FOU-strategi for Hedmark og Oppland

Transkript

1 FOU-strategi for Hedmark og Oppland Vedtatt på felles fylkesting 17.juni

2 INNHOLD INNHOLD Bakgrunn Etableringen av Regionale forskningsfond (RFF) Prosessene regionalt Premisser for FoU-strategien Status for forskning i Innlandet Hva forteller FoU-statistikken? Forskning og utdanningsnivå Hvordan er sammenhengene Forskning = Innovasjon = Utvikling? Nærmere om FoU-aktørene i Innlandet Høgskolene Instituttene Næringslivet Offentlig sektor Utviklingstrekk, strukturer og utfordringer i Innlandet Struktur og utviklingstrekk Særskilte FoU-utfordringer i Innlandet Satsingsområder for FoU i Innlandet Innlandet Arena/NCE i Innlandet VRI Prosjekt Innlandsuniversitetet FoU-strategi for Hedmark og Oppland Overordnet mål: Målområder og strategier: Vedleggstabeller Rapport fra forankringsarbeidet

3 1. Bakgrunn 1.1 Etableringen av Regionale forskningsfond (RFF) Behovet for en felles FoU-strategi for Hedmark og Oppland er blitt aktualisert gjennom etableringen av Regionale ForskningsFond (RFF). Disse fondene har sin bakgrunn i forslaget til forvaltningsreform, jf. St.meld.nr. 12 ( ) Regionale fortrinn regional fremtid? og tilhørende innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen: Innst. S. nr. 166 ( ). På bakgrunn av disse dokumentene rettet Kommual- og regionaldepartementet (KRD) sammen med Kunnskapsdepartementet (KD) den 18.juli 2007 en henvendelse til Norges Forskningsråd (NFR) hvor de ba om en nærmere utredning av forslag til rammer for organisering og forvaltning av RFF. NFRs utredning forelå Det foreslås her et nytt nasjonalt fond for regional forskning som gir fondsmidler til fordeling gjennom regionale forskningsfond, basert på fondets avkastning. Det ble foreslått en meny av finansieringsordninger i hele verdikjeden fra mobilisering av nye bedrifter og offentlige institusjoner til forskning, via styrking av FoUaktivitet i bedrifter og offentlige virksomheter og langsiktig kompetanseoppbygging, til muligheter for å løfte frem regionale problemstillinger på den nasjonale forskningsagendaen. Det ble anbefalt at fondene burde gi en årlig fordeling på mill. kroner basert på behovet for FoU-prosjektmidler innrettet mot regional utvikling og innovasjon. Det ble forutsatt at etableringen av RFF er en del av opptrappingen av norsk forskningsinnsats, representerer "friske penger" og ikke går på bekostning av øvrige forskningsprioriteringer. Det ble understreket at RFF må ses i sammenheng med andre regionale satsinger som VRI, Arena og NCE. I forbindelse med statsbudsjettet for 2009, jf. St.prp.nr. 1 ( ) Kunnskapsdepartementet og Budsjett-innst.S. nr. 12 ( ), ble det vedtatt å opprette et nasjonalt fond med en fondskapital på til sammen 6 mrd. kroner, hvis årlige avkastning skal fordeles på 5-7 regionale forskningsfond (RFF). Avkastningen skal beregnes ved renta på statsobligasjonar med ti års bindingstid. På forslagstidspunkt representerte dette 285 mill. kroner i årlig fordeling, men er senere blitt nedjustert 219 mill. kroner. Den samlede avkastningen skal fordeles slik: 15% fordeles etter nasjonal konkurranse eller til samarbeid på tvers av regioner 5 % øremerkes Nord-Norge, 80% fordeles til regionene etter faste kriterier hvorav halvparten fordeles likt per fylke og halvparten etter folketall. Dette tilsvarer 16 mill. kroner årlig til et regionalt forskningsfond for Hedmark og Oppland På bakgrunn av statsbudsjettbehandlingen sendte KD i samarbeid med KRD den 26.november 2008 ut et brev til alle landets fylkeskommuner, Oslo kommune og NFR. Her legges det frem en fremdrift som skal sikre at fondene skal være operative i 2010 og prosjekter finansiert av ordningen igangsatt tidlig i Konkret bes fylkeskommunene om følgende: Utrede forslag til innretning, styring og administrasjon. Dette arbeidet er organisert innenfor en Utredningsgruppe bestående av representanter for fylkeskommunene, KS og NFR. Utredningsgruppen skulle avgi en foreløpig rapport innen 17. april og 3

4 sluttrapportere sitt arbeid innen 1.juni Spørsmålene rundt styring og administrasjon er ikke tema for denne forskningsstrategien. Komme med forslag til samarbeidsgrupperinger innen 15. april 2009 innenfor rammen av 5-7 fondsregioner. Vedta en forskningsstrategi for sitt eget fylke eller for en felles fondsregion. I oppdragsbrevet av fra Kunnskapsdepartementet (KD) til høgskolene er følgende overordnede premisser gitt for arbeidet med utformingen av de regionale forskningsfondene: Fondene skal styrke forskning og regional innovasjon og utvikling ved å støtte opp under regionenes prioriterte innsatsområder og mobilisere til økt FoU-innsats. Fondene skal møte uttrykte FoU-behov i regionene gjennom å støtte prosjekter initiert av bedrifter og/eller offentlige virksomheter. Fondene skal bidra til langsiktig grunnleggende kompetansebygging i relevante forskningsmiljø innenfor regionenes prioriterte områder. Videre er det i flere dokumenter, jf. bl.a. den foreløpige rapporten fra utredningsgruppa, anbefalt følgende virkemidler/finansieringsordninger innenfor RFF: Regional kvalifiseringsstøtte for å utvikle FoU-prosjekter som kan kvalifisere til støtte i regionale forskningsfond, eller andre ordninger Regionale bedriftsprosjekter for å styrke FoU-aktiviteten i bedrifter innenfor fondets prioriterte områder Regionale offentlige prosjekter som skal utløse og styrke FoU-aktiviteten i offentlige virksomheter innenfor fondets prioriterte satsingsområder Regionale forskerprosjekter som skal bidra til ny kunnskap om relevante problemstillinger for det aktuelle regionale forskningsfondet Regionale institusjonsprosjekter med formål å styrke et forskningsmiljø innenfor regionalt prioriterte områder Regionale problemstillinger i nasjonale program der midler kanaliseres til nasjonale program med det formål å løfte fram problemstillinger av regional relevans på den nasjonale forskningsagendaen 1.2 Prosessene regionalt For å gjennomføre prosessen med etablering av regionale forskningsfond innenfor gjeldende frister vedtok fylkestingene i mars 2009 at Hedmark og Oppland ville være en naturlig region innenfor ordningen med regionale forskningsfond. Noen av argumentene var: Tett samhandling om felles utviklingsstrategier Samarbeid om VRI-satsing og at det er store synergier i koplingen mellom VRI og det regionale forskningsfondet. Hedmark og Oppland har felles regional representant fra forskningsrådet som er tiltenkt en sentral rolle i det regionale forskningsfondet Høgskolene i de to fylkene samarbeider om å bli ett universitet. Høgskolene vil også være sentrale gjennom forskning og innovasjonssatsning som etableres i det regionale forskningsfondet. Regionale forskningsfond er en del av regionreformen hvor Hedmark og Oppland var i en god prosess for å danne èn region. 4

5 Med bakgrunn i eksisterende og historisk samarbeid innenfor regionalpolitiske utfordringer, næringsliv og kompetansebehov og andre programsatsinger, vil regionale forskningsfond være en naturlig forlengelse av dette samarbeidet. De andre samarbeidsgrupperingene er: Nord-Norge: Nordland, Troms, Finnmark Midt-Norge: Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag Vest-Norge: Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane Agder: Aust- og Vest-Agder Oslofjorden : Telemark, Vestfold, Østfold og Buskerud Osloregionen: Oslo og Akershus Innlandet: Hedmark og Oppland På fylkestingene i mars ble det også vedtatt en fremdriftsplan hvor det bl.a. ble lagt til igangsetting av arbeidet med en felles FoU- strategi for Hedmark og Oppland for fylkestingsvedtak i løpet av juni Bakgrunnen for behandlingen i juni er at forskningsstrategien må foreligge tidlig høst 2009 for kunne danne grunnlag for fondsstyrets handlingsprogram for utlysninger fra fondet høsten 2009 og tildelinger fra fondet i Forslag til opplegg for de regionale FoU-strategiene er bl.a. gitt i notat fra NFR av 2.februar Med så vidt knapp tid til gjennomføring av arbeidet med FoU-strategien i 2009 har de to fylkeskommunene besluttet å gjennomføre arbeidet med FoU-strategien i to trinn: En kort prosess nå i vår for å få på plass en FoU-strategi som gir et tilstrekkelig grunnlag for å etablere og drifte et regionalt forskningsfond fra nyttår. Etter 1-2 års drift kan det så gjennomføres en breiere prosess som grunnlag for å justere og videreutvikle innretningen på fondet. Arbeidet med FoU-strategien har vært koordinert av Driftsutvalget i VRI Innlandet hvor fylkeskommunene, NFRs regionale representant, VRI-ledelsen og Østlandsforskning er representert. Østlandsforskning (ØF) er spesielt bedt om å utarbeide et enkelt faktaunderlag samt bistå i forankringen av strategiarbeidet mot sentrale aktører. Det har vært en forutsetning at den forenklede FoU-strategi baseres på en samordning av gjeldende satsinger og strategier i Hedmark og Oppland. I arbeidet med FoU-strategien har fylkeskommunene involvert et utvalg av aktører fra regionens FoU-miljø og fra FoU-brukere i næringsliv og offentlig sektor: Forskningsmiljøene: o Høgskolene i Lillehammer, Gjøvik og Hedmark, Østlandsforskning, Bioforsk, Norsk institutt for Naturforskning og SINTEF Raufoss. Næringslivet: o Partene i arbeidslivet (ved NHO og LO) o De 6 satsningsområdene fra Innlandet 2010: industri (lettmetall, tre, og mat), bioteknologi, bioenergi, reiseliv, kultur og opplevelse og informasjonssikkerhet (representert ved arena/nce-prosjekter). Offentlig sektor o Sykehuset Innlandet, Statens Vegvesen, NAV, Fylkesmennene, Innovasjon Norge, fylkeskommunene og KS (på vegne av kommunene). 5

6 Disse aktørene var alle representert på et møte på Honne 21.april 2009 kl På møtet presenterte representanter fra fylkeskommunene, NFR og ØF en del bakgrunnsinfo om RFF og FoU-strategien. Deretter ble deltakerne inndelt i tre grupper: a) Høgskoler og FoUinstitutter, b) Næringsliv/klynger og c) Offentlig sektor (offentlige FoU-brukere). I hver av gruppene møtte en representant fra fylkeskommunene og en sekretær fra Østlandsforskning. Deltakerne var i forhånd bedt om å tenke igjennom et sett spørsmål som ble drøftet i gruppene og oppsummert i egne referater som ble sendt på høring blant deltakerne i etterkant. Denne oppsummeringen er en del av underlaget for FoU-strategien. Etter møtet 21.april og frem mot neste samling 18.mai var de samme deltakerne invitert til å komme med skriftlige innspill og/eller forberede muntlige innspill. De som takket ja til dette var alle involverte FoU-aktørene foruten Sykehuset Innlandet, Fylkesmannen i Oppland, Gjøvik Kunnskapspark/Security Valley, Treindustrien/Tretorget, Arena Bioenergi Innlandet og BIOINN. Innspillene ble gitt etter en forhåndsoppgitt mal. Også disse innspillene er en del av underlaget for FoU-strategien. Det vises til vedlagte rapport fra forankringsarbeidet. 1.3 Premisser for FoU-strategien Det har som nevnt vært en forutsetning at den forenklede FoU-strategi baseres på en samordning av gjeldende satsinger og strategier i Hedmark og Oppland. Dette gjelder spesielt satsinger som fremgår av fylkesplaner og som igjen er knyttet til Innlandet 2010, Prosjekt Innlandsuniversitetet og VRI Innlandet (Virkemidler for regional innovasjon). Utformingen av selve FoU-strategien for Hedmark og Oppland tar utgangspunkt i FoUstrategien for Oppland fra desember 2006 og bygger på de samme formål som denne: Behovet for omstilling og nyskaping i næringslivet i Innlandet er økende som følge av globalisering og relativ stor andel av sysselsettingen i næringer som viser en nedadgående sysselsettingsutvikling. Dersom vårt næringsliv skal kunne overleve i fremtiden, må det være i stand til å utvikle og tilegne seg ny kunnskap. En sterk satsing på FoU med fokus på relevans og kommersialisering i forhold til næringslivets utfordringer og muligheter regionalt og lokalt må derfor prioriteres høyt for å styrke omstillings- og nyskapingsevnen i ulike sektorer. Forskning gir ny kunnskap og kompetanse, som igjen gir grunnlag for nye produkter, tjenester og prosesser med høyt kunnskapsinnhold. Dette er med og øker konkurransekraften og gir bidrag til etablering av kompetansearbeidsplasser. For å lykkes i omstillings- og nyskapingsarbeidet vil det være stort behov for samarbeid mellom FoU-institusjoner, offentlig virkemiddelaktører og næringslivet. Vekstkraftige regioner kjennetegnes i stor grad av et tett samspill mellom disse aktørene. Ikke minst vil det være behov for et tett samarbeid mellom nevnte aktører i fylker som Hedmark og Oppland, med relativt mange små og mellomstore bedrifter som har begrensa erfaring og muligheter til å drive selvstendig FoU-arbeid. Denne strukturen kan også tilsi en sterkere offentlig finansieringsgrad. Fylkeskommunen har en sentral rolle å spille som koordinator og aktør i det regionale utviklingsarbeidet. Etableringen av kompetanse- og utviklingsfondet (KoU-fondet) med tanke på etableringen av Innlandsuniversitetet er et viktig bidrag i så måte, men det trengs betydelig 6

7 innsats på flere andre områder for å øke innovasjons- og omstillingsevnen i næringslivet i Innlandet. I denne sammenheng er det gledelig å se at NFR sentralt nå jobber med å tilpasse sine programmer mer i samsvar med hva som er regionale behov og muligheter innen ulike FoU-områder. I dette arbeidet må det søkes utviklet en tett samhandling med høgskolene i Hedmark, Lillehammer og Gjøvik, SINTEF Raufoss, Østlandsforskning i Lillehammer og Hamar; NINA Lillehammer og Bioforsk på Apelsvoll og Løken, for nevne de mest sentrale FoU-miljøene i Innlandet, med tanke på å bidra til en sterk institusjonsutvikling og bygging av en solid kompetansemessig infrastruktur. Innsatsen må m.a.o rettes både mot næringslivet/offentlig sektor og FoU- institusjoner og arbeids- og styringsformer kan utvikles med utgangspunkt i VRI og andre pågående programmer. Blikket i FoU-arbeidet må vendes utover og nedover i regionene i de to fylker med utgangspunkt i regionenes muligheter og behov. Det er viktig at FoU- ikke blir et mål i seg selv, men et reelt verktøy for å styrke og bygge opp under regionenes profiler. FoU-arbeidet må derfor innrettes ulikt fra region til region. Arbeidet med FoU må skje innenfor en helhetlig ramme, der man tar utgangspunkt i regionale planprosesser og hvor man i størst mulig grad forsøker å kople det overordnede FoU-arbeidet til etablerte arenaer og virkemiddelaktører. Utgangspunktet for den felles FoU-strategien for Hedmark og Oppland er etablering av Regionale Forskningsfond fra FoU-strategien skal imidlertid gjelde som overbygning for annen fylkeskommunal innsats for økt FoU i Innlandet slik at dette kan virke forsterkende på tvers av virkemidler. Det er nasjonalt forutsatt at etableringen av RFF skal representere en opptrapping av norsk forskningsinnsats og "friske penger". Det samme gjelder regionalt. Dette innebærer bl.a. at nåværende økonomiske støtte til PIU, til VRI Innlandet, til Østlandsforskning, til FoU-relatert virksomhet i Kunnskapsparkene og til ulike FoU-prosjekter ikke reduseres som følge av etableringen av RFF. Det forutsettes videre at alle seks anbefalte virkemidlene tas i bruk av RFF Innlandet. FoUstrategien har imidlertid ikke som mandat å fordele fondsmidler på de ulike virkemidlene. Synspunkter på dette fremkommet i prosessen rundt strategiarbeidet er i noen grad omtalt i vedlagte rapport fra forankringsarbeidet. Sammen med FoU-strategien vil det gi et grunnlag for den jobben fondsstyret skal gjøre med handlingsplaner og utlysninger. 7

8 2. Status for forskning i Innlandet 2.1 Hva forteller FoU-statistikken? Østlandsforskning 1 gjorde i 2006 på oppdrag fra Innovasjon Norge en relativt detaljert kartlegging av forskning og forskere i Innlandet. Mye av det som her fremgikk gjelder fortsatt og vil bli referert i det følgende, men det er foretatt oppdateringer av de statistikkbaserte oversiktene og av beskrivelse av FoU-institusjonene. FoU-statistikken utarbeides av NIFU- STEP i samarbeid med Statistisk Sentralbyrå (SSB). Statistikken over utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU) viser at den samlede FoU-innsatsen i Norge utgjorde 37,4 mrd. kroner i 2007 tilsvarende kroner per innbygger. Det ble utført mer enn FoU-årsverk i FoU-arbeid for 17,4 mrd. kroner eller nesten 47 prosent ble utført i næringslivet. Universitetene og høgskolene sto for 11,7 mrd. kroner eller 31 prosent, mens instituttsektoren sto for 8,3 mrd. kroner eller 22 prosent. Det var en sterk økning i FoUinnsatsen fra forrige undersøkelse i 2005 til 2007 på vel 7,7 mrd. kroner. Økningen fordeler seg med 3,7 mrd. kroner i næringslivet, 1,4 mrd. kroner Hva menes med FoU? Norges Forskningsråd (2005) gir følgende oversettelse av OECDs FoUdefinisjon ( Frascati-manualen ): Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er en kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser. FoU kan deles inn i følgende tre aktiviteter: Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlag for fenomener og observerbare fakta, uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk. Anvendt forskning er også virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er imidlertid primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser. Utviklingsarbeid er systematisk virksomhet som anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring, som er rettet mot o å fremstille nye eller vesentlig forbedrede materialer, produkter eller innretninger, eller i instituttsektoren og 2,6 mrd. kroner i universitets- og høgskolesektoren. Også om en ser på utviklingen over lengre tid har veksten vært sterkest i næringslivet og etter hvert også i Universitets- og høgskolesektoren. o å innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer og tjenester. Et hovedkriterium for å skille FoU fra annen beslektet virksomhet er at FoU må inneholde et element av nyskaping eller reduksjon av vitenskapelig og/eller teknologisk usikkerhet. 1 ØF- notat nr. 05/2006: Forskning og forskere i Innlandet av Kari V. Stubberud, Svein Bergum og Morten Ørbeck. Rapporten kan leses og lastes ned gratis på ØFs hjemmesider: 8

9 Figur: FoU-utgifter i Norge etter sektor for utførelse. Faste 2000-priser Kilde: NIFU-STEP Samlede utgifter til FoU utført i Hedmark var i 2007 på 194,5 mill. kroner eller kr/innbygger og i Oppland 554,8 mill. kroner eller kr/innbygger. Av Norges forskerårsverk ble 189 utført i Hedmark og 527 i Oppland. Hedmark er med dette det fylket i Norge som har nest lavest FoU-aktivitet i absoluttverdier (kun "slått" av Finnmark) og lavest regnet per innbygger. Oppland ligger mer midt på treet blant fylker uten universitet. Oslo Sør-Trøndelag Akershus Hordaland Rogaland Buskerud Troms Vestfold Møre og Romsdal Vest-Agder Østfold Telemark Oppland Nordland Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Aust-Agder Hedmark Svalbard Finnmark U&H-sektoren Institutter Næringsliv Figur: FoU-utgifter etter sektor for utførelse fordelt på fylke i Mill.kr At Oppland har nær tre ganger høyere FoU-aktivitet enn Hedmark målt i kroner og årsverk, skyldes i noen grad at høgskolene i Oppland har noe flere vitenskapelig ansatte og større FoUaktivitet enn i Hedmark samtidig som forskingsinstitusjonene i Innlandet har hovedvirksomheten sin i Oppland (Bioforsk, Østlandsforskning, NINA m.fl.). Størst forskjell 9

10 mellom fylkene er det imidlertid i næringslivets FoU-aktiviteter. Her er det Gjøvikregionen som drar opp. Gjøvikregionen står alene for nær 3/4 av all egenutført FoU i Innlandets næringsliv og ligger mer enn 50 prosent over landsgjennomsnittet i egenutført FoU per sysselsatt. Alle andre Innlandsregioner ligger her langt under landsgjennomsnittet. Gjøvik plasserer seg på 10. plass blant landets 89 økonomiske regioner mht. omfang av egenutført FoU. Regnet per sysselsatt ligger Gjøvikregionens næringsliv helt oppe på 5. plass nasjonalt, kun passert av regionene Kongsberg, Bærum/Asker, Trondheim og Sogndal/Årdal. Næringslivets FoU-aktivitet har økt i Gjøvik- og Hamarregionen siden 2003, mens de fleste andre Innlandsregioner er uendret eller har hatt tilbakegang. Gjøvik Hamar Lillehammer Kongsvinger Elverum Midt-Gudbrandsdalen Hadeland Valdres Nord-Gudbrandsdalen Tynset Egenutført Innkjøpt Figur: Innlandets næringslivs FoU-virksomhet etter økonomisk region 2007 Kilde: NIFU STEP, SSB/FoU-statistikk FoU-statistikken viser tydelig at forskning er blant de mest sentraliserte virksomheter stten driver med. De fire første fylkene på lista står for over 70 prosent av all forskningsvirksomheten og for nær 80 prosent av den offentlig finansierte forskningen. En ØF-rapport om Statlige utgifters geografi i viste for øvrig at over 91 prosent av alle midler fra NFR gikk til institusjoner og bedrifter utenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Forskningsaktiviteten i Hedmark er økt med 137 prosent siden 1997, mot 105 prosent nasjonalt og 37 prosent i Oppland. Høgskoleforskningen er økt sterkt i begge fylker de siste 10 år. Instituttsektoren endret seg lite fra , men er doblet siden Forskningen i næringslivet har hatt svak vekst i Oppland både i forhold til 2003 og I Hedmark var det vekst frem til 2003, og tilnærmet uendret nivå fra 2003 til Instituttsektoren kommer til å gå tilbake i Hedmark etter 2007 med flyttingen av Bioforsk sin virksomhet på Kise (Ringsaker) og avviklingen av Sæter (Tynset). Videre ventes det i nyere statistikk et fall i næringsforskningen og tilsvarende økning i instituttforskningen ved at RTIM har gått inn som del av SINTEF. 2 ØF-rapport 2007/07: Statlige utgifters geografi i 2005 av Morten Ørbeck, Per Kristian Alnes og Svein Erik Hagen. Rapporten kan leses og lastes ned gratis på ØFs hjemmesider: 10

11 2.2 Forskning og utdanningsnivå Gundersen (2002) 3 viste at variasjonen i FoU-intensiteten blant norske regioner ved tusenårsskiftet kunne forklares av næringsstruktur, enhetenes størrelse og ikke minst befolkningens utdanningsnivå. Av disse faktorene er det befolkningens utdanning, både nivå og fagretning, som viser sterkest samvariasjon med FoU-intensiteten. Av fylkene er det Oslo og Akershus som har høyest andel innbyggere med en universitetseller høgskoleutdanning, med henholdsvis 38 og 29 prosent. I andre enden av skalaen finner vi Hedmark og Oppland, hvor 19 prosent av innbyggere med en utdanning på dette nivået. Av regionene i Hedmark og Oppland er det bare Lillehammerregionen som ligger over landsgjennomsnittet med 27 prosent. Oslo Akershus Sør-Trøndelag Hordaland Landet Troms Rogaland Vest-Agder Vestfold Aust-Agder Buskerud Finnmark Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Telemark Nordland Østfold Oppland Hedmark Lillehammerrregion Hamarregionen Sør-Østerdal Nord-Østerdal Gjøvikregionen Hadeland Valdres Nord-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal Glåmdalen Kort Lang 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % Figur: Andel av befolkningen 16+ med utdanning fra UoH i 2007 fordelt på kort (t.o.m. 4 år) og lang (over 4 år) Kilde: SSB Andelen med høyere utdanning i Hedmark og Oppland økte fra 5 til 8 prosent gjennom tallet, fra 8 til 11 prosent gjennom 1980-tallet, fra 11 til 16 prosent gjennom 1990-tallet og videre til 19 prosent i Andelen har hele perioden vært lik i de to fylker. 3 FoU og innovasjon i norske regioner av Franz Gundersen. Rapporter 2002/26. Statistisk Sentralbyrå, Oslo. 11

12 30 % 25 % 20 % Hedmark Oppland Norge 15 % 10 % 5 % 0 % Figur: Andel av befolkningen 16+ med utdanning fra UoH i Hvordan er sammenhengene Forskning = Innovasjon = Utvikling? Gundersen (2002) viste også at innovasjonsintensive regioner er mer spredt utover landet enn det FoU-intensive regioner er, og at det er begrenset samvariasjon mellom regionale variasjoner i kostnadene til egenutført FoU per sysselsatt og i andelen sysselsatte i innovative enheter. I tillegg har mange regioner god utvikling på tross av både lav FoU- og innovasjonsaktivitet. Det er ikke gjort grundige analyser av dette nå ifbm. FoU-strategien, men under er det gjort en enkel sammenlikning av hvordan Innlandets regioner plasserer seg på ulike indikatorer for hhv. FoU-aktivitet, innovasjon og sysselsettingsutvikling. Av flere mulige variable er her sysselsettingsutvikling brukt som mål på dynamikk/verdiskapingsutvikling. Andelen ansatte i innovative bedrifter iht. SSBs innovasjonsstudie er brukt som mål på innovasjon. Begge disse indikatorene kan åpenbart kritiseres, men figuren indikerer i hvert fall at de regionale sammenhengende mellom FoU, innovasjon og "resultat" ikke er entydige. 12

13 Oslo Øvre Romerike Gjøvikregionen Midt-Gudbrandsdal Lillehammerregionen Elverumsregionen Valdres Hamarregionen Kongsvingerregionen Hadeland Tynsetregionen Nord-Gudbrandsdal FoU per sysselsatt SSBs Innovasjonsstudie Sysselsettingsvekst Figur: Rangering etter ulike indikatorer blant Norges 89 økonomiske regioner 4 OECD (2007) 5 klarer ikke å forklare hvorfor Norge gjør det så godt økonomisk mht produktivitetsutvikling og verdiskaping, selv uten oljesektoren, samtidig som vi satser relativt lite på FoU og skårer lavt på tradisjonelle innovasjonsindikatorer som patenter, merkevaresalg, design, high-tech eksport, mv. De kalte dette det norske paradoks, til forskjell fra det svenske paradoks som preges av høy satsning på FoU, relativt mange patenter, merkevarer mv, men har svakere produktivitet og verdiskaping. Disse paradoksene omtales populært som Hvorfor går det så bra i Norge når vi gjør så mye feil? eller Hvorfor går det så dårlig i Sverige når de gjør ting riktig? OECDs vurderinger, og fortsatt mye av internasjonal forskning og kunnskapspolitikk, baserer seg på den lineære forståelse av innovasjon preget av at det er et forsknings- og teknologipress. Det vil si at grunnleggende forskning gir opphav til ny kunnskap og nye ideer som omsettes til nye produkter og tjenester i bedrifter (etablerte eller nye) som bringer disse til et marked med villig etterspørsel. Forskningens rolle her er å være drivende. Dette er fortsatt viktig i en del teknologitunge sektorer og tunge forskningsmiljø (Cooke 2007) 6. Det er imidlertid bare en side ved virkeligheten. Den mest vanlige innovasjonsprosessen starter gjennom press fra kunder eller leverandører som ulike former for markedspress. Her blir forskningen en av mange kilder til læring og innovasjon i bedriftene. Dessuten blir det mer fokus på utvikling for å få frem først og fremst forbedrede produkter/tjenester/prosesser/organisasjonsformer enn nye radikale produkter. Bedriftens rolle blir her mer å lære og å innovere gjennom kontakt/samarbeid med andre i en 4 Verdien 1 betyr her at man er på topp blant norske regionene og verdien 89 at man er på bunn. Gjøvikregionen er f.eks. på 5. plass blant 89 norske regioner når det gjelder næringslivets FoU per sysselsatt, på 32. plass når det gjelder innovasjon og på 50.plass mht. total sysselsettingsutvikling siste 7 år. 5 OECD Economic Survey Norway P. Cooke (2007): Critique of the learning region concept and reevaluation of regional innovation systems i B. Gustavsen, B. Nyhan og R. Ennals (red.): Learning together for local innovation: promoting learning regions. Luxembourg: Cedefop. 13

14 interaktiv prosess. Dette er i tråd med moderne innovasjonssystemsteori (Lundvall, 1992) 7 og bedriftsfokusert innovasjonsteori (Chesbrough, og Prahalad & Krishnan, ). I denne sammenheng er evnen til å kommunisere og å lære viktig for å lykkes. Dette stiller krav til kapabiliteten i bedriftene. Gundersen (2002) og Onsager (2009) 10 viser at mens forskningsvirksomheten er sterkt sentralisert er evnen til innovasjon i vid forstand mer jevnt fordelt og at Innlandet også kommer godt ut i denne sammenheng. Det er her brukt en bred definisjon av innovasjon som også omfatter prosess- og organisasjonsforbedringer. Denne type innovasjon er viktig i råvarebasert- og prosessindustri som det er mye av i Norge og Innlandet. Dette er virksomhet som investerer relativt lite i FoU, men mye i nytt utstyr og forbedringsarbeid. Dette er nok en viktig del av forklaringen på at Norge lykkes så bra, men som ikke er fanget opp av OECD. Andre forhold som forsterker dette er knyttet til kompetansenivå, samarbeidsformer og læringsevnen i bedrifter. Mange bedrifter er gode til å lære og å omstille seg, og dette knytter seg til det som kalles småskrittsinnovasjon eller kontinuerlige forbedringer i produksjon og/eller organisering. Dette er et felt der en del bedrifter i Innlandet er meget gode, særlig på Raufoss pga av krevende globale kunder, og der andre kan lære av deres erfaringer. Det ligger godt til rette for å utvikle kompetanse og læring på dette feltet i Innlandet. 7 B.Å. Lundvall (1992): National systems of innovation: towards a theory of innovation and interactive learning. London: Pinter 8 H. Chesbrough (2003): Open Innovation. Bosten, MA: Harvard Business School Press. 9 C.K. Prahalad & M.S.Krishnan (2008). The new age og innovastion. New York: McGrawHill 10 K.Onsager (2009): By- og småstedsregionene i Innlandet. Kommer i ny bok redigert av T. Johnstad og A. Hauge. 14

15 3. Nærmere om FoU-aktørene i Innlandet Det fremgår av vedleggstabellene at de 195 mill. kronene det ble forsket for i Hedmark fordelte seg med 81 mill. kroner på næringslivet, 69 mill. kroner på høgskolen og 45 mill. kroner på instituttsektoren. Tilsvarende fordelte de 555 mill. kronene i Oppland seg med 398 mill. kroner på næringsliv, 74 mill. kroner på høgskolene og 83 mill. kroner på instituttene. Hvem er så FoU-aktørene bak disse tallene? Dette blir kort redegjort for i det følgende. I tillegg til FoU-institusjonene understrekes det at kunnskapsparkene har en viktig rolle som fasilitator og som drivere av næringsklynger og nettverksbygger mot FoU-miljøer. Næringshager har en rolle som møtearena mellom FoU-miljøer og lokalt næringsliv. 3.1 Høgskolene Samlet har de tre høgskolene i Innlandet rundt studenter og nær ansatte. Mens Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Lillehammer (HiL) har alle avdelinger samlokalisert på hhv. Kallerudområdet vest for Gjøvik og Storhoveområdet nord for Lillehammer er Høgskolen i Hedmark (HH) sine fire avdelinger spredt over 4 kommuner. En vesentlig del av norsk forskning skjer innen Universitets- og høgskolesektoren ved at vitenskapelig ansatt personale har forskning som en del av sin primærvirksomhet. Stillingsandel avsatt til forskning varierer normalt i intervallet prosent. De nær ansatte i høgskolene i Innlandet representerer dermed, selv om ikke alle er ansatte i faglige stillinger, et betydelig antall forskningsårsverk finansiert over høgskolenes statsbevilgninger. I tillegg kommer noe eksternt finansiert forskning ved høgskolene. Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) er et datavarehus som samler informasjon om alle aspekt ved virksomheten på norske universiteter og høgskoler - studenter, forskning, økonomi med mer. Informasjonen er basert på data hentet fra sektorens driftssystemer. DBH er et oppdragsprosjekt som Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) utfører på vegne av universitets- og høgskoleavdelingen i Kunnskapsdepartementet (KD). Det opereres imidlertid med flere variable for studenttallet, bl.a. knyttet til håndtering av deltidsstudenter og oppdragsfinansierte studenter. Samlet har f.eks. høgskolene i Hedmark og Oppland i 2009 totalt studenter, tilsvarende heltidsekvivalenter, hvorav var egenfinansierte. 15

16 Tabell: Nøkkeltallene for høgskolene i Innlandet i ) : Studenter Ansatte Publ.poeng Høgskolene i Innlandet Høgskolen i Hedmark Avdeling for helse- og idrettsfag (Elverum) Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap (Hamar) Avdeling for skog- og utmarksfag (Evenstad) Avdeling for økonomi, samfunnsfag og informatikk (Rena) Høgskoleadministrasjonen (Elverum) 80 5 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for helse og sosialfag Avdeling for TV-utdanning og filmvitenskap Avdeling for samfunnsvitenskap Den norske filmskolen Administrasjonen/SELL 77 Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse,omsorg,sykepleie Avdeling for informatikk og medieteknikk Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse Fellesadministrasjonen ) Studenttall oppgitt i heltidsekvivalenter. Fra 2009 er det en endring i avdelingsstrukturen ved HIL. Avdeling for samfunnsfag er erstattet av Avdeling for humaniora, idrett og samfunnsvitenskap med 638 studenter og Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap med 794. Deler av publiseringspoengene ved HiG og HH er ikke fordelt på avdeling og derfor lagt under fellesadministrasjon. Høgskolen i Hedmark har hatt tilbakegang i studenttallet de siste 5-6 år i likhet med andre statlige høgskoler utenfor Innlandet. Høgskolen i Gjøvik og spesielt Høgskolen i Lillehammer har imidlertid hatt økende studenttall. I perioden var det en økning i samlet antall ansatte i høgskolene i Innlandet på 20 prosent og en økning i studenter på 7 prosent Andre høgskoler/10 Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Gjøvik Figur: Utviklingen i studenttall (heltidsekvivalenter) i statlige høgskoler

17 Figur: Utviklingen i antall ansatte i statlige høgskoler Andre høgskoler/10 Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Gjøvik Det fremgikk foran at HiL er på topp blant høgskolene i Innlandet mht. publiseringspoeng. Regnes publiseringspoengene per fagårsverk ligger HiL helt oppe på 0,6 og dermed på linje med flere universiteter som Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB) og Universitetet i Stavanger. I 2008 hadde HH 0,3 publiseringspoeng og HiG 0,4 per fagårsverk. Både HH og HiG har imidlertid mangedoblet sine publiseringspoeng de siste 4 år. Den økte satsingen på forskning i høgskolene, som er synliggjort gjennom FoU-statistikken i kapittel 2 foran og økningen i publiseringspoeng, må ses i sammenheng med Prosjekt Innlandsuniversitetet (PIU). HiG, HH og HiL samarbeider med fylkeskommunene i Hedmark og Oppland om PIU. For å kunne søke universitetsstatus må høgskolene tilby mastergradsstudier på minst fem områder og doktorgradsstudier på minst fire områder. Dette stiller blant annet krav til rekruttering og videreutvikling av fagpersonalet, og utvikling av nye studietilbud. Ambisjonen er at søknad om Innlandsuniversitet skal kunne sendes innen PhD-utdanning forutsetter tilstrekkelig rekruttering av studenter fra masterprogrammer, høy kompetanse i fagstaben med flere professorer og førstestillinger, dokumentert forskningsinnsats og en nasjonal anerkjennelse av fagmiljøet. De ulike PhD-satsingene i PIU er evaluert og valgt ut ifra slike kriterier og gir dermed et bilde på hvor høgskolene i Innlandet har sine fremste forskermiljø med meritterte og aktive forskerne. Dette gjelder: Informasjonssikkerhet (HiG) Kultur- og fagdidaktikk (HH) Anvendt økologi (HH) Barn og unges kompetanseutvikling, tidl. Mediert oppvekst (HiL) Innovasjonsstudier, tidl. Innovativ forvaltning (HiL) Visuelle medier (HiL/HiG/HH) Det vises til nærmere omtale av studier, fagmiljø og enkeltforskere i ØF-notat 05/2006 og tul nærmere omtale av PIUs satsingsområder under kapittel 5. 17

18 3.2 Instituttene Norge har i internasjonal sammenheng en stor instituttsektor og som det fremgikk foran sto sektoren i for 8,3 mrd. kroner eller 22 prosent av all utført FoU i Norge i I Hedmark sto instituttsektoren for 44,5 mill. kroner, og i Oppland for 82,9 mill. kroner. Hvilke er så disse instituttene og hvor ligger de. Norges Forskningsråd har et overordnet ansvar for instituttsektoren og yter basisbevilgning til 14 teknisk-industrielle institutter, hvorav SINTEF er representert i Innlandet gjennom det tidligere RTIM, 11 av totalt 14 primærnæringsinstitutter, hvorav BioForsk finnes i Innlandet, 8 miljøinstitutter, hvorav NINA og NIVA er representert i Innlandet og 21 av totalt 28 samfunnsvitenskapelige institutter, hvorav Østlandsforskning er representert i Innlandet. Det er disse som blir fokusert i det følgende. I tillegg er en rekke andre aktører registrert under næring 73 Forskning og utviklingsarbeid i SSBs bedrifts- og foretaksregister og/eller er oppført i Gule sider under Forskning og Utvikling, jf. ØF-notat 05/2006. Tabell: Forskningsinstitutter i Hedmark og Oppland Bioforsk øst Apelsvoll, Østre Toten Korn, poteter, grønnsaker 48 ansatte Løken, Øystre Slidre Fòr, kulturlandskap, fjellbygder 14 ansatte Kise, Ringsaker Nedlagt/flyttet i 2008 Sæter, Tynset Nedlagt/flyttet i 2009 NINA, Lillehammer Naturbruk og friluftsliv 16 ansatte NIVA, Stange Vannfaglig forskning 4 ansatte Østlandsforskning Regional, næring, Lillehammer velferd, organisasjon og 25(20) ansatte Hamar kommunikasjon 10(7) ansatte SINTEF Raufoss Manufacturing Automatisert prod,materialtekn. mv. 65 ansatte Andre i Næring 73 Skogfrøverket, Medi 3 mv. 50 ansatte Bioforsk Bioforsk er et forskningsinstitutt med spisskompetanse på internasjonalt nivå innen landbruk, matproduksjon, plantehelse, miljø og ressursforvaltning. Bioforsk er organisert under Landbruks- og matdepartementet, har sju forskningssentre med omlag 450 ansatte og avdelinger over hele landet. Bioforsk Øst har to enheter i Innlandet: Apelsvoll i Østre Toten og Løken i Øystre Slidre. Det er i alt 60 ansatte ved disse to enhetene, herav 28 forskere/stipendiater og 20 forskningsteknikere. Hovedarbeidsområdene ligger innen korn, 18

19 poteter, grønnsaker, gras til grøntanlegg, bær, grovfòr og kulturlandskap. Løken har et spesielt ansvar for landbruk og tilknyttede næringer i fjellbygdene. Kompetanse for regionen Den tradisjonelle jordbruksrettede kompetansen er viktig for Innlandet, både for konvensjonelt og økologisk jordbruk og for næringsmiddelindustrien. Plantekompetansen utnyttes også innen sportsanlegg og parker, revegetering av vegskråninger og andre naturinngrep, samt innen bioenergi. Videre er kompetansen innen kulturlandskap relevant for reiseliv og forvaltning og bruk av vernede områder. Ut over den kompetanse Bioforsk Øst selv besitter, er det enkle strukturer for å trekke inn kompetanse fra Bioforsk for øvrig. Særlig vil dette kunne være aktuelt innen vann, jord og miljø. Langsiktig kompetansebehov i regionen Bioforsk ønsker å bygge videre på den kompetansen de i dag har, men med utvikling i randsonene og øket samarbeid med andre forskningsmiljøer i Innlandet. Eksempler her kan være koblinger landbruk/reiseliv, kulturlandskap/reiseliv og vernede områder/natur/utmark. Ellers vil konsekvenser av klimaendringer både for jordbruk og kulturlandskap være et prioritert område for Bioforsk, og det ser ut til å være betydelig øket interesse for lokal mat med spesielle kvaliteter. NINA NINA er et kompetansesenter innen naturforskning med 170 ansatte. NINA har 5 avdelinger, hvorav den ene ligger på Lillehammer. NINA Lillehammer har 17 ansatte som jobber i skjæringspunktet naturressurser/samfunn med tema som naturbasert turisme, forvaltning av verneområder, konflikter knyttet til ressursforvaltning, vassdragsforvaltning, restaurering og innlandsfiskeproblematikk, samfunnsmessige endringsprosesser, samt utviklingsforskning i Afrika, Asia, Sør-Amerika, Øst-Europa og Arktis. Kompetanse for regionen Bruk-vern er en høyaktuell problemstilling i Innlandet, både i forhold til naturbasert næringsutvikling og forvaltnings- og styringsmodeller for naturressursene, spesielt i fjellregionen. En jevn oppdragsmengde på temaet både fra organisasjoner, næringsliv og offentlig sektor, er en god indikator på at NINA leverer FOU-resultater med høy relevans. NINA Lillehammer har også nylig inngått intensjonsavtale om samarbeid med Fylkesmannen i Oppland. Gjennom internasjonale og nasjonale prosjekter bidrar de dessuten til å gjøre nasjonale og internasjonale erfaringer tilgjengelig i Innlandet. NINA Lillehammer har nylig blitt tildelt strategisk midler fra Norges Forskningsråd på bruk-vern for , med problemstillinger som er svært relevante for Innlandet. Oppbygging av langsiktig kompetanse NINA Lillehammer er en aktiv deltaker i fagnettverket for bruk-vern i Innlandet ( Nettverket har tydeliggjort at Innlandet besitter en betydelig kompetanse, et bredt spekter av perspektiver og et bredt nettverk (også internasjonalt), i forhold til bruk-vern-utfordringer og en bærekraftig utvikling av fjellregionen. NINA mener at denne nettverkskompetansen bør videreutvikles og formaliseres gjennom konkrete utviklingsprosjekter etter en triple-helix-modell. Her må også viktige institusjoner som Bioforsk Øst og Høgskolen i Hedmark søkes tilknyttet. 19

20 SINTEF Raufoss Manufacturing SINTEF Raufoss Manufacturing er en forsknings- og utviklingsorganisasjon med 80 ansatte. som eies av SINTEF (50,1%), den største uavhengige forskningsorganisasjonen i Skandinavia. Resten av aksjene eies av Nammo Raufoss, Kongsberg Automotive, Hexagon Composites, Raufoss Technology og SIVA. Kompetanse for regionen SINTEF Raufoss Manufacturing er organisert i virksomhetsområdene materialteknologi, teknologiledelse, produksjonsteknologi og material- og verkstedtekniske laboratorier. Teknologiledelse/Produksjonsteknologi: SINTEF Raufoss Manufacturing har kjernekompetanse innen overordnet design av automatiserte fabrikkanlegg og produksjonssystem og gjennomfører FoU og rådgivingsoppdrag for kunder i vareproduserende industri. Prosjektene gjennomføres ofte også i samarbeid med ledende leverandører av utstyr med hovedvekt på å finne frem til gode totalløsninger. SINTEF Raufoss Manufacturing har et avansert automatiseringslaboratorium for å teste ut ulike løsninger og muligheter for fleksibel automatisering, og montasje. Materialteknologi: I samspillet mellom legeringsvalg, valg av produksjonsprosesser og optimalisering av produktets mekaniske og fysikalske egenskaper, spiller materialteknologi en nøkkelrolle. Vedlikehold av eksisterende teknologi gjennom daglige støtteaktiviteter og utvikling av ny teknologi gjennom forskningsprosjekter er arbeidssettet. Aktiviteten inkluderer testing og verifikasjon i egne laboratorier. Langsiktig kompetanseoppbygging Det anbefales at langsiktig kompetanse primært bygges rundt de områdene der regionen har naturlige fortrinn, og som underbygges av regionens FoU strategi. For SINTEF Raufoss Manufacturing er det viktig at regionen bygger og vedlikeholder solid og langsiktig kompetanse i de grunnleggende realfagene matematikk, fysikk, kjemi og mekanikk. SINTEF Raufoss og flere av bedriftene i Raufoss-miljøet er ledende på kontinuerlig forbedringsarbeid ( lean organisering). Dette er en kompetanse som bør videreutvikles og overføres til andre industribransjer og offentlig sektor (for eksempel helsesektoren) og servicevirksomhet. Østlandsforskning Østlandsforskning med etablert i 1984 som en selveiet stiftelse av fylkeskommunene og høgskolestyrene i Hedmark, Oppland og Buskerud. Instituttet er under omdanning til aksjeselskap eiet av Stiftelsen samt Hedmark og Oppland fylkeskommuner, Høgskolen i Lillehammer og Sparebanken Hedmark og med åpen invitasjon om eierskap bl.a. til de regionens to andre høgskoler. Østlandsforskning skal, som et regionalt FoU-institutt, ivareta to roller: ØF skal være en aktør innenfor det nasjonale og internasjonale forskningssystemet, og må utvikle spisskompetanse på utvalgte områder for å hevde seg her. I tillegg skal ØF være en sentral og aktiv aktør i det regionale innovasjons- og kompetansesystemet og tilføre regionen relevant og nyttig kunnskap og kompetanse innenfor et bredt spekter av fagfelt og tema. Virksomheten er organisert i to forskningsgrupper knyttet til hhv. Velferd, organisasjon og kommunikasjon (VOK) og Næringsliv og regional utvikling (RN). ØF har totalt 34 ansatte (26 årsverk) fordelt på hovedsetet i Lillehammer og kontorer i Hamar, hvorav 4 har professorkompetanse, 9 andre har dr. grad og 5 er under doktorgradsutdanning. Virksomheten er tverrfaglig med hovedvekt på samfunnsfag og spenner fra langsiktige forskningsprosjekter til forskningsbasert rådgivning. 20

21 Kompetanse for regionen ØFs RN-gruppe ser på seg som det regionale førstevalg når det gjelder de fleste typer befolknings- og næringsanalyser og står bak sentrale dokumenter som Innlandsindeksen og inngår som nasjonal premissleverandør gjennom rollen i Norges Banks regionale nettverk. Gruppa tilbyr også, og har nasjonale posisjoner og oppdragsgivere på, forskning og utredningsarbeid tilknyttet regionalpolitikk, grenseregionale analyser, skog og trenæring, bioenergi, kulturnæringer, reiseliv, hytteturisme og utmarksnæring. VOK-gruppa har stor aktivitet og kompetanse knyttet til omstilling, endring og læring i offentlige og private organisasjoner, herunder studier av tjenesteproduksjon, kompetanseutvikling, ledelse og organisasjonsutvikling. Det samme gjelder evalueringer og forskning rundt ungdom og utdanning og entreprenørskapsutdanning i skolen. Langsiktig kompetanseoppbygging Satsingsområdet innenfor RN-gruppa er naturbasert næringsutvikling og utmarksforskning og innenfor VOK-gruppa innovasjon og omstilling i offentlig sektor. I tillegg har ØF et satsningsområde som går på tvers av de to forskningsgruppene; kulturnæringer og kulturbasert regional utvikling. ØF satser videre strategisk på å videreutvikle virksomhet rettet mot innovasjon i næringslivet (VRI-Innlandet mv.) og mot innovasjon i offentlig sektor hvor vi søker å overføre erfaringer og arbeidsmetoder fra det næringsrettede arbeidet på kommunesektoren. ØF ønsker å videreutvikle sin rolle som regional utviklingsaktør og som koordinerende og operativt bindeledd mellom regionens høgskoler, næringsliv og offentlige aktører. 3.3 Næringslivet Som nevnt står Gjøvikregionen for 3/4 av all egenutført FoU i Innlandets næringsliv. Sentralt her står industribedriftene på Raufoss, kanskje spesielt Nammo, Hydro Aluminium Structures, Plastal, Kongsberg Automotive og Raufoss Technology. Sentral er også FoU-institusjonen SINTEF (tidligere /RTIM) som igjen bygger på den tidligere forsknings- og utviklingsavdelingen i Raufoss ASA og eies av SINTEF, SIVA og industrien. Av andre industribedrifter med mye egen forskning nevnes i ØF-notat 05/2006 flere av aktørene i bioteknologiklynga i Hamarregionen, først og fremst Graminor, Geno og Norsvin, foruten Rescon Mapei i Nord-Odal. I tillegg skjer det mye utviklingsarbeid blant aktører i informasjonssikkerhetsnettverket Bluelight og i IKT-bransjen for øvrig. Det er ikke foretatt noen oppdatert kartlegging av hvilke bedrifter i Innlandet som har egen forskning i forbindelse med denne FoU-strategien. En utskrift fra NFRs prosjektdatabase viser imidlertid over 170 brukerstyrte innovasjonsprosjekter hos over 70 bedrifter i Hedmark og Oppland. 21

22 3.4 Offentlig sektor ØF-notat 05/2006 viste at det rundt Bluelight/Security Valley også finnes offentlige aktører med FoU-virksomhet som Forsvaret og Norsk Tipping, samtidig som det i varierende grad finnes vitenskapelig tilsatte og forskning både i Sykehuset Innlandet, ved SSBs avdelinger i Kongsvinger, ved Statsarkivet i Hamar og ved museene i Innlandet. Sykehuset Innlandet HF består av 9 divisjoner, med ansvar for 8 sykehus med tjenester på vel 40 enheter spredt i Hedmark og Oppland. Sykehuset har ansatte og et budsjett på 6 milliarder kroner. Opptaksområdet består av 48 kommuner og et befolkningsgrunnlag på Forskning er en av fire lovpålagte oppgaver og er et prioritert satsningsområde for Sykehuset Innlandet HF. I 2009 avsettes 0.25% av totalbudsjettet (kr. 15 mill) til forskning med langsiktig mål om å øke til 1%. Dessuten henter de inn konkurranseutsatte midler fra Helse SørØst, Norges forskningsråd, Helse&Rehabilitering etc. slik at totalbeløpet til forskning i 2009 er ca 21 millioner. Oppdragsforskning (mest medikament utprøvinger) for 8 millioner kroner pr år kommer i tillegg. Forskningen er i hovedsak pasientnær klinisk forskning og klinisk epidemiologi med et formål om bedre diagnostikk, behandling og pleie innen både somatikk og psykiatri, pluss noen forskningsprosjekter innen helsetjenesteforskning og helseøkonomi. I løpet av siste 3 år har 10 personer ved sykehuset avlagt doktorgrad og de har i dag 21 doktorgradsstipendiater og 6 post.doc stipendiater. De er den største helseforskningsenheten i Innlandet med nære relasjoner til alle landets universiteter, universitetssykehus, og høgskolene i Innlandet. SI ønsker at Høgskolene bygger opp medisinsk og helsefaglig forskningskompetanse. På sikt bør høgskolene / innlandsuniversitetet kunne tilby en ph.d utdannelse innen helse. I tillegg til tradisjonell pasientnær forskning ønskes et nærmere forskningssamarbeid med høgskolene om medisinsk teknologi, IKT, bioteknologi, idrettsmedisin (opptrening) etc. Statens vegvesen Region Øst har hovedkontor Lillehammer, men omfatter i tillegg til Hedmark og Oppland, Oslo og Akershus og Østfold. Forskningen ligger sentralt (ca 10 mill), men noen utviklingsprosjekter ligger regionalt i forbindelse med prosjekteringer og gjennomføring av prosjekter (omfang ikke klart). De utarbeider for tiden en FoU-strategi som skal foreligge i juni Region Øst har ulike kompetansemiljøer, for eksempel et på Hamar; trebruer. Statens Vegvesen har relasjoner til nasjonale aktører, særlig NTNU. De har et godt utviklet internasjonalt nettverk og har egen teknologiavdeling med 100 ansatte. Ikke alle disse driver FoU-aktivitet. De har hatt noe kontakt mot HiG og starter minst en Dr.grad årlig. NAV Hedmark og NAV Oppland gjør noe analysearbeid, mens FoU-ansvaret ligger i Arbeids- og velferdsdirektoratet. NAV har kontakt med høgskolene i Innlandet. KS bruker 20 mill til FoU på landsbasis. Midlene styres sentralt i KS etter innspill fra fylkene. Fylkeskommunene er ofte oppdragsgiver i forhold til FoU, særlig innenfor næringsutvikling og står for regional medfinansiering av ulike prosjekter eks. VRI (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) og utviklingsaktører slik som kunnskapsparker. Fylkeskommunen legger mye av sin FoU ut på anbud. Bruker ofte ØF til regionale analyser, men også ulike andre samfunnsvitenskapelige miljøer. De har også kontakt med ulike miljø gjennom Interregprosjekter, eks. Universitetet i Karlstad 22