Framtidens hygieniske sikkerhet av forsyningsnettet i lys av klimaendringer
|
|
- Stig Berg
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Trondheim, Framtidens hygieniske sikkerhet av forsyningsnettet i lys av klimaendringer Vannforeningen Fagtreff Hygieniske barrierer i vannforsyningen dagens praksis og fremtidig behov Stian Bruaset stian.bruaset@sintef.no 1
2 Agenda Et klima i forandring Effekter av klimaforandringer vi kan forvente oss på ledningsnettet Oppsummering: Hva kan påvirke levetiden til ledningsnettet? Hva bør vi gjøre med det? 2
3 Et klima I forandring Det blir varmere, våtere og vildere Generelt forventer man at det blir mer ekstremvær Dette betyr at man også kan se en del ekstreme kuldeperioder om vinteren Dette har man hatt I Norge, USA, Wales etc. de siste år som har hatt effekter på ledningsnett Det er alltid usikkerhet knyttet til framtiden og man kan ikke vite ting med sikkerhet 3
4 Klimaforandringer og effekter av disse er avhengig av: Lokale forhold Type drikkevannskilde Topografi rundt kilde Beskyttelse av kilde og nærvær av dyr Kvalitet på ledningsnett Renseprosess Etc. 4
5 Klima påvirker alle delene av vårt VA-system 5
6 Klima påvirker alle delene av vårt VA-system Bevare vannkvaliteten Forbedre vannkvaliteten Bevare vannkvaliteten 2 hygieniske barrierer Barrierer??. 6
7 Forventede effekter av klimaendringer 7
8 Hvordan kan vi forvente oss at det endrede klimaet vil påvirke ledningsnettet for drikkevann? 8
9 Økt mengde fryse/tine sykluser - Mildere vintere med temperaturer som oftere svinger rundt 0 grader fører til at bakken fryser og tiner periodevis oftere enn før. - Dette fører til bevegelser I grunnen og øker mengden av mekanisk påkjenning på ledningene og koblinger mellom ledningene. - Oslo har opplevd at økte mengder fryse/tine sykluser har ført til høyere bruddrater på drikkevannsledninger I visse problem områder - > Vil dette bare bli verre? - Forskningsrådet prosjekt InnowatING: måle bevegelse på ledning I bakken over tid. Hvordan påvirker tælen? 9
10 Mer ekstremvær: ekstreme kuldeperioder Generelt: mer brudd om vinteren Trondheim Oslo I de siste år har man opplevd ekstreme kuldeperioder I Norge og andre steder (I vinter: 40 minus og kaldere I USA) Telen går dypere I bakken Telen vil da I større grad påvirke ledningsnettet, til og med ned mot 2 meters dyp. Det eksisterer en rekke observasjoner på dette: Bergen: økte problemer med ledningsbrudd under kuldeperioden I 2011 Wales 2013: kuldeperiode økte I stor grad antallet ledningsbrudd USA har en rekke (Hollands, 2010) eksempler på at ekstreme kuldeperioder fører til økte bruddrater I ledningsnettet 10
11 Telens effekt på ledningsbrudd 7292 ledningsbrudd I Oslo mellom 1975 og 2012 ble nylig undersøkt I en masteroppgave ved UMB (Reikvam, 2013). 58,56 % av ledningsbrudd skjedde mellom november og april 41,44 % av ledningsbrudd skjedde mellom mai to oktober Man fant en korrelasjon mellom temperatur og antallet ledningsbrudd Ekstreme kuldeperioder og en økt mengde frost/tine sykluser vil påvirke tilstanden på ledningsnettene og den forventede levetiden til et ledningsnett den generelle hygieniske sikkerheten til ledningsnettene vil svekkes (Reikvam, 2013) 11
12 Biofilm vekst Hva kan vi forvente?: Økt temperatur på vannet (om sommeren) Økte NOM verdier i råvannet -> tilpasningsbehov i vannbehandling, kapasitetsproblemer Redusert koagulerbarhet (økt innhold av hydrofile fraksjoner I NOM) Forholdene legges til rette for økt mikrobiologisk vekst og en økt utvikling av biofilmer i norske ledningsnett om det ikke settes inn tiltak i vannbehandlingen Dette kan redusere den hygieniske sikkerheten på drikkevannet og bidra til økte lukt og smak problemer. (Vevatne et al., 2007) 12
13 Økning av partikler I ledningsnettet Årsak: Intense regnskyll i nedbørsfelt øker partikkel tilførselen til drikkevannskilden Større omrøring av overvannskilder (Trondheim) og økt neddykking av elver ved ankomst til overvannskilder øker partikkel tilførsel til dypvannsinntak Effekt: Kortere tid til partikkel gjennombrudd i filter Økt tilførsel av partikler til ledningsnettet Partiklene øker muligheten for mikrobiologisk/biofilm vekst og korrosjon 13
14 Koblingen vannbehandling-distribusjon (Vreeburg, 2007) 14
15 Lagring av partikler I ledningsnettet 15
16 Økning av saltinnhold I grunn og grunnvann langs kysten Havnivåstigning langs kysten vil føre til økt inntrengning av sjøvann inn I grunnvannet og øke saltnivået og grunnens korrosivitet (Vevatne et al., 2007) Vil påvirke lavtliggende støpejernsledninger langs kysten 16
17 Økt sannsynlighet for innlekking av avløpsvann og grunnvann til drikkevannsnett Ved fellesanlegg og ved høyt grunnvann øker sannsynligheten for innlekking til drikkevannsledninger (ved trykkløst nett, under reparasjon Sverige 2007: 400/1000 syke etc.) fordi man forventer at fellesledninger vil gå fortere (mer intense regnskyll) og oftere full (mer nedbør) og grunnvannsspeilet går høyere (mer regn og mer infiltrasjon). 17
18 Større lekkasjer på private stikkledninger Det er påvist at mye av dagens lekkasjer opptrer på private stikkledninger (Røstum et al., 2013) Økte påkjenninger fra omgivelsene, spesielt om vinteren I form av ekstreme frostperioder (hvor frosten kan dykke langt ned I bakken) og økte fryse/tine sykluser kan øke sannsynligheten for brudd og økte mengder lekkasjer på private stikkledninger. Det totale vannforbruket I et vannverk kan økes mye på grunn av denne effekten 18
19 Oppsummering: Hva kan påvirke levetiden til ledningsnettet? I. Økt korrosiv grunn langs kysten grunnet havnivåstigning. Generelt mer korrosiv grunn (Vevatne et al., 2007) II. III. IV. Økte mengder partikler/sedimenter I ledningsnettet som forårsaker korrosjon og økt biofilm vekst. Økte fryse/tine sykluser gjennom vinteren som vil økte de mekaniske påkjenningene (mer bevegelser I grunnen) på ledningene. Mer intensive frostperioder om vinteren. Det er rapportert at slike perioder har stor påvirkning på antall brudd på drikkevannsledninger, blant annet i USA (Hollands, 2010) og Wales. 19
20 Hva kan/bør vi gjøre med det? 20
21 Tilpasset fornyelsesplanlegging av ledningsnett Man kan ta hensyn til en økt påkjenning på ledningsnettet under fornyelseplanleggingen. Et endret klima kan gi økte påkjenninger på ledningsnettet og en kortere gjennomsnittlig levetid for ledningene. Planlegger vi etter dagens klima eller planlegger vi for framtiden? 21
22 Hvordan bør vi ta hensyn til dette I fornyelsesplanleggingen? Klimafaktor: Redusert levetid på ledninger? En klimafaktor kan være en prosentsats som representerer den reduserte levetiden / den økte påkjenningen på ledningsnettene Klima faktorer kan blant annet inkluderes I bestemmelse av fornyelsesrate og i beregning av langtids fornyelsesbehov av ledningsnettene Hva vil effektene om år være på ledningsnettene våre om vi ikke allerede idag vurderer konsekvensene av dette? 22
23 Klima faktor Under langtids fornyelsesplanlegging benytter man seg ofte av "levetidskurver" for grupper av ledninger. Bør vi inkludere klimafaktorer I disse levetidskurvene? Den forventede reduksjonen I levetid kan uttrykkes gjennom en levetids klima faktor som gis i forventet prosentvis økt nedbrytnings rate av ledningene. 23
24 Referanser Ciottoni, A.S Updating the New York City water system. Proceedings of the Conference on Infrastructure for Urban Growth. Pp Goulter, I.C. and Kazemi, A Analysis of water distribution pipe failure types in Winnipeg, Canada. Journal of Transportation Engineering, ASCE. 120: pp Habibian, A Effects of temperature changes on water main breaks. Journal of Transportation Engineering, ASCE. 115: pp Hollands, Bruce. Pipe Corrosion an Avoidable Budget-Buster in Budget & tax news, June (2010) Lackington, D.W. and Large, J.M The integrity of existing distribution systems. Journal of the Institution of Water Engineers and Scientists. 34: pp Molin, J Influence of frost action on the load exerted on buried pipes. Proceedings, International Conference on the advances in underground pipeline engineering. New York, American Society of Civil Engineers, pp Monie, W.D. and Clark, C.M Loads on underground pipe due to frost penetration. Journal of the American Water Works Association. 66: pp Reikvam, S. Frost damages on drinking water pipes. Article in Norwegian Water (Norwegian: Norsk Vann) bulletin # Smith, W.H Frost loadings on underground pipe. Journal of the American Water Works Association. 68: Vevatne, J., Westskog, H. Engen-Skaugen, T., Myhre, C. L., Orderud, G., Roals, L. A., Solstad, S. P. and Tryland, I. (2007). Adaptations to climate changes in the Oslo region (In Norwegian: Tilpasninger til klimaendringer I Osloregionen ). CINES, Research centre for environment and society. CopyCat AS Vreeburg, J. H. G. (2007), Discolouration in drinking water systems: a particular approach. PhD Thesis. ISBN: Delft University of Technology Prepared enabling change 24
Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.
Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Nasjonalt fuktseminar 2012 Oslo Teknologi for et bedre samfunn 1 Agenda Effektene av klimaendringer i kaldt klima Hva skjer
DetaljerForventede effekter av klimaendringer på vannforsyningssystemet, fra nedbørfelt til tappekran. Finnes det metoder for å tilpasse seg?
Forventede effekter av klimaendringer på vannforsyningssystemet, fra nedbørfelt til tappekran. Finnes det metoder for å tilpasse seg? Stian Bruaset er forsker ved SINTEF Byggforsk. Av Stian Bruaset Bearbeidet
DetaljerKlimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB
Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet Lars J Hem Oslo VAV/UMB Innhold Dagens kjente vannkvalitetsendringer i ledningsnettet Hvilke effekter av klimaendringene kan ha betydning
DetaljerKlimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann
Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Kim H. Paus, COWI (kipa@cowi.no) Verdens vanndag 2015 CIENS Forum, 24.mars 2015 Hva venter i fremtiden? Klimaendringer: Høyere gjennomsnittstemperatur
DetaljerTilpasning til klimaendringer i kommunene
Tilpasning til klimaendringer i kommunene Framtidens byer verksted klimatilpasning Hege Westskog, Senter for Klimaforskning T-banen i Oslo oktober 2000 Vårt arbeid Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen
DetaljerKlimaendringer i Osloregionen og vannrelaterte konsekvenser på 2000-tallet
Avdeling for regional utvikling Klimaendringer i Osloregionen og vannrelaterte konsekvenser på 2000-tallet Erfaringsseminar Pura/Morsa Ås, 26.01.10 Stig Hvoslef, Akershus fylkeskommune stig.hvoslef@akershus-fk.no
DetaljerGrunnvannskilden som hygienisk barriere: Styrker og svakheter i et klima i endring a. Grunnvann i løsmasser. Stein W. Østerhus og Hanne M.
Grunnvannskilden som hygienisk barriere: Styrker og svakheter i et klima i endring a. Grunnvann i løsmasser Stein W. Østerhus og Hanne M. Kvitsand Vannforeningen, Oslo, 21.11.2016 1 Innhold Grunnvann i
DetaljerVannverkene. Vannforsyning Status 2013
Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner
DetaljerVannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran
Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Vann og Miljø 1 Hva består vannforsyningssystemet av? Nedbørfelt Kilde Inntaksledninger og -tunneler Behandlingsanlegg
DetaljerHvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?
Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet
DetaljerUtfordringsbildet noen tanker.. Kjetil Furuberg og Arnhild Krogh, fagtreff
Utfordringsbildet noen tanker.. 1 Kjetil Furuberg og Arnhild Krogh, fagtreff 25.10.16 Dagens meny Det store bildet vannbehandling Sykdomsforekomst i norsk vannforsyning Noen betraktninger - utkast til
DetaljerNasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann
Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter
DetaljerOverflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune
Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk
DetaljerEkstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater
Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater Johannes Deelstra Wageningen Universitet, Agrohydrologi Kenya, Egypt Bioforsk Jord og miljø/vannkvalitet og hydrologi
DetaljerSårbarhet i vannforsyningen Hvordan bør VA-bransjen møte klimautfordringene?
Norsk Vannforening Værvarsel: Ekstremt og ustabilt Er vi forberedt på konsekvensene? Felix Konferansesenter, Aker Brygge, Oslo, 17. oktober 2007 Sårbarhet i vannforsyningen Hvordan bør VA-bransjen møte
DetaljerVannkvalitetsproblemer og modellering av vannkvalitet i ledningsnett
Vannkvalitetsproblemer og modellering av vannkvalitet i ledningsnett Av Stian Bruaset Stian Bruaset er sivilingeniør ansatt ved SINTEF Byggforsk, avdeling Infrastruktur. Innlegg på seminar i Norsk vannforening
DetaljerKolbotnvannet utsatt innsjø i urbant område
Kolbotnvannet utsatt innsjø i urbant område Hva vet vi? Hva bør gjøres? Hvordan bør vi måle effekten av det vi gjør? Hvor lang tid vil det ta? Hva vet vi? Vassdragene i Oppegård overvåket siden 1970-tallet.
DetaljerVA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett
VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit Tiltak for sikker drift av vannledningsnett Jeg vil snakke om Arbeid på trykkløst nett - Våre rutiner i Trondheim Ukontrollerte trykkløsepisoder - Hva gjør vi
DetaljerGrunnvannsforsyning fra løsmasser styrker og svakheter ved klimaendring
Grunnvannsforsyning fra løsmasser styrker og svakheter ved klimaendring Hanne M. L. Kvitsand Hydrogeolog og stipendiat Asplan Viak AS / NTNU www.grunnvanninorge.no Vannforeningen 25.03.14 Grunnvannsforsyning
DetaljerEffekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal
DetaljerTilstandskartlegging og fornyelse av ledningsnettet
Tilstandskartlegging og fornyelse av ledningsnettet Seniorforsker Jon Røstum Jon.Rostum@sintef.no Teknologi for et bedre samfunn 1 KOSTRA: årlig fornyelse pr 2012 Avløp 0,48 % Vann - 0,66 % Nasjonalt mål
DetaljerKlimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt
Nettkonferansen Molde, 4.-5. desember 2007 Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, Oslo Global middel temperatur har økt raskere siste
DetaljerModell for fremtidig investeringsbehov i Norske VA- nett. Stian Bruaset PhD kandidat NTNU stian.bruaset@ntnu.no (Ansatt i Trondheim kommune)
Modell for fremtidig investeringsbehov i Norske VA- nett Stian Bruaset PhD kandidat NTNU stian.bruaset@ntnu.no (Ansatt i Trondheim kommune) Agenda Bakgrunn og utfordringer for vannbransjen i Norge Norsk
DetaljerKlimatanpasning av installationer
Klimatanpasning av installationer Ökade risker før frysskador och återströmning av avloppsvatten Nordiskt vattenskadeseminarium 2015, Haikko Borgå, Finland Seniorforsker Cecilie Flyen, SINTEF Byggforsk
DetaljerVA-dagene for innlandet 2010. Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland
TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland VA-dagene for innlandet 2010 Furnes, 10. november 2010 Hovedemne: Ledningsnett: Status og utfordringer for dagens VA-nett Dagens fornyelsestakt sparer
DetaljerEffekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Stryneelva juli 2005, Foto: Roger Vik Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter Hovedbudskap Foto:
DetaljerDriftsassistansen i Østfold IKS. Drikkevannsforskriften - Ny
Driftsassistansen i Østfold IKS Drikkevannsforskriften - Ny 01.01.2017 «NY» Drikkevannsforskrift fra 01.01.2017 Større fokus på Reservevann og Nødvann, samt krisevann. Råvannskilden: Beskyttelse, risikovurdering.
DetaljerTeknologi for et bedre samfunn 1
1 Byggesaksdagene 2015 - Lillestrøm Klimatilpassing ikkje berre skred og flaum Anders-Johan Almås PhD Seniorforskar SINTEF Byggforsk anders-johan.almas@sintef.no 27.10.2015 2 SINTEF Byggforsk Byggematerialer
DetaljerOkvatnet og Vedalsvatnet
Okvatnet og Vedalsvatnet Olexkart og volumberegninger Undersøkelsen av Okvatnet Vedalsvatnet ble utført av Hydra AS sommeren 2007. Deltagere var Mona Gilstad, Jarle Ulriksen og Ole Robert Hestvik. Teknisk
DetaljerKlimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i. landbruket Atle Hauge Bioforsk
1 Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i landbruket Atle Hauge Bioforsk 2 Hvordan blir klimaet framover? 3 4 Framtidens klima: Jordas vannbalansel water balance
DetaljerDrift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune
Kommunalteknikk 2008 Odd Atle Tveit Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune Jeg vil snakke om Arbeid på trykkløst nett - Prosedyrer i Trondheim Ukontrollerte trykkløsepisoder - Hva
DetaljerLandbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?
Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere
DetaljerKlimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer
Klimaendringer og drikkevannskilder Helge Liltved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) helge.liltved@niva.no VAnndammen 2010, Narvik 9.-10. november 1 Viktige pågående prosjekter Tilpasning til ekstremvær
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census
DetaljerPlanlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst. 20. mars 2013 Arnhild Krogh
Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst 20. mars 2013 Arnhild Krogh Utfordringer Befolkningsvekst Byutvikling Klimaendringer må forvente mer nedbør og mer ekstremvær Aldrende infrastruktur
DetaljerVær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?
Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær
Detaljergrunnvannsforsyninger?
Definisjon av hygieniske barrierer i grunnvannsforsyninger. Hva er status for vannkvaliteten i grunnvannsforsyninger? Av Carl Fredrik Nordheim Carl Fredrik Nordheim er senioringeniør i Folkehelseinstituttet
DetaljerKlima i Norge Norsk klimaservicesenter
Klima i Norge 2100 Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Hege Hisdal, NVE og Presentasjon ved Kommuneplankonferansen 08.02.2016 er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Hovedbudskap 1 Foto: Anette
DetaljerPAM Norge. Driftoppratørsamling Lindås 19.-20. November Thomas Birkebekk
PAM Norge Driftoppratørsamling Lindås 19.-20. November Thomas Birkebekk Saint-Gobain idag Tilstede i mer enn 60 land Omsetning 42, 8 Mld. ~ 350 Mrd NOK Driftsmargin 8,3% 190,000 ansatte http://www.saint-gobain.com/en/group/our-history
DetaljerHvordan blir klimaet framover?
Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100
DetaljerKlimaforskprosjektet: Innvirkning av klimaendringer på assosiasjonen mellom ekstremvær, vannkvalitet og vannbåren sykdom
Klimaforskprosjektet: Innvirkning av klimaendringer på assosiasjonen mellom ekstremvær, vannkvalitet og vannbåren sykdom Vidar Lund Seniorforsker, PhD Avd. For Smitte fra Mat, Vann og Dyr. Folkehelseinstituttet
DetaljerVISK minske samfunnets sårbarhet mot vannbåren virussmitte til tross for klimaendringer
VISK minske samfunnets sårbarhet mot vannbåren virussmitte til tross for klimaendringer Verdens helseorganisasjon, WHO, har identifisert vannbåren smitte som den viktigste helserisikoen knyttet til vannforsyning.
DetaljerKlimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB
Klimautfordringer Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Seminar: Vått og vilt? Klimatilpasning Strømsø som eksempel, 28. mars 2011 Noen klimaendringer og effekter : Temperaturen
DetaljerGlobale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerKlima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing
Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate
DetaljerAsset management. Sikkerhet, bærekraft og benchmarking. Sveinung Sægrov, Institutt for vann og miljøteknikk, NTNU. Kursdagene 2010
1 Asset management Sikkerhet, bærekraft og benchmarking Sveinung Sægrov, Institutt for vann og miljøteknikk, NTNU Kursdagene 2010 2 Den europeiske vannplattformen Visjon strategidokument (nov 2009) provide
DetaljerAsker og Bærum Vannverk IKS
Asker og Bærum Vannverk IKS Historikk På slutten av 60-årene begynte Asker kommune å arbeide med Holsfjorden som fremtidig drikkevannskilde. Høsten 1979 ble det vedtatt i Asker - og Bærum kommuner å danne
DetaljerEKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg
EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR
DetaljerCyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene?
Cyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene? Sigrid Haande, Norsk institutt for vannforskning Fagtreff i Vannforeningen, 27. mai 2019 TUNEVANNET 1975 (Foto: Sarpsborg kommunale fotoarkiv)
DetaljerKlima 2050: En storstilt satsing på klimatilpasning. Hva blir nytteverdien for vannbransjen?
Klima 2050: En storstilt satsing på klimatilpasning. Hva blir nytteverdien for vannbransjen? Norsk Vanns Årskonferanse 2016 Trondheim, 6 7 september Senterleder Berit Time, SINTEF Byggforsk Hva vil jeg
DetaljerGamle ledninger kommer det vann, og er det rent? Svar: 1. Kommer det vann?: JA 2. Er vannet rent: JA
Gamle ledninger kommer det vann, og er det rent? Svar: 1. Kommer det vann?: JA 2. Er vannet rent: JA Seniorforsker Jon Røstum, SINTEF jon.rostum@sintef.no 1 RIF 2010: State of the Nation 2 Kort Vann info
DetaljerModellering av vannkvalitet i
MASTER- OG DOKTORGRADSARBEIDER Under denne vignetten vil redaksjonskomiteen fremover gi plass for omtale av gjennomførte master- og doktorgradsarbeider i form av korte sammendrag eller artikler avhengig
DetaljerForbehandling av drikkevann. Anniken Alsos
Forbehandling av drikkevann Anniken Alsos Sedimentasjon eller filtrering? Hvorfor er det et økende behov med forbehandling? Hva er hensikten med forbehandlingen? Hvilke teknologier kan brukes? Sedimentasjon
DetaljerKimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak. Stein W. Østerhus NTNU
Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak Stein W. Østerhus NTNU 1 Innhold Introduksjon Hva kimtall er Problemstilling Årsak Beskrivelse av hva som skjer Sentrale faktorer Mulige tiltak Straks
DetaljerHYDROGEOLOGI FLOM GRUNNVANN OG DRIKKEVANN 2016/10/21
HYDROGEOLOGI FLOM GRUNNVANN OG DRIKKEVANN MATTILSYNET KRAV Reservevannforsyningen skal være oppe å gå umiddelbart dersom hovedforsyningen er slått ut Reservevannforsyningen skal ha fullgod løsning 365
DetaljerHvor står vi hvor går vi?
- Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,
DetaljerMattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder
Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007 Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder MATTILSYNETS KAMPANJE I 2006/ 2007 Landsomfattende tilsynskampanje:
DetaljerKlimautfordringene. Norsk klimaservicesenter
Klimautfordringene Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt/ Presentasjon, Plankonferansen 2015, Bodø 09.12.2015 er et samarbeidsprosjekt mellom: er et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedbudskap 1 Foto:
DetaljerKlimaprojeksjoner for Norge
Klimaprojeksjoner for Norge Inger Hanssen-Bauer, MET og KSS Presentasjon for Klimarisikoutvalget, 18.01.2018 Norsk klimaservicesenter (KSS) Et samarbeid mellom Meteorologisk institutt Norges vassdrags-
DetaljerDrikkevann. Felles mål. Kommunens forpliktelser. Sauherad kommune Driftsenheten. Drikkevann - Leveringsvilkår. Leveringsvilkår
Drikkevann Leveringsvilkår Felles mål Både du som abonnent og vi som tar imot avløpsvannet ditt ønsker det samme: Best mulig tjeneste for lavest mulig pris. For å få dette til må vi begge holde oss til
DetaljerNASJONAL DUGNAD FOR LEDNINGSFORNYELSE: Digital VA-forvaltning - DIVA
NASJONAL DUGNAD FOR LEDNINGSFORNYELSE: Digital VA-forvaltning - DIVA Herman Helness, SINTEF, og Anette Kveldsvik Desjardins, Asplan Viak Trender og behov Trender: - Befolkningsøkning og urbanisering -
DetaljerØkonomiske konsekvenser av fremmedvann i avløpssystemet
Økonomiske konsekvenser av fremmedvann i avløpssystemet Helen Karstensen, VA-seksjonen i Multiconsult Agenda Fremmedvannsproblematikken Årsaker og kilder til fremmedvann Konsekvenser av fremmedvann Økonomiske
DetaljerForklaring på vannprøvene
Forklaring på vannprøvene 20.02.18 Ble det av elever ved Helleland barneskule tatt ut 6 vannprøver av drikkevann hjemme hos seg selv. Industriell Vannbehandling (IVB) har sendt disse til analyse der man
DetaljerROS og beredskap i vannforsyning
ROS og beredskap i vannforsyning Presentasjon av nytt nettbasert verktøy fra Norsk Vann Kevin Helgø Medby, Norconsult Jon Røstum, Powel..dialog med salen underveis Har dere hørt historien om Østlendingen
DetaljerVINTERHYDROLOGI OG KLIMAENDRINGER, HVA KAN VI SI OM ENDRET RISIKO FOR FORURENSNING PÅ GARDERMOEN?
VINTERHYDROLOGI OG KLIMAENDRINGER, HVA KAN VI SI OM ENDRET RISIKO FOR FORURENSNING PÅ GARDERMOEN? FRENCH, HELEN K., Bioforsk, Jord og miljø FLESJØ, KRISTINE, Master grad, UMB/Bioforsk WIKE, KJERSTI, Master
DetaljerMikrobiologiske risiki ved ledningsbrudd/trykkløst nett. Bruk av lokale kokeanbefalinger.
Mikrobiologiske risiki ved ledningsbrudd/trykkløst nett. Bruk av lokale kokeanbefalinger. Annie E. Bjørklund, Bergen Vann KF Norsk Vannforening, 7.12.2015 Agenda: 1. Risikosituasjoner generelt og utfordringer
DetaljerEt varmere og våtere Trøndelag hva så? Hege Hisdal, NVE og KSS
Et varmere og våtere Trøndelag hva så? Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal
DetaljerForfallet skal stanses
Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Forfallet skal stanses Saneringsplan for vannledningsnettet i Oslo Vann- og avløpsetaten (VAV) vil stanse forfallet i vannledningsnettet. Målet er å opprettholde en god
DetaljerROS og beredskap erfaringer og eksempler
ROS og beredskap erfaringer og eksempler Kevin Helgø Medby, Norconsult Jon Røstum, Powel..dialog med salen underveis Dagens tekst Gå til Norskvann.no > kompetanse > Prosjekter > Beredskap ROS analyser
DetaljerKlimaendringers virkning på norske vassdrag og norsk vannkraft. Hege Hisdal, NVE og KSS
Klimaendringers virkning på norske vassdrag og norsk vannkraft Hege Hisdal, NVE og KSS Hvordan går det med utslippene? 2018 Hva har vi observert? Det har blitt varmere, ca 1 0 C siden 1900 Det har blitt
DetaljerEt grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred
Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred Kari Øvrelid Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige
DetaljerLokale og regionale klimascenarier for Norge
Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages
DetaljerAnalyser av kvalitet på råvann og renset vann
Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn
DetaljerØnsket innhold. Hva begrenser levetiden?
Ønsket innhold Materialegenskaper for PE, PVC, støpejern mm Forventet levetid på nye ledningsnett Materialkvalitet og levetid på eldre ledninger Hva begrenser levetiden? Vanlige skader på VA-ledningsanlegg
DetaljerKlima i Norge Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret
Klima i Norge 2100 Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Nasjonal vannmiljøkonferanse, Miljødirektoratet, 02.11.2016 2 Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS
DetaljerVannforeningen 8.november 2010
Vannforeningen 8.november 2010 Bergen har opplevd perioder med for mye regn og for lite regn, og de har opplevd et stort vannbårent utbrudd. Hva har man lært av disse hendelsene for å stå bedre rustet
DetaljerKjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene
Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene Bjørn H. Samset - Forsker, CICERO b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no Vekk med skylappene Vi er energijunkies. Vi MÅ utvinne energi fra naturen for
DetaljerForventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge
Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge Ole Einar Tveito Rasmus Benestad, Inger Hanssen-Bauer, Eirik J. Førland & Hans O. Hygen Meteorologisk institutt IPCC 5: Det blir varmere globalt
DetaljerKlimaprofil Finnmark. Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret (KSS) Finnmark fylkeskommune
Klimaprofil Finnmark Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret (KSS) Finnmark fylkeskommune 04.09.2018 Med utgangspunkt i Klima i Norge 2100 er det laget fylkesvise
DetaljerDrenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk
Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk 1 Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet,
DetaljerKlimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring
Klimaendringene - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring 1 Sommer i Norge 2007 Varmere - våtere villere 2.500 forskere har slått alarm. Millioner av mennesker rammes
DetaljerAlle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt
DetaljerHar vannkvaliteten i indre Oslofjord blitt dårligere og hva er i så fall årsakene?
NOTAT 22. september 2017 Har vannkvaliteten i indre Oslofjord blitt dårligere og hva er i så fall årsakene? Bakgrunn Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord har ansvar for miljøovervåking
DetaljerTilstandskartlegging og fornyelse av ledningsne5et
Tilstandskartlegging og fornyelse av ledningsne5et Går det an å bli god på fornyelse av VA- ledningsne7 når man ikke vet hvilke ledninger man har, ei heller har oversikt over
DetaljerDriftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold
Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000
DetaljerKlima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens
DetaljerUtkast til ny drikkevannsforskrift Uttalelse fra Norsk Vann. Et utdrag
Utkast til ny drikkevannsforskrift Uttalelse fra Norsk Vann Et utdrag Merknader til vannverkseiers pålegg om kildebeskyttelse ( 14) «Vannverkseieren skal sikre at det planlegges og gjennomføres nødvendig
DetaljerGrunnvannskilden som hygienisk barriere. Styrker og svakheter i et klima i endring
Grunnvannskilden som hygienisk barriere. Styrker og svakheter i et klima i endring Av Dr. ing. Sylvi Gaut Sylvi Gaut er hydrogeolog/miljørådgiver hos Sweco Norge AS, Region Trondheim. Innlegg på fagtreff
DetaljerKlimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS
Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS Målestasjon Nervoll i Vefsna, Foto: NVE Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter
DetaljerKlimaendringer og mulige effekter på råvannskvaliteten i vår region Bjørnar Eikebrokk, SINTEF
Fagtreff i Norsk Vannforening: Hygieniske barrierer i vannforsyningen dagens praksis og fremtidig behov, NINA, Trondheim, 24 mars, 2014 Eikebrokk 1985 Klimaendringer og mulige effekter på råvannskvaliteten
DetaljerLekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet
Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Av Odd Atle Tveit Odd Atle Tveit er sivilingeniør ansatt i Trondheim kommune
Detaljer- Effekter på naturlige habitater og klimatilpasning
- Effekter på naturlige habitater og klimatilpasning Prosjekt Dette studiet er en del av det nasjonale prosjektet Klimatilpasning i natur- og miljøsektoren. Prosjektet har tre delprosjekter; Fylkesmannen
DetaljerÅrets tema Vann til byer
Årets tema Vann til byer FN har innstiftet 22. mars som Verdens vanndag. Dagen skal markere vårt behov for rent drikkevann, og hvordan vi forvalter våre ressurser. Vann til byer - hvordan løse den urbane
DetaljerBruk av klimadata for bygningsfysisk prosjektering. Metoder for geografisk differensiering. Resultater fra et dr. grads arbeid.
Bruk av klimadata for bygningsfysisk prosjektering. Metoder for geografisk differensiering. Resultater fra et dr. grads arbeid. Kim Robert Lisø Norsk bygningsfysikkdag 2006 Thon Hotel Vika Atrium, 30.
DetaljerForskningsprosjektet ClimTour
Forskningsprosjektet ClimTour Om klimaendringers påvirkning på reiselivet, et prosjekt finansiert av Norges forskningsråds program KLIMAFORSK Karin Marie Antonsen Formål med prosjektet ClimTour Bidra til
DetaljerLedningsnett ved norske vannverk
Ledningsnett ved norske vannverk To prosjekt som har gitt økt innsikt om helsemessige forhold og bedre grunnlag for tilsyn Erik Wahl, Mattilsynet, Norge erik.wahl@mattilsynet.no Møte for AG FoU, krisberedskap
DetaljerBryggen i solskinn! Vi liker det best slik!
Bryggen i solskinn! Vi liker det best slik! 1 Tilpasning til klimaendringer Definisjon: "Den evnen et system har til å tilpasse seg klimaendringer (inkl. klimavariasjoner og ekstremer) for å begrense potensielle
DetaljerRøffere klima krever nye og robuste løsninger. Sogge Johnsen
Røffere klima krever nye og robuste løsninger Sogge Johnsen Overvannsutfordringer Stikkrenner Hvordan hindre at vegen blir stengt for en lengre periode? Opprusting av stikkrenner Dimensjoneringsprogram
DetaljerEpidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh
Epidemier og beredskapsplaner Truls Krogh Hva er vannverkene sårbare overfor? Dagligdagse hendelser Uhell, ulykker, hærverk Terror Krigsoperasjoner, sabotasje Hvor sårbare er våre vannverk? Hvilke vannverk
DetaljerFORNYELSE VA-NETT SKEDSMO KOMMUNE
SKEDSMO KOMMUNE 2016-01-25 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 1 2016-01-25 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 2 2016-01-25 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 3 245 km vannledningsnett 100 km grått støpejern 1945
Detaljer