Området preges av relativt stor vegetasjonsvariasjon. Fattige typer som bærlyng-, røsslyng/blokkebær- og blåbærskog

Transkript

1 Viengskletten - Rødfjellet V ** Referanse: Høitomt T Naturverdier for lokalitet Viengskletten - Rødfjellet V, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011 Kommune: Stor-Elvdal Inventør: THØ Kartblad: Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 10% (ca 100daa) mellomboreal 75% (ca 750daa) nordboreal 15% (ca 150daa) Areal: 995 daa Vegetasjonseksjon: C1-Svakt kontinental Sammendrag Området ligger på østsiden av Østerdalen 5-10 km NV for Koppang i Stor-Elvdal kommune. Undersøkelsesområdet strekker seg fra et lite stykke sør for Viengskletten og nordover til Rødfjellet. Fra Rødfjellet strekker det seg videre et langsmalt område østover fra lia ned mot Østerdalen og innover mot Månsæterkletten. Det er kun en mindre del av det tilbudte arealet som innehar store nok naturkvaliteter til å bli med i et verneforslag. Den aktuelle delen omfatter den øvre delen av lisida ned mot Østerdalen fra rett sør for Rødfjellet og sørover til og med de bratte bergene under Viengskletten. Området preges av relativt stor vegetasjonsvariasjon. Fattige typer som bærlyng-, røsslyng/blokkebær- og blåbærskog ker seg på langs i lia. Selv om store deler av lokaliteten er mer eller mindre skogkledd, er det for en stor del glissen og sentvoksende skog i bratt terreng. Selv om det meste av lokaliteten er skånet for nyere hogstinngrep, er det tydelig at den historiske påvirkningen har rende strukturer er begrenset til små lommer i svært bratt terreng eller mellom rasmark og bergvegger. Det er påvist et rikt artsmangfold innefor verneforslaget, men en stor del artsmangfoldet er begrenset til kjerneområdene. Mellomliggende areal er for det meste mer artsfattig både på grunn av mangel på kontinuitetsbærende strukturer og rik gruppene lav, sopp, moser og karplanter. I alt ti rødlistede arter, samt én ny moseart for Norge er påvist i området. Viengskletten- Rødfjellet oppfyller følgende generelle anbefalinger/kriterier påpekt i evalueringen av dagens skogvern (Framstad et al. 2002, 2003): (1) Gjenværende, forholdsvis intakte forekomster av rike skoggtyper (kalkskog, lågurtskog). Kriteriet oppfylles kun i liten grad. I tillegg oppfylles følgende regionale anbefaling/kriterium: (1) urskogspreget furuskog. Kriteriet oppfylles i liten grad. Total mangeloppfyllelse vurderes som som lav. Samlet vurderes lokaliteten som regionalt verneverdig (**). I vurderingen er det lagt særlig vekt på områdets forekomst av regionalt sjeldne og rike vegetasjonstyper som forekommer i et ganske intakt miljø. Feltarbeid Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/torbjørn Høitomt den 3-4. august 2011 i forbindelse med ordningen med frivillig vern av skog. De nordre og østre delene ble tatt den første dagen, mens sørbergene i søndre del av området ble tatt den andre dagen. Det ble brukt ti sammen 14 timer i området og hele området kan sies å være godt kartlagt. Området ble kartlagt for tidlig til at gruppen jordboende sopp var optimalt utviklet. Øvrige relevante artsgrupper var godt utviklet og er godt dekket. Det var oppholdsvær og gode kartleggingsforhold. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med frivillig vern av skog i regi av Direktoratet for naturforvaltinng, og omfatter store deler av den vestvendte lia ned mot Østerdalen fra litt sør for Viengskletten og nordover mot Rødfjellet i Stor-Elvdal kommune. I tillegg er et større areal mellom Rødfjellet og Månsæterkletten lenger øst på kjølen inkludert. Tidligere undersøkelser Sørbergene innunder Viengskletten er tidligere besøkt både av Finn Wischmann (1985 og 2001) (Artsdatabanken & GBIF Norge 2011), Reidar Haugan (1998) (Artsdatabanken & GBIF Norge 2011) og Anders Often (1991 og 1995) (Often 1997). engskletten ble i 2005 samlet i en naturtypeavgrensning på bakgrunn av nytt feltarbeid og Oftens rapport fra 1997 (Reiso og Hofton 2005). Kartleggingen i 2005 avdekket svake til moderate gammelskogskvaliteter i tillegg i til de allerede dokumenterte sørbergverdiene. De delene av området som ikke har sørbergkvaliteter er med unntak av et lite areal i nordøst ikke tidligere kartlagt med tanke på biologisk mangfold. Helt i nordøst er det gjort en del funn av Reidar Haugan så sent som i 2010 (Artsdatabanken & GBIF Norge 2011).

2 Beliggenhet Området ligger på østsiden av Østerdalen 5-10 km NV for Koppang i Stor-Elvdal kommune. Undersøkelsesområdet strekker seg fra et lite stykke sør for Viengskletten og nordover til Rødfjellet. Fra Rødfjellet strekker det seg videre et langsmalt område østover fra lia ned mot Østerdalen og innover mot Månsæterkletten. Naturgrunnlag Store deler av undersøkelsområdet domineres av vestvendte lisider, særlig ned mot Østerdalen, men også vest for Månsæterkletten. Inne på kjølen er liene for det meste slake, mens de ut mot Østerdalen er noe mer varierende. Her brytes også landskapet opp av de bratte bergene ved Viengskletten og noen brattere arealer rundt de to frittliggende kollene øst lengde uten at noen av dem dominerer landskapet. Geologi enkelte steder blottlagt, men for det meste kun synlige som rike sig som kommer fram fra løsmassene. Den østre delen av nedekke av varierende tykkelse. Vegetasjonseksjon: C1-Svakt kontinental, vegtasjonsone: sørboreal 10% (ca 100daa) mellomboreal 75% (ca 750daa) nordboreal 15% (ca 150daa). Undersøkelsesområdet strekker seg nesten fra dalbunnen og opp til et høydepunkt rett over tregrensa. Mesteparten av arealet ligger i mellomboreal vegetasjonssone, men de øvre deler hører hjemme i nordboreal sone. Sørbergområdene har kvaliteter som tilsvarer sørboreal sone. Klima Den kontinentale beliggenheten kombinert med det sørvest-vendte og åpne miljøet gjør deler av området svært tørt. Vegetasjon og treslagsfordeling Området preges av relativt stor vegetasjonsvariasjon. Fattige typer som bærlyng-, røsslyng/blokkebær- og blåbærskog - langs bekker og sig, innunder bergvegger og i rasmarkene og skråningene innunder Viengskletten. Vanlige noe kalkkre- - er bedre utviklet utenfor avgrensningen i øst. I disse myrene og langs rike sig dominerer arter som breiull, gulstarr, skogmarihånd, fjelltistel og bjønnbrodd. De rike vegetasjontypene er best utviklet der løsmassedekket er tynnest. Gran dominerer på frisk og litt rikere mark, mens furu dominerer i skrenter og i fattige partier, særlig i øvre deler av verne- Skogstruktur og påvirkning Selv om store deler av lokaliteten er mer eller mindre skogkledd, er det for en stor del glissen og sentvoksende skog i bratt terreng. Selv om det meste av lokaliteten er skånet for nyere hogstinngrep, er det tydelig at den historiske påvirkningen har rende strukturer er begrenset til små lommer i svært bratt terreng eller mellom rasmark og bergvegger. Men selv her har påvirkningen vært sterk, så det er ustabiliteten som har gjort av mengden strukturer i dag er størst i disse arealene. Selv særlig på den skrinneste og fattigste marka. Noe svært sentvoksende gran kommer ofte opp som erstatning for furua. En Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Viengskletten - Rødfjellet V. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

3 1 Viengskletten NV 1 Naturtype: Kalkskog - Kalkgranskog BMVERDI: A Areal: 14,5daa Innledning: Lokaliteten er registrert av BioFokus v/torbjørn Høitomt den 3. august 2011 i forbindelse med kartlegging under ordningen frivillig vern. Denne lokaliteten erstatter (sammen med tilgrensende lokalitet i sør) gammel lokalitet BN , Viengskletten. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger innunder nordlige del av Viengsklettens bratte berg i Stor-Elvdal kommune. Ei stripe med Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen omfatter naturtypen kalkskog med utformingen grankalkskog. Gran er domi- lig bjørk og litt selje. Vegetasjonen er rik og lågurt- og høgstaudearter dominerer store deler av avgrensningen. Det er stedvis noe fattigere skavgras, kvitbladtistel, tysbast og markjordbær. Noe areal er sig- og kildepreget, stedvis med store mengder fjørtuffmose (Palustriella decipiens) langs sigene. Artsmangfold: Det ble påvist et rikt artsmangfold i lokaliteten, særlig innen gruppen karplanter, men også moser og lav. Kalktelg, dverg- lasjoner med til sammen 20 skudd, huldreblom og snau vaniljerot med én lokalitet hver. Av interessante moser bør skjørsigd (Dicranum fragilifolium), skåltrinnmose (Myurella julacea), nervesvanemose (Meesia uliginosa), og myrgittermose (Cinclidium stygium) nevnes som servert. I tillegg ble hvithodenål (NT) påvist i en rothals av gran. av furu har ramlet ned fra den bratte skrenten i øverkant og danner stedvis ganske store ansamlinger ved bergrøttene. For øvrig grenser lokaliteten til et ungskogsfelt i nedkant. Kanteffektene her er stedvis tydelige med en del vindfall. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår som en del av et større område med rik berggrunn innunder Viengskletten. Verdivurdering: Liten, men svært artsrik og velutviklet kalkskogslokalitet med blant annet tre rødlistede karplantearter i tillegg til mange andre regionalt svært sjeldene arter. Lokaliteten vurderes derfor som svært viktig (A-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bevares best under fri utvikling. Noe av ungskogen rett nedenfor avgrensningen bør på sikt restaureres og innlemmes i lokaliteten. 2 Viengskletten NV 2 Naturtype: Sørvendt berg og rasmark - Rasmark BMVERDI: A Areal: 35,8daa Innledning: Lokaliteten er registrert av BioFokus v/torbjørn Høitomt den 3. august 2011 i forbindelse med kartlegging under ordningen frivillig vern. Denne lokaliteten erstatter (sammen med tilgrensende lokalitet i nord) gammel lokalitet BN , Viengskletten. Relevant informasjon fra naturbase er inkludert i teksten. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger innunder Viengsklettens bratte berg i Stor-Elvdal kommune. Ei stripe med rikere berg- basekrevende arter. minger. Vegetasjonstypene både i rasmarker og på berg varierer fra svært basekrevende til nøysom over små avstander noe som gjør og olavskjegg. Blant disse er olavskjegg og lakrismjelt (Often 1994). Andre sjeldne karplantearter er hengepiggfrø (NT), skoresildre og mattestarr. De skøytmose, sprungemose og almeteppemose. Flere av disse artene er svært sjeldne i denne delen av Hedmark. I tillegg ble det påvist en klokkemoseart som er ny for Norge, Encalypta obovatifolia! Denne arten er i Skandinavia tidligere kun kjent fra Øland og Gotland. ene i dag er større enn de naturlig ville vært. Man ser i dag en gjenngroing med ung, tett løvskog på disse arealene. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår som en del av et større område med rik berggrunn innunder Viengskletten. liteten er særs rik på regionalt sjeldne arter, særlig kalkkrevende og varmekjære moser og karplanter. Lokaliteten huser også en art som har sitt eneste kjente voksested i Norge her. Lokaliteten er på bakgrunn av dette vurdert til svært viktig (A-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bevares best ved fri utvikling. Lokaliteten for Encalypta obovatifolia bør overvåkes og gjerne åpnes noe opp om den skulle gro igjen. 3 Rødfjellet V Naturtype: Gammel barskog - Gammel furuskog BMVERDI: B Areal: 52,6daa Innledning: Lokaliteten er registrert av BioFokus v/torbjørn Høitomt den 3. august 2011 i forbindelse med kartlegging under ordningen frivillig vern. Rødlistekategorier følger norsk rødliste for arter 2010 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ganske frittliggende kolle vest for Rødfjellet, ut mot Østerdalen i Stor-Elvdal kommune. arealer med steinur. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen gammel barskog med utformingen gammel furuskog. Skogen er svært sentvoksende og står på grunnlendt, skrinn og fattig mark. Vegetasjonen er lavdominert med mye kvitkrull. Noe røsslyng

4 mye gadd og læger i alle stadier. Artsmangfold: Det vokser mye ulvelav (VU) på tørre trær, tørre deler av levende trær og på enkelte læger. Videre er blanknål (NT), furuskjell (NT) og Pyrrhospora elabens også påvist på lokaliteten. Selv om det var mye dødved ble det ikke påvist særlig store kvaliteter knyttet til vedboende sopp. Oransjekjuke Hapalopilus aurantiacus (NT) og furuplett Chaetodermella luna (NT) ble påvist. Verdivurdering: Liten lokalitet med gammel, men svært skrinn furuskog. Ulvelav forekommer rikelig i lokaliteten som også huser en rekke andre kontinentale og tørketolerante lavarter. Lokaliteten har også et godt potensial for sjeldne og truete arter av vedboende sopp og vurderes som viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bevares best gjennom fri utvikling. Artsmangfold Det er påvist et rikt artsmangfold innefor verneforslaget, men en stor del artsmangfoldet er begrenset til kjerneområdene. Mellomliggende areal er for det meste mer artsfattig både på grunn av mangel på kontinuitetsbærende strukturer og rik også i moserike, men ikke nødvendigvis baserike deler av de grandominerte gammelskogsarealene. I de solvarme og til - mose, gullklokkemose, skjøtmose, myrgittermose, barkkrypmose, almeteppemose, skåltrinnmose, fjørtuffmose, puteplanmose, nåleputemose, myrsprikemose, fettmose, sprungemose, ekornmose og skjørsigd er alle uvanlige, kalkkrevende Encalypta obovatifolia påvist som ny for Norge på de varme bergene innunder Viengskletten. Dennne arten er tidligere kun kjent fra Øland og Gotland i Skandinavia. Utvalget av vedboende sopp er noe lavere enn forventet. Oransjekjuke Hapalopilus aurantiacus (NT) ble sammen med fu- foregikk litt for tidlig året til å kunne mange opp jordboende sopp, men potensialet for denne gruppa kan være betydelig. Blant annet ble vrangstorpigg Sarcodon lundellii (VU) påvist rett utenfor verneforslaget. spora elabens som vanlig forekommende i partier. I litt rikere partier er hvithodenål (NT), stiftskjærgårdslav (NT), svampskållav og vanlig skållav påvist. tet til blomsterrike lokaliteter, slik som sørbergene sør i verneforslaget. Det er totalt påvist 10 rødlistede arter, samt én ny art for Norge. Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Karplanter Androsace septentrionalis Smånøkkel NT 1 1 Karplanter Gymnocarpium robertianun Kalktegl Orkidéfamilien Cypripedium calceolus Marisko NT Epipogium aphyllum Huldreblom NT Erteblomstfamilien Astragalus glycyphyllos Lakrismjelt Fiolfamilien Viola selkirkii NT 1 1 Vintergrønnfamilien Monotropa hypopitys Vaniljerot Rubladfamilien Hengepiggfrø NT Mose Encalypta obovatifolia Busk- og bladlav Cladonia parasitica Furuskjell NT Letharia vulpina Ulvelav VU Neofuscelia verruculifera Stiftskjærgårdslav NT 1 1 Skorpelav Calicium denigratum Blanknål NT Chaenotheca gracilenta Hvithodenål NT 1 1 1

5 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Pyrrhospora elabens Sopp vedboende Hapalopilus aurantiacus Oransjekjuke NT Chaetodermella luna Furuplett NT Avgrensing og arrondering Det er kun en mindre del av det tilbudte arealet som innehar store nok naturkvaliteter til å bli med i et verneforslag. Den aktuelle delen omfatter den øvre delen av lisida ned mot Østerdalen fra rett sør for Rødfjellet og sørover til og med de bratte bergene under Viengskletten. Dette avgrensningsforslaget er fra meter bredt. I nedkant grenser verneforslaget sterkt hogstpåvirket skog. Vurdering og verdisetting Det arealet som her utgjør verneforslaget, avviker i stor grad fra det tilbudte arealet. Alt arealet fra Rødfjellet og innover mot Månsæterkletten er ikke funnet verneverdig. En stor del av lisida ned mot Østerdalen er også vurdert å ikke ha store nok verneverdier. Store deler av arealet som ikke er inkludert i verneforslaget er dominert av eldre skog, men hogstpåvirk- kjerneområdekvaliteter i disse delene av området. Den delen av området som er vurdert å være verneverdig har på mange måter vært underlagt det samme bruksregimet som resten av tilbudet. Det er imidlertid den bratteste delen av det tilbudte området, og verdiene knytter seg like mye til den enn landskapet for øvrig, noe som medfører en noe høyere tetthet av kontinuitetsbærende strukturer. På de aller skrin- dødved i de bratteste skråningene. Gamle trær fordeler seg på samme måte som dødvedmengden, og det er hovedsakelig furu som forekommer med individer over 200 år. ligger i den vestvendte lisida ned mot Østerdalen. Det er imidlertid en viss variasjon i forhold til hvor bratt det er, i forbindelse med mindre, frittliggende kollepartier og små bekkedaler. Et smalt bånd med fyllitt og glimmerskifer gjør at en stor del av verneforslagets sørlige del preges av rike vegetasjonsty- uvanlige arter. Verneforslaget er ikke veldig stort, men inneholder en del ganske spesielle verdier knyttet til sørberg og kalkskog. Den langsmale formen er ikke arronderingsmessig ideell, men følger samtidig de naturlige linjene i landskapet. Viengskletten- Rødfjellet oppfyller følgende generelle anbefalinger/kriterier påpekt i evalueringen av dagens skogvern (Framstad et al. 2002, 2003): (1) Gjenværende, forholdsvis intakte forekomster av rike skoggtyper (kalkskog, lågurtskog). Kriteriet oppfylles kun i liten grad. I tillegg oppfylles følgende regionale anbefaling/kriterium: (1) urskogspreget furuskog. Kriteriet oppfylles i liten grad. Total mangeloppfyllelse vurderes som som lav. Samlet vurderes lokaliteten som regionalt verneverdig (**). I vurderingen er det lagt særlig vekt på områdets forekomst av regionalt sjeldne og rike vegetasjonstyper som forekommer i et ganske intakt miljø. Kjerneområde 1 Viengskletten NV 1 2 Viengskletten NV 2 kapittelet. Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Topo- variasjon Arter Vegetasjonsvariasjon Rikhet Størrelse Arrondering *** * * ** * ** * ** *** *** - *** * * * 0 * ** * ** *** *** - *** 3 Rødfjellet V *** *** *** *** 0 * * * 0 ** - ** Samlet verdi Samlet vurdering ** ** * ** * ** ** *** ** ** ** ** **

6 Referanser Artskart Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Often, A Botanisk undersøkelse av sørberg i Østerdalene, Hedmark. Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen. Rapp. nr. 10/1997: Reiso, S. & Hofton, T.H Kartlegging og verdivurdering av naturtyper og biologisk mangfold i Stor-Elvdal kommune. Siste Sjanserapport

7 Viengskletten - Rødfjellet V (Stor-Elvdal, Hedmark). Areal 995 daa, verdi ** 682 nedre Månsæterk Nestjørna 884 øvre Raudfjellet Gamlestutjørna Lauvkletten M Viengs- Libekken 661 øre kletten Brennbekken einberg Gardbekken Høyset i R0 Solbakken Frøsåbua Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2011 ± Verneverdig område Tidligere registreringer Målestokk 1: Kartgrunnlag N50 Ekvidistanse 20m Produsert Alternativ grense Omr. for vurdering (DN/FM 2011) Rutenett 1km Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte 32 Sole Prestenget mE mE Frøsa mN

8