Vurdering for profesjonslæring
|
|
- Aron Eriksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vurdering for profesjonslæring Direktør Sølvi Lillejord Kunnskapssenter for utdanning NORALF, Tromsø
2 Kunnskapssenterets oppdrag Kunnskapssenteret bidrar til en kunnskapsbasert politikkutforming, forvaltning og praksis, samt en opplyst og kunnskapsbasert utdanningsdebatt Samle, skape, spre kunnskap fra forskning
3
4 Aktiviteter i 2014 I 2014 har Kunnskapssenter for utdanning fullført tre store forskningsoppdrag (syntetisering av forskning) Lærervurdering (systematisk kunnskapsoversikt) Forhold ved skolen med betydning for mobbing (forskningsoppsummering) Partnerskap i lærerutdanningen (forskningskartlegging) 2015: En systematisk kunnskapsoversikt om frafall
5
6 Endelig søkeresultat og første syntetisering
7 Forutsetninger for at lærervurdering skal ha positiv innvirkning på skolens kvalitet Metodekompetanse Medvirkning, ansvar og tillit Tydelighet og enkelhet Ansvarsplassering, dialog og oppfølging
8
9 Review of reviews
10 Hovedfunn Langsiktig og bredt anlagt arbeid med skolemiljø er det beste tiltaket for å forhindre mobbing og uønsket atferd i skolen Et utviklingstrekk i forskningen er en bevegelse fra en reaktiv mot en preventiv holdning til mobbing, og fra et individperspektiv til økt forståelse av mobbingens kontekst og gruppedynamikk En mer inkluderende skole kan motvirke et bredt spekter av tilpasningsproblemer
11
12 Resultat etter systematiske søk Totalt antall artikler fra elektroniske databaser 87 Duplikater 4 Eks. på emne 37 Antall artikler fra håndsøk 8 Screening på tittel og sammendrag 95 Ekskluderte artikler 72 Eks. på relevans 25 Kjernereferanser T&S 23 Eks. på rapport 2 Eks. på ikke-vit. 4
13 Partnerskap artikler fordelt på land Belgia; 1 Canada; 1 Island; 1 USA; 10 Irland; 2 Australia; 4 UK; 4
14 Partnerskap har mange mål Gjøre lærerutdanningen bedre og mer relevant Koble kunnskap fra forskning (teori) og kunnskap fra praksis (fag-fagdidaktikk-pedagogikk og praksis) Utforme integrerte profesjonsprogram Gi praksisskolene større ansvar i lærerutdanningen Øke kunnskapen om undervisning som profesjonskompetanse Styrke lærernes profesjonsutvikling i et karriereperspektiv
15 Relasjoner og samarbeid Organisering og ledelse Tredje rom Partnerskap Ledelse, koordinering og roller Deltakere Spenninger Deltakere Institusjon Utfordringer Suksesskriterier Ressurser Felles læringsobjekt Lærerutdanningen
16 Et tredje rom Veileder i lærerutdanningsinstitusjonen Et tredje rom Mentor i praksisskolen Lærerstudent
17 Triade Student Mentor Veileder
18 Forutsetninger for at partnerskap skal fungere Realistisk oppfatning av hva som trengs av ressurser og kapasitet Hva skal skje når «oppstartsmidlene» tar slutt? Skal/må alt arbeidet skje på toppen av full stilling? Finnes det muligheter for produktivt samarbeid (enveistoveis), bytte av tjenester, fellesprodukter? Felles visjon, felles grunn, gjensidig sympati og aksept for gjensidig sårbarhet
19 Kunnskap fra erfaring, forskning og data Erfaring Lærerstudent Forskning Data
20 Det er studenten som skal bli profesjonsutøver Mentor Forskning Student Praksis Veileder
21 Noen kjennetegn ved profesjoner Sertifisering En felles kunnskapsbase (profesjonskollektivet tar ansvar for kunnskapsutviklingen) Kollektivt samarbeid for å opprettholde den profesjonelle kvaliteten på arbeidet som gjøres (ansvar for å fornye praksiser) Yter tjenester samfunnet trenger og hjelper mennesker. En etisk plattform som fornyes i tråd med samfunnsutviklingen
22 Sertifisering
23 En felles kunnskapsbase Enighet om hva som utgjør det sentrale kunnskapsgrunnlaget Enighet om noen standarder for god praksis Spre kunnskap om hva som er bedre praksis enn annen praksis bidra til at alle tar den beste kunnskapen i bruk Løpende kritisk vurdering av om kunnskapen er pålitelig og gyldig og hvordan den brukes
24 Kunnskapsobjekter
25 Opprettholde kvaliteten på eget og profesjonsgruppens arbeid
26 Kontradiksjonsprinsippet Sakkyndighet er basert på kompetanse og kunnskap, men også skjønn og subjektivitet. Nettopp derfor blir kontradiksjon viktig for å sikre at usikkerhet og nyanser kommer frem. Erik Keiserud, leder i Advokatforeningen (Aftenposten )
27 Profesjoner yter tjenester samfunnet trenger Hjelper mennesker Hjelper mennesker
28 Profesjonsetikk
29 Hva er vurdering? Vurdering har alltid et formål Vurdering er alltid vurdering av noe Vurdering handler om å gi noe verdi, ta fra noe verdi eller gradere kvalitet Vurdering skal prinsipielt føre til forbedring Det må avklares hvordan kunnskapen som fremkommer gjennom vurdering skal/kan brukes
30 The Knick
31 Prøving og feiling
32 Fra prøving og feiling til systematisk arbeid
33 Prinsipper for vurdering (fra Assessment Reform Group) Ressurser (ekspertise, økonomi, tid) må stilles til rådighet og balanseres mot det man ønsker å oppnå Den som blir vurdert må oppleve resultatet av vurderingen som gyldig og troverdig Vurderingen må være konkret og avgrenset, men likevel ta hensyn til at det som vurderes er del av en helhet Vurdering må ikke bare måle prestasjoner, men bidra positivt til læring hos den enkelte og i organisasjonen Vurdering har stor innvirkning på praksis i et felt, og må derfor planlegges og gjennomføres slik at uønskete virkninger minimeres
34 Forutsetninger for at lærervurdering skal lykkes Medvirkning i alle deler av prosessen gir legitimitet Det må settes av tid og ressurser og utformes planer for hva som skal gjøres med problemer som avdekkes Det må være et klart avgrenset vurderingsobjekt (enighet om hva man skal se etter) Nødvendig at ledelsen er engasjert og involvert Skoler og kommuner som lar profesjonslæring stå sentralt får bedre resultater enn de som utvikler skjemavelde
35 Erfaringer med lærervurdering i ulike land Chile Kina Belgia Portugal Utfordringer Merarbeid for lærerne Tillit til de som vurderer og vurderingskompetansen de innehar Uklart vurderingsobjekt kombinert med mange vurderingsmetoder stor kompleksitet vanskelig å håndtere Problemer med å følge opp resultater fra vurderingen slik at den fører til læring og utvikling Vurderingen kan bli summativ og byråkratisk Brudd mot vurderingsprinsipper Sette av ressurser som trengs - Ikke satt av nok tid til gjennomføring og oppfølging av tiltak Resultat skal være gyldig og troverdig Ikke alle som vurderer har legitimitet og troverdighet hos lærerne Vurdering må avgrenses - Vurderingsobjektet er ikke klart avgrenset Vurderingen bør bidra positivt til læring i skolen vanskelig å oppfylle den formative intensjonen
36 Fallgruver for praktisering av lærervurdering Intensjonen er at vurderingen skal fungere både summativt og formativt. Problemet er at summativ vurdering ofte blir enerådende Det er enighet om at mange metoder bør brukes for å gi et dekkende bilde av lærenes arbeid. Problemet som oppstår er at dette også gjør vurderingen svært kompleks og komplisert
37 Kunnskapsmobilisering i skolen Ha oppmerksomhet på undervisningen Få all innsats til å henge sammen ved å ha et felles undersøkelsesobjekt Jobb systematisk heller enn å iverksette en rekke enkeltstående prosjekt og initiativ Ha en varig fortelling om hva som er viktig
38
39 Takk for meg
Vurdering av profesjonsutøvelse for organisasjonslæring
Vurdering av profesjonsutøvelse for organisasjonslæring Direktør Sølvi Lillejord Kunnskapssenter for utdanning Bergen 28.01.16 www.kunnskapssenter.no 28. januar 2016 Sølvi Lillejord Bergen 28.01.2016 2
DetaljerVurdering av profesjonsutøvelse
Vurdering av profesjonsutøvelse Direktør Sølvi Lillejord Kunnskapssenter for utdanning Hamar 10.03.15 Kunnskapssenterets oppdrag Kunnskapssenteret skal bidra til en kunnskapsbasert politikkutforming, forvaltning
DetaljerLedelse i fremtidens skole
Ledelse i fremtidens skole Sølvi Lillejord Direktør Kunnskapssenter for utdanning Loen, 1.10.14 www.kunnskapssenter.no www.kunnskapssenter.no/ 6. oktober 2014 / side 2 Kunnskapssenter for utdanning www.kunnskapssenter.no/
DetaljerLæreprofesjonalitet. Sølvi Lillejord. Ringer i vann-konferansen Hotell 33
Læreprofesjonalitet Sølvi Lillejord Ringer i vann-konferansen 21.01.2013 Hotell 33 Ringer i vann. En bevegelse fra sentrum og utover som skyldes en forstyrrelse og skaper ringvirkninger. Ingen sirkel er
DetaljerForhold ved skolen d med ved skolen betydning med for betydning mobbing Sølvi Lillejord Kunnskapssenter for utdanning
Forhold ved skolen med betydning for mobbing Sølvi Lillejord Kunnskapssenter for utdanning Kunnskapssenterets oppdrag Kunnskapssenteret skal bidra til en kunnskapsbasert politikkutforming, forvaltning
DetaljerHva trenger norsk skole for å bli bedre konsekvenser for ledelse
Hva trenger norsk skole for å bli bedre konsekvenser for ledelse PROFESSOR OG DIREKTØR SØLVI LILLEJORD KUNNSKAPSSENTER FOR UTDANNING HELL 9 FEBRUAR 2018 Kunnskapssenteret ble åpnet i mai 2013 Bredt mandat
DetaljerTilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole
Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Kristin Børte, PhD og Lotta Johansson, PhD Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning Faglig råd for PP-tjenestens konferanse
DetaljerForhold ved skolen som har betydning for mobbing Forskningsoppsummering 2/2014
Forhold ved skolen som har betydning for mobbing Forskningsoppsummering 2/2014 Kunnskapssenter for utdanning Et hovedfunn i oppsummeringen er at stadig flere forskere nå er enige om at langsiktig og bredt
DetaljerHva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe
Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse
DetaljerAsker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:
Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi
DetaljerNorsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold
Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best
DetaljerHØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng
HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015
Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Fortsatt like aktuell. s2 Prosess Vedtak LM 2013 Sentralstyret legger fram en strategiplan for landsmøteperioden 2013 2015 som behandles i
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind
DetaljerVidereføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer
Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/
DetaljerLÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD
1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under
DetaljerProsjektarbeid og oppgaveskriving
Prosjektarbeid og oppgaveskriving Prosjekt Definisjon og historisk utvikling Prosjekt typer Arbeidsmetodikk Oppgave skriving Tema: Forskjellen mellom åpne og lukkede prosjekter. Hvordan teorien behandle
DetaljerKvalitetsplan for å bedre elevenes læring
KVALITETSPLAN ASKIMSKOLEN 2015-2018 Kvalitetsplan for å bedre elevenes læring Askimskolen skal oppnå oppsiktsvekkende gode resultater! Kvalitetsplanen er styrende for dette arbeidet. Planen skal gjenspeile
DetaljerErfaringsmessige er rapportene tunge og vanskelige for det vanlige menneske. Ikke i tråd med intensjonen hvordan gjøre dette bedre
Skoleeierprogrammet Tilstandsrapporten - Videopresentasjon KS introduksjon v. Dag Langfjæran Erfaringsmessige er rapportene tunge og vanskelige for det vanlige menneske. Ikke i tråd med intensjonen hvordan
DetaljerKUNNSKAPSSENTER FOR UTDANNING BESØKSADRESSE: Drammensveien 288, 0283 Oslo POSTADRESSE: Postboks 564, NO-1327 Lysaker
ÅRSMELDING 2014 KUNNSKAPSSENTER FOR UTDANNING BESØKSADRESSE: Drammensveien 288, 0283 Oslo POSTADRESSE: Postboks 564, NO-1327 Lysaker FORSIDEFOTO: Asle Haukaas/Kunnskapssenter for utdanning TITTEL: Årsmelding
DetaljerTidlig innsats overfor ungdom. DelTa kurs for kommuneansatte
Tidlig innsats overfor ungdom DelTa kurs for kommuneansatte Kurs i 4 moduler som omhandler: Rus og ungdomskultur Å se - og komme i møte Fra bekymring til handling Samhandling som suksesskriterie I tillegg:
DetaljerStort ansvar (god) nok læring?
Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte
DetaljerStrategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018
Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet
DetaljerNTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud
DetaljerLærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.
Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten
DetaljerEt situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost:
Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost: Jens-Christian.Smeby@hioa.no «Tilstanden» for profesjonsutdanningene Rekruttering: antall søkere og
DetaljerKUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID. Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars.
KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars. Rica hotell Bodø Hva skal vi snakke om? Kunnskapsbasert folkehelsearbeid (hvordan
DetaljerKvalitetsplan for Balsfjordskolen
Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING
DetaljerErfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland.
Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Hovedtema: Hva er virksomme tilnærmingsmåter, metoder og samarbeidsformer overfor
DetaljerVurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS. Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk
Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk Lærerens glede Tillit Faglig og pedagogisk selvutvikling Frihet Byråkratiets
DetaljerKlasseledelse. Nordisk konferanse 30. 31. oktober 2008. Hanne Jahnsen
Klasseledelse Nordisk konferanse 30. 31. oktober 2008 Hanne Jahnsen MÅLSETTING MED KLASSELEDELSE Produktiv arbeidsro tilpasset læringsaktivitetene Få mest mulig tid til læringsaktiviteter og undervisning
DetaljerHøringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.
NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006
DetaljerStudieplan for videreutdanning i Kunnskapsbasert Ergoterapi
Studieplan for videreutdanning i Kunnskapsbasert Ergoterapi Modul 1: Søk etter kunnskap - 5 studiepoeng/ects Modul 2: Kritisk vurdering og anvendelse av kunnskap 5 studiepoeng/ects Program for ergoterapeututdanning
DetaljerTIPS OG RÅD I STRATEGIARBEIDET FRA SØKNAD TIL STRATEGI
TIPS OG RÅD I STRATEGIARBEIDET FRA SØKNAD TIL STRATEGI OPPSTARTSAMLING FOR SPRÅKKOMMUNER, GARDERMOEN 11.05.16 MARIT C. SYNNEVÅG, MCS:CONSULT FØRINGER UDIRs RAMMEVERK 6 Lokal strategi for språk, lesing
DetaljerBachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det
DetaljerTeamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
DetaljerInnspill fra Kunnskapssenter for utdanning vedrørende organisering av oppgaver i Kunnskapssektoren
Notat Emne: Innspill fra Kunnskapssenter for utdanning vedrørende organisering av oppgaver i Kunnskapssektoren Til: Kunnskapsdepartementet Kopi: Fra: Kunnskapssenter for utdanning Saksbehandler: Vår referanse:
DetaljerMobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag
Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag STIKLESTAD DEN 15.10.15 Et forsøk på Hverdagsinnovasjon En modell som er noe nytt, men fortsatt usikker på om den er nyttig. Den er i allefall ikke nyttiggjort.
DetaljerRevidert august 2015 RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS
RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS 1 FORORD Retningslinjer for vurdering bygger på kapittel 3 i forskrift til friskolelova og gjelder hele løpet i videregående opplæring.
DetaljerSammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl
Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler Thomas Nordahl 21.05.15 Læreren må i undervisningen velje framgangsmåtar dei har tru på uttrykker Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn
1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,
DetaljerImplementere KBP på sengepost/ enhet. Kjersti Stokke
Implementere KBP på sengepost/ enhet Kjersti Stokke Bakgrunn Vi ønsker det beste for våre pasienter Vi ønskerågide bestetiltakenepå pasientenes behov og problem Vi vil være eksperter innen sykepleie til
DetaljerNye innsikter om likeverdig samarbeid
Nye innsikter om likeverdig samarbeid Førstelektor Anne Furu Førstelektor Karen Marie Eid Kaarby Førsteamanuensis Inger Marie Lindboe Førsteamanuensis Tove Lafton Hvordan skape og opprettholde likeverdige
DetaljerLæringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15
Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 29.01.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet
DetaljerStrategi for Norsk senter for menneskerettigheter
Universitetet i Oslo Juridisk Fakultet/Norsk Senter for Menneskerettigheter Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter 2015-2018 Innledning Norsk senter for menneskerettigheter er et fler- og tverrfaglig
DetaljerRAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID
RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID KRAGERØ KOMMUNE FORELDRESAMARBEID Foreldre er barnas viktigste ressurs og støttespillere. Godt foreldresamarbeid er avgjørende for at flest mulig barn og unge får utnyttet
DetaljerNOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften
NOKUTs veiledninger til studietilsynsforskriften Kapittel 4 Institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid Mai 2017 Tittel: til studietilsynsforskriften kapittel 4 Gyldig fra: 11.05.2017 Forord I februar
DetaljerUngdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2
DetaljerKurs som forberedelse for videre utdanning
Kurs som forberedelse for videre utdanning Sølvi Lillejord Program for bedre gjennomføring Oslo, 27. april 2015 Tiltakskategorier med effekt College-oriented programming Supplemental academic services
DetaljerFrafall i videregående opplæring
Frafall i videregående opplæring Sølvi Lillejord Program for bedre gjennomføring Oslo, 27. april 2015 Forskergruppe Professor Terje Manger, UiB Professor emeritus Trond Eiliv Hauge, UiO Forsker II Anne
DetaljerHva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015
Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/
DetaljerOppvekstkomiteen Læringsmiljø i askerskolen -resultater og tiltak
Oppvekstkomiteen 26.3.19 Læringsmiljø i askerskolen -resultater og tiltak Innhold Elevundersøkelsen Oppfølging av resultatene Hva skaper gode læringsmiljø? Læringsmiljøarbeidet i askerskolen Hvorfor skjer
Detaljer«Leva-Fro skal tilrettelegge for arbeid til personer som ikke uten videre kan nyttiggjøre ordinært arbeidstilbud..»
Verdidokument Vi vokser med jobben «Leva-Fro skal tilrettelegge for arbeid til personer som ikke uten videre kan nyttiggjøre ordinært arbeidstilbud..» I Leva-Fro AS har vi tro på at ethvert menneske har
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Hamar 04.02.13 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerHva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010
Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervisning? 1. Hva sier forskning om kjennetegn på god undervisning? Visible learning, John Hattie 2. Hva synes
DetaljerMini-HTA. Hurtigvurdering av nye medisinske metoder
Mini-HTA Hurtigvurdering av nye medisinske metoder Brynjar Fure, Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, nevrolog og geriater, Seksjon for hjerneslag,
DetaljerMedvirkning- på papiret og i praksis Miljø- og friluftslivsorganisasjonenes engasjement for vannforskriften 25.09.2014
Medvirkning- på papiret og i praksis Miljø- og friluftslivsorganisasjonenes engasjement for vannforskriften 25.09.2014 Silje Helen Hansen Vikarierende vannkoordinator SABIMA/SRN/FRIFO Hvem jeg representerer
DetaljerStrategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)
VERSJON (til styreseminaret): 19. MAI 2014 Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) 2015-2018 Offentlig versjon Innledning Norsk senter for menneskerettigheter
DetaljerKartlegging av læringsutbyttebeskrivelser. Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015
Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015 Prosjektgruppe Anna Collard Helén Sophie Haugen Åshild Kise Anne Karine Sørskår (prosjektleder) 2 Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet
DetaljerMellomlederopplæring i pedagogisk ledelse
Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles
DetaljerPlan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn
Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.
DetaljerVedlegg 4 til Protokollen Mapping av kjerneartikler
Vedlegg 4 til Protokollen Mapping av kjerneartikler Screening basert på fulltekst Screening basert på tittel og sammendrag (T&S) Totalt antall artikler fra elektroniske databaser.99 Duplikater.966 Antall
DetaljerTverrprofesjonell samarbeidslæring
Tverrprofesjonell samarbeidslæring tar vi dette for gitt?! Atle Ødegård Professor/PhD Høgskolen i Molde Hva er god kvalitet på helse- og sosialtjenester? For brukeren/pasienten? For de ansatte de profesjonelle?
DetaljerOrientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:
1 Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: Emnebeskrivelse for Barns utvikling, lek og læring, s. 15-17
DetaljerInnhold. Forord Bokas oppbygging... 13
Innhold 7 Innhold Forord... 5 Bokas oppbygging... 13 Kapittel 1 Inkludering... 19 Perspektiver på inkludering i barnehagefaglige praksiser Anne-Lise Arnesen Inkluderingsbegrepet perspektiver... 19 Inkludering
DetaljerSAMMEN OM LÆRING. Pedagogisk plattform for Meløy VGS. Sammen om læring
SAMMEN OM LÆRING Pedagogisk plattform for Meløy VGS Sammen om læring PEDAGOGISK PLATTFORM FOR MELØY VIDEREGÅENDE SKOLE SAMMEN OM LÆRING MVGS skal gi elevene nødvendig grunnlag for å møte dagens krav til
DetaljerLederstil Motivasjon
Lederstil og Motivasjon Lederstilene: Autoritær Krever umiddelbar aksept Visjonær I stand til å forklare det store bildet Mellommenneskelig Skape harmoni, unngår negativ tilbakemeldinger og konfrontasjoner
DetaljerVeilederrollen i utvikling: forventninger, praksiser og problematiseringer
Veilederrollen i utvikling: forventninger, praksiser og problematiseringer Skolelederdagen, 13.10.17 Siv Paus Brovold, Frogn vgs, Anne Kristin Dahl, ILS og Eli Lejonberg, ILS Innhold Utvikling av veilederrollen
DetaljerStrategidokument for perioden 2014 til 2019
Strategidokument for perioden 2014 til 2019 1. INNLEDNING Hvor står forbundet i dag? 1.1. Gjeldende strategidokument gjelder til 2018. Dokumentet har fra 2007 vært et godt styringsdokument for strategiske
DetaljerPRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK
PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og
DetaljerFagfornyelsen: Overordnet del av læreplanen
Fagfornyelsen: Overordnet del av læreplanen DEKOM, Nyvågar, skoleledersamling Vesterålen 17 18 OKTOBER 2018 Lisbeth.Flatraaker@NORD.no Summegrupper på tre - fire Hva vet dere om fagfornyelsen? Bli enige
DetaljerJanuar 2016. Handlingsprogram og strategisk program
Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:
DetaljerProfesjonsetikk - fra vedtak til virkelighet Lederens rolle og betydning
Profesjonsetikk - fra vedtak til virkelighet Lederens rolle og betydning Ledersamling UDF Østfold Laholmen / Strømstad 10-11.oktober 2013 Tore Fjørtoft Sentralstyremedlem / leder av Sentralt lederråd Vedtak
DetaljerBasert på det du nå har hørt, hvilke tiltak bør vi iverksette for å forberede førstegangsledere slik at de skal lykkes i praktisk ledelse? Utvikle mentorordning (=lederstøtte) med fokus på psykologisk
DetaljerLæringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling
Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 14/65 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder
DetaljerFoU-oppgaven. Innsamling og analyse av empiriske data. Jon Magne Vestøl Førsteamanuensis, ILS, UiO
FoU-oppgaven. Innsamling og analyse av empiriske data Jon Magne Vestøl Førsteamanuensis, ILS, UiO Oppgaveordlyd PPU3220/PPU3420: FoU-oppgave http://www.uio.no/studier/emner/uv/ils/ppu3420/v13/fou-oppgave.html
DetaljerVeiledning som fag og metode
Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode er et område som handler om generelle veiledningsferdigheter tuftet på en bred veiledningsfaglig tradisjon. En karriereveileder
DetaljerFolkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune
Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge
DetaljerUngdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle
Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS
DetaljerStore programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari
Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning
DetaljerHvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør
Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Store samfunnsutfordringer krever forskning og innovasjon i offentlig sektor Det
DetaljerSøknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.
Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene
DetaljerLærende nettverk i friluft. - en veileder -
Lærende nettverk i friluft - en veileder - 1. utgave 23. nov 2007 Innhold Om Læring i friluft... 3 Bakgrunn... 3 Mål med Læring i friluft... 3 Fire hovedbegrunnelser... 3 Virkemidler/ tiltak... 4 Lærende
DetaljerS T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING
S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis
DetaljerProgramplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer
Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
DetaljerA.O. Vinje. Kunnskap skal styra rike og land, og yrkje skal båten bera, og ingen må vera ein styresmann, som ikkje ein mann kan vera.
A.O. Vinje Kunnskap skal styra rike og land, og yrkje skal båten bera, og ingen må vera ein styresmann, som ikkje ein mann kan vera. Utgangspunkt for hvilket blikk ved ser med? ( 80-talls kart ) Data,
Detaljerpresentasjoner Kommunenes bidrag Thore Ottershagen Sørum Kommune Rekruttering Rekruttering Hva gjør nye fagpersoner?
Atferdsanalyse og kommunen Thore Ottershagen Sørum Kommune NAFO 2010 2011: : ca 10% 8 % kommuner presentasjoner Kommunenes bidrag Hvorfor Arbeidstid fag? søker? Geografi,arbeidsmiljø,lønn...men man jobb?
DetaljerKollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15
Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og
DetaljerLedelseskurs Del 2. Modul C - Team
Ledelseskurs Del 2 Modul C - Team Mål for modul C - Team Vite hva som kjennetegner et team Sammensetning av komplimenter kompetanse og personligheter Få en forståelse av viktigheten for rolleavklaring
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerOppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2. Utdanningsdirektoratet, 18/4 2013
Eirik J. Irgens: Kollektiv læring og praksisutvikling hvordan fa ny kunnskap til a «feste seg» i organisasjonen? Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2 Utdanningsdirektoratet,
DetaljerResultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i
DetaljerLærings- og forbedringsarbeid Åta seg tid til å tenke nytt om noe som allerede eksisterer.
Systematisk lærings-og forbedringsarbeid Systemer og prosesser som skaper varige forbedringer sprer de gode tiltakene 1 Lærings- og forbedringsarbeid Åta seg tid til å tenke nytt om noe som allerede eksisterer.
DetaljerResultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i
DetaljerStiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.
Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging
DetaljerLæreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr
Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hvorfor ny lærerutdanning 1. Grunnskolens utfordringer Elevenes svake kunnskaper i sentrale fag Lærernes kompetanse Rekruttere og beholde lærere 2. Lærerutdanningens
DetaljerLOKALDEMOKRATIUNDERSØKELSEN 2014
LOKALDEMOKRATIUNDERSØKELSEN 2014 - forholdet mellom kommunen og innbyggerne - omdømme og tillit Aina Simonsen, KS Frogn kommune, 25. august 2014 Svar der forskjellen mellom innbyggerne og de folkevalgte
DetaljerSkoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser
Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her
DetaljerLærervurdering muligheter og forutsetninger. Eyvind Elstad, leder av arbeidsgruppen
Lærervurdering muligheter og forutsetninger Eyvind Elstad, leder av arbeidsgruppen Formålet med GNISTarbeidsgruppens arbeid «gruppen skal identifisere og vurdere viktige forutsetninger for at lærervurdering
Detaljer