Hva bruker du den til?

Transkript

1 Hva bruker du den til? Røroskonferansen 2015 Bernt Barstad og Frode Dragsten Habiliteringstjenesten for voksne i Sør Trøndelag

2 Bakgrunn og fremdrift Vi har de senere år hørt flere episoder, hendelser hvor våre pasienter har rotet det til på nettet og sosiale medier. Samtale forsommeren 2015 om meldinger fra våre pasienter angående nettmobbing Vi fikk lyst til å se nærmere på fenomenet og hva annet de bruker nettet til I løpet av sommeren ble prosjektet drøftet med med Erik Søndenaa. Formål å lufte ideen og få tips. Videre ble det drøftet med Øyvind Røset (Personvernombud) får å sjekke om vi må innom REK Ferdig spørreskjema ble i august sendt Kim Berge (NAKU) og Jarle Eknes (SOR) for vurdering Datainnsamling i september/ oktober 6. november «Fokusgruppe» bestående av pasienter HAVO

3 Mediebruken vokser (Norsk mediebarometer) Internettbruken øker. I 2014 var andelen av norske internettbrukere på 88%. I 2014 brukte vi i gjennomsnitt 2 timer på nettet daglig. I 2014 hadde 1,32 milliarder mennesker Facebook, og de fleste er innom minst en gang daglig. I Norge er over 3 millioner på Facebook (over 80 prosent av disse sjekker Facebook daglig). Instagram har 200 millioner brukere, og det deles 60 millioner bilder daglig. To av tre nordmenn i alderen år benytter Snapchat daglig. Youtube besøkes av 1 milliard unike brukere hver mnd. Det lastes opp videoer tilsvarende 100 timer hvert minutt. 57 % snakker mer over nettet enn i virkeligheten. Hva med personer med funksjonsvansker? - Internett til glede eller besvær..

4 Hva vet vi om mediebruken til personer med funksjonsvansker? Lite forskning Studie Kowalski og Fedina (2011). 42 personer med ADHD og/eller Aspergers syndrom i alderen år deltok. Tidsbruk på internett daglig: prosent oppgir at de ikke har diskutert nettsikkerhet med pårørende. Studie av Molin et al (2015) der foreldre og lærere ble spurt om bruk av internett og sosiale media blant personer med utviklingshemning. - Gir muligheter, får kontakt med andre samt søke informasjon. Samtidig fare for å bli utnyttet. - Jenter bruker nettet mer for å treffe andre (gutter), mens guttene bruker nettet mer for å søke informasjon. - Naivitet og at dette skaper problemer ved at de ofte ikke ser konsekvensene av egne handlinger.

5 Löfgren-Mårtenson (2005) har foretatt en undersøkelse om bruken av internett blant utviklingshemmede i Sverige. Informantene er mennesker med lett utvh i alderen år. Yngste bruker internett mest. Språket som brukes, passer de utviklingshemmede, fordi det ikke er så nøye med rettskriving eller grammatikk, og følelser kan utrykkes med symboler. De som bruker internett har et relativt godt selvbilde. De er ærlige når de forteller om seg selv, men de fleste unnlater å fortelle at de er funksjonshemmet. På den måten skaper de seg en alternativ identitet som ikke er stigmatisert. De unge gir uttrykk for at de har en del kunnskap om nettvett. De vet at de kan bli lurt for penger og at de ikke bør møte ukjente. Mange av kvinnene har likevel handlet stikk i strid med det de sier. En årsak kan være at de lengter etter en partner og/eller at de ikke klarer å bedømme situasjonen og derfor ikke følger den regelen de selv forklarer.

6 Mobbing Studier har vist at personer med funksjonshemninger og spesielle behov har økt risiko for å bli mobbet. Generelt 44 prosent av barn med autisme ble utsatt for mobbing (Montes & Halterman, 2007). Barn med ADHD er mer utsatt for mobbing enn barn uten denne diagnosen (Taylor et al., 2010). Barn og voksne med Aspergers syndrom og autisme er mer utsatt for mobbing (Carter, 2009) - Selvrapportering 75 prosent (Little, 2001) - Rapportert av foreldre 65 prosent (Carter 2009). Nettmobbing 7 prosent av personer med utviklingshemning i alderen år rapporter at de er blitt mobbet via nettet. 5 prosent sier de er mobbet via sms (Didden et al. 2009). 12 prosent av personer med ADHD og-/eller Aspergers syndrom er blitt mobbet de siste 2 mnd. - Flest er blitt mobbet på sms (67%) og sosiale medier (60%). (Kowalski og Fedina (2011)

7 Prosjekt: Hva bruker du den til? Hvorfor: Bli bedre kjent med pasientenes erfaringer med bruk av sosiale medier. Hvem: Pasienter ved HAVO med AS, lett/moderat utviklingshemning, ADHD eller kombinasjon av dette. Hvordan: Intervjue pasienter ved bruk av spørreskjema. Bakgrunnen for prosjektet er en mistanke om at svært mange av pasientene ved HAVO jevnlig bruker ulike former for sosiale medier og at ikke alle erfaringene er av det gode.

8 Demografisk data 42 informanter - 64 prosent menn - 36 prosent kvinner Alder: Antall Prosent år 23 54, år 15 35,7 Over 40 år 4 9,5 Total ,0 Diagnose: Antall Prosent Lett PU 16 38,1 Moderat PU 2 4,8 Autismespekter u/ PU 14 33,3 Annet 7 16,7 Total 39 92,9 Missing 3 7,1 Diagnose annet: Hyperkinetisk lidelse (ADHD)-3. CP-3

9 Type medier Kjønn: Tendens til at noen flere kvinner bruker nettbrett og at flere menn bruker PC. Alder: De eldste bruker nettbrett i større grad enn de mellom Diagnose: PU bruker med nettbrett. Autismespekter bruker med pc.

10 Mobil, nettbrett eller data -brukes til.. Kjønn: Kvinner spiller og melder (sms)*. Menn mailer og chatter. Alder: De eldste skrive mer enn de mellom Unge bruker sosial medier, musikk og Chatting mere enn de eldste. Diagnose: Autismespekter skriver mer og bruker mer e.post

11 Populære sosiale medier Kjønn: Flere kvinner på instagram. Flere menn ser på YouTube. Alder: Flere unge på FB og snap. Diagnose: Flere med utvh som bruker FB, Instagram og snap

12 Tidsbruk og kompetanse Timer daglig <1 Time: Timer : Timer :10 5> Timer: 12 De eldste samt de med autismespekter som opplever å bruke for mye tid. For mye tid: bruker mer tid på å skrive, e.post, skype og chatting God kompetanse: Mer tid på å søke etter informasjon, se film/serier eller mailutveksling

13 Mobbing Beskrivelser som: Litt mobbing, kommentarer på FB, trusler, ekle meldinger. Lenge siden. Kommentarer på utseende. Har opplevd at andre har blitt mobbet. HVEM er mest utsatt? De eldste. De med utvh.* De med lavest kompetanse. De som bruker sosiale medier. De som chatter

14 HVEM får hjelp? Flest menn Flest med utvh Flest av de som opplever å bruke for lite tid på nett HJELP Hvem får de hjelp av? Mest fra pårørende. Noen fra personalet.

15 Apper blir mest brukt til De med autsimesepkter u/ utvh. bruker apper mer til å søke informasjon eller som et hjelpemiddel

16 Positive og negative forhold Hva er bra: Kontakt med venner/ familie- prate, meldinger osv. Informativt. Kan høre på hvilken musikk, se på film og spille. Noe å finne på. Youtube. Hva er ikke bra: Kan bli sittende for lenge/vanskelig å slå av. Går ut over det sosiale. Mas At man kan bli lurt Det blir lettere å mobbe Dekningen At den går tom for strøm

17 Nettbruk og hotjl. Kap Nærmere om vesentlig skade Begrepet vesentlig skade i 9.5 omfatter ulike former for skade på legeme eller gjenstander av immateriell art, for eksempel krenkelse av personlig integritet og tap av sosial aktelse. «Overdreven bruk av Internett, dataspill og lignende vil kunne ha konsekvenser som forstyrret døgnrytme, manglende deltakelse på skole og sterkt redusert sosial deltakelse. Dette kan resultere i vesentlig skade i form av psykisk skade på egen person og hemming av egen utvikling, særlig når det gjelder barn og unge. Det vil videre kunne oppstå vesentlig psykisk skade dersom en tjenestemottakers atferd gjør vedkommende utsatt for seksuelle eller andre overgrep, eller å bli utnyttet på andre måter, for eksempel til å begå kriminelle handlinger».

18 Nettbruk og hotjl. Kap9 ved HAVO Kontroll på internettbruk; internettkabel og passord oppbevares på personalbase. Hensikt er å holde kontroll med internettbruk gjennom at personalet er tilstede når brukeren er på nettet. Begrunnelse: hindre bruker i å ta kontakt med mindreårige og oppsøke nettsteder med innhold som forsterker tenningsmønsteret hans. Regulering ved bruk av PC som begrenser seg til bruk ved personalets tilstedeværelse. Årsak, handler på kreditt. Begrunnelse: hindre at brukeren setter seg i en vanskelig økonomisk situasjon. Regulering av tv tilgang. TV slåes av automatisk kl.2300 på ukedager. Person er glad i TV og så tidligere tv hele natta. Fikk alt for lite søvn, da hun ønsket å gå på jobb. Begrunnelse: fare for vesentlig skade pga stor sårbarhet for psykisk sykdom ved lite søvn over tid, noe fastlegen har dokumentert. Regulering av telefonbruk grunnet hyppige oppringninger til AMK sentralen. Styring av TV bruk gjennom eget tv rom. Begrunnelse: Ødelegger alle eiendeler. Har aldri hatt telefon eller nett tilgang. Låner tlf ved behov. Begrensninger knyttet til telefonbruk. Begrunnelse: forhindre avtale om salg av sex og skaffe seg rusmidler.

19 «Fokusgruppemøte» Samlet 5 deltagere fra studien til å diskutere resultatene Hva fant vi ut? Deltakerne mener mobbinga øker i omfang og blir verre (via chattekanaler) FB: Bruke filter, slette uønskede personer, rapportere uønskede hendelser, oppdateringer. FB brukes til.. Youtube: Musikk og serier, nedlasting, egne brukerprofiler

20 Oppsummering/ veien videre Nettet som sosial arena og til å søke informasjon God kompetanse og fornuftig tidsbruk Naivitet og negative opplevelser Muligheter Opplæring og kurs Behov for mer kunnskap Skrive en artikkel

21