Nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss - Såstad (SMS) Miljøoppfølgingsplan

Transkript

1 . Nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss - Såstad (SMS) Tilbudsdokument JJE NOKHUS AFL Revisjon Revisjonen gjelder Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel: Østfoldbanen VL Sandbukta - Moss - Såstad Antall sider: 85 SMS 2A Totalentreprise underbygning Vedlegg E. Prosjektnavn: Sandbukta-Moss-Såstad Prosjektnr: Produsent: Prod.dok.nr.: Erstatning for: Erstattet av: Dokument-/tegningsnummer: Rev. Revisjon: FDV-dokument-/tegningsnummer: FDV-rev.:

2 2 av 85 FORORD Denne miljøoppfølgingsplanen (MOP) er utarbeidet for totalentreprisen (SMS 2A) for prosjekt dobbeltspor Sandbukta-Moss-Såstad. Ansvarlige for utarbeidelsen av dette dokumentet har vært Øistein Preus Hveding og Jannike Gry B. Jensen. en for SMS 2A bygger på prosjektets miljøprogram (dok.id: SMS-00-A-20091), samt miljøoppfølgingsplanen som ble utarbeidet for detaljreguleringsfase (dok.id: SMS-00-A-20090). Denne miljøoppfølgingsplanen beskriver konkrete tiltak og oppfølging av definerte miljømål for gjennomføring av anleggsarbeidet for SMS 2A. en skal sikre at premisser, krav og tiltak ivaretas i bygge- og anleggsperioden, samt bidra til å redusere den usikkerheten som berørte opplever i tilknytning til anleggsvirksomheten i form av informasjon og oppfølging overfor omgivelsene. en setter konkrete krav til entreprenører og Bane NOR med detaljert beskrivelse av oppfølging av disse. Grunnlaget for dette er blant annet lagt gjennom offentlig ettersyn av reguleringsplanen og fastsettelse av miljøprogrammet. Oslo, Christina Hegge Oppdragsleder/Rambøll Sweco Jannike Gry B. Jensen Fagsjef miljø/rambøll Sweco

3 3 av 85 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTBESKRIVELSE PROSJEKTETS FORMÅL DET FERDIGE ANLEGGET PROSJEKTGJENNOMFØRING OM ANLEGGSARBEIDENE RIGG- OG ANLEGGSOMRÅDER ORGANISERING Selskapet MILJØSTYRING Miljøprogram (MOP) Klimabudsjett og klimaregnskap Styring av entreprenørens virksomhet Kontrollplaner PROSJEKTORGANISASJON OG MILJØSTYRING MILJØKOMMUNIKASJON Forholdet til allmenheten, Selskapet og myndigheter MILJØMÅL OG MILJØKRAV PROSJEKTEIERS MILJØMÅL FOR INTERCITY PROSJEKTEIERS MILJØKRAV LOVKRAV ENDRING AV MILJØMÅLENE MILJØRISIKOVURDERING INNLEDNING AKSEPTKRITERIER SANNSYNLIGHETS- OG KONSEKVENSKATEGORIER RISIKOMATRISE MILJØTEMAER LANDSKAP OG VISUELT MILJØ Mål Føringer og rammer Situasjonsbeskrivelse Miljørisikovurdering NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV Mål Føringer og rammer Situasjonsbeskrivelse Miljørisikovurdering NATURMANGFOLD Mål... 21

4 4 av Føringer og rammer Situasjonsbeskrivelse Miljørisikovurdering NATURRESSURSER Mål Føringer og rammer Situasjonsbeskrivelse Miljørisikovurdering KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Mål Føringer og rammer Situasjonsbeskrivelse Miljørisikovurdering FORURENSNING (UTSLIPP TIL LUFT, VANN OG GRUNN) Mål Føringer og rammer Situasjonsbeskrivelse Miljørisikovurdering AVFALLSHÅNDTERING Mål Føringer og rammer Situasjonsbeskrivelse Miljørisikovurdering STØY OG VIBRASJONER Mål Føringer og rammer Situasjonsbeskrivelse Miljørisikovurdering MASSETRANSPORT OG DEPONIER Mål Føringer og rammer Situasjonsbeskrivelse Miljørisikovurdering KLIMATILPASNING Mål Føringer og rammer Situasjonsbeskrivelse Miljørisikovurdering KLIMAGASSUTSLIPP OG MATERIALVALG Mål Føringer og rammer Situasjonsbeskrivelse Miljørisikovurdering GRUNNVANNSSENKING, SETNINGER OG MASSESTABILITET Mål Føringer og rammer Situasjonsbeskrivelse... 34

5 5 av Miljørisikovurdering BEHOV FOR YTTERLIGERE MILJØVURDERINGER/UTREDNINGER REFERANSER PROSJEKTDOKUMENTER VEDLEGG VEDLEGG 1: OVERSIKTSKART OVER OMRÅDER MED UTVALG AV REGISTRERTE VIKTIGE MILJØKVALITETER VEDLEGG 2: LOKALITETSBESKRIVELSER VEDLEGG 3: TILTAKSTABELLER VEDLEGG 4: FREMMEDE ARTER ARTER SOM IKKE SKAL SPRES VEDLEGG 5: RØDLISTEDE ARTER ARTER SOM IKKE SKAL SKADES VEDLEGG 6: PLANTESYKDOMMER KART OVER EIENDOMMER MED PÅVISTE PLANTESYKDOMMER VEDLEGG 7: MILJØRISIKOVURDERING FIGURER Figur 3-1. Tiltaks-hierarkiet for InterCity-prosjektet illustrert på fire nivå (Bane NOR, 2015a) Figur 4-1. Identifiserte og risikovurderte miljørelaterte hendelser Figur 5-1. Illustrasjon av anbefalte maksimale innlekkasjekrav for Mossetunnelen og Carlbergtunnelen TABELLER Tabell 2-1. Nøkkelpersonell med miljøansvar, byggherreorganisasjon Bane NOR Utbyggingsprosjekter øst, Sandbukta-Moss-Såstad... 8 Tabell 3-1. Overordnede miljømål for InterCity-strekningene Tabell 4-1. Sannsynlighetskategorier...17 Tabell 4-2. Konsekvenskategorier...17

6 6 av 85 1 PROSJEKTBESKRIVELSE Prosjektet Sandbukta-Moss-Såstad omfatter nytt dobbeltspor og ny stasjon i Moss, og er en del av Intercity-utbyggingen på Østlandet. På oppdrag fra Bane NOR utarbeider Rambøll Sweco reguleringsplan, teknisk detaljplan og konkurransegrunnlag for total- og utførelsesentrepriser. Intercity-utbyggingen er Bane NORs store satsing på en jernbaneløsning som knytter byene på Østlandet tettere sammen og som vil gjøre det enklere å pendle mellom dem. Jernbanen skal bygges ut i et triangel fra Oslo mot Halden, Skien og Lillehammer. Dette prosjektet omfatter strekningen Sandbukta-Moss-Såstad, som inngår i lenken mot Halden. Anlegget for strekningen Sandbukta-Moss-Såstad (heretter omtalt som SMS) omfatter nytt dobbeltspor, som delvis ligger i tunnel og delvis i dagen, samt en ny jernbanestasjon i Moss sentrum. Den nye stasjonen skal bygges i dagen, om lag 200 meter sør for dagens stasjon, og planlegges med fire spor, hvorav to vendespor, og fortsatt avgreining til havnespor. Strekningen Sandbukta-Moss-Såstad er ca. 10 km lang, og består av tre dagsoner og to tunneler: 630 meter daglinje mot sør fra Sandbukta Mossetunnelen: m lang tunnel fra Sandbukta til Moss sentrum, inkl. 420 meter miljøtunnel Nye Moss stasjon: 800 meter stasjon i dagen Carlbergtunnelen: m lang tunnel fra Kleberget til Carlberg, inkl. ca. 200 m overbygget miljøtunnel Ca meter dobbeltspor i dagen, frem til påkobling dobbeltspor ved Såstad.

7 7 av 85 2 PROSJEKTGJENNOMFØRING Byggefasen for SMS er beregnet til ca. 6 år, med planlagt oppstart sommeren 2017 med forberedende arbeider og totalentreprise underbygning i 2019 og ferdigstillelse i 2024/25. Prosjektet er delt opp i flere entrepriser, og denne miljøoppfølgingsplanen omfatter arbeid tilknyttet totalentreprisen. I forkant av oppstart på totalentreprisen, er forberedende arbeider skilt ut som en egen entreprise. Der skal det bl.a. etableres midlertidig spor ved Moss Havn, som skal ivareta og beskytte togtrafikken i anleggsperioden for totalentreprisen, slik at trafikkavviklingen i stasjons- og havneområdet kan gjennomføres uforstyrret fra det pågående anleggsarbeidet. Flere hus skal rives, og en del forurensede masser skal fjernes. I Mosseskogen skal deler av eksisterende turvei (som er gammel anleggsvei) utvides for å fungere som ny anleggsvei. Planlagt oppstart for de forberedende arbeidene er sommer 2017, med ferdigstillelse i løpet av Anleggsgjennomføringen av tiltaket er utfordrende, spesielt i Moss sentrum og på Carlbergjordet, der det er behov for dype byggegroper i bløte masser. Tunnelarbeidene er også utfordrende med relativt store tverrsnitt og krav til sprengningsnøyaktighet. For å skaffe fleksibilitet i gjennomføringen og redusere byggetiden, er det lagt opp til flere samtidige angrepspunkter med tilhørende riggområder og anleggsatkomster. Under totalentreprisen er det en rekke aktiviteter som skal gjennomføres. Hovedpunkter med tanke på aktiviteter som har eller kan ha innvirkning på ytre miljø, er som følger: - Kalk-sementstabilisering av grunn i Moss sentrum og deler av dagstrekningen ut mot Dilling/Såstad - Spunting i Moss sentrum (ca. 950 m) - Bygging av miljøkulvert i Moss sentrum og ved Carlberg - Fjerning av forurensede masser i sentrum (ca m 3 ). - Bygging av nye Moss stasjon - Driving av 2 tunneler og 4 rømningstunneler, hvorav 2 er tverrslag, ved konvensjonell sprengning - Etablering av kulvert for Larkollveien - Omlegging av berørte veier (inkl. noen underganger) - Omlegging av vann- og avløpsrør - Fjerning av gamle spor (ved Sandbukta og deler av gammel strekning ved Carlberg- Såstad). Valgt entreprenør kan selv velge hvordan arbeidene skal gjennomføres innenfor rammebetingelser gitt av Selskapet, men i det følgende er det beskrevet sannsynlige/mulige områder, løsninger og fremgangsmåter.

8 8 av 85 For gjennomføring av anleggsarbeidene vil det være et hovedriggområde på Carlberg, samt mindre riggområder i Sandbukta, ved Verket og i Moss sentrum. På de riggområdene hvor det er påhugg for tunneldriving, vil det være behov for renseanlegg for tunnelvann. Der det er aktuelt med verksted og vaskehall for anleggsmaskiner, skal det etableres oppsamling av forurenset vann. I tillegg er det regulert inn et anleggsbelte på 50 meter på hver side av ny jernbanetrasé, der sporet går i dagen. Nøkkelpersoner i forhold til miljøoppfølging i Selskapets prosjektorganisasjon framgår i Tabell 2-1. ens prosjektorganisasjon, inkludert miljøansvarlige, skal beskrives i entreprenørens miljøplan (se avsnitt Feil! Fant ikke referansekilden.). Prosjektering av SMS er gjennomført av Rambøll Sweco ANS på oppdrag av Bane NOR Selskapet Tabell 2-1. Nøkkelpersonell med miljøansvar, byggherreorganisasjon Bane NOR Utbyggingsprosjekter øst, Sandbukta-Moss-Såstad Funksjon Delprosjektleder underbygning Prosjekteringsleder Offentlig plan Prosjekteringsleder Byggeleder HMS/SHA rådgiver Miljørådgiver RAMS/Kvalitet-rådgiver Navn Frank Kobbhaug Trygve Kvarme Jan Nondal Bjørn Kristoffer Mindrebøe Erland Wolff Ingunn Biørnstad Malmfrid Kjørri en, herunder eventuelle underentreprenører, skal utpeke en miljøansvarlig i egen prosjektorganisasjon. Vedkommende skal påse at miljøkrav og mål satt i byggherrens miljøprogram, samt i denne MOP blir fulgt opp, og rapportere til miljøansvarlig hos Selskapet. Miljøstyringen utføres i henhold til prosjektets miljøprogram, og er nærmere beskrevet i SMS- 00A Kravspesifikasjon ytre miljø Miljøprogram Miljøprogrammet er prosjektets miljøstyringsdokument for prosjekteringsfasen, og er basert på «Retningslinje miljø for InterCity-strekningene (ICP-00-Q-00007)» og «Håndbok i miljøstyring i Bane NOR (STY )» (hhv. Bane NOR, 2015a og 2014a). Miljøprogrammet fastsetter miljømål, rammer og regelverk som skal ligge til grunn for valg av tiltak gjennom hele prosjektets livsløp. Se ytterligere beskrivelser i prosjektets miljøprogram (dok.id: SMS-00-A-20091) (MOP) en for totalentreprisen bygger på miljøprogrammet og miljøoppfølgingsplan for detaljplanfasen, og beskriver roller og ansvar, samt tiltak og oppfølging av miljømålene. Miljørelaterte problemstillinger identifisert gjennom

9 9 av 85 prosjekteringsarbeidet og reguleringsprosessen, er fulgt opp med konkrete tiltak, og planen skal sikre at premisser, krav/føringer og tiltak ivaretas i bygge- og anleggsperioden, samt bidra til å redusere den usikkerheten som berørte opplever i tilknytning til anleggsvirksomheten i form av informasjon og oppfølging overfor omgivelsene. Konkrete krav til entreprenører og detaljert opplegg for informasjon og oppfølging i forhold til omgivelsene er beskrevet i kravspesifikasjonen for ytre miljø (SMS-00-A-34075) og gjengitt i denne miljøoppfølgingsplanen. Grunnlaget for dette er blant annet lagt gjennom offentlig ettersyn av reguleringsplanen med miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for detaljreguleringsplanen. en er bygget opp med samme struktur som prosjektets miljøprogram, som følger reguleringsplanene ved høring og offentlig ettersyn. For hvert miljøtema er det angitt: Mål for anleggsperioden Føringer og rammer, samt regelverk fra prosjekteier Kort situasjonsbeskrivelse (dagens status og tiltakets mulige påvirkning på temaet) Kort beskrivelse av overordnet miljørisikovurdering (basert på miljørisikovurderingen (vedlegg 7) Tiltakstabell med oppfølging/ansvar for hvert enkelt miljøtema (vedlegg 3) Klimabudsjett og klimaregnskap Det er utarbeidet et klimabudsjett for prosjektet (SMS-00-Q Klimabudsjett), hvor infrastrukturen er vurdert i et livsløpsperspektiv (LCA). Analysen er utarbeidet etter metoden i OUS-00-A Veileder for utarbeidelse av Klimabudsjett for jernbaneinfrastruktur. Klimabudsjettet er et viktig verktøy og støtte for beslutning, oppfølging og styring i utbyggingsprosjekter. Det skal bidra til å identifisere, kvantifisere og dokumentere potensiell miljøpåvirkning og finne de innsatsfaktorer og løsninger som det er mulig å oppnå utslippsreduksjoner på. Videre skal klimabudsjettet bidra til å stille relevante miljøkrav ved anskaffelser i prosjektet. Klimabudsjettet skal også bidra til å kommunisere valg av alternative materialer og løsninger med lavere miljøpåvirkning og hvordan dette påvirker prosjektets totale miljøpåvirkning over hele livsløpet. Resultater fra klimabudsjettet viser: Totale utslipp i utbyggingsfasen er beregnet til tonn CO 2-ekvivalenter. Utbyggingsfasen er den desidert viktigste av livsløpsfasene i forhold til total miljøpåvirkning. Av innsatsfaktorene står betong, sement og stål for mellom 73 % og 86 % av total miljøpåvirkning i de forskjellige miljøkategoriene. Fagområdet konstruksjoner står for cirka halvparten av de totale utslippene, fulgt av geoteknikk og ingeniørgeologi. Av delstrekningene står kulvertene for en veldig stor andel av utslippene (34 % av klimagassutslippene), i forhold til lengden de utgjør. Moss stasjon utgjør 24 % av klimautslippene i prosjektet mens tunnelstrekningene står for totalt 20 % av utslippene.

10 10 av 85 Hvis man ivaretar de krav til materialvalg som er satt i for utbygningen, kan man forvente å redusere utslipp med 30 % sammenlignet med den referansen som klimabudsjettet viser. Det er vurdert at kostnader vil være små og konsekvenser for fremdrift vil være liten ved å følge de materialkravene. Etter anleggsfasen skal det utarbeides et klimaregnskap, som skal dokumentere faktisk miljøpåvirkning til produsert løsning. Klimaregnskapet kan også gi grunnlag for fremtidig miljødeklarering av anlegget i ferdigfasen. I henhold til Miljøinformasjonsloven 1 har Bane NOR plikt til å ha kunnskap om forhold ved virksomheten som kan medføre påvirkning på miljøet. Klimaregnskapet skal bidra til dette ved å dokumentere status for viktige miljøaspekter Styring av entreprenørens virksomhet Krav og retningslinjer Krav og retningslinjer som er fastsatt i prosjektet og som omhandler hensyn til omgivelsene, skal innarbeides i alle kontrakter med entreprenører og leverandører på samme måte som øvrige krav. Alle parter skal etablere kontrollsystem for ytre miljø for å sikre at miljømål oppfylles. Miljøstyring Alle entreprenører skal ha et miljøledelsessystem i henhold til ISO eller tilsvarende. en(e) skal utpeke en miljøfaglig ansvarlig med relevant kompetanse som skal ha det daglige ansvaret for miljøarbeidet og se til at det blir utført i beskrevne rutiner og prosedyrer. en skal også utarbeide en egen miljøplan, som også skal omfatte rapporteringsrutiner. Alt personell som skal jobbe på anlegget skal bli gitt egen opplæring i miljø- og sikkerhetskultur. ens miljøplan ens detaljerte plan for ytre miljø (miljøplan) skal synliggjøre hvordan de vil gjennomføre kontraktarbeidet slik at alle relevante lover og forskrifter, samt at alle miljøkrav i kontrakten, blir ivaretatt. Planen skal inneholde beskrivelser, prosedyrer, kontroll og sjekklister for alle miljøindikatorer som er beskrevet i kontrakten, og som er nødvendig for å dekke øvrige myndighetskrav. Det skal også beskrives hvordan bedriftens miljøarbeid er organisert og hvordan bedriften gjennomfører systematisk miljøarbeider i bedriften og i prosjekter. Systematisk miljøarbeid i bedriften Følgende skal dokumenteres: Miljøpolitikk i bedriften med forankring i ledelser og opplegg for forbedringer. Opplysninger om bedriftens påvirkning på miljø, miljømål, og tiltak for forbedringer. Rutiner for systematisk oppfølging av miljøarbeider, håndtering av avvik, korrigerende tiltak og kompetanseutvikling. 1 LOV : Lov om rett til miljøinfo og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet.

11 11 av 85 Systematisk miljøarbeid i kontrakten en skal i miljøplanen beskrive hvordan miljøarbeidet i prosjektet skal gjennomføres og organiseres. Det skal foreligge en organisasjonsplan som synliggjør hvordan og hvem som har ansvar for de ulike miljøsaker. Følgende skal beskrives og dokumenteres: Komplett organisasjonsplan for prosjektet med beskrivelse av ansvarsområder for miljøarbeidene. Bedriftens dokumentasjon på autorisasjoner. Beskrive hvordan bedriften sikrer og dokumenterer at alle forhold til lover, forskrifter, reguleringsplaner, utslippstillatelser, tiltaksplaner osv. følges opp. Beskrivelse av system som sikrer dokumentasjon av alle miljøoppfølgingskrav i kontrakten. Beskrive et system for kontroll og oppfølging av miljøarbeidet i kontrakten. Beskrive et system som sikrer at alle på anlegget er kjent med innholdet i planen. Beskrive og dokumentere et opplegg for alle typer rapporteringer som er nødvendig for å dekke kontrakts- og myndighetskrav. Beskrive og dokumentere rutiner for å håndtere ulike uønskede hendelser. Beskrive og dokumentere tiltak og planer for å redusere miljøpåvirkninger. Beskrive et system som sikrer nødvendig informasjon til et miljøregnskap. Forøvrig gjelder følgende: Umiddelbart etter kontraktsinngåelse skal det gjennomføres et møte for å informere de som skal arbeide på prosjektet om prosjektets miljømål, oppfølging og krav. Spørsmål knyttet til ytre miljø skal være fast tema på byggemøter og vernerunder. Selskapet skal gjennomføre egne kontrollrunder / stikkprøvekontroller for forhold som har med ytre miljø på anleggsområdet å gjøre, minimum én gang hvert halvår. Per 1.1 og 1.7 hvert år skal entreprenørens miljøansvarlig utarbeide miljøoppfølgingsrapport som skal sendes til Selskapet/Bane NOR. Dokumentasjon med planer en skal utarbeide relevante planer for ytre miljø som skal sendes til Selskapet og kommunen. Det er krav om følgende planer fra entreprenør: Komplette riggplaner som inneholder alle relevante opplysninger. Herunder vise alle bygninger, plass for renseanlegg, ledningsanlegg, lagerplass for drivstoff, anleggsveier, inngjerding, støydemping m.m. Komplette tegninger for vannrenseanlegg med tilhørende driftsinstruks. Komplette avfallsplaner. Planer for støyskjerming. Nødvendige tiltaksplaner for forurensede masser. Støyberegninger og støyprognoser. Planer og tiltak mot støvspredning. Planer for å dempe rystelser og vibrasjoner.

12 12 av Kontrollplaner Kontrollplaner skal utarbeides for aktuelle fagfelt/aktiviteter av entreprenøren, og skal gi oversikt over krav, toleranser, prøveomfang, overvåkingsprogram, henvisning til beskrivelse, sjekklister osv., samt ansvarlig leder. For anleggsarbeidene er det foreslått at minimum følgende kontrollplaner for ytre miljø utarbeides: Ved rivning av jernbanetekniske anlegg, hus, samt andre installasjoner, skal det foreligge kontrollplaner og avfallsplaner hvor hensyn til mellomlagring, kildesortering, gjenbruk og gjenvinning inngår. Ved etablering, ombygging eller annet arbeid på anleggsveier skal det foreligge kontrollplaner som ivaretar hensyn til prøvetaking, mellomlagring, gjenbruk og deponering av gravemassene. Støy kan være en problemstilling tilknyttet anleggstrafikk og arbeid på anleggs- /riggområder. Det skal ved behov foreligge kontrollplaner som ivaretar hensyn til støyreduserende tiltak og dokumentasjon på effekten av disse. I Bane NOR er forhold til ytre miljø organisert som et linjeansvar som sidestilles og koordineres med tekniske forhold, økonomi, sikkerhet og arbeidsmiljø. Miljømål og -krav skal gjøres kjent for alle som deltar i prosjektet, slik at dette ivaretas i valg av løsninger og ved gjennomføring av tiltak Forholdet til allmenheten, Selskapet og myndigheter Bane NOR skal holde eiere av berørte eiendommer løpende orientert om anleggsarbeidene, gjennom direkte informasjon og varsling. Det skal regelmessig utgis informasjonsskriv om planlagte aktiviteter i nærmeste fremtid. skal uten ugrunnet opphold gi Selskapet den informasjon som er påkrevet. Behandling av henvendelser og klager Henvendelser om, og klager på anleggsgjennomføringen, vil bli håndtert med et eget opplegg for loggføring og rask behandling av Leverandør og Selskapet i fellesskap. Søknader Der hvor det i henhold til reguleringsplan, lover og forskrifter kreves at det søkes om tillatelse fra ansvarlig offentlig sektormyndighet om tiltak, må slik søknad sendes til rette myndighet i god tid før det planlagte tiltaket skal iverksettes. Vilkår i tillatelser må følges opp og rapporteres iht. krav som fremkommer. Miljørapportering Miljørapportering skal inngå som del av rapporteringen fra entreprenør i prosjektet. Hvert halvår skal Bane NOR utarbeide en miljørapport som omhandler relevante tema i miljøoppfølgingsplanen.

13 13 av 85 3 MILJØMÅL OG MILJØKRAV På overordnet nivå har Bane NOR følgende hovedmål for miljø: Vi skal profesjonalisere vårt miljøarbeid og styrke og dokumentere jernbanens miljøfortrinn. InterCity-prosjektets miljømål skal danne grunnlaget for de fagrelaterte delmålene (beskrevet i kapittel 5) for strekningen Sandbukta-Moss-Såstad: Tabell 3-1. Overordnede miljømål for InterCity-strekningene. Hovedmål Null (0) skade på ytre miljø med restaureringstid over 3 år (meget kritisk miljøskade) angitt i hendelser med restaureringstid/million arbeidstimer Ingen skade på ikke frigitte kulturminner Unngå tap av verdifulle natur- og jordbruksområder Under planlegging skal minimum 90 % av bidragsytere til klimagassutslipp i levetiden av prosjektene identifiseres og angis i årlige klimagassutslipp. (CO2-ekv/år) Alle prosjektene skal dokumentere sin klimapåvirkning gjennom miljøregnskap Effektmål InterCity skal oppnå klimagevinst ved å ta markedsandeler fra andre transportformer med høyere utslipp. Miljøhensyn skal være grunnleggende for utbyggingen av InterCity-strekningene. Prosjektet skal være åpen om sitt miljøarbeid og ha et profesjonelt miljøstyringssystem med engasjerte og miljøbevisste medarbeidere. Dette skal oppnås gjennom: Bidra til å redusere klimagassutslipp i tråd med Norges klimamål. InterCity skal bygges med produkter og materialer med minst mulig miljøbelastning i et livsløpsperspektiv og bidra til at jernbanen vinner markedsandeler fra andre transportformer. Overvåke, forebygge og redusere støy fra anleggsvirksomheten og bidra til å redusere antall berørte av støy fra jernbane. Arbeide for å stanse tap, forringelse og fragmentering i verdifulle natur- og jordbruksområder ved å følge tiltakshierarkiet (unngå, redusere og begrense inngrep, restaurere arealer og om nødvendig fysisk kompensere for negativ påvirkning av økologiske- eller jordbruksfunksjoner/kvaliteter). Gjennom kartlegging, i forbindelse med konsekvensutredning, finne arealer som gjennom tiltak kan bidra til reduksjon i tap av verdifulle natur- og jordbruksområder, sårbar natur. Grundig kartlegging, overvåking og minimere all aktivitet som kan ha negativ konsekvens for miljø. Innføre energiledelse for systematisk og kontinuerlig forbedring for å spare energi og bruke energien riktig.

14 14 av 85 Kontinuerlig og systematisk arbeid for å forebygge og redusere negativ miljøpåvirkning av vår virksomhet og drift. Være åpen med miljøarbeidet som utføres og drive aktiv miljøinformasjon mot interessenter U n n g å Minimere/Avbøte skader Restaurere Kompensere Figur 3-1. Tiltaks-hierarkiet for InterCity-prosjektet illustrert på fire nivå (Bane NOR, 2015a). Tiltaket skal gjennomføres innenfor gjeldende lover med tilhørende forskrifter som omfatter miljøhensyn. Følgende regelverk utgjør i hovedsak lovmessige krav innen temaet ytre miljø: Lov nr. 6 om vern mot forurensninger og avfall (forurensningsloven): Loven har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. 40 omhandler akutt forurensning. Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning skal sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av forurensingen. Lov om kulturminner (kulturminneloven): Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven): Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Loven har bl.a. bestemmelser om utvalgte naturtyper, prioriterte arter og fremmede arter. Lov nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv. (Lakse- og innlandsfiskloven). Lov nr. 16 om friluftslivet (friluftsloven): Loven har til formål å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmenhetens rett til ferdsel, opphold mv. i naturen, slik

15 15 av 85 at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes. Lov nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven): Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner Lov nr. 38 om jakt og fangst av viltet (viltloven): Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Med vilt menes alle viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr. Lov nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven): Loven har til formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann, og etter 8 skal ingen iverksette vassdragstiltak som kan være til skade eller ulempe for allmenne interesser uten konsesjon fra vassdragsmyndighetene (NVE). Lov nr.79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven): Loven skal forebygge at produkter og forbrukertjenester medfører helseskade, forebygge at produkter medfører miljøforstyrrelse, bl.a. i form av forstyrrelse av økosystemer, forurensning, avfall, støy og lignende, og forebygge miljøforstyrrelse ved å fremme effektiv bruk av energi i produkter. Lov nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven): Formålet med loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Forskrift nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) følger opp forurensningsloven. Bl.a. inneholder kapittel 7 grenseverdier for lokal luftkvalitet (bl.a. svevestøv), kapittel 15 setter krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann, kapittel 17 omhandler utslipp av farlige stoffer til vann, mens kapittel 30 omhandler forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel. Kapittel 2 beskriver i detalj hvilke forhold som skal kontrolleres ved graving i forurenset grunn. Forskrift nr. 716 om fremmede organismer: forskriften skal hindre innførsel, utsetting og spredning av fremmede organismer som medfører, eller kan medføre, uheldige følger for naturmangfoldet. Forskrift nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften); forskriften skal sikre at avfall tas hånd om på en slik måte at det ikke skaper forurensning eller skader mennesker eller dyr, og bidrar til et forsvarlig system for håndtering av farlig avfall. Forskrift nr. 489 om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift). Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi. Bl.a. setter 9 krav til helse- og miljøskadelige stoffer, forurensning i grunnen, utvalgte naturtyper, miljøsaneringsbeskrivelse og avfallshåndtering. Forskrift nr om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften): Formålet med forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forskrift nr om fysiske tiltak i vassdrag. Forskrift nr. 486 om miljørettet helsevern: Forskriften har til formål å fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold. Befolkningen skal sikres mot biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen.

16 16 av 85 Forskriften har bestemmelser knyttet til avfallshåndtering og utslipp til luft, grunn og vann ( 9) og forebygging mot forekomst av legionella (anlegg for vasking av biler etc.). Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen: Forskriften har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot uhell og ulykker med farlig stoff. Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften): Formålet med forskriften er å forebygge at enkelte skadelige stoff eller stoffblandinger medfører helseskade eller miljøforstyrrelse. Forskrift nr.1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). Bl.a. stilles krav til avfallshåndtering. Forskrift Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) har til formål å sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet, herunder å sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag og for øvrig er helsemessig betryggende. Forskrift Forskrift om skadedyrbekjempelse. Forskrift Forskrift om vern av Værne kloster landskapsvernområde og Klosteralléen biotopvernområde, Rygge kommune, Østfold fylke. Retningslinjer som legger føringer for prosjektet: Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442/2016) gir veiledende retningslinjer for støynivåene fra bygge- og anleggsvirksomhet. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen (T-1520) inneholder bestemmelser om luftforurensning fra bygge- og anleggsvirksomhet. Rikspolitiske retningslinjer (T-2/2008) om barn og planlegging understreker at ved omdisponering av arealer som er til bruk eller er egnet til lek og utfoldelse, skal fullverdige erstatningsarealer fremskaffes. Oversikten over regelverk og retningslinjer er ikke uttømmende. Øvrige prosjektspesifikke krav fra prosjekteier, er beskrevet nærmere under hvert deltema i kapittel 5. Andre førende dokumenter: Reguleringsplan med tilhørende reguleringsplankart og reguleringsbestemmelser. Gjeldende kommunedelplaner. Regelverk og retningslinjer som omfatter anleggsarbeidernes helse og sikkerhet behandles ikke i denne miljøplanen, men ivaretas i SHA (sikkerhet, helse og arbeidsmiljø)-plan som følger av byggherreforskriften i prosjekterings- og byggefasen. De prosjektspesifikke miljømålene for InterCity-strekningen Sandbukta-Moss-Såstad er avhengig av til enhver tid oppdatert kunnskap om lokalmiljøet i forhold til de vurderte miljøtemaene. Ved eventuelle revisjoner av miljøoppfølgingsplanen for totalentreprisen, skal det tydeliggjøres hva som er endret siden foregående revisjon.

17 17 av 85 4 MILJØRISIKOVURDERING Miljørisikovurderingen er en grovanalyse, basert på Bane NORs styringsdokument STY _001_001 Metode og akseptkriterier HMS. I alt ble 16 hendelser risikovurdert (se Figur 4-1). Se vedlegg 7 for en fullstendig beskrivelse av miljørisikovurderingen med årsak, hendelsesbeskrivelser og forslag til tiltak. I forkant av analysemøtet ble det utført en enkel utsjekk av relevante tema for miljørisikovurdering ved bruk av generell sjekkliste for risikovurderingen, se vedlegg 7. ALARP er brukt som akseptkriterium. Risiko er delt inn i fire kategorier; Svært høy, Høy, Moderat og Lav. Se STY for nærmere beskrivelse av akseptkriterier. I hovedsak skal det vurderes og gjennomføres tiltak for hendelser som er vurdert som med Svært høy, Høy og Moderat risiko. Sannsynlighet er vurdert etter følgende kategorier: Tabell 4-1. Sannsynlighetskategorier Sannsynlighet Beskrivelse 1. Svært lav Sjeldnere enn en gang per 10 år 2. Lav 1 gang hvert 5-10 år 3. Middels 1 gang hvert 1-5 år 4. Høy 1-10 ganger hvert år 5. Svært høy Mer enn 10 ganger i året Konsekvens er vurdert etter følgende kategorier: Tabell 4-2. Konsekvenskategorier Kategori Ytre miljø Personskade Psykososialt 1. Svært lav Liten miljøskade. Ikke registrerbar i resipient Førstehjelpsskade Uønsket stress som krever ledelsesfokus og tiltak 2. Lav Miljøskade. Registrerbar skade. Restaureringstid < 1 år 3. Middels Betydelig miljøskade. Restaureringstid 1-3 år 4. Høy Alvorlig og langvarig miljøskade. Restaureringstid 3-10 år 5. Svært høy Svært alvorlig og langvarig miljøskade. Restaureringstid >10 år Medisinsk behandling Alvorlig personskade Alvorlig personskade m/mulig varig mèn Død Uønsket stress som gir korttids sykefravær og/eller krever lokale tiltak for å forbedre arbeidsforhold Uønsket stress som gir langtids sykefravær og/eller krever sentrale tiltak for å forbedre arbeidsforhold Varig uførhet Død Følgende hendelser er identifisert og risikovurdert.

18 Sannsynlighet Sandbukta-Moss-Såstad 18 av 85 Figur 4-1. Identifiserte og risikovurderte miljørelaterte hendelser. 5. Svært høy R15 4. Høy R10 R1 3. Middels R5, R14 R4 R3 R16 2. Lav R7, R8 R9, R13 R2, R6, R12 1. Svært lav R11 1. Svært lav 2. Lav 3. Middels 4. Høy 5. Svært høy Svært høy risiko Høy risiko Moderat risiko Lav risiko Konsekvens R1 Hule eiker; Hule eiker som det ikke er gitt fellingstillatelse til, skades eller fjernes grunnet manglende samsvar mellom ny jernbanelinje og registreringer. R2 Matjord oversvømmes/forsumpes; Matjord ødelegges eller settes ut av produksjon grunnet grunnvannsstigning. R3 Spredning av plantesykdommer og fremmede arter; Dårlig hygiene og håndtering av kontaminert jord medfører spredning av plantesykdommer og fremmede arter. R4 Flytting av matjord; Matjord går tapt grunnet ødelagt biologisk og kjemisk kretsløp i jorda. R5 Forurenset avrenning fra byggegrop; Kraftig nedbør medfører lekkasje og avrenning av forurenset vann fra store byggegroper. R6 Nedslamming av Molbekktjernet; Utvasking av partikler fra bekk og nedslamming av Molbekktjernet. R7 Ballastpukk; Manglende kontroll med forurenset ballastavfall som skal fjernes i Sandbukta og ved Dilling. R8 Radon; Radonholdige masser deponeres/ avhendes ukontrollert. R9 Pesticider; Ukontrollert spredning av forurenset masser med forhøyet innhold av pesticider. R10 Svikt i renseanlegg; Renseanlegg for tunnelvann svikter grunnet teknisk feil eller strømstans. R11 Masseutglidning; Det oppstår masseutglidning i forbindelse med anleggsarbeidet. R12 Punktering av resipient over tunnel; Innlekkasje fra Mosseelva/ Vansjø under tunneldrivingen grunnet utett sprekker det ikke er planlagt for. R13 Avfall på avveie; Avfall/farlig avfall deponeres feil eller kommer på avveie. R14 Adkomst Carlberg; Turveger ved Carlberg blir stengt og utilgjengelige i forbindelse med anleggsarbeidet. R15 Rystelser og støy; Det oppstår rystelser og støy i Moss sentrum over grenseverdier i forbindelse med anleggsarbeidet. R16 Trafikkulykke; Det oppstår en trafikkulykke i forbindelse med anleggstrafikk og massetransport.

19 19 av 85 5 MILJØTEMAER Tiltakstabell for de ulike deltemaene er beskrevet i vedlegg 3. Miljørisikovurderingen er beskrevet i vedlegg 7. Med landskap og visuelt miljø menes influensområdets landskapsmessige sammenhenger og overganger mellom bykjerne, skogs- og boligområder, samt dyrket mark. Naturmangfold og naturressurser omtales i kapittel 5.3 og Mål Unngå inngrep som kan gi varige og/eller reduserte landskapskvaliteter. Riggområder holdes ryddige og minst mulig sjenerende for omgivelsene. Midlertidige inngrep begrenses i både areal og tid, og gjennomføres så skånsomt som mulig. Vegetasjon som er særlig viktig som landskapselementer bevares i størst mulig grad Føringer og rammer Den europeiske landskapskonvensjonen 2 skal følges. Bane NORs retningslinje miljø for InterCity-strekningene skal følges. Sidearealer, rigg- og anleggsområder skal, om ikke annet er avtalt, tilbakestilles til opprinnelig tilstand etter endt anleggsvirksomhet gjennom beplantning eller flyttet vegetasjon Situasjonsbeskrivelse Jernbaneanlegget vil, med unntak av de planlagte tunnelstrekningene, være en vesentlig visuell og fysisk barriere i landskapet med tekniske installasjoner og store terrengsprang. De planlagte anleggs- og riggområdene, vil i prinsippet være midlertidige landskapsinngrep. Både veier, maskiner/kjøretøy, brakker, og tekniske installasjoner, vil kunne oppleves negativt av omgivelsene. Tiltaket innebærer omfattende inngrep som fører til stor negativ konsekvens for landskapsbildet. Områdene som utpeker seg som særlig utsatte i så måte, er Sandbukta og Carlberg. Fjellskjæringene ved Sandbukta er irreversible og avbøtende tiltak vil ha begrenset effekt. Ved Carlberg er det planlagt en rekke tilpasninger av tiltaket, men jernbaneanlegget vil likevel innebære et stort inngrep og fremstå som et nytt og fremmed element i Værne kloster landskapsvernområde. Fylkesmannen i Østfold har satt en rekke krav til avbøtende tiltak for arbeidet innenfor landskapsvernområdet. Blant annet er det krav til bekkeåpninger, fordrøyningsbasseng, omlegging av stier, ivaretakelse av eiker og istandsetting av anleggsområder. Ved Dilling vil tiltaket medføre store endringer lokalt omkring krysningspunktet mellom Larkollveien og den nye jernbanen. Den nye jernbanelinja vil i mindre grad prege 2 Council of Europe Treaty Series no. 176 (CETS No. 176).

20 20 av 85 jordbrukslandet sør mot Såstad. Etablering av Mossetunnelen og avvikling av togtrafikken gjennom Moss sentrum åpner opp for alternativ bruk av arealene som i dag beslaglegges av jernbanen. Tilsvarende frigjør Carlbergtunnelen sporarealer sør for sentrum, og området der jernbanesporet ligger i dag kan eksempelvis tilbakeføres til jordbruksformål eller gjøres om til gang- og sykkelvei. Løsmassetunnelen ved den nye stasjonen i Moss bryter med landformen og den historiske byplanen, men skaper samtidig potensial for positiv byutvikling Miljørisikovurdering Ingen særlige hendelser med risiko for miljø ble vurdert for temaet Landskap og visuelt miljø. Med nærmiljø og friluftsliv menes helse, trivsel og mulighet for utfoldelse og aktivitet i nærmiljøet. Forholdet til sikkerhet, trafikk og anleggstransport er omtalt i avsnitt Mål Det er opprettholdt stabilitet og trygghet for befolkningen under hele bygge- og anleggsperioden. Søvn og hvile har ikke blitt unødig forstyrret grunnet bygge- og anleggsarbeidet. Beboere langs strekningen har fått tilfredsstillende informasjon i hele anleggsfasen. Arealer som brukes av barn og unge er lite berørt, eventuelt erstattet med minst like attraktive områder. Områder som har middels til stor verdi for friluftslivet er sikret Føringer og rammer Temaveileder T-1513 Barn og unge og planlegging etter plan- og bygningsloven Situasjonsbeskrivelse Innenfor planområdet ligger dagens toglinje stort sett i dagen (ikke i tunnel) og fungerer som en kraftig barriere, og hindrer dermed i stor grad fri ferdsel. Dette er spesielt tydelig i Moss sentrum, samt langsmed fjorden både nord og syd for dagens stasjon. Med ny toglinje innebærer dette at nær halvparten av traséens 10 km vil gå i tunnel og at gammelt spor legges ned. Dette reduserer barrierene i nærmiljøet og fjerner togstøy, spesielt fra nordre sentrumsområder i Moss, samt i deler av Rygge. Generelt vil anleggsfasen være utfordrende både med tanke på støy og barrierevirkninger (avstengte anleggsområder og hyppig tungtrafikk). Spesielt vil dette være gjeldende i Moss sentrum, ved Verket, samt ved Carlberg gaard og Larkollveien, da støyende anleggsaktivitet og transport vil prege disse områdene i flere år. Spesielt byggegropene i sentrum og ved Carlberg vil fremstå som avstengte anleggsplasser omgitt av spuntvegger, og utgjøre barrierer for fri ferdsel. For støy legges det til grunn at gjeldende retningslinjer for støy ved anleggsarbeid, gitt i T-1442/2016, følges. Carlberg Anleggsområdet ved Carlberg gaard vil innebære inngrep i Dyreskogen ved Carlbergåsen, samt stenging av turveien (Carlbergveien) mellom Ekholt og Carlberg. Dette er en viktig adkomstvei for turgåere, samt besøkende til gården, som blant annet har en rekke

21 21 av 85 arrangementer og aktiviteter gjennom hele året. Det er planlagt etablert en midlertidig gangog sykkelsti på påler over Carlbergåsen, for å opprettholde fri ferdsel. Hovedriggen skal ligge like nord for byggegropen på jordene like ved Carlberg gaard, og området vil tydelig preges av anleggsaktivitet i ca. 6 år, med tilhørende tungtransport, samt støy- og støvproblematikk. Adkomsten til riggen for arbeiderne, vil være via Larkollveien. Mosseskogen Det vil være omfattende anleggsvirksomhet i Mosseskogen, med utvidelser av dagens turvei som anleggsvei. Mange av de benyttede turområdene vil oppleves som anleggsområder i en periode på ca. 6 år. Det vil være aktiviteter med transport av store anleggsmaskiner og tilhørende støy og støvproblematikk på tvers og på langs av turstier og løyper. Dagens turvei mellom Osloveien og Molbekktjernet vil ikke være tilgjengelig som turvei og vil bli avstengt for allmenn ferdsel. Moss sentrum I tillegg til omfattende anleggsaktivitet, kan det i noen tilfeller bli vond lukt når man begynner å grave i forurensede masser. Ved Kransen kan det oppstå lukt av olje, mens i området for den nye stasjonen kan det forekomme lukt av olje og kreosot. Andre ulemper kan være strømstans og utkoblinger av vann og avløp i kortere perioder. I tillegg vil det være generell anleggsaktivitet med tungtrafikk, støy- og støvproblematikk, samt stengte sykkelruter osv. Verket Ved Verket skal det drives et påhugg inn til tunnelen. Avhengig av hvor disse massene skal, vil dette kunne medføre en del massetransport på Osloveien, gjennom etablert boligområde, samt forbi Verket skole og barnehage. I tillegg ligger også Children s International School Moss rett syd for utkjøring fra anleggsområdet Miljørisikovurdering R14: Turveger ved Carlberg blir stengt og utilgjengelig i forbindelse med anleggsarbeidet. Med naturmangfold menes biologisk mangfold (organismer) og naturtyper (skog og mark) med verdi for naturmiljøet. Landbruk, dyrket mark, skogbruk og vannressurser, er omtalt i avsnitt Mål Anleggsarbeidet har ikke medført skade på ytre miljø med restaureringstid over 3 år (meget kritisk miljøskade). Kryssingen av Værne kloster landskapsvernområde har ikke medført vesentlige forstyrrelser av naturmangfold og dannelse av økologiske barrierer. Ingen fjerning av hule eiker (utover de 9 det er gitt fellingstillatelse for). Spredning av fremmede arter har ikke forekommet Føringer og rammer Bane NORs retningslinje miljø for InterCity-strekningene skal følges. Bane NOR stiller som krav at miljøskader med restaureringstid over 3 år ikke skal forekomme.

22 22 av 85 Ved beplantning skal det ikke velges vekster som er registrert i Norsk Svarteliste (2012). Krav beskrevet av FMØ i «Dispensasjon for ny jernbanetrase gjennom Værne kloster landskapsvernområde», Rygge kommune (ref.: 2016/ AAR) Situasjonsbeskrivelse Anleggsvirksomheten vil medføre påvirkning av naturmiljø både på land og i vannmiljø. Sandbukta I Mossesundet er det kartlagt flere lokaliteter med ålegrassamfunn. Tre av disse ligger innenfor planområdet i Sandbukta. Lokalitetene danner en nesten sammenhengende eng, med et totalt areal på ca kvm. For å begrense mulige skader på ålegresslokalitetene, skal rørledning for inntak av beredskapsvann i Sandbukta etableres med så små inngrep som mulig i sjøbunnen. Av ferskvannsforekomster i området, er Mosseelva og Molbekktjernet de eneste større forekomstene. Mosseelva er hovedelva i Mossevassdraget. Mosseelva er sårbar for forurensning, da økologisk tilstand allerede er lav i forekomsten. Mosseelvas utløp (vannforekomst ID R) er registrert med antatt dårlig økologisk tilstand i «Vann-Nett», mens øvre deler av elva (vannforekomst: ID R) er registrert med dårlig økologisk tilstand. Elva står i risiko for ikke å oppnå miljømålene innen 2021, og det forutsettes derfor at elva ikke påvirkes negativt som en følge av anleggsvirksomheten. Molbekktjernet med bekkedrag er vurdert som sårbart, og det forutsettes at tjernet ikke påvirkes hverken direkte eller indirekte i anleggsfasen. I forbindelse med planlagt anleggsvei i Sandbukta, skal det bygges en fylling med bekken/tilsiget som har nedløp til tjernet fra sør i kulvert. Carlberg Ved Carlberg ligger Værne Kloster landskapsvernområde som ble opprettet i Området er vernet etter naturmangfoldloven, og inneholder et særpreget kulturlandskap med biologiske verdier. Tiltaket medfører at det må fjernes totalt 9 store/hule eiker innenfor planområdet (godkjent av Fylkesmannen og kommunene). Tre av eikene står innenfor Værne kloster landskapsvernområde ved Carlberg, og de resterende seks eikene er lokalisert utenfor verneområdet. Hule eiker er en av seks utvalgte naturtyper iht. forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven ( 3, pkt. 3), og fjerning av store/hule eiker er i strid med formålet med forskriften. Larkollveien og Dilling Det er registrert 4 hule eiker langs Larkollveien, hvorav 2 skal hugges (inngår i tillatelse nevnt over) som følge av utvidelse av Larkollveien. Sør for Dilling står en rekke større trær med blant annet 8 hule eiker. 3 av disse er godkjent hugget (inngår i tillatelse nevnt over), og de øvrige skal bevares. I tillegg står det én død hul eik lenger øst der ny trasé er planlagt (godkjent fjernet). Død eik har stor verdi for biologisk mangfold blant annet som habitat for insekter og sopp. Som et avbøtende tiltak skal eika deponeres som et habitatfremmende tiltak som død ved på et egnet sted.

23 23 av 85 Generelt Det er registrert en rekke plantesykdommer i planområdet (se vedlegg 6), og anleggsarbeider som innebærer masseforflytning på disse lokalitetene kan føre til at disse spres til nye områder. Tiltak mot spredning skal gjennomføres. Det skal åpnes flere drens- og overvannsbekker i Rygge. For å sikre at bekkelukkinger nedstrøms ikke blir overbelastet, skal det bygges et fordrøyningsbasseng mellom Carlberg og Værne Kloster. Åpne bekker og dam vil kunne bidra til økt biologisk mangfold i området Miljørisikovurdering R1: Hule eiker som det ikke er gitt fellingstillatelse til, skades eller fjernes grunnet manglende samsvar mellom ny jernbanelinje og registreringer. Med naturressurser menes dyrket mark, skogbruk og vannressurser. Biologisk mangfold, naturmiljø og håndtering av fremmede arter er omhandlet i avsnitt Mål Anleggsfasen Tilgrensende drikkevannsbrønner og naturlige resipienter har ikke varig forringet vannkvalitet. Vannhusholdningen lokalt er påvirket minst mulig. Eksisterende sykdomsorganismer er ikke spredt ytterligere i jord og vegetasjon. Matjordens kvalitet er ikke forringet i mellomlagringsperioden, og er mellomlagret uten risiko for spredning av plantesykdommer og ugras / svartlistearter. Masser er så langt det er mulig utnyttet som en ressurs. Verdifull jord og vegetasjon er sikret gjennom marksikringsplaner Føringer og rammer Bane NORs retningslinje miljø for InterCity-strekningene skal følges. Varig tap av verdifulle natur- og jordbruksområder skal ikke forekomme. Ved beplantning skal det ikke velges vekster som er registrert i Norsk Svarteliste (2012) Situasjonsbeskrivelse Anleggsarbeidet vil gi forbigående driftsproblemer for jordbruket. All anleggsaktivitet medfører imidlertid risiko for spredning av fremmede arter og plantesykdommer gjennom gravearbeid og masseforflytning. I tillegg er det fare for at frø/planterester/jord kan spres via anleggsmaskiner som forflytter seg mellom eiendommer. Dette er den største problemstillingen under temaet naturressurser, da det er registrert relativt mye plantesykdom i området. Det skal etableres et stort riggområde ved Carlberg. Dette riggområdet vil i stor grad ligge på fulldyrka jord. Carlberg gaard vil miste muligheten for drift av det aktuelle området i anleggsperioden. I tillegg planlegges midlertidige anleggsveier over jordene på Carlberg. Dette vil splitte jordene, og skaper utfordringer for jordbruksdriften under anleggsperioden.

24 24 av 85 Det planlegges midlertidig vei over jordene på bruket Nymark og Nøisom. Arealet vil bli midlertidig beslaglagt, samtidig som oppsplitting av jordet vil gi driftsutfordringer. Fra Dilling til østenden av planområdet planlegges drifts- og anleggsvei sør for traséen og i eksisterende landbruksvei øst for Kurefjordveien. For gårder med jorder både sør og nord for jernbanetraséen kan det oppstå ulemper i anleggsfasen knyttet til kryssing av traséen Miljørisikovurdering R2: Matjord ødelegges eller settes ut av produksjon grunnet grunnvannsstigning. R3: Dårlig hygiene og håndtering av kontaminert jord medfører spredning av plantesykdommer og fremmede arter. R4: Matjord går tapt grunnet ødelagt biologisk og kjemisk kretsløp i jorda. Med kulturminner menes alle eldre spor etter menneskelig virksomhet, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng Mål Anleggsarbeidet har ikke medført utilsiktede inngrep i automatisk fredete og viktige kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap 3. Dagens situasjon er dokumentert grundig i samråd med aktuelle myndigheter der inngrep har vært uunngåelig Føringer og rammer Kulturminnelovens 4 3: Ingen må, uten at det er lovlig etter 8, sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje. Kulturminnelovens 9 setter krav om arkeologiske undersøkelser Situasjonsbeskrivelse Det er finnes store kulturhistoriske verdier i området som blir berørt av nytt dobbeltspor og tilhørende anlegg. Totalt er det registrert 34 kulturminner og -miljøer innen undersøkelsesområdet. Tidsmessig viser disse et stort tidsspenn fra steinalder til tallet. Mosseskogen, byområdet ved nye Moss stasjon og Dilling er tre områder som utmerker seg med store kulturminneverdier. Disse områdene vil bli sterkt berørt av det nye dobbeltsporet. Moss sentrum/moss stasjon Fremføring av kulvert og bygging av ny stasjon i Moss medfører at mesteparten av det verdifulle bygningsmiljøet i Nyquistbyen og i Strandgata må rives. Hele Nyquist-kvartalet er 3 St.meld. nr. 16 ( ) Nasjonal transportplan LOV : Lov om kulturminner (Kulturminneloven).

25 25 av 85 vurdert til å representere viktige kulturminneverdier i Moss. Bebyggelsen består primært av eneboliger, tomannsboliger og bygårder med leiligheter, bygget rundt Mosseskogen Mosseskogen framstår som et kulturlandskap rikt på kulturminner. Det er særlig førreformatoriske kulturminner som preger området, men her er også nyere tids kulturminner. Flere av gravminnene tolkes som deler av et gravfelt, og disse er vurdert til å ha stor verdi både enkeltvis og samlet. Den felles traséen for pilegrimsleia og den Fredrikhaldske Kongeveg går gjennom området. Her går også en førreformatorisk hulveg. De andre kulturminnene i Mosseskogen er naturlig å knytte til disse ferdselsvegene og viser tidsdybden, alder og kontinuitet. Flere av kulturminnene er lett tilgjengelige fra turstier i området, og har derfor særlig stor opplevelsesverdi. Anleggsveien som skal etableres i Mosseskogen, vil berøre flere av de registrerte kulturminnene og miljøene. I tillegg vil flere av kulturminnene miste tilgjengelighet fra turveier, som vil redusere opplevelsesverdien både for det enkelte kulturminnet og for kulturlandskapet som helhet. Carlberg Anleggsarbeidet vil medføre inngrep i Værne Kloster landskapsvernområde. Dette er et verdifullt herregårdspreget landskap med store, sammenhengende jorder, store bygnings- og hageanlegg, alléer m.m. Området inneholder en rekke fornminner og mange av disse er knyttet til eiendommene Huseby og Værne Kloster, som begge har hatt sentrale posisjoner i distriktet i et historisk perspektiv. Verneområdet inneholder også et særpreget kulturlandskap med store historiske og biologiske verdier. Dette er et sammenhengende kulturmiljø, som viser den samfunnsmessige utvikling på landet fra før reformatorisk tid frem til i dag. Øst for gårdstunet er det registrert to gravhauger og et funnsted for en antatt førreformatorisk nøkkel. Kulturmiljøet blir derfor vurdert til å ha stor kulturhistorisk verdi. Søndre utløp til tunnelen kommer ut ved Carlberget i Værne Kloster landskapsvernområde. Tiltaket medfører større omlegging av den lokale infrastrukturen. Det vil også legge beslag på store områder dyrket mark som inngår i det storslåtte kulturlandskapet der deler av dette er del av Værne Kloster landskapsvernområde. Den nye togtraséen vil bryte siktlinjer i landskapet, men i og med at banene skal legges lavt i terrenget, vil mesteparten av de tekniske installasjonene ikke være synlige. Dilling Dilling er som Carlberg, også del av det storslagne jordbrukslandskapet i Rygge. Her er spredt gårdstun-bebyggelse med SEFRAK-registrerte bygg som står i opprinnelig tunstruktur. Det ble åpnet jernbanestasjon på Dilling i Her vokste raskt fram et stasjonssted med blant annet verksted og butikk. Disse bygninger står fortsatt og vurderes til sammen å utgjøre et eget kulturmiljø som kan fortelle om stedsutvikling på mindre stasjonssteder i løpet av en 100 års periode Miljørisikovurdering Ingen særlige hendelser med risiko for miljø ble vurdert for temaet Kulturminner og kulturmiljø.

26 26 av 85 Med forurensning menes utslipp fra anleggsarbeidet av blant annet støv, håndtering av forurenset grunn, overvann fra rigg, prosessvann fra tunneldriving, samt utslipp av miljøgifter til grunn og vassdrag. Direkte og indirekte utslipp av bl.a. klimagasser fra material- og energibruk, er behandlet i avsnitt Håndtering av masser med fremmede arter er beskrevet i avsnitt 5.3. Håndtering av masser med pegmatitt/radon er beskrevet i avsnitt Mål Anleggsvirksomheten har ikke medført forurensning som har vært eller kan være til skade for miljøet, eller hatt negative konsekvenser for helse. Anleggsarbeidene er fulgt opp med kontinuerlig kontroll av forurensninger i løsmasser. Alt prosessvann fra anleggsarbeidet har blitt renset før utslipp til resipient, og myndighetenes utslippskrav har blitt overholdt. Verdifull natur, sårbare vannforekomster og verdifulle naturressurser har vært skånet mot forurensning fra anleggsdrift og uhellsutslipp i anleggsperioden. Tiltak mot forurensning har vært tilpasset de enkelte naturelementer og pålagte krav/grenseverdier fastsatt av forurensningsmyndighet Føringer og rammer Verdifull natur, sårbare vannforekomster og verdifulle naturressurser skal beskyttes mot forurensning fra anleggsdrift og uhellsutslipp i anleggsperioden. Prosjektet har utarbeidet utslippssøknader for anleggsarbeidet for SMS 2A i både Moss og Rygge kommuner (Bane NOR, saksnummer: ). Ytterligere detaljer og beskrivelser i forhold til bakgrunn, forundersøkelser i resipient, og forutsetninger for utslipp, er beskrevet i aktuell utslippssøknad. Endelig krav til utslipp, vil beskrives i utslippstillatelsene. Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningslovens 78 og 79. Bane NORs Tekniske Regelverk definerer krav til tiltak for ivaretakelse av miljøhensyn ved planlegging, bygging og drift av jernbaneanlegg, herunder også tiltak for begrensning av utslipp til luft, vann og grunn Situasjonsbeskrivelse Aktuelle tema relatert til forurensning og utslipp for tiltaket, er først og fremst relatert til prosessvann fra tunneldriving og etablering av fjellskjæring, oppvirvling av støv fra massetransport, generell anleggsdrift, samt håndtering av forurensede masser. Utslipp til luft Utslipp til luft er hovedsakelig knyttet til støv fra anleggstrafikk, spesielt massetransport på tørre dager, samt forbrenning av drivstoff knyttet til anleggsvirksomheten. Støv som virvles opp fra anleggsveger kan medføre generell forurensning samt forbigående støvplager for nærliggende bebyggelse. I tillegg vil tipping og opplasting av masser medføre oppvirvling av støv og redusere luftkvaliteten lokalt. Utslipp til vann Hovedutfordringen hva gjelder utslipp til vann/sjø, er først og fremst knyttet til vann fra driving av tunnelene og fjellskjæringen, samt vann i byggegroper hvor det er forurensninger i grunnen.

27 27 av 85 Tunnelvann drens- og driftsvann fra driving av tunnelene. Av forurensningsparametre er suspendert stoff, nitrogenforbindelser (ammoniakk og eventuelt nitrosaminer), høy ph og oljeforbindelser de viktigste. Alt tunnelvann skal renses for å tilfredsstille spesifikke krav før det gjenbrukes eller slippes til resipient. For stedsspesifikke rensekrav henvises det til utslippssøknader (Bane NOR, saksnummer: (gjelder for forberedende arbeider, men utslippssøknad for totalentreprise vil bygge på denne) og videre utslippstillatelser. Slam fra rensing av tunnelvann skal leveres godkjent mottak. Overvann vann i byggegroper og generelt i anleggsområder kan være en utfordring, spesielt ved store nedbørsmengder. Dette vannet kan inneholde forurensinger, avhengig av grunnforholdene og eventuelle uhell. Det samme gjelder avrenning fra steinfyllinger, spesielt ved vann og vassdrag. Brønner det er registrert noen få vannforsyningsbrønner innenfor tiltaksområdet, men dette er områder som kan dekkes av kommunal vannforsyning. Tunneldriving kan påvirke disse brønnene ved redusert vannmengde, samt fare for tilslamming/forurensning. Molbekken (tilførselsbekk syd i enden av Molbekktjernet) Molbekken renner ut i Molbekktjernet, som er registrert som en sårbar resipient. I forbindelse med forberedende arbeider, skal anleggsveien til Sandbukta utvides og krysse denne bekken ved at det skal legges en steinfylling med en 1000 mm stikkrenne i bekken. Dette kan medføre frigjøring av partikler og nedslamming av Molbekktjernet, og skal følges opp i totalentreprisen. Utslipp til grunn Utslipp til grunn er først og fremst knyttet til faren for olje- og søl av kjemikalier fra anleggsdriften, samt funn av forurensning fra tidligere aktivitet (forurenset grunn). I tillegg skal det fjernes ballastpukk fra det gamle sporet ved Sandbukta og mellom Carlberg og Dilling. Ved anleggsarbeid vil det alltid være større eller mindre risiko for olje- /søl av kjemikalier, f.eks. ved fylling av drivstoff, oljeskift på maskiner, lekkasjer fra midlertidige kjemikalielagre osv. I tunnelene vil det i driveperioden genereres slam fra boring, sprengning, lasting og nedknusing av stein på grunn av anleggstrafikk. Generelt kan masser i bynære strøk antas å kunne være forurenset fra menneskelig aktivitet (fyllingsmasser, gamle utslipp o.l.), mens masser i jordbruksområder antas å være rene eller lite forurenset. Gravearbeider under anleggsaktiviteten kan medføre spredning av eventuelt forurensede masser, dels via anleggsmaskiner som flytter seg til og fra anlegget, men også via eventuell avrenning fra mellomlagrede forurensede masser. Det skal tas nødvendige forholdsregler slik at eventuelt mellomlagrede forurensede masser ikke spres innenfor eiendommen eller til andre eiendommer. All transport av forurensede masser skal foregå med tette lasteplan slik at det ikke er fare for at masser kan spres langs veien. Moss sentrum/ Moss stasjon Miljøtekniske grunnundersøkelser viser at masser i området for den nye stasjonen, ved anleggsområdet på Kransen og ved sporet sørover til Kleberget er forurenset av både tungmetaller og organiske forbindelser. Her skal i utgangspunktet alle masser i tilstandsklasse 2-5 graves ut og leveres godkjent mottak. Dersom det oppdages forurensninger i masser som ikke er planlagt fjernet, skal massene undersøkes og eventuell tiltaksplan utarbeides.

28 28 av 85 Nord for Moss st. Grunnfjellet i området ligger i utkanten av Oslofeltet, og inneholder stedvis pegmatitt, som kan avgi radongass. Under anleggsgjennomføringen skal det gjennomføres løpende analyser/kartlegging, slik at masser med radon/pegmatitt kan rutes til egnet mottak (omtalt videre i avsnitt 5.9). Det er påvist en oljeforurensning i grunnen ved Statoil bensinstasjon/circle K, samt ved et verksted like ved. Ballastpukken som ligger i det gamle sporet ved Sandbukta som skal fjernes er også ansett som forurenset, og skal håndteres i henhold til Bane NORs rutiner. Carlberg til Såstad på denne dagsonen er det registrert en lett oljeforurensning i Larkollveien ved Dilling stasjon, samt noe DDT (plantevernmiddel) ved en av de planlagte undergangene sydøst fra Dilling. I tillegg er ballastpukken, som ligger i det gamle sporet som skal fjernes, ansett som forurenset, og skal håndteres i henhold til Bane NORs rutiner Miljørisikovurdering R5: Kraftig nedbør medfører lekkasje og avrenning av forurenset vann fra store byggegroper. R6: Utvasking av partikler fra bekk og nedslamming av Molbekktjernet. R9: Ukontrollert spredning av forurenset masser med forhøyet innhold av pesticider. R10: Renseanlegg for tunnelvann svikter grunnet teknisk feil eller strømstans. Avsnittet omhandler avfall generert i forbindelse med anlegget. Forurenset grunn som graves opp er behandlet i avsnitt Mål Avfall generert i anleggsfasen er redusert i størst mulig grad, og håndtert som en ressurs og behandlet forskriftsmessig. Prosjektet har planlagt med mest mulig gjenbruk av materialer. Minst 80% av avfallet har gått til gjenbruk eller gjenvinning Føringer og rammer Alt avfall skal leveres til godkjent mottak (etter type avfall). Bane NORs håndbok for miljø, kap. 7.5 om prosedyre for avfallshåndtering. Sorteringsgraden skal være minimum 80 % (STY ). Rene eller forurensede masser skal ikke inkluderes i sorteringsgraden. Det skal utarbeides miljøsaneringsbeskrivelse for alle bygg og installasjoner som skal rives. Mellomlagring av farlig avfall skal så lang det er mulig unngås. skal være ansvarlig for utarbeidelse av avfallsplan og oppfølging av denne Situasjonsbeskrivelse I forbindelse med et så stort anlegg, vil det produseres ulike typer ordinært avfall og farlig avfall. Avfall knyttet til anleggsperioden, vil hovedsakelig være ordinært produksjonsavfall fra riggområdene, bunnrenskemasser fra tunnelene samt rivningsavfall fra bygg og installasjoner som skal rives. I tillegg vil det være slam fra renseanleggene for vann.

29 29 av 85 Hogstavfall er en potensiell ressurs, samtidig som det har et forurensningspotensiale og utgjør et stort volum (obs. egen håndtering av store hule eiker beskrevet i avsnitt 5.3). Moss sentrum Det skal rives flere hus i Moss sentrum under de forberedende arbeidene. Det skal utarbeides avfallsplaner med miljøsaneringsbeskrivelse for alle disse i forkant av rivning. Riggområder Ordinært avfall fra boligrigg skal sorteres og håndteres forskriftsmessig. Sanitært avløpsvann skal leveres kommunalt renseanlegg. Slamhåndtering I forbindelse med anleggsvirksomheten vil det oppstå store mengder slam fra renseanlegg, sedimentasjonsbasseng, grøfter, målekummer, oljeavskillere o.l. Dette skal tømmes ved behov og leveres godkjente mottak i henhold til avfallsplanen. Bunnrensk I forbindelse med driving av tunneler, vil det når arbeidet er ferdig være et lag med fine løsmasser i bunn av tunnelene, som kan være forurenset med spesielt olje i varierende grad Miljørisikovurdering R7: Manglende kontroll med forurenset ballastavfall som skal fjernes i Sandbukta og ved Dilling. R13: Avfall/farlig avfall deponeres feil eller kommer på avveie. Støy er definert som uønsket lyd, og er et miljøproblem som bidrar til redusert velvære og mistrivsel og som kan påvirke folks helsetilstand negativt. Støy påvirker også dyrelivet, f.eks. ved endrede trekkruter og forflytning fra fôr- og yngleområder. Vibrasjoner/rystelser er hurtige, periodiske bevegelser og svingninger som forplanter seg via banefundament til fjellgrunn og løsmasser. Vibrasjoner oppleves som følbare vibrasjoner Mål Anleggsarbeidet medførte ikke lyd, strukturlyd og vibrasjoner/rystelser utover grenseverdier i bebygde områder mellom kl og 07.00, uten at kommunelegen og befolkningen ble informert, og tiltak vurdert og tilbudt beboerne i god tid i forkant. Forsvarlige oppførte bygninger, anlegg og ledningsanlegg har ingen varige skader på grunn av vibrasjoner fra anleggsarbeidene Føringer og rammer Alle boliger og andre støyømfintlige bruksformål langs ny jernbane skal ha støynivåer som tilfredsstiller gjeldende grenseverdier.

30 30 av 85 Støyende arbeider skal så langt som mulig ikke overskride anbefalte grenseverdier angitt i retningslinjene beskrevet i T-1442/2016. Nivået for strukturlyd og vibrasjoner/rystelser skal tilfredsstille hhv. NS , NS og NS Situasjonsbeskrivelse Anleggsarbeidene med den nye InterCity-strekningen vil omfatte en lang rekke støyende aktiviteter. Dette gjelder bl.a. spunting, pigging, drivemetoder i tunneler, viftestøy fra tunnel, knuseverk, samt økt andel tungtrafikk gjennom boligstrøk som følge av massetransport. Også mer tekniske arbeider med montering av sviller og skinner osv. vil medføre støy. Anleggsstøy skal ivaretas gjennom hele anleggsperioden, og det skal etableres et system for hvordan kartlegging og oppfølging av anleggsstøy gjennomføres. Det skal generelt legges til grunn bruk av avbøtende tiltak ved selve jernbanestrekningen i form av enten spornære skjermer eller konvensjonelle støyskjermer. Det er viktig med god og kontinuerlig kommunikasjon med alle berørte parter. Verket Verket skole og barnehage vil være utsatt for støy, da disse ligger rett ved Osloveien (skal brukes til anleggstransport). Childrens International School ligger også i nærheten av dette anleggsområdet. Moss stasjon/sentrum I Moss sentrum vil det foregå en rekke støyende aktiviteter. Det skal blant annet rives en rekke hus, og settes ned over 950 m spunt rundt byggegropen, i tillegg til omfattende utkjøring av masser. Det vil foregå sprengningsarbeider ved påhuggene Kransen og Kleberget. Overordnende beregninger og vurderinger viser at anleggsvirksomheten i og ved Moss stasjon vil medføre overskridelser av gjeldende støygrenser i T-1442, samt påvirke nærliggende eiendommer. Beregninger viser at særlig boliger øst for stasjonen (over 150 boliger mellom Nyquistbyen og Kleberget) ligger i gul og rød støysone, og vil bli påvirket av anleggsarbeidet. Grunnet store høydeforskjeller fra stasjonsområdet, vil skjerming ved stasjonen gi begrenset effekt, og lokale støyskjermingstiltak skal vurderes. Carlberg-Såstad I området ved Carlberg gaard og Larkollveien/fv.119, vil det også tidvis kunne være overskridelser av støygrensene. Beregninger viser at på strekningen Carlbergtunnelen til Såstad er det over 40 boliger som blir liggende i gul sone ved ferdig anlegg. Vibrasjoner/rystelser Spesielt det omfattende arbeidet med å sette ned spunt vil bidra med vibrasjoner/rystelser, i tillegg til rystelser fra tunnelsprengning og strukturstøy fra aktiviteter i tunnelen. Med 5 NS : Vibrasjoner og støt Måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk. 6 NS : Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper. 7 NS : Vibrasjoner og støt - Måling i bygninger av vibrasjoner fra landbasert samferdsel og veiledning for bedømmelse av virkning på mennesker.

31 31 av 85 bakgrunn i at anleggsarbeidene kan medføre skader på bygg og installasjoner, skal det for alle utsatte bygninger og installasjoner gjennomføres en tilstandsregistrering før anleggsstart Miljørisikovurdering R15: Det oppstår rystelser og støy i Moss sentrum over grenseverdier i forbindelse med anleggsarbeidet. Temaet dekker mulige problemstillinger knyttet til massetransport og etablering av deponiområder, samt trafikkavvikling/massetransport i anleggsfasen og dens innvirkning på nærmiljø Mål Anleggstrafikk har vært minimert ved mest mulig direkte og lokal massetransport i prosjektet. Masser har vært gjenbrukt der det har vært mulig. Massetransport og anleggstrafikk på offentlige og eventuelt private vegnett har ikke medført ulykker eller vesentlig ulemper for andre trafikanter eller omgivelsene. Midlertidig og permanent massedeponering har skjedd på godkjente deponier, og har ikke ført til vesentlig ulempe for miljøet eller avrenning av miljøgifter til nærliggende resipienter. Flytting av masser har ikke medført spredning av uønskede arter eller annen forurensning Føringer og rammer Miljøskadelig avrenning fra midlertidige deponier skal ikke forkomme. Masser som ikke skal brukes ved istandsetting av arealene, skal fraktes ut av området uten mellomlagring. Ved gjenbruk og videresalg av faste steinmasser skal ikke konsentrasjonen av Radium (Ra-226) i massene overskrive 150 Bq/kg eller 12 ppm uran Situasjonsbeskrivelse Det lagt til grunn at prosjektet totalt skal handtere ca. 2 mill. m 3 masser midlertidig og permanent. Derav er det overskudd på ca. 1,5 mill. m 3 som skal lagres permanent eller brukes utenfor prosjektet. Det henvises til SMS-00-A Rapport Deponibehov og muligheter for ytterligere detaljer. Deponiløsning for SMS Det er gjennomført søk etter mulige områder for deponering av masser. Arbeidet har omfattet møter med offentlige og private aktører i Moss og nærliggende områder, der hensikten har vært å søke mulige lokasjoner for bruk/deponering av masser samt å finne alternative måter å benytte overskuddsmassene på. For detaljer henvises det til SMS-rapport Deponibehov og muligheter (Dok.nr. SMS-00-A-20103). Massetransport Transportruter og gjennomførbar logistikk er et viktig premiss ved vurdering av deponibehov og deponiløsning. Mulige transportveier for håndtering av midlertidig lagring og permanent deponering av massene som uttaket genererer skal vurderes grundig før valg av trasé. Håndtering av forurensede masser

32 32 av 85 Det er estimert at prosjektet vil generere ca m 3 forurensede masser. Forurensede masser skal håndteres etter gjeldende regelverk og krav. Ifølge NGU er planområder vurdert til moderat til lav for risiko for radon i grunnen. Planområdet grenser imidlertid tett inntil Oslofeltet, og kan ha sprekkesoner med radonholdig pegmatitt opp i granitten. De høyeste konsentrasjonene av radon finnes i områder med alunskifer, granitter, pegmatitter og løsmasser eller morenegrunn. For håndtering av faste steinmasser med hensyn til risiko for radonlekkasje, er det kun krav til masser som skal benyttes under, rundt og tilknytning til bygninger som mennesker skal oppholde seg i. Konsentrasjonen av radium (Ra-226) i massene må ikke overskrive 150 Bq/kg eller 12 ppm uran. Gjennomførte analyser viser at alle prøvene lå under disse grenseverdiene (Dok.nr. SMS-30-A-34151) Miljørisikovurdering R8: Radonholdige masser deponeres/avhendes ukontrollert. R16: Det oppstår en trafikkulykke i forbindelse med anleggstrafikk og massetransport. Med klimatilpasning menes forberedelser og tilpasninger for at tiltaket skal begrense eller unngå ulemper som følge av et varmere klima, med mer nedbør, kortere snø-sesong, minkende isbreer, endret flommønster og stigende havnivå Mål Klimarelaterte hendelser har ikke medført at baneanlegget og anleggsområdene har blitt ødelagt, satt ut av drift, eller forårsaket utslipp og skader på omgivelsene Føringer og rammer Anleggsarbeidet skal minimum tilpasses 200-årsflom + 20 % klimapåslag. Anlegget skal planlegges etter byggteknisk forskrift, TEK10 kap.7, som beskriver hvordan nye konstruksjoner/bygg skal sikres mot naturpåkjenninger Situasjonsbeskrivelse Klimaendringer vil generelt kunne medføre betydelig økt flom- og skredrisiko. Dette er en utfordring som vil medføre behov for mer vedlikehold av ulike installasjoner, f.eks. renseanlegg, flomvoller, skred/rastiltak osv Miljørisikovurdering Det er ikke identifisert særlig uønskede hendelser med risiko for miljø for temaet Klimatilpasning. Temaet omfatter direkte og indirekte utslipp av klimagasser fra material- og energibruk, med tanke på fossile og fornybare kilder. For materialbruk, i f.eks. bygningsmaterialer og fyllingsog løsmasser, vurderes om disse er produsert av jomfruelige ressurser eller er gjenbrukte eller gjenvunnede materialer og masser, samt innhold av helse- og miljøfarlige stoffer i produktene i prosjektet.

33 33 av Mål Gjennom planlegging og riktig material- og metodevalg, har bygge- og anleggsarbeidet blitt utført slik at det har gitt så lite klimagassutslipp som mulig Føringer og rammer Anskaffelsesloven 8 medfører krav om at Bane NOR under planlegging av den enkelte anskaffelse skal ta hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. I henhold til Nasjonal transportplan , skal livsløpsbasert klimagassbudsjett benyttes for valg av metoder og løsninger. Miljøpåvirkning gjennom livsløpet til prosjektet skal dokumenteres. De ti største bidragsyterne til negativ miljøpåvirkning og minimum 90 % av utslippspåvirkningen skal identifiseres, og tiltak for å redusere påvirkning skal iverksettes, slik at mål om klimagevinst oppnås. Miljøpåvirkning i produksjon av materialer, levetid, vedlikeholdbarhet og gjenbrukbarhet skal vurderes og dokumenteres. Miljøpåvirkning av materialene skal dokumenteres med Miljødeklarasjon i henhold til ISO 14025:2006 og EN 15804: Situasjonsbeskrivelse Generelt bidrar alle aktiviteter i forbindelse med anleggsarbeidet til utslipp av klimagasser. Klimabudsjett (SMS-00-Q-34121) viser at materialene betong (inkl. sement) og stål (inkl. armering) står for henholdsvis 41 og 38 % av det totale CO 2-utslippet i byggefasen. Aktiviteter skal vurderes og velges ut fra klimabudsjettet og dokumenteres i et klimaregnskap. Videre skal klimabudsjettet benyttes til kvalifisert beslutningsstøtte og gi grunnlag for miljøforbedrende tiltak i prosjektet. Klimaregnskapet skal dokumentere miljøstatus i byggefasen for viktige miljøaspekt i prosjektet Miljørisikovurdering Det er ikke identifisert særlig uønskede hendelser med risiko for miljø for temaet Klimagassutslipp og materialvalg. Med temaet grunnvannssenking, setninger og massestabilitet i miljøoppfølgingsplanen, menes forhold som drenasje, ras og utglidning som kan medføre skade på naturmiljø, infrastruktur og bygninger. For flere detaljer i forhold til temaet, henvises til Ingeniørgeologisk fagrapport (dok.nr. SMS-00-A-34069) Mål Utbyggingen av prosjektet er gjennomført uten at dyrket mark og sårbare vannkrevende naturmiljø er forringet som en følge av nedsatt grunnvannsstand eller andre ytre påvirkninger fra anlegget. Anleggsarbeidene er gjennomført uten permanent skade på naturmiljø, infrastruktur, bygninger, og kulturmiljø som følge av drenasje, setninger, ras og/eller grunnbrudd. 8 LOV : Lov om offentlige anskaffelser.

34 34 av Føringer og rammer Arbeidet skal planlegges etter pbl 9 68 som sier at grunn bare kan bebygges om det er nok sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Setningsskader skal forebygges gjennom tiltaksplan for forebygging av setningsskader. Alle arbeider i løsmasser skal utføres med sikte på å forebygge utrasing. Det er satt spesifikke innlekkasjekrav (per 100 m) i prosjektets tunnelstrekninger basert på faglige vurderinger og kartlegging av forhold over og til siden av tunnelene i influensområdet (se Figur 5-1). Ut ifra erfaring ved driving av tunnel, målinger av grunnvannstand og innlekkasje i tunnel, vil det på enkelte delstrekninger kunne bli behov for innskjerping av anbefalte innlekkasjekrav. Figur 5-1. Illustrasjon av anbefalte maksimale innlekkasjekrav for Mossetunnelen og Carlbergtunnelen Situasjonsbeskrivelse Prosjektet omfatter etablering av to tunnelstrekninger. Anleggsarbeidene innebærer tunneldriving med uttak av store mengder masser fra grunnen, som vil endre fjellets naturlige vannbalanse. Dette kan medføre innlekkasjer i tunnelene og uønsket drenering av grunnvann. Grunnvannssenking kan påvirke energi- og vannforsyningsbrønner. Den kan også indirekte påvirke den lokale vannbalansen i grunnen, og medføre uttørking av jord og vegetasjon i naturmiljø. Senkning av vannstand i nærliggende innsjøer kan også oppstå i ekstreme tilfeller. Det er hovedsakelig sårbarhet for ytre miljø som er styrende når det settes krav til innlekkasje i tunnel, da innlekkasjemengdene i dette prosjektet forventes å være så små at det ikke er krav i forhold til anleggsdriften som er dimensjonerende. Setninger i bygg kan oppstå ved at man i områder med stor løsmassemektighet får poretrykkreduksjon eller varig senkning av grunnvannsnivåene over og til siden for tunneltraseene. Alle tunnelstrekninger som har fått spesielle innlekkasjekrav må injiseres for å oppnå påkrevd tetthet. Injeksjon vil enten bli utført etter behov ved sonderboringer eller som systematisk forinjeksjon. Mossetunnelen Nordre del av Mossetunnelen består av åser med spredt skog, bratt fall ned mot sjøen, berget ligger hovedsakelig i dagen og grunnvannet antas å ligge flere meter under 9 LOV fra : Plan- og bygningsloven.

35 35 av 85 overflaten. Bebyggelsen som finnes i området antas å være fundamentert direkte på berg. Området er vurdert til å være lite sårbart for grunnvannspåvirkning i forbindelse med tunneldriving og et innlekkasjekrav på 10 l/min x 100 m tunnel anbefales. Ved Osloveien finnes det enkelte hus antatt fundamentert på løsmasser, ved krysset mellom Gamlevegen og Osloveien. Tunnelen anbefales derfor å ha et innlekkasjekrav på 5 l/min x 100 m tunnel i dette området. Mellom Osloveien og Mosseelva er i stor grad vegetasjonen hogget og berget ligger hovedsakelig i dagen. Området vurderes som lite sårbart og anbefalt innlekkasjekrav er 10 l/min x 100 m. Fra Nesparken/Esso til påhugget ved Kransen passerer tunnelen under tett bebyggelse. En stor del av bebyggelsen antas å være fundamentert direkte på delvis setningsømfintlige masser. Innlekkasjekravet bør derfor i dette området settes strengt, 5 l/min x 100 m. Ved passering under Mosseelva, hvor det er potensiale for store innlekkasjer, vurderes det som hensiktsmessig med systematisk forinjeksjon, og kravet er satt til 5 l/min x 100 m. Rømningstunnel/tverrslag Verket befinner seg i et område hvor bebyggelsen er fundamentert på berg og innlekkasjekravet er satt til 10 l/min. Rømningstunnelen fra Mossehallen, med nærhet til løsmasseområder, anbefales med innlekkasjekrav på 5 l/min x 100 m. Carlbergtunnelen Fra nordre påhugg og langs traseen mot øst, stiger terrenget raskt opp til Kleberget. Her finnes kun et stedvis tynt vegetasjonsdekke, og området er i hovedsak preget av småhusbebyggelse. Bebyggelsen er fundamentert på berg slik at innlekkasjekravet anbefales til 10 l/min x 100 m. Mellom Kleberget og Dyreskogen viser grunnundersøkelser en løsmassemektighet varierende rundt 10 m. Småhusbebyggelse finnes langs traseen i hele dette området slik at maksimal innlekkasje bør være 5 l/min. I Dyreskogen, det eneste større området med skog på strekningen, finnes det ikke bebyggelse. Området hvor tunneltraseen krysser under er sterkt preget av hogstflater og plantefelt av gran, og vurderes til å ha liten biologisk verdi. Anbefalt innlekkasjekrav er her 10 l/min x 100 m. Tverrslag/rømningstunnel Carlberg gaard befinner seg i samme området og anbefalt innlekkasjekrav er også her 10 l/min Miljørisikovurdering R11: Det oppstår masseutglidning i forbindelse med anleggsarbeidet. R12: Innlekkasje fra Mosseelva/ Vansjø under tunneldrivingen grunnet utette sprekker det ikke er planlagt for. Det er knyttet noe usikkerhet til utbredelsen av forurensede masser innen flere områder i både Moss sentrum og på landbruksområdene i Rygge grunnet liten prøvetetthet pga. lav tilgjengelighet ved innledende undersøkelser. For hus og installasjoner som skal rives må det utarbeides miljøsaneringsbeskrivelser. Ved behov skal ytterligere undersøkelser gjennomføres av entreprenør.

36 36 av 85 6 REFERANSER RS notat KON/ Notat til rive- og miljøsaneringsplan. Datert SMS-00-A Miljøprogram. Østfoldbanen VL, Sandbukta-Moss-Såstad. 63 s. SMS-00-Q Kvalitetsplan Østfoldbanen VL, InterCity Sandbukta-Moss-Såstad SMS-00-Q SHA-plan SMS-00-Q Risiko- og sårbarhetsanalyse SMS-00-A Østfoldbanen VL, Sandbukta-Moss-Såstad Detaljplanrapport. Bane NOR, 2016 SMS-00-A Østfoldbanen VL, Sandbukta-Moss-Såstad Forurenset grunn orienterende undersøkelse. Bane NOR, 2016 SMS-00-A Østfoldbanen VL, Sandbukta-Moss-Såstad Hydrogeologisk rapport. Bane NOR, 2016 SMS-00-A Konsekvensutredning. Østfoldbanen VL, Sandbukta-Moss-Såstad. 214 s. SMS-00-Q ØSTFOLDBANEN VL, Sandbukta-Moss-Såstad, Klimabudsjett, 2017 SMS-00-A Rapport Deponibehov og muligheter Bane NOR (2015a). Retningslinje miljø for InterCity-strekningene (dok.nr: ICP-00-Q ). Sist revidert s. Bane NOR (2015b). Teknisk designbasis for InterCity (dok.nr: ICP-00-A-00030). Sist oppdatert s. Bane NOR (2014a). Håndbok i miljøstyring (dok.id: STY ). 24 s. Bane NOR (2012). Miljøprogram. Follobanen Oslo-Ski (dok.id: UOS00-A-36081_02). 61 s. SVV (2014) Konsekvensanalyser - Håndbok V712. Utgitt av Statens vegvesen (SVV). 224 s.

37 37 av 85 7 VEDLEGG Vedlegg 1: Oversiktskart over områder med utvalg av registrerte viktige miljøkvaliteter Vedlegg 2: Lokalitetsbeskrivelser Vedlegg 3: Tiltakstabeller Vedlegg 4: Fremmede arter arter som ikke skal spres Vedlegg 5: Rødlistede arter arter som ikke skal skades Vedlegg 6: Plantesykdommer kart over eiendommer med påviste plantesykdommer Vedlegg 7: Miljørisikovurdering

38 38 av 85

39 39 av 85

40 40 av 85

41 41 av 85

42 42 av 85

43 43 av 85

44 44 av 85

45 45 av 85 Se vedlegg 1 for kart med nummererte lokaliteter Nummer i kart Type Navn på lokalitet/planteart/ dyreart 1 Bille Agonum marginatum 2 Biller Chlaenius nigricornis, Carabus clathratus 3 Kulturminne knyttet Den Fredrikhaldske til samferdsel kongevei og Pilgrimsleden Beskrivelse (konsekvensutredning, miljostatus.no, naturbase eller artsdatabanken) VU - sårbar på rødlista. Leveområde. EN - sterkt truet å rødlista. Leveområde. Den Fredrikhaldske kongevei; kulturminnet er ikke fredet. Inngår i Statens vegvesens landsvernplan (objekt 264). Bygging vedtatt i Status som hovedvei ved Moss fram til ca tallet.I Mosseskogen er traséen 2,6 km lang. Pilgrimsleden, veganlegg; kulturminnet er ikke fredet. Prosjektets påvirkning og tiltak Vil kunne flytte på seg ved inngrep i skogen. Vil kunne flytte på seg ved inngrep i skogen. Arbeid i Mossekogen skal gjennomføres så skånsomt som mulig. Anleggsveien skal utvides i minst mulig grad for å redusere påvirkningen på disse veiene. 4 Ålegressamfunn - viktig naturtype Mossesundet øst 4/7 En stor ålegraseng med tett vegetasjon av Zostera marina fra 1 til 4 m dyp. Mudderbunn med stein. Observasjon av en del "lurvete" alger indikerer dårlig økologisk status. Ålegrasengene på østsiden av Mossesundet er angitt som en sammenhengende eng av fiskere. Arealet til ålegrasengen er ca kvm. Ved verdisetting har en sett på det samlede arealet til de 7 ålegrasengene langs Mossesundet øst, som danner en nesten sammenhengende eng. Det totale arealet er ca kvm, og tilsier verdi A, nasjonalt viktig. Kan påvirkes ved utlegging av rør ut i bukta/sjøen. Skal gjennomføres så skånsomt som mulig. 5 Ålegressamfunn - viktig naturtype Mossesundet øst 5/7 En middels stor ålegraseng, langs en bratt skråning med sand, stein og mudderbunn. Flekkvis forekomst av tett vegetasjon av Zostera marina fra ca 1 til 3.5 m dyp. Ålegrasengene på østsiden av Mossesundet er angitt som en sammenhengende eng av fiskere. Arealet til ålegrasengen er ca 8000 kvm. Ved verdisetting har en sett på det samlede arealet til de 7 ålegrasengene langs Mossesundet øst, som danner en nesten sammenhengende eng. Det totale arealet er ca kvm, og tilsier verdi A, nasjonalt viktig. Kan påvirkes ved utlegging av rør ut i bukta/sjøen. Skal gjennomføres så skånsomt som mulig. 6 Artsområde Toppdykker (NT), vintererle, fossekall Mosseelva. Registrert yngleområde for toppdykker (NT - nær truet) og vintererle, og beiteområde for fossekall. Lokaliteten har verdi B. Lokaliteten ligger over tunnelen, og påvirkes således i liten grad. 7 Alm Værla Rødlistekategori VU - sårbar. Sto i veikant/grøft til jernbanen, og er allerede fjernet (annet prosjekt/tiltak).

46 46 av 85 Nummer i kart Type Navn på lokalitet/planteart/ dyreart Beskrivelse (konsekvensutredning, miljostatus.no, naturbase eller artsdatabanken) Prosjektets påvirkning og tiltak 8 Strandeng og strandsump - naturtype 9 Ålegressamfunn - viktig naturtype Moss stasjon/stranda S for Verlebukta øst 1 Strandparti med den regionalt rødlistede plantearten strandkarse. Lokalt viktig. En liten flekk med spredt vegetasjon av vanlig ålegras (Zostera marina) fra 1.5 til 3 m dyp på sandbunn. Forekomsten er verdisatt tross den lille størrelsen siden substratforholdene tilsier at forekomsten kan henge sammen med forekomsten litt lenger sør - dvs Verlebukta 2. Størrelsen tilsier verdi C, lokalt viktig. Ligger innenfor anleggsområdet, men utenfor selve sporet. Eventuell inngrep skal gjøres så skånsomt som mulig. Ligger tett inntil planområdet. Det skal ikke gjøres inngrep som påvirker forekomsten negativt. 10 Fugler Diverse fugler av stor forvaltningsinteresse 11 Landskapsvernområde Værne kloster Resting område for bl.a. gråtrost, dvergspett, tyrkerdue, hønsehauk m.fl. Landskapsvernområdet rommer et unikt kulturlandskap med store historiske og biologiske verdier. Området er i dag preget av både store åpne «herregårdslandskap» med alleer, store bygnings- og hageanlegg samt mer småskalalandskap, med bekkedrag, dammer, åkerholmer, steingjerder, og gamle beitemarker hvor gamle og monumentale trær står igjen. Formålet med Værne kloster landskapsvernområde er å ta vare på et kultur- og naturlandskap med store opplevelsesverdier. Det herregårdspregede jordbrukslandskapet med dets kulturminner er særlig karakteristisk for området. Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart. Området ligger over tunnelen, og vil ikke påvirkes. Det vil bli til dels store inngrep i området. Det er søkt, og innvilget, dispensasjon fra Fylkesmannen vedrørende inngrep i hule eiker, tilpasning av toglinje mm. Se vedlegg 3 for tiltak. 12 Fugl - arter av særlig stor forvaltningsinteresse 13 Fugler - arter av stor forvaltningsinteresse Dyreskogen, Rygge Sanglerke - VU (sårbar). Lokkelyder. Inngrep i skogen skal gjøres så skånsomt som mulig, spesielt i hekkesesongen. Dyreskogen, Carlbergskogen Dvergspett, nattergal, stær. Sang/spill og lokkelyder. Inngrep i skogen skal gjøres så skånsomt som mulig, spesielt i hekkesesongen. 14 Dam Dyre Middels næringsrikt kunstig skogstjern hvor liten salamander er påvist. Vurdert som svært viktig. Ligger utenfor anleggsområdet. Varsomhet skal utvises for å hindre utslipp til og inngrep i dammen. 15 Store gamle trær Carlberg, hule eiker Lokalt til svært viktige. Står blant en rekke andre eiker. Omgivelser: Allé, park/hage, Veikant, Løvskog, De eikene som blir mest berørt er godkjent fjernet. For trær (store gamle trær) som ikke kommer i direkte berøring med anleggsområder eller linja, skal rotsone, stamme og krone beskyttes mot inngrep/påvirkning.

47 47 av 85 Nummer i kart Type Navn på lokalitet/planteart/ dyreart Beskrivelse (konsekvensutredning, miljostatus.no, naturbase eller artsdatabanken) Prosjektets påvirkning og tiltak 16 Fugler Carlberg, Rygge Fôrings- og rasteområder for en rekke fugler, deriblant gulspurv, hønsehauk, stær, musvåk, vipe, lappspurv, gråtrost, bergirisk m.fl. Arealene som berøres direkte av den nye jernbanelinja vil bli sterkt påvirket med tanke på fuglene, men det finnes tilsvarende områder i nærheten. 17 Store gamle trær Dilling misjonshus Store gamle trær, eik. Viktig. De eikene som blir mest berørt er tillatt fjernet. For trær (store gamle trær) som ikke kommer i direkte berøring med anleggsområder eller linja, skal rotsone, stamme og krone beskyttes mot inngrep/påvirkning. 18/19 Arkeologisk kulturminne Dilling vestre, gravfelt Automatisk fredet. KulturminneID Gravrøys/steinring fra bronsealder/jernalder. Vanskelig definerbar steinlegging/røys. Særlig er skillet mellom ansamlingen av steiner og undergrunnen uklar mot øst og sør. I røysens søndre del ligger det en stor stein (1,4x1,2 meter). Nord for denne steinen er det tettpakket med steiner som måler opp mot 0,70x0,60 meter. Ingen inngrep uten søknad om fjerning. Riksantikvaren har gitt dispensasjon for utgraving av gravrøys som kommer i konflikt med veg. 20 Fugl Nymark, Dilling Nattergal (NT - nær truet). Sang/spillområde. Fugler vil flytte seg til andre områder i anleggsfasen. 21 Store gamle trær Grense Værne Kloster - Carlberg Svært viktig. Hule eiker. De eikene som blir mest berørt er søkt fjernet. For trær (store gamle trær) som ikke kommer i direkte berøring med anleggsområder eller linja, skal rotsone, stamme og krone beskyttes mot inngrep/påvirkning. 22 Arkeologisk minne Grystad Ikke fredet. Funnsted. Yngre steinalder. Funn av automatisk fredete kulturminner i dyrket mark i form av bearbeidet flintmateriale / flintgjenstander. Funnene i området representerer trolig et bosetnings- eller aktivitetsområde fra yngre steinalder, men avgrensningen av området er uavklart. Tiltak i området må avklares med Kulturminneseksjonen ved Østfold fylkeskommune. 23 Store gamle trær Pollestad Viktig. Hule eiker eiker, omgivelser: Åker. De eikene som blir mest berørt er søkt fjernet (4 stk). For trær (store gamle trær) som ikke kommer i direkte berøring med anleggsområder eller linja, skal rotsone, stamme og krone beskyttes mot inngrep/påvirkning. 24 Fugl Bjølsen, Rygge Næringssøk for vandrefalk. Sang/spill for nattergal. Fugler vil flytte seg til andre områder i anleggsfasen.

48 48 av 85 Nummer i kart Type Navn på lokalitet/planteart/ dyreart Beskrivelse (konsekvensutredning, miljostatus.no, naturbase eller artsdatabanken) Prosjektets påvirkning og tiltak 25 Store gamle trær Gipsund Lokalt viktig. Hule eiker. 2 eiker i veikant, løvskog, åker. De eikene som blir mest berørt er søkt fjernet. For trær (store gamle trær) som ikke kommer i direkte berøring med anleggsområder eller linja, skal rotsone, stamme og krone beskyttes mot inngrep/påvirkning.

49 49 av 85 Alle tiltak gjelder for de som er involvert i anleggsarbeidet, dvs. også alle underentreprenører. Kap./ID Tiltak Ansvarlig Periode/frist/dato Status/kommentarer/dokumentasjon 5.1 Landskap og visuelt miljø Generelt Riggområder Riggområder skal avgrenses med gjerder, vegskillere og skilting eller tilsvarende, til det som er vist i reguleringsplaner og marksikringsplaner. Riggområder skal holdes ryddige med en enhetlig utforming på brakker, gjerder og skilting. Arealer benyttet til anleggs- og riggområder opparbeides og ferdigstillelse iht. de til enhver tid gjeldende reguleringsplaner, iht. grunnervervsavtaler eller iht. andre avtaler inngått av Selskapet. Plan for istandsetting av anleggs- og riggområdene skal utarbeides. Randsonen til rigg- og deponiområder sikres med anleggsgjerde Gravemasser Rene gravemasser (fri for fremmede arter og kjemisk forurensning) kan disponeres fritt, og skal fortrinnsvis benyttes ved revegetering. Mosseskogen Massedeponi Ved en eventuell anleggelse av deponi ved Osloveien i Mosseskogen skal det revegeteres og ha en formålsrettet og tilpasset utforming. Ved planting av ny vegetasjon i anleggsområdet skal det ikke brukes arter fra Norsk svarteliste eller andre fremmede arter som kan ha stor risiko for spredning til inntilliggende naturområder, men fortrinnsvis arter som er vanlig forekommende i området. Carlberg Deponi Ved eventuell anleggelse av deponiområder for jordmasser ved Carlberg, skal det planlegges med en formålsrettet og tilpasset utforming. Krav Fylkesmannen i Østfold Værne kloster landskapsvernområde Steingjerder Steingjerder som berøres i området skal registreres slik at størrelsen og oppbyggingen er kjent. Gjerdene skal reetableres mest mulig lik de opprinnelige gjerdene på nærmere angitte steder (se også marksikringsplaner SMS-30-X og SMS-30-X-34301). Bane NOR Ved oppstart Løpende Ved avslutning I planlegging og ved avslutning I planlegging og ved avslutning

50 50 av 85 Kap./ID Tiltak Ansvarlig Periode/frist/dato Status/kommentarer/dokumentasjon Midlertidig av sti/gangvei Det skal etableres en midlertidig gangvei/sti utenom anleggsområdet over Carlbergåsen (se også marksikringsplaner SMS-30-X og SMS-30-X ). Dersom stien bygges på påler, må stien ha tilstrekkelig rekkverk. Etter anleggsperioden skal stien tilbakeføres til skog Reetablering av gruset parkeringsplass Parkeringsplass ved tunnelinnslaget skal reetableres på samme område Riggområde Ved etablering av midlertidig riggområde på dyrket mark, skal dette tilbakeføres til dyrka mark etter anleggsfasen. Anleggs- og riggområdet må ha en tilstrekkelig avstand til trærne for å unngå skader på disse. Det skal utvises stor varsomhet under anleggsperioden slik at trærnes rotsystem, stamme og krone ikke skades i forbindelse med anleggsvirksomheten. På anleggsplassen skal det etableres et vasketelt for maskiner som blant annet skal hindre forurensing Bekkeløp Eksisterende bekkeløp skal åpnes der den går under dagens jernbane. Bekkeløpet skal oppgraderes da det vil samle avrenningen fra arealene på oversiden av ny jernbanetrase under jernbanen og videre nedover i nedbørfeltet. Bekkeløpet mellom ny og gammel trasé er delvis steinsatt. En oppgradering av bekkeløpet for å hindre erosjon må ikke føre til at eksisterende steinsetting ødelegges, ny sikring av bekkeløpet skal videreføre denne steinsettingen Fordrøyningsbasseng Det skal etableres et fordrøyningsbasseng på Værne kloster-eiendommen, der bekkeløpet er lukket. Her er det et fuktig område som foreslås gravd ut med slake skråninger slik at det kan fungere som fordrøyningsbasseng. Det skal ikke tilføres mer overvann nedstrøms enn tidligere (maks 600 l/s), Tilbakeføring etter anleggsslutt Det er satt vilkår (FMØ) om gjenplanting av de treslagene som er vanlige i området i størrelsesgruppen SO Utplantingen skal gjøres med naturlig variasjon i avstanden mellom trærne og med mulighet for naturlig gjenvekst i tillegg. Det skal plantes med ca. 4-5 m avstand mellom trærne, dvs. ca trær pr. da. I tillegg skal det plantes ut trær av mindre størrelse, ca pr. da. Anbefalte treslag er eik, lind, lønn, alm og ask. Det skal brukes egnede norske provenienser av de ulike artene. I planlegging og ved avslutning I planlegging og ved avslutning Løpende Ved oppstart Ved oppstart/ løpende Ved avslutning

51 51 av 85 Kap./ID Tiltak Ansvarlig Periode/frist/dato Status/kommentarer/dokumentasjon 5.2 Nærmiljø og friluftsliv Generelt Omlegging turløyper Etablerte løyper, som Kyststien, pilegrimsleden, Nordsjøløypa, Nasjonal sykkelrute og andre turveier, skal legges midlertidig om i byggefasen. Omkjøringsvei/sti skal merkes og skiltes tydelig ved angrepspunkter Støy Det legges til grunn at gjeldende retningslinjer for støy ved anleggsarbeid, gitt i T-1442/2016, følges og at gjeldende krav med skjerpelser grunnet lang anleggsperiode kontraktsfestes med valgt entreprenør Informasjon Det skal opprettes dialog med alle berørte parter/omgivelser og institusjoner i god tid før anleggsarbeidene starter opp. Skriftlig og muntlig naboinformasjon skal prioriteres for å forebygge utrygghet. Det skal løpende utarbeides brosjyrer, og informasjonsskriv, samt avholdes informasjonsmøter. Det er etablerert eget anleggskontor med nabokontakt på brakkeriggen til Bane NOR (ved eksisterende stasjon). Det skal utarbeides støy- og støvmålinger. Disse og evt. andre målinger skal offentliggjøres på en nettside. Det skal lages kalender, som viser tidspunkt for planlagte støyende aktiviteter. Særlig støyende aktiviteter varsles særskilt. Berørte naboer skal få tilbud om varsling via SMS i forkant av sprengning Rigg- og anleggsområder Rigg- og anleggsområder skal gjerdes inn og holdes avstengt for uvedkommende. Det skal være adgangskontroll Henvendelser Relevante henvendelser og klager i tilknytning til anleggsarbeidet skal loggføres, og behandles umiddelbart (senest innen 24 timer). Bane NOR/ Bane NOR med input fra entreprenør Før stenging av den enkelte turvei Løpende Se også tiltak under Kap./ID 5.8. Løpende Løpende Løpende

52 52 av 85 Kap./ID Tiltak Ansvarlig Periode/frist/dato Status/kommentarer/dokumentasjon Carlberg Carlberg gaard Adkomst for drift av jordbruksarealer nord for kulverten blir svært mye lenger enn dagens enkle vei rett nord fra Carlberg gaard. Tiltak skal vurderes og dokumenteres. Det må sikres gode adkomstløsninger for besøkende til Carlberg gaard slik at aktiviteten der ikke blir skadelidende i anleggsfasen, når den viktigste publikumsåren i nord (Carlbergveien) blir stengt for biler Biltrafikk Det skal ikke være anleggstrafikk inn til riggområdet via Carlbergveien og Ekholt. All anleggstrafikk skal gå via anleggsvei over jordet mot Larkollveien og gamle Dilling stasjon Verket Trafikksikkerhet For å redusere konflikt knyttet til anleggstrafikk og skolebarn ved massetransport på Osloveien, skal det gjennomføres lokale tiltak. Dette skal innebære medvirkningsopplegg for trafikksikkerhet ved skolen, at massetransport begrenses til visse perioder i døgnet i skoleuka og at sjåfører får opplæring. Trafikklys ved fotgjengerfelt og krysset Osloveien X Verksløkka er også et tiltak som skal vurderes og dokumenteres. Behov for vakthold og eventuelt kjøretidspunkt ved skolestart/slutt skal vurderes og dokumenteres. /Bane NOR Ved oppstart og løpende God og tett dialog med gårdseier er særdeles viktig. Informasjon. Vurdere ukentlige/månedlige informasjon/planleggingsmøter. Løpende Løpende Støy For å redusere støyplager til naboer skal driftstidsbegrensninger vurdere, f.eks. ved at støyende aktivitet avsluttes til et avtalt tidspunkt på ettermiddagen og at støyende arbeid ikke tillates i helgen eller om natten. Løpende Se også tiltak under Kap./ID 5.8. Mosseskogen Turområder Anleggsarbeidene avstenger og reduserer utfartsområdet i Mosseskogen, særlig for beboerne nord for Verket. Midlertidige turstier etableres i forberedende arbeider, og skal opprettholdes i totalentreprisen. Det skal være mulig å krysse anleggsveien gjennom Mosseskogen for de som er på tur, dvs. at det anvises til trygge krysningspunkter. Se også SMS-10-X Løpende

53 53 av 85 Kap./ID Tiltak Ansvarlig Periode/frist/dato Status/kommentarer/dokumentasjon 5.3 Naturmangfold Generelt Spredning av fremmede arter Det skal utarbeides plan for håndtering av masser med fremmede arter. Planen skal fremlegges Bane NOR før oppstart graving i slike masser. Masser som kan inneholde frø eller andre spredningsdyktige deler av svartelistede arter, skal behandles slik at spredning hindres. Eventuelle tilførte masser til planområdet skal være dokumentert rene, slik at man ikke tilfører området ytterligere uønskete arter. Rengjøring av materiell som har vært i kontakt med jord som kan inneholde frø fra svartelista arter må skje på steder hvor avløpsvannet renses. Vasking av materiell som har vært i kontakt med uønskede arter skal skje før flytting til andre deler av området. Løpende Grunnvannssenking Grunnvannet skal ikke synke som følge av tiltaket. Innlekkingskrav er formulert. Løpende Se også tiltak under Kap./ID Marksikringsplaner Eksisterende vegetasjon og andre naturmiljøer skal sikres ved aktiv bruk av rigg- og marksikringsplaner for anleggsområdene. Skal oversendes Bane NOR for godkjenning før oppstart Overvannshåndtering Overvannshåndtering i kulturlandskapet i Rygge skal tilrettelegges for biologisk mangfold gjennom åpne løsninger som bekk og fordrøyningsbasseng. Sandbukta Vedlikehold av stikkrenne i innløpsbekken til Molbekktjernet Steinfylling med stikkrenne (1000mm) i Molbekken (tiltak i SMS 5 Forberedende arbeider) skal følges opp, og eventuelt vedlikeholdes, under anleggsperioden for å unngå unødig utvasking av finpartikler til Molbekktjernet. Ved fjerning av fylling ved anleggsslutt, skal det utvises forsiktighet og tiltak skal iverksettes for å hindre utvasking av finpartikler til Molbekktjern Rørledning Eventuelle utslippsledninger for avløpsvann i Sandbukta skal etableres med minimale inngrep i sjøbunnen, for å begrense skade på ålegrassamfunn. Før oppstart og videre løpende Løpende Løpende Ved oppstart

54 54 av 85 Kap./ID Tiltak Ansvarlig Periode/frist/dato Status/kommentarer/dokumentasjon Carlberg og dyreskogen Hule eiker Hule eiker som står tett på/eller inngår i anleggs- og riggområdet skal sikres særskilt i anleggsperioden. Trær som det ikke foreligger tillatelse til hugging, skal ikke skades som følge av anleggsarbeidet. Det skal settes opp gjerde rundt eikene, slik at krone, stamme og rotsone (tilsvarende stor som kronen) er sikret mot inngrep og påvirkning fra anleggsmaskiner. Se også marksikringsplanene SMS-30-X og SMS-30-X Inngrep i skog Av hensyn til sårbare, hekkende fuglearter, skal alle inngrep i skog (Dyreskogen og Carlbergskogen) gjøres så skånsomt som mulig i hekkesesongen. Krav Fylkesmannen i Østfold Værne kloster landskapsvernområde Hule eiker Se tiltak for Carlberg over. Løpende Se også miljørisikoanalysen for SMS 2A (vedlegg 7) og kravspesifikasjon for landskapstilpasning og terrengarbeider (dok.nr..: SMS-00-A-34074). Hekkesesong Inngrep skal planlegges nøye, og om mulig legges utenom hekkesesongen (1/3 1/7) Habitatforbedrende tiltak Det er tillat hogst av 9 hule/store eiker. Disse har stor verdi for biologisk mangfold. Treverket skal deponeres som et habitatfremmende tiltak som død ved på nærmere angitt sted i samarbeid med kommune og Fylkesmannen. I planlegging og ved gjennomføring

55 55 av 85 Kap./ID Tiltak Ansvarlig Periode/frist/dato Status/kommentarer/dokumentasjon 5.4 Naturressurser Generelt Flytting av matjord Ved flytting av matjord må topplaget tas av nøyaktig, og ikke blandes med underliggende jord med lavere moldinnhold. Oppranket matjord skal sikres mot ugrasvekst. Matjorda skal håndteres slik at egenskapene i størst mulig grad ivaretas, dvs. minst mulig komprimering, mest mulig tilgang til oksygen osv. Løpende Riggområder I riggområder som skal tilbakeføres til dyrka mark, og områder der det skal planeres, skal det brukes beltegående maskiner (ikke bulldoser), for å redusere komprimeringsskader. Anleggsveier skal ha et bærende lag som reduserer belastningen på underliggende masser mest mulig Avrenning Det skal forhindres at forurenset avrenning (herunder sprengstoffrester, vaskevann, drivstoff m.m.) dreneres til landbruksarealer i anleggsfasen Landbruksdrenering All landbruksdrenering som påvirkes må erstattes, og vanningsanlegg som blir avskåret av anleggsarbeid må reetableres Grunnvannsbrønner Registrere private grunnvannsbrønner nær traseen som kan påvirkes. Disse skal rehabiliteres eller erstattes hvis behov Jordbruksunderganger For jordbrukseiendommer som blir oppsplittet, må det tilrettelegges for fortsatt rasjonell drift ved bygging av jordbruksunderganger. Krav FMØ Værne kloster landskapsvernområde Riggområde på dyrket mark Ved etablering av midlertidig riggområde på dyrka mark, langs innkjøringen til Carlberg fra nord., skal dette tilbakeføres til dyrka mark etter anleggsfasen. Løpende Løpende Se tiltak under Kap./ID 5.6 Bane NOR I planlegging og løpende ved gjennomføring I planlegging og ved gjennomføring I planlegging og gjennomføring Løpende Egen reguleringsplan er igangsatt for dette, og denne skal følges ved bygging.

56 56 av 85 Kap./ID Tiltak Ansvarlig Periode/frist/dato Status/kommentarer/dokumentasjon 5.5 Kulturminner og kulturmiljø Generelt Anleggsgjennomføring Løsninger og anleggsgjennomføringen skal være iht. reguleringsplan for å sikre at hensynet til kulturminner og -miljøer blir ivaretatt. Bane NOR Løpende Varsling skal umiddelbart varsle Selskapet og evt. Byantikvaren/Fylkeskommunen, eller deres representanter, dersom uventede funn av kulturminner eller mulige kulturminner dukker opp ved gravevirksomhet. Varslingsrutiner skal innarbeides i beredskapsplanen. Løpende Se også tiltak Kap./ID

57 57 av 85 Kap./ID Tiltak Ansvarlig Periode/frist/dato Status/kommentarer/dokumentasjon 5.6 Forurensning (utslipp til luft, vann og grunn) Generelt Beredskap Det skal utarbeides en beredskapsplan for håndtering av forurensede masser og kjemikalier. Planen skal bl.a. beskrive rutiner for varsling og mobilisering, risikoanalyse, aksjonsplaner, samt mulige beredskapsmetoder. Planen skal også beskrive aksjoner dersom det skjer uhell som kan forårsake akutt forurensning. Det skal være oljeabsorberende middel i alle anleggsmaskiner og tunge kjøretøy, som skal benytte ved behov. Brukte absorbenter skal håndteres som farlig avfall Vedlikehold maskiner en skal ha gode rutiner for vedlikehold og ettersyn av alle anleggsmaskiner, for å redusere risiko for uhell, støy og forurensning. Det skal benyttes mest miljøvennlige olje på alle maskiner Drivstoff og kjemikalier en skal etablere system og gode rutiner for å sikre at fylling og tapping av drivstoff og olje skjer på en sikker måte for å hindre søl og forurensning. Fylling/lagring skal ikke foregå i umiddelbar nærhet av åpne vassdrag/bekker. Arealer som opparbeides for oppstilling av maskiner, påfylling av drivstoff eller tilsvarende skal sikres med oppsamlingssystemer som tar hånd om 100 % av lagervolumet ved brudd/lekkasje. Kjemikalier og drivstoff skal oppbevares forsvarlig og sikret mot avrenning og lekkasje. Lagertanker skal utstyres med pumpe på toppen av tankene, og skal sikres slik at det ikke kan oppstå hevertvirkning. Sikkerhetsdatablad for alle aktuelle kjemikalier skal være tilgjengelig for alle på anleggsområdet. Utarbeides før oppstart anleggsarbeid Løpende Løpende

58 58 av 85 Kap./ID Tiltak Ansvarlig Periode/frist/dato Status/kommentarer/dokumentasjon Utslipp til luft Støv Støv fra anleggsdriften skal til enhver tid være lavest mulig. Eventuelle klager på støv skal avviksbehandles, og ved behov skal støvreduserende tiltak iverksettes umiddelbart. Dette kan være tildekking av midlertidig lagrede masser, tildekking av last, hjulvask, vanning av veier og masser, asfaltering av anleggsveier, vedlikehold og rengjøring av veier etc. Feiebil/spylebil med tilstrekkelig kapasitet skal være tilgjengelig på anlegget. Tilbud om spyling/rengjøring utvendig av nabohus skal vurderes. Løpende en skal ha vaskebil tilgjengelig for å ta hånd om eventuell tilsøling av veger, plasser og fortau. Vaskebilen skal være av type BEAM VX 1200 eller tilsvarende. Alle veger og plasser/fortau som trafikkeres og tilsøles av entreprenøren skal vaskes daglig. I vinterhalvåret må snø slaps og søle skrapes og kjøres bort til godkjent plass/deponi Kjøretøy Alle anleggskjøretøy skal minimum tilfredsstille euroklasse V, helst VI. Utslipp til vann Nærhet vann Alle aktiviteter i tilknytning til vann, vassdrag og våtmarksområder skal planlegges nøye for å redusere muligheter for utslipp og forurensning av disse. Dette gjelder spesielt i nærheten av/under Mosseelva, Sandbukta, og Vansjø. Skal dokumenteres ved notat, referat fra risikoanalyse eller tilsvarende. Løpende Løpende Molbekken Stikkrenne under anleggsvei skal følges opp og vedlikeholdes i anleggsfasen for å hindre at den tetter seg, samt at tilførsel av finstoff til bekken er minimal Overvann Vann fra rigg-/anleggsområder skal behandles/renses før utslipp til naturmiljøet. Løpende Løpende Se også utslippstillatelse Tunnelvann Alt prosessvann fra tunneldriving i prosjektet skal renses og tilfredsstille utslippskrav for de spesifikke utslippssteder i henhold til utslippstillatelse. Det skal utarbeides gode drifts- og kontrollrutiner for renseanlegg(ene). Det skal gjennomføres prøvetaking og vannkvalitetsanalyser i henhold til utslippstillatelsene. Rapportering av rensegrad, kjemikalieforbruk osv. skal inngå i månedsrapportering Overvåking i driftsfasen Overvåking/rapportering av resipienter skal utføres i henhold til krav i utslippstillatelsene. Før oppstart og videre løpende Løpende

59 59 av 85 Kap./ID Tiltak Ansvarlig Periode/frist/dato Status/kommentarer/dokumentasjon Sanitærvann Sanitærvann fra rigger skal leveres kommunalt renseanlegg, alternativt må utslippstillatelse søkes. Utslipp til grunn Kompletterende prøvetaking Det skal gjennomføres kompletterende prøvetaking med større prøvetetthet syd for landbruksområdene ved Carlberg for å kartlegge forurensningssituasjonen tilstrekkelig/ytterligere. Dette gjelder blant annet i de områdene hvor det skal graves i forbindelse med omlegging av VAledninger og kabler i områdene Værne kloster landskapsvernområde og øst for Larkollveien. Ved mistanke om forurensning i andre masser som det skal graves i, skal massene prøvetas for å avgjøre den kjemiske forurensningsgraden, samt kartlegges med tanke på biologisk forurensning (fremmede arter). Arbeidet skal ledes av personell med tilstrekkelig kompetanse innen miljøtekniske grunnundersøkelser/biologikompetanse. Løpende Løpende Som anbefalt i SMS-30-A Tiltaksplan Dilling- Såstad Godkjente tiltaksplaner Det skal foreligge godkjente tiltaksplaner for håndtering av masser Midlertidig lagring av masser Alle forurensede masser skal fortrinnsvis kjøres ut direkte, dvs. ingen mellomlagring. Dersom forurensede masser må mellomlagres, skal dette foregå på tett dekke med overdekning, innenfor regulert anleggsområde, og ikke i nærheten av åpne vannkilder Ballastmasser Ballastmasser som skal fjernes skal håndteres i henhold til Bane NORs prosedyre Håndtering av ballastavfall (STY ). Løpende/før oppstart Løpende Ved håndtering av ballastmasser

60 60 av 85 Kap./ID Tiltak Ansvarlig Periode/frist/dato Status/kommentarer/dokumentasjon 5.7 Avfallshåndtering Avfallsplan Det skal utarbeides en detaljert avfallsplan i henhold til gjeldende lover og forskrifter og Bane NORs retningslinjer. Planen skal inneholde beskrivelse, prosedyrer, kontroll og sjekklister for alle miljøindikatorer som er nødvendige for å dekke myndighetenes krav Reduksjon av avfall Ved planlegging av aktiviteter skal det alltid vurderes og dokumenteres hvordan avfall kan gjenbrukes og mengdene reduseres Håndtering av slam Slam fra sedimentasjonsbasseng, grøfter, renseanlegg, oljeutskiller, kummer osv. skal leveres godkjent mottak. De ulike slamtypene skal basis-karakteriseres/dokumenteres, og slammet skal leveres godkjent mottak for aktuell slamtype. Tømming og levering skal journalføres og rapporteres i månedsrapport Farlig avfall Alt farlig avfall skal håndteres og lagres forskriftsmessig, og leveres godkjent mottak. Dette omfatter bl.a. spillolje, kjemikalier o.l. fra anleggsvirksomheten, samt farlig avfall fra rivningsarbeidet (f.eks. asbest osv.). Farlig avfall skal deklareres elektronisk ( Miljøsaneringsbeskrivelse Kompetent personell skal utarbeide miljøsaneringsbeskrivelse, i forkant av rivning, for alle hus og installasjoner som skal rives/fjernes Kildesortering og tømming Det skal etableres ordninger for kildesortering og regelmessig avfallstømming på de ulike anleggsområdene. Det skal til enhver tid holdes oversikt over hvor mye som er transport ut av området, og som er innlevert på mottak for de ulike fraksjonene. Rigg- og anleggsområdene skal holdes ryddige og frie for forsøpling Hogstavfall (obs. gjelder ikke edellauvtrær, se også tiltak om hule eiker) Stammer skal benyttes til ved/energi eller trevirke % av grener og topper (GROT) skal tas ut og benyttes til produksjon av bioenergi (pr lokasjon resten skal fortrinnsvis bli liggende på stedet) Sluttrapport Ved avslutning av anleggsarbeidet skal det utarbeides en sluttrapport som viser total avfallshåndtering gjennom hele anleggsperioden. Avfallsplan skal leveres til Bane NOR før oppstart. Ved planlegging og gjennomføring Rapporteres i månedsrapporter Rapporteres i månedsrapporter Før oppstart rivning Rapporteres i månedsrapporter Ved hogst Sluttrapport leveres Bane NOR senest 2 uker etter anleggsarbeidets slutt. Dokumentasjon på vurderinger skal være tilgjengelig for Bane NOR.

61 61 av 85 Kap./ID Tiltak Ansvarlig Periode/frist/dato Status/kommentarer/dokumentasjon 5.8 Støy og vibrasjoner Generelt Støyberegninger Det skal gjennomføres detaljerte støyberegninger og utredninger ved planlegging av støyende aktiviteter. Tiltak og varslingsprosedyrer for å sikre at krav retningslinjen T-1442/2016 overholdes, skal vurderes og dokumenteres Støyskjerming Avbøtende tiltak skal vurderes i samarbeid med Moss og Rygge kommuner og berørte naboer ved nødvendige overskridelser av grenseverdier for støy i T-1442/2016. Støyskjermingstiltak (f.eks. voller og tette anleggsgjerder) skal innarbeides i plan for riggområder og dagsoner. Arbeidet og aktivitetene skal planlegges slik at skjerming oppnås. Dette gjelder f.eks. plassering av brakker. Beskrevne permanente støytiltak skal oppføres så tidlig som mulig i anleggsperioden. Løpende/før oppstart Løpende Vifter Vifter for utlufting fra tunnelene skal plasseres og dempes slik at støyfølsomme områder ikke belastes unødig. Støynivå skal beregnes og dokumenteres. Løpende Følges opp på vernerunder Søknad om støy-overskridelser Følgende dokumentasjon skal utarbeides og vedlegges søknad om tillatelse til å gjennomføre arbeider som kan overskride grenseverdiene: Beregninger av støyende hovedaktiviteter med utarbeiding av støysonekart Fremdriftsplan med synliggjøring av hovedaktiviteter og varighet Valg av arbeidsmetoder, utstyr, driftstider og mulige støyreduserende tiltak Plan for kontroll og dokumentasjon av støyforhold under gjennomføringen av arbeidet En konkret plan for informasjon/kommunikasjon med berørte parter. Berørte naboer skal varsles om støyende arbeider i henhold til anbefalingene i T Strategi for håndtering av støy-klager og tilbud om alternativt bosted. Bane NOR Bane NOR Løpende

62 62 av 85 Kap./ID Tiltak Ansvarlig Periode/frist/dato Status/kommentarer/dokumentasjon Varsling Rutiner for varsling i T-1442/2016 skal som et minimum følges. Det skal også etableres loggbok og støykalender som oppdateres løpende, og distribueres til berørte parter for å sikre at kommunale myndigheter og naboer er informert om og forberedt på de aktuelle støyende anleggsaktiviteter som planlegges Alternativt opphold Ved planlegging av større arbeider med utvidet anleggsdrift på kvelds- og nattestid, skal det vurderes hvorvidt det skal tilbys alternativt oppholdssted for berørte naboer. Dette vil i hovedsak også gjelde der støygrensene ikke overholdes Kjøretøy Det skal brukes kjøretøy, maskiner og annet utstyr med lavest mulig støy der dette er relevant. Støyemisjon fra maskiner og utstyr skal dokumenteres. Det er forbud mot unødig tomgangskjøring Kontroll Det skal utføres egenkontroll av støy og rystelser. I tillegg kan Selskapet engasjere tredje part for å utføre rystelsesmålinger og kontrollere eventuelle skader. Det samme skal gjøres for å kontrollere støybelastningene ved utsatte bygninger Vibrasjoner Tiltak for å begrense og forebygge eventuelle vibrasjonsskader skal vurderes og dokumenteres. Tiltak som skal vurderes er bl.a. å asfaltere anleggsveier og riggplasser, og å utbedre ujevnheter i veien som følge av setninger eller hull i veidekket, fortløpende. Dersom vibrasjonsnivåene overskrider anbefalte grenseverdier, skal skiltet hastighet reduseres. Fundamenteringsforhold for tilgrensende bygg, konstruksjoner og øvrig teknisk infrastruktur skal kartlegges gjennom tilstandsregistrering. Grenseverdier for vibrasjoner (i anleggsperioden) skal beskrives/ vises. /Bane NOR /Bane NOR /Bane NOR Løpende Løpende Løpende/før oppstart Løpende Løpende/før oppstart

63 63 av 85 Kap./ID Tiltak Ansvarlig Periode/frist/dato Status/kommentarer/dokumentasjon 5.9 Massetransport og deponier Generelt Trafikksikkerhet Trafikksikkerhetstiltak skal vurderes og iverksettes ved behov (rekkverk, nedsatt hastighet, dialog med skole/barnehage, trafikklys, vakter osv.) I planlegging og løpende Se også tiltak Kap./ID Miljørisikovurdering Det skal gjennomføres miljørisikovurdering for deponi. Miljørisikovurderinger av områder for deponi må også omfatte miljøoppfølging under og etter deponering Radonholdige masser For faste steinmasser som skal benyttes under, rundt og i tilknytning til bygninger som mennesker skal oppholde seg i, skal konsentrasjonen av radium (Ra-226) i massene ikke overskride 150 Bq/kg eller 12 ppm uran Mellomlagring Mellomlagring av masser som skal deponeres permanent utenfor planområdet skal ikke forekomme Godkjenning av deponi Deponering av masser skal skje i samsvar med gjeldende regulering og godkjenning for aktuelt deponisted. Eventuelle deponeringssteder skal avklares med berørte myndigheter slik at nødvendige hensyn blir tatt Avrenning fra deponi Avrennings og stabilitetsforhold på hvert sted skal være kartlagt før deponering. Deponeringen skal ikke medføre fare for forurensning Overvåkning Midlertidige deponier skal overvåkes/etterses fortløpende. Det skal utarbeides driftsrutiner for oppfølging av at tiltak fungerer. Det skal gjennomføres regelmessige kontroller og beskytte massene mot utvasking Istandsetting Arealer etter anleggsvirksomhet, midlertidig massedeponi, riggområder osv. skal istandsettes og tilbakeføres etter endt anleggsvirksomhet. Før oppstart Løpende Løpende I planlegging og før oppstart I planlegging Løpende Ved avslutning

64 64 av 85 Kap./ID Tiltak Ansvarlig Periode/frist/dato Status/kommentarer/dokumentasjon 5.10 Klimatilpasning Vind/stormflo/flom/snø Tiltak mot vind/stormflo/flom i utsatte deler av traséen mot sjø i Sandbukta skal vurderes Vedlikehold installasjoner Ulike installasjoner, f.eks. renseanlegg, flomvoller, skred/rastiltak osv. skal etterses og vedlikeholdes regelmessig/hyppig. Ved planlegging Løpende

65 65 av 85 Kap./ID Tiltak Ansvarlig 5.11 Klimagassutslipp og materialvalg Stål Alternative løsninger for å redusere mengden stål i anlegget skal vurderes og dokumenteres. Periode/frist/ dato Løpende Status/kommentarer/dokumentasjon Stoffkartotek Stoffkartotek og sikkerhetsdatablad for alle merkepliktige stoffer skal være oppdatert og tilgjengelig for alle på alle riggområdene. Før anleggsstart og videre løpende Kopi skal sendes Bane NOR Helse- og miljøfarlige stoffer Produkter som inneholder over 0,1 % vektprosent av stoffer på Miljødirektoratets prioritetsliste eller REACH kandidatliste skal ikke benyttes under bygging eller i det ferdige anlegget. Det skal i størst mulig grad unngås å benytte produkter som blir klassifisert som farlig avfall. Dersom det blir vurdert som nødvendig å benytte stoffer og produkter på nevnte lister, skal totalentreprenør gjennomføre en substitusjonsvurdering og oppgi begrunnelse for dette (lovkrav iht. 3a i Produktkontrolloven og TEK ). Fravviksskjema oversendes Bane NOR. Produktet kan ikke settes i bestilling av totalentreprenør før fravikssøknad er godkjent av Bane NOR Energibruk fossilfrie riggområder Unødig energibruk og bruk av fossilt brensel på riggområder og generelt i anleggsfasen skal unngås. Belysning og oppvarming skal begrenses til det som er nødvendig for å ivareta sikkerhet Trevirke Det skal ikke benyttes tropisk tømmer, verken i byggefasen eller i det ferdige anlegget. Det skal kun benyttes tre- og trebaserte produkter som produseres av tømmer fra FSC-sertifiserte skoger, naturskoger/iso sertifiserte skoger, PEFC-sertifiserte skoger eller tilsvarende Spesifikke miljøkrav til materialer og produkter Ulike materialer og produkter skal minst oppfylle krav gitt i tabell 4 i klimabudsjettet (dok.nr. SMS-00-A-20092). Materialer og produkter som ikke oppfyller disse miljøkrav skal ikke settes i bestilling av totalentreprenør før begrunnelse og fravikssøknad er godkjent av Bane NOR Klimaregnskap Totalentreprenør skal levere klimaregnskap en gang pr år, etter mal gitt av Bane NOR. Løpende Fravær av helse- og miljøskadelige stoffer skal dokumenteres gjennom minst en av følgende: Svanemerke/EU-blomst SINTEF Teknisk Godkjenning etter ECOproduct (hvitt eller grønt under "Innhold av helse- og miljøfarlige stoffer) Tredjepartsverifisert EPD iht. NS-EN med oppgitt stoffinnhold Sikkerhetsdatablad (kjemiske produkter) Brev fra juridisk ansvarlig (f.eks. teknisk sjef) hos produsent som bekrefter fravær av nevnte stoffer ChemXchange Løpende Følges opp i månedsrapporter fra entreprenør. Løpende Dokumentasjon på at tømmeret oppfyller kravene skal forevises Bane NOR før produktet tas i bruk. Løpende Totalentreprenør skal dokumentere miljøbelastningen til produkter spesifisert i Tabell 4. Dokumentasjonen skal være miljødeklarasjoner (EPD), som skal utarbeides iht. ISO eller helst EN 15804, og være gjeldende for tidspunktet produktene blir benyttet. EPDen skal være tredjepartssertifisert og signert. Årlig

66 66 av 85 Kap./ID Tiltak Ansvarlig Periode/frist/dato Status/kommentarer/dokumentasjon 5.12 Grunnvannssenking, setninger og massestabilitet Tilstandsregistreringer Det skal gjennomføres tilstandsregistreringer av alle utsatte bygninger og installasjoner før anleggsstart. Bane NOR skal sende informasjon til berørte grunneiere. Tilstandsregistreringen skal utføres av uavhengig konsulent Innlekkasjekrav Det skal utføres sonderboringer ved driving av alle tunneler og bergrom for deteksjon og måling av vann, og forinjeksjon dersom det er fare for innlekkasjer som kan medføre skade på bebyggelse, infrastruktur eller naturmiljøet over eller i området rundt tunnelen. Spesifikke krav til innlekkasje til tunneler er angitt i tabell 5-1 og 5-2 i en Poretrykksmåling Poretrykk og grunnvannstand skal overvåkes kontinuerlig gjennom hele anleggsperioden og frem til vannbalansen er blitt stabil etter bygging. Det skal etableres infiltrasjonsbrønner for å kunne følge med på poretrykket, samt for påfylling av vann om dette faller drastisk Forinjeksjon I områder ved strenge innlekkasjekrav (5 l/min x 100 m), skal det gjennomføres kontinuerlig systematisk forinjeksjon. I områder med mindre strenge innlekkasjekrav (10 l/min x 100 m) skal det gjennomføres forinjeksjon ved behov Setningsbolter Setningsbolter monteres på utsatte bygninger. Setningsboltene måles etter behov for å overvåke situasjonen før, under og etter anleggsperioden. Uavhengig konsulent utfører etableringen og målingen av setningsbolter. Omfang av fremtidige setningsmålere baseres på tidligere setningsmålinger, poretrykksmåling og henvendelse fra grunneiere Rapportering Det skal utarbeides rutiner for rapportering av eventuelle skader på bygninger. Disse skal sikre at det er enkelt for grunneiere å henvende seg til Bane NOR og at henvendelsene raskt og effektivt blir fulgt opp. Henvendelser mottas av byggeleder og nabokontakt. Prosedyre for behandling av skadehenvendelser utarbeides av Bane NOR. Bane NOR Bane NOR Før oppstart og løpende Løpende Løpende Løpende Før, under og etter anleggsperioden I planlegging, ved gjennomføring og løpende

67 67 av 85 Presentasjon av et kvalitativt utvalg av fremmede arter med relevans til anleggsarbeidet for SMS. Fremmede arter Bilde Parkslirekne (Reynoutria japonica), SE Svært høy risiko Parkslirekne er en flerårig, storvokst urt i slirkeknefamilien. Planten har underjordisk rot- og jordstengelsystem som det vokser stengler ut i fra. Planten blir 1-2,5 m høy og danner store busker/bestander. Bladene er ca. 10 cm lange, lysgrønne, litt blanke og stive. Den danner klaser av små hvite blomster sensommer eller høst. Arten spres kun vegetativt i Norge (setter ikke frø). Løsrevne deler fra jordstengler kan danne nye kolonier. Det er svært viktig å ta hensyn til dette ved arbeider i grunnen rundt bestander av parkslirekne og ved forflytning av masser, for å hindre spredning av arten. Foto: Wikipedia (By MdE (page at dewiki page at commons) - own photo, CC BY-SA 3.0 de, Rynkerose (Rosa rugosa), SE Svært høy risiko Rynkerose er en rosebusk som kan bli opp til 2 m høy. Bladene er mørkegrønne og litt blanke, med nedsenket nervenett som gir en rynkete overflate. Blomstene er store og mørkerøde med et preg av rosa, men kan også være hvite. Nypene er store, kjøttfulle og litt flattrykte. Rynkerose spres vegetativt ved hjelp av rotstengler som setter skudd, slik at det dannes tette kratt. Planten spres også med nypene. Fugl som spiser fruktene kan spre arten over kortere eller lengre avstander. Nypene tåler også saltvann godt, og kan flyte lenge i sjøen for så å spire når de skyldes i land. Planten spres ledd ved flytting av jordmasser. Foto: Wikipedia (By 4028mdk09 (Own work) [CC BY-SA 3.0 ( via Wikimedia Commons) Hagelupin (Lupinus polyphyllus), SE svært høy risiko Hagelupin er en urt i erteplantefamilien, ca cm høy. Planten danner store klynger som om sommeren er svært dekorative og fargerike. Den har ugrenet stengel som ender i en blomsterklase. Blomstene er lilla, rosa eller hvite. Fruktene er store, lyshårete belger. Løsrevne biter av jordstengler kan etablere nye kolonier ved forflytning av jordmasser, men frø er den viktigste spredningsmetoden. Frøene kan ligge opp til 50 år i jorda uten å miste spireevnen. Planten spres ledd ved flytting av jordmasser. Foto: Wikipedia (By KENPEI - KENPEI's photo, CC BY-SA 3.0,

68 68 av 85 Kanadagullris (Solidago canadensis), SE svært høy risiko Kanadagullris er en flerårig, høyvokst plante i kurvplantefamilien. Den har rett stengel med avlange, lansettformede blader. Øverst på stengelen sitter blomsterstanden. Denne er smågreinet med små, gule blomster. Plantene blir m høye. Kanadagullris spres lokalt med krypende jordstengler, og danner tette bestander. Om sommeren er den lett synlig da den kan dekke store områder med sitt gule «teppe». En enkelt blomsterskjerm kan produsere opp mot frø. Frøene spres som regel med vinden, eller ved at de fester seg på dyr, mennesker og maskiner og fraktes til et nytt spiringssted. Planten spres ledd ved flytting av jordmasser. Foto: Wikipedia (CC BY-SA 3.0, Platanlønn (Acer pseudoplatanus), SE svært høy risiko Platanlønn er et sør- og mellomeuropeisk lønnetre som trives godt i Norge. Bladene sitter to og to på kvistene, og har fem butte, grovtannete fliker. De ligner på spisslønnblader, men er noe rundere og mindre spisse i formen. Trærne kan bli m høye. Platanlønn spres kun ved frø. Frøene har «vinger» som gjør at de spres godt i vinden. Foto: Wikipedia (CC BY-SA 3.0, Strandkarse (Lepidium latifolium), SE svært høy risiko Strandkarse er en flerårig urt i korseblomstfamilien. Planten kan bli opp til 1 m høy. Den har stengler med lansettformede blader. Blomstene sitter i forgrenete klaser og er små og hvite. I Norge vokser strandkarse typisk på havstrand. Strandkarse formerer seg lokalt hovedsakelig med jordstengler, og kan danne tette bestander. Den setter også frø som spres med dyr og fugl, og muligens også flytende på vann. Foto: Wikipedia (By Michael Becker - taken by Michael Becker, CC BY-SA 3.0,

69 69 av 85 Vinterkarse (Barbarea vulgaris), SE svært høy risiko Vinterkarse er en flerårig urt i korseblomstfamilien. Den har grunnstilt bladrosett som dannes første året og overlever vinteren. Stenglene blir cm høye og har spredte, finnete blader. Blomstene er gule og sitter i en vid topp. En plante kan produsere frø årlig, og frøspredning står for en vesentlig del av plantens spredning. I tillegg har røttene knopper for vegetativ spredning både på hovedroten og på birøttene. Foto: Wikipedia (By Enrico Blasutto - Own work, CC BY-SA 3.0, Hvitsteinkløver (Melilotus albus), SE svært høy risiko Hvitsteinkløver er en toårig urt i erteblomstfamilien. Den blir cm høy. Veksten er opprett og forgrenet. Blomstene er små og hvite, og står i lange aks øverst på stilken. Bladene er tre-koplete og sitter spredt. Planten produserer store mengder frø. Foto: Wikipedia (By Estormiz - Eget arbejde, Public Domain, Blankmispel (Cotoneaster lucidus), SE svært høy risiko Blankmispel er busk i rosefamilien. Den kan bli opp til 2 m høy. Busken er brukt mye som hekkplante, da den er rikt forgreinet. Bladene er enkle og hele, ca. 5 cm lange. Bladene er mer eller mindre grønne på undersiden. Blomstene er små og sitter 3-15 sammen. Kronbladene er hvite eller rosa. Frøene utvikles inne i et kjøttfullt bæreple, som blir svart når det er modent. Planten formerer seg aseksuelt med frø, slik at et individ kan produsere frø alene. Fugler er glad i fruktene, og sprer frøene. Foto: Wikipedia (By Manfred Morgner (ka-em-zwei-ein) - Own work, CC BY-SA 3.0, Rødhyll (Sambucus racemosa), HI høy risiko Rødhyll er en buskvekst som kan bli opp til 4 m høy. Den har lys, gråbrun bark. Bladene sitter motsatt, to og to på samme høyde. Tidlig i sesongen har de et snev av rødlig farge. Blomstene er små og lyse (hvit/gulgrønne), og sitter i tette klynger i enden av skuddene. Fruktene er røde «bær», som er lett gjenkjennelige i sine store fargerike klaser. Planten er lettest å få øye på når den står i blomst eller bærer frukt. Formeringen skjer kun ved frøspredning. Fugler er glad i fruktene, og frakter frøene til nye områder. Foto: Wikipedia (By Frank Vincentz - Own work, CC BY-SA 3.0,

70 70 av 85 Presentasjon av et kvalitativt utvalg av rødlistede arter med relevans til anleggsarbeidet for SMS. Rødlistearter Bilde Kammarimjelle (Melampyrum cristatum), EN sterkt truet Kammarimjelle er en urt i snylterotfamilien. Den har smale og motsatte blad. Blomsterbladene er sammenvokst til krone som ender i en hjelmformet overleppe og en trefliket underleppe. Kronen er rosa og underleppa er gul. Blomstene er ca. 15 mm lange, og står i fire rekker i et tett aks. Under krona finnes purpurrøde, taggete støtteblader. Kammarimjelle er kun funnet på få steder i Norge, Værne kloster er et av dem. Foto: Wikipedia (By Bernd Haynold - Own work, CC BY 2.5, Krypjonsokkoll (Ajuga reptans), EN sterkt truet Bladene er rynkete, uten hår og står i rosett. De er ovale til eggeformet med hel eller svakt taggete kant. Fra midten av rosetten dannes loddrette, blomsterbærende skudd med motsatte blader. Blomstene sitter samlet i et opprett aks ved enden av skuddet. Blomstene er blå og uregelmessige. Krypjonsokkoll har krypende jordstengler for vegetativ spredning. Spredning utover dette skjer ved frø som spres av maur. Planten er knyttet til skogtyper som har vært beitet. Opphør av beite og gjengroing er en trussel for planten. Foto: Wikipedia (By EnLorax - Own work, CC BY-SA 3.0, Bulmeurt (Hyoscyamus niger), EN sterkt truet Bulmeurt er en giftig plante i søtvierfamilien. Stengelen er rett, enkel eller grenete. Bladene er flikete med grove tenner. Den blir cm høy. Blomstene er store, vakre og gulhvite med et nett av fiolette årer. Planten har en særegen lukt. Bulmeurt er sannsynligvis en fremmed art som kom til Norge med jordbruket. Den er nå rødlistet, fordi den kun finnes i et begrenset antall forekomster med pågående tilbakegang. Planten har en langlevd frøbank, og kan dukke opp igjen på gamle lokaliteter når jorda blir rørt om. Foto: Wikipedia (By Imartin6 - Own work, CC BY-SA 3.0,

71 71 av 85 Rødlistearter Bilde Alm (Ulmus glabra), VU Sårbar Almen er et varmekjært løvtre som kan bli opptil 40 m høyt. Barken er grå, på eldre trær ofte oppsprukket. Bladene har dobbelt sagtannet rand og er asymmetriske nederst. Overflaten er ru. Bladene er 6-17 cm lange. Almen blomstrer tidlig om våren, før den setter blader. Frukten er en liten nøtt med bred, løvtynn vinge. Fruktene spres med vinden. Almen er truet av almesyke. Almesyke er en soppinfeksjon som angriper friske trær. I Norge er almebestanden spredt, og sykdommen har derfor ikke fått godt feste. Foto: Wikipedia (Av MPF from en.wikipedia.org, CC BY-SA 3.0, Ask (Fraxinus excelsior), VU sårbar Ask er et varmekjært løvtre som kan bli opp til 35 m høyt. De kan bli svært store, med en stammeomkrets på opp til 4 m. Stammen er grågrønn og glatt, men blir med tiden oppsprukken og grå. Bladene er fjærformede og blir opp til 25 cm lange. De har 4-7 bladpar av småblad i tillegg til et endeblad. Småbladene er svakt tannete. Knoppene er svartbrune, et sikkert kjennetegn for ask. Ask har vindpollinering, og frøene spres også med vinden. Asken er rødlistet som sårbar fordi den er rammet av askvisnesyken. Sykdommen er forholdsvis nyetablert, og det foregår en sterk bestandsreduksjon i Norge. Sykdommen forårsakes av en soppinfeksjon. Foto: Wikipedia (CC BY-SA 3.0, Dvergforglemmegei (Myosotis stricta), NT nær truet Dvergforglemmegei er en ettårig urt i rubladfamilien. Den blir 5-15 cm høy. Stengelen er rett med butte blad og små, lyseblå blomster. Dvergforglemmegei er rødlistet som nær truet grunnet nedgang i populasjon og endringer i habitat. Foto: Wikipedia (By Fornax - Eget arbejde, CC BY-SA 3.0,

72 72 av 85 Rødlistearter Bilde Krabbekløver (Trifolium campestre), NT nær truet Krabbekløver er en ettårig urt i erteblomstfamilien. Planten blir cm høy. Stengelen er opprett, og har smale, avlange, mørkegrønne småblader som sitter tre og tre på hver bladstilk. Blomsterhodene er gule, og består av enkeltblomster. Planten vokser på havstrand, skogkanter, enger og tørre gressmarker. Krabbekløver er en viktig beiteart, og husdyr liker den svært godt. Foto: Wikipedia (By Bernd Haynold - selbst fotografiert - own picture, CC BY-SA 3.0, Grønn busthirse (Setaria viridis), NT nær truet Grønn busthirse er en ettårig art i gressfamilien. Gresset blir cm høyt. Bladene er flate og lysegrønne. Grønn busthirse er en innført art i Norge (før 1800), men står nå på rødlista da den er i tilbakegang grunnet gjengroing og opphør av beite. Foto: Wikipedia (By Rasbak - Own work, CC BY-SA 3.0,

73 73 av 85 Rødlistearter Bilde Dronningstarr (Carex pseudocyperus), NT nær truet Dronningstarr er en gulgrønn starrart med skarpt trekantet stengel og blader helt til toppen. Hanaks og hunaks er ulike. Hanakset vokser øverst, og 3-6 hunaks henger på tynne stilker under. Planten blir cm høyt, og vokser i glisne matter. Dronningstarr trives i våtmarksystemer (næringsrik sump, vannkanter og myr), og tilbakegang av disse grunnet menneskelig påvirkning har forårsaket dens rødlistestatus. Foto: Wikipedia (By No machine-readable author provided. Aroche assumed (based on copyright claims). - No machine-readable source provided. Own work assumed (based on copyright claims)., CC BY-SA 2.5, Oksetungesopp (Fistulina hepatica), NT nær truet Oksetungesopp er en egenartet tungeformet stilksporesopp. Soppens fruktlegeme ligner en oksetunge eller et kjøttstykke. Unge individer er rosarøde. Soppen blir mørkere med alderen til mer brunrød. Oksetungesopp vokser på gammel eik eller eikestubber. Den lever som en parasitt og bryter ned kjerneved så treet blir uthulet. Den er derfor en nøkkelart knyttet til hule eiker, da den bidrar til å hule ut treet så det kan brukes som habitat for andre arter. Foto: Wikipedia (By Igor Lebedinsky, CC BY 3.0,

74 74 av 85

75 75 av 85

76 76 av 85