Vedlegg til FOU-strategi for Hedmark og Oppland

Transkript

1 1

2 Layout: Beate Ryen Bratgjerd. Fotografier: Microsoft 2

3 VEDLEGG TIL FOU-STRATEGI FOR HEDMARK OG OPPLAND 1. Innledning Bakgrunn Revideringsprosessen Premisser for FoU-strategien Status for forskning i Innlandet Hva forteller FoU-statistikken? Utviklingen siden forrige FoU-strategi Forskning og utdanningsnivå Hvordan er sammenhengene Forskning = Innovasjon = Utvikling? Nærmere om FoU-aktørene i Innlandet Høgskolene Instituttene Næringslivet Forskningspolitiske utfordringer og muligheter for Innlandet Forskningspolitikk i endring Sentralisering av forskningsmidler og investeringer i kapasitet Innovasjon i offentlig sektor og nye muligheter for Innlandet Utviklingstrekk, strukturer og utfordringer i Innlandet Hovedtrekk i befolknings- og arbeidsplassutvikling Demografiske muligheter og utfordringer Næringsstruktur og klynger Ulike muligheter og utfordringer i ulike regioner Særskilte FoU-utfordringer i Innlandet Fylkeskommunenes rolle og satsninger mht. regional utvikling Innledning Regional planstrategi for Oppland Regional planstrategi for Hedmark Nye planstrategier og konsekvenser for FoU-strategien Erfaringer med forrige FoU-strategi ift. RFF Innlandet Virkemidler og finansieringsordninger for FoU EU Norges forskningsråd NFRs senterordninger Regionalt forskningsfond Innlandet Skattefunn, IFU og OFU Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) Arbeidsdeling/verdikjeder blant virkemidlene Vedleggstabeller: Rapport fra forankringsarbeidet

4 4

5 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Gjennom enstemmig vedtak på felles fylkesting 17.juni 2009 fikk Hedmark og Oppland en felles FoUstrategi. Denne FoU-strategien for Hedmark og Oppland tok utgangspunkt i FoU-strategien for Oppland fra desember 2006 og bygget på de samme formål som denne: Behovet for denne felles FoU-strategien ble aktualisert gjennom etableringen av Regionale ForskningsFond (RFF) og FoU-strategien har ligget til grunn for RFF-Innlandets handlingsplaner og prioriteringer. FoU-strategien har imidlertid fungert som overbygning for annen fylkeskommunal innsats for økt FoU-innsats i Innlandet slik at dette kan virke forsterkende på tvers av virkemidler. De to fylkeskommunene besluttet sommeren 2012 at FoU-strategien skulle revideres samme høst, for fylkestingsvedtak i desember De to fylkeskommunene har med få unntak ønsket et strategidokument etter mal fra FoU-strategien fra 2009, og en strategiprosess med samme organisering og grad av involvering som under utarbeidingen av denne. FoU-strategien skal videre baseres på en samordning av gjeldende og nye satsinger og strategier i Hedmark og Oppland. 1.2 Revideringsprosessen Arbeidet med revideringen av FoU-strategien har vært koordinert av Driftsutvalget i VRI Innlandet hvor fylkeskommunene, VRI-ledelsen og Østlandsforskning er representert. Østlandsforskning (ØF) har i form av et betalt oppdrag hatt ansvaret for å utarbeide et enkelt faktaunderlag og å bistå i forankringen av strategiarbeidet mot sentrale aktører. I arbeidet med FoU-strategien har man involvert et utvalg aktører fra regionens FoU-miljø og fra FoUbrukere i næringsliv og offentlig sektor: Forskningsmiljøene: Høgskolene i Lillehammer, Gjøvik og Hedmark, Østlandsforskning, Bioforsk, Norsk institutt for Naturforskning og SINTEF Raufoss. Næringslivet: NHO og LO samt representanter fra de 6 satsningsområdene fra Innlandet 2010: industri (lettmetall, tre og mat), bioteknologi, bioenergi, reiseliv, kultur og opplevelse og informasjonssikkerhet (representert ved arena/nce-prosjekter o.l.). I tillegg vurderes representanter fra landbruket i Innlandet og fra de tre Kunnskapsparkene i den grad de ikke deltar fra satsingsområdene. Offentlig sektor: Sykehuset Innlandet, Statens Vegvesen, NAV, Fylkesmennene, Innovasjon Norge, fylkeskommunene og KS (på vegne av kommunene). De fleste av disse aktørene var representert på et møte på Honne 24.september På møtet presenterte representanter fra fylkeskommunene, RFF Innlandet og ØF en del bakgrunnsinfo om FoU-strategien, arbeidet i RFF og status for FoU i Innlandet. 5

6 Deretter ble deltakerne inndelt i tre grupper: Høgskoler og FoU-institutter Næringsliv/klynger Offentlig sektor (offentlige FoU-brukere) Deltakerne ble bedt om å tenke igjennom et sett spørsmål som ble drøftet i gruppene og oppsummert i egne referater som ble sendt på høring blant deltakerne i etterkant. Denne oppsummeringen er en del av underlaget for FoU-strategien. Etter møtet 24.september og frem mot neste samling 8. november var de samme deltakerne invitert til å komme med skriftlige innspill og/eller forberede muntlige innspill. Innspillene ble gitt etter en forhåndsoppgitt mal. Disse innspillene er innarbeidet i beskrivelsene av institusjonene og under næringsmiljøenes utfordringer og er så langt mulig hensyntatt i selve strategien. 1.3 Premisser for FoU-strategien Behovet for omstilling og nyskaping i næringslivet i Innlandet er økende som følge av globalisering og relativ stor andel av sysselsettingen i næringer som viser en nedadgående sysselsettingsutvikling. Dersom vårt næringsliv skal kunne overleve i fremtiden, må det være i stand til å utvikle og tilegne seg ny kunnskap. En sterk satsing på FoU med fokus på relevans og kommersialisering i forhold til næringslivets utfordringer og muligheter regionalt og lokalt må derfor prioriteres høyt for å styrke omstillings- og nyskapingsevnen i ulike sektorer. Forskning gir ny kunnskap og kompetanse, som igjen gir grunnlag for nye produkter, tjenester og prosesser med høyt kunnskapsinnhold. Dette er med og øker konkurransekraften og gir bidrag til etablering av kompetansearbeidsplasser. For å lykkes i omstillings- og nyskapingsarbeidet vil det være stort behov for samarbeid mellom FoUinstitusjoner, offentlig virkemiddelaktører og næringslivet. Vekstkraftige regioner kjennetegnes i stor grad av et tett samspill mellom disse aktørene. Ikke minst vil det være behov for et tett samarbeid mellom nevnte aktører i fylker som Hedmark og Oppland, med relativt mange små og mellomstore bedrifter som har begrenset erfaring og muligheter til å drive selvstendig FoU-arbeid. Denne strukturen kan også tilsi en sterkere offentlig finansieringsgrad. Fylkeskommunen har en sentral rolle å spille som koordinator og aktør i det regionale utviklingsarbeidet. Kompetanse-, universitets- og forskingsfondet i Innlandet AS (KUF-fondet) ble etablert av fylkeskommunene i Hedmark og Oppland, en rekke kommuner og noen private interessenter for å reise kapital til en faglig utvikling som skulle ende med sammenslåing av høgskolene i Innlandet forut for en søknad om universitetsstatus. De tre høgskolene i Innlandet lyktes i felles styremøte 28. februar 2012 ikke å komme til enighet om organiseringen av en felles høgskole. KUF-fondet anser følgelig den inngåtte samarbeidsavtalen som misligholdt fra høgskolenes side, og ble i den ekstraordinære generalforsamlingen 27. juni 2012 enige om å avvikle fondet. Pengene som gjenstår i fondet for tilbakebetaling til aksjonærene utgjør rundt 85 millioner kroner. Etableringen av KUF-fondet har vært en viktig årsak til at høgskolene siden forrige FoU-strategi fra 2009 har lykkes med sine faglige ambisjoner og i dag har godkjent i alt fem doktorgradsområder foruten 19 mastergradsutdanninger. Uansett universitetsprosjektets videre skjebne trengs det betydelig innsats på flere andre områder for å øke innovasjons- og omstillingsevnen i næringslivet i Innlandet. I dette arbeidet må det søkes utviklet en tett samhandling med høgskolene i Hedmark, Lillehammer og Gjøvik, SINTEF Raufoss, 6

7 Østlandsforskning i Lillehammer og Hamar; NINA Lillehammer og Bioforsk på Apelsvoll og Løken, for nevne de mest sentrale FoU-miljøene i Innlandet, med tanke på å bidra til en sterk institusjonsutvikling og bygging av en solid kompetansemessig infrastruktur. Innsatsen må med andre ord rettes både mot næringslivet/offentlig sektor og FoU- institusjoner og arbeids- og styringsformer kan utvikles med utgangspunkt i VRI og andre pågående programmer. Blikket i FoU-arbeidet må vendes utover og nedover i regionene i de to fylker med utgangspunkt i regionenes muligheter og behov. Det er viktig at FoU- ikke blir et mål i seg selv, men et reelt verktøy for å styrke og bygge opp under regionenes profiler. FoU-arbeidet må derfor innrettes ulikt fra region til region. Arbeidet med FoU må skje innenfor en helhetlig ramme, der man tar utgangspunkt i regionale planprosesser og hvor man i størst mulig grad forsøker å kople det overordnede FoU-arbeidet til etablerte arenaer og virkemiddelaktører. Utgangspunktet for felles FoU-strategi for Hedmark og Oppland har som nevnt vært etableringen av Regionale Forskningsfond fra Det har nasjonalt vært forutsatt at etableringen av RFF skal representere en opptrapping av norsk forskningsinnsats og "friske penger". Det samme må gjelde regionalt, også fremover. 7

8 2. Status for forskning i Innlandet 2.1 Hva forteller FoU-statistikken? Østlandsforskning 1 gjorde i 2006 på oppdrag fra Innovasjon Norge en relativt detaljert kartlegging av forskning og forskere i Innlandet. Denne ble benyttet, men oppdatert, i FoU-strategien fra I foreliggende strategidokument er det foretatt ytterligere oppdateringer av de statistikkbaserte oversiktene og av beskrivelse av FoU-institusjonene. FoU-statistikken utarbeides av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utvikling (Nifu) i samarbeid med Statistisk Sentralbyrå (SSB). Siste oppdaterte FoU-statistikk høsten 2012 gjelder for året Dette er sammenliknet med situasjonen i 2007 som utgjorde statistikkgrunnlaget i forrige FoU-strategi. Hva menes med FoU? Norges Forskningsråd (2005) gir følgende oversettelse av OECDs FoU-definisjon ( Frascati-manualen ): Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er en kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser. FoU kan deles inn i følgende tre aktiviteter: Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlag for fenomener og observerbare fakta, uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk. Anvendt forskning er også virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er imidlertid primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser. Utviklingsarbeid er systematisk virksomhet som anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring, som er rettet mot o o å fremstille nye eller vesentlig forbedrede materialer, produkter eller innretninger, eller å innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer og tjenester. Et hovedkriterium for å skille FoU fra annen beslektet virksomhet er at FoU må inneholde et element av nyskaping eller reduksjon av vitenskapelig og/eller teknologisk usikkerhet. 1 ØF- notat nr. 05/2006: Forskning og forskere i Innlandet av Kari V. Stubberud, Svein Bergum og Morten Ørbeck. Rapporten kan leses og lastes ned gratis på ØFs hjemmesider: 8

9 Statistikken over utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU) viser at den samlede FoU-innsatsen i Norge utgjorde 42,8 mrd. kroner i Det ble utført mer enn FoU-årsverk i FoU-arbeid for 18,5 mrd. kroner eller nesten 43 prosent ble utført i næringslivet. Universitetene og høgskolene sto for 13,8 mrd. kroner eller 32 prosent, mens instituttsektoren sto for 10,4 mrd. kroner eller 24 prosent. Det var en betydelig økning i FoU-innsatsen på 6,0 mrd.. kroner fra forrige undersøkelse i 2007 til Økningen fordeler seg med 1,8 mrd. kroner i næringslivet og 2,1 mrd. kroner i både instituttsektoren og i universitets- og høgskolesektoren. Over tid har imidlertid veksten vært sterkest i næringslivet og etter hvert også i Universitets- og høgskolesektoren Næringslivet Instituttsektoren Universitets- og høgskolesektoren Figur: FoU-utgifter i Norge etter sektor for utførelse. Faste 2000-priser Kilde: Nifu/Forskingsrådet En kompliserende faktor når det gjelder tallgrunnlaget for 2010 er at det opereres med to tallsett. For året 2010 er nemlig behandlingen av helseforetak og mindre bedrifter forskjellig fra tidligere års data. I statistikken for året 2010 har Nifu og SSB inkludert FoU i bedrifter med 5-9 ansatte mot tidligere kun de med 10 ansatte eller flere. Dette medfører at næringslivets FoU i 2010 er på 20,1 i stedet for 18,5 mrd. kroner og totaltallene på 44,4 i stedet for 42,8 mrd. kroner. I dokumentet brukes imidlertid dataene uten bedrifter med 5-9 ansatte for dermed å kunne sammenlikne med tidligere år. I statistikken for 2010 er helseforetakene egen gruppe i statistikken. Tidligere er dette medregnet under universitets- og høgskolesektor der hvor det er universitetssykehus. Andre steder, som i Hedmark og Oppland, er helseforetakene medregnet under instituttsektoren. I dokumentet videreføres gammel praksis for dermed å kunne sammenlikne med tidligere år. 9

10 Tabell: FoU-utgifter etter sektor og fylke i 2010 med to datasett Hedmark Oppland Norge Universiteter og høgskoler Universitetssykehus Universiteter og høgskoler inkl. helseforetak Instituttsektor Helseforetak eks. universitetssykehus Instituttsektor inkl. helseforetak Næringsliv 10 ansatte Næringsliv 5-9 ansatte Næringsliv 5 ansatte Sum FoU-utgifter (næringsliv 10 ansatte) Sum FoU-utgifter (næringsliv 5 ansatte) Sum per capita kr/innbygger Samlede utgifter til FoU utført i Hedmark var i 2010 altså på 207 mill. kroner uten småbedrifter og 248 mill. kroner eller kr/innbygger medregnet småbedrifter. I Oppland var samlede utgifter til FoU 466 mill. kroner uten småbedrifter og 483 mill. kroner eller vel kr/innbygger. Av Norges forskerårsverk ble 215 utført i Hedmark og 484 i Oppland, begge tall uten småbedriftene. Hedmark er med dette det fylket i Norge som har nest lavest FoU-aktivitet i absoluttverdier (kun "slått" av Finnmark) og lavest regnet per innbygger. Oppland ligger mer midt på treet blant fylker uten universitet. Oslo Sør-Trøndelag Akershus Hordaland Rogaland Troms Buskerud Vestfold Agderfylkene Telemark Møre og Romsdal Østfold Nordland Oppland Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Hedmark Finnmark U&H-sektoren Institutter Næringsliv Figur: FoU-utgifter etter sektor for utførelse fordelt på fylke i Mill.kr Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av Nifu 10

11 At Oppland har mer enn dobbelt så høy FoU-aktivitet enn Hedmark målt i kroner og årsverk, skyldes i noen grad at forskingsinstitusjonene i Innlandet har hovedvirksomheten sin i Oppland (Bioforsk, Østlandsforskning, NINA m.fl.). Størst forskjell mellom fylkene er det imidlertid i næringslivets FoUaktiviteter. Her er det Gjøvikregionen som drar opp. Gjøvikregionen står alene for over halvparten av all egenutført FoU i Innlandets næringsliv og ligger mer enn 50 prosent over landsgjennomsnittet i egenutført FoU per sysselsatt. Alle andre Innlandsregioner ligger her langt under landsgjennomsnittet. Gjøvik plasserer seg på 14. plass blant landets 89 økonomiske regioner mht. omfang av egenutført FoU. Regnet per sysselsatt ligger Gjøvikregionens næringsliv på 10. plass nasjonalt. Gjøvik Hamar Kongsvinger Lillehammer Nord-Gudbrandsdalen Midt-Gudbrandsdalen Hadeland Tynset Elverum Valdres Egenutført Innkjøpt Figur: Innlandets næringslivs FoU-virksomhet etter økonomisk region 2010 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av Nifu/SSB 2.2 Utviklingen siden forrige FoU-strategi Det overordnede målet i FoU-strategien fra 2009 var at FoU-innsatsen i Hedmark og Oppland frem til 2011 skal ha en årlig vekst med 10 sammenlignet med Det er en utfordring å ha målindikatorer basert på statistikk med så vidt lang produksjonstid som FoU-statistikken. Det må likevel konkluderes med at strategien så langt ikke har nådd sine mål. Verdien av FoU-aktiviteten i Hedmark økte fra 195 til 207 mill. kroner fra 2007 til Dette tilsvarer en samlet vekst på 6,2 prosent som utgjør mindre enn 2 prosent årlig. For Hedmarks del har det vært vekst i både næringslivs- og høgskoleforskningen, mens instituttsektoren har gått tilbake. Dette var forutsett og varslet i forrige FoU-strategi og knytter seg til nedleggelsen av Bioforsks virksomhet på Kise i Ringsaker og Sæter i Tynset. Enda verre er situasjonen i Oppland hvor verdien av FoU-aktiviteten faktisk ble redusert fra 555 mill. kroner i 2007 til 466 mill. kroner i 2010, en nedgang på 16 prosent. Oppland hadde imidlertid vekst i 11

12 både institutt- og høgskoleforskningen, men næringslivsforskningen falt fra 398 til 270 mill. kroner, eller med hele 32 prosent fra 2007 til Den regionfordelte statistikken for egenutført FoU i næringslivet viser at det er Gjøvikregionen som står for hele denne nedgangen i næringslivsforskningen i Oppland. Forskningsaktiviteten i Hedmark har økt med 153 prosent siden 1997, mot 134 prosent nasjonalt og 16 prosent i Oppland. Høgskoleforskningen har økt sterkt i begge fylker i denne perioden. 2.3 Forskning og utdanningsnivå Gundersen (2002) 2 viste at variasjonen i FoU-intensiteten blant norske regioner ved tusenårsskiftet kunne forklares av næringsstruktur, enhetenes størrelse og ikke minst befolkningens utdanningsnivå. Av disse faktorene er det befolkningens utdanning, både nivå og fagretning, som viser sterkest samvariasjon med FoU-intensiteten. Av fylkene er det Oslo og Akershus som har høyest andel innbyggere med en universitets- eller høgskoleutdanning, med henholdsvis 46 og 34 prosent i I andre enden av skalaen finner vi Hedmark og Oppland, hvor 22 prosent av innbyggere har en utdanning på dette nivået. Av regionene i Hedmark og Oppland er det bare Lillehammerregionen som ligger over landsgjennomsnittet med 31 prosent. Går vi ned på kommunenivå ligger Lillehammer øverst med drøye 36 prosent fulgt av Hamar med 32 prosent og Elverum og Gjøvik som begge har 26 prosent. Andelen med høyere utdanning i Hedmark og Oppland økte fra 5 til 8 prosent gjennom 1970-tallet, fra 8 til 11 prosent gjennom 1980-tallet, fra 11 til 16 prosent gjennom 1990-tallet og videre til nærmere 20 prosent i Fra 2007 til 2011 har andelen økt til 22 prosent. Andelen har hele perioden vært lik i de to fylker. 2 FoU og innovasjon i norske regioner av Franz Gundersen. Rapporter 2002/26. Statistisk Sentralbyrå, Oslo. 12

13 Vedlegg til FOU-strategi for Hedmark og Oppland Oslo Akershus Sør-Trøndelag Hordaland Hele landet Rogaland Troms Romsa Vestfold Vest-Agder Buskerud Aust-Agder Finnmark Finnmárku Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Telemark Nordland Østfold Oppland Hedmark Lillehammerregionen Hamarregionen Sør-Østerdal Nord-Østerdal Gjøvikregionen Hadeland Valdres Glåmdalen Midt-Gudbrandsdal Nord-Gudbrandsdal Kort Lang Figur: Andel av befolkning 16+ med U&H- utdanning i 2011 fordelt på kort ( 4 år) og lang (> 4 år) Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB Hedma rk Oppland Norge Figur: Andel av befolkningen 16+ med utdanning fra UoH i Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB 13

14 2.4 Hvordan er sammenhengene Forskning = Innovasjon = Utvikling? Gundersen (2002) viste også at innovasjonsintensive regioner er mer spredt utover landet enn det FoU-intensive regioner er, og at det er begrenset samvariasjon mellom regionale variasjoner i kostnadene til egenutført FoU per sysselsatt og i andelen sysselsatte i innovative enheter. I tillegg har mange regioner god utvikling på tross av både lav FoU- og innovasjonsaktivitet. Det er ikke gjort grundige analyser av dette nå ifbm. FoU-strategien, men under er det gjort en enkel sammenlikning av hvordan Innlandets regioner plasserer seg på ulike indikatorer for hhv. FoU-aktivitet, innovasjon og sysselsettingsutvikling. Av flere mulige variable er her sysselsettingsutvikling brukt som mål på dynamikk/verdiskapingsutvikling. Andelen ansatte i innovative bedrifter iht. SSBs innovasjonsstudie er brukt som mål på innovasjon. Begge disse indikatorene kan åpenbart kritiseres, men figuren indikerer i hvert fall at de regionale sammenhengende mellom FoU, innovasjon og "resultat" ikke er entydige. Hva menes med innovasjon? De ulike begrepene som benyttes i innovasjonsundersøkelsen, defineres slik: Produktinnovasjon er en vare eller tjeneste som enten er ny eller vesentlig forbedret med hensyn til dens egenskaper, tekniske spesifikasjoner, innebygd software eller andre immaterielle komponenter eller brukervennlighet. Innovasjonen skal være ny for foretaket; den må ikke nødvendigvis være ny for markedet. Prosessinnovasjon omfatter nye eller vesentlig forbedrede produksjonsteknologi/- metoder og nye eller vesentlig forbedrede metoder for levering av varer og tjenester. Innovasjonen skal være ny for foretaket; foretaket må ikke nødvendigvis være den første til å introdusere denne prosessen. Organisatorisk innovasjon er gjennomføring av ny eller vesentlig endret struktur i foretaket eller nye eller vesentlig endrede ledelsesmetoder for å øke foretakets bruk av kunnskap, kvaliteten i varer og tjenester eller effektiviteten i arbeidsprosesser. Markedsmessig innovasjon er introduksjon av ny eller vesentlig endret design, samt introduksjon av nye eller vesentlig endrede salgsmetoder for å gjøre foretakets produkter mer attraktive eller for å åpne for nye markeder. Se nærmere om begrepene i OECD, 2005: Oslo Manual: guidelines for collecting and interpreting innovation data/a joint publication of OECD and Eurostat. 3rd ed 14

15 Oslo Øvre Romerike Gjøvikregionen FoU per sysselsatt 2010 SSBs Innovasjonsstudie 2010 Sysselsettingsvekst Nord-Gudbrandsdal Kongsvingerregionen Midt-Gudbrandsdal Hamarregionen Lillehammerregionen Hadeland Tynsetregionen Elverumsregionen Valdres Figur: Rangering etter ulike indikatorer blant Norges 89 økonomiske regioner 3 Mye av internasjonal forskning og kunnskapspolitikk, baserer seg fortsatt på den lineære forståelse av innovasjon preget av at det er et forsknings- og teknologipress. Det vil si at grunnleggende forskning gir opphav til ny kunnskap og nye ideer som omsettes til nye produkter og tjenester i bedrifter (etablerte eller nye) som bringer disse til et marked med villig etterspørsel. Forskningens rolle her er å være drivende. Dette er fortsatt viktig i en del teknologitunge sektorer og tunge forskningsmiljø (Cooke 2007) 4. Det er imidlertid bare en side ved virkeligheten. Den mest vanlige innovasjonsprosessen starter gjennom press fra kunder eller leverandører som ulike former for markedspress. Her blir forskningen en av mange kilder til læring og innovasjon i bedriftene. Dessuten blir det mer fokus på utvikling for å få frem først og fremst forbedrede produkter/tjenester/prosesser/organisasjonsformer enn nye radikale produkter. Bedriftens rolle blir her mer å lære og å innovere gjennom kontakt/samarbeid med andre i en interaktiv prosess. Dette er i tråd med moderne innovasjonssystemsteori (Lundvall, 1992) 5 og bedriftsfokusert innovasjonsteori (Chesbrough, og Prahalad & Krishnan, ). I denne sammenheng er evnen til å kommunisere og å lære viktig for å lykkes. Dette stiller krav til kapabiliteten i bedriftene. 3 Verdien 1 betyr her at man er på topp blant norske regionene og verdien 89 at man er på bunn. Gjøvikregionen er f.eks. på 10. plass blant 89 norske regioner når det gjelder næringslivets FoU per sysselsatt, på 22. plass når det gjelder innovasjon og på 57.plass mht. total sysselsettingsutvikling siste 2 år. 4 P. Cooke (2007): Critique of the learning region concept and reevaluation of regional innovation systems i B. Gustavsen, B. Nyhan og R. Ennals (red.): Learning together for local innovation: promoting learning regions. Luxembourg: Cedefop. 5 B.Å. Lundvall (1992): National systems of innovation: towards a theory of innovation and interactive learning. London: Pinter 6 H. Chesbrough (2003): Open Innovation. Bosten, MA: Harvard Business School Press. 7 C.K. Prahalad & M.S.Krishnan (2008). The new age og innovastion. New York: McGrawHill 15

16 Gundersen (2002) og Onsager (2009) 8 viser at mens forskningsvirksomheten er sterkt sentralisert er evnen til innovasjon i vid forstand mer jevnt fordelt og at Innlandet også kommer godt ut i denne sammenheng. Det er her brukt en bred definisjon av innovasjon som også omfatter prosess- og organisasjonsforbedringer. Denne type innovasjon er viktig i råvarebasert- og prosessindustri som det er mye av i Norge og Innlandet. Dette er virksomhet som investerer relativt lite i FoU, men mye i nytt utstyr og forbedringsarbeid. Dette er nok en viktig del av forklaringen på at Norge lykkes så bra, men som ikke er fanget opp av OECD. Andre forhold som forsterker dette er knyttet til kompetansenivå, samarbeidsformer og læringsevnen i bedrifter. Mange bedrifter er gode til å lære og å omstille seg, og dette knytter seg til det som kalles småskrittsinnovasjon eller kontinuerlige forbedringer i produksjon og/eller organisering. Dette er et felt der en del bedrifter i Innlandet er meget gode, særlig på Raufoss pga av krevende globale kunder, og der andre kan lære av deres erfaringer. Det ligger godt til rette for å utvikle kompetanse og læring på dette feltet i Innlandet. Gundersen og Onsager (2011) 9 analyserer og beskriver egenskaper ved det de definerer som de seks mest innovative (BA-) regionene i landet: Osloregionen, Haldenregionen, Ulsteinvikregionen, Kongsbergregionen, Ørsta/Voldaregionen og Altaregionen. Dette er en gruppe regioner som varierer mye i størrelse, sentralitet, beliggenhet, ressursgrunnlag og næringsspesialisering. De har imidlertid noen viktige fellestrekk, som en høy andel kunnskapsintensive næringer (industri og tjenesteyting), FoU-intensive bedrifter og/eller kunnskapsinstitusjoner, en høy andel innovative bedrifter som inngår i omfattende og varierte innovasjonssamarbeider både funksjonelt og geografisk. De empiriske analysene i Gundersen og Onsager (2011) viser ellers at innovative bedrifter har klart høyere vekstrater i sysselsettingen, og høyere vekstrater i omsetningen per sysselsatt, enn de ikkeinnovative bedriftene. Dette gjelder for alle regiontyper uavhengig av sentralitet/størrelse. De betydelige regionale variasjonene i ressursgrunnlag, innovasjonsmønstre og barrierer, understreker i følge Gundersen og Onsager (2011) betydningen av at man har en nasjonal, men regionalt differensiert, innovasjonspolitikk som er tilpasset ulike regioners forutsetninger og muligheter. Samtidig indikerer analysene at generelle utviklingstiltak som vil kunne styrke samarbeidet om FoU og innovasjon, økt informasjonsflyt og kompetanseheving, fortsatt vil være fornuftige tiltak om hensikten er å styrke innovasjons- og utviklingsevnen i alle regiontyper. 8 K.Onsager (2009): By- og småstedsregionene i Innlandet. Kommer i ny bok redigert av T. Johnstad og A. Hauge 9 Frants Gundersen og Knut Onsager (2011): Regional innovasjon og næringsutvikling. NIBR-rapport 2011:12. Norsk institutt for by- og regionforskning 16

17 Figur: 48 BA-regioner med over 100 enheter i SSBs FoU- og innovasjonsdatabase (2008) rangert etter innovasjonsrater Kilde: Gundersen og Onsager (2011) 17

18 3. Nærmere om FoU-aktørene i Innlandet De 207 millioner kronene det ble forsket for i Hedmark i 2010 fordelte seg med 85 mill. kroner på næringslivet, 80 mill. kroner på høgskolen og 42 mill. kroner på instituttsektoren, hvorav 24 mill. kroner i helseforetak (Sykehuset Innlandet). Tilsvarende fordelte de 466 mill. kronene i Oppland seg med 270 mill. kroner på næringsliv, 87 mill. kroner på høgskolene og 109 mill. kroner på instituttene hvorav 7 mill. kroner i helseforetak. Hvem er så FoU-aktørene bak disse tallene? Dette blir kort redegjort for i det følgende. I tillegg til FoU-institusjonene understrekes det at kunnskapsparkene har en viktig rolle som fasilitator og som drivere av næringsklynger og nettverksbygger mot FoU-miljøer. Næringshager har en rolle som møtearena mellom FoU-miljøer og lokalt næringsliv. 3.1 Høgskolene Samlet har de tre høgskolene i Innlandet totalt mer enn studenter og over ansatte. Mens Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Lillehammer (HiL) har alle avdelinger samlokalisert på hhv. Kallerudområdet vest for Gjøvik og Storhoveområdet nord for Lillehammer er Høgskolen i Hedmark (HH) sine fire avdelinger spredt over 4 kommuner. En vesentlig del av norsk forskning skjer innen Universitets- og høgskolesektoren ved at vitenskapelig ansatt personale har forskning som en del av sin primærvirksomhet. Stillingsandel avsatt til forskning varierer normalt i intervallet prosent. De drøye ansatte i høgskolene i Innlandet representerer dermed, selv om ikke alle er ansatte i faglige stillinger, et betydelig antall forskningsårsverk finansiert over høgskolenes statsbevilgninger. I tillegg kommer noe eksternt finansiert forskning ved høgskolene. I følge FoU-statistikken ble det i 2010 utført 71 FoU-årsverk ved Høgskolen i Hedmark og totalt 84 FoU-årsverk ved Høgskolene i Oppland. Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) er et datavarehus som samler informasjon om alle aspekt ved virksomheten på norske universiteter og høgskoler - studenter, forskning, økonomi med mer. Informasjonen er basert på data hentet fra sektorens driftssystemer. DBH er et oppdragsprosjekt som Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) utfører på vegne av universitets- og høgskoleavdelingen i Kunnskapsdepartementet (KD). Det opereres imidlertid med flere variable for studenttallet, bl.a. knyttet til håndtering av deltidsstudenter og oppdragsfinansierte studenter. Samlet har f.eks. høgskolene i Hedmark og Oppland våren 2012 totalt studenter, tilsvarende heltidsekvivalenter, hvorav var egenfinansierte. Studenttallet er også gjennomgående høyere om høsten enn om våren og høsten 2012 var totalt studentantall ved Innlandets høgskoler over

19 Tabell: Nøkkeltallene for høgskolene i Innlandet i 2008 og 2011/12 1) : Studenter Ansatte Publ.poeng 2008 V 2012 V Høgskolene i Innlandet Høgskolen i Hedmark Avdeling for helse- og idrettsfag (Elverum) Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap (Hamar) Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag (Evenstad) Avdeling for økonomi og ledelsesfag (Rena) Høgskoleadministrasjonen (Elverum) + Uspes stud Høgskolen i Lillehammer Avdeling for pedagogikk og helsefag Avdeling for samfunnsvitenskap Avdeling for TV-fag Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Den norske filmskolen Administrasjonen/SELL Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse,omsorg,sykepleie Avdeling for informatikk og medieteknikk Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse Fellesadministrasjonen + Uspes stud ) Studenttall oppgitt i heltidsekvivalenter. Avdelingsstrukturen ved HIL er endret i perioden slik at sammenlignbare avdelingstall ikke foreligger. Deler av publiseringspoengene ved HiG og HH ble i 2008 ikke fordelt på avdeling og derfor lagt under fellesadministrasjon. 19

20 Vedlegg til FOU-strategi for Hedmark og Oppland Høgskolen i Lillehammer og Gjøvik har hatt stabil vekst i studenttallet de siste 10 år og prosentvis mye sterkere vekst enn høgskolene ellers i landet. Høgskolen i Hedmark hadde tilbakegang i studenttallet fra 2003 til 2009, men har deretter hatt samme vekst som de to andre. I perioden var det en økning i samlet antall ansatte i høgskolene i Innlandet på 25 prosent og en økning i studenter på 28 prosent Andre høgskoler/10 Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Gjøvik Figur: Utviklingen i studenttall (heltidsekvivalenter) i statlige høgskoler ) 1 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av DHB Andre høgskoler/10 Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Gjøvik Figur: Utviklingen i antall ansatte i statlige høgskoler Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av DHB Når det gjelder FoU-aktiviteten viser utviklingen over tid at: Høgskolen i Hedmark har økt antall forskerårsverk fra 23 i 2001 til 71 i 2010, dvs. mer enn en tredobling. I Oppland har de to høgskolene samlet økt FoU-årsverkene fra 33 i 2001 til 84 i 2010, dvs. nær en tredobling. Målt som FoU-utgift har Høgskolen i Hedmark økt fra 31 mill. kroner i 2001 til 80 mill. kr. i 2010 og i Opplandshøgskolene fra 46 mill. kr. i 2001 til 87 mill. kr. i Produksjonen av publiseringspoeng er fra 2004 til 2011 økt fra 28 til 90 ved Høgskolen i Hedmark, fra 72 til 132 ved Høgskolen i Lillehammer og fra 8 til 72 ved Høgskolen i Gjøvik. HIL har altså høyest publiseringsaktivitet, men økningen er størst ved HIG og HH. 20

21 Denne økte satsingen på forskning i høgskolene må ses i sammenheng med Prosjekt Innlandsuniversitetet (PIU) og arbeidet med å få på plass doktorgradsutdanninger i Innlandet. Selv om det foreløpig ikke har vært mulig å fusjonere de tre høgskolene og dermed søke universitetsstatus, har man lykkes med å få godkjent fem PhD-studier: Informatikk/Informasjonssikkerhet (HiG) Profesjonsrettede lærerutdanningsfag (HH-Hamar) Anvendt økologi (HH-Evenstad) Barn og unges deltagelse og kompetanseutvikling (HiL) Innovasjon i tjenesteyting - offentlig og privat (HiL) PhD-utdanning forutsetter tilstrekkelig rekruttering av studenter fra masterprogrammer, høy kompetanse i fagstaben med flere professorer og førstestillinger, dokumentert forskningsinnsats og en nasjonal anerkjennelse av fagmiljøet. De ulike PhD-satsingene er evaluert og valgt ut ifra slike kriterier og gir dermed et bilde på hvor høgskolene i Innlandet har sine fremste forskermiljø med meritterte og aktive forskere. I det følgende gis en nærmere omtale av de enkelte høgskolene og det de selv ønsker å fremheve som sine viktigste kompetanseområder for brukerrettet FoU mot regionens næringsliv og offentlige sektor og på hvilke områder ønsker institusjonen å bygge opp langsiktig kompetanse for å kunne møte regionale kunnskapsbehov. Også innspill til selve strategien blir kort referert. Omtalene i det følgende er basert på mottatte bidrag og innspill fra høgskolene. Innspill fra Høgskolen i Hedmark I arbeidet fram mot universitetskvalifisering har HH arbeidet bevisst med å skape en tydelig sammenheng mellom høgskolens FoU-profil og utdanningsprofil. Forskningen skal bidra til å utvikle ny kunnskap og til innovasjon og samtidig legge grunnlag for forskningsbaserte utdanningsprogram. Høgskolens satsing på master- og PhD-program innebærer både en styrking av forskningskompetansen, forskningsaktiviteten og forskningskvaliteten og er samtidig tilrettelagt slik at høgskolens grunnutdanninger styrkes. Høgskolen har følgende master- og PhD-portefølje med tilhørende forskningskompetanse på professor og førsteamanuensis-nivå og doktorgradsstipendiater: Phd in applied ecology o Master in applied ecology Phd I profesjonsrettede lærerutdanningsfag o Master i tilpasset opplæring o Master i kultur- og språkfagenes didaktikk o Master i digital kommunikasjon og kultur Master i psykisk helse Master i folkehelsevitenskap Master i offentlig ledelse og styring Master in applied and commercial biotechnology 21

22 Høgskolens forskningsvirksomhet er videre organisert i seks strategiske forskningsområder: Anvendt økologi (Evenstad) Verdiskaping i næringsliv og forvaltning (Rena) Folkehelsefag (Elverum) Utdanning og diversitet (Hamar) Arena for kultur- og språkfag (Hamar) Bioteknologi (Hamar). Høgskolen har også Senter for praksisrettet utdanningsforskning (Hamar) med utstrakt samarbeid blant annet med kommunene og fylkeskommunene i Innlandet. HHs forskningskompetanse spiller en viktig rolle i forhold til regionens arbeidsliv, både privat og offentlig sektor. Brukerstyrte forskningsprosjekter (NFR-programmene) knyttet til privat sektor har høgskolen størst erfaring med knyttet til anvendt økologi, men høgskolen har også forskning finansiert på andre måter i samarbeid med privat sektor, innenfor anvendt økologi, bioteknologi, bioenergi, landbruk, økonomi- og ledelsesfag og helsefag og idrettsfag. Både innenfor utdanningssektoren, folkehelsefag og økonomi- og ledelsesfag og anvendt økologi har høgskolens forskermiljøer også mange konkrete samarbeidsprosjekter med arbeidslivet i offentlig sektor. Høgskolens studieprogram kjennetegnes ved praksisnærhet og bransjekontakt. Og dette er en kompetanse og samarbeid som i enda større grad bør kunne komme regionalt arbeidsliv til gode, blant annet gjennom forskningsprosjekter med studentinvolvering. I tillegg jobber HH generelt opp mot næringsliv og offentlig sektor gjennom BOA-virksomhet på alle avdelinger. Høgskolen deltar aktivt i Regionalt partnerskap i Hedmark og har nå etablert Råd for samarbeid med arbeidslivet som også vil kunne bidra til å styrke samarbeid med arbeidslivet om utdanning og forskning. Institusjonen ønsker å bygge opp langsiktig kompetanse for å kunne møte regionale kunnskapsbehov er knyttet til videre styrking av forskning tilknyttet de to doktorgradsområdene og deres underliggende mastere, samt de øvrige mastergradsprogrammene ved høgskolen (se oversikten ovenfor). Høgskolen i Hedmark er skeptisk til en for spesifikk detaljering av satsingsområder i FoU-strategien, fordi dette kan begrense mulighetene for å konkurrere om midler til forskningsprosjekter innenfor andre områder som er strategisk viktig for Innlandet. Derfor ønsker HH en mer generell innretning i den framtidige FoU-strategien. HH støtter målområdene i FoU-strategien fordi disse representerer en slik mer generell innretning, som likevel er avgrenset Innspill fra Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Lillehammer (HIL) sine FoU-satsingsområder er uttrykt gjennom de to godkjente PhDene, og Film- og mediasatsingen som ligger an til å få en PhD godkjenning etter hvert. I tillegg representerer idrett et potent fag- og forskningsmiljø, på tross av en begrenset størrelse, med betydelig potensial når det gjelder å styrke regionale satsinger som Lillehammerregionen som (Nord)-Europas mest komplette vintersportsregion, og Ungdoms-OL 2016, hvor noe av det viktige er hva som skal bli igjen etterpå i et Olympic Legacy senter. Film og mediamiljøet profilerer regionen og trekker til seg annen virksomhet. For eksempel har Finn Gjerdrum, som har produsert mer enn 20 22

23 filmer, og jobber ved HIL, planene klare for en film om Birkebeinerne. Det er også spennende samarbeidsplaner mellom filmmiljøet og HiG. Doktorgradsområdet: Innovasjon i tjenesteyting offentlig og privat (INTOP) skal ha en regional forankring. Reiseliv- og opplevelsesforskning er et satsingsområde på HiL, og en viktig del av doktorgradsområdet. Her er det mye offentlig-privat samarbeid hvor høgskolen kan bidra med utvikling av det regionale næringslivet, og utvikle seg gjennom tilgang til lokale case. HiG og HiL samarbeider nå med KS om å utvikle en kommunal innovasjonsskole. Planen er å starte H 13 med et 30 studiepoengs emne som skal gå over et år (halv fart). Bakgrunnen for dette samarbeidet er at begge institusjoner ble utfordret av NOU 2011:11 (Omsorg og innovasjon). HiG har et Senter for omsorgsforskning, og er med kombinasjonen omsorg/ teknologi i posisjon til å ta tak i de utfordringer rundt omsorgs-/ velferdsteknologi som nevnes i NOUen. HiLs forskning i samarbeid med Østlandsforskning (ØF) nevnes i NOUen som et utgangspunkt for å utrede nye muligheter for samarbeid mellom frivillig sektor og det offentlige. En kommunal innovasjonsskole nevnes i NOUen, og det var naturlig at Senter for Innovativ forvaltning ved HiL ble samarbeidspartner med HiG om Innovasjonsskolen og forskning med utgangspunkt i denne. I et slikt samarbeid mellom HiL og HiG om kommunal innovasjon er det også plass til ØF, som en institusjon som både kan stille med forskerkompetanse, og også forvalte prosjekter. Det samme gjelder HILs andre doktorgradsområde: Barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling (BUK). HIL støtter en satsing nasjonalt og i Innlandet rundt innovasjon i offentlig sektor og peker på at Innlandet aldri kan bli best i landet på olje og offshore, men kanskje vi kan bli best på offentlig sektor. Innlandet ved HIL har det eneste PhD-programmet som har dette som hovedfokus og kan bli et nasjonalt og internasjonalt laboratorium og kompetansesenter. HIL er imidlertid bekymret for om Forskningsrådets satsing på innovasjon i offentlig sektor vil bli tilstrekkelig prioritert nasjonalt i lys av de tradisjonelle universitetsmiljøene sterke rolle. Det arbeides for tiden for å etablere en forskningspark, som et eget bygg på Storhove. Her ønsker HIL å lokalisere forskningssatsingene sammen med blant andre ØF, NINA-Lillehammer og Lillehammer Kunnskapspark, helst også fellesaktiviteter med HiG, Jørstadmoen og Sykehuset Innlandet. Det er viktig at et slikt bygg blir mer enn en samlokalisering og kan bidra til å skape en merverdi av å være sammen og å styrke miljøene i den nasjonale konkurransen. Når det gjelder selve FoU-strategien ønsker HIL i størst mulig grad fokus på å gjøre kompetente aktører i regionen enda sterkere og godt synlige som nasjonale aktører. Regionale FoU-midler må ikke smøres tynt utover. For øvrig etterlyses møteplasser rundt FoU i regionen mellom FoU-miljøene, fylkeskommunene m.fl. Innspill fra Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Gjøvik ønsket i sitt innspill å foreslå at innlandsregionen dedikerer langsiktige forskningsmidler til å posisjonere sterke fagmiljøer i regionen for Norges Forskningsråds neste søknadsrunden for Senter for fremragende forskning (SFF) om fire år. De viser til andre regioner som ser det som strategisk viktig å etablere en SFF i sin region. SFFer får høy synlighet, er drivkrefter for generell forskningsutvikling i regionene, trekker til seg svært kompetente mennesker, trekker til seg finansiering og gjør det lettere å få gjennomslag for søknader både nasjonalt og internasjonalt for forskningsprosjekter. 23

24 Innlandets høgskoler har over de siste ti årene utviklet seg til å ta sterke og tydelige forskningsroller i samfunnet, og med det en sterkt utviklet forskningskapasitet og forskningsintensitet. Merkelappen "Senter for Fremragende Forskning" er et kvalitetsbevis som er av stor viktighet ikke bare den institusjonen i Innlandet som får den, men for utviklingen av alle forskningsmiljøene i innlandet. HIG viser til programmene som er etablert for å posisjonere fyrtårnmiljøer i Agder, "Regionale institusjonsprosjekter og store regionale kvalifikasjonsprosjekter for kompetansebygging for fremtidig SFF/SFI på Agder". Målgruppen for utlysningen er aktører som tilfredsstiller de formelle krav til å være vertsinstitusjon for SFI/SFF, og som har som intensjon å søke om et fremtidig SFI/SFF. Et hovedmål for slike programmer er å legge til rette midler for langsiktig satsing og oppbygging i regionen. HIG mener posisjoneringsmidler bør gjøres tilgjengelige så snart som mulig og løpe til søknadsfristen. De ser for seg at midlene kan brukes både til å styrke forskningsprofilene og engasjere en sterk prosjektleder for hvert miljø. Høgskolen i Gjøvik ønsker å systematisk arbeide for å posisjonere sitt informasjonssikkerhetsmiljø for søknadsrunden. Høgskolen i Gjøvik ser sin posisjon som ledende i Norge innen informasjonssikkerhet truet av en økende satsing på informasjonssikkerhet ved de sentrale universitetene kombinert med en dårlig utviklet forståelse fra finansierende organer av høgskolenes nye forskningsrolle i samfunnet. Som et resultat mener de at svakere informasjonssikkerhetsmiljøer kan få en økende finansiering på bekostning av miljøet ved HiG. Merkelappen "Senter for Fremragende Forskning" vil endre på det. 3.2 Instituttene Norge har i internasjonal sammenheng en stor instituttsektor og som det fremgikk foran sto sektoren i 2010 for10,4 mrd. kroner eller 24 prosent. av all utført FoU i Norge. I Hedmark sto instituttsektoren for 42 mill. kroner, og i Oppland for 109 mill. kroner. Tallene for instituttsektoren omfatter også forskning i helseforetakene der hvor helseforetakene ikke har status som universitetssykehus. Sykehuset Innlandet sto for 24 mill. kroner av all FoU i instituttsektoren i Hedmark og for 7 mill. kroner i Oppland. Norges Forskningsråd har et overordnet ansvar for instituttsektoren og yter basisbevilgning til 13 teknisk-industrielle institutter, 7 primærnæringsinstitutter, hvorav BioForsk finnes i Innlandet, 7 miljøinstitutter, hvorav NINA og NIVA er representert i Innlandet og 24 samfunnsvitenskapelige institutter, hvorav Østlandsforskning er representert i Innlandet. Vi har også omtalt SINTEF Raufoss Manufacturing under institutter selv om deres virksomhet ikke er godkjent for basisbevilgning fra NFR og ikke inngår i statistikken for instituttsektoren, men som egenutført FoU i næringslivet. Det er disse som blir fokusert i det følgende. I tillegg er en rekke andre aktører registrert under næring 73 Forskning og utviklingsarbeid i SSBs bedrifts- og foretaksregister og/eller er oppført i Gule sider under Forskning og Utvikling. Dette gjelder bl.a. flere av bedriftene i bioteknologimiljøet i Hamarregionen som Skogfrøverket, Graminor, Biobank mv. 24

25 Tabell: Forskningsinstitutter i Hedmark og Oppland Bioforsk øst o Apelsvoll, Østre Toten Korn, poteter, grønnsaker 43 ansatte o Løken, Øystre Slidre Fòr, kulturlandskap, fjellbygder 13 ansatte o Kise, Ringsaker Nedlagt/flyttet i 2008 o Sæter, Tynset Nedlagt/flyttet i 2009 NINA, Lillehammer Naturbruk og friluftsliv 20 ansatte NIVA, Stange Vannfaglig forskning 4 ansatte Østlandsforskning Regional, næring, velferd, org. o Lillehammer 22 ansatte o Hamar 9 ansatte SINTEF Raufoss Manufacturing Automatisert prod,materialtekn.mv. 80 ansatte Andre i Næring 73 Skogfrøverket, Graminor mv. ca. 50 ansatte Bioforsk Bioforsk er et forskningsinstitutt med spisskompetanse på internasjonalt nivå innen landbruk, matproduksjon, plantehelse, miljø og ressursforvaltning. Bioforsk er organisert under Landbruks- og matdepartementet, har sju forskningssentre med omlag 450 ansatte og avdelinger over hele landet. Bioforsk Øst har to enheter i Innlandet: Apelsvoll i Østre Toten og Løken i Øystre Slidre. Det er i alt 56 ansatte ved disse to enhetene, herav 28 forskere/stipendiater og 15 forskningsteknikere. Hovedarbeidsområdene ligger innen korn, poteter, grønnsaker, gras til grøntanlegg, bær, grovfòr og kulturlandskap. Løken har et spesielt ansvar for landbruk og tilknyttede næringer i fjellbygdene. Kompetanse for regionen Den tradisjonelle jordbruksrettede kompetansen er viktig for Innlandet, både for konvensjonelt og økologisk jordbruk og for næringsmiddelindustrien. Plantekompetansen utnyttes også innen sportsanlegg og parker, revegetering av vegskråninger og andre naturinngrep, samt innen bioenergi. Videre er kompetansen innen kulturlandskap relevant for reiseliv og forvaltning og bruk av vernede områder. Ut over den kompetanse Bioforsk Øst selv besitter, er det enkle strukturer for å trekke inn kompetanse fra Bioforsk for øvrig. Særlig vil dette kunne være aktuelt innen vann, jord og miljø. Langsiktig kompetansebehov i regionen Bioforsk ønsker å bygge videre på den kompetansen de i dag har, men med utvikling i randsonene og øket samarbeid med andre forskningsmiljøer i Innlandet. Eksempler her kan være koblinger landbruk/reiseliv, kulturlandskap/reiseliv og vernede områder/natur/utmark. Ellers vil konsekvenser av klimaendringer både for jordbruk og kulturlandskap være et prioritert område for Bioforsk, og det ser ut til å være betydelig øket interesse for lokal mat med spesielle kvaliteter. NINA Norsk institutt for naturforskning, NINA, er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur samfunn. NINA har 214 ansatte (pr ) og 286 mill. kr i omsetning (2011). NINA har hovedsete i Trondheim og avdelinger i Oslo, Lillehammer og Tromsø. NINA Lillehammer har 20 ansatte som jobber i skjæringspunktet naturressurser/samfunn med tema som naturbasert turisme, forvaltning av verneområder, holdninger og konflikter knyttet til ressursforvaltning, miljødesign i 25

26 regulerte vassdrag, fiskeøkologi og modeller for forvaltning av innlandsfisk, samfunnsmessige endringsprosesser, samt utviklingsforskning. Avdelingen har en bred kompetanse med biologer, naturvitere og samfunnsforskere. Kompetanse for regionen Bruk-vern er en høyaktuell problemstilling i Innlandet, både i forhold til arealbruk, naturbasert næringsutvikling og forvaltnings- og styringsmodeller for naturressursene, spesielt i fjellregionen. Høsting og bærekraftig bruk av fiske- og viltbestander er også et viktig tema i innlandet hvor NINA har mye kompetanse og prosjekter. En annen tematikk er miljøkonsekvenser av menneskelig aktivitet og naturinngrep og her har vi arbeidet mye med vassdragsreguleringer og forstyrrelser i høyfjellet. Avdelingen har infrastruktur inkludert landets eneste elfiskebåter for gjennomføring av overvåking i tråd med Vannforskriften og forskningsprosjekter i elver og innsjøer. I perioden har avdelingen hatt ansvar for utredninger av konsekvenser og avbøtende tiltak for fisk og biologisk mangfold i forbindelse med alle de store kraftutbyggingsprosjektene i Innlandet. Avdelingen har hatt ansvar for flere store prosjekter for å måle ferdsel og effekter av ferdsel i villreinregionene, og har også en utstyrspark for å gjennomføre kartlegging og overvåking av ferdsel i verneområder. En jevn oppdragsmengde på temaet både fra organisasjoner, næringsliv og offentlig sektor, samt forskningsrådet er en god indikator på at NINA leverer FOU-resultater med høy relevans. Gjennom internasjonale og nasjonale prosjekter bidrar de dessuten til å gjøre nasjonale og internasjonale erfaringer tilgjengelig i Innlandet. Langsiktig kompetanseoppbygging NINA Lillehammer er en aktiv deltaker i fagnettverket for bruk-vern i Innlandet ( Nettverket har tydeliggjort at Innlandet besitter en betydelig kompetanse, et bredt spekter av perspektiver og et bredt nettverk (også internasjonalt), i forhold til bruk-vern-utfordringer og en bærekraftig utvikling av fjellregionen. NINA Lillehammer har spisskompetanse på konsekvenser av inngrep i vassdrag, og gjennom det interne forskningsprogrammet «MiljøDesign Innland ( )» vil det arbeides med å styrke kompetansen og aktiviteten innen design av miljøløsninger i menneskepåvirkede økosystem med spesielt vekt på avbøtende tiltak i forbindelse med vannkraftproduksjon. NINA Lillehammer har også spesiell kompetanse på ulike typer forvaltningsreguleringer i utmark og menneske-miljø relasjoner. I det interne forskningsprogrammet «Naturbruk ( ) vil det arbeides spesielt med bruk og vern av utmarksressurser, friluftsliv i et folkehelse perspektiv, befolkningens miljøholdninger og bærekraftig reiseliv. Østlandsforskning Østlandsforskning ble etablert i 1984 som en stiftelse, men virksomheten har siden 2011 vært drivet i regi av Østlandsforskning AS som er eid av Hedmark og Oppland fylkeskommuner, Sparebanken Hedmark, Høgskolen i Lillehammer og Stiftelsen Østlandsforskning. Østlandsforskning skal, som et regionalt FoU-institutt, ivareta to roller: ØF skal være en aktør innenfor det nasjonale og internasjonale forskningssystemet, og må utvikle spisskompetanse på utvalgte områder for å hevde seg her. I tillegg skal ØF være en sentral og aktiv aktør i det regionale innovasjons- og kompetansesystemet og tilføre regionen relevant og nyttig kunnskap og kompetanse innenfor et bredt spekter av fagfelt og tema. Virksomheten er organisert i to forskningsgrupper knyttet til hhv. Velferd, organisasjon og kommunal (VOK) og Næringsliv og regional utvikling (RN). ØF hadde ved inngangen til 2012 totalt 31 ansatte (23 årsverk) fordelt på hovedsetet i Lillehammer og kontorer i Hamar, hvorav 6 har professorkompetanse, 8 andre har dr. grad og 2 er under doktorgradsutdanning. Virksomheten er tverrfaglig med hovedvekt på samfunnsfag og spenner fra langsiktige forskningsprosjekter til forskningsbasert rådgivning. 26