Rambøll Norge AS. Årsrapport Statens Vegvesen Region Øst. "Kontrollansvarlig miljø" for Bjørvikaprosjektet. (Rev 0)

Transkript

1 Rambøll Norge AS Årsrapport Statens Vegvesen Region Øst "Kontrollansvarlig miljø" for Bjørvikaprosjektet (Rev 0)

2 "Kontrollansvarlig miljø" for Bjørvikaprosjektet. Årsrapport 2008 Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Region Øst Oppdragsgivers repr.: Svein Røed Oppdragsleder Rambøll: Arnt-Olav Håøya Medarbeidere: Guro Thue Unsgård, Tom Tellefsen, Aud Helland, Carina M. Chiarello. Rev. 000 Dato Utarb. GTU/CCH/TTE Kontroll AHE Godkjent AOH Antall sider: Rapport 71 Vedlegg 116 Rambøll Norge AS Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen N-0213 OSLO

3 Forord Statens Vegvesen Region Øst er byggherre for senketunnelen for E18 gjennom Bjørvika. Entreprisen består av tre hoveddeler, Sørenga, Sjødelen og Havnelageret som utføres av entreprenørene AF Skandinavia (AFS), Arbeidsfellesskapet Bjørvika (AFB) og NCC. Rambøll Norge AS er engasjert av Statens Vegvesen i oppgaven som kontrollansvarlig miljø for de tre entreprisene. Oppdragsleder hos Rambøll Norge AS har vært Arnt-Olav Håøya og fagansvarlig for oppfølging av prosjektet har vært Guro Thue Unsgård. Oppdragsgivers representant har vært Svein Røed. 3

4 Innhold 1. Innledning Styrende dokumenter og krav SFTs tillatelse til gjennomføring av tiltaksarbeider Krav til rene jordmasser Krav til rene sedimenter for tildekking og etterkontroll Krav til overvåkning av turbiditet ved mudring og tildekking Krav til sikringstiltak og overvåkning av turbiditet ved riving, mudring og graving på land fra sjø Grenseverdier for utslipp av vann fra byggegrop Andre klassifiseringskriterier Kontrollplanen (Dok. Nr. 0-M-207) Anleggsaktiviteter Entreprise Sørenga Entreprise Sjødelen Riving av kaianlegg og graving/mudring i tilknytning til kaiområdene Tildekking Nedsenking av tunnelelementer Sikringstiltak Entreprise Havnelageret Beskrivelse av kontroll og overvåking Entreprise Sørenga Jord Vann Entreprise Sjødelen Treverk Jord Sediment Vann Sikringstiltak Entreprise Havnelageret Jord Betong Vann Resultater fra utført overvåking

5 5.1 Entreprise Sørenga Jord Vann Entreprise Sjødelen Trevirke Jord Sediment Stikkprøvetaking Kontinuerlig turbiditetsovervåking og vannprøvetaking ved alarmer Profilerende turbiditetsovervåkning og vannprøvetaking ved Sørengkaia Vannprøvetaking ved utleggelse av sprengstein Sikringstiltak Entreprise Havnelageret Betong Vann Disponering av masser Entreprise Sørenga Entreprise Sjødelen Entreprise Havnelageret Sammendrag og konklusjoner Anleggsaktiviteter og massehåndtering Masser på land Masser i sjø Overvåking og kontroll av sikringstiltak Turbiditet Spredning av miljøgifter Spredning av næringssalter Utslipp av vann fra byggegrop Sikringstiltak Kontinuerlig turbiditet Siltgardin Fiskekorridor

6 Vedlegg Vedlegg A Entreprise Sørenga 1 Kart over anlegget 2 Øvrige kart: I Kart over konstruksjonsnummer II Vannoppsamling fra område for forurensede masser og arkeologi III Prinsippskisse over vannrenseanlegget IV Oppsamlings,- og pumpekummer for vann fra anleggsområdet til renseanlegget 3 Renseanlegg - Skisse med prøvetakingspunkt 4 Oversiktslister, rapporter/notater I Oversiktsliste II Resultater Masseprøver Vannprøver Vedlegg B Entreprise Sjødelen 1 Kart over anlegget 2 Kart over anlegget med sikringstiltak 3 Kart med prøvetakingspunkter I Målestasjoner for kontinuerlig turbiditetsovervåking II Vannprøver stikkprøvetaking ved Revierkaia III Stasjoner for måling av profilerende turbiditet IV Vannprøver - overvåking ved Sørengkaia V Vannprøver nitrogenovervåking 4 I Oversiktslister, rapporter/notater II Resultater 2008 a) Trevirke b) Jordprøver c) Sedimentanalyser d) Kontinuerlig turbiditetsovervåking ukentlige grafer e) Profilerende turbiditetsmålinger f) Overvåking av mudring - vannprøver g) Nitrogenovervåking målinger og vannprøver Vedlegg C Entreprise Havnelageret 1 Kart over anlegget 2 Kart over konstruksjonsnummer 3 Vann ut fra byggegrop - Kart med prøvetakingspunkt 4 Oversiktslister, rapporter/notater I Oversiktslister II Resultater a) Betongprøve b) Vannprøver 6

7 1. Innledning Arbeidene med bygging av senketunnelen for E18 gjennom Bjørvika startet høsten Det har vært utarbeidet årsrapporter for hvert av årene. Rapportene oppsummerer arbeidene tillagt Kontrollansvarlig miljø. Oppgavene til Kontrollansvarlig miljø i 2008 har vært som følger: tilstedeværelse på anlegget med jevnlige befaringer kontroll av arbeidene relatert til mudring, tildekking og arbeid på land prøvetaking av masser, sedimenter og vann i sjø og på land klassifisering og merking av forurensede gravemasser på land dokumentasjon av rene masser kontroll av entreprenørens kontinuerlige turbiditetsmålinger gjennomføring av profilerende turbiditetsmålinger målinger for vurdering av ammoniumutvasking ved fylling av sprengstein over tunnelelementene Forurenset jord og sediment ble i hovedsak fjernet i perioden I 2008 har anleggsarbeidene foregått i områder som var delvis forurensede både på land og i sjø. De miljømessige oppgavene på land har vært å sikre riktig håndtering og disponering av forurensede masser, hindre spredning av miljøgifter i forbindelse med utgraving av massene, samt kontroll og overvåking ved håndtering av vann fra byggegrop, og utslipp av dette til sjø. I sjø har oppgavene dette året i stor grad vært knyttet til å finne egnet sikringstiltak for å hindre spredning av miljøgifter i forbindelse med utgravinger ved kaiområdene. Overvåking i forhold til omgivelsene er i utgangspunktet tillagt utførende entreprenør. Kontrollansvarlig miljø utfører kontroll med og ved behov bistand i forhold til entreprenørens overvåking. 7

8 2. Styrende dokumenter og krav Statens Vegvesens kontrollplan gir retningslinjer for hvordan overvåking og prøvetaking skal utføres. Kontrollplanen skal ivareta kravene som stilles i SFTs utslippstillatelse. Både utslippstillatelsen og kontrollplanen har blitt revidert i løpet av SFTs tillatelse til gjennomføring av tiltaksarbeider SFTs ga tillatelse til gjennomføring av tiltaksarbeider i forurenset grunn og sedimenter i forbindelse med bygging av ny E18 mellom Festningstunnelen og Ekebergtunnelen. Tillatelsen omfatter: Generelle vilkår Internkontroll Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning Mudring og transport av muddermasser Tildekking av forurenset sjøbunn med rene leirmasser, fortrinnsvis ren marin leire Forurenset grunn Riving, mudring og graving på land fra sjø Kontroll og overvåking Rapportering Tilsyn Hovedkravene i tillatelsen er oppsummert i kapittel til Tillatelsen har blitt endret flere ganger. I 2007 har tillatelse med endringsnummer 2 ( ) blitt erstattet med endring 3 ( ). Den ble tillatelsen igjen endret med endringsnummer 4. Endringene i tillatelsen fra 2008 gjelder hovedsaklig følgende områder: Tillatelse til mudring/utgraving av økt mengde forurenset sediment og forurensede landmasser, samt levering av disse til godkjent deponi. I tillegg gis det tillatelse til å øke mengde sprengstein/grus som tilbakefyllingsmateriale over og rundt tunnelkonstruksjonen. Tillatelse til deponering av inntil 5000 m 3 rene masser med diameter større enn 350 mm fra Oslo Havns opprydningsarbeider i Nylandsdokka. 8

9 Nye krav til sikringstiltak og overvåking ved riving, mudring og graving på land fra sjø. Det stilles krav om fysisk barriere/sperre mot sjø montert rundt mudre- /grave fartøy og lekter for å hindre spredning av partikler i vannet. Vilkår for kontroll og overvåking er tilpasset endringene. Tydeligere krav til rapportering av uønskede hendelser og avvik er presisert. På grunnlag av endringer i SFTs tillatelse, ble det utarbeidet og implementert en revidert utgave av kontrollplanen gjeldende fra Krav til rene jordmasser For at masser skal kunne klassifiseres som rene gjelder kriterier som vist i tabell 2. Verdiene tilsvarer normverdi for mest følsom arealbruk (MFA) som beskrevet i SFTs veileder 99:01A. Unntaket fra dette er grenseverdien for arsen, som er justert fra 2 mg/kg TS til 10 mg/kg TS. MFA for krom (tot) er 25 mg/kg. Analyser av total 595 prøver av hovedsakelig marin leire, samt noe løsmasser fra utbyggingsområdet viser at bakgrunnskonsentrasjonen av Cr i gjennomsnitt ligger på 23,1 mg/kg (Figur 1) og at man kan regne med konsentrasjoner opp mot 40 mg Cr/kg. I henhold til SFTs veileder 99:01A varierer bakgrunnsverdier for krom i Norge mellom 3 30mg /kg, mens bakgrunnsverdien i marine sedimenter er <70 mg/kg, gitt i SFTs veileder (TA-2229/2007). Analyser av seksverdig krom i en del av de samme prøvene som nevnt over viste konsentrasjoner under deteksjonsgrensen (<0,025 mg/kg). Når ikke-forurenset marin avsatt leire ligger på land oppstår derved en konflikt mellom hva som ansees å være forurenset og ikkeforurenset. SFT ved Ingvild Martinsen kom derfor den med følgende vurdering av dette forholdet: SFTs vurdering er at masser fra utgraving på land ifm arbeidet med senketunnelen, og som inneholder Cr (tot) tilsvarende naturlige bakgrunnsverdier målt i Oslo (marine leirer), kan håndteres som rene masser. Massene bør således kunne disponeres på områder med tilsvarende nivåer av Cr. 9

10 Tabell 1 Grenseverdier for rene masser. Miljøgift Grenseverdi (mg/kg TS) Arsen 10 Bly 60 Kadmium 3 Kobber 100 Krom 25 Kvikksølv 1 Nikkel 50 Sink 100 Olje (ΣC5-C35) 130 ΣPAH 16 2 ΣBTEX 0,5* * Normverdien er 0,005 for bensen og 0,5 for toulen, etylbensen og xylen Cr mg/kg Figur 1 Konsentrasjonen av krom (Cr) i prøver av hovedsaklig marin leire, samt noe løsmasser fra Sørenga. Rød vertikal linje markerer grenseverdien for mest følsomt arealbruk (SFTs veileder 99:01A). 10

11 Krav til rene sedimenter for tildekking og etterkontroll Masser som skal benyttes til tildekking, skal karakteriseres som rene. Krav til rene sedimenter er at de ikke skal inneholde konsentrasjoner av miljøgifter høyere enn tilstandsklasse II (SFT veileder 97:03), samt ikke overskride 12,5 μg/kg TS for perfluoralkylstoffer og bromerte flammehemmere (PFAS, PFOS, ΣPBDE, PBB, TBBPA og HBCDD). Ved etterkontroll av sjøbunn der det er mudret forurensede sedimenter, skal det tas 4 prøver (0-50 cm) per m 2,disse blandes til 1 blandprøve. I tillegg skal en blandprøve fra hver m 2 analyseres på perfluoralkylstoffer og bromerte flammehemmere Krav til overvåkning av turbiditet ved mudring og tildekking Turbiditet overvåkes kontinuerlig med direkte oversendelse av måleverdier fra utplasserte målestasjoner til utførende entreprenør, byggherre og kontrollansvarlig. Ved mudring av forurenset sediment skal turbiditeten ikke overstige en grenseverdi på 5 NTU over bakgrunnsverdien på en referansestasjon plassert slik at den er representativ for normal turbiditet i området. Tilsvarende vil det ved mudring av rene sedimenter og tildekking med disse benyttes en grenseverdi på 10 NTU over bakgrunnsverdien på referansestasjonen. Overskridelsen kan i henhold til tillatelsen vedvare i 20 minutter før arbeidet skal stanses og årsak avklares. Dette gjelder både ved mudring og tildekking. Ved denne typen arbeid, skal en eller flere målerstasjoner som påvirkes av de ulike anleggsarbeidene benyttes. Grenseverdiene for turbiditet gjelder for de 5 øverste meterne av vannsøylen og skal ikke overskride en maksimumverdi på 20 NTU. Kontrollmålingene kan foregå maksimum 200 meter fra mudringsstedet Krav til sikringstiltak og overvåkning av turbiditet ved riving, mudring og graving på land fra sjø I SFTs reviderte tillatelse av ble det stilt krav om fysisk sperre/barriere i eller mot sjø/elv ved riving av kai og utgraving i dens nærområde. Barrieren skal være montert i sjø rundt mudringsfartøyet, lekter og/eller gravemaskiner for å hindre spredning av partikler i sjø. 11

12 Det skal foretas kontrollmålinger på utsiden av barrieren. For turbiditet gjelder grenseverdier som ved mudring/graving i forurenset sjøbunn (kapittel 2.1.3) Grenseverdier for utslipp av vann fra byggegrop Grenseverdier for utslipp av vann fra byggegroper er som vist i tabell 3. Tabell 2 Grenseverdier for utslipp av vann fra byggegrop Miljøgift Grenseverdi (µg/l) Arsen 20 Bly 11 Kadmium 1 Kobber 18 Krom 10 Kvikksølv 2 Nikkel 50 Sink 150 ΣPAH ΣPCB 7 0,2 Olje (ΣC5-C35) Andre klassifiseringskriterier Klasseinndeling av forurensningsgrad for masser Forurensede masser er delt inn i tre klasser, klasse A lett forurenset, klasse B noe forurenset og klasse C forurenset, med grenseverdier som vist i tabell 4. Klasseinndelingen er tilpasset konsesjonene til en del mottak av masser i østlandsområdet. Fargekodingen som vist i tabellen er benyttet i Rambølls løpende rapportering av analyseresultater. 12

13 Tabell 3 Forurensningsklasser og grenseverdier Miljøgift Klasse A - lett forurenset (mg/kg TS) Klasse B noe forurenset (mg/kg TS) Klasse C- forurenset (mg/kg TS) Arsen > Klasse B Bly > Klasse B Kadmium 3 12 > Klasse B Kobber > Klasse B Krom > Klasse B Kvikksølv 1 7 > Klasse B Nikkel > Klasse B Sink > Klasse B Olje (ΣC5-C35) > Klasse B ΣPAH > Klasse B ΣBTEX Normverdi* 10 x normverdi* > Klasse B * Normverdien er 0,005 for bensen og 0,5 for toulen, etylbensen og xylen. Gjenbruk av betong For vurdering av betongens egnethet til gjenbruk benyttes grenseverdier for organiske parametrene som vist i Tabell 1 (olje og PAH). For PCB7 benyttes grenseverdi for mest følsom arealbruk i veileder SFT 99:01A (0,01 mg/kg TS). For metaller benyttes grenseverdier utarbeidet i Vegdirektoratets Gjenbruksprosjekt miljørisikovurdering av sementbaserte materialer 1 ( Tabell 4). Tabell 4 Grenseverdier for gjenbruk av betong utarbeidet i Gjenbruksprosjektet 1. Miljøgift Grenseverdi (mg/kg TS) Arsen 20 Bly 200 Kadmium 3 Kobber 250 Krom 110 Kvikksølv 1 Nikkel 110 Sink Petkovic et al. 2006: Acceptance limits for the content of pollutants in recycled materials in road construction, TRA-konferanse Gøteborg

14 Sedimenter For tilstandsklassifisering av lektermasser og sjøbunn benyttes SFT veileder 97:03 (Tabell 5). Tabell 5 Tilstandsklassifisering av sedimenter i henhold til SFT veileder 97:03 As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn B(a)p Sum PAH16 PCB mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/k SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 0,01 <0,3 <0,0 SFT 97: , ,15-0, ,3-2 0,005- SFT 97: , ,025 SFT 97: ,1- SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 >0.5 >20 >0 Sjøvann For tilstandsvurdering av sjøvannet benyttes tilstandsklassifiseringen i SFT veileder 97:03 (Tabell 6). Tabell 6 Tilstandsklassifisering for sjøvann i henhold til SFT veileder 97:03 SFT veileder 97:03 SFT veileder 97:03 SFT veileder 97:03 SFT veileder 97:03 SFT veileder 97:03 As Pb Cd Cr Cu Hg Ni Zn µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l <2 <0,05 <0,03 <0,2 <0,3 <0,001 <0,5 <1, ,05-0,15 0,03-0,07 0,2-0,5 0,3-0,7 0,001-0,005 0,5-2 1, ,15-0,5 0,07-0,2 0,5-1,5 0,7-1,5 0,005-0, ,5-1 0,2-0,5 1,5-3 1,5-3 0,015-0, >20 >1 >0,5 >3 >3 >0,03 >10 >20 For vurdering av næringssalter i sjø ved tilbakefylling av sprengstein over tunnelelementene benyttes SFTs øvre grense for nitrogenforbindelser som grenseverdi. I vinterhalvåret er grenseverdien i tilstandsklasse II for total nitrogen = 400 µg N/l ved saltholdighet 0 og 380 µg N/l ved saltholdighet 20. Tilsvarende for nitrat nitrogen er henholdsvis 260 µg N/l og 125 µg N/l. Tabell 7 viser tilstandsklassene for total nitrogen og nitrat ved saltholdighet 20 promille. Tabell 7. SFTs klassifisering av miljøkvalitet i sjøvann (saltholdighet 20 promille) i vinterhalvåret basert på innhold av total nitrogen (tot-n) og nitrat. (SFT-veileder 97:03) Meget god Klasse I God Klasse II Mindre god Klasse III Dårlig Klasse IV Meget dårlig Klasse V Tot-N < >800 Nitrat-N < >350 14

15 2.3 Kontrollplanen (Dok. Nr. 0-M-207) Kontrollplanen er SVRØs styrende dokument og inneholder prosedyrer for gjennomføring av overvåking, samt definering av kontrollansvarlig miljø, entreprenør og byggherres ansvar. I løpet av 2008 har det kommet én ny revisjon av kontrollplanen; Revisjon (punkt C er endret og punkt C.2.5 er lagt til). Revisjonen av kontrollplanen er utført av miljøkoordinator, bl.a. med bakgrunn i endringer i SFTs utslippstillatelse og andre innspill fra SFT. Miljøkoordinator fører logg over alle endringer. Endringen fra revisjon 7 til revisjon 8 gjelder punkt C2.4.1 Overvåking i sjøen under graving på land og punkt C2.5 Kontroll relatert til arbeid på land fra sjø. Punkt C2.4.1 Ved Sørengkaia og ved Havnelageret og mot Operaen skal den kontinuerlige turbiditetsovervåkingen erstattes med manuelle turbiditetsmålinger og vannprøver som analyseres for et utvalg av miljøgifter. Kontrollansvarlig miljø får gjennom denne revisjonen i oppgave å utføre manuelle turbiditetsmålinger, samt å ta ut vannprøver innenfor og utenfor siltgardin. Prøvene skal analyseres for et utvalg miljøgifter i både ufiltrerte og filtrerte prøver. I tillegg skal visuell inspeksjon utføres jevnlig. Punkt C2.5 Ved graving i forurensede masser i sjøkanten/riving av kai fra fartøy i sjø, stilles det krav til at det umiddelbare området i sjøen utenfor anleggsområdet skal avgrenses med siltgardin. Det skal utføres kontinuerlige turbiditetsmålinger for å kontrollere at partikler ikke spres utenfor siltgardinene. Dersom det foregår anleggsarbeider samtidig både innenfor og utenfor siltgardinen ved Sørengkaia, erstattes de kontinuerlige turbiditetsmålingene med jevnlig overvåking av vannkvalitet på utsiden og innsiden av barrieren. Overvåkingen gjøres i form av profilerende turbiditetsmålinger, samt vannprøvetaking. 15

16 Kontrollplanen inneholder følgende kapitler og prosedyrer: C1 Organisering av kontroll C2 Prosedyrer for kontroll og oppfølging C2.1 Kontrollansvarlig miljø C2.2 Kontroll relatert til mudring C2.3 Kontroll relatert til tildekking C2.4 Kontroll relatert til arbeid på land C2.5 Kontroll relatert til arbeid på land fra sjø (nytt punkt i revisjon 8) C2.6 Kontroll av transport C3 Begrunnelse for program for prøvetaking og overvåking av vann og grunn C3.1 Generelt C3.2 Målsetting C3.3 Turbiditetsmålinger C3.4 Utslipp av vann fra byggegrop C3.5 Mudrede, forurensede sedimenter C3.6 Avrenningsvann fra muddermassene C3.7 Rene leirmasser som skal benyttes som tildekkingsmasser i indre havn C3.8 Tildekket område C3.9 Forurenset grunn C3.10 Krav til prøvetaking og analyser ved levering av masser til godkjent mottak C4 Rapportering C5 Redegjørelse for tildekking C6 Referanser C7 Figur 1-Plassering av turbiditetsmålere og siltgardiner C8 Figur 2-Vandringskorridor for fisk i Akerselva C9 Figur 3-Stasjoner for overvåkning av sjøvann C10 Skjema for byggeplassobservasjoner 16

17 3. Anleggsaktiviteter 3.1 Entreprise Sørenga Kart over området med inntegnede konstruksjonselementer finnes i vedlegg A, 2I. I 2008 har det hovedsakelig pågått utgraving av rene masser i Entreprise Sørenga. Noe forurensede masser er også gravd ut og levert godkjent mottak. Året har likevel vært mer preget av arbeid med konstruksjonen enn utgraving, ettersom den største mengden med masseutgravingen ble utført allerede i perioden Et eget område for mellomlagring av forurensede masser ble etablert i Vannet ledes herfra til renseanlegg via et oppsamlingssystem som vist i vedlegg A, 2II. Prinsippskisse over vannrenseanlegget er vist i vedlegg A, 2III. Alt vann fra anleggsområdet skal i utgangspunktet samles opp i kummer og pumpes videre inn til renseanlegget, se vedlegg A, 2IV. 3.2 Entreprise Sjødelen Kart over anleggsområdet er lagt i vedlegg B, 1. På kartet vises områdene med stedsnavn som er benyttet ved Rambølls rapportering. Navnene fra vest mot øst er: Revierkaia (Hl), Bjørvika (Bj), Bjørvikautstikkeren (Bu), Akerselva (Ak), Paulsenkaia (Pk), Bispevika (Bi) og Sørengkaia (Sø). Oversikt over anleggsaktivitetene i grove trekk er vist i Tabell 8. Nærmere beskrivelse av de ulike aktivitetene er gitt i kapittel Tabell 8 Månedlig oversikt over aktiviteter i Entreprise Sjødelen, Aktivitet Riving og utgraving ved kai, forurensede og rene sedimenter Riving og utgraving ved kai, forurensede og rene sedimenter Mudring, rene sedimenter Mudring siste 0,5m, rene sedimenter Tildekking/dumping Tildekking Nedsenking av tunnelelementer Utlegging av sprengstein Sted Revierkaia/ Langkaia Sørengkaia Bispevika Hele traséen Nylandsdokka Ytre Bjørvika Hele traséen Hele traséen 17

18 Riving av kaianlegg og graving/mudring i tilknytning til kaiområdene Revierkaia/Langkaia Arbeidet ved Revierkaia/Langkaia fortsatte inn i 2008 fra foregående år. Det har tidvis foregått parallelle arbeider med riving av kai, graving med gravemaskin fra land, samt mudring i sjø. Riving av kai foregikk i januar, og gravingen fra land ble avsluttet i midten av februar. Det ble utgravd vekselvis rene og forurensede sedimenter/masser frem til mars, deretter ble det kun mudret rene sedimenter i dette området. Forurensede masser ble fraktet med lekter til NOAH, mens rene masser ble dumpet i Nylandsdokka. Sørengkaia og Bispevika I perioden januar til mars 2008 ble kaianlegget Sørenga revet. Graving fra land og mudring av vekselvis rene og forurensede sedimenter pågikk frem til 7.mai. Etter dette er det kun mudret rene sedimenter ved Sørengkaia. I perioden februar april ble det mudret rene sedimenter i Bispevika. I løpet av høsten ble det i tillegg sprengt vekk noe fjell som stakk opp i traséen. Forurensede masser ble levert til NOAH, mens rene masser ble dumpet i Nylandsdokka, eller benyttet som tildekkingsmasser i Ytre Bjørvika Tildekking Nylandsdokka I perioden fra januar til 28.juli 2008 ble det dumpet rene masser i Nylandsdokka utenfor Bjørvikautstikkeren. Til dette arbeidet ble det benyttet splittlektere (300 m 3 ). Massene har for det meste bestått av blokk og stein utsortert fra sikteverk, samt ren marin leire. I tillegg er det dumpet noe stien fra Oslo Havns opprydningsarbeider dette året. Ytre Bjørvika I tidsrommet fra 6.mars 7.april, samt 28.juli 27.oktober ble det lagt ut rene masser i Ytre Bjørvika ved bruk av Agder Marines utstyr. Den marine leiren hakkes opp av hydrauliske kniver før utlegging. Overvåking av utleggingen, samt etterkontroll av tildekkingsområdet er Oslo Havns ansvarsområde, og inngår ikke SVRØs kontrollplan. 18

19 Nedsenking av tunnelelementer Nedsenkingen av det første tunnelementet startet 28.august I alt ble seks elementer med lengde 112 meter senket ned i traséen før sammenkobling. Siste element ble senket på plass natt til 27.oktober Første element ble senket ned ved Revierkaia. Før nedsenking ble de siste 0,5 m av tunneltraséen mudret, og det ble lagt ut duk og pukk. Etter nedsenkingen av ett element ble det fylt ut pukk på sidene og toppen av elementet, parallelt med dette ble de siste 0,5 m mudret for påfølgende element. Elementenes totale vekt er ca tonn. Elementene er støpt i dokk ved Bergen, og slept derfra til Bjørvika. Etter oppankring i havnebassenget er de fylt med ballastbetong i bunn for å redusere oppdriften. Nedsenkningene gjennomføres ved å fylle ballasttanker med vann og kontrollere nedsenkningen med vinsjer. Etter nedsenkning og sammenkobling erstattes vannballasten med betong, asfalt etc. Hvert av elementene vil ha en netto negativ oppdrift på 2000 tonn ferdig montert. I perioden november til desember etter nedleggelse av tunnelelementene, ble det lagt ut sprengstein over elementene for å fylle opp til gammel sjøbunn. Dette arbeidet fortsetter videre inn i Sikringstiltak I 2008 er det utført sikringstiltak i forhold til spredning av olje og partikler. Det viktigste sikringstiltaket dette året har vært bruk av siltgardin ved riving av kaiområdene ved Revierkaia og Sørengkaia, samt ved graving og mudring i disse områdene. Det har i tillegg blitt benyttet oljelense og bark ved utgravingene ved Sørengkaia. De viktigste sikringstiltakene i 2008 har vært som følger: Havnelense (fiskevandingskorridor) i utløpet av Akerselva mellom Bjørvikautstikkeren og Paulsenkaia ( ) Flyttbar siltgardin i Bjørvika under mudringsarbeidene Flyttbar siltgardin på tvers av Bispevika Flyttbar havnelense på tvers av Bispevika Siltgardin rundt anleggsområdet ved Revierkaia og Sørengkaia Stopp i anleggsarbeid ved forhøyet turbiditet ved kontinuerlige turbiditetsmålinger 3.3 Entreprise Havnelageret Som i 2007 har 2008 vært preget av konstruksjon av tunnel. Det har derfor vært få oppgaver for kontrollansvarlig miljø ved Havnelageret dette året. Kart over entreprise 19

20 Havnelageret som viser konstruksjonsnummer er vist i vedlegg C, 2. Overskuddsvann fra byggegrop er i 2008 pumpet direkte til sjø. I starten av året (januar april) var det installert siltgardin i forbindelse med graving/mudring i kaiområdet ved Entreprise Sjødelen. Utpumpingen av vann fra Havnelageret har foregått bak siltgardinen mens denne har vært oppe (Figur 2). Omtrentlig plassering av utløpsrøret for utpumpingen er vist i på kart i vedlegg C, 3 (HL-GV1, rød farge). På kartet er også plasseringen av ventil for vann inntegnet ved nedkjøringsrampe K102 (HL-GV1, blå farge). Figur 2 Utpumping av vann, Havnelageret,

21 4. Beskrivelse av kontroll og overvåking 4.1 Entreprise Sørenga Jord Det tas prøver av masser der entreprenør, byggherre eller kontrollansvarlig miljø har mistanke om forurensning. Prøvene analyseres for en rekke uorganiske og organiske miljøgifter i henhold til kontrollplanen (Tabell 3). Det er i tillegg analysert på PCB7 der det foreligger mistanke om at denne miljøgiften kan forekomme, bl.a. i forbindelse med funn av gamle kabler og ledninger. Entreprenør kontakter kontrollansvarlig miljø ved behov for prøvetaking ved påtreffing av mulig forurensede masser. Ved kjøring til mellomlager registrerer entreprenør hvor massene er påtruffet. Kontrollansvarlig miljø vurderer massene visuelt og tar nødvendige prøver. På bakgrunn av analyseresultatene bestemmes riktig disponering av masser, og aktuelle mottak angis i prøvetakingsrapport. Det angis også et løpenummer som kobler konstruksjonsnummeret for uttak av massene til mottak. På grunnlag av rapporteringen foretar entreprenør utkjøring av forurensede og rene masser til riktig mottak. Der det er særlig viktig med rask utkjøring av masser med hensyn på fremdrift, utføres det kartlegging av områder før utgraving. Rambøll utarbeider da kart som viser massenes klassifisering på grunnlag av analyseresultat av prøvene som tas, og det oppgis nivå for utgraving og riktig disponering av massene Vann Renseanlegg Entreprenøren utfører ukentlig prøvetaking av vann ut fra renseanlegget for kontroll av partikkelinnhold og olje. Resultatene rapporteres SVRØ. Rambøll tar stikkprøver av vann ut av renseanlegget (SØ-V3). Punktet er inntegnet på prinsippskissen over renseanlegget i vedlegg A, 3. Vannprøvene analyseres i henhold til krav i utslippstillatelsen. Byggegrop Vann fra byggegrop skal i henhold til tillatelse være rent før utslipp til sjø. Vann fra anlegget passerer rutinemessig gjennom vannrenseanlegget. Dersom det i enkelttilfeller 21

22 er nødvendig å slippe vann direkte til sjø, vil det utføres kontrollprøvetaking av vannet før utpumping. 4.2 Entreprise Sjødelen Treverk I forbindelse med riving av Revierkaia og Sørengkaia er en del trevirke fjernet. Det gjennomføres løpende stikkprøvetaking etter hvert som rivingen av kaiområdene avdekker trevirke fra ulike tidsperioder. Prøvene tas som blandprøver ved å samle inn biter av trevirket fra 10 forskjellige steder på stokkene. Prøvetakingen vil kunne avgjøre om tømmeret er rent, forurenset, eller om det må disponeres som farlig avfall (f.eks. kreosotimpregnert trevirke). Arkeologene arbeider i tett kontakt med gammelt treverk fra funn gjort i forbindelse med utgravingene for senketunnelen. Gammelt treverk kan være impregnert med både tjære og kreosot. Der det er behov ut fra arkeologenes HMS-rutiner, kan det utføres analyser på treverk for å bestemme innhold av eventuelle miljøgifter Jord Prøvetaking omfatter tilknytningspunktene i kaiområdene på Sørenga og Havnelageret. Det utføres prøvetaking av jord over grunnvann/havnivå ved sjakting med gravemaskin, karakterisering av massene og uttak av prøver ved ulike dyp Sediment Etterkontroll av ren sjøbunn utføres ved prøvetaking fra mudringsfartøyets grabb (6 m 3 ) Prøvene tas ut ved bruk av jordbor (Auger) på 2 steder i grabben (nivå 0-50 cm). Delprøvene slås sammen til en blandprøve. Denne metodikken har i løpet av Bjørvikaprosjektet vist seg å være mer hensiktsmessig enn å ta ut kjerneprøver in situ ved bruk av sedimentcorere. Den beskrevne metoden for prøvetaking har blitt gjennomført av følgende grunner: Prøvene er representative for visuell og kjemisk karakterisering av sedimentene. Metoden er hensiktsmessig ut fra koordinering og tilrettelegging av hyppig prøvetaking i forhold til anleggets fremdrift. Bruk av annen egnet in situ prøvetaking ville ha krevet hyppig tilgang til et større fartøy tilpasset sedimentprøvetaking. 22

23 Etter mudring av forurenset sediment kan det stedvis, med varierende tykkelse, være overgangssoner med resedimentert/forurenset sediment. Før utlegging av rene masser utføres det da rutinemessig vurdering og stikkprøvetaking av lekterlass. Stikkprøvetaking av splittlekterne utføres ved å ta minst 10 stikk (5 på hver side langs dekk) på ulike steder i splittlekteren. Delprøvene tas ut med en kombinasjon av jordbor (Auger) og murerspade. Blandprøven er vurdert å være representativ for hver splittlekter. Etterkontroll av tildekkingsområder utføres etter at sedimentene er konsolidert Vann Kontinuerlig turbiditetsovervåking og vannprøvetaking ved alarmer Turbiditet er et relativt mål for partikkelinnhold i vann. Turbiditet måles optisk og det er anvendt enhet NTU. Målingene gjennomføres med målere av typen OBS3+ (D&A Instruments Company). Ved overskridelser av grenseverdien for turbiditet utover 20 minutter, går det automatisk en alarm, anleggsarbeidene skal stoppes, årsaksforhold avklares, evt. tiltak iverksettes og hendelsen loggføres. Alarmer oversendes løpende til entreprenør per SMS og SVRØ og kontrollansvarlig miljø per e-post. Turbiditetsmålingene foregår kontinuerlig (hvert 5. minutt hele døgnet) i flere målepunkter, henholdsvis på en fast referansestasjon på Sørenga, samt på bøyer som flyttes i forhold til pågående arbeider. Alle målerne er plassert ved 4 meters dyp. Det måles turbiditet i forbindelse med mudring og tildekking, samt for kontroll av siltgardinens funksjon. Plassering av målestasjonene ved ulike perioder i anleggsfasen er gitt i vedlegg B, 3I. Stikkprøver av sjøvann er tatt ut i forbindelse med alarmer ved kontinuerlig turbiditetsovervåking ved Revierkaia. Hensikten er å overvåke eventuell spredning av miljøgifter fra anleggsområdet ved graving/mudring. Prøvene ble tatt ut ved hjelp av en Alpha Bottle vannhenter (teflon, 4,2 l). Plasseringen av prøvepunktene er basert på observasjoner og turbiditetsmålinger. Kart over prøvetakingpunkter er gitt i vedlegg B, 3II. 23

24 Profilerende turbiditetsovervåkning og vannprøvetaking Profilerende turbiditetsmålinger er uført med et akustisk/optisk instrument av typen Aquadopp 3D Current Meter. Måleinstrumentet er programmert til å avlese partikkelmengde i vannsøylen hvert 2. sekund. Målingene utføres fra overflaten til sjøbunn ved i alt fem stasjoner i gradienter fra anleggsområdet, samt ved to referansestasjoner. Stasjonsposisjonene er målt med GPS i felt. Plassering og posisjoner for stasjonene er gitt i Tabell 9 og vist på kart i vedlegg 3 III. Posisjonene på stasjonene er tatt med GPS i felt. De profilerende turbiditetsmålingene er supplert med vannprøvetaking for å dokumentere eventuell spredning av miljøgifter ut fra anleggsområdet. Stasjon og prøvetakingsdyp er valgt i felt og da i dyp hvor det er målt forhøyet turbiditet. Kart med plassering av prøvepunktene finnes i vedlegg 3 IV. Prøvene er analysert for innhold av metaller i henholdsvis filtrert og ufiltrert prøve. Analysene gir et mål for henholdsvis metaller i løsning (metall ioner) og totalt innhold av metaller. Ufiltrert prøve ble også analysert for PAH16, PCB7, suspendert stoff (SS) og turbiditet. Tabell 9 Stasjoner for profilerende turbiditetsmålinger. Stasjon Stasjon Bj-REF (referansestasjon) Stasjon Ak-FV3 (referansestasjon) Plassering Midt i Bjørvika I Akerselvas nåværende utløp Posisjon (målt med GPS ) N 59 o 54`218`` Ø 010 o 44`903`` N 59 o 54`348`` Ø 010 o 45`262`` Stasjon Bi-FV1 Stasjon Bi-FV2 Stasjon Bi-FV3 Stasjon Bi-FV4NI Midt i Bispevika I senketunneltraséen i Bispevika Mellom restene av Paulsenkaia, og midt på senketunnelelementene som ligger fortøyd ved Sørengkaia. Innenfor siltgardin ved Sørengkaia (nord). N 59 o 54`329`` Ø 010 o 45`419`` N 59 o 54`304`` Ø 010 o 45`350`` N 59 o 54`258`` Ø 010 o 45`242`` N 59 o 54`291`` Ø 010 o 45`452`` Stasjon Bj-FV1 På linje med de 3 andre stasjonene ca. 60m syd for Akerselvas utløp, nedstrøms senketunnelelementene på Sørengkaia. N 59 o 54`206`` Ø 010 o 45`135`` Vannprøvene er tatt i flere dyp (1, 2 og 3 m) ved bruk av en Alpha Bottle vannhenter. Vannet ble overført til 1-liters preparert Pyrex glassflasker ( Figur 3). Flaskene sendes direkte til analyse. 24

25 Figur 3 Profilerende turbiditetsmålinger med vannprøvetaking, Sørengkaia, Vannprøvetaking ved utleggelse av sprengstein Ved utfylling av sprengstein over tunnelelementene i senketunneltraséen er det samlet inn vannprøver i og ved traséen. Prøvene er tatt i overflatevann (0,5 m), under sprangsjiktet (1,5 m) og ned mot bunn (7-15 m) med en Alpha Bottel vannhenter (teflon, 4,2 l). Det samles prøver ved nedfyllingspunktet, samt 10 og 30 m unna. I tillegg samles det referanseprøver, hvorav en prøve tas oppstrøms i Akerselva (ferskvann upåvirket av sjøvann), en prøve utenfor Bjørvika i overflatevann (0,5 m) og en ned mot bunn (10-11m). Temperatur og ph er målt i alle prøver umiddelbart etter prøvetaking. Sjiktninger er dokumentert ved måling av konduktivitet og temperatur før prøvetaking. Prøvene er analysert for ph, saltholdighet, konduktivitet, suspendert stoff (TSM), nitrat (NO 3 + NO 2 ) og ammonium (NH + 4 ) ved laboratorium. Konsentrasjonen av ammoniakk (NH 3 ) er beregnet fra ph og temperatur i vannprøven ved prøvetaking. Prøvene til ammoniumanalyse konserveres direkte i felt. Konsentrasjonene sammenholdes med SFTs grenseverdier for miljøkvalitet. Det er i tillegg vurdert hvorvidt denne konsentrasjonen kan ha negativ effekt på fisk i anleggsområdet. Kart over prøvetakingspunkter er gitt i vedlegg B, 3V Sikringstiltak Sikringstiltakenes funksjon er overvåket ved jevnlige befaringer på anlegget. Der det ble 25

26 observert at tiltakene ikke fungerte tilfredsstillende, eller der det var behov for ytterligere tiltak, ble dette rapportert SVRØ i form av byggeplassobservasjoner (BO). SVRØ valgte så hvilke innspill de så det hensiktsmessig å videreformidle til entreprenør. 4.3 Entreprise Havnelageret Jord I 2008 var det ikke behov for kontroll av jordmasser på Havnelageret. Forurensede masser ble i hovedsak kartlagt og kjørt vekk i I 2007 var det kun aktuelt med prøvetaking i forbindelse med sluttdisponering av slam fra sedimentasjonsbasseng Betong For bestemmelse av disponering av betong er det foretatt stikkprøvetaking før utkjøring. Det er tatt blandprøver fra minimum 5 boringer i hver prøve. Prøvene består av betongstøv fra boring med slagbor inntil 10 cm inn i betongblokkene Vann Det er tatt stikkprøver av vann som ble pumpet ut fra byggegrop. Vannprøvene er analysert i henhold til krav i utslippstillatelsen. 26

27 5. Resultater fra utført overvåking 5.1 Entreprise Sørenga Liste over alle masseprøver og vannprøver er vist i vedlegg A, 4I. Listen inneholder bl.a. følgende: henvisning til rapportnavn prøvemerking klassifisering/utslippskrav prøvetakingslokalitet, dato og løpenummer Jord Analyseresultatene av masser fra prøvetaking utført i 2008 finnes i vedlegg A, 4IIa. Det er tatt i alt 9 prøver av masser på Sørenga dette året. Det er utført kartlegging av masser i konstruksjonsområde K304. Massene nord på området ble vurdert som rene, mens massene sør i området ble vurdert som forurenset (klasse C) og levert godkjent mottak. Ved graving i området ved jernbanespor nær Bispegata 16, oppsto det inntregning av kreosot i gravegropa. Massene ble mellomlagret i en container, prøvetatt og vurdert som noe forurenset masse (klasse B). Massene ble deretter levert godkjent mottak. Ved utgraving nord i konstruksjonsområde K301 avdekket entreprenør større lommer med brent alunskifer. Rambøll tok prøver av materialet som ble sendt til kjemisk analyse. Massene med brent alunskifer ble levert som forurenset masse (klasse C). Masser under den brente alunskiferen besto av kompakt marin leire. Ved utgraving ble leire dypere enn 10 cm under overliggende fyllmasser vurdert som ren. 27

28 Figur 4 Lommer med brent alunskifer ved konstruksjon K301, prøvetatt Ved graving i jernbaneområdet for Østre Tangent, ble det tatt prøve av oppgravde masser mellomlagret i ranke, samt prøve direkte i felt av finstoff i utfylte grusmasser. De oppgravde massene ble klassifisert som lett forurensede masser (klasse A) grunnet et noe forhøyet innhold av PAH16. Massene ble levert godkjent mottak Vann Det er tatt i alt syv stikkprøver av vann ut fra renseanlegget på Sørenga. Resultatene finnes i vedlegg A 4IIb. Det har vært overskridelser av utslippstillatelsen ved én anledning, vist i Tabell 10. I vannprøve tatt ut 10.januar ble det påvist overskridelse av metallet kadmium. Tabell 10 Overskridelse av SFTs utslippstillatelse for vann ut fra renseanlegget, Sørenga. Prøvemerkning Prøvetakings dato Kadmium, Cd (µg/l) Turbiditet (FTU) Suspendert stoff, SS (mg/l) SFTs utslippstillatelse 1 SØ-V , Entreprise Sjødelen Trevirke Det er gjennomført prøvetaking av trevirke for kontroll av forurensningsgrad ved fire anledninger i 2008 (Figur 5). 28

29 Figur 5 Treverk, prøvetatt ved Revierkaia, Alle prøvene ble tatt ut av tømmer fra utgravingene ved Revierkaia i januar. Av de fire prøvene inneholdt to av tømmerprøvene olje tilsvarende klasse B noe forurensede masser, en prøve inneholdt olje tilsvarende klasse A lett forurensede masser, mens den siste prøven viste rent tømmer (Tabell 11). Tabell 11 Prøver av trevirke i 2008, organiske parametre, fargekodet i henhold til Bjørvikaprosjektets klassifiseringskriterier, hvor grønn farge tilsvarer rene masser, gul farge tilsvarer lett forurensede masser og oransje farge tilsvarer noe forurensede masser. Prøvemerkni ng Prøvetakings dato Tørrstoff THC Totalt Sum PAH16 PCB7 mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS HL-FT , ,3 <0.002 HL-FT , ,31 < HL-FT , ,2 0,0031 HL-FT ,9 94 1,5 <0,0020 I tillegg har det blitt analysert materiale fra funn av to båter fra Bjørvikautstikkeren. Analysene ble gjennomført både ut fra HMS-hensyn ettersom arkeologer fra Norsk Sjøfartsmuseum hadde meldt om hodepine og kvalme ved arbeid med båtdelene. I tillegg var det ønskelig å fastslå hvorvidt prøvene fra båtene inneholdt bestanddeler som kunne ha med båten selv å gjøre, (impregnering i form av tjære), organisk materiale til tetning mellom bordgangene (vanligvis vadmel/tekstil eller dyrehår), eller forurensning fra omgivelsene (sjøbunn og verftsindustrien). Sammensetningen av de ulike PAH-komponentene er vist i Figur 6. I figuren er innholdet av PAH i de to prøvene (rød og blå linje) sammenlignet med PAH i en referanseprøve fra en kjent kreosotforekomst på Sørenga. Andel av den flyktige komponenten naftalen var 29

30 betydelig lavere for de to prøvene enn for referanseprøven. Et totalt innhold av naftalen, acenaftylen, acenaften og fluoren på rundt 17 % tyder på at prøven inneholder oljerelatert PAH. Analysert innhold av PAH tyder på at prøvene inneholder en ukjent type tjære ulik kreosot. PAH - komponenter 29,5 Prosentvis andel 24,5 19,5 14,5 9,5 4,5 1. Tetningsmateriale Impregnering Sørenga -0,5 Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo(a)antracen Crysen Benzo(b)fluoranten Benzo(k)fluoranten Benzo(a)pyren Indeno(1,2,3,cd)pyren Dibenzo(a,h)antracen Benzo(g,h,i)perylen PAH (mg/kg TS) Figur 6 Prosentvis andel av de enkelte PAH-komponentene i analyserte prøver (rød og blå graf), sammenlignet med referanseprøve av kjent kreosotforekomst fra Sørenga (gul graf), Innhold av de ulike THC-variantene viste et lavt innhold av de lette THCene, og fra ca 85 90% av de tyngste kjedene (C16-C35). Dette innholdet kan ikke direkte knyttes til tjæreimpregneringen av trevirket. Hydrokarbonene kan ha annen organisk opprinnelse, og det er mulig at vadmel/tekstil eller dyrehår kan ha gitt det høye utslaget her. Det er påvist høyt innhold av bly i begge prøvene. Normalt forbindes høye blykonsentrasjoner med maling/blymønje på båter. Innholdet av bly ble vurdert å stamme fra omkringliggende forurensede sedimenter i forbindelse med verftsindustrien som har pågått i området. Prøvetatt materiale inneholder sannsynligvis tjære (PAH), annet organisk materiale som f.eks. vadmel/tekstil eller dyrehår (THC), i tillegg til en del bly. Lukten fra materialet er knyttet til flyktige komponenter. 30

31 Ut fra HMS hensyn ble det anbefalt å arbeide med materialet på et sted med god ventilasjon. Det ble i tillegg anbefalt å benytte åndedrettsvern med filter tilpasset påviste komponenter for beskyttelse mot flyktige PAH-forbindelser og blystøv, samt benytte hansker ved direkte håndtering av materialet Jord Det er gjennomført to runder med kartlegging av masser på land ved Sørengkaia i Første runde ble gjennomført 11.mars og det ble tatt ut i alt fem prøver av overflatejord fra ulike delområder. Massene besto hovedsaklig av sand, grus og stein, med noe tegl og enkelte områder med forvitret alunskifer. Én prøve viste rene masser, og fire av prøvene viste klasse A lett forurensede masser, grunnet noe forhøyede verdier av metallene arsen, bly, nikkel eller sink, eller PAH16. Andre runde med kartlegging ble gjennomført 27.mars. Det ble da gravd tre sjakter med uttak av i alt sju prøver. I tillegg ble det tatt en prøve av mellomlagrede masser/sedimenter fra ranke (R1). Massene var gravd ut med gravemaskin fra sjø. Plassering av de ulike sjaktene er vist i Figur 7. Analyseresultatene viste at fire av sjakteprøvene var rene, én klassifiserte som klasse A lett forurensede masser grunnet noe PAH16, og to sjakteprøver klassifiserte som klasse B noe forurensede masser grunnet henholdsvis PAH16 og bly, sink og PAH16. Prøven som ble tatt av massene/sedimentene mellomlagret i ranke (R1), viste verdier for PAH16 og benso(a)pyren som tilsvarte tilstandsklasse IV og V. 31

32 Sjakt S1 (bak ranke) Ranke R1 Sjakt S2 Sjakt S3 Kreosotimpregnert tømmer Figur 7 Plassering av sjakter, ranke og mellomlagring av kreosotimpregnert tømmer fra oppgraving ved kaikant på Sørenga, Sediment Kartlegging av miljøkvalitet av sjøbunnen i senketunneltraséen Miljøkvaliteten av sjøbunnen i tunneltraséen utenfor Revierkaia er kartlagt ved to anledninger og utenfor Sørengkaia ved én anledning dette året. Sedimentprøver til kjemisk analyse ble samlet inn ved bruk av grabb. Revierkaia Prøvetakingen ved Revierkaia ble gjennomført 7. og 11. februar. Ved første prøvetaking ble det tatt ut tre prøver fra ulike dyp (kote -6,5 m til -17,5 m). Den grunneste prøven ble tatt ut inne ved spunten mot Havnelageret, og den dypeste i bunnen av en graveskråning ved knekkpunktet der traséen flatet ut. Generelt besto massene inn mot spuntvegg av en blanding av fyllmasser (Figur 8). Det ble observert blokk, betong, stein, tegl, pukk, grus, sand tømmer og leire av varierende konsistens. 32

33 Figur 8 Prøvetaking ved Revierkaia den Prøve HL-FS3 tatt som blandprøve fra grabb 1 og 2 (hhv. venstre og høyre bilde), ved knekkpunkt ved kote -16,5 m til -17,5 m. Graving i bunnsedimentene fører til resuspensjon av finpartikulært materiale. Analyseresultatene viste at økende innslag av slikt materiale ga høyere konsentrasjoner. Det ble registrert verdier i klasse III V for benso(a)pyren og TBT, og i klasse IV for PAH16. Ved andre prøvetaking ved Revierkaia (11.februar) var hensikten å kartlegge innhold av miljøgifter i sedimentene under topplaget med resuspendert materiale som ble påvist 7.februar. Det ble tatt prøver ved to posisjoner. Visuelle vurderinger tilsa at det var et lag med resuspendert materiale med tykkelse på cm. Det ble tatt ut to prøver av marin leire under dette laget. Kartleggingene viste at det foregikk en utglidning av fyllmasse og sedimenter fra tilgrensede skråninger i tunneltraséen. Analyseresultatene viste at den underliggende leiren tilfredsstilte krav til tilstandsklasse II for alle analyserte parametre. En samlet vurdering av massenes beskaffenhet og analyseresultatene, tilsa at massene av den marine leira kunne benyttes som tildekkingsmasser i Nylandsdokka. Sørengkaia 7.februar ble det tatt to prøver av sediment ved Sørengkaia kote -10,5 m til -11,0 m. Sedimentene inneholdt et topplag med ca. 2 5 cm resuspendert materiale over leire. Analyseresultatene viste at begge prøvene tilfredsstilte kravet om tilstandsklasse II for 33

34 metaller og organiske parametre, med unntak av TBT som lå innenfor tilstandsklasse III og IV. De forhøyede TBT-verdiene har sammenheng med det resuspenderte materialet og underliggende leire ble derfor vurdert som ren i henhold til krav om tilstandsklasse II Stikkprøvetaking Det er gjennomført stikkprøvetaking av mudrede sedimenter ved tre anledninger dette året. 28. og 30.april ble det tatt ut prøver fra masser mudret ved Sørengkaia og 22.august av sedimenter fra mudringen av den siste 0,5m før endelig dyp for traséen var oppnådd. Sørengkaia 28.april: Lektermasser ble visuelt vurdert av Rambøll i felt (Figur 9). Massene besto av marin leire og noe trevirke og en del skjell. Leira så ikke ut til å være påvirket av menneskelig aktivitet og ble dermed vurdert som ren. Analyseresultater av prøven tatt av massene bekreftet at massene tilfredsstilte krav til tilstandsklasse II. Figur 9 Stikkprøvetaking av sediment i lekter ved Sørengkaia, april: Ved prøvetaking utført 30.april ble det tatt to prøver i forbindelse med mudring ved Sørengkaia. Oppgravde masser besto av en blanding av visuelt ren leire, leire iblandet kreosot, fyllmasser og noe trevirke. Prøve av fyllmasser viste et nivå av PAH16 tilsvarende tilstandsklasse V, og et innhold av kvikksølv og TBT tilsvarende 34

35 tilstandsklasse III. Prøve tatt av underliggende leire viste tilstandsklasse I for alle analyserte parametre. Det ble konkludert at fyllmasser fra området måtte leveres godkjent mottak, og at underliggende leire kunne benyttes som tildekkingsmasser. Siste 0,5 m utdyping av traséen 22.august: Den siste mudringen av traséen før nedsenking av tunnelelementene skjedde ved en dybde hvor det i utgangspunktet kun skulle påtreffes marin leire upåvirket av menneskelig aktivitet. Overliggende masser er tidligere klassifisert som rene. Det ble likevel besluttet å foreta en visuell vurdering, samt stikkprøvetaking ettersom det ikke hadde pågått utgravinger i store deler av traséen på lang tid og erfaring tilsa at det var fare for at oppvirvlede sedimenter hadde resedimentert i traséen. Masser i lekter den 22.august er vist i Figur 9. Hovedandelen av lektermassene var tatt opp på høyde med Operaen og inneholdt noe løs, men hovedsakelig fast grå marin leire. Lekteren inneholdt også noe grus fra oppgraving ved Revierkaia. Befaringen konkluderte med at lektermassene var rene nok for å benyttes som tildekkingsmasser. Analyseresultatene fra stikkprøven av lektermassene viste at massene tilfredsstilte krav til tildekking for alle parametre med unntak av benso(a)pyren og TBT som hadde verdier i tilstandsklasse III. Årsaken til forhøyede verdier antas å være forekomst av resuspendert materiale. På tross av analyseresultatene vurderes likevel lektermassenes gjennomsnittskonsentrasjoner å tilfredsstille kravene til tildekkingsmasser grunnet den store andelen fast marin leire i forhold til topplaget med resuspendtert materiale. Figur 10 Prøvetaking av marin leire i lekter mudret i tunneltraséen utenfor Operaen i Bjørvika, Kontinuerlig turbiditetsovervåking og vannprøvetaking ved alarmer I forbindelse med arbeidene riving av kaianlegg, graving og mudring av forurensede og 35

36 rene masser, samt tildekking/dumping av rene masser har det blitt utført kontinuerlig turbiditetsovervåking. Tabell 12 nedenfor viser en oversikt over aktive målestasjoner i Tabell 12 Aktive målestasjoner- inklusive referansestasjoner i 2008, blå felt viser når målerne ved stasjonene har vært aktive. Aktive måle- og referansestasjoner Aktiv periode i 2008 Mp 4.08 /Mp Mp 16 Mp 22 Mp 23 Mp 24 Mp 25 Mp 26 Mp 27 Mp 28 Mp 27.2 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Tabell 13 viser en oversikt over målestasjoner i 2008 deres plassering i ulike perioder og tiltenkt hensikt. Kart som angir plassering av aktive målestasjoner i 2008 er vist i vedlegg B, 3 I. Ukentlige resultater fra overvåkning er i form av grafer gitt i vedlegg B, 4IId. Tabell 13 Oversikt over aktive måle- og referansestasjoner i 2008 (se også neste side). Måle- og referanse stasjoner Plassering Hensikt og kriterier Periode i bruk (fra til) Referanse -stasjon Referansestasjoner for samtlige målestasjoner. Hele 2008 Mp 4.08 / Mp Ved enden av Sørengkaia Mp fungerte i tillegg som målestasjon for tildekking i Ytre Bjørvika i perioden Mp 4.08 ble erstattet av Mp fra Mp 16 Ved elementene ved Sørengakaia Overvåking av tildekking i Nylandsdokka. Alarm med stopp ved 10 NTU+ referanseverdi Mp 4.08 Mp 22 Ca. 50m sydøst for anleggsområdet utenfor Revierkaia. Overvåking i forbindelse med riving av kai og oppgraving av masser ved Revierkaia. Alarm med stopp ved 5 NTU Mp

37 Måle- og referanse stasjoner Plassering Hensikt og kriterier Periode i bruk (fra til) Referanse -stasjon referanseverdi. Mp 23 Ca. 50 m sydvest for anleggsområdet utenfor Sørengkaia i Bispevika. Overvåking i forbindelse med graving og mudring ved Sørenga. Alarm med stopp ved 5 NTU + referanseverdi Mp 4.08 Mp 24 Utenfor Operabygget. Overvåking av evt. spredning av forurensning til området utenfor Operaen. Alarm med stopp ved 5 NTU + referanseverdi Mp 4.08 Mp 25 Ca. 200 m fra mudringsområdet ved Havnelageret Overvåkinga av mudringsarbeider ved Revierkaia. Alarm med stopp ved 10 NTU + referanseverdi Mp 4.08 Mp 26 Utenfor Havnelageret/ Revierkaia. Overvåking av mudring av rene sedimenter i Bjørvika. Alarm med stopp ved 10 NTU + referanseverdi Mp Mp 27 Utenfor elementene ved Sørengkaia. Overvåking av mudring av rene sedimenter i Bispevika. I mai ble målestasjonen benyttet til overvåking av dumping av rene sedimenter i Nylandsdokka Mp Alarm med stopp ved 10 NTU + referanseverdi. Mp Ved enden av Sørengkaia Målestasjon for tildekking i Ytre Bjørvika. Alarm med stopp ved 10 NTU + referanseverdi Mp 28 Mp 28 Plassert utenfor Hovedøya Referansestasjon for Mp ved tildekking i Ytre Bjørvika Overvåking av dumping i Nylandsdokka og mudring i Bispevika frem til Mp 27.2 Utenfor elementene ved Sørengkaia. Alarm med stopp ved 10 NTU + referanseverdi ut året Mp Etter har målestasjonen kun overvåket for dokumentasjon, uten stopp i arbeid ved alarm. I det følgende er resultatene fra overvåkingen kommentert periodevis. De åtte periodene er inndelt etter tidspunkt da det har skjedd endringer i plassering av turbiditetsmålere. 37

38 Periode 1: Aktive målestasjoner har vært Mp 22 og Mp 23, samt referansestasjon Mp Plassering av stasjonene er angitt i Tabell 13 og på kart i vedlegg B, 4 II d. Det ble utført mudring og graving i forurensede masser og sedimenter ved Sørenga og Revierkaia. Oversikt over mottatte alarmer er presentert i Tabell 14. Tabell 14 Registrerte alarmer fra turbiditetsmålerne Mp 22 og Mp 23 i tidsperioden Grå felt angir alarmer utenfor anleggets arbeidstid. Uke Dato Målepunkt Start Stopp Mp22 14:50:00 17:05: Mp22 19:30:00 19:55: Mp22 20:15:00 21:00: Mp22 12:05:00 12:20: Mp22 14:25:00 14:40: Mp22 17:50:00 20:45: Mp22 20:10:00 21:50: Mp22 13:10:00 14:10: Mp22 18:20:00 18:40: Mp22 18:50:00 20:15:00 Mp 22 - anleggsarbeider ved Revierkaia I tidsrommet ble det registrert flere alarmer innefor arbeidstiden ved målestasjonen. Alarmene ble vurdert av SVRØ å skyldes feil på måleinstrument eller feilplassering av målestasjon grunnet hyppige alarmer også utenom arbeidstid. Med bakgrunn i dette ble det ikke gjennomført stans i anleggsarbeidet ved Revierkaia ved alarmene. I tidsrommet ble det registrert syv alarmer innenfor normal arbeidstid ved stasjonen. Høyeste målte turbiditet var 70 NTU. Entreprenør har registrert 3 stans i arbeidene grunnet alarmer i sine fartøyslogger ( og ). Det forekom dermed manglende samsvar mellom KAM og entreprenørs alarmregistreringer. Generelt kan man konkludere med at de registrerte turbiditetsmålingene ved stasjon Mp 22 utenfor siltgardin viser at det har forekommet en partikkelspredning ut fra anleggsområdet. Siltgardina har hatt nedsatt funksjon som spredningshindrende tiltak. Dette kan skyldes slitasje på siltgardinen, samt at den periodevis har vært neddykket. Dette er registrert gjennom befaringer i felt. 38

39 Mp 23 - anleggsarbeider ved Sørengkaia Ved målestasjon Mp 23, plassert utenfor Sørenga, lå turbiditeten under grenseverdien. Det er ikke mottatt alarmer fra denne stasjonen. Anleggsarbeidene ved Sørengkaia har foregått tilfredsstillende. Mp referansestasjon Målinger ved referansestasjon Mp 4.08 viser relativt stabile verdier, og turbiditeten har ligget under 5 NTU. Periode 2: Aktive målere har vært Mp 16, Mp 22, Mp 23, samt referansestasjon Mp Plassering av stasjonene er angitt i Tabell 13 og på kart i vedlegg B, 4 II d. Det ble utført mudring og graving i forurensede masser/sedimenter ved Sørenga og Revierkaia denne perioden. I tillegg ble det utført dumping av rene masser i Nylandsdokka. Alle målerne har fungert tilfredsstillende. Oversikt over mottatte alarmutbrudd er presentert i Tabell 15. Tabell 15. Registrerte alarmer fra turbiditetsmålerne Mp 16, Mp 22 og Mp23 i tidsperioden Grå felt angir alarmer utenfor anleggets arbeidstid. Uke Dato Målepunkt Start Stopp Mp22 11:10:00 14:10: Mp22 12:15:00 15:25: Mp22 15:45:00 17:40: Mp22 11:20:00 12:05: Mp22 20:10:00 23:05: Mp23 18:05:00 19:00: Mp23 12:50:00 13:45: Mp23 16:05:00 17:25: Mp23 19:20:00 20:55: Mp23 21:30:00 00:40: Mp23 04:05:00 04:30: Mp23 14:20:00 15:45: Mp23 16:40:00 17:00: Mp23 18:45:00 18:55: Mp23 12:30:00 12:55: Mp23 15:25:00 15:40:00 Mp 22 - anleggsarbeider ved Revierkaia Det ble registrert fire alarmer innenfor normal arbeidstid ved stasjon Mp 22. Høyeste målte turbiditet var 70 NTU. Entreprenør har registrert to stopp i arbeidene grunnet alarmer i sine fartøyslogger ( og ). Registrerte målinger tyder på en partikkelspredning ut av anleggsområdet. Årsaken til dette har vært slitasje på siltgardin, samt periodevis neddykket gardin. 39

40 Mp 23 - anleggsarbeider ved Sørengkaia Det ble registrert åtte alarmer innenfor normal arbeidstid ved stasjon Mp 23. Høyeste målte turbiditet var 27 NTU. Entreprenør har registrert seks stopp i arbeidene ( ) grunnet alarmer i sine fartøyslogger. Registrerte målinger tyder på en partikkelspredning ut av anleggsområdet. Årsaken til dette har vært slitasje på siltgardin, samt periodevis neddykket gardin. Mp 16 - dumping i Nylandsdokka Etter å ha vært ute av funksjon siden 20.desember 2007, ble målestasjon Mp 16 reinstallert tirsdag utenfor elementene ved Sørenkaia. Det er ikke mottatt alarmer og arbeidet med dumping av rene masser i Nylandsdokka har derved foregått i tråd med gitte krav. Mp referansestasjon Målinger ved referansestasjon Mp 4.08 viser relativt stabile verdier, og turbiditeten ved har ligget mellom 2-4 NTU. Periode 3: Aktive målestasjoner har vært Mp 16, Mp22, Mp 23 og Mp 24, samt referansestasjon Mp Plassering av stasjonene er angitt i Tabell 13 og på kart i vedlegg B, 4 II d. Det ble utført mudring og graving i forurensede masser ved Revierkaia/ Havnelageret. Mudring og graving i forurensede masser ved Sørenga ble utført i tidsrommet fra I tillegg ble det i hele perioden utført dumping av rene sedimenter i Nylandsdokka. Målestasjon Mp 24 ble montert den , for å overvåke eventuell forekomst av partikkelspredning til oppryddet område ved Operaen. Oversikt over mottatte alarmer er presentert i Tabell 16. Tabell 16. Registrerte alarmer fra turbiditetsmålere i tidsrommet Grå felt angir alarmer utenfor anleggets arbeidstid. 40

41 Uke Dato Målepunkt Start Stopp Mp24 ikke mottatt 05:20: Mp23 23:25:00 00:30: Mp23 09:50:00 12:10: Mp23 15:05:00 15:20: Mp23 10:40:00 10:55: Mp23 14:35:00 18:55: Mp23 19:30:00 20:55: Mp23 21:30:00 23:15: Mp23 12:00:00 12:40: Mp23 11:35:00 12:35: Mp23 16:55:00 17:35: Mp23 19:20:00 22:55: Mp23 01:10:00 01:20: Mp23 01:40:00 02:15: Mp23 12:25:00 13:20: Mp24 17:10:00 17:45: Mp22 17:15:00 18:05: Mp24 18:05:00 19:15: Mp24 20:30:00 21:10: Mp23 09:30:00 09:40: Mp23 10:00:00 11:45: Mp23 13:45:00 16:40: Mp24 15:35:00 15:45: Mp23 17:10:00 18:40: Mp24 18:15:00 18:25: Mp23 19:40:00 22:10: Mp22 21:40:00 22:00: Mp23 00:00:00 00:30: Mp23 00:50:00 01:00: Mp23 01:20:00 02:50: Mp23 08:05:00 09:55: Mp23 10:15:00 10:35: Mp22 17:25:00 17:55: Mp22 19:50:00 22:25: Mp24 20:30:00 20:40: Mp24 15:05:00 16:00: Mp22 18:10:00 18:40: Mp22 19:00:00 19:45: Mp22 13:55:00 15:55: Mp22 18:50:00 19:50: Mp22 22:15:00 22:30: Mp22 23:20:00 01:55: Mp22 02:40:00 02:55: Mp22 03:30:00 04:05: Mp22 16:40:00 21:05: Mp24 17:25:00 17:40: Mp22 21:50:00 23:35: Mp22 09:10:00 * Mp23 * 09:25: Mp23 (maks20) 09:30:00 * Mp22 17:10:00 17:25: Mp22(maks 20) 17:10:00 * Mp22 17:25:00 * *Start eller stopptidspunkt for alarm ikke mottatt Mp 16 - dumping i Nylandsdokka Turbiditeten ved målestasjon Mp 16 lå under 10 NTU gjennom hele måleperioden. Arbeidet med dumping av rene masser i Nylandsdokka har foregått tilfredsstillende. 41

42 Mp 22 - anleggsarbeider ved Revierkaia Det ble registrert ti alarmer innenfor normal arbeidstid ved stasjon Mp 22 denne perioden. Høyeste målte turbiditet var 85 NTU. Entreprenør har kun registrert to stopp i arbeidene grunnet alarmer i sine fartøyslogger ( og ). Det er dermed manglende samsvar mellom kontrollansvarligs registrerte alarmer og alarmer registrert i fartøyslogg hos entreprenør. Registrerte turbiditetsmålinger ved målestasjon utenfor siltgardin tyder på at målestasjonene har vært påvirket av pågående anleggsarbeider og at det har forekommet partikkelspredning ut av anleggsområdet. Målestasjon Mp 22 ble demontert den og erstattet av målestasjon Mp 25 samme dag som ble plassert ca. 200 meter fra mudringsområdet ved Havnelageret. Mp 23 - anleggsarbeider ved Sørengkaia Det ble registrert femten alarmer innenfor normal arbeidstid ved stasjonen. Høyeste målte turbiditet var 85 NTU. Entreprenør har kun registrert ni stopp i arbeidene grunnet alarmer i sine fartøyslogger ( , , , og ). Den gikk det fire alarmer. I følge fartøyslogg ble det ikke gjennomført stopp i anleggsarbeidene denne dagen. Alarmer mottatt og er heller ikke registrert i fartøyslogg. Disse alarmene mangler imidlertid start og/eller stopptidspunkt noe som kan tyde på feil på måleren. I tidsrommet fra til ble det ikke utført anleggsarbeider ved Sørengkaia. Turbiditeten lå under grenseverdien på 5 NTU i følge grafen over turbiditet ved stasjonen. Det ble mottatt melding om stans ved ett alarmutbrudd kl 9.25 den Starttidspunkt for denne alarmen er ikke mottatt. I tillegg er det mottatt en melding om alarm over maksverdi (20 NTU) fem minutter senere. Dette kan tyde på en forbigående feil i alarmsystemet. Turbiditeten ved målestasjonen er betydelig lavere i helgene enn på ukedagene. Registrerte turbiditetsmålinger tyder på at målestasjon Mp 23 har vært påvirket av anleggsarbeidet, og at det har skjedd en partikkelspredning ut av anleggsområdet. Mp 24 - anleggsarbeider ved Operaen Det ble registrert fem alarmer innenfor normal arbeidstid ved stasjonen. Høyeste målte turbiditet var 35 NTU. De tre alarmene den og skyldes andre forhold enn anleggsarbeidet, ettersom det ikke ble utført anleggsarbeid ved Revierkaia/Havnelageret 42

43 disse dagene. Entreprenør har kun registrert én alarm i fartøysloggen med påfølgende stans i anleggsarbeidene for denne perioden ( ). Alarm den er ikke registrert i fartøyslogg. Turbiditeten ved målestasjon Mp 24 er betydelig lavere i helgene enn på ukedagene. Registrerte turbiditetsmålinger ved Mp 24 denne perioden viser at målestasjonen har vært noe påvirket av anleggsarbeidet. Målestasjon Mp 24 ble demontert den Mp referansestasjon Målinger ved referansestasjonen Mp 4.08 viser relativt stabile verdier. Turbiditeten har ligget mellom 2-4 NTU gjennom måleperioden. Periode 4: Aktive målestasjoner har vært Mp 16, Mp 23, Mp 25 og referansestasjon Mp Plassering av stasjonene er angitt i Tabell 13 og på kart i vedlegg B, 4 II d. I tidsrommet fra har det vært utført graving og mudring av forurensede masser ved Sørengkaia, samt graving/mudring av rene masser ved Revierkaia/Havnelageret. Fra ble det utført graving/mudring av rene sedimenter også ved Sørengkaia. I hele perioden har det i tillegg vært utført dumping av rene masser i Nylandsdokka. Oversikt over mottatte alarmer er presentert i Tabell 17. Tabell 17 Registrerte alarmer fra turbiditetsmålere Mp 16, Mp 23 og Mp 25 i tidsperioden Grå felt angir alarmer utenfor anleggets arbeidstid. Uke Dato Målepunkt Start Stopp Mp25 08:30:00 * Mp25(maks 20) 08:30:00 * Mp23 18:30:00 18:50:00 *Ikke reell alarm. Alarm skyldes montering av ny målestasjon (Mp25) Mp 16 Dumping i Nylandsdokka Turbiditeten ved målestasjon Mp 16 lå under 10 NTU gjennom hele måleperioden og arbeidet med dumping av rene masser i Nylandsdokka har i denne perioden foregått tilfredsstillende. 43

44 Mp 23 - anleggsarbeider ved Sørengkaia I tidsrommet til ble det ikke utført anleggsarbeider ved Sørengkaia. Den , og ble registrert flere høye enkeltutslag over maksverdi (20 NTU) ved Mp 25. Det ble utført anleggsarbeider disse dagene, noe som tyder på at målestasjonen har vært påvirket av pågående anleggsarbeid. Det er mottatt melding om en alarm rett etter avsluttet arbeid den Mp 25 - anleggsarbeider ved Revierkaia Alarm ved målestasjon Mp25 den skyldes i følge opplysninger fra SVRØ montering av målestasjonen. Mp referansestasjon Den ble det målt en turbiditet på rundt 10 NTU ved referansestasjonen. Gjennom resten av perioden lå turbiditeten under 5 NTU. Periode 5: Aktive målestasjoner har vært Mp 26, Mp 27 med referansestasjon Mp Mp har i tillegg fungert som målestasjon for tildekking i ytre Bjørvika med referansestasjon Mp 28. Plassering av stasjonene er angitt i Tabell 13 og på kart i vedlegg B, 4 II d. I perioden ble det utført mudring av rene masser ved Sørenga i Bispevika og ved Revierkaia/Havnelageret, samt tildekking med rene masser i Ytre Bjørvika. Målestasjon Mp 25 plassert utenfor Revierkaia/Havnelageret ble demontert den og erstattet med målestasjon Mp 26. Målestasjon Mp 23 plassert utenfor Sørengkaia ble demontert samme dag og erstattet av målestasjon Mp 27 plassert utenfor elementene. Denne dagen ble også tildekking av rene masser i Nylandsdokka midlertidig avsluttet og målestasjon Mp 16 ble demontert. Fra og med denne datoen ble det foretatt tildekking med rene masser i Ytre Bjørvika. Tildekkingsarbeidet ble overvåket av målestasjon Mp med Mp 28 som referansestasjon. Mp 26 - Mudring av rene masser i Bjørvika Det ble ikke registrert alarmer ved målestasjon Mp 26. Turbiditeten lå innenfor gjeldende grenseverdi, med unntak av et par enkeltregistreringer der maksverdien ble overskredet. 44

45 Mp 27 - Mudring av rene masser i Bispevika Det ble ikke registrert alarmer ved målestasjon Mp 27. Turbiditeten lå innenfor gjeldende grenseverdi og anleggsarbeidet har foregått i henhold til krav. Mp Tildekkingsarbeid i Ytre Bjørvika Turbiditeten ved målestasjon Mp lå under 10 NTU gjennom hele måleperioden og arbeidet med tildekking med rene masser i Ytre Bjørvika har foregått i henhold til krav. Mp 4.08 og Mp 28 - Referansestasjoner Turbiditeten ved referansestasjon Mp 28 lå mellom 2-4 NTU gjennom hele perioden. Periode 6: Aktive målestasjoner i perioden har vært Mp 27 og referansestasjon Mp Plassering av stasjonene er angitt i Tabell 13 og på kart i vedlegg B, 4 II d. Det ble utført mudring av rene sedimenter i Bispevika, overvåket av målestasjon Mp 27 plassert utenfor elementene ved Sørengkaia. Mp 27 - mudring av rene masser i Bispevika Det ble ikke registrert alarmer ved målestasjon Mp 27. Turbiditeten lå innenfor grenseverdien og anleggsarbeidene er utført i henhold til gjeldende krav. Periode 7: Kun referansestasjonen Mp har logget turbiditet denne perioden. Plassering av stasjonen er angitt i Tabell 13 og på kart i vedlegg B, 4 II d. I starten av perioden frem til er det ikke utført gravearbeider med behov for overvåking. I juni ble det utført graving inn mot spuntvegg på Sørenga den , , og Utgravde masser ble dumpet i Nylandsdokka. Da det ikke var utplassert aktiv målestasjon i dette tidsrommet, ble anleggsarbeidet ikke overvåket med hensyn på turbiditet og partikkelspredning. 45

46 Periode 8: Aktive målestasjoner i perioden har vært Mp 27.2 og referansestasjon Mp Plassering av stasjonene er angitt i Tabell 13 og på kart i vedlegg B, 4 II d. Målestasjon Mp 27.2 ble montert utenfor elementene ved Sørengkaia , for å overvåke dumping i Nylandsdokka. Fra ble masser benyttet til tildekking i Ytre Bjørvika. Etter dette har målestasjonen kun logget verdier for dokumentasjon, og det har ikke vært knyttet stopp i arbeidene ved alarmer. Anleggsarbeider I juni ble det utført gravearbeid inn mot spuntvegg på Sørenga og dumping av masser i Nylandsdokka. Gravearbeidet ble overvåket av manuelle profilerende turbiditetsmålinger. I juli ble det utført gravearbeider med grabb og sugemudring mellom peler, kapping og støping av peler, samt utlegging av pukk i traséen. I slutten av juli ble utgravning til endelig dybde (kote -15) i trasébunnen påbegynt. Fra august til oktober ble det utført utgraving av de siste 0,5 m i trasébunnen, graving rundt fjellknaus, undersjøisk utsprengning av fjell i traséen, utgraving av sprengstein og ren leire, samt utlegging av pukk og duk i trasébunnen. Ved mudringen av traséens siste 0,5 m, har det ikke foregått kontinuerlig turbiditetsovervåking tilknyttet stopp i arbeidene. Målesonde ved Sørengkaia, Mp 27.2 har likevel logget turbiditet og sendt ut varsel om alarmer. Massene som er gravd ut fra er lagt i Ytre Bjørvika. Nedsenking av tunnelelementene startet i slutten av august. I slutten av oktober og begynnelsen av november ble det utført nedrigging av utstyr og anleggsmaskiner. I andre halvdel av november og ut desember har det blitt lagt ut av sprengstein over og rundt tunnelelementene. Tabell 18 viser en oversikt over mottatte alarmer i perioden. Tabell 18 Registrerte alarmer fra turbiditetsmåler Mp 27.2 i tidsperiode Grå felt angir alarmer utenfor anleggets arbeidstid. 46

47 Uke Dato Målepunkt Start Stopp Mp27.2 (Alm-10) 13:05:00 13:05: Mp27.2 (maks 20) 15:35:00 * Mp27.2 (maks 20) 10:15:00 * Mp27.2 (Alm-10) 20:30:00 20:40: Mp27.2 (Alm-10) 00:50:00 02:15: Mp27.2 (Alm-10) 03:00:00 06:30: Mp27.2 (Alm-10) 08:55:00 09:25: Mp27.2 (Alm-10) 09:50:00 10:25: Mp27.2 (Alm-10) 00:20:00 00:40: Mp27.2 (Alm-10) 05:35:00 06:05: Mp27.2 (Alm-10) 18:10:00 18:20: Mp27.2 (maks 20) 23:25:00 * Mp27.2 (maks 20) 01:00:00 * Mp27.2 (Alm-10) 00:45:00 02:50: Mp27.2 (maks 20) 00:40:00 * Mp27.2 (maks 20) 02:50:00 * Mp27.2 (Alm-10) 07:40:00 07:50: Mp27.2 (Alm-10) 09:30:00 09:50: Mp27.2 (Alm-10) 16:50:00 17:00: Mp27.2 (Alm-10) 17:45:00 18:05: Mp27.2 (Alm-10) 13:00:00 13:15: Mp27.2 (Alm-10) 13:55:00 14:10: Mp27.2 (Alm-10) 14:45:00 15:00: Mp27.2 (Alm-10) 12:45:00 13:05: Mp27.2 (Alm-10) 19:00:00 19:20: Mp27.2 (Alm-10) 19:50:00 * Mp27.2 (Alm-10) 20:00:00 * *Start og/eller stopptidspunkt ikke mottatt Mp 27 Dumping i Nylandsdokka og generell overvåking Ved målestasjon Mp 27.2 ble det registrert femten alarmer innenfor normal arbeidstid for anleggsarbeidene. Åtte av disse gikk i juni og juli da alarmene var tilknyttet stopp i arbeidene i forbindelse med dumping i Nylandsdokka. I juni, juli og august har det forekommet en del begroing på målesonden, noe som registreres som høy turbiditet. I sommersesongen når det forekommer algevekst og begroing ble målesondene rutinemessig rengjort hver mandag. Det er i tillegg rapportert om at slepeskip med tunnelelementer flere ganger har kjørt ned og ødelagt målesonden. Målestasjonen har imidlertid blitt reparert raskt for å sikre kontinuitet i overvåkingen. De høye turbiditetsverdiene og alarmer målt i tidsrommet fra , og skyldes begroing på målesonden med etterfølgende demontering og rengjøring av denne. Alarmer i perioden august oktober er kommentert under i forhold til hvilke arbeider 47

48 som har pågått. Det er ikke knyttet stopp til arbeidene ved noen av disse alarmene. Det ble ikke utført mudringsarbeider eller tildekkingsarbeider den og og alarmer disse dagene skyldtes derfor andre faktorer enn anleggsarbeidene. Den ble det observert at målebøyen var ødelagt og viste negative måleverdier. Årsaken til dette var at slepefartøy med tunnelelementene hadde kjørt ned målebøyen og sensoren pekte ned i grusen. Den gikk det to alarmer. I følge fartøysloggen ble det utført mudring og dumping av masser utenfor kaifronten ved element 1 (Revierkaia). Det er registrert tre alarmer I følge fartøysloggen er det utført graving i sprengstein og leire, samt dumping av masser i Ytre Bjørvika. Den ble det i følge fartøysloggen tatt ut sedimentprøver fra sjøbunnen. Det er mottatt én alarm denne dagen. Den ble det utført utgraving av ren leire samt dumping av masse i ytre Bjørvika. Det er mottatt én alarm denne dagen. Periode 9: ut året Målerne Mp 27.2 og Mp har logget turbiditet etter avslutning av mudringsarbeidene og ut året. Disse målingene er ikke en del av overvåkingsprogrammet som ivaretar krav gitt i SFTs tillatelse. Målingene er kun gjennomført for dokumentasjon av turbiditet i området også ved nedsenking av tunnelelementene og utlegging av sprengstein. Overvåkingen er utført etter ønske fra SFT Profilerende turbiditetsovervåkning og vannprøvetaking ved Sørengkaia Det er i perioden gjennomført syv overvåkingsrunder med profilerende turbiditetsmålinger i anleggsområdet. Fra er de profilerende turbiditetsmålingene supplert med uttak av vannprøver i seks overvåkingsrunder. Vannprøver er tatt ut fra relevante stasjoner og dyp hvor forhøyede verdier av turbiditet ble målt direkte i felt. Utstyr benyttet til målingene er vist i Figur 11. Utgraving av masser ved spuntveggen på Sørengkaia har foregått både med mudringsfartøy i sjø, og med gravemaskin fra land og i sjø våren Massene har bestått av lett forurensede fyllmasser, lommer med kreosotforurenset trevirke og masser, 48

49 samt rene marine leirmasser. I deler av perioden ble det i tillegg mudret rene leirmasser fra tunneltraséen lengre vest i Bispevika. Under gravearbeidene ved Sørengkaia er det i hovedsak benyttet siltgardin som sikringstiltak. Siltgardinen er supplert med oljelense og bark for å hindre spredning av kreosot og olje. Figur 11 Profilerende turbidtetsmåling, april Følgende forhold kan påvirke turbiditeten i området: Varierende intensitet på arbeidene i sjø, strøm, vind, regnskyll, flo og fjære. Varierende vannføring og partikkeltransport i Akerselva vil også kunne gi svært varierende turbiditet i vannmassene i området. Vannet fra Akerselva presses mot øst inn i Bispevika av senketunnelelementet som er plassert i traséen i Bjørvikautstikkeren. Vannstrøm fra Akerselva bremses opp i øst av 2 senketunnelelementer som er fortøyd ved Sørengkaia. Lengre oppholdstid på de turbide vannmassene som følge av redusert strømhastighet ved elementene kan medføre økt sedimentasjon i nærområdet. 49

50 Når sjøvann slippes på splittlekterens dekk for å vaske av finstoff vil det partikkelholdige vannet spres til omgivelsene. Åpning og lukking av siltgardin for transport av splittlekter ut mot Bispevika medfører partikkeltransport ut fra gravegropen. Transport av partikler mot nord inn i Bispevika vil oppstå ved stor vannføring i Akerselva (bakevje effekt). I kombinasjon med SØ S SV pålandsvind vil dette kunne gi oppstuving av turbide vannmasser, samt økt sedimentasjon i Bispevika. Profilerende måling av turbiditet gir et øyeblikksbilde av partikkelinnholdet i vannsøylen. Hensikten med disse målingene er ikke å vurdere hvorvidt det forekommer overskridelser av grenseverdier for turbiditet. Målingene skal gi grunnlag for å lokalisere og vurdere eventuell partikkelspredning. Overvåkingen har bestått i å måle turbiditet utenfor og innenfor siltgardinen (stasjon Bi- FV4NI), i tunneltraseen, samt nordøst og sydvest for anleggsarbeidene. Det ble i tillegg til stasjon Bi-FV4NI målt på 4 stasjoner som lå på linje i økende avstand fra anleggsområdet i Bispevika ut i Bjørvika (Bi-FV1 3 og Bj-FV1). Den sørligste stasjonen Bj-REF og AK- FV3 i Akerselva fungerte som referansestasjoner. Stasjonene fungerte under hhv. grave-, og mudringsarbeidene i de lagvise forurensede/rene massene på land og i sjø. Oversikt over stasjonene finnes i vedlegg B, 3 III. Dato for overvåking og resultater (max, min og median) fra de profilerende turbiditetsmålingene er vist i Tabell 19 - Tabell 21. Den første overvåkingsrunden med profilerende turbiditetsmåling ble utført etter en nedbørsperiode (Tabell 19). Målingene ble gjennomført før samtidige arbeider i sjø og på land var iverksatt, og representerer bakgrunnsnivå i anleggsområdet (Figur 12). Som figuren viser var turbiditeten generelt høy i anleggsområdet. Tabell 19 Resultater fra profilerende turbiditetsmålinger, mars Dato Stasjon Dyp (m) Turb (NTU) min. Turb (NTU) max. Median (NTU) Bj-REF 0-9,5 1,5 9 2, Bi-FV1 0-3,5 1,8 5,5 3, Bi-FV ,5 17,5 9 50

51 Bi-FV3 0-7,5 2,8 6,5 3, Bj-FV ,1 5,4 3,5 Bispevika Kl. 11:48 NTU Profil No.: 2 NTU Dyp Figur 12 Turbiditetsprofil målt i vannsøylen utenfor siltgardin ved stasjon Bi-Fv2 før anleggsarbeidene startet opp Spredning av partikler ut av anleggsområdet styres for en stor del av vannføringen i Akerselva, flo og fjære samt vind. Vannføringen i Akerselva for april og mai måned varierte henholdsvis mellom og 5-25 m 3 /s. Turbiditeten i Akerselvas lå mellom 1,3 4 og 1,9-2,2 NTU ved stasjon AK-FV3 i overvåkingsperioden. De lave turbiditetsverdiene viser at vannmassene i Akerselva hadde et lavt partikkelinnhold. 51

52 Tabell 20 Resultater fra profilerende turbiditetsmålinger, april Dato Stasjon Dyp (m) Turb (NTU) min. Turb (NTU) max. Median (NTU) Bj-REF 0-10,5 2 14, Bj-REF ,5 2, Bj-REF , Bj-REF 0-9,5 1,4 2 1, Ak-FV3 - ikke målt ikke målt ikke målt Ak-FV ,3 4 2, Ak-FV3 0-1,5 1,3 2 1, Ak-FV3 0-1,2 1,3 1,3 1, Bi-FV Bi-FV1 0-3, Bi-FV1 0-3, Bi-FV1 0-3,4 2 5,7 2, Bi-FV2 0-14, Bi-FV2 0-17, Bi-FV2 0-17,5 2, Bi-FV2 0-17, , Bi-FV3 0-7, Bi-FV3 0-7, Bi-FV3 0-7,5 2, Bi-FV , Bj-FV , Bj-FV1 0-9, , Bj-FV Bj-FV ,7 1,7 1, Bi-FV4NI - ikke målt ikke målt ikke målt Bi-FV4NI - ikke målt ikke målt ikke målt Bi-FV4NI , Bi-FV4NI 0-4, Målingene viste høy turbiditet innenfor siltgardinen på stasjon Bi-FV4NI. Ved 2 m vanndyp ble det registrert turbiditet på 36 NTU. Ved 8,5 m dyp steg turbiditeten raskt, og instrumentet gikk i metning (250 NTU) ved ca. 10 m vanndyp, 2 m over bunn. Dette sees av knekkpunktet på grafen i Figur 13. Siltgardinen stakk 8 m dypt i vannsøylen. 52

53 Bispevika Kl.: 12:13 NTU Profil: BI-FV4NI 0 0 NTU Figur 13 Turbiditetsprofil målt i vannsøylen innenfor siltgardin ved stasjon Bi-FV4NI Gjentatte målinger i april og mai på stasjon BI-FV2 viste forhøyet turbiditet i de øverste 2 m av vannsøylen ( 53

54 Tabell 20 og Figur 13). Turbiditetsverdiene i mai var gjennomgående lavere enn for april, selv om turbiditeten i de øvre 2 m av vannsøylen lå på ca. 10 NTU i begge perioder. Målingene på stasjon BI-FV2 viser at det foregikk en spredning av partikler ut under siltgardinen (BI-FV4NI) til tunneltraséen. Figur 13 illustrerer hvordan selve senketunneltraseen fungerer som en sedimentfelle, med økende turbiditet fra kanten (6,5 m) til bunn av tunneltraseen (17,5 m). Dette ble også observert ved målingene på stasjon i mai (Figur 14 og vedlegg B, 4IIe). Målingene viser at det i liten grad var spredning av partikler i bunnvannet ut over tunneltrasékanten (Figur 15). 0.5 Bispevika Kl.: 10:41 NTU Profil: BI-FV2 0 NTU Figur 14 Turbiditetsprofil målt i vannsøylen utenfor siltgardin ved stasjon Bi-FV2 den Tabell 21 Resultater fra profilerende turbiditetsmålinger, mai Dato Stasjon Dyp (m) Turb (NTU) min. Turb (NTU) max. Median (NTU) Bj-REF 0-9,5 1 1,4 1, Bj-REF 0-9, , Ak-FV3 0-1, Ak-FV3 0-1,5 1,4 1,9 1, Bi-FV1 0-3, , Bi-FV1 0-3,

55 Bi-FV2 0-17,5 2, Bi-FV Bi-FV , Bi-FV3 0-6,5 2, Bi-FV4NI , Bi-FV4N Bj-FV , Bj-FV ,5 Bispevika Kl.: 10:48 NTU Profil: BI-FV NTU Figur 15 Turbiditetsprofil målt i vannsøylen utenfor siltgardin ved stasjon Bi-FV3 den Resultatene fra de profilerende turbiditetsmålingene i april - mai viser at turbide vannmasser hovedsakelig forelå i de øverste 2 m av vannsøylen. Målingene indikerer at hoveddelen av partiklene som virvles opp eller utløses av graving, dumping og utlegging, sedimenterer innenfor et område på m. De styrende faktorer med hensyn på transport og fordeling i vannsøylen er intensiteten på de forskjellige arbeidsoperasjonene i sjø, effekten av de spredningshindrende tiltakene, samt Akerselvas vannføring (volum og strøm). 55

56 Prøvetaking av sjøvann For å overvåke eventuell spredning av miljøgifter fra anleggsarbeidene gjennom siltgardin ved graving fra land og mudring i sjø ved Sørengkaia, ble det gjennomført vannprøvetaking ved utvalgte stasjoner på 1, 2 eller 3 m vanndyp. Stasjon og dyp for uttak av vannprøver ble valgt direkte på bakgrunn av resultatene fra de profilerende turbiditetsmålingene i felt. Det ble tatt ut vannprøver like etter at de profilerende turbiditetsmålinger var gjennomført på alle stasjoner. Målingene viste signifikant positiv korrelasjon mellom mengde partikler i vannprøvene og turbiditet. Stasjonsplasseringene er vist i vedlegg B, 3IV og analyseresultatene i vedlegg B, 4IIf. Konsentrasjonen av arsen, kadmium, nikkel og PCB7 lå alle under deteksjonsnivå for analysemetoden. Deteksjonsgrensen for metallene tilsvarer SFTs øvre grense for tilstandsklasse II, moderat forurenset. Det finnes ikke norske kriterier for PCB i vann. Generelt ble de høyeste konsentrasjonene av de øvrige analyseparametrene påvist i prøvene tatt innenfor siltgardinen. Konsentrasjon av kvikksølv (Hg) klassifiseres til SFTs tilstandsklasse V i alle de analyserte prøvene, og det er små forskjeller mellom ufiltrerte og filtrerte prøver. Det var store forskjeller i konsentrasjonen av bly i ufiltrert og filtrert prøver. I alle filtrerte prøver lå konsentrasjonen av bly under deteksjonsnivå, tilsvarende øvre grense for SFTs tilstandsklasse II. I ufiltrerte prøver tilsvarte konsentrasjonen av bly SFTs klasse IV V med unntak av prøvene som ble tatt Konsentrasjonene av kobber, krom og sink tilsvarer SFTs tilstandsklasse II V med de høyest konsentrasjonene i ufiltrerte prøver. Analyseresultatene viser at bly og krom i stor grad er knyttet til partikler, kobber og sink i noe svakere grad. Kvikksølv derimot ser ut til å forekomme i løst form. Dette vises ved at det ikke er særlig forskjell mellom analyser av filtrerte og ufiltrerte prøver, og at konsentrasjonen av kvikksølv er tilnærmet like både på innsiden og utsiden av siltgardinen. Det kan derfor se ut til at siltgardinen har begrenset funksjon for å hindre spredning av kvikksølv. Siltgardinen som spredningshindrene tiltak ser derfor ut til å kunne variere for de ulike metallene. Dette er ikke uventet siden ulike metaller har ulik evne til å binde seg til partikler av ulik karakter. Kildematerialets sammensetning er derfor av betydning. 56

57 Konsentrasjon av PAH16 i vannmassene er moderate. De høyeste konsentrasjonene av PAH16 foreligger når det graves i fyllmasser. Konsentrasjonen av totale hydrokarboner (THC) og PAH16 er høyest i prøvene med høyest turbiditet og suspendert stoff. Ved sammenligning med SFTs grenseverdier for utslipp av vann fra byggegrop er det registrert verdier over disse i prøve tatt på 2 meters dyp rett på utsiden av siltgardin De forhøyede verdiene ble registrert for parametrene Pb og PAH16 (Tabell 22). Tabell 22 Prøve tatt rett på utsiden av siltgardin , metaller, organiske parametre, turbiditet og suspendert stoff. Prøvemerknin g Prøvetakings dato As Pb Cd Cr Cu Hg Ni Zn PAH16 THC tot PCB7 Turbiditet SS µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l NTU (mg/l) ,2 Utslippstillatelse SØ-FV2S <4 13 0,13 6,1 14 0,23 5, < Vannprøvetaking ved utleggelse av sprengstein Det benyttes sprengstein til utfylling i senketunneltraséen (Figur 16). Sprengsteinen besto av kalkstein fra Langøya og varierte i hovedsak i størrelse fra blokk til fin grus, men også noe finstoff. Sprengsteinmassene vil i varierende grad kunne inneholde rester av sprengstoff som inneholder ammoniumnitrat (NH 4 NH 3 ). Ammoniumnitrat er lett løselig i vann og vil derved vaskes av under utfylling. Ettersom ammoniumnitrat er løselig i vann vil denne fortynnes som funksjon av tid etter utfylling og avstand fra fyllplass. De høyeste konsentrasjonene vil derfor kunne påvises nær utfyllingsområdet umiddelbart etter utfylling. Figur 16 Utlegging av sprengstein i Bjørvika,

58 Målet med undersøkelsene har vært å klarlegge konsentrasjonene av nitrogenforbindelser: umiddelbart etter utfylling nær opp til fyllplassen i økende avstand fra fyllplassen i økende tid etter utfylling Det er samlet inn prøver ved tre anledninger: , og Det ble hentet inn prøver som vist i Tabell 23. Plasseringen av de ulike prøvepunktene er vist i vedlegg B 3V. I løpet av overvåkingsperioden har Akerselvas vannføring variert mellom m 3 /s. Tabell 23 Dato, stasjonsnavn og dybder for prøveuttak Dato Stasjoner Dybde for prøveuttak (m) AK-FV1 BJ-FV1 NO-FV1 NO-FV2 NO-FV3 AK-FV1 BJ-FV1 NO-FV4 NO-FV5 NO-FV6 AK-FV1 BJ-FV1 NO-FV7 NO-FV8 NO-FV9 0,5 0,5 og 11 0,5, 1,5 og 9 0,5, 1,5 og 12 0,5, 1,5 og 15 0,5 0,5 og 10 0,5, 1,5 og 8,5 0,5, 1,5 og 9 0,5, 1,5 og 10 0,5 0,5 og 11 1,5, 1,5 og 7 0,5, 1,5 og 9 0,5, 1,5 og 8,5 Feltmålingene (konduktivitet) viste ikke noe klart sprangsjikt i påfyllingsområdet, trolig pga. utfylling som sannsynligvis forstyrrer den naturlige sjiktningen i vannmassene. Saltholdigheten var > 25 fra overflaten og ned til bunn. Målingene i felt viste at ph varierte mellom 7,1-7,9 i sjøvann, og 7,7-8,4 i ferskvann i Akerselvas munning. Målinger i laboratorium ga noe høyere ph-verdier. Det var ingen signifikant sammenheng mellom ph og saltholdighet. Det ble påvist høye konsentrasjoner av suspendert stoff (TSM) i enkelte dyp. Konsentrasjonene varierte fra 2,4 mg/l til mg/l. Generelt var det høyere TSM 58

59 konsentrasjoner og større variasjon i konsentrasjon i de dypere vannlag enn i overflaten (Figur 17). Det var imidlertid ingen signifikant sammenheng mellom suspendert stoff (TSM), ph eller saltholdighet. Det ble registrert høy TSM konsentrasjon også på referansestasjonen ytterst i Bjørvika (Bj-FV1) på 11 m dyp (Figur 18). Dette kan tyde på spredning av partikler med bunnvannet utover i vika TSM dyp _m_ Figur 17. Mengde suspendert stoff (TSM mg/l, alle stasjoner) som funksjon av dyp. Målingene er utført i forbindelse med påfylling av sprengstein i senketunneltraseen for E18 i november og desember TSM dyp _m_ Figur 18. Mengde suspendert stoff (TSM mg/l, referansestasjoner) som funksjon av dyp. Målingene er utført i forbindelse med påfylling av sprengstein i senketunneltraseen for 59

60 E18 i november og desember Rød sirkel markerer høyeste verdi, registrert på 11 m dyp på referansestasjonen ytterst i Bjørvika. Konsentrasjonen av total nitrogen (tot-n) varierte mellom 355 og 790 µg/l (Figur 19). Den høyeste konsentrasjonen (én prøve) ble registrert på referansestasjonen AK-FV1 ved utløpet av Akerselva. 2/3 av målingene lå i konsentrasjonsintervallet µg Tot_N/l. Vannmassene i Bjørvika klassifiserer til SFTs klasse III til IV, tilsvarende mindre god til dårlig vannkvalitet. Konsentrasjonen av nitrat (NO 3 +NO 2 ) varierte mellom 250 og 345 µg/l. Den høyeste konsentrasjonen ble registrert på referansestasjonen AK-FV1. Vannmassene i Bjørvika klassifiserer til SFTs miljøklasse IV, tilsvarende dårlig vannkvalitet. Konsentrasjonen av ammonium varierte mellom <10 og 109 µg/l. Den høyeste konsentrasjonen ble registrert på referansestasjonen AK-FV1 ved utløpet av Akerselva. Det var ingen systematiske forskjeller i konsentrasjoner med vanndyp eller i avstand fra nedføringspunktet. Basert på målinger av ph og temperatur i vannprøvene i felt, ble fordelingen av ammonium og ammoniakk beregnet (US EPA 1999). Beregningene viste at det var liten forekomst av ammoniakk i sjøvann ved prøvetaking, kun 1 til 2 %. I Akerselva med høyere ph (8,4) og lavere temperatur (3,6 C) var det en noe høyere forekomst av ammoniakk (3 %) Histogram frequency Tot_N_L 60

61 Figur 19. Antall målinger (frequency) i ulike konsentrasjonsintervaller av total nitrogen (Tot_N_L µg/l, alle stasjoner). Målingene er utført i forbindelse med påfylling av sprengstein i senketunneltraseen for E18 i november og desember De målte konsentrasjonene av ammonium (NH NH 3 ) var relativt lave (1000 x lavere) sammenlignet med andre undersøkelser utført ved dumping av sprengstein i sjø (Bækken 2001). Beregnede konsentrasjoner av ammonium og ammoniakk i Bjørvika er vist i Figur 20. Det er kjent at laksefisk kan reagere på ammoniakk-konsentrasjoner ned mot 10 µg/l (Bækken 2001). Konsentrasjonene av ammoniakk i Bjørvika ligger 10 til 100 ganger lavere enn denne grenseverdien (angitt med gul linje i Figur 20). Effekt grense for ammoniakk(nh 3 ) NH 4 + ph og NH 3 Figur 20. Beregnede konsentrasjoner av ammoniakk (µg NH 3 /l) og ammonium (µg NH 4 + /l) i Bjørvika under innfylling av sprengstein i senketunneltraseen for E18 i november og desember Sikringstiltak Fiskevandringskorridor - Akerselva Fiskevandingskorridoren har som hensikt å opprettholde det opprinnelige elveløpet mellom Bjørvikautstikkeren og Paulsenkaia inntil elveløpet i Akerselva blir reetablert. Korridoren sto oppe på begge sider mellom Paulsenkaia og Bjørvikautstikkeren fra 1.januar til 10.august. Den har dermed vært operativ i forbindelse med smoltutvandring. Korridoren ble tatt ned i august grunnet mye anleggsarbeid og trafikk (båter, mudringsfartøy og sleping av tunnelelementer) på tvers av Akerselva. Dette ble gjort i samråd med SFT. Det ble benyttet lokkeflommer for å hjelpe fisken å finne frem til 61

62 Akerselva. Siltgardin - Sørengkaia I henhold til SFTs tillatelse skal både mudringsfartøy og lekter ligge på innsiden av siltgardin ved utgraving ved kaiområdene. Ved Sørengkaia startet arbeidet på denne måten. Da det viste seg vanskelig å holde kontroll med olje, partikler og trevirke ved åpning/ lukking av gardinen ved frakt av lektere, ble det besluttet å mudre med mudringsfartøy på innsiden og lekter på utsiden av gardinen. En totalvurdering tilsa at dette fungerte bedre med hensikt på å hindre spredning av miljøgifter. SFT ble informert underveis om dette. 5.3 Entreprise Havnelageret Liste over alle prøver som er tatt med henvisning til rapportnavn, prøvemerking, dato for prøvetaking og klassifisering er lagt i vedlegg C, 4Ia Betong Det ble tatt én stikkprøve av betong i Analyseresultater fra prøven er lagt i vedlegg C, 4IIa. Resultatene viste at betongen kunne benyttes til gjenbruk. Figur 21 Betongprøvetaking, Havnelageret, Vann Utslipp til sjø Analyseresultater fra prøvetaking av vann før utslipp til sjø finnes i vedlegg C, 4IIb. Det 62

63 er tatt i alt 7 prøver av vann analysert på miljøgifter i henhold til utslippstillatelsen. Fire av prøvene ble tatt av vann pumpet direkte til sjø (Figur 2), mens de resterende tre prøvene ble tatt av vann tappet fra ventil ved nedkjøringsfelt fra Festingstunnelen (Figur 22). Figur 22 Vannprøvetaking ved Entreprise Havnelageret, Bakgrunnen for prøvetakingen av vann fra ventil var observasjoner gjort av SVRØ av misfarget vann ved lekkasje inn i byggegrop ble det tatt ut vannprøve av entreprenør (NCC) ved å fylle en 10 liters bøtte med vann og deretter helle vannet over på glassflaske. Ved prøveuttak meldte entreprenør at vannet luktet kloakk og svovel. Vannet i glassflasken var blakket. Analyseresultatene viste verdier som overskred krav i SFTs utslippstillatelse for metallene bly, kobber, nikkel og sink (Tabell 24). Tabell 24 Parametre registrert over krav i utslippstillatelsen, vann fra ventil ved nedkjøringsrampe, Prøvetakings Prøvemerkning dato Pb Cu Ni Zn (µg/l) (µg/l) (µg/l) (µg/l) SFTs Utslippstillatelse HL-GV ,3 42, Det ble senere tatt ut ny vannprøve fra samme sted, , som ble analysert for både filtrert og ufiltrert prøve for å kontrollere i hvor stor grad metallene forekom bundet til partikler. Prøven ble tappet fra nederste ventil ved nedkjøringsfelt fra direkte på glassflaske, etter at ca. 1 liter vann hadde rent ut. Vannet var noe blakket, med en svak lukt av hydrogensulfid. Prøven viste verdier innenfor SFTs utslippstillatelse for både metaller og organiske parametre, det samme gjorde stikkprøve tatt ut Vi har ikke funnet noen entydig forklaring på innholdet av metaller i prøven tatt ut 63