Klimaendringer og mulige effekter på råvannskvaliteten i vår region Bjørnar Eikebrokk, SINTEF
|
|
- Samuel Berg
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fagtreff i Norsk Vannforening: Hygieniske barrierer i vannforsyningen dagens praksis og fremtidig behov, NINA, Trondheim, 24 mars, 2014 Eikebrokk 1985 Klimaendringer og mulige effekter på råvannskvaliteten i vår region Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Teknologi for et bedre samfunn 1
2 Klimaendringer og råvannskvalitet Varmere, villere og våtere. Høyere temperaturer og nye økologisk nisjer for mikroorganismer, fugler og dyr nye typer patogener, økt sykdomsrisiko/infeksjoner hos dyr, nye zoonoser Økt nedbørmengde og mer ekstreme nedbørintensiteter mer flom, ras, erosjon; økt forekomst av mikroorganismer, organisk stoff, næringsstoffer og kjemiske forurensninger Overbelastede avløpssystemer økt inntrengning av kloakk, humanpatogener, smitte- og næringsstoff i ledningsnettet Økt temperatur, mer nedbør, økt vekstsesong og primærproduksjon, mer skog/løvtrær; mindre sur nedbør Økt NOM, mer alger og algetoksiner, T&O? "Betydningen av drikkevann som årsak til næringsmiddelbårne infeksjoner er sannsynligvis større i Norge enn i andre industriland, blant annet på grunn av utbredt bruk av overflatevann" "I fremtiden kan det forventes en redusert råvannskvalitet i drikkevannskilder og hyppigere hendelser på fordelingsnettet" (Meld. St. 33 Klimatilpasning i Norge, ) Teknologi for et bedre samfunn 2
3 Vannforsyning og klimatilpasning (Meld. St. 33 Klimatilpasning i Norge, ) Kommunenes beredskapsplaner kan utvides til å omfatte forstyrrelser i drikkevannsforsyningen som skyldes ekstremvær eller andre virkninger av klimaendringer Kommunen kan også sørge for bedret beredskap i vannforsyningen for å hindre eller begrense akutte endringer i vannkvalitet: Flomsikring av tekniske anlegg og styrking av eksisterende barrierer, for eksempel ved å øke UVkapasiteten Vannverkseier kan foreta en vurdering av hvilke virkninger ekstremvær som kraftig nedbør og flom vil ha, og identifisere muligheter for å redusere forurensing av vannkildene eller bedre vannbehandlingen Et sentralt spørsmål blir da: HVORDAN kan/bør man styrke barrierene og bedre vannbehandlingen for å møte klimatruslene? Teknologi for et bedre samfunn 3
4 Klimaendringer og NOM Teknologi for et bedre samfunn
5 Råvannsfarge (mg Pt/L) Råvannsfarge (mg Pt/L) Oset - Maridalsvannet 20 Max 10 Middel Min Eksempel: Økende fargetall i Oslos drikkevannskilder Slik som i S, GB, D, USA, Can, ++ Langlia Max Middel mer nedbør, mindre 40 sur nedbør? Min Råvannsfarge (mg Pt/L) Elvåga - Skullerud Viktigste NOM-drivere: Økt temp&primærprod, Råvannsfarge (mg Pt/L) Max Middel Holsfjorden Hva om vi får "skotske forhold" med fargetall > 400? Min Max Middel Teknologi for et bedre samfunn 5
6 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 Råvanns - ph - Rore (Arendal) ph-max ph -Avg ph-min Fargetallsøkningen er størst i sør P. Ericsson (2011) Endringer etter 1984 (SLU) Farge-Max Råvannsfarge (mg Pt/L) Råvannsfarge-Avg Farge-Min Er "sur nedbør"-effekten brukt opp og vil fargetallsøkningen nå flate ut? Gjelder også for Norge Teknologi for et bedre samfunn
7 Mulige årsaker til økende NOM Modified after Forsberg 1992; Liltved 2002 Økt mengde Increased amount of drivhusgasser; greenhouse COgases 2, CH 4, KFK, (CO 2, etc. CH 4, N 2 O, CFC, etc) Temp increase ( C per decade) Økt årsmiddeltemperatur, 0,2-0,7 C pr dekade Increased precipitation Økt nedbør Increased Økt avrenning runoff Increased Økt N- nedfall atmospheric N deposition Økt fotosyntese Increased photosynthesis Økt plantevekst Increased primary production Høyere grunnvannsnivå Higher ground water level Elevated tree line Increased amount Økt mengde planteavfall of plant residues Økt nedbrytningshastighet Increased rate of degradation Mer myr- og våtmarksområder More moors and peatland areas Økt produksjon av NOM Increased NOM production Økte tilførsler av NOM Increased flux of NOM Less acid rain, less S, less Al, less natural coagulation Høyere fargetall og organisk karbon i elver og innsjøer Increased source water color, UV-abs and organic carbon Teknologi for et bedre samfunn 7
8 Eikebrokk 1985 Hvorfor bør NOM fjernes? 10 gode grunner P. Wang Gir farge, lukt og smak på vannet 2. Øker dosebehovet for koagulant og desinfeksjonsmiddel (klor, O 3, UV) 3. Påvirker desinfeksjonseffektivitet og barrierer - og danner DBP 4. Påvirker fjerningen av uorganiske partikler og mikroorganismer 5. Øker mobilitet og tilgjengelighet/inntak av mikroforurensninger 6. Danner biofilm/belegg (fouling) på membraner og i ledninger også innomhus 7. Blokkerer porer i AC-filtre og utkonkurrerer lukt/smak/mikroforurensninger 8. Øker mengden slam/avfall 9. Påvirker så vel vannbehandling som distribusjon 10. Økende innhold og større sesongmessige variasjoner i NOM-mengde og sammensetning gir utfordringer for drift av vannbehandlingsanlegg, for driftskontrollsystemer, og for prosessvalg og dimensjonering Teknologi for et bedre samfunn 8
9 Vannbehandling, NOM og klimarobusthet Teknologi for et bedre samfunn 9
10 NOM removal technologies used in Norway NOM--> DOC, Colour, UV-abs Eikebrokk 1985 affects treatment, disinfection, and distribution including corrosion, regrowth, precipitation, deposition, adsorption Enhanced coagulation 120 WTPs Ozonation - GAC - biofiltration 35 WTPs Nanofiltration 110 WTPs Teknologi for et bedre samfunn 10
11 Ozon-biofilteranlegg (OBF) med alkalisk forfiltrering Økt NOM/VHA/farge økt ozonbehov økt BDOC økt vekst? Lavere temp økt Ct-krav økt ozonbehov red BF-effekt/økt BDOC økt vekst? Net O 3 NaOCl CO 2 Lake Norsjø O 3 contact - CaCO 3 filter - Biofilter CW tank - UV - NaOCl Norsk Vann-rapport (2014): Erfaringer med OBF-anlegg i Norge Teknologi for et bedre samfunn 11
12 Nanofiltration - NF Økt NOM mer belegg/fouling mer klor/vask økt dannelse av klorforbindelser/klorfenoler mer anisoler/mer lukt/smak? Pre-treatment : 50 µm sieve Design flux: l/m 2 h Module: Spiral wound Pore size: 3 nm (1-5) Membranes: CA Recovery: 70-80% Cleaning: Frequent (every night) Challenges: Fouling, regrowth, taste&odour? Åfjord og Hitra ( ): Omfattende analyse av lukt/smakstoffer Teknologi for et bedre samfunn 12
13 Effekter av klimaendringer/økt NOM: Koagulering NOM--> DOC, Colour, UV-abs affects treatment, disinfection, distribution Eikebrokk 1985 Effekter av klimaendringer og økt NOM på koag-anlegg Enhanced coagulation 120 WTPs Økt koagulantbehov Økt slamproduksjon Økt TOC i rentvann Kortere filtersykluser og økt spylevannsforbruk Raskere trykktapsutvikling Hvis også mer alger økt trykktap/blokkering av filtersenger, og mer hydrofile, dårlig koagulerbare NOM-fraksjoner (NEU) Teknologi for et bedre samfunn 13
14 Mer alger flere problemer i vannforsyningen Lukt/smak, toksiner, vanskelig fjernbar NOM, trykktap i filtre AWWARF 2004; Hall et al 2005 Risiko for lokalt undertrykk og "kokende" filterseng Teknologi for et bedre samfunn 14
15 "Kokende" filtersenger. Vi har konkrete eksempler på dette i Norge Alger kan gi høye trykktap og økt risiko for lokalt undertrykk og "kokende" filtersenger Jfr. gassen som kommer ut av seltersflaska når korken tas av og trykket fjernes Slike gassbobler kan fullstendig blokkere et filter og redusere behandlingskapasiteten dramatisk Økt NOM + alger: En utfordring! Teknologi for et bedre samfunn 15
16 Lufttemperatur ( C) Jonsvatnet Vinteren 2014 Vindstyrke og lufttemp, Sagelva (8. jan-24. feb 2014) (Killingtveit/Alfredsen, 2014) -10 Vanntemperatur (Tronhus/Kierulf, 2014) -15 MAX AVG MIN 4 Råvannstemperatur VIVA 2014 ( C) Vindstyrke (m/s) MAX AVG MIN 3 2 En mild og vindfull førjulsvinter intet isdekke Teknologi for et bedre samfunn 16
17 Jonsvatnet Vinteren 2014 Vanntemperaturer målt ved VIVA (Tronhus, 2014) 4 Råvannstemperatur VIVA 2014 ( C) Et klimaendringens paradoks: En av de varmeste vintre, men det kaldeste kranvannet ever C Teknologi for et bedre samfunn 17
18 Arendal: Råvannstemperatur i Jan, Feb, Mar ( C) 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 1. januar 11. januar 21. januar 31. januar 10. februar 20. februar 1. mars 11. mars 21. mars 31. mars C Teknologi for et bedre samfunn 18
19 Mulige effekter av ekstremt lave vanntemperaturer om vinteren Fare for is/sarrdannelse i installasjoner/vannbehandlingsanlegg Økte Ct-krav for samme log-red ved klorering og ozonering for samme t kreves % høyere dose C ved 0.5 C enn ved 4 C Økt ozondose og redusert biologisk omsetningshastighet i desinfeksjon/vannbehandling økt biologisk vekstpotensial i rentvann og nettvann Lav vintertemperatur kan gi mindre biologisk vekst i ledninger utomhus, men mer innomhus? Lav temp påvirker drift og kostnader for UV-desinfeksjonsanlegg lamper tenner ikke; redusert levetid på lamper når temp < 5 C Lavere sedimenteringshastighet og økte filtertrykktap i VBA Lav temp: Et viktig kriterium for valg av vannbehandlingsmetode? Teknologi for et bedre samfunn 19
20 Temperaturen kan også påvirke dannelsen av belegg og biofilm i ledningsnettet.. (Modifisert etter Vreeburg et al., 2007) Suspended solids (BDOC and dissolved solids, incl Me) Regular deposition & resuspension Biofilm formation & sloughing Corrosion Precipitation & adsorption Suspended solids (BDOC and dissolved solids, incl. Me) Loose deposits with "inhabitants" J.H.G. Vreeburg Teknologi for et bedre samfunn 20
21 Klimaendringer og økende NOM kan kreve supplerende vannbehandlingstrinn (AC, UF, MIEX, etc) En optimalisering vannbehandlingen vil ikke alltid være tilstrekkelig.. Teknologi for et bedre samfunn 21
22 Görvälnverket, Norrvatten, SE x Blokkeres av NOM Nytt NF-trinn? Teknologi for et bedre samfunn 22
23 (Per Ericsson, 2012) Teknologi for et bedre samfunn 23
24 KONKLUSJONER NOM konsentrasjonene øker fortsatt flere steder i Sør-Norge, men vi vet lite om eventuelle endringer i NOM-sammensetning og egenskaper Vekstpotensialet (BDOC) korrelerer godt med hydrofile NOM-fraksjoner (NEU,CHA). Hva med fremtidige endringer i NOM-fraksjoner, tilførsel av næringsstoffer, mikroorganismer, algeinnhold og lukt/smak/toksiner? Koagulering, ozonering-biofiltrering og nanofiltrering er de mest anvendte vannbehandlingsmetoder i Norge. Alle metoder påvirkes av endringer i temperatur og NOM/alger dog på ulike sett og i ulik grad Økt NOM/alger kan gi: i) mer lukt/smak/algetoksiner og mer NEU som ikke fjernes ved koagulering/(nf), ii) økt ozonbehov og økt vekstpotensial som ikke fjernes i biofiltre, iii) økt behov for klorvask av NF, noe som kan gi mer lukt- og smakproblemer, og iv) mer slam/avfall og v) økte kostnader Ekstremt kaldt vintervann kan påvirke så vel valg av vannbehandlingsmetode, vannbehandlings- og desinfeksjonsprosesser, samt biologisk vekst og beleggdannelse i ledninger ute og inne noe som kan øke forekomsten av opportunistiske patogener økt risiko for et økende antall immunsvekkede personer Teknologi for et bedre samfunn 24
25 Utfordringene er globale løsningene lokale.. "The influence of NOM and the potential changes in its character due to impacts from climate change and ozone depletion cannot be ignored" (Environmentalist, Springer Sci., DOT /s , 2007, Australia) "Better monitoring needed - Higher likelihood of microorganisms in drinking waters, cannot wait for outbreaks to occur. Early detection tools in real time is needed" (Jour. AWWA Sep 2003, USA) "Betydningen av drikkevann som årsak til næringsmiddelbårne infeksjoner er sannsynligvis større i Norge enn i andre industriland, blant annet på grunn av utbredt bruk av overflatevann" "I fremtiden kan det forventes en redusert råvannskvalitet i drikkevannskilder og hyppigere hendelser på fordelingsnettet" (Meld. St. 33 Klimatilpasning i Norge, ) Kjenn ditt råvann og ditt anlegg og vær beredt! Teknologi for et bedre samfunn 25
Endringer i råvannskvalitet og virkninger på vannrensing
VA-dagane på Vestlandet, Haugesund, 10-11 Sep, 2014 Eikebrokk 1985 Endringer i råvannskvalitet og virkninger på vannrensing Hvilke følger får klimaendringene for råvann og vannbehandlingsprosesser? Bjørnar
DetaljerDRIKKEVANNSBEHANDLING I ET ENDRET KLIMA EN UTFORDRING FOR NORGE
Eikebrokk 1985 DRIKKEVANNSBEHANDLING I ET ENDRET KLIMA EN UTFORDRING FOR NORGE Bjørnar Eikebrokk, Sjefforsker, Dr. bjornar.eikebrokk@sintef.no; +4793058590 Klimaendringer og råvannskvalitet (Meld. St.
DetaljerKlimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB
Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet Lars J Hem Oslo VAV/UMB Innhold Dagens kjente vannkvalitetsendringer i ledningsnettet Hvilke effekter av klimaendringene kan ha betydning
DetaljerSårbarhet i vannforsyningen Hvordan bør VA-bransjen møte klimautfordringene?
Norsk Vannforening Værvarsel: Ekstremt og ustabilt Er vi forberedt på konsekvensene? Felix Konferansesenter, Aker Brygge, Oslo, 17. oktober 2007 Sårbarhet i vannforsyningen Hvordan bør VA-bransjen møte
DetaljerHvordan optimalisere vannbehandlingen ut fra enkle analyser av Naturlig Organisk Materiale?
Nationella Dricksvattenkonferensen, Chalmers Tekniska Högskola, Göteborg, April 26 27, 2017 Hvordan optimalisere vannbehandlingen ut fra enkle analyser av Naturlig Organisk Materiale? Resultater fra det
DetaljerRåvannskvalitetens innvirkning på renseprosessene i vannverkene
Seminar i Norsk Vannforening: Hvordan klimatilpasse norsk vannforsyning? Miljødirektoratet, Oslo, 30 okt 2013 Eikebrokk 1985 Råvannskvalitetens innvirkning på renseprosessene i vannverkene Hvilke effekter
DetaljerForhold som påvirker driftsstabiliteten: Koagulering/filtrering og ozonering/biofiltrering som hygienisk barriere
Norsk Vannforening, Fagtreff Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo, 21 september 2009 Forhold som påvirker driftsstabiliteten: Koagulering/filtrering og ozonering/biofiltrering
DetaljerVannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran
Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Vann og Miljø 1 Hva består vannforsyningssystemet av? Nedbørfelt Kilde Inntaksledninger og -tunneler Behandlingsanlegg
DetaljerPlanlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad
Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad Aktuelle vannbehandlingsmetoder i Norge Desinfeksjon, redusere korrosjon, fargereduksjon UV-belysning, klorering
DetaljerEr løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem?
Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem? Rolf D. Vogt & Egil Gjessing Gruppen for Miljøkjemi, UiO Helge Liltved (NIVA) har i stor grad bidratt med materiale til foredraget
DetaljerNyheter på drikkevannsområdet. - verktøykassa og nye prosjekter
Nyheter på drikkevannsområdet - verktøykassa og nye prosjekter Kjetil Furuberg, Norsk Vann Driftsassistanseseminaret 2014 Hvordan skal jeg være sikker på at jeg alltid leverer et godt drikkevann? Sikkerhetsbarrierer
DetaljerBjørnar Eikebrokk, SINTEF
Norsk Vann FAGTREFF, Thon Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 25. oktober, 2017 FORUM for sikker, bærekraftig og klimarobust drift av koaguleringsanlegg Hva lærte vi av NOMiNOR-prosjektet? Bjørnar Eikebrokk,
DetaljerVannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh
Vannforsyningens ABC Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Hvorfor laget vi denne Abc-en? Svaret er ganske enkelt: Fordi den ikke fantes, men det gjorde vi. Og
DetaljerDRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status
Norsk Vann rapport 177/2010 DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status VA-konferansen i Møre og Romsdal Ålesund, 25. mai 2011 Svein Forberg Liane, Sweco Norge AS Utarbeidet
DetaljerAsker og Bærum Vannverk IKS
Asker og Bærum Vannverk IKS Historikk På slutten av 60-årene begynte Asker kommune å arbeide med Holsfjorden som fremtidig drikkevannskilde. Høsten 1979 ble det vedtatt i Asker - og Bærum kommuner å danne
DetaljerMoldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011
Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Innhold Filter som hygienisk barriere Drikkevannsforskriftens krav til driftsparametere for filter som
DetaljerOverflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune
Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk
DetaljerEksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010
1 Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010 Fagsjef vannforsyning Asle Aasen Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Først vil jeg si noe kort
DetaljerKlimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer
Klimaendringer og drikkevannskilder Helge Liltved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) helge.liltved@niva.no VAnndammen 2010, Narvik 9.-10. november 1 Viktige pågående prosjekter Tilpasning til ekstremvær
DetaljerSvartediket 8.april 2008.
Svartediket 8.april 2008. Orientering om vannbehandling : Forbehandling Metoder som kan være hygieniske barrierer Fjerning av humus og turbiditet Korrosjonskontroll Eksepler fra vannforsyningen i Bergen
DetaljerFramtidens hygieniske sikkerhet av forsyningsnettet i lys av klimaendringer
Trondheim, 25.03.2014 Framtidens hygieniske sikkerhet av forsyningsnettet i lys av klimaendringer Vannforeningen Fagtreff Hygieniske barrierer i vannforsyningen dagens praksis og fremtidig behov Stian
DetaljerErfaringer med ozon- biofilteranlegg for drikkevann
Norsk Vanns FAGTREFF, Comfort Hotel Runway, Gardermoen, 4-5 Feb, 2014 P. Wang 82 Eikebrokk 1985 Erfaringer med ozon- biofilteranlegg for drikkevann Hvordan fungerer slike anlegg for ulike råvannskvaliteter,
DetaljerNorsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009
Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien
DetaljerHarstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak
Harstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak Agenda Bakgrunn for utbyggingen Prosessvalg Generelt om Moldeprosessen Pilotforsøk Driftserfaringer Saltsyre Reelle driftsparametre
DetaljerLegionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg
1 Legionella Dagen 2012 FBA/ Tekna, Oslo, 05. juni 2012 Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg Professor Stein W. Østerhus Institutt for Vann og miljøteknikk NTNU stein.w.osterhus@ntnu.no
DetaljerHygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder
VA-KONFERANSEN i Møre og Romsdal 2007 12-13 juni 2007, Quality Hotel Grand, Kristiansund Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Bjørnar Eikebrokk,
DetaljerDagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran
Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Drikkevann, - vårt viktigste næringsmiddel. Hva slags råvarer har vi egentlig? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Råvarene er naturens avløpsvann
Detaljer(17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad
Kursdagene 2010 Tekna/NTNU, Trondheim, 7-8. januar 2010 Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning? (17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad Pilotforsøk med koagulering og alkalisk filtrering
DetaljerNorsk Vanns fagtreff 25. og 26. oktober 2016
Norsk Vanns fagtreff 25. og 26. oktober 2016 Parallell B Forum for sikker, bærekraftig og klimarobust drift av koaguleringsanlegg Hvordan har Bergen Vann KF siden 2004 innrettet seg for å kunne drive systematisk
DetaljerHvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?
Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Innhold Vannbehandlingsmetoder som utgjør en hygienisk barriere Egnede parametre
DetaljerProsessbeskrivelse. Ozonering tilsetting av O 3 for å:
1 2 Prosessbeskrivelse Ozonering tilsetting av O 3 for å: felle ut løst jern og mangan (Mn 2+ + 2O - MnO 2 ) spalte humus, redusere vannets farge og øke UV-transmisjon drepe bakterier, virus og de fleste
DetaljerForbehandling av drikkevann. Anniken Alsos
Forbehandling av drikkevann Anniken Alsos Sedimentasjon eller filtrering? Hvorfor er det et økende behov med forbehandling? Hva er hensikten med forbehandlingen? Hvilke teknologier kan brukes? Sedimentasjon
DetaljerHydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann
Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann Konsekvenser : Hvorfor er farge og organisk materiale viktig i innsjøsystemer? Årsaker til økning i farge og organisk materiale: Endret nedbørskjemi
DetaljerHAOP, en ny mulighet for mer effektiv vannbehandling også egnet til krise- og beredskapsvannforsyning?
HAOP, en ny mulighet for mer effektiv vannbehandling også egnet til krise- og beredskapsvannforsyning? Presentasjon på Norsk Vannforenings fagtreff Er vi klare for flere tørre somre? TEKNA 25.2.219 Eilen
DetaljerHygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP
Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP Kjetil Furuberg, Vanndagene på Vestlandet 2016 Hvordan skal jeg være sikker på at jeg alltid leverer et godt drikkevann? Dagens meny Barriere begrepet
DetaljerTilpasning til klimaendringer i kommunene
Tilpasning til klimaendringer i kommunene Framtidens byer verksted klimatilpasning Hege Westskog, Senter for Klimaforskning T-banen i Oslo oktober 2000 Vårt arbeid Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen
DetaljerOn-line overvåkning av råvannskvalitet
On-line overvåkning av råvannskvalitet Presentasjon på VAnnforsk seminar 28. november 2017 Henrik Braathen, Colifast AS Ingun Tryland, NIVA/Norsk Vann On-line «near real time» tools for monitoring water
DetaljerHvordan skal vi tolke data om vannhygiene?
VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose
DetaljerVeiledning for drift av koaguleringsanlegg. Prosjektinfo. Koaguleringsanlegg for Drikkevann. Hvorfor fokus på drift og driftsoptimalisering?
Fagtreff VANN, Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen, 7. Feb 2012 Veiledning for drift av koaguleringsanlegg Rapport 188/2012 fra Norsk Vann Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Foto: B. Eikebrokk 1987 Prosjektinfo
DetaljerHelsemessig betydning av begroing i ledningsnettet. ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo
Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo Begroing i ledningsnettet har ikke stor helsemessig betydning i Norge, hovedsakelig fordi vannet
DetaljerKimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak. Stein W. Østerhus NTNU
Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak Stein W. Østerhus NTNU 1 Innhold Introduksjon Hva kimtall er Problemstilling Årsak Beskrivelse av hva som skjer Sentrale faktorer Mulige tiltak Straks
DetaljerHva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF
Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende
DetaljerVil rent vann også være rent i fremtiden? Effekter av ekstremvær på drikkevannskvalitet
Vil rent vann også være rent i fremtiden? Effekter av ekstremvær på drikkevannskvalitet Av Anne-Marie Bomo, Ingun Tryland og Helge Liltved Anne-Marie Bomo og Ingun Tryland er forskere og Helge Liltved
DetaljerDriftserfaringer med. med membranfiltrering. Sammendrag Det er gjennomført en spørreundersøkelse. Av Lars J. Hem
Vann nr. 4/2008 komplett 19.12.08 09:42 Side 23 Driftserfaringer med membranfiltrering Av Lars J. Hem Lars J. Hem er dr.ing. og seniorforsker ved SINTEF Sammendrag Det er gjennomført en spørreundersøkelse
DetaljerHvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning?
Kursdagene 2010 Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning? ( 10 ) Driftsoptimalisering ved vannbehandlingsanleggene i Bergen Kontinuerlige forbedringsprosesser Anleggsspesifikke forsøk Arne Seim
DetaljerDosering av jern og CO2 -ett mol vannkjemi og litt erfaringer
-ett mol vannkjemi og litt erfaringer Driftsassistansen i Møre og Romsdal, 05.11.2014 Moldeprosessen Jern Råvann ph < 4,5? Mikser CO 2 ph >8,0 Rentvann Dosering av jern i Moldeprosesen Koaguleringsprosessen
DetaljerEr dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Desinfeksjon: Drepe, uskadeliggjøre (eller fjerne) smittestoff slik at det ikke lenger utgjør en trussel
DetaljerHvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier
Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall
Detaljer(13) Vannbehandling med: Avansert oksidasjon OBM - prosessen
Kursdagene2010, Trondheim 07.-08.01.2010 (13) Vannbehandling med: Avansert oksidasjon OBM - prosessen Stein W. Østerhus SINTEF, Vann og miljø SINTEF Byggforsk 1 Bakgrunn TECHNEAU: Utvikling av kostnadseffektive
DetaljerBarrieregrenser og beregning av barrierer
Barrieregrenser og beregning av barrierer Kjetil Furuberg, Norsk Vann. Driftsassistanse seminar 2016 Delvis basert på foredrag av Hallvard Ødegaard, prof. em. NTNU Dagens meny Barriere begrepet og vannbehandling
DetaljerProsjektpresentasjoner. Vannbransjens Innovasjonskonferanse 2013
Prosjektpresentasjoner Vannbransjens Innovasjonskonferanse 2013 Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Gravefri tilkobling av stikkledninger Bord 1 Oslo kommune Vann- og avløpsetaten NoDig Gravefri tilkobling
DetaljerHvordan helautomatisk bakteriemåling brukes i forbedring av vannovervåkningen RASK I AUTOMATISERT I FJERNSTYRT
Hvordan helautomatisk bakteriemåling brukes i forbedring av vannovervåkningen RASK I AUTOMATISERT I FJERNSTYRT COLIFAST AS 25 års FoU - Utvikler, produserer, selger Rask påvisning av indikatorbakterier
DetaljerKlimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i. landbruket Atle Hauge Bioforsk
1 Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i landbruket Atle Hauge Bioforsk 2 Hvordan blir klimaet framover? 3 4 Framtidens klima: Jordas vannbalansel water balance
DetaljerSweco Grøner, regionkontor Narvik:
Hvem er vi? Sweco Grøner, regionkontor Narvik: Ansatte: 29 ansatte pr. oktober 2007 2 siv.ark., 9 siv.ing., 1 samfunnsplanlegger, 16 ingeniører, 1 økonom Avdelinger: Byggeteknikk: Bygg og kontruksjoner
DetaljerOptimalisering og videreutvikling av koagulering-direktefiltrering (15) Bjørnar Eikebrokk,SINTEF og NTNU
RESYMÉ Norsk råvann har ofte et betydelig innhold av brunfargede humusforbindelser, såkalt naturlig organisk materiale (NOM). Det er en rekke gode grunner for å fjerne NOM fra drikkevann, såvel helsemessige
DetaljerForskningsbehov på drikkevannssektoren i et nasjonalt og (33) internasjonalt perspektiv Bjørnar Eikebrokk, SINTEF og NTNU
Innledning Selv om vann er en fornybar ressurs, er tilgangen til denne ressursen svært ujevnt fordelt blant jordens befolkning. Foruten å være årsak til kriger og sterke nasjonale motsetninger, vil manglende
DetaljerHvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA
Hvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA Av Halvard Kierulf Halvard Kierulf er tilsatt som sjefingeniør hos Kommunalteknikk, Trondheim
DetaljerRaske endringer i råvannskvalitet. Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling
Raske endringer i råvannskvalitet R1 Hauglifjell Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling Hovedpunkter i presentasjonen Råvann fra Glomma og dens utfordringer Kjemikalier i vannbehandlingen med felling
DetaljerMer bærekraftig og energieffektiv vannbehandling: Hva kan oppnås med driftsoptimalisering?
Norsk Vannforening: Energi i VA-sektoren forbruk, sparing, produksjon Statens forurensingstilsyn, Strømsveien 96, Oslo 15. september 2009 Mer bærekraftig og energieffektiv vannbehandling: Hva kan oppnås
DetaljerVANNFORSYNING I ØYGARDEN ÅRSRAPPORT VANNKVALITET 2016
ØYGARDEN KOMMUNE VANNFORSYNING I ØYGARDEN ÅRSRAPPORT VANNKVALITET 2016 ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 Postboks 6051 Bedriftsenteret 5892 Bergen Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no FAGRAPPORT OPPDRAGSNR.
DetaljerBakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget
Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på og Aurevannsanlegget Karin Ugland Sogn er ansatt som kvalitetsleder i Asker og Bærum Vannverk IKS. Av Karin Ugland Sogn Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening
DetaljerKritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr
Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen Vannanalyser Online-målere og labutstyr IK-Mat definisjon 5a. Styring med kritiske punkter Virksomheten skal kartlegge mulige farer forbundet med næringsmidlenes
DetaljerNOMiNOR Naturlig Organisk Materiale (NOM) i NORdiske drikkevann
Vannforsk Nettverkstreff og seminar, Clarion Hotel Royal Christiania, Oslo, 29. Nov. 2016 NOMiNOR Naturlig Organisk Materiale (NOM) i NORdiske drikkevann B. Eikebrokk, SINTEF B. Eikebrokk, Sjefforsker,
DetaljerCyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene?
Cyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene? Sigrid Haande, Norsk institutt for vannforskning Fagtreff i Vannforeningen, 27. mai 2019 TUNEVANNET 1975 (Foto: Sarpsborg kommunale fotoarkiv)
DetaljerEr dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.
Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum
DetaljerStyrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere
Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Senioringeniør Eyvind Andersen Avdeling for vannhygiene Fagtreff, Driftsassistansen i Sogn og Fjordane 31. mars 2009 Krav til hygieniske barrierer
DetaljerBrunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring?
Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring? Heleen de Wit Norsk Institutt for Vannforskning 1 Hvorfor bry seg om brunere vann? Brunfargen forårsakes av humus, altså omdannede planterester
DetaljerMembranfilter som hygienisk barriere eller ikke?
Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 Innhold Litt om regelverk Hvordan virker membranfiltrering som hygienisk barriere? Hvordan svikter
DetaljerProsjekt ny vannforsyning i Oslo. Lars J. Hem, VAV
Prosjekt ny vannforsyning i Oslo Lars J. Hem, VAV 1 Utvikling av vannforsyningen en kontinuerlig prosess Alle deler av vannforsyningen må fungere 2 Dagens vannforsyning Vannnbehandlingsanlegg Andre fjernkilder
DetaljerEffekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger
Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Samarbeid mellom VIV, Larvik kommune, UMB og SINTEF Masterstudenten Ahmad Saeid,
DetaljerUV DESINFEKSJON FRA STERNER AQUATECH AS HEVA 03.02.2010
UV DESINFEKSJON FRA STERNER AQUATECH AS HEVA 03.02.2010 Sterner AquaTech AS: 20 personer fordelt på hovedkontoret på Ski samt avdelingskontorer i Bergen og på Leknes i Lofoten Våre 2 største markeder er
DetaljerHygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann
Hygieniske barrierer Heva-seminar 06.03.2013 Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer, lovgrunnlag Drikkevannsforskriften 3, punkt 2, definisjon: «Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring,
DetaljerEpidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh
Epidemier og beredskapsplaner Truls Krogh Hva er vannverkene sårbare overfor? Dagligdagse hendelser Uhell, ulykker, hærverk Terror Krigsoperasjoner, sabotasje Hvor sårbare er våre vannverk? Hvilke vannverk
DetaljerFagseminar for landets driftsassistanser Tirsdag 17. og Onsdag 18.januar En skoletime hvordan skape interesse for vannfaget?
Fagseminar for landets driftsassistanser Tirsdag 17. og Onsdag 18.januar 2017 - En skoletime hvordan skape interesse for vannfaget? Roy Bjelke Vestfold vann IKS 1 VANN - VÅRT VIKTIGSTE NÆRINGSMIDDEL NN
DetaljerLukt og smak i drikkevann
VA-dagene i Midt-Norge, Rica Hell Hotell 30-31 okt 2013 Lukt og smak i drikkevann Hvilke stoffer er det - hvor kommer de fra - og hva kan man gjøre med problemet? Et eksempel fra Åfjord kommune Bjørnar
DetaljerKlimaendringer og dårligere råvannskvalitet kan kreve oppgradert vannbehandling
Norsk Vanns Årskonferanse, Bergen, 2-3 sep, 2013 Eikebrokk 1985 Klimaendringer og dårligere råvannskvalitet kan kreve oppgradert vannbehandling Ny7ge verktøy fra Norsk Vann og pågående prosjekter innen
DetaljerOppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:
Oppdragsgiver: Oppdrag: 535-3 Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: 12.1.217 Skrevet av: Fredrik B. Ording Kvalitetskontroll: Marit Heier Amundsen RÅVANNSKVALITET OSAVATN INNHOLD
DetaljerBAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean)
BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean) Mulige kilder til mikrober i landbasert oppdrett Luft Fôr Kolonisering av tarm, skinn og gjeller Fisk Tankvann Tankintern vekst
DetaljerVann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling
HEVA, 25. april 2006 Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling Kjetil Furuberg, NORVAR kf@norvar.no www.norvar.no Innhold Kort om NORVARprosjekt Prosjekter innen
DetaljerNye trender for desinfeksjon av drikkevann
Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kristiansund 25.-26. mai 2004 Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Jens Erik Pettersen Avdeling for vannhygiene Drikkevannsforskriften ( 1) Formål: Sikre forsyning
DetaljerEffekt av klimaendringer på Vannkvalitet. Rolf D. Vogt Kjemisk Inst., UiO.
Effekt av klimaendringer på Vannkvalitet Rolf D. Vogt Kjemisk Inst., UiO. Hvorfor vannkvalitet er viktig? Når den siste oljen er solgt, fortsetter vannets livgivende kretsløp» Erik Solheim i kronikken
DetaljerKlimaforskprosjektet: Innvirkning av klimaendringer på assosiasjonen mellom ekstremvær, vannkvalitet og vannbåren sykdom
Klimaforskprosjektet: Innvirkning av klimaendringer på assosiasjonen mellom ekstremvær, vannkvalitet og vannbåren sykdom Vidar Lund Seniorforsker, PhD Avd. For Smitte fra Mat, Vann og Dyr. Folkehelseinstituttet
DetaljerROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten
ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten Forventninger.. overordnet helhetlig Antall per 100 ml vann Kilder Råvannskvalitet Maridalsvannet. Råvannskvalitet / barrierer i vannbehandlingen (Oset).
DetaljerKorrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg og Moldeprosessen spesielt
Korrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg Fagtreff om korrosjonskontroll, Norsk vannforening Svartediket VBA, 11.10.2011 Jon Brandt, Asplan Viak Agenda Ulike fellingsprosesser i kombinasjon med korrosjonskontroll
DetaljerOzon og biofilter et alternativ til memranfiltering. Quality Hotel Alexandra Molde 09.Mai 2006 Bjarne E. Pettersen Daglig leder Sterner AquaTech AS
Ozon og biofilter et alternativ til memranfiltering Quality Hotel Alexandra Molde 09.Mai 2006 Bjarne E. Pettersen Daglig leder Sterner AquaTech AS Innhold: Generelt om ozon Framstilling av ozon Ozon og
DetaljerKlimaendring og vannkvalitet
Klimaendring og vannkvalitet Kjemisk vannkvalitet hva kan vi vente oss? Heleen de Wit Norsk Institutt for Vannforskning God vannkjemi betingelse for liv i norske innsjøer Systematisk innsamling av vannkjemiske
DetaljerKlimaendringer i Osloregionen og vannrelaterte konsekvenser på 2000-tallet
Avdeling for regional utvikling Klimaendringer i Osloregionen og vannrelaterte konsekvenser på 2000-tallet Erfaringsseminar Pura/Morsa Ås, 26.01.10 Stig Hvoslef, Akershus fylkeskommune stig.hvoslef@akershus-fk.no
DetaljerInnsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise
Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise Hovedpunkter Innsjøen som resipient Summen av alle påvirkninger både naturlige og
DetaljerNorsk Vannforening avd. Vestlandet - fagtreff 22.03.2007 TRYGT DRIKKEVANN. Bruk av UV-anlegg. Erfaringer fra Bergen kommune. Arne Seim Bergen Vann KF
Norsk Vannforening avd. Vestlandet - fagtreff 22.03.2007 TRYGT DRIKKEVANN Bruk av UV-anlegg. Erfaringer fra Bergen kommune. Arne Seim Bergen Vann KF Innhald : Vannforsyningen i Bergen Presentasjon/gjennomgang/erfaringer
DetaljerKlimaendringer. Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Øyvind Kaste, NIVA. 2. Mai Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA
Klimaendringer Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA Øyvind Kaste, NIVA 2. Mai 2019 Innhold Litt generelt om klimaeffekter på vann Eksempler på observerte hendelser/endringer
DetaljerDrikkevannsforskriften etter
Drikkevannsforskriften etter 1.1.2017 Hva innebærer kravene for drift av vannverket Morten Nicholls Hovedkontoret Generelt om endringene Strukturen i forskriften er betydelig endret i forhold til tidligere
DetaljerGrunnvannskilden som hygienisk barriere: Styrker og svakheter i et klima i endring a. Grunnvann i løsmasser. Stein W. Østerhus og Hanne M.
Grunnvannskilden som hygienisk barriere: Styrker og svakheter i et klima i endring a. Grunnvann i løsmasser Stein W. Østerhus og Hanne M. Kvitsand Vannforeningen, Oslo, 21.11.2016 1 Innhold Grunnvann i
DetaljerOptimalisering av Hjelset VBA, Stjørdal - og litt om Beleggdannelse i rør (Glitrevannverket m.fl)
VA-dagene i Midt-Norge, Rica Hell Hotel, Stjørdal, 28-29 Okt 2015 Optimalisering av Hjelset VBA, Stjørdal - og litt om Beleggdannelse i rør (Glitrevannverket m.fl) Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Baustad, 2015
DetaljerHvordan kan oppdretter skape og opprettholde mikrobiell stabilitet i RAS?
Hvordan kan oppdretter skape og opprettholde mikrobiell stabilitet i RAS? Kari Attramadal Mikrobiell kontroll: Spesifikke patogene og opportunister Spesifikke patogener bør stoppes av sterke hygieniske
DetaljerNytt vannbehandlingsanlegg ved Asker og Bærum vannverk
Nytt vannbehandlingsanlegg ved Asker og Bærum vannverk Orientering i komite for teknikk, kultur og friluft 28.3.2019 Per Øystein Funderud - prosjektleder Aurevann Maridalsvannet Holsfjorden Glitre Aurevann
DetaljerTilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg
Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra 2015 Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg may@kinei.no 905 90 720 1 Standarden på vannforsyningen God Mangelfull Dårlig Leveringsstabilitet
DetaljerMembranfilter som hygienisk barriere
Membranfilter som hygienisk barriere Ulsteinvik- 26 september 2006 Driftsassistansen i Møre og Romsdal Tema Definisjon av hygienisk barriere Indikatorparametere for å påvise barriereeffekt Svikt i hb eksempel
DetaljerVannverkene. Vannforsyning Status 2013
Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner
DetaljerO. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl.
Flere gode grunner til at vi ikke ser den forventede forbedring av vannkvaliteten NFR, Miljø215 -Tvers Prosjekt 29 213 Rolf D. Vogt Universitetet i Oslo T. Andersen, R. Vogt m.fl. O. Røyseth m.fl. D. Barton
DetaljerTILTAK VED AVVIK I KONTAKTFILTRERINGSANLEGG, OG HVOR GÅR AVVIKSGRENSA?
TILTAK VED AVVIK I KONTAKTFILTRERINGSANLEGG, OG HVOR GÅR AVVIKSGRENSA? EKSEMPEL FRA SEIERSTAD VANNBEHANDLINGSANLEGG Norsk Vann, Fagtreff 24.-25.10.2017 Svein Forberg Liane, Norconsult Illustrasjon: Søndergaard
Detaljer