NATOs nye Counterinsurgensy doktrine

Transkript

1 Forsvarsakademiet Institut for Militære Operationer Stabskursus Major Rune Wenneberg NATOs nye Counterinsurgensy doktrine Kan den etterleves av norske styrker? Med bakgrunn i en analyse av NATOs COIN doktrine og Norges militære operasjoner i Afghanistan, vurderes potensielle utfordringer i forhold til Forsvarets evne til å etterleve NATOs nye COIN doktrine. Speciale Veileder: Major Peter Hebo Sølling, IMO Mai ord

2 ABSTRACT Norwegian Armed Forces have participated in almost all NATO led missions after the cold war. Today Norwegian forces are fighting an increasing insurgency in Faryab province, Afghanistan. Even though ISAF are focusing on Counterinsurgency (COIN) in Afghanistan, Norway has not recognized COIN as the Campaign Theme. To increase COIN capabilities among its member states, NATO has produced its first COIN doctrine, AJP Counterinsurgency. The Norwegian Army is considering implementing this as a national doctrine. The thesis identifies the challenges this implementation will have on the Army. Through an analysis of the doctrine itself, the political and military level, several challenges are identified. The analysis shows that the Army will not be able to meet the terms of the doctrines key elements. The Army lacks the necessary capabilities to be able to conduct independent COIN operations. In addition, the Army culture and the educational system are tuned on conventional warfare. The main reason for this is a political priority on national security and a humanitarian discourse in Norway. The necessary means the Army needs in order to establish doctrinally correct COIN capabilities, will probably never be given political priority. 1

3 RESUMÈ Norge er, og har vært, en aktiv deltager i FN og NATO operasjoner, både under og etter den kalde krigen. Til tross for dette er det norske forsvaret i stor grad fokusert mot tradisjonelle og konvensjonelle kapabiliteter. NATOs dreining mot Counterinsurgency i Afghanistan har ikke blitt fulgt opp av norske styrker eller politikere i praksis. I den norske ISAF sektoren har opprøret økt i omfang og intensitet uten at en Counterinsurgency tilnærming har funnet sted. Det er ikke noe felles COIN teorigrunnlag i Forsvaret, heller ingen nasjonal doktrine. Dette er en av årsakene til en tese om at norske styrker i liten grad har god innsikt og forståelse for COIN. NATO har produsert sin første COIN doktrine, AJP Counterinsurgency. I mangel av en nasjonal doktrine, vurderer Hæren å implementere denne som gjeldende doktrine. Oppgaven har til hensikt å identifisere hvilke utfordringer Forsvaret står overfor i forhold til å etterleve denne doktrinen. Oppgaven bygges opp gjennom innledningsvis å analysere doktrinen for å identifisere kjernebudskap og doktrinære måleparametere. Denne analysen gir svar på hva som er kravene for å etterleve doktrine. Deretter gjennomføres en kvalitativ analyse av det politiske og militære nivået opp mot de doktrinære måleparametere, som identifiserer ulike utfordringer knyttet til implementeringen. Kravene for å tilfredsstille doktrinen må anses som meget krevende for både politisk og militært nivå. Kravene strekker seg fra politisk risikovillighet, via hærens kognitive evne til størrelsen på profesjonelle avdelinger. Hovedkonklusjonene i analysen peker på at Hæren i liten grad har evne til å etterleve doktrinen på grunn av manglende politisk prioritet. Hæren står overfor flere dilemmaer ved en implementering. Analysen av doktrinen peker på at Forsvaret mangler kritiske kapabiliteter nødvendige for doktrinært å operere riktig. Da dagens Hær er basert på verneplikt og innrettet mot nasjonale konvensjonelle oppgaver, vil det kreve en politisk omprioritering som er urealistisk. Norsk politisk miljø og diskurs er preget av lite kontrovers og risikovillighet overfor forsvarsog sikkerhetspolitiske spørsmål. Dermed oppstår det et dilemma ved at Hæren må kunne delta i COIN operasjoner uten at den kan etablere nødvendige kapabiliteter. Denne divergensen mellom Forsvarets behov og politisk prioritet, blir dermed den viktigste overordnede utfordringen Hæren står overfor. Internt er hovedutfordringen en manglende helhetlig utdanning innenfor COIN. Kravet til både soldater og offiserer er meget høye, og en etterlevelse krever meget god innsikt og forståelse på alle nivåer. I tillegg kreves en reel anerkjennelse om at COIN avviker fra konvensjonelle operasjoner, noe som krever en ikkekonvensjonell kultur. Da Hæren ikke helhetlig utdanner mot dette, opprettholdes en konvensjonell innretning som er uønsket i COIN. En annen viktig konklusjon av analysen, er at de profesjonelle avdelingene i Hæren er en avgjørende og kritisk kapasitet for å lykkes i COIN. Avdelingene er i dag betydelig mindre enn behovet, og disse er de eneste som vil kunne innfri de høye kravene som må tilfredsstilles i etterlevelsen av doktrinen. Dette peker tilbake på den manglende politiske prioriteten til å endre Hærens innretting vekk fra verneplikt og konvensjonelle oppgaver. Analysen viser at denne omprioriteringen er lite sannsynlig, og dermed vil ikke Hæren kunne etablere COIN kapabiliteter i nær fremtid. 2

4 INNHOLDSFORTEGNELSE ABSTRACT...1 RESUMÈ...2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDING OG METODE OPPGAVENS HENSIKT OG KONKLUSJON BAKGRUNN MOTIVASJON PROBLEMFORMULERING NØKKELBEGREPER OG DEFINISJONER METODE TEORI OG EMPIRIVALG AVGRENSING ANTAGELSER SVAKHETER VED OPPGAVEN FORMALITETER COUNTERINSURGENCY DOKTRINEN INNLEDNING OPPBYGGING OG INNHOLD AV AJP COIN DOKTRINÆRT INNHOLD OPPSUMMERING OG IDENTIFISERTE DOKTRINÆRE KRAV POLITISKE RAMMER FOR COIN INNLEDING NORSK FORSVARSPOLITISK KULTUR OG DISKURS STYRINGSDOKUMENTER COIN ELLER DELTAGELSE? OPPSUMMERING OG SAMMENDRAG MILITÆRE BEGRENSINGER INNLEDNING EVNE OG KAPASITET TIL COIN I HÆREN HÆRENS TRENINGSSTANDARD OG KULTUR COIN UTDANNING I HÆREN OPPSUMMERING OG SAMMENDRAG SAMMENDRAG OG KONKLUSJON LITTERATURLISTE

5 1. INNLEDING OG METODE 1.1. Oppgavens hensikt og konklusjon Denne oppgaven har til hensikt å identifisere utfordringer Forsvaret vil stå overfor ved en implementering av NATOs nye Counterinsurgency (COIN) doktrine. Norge står i dag uten en COIN doktrine og et bevisst forhold til denne operasjonsformen samtidig som norske styrker er involvert i slike operasjoner i Afghanistan. Oppgaven analyserer NATOs doktrine og Forsvarets evne til å etterleve denne gjennom å vurdere både politiske og militære faktorer. Hovedkonklusjonen er at Forsvaret mangler evne til å kunne etterleve doktrinen. Dette skyldes i stor grad en konvensjonell innretning og kultur i Forsvaret påvirket av manglende COIN utdanning, samt for få styrker med relevante kapabiliteter. De nødvendige endringene som vil skape forutsetning for en doktrinær etterlevelse, mangler den nødvendige politiske prioritet Bakgrunn Counterinsurgency er ikke en ny operasjonstype. Ulike former av dette har preget majoriteten av konflikter og kriger siste par hundre år. Begreper som small wars, gerilja, irregulær, asymmetrisk eller ukonvensjonell krigføring er begreper som i større eller mindre grad kan knyttes til insurgency eller Counterinsurgensy. Vestens væpnede styrker har både under og etter den kalde krigen organisert og dimensjonert seg for konvensjonelle trusler og konvensjonell krigføring. Dette er i stor grad naturlig da dette blir ansett som avgjørende for å sikre de ulike staters suverenitet. Til tross for en politisk og militær tilnærming til å forsvare staten mot andre potensielle fiendtlige stater, viser analyser at under 20 prosent av alle konflikter de siste 200 år har vært mellom stater. 1 Dermed viser dette at ukonvensjonell krigføring er det normale og konvensjonell krigføring er unntaket. Til tross for en reduksjon av vestlige styrker etter den kalde krigen, er styrkene fortsatt i stor grad konvensjonelt innrettet. Disse styrkene, tiltenkt andre typer konflikter, deltar nå i større grad i ikkekonvensjonelle operasjoner ute blant befolkningen. 2 Til tross for at mange land hadde erfaring fra Counterinsurgensy operasjoner fra tidligere har de fleste NATO land etter at krigen mot terror startet, utvist usikkerhet og nøling i forhold til hvordan Counterinsurgensy operasjoner bør gjennomføres. Denne usikkerheten må anses som naturlig da doktriner, kapabiliteter og kultur i stor grad er tilpasset konvensjonell krigføring. Et vanlig argument etter den kalde krigen var at hvis en militær enhet behersket konvensjonell høyintensitetskrigføring kunne den gjøre hva som helst. 3 Det har vært tidvis stor uenighet hvorvidt en konvensjonell krig inspirert organisasjon og kultur vil fungere under Counterinsurgensy. En av nyere tids mest anerkjente 4 COIN teoretikere, John Nagl påpekte i sin bok, Learning to Eat Soup with a 1 Correlates of War database. 2 Smith, Rupert (2005): The Utility of Force. The Art of War in the Mordern World. London: Penguin Books, s Ulriksen, Ståle (2008): Power to Protect?: The Evolution of Military Structures and Doctrine in Relation to the Responsibility to Prevent and Protect. (NUPI Report no ). Oslo: Norwegian Institute of International Affairs, s Marston, Daniel (Ed); Malkasian, Carter (Ed) (2008): Counterinsurgency in Modern Warfare. Oxford: Osprey Publishing, s.13. 4

6 Knife: The demands of conventional and unconventional warfare differ so greatly that an organization optimized to succeed in one will have great difficulty in fighting the other 5 Behovet for en COIN doktrine ble tydeliggjort da amerikanske styrker på midten av 2000 tallet hadde flere års erfaring etter 2001 med Counterinsurgensy i Irak og Afghanistan uten at resultatene kunne anses som gode. 6 En bredt sammensatt gruppe ledet av General Petraeus utviklet og gav ut Field Manual (FM) 3 24 i Denne ble raskt tatt i bruk i Irak under the Surge 7 og gav nå de amerikanske styrkene klare prinsipper og retningslinjer på hvordan Counterinsurgency kampanjen skulle gjennomføres. Petraeus sørget for at FM 3 24 ble operasjonalisert i praksis 8 fra 2007 og dette var starten på perioden som nøytraliserte det irakiske insurgency. Suksessen fra Irak med FM 3 24 var med på å økte bevisstheten rundt behovet for en COIN doktrine, og blant annet satte Storbritannia og Frankrike i gang arbeid med å utarbeide egne nasjonale COIN doktriner. NATO som i 2003 hadde overtatt ansvaret for ISAF styrken i Afghanistan, startet også arbeidet med å utarbeide sin egen COIN doktrine, AJP Counterinsurgensy. I mangel på en NATO COIN doktrine, har NATO identifisert at en COIN mentalitet og standardisering av teknikker mellom NATO land har vært vanskelig. 9 Fokuset på COIN som kampanjetema og økte krav til deltagende nasjoner i ISAF ble i stor grad aktualisert gjennom de profilerte amerikanske generalene Mc Crystal og Petraeus som fra 2009 ledet ISAF og satte dette på dagsordenen. Da General Mc Crystal overtok som Commander ISAF (COMISAF) i 2009 utgav han COMISAF s Initial Assessment. Den påpeker blant annet at ISAF må forbedre sin forståelse av COIN og viktige elementer som er felles for enhver COIN strategi. Videre påpeker han at ISAF ikke i tilstrekkelig grad utfører grunnleggende COIN i praksis. 10 For Norges del så hadde norske styrker deltatt i operasjoner på Balkan, Irak og Afghanistan uten at man hadde noen doktrinær tilnærming til COIN. ISAF har de seneste årene operert med Counterinsurgency som operasjonell tilnærming. Den fremherskende holdningen i det Norske Forsvaret kan sies å være at hvis man behersker konvensjonell krigføring, så behersker man COIN. 11 Studer viser også at norske styrker før deployering ikke har noen felles litteratur eller teorier som skal skape en felles forståelse av hvordan COIN skal gjennomføres 12. COIN er heller ikke et tema blant norske politikere noe som gjør det mer krevende for 5 Nagel, John A. (2005): Learning to eat Soup with a knife. Chicago: The University of Chicago Press, s Crane, Conrad (2010): United States. I: Rid, Thomas; Keaney, Thomas (Ed.): Understanding Counterinsurgency. Doctrine, operations and challenges. New York: Routledge. s Kampanje som USA innledet i 2007 med en økning i antall soldater og blir ansett som starten på en periode der opprøret i Irak ble slått ned. 8 Crane, Conrad (2010): United States. I: Rid, Thomas; Keaney, Thomas (Ed.): Understanding Counterinsurgency. Doctrine, operations and challenges. New York: Routledge. s Ramms, Egon, General(2010): ISAF TRAING REQUIRENMENT FOR A COIN ENVIRONMENT.(NATO document 1170/ JBKEPB/194/10). Brunssum: Allied Joint Force Command, s _ENG_NU_COIN%20MSTG%20and%20Impl%20Plan.pdf 10 McChrystal, Stanley, General (2009): COMISAF S INITIAL ASSESSMENT. Kabul:Headquarters International Security Assistance Force, s Ravndal, Jacob Aasland (Ed.) (2009): Counterinsurgency when theory meets reality. (FFI rapport 2009/01346). Kjeller: Norwegian Defence Research Establishment(FFI), s Reinaas, B. (2008): Counterinsurgency: Norske doktriner og reglement for COIN. Bachleroppgave i militære studier. Oslo: Krigsskolen. Her i Ravndal, JA (Ed.) (2009), s

7 Forsvaret å kunne tilpasse seg dette. En ratifisering av AJP forplikter Norge i stor grad til å etterleve prinsippene for COIN beskrevet i doktrinen, selv om en doktrine ikke skal ses på som en oppskrift. Dette gjelder både i forhold til pre deployment trening og gjennomføring av operasjoner. I mangel på en COIN doktrine kan det påstås at Norges militære bidrag i til ISAF manglet en operativt forpliktende teori for COIN og dermed vil det kunne være mer tilfeldig hvordan den enkelte kontingentsjef valgte å tilnærme seg COIN. Det foreligger ingen planer om å utarbeide en egen norsk COIN doktrine. Når AJP er ratifisert og godkjent, er en mulighet at den skal fungere som en nasjonal doktrine for COIN. Det er ikke foretatt noen utredninger av hvilke konsekvenser dette kan og vil får for Forsvaret eller om Forsvaret er i stand til å etterleve doktrinen. Oppgaven vil adressere denne problemstillingen Motivasjon Siden 2001 har Norge hatt militære styrker i Afghanistan. 13 Forsvaret har i en årrekke deltatt direkte og indirekte i operasjonene som har endret karakter siden starten. Et søk gjennom Forsvarsdepartementets ugraderte dokumenter og informasjonssider knyttet til militær virksomhet i Afghanistan, viser et til fullstendig fravær av begrepet COIN, eller opprørsbekjempelse som er den norske oversettelsen. Årsaken til dette i lys av at ISAF har COIN som tilnærmet kampanjetema er ukjent, men det underbygger relevansen av oppgaven. En tilsynelatende manglende politisk fokus og prioritet på COIN, kombinert med en manglende militær forståelse, identifiserer et tydelig behov for en COIN doktrine i det norske Forsvaret. Norge er en militær småstat med et lite forsvar og er på mange måter ikke representativ for stormaktene i NATO. Nasjonale særbehov og forhold preger i stor grad den militære organisasjonen, og det er svært naturlig å tro at dette også gjelder vår evne til å gjennomføre COIN. Dermed er det en logisk slutning at Norge ikke bare vil ha behov for en COIN doktrine, men en nasjonalt tilpasset COIN doktrine. Denne vil kunne ta hensyn til nasjonale forhold, både politiske og militære, som på grunn av en småstats natur, vil avvike fra for eksempel supermakten USA eller organisasjonen NATO. Til tross for dette vurderes en implementering av NATOs doktrine. Et annet alternativ ville vært å implementere USAs nå velutprøvde FM 3 24, men på grunn av USAs unike kapabiliteter og politiske rammer, vil denne sannsynligvis være mindre relevant for Norge enn AJP I mangel på en nasjonal doktrine er det ikke vanskelig å forstå at en nasjonal implementering av en NATO doktrine er bedre enn ingenting. Relevansen knyttet til denne oppgaven ligger dermed i å avdekke hvilke konsekvenser og utfordringer dette vil kunne få for Forsvaret Problemformulering Oppgaven skrives med Counterinsurgensy som hovedtema. Den skal ta utgangspunkt i at Norge vurder å implementere AJP Counterinsurgency som nasjonal COIN doktrine. Temaet gitt av Hærens Våpenskole var : Implementering av AJP i det norske forsvar: Hva betyr det for Forsvaret og Hæren? Da det ikke planlegges med å oversette doktrinen til en nasjonal tilpasset doktrine, vil det sannsynligvis være mange utfordringer knyttet til å etterleve AJP i praksis. Oppgaven tar utgangspunkt i å adressere de utfordringer en implementering av AJP vil bety for det norske Forsvaret. Å identifisere problemene knyttet til implementeringen, og ikke mulighetene, gjør oppgaven mer relevant for Hæren. Problemene vil dermed være områder som det kan gjøres fremtidige tiltak mot ved en implementering. 13 Forsvarsdepartementet (2011): Kronologisk utvikling av det norske bidraget i Afghanistan. Offisielle internettsider. Hentet fra utvikling av det norskebidr.html?id=

8 Dermed vil problemformuleringen være: Med bakgrunn i en analyse av NATOs COIN doktrine og Norges militære operasjoner i Afghanistan, vurderes potensielle utfordringer i forhold til Forsvarets evne til å etterleve NATOs nye COIN doktrine Nøkkelbegreper og definisjoner Comprehensive Approach A means to ensure a coordinated and coherent response to crisis by all relevant actors. 14 NATO har de seneste årene erkjent at konflikter ikke løses med militære midler alene. Dette har ført til en bred anerkjennelse om viktigheten av en økt koordinering og integrering av national governmental departments and agencies, Non Governmental Orgainsations (NGOs), International Organisations (IOs) og den private sektor i en allianse eller koalisjonsoperasjon Counterinsurgency..COIN is defined as the set of political, economic, social, military, law enforcement, civil and psychological activities with the aim to defeat insurgency and address any core grievances. 16 Oppgaven vil fokusere på definisjonens militære pilar, men dette vil ses i en Comprehensive Approach og dermed måtte se de andre pilarene i den militære sammenheng. I oppgavens kapittel 2 vil begrepet operasjonaliseres gjennom en analyse der viktige elementer identifiseres og brukes som doktrinære måleparametere i resten av oppgaven Implementering Forstås som en innføring av en endring som skal etterleves primært i praksis. Det betyr blant annet at å implementere en doktrine er ikke bare å gjøre den gjeldende og tilgjengelig. En implementering er et høyere ambisjonsnivå som krever kjennskap, lojalitet, samt evne og vilje til å følge den. Det vil også måtte innebefatte eventuelle organisatoriske, utdanningsmessige og materielle endringer som anses nødvendige Kapabilitet, kapasitet Mens begrepet kapasitet i oppgaven henviser til en fysisk evne en avdeling eller soldat har, rommer begreper kapabilitet mer. Kapabilitetsbegrepet består av kapasitet (fysisk evne), kompetanse (kognitiv evne) og organisasjon Subtaktisk nivå Nivået under taktisk nivå. Henviser til soldatene som fysisk er på bakken i misjonsområdet og gjør jobben. Hierarkisk fra enkeltmannsnivå til kompaninivå med overlapping inn i bataljonsnivået. 14 NATO (2010): Allied Command Operations Comprehensive Operations Planning Directive, s NATO (Ukjent): AJP 3(B) Allied Joint Doctrine for the Conduct of Operations. Ratification Draft, s NATO (2010): Allied Joint Doctrine for Counterinsurgency (COIN) AJP Ratification Draft 2, s

9 1.6. Metode Problemformuleringen peker på å identifisere eventuelle utfordringer Forsvaret vil stå overfor i forhold til å etterleve en norsk militær implementering av NATOs nye COIN doktrine. Metoden for å svare på problemformuleringen er forenklet å innledningsvis bruke doktrinen til å svare på hva ønsker vi (doktrinært) å gjøre? Deretter gjennom en kvalitativ analyse av de eventuelle politiske føringer Forsvaret måtte ha gjennom å spørre Hva får vi lov til?. Avslutningsvis gjennomføres en kvalitativ analyse av den militære virkeligheten gjennom å identifisere Hva er vi i stand til å gjøre? Dette identifiserer utfordringene som oppsummeres avslutningsvis. KAP 1: INNLEDING KAP 2: COIN DOKTRINE Hva ønsker vi å gjøre? AJP Counterinsurgency METODE: Redegørende Analyse OUTPUT: Doktrinære måleparametre KAP 3: NORSKE POLITISKE RAMMER Hva får vi lov til? Hva har vi fått lov til? Doktinære måleparametre Offisielle styringsdokumenter Politisk kultur og diskurs Poliske ambisjoner og praksis ift ISAF METODE: Kvalitativ analyse OUTPUT: Formelle og uformelle utfordringer KAP 4: MILITÆRE RAMMER Hva er vi i stand til å gjøre? Hva har vi gjort? Doktinære måleparametre Politiske utfordringer Evne og kapasitet Kultur og treningsstandard Utdanning METODE: Kvalitativ analyse OUTPUT: Organisatoriske, strukturelle og kulturelle utfordringer KAP 5: KONKLUSJON OUTPUT: Viktigste utfordringer ved etterlevelse av doktrinen 8

10 Doktrine/ Hva ønsker vi å gjøre? For å svare på hva ønsker vi å gjøre?, vil det være behov for å finne representative måleparametere fra doktrinen. Parameterne skal gjenspeile kjernen i doktrinen og representere anerkjente viktige elementer i COIN. Disse vil brukes til den videre analyse for å svare på problemformuleringen. Dermed vil det innledningsvis være naturlig å analysere hva doktrinen selv mener er kjernen i COIN. Doktrinen er helhetlig og omhandler mer enn de militære virkemidlene. Analysen må dermed identifisere elementer som er representative for den militære søylen, men som samtidig ivaretar krevet om helhet. Selv om oppgaven benytter empiri fra Afghanistan, men skal identifisere generelle utfordringer, må måleparameterne være av en allmenngyldig karakter. Svakheten med denne tilnærmingen er at doktrinen er omfattende og helhetlig og dermed gir ikke oppgaven rom for å analysere hele innholdet. Selv ved å identifisere et relativt stort antall måleparametere vil det kunne være viktige forhold som ikke blir identifisert og som dermed kan føre til feile konklusjoner. Dette søkes kompensert gjennom å identifisere relativt mange og ulike, samt identifisere parametere som peker på både det politiske og det militære nivået. De identifiserte doktrinære måleparameterne vil brukes videre på en induktiv måte for å analysere om disse vil medføre utfordringer for Forsvaret Politiske faktorer/ Hva kan vi gjøre? Forsvarets kapabiliteter henger tett sammen med politiske prioriter og føringer. En analyse uten å vurdere det politiske nivået vil bli snever og ufullstendig. For å identifisere hva Forsvaret har av politiske føringer, begrensinger og handlefrihet til å implementere doktrinen, gjennomføres en kvalitativ analyse av relevante politiske faktorer. Bruk av Forsvarsdepartementets white papers, strategidokumenter og andre relevante offentlige styringsdokumenter analyseres opp mot de doktrinære måleparametere for å identifisere eventuelt utfordringer i forhold til en implementering av doktrinen. Dette vil gi grunnlag for å analysere de formelle politiske føringer mens en analyse av den politiske kultur og diskurs gir de mer uformelle påvirkningen. Avslutningsvis vil en analyse av hvordan det politiske nivået i praksis forholder seg til oppdraget i Afghanistan, identifisere politiske indikatorer for fremtidige COIN operasjoner. Ved å sammenligne konklusjonene fra den kvalitative analysen opp mot de doktrinære måleparameterne vil det gi delvis svar på problemformuleringen ved å identifisere enkelte politiske utfordringer som direkte vil påvirke evnen til å implementere doktrinen. Videre vil analysen identifisere faktorer som vil påvirke Forsvaret og dermed nyttes i analysen av det militære nivået. Svakheten ved denne modellen er at empiri fra kun Afghanistan ikke trenger å være gjeldende for fremtidige COIN operasjoner. Gjennom å tilstrebe bruk av eksempler som må anses å være representative kan ulempen delvis kompenseres Militære faktorer/ Hva er vi stand til å gjøre? Det siste steget vil være identifisere de utfordringene Forsvaret står overfor ved en nasjonal innføring av ny COIN doktrine gjennom å spørre; hva er vi i stand til å gjøre? Hensikten vil dermed være å analysere den militære organisasjons evne til implementeringen. Oppgavens begrensing gir ikke mulighet for å belyse alle aspekter ved de militære utfordringene. Organisasjon, teknologi, materiell, utdanningssystem og 9

11 treningsstandard er bare noen eksempler på områder som kunne være interessante. Besvarelsen vil dermed begrenses til å fokusere på Hærens utdanning, kapasitet og kultur ref pkt 1.8. Med utgangspunkt i de doktrinære måleparametere spisses disse ytterligere opp mot reelle militære utfordringer i å etterleve og tilpasse seg en COIN doktrine. Konklusjonene og funnene i kapittel 3 inndras i analysen for å sette det i rammen av politiske begrensinger. Bruk av ulike kilder, både offisielle og uoffisielle vil kunne gi et empirisk grunnlag for analysen. Dette gir forutsetninger å identifisere utfordringer Hæren har i forhold til å tilfredsstille måleparameterne. Konklusjonene i denne analysen vil direkte svare på problemformuleringen i form av identifiserte utfordringer ved en etterlevelse av doktrinen. Svakheten ved denne modellen er at den kun vil identifisere deler av de militære utfordringene. Selv om de valgte måleparameterne må anses som representative vil det kunne være andre faktorer som f vil kunne gi andre konklusjoner. Kun bruk av ugradert materiale begrenser dybden i analysen, men kompenseres ved å trekke antatte allmenngyldige konklusjoner Konklusjon De viktigste konklusjonene som direkte peker på problemformuleringen i kapittel 3 og 4 sammenfattes, vektes og oppsummeres i dette siste kapittelet. Den sammenfattende konklusjonen vil dermed peke på de utfordringene som er identifisert underveis og presenteres sammen med årsakene til utfordringene. Der det er naturlig vil konklusjonene også kunne peke i retning av løsninger på utfordringene Teori og empirivalg Da problemformuleringen har til hensikt å vurdere norsk evne til å implementere AJP Counterinsurgency, blir denne doktrinen det viktigste teoridokumentet. AJP Counterinsurgensy Ratification Draft 2 er ikke et endelig dokument, men det forventes ikke å få store innholdsmessige endringer når den ratifiseres ref antagelsene i pkt 1.9. NATO doktriner er av natur ulik klassiske akademiske teoridokumenter. AJP serien av doktriner er Keystone doktriner som blant annet innebærer at de godkjennes med konsensus fra alle medlemslandene 17. Dette vil si at den dermed kan påstås å være en kompromissløsning som ikke alle vurderer til å være optimal. Til tross for dette ratifiserer landene kun doktrinene etter en lang og grundig prosess og innholdet er noe medlemslandene skal stå inne for før godkjenning. Operasjoner i NATO rammen er multinasjonale og dermed vil godkjente doktriner ofte være den eneste felles faglige plattformen deltagende nasjoner har. Doktriner av må av natur ses på som Best practice 18 innenfor det feltet den beskriver. Den inneholder alliansens erfaringer og hvordan prinsipper skal praktiseres i nåtid og nær fremtid. AJP kan påstås å være en doktrine med mest empirisk grunnlag bak seg da den inkorporerer blant annet alliansens nylige erfaringer i COIN fra operasjoner i Irak og Afghanistan. Doktrinen må dermed ses på som et meget relevant og riktig teorigrunnlag for denne oppgaven. Det empiriske grunnlaget vil i stor grad bli hentet fra Norges deltagelse i Afghanistan. De erfaringer og observasjoner som er gjort gjennom en årrekke, er det mest representative norske styrker har deltatt på i 17 NATO (2010): AJP 1(D) Allied Joint Doctrine, s Ibid. s

12 relasjon til en COIN kampanje. Fra subtaktisk til politisk nivå er det gjort erfaringer som må kunne anses for å være representative for de ulike nivåene Avgrensing En av oppgavens viktigste avgrensing er at norske styrkebidrag skal ha eget Area of Operation (AAO) 19, være Lead Nation 20 og selv stille hovedbidragene til den militære enheten nødvendig for å kunne etterleve doktinen. Dette er identisk med hvordan det norske Provincial Reconstruction Team (PRT) opererer i Faryab provins, Afghanistan og som er det empiriske grunnlaget. Oppgaven vil begrense seg til å fokusere på Hærens evne til å etterleve doktrinen. Hæren er, og vil være, hovedleverandør til eventuelle COIN operasjoner. Derimot er Forsvarets organisasjon slik at Hæren aldri vil gjennomføre en slik operasjon alene. Derfor omhandler problemformuleringen Forsvarets utfordringer og ikke Hærens. Gjennom en avgrensning med fokus på Hæren vil oppgaven bli mer helhetlig. Avgrensingen fokuserer på empiri fra det norske styrkebidraget i Afghanistan. Bidraget har flere ganger endret størrelse, kapabiliteter og oppdrag, men er normalt i størrelsesorden soldater. Styrkebidraget som helhet er et Joint bidrag fra alle forsvarsgrener, men med Hæren som hoved bidragsyter. AJP er en generisk doktrine som adresserer COIN generelt. Til tross for at problemformuleringen skal besvares generelt, vil analysene begrenses til ISAF og Afghanistan da det empiriske grunnlaget for norske militære operasjoner i ISAF er godt. Norge forventes å stå i Afghanistan så lenge NATO er forpliktet der. Denne operasjonen er en kompleks multinasjonal NATO ledet operasjon med FN mandat som har en Comprehensive Approach tilnærming. Det norske styrkebidraget er på en antatt maksimal størrelse av hva Forsvaret kan opprettholde over tid. Dette gjør ISAF til en begrensing i oppgaven som dermed blir representativ for eventuelle fremtidige norske COIN operasjoner. Selv om problemformuleringen skal identifisere utfordringer knyttet til AJP Counterinsurgency vil hele doktrinen være for stor å ta hensyn til. Da doktrinen er svært omfattende og beskrivende, også innenfor ikke militære virkemidler. Dermed vil bruken av doktrinen begrenses til enkelte doktrinære måleparametere ref pkt Måleparameterne vil ta utgangspunkt i militære faktorer som påvirker den taktiske utførelsen. Problemformuleringen skal gi svar på Forsvarets evne til å etterleve ny doktrine. Begrepet Forsvarets evne er svært generelt og vil kunne omhandle ulike områder som vil være for omfattende å drøfte i en oppgave. Da den i tillegg kun er basert på åpne kilder, vil den begrense seg til mer generelle trender og indikatorer, ikke detaljer. COIN og COIN doktrinen omhandler i stor grad samvirket av militære, politiske, økonomiske og sivile virkemidler. Det vil være naturlig å se konklusjoner i relasjon til alle virkemidlene, men oppgaven vil i den grad det er mulig, begrenses til de militære virkemidlene og konklusjoner knyttet til dette. Oppgaven vil ikke omhandle Special Operation Forces (SOF), selv om den norske Hæren har slike styrker og bruker dem i operasjoner tilsvarende COIN. 19..An operational area defined by a joint commander for land or maritime forces to conduct military activities.[..] NATO (2010): AAP 6. NATO GLOSSARY OF TERMS AND DEFINITIONS, s.2 A Ansvarlig nasjon i tildelt AAO. 11

13 1.9. Antagelser AJP Counterinsurgensy er ikke ratifisert av alle nasjoner og dermed ikke formelt gjeldende som doktrine. Det antas at doktrinen, når den formelt ratifiseres, ikke vil ha så store endringer at det det vil endre konklusjonene i denne oppgaven. Videre antas det at Norge uten forbehold vil ratifisere doktrinen og dermed forplikte seg til å implementere den etter beste evne. Oppgaven vil gjennomføre en kvalitativ analyse av det politiske nivået. Denne type analyse vil bli særdeles omfattende hvis alle faktorer som reelt påvirker politiske beslutninger og politisk logikk skal inkluderes. Dette vil ikke være mulig i rammen av denne oppgaven, men den politiske faktoren er avgjørende for oppgavens validitet. En antagelse om at de analyserte dokumenter, uttalelser og handlinger er representative for det politiske nivået er dermed nødvendig. Kravene til validitet og reliabilitet i valg av data og empiri blir dermed viktig. Bruk av nye og ikke kontroversielle kilder innenfor relativt samme tidsperiode vil skape en viss konsekvens med tanke på at ulike politiske perioder har ulike prioriteringer Svakheter ved oppgaven Forutsetninger, fokus og oppdrag har endret seg underveis i ISAF/ Afghanistan, både for Norske styrker og ISAF generelt. Dette gjør at en induktiv analyse kan resultere i gale slutninger. Dette kan kompenseres gjennom perspektivering av konklusjonene, identifisere nyere erfaringer og velge faktorer som anses som allmenne og representative. Bruk av kun ugraderte kilder reduserer dybden på dybden oppgaven. På ulike områder som for eksempel kapasiteter vil det være behov for å generalisere i større grad og se mer på indikatorer enn detaljer. Bruk av graderte opplysninger vil kunne gitt andre konklusjoner. Kravet til reliabilitet og validitet til kilder opprettholdes ved at kilder ikke må anses som kontroversielle men være representative for temaet det representer. Problemformuleringen etterspør utfordringer knyttet til implementeringen av doktrinen på grunn av behov for å begrense oppgaven. Et relativt ensidig fokus på utfordringer, og ikke muligheter gjør at oppgaven mangler helhetlige konklusjoner. Dette krever bevissthet av leseren at det kan ligge mange muligheter som ikke oppgaven drøfter Formaliteter Oppgaven skrives på norsk bokmål. Da oppgaven skrives ved en dansk institusjon vil språket tilpasses noe for å øke forståelsen for danskspråklige lesere. Dette innebærer blant annet at engelske ord og faguttrykk foretrekkes i stedet for særnorske ord, utrykk og navn. Målgruppen for oppgaven anses å være offiserer med generell, men ikke spesiell, innsikt i temaet. Dette vil begrense omfanget av forklaringer og definisjoner på generelle militære begreper. 12

14 2. Counterinsurgency doktrinen 2.1. Innledning Hensikten med dette kapitlet er å identifisere viktige doktrinære måleparametere gjennom en analyse av AJP COIN. Parameterne skal være representative for hva som må anses som kjernen i doktrinen. Det vil si at de må anses som allmenngyldige og ikke bare være representativ for ISAF og Afghanistan. Parameterne vil brukes videre i oppgaven for kunne belyse problemformuleringen. Parameterne presenteres som krav det politiske og militære nivået må oppfylle for å tilfredsstille doktrinens kjernebudskap. Doktrinen beskriver i stor grad COIN i en Comprehensive Approach ramme og omfatter dermed mer enn bare den militære søylen i COIN. Oppgavens begrensing og fokus vil dermed fokusere primært på de militære aspektene i doktrinen som vil vare aktuell for Hæren i Norge å implementere Oppbygging og innhold av AJP COIN Doktrinen har til hensikt å veilede NATO Commanders, staber og avdelinger i planlegging og gjennomføring av Counterinsurgency. Den har også til hensikt å informere sivile aktører om hvordan militære kan understøtte operasjoner i en Comprehensive Approach tilnærming. Videre skal den kunne brukes på både operasjonelt og taktisk nivå. Doktrinen må anses som relativt omfattende og den belyser og beskriver mange aspekter ved COIN, både normativt og deskriptivt. 21 Språket er relativt lett tilgjengelig og det kan sannsynligvis ses i sammenheng med at den også skal ha en sivil målgruppe Oppbygging av doktinen Chapter 1 Introduction Første kapitlet, som er introduksjonen til doktrinen, plaserer COIN som et Campaign theme 22 og beskriver i COIN i kontekst til det operative miljøet. Videre beskrives viktigheten av Comprehensive Approach og kravene for å forstå hvordan et bredt spekter av militære aktiviteter henger sammen med COIN. 23 Chapter 2 The Operational Environment Her beskrives kompleksiteten av det operative miljøet i COIN og dets mange bestanddeler. Dette inkluderer aktører, irregulær aktivitet inkludert insurgents rolle Doktrinen har deler som beskriver forventet handling og hva som skal til for å oppnå suksess. Samtidig har den deler som årsaksforklarer, perspektiverer og forklarer sammenhenger. 22 Campaign theme beskriver hvilken type operasjon og hvor den i utgangspunktet befinner seg på konfliktskalaen. Theme vil kunne endre seg under en operasjon og overlappe med andre themes og må ikke ses lineært på. AJP 3(B), s. 1 3, beskriver ikke COIN som Campaign Theme men noe som inngår i Security som beskrives som ett av fire themes. I AJP 3.2 Land Operations, s.1 3, beskrives derimot COIN som eget Theme. Det samme gjør AJP 3.4.4, s Oppgaven behandler COIN som Campain Theme. 23 NATO (2010): Allied Joint Doctrine for Counterinsurgency (COIN) AJP Ratification Draft 2, s Ibid. s

15 Chapter 3 Insurgency and Counter Insurgency Doktrinen beskriver videre forskjellen på insurgency og counterinsurgency med de forutsetninger og vilkår som fører til insurgency. Dynamikken og sårbarheten i insurgency beskrives videre for å kunne skape innsikt og dermed forutsetning for COIN. Basert på analyser av historiske og nyere operativ erfaring, beskrives videre COINs egenskaper og særegenheter i forhold til andre Campaign themes. Disse skal understøtte og supplere de mer generelle prinsipper for operasjoner. 25 Chapter 4 Planning for Counterinsurgency Kapitlet fokuserer på planleggingen av NATOs militære bidrag på det operasjonelle nivået. Planlegging av kampanjer er i COIN identisk med andre operasjonsformer, men planmessige særegenheter og spesielle forhold knyttet til COIN utdypes og forklares. Chapter 5: The Military Contribution Det avsluttende kapitlet snevrer inn doktrinen og fokuserer i større grad på på det militære bidraget i en COIN kampanje. Dette er fokusert på det utøvende taktiske nivået Innholdets relevans i forhold til problemformuleringen De deler av innholdet i doktrinen som understøtter løsningen på problemformuleringen må adressere, kapabiliteter, handlinger, ferdigheter og holdninger som Forsvaret må inneha for å implementere doktrinen. Dermed vil de deler av doktrinen som for eksempel beskriver operasjonsmiljøet, ikke være like relevante i denne oppgaven. Dette er i stor grad forhold som vil være til stede uavhengig av hvordan norske styrker opererer eller hvilke kapabiliteter avdelingen besitter. Forståelsen av operasjonsmiljøet og faktorer som påvirker insurgency, er selvsagt avgjørende for Forsvarets evne til å gjennomføre COIN doktrinært riktig. Derimot er det handlingen som utøves som til sist vil gi et resultat som kan peke på hvorvidt en operasjon har vært vellykket. Det vil si at de deler av doktrinen som beskriver hvordan en COIN kampanje skal gjennomføres, vil dermed være meget relevant som et doktrinært måleparameter i oppgaven. Da oppgaven i tillegg skal fokusere på det taktiske nivået vil dette ekskludere deler av doktrinen. Attributes in Counterinsurgency beskriver egenskaper og kjennetegn og må ses på som suksesskriterier for å adressere en COIN operasjon doktrinært riktig. Dette er faktorer som bygger både på historiske og nye operative erfaringer. Dermed blir Attributes relevante for å identifisere viktige doktrinære egenskaper da de på mange måter definerer en COIN operasjon. The Military Contribution kapitlet beskriver i stor grad kravene til en taktisk avdeling som gjennom å beskytte sivilbefolkningen og neutralise 26 Insurgents, oppnår hensikten med det militære bidraget i COIN. Dette militære fokuset ses samtidig i kontekst med andre aktører og militærets evne til å tilpasse seg en 25 Ibid. s Norsk begrep er Nøytralisere. Definisjonen er: Rendering an enemy element temporarily incapable of interfering with the operation Fra STANAG Her i: Hæren (2010): Stabshåndbok for Hæren. Heggelia: Generalinspektøren for Hæren. s

16 Comprehensive Approach. Gjennom å identifisere sentrale og relevante deler av dette kapitlet vil det direkte understøtte kravet til hva som er relevant i doktrinen for videre analyse Doktrinært innhold Grunnleggende forståelse av COIN For å se helheten i forhold til å forstå hvilke doktrinære måleparametre som er relevante, vil det være avklarende å belyse bakgrunnen og filosofien i doktrinen. Insurgency is defined as the actions of an organised, often ideologically motivated, group or movement that seeks to effect or prevent political change of a governing authority within a region, focused on persuading or coercing the population through the use of violence and subversion. 27 Dette står i motsetning til Counterinsurgency som er definert i punkt Selv om de er prinsipielt forskjellige, må de alltid ses i sammenheng for å forstå COIN teori. Insurgents vil forsøke å tvinge frem en endring av den politiske makten, mens Counterinsurgents forsøker å stanse insurgents og dermed underbygge den oppfattede legitimiteten til Host Nation (HN)regjeringen. 28 Denne tvekampen mellom Insurgents og Counterinsurgents handler i stor grad om hvem som har befolkningens tillit. Andre teorier og metoder i Counterinsurgensy har hatt tilnærminger som mer direkte ser dette som en isolert voldelig kamp mellom to asymmetriske motstandere. Det videre arbeidet vil vise at NATOs syn på Counterinsurgensy må i liten grad oppfattes som en fysisk kamp, men en kamp som i stor grad utkjempes på den kognitive arenaen der befolkingen er målet. Både Insurgents og Counterinsurgents benytter seg av en rekke ulike virkemidler og taktikker. Dette inkluderer politiske, militære, økonomiske, sosiale, informasjon og infrastrukturelle aktiviteter. 29 De ulike virkemidler og aktiviteter må ses på som både politiske og militære, og de henger i stor grad sammen. Militære handlinger og virkemidler vil nesten alltid ha politiske konsekvenser. Dette innebærer at politiske hensyn alltid må gå foran de militære, og valgte militære handlinger må alltid understøtte politiske hensikter og målsetninger. Det kan påstås at dette alltid har vært gjeldende, også i konvensjonell krigføring. Forskjellen vil i stor grad være at i COIN, vil sammensmeltingen av nivåer finne sted helt ned på soldatnivå der den enkeltes handlinger kan, og vil, få strategiske konsekvenser. Dette er ikke unikt kun for COIN, men må anses som en viktig mekanisme som det må tas hensyn til. Prinsipielt er det sivile myndigheter som har, og må ta ansvaret for å etablere samfunnsmessige oppgaver og skape en intern sikkerhetssituasjon som gir mulighet for stabilitet og oppbygning. 30 Virkeligheten er ofte slik at dette ikke er mulig og dermed vil militære få oppgaver og ansvarsfelt som ligger utenfor normal doktrine. Typer oppgaver vil i stor grad endre seg fra tidlig i en operasjon til sluttfasene, og dette krever en stor grad av fleksibilitet og helhetsforståelse hos de militære styrkene, ut over hva som er normalt. Selv om oppgavene vil strekke seg fra rene kampoppdrag til å drifte sivile samfunnsoppgaver, ligger mye av suksessen i hvordan befolkningen oppfatter operasjonen. Både sivilt og militært ligger det et stort ansvar å 27 Ibid. s Ibid. 29 Ibid. 30 Ibid. s

17 understøtte intensjoner med handlinger 31. Suksessen er i stor grad knyttet til evnen å synkronisere militær aktivitet med sivil innsats, både GOs og NGOs. Da både insurgents og counterinsurgents kjemper om befolkningens støtte, ligger nøkkelen til seier i befolkningen hos begge parter. Selv om partene kjemper om det samme er virkemidlene svært ulike og asymmetriske. Mens NATO følger internasjonale konvensjoner og regler, og skal være et eksempel til etterfølgelse, gjelder ikke det samme for Insurgents. Counterinsurgents må forvente å forholde seg til og bekjempe en miks av insurgency, terrorisme, kriminalitet og uorden. 32 Even til å skape den helt avgjørende sikkerheten som kreves for å skape stabilitet, er en særdeles komplisert og krevende oppgave for militære styrker. Dette krever en evne til å benytte alle former for militær aktivitet 33. Doktrinen beskriver at dette må anføres av attributes of COIN Attributter I tillegg til krigføringens prinsipper, har NATO utviklet Attributes of COIN som er karakteristika og egenskaper som ønskes fulgt under operasjoner. Disse er basert på historiske og nyere operative erfaringer og må ses på som suksesskriterier og kjernen i hvordan NATO ønsker å gjennomføre COIN. Gjennom å analysere nye operasjonserfaringer og historiske eksempler, har NATO identifisert flere kjennetegn på hva som definerer Counterinsurgensy. Dette gir en helhetlig forståelse av denne type operasjon, og vil være viktig i planlegging og gjennomføring av COIN. Hovedpoengene fra Attributes of COIN presenteres og knyttes sammen, men med fokus på hva det vil innebære for en militær avdeling å tilfredsstille doktrinen innenfor de ulike områdene. Politisk prioritet Tydelige og realistiske politiske mål må etableres før en COIN kampanje kan initieres. Den militære delen av COIN må tilpasses og rettes inn mot disse politiske målsettingene. Når det er et motsetningsforhold mellom politisk og militært nivå, skal det politiske gis prioritet. Dette inkluderer en Comprehensive approach som vil styre operasjonen mot ønskede mål og effekt. Insurgents vil av natur forsøke å angripe direkte og indirekte den politiske vilje som ligger bak operasjonen, både regionalt og internasjonalt. 35 For militære avdelinger vil dette først og fremst kreve en holdnings og kulturendring i forhold til hvordan de tradisjonell tenker. Å ikke alltid være i stand til å gjøre det som er fagmilitært riktig vil sannsynligvis øke risikoen for egne styrker og dette må være godtatt og kjent både militært og politisk i hjemlandet. I tillegg vil den innsikten som kreves i å koordinere politiske og militære virkemidler på alle nivå kreve en organisatorisk kapasitet som ivaretar dette, samt et mandat til å integrere tett med ikke militære aktører. Kamp om befolkningen, ikke mot dem Befolkningen vil normalt være hovedfokuset i COIN, og i de fleste tilfeller tyngdepunktet i operasjonen. I stor grad er COIN og insurgency en kamp om befolkningens støtte og tillit. For å øke tilliten må de militære 31 Ibid. 32 Ibid. s AJP 3.3 beskriver Military activities som offensive, defensive, stability and enabeling. Alle aktiviteter kan bli brutt ned til taktiske handlinger. 34 NATO (2010): Allied Joint Doctrine for Counterinsurgency (COIN) AJP Ratification Draft 2, s Ibid. s

18 styrker prioritere sann og riktig informasjon som skal understøtte Host Nation og NATOs målsettinger, samtidig som Insurgents undergraves. En dyp forståelse, integrering og involvering overfor sivilbefolkningen er en naturlig del av militærets oppgaver i COIN. Denne integrasjonen med lokalbefolkningen setter ofte militære sjefer i er sikkehetsdilemma. Desto mer styrkene integreres og spres blant befolkningen, reduseres styrkebeskyttelsen tilsvarende. Prioriteres styrkebeskyttelse, reduseres evnen til å løse oppdrag. Denne balansen må finnes og justeres fortløpende. Evnen til å akseptere risiko henger dermed tett sammen med evnen til å lykkes. I motsetning til konvensjonell krigføring må alle militære handlinger overfor fienden først og fremst ses i sammenheng med hvilken effekt de har på sivilbefolkningen. Dette betyr at handlinger rettet mot Insurgents som er ansett militært nødvendige og ønskelige, ikke nødvendigvis blir gjennomført hvis det gir en negativ effekt overfor befolkningen. 36 Det sikkerhetsdilemmaet som en spredning av styrkene ut blant sivilbefolkningen innebærer, må de militære avdelingene være i stand til å håndtere. Det innebærer at avdelingene må ha en organisasjon, fleksibilitet og treningsstandard som tillater et tidvis fragmentert operasjonsmønster med mindre avdelinger ute blant befolkningen. Avdelingen må være både logistisk og sikkerhetsmessig i stand til å understøtte dette for å redusere risikoen. I tillegg vil økt risikotakning statistisk gi høyere egne tap, noe som må være forankret både politisk og i avdelingene. Viktigheten av legitimitet COIN er avhengig av å skape og underbygge legitimitet. Dette gjelder både befolkningens oppfattelse av Host Nation styre og sikkerhetsstyrker, NATOs legitimitet overfor HN og det internasjonale samfunn. COIN vil være nytteløst hvis HN ikke kan etablere og vedlikeholde legitimitet i befolkningen. Å understøtte dette er en viktig oppgave for NATO styrker og dette kan blant annet gjøres gjennom å vise at HN har evne til å etablere sikkerhet og grunnleggende samfunnstjenester. 37 Opprørere vil av natur forsøke å øke egen legitimitet på bekostning av NATO og HN, noe som alltid vil kreve en stor innsats å motvirke. Avdelingene må tilpasses og organiseres for å samarbeide tett med HN og underbygge deres troverdighet og legitimitet. Avdelingene må ha kapasitet til å understøtte HN med det som gir best effekt i forhold til å bygge legitimitet. Da dette vil endre seg, vil fleksibilitet og et spekter av kapasiteter være nødvendig. Legitimitet skapes i felten gjennom handlinger. Dette krever at avdelinger og soldatene må være eksemplariske i opptreden og kulturell forståelse. I tillegg vil utilsiktede skader (Collateral Damage) være kontraproduktivt, og som oftest underbygge Insurgents legitimitet. Dette innebærer at avdelingene må være i stand til å ta økt risiko for å unngå sivile tap, selv om det kan være militært nødvendig med det motsatte. Dette krever erfarne og profesjonelle avdelinger som kan akseptere og operere under lite gunstige forutsettinger. For å understøtte egen legitimitet og undergrave Insurgents vil kapasiteter innenfor Psychological Operations (Psy Ops)/ Information Operations (Info Ops) være en viktig styrkemultiplikator. 36 Ibid.s Ibid. s

19 Etterretningsdrevne operasjoner Effektiv etterretning, forståelse av kulturelle, politiske og sosio økonomiske faktorer er avgjørende i COIN. Dette skapes gjennom tett integrasjon med lokalbefolkningen og aktørene i misjonsområdet. Operasjonene må være etterretningsdrevet og tilpasset operasjonens stadige endrende forutsetninger. Etterretning og informasjonsoperasjoner må koordineres og ses i sammenheng for å gi maksimal effekt overfor lokalbefolkningen. 38 I etterretningsdrevne operasjoner skal avdelingen kunne reagere og operere i forhold til den reelle situasjonen og identifiserte operative behov, og ikke bare i henhold til planer og prosedyrer. Å gjennomføre etterretningsdrevne operasjoner krever mer enn gode etterretninger. Hurtig reaksjon og fleksibilitet vil kreves av avdelingene som skal utnytte de mulighetene som vil kunne oppstå. Spesielt krevende vil det være å raskt analysere konsekvensene for befolkningen og koordinere med andre aktører som kan og bør støtte militære handlinger for å gi nødvendig legitimitet. Det vil kreve avdelinger med god COIN forståelse, høy treningsstandard og et stab og støtteapparat som håndterer alle ulike aspekter med etterretning. Enhetlig innsats (Unity of effort) Kompleksiteten og antall aktører i COIN gir av natur en organisatorisk friksjon som må reduseres. Evnen til enhetlig innsats gjennom Comprehensive approach, felles forståelse, koordinering og samarbeid til tross for ulikhet, er helt avgjørende. Samarbeid mellom sivile og militære institusjoner, etablering av felles mål og aktiv bruk av liaisonering blir viktig. Koordineringen skal prinsipielt koordineres av HN gjennom å kombinere politiske, økonomiske og sikkerhetsmessige løsninger. Dette gjelder på alle nivåer fra det laveste taktiske til det politiske nivå. 39 Liaisonering, koordinering og synkronisering av aktivitet for å oppnå samme målsetninger på tvers av nasjoner, kulturer og organisasjoner, er en enormt krevende. Dette krever både rett militær organisasjonskultur og en organisasjon tilpasset dette. I tillegg er mandat eller myndighet til å gjennomføre dette på tvers av tradisjonelle ansvarsinndelinger, helt avgjørende. Nøytraliser opprøret og isoler opprørerne fra deres støtte For å slå opprørerne må de isoleres fysisk og psykologisk fra befolkningen som de normalt henter sin støtte fra. Ved å adressere kjernen i misnøyen som mater opprøret, vil insurgents isoleres og HN øker sin legitimitet. Tilnærmingen skal være i en comprehensive approach ramme, som vil øke evnen til å nøytralisere opprøret på sikt. Mange tilnærminger, metoder og virkemidler vil måtte påvirke evnen til isolering. Ulike typer isolering som fysisk, økonomisk og psykologisk isolasjon vil kreve ulike kapabiliteter og virkemidler som skal gjennomføres og koordineres. NATO styrkene må være i stand til å operere i hele konfliktspektret fra rene offensive kampoperasjoner til indirekte støtte av HN. 40 Igjen vil dette være en krevende om omfattende oppgave for militære styrker. Evnen og mandatet til tett koordinering på tvers av alle aktører vil være utslagsgivende for å oppnå de synergiene Comprehensive Approach krever. Even til tradisjonelle militære kapabiliteter som å angripe og slå Insurgents på slagmarken vil være avgjørende, samtidig som komplimenterende kapabiliteter som Psy Ops/ Info Ops også er viktig. 38 Ibid. s Ibid. s NATO (2010): Allied Joint Doctrine for Counterinsurgency (COIN) AJP Ratification Draft 2, s

20 Evnen til å bruke makt i COIN vil alltid skape paradokset der det å drepe opprørere kan være kontraproduktivt gjennom at flere skapes på sikt. Vær forberedt på en langvarig kampanje Opprør er av natur langvarige, og kan vare i tiår viser de fleste historiske eksempler. Det er avgjørende at NATO landene i COIN tenker og tilrettelegger for en langvarig innsats. Dette må være politisk forankret og anerkjent. I tillegg er forståelsen av at en bekjempelse av opprøret ikke betyr slutten på en COIN kampanje viktig. 41 Langvarige operative forpliktelser sliter på de militære kapasitetene som leveres. Selv om oppdraget, situasjonen, og dermed det militæret behovet endres underveis, vil det være logisk å stille relevante styrkebidrag som har forutsetning for å vedlikeholdes lenge. Hvis nasjonale behov og kapasiteter blir viktigere enn de behovene NATO har for styrkebidragene, vil dette kunne medføre liten effekt eller kontraproduktivitet i operasjonen. Sikkerhet i rammen av rettsikkerhet er avgjørende Å etablere et minimums sikkerhetsnivå for befolkningen, er en av pilarene i COIN. Uten sikkerhet for befolkingen og vennligsinnede aktører, vil opprøret ha grobunn for videre vekst og suksess. Ofte vil det være lange perioder der de militære, av sikkerhetsmessige årsaker, er de eneste med kapasitet til å operere i områder. Å gi befolkningen grunnleggende samfunnsmessige tjenester er ikke en militær oppgave, men dette må man være forbedret på å levere inntil sikkerhetssituasjonen tillater GOs og NGOs å overta oppgavene. Målet er å redusere volden og dette skal skje i rammen av rettsikkerhet slik at HN sikkerhetsinstitusjoner selv kan overta dette ansvaret. COIN må understøtte og tilrettelegge for HNs rettsikkerhet, som må baseres og tilpasses lokale skikker og tradisjoner. 42 Evnen til å etablere og vedlikeholde tilstrekkelig sikkerhet vil være en av kjerneoppgavene for en militær avdeling. Uten denne evnen vil en avdelingen ha liten nytteverdi i COIN. Dette krever robuste, godt utrustede og relativt store avdelinger som er i stand til å håndtere alle typer sikkerhetsutfordringer. Sikkerhet skapes ikke fra leirene, men ute i felt blant lokalbefolkningen hvor utfordringene er. Dermed må avdelingene være i stand til over tid å operere hvor som helst. Avdelingens størrelse, fleksibilitet og robusthet vil også være avgjørende for den unormale oppgaven det er å tilfredsstille befolkningens grunnleggende behov. I tillegg til krav om mange ulike kapasiteter, vil mandat og nasjonalpolitisk handlefrihet til denne type oppgave være nødvendig. Evnen til å skape og vedlikeholde sikkerhet må også kombineres med evnen til utdanning, mentorering og operasjonell partnering med HN sikkerhetsstyrker. Dette krever en organisatorisk kapasitet og en treningsstandard tilpasset oppgaven, noe konvensjonelle styrker normalt ikke har. Overlat ansvaret til lokale styrker snarest Insurgents bør primært bekjempes av HN sikkerhetsstyrker. NATO avdelinger må ha evne og vilje til å støtte dette, samt ved behov, selv ta ansvaret i perioder. Da dette vil kunne oppfattes som at Insurgents kjemper 41 Ibid. s Ibid. s