Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013

Transkript

1 TJ/IK Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013 NBBLs vurderinger av aktuelle poster for boligsektoren Regjeringens forslag til boligbudsjett for 2013 er preget av noen mindre påplussinger på enkelte budsjettposter; noe som tross alt representerer er forbedring sammenlignet med foregående års status quo-budsjetter. En stor satsing eller fornying er det derimot ikke snakk om noe som heller ikke var å forvente med en varslet boligmelding rett rundt hjørnet. På den annen side hadde vi allikevel ventet at det skulle komme en klarere satsing på utleieboliger og/eller studentboliger. Dette er et område hvor statsministeren selv har gått ut og signalisert både et åpenbart behov, og at det skulle komme noe. Vedlagt følger kopi av Kommunal- og regionaldepartementets pressemelding til budsjettforslaget, samt NBBLs første kommentar/pressemelding til forslaget: «Ingen ny boligpolitikk». Nedenfor følger en kort opplisting av de viktigste boligpunktene i regjeringens forslag til statsbudsjett for Husbankens låneramme Etter definerte kriterier gir Husbankens såkalte grunnlån til oppføring av nye boliger (inkl utleieboliger, studentboliger, omsorgsboliger og sykehjem), utbedring av eksisterende boliger, startlån til vanskeligstilte og bygging av barnehager. For 2013 foreslås en låneramme på 20 mrd kr; dette tilsvarer rammen som ble stilt til disposisjon i 2011 og Forskjellen ligger i at både i 2011 og 2012 var det 15 mrd som ble foreslått (og bevilget) fra begynnelsen av året, mens 5 mrd ble tilleggsbevilget på høsten. Fra regjeringshold blir det derfor hevdet at årets ramme er økt med 5 mrd kr; en formulering som nok vil bli mindre brukt fra opposisjonen eller NBBL. Nytt av året er det også at man ikke sier at startlånet har høyest prioritet innenfor rammen, noe man har pleid å si gjennom en årrekke. Rent faktisk har det imidlertid blitt gitt noe mindre til startlån enn til grunnlån (ved utgangen av august 2012 hadde Husbanken gitt ca. 8 mrd til grunnlån og 6 mrd til startlån), og her ligger kanskje også forklaringen til at man har droppet denne prioritetsformuleringen for Husbanken som nybyggingsbank På 2000-tallet har Husbankens rolle som lånebank til boligbygging blitt kraftig redusert. I bunnåret 2007 ble så lite som 13 % av nyboligbyggingen lånefinansiert i Husbanken. Den nedadgående trenden ble brutt ifbm Finanskrisen i 2008/2009, og i 2009 ga Husbanken lån til boliger. I 2010 falt dette tallet til under 4000, mens det igjen økte til boliger i Så langt i 2012 (ved utgangen av august) ligger tallet for antall igangsatte boliger med tilsagn om husbanklån på drøyt Andelen nybygde boliger med husbankfinansieringen ligger altså an til å bli godt under 20 % i For boligbyggelagenes del gikk andelen nybygde boliger med husbankfinansiering opp fra ca 25 % i 2008 til 61 % i 2009 (da boligbyggelagenes igangsetting var rekordlav, >500 boliger). I 2010 og 2011 økte igangsettingen i Norske Boligbyggelag betydelig (til omkring 1500), mens andelen husbankfinansierte boliger sank til 34 % i 2010 og videre ned til 24 % i 2011

2 2 Husbankens rentenivå For tiden er rentenivået i Husbanken særdeles gunstig ifht tilsvarende lånerenter i det private lånemarkedet; dette gjelder i særlig grad lange renter. I november 2012 vil rentenivået for lån med både 10 og 20 års rentebindingstid ligge godt under 3 %. På tross av det veldig gunstige rentenivået har antall søknader om lån økt forholdsvis marginalt fra 2011 til Husbankens boligtilskuddsordninger 2.1 Bostøtte Bostøtten ble i 2009 gjenstand for en omfattende omlegging og utvidelse. Det ble ved omleggingen lagt opp til at antall mottakere skulle øke fra noe over i 2008 til nærmere pr mnd med ny ordning med en tidsmessig innfasingsperiode. Innfasingen må vel nå sies å nærme seg slutten, og det ser ut til at antall mottakere flater ut på noe under hver mnd. Totaltallet for antall mottakere gjennom et helt år ligger høyere enn dette, siden det er ganske mange som mottar bostøtte i et begrenset antall måneder. De aller fleste som mottar bostøtte er enten trygdede, eller mottakere av sosialhjelp. Ca. 80 % bor til leie, og de mottar i gjennomsnitt noe over 2000 pr. mnd. i bostøtte. Den totale bevilgningen for bostøtte er anslått til å bli ca. 3 mrd kr i Tilskudd til bolig-, by og områdeutvikling Denne tilskuddsordningen ble innført i 2007, og «skal bedre de fysiske omgivelsene, stimulere til økt deltakelse i og motvirke negativ utvikling i et område. Tilskuddet skal bidra til å forbedre bomiljøet og løse lokale utfordringer i boligområder.» Tilskuddet er rettet mot områder med «dårlige levekår». I de foregående årene har dette vært en tilskuddsordning som i sin helhet har gått til tiltak i Groruddalen, der det har vært en forutsetning at Oslo kommune stiller med en tilsvarende sum som staten. Oslo kommune har inngått samarbeidsavtaler både med OBOS og USBL rundt anvendelsen av disse midlene. Fra 2011 har nedslagsfeltet for ordningen blitt utvidet fra utelukkende Groruddalen i Oslo, til også å omfatte Bergen (Årstad), og fra 2012 Trondheim (Saubstad). I 2013 er det lagt opp til en tilsagnsramme på 49 mill kr; der 40 mill går til Groruddalen, 6,5 mill til Bergen og 2,5 mill til Trondheim. For Groruddalen representerer dette det samme beløp som i 2012, mens det er en mindre økning for de to andre byene/områdene. 2.3 Boligtilskudd til tilpasning av bolig (ny) I 2013-budsjettet er dette en ny egen tilskuddsordning. Midlene var tidligere en del av en ordning som omfattet både boligetablering og boligtilpasning. Midlene går i hovedsak til tilpasning av boliger for eldre og funksjonshemmede. I tillegg omfatter ordningen tilskudd til tilstandsvurdering i borettslag og sameier, samt tilskudd til heis. Forslaget til ramme for 2013 er 172,5 mill kroner, og det innebærer en styrking på 47,5 mill. kroner fra i fjor. Regjeringen påpeker at 17,5 mill. kroner av økningen, må ses i sammenheng med utfasing av særfradraget for store sykdomsutgifter. I fjor var 10 mill. kroner avsatt til prosjektering og investering i heis i eksisterende bygg. I årets budsjettproposisjon har ikke Regjeringen satt av et bestemt beløp. For NBBL har økte midler til heis vært et viktig krav gjennom mange år, og vi har også i år påpekt den svært begrensede satsningen vi ser på heis. Vedlagt følger kopi av vår kommentar/utspill på nbbl.no om heis.

3 3 I år har det vært tilstrekkelig etterspørsel etter heis i Husbanken, og Husbanken selv forklarer det med god respons på informasjonsseminarene for styrer i boligselskap - Brrettslaget. Årets ramme til heis var disponert i april. Det er en utfordring med tilskuddet til heis at det ikke kan overføres. Det betyr at utbyggingen av heis må gjennomføres i løpet av det året man får tilsagnet. NBBL vil forsøke å få til en endring av denne begrensningen. 2.4 Boligtilskudd til etablering i egen bolig Dette er en tilskuddsordning som skal bidra til etablering i egen bolig for vanskeligstilte. Tilskuddet tildeles fra Husbanken til kommuner etter kriterier knyttet til demografi og bruk av startlån. Kommuner med store boligsosiale utfordringer blir prioritert. Tilskuddet tildeles normalt fra kommunene til enkeltpersoner etter streng økonomisk behovsprøving for oppføring, kjøp eller refinansiering av egen bolig. I 2011 var det personer som ble hjulpet gjennom denne ordningen. Etter samtykke fra Husbanken kan midler tildelt en kommune avsettes i tapsfond for å sikre kommunen mot økonomiske tap i forbindelse med utlån av startlån. Tapsfondene lå totalt ved utgangen av 2011 på 320 mill kr. Regjeringen foreslår en ramme på 354 mill til dette formålet i 2013, og påstår selv at dette representerer en økning på 30 mill ifht Måten budsjettet er satt opp på, gjør det vanskelig å etterprøve denne påstanden. Sett ifht til 2009/10, står vi imidlertid overfor en nedgang både relatert til penger, men ikke minst antall personer som nyter godt av tilskuddsordningen. 2.5 Utleieboliger Tilskudd til utleieboliger blir tildelt kommuner, stiftelser og andre aktører som etablerer utleieboliger til vanskeligstilte. For utleieboliger som ikke eies av kommunen, skal kommunen sikres tildelingsrett i minst 20 år. Vanlig ungdom har ikke vært definert inn som målgruppe for tilskuddet, noe NBBL gjennom en årrekke har forsøkt å endre på. NBBL har verbalt fått gjennomslag for vårt syn gjennom budsjettbehandlingen i Stortinget to år på rad: En samlet Kommunalkomite har bedt regjeringen om å utvide ordningen til også omfatte ungdom generelt. Komiteen har også bedt om at samarbeidsprosjekter mellom boligbyggelag og kommuner (etter den såkalte Bergensmodellen ) bør kunne omfattes av ordningen. Etter et langvarig og intenst arbeid fra NBBLs side, overfor så vel Husbanken som departementet, ble saken parkert av Navarsete i mai Her påpeker hun at saken vil bli behandlet i den kommende Boligmeldingen, og at eventuelle endringer i regelverket først vil komme som en oppfølging av stortingsmeldingen. Litt om antall boliger: Fra 2008 til 2009 gikk antall utleieboliger som ble innvilget tilskudd opp fra i underkant av til over (ekstrabevilgninger ifbm finanskrisen). I 2010 og 2011 gikk etableringen av kommunalt disponerte utleieboliger tilbake på et mer «normalt nivå»; dvs. ca boliger i året. Søknadsinngangen har gått noe ned fra 2011 til 2012, slik at NBBL antar at tallet vil havne noe under 1000 nye boliger i Regjeringen har lagt opp til en økning av denne posten på 44 mill kr i 2013; noe som tilsvarer ca. 100 ekstra boliger. Forutsatt at Husbanken får tilstrekkelig med søknader, vil det da være penger nok til en utleieboliger i I tillegg kommer nybyggingen av studentboliger der regjeringen foreslår å videreføre en bevilgning tilsvarende ca nye studentboliger i Som disse tallene illustrerer, dekker tilskuddene en stadig mindre andel av kostnadene til bygging av nye studentboliger.

4 4 2.6 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet skal bidra til å heve kompetansen om miljø- og energivennlige boliger, universell utforming og god byggeskikk hos de sentrale aktørene i bolig- og byggsektoren. Tilskuddet gis i hovedsak til forsknings- og utredningsprosjekter rettet inn mot bolig- og bomiljøkvaliteter (særlig energi og tilgjengelighet). NBBL har i 2012 mottatt et tilskudd på kr til arbeid med etterinstallering av heis. I 2011 fikk vi tilskudd til «Bo Bedre i borettslag -konferansene. I 2011 ga Husbanken tilskudd til 87 prosjekter for i alt 25,3 mill kr. Dette var en nedgang på ca. 7 mill fra I 2012 ligger tilsagnsrammen på 28 mill kr, mens det er foreslått en ramme på bare 16,6 mill i Her står vi altså overfor et forholdsvis kraftig kutt. Siden store deler av rammen også er bundet opp til allerede løpende prosjekter (som Framtidens byer og Future Bulit), er det åpenbart at det blir trangt i døra til Husbanken for nye prosjekter i På den annen side må nok den reduserte rammen på denne tilskuddsordningen i Husbanken ses i sammenheng med økte prosjektmidler til Direktoratet for byggkvalitet og deres arbeid med kunnskapsutvikling og informasjonsformidling, samt Lavenergiprogrammet. 2.7 Boligsosialt kompetansetilskudd Boligsosialt kompetansetilskudd skal bidra til å heve kompetansen innenfor boligsosialt arbeid og boligsosial politikk, samt til å formidle kunnskap om boligmarkedet og offentlig boligpolitikk generelt. De fleste prosjektene er rettet mot kommuner (med store boligsosiale utfordringer) og forbedring av arbeidsmetoder og kompetanse på det boligsosiale feltet. I 2011 ble det gitt tilskudd til 106 prosjekter med totalt 67,3 mill kr. I 2012 er rammen hevet til 77 mill kr, og NBBL har under denne rammen fått tilsagn om kr til en evaluering av boligbyggelagenes erfaringer med omsorgsboliger. For 2013 er det foreslått en ramme på 79,5 mill kr. 2.8 Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem Målgruppen for ordningen er personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester uavhengig av alder og diagnose. Det er lagt til grunn en målsetting om at det skal gis investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger i perioden Tilskuddet kan også gis til utbedring av eksisterende omsorgsboliger/sykehjem; særlig da fellesarealer som muliggjør heldøgns pleie. Siden 2008 er det investert i hele kvm i denne typen arealer. Byggaktiviteten av omsorgsboliger/sykehjem har variert mye; fra 2009 til 2010 falt aktiviteten fra ca til Fra 2011 ble tilskuddsatsene økt markert, men økningen i investeringer har ikke økt tilsvarende. I 2011 ble det totalt opprettet enheter (hvorav 665 omsorgsboliger og 565 sykehjemsplasser). Tilsagnsrammen for 2012 er dimensjonert for enheter. Pr. første halvår var det gitt tilsagn til 606 boenheter (274 omsorgsboliger og 332 sykehjemsplasser). Det har altså skjedd en dreining mot relativt sett fler sykehjemsplasser. Regjeringen fastholder i budsjettframlegget sitt måltall på enheter i perioden Det har imidlertid oppstått en politisk strid rundt hvorvidt dette måltallet gjelder bare nye enheter, eller om det også kan omfatte «nyopprustede» enheter. Uten det siste, vil ikke et måltall på enheter neppe oppnås (det totale tilsagnstallet ligger på noe over boenheter i perioden ).

5 5 For 2013 foreslås en tilsagnramme på 1,7 milliarder kroner; noe som skal rekke til boenheter. De maksimale satsene for tilskudd er satt nokså mye opp, til hhv for omsorgsboliger og pr sykehjemsplass. Som styret er kjent med, har NBBL gjennom lang tid vært involvert i en problematikk rundt kjøreregler for samarbeid mellom boligbyggelag og kommuner ifht til bygging av omsorgsboliger organisert i et borettslag. Prosessen har vært komplisert og langvarig og for tiden er NBBL fortsatt i dialog med Husbanken og Kommunenes Sentralforbund om mulige modeller for håndtering av tilskuddet, men NBBL legger ikke lenger ned mye arbeid i dette. 2.9 Boligetablering i distriktene. Fra 2012 etablerte regjeringen et nytt tilskudd på 20 mill kroner som skal bidra til utvikling av attraktive lokalsamfunn gjennom å stimulere til økt tilbud av ulike typer boliger i kommuner med små og usikre boligmarkeder og/eller mangel på boliger. Ordningen er en treårig forsøksordning, og er basert på en søknadsinvitasjon til distriktskommuner. I 2012 kom det inn 82 søknader, og av disse ble 12 kommuner plukket ut til å være med på dette prosjektet gjennom en treårs-periode. «Kommunen kan bruke tilskuddet til selv å oppføre og rehabilitere/ombygge boliger for utleie til personer som ønsker å prøvebo i kommunen. Kommunen kan også gi tilskudd videre til selskaper, stiftelser og lignende for etablering av utleieboliger til samme formål. I tillegg kan kommunen gi tilskudd videre til privatpersoner til investering i egen bolig. Tilskuddet skal primært benyttes til oppføring av bolig, men kan i særlige tilfeller gis til rehabilitering/ombygging av brukt bolig.» 3. Skatt m.v. Det er ikke foreslått endringer i BSU, dokumentavgiften eller merverdiavgift vedr boligsektoren. Ligningsverdien for boliger er ikke foreslått økt for primærboligen, men for de som eier mer enn en bolig er ligningsverdien foreslått økt fra 40 til 50 % av antatt markedsverdi. Det er heller ikke forslått endringer i gebyrer for tinglysing av hjemmelsoverføring og heftelser i borettslagsandeler; dvs kr 430 i 2012 og foreslåtte kr 430 i Tinglysningsgebyret for fast eiendom foreslås endret fra kr 1548 til kr 1060 og tinglysning av pantedokument fra kr til Det varsles ytterligere reduksjon av de overprisede gebyrene i fremtiden. 4. Ny satsing på byplanlegging En interessant nyskapning på Miljøverndepartementets budsjett bør understrekes: Regjeringa foreslår en ny satsing rettet mot de store byene som skal medvirke til framtidsrettet byplanlegging, bedre bymiljø og tilrettelegging for økt boligbygging. Det framheves at planlegging og tilrettelegging av boligområder er en viktig oppgave for kommunene. I MDs budsjett sies det videre: Med den sterke folkeauken som no skjer, og den utviklinga vi kan sjå for oss, blir det svært viktig å utforme ein politikk som tek tak i desse utfordringane. Byutvikling, bustadbygging og arealbruk blir i aukande grad eit nasjonalt politikkområde og heilt sentralt i miljøpolitikken, både fordi fleire og fleire bur og arbeider i byane, og fordi så mange miljøutfordringar møtest her. Miljøverndepartementet påpeker at et viktig grep i denne satsinga er å styrke kompetanse og kapasitet, og bidra til mer samarbeid på tvers av sektor- og kommunegrensene. Til støtte for dette arbeidet foreslår regjeringen en bevilgning på 30 mill.

6 6 kroner, der bevilgningen hovedsaklig vil være en tilskuddsordning rettet mot kommuner som aktivt vil følge opp målene for en bærekraftig by- og boligpolitikk. 5. Videre oppfølging fra NBBL. Kommunalkomiteens budsjetthøring på Stortinget er berammet til 29/30. oktober. Utkast til høringsbrev vil bli lagt fram på styremøtet.