser til Nesna hver uke, fra mandag til onsdag. Dette gjelder fem elever. Kommunen har i samråd med foreldre og næringsliv avtalt å beregne merkostnadene forbundet med skyss og reisefølge dette medfører. Det er til nå avd. Nesna som har dekket disse utgiftene. Konsekvensene av neste års rammetildeling pålydende 15, 5 mill. vil være betydelig. Etter utgiftskutt i budsjettene (avd. Nesna, avd. Tomma, SFO) gjenstår det lønnskutt tilsvarende 6,61åv (et årsverk er satt til kr ). I disse beregningene er det forutsatt at SFO overføres til Nesna barnehage fra og med skolestart høsten 2019 (tilsvarer 0,85 åv). Lønnskuttene foretas ved Nesna skole avd. Nesna (6,61 åv) og SFO (0,85 åv). Nesna skole har gjennom det siste året hatt IKT og digitalisering som fokusområde. Det innebærer råd og veiledning ved hjelp av kyndig konsulent, kursing og opplæring av ansatte, innkjøp av datamaskiner og programvare. Dette må anses som en start på arbeidet med å gjøre oss i stand til å imøtekomme dagens krav i læreplanen, hvorav ytterligere krav til digitalisering i skolen er på trappene. En videreføring av midler tilknyttet dette fokusområdet er altså avgjørende for at skolen skal imøtekomme kravene. I arbeidet med å implementere IKT satsningen er det viktig at det i skolens budsjett legges til rette for en forutsigbar ervervelse av IKT/AV utstyr, for eksempel gjennom leasingavtaler. Konsulenttjenesten tilknyttet satsningen har en prislapp på 3700,/uke (166500,/år). I skrivende stund arbeides det med å gjøre innkjøp av IKT/AV utstyr gjennom kommunens innkjøpsavtale (SIIS) mulig. Det er nærliggende å se på organiseringen av spesialundervisningen som et mulig sparingstiltak, da denne gruppen utgjør en betydelig ressurs. Her må man se på muligheten 6

101 til å slå sammen deler av spesialundervisningen (for de enkeltvedtakene der dette er mulig), periodisering av undervisning ol. Angående den ordinære undervisningen, ser man også for seg en sammenslåing av enkelte grupper i enkelte fag. Til dette arbeidet er man avhengig av lærere som er ekstra gode på klasseledelse. Til slutt bemerkes følgende: I forbindelse med nedtak av ressurser er det viktig å gjøre det på en slik måte at skolen er best mulig rustet til å møte innholdet i fremtidens skole, og den endringen nye læreplaner (høsten 2020) medfører. Rett faglig kompetanse hos de ansatte blir avgjørende i denne sammenhengen. Barnehage Planlagt drift 2019: 42 plasser i barnehage, fordelt med ca 10 plasser på Tomma og 32 på Nesna. SFOtilbud. 1.kl har tilbud januar til juni, 1. 4.klasse fra og med august. Dette er planlagt i samarbeid med Nesna skole, for å spare utgifter til husleie (klubbhuset) Eget budsjettforslag Foreløpig tildeling Konsekvens Nesna barnehage og SFO En avdeling må legges ned Konsekvenser: Alternativ 1: 12 plasser i Nesna barnehage legges ned fra 1.april. Barna må slutte, evt få tilbud i privat barnehage. Dette vil føre til tilskuddene til privat barnehage må økes tilsvarende. Reduksjon av 2 årsverk. Alternativ 2: 20 plasser legges ned fra august. 12 plasser drives på Nesna, i tillegg til SFO og avdeling på Tomma. Plasser overføres til private barnehager, hvis de har kapasitet. Tilskudd til private barnehager må økes tilsvarende. Det er i beregningen ikke gått i detaljer om det er plasser for barn over eller under tre år som skal legges ned, kostnader vil være større for å drive småbarnsplasser. Det ligger en utfordring i at både skolefritidsordning og barnehage er lovbestemte tilbud. Opplæringslovens 137 regulerer kommunens plikt til å tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid fra klasse. Barnehagelovens 12 a stadfester rett til barnehageplass til barn fra de er 1 år. Hvis den kommunale barnehagen må redusere driften, vil de private barnehagene ha rett på tilsvarende økt tilskudd fra kommunen. Private barnehager har rett på tilskudd pr barnehageplass de driver. Angående avdelinga på Tomma: Drift her ble satt i gang med den forutsetning at åpningstid skulle være den samme som på Nesna. Vi har da et 7

102 minimumsbudsjett på for 2019, her inngår også SFOtilbudet på Tomma. Skal det spares inn her, må driften legges ned. Bibliotek Reduksjon i innkjøp av bøker og i kontordrift. Musikkskolen Reduksjon i kontordrift samt krav om ytterligere egentjening. Helse og Omsorg Helse og Omsorg har følgende ansvarsområder: adm. helse og omsorg, helsetjenesten, sykehjemmet, hjemmetjenester, Miljøterapeutiske tjenester (MTT) og NAV kommune. Årsverk ,0 årsverk ,1 årsverk Nesna sykehjem Nesna sykehjem har i dag 22 sykehjemsplasser. Dette er det fortsatt behov for ut ifra demografien i kommunen med flere eldre og hjelpetrengende, og med samhandlingsreformen som gir oss utfordringer med å ta imot utskrivningsklare pasienter raskest mulig. Disse pasientene har ofte stort behov for døgnkontinuerlig behandling og tilsyn. I året som har gått har vi hatt flere tilfeller med overbelegg, det var f.eks. 25 pasienter i sommer. Antall årsverk i direkte pleie er 19,5 nå. Dette ser vi er i utgangspunktet for lavt i forhold til 22 + pasienter med komplekse sykdomsbilder og alle de ulike behov som de har. Vi ser en stor økning av personer med demens som krever mye stabilitet og tilstedeværelse fra personalet. Behovet for aktivisering og rehabilitering er ikke dekket pr i dag. Med en ramme som dette vil det ikke være mulig å redusere tilstrekkelig på andre utgifter som f.eks. mat og diverse forbruksmateriell, medisiner eller andre poster enn på lønn. Om vi tenker oss å redusere antall pasienter ned til 20 plasser og fjerner 1 årsverk kan vi kanskje komme ned på denne rammen. Men konsekvensene vil sannsynligvis være store. Vi vil få et sykehjem hvor flere av pasientene vil måtte holde sengen oftere. Dette vil ikke bare gi dem en dårligere livskvalitet, men også stor fare/risiko for å utvikle trykksår, infeksjoner og tidligere død. De pasientene som er urolige, eller har demenslidelser vil få mindre oppfølging som igjen fører til mer uro og angst hos dem og de øvrige pasientene. Alle 8

103 pasientene vil få redusert livskvalitet. Dusj/bad må reduseres med de konsekvensene det får for helsetilstanden. Pasientene vil få dårligere oppfølging/tilsyn, med resultat en større risiko for fall og skader. Sykefraværet er allerede veldig høyt på sykehjemmet og dette vil vedvare, evt. øke ytterligere med færre ansatte på jobb. Det foreslås å redusere ett årsverk ved Nesna Sykehjem i budsjett Konklusjon Sykehjemmet: Med nedtak av 1 stilling v/nesna sykehjem vil kvaliteten på omsorgen bli kraftig forringet og arbeidsmiljøutfordringene uoversiktlige. Det er svært stor sannsynlighet for at sykefraværet vil øke, i et mer belastende arbeidsmiljø. Samhandling med øvrige tjenesteytere vil kunne bli langt mer utfordrende å gjennomføre. Og når det gjelder korttidsopphold, avlastningsopphold og rehabiliteringsopphold v/ sykehjemmet er det usikkert om dette kan gjennomføres. Ledersituasjonen er krevende og opprettelsen av en «nestlederfunksjon» anses som et helt nødvendig tiltak for bl.a. å møte utfordringer med sykefraværsoppfølging. På grunn av den økonomiske situasjonen er det ikke budsjettert med lærling(er) for Dette er uheldig med tanke på rekrutteringen. Hjemmesykepleien: Hjemmesykepleien har 9,8 stillingshjemler (ca 5 sykepleierstillinger og ca 5 hjelpepleierstillinger) I tillegg kommer ca 3 stillingshjemler knyttet til Nesnatunet samt ca 2,2 hjemmehjelpstillinger pasienter/ brukere og mellom 600 og 700 oppdrag pr uke. Noen pasienter har få besøk, f.eks. 1 besøk i uken, mens andre opptil 10 besøk i døgnet. Hjemmesykepleien har over mange år hatt stor «turnover» på ledersiden. Dette har hatt svært negativ innvirkning på arbeidsmiljøet. Ansatte har blitt pålagt ekstra arbeidsoppgaver som i flere tilfeller har medført høyt sykefravær, både legemeldt og ved egenmelding. Slitasjen på personalet over år har vært stor og beordringer og perioder med usikkerhet har bidratt negativt. Med bakgrunn i denne «turnover» på ledersiden er det personalet som i stor grad har løst lederoppgavene selv. Dette har da gått ut over andre oppgaver som f.eks. sykepleiedokumentasjonen, pleieplaner, IPLOS registreringer, turnusplanlegging, budsjettoppfølging, avvikshåndtering, oppfølging av sykemeldte, vedtaksdokumentasjon etc. etc. Tjenesteyting i befolkningens hjemmemiljø gir også noen utfordringer i forhold til fysisk arbeidsmiljø. (F.eks. arbeidsstillinger inne på trange bad) Røyking i hjem, rusmisbruk hos hjemmeboende, hektiske arbeidsdager på «øy dagene» der kommunens innbyggere på 9

104 øyene gir økt timebruk pga. f.eks. fergetider, transport av pasienter til øvrig tjenestetilbud (f.eks. legekontor), oppfølging av blodprøver (INR), ansvar og arbeidsoppgaver knyttet til Nesnatunet, pårørendekontakt med pårørende som bor langt borte, trygghetsalarmutrykninger etc. etc. Arbeidsoppgavene for hjemmesykepleierne i Nesna Kommune er svært varierte og i mange situasjoner både krevende og utfordrende. Hjemmesykepleien er for tiden bemannet med kun en aftenvakt (fra kl ) og en nattevakt (fra kl ) ute i bygda. Denne ene ansatte skal betjene brukere og pasienter i hele kommunen. Både beboere på Havnetunet, Nesnatunet, hjemmeboende i private boliger, brukere i MTT som har behov for tilsyn og oppfølging av helsepersonell, samt psykisk syke i noen grad. Nesnatunet er bemannet med et personal på dagtid (kl ) og et personal på kvelden (kl 15 23) Arbeidskveldene og arbeidsnettene kan variere i stor grad mht. arbeidsoppgavene, og er i mange og lange perioder uoversiktlige og uforutsigbare. Dette har vært og er krevende for personalgruppen, og i mangel på leder av tjenesten og stor turnover har samhandlingen med øvrige tjenesteytere i Nesna kommune på langt nært fungert optimalt. I tillegg har det i lange perioder vært svært krevende å skaffe vikarer til tjenesten. Dette gjelder særlig i ferier og høytider, og har også over tid bidratt til høy slitasje på personalet. Overtid og forskjøvet arbeidstid har vært nødvendig for å sikre tjenestetilbudet til befolkningen. Man har også periodevis vært nødt til å bruke bemanningsfirma for å «fylle arbeidslistene». Senest nå sommeren 2018 i noen uker. Dette har vært kostnadsdrivende. Alle de overnevnte faktorer har i noen grad vært kostnadsdrivende. Noen faktorer i større grad enn andre. I roligere perioder der man ikke opplever et så «høyt trykk» i forhold til tjenesteytingen og pasientenes behov for nødvendig helsehjelp, bedres samhandlingen med øvrige tjenesteyterne i Nesna Kommune. Utfordringene knyttet til Nesnatunet handler i noen grad om beboerne og beboernes helsetilstand og dermed den helsehjelpen de har behov for. Pr i dag er det en ansatt både på dagtid og en ansatt på kveldstid som betjener Nesnatunets beboere. På nattestid er det hjemmesykepleiens «rullende» nattevakt som yter helsehjelpen. Over en lang periode nå, er beboerne på Nesnatunets helsetilstand (høy alder og sykdom) vanskelig å «skille» fra sykehjemmets beboere. Til tross for at både «hjemmehjelpere» og «hjemmesykepleiere» bidrar i hektiske perioder (og for øvrig), er arbeidsmiljøet på Nesnatunet svært krevende og har også bidratt til høyt fravær i perioder. Nedtak av stillinger samt de reduksjonene som blir foretatt i budsjettet for øvrig vil medføre at tjenesteytingen må reduseres. Samtidig vil aktiviteten øke ved at pasienter som defineres som hjelpetrengende bli boende lenger hjemme og motta lovpålagte helsetjenester der, dersom antall sykehjemsplasser reduseres. Det foreslås innført inntaksstopp ved Nesnatunet. De beboere som har behov for omsorgsbolig får dette tildelt ved at de som bor 10

105 der overflyttes til Havnetunet og personalet overføres til hjemmesykepleien. Dette vil kunne gi en innsparingseffekt. Når det gjelder hjemmehjelpstjenestene i Nesna kommune er disse i dag organisert under hjemmesykepleien og omfatter hjelp i hjemmet. Herunder også personlig hygiene som dusj. Aktiviteten / tjenesteytingen må reduseres i forhold til bistand i hjemmet. Dette vil for innbyggerne f.eks. kunne bety at den hjelp de nå mottar til renhold i hjemmet blir sjeldnere. Det er nylig foretatt en omfattende arbeidsmiljøundersøkelse i hjemmesykepleien. Gjennomført av bedriftshelsetjenesten, og rapporten foreligger. Det pekes på en rekke forhold som til dels er nevnt tidligere, bl.a. ledersituasjonen over mange år. Det fremmes også klare forslag og råd til forbedringer. Bl.a. opprettelsen av en nestlederfunksjon. Denne styrkingen av hjemmesykepleien fremstår som tvingende nødvendig både med tanke på historikken, og de fremtidige utfordringene. Samhandlingsreformen gjør at Helgelandssykehuset melder pasienter ferdigbehandlet som Nesna kommune på kort varsel må finne riktig omsorgsnivå for. Dette for å ivareta pasientens helsetilstand. Det foreslås å redusere hjemmesykepleien med en stillingshjemmel. Konklusjon Hjemmesykepleien: Tjenestetilbudet blir begrenset til at hjemmeboende som er i behov av lovpålagte helsetjenester får kortere tidsintervaller i sine besøk. Og nødvendig helsehjelp blir redusert til et minimum, med stor sannsynlighet at kvaliteten forringes betydelig og sannsynlighet for lovbrudd og avvik. Budsjettforslaget kan bety at den overordnede plan og hensikt med at de hjemmeboende skal ivaretas der og ikke på sykehjemmet blir urealistisk. Ledersituasjonen i hjemmesykepleien vil bli satt under høyt press, og totalt sett er det stor sannsynlighet for at arbeidsmiljøet forringes ytterligere. Dette kan igjen bety et økt sykefravær. Opprettelsen av en «nestlederfunksjon» er tatt inn i budsjettforslaget og anses også her som helt nødvendig. På grunn av den økonomiske situasjonen er det ikke budsjettert med lærling(er) for Dette er uheldig med tanke på rekrutteringen. Hjemmehjelp: Vil også måtte reduseres til et minimum og f.eks. kun omfatte dusjing og øvrig personlig hygiene. Samt et minimum av renhold av boligen. Det vil bli et økt press på arbeidsmiljøet, og både de hjemmeboende og de ansatte vil oppleve at «tiden ikke strekker til» og oppgaver forblir uløste. Psykiatrisk sykepleier: Bør organiseres under hjemmesykepleien med hovedansvar for helsehjelp til psykisk syke. Herunder koordinering av støttekontaktordningen m.v. 11

106 Nesnatunet: I forslaget til budsjett 2019 foreslås det at Nesnatunet legges ned / bygges ned, og kommunestyret inviteres til å vurdere dette og fatte vedtak. Beboere som kan overflyttes til Havnetunet og flyttes dit ved ledighet. Miljøterapeutiske tjenester (MTT): Organiseringen av tjenesten er pr. i dag uoversiktlig og har som hjemmesykepleien (og delvis sykehjemmet) vært preget av turnover på ledersiden og konstitueringer. En stor utfordring er at man har mange brukergrupper organisert innunder denne «paraplyen» MTT som hver især krever helt individuelle planer og tjenesteyting. Det er svært krevende å planlegge og gjennomføre turnuser med så mange ansatte i varierende stillingsstørrelser personer i faste stillinger og ca vikarer. Også denne tjenesten har store utfordringer med å skaffe kvalifiserte vikarer både ved sykefravær og ferieavvikling. Rekrutteringen fremstår som mangelfull og tilfeldig. En sentral del av utfordringene i tjenesten er knyttet til at brukerne bor på forskjellige steder og ikke er «samlokalisert». Dette gir både kvalitetsmessige, arbeidsmiljømessige og praktiske utfordringer i den daglige tjenesteytingen ovenfor denne gruppen. Etableringen av Havnetunet var nok ment å skulle imøtegå disse utfordringene i noen grad, men må nok sies å ikke ha fungert verken optimalt eller som planlagt for de beboerne som p.t. mottar sine tjenester der. Det er også stor usikkerhet knyttet til disse beboernes «fremtid» dersom nytt sykehjem blir realisert og de må finne ny bolig tilpasset hver enkeltes behov. Styringsgruppa for MTT oppnevnt av kommunestyret i juni 2018 har påbegynt sitt arbeide med å se på hele tjenestens organisering. Foreløpig har man i hovedsak konsentrert seg om brukergruppen som tidligere var organisert i det som kaltes «Aktivt liv», mennesker med psykisk utviklingshemming. De øvrige brukergruppene, som mennesker med psykiske lidelser og mennesker med funksjonshemminger hører i dag under MTT, men organiseringen blir sannsynligvis annerledes. Det foreslås at de øvrige brukergruppene får egne styringsgrupper. Brukergruppen med psykiske lidelser og rus (ROP) er uoversiktlig både med tanke på kvaliteten og kvantiteten på tjenesteytingen fra Nesna kommune. Noen brukere mottar tjenester fra flere tjenesteytende enheter f.eks. støttekontakt, assistent, brukerstyrt personlig assistent (BPA) hjemmehjelp og hjemmesykepleie. Andre mottar kun fra en tjenesteyter og har per dato et utilstrekkelig tjenestetilbud. Noen har bare en psykisk lidelse, og andre har kombinasjonen rus og psykiatri (ROP). Brukermedvirkning og brukerrettigheter er også styrende for organiseringen av tjenesten. Samarbeid og samhandling med både brukere, deres representanter (verger og pårørende), tillitsvalgte, ansatte og administrasjonen er helt essensielt for å lykkes med å bygge en «ny tjeneste». 12

107 Det arbeides med å opprette og videreutvikle brukernes aktivitetstilbud. Dette arbeidet/planleggingen må nok sies å ha vært mangelfullt og til dels fraværende over år, men planlegges for budsjettåret Samhandling og koordinering av tjenesteytingen er uoversiktlig og svært mangelfull og må prioriteres i budsjettåret Noen av disse brukerne krever en tettere oppfølging på grunn av sin helsetilstand enn de mottar i dag. Helsetilstanden for denne brukergruppen er oftere mer uforutsigbar og «svingende» enn for de somatiske lidelsene og tilstandene. I budsjettforslaget foreslås det å redusere tjenesten med ca 7,3 årsverk. Konklusjon nåværende MTT: Ved å redusere tjenesten med 7,3 årsverk vil dette direkte gå ut over tjenestetilbudet til brukerne. I budsjettforslaget forutsettes at kommunestyret fatter vedtak om endret organisering. Dette gir i seg selv ingen direkte og umiddelbare økonomiske innsparelser, men vil på kort sikt medføre en bedre oversikt over kvaliteten på tjenesteytingen for mennesker med psykisk utviklingshemming. Det er med bakgrunn i det store endringsarbeidet MTT står ovenfor som helhet, krevende å forutse hvilke konsekvenser denne tjenesteavdelingen vil møte i På grunn av den økonomiske situasjonen er det ikke budsjettert med lærling(er) for Dette er uheldig med tanke på rekrutteringen. Det er avsatt et beløp til støttekontaktordningen, men det er sannsynlig at dette beløpet ikke dekker brukergruppenes behov. Denne «potten» er i første rekke tiltenkt gruppen ROP, men også andre brukere. Psykisk helseteam: Psykisk helseteam betjener hjemmeboende brukere og pasienter. Elever ved KVN og universitetets studenter henvender seg også til tjenesten og Psykisk helseteam deltar jevnlig i f.eks. KVN s tverrfaglige team. Psykiatrisk sykepleier og klinisk pedagog, med bakgrunn fra spesialisthelsetjenesten, er knyttet til denne enheten, og tiltakene er knyttet til bl.a. koordinering og direkte pasientkontakt, behandling og oppfølging. Begge stillingene er en del av det psykososiale kriseteamet i Nesna kommune. Psykiatrisk sykepleier server hovedsakelig brukere/pasienter over 18 år, og klinisk pedagog hovedsakelig brukere og pasienter under 18 år, men gir også tilbud til voksne kvinner. Antallet pasienter varierer noe, men pasienter og brukere over 18 år som mottar tjenester er p.t. ca /3 av disse er kronisk alvorlig syke. Pasientgruppen til unge under 18 år teller pr dags dato ca

108 Pasienter og brukere under 18 år varierer også en del og er p.t. ca. 35. Imidlertid er forskjellen at når det er snakk om et barn, så har ofte hele familien et hjelpebehov. Denne pasientgruppen krever nært samarbeid med fastleger, skole, spesialisthelsetjenester og PPT Pasient og brukergruppene er: schizofrenidiagnoser, personlighetsforstyrrelser, PTSD, bipolare lidelser, ruslidelser, avhengighetsproblematikk, depresjoner, spiseforstyrrelser, angstlidelser, tvangslidelser, traumer, seksuelle overgrep, komplekse livssituasjoner og ensomme eldre. Psykisk helseteam i Nesna koordinerer kommunens tjenestetilbud ovenfor alle brukere og pasienter. Dette i samhandling med hjemmet, skole (grunnskole/videregående), barnevern, helsestasjon, barnehage, PPT, spesialisthelsetjenesten, interesseorganisasjoner, psykososialt team, akutt ambulant team, ambulant team for «nypsykose», hjemmesykepleien, fastleger, NAV, 3linjetjenesten (autismeteam, CLteam, spiseforstyrrelser, Politi / lensmannsetat, habilitetsteamet, sykehjem, døgnavdeling psykiatri, OCDteam) samt ledelse av ansvarsgrupper. Psykisk helseteam i Nesna er et lavterskeltilbud som betjener mange av de «usynlige» brukergruppene i Nesnasamfunnet. Tjenesteytingen preges av at teamets arbeidsoppgaver ofte strekker seg over lang tid. Ofte over år. «TIDLIG INN» er et begrep knyttet til kommunens tjenesteytere som barnevern, helsestasjon og psykisk helseteam, og har fokus på forebyggende tjenester ovenfor særlig sårbare grupper. Nasjonal opptrappingsplan innen psykisk helse innebærer økt ansvar og økte forpliktelser for kommunen. Innføring av «pakkeforløp» i ROP (rus og psykiatri) er eksempel på dette. Fra 2020 blir det lovpålagt å ha tilknyttet psykolog i alle kommuner. Det er usikkert om Nesna kommune kan fylle sine forpliktelser Å yte helsehjelp er en lovpålagt tjeneste. Også psykisk helsehjelp. I budsjettforslaget er det fremmet et forslag om nedtak av en hel stilling i den nåværende avdelingen. Kommunestyret bør i så måte fatte vedtak om organisering av denne tjenesten. Konklusjon Psykisk helseteam: Ved å ta bort en hel stilling i denne virksomheten, og overføre ansvarsområdene til barnevern/helsestasjon/skole vil man muligens kunne oppnå en økonomisk besparelse. Kvaliteten på tjenesteytingen vil dog forringes kraftig, og det er usikkert om kommunen kan fylle sine lovpålagte forpliktelser. Konsekvenser for de unge er bekymringsfull når skolehelsetjenestene bygges ned istedenfor å være et satsingsområde i Nesna Kommune. I budsjettforslaget forutsettes at kommunestyret fatter vedtak om endret organisering jfr. Styringsgruppa for MTT s rådgivende konklusjoner. 14

109 Forslaget er også at psykiatrisk sykepleier blir organisert under hjemmesykepleien. Dette vil kunne gi en organisatorisk større oversiktlighet med tanke på samordning av ulik tjenesteyting. Psykiatrisk sykepleier vil få ansvar for koordineringen av støttekontaktordningen samt fortsatt være egen tjenesteyter opp mot mennesker med psykisk sykdom. Legekontoret: Nesna legekontor har i dag 3 legehjemler. 2 fastleger som har vært stabile tjenesteytere over år. Og 1 LIS lege (turnuskandidat) som bytter hver 6 mnd. Dette etter avtale med Helgelandssykehuset. Man har flere ganger erfart at Nesna blir tildelt en LIS lege for deretter å oppleve at LIS legen ikke kommer som avtalt. Og man har kommet i en uoversiktlig og krevende situasjon Dette er bakgrunnen for at kommunestyret fattet sitt vedtak om 3 fastlegestilling. De fremforhandlede avtalene de 2 fastlegene har, både lokalt og sentralt, er helt klart kostnadsdrivende budsjettmessig og krevende å overholde. Bl.a. medfører som kjent 3 års virke som lege 4 måneder lønnet permisjon. Legevikar har vært nødvendig å bruke på grunn av bl.a. dette, og har vært kostnadsdrivende. Man har for inneværende budsjettår (2018) ikke maktet å etterfølge kommunestyrets vedtak om å ikke leie inn ferievikar for legene. Man har dog maktet å unngå å benytte fordyrende «firmavikarer», men løst dette ved å benytte kjente legevikarer som har vært på Nesna tidligere. Man bør også være klar over at dersom man reduserer antall legestillinger, vil arbeidspresset øke på de gjenværende legene særlig med tanke på at legene også inngår i vaktordning. På helsesekretærsiden er det nå to stillingshjemler og legekontoret er åpent daglig i ukedagene. På grunn av sykefravær har innleie av vikarer vært en del kostnadsdrivende for inneværende år. I forslaget til budsjett er en helsesekretærstilling redusert. Dette vil helt klart medføre en sterk forringelse av arbeidsmiljøet for den gjenværende helsesekretær. På grunn av omplassering av en sykepleier har legekontoret til tross for sykefravær vært bemannet med helsesekretærer, og man har kun i korte perioder (enkeltdager) måttet stenge. Og da ikke for øyeblikkelig hjelp. Helsesekretærenes arbeidsoppgaver telefontjeneste, ekspedisjonstjeneste, innkalling og mottak av pasienter, utfylling av blanketter og rekvisisjoner, dokumentasjon og registrering, pasientregnskap, post, arkivering, laboratoriearbeid, blodprøvetaking og behandling av blodprøver, prøveanalyser, kalibrering/kontroll av medisinsk utstyr, administrere forsendelser av biologiske prøver, desinfeksjon og sterilisering av utstyr, kvalitetssikring NOKLUS (norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser), bestilling av forbruksmateriell, skiftestuearbeid, førstehjelp, injeksjoner, sårskift, EKG (elektrokardiogram), BT målinger, øreskyllinger, suturfjerning (også agraffer) klargjøre og assistere ved enklere kirurgiske inngrep. 15

110 Svært mange av arbeidsoppgavene til helsesekretærene generer også inntekter, bl.a. alle telefoniske henvendelser knyttet til blodprøvesvar, reseptbestillinger, veiledninger, henvendelser fra hjemmesykepleie, sykehjem, apotek, ergoterapeut, fysioterapeut, psykisk helse, skoler og barnehager. Ved redusering av en helsesekretærstilling vil dette få stor betydning for arbeidsmiljøet på legekontoret både for leger og helsesekretær(er). Det er også brudd på individuell fastlegeavtale med kommuneoverlege og kan føre til krav om reforhandling av avtalen. Dette kan igjen være kostnadsdrivende. Konsekvenser Legetjenesten: Opprettelsen av 3 legestilling kan tidligst gjennomføres fra ca da man høsten 2018 har inngått avtale med Helgelandssykehuset om å ta imot LIS lege (turnuskandidat) frem til da. Opprettelsen av 3 legestilling vil isolert være kostnadsdrivende (pga høyere lønnskostnader). Ferieavvikling må organiseres på en slik måte at kommunestyrets vedtak om å begrense vikarbruk for legetjenesten kan overholdes. Det er utfordrende å predikere hvordan de ulike vilkårsavtalene for øvrig, for legene, vil kunne «slå ut» økonomisk for budsjettåret Konsekvenser helsesekretærtjenesten: Det er helt sikkert at forslaget om reduksjon av en helsesekretærstilling vil gå ut over legekontorets åpningstider særlig med tanke på at helsesekretærenes arbeidsoppgaver står i nær forbindelse med legenes. Arbeidsoppgavene for den gjenværende helsesekretær vil bli svært krevende. Legene må påregne å utføre bl.a. merkantile og laboratorietekniske arbeidsoppgaver, og således behandle færre pasienter. Dette vil igjen medføre nedgang i inntekter. Fysioterapeutiske tjenester: Nesna kommune har i dag en driftsavtale med to fysioterapeuter som ikke bor i kommunen. Det ytes driftstilskudd til begge og den totale kostnaden ligger på ca. kr , Det er stor usikkerhet knyttet til avtalen og uoversiktlighet i forhold til tjenesteytingen. Dette gjelder særlig i forhold til inneliggende pasienter ved Nesna sykehjem som er i behov av fysioterapeutiske tjenester. Samt hjemmeboende tjenestemottakere som mottar tjenesteyting fra hjemmesykepleien og som er i behov av hjemme rehabilitering. 16

111 Med tanke på at ergoterapeut tilknyttet kommunehelsetjenesten blir en lovpålagt tjeneste fra 2020 fremstår dagens situasjon som krevende med henblikk på å kvalitetssikre denne tjenesteytingen. Konklusjon Fysioterapi: Nåværende avtale med fysioterapeuter bør vurderes sies opp, og kommunens lovpålagte krav om fysioterapeutiske tjenester kan organiseres ved at kommunen ansetter kommunal fysioterapeut. Alle driftsutgifter og refusjonsinntekter vil da kunne bli mer oversiktlige, og kommunens innbyggere som f.eks. hjemmeboende tjenestemottakere (hjemmesykepleien), de inneliggende pasientene på sykehjemmet, beboerne på Havnetunet, de psykisk syke og de menneskene med en psykisk funksjonshemming. Usikkerhet knyttet til dette området og tiltaket er ikke foreslått i budsjett for Kommunestyret bes ta stilling til denne omorganiseringen. Ergoterapeut: Har 100% stilling herav 70% som ergoterapeut med hovedfokus på søknader om hjelpemidler, tilrettelegging av disse m.v. 30 % av stillingen er knyttet til råd og veiledning og sosial forebygging knyttet til «Vårres plass». Det er noe usikkerhet knyttet til organiseringen av ergoterapeutens oppgaver og samhandlingen med øvrige tjenesteytere i Nesna kommune kan gi noen positive effekter, muligens også økonomiske. Imidlertid fyller ergoterapeuten svært sentrale roller i tjenesteytingen og er en viktig aktør for å forbedre og å sikre samhandlingen mellom tjenesteleddene. Organisering av alt som vedrører hjelpemidler i Nesna kommune er ergoterapeutens daglige gjøremål. Dette gjelder både unge og eldre, mennesker med store og sammensatte utfordringer over år, og mennesker som kun har et liten forbigående utfordring. Ergoterapeut er en svært viktig aktør for å hjemmeboende og deres trygghetsopplevelse. Det vil igjen si at denne delen av tjenesteytingen er svært sentral med tanke på at innbyggere i Nesna som får et økende behov for omsorgstjenester skal kunne bli boende i sitt hjem og ikke motta tjenester i institusjon (sykehjem) eller bemannet omsorgsbolig. Det er derfor stor sannsynlighet for at reduksjon av ergoterapeutstilling til 50% vil vanskeliggjøre å ivareta mennesker i deres eget hjem, og behovene for institusjonsplass kan øke. Konsekvenser Ergoterapeut: Det foreslås et nedtak på 50% av stillingen knyttet til ergoterapeut. Dette vil kunne medføre at befolkningen må vente lenger før søknad om samt tilrettelegging av nødvendige hjelpemidler. Det er også sannsynlig at ventetiden blir betydelig lengre med de utfordringer dette vil kunne medføre for tjenestemottakeren. 17

112 Samhandlingen av de ulike tjenesteytende enhetene i Nesna Kommune sannsynligvis bli sterkt skadelidende. En konsekvens kan være at en hjemmeboende pasient ikke får tilrettelagt sitt hjem og sin helsetilstand med hjelpemidler, og dermed må flytte til Nesna Sykehjem eller Havnetunet. Dette for å kunne motta forsvarlig helsehjelp. Hjemmerehabilitering som er nasjonalt satsingsområde vil kunne bli umulig å gjennomføre. I tillegg foreslås det at kommunestyret fatter vedtak om at ergoterapeut organiseres fra hjemmesykepleien i likhet med psykiatrisk sykepleier. NAV NAV består av en statlig og en kommunal del. I den kommunale delen inngår tjenester innenfor sosialtjenesteloven og husbankordninger. Den statlige delen tar seg av «arbeidslinjen». Fra ble det iverksatt et lovhjemlet aktivitetskrav for mottakere av sosialhjelp og det er kommunens ansvar å finne/opprette tilbudet. Dette tilbudet er pr i dag ikke opprettet. Det er et stramt arbeidsmarked på Nesna. Mange av tilflytterne sliter med å bli selvforsørget og vi opplever en større flyt av arbeidskraft inn og ut av kommunen. Vi har i 2017 og 2018 hatt større utfordringer enn tidligere med å bistå disse. Dette har medført at vi har dessverre ikke klart å holde oss innenfor opprinnelig budsjettramme. Vi ser at i første tildeling av ramme har NAVkontoret fått ytterlige kutt for Dette er ikke realistisk da det ikke er noen signaler som tilsier at behovet for sosialhjelp og økonomisk rådgivning vil avta, heller tvert imot. I tillegg er det et stort behov i Nesna for tyngre økonomisk rådgivning og vi ser en trend til at flere melder behov for forvalting av sine økonomiske midler. Dette vil medføre en økt arbeidsbelastning for NAV kontoret i tiden fremover. Den kommunale delen av NAV Nesna jobber for det meste ut fra Lov om sosiale tjenester, og det vil ut fra denne lov være uforsvarlig av kommunen å kutte i stillinger eller sosialhjelp. Dersom NAV kontoret i Nesna skal drive forsvarlig vil det være behov for en ramme på kr. 3,4 millioner kroner. Pr i dag er rammen satt til 2,6 millioner kroner. Behovet er ut fra en vurdering med 1,4 til sosialhjelp og 0,8 til drift av sosialtjenesten. 0,6 til drift av Husbanktjenestene og gjeldsrådgivning. Til slutt om lag 0,6 til Partnerskapet med NAV Nordland. 18

113 Plan og Utvikling PLU har en planavdeling og uteseksjon. Følgende ansvarsområder inngår: Teknisk drift. Frivillig deltidsbrannvesen. Planavdeling (landbruk, kart og oppmåling, plan, byggesak, kommunens eiendommer, med en del eiendomsforvaltning, vann, avløp, vei, feiing, havna). Årsverk ,01 årsverk ,17 årsverk Konsekvenser personale PLU har i dag 8 årsverk (8 x 100% stilling), pluss små stillinger i sammenheng med brannvesenet. Kommunen må ha 16 brannmenn (lovkrav) og kan ha inntil 21 frivillige hjelpepersonell på Nesnaøyene. Med optimal bruk av dagens datateknikk og en foreløpig omfordeling av oppgaver på de resterende ansatte (i egen avdeling og muligens andre) mener vi at det er mulig å gjennomføre driften i I planavdelingen er det i dag en avdelingsingeniør som må håndtere to avdelingsingeniør områder samtidig (kart/oppmåling og plan). Det betyr produksjonsetterslep og risiko på brudd av lovpålagte frister. Lederen legges inn med 10% stilling på havnevesen. PLU drives da f.o.m med 1 leder, 3 i uteseksjonen og 3 i avdelingen. Konsekvenser driftsposter 1. Arbeidstilsynet har meldt avvik på dagens brannstasjon. Avviket må lukkes innen ! Vi får ikke ytterlige fristutsettelse (vi har søkt og har fått avslag). Dette betyr at vi har ikke en fungerende løsning pr Det påløper døgnmulkt på ca. kr pr. døgn. Plan / Utvikling vil levere egen sak til politisk behandling da det ikke er rom for dette i eget budsjett. 2. Ingen tilskudd til Norsk Landbruksrådgivning. 3. Administrasjonsbygget, budsjettpost inventar kuttes ut komplett i 2019 (kr ). Men det er behov for ombygging i tannklinikken (universell utforming), kostnaden på kr , som ikke er budsjettert pr nå. Muligens forskudd fra NFK tannhelse? Men den 19

114 tilretteleggingen er kommunalt ansvar. Reforhandling leieavtale må gjennomføres i Legges i økonomiplanen Veivedlikehold: Sommervedlikehold er satt på nesten kr. null. Ift. gjeldende avtaler serviceoperatører: Vurdering av kutt av diverse roder (vinterstenging av ytterlige strekninger er ikke mulig pga. fastboende, men brøyteomfanget må vurderes redusert med kr , (mindre og senere brøyting). 5. Kr , vedlikehold på dagens sykehjem. Kan oppstå reparasjonsbehov. Må da tas som eget prosjekt/ politisk behandling. 6. Redusert drift og vedlikehold på alle eiendommer. Hvis havari og krise må da tas som eget prosjekt/ politisk behandling. 7. Kr , er budsjettert til nødlys Nesna skole 8. Nesna skole mangler sikkerhet på alle ytterdører. Det er planlagt å installere elektronisk adgangskontroll. Kostnaden er estimert på ca , eks. moms. Må konkurranseutsattes. Legges i økonomiplanen Økte inntekter på byggesak og kart/oppmåling. (Nesna Industripark og Tomma) 10. Gatelys blir et stort prosjekt. Dagens armaturer (kvikksølv) er ikke lovlig lenger. Enten blir mer det og mer mørkt på hele Nesna, eller så må det monteres nye armaturer (med led armatur). Vi holder på med kartleggingen for tiden. Legges i økonomiplanen Fornying granulat og totalrensing kunstgressbane er absolutt nødvendig, men ikke plassert i budsjettet for tiden. Banen blir ødelagt om det ikke blir gjort snart er driftsår nr. 8. Arbeidet må konkurranseutsattes. Estimert ca Legges i økonomiplanen Det har manglet parkeringsmulighet for ambulansebåt på Tomma i flere år. Ambulansebåten parkeres på fergeleiet til Boreal. Det skaper uheldige situasjoner der. Løsningen er en fendervegg på yttersiden av fergeleiet. Må konkurranseutsattes. Kostnaden ca kr , eks. moms. Legges i økonomiplanen Tak Handnesøya kapell. Det søkes kommunen om delvis kostnadsovertakelse. Beløp ca. på eks. moms. Legges i økonomiplanen Vann og avløp sees i sammenheng med hovedplanene. 20

115

116

117

118

119

120

121

122

123

124