TJENNGATA 9 MULIGHETSSTUDIE HELSEHUS RISØR KOMMUNE

Transkript

1 Mai 2017, revisjon 1 Risør kommune Mulighetsstudie, tekniske og økonomiske vurderinger TJENNGATA 9 MULIGHETSSTUDIE HELSEHUS RISØR KOMMUNE

2 Revisjon 1 Dato 2017/05/29 Utført av Arve Berge, Trond Talseth, Alexander Kristensen, Jon Olav Torp Kontrollert av Alexander Kristensen Godkjent av Arve Berge Beskrivelse Mulighetsstudie, tekniske og økonomiske vurderinger 1

3 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING Bakgrunn og formål 3 2. AREALBEHOV OG FELLESLØSNINGER Arealbehov for de ulike tjenestene 4 3. MULIGHETSSTUDIET Betraktninger Planskisser TEKNISKE VURDERINGER Branntekniske vurderinger Grunnlag for vurderingen Bygningsmessig brannvern Teknisk brannvern Rømning av personer Rednings- og slokkemannskap Brannskisse Plan Plan Geotekniske vurderinger Bygningsmessige vurderinger ØKONOMISKE BETRAKTNINGER VEDLEGG 22 2

4 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og formål I perioden januar 2017 til mai 2017 har Rambøll gjennomført mulighetsstudie om opprettelse av helsehus i Tjenngata 9 (NAV-bygget) i Risør kommune. Prosjektet gjennomføres på oppdrag for Risør kommune. Risør kommune har tidligere gjennomført en utredning om samlokalisering av helsetjenester i Risør og Rambøll har i etterkant kartlagt behovene og utredet mulighetene for etablering av et helsesenter i forbindelse med Tjennasenteret med tilhørende bygninger. Dette mulighetsstudiet gjelder etablering av helsehus i Tjenngata 9 (NAV-bygget). Det har blitt avholdt flere møter med brukerorganisasjonen og kommunen i ovennevnte periode, for å diskutere en optimalisert samlokalisering av funksjonene. Formålet med mulighetsstudien er å bidra til at kommunen kommer videre i prosessen, slik at det kan tas politiske beslutninger som avklarer hvordan helsetjenester skal løses. Studien inneholder fire deloppgaver: Arealbehov og fellesløsninger Mulighetsstudie Tekniske vurderinger Økonomiske betraktninger 3

5 2. AREALBEHOV OG FELLESLØSNINGER Dette kapitlet omhandler hvordan et helsehus best kan organiseres med tanke på arealbehov og fellesløsninger. Dette er gjort i samarbeid med brukerne som har vært representert med fastlegene, fysioterapeutene, helsestasjonen, tannhelsetjenesten og NAV. Administrasjonen v/kommunalsjefene Nils Martin Andersen og Aase Synnøve Hobbesland, sammen med Samfunnsplanlegger Sigrid Hellerdal Garthe, har vært bindeleddet mellom brukerne og Rambøll. Generelt er det viktig å påse at lokasjonen og innretningen av de praktiske løsningene i helsehuset ivaretar hensynet til personalets sikkerhet og hensynet til personvernet. 2.1 Arealbehov for de ulike tjenestene Nedenfor fremkommer en oversikt over ulike tjenester som er inkludert i en samlokalisering og deres arealbehov. Tabell 2-1: Oversikt over arealbehov for de ulike tjenestene Tjeneste Netto arealbehov Kommentarer Fellesløsninger Totalt netto areal behov Fastlegene 8 kontorer a 20 m undersøkelsesrom a m2 60 Laboratorium, ca. 20 m2 Plass til 2 blodprøvetaking samtidig og instrumenter som jobber med dette 20 1 Mottakelsesrom for akuttmedisin Kan kombineres med EKG Plass til venting i gangen utenfor kontorene eller utenfor laboratoriet. Dette må ligge på baksiden av lokalet med egen inngang hvor ambulansen kan komme til Ekspedisjon m² Med 2 arbeidsplasser. Betjene telefoner og mottak av pasienter. Må være et avlukke mellom denne ekspedisjonen og venterommet. Venterom, ca 40m² Må være plass til rundt personer. Må være oversiktlig. Møterom/ Pauserom/lunsjrom, 20-30m² Kombinert rom med møtefunksjon og som pauserom, liten Kan ikke ha felles venterom med helsestasjonen pga smitte. Fysio- kanskje, men kan bli uoversiktlig. Må ha noe i umiddelbar nær

6 Fysioterapeutene 6 plasser/ pasienter Helsestasjonen inklusiv jordmor og noe skole- Garderobe, 10-20m² Personale: Legene har ca. 1 helsepersonell (legesekretær eller sykepleier) per lege i dag. Birom: Lager utstyr, 7m2 Datarom, 5m2 BK, 5m2 Toaletter/ stellerom for pasienter, 12m2 kjøkkenkrok Må være større/ to-delt dersom det skal skiftes tøy, dusj. Låsbart lager til nitrogen og utsyr het. Felles spiserom for hele bygget! Denne kan være felles Ser ikke for seg annen sykepleiekompet-anse som kan gjøre egne konsultasjoner pga. dagens refusjonsordninger. Delsum fastlegene: kontorer a ca m2. Må være utformet slik at man kan ha behandlingsbenk og pult inne på hvert rom. Må ha tilgang på vann på kontoret eller i umiddelbar nærhet. Treningsrom 70 m2 + Garderobe til pasienter (kvinner og menn) 15 m2 Enkel, minst 1 dusj Møte-/ spiserom 15m2 Venterom/ ekspedisjon Personal garderobe Inkluderer kun det arealet som fysioterapeutene trenger til sine konsultasjoner. Er åpne for at man kan dele noe av disse arealene med et eventuelt kommunalt tilbud for frisklivsstrening. Dette må imidlertid endelig avklares gjennom kontrakt. Kan vurdere å lage et annet mindre treningsrom i forlengelse av fysioterapeutenes treningsrom. Mulighet for møte- og pauserom innenfor eget areal Ekspedisjon og venterom i samme rom Personaltoalett i nærhet til egne arealer Sambruk, kan dele med flere Delsum fysioterapeutene: kontorer a m2 (4 av kontorene må være 20 m2, de andre kan være noe mindre) Vask på alle kontorer eller slik at de er tilgjengelige for alle kontorer, mellom kontorene Synstest 3m Ønsker en kompakt løsning plassert over fastlegene

7 helsetjeneste Følgende skal inngå i de 9 kontorene - 5 helsesøstre - 1 jordmor - 1 Ungdomskontakt - 1 fysioterapeut, 50 % - Kontor til lege Skal også inkludere ambulant virksomhet fra ABUP og speog småbarnesteamet. Spe og småbarnsteamet fra Abup kommer til helsestasjonen 2 ganger i måneden. + annen ABUP 1 gang i måneden Medisinrom/ Vaksinerom, 5 m 2 Medisinrom hvor man trekker opp vaksiner Arkivrom 5 m2 5 Rom til å veie barna, 5m2 Grupperom 40 m2 Et mindre rom eller plass i tilknytning til eks. venterom, men med en diskret løsning eks. bak en lettvegg eller noe. Må legges til rette for teknologiske løsninger Kan bruke fellesrom på bygget Kan være et avlukke personer 0 Ekspedisjon, 15 m2 15 Printerrom 5-10m2 Lite, skal ha plass til skriver og pult. Skal brukes av alle til å printe. 10 Venterom, med plass til personer, ca 50m2 Det er behov for diskresjon ifht. besøk hos jordmor Kan ikke dele venterom sammen med fastlegene pga. smitte 50 Poliklinikk DPS Møterom, 15-30m2 Lager, 10m2 Utendørs parkering for barnevogner Spiserom, m/kjøkken til enkel matlaging 20m2 Kun plass til «småting og brosjyrer» Kan dele på møterommene med de andre tjenestene. Felles kantine/ spiserom Personalgarderobe, 20m2 Vil ha dusj Kan dele med de andre tjenestene Delsum Helsestasjonen: 280 Kontor a 20 m2 Er i dag én gang i uken på Frydenborgsenteret. Synspunkter på at det er hensiktsmessig å lokalisere denne tjenesten i et helsehus. Kan legges til ledig areal ved NAV i 2. etasje

8 Psykolog Kontor 30 m2 Psykologen skal være en lavterskelpsykolog. Skal organisatorisk ligge under Helsestasjonen, men skal være for alle brukere. Bør derfor ikke ligge direkte inne hos helsestasjonen. Diskresjon i forbindelse med inngang fra venterom. Tannhelsetjenesten NAV Samtalerom må være «lydtette» FELLES- ROM Er lokalisert til fastlegene. Areal kun medtatt her. 2 kontorer á 15m2 Til konsultasjoner og veiledning Ledige arealer 2. etasje Behandlingsrom 4stk, bifunksjoner, ekspedisjon, venterom, garderober 18 kontor 10m2 +lite kontorlandskap 30m2 1 grupperom Plass til 20 deltagere Veiledningssenter med venterom/ publikums PC-er 2 avlukker for «Drop-in» 6 samtalerom/ møterom for samtaler med bruker og eksterne samarbeidspartnere Arealet er målt til 254m2 BRA. Nettoareal er oppgitt med faktor 1,4 Areal 30-40m2 Kan benytte felles møterom for bygget Avlukker må være «lydtette» 50 2 store samtalerom á20m møterom á15m internt møterom/ datastue for opplæring Areal 20-30m2 30 Garderober, personalrom 20 Delsum NAV 460 Resepsjon Resepsjon og VF Felles for bygget 100 Felles venteareal Felles for bygget 30 Felles møterom Felles for bygget 70 Felles kantine Kantine og takterrasse Felles for bygget 80 Ledig areal 30 Delsum FELLES Sum helsehus, nettoareal uten underordnede rom/ trafikkarealer:

9 2.2 Arealbehov for fellesarealer Ved en samlokalisering vil man kunne legge til rette for enkelte fellesarealer. I tabell nedenfor viser vi hvilke arealer som vil være fellesarealer for tjenestene. Når det gjelder venterom fremkommer det at enkelte av tjenestene ikke kan dele en venteromløsning. Eksempelvis nevnes det at helsestasjonen ikke kan dele venterom med fastlegene pga. smittefare. Videre nevnes problemstillinger knyttet til diskresjon iht. venterom og besøk hos jordmor og psykolog som viktige aspekter som må ivaretas ved en utforming av venterommet ved et slikt helsehus. Tabell 2-2: Oversikt over arealbehov for fellesarealer Bruksområde Netto arealbehov Kommentarer Felles møterom, 60 m2 Med muligheter for telemedisinsk overføring Andre mindre møterom Felles resepsjon og ventearealer Kantine Publikumstoaletter 15 m2 100 m2 + NAV Mottagelse for bygget og fellestjenester. 50 m2 10 m2 Teknisk rom 60 m2 Anslått behov 8

10 3. MULIGHETSSTUDIET 3.1 Betraktninger Vi har sett på mulighet for å etablere et helsehus i tilknytning til eksisterende bebyggelse i Tjenngata 9 (NAV- bygget). Gjeldende reguleringsplan for området viser at arealet for eksisterende bygg og noe areal på framsiden er regulert til «Offentlig byggeområde». Videre fram mot parkeringsplassen er det regulert til «Friområde» og «Gangvei». Det må derfor søkes om endring av planen, reguleringsendring eller en dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Eksisterende bygg, «NAV-bygget», har et areal på ca. 1500m², mens romprogrammet har et brutto arealbehov på ca m². Vi har sett på ulike alternativer for et tilbygg og endt opp med et tilbygg som ligger på sydsiden av bygget, ut mot parkeringsplassen. Denne plasseringen av et tilbygg er i tråd med reguleringsplanen. Det eksisterende bygget har en U- form og med et midtkorridorprinsipp. Utfordringen med tilbygget har vært å få til en god kommunikasjon i planløsningen slik at det kan legges til rette for felles løsninger og funksjoner. Videre har det vært et mål å få til en planløsning hvor de ulike aktørene føler et fellesskap som samtidig gjør at de også kan fungere i et samarbeid slik hensikten med et nytt helsehus må være. Hovedatkomsten tikl bygget er lagt på framsiden av bygget slik at den er synlig fra vei og parkeringsplass. Det tilrettelegges med mulighet for kjøring fram til hovedinngang og samtidig er det rikelig med parkeringsplasser foran bygget. Eksisterende hovedinngang og parkering foreslås gjort om til personalinngang og parkering kun for ansatte. For at alle i bygget skal ha tilgang til fellesfunksjoner som kantine, møterom og resepsjon har vi foreslått et åpent areal med store, lyse glasspartier som knytter eksisterende bygg og tilbygg sammen. Det nye tilbygget er formet som et kvadrat og er i 2 etasjer. Kvadratet gir en svært effektiv løsning for henholdsvis fastlegene i 1. etasje og helsestasjonen i 2. etasje. Alle kontorplasser er lagt på utsiden med dagslys, mens underordnede rom som undersøkelsesrom, garderober, lager og tilsvarende rom ligger i en midtkjerne. På den måten blir det korte og effektive gangavstander internt i hver etasje. Som arkitektonisk uttrykk har vi forsøkt å bryte ned den store, kvadratiske bygningsmassen til mindre enheter. Bygget framstår på den måten som et bygg satt sammen av flere, mindre bygninger tilpasset størrelsen på det vi finner ellers i nærområdet og i sentrumsområdene for øvrig. Mellom de ulike takformene og retningene ligger et flatt tak som knytter disse sammen. Teknisk rom er foreslått som et bygg oppe på det flate takene mellom de andre skråtakene. Mellom tilbygget og eksisterende bygg har vi lagt et bygg med flatt tak som binder de to byggene sammen. Dette har vært nødvendig for å få den interne kommunikasjonen til fungere på en god måte. Samtidig inneholder dette bygget en markert, ny hovedinngang, resepsjon, ventearealer og felles møterom. Dette bygget lager samtidig et åpent atrium mellom eksisterende og nytt bygg med adkomst fra fellesarealene. Dette kan utformes til en lun, grønn oase for bygget. De ulike enhetene har også hatt forskjellige arealbehov. Med de gitte forutsetningene i eksisterende bygg har vi allikevel klart å få «arealkabalen» til å gå opp på en fornuftig måte og som de ulike enhetene er tilfreds med. Tannhelsetjenesten har beholdt sine arealer siden dette er relativt 9

11 kostbare arealer å bygge om. Nav er delvis der de var tidligere, men har totalt sett fått en ny fordeling over to etasjer og med en åpen, intern trapp som binder etasjene sammen. Inngangspartiet er tenkt som et blikkfang, for å skape en tydelig og karakteristisk inngangssituasjon, som det vil være lett å orientere seg etter. Fasadene på den nye delen er foreslått utformet med organisk form i en kombinasjon av trekonstruksjoner og glass. Inngangspartiet vil gi bygget en egen karakter og samtidig skape godtilgjengelighet for publikum. Lokaliseringen av bygget er veldig sentralt i forhold til sentrumsfunksjoner i byen. Det er rikelig med parkeringsplasser og relativt kort vei til sentrum og offentlig kommunikasjon. En styrking av offentlige formål og tjenester i nærheten av sentrum vil utvilsomt være med å gjøre sentrum attraktivt og tilfører liv og aktivitet i sentrum. Samtidig er det en veldig sterk signaleffekt om at man ønsker å styrke sentrum. 10

12 3.2 Planskisser 1. etg 2. etg 11

13 4. TEKNISKE VURDERINGER 4.1 Branntekniske vurderinger Brannteknisk vurderinger er utført iht. TEK10. Det er registrert behov for ett fravik fra ytelsesnivået angitt i veiledning til TEK Grunnlag for vurderingen Fravik Tr1 trapperom med utgang gjennom hovedinngang inneholder rom for andre formål (venteareal og resepsjon). Fraviket må dokumenteres i brannkonseptet Brannenergi Spesifikk brannenergi i bygningen vil normalt være mindre enn 400 MJ/m2 iht. NS-EN Spesifikk brannenergi mindre enn 400 MJ/m2 legges til grunn Brannvesenets innsatstid Lokal brannvesen er Østre Agder Brannvesen (ØABV). Risør brannstasjon ligger ca. 1 km fra tiltaket, og har dagkasernering og hjemmevakt. Hovedstasjon til ØABV ligger i Arendal og har døgnkasernering Brannklasse og risikoklasse Bygningen har to tellende etasjer, og skal benyttes til kontorformål. Bygget plasseres derfor i risikoklasse 2. Bygg i risikoklasse 2 med to etasjer plasseres i brannklasse Bygningsmessig brannvern Bæresystem Tabell 4-1: Krav til bærende bygningsdelers brannmotstand Bygningsdel Krav BKL 1 Hovedbæresystem Sekundært bæresystem og etasjeskillere som ikke er stabiliserende R 30/D-s2,d0 [B30] R 30/D-s2,d0 [B30]* *I byggverk uten loft eller med loft som bare kan benyttes som lager, kan takkonstruksjon oppføres uten spesifisert brannmotstand, forutsatt at denne ikke har avgjørende betydning for byggverkets stabilitet i rømningsfasen, og takkonstruksjon er skilt fra underliggende plan med branncellebegrensende bygningsdel dimensjonert for tosidig brannpåkjenning. Himlingen må da ha brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel EI30. Hvorvidt nedforet himling har brannmotstand har betydning for føring av kabler i rømningsvei med høy brannenergi. Dersom takkonstruksjonen har dokumentert bæreevne under brann (R-klasse) kan brennbar isolasjon benyttes på tak Sikkerhet ved eksplosjon Ikke relevant Brannspredning til nabobygg Faren for spredning av brann fra en bygning til en annen er normalt til stede når avstanden mellom bygning er mindre enn 8 m. Avstand er over 8 meter til annet byggverk. 12

14 Brannseksjoner Det er ikke krav om intern seksjonering. Bruttoareal er under 1800 m2 som er iht. preakseptert løsning med brannalarmanlegg Brannceller Krav til branncellebegrensende konstruksjoner er EI 30. Rom som skal utgjøre egne brannceller i bygget er forskjellige bruksområder (leietakere), trapperom, tavlerom, bøttekott og ventilasjonsrom. Trapperom utføres som Tr1. Felles kantine utgjør egen branncelle. NAV har åpen interntrapp (åpen forbindelse over 2 plan og samlet bruttoareal er under 800 m2) og utgjør åpen branncelle over to plan. Dørene inn til trapperommene fra de forskjellige branncellene må ha klasse EI 2 30-CS a. Bygningen er lagt rundt atrium (gård) som er åpent mot det fri. Brannsmitte mellom brannceller som ligger inn mot atriet må ivaretas. Dersom åpninger ligger med liten innbyrdes avstand, mindre enn 4 meter i innvendig hjørne, eller mindre enn 6 meter i motstående fasader, må det være branncellebegrensende konstruksjoner. Tekniske sjakter må utføres som egne brannceller der sjaktene går mellom ulike brannceller eller må sjaktene tettes i dekke med godkjent/sertifisert produkt, og føringsveien er ikke å betrakte som sjakt, men som gjennomføring i branncellebegrensende konstruksjon. Det anbefales at sjakter tettes i dekke Kledninger, overflater og isolasjon Ingen særkrav for tiltaket. Krav til overflate brannceller er generelt D-s2,d0 (f.eks. tre, limtre og trebaserte plate) og B-s1,d0 i rømningsvei (f.eks. brannimpregnert tre og gips) Teknisk brannvern Ventilasjonsanlegg, elektriske installasjoner, og gjennomføringer i vegger med brannmotstand Ventilasjonsanlegget skal utføres iht. anvisninger i veiledning til TEK-10, og skal normalt gå ved utløst brannalarm. Dersom himlingen har brannmotstand kan kabler med brannenergi over ca. 50 MJ/løpemeter hulrom føres over nedforet himling i rømningsvei, eller må kabler med høy brannenergi føres i egen sjakt med sjaktvegger som har brannmotstand EI30. Installasjoner (elektro-, rør- og ventilasjonstekniske anlegg) som føres gjennom branncellebegrensende konstruksjoner må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Alle gjennomføringer i brannklassifiserte konstruksjoner tettes med klassifiserte produkter, med minst samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Arbeidet utføres iht. godkjente monteringsanvisninger. Funksjonskrav for tekniske installasjon er 30 minutter Røykkontroll Trapperom går kun over to etasjer, det er derfor ikke krav til røykluke i trapperom Manuelt slokkeutstyr Bygget må ha enten håndslokkeapparat eller egnet brannslange som rekker inn i alle rom. Håndslokkeapparater kan være pulverapparater på minimum 6 kg med ABC-pulver Automatisk slokkeanlegg Ikke krav. 13

15 Brannalarmanlegg Det er krav til heldekkende brannalarmanlegg kategori 2. For tiltaket legges NS 3960 til grunn for detaljprosjektering Ledesystem. Tiltaket må ha nødlys samt markering av utganger til rømningsvei. Prosjektering kan utføres etter NS 1838 eller NS Rømning av personer Utgang fra branncelle Utgang til rømningsvei og det fri med dør med fri bredde minst 90 cm. Dører må kunne åpnes uten bruk av nøkkel Rømningsveier Det er krav til to uavhengige rømningsveier fra hver branncelle (hver bruksenhet er egen branncelle i bygget). Maksimal lengde i fluktvei er 50 meter. Rømningsveiene er / blir løst ved utgang til to uavhengige trapperom dersom branncellen ikke har utgang direkte til terreng Rednings- og slokkemannskap Tilgjengelighet til byggverket Det må være tilrettelagt for kjørbar atkomst helt frem til hovedinngang og brannvesenets angrepsvei i byggverk. Loft/oppforede tak må være tilgjengelig for slokkemannskapene via utvendig eller innvendig atkomst. Hulrom må være tilgjengelige for inspeksjon. Det må være tilstrekkelig antall brannkummer/hydranter slik at alle deler av byggverket dekkes. Slokkevannskapasiteten må være minst 50 l/s, fordelt på minst to uttak. 14

16 4.2 Brannskisse Plan 1 15

17 4.2.2 Plan 2 16

18 4.3 Geotekniske vurderinger Det er ikke utført grunnundersøkelser på tomta. Ifølge kvartærgeologiske kart fra NGU består løsmassene av marine strandavsetninger og torv og myrmasser. Rundt tomta er det hovedsakelig bart berg. Figur 1. viser løsmasser på tomta i henhold til kvartærgeologisk kart fra NGU ( Sweco har i 2012 utført geotekniske vurderinger for en parkeringsplass på tomta. Ifølge denne rapporten er det et tjern på tomta som ble gjenfylt med bark tidlig på 1970 tallet. Mektigheten er ukjent men er i rapporten antatt å være i størrelsesorden 15 til 25 meter. Området ble tatt i bruk som parkeringsareal i 1975, og det er i den forbindelse utført fyllingsarbeider og asfaltering i flere omganger på grunn av setninger og vannproblematikk. Det ser fremdeles ut til å være pågående setninger i fyllinga. Bilder tatt ved befaring viser terreng inn mot eksisterende bygg. Det må forventes ytterligere setninger ved oppfylling, selv med lette masser, eller ved senkning av vannstanden/ drenering av vann fra området. Flyfotoet nedenfor fra 1970 viser tidligere utbredelse av tjernet. 17

19 Bildet viser utbredelsen av tjernet i 1970 ( Vi anbefaler at det utføres geotekniske grunnundersøkelser på tomta som for kartlegging av lagdeling i grunnen, dybder til berg, samt opptak av prøveserier for analyse i laboratorium for klassifisering og bestemmelse av stivhets- og styrkeegenskaper til løsmassene. For å ivareta bæreevne og krav til setninger anbefales planlagt bygg fundamentert på spissbærende peler til berg. Da det ser ut til å være pågående setninger i grunnen, anbefales også tilgrensende uteområdene, parkeringsplasser og veier fundamentert på peler til berg. Dette for å unngå uønskede setningsdifferanser inn mot pelefundamenterte bygg. Om anbefalte grunnundersøkelser viser begrensede dybder til fast grunn/ berg kan det alternativt stedvis utføres masseutskiftning av bløte masser med sprengstein. Ved en eventuell masseutskiftning er det viktig at grunnvannstanden påvirkes i minst mulig grad. 4.4 Bygningsmessige vurderinger Planprogrammet slik det er løst baserer seg i hovedsak på å bevare store deler av bæresystemet i eksisterende bygningsmasse. Gjennom befaringer og opplysninger fra kommunen er det lite som tilsier at bæresystemet har svakheter og trenger rehabilitering. Ny bruk av arealer generer ikke endringer i belastninger som vil være kritiske pt. Tilstand på takkonstruksjon er ikke vurdert i denne fasen. I forhold til rehabilitering av gulv og dekker må det tidlig i neste fase (forprosjekt) avdekkes behov for sparkelavretting på gulver og dekker. Ekstra belastninger i forbindelse med dette må vurderes av rådgivende byggeteknikker i denne fasen, og kvalitetssikres opp mot kapasiteter og tillatte grenseverdier gjennom en full gjennomgang av bæresystemet i sin helhet. 18

20 Tiltak i eksisterende bæresystem er følgende: Hulltaging for ny trapp, understøttelse av dekker (ekstra søyler og eventuelt nye peler i dette området) Rivning av terrasse utvendig Nytt tilbygg Basert på grunnlagsinformasjon fra tidligere geotekniske vurderinger utført på området, og i samråd med vår geotekniker i Rambøll, vil vi sterkt anbefale at nybygget fundamenteres på peler. På grunn av høyt humusinnhold i fyllingen, samt peleprinsipper for eksisterende bygningsmasse, vil rammede betongpeler være en kostnadseffektiv metode. Prosjektering av peler må sees i sammenheng med en geotekniskgrunnundersøkelse. Når en slik grunnundersøkelse foreligger, vil man ha bedre kontroll på dybder til fjell, påhengslaster fra fyllingen og påvirkning fra globale laster som f.eks. jordskjelv. Når det gjelder laster fra jordskjelv, vil man allerede på dette tidspunkt med stor sikkerhet anslå at bygget må prosjekteres for jordskjelvlaster. Dette kan medføre økte kostander til ekstra peler for å ivareta stabilitet. Gulvet i plan 1 etasje, må utføres som selvbærende dekke (bunnplate). På grunn av setningsømfintlig grunn, vil det fornuftig å isolere på overside av bunnplaten samt avslutte med en påstøp. Tekniske føringer som f.eks. elektro, spillvann og vannbårenvarme kan med slik løsning legges i isolasjonssjiktet og vil dermed være lettere tilgjengelig ved en eventuelt fremtidig ombygning. 19

21 Gulvet i 2 etasje (dekke over 1 etasje) utføres i betong. Utførelsen kan løses gjennom prefabrikkerte hulldekker eller som plasstøptbetong. Dimensjon og utførelse må vurderes opp mot valgt byggemetode, samt lyd og branntekniske krav til dette konstruksjonselementet. Dekke over 1 etasje bæres av søyler, som fører lastene til grunnen gjennom peler i bunnplaten. Takkonstruksjon er foreslått i lett oppbygning og settes på dekke over 1 etg. Utvendige plasser som atrium og adkomstarealer må forutsettes anlagt på en selvbærende plate opplagt på peler. Bildet under viser et utsnitt fra plan 1 med et forslag til aksesystem for bæringer/peler. Omfang av peler utvendig må sees i sammenheng med endelig situasjonsplan, og vil måtte korrigeres når denne foreligger. 20

22 5. ØKONOMISKE BETRAKTNINGER Vi har foretatt kostnadsvurderinger i forbindelse med ombygging av eksisterende lokaler, samt et større tilbygg i forbindelse med bygging av nytt helsehus. Kostnadsoverslaget skiller mellom enkel, normal og høy standard i forbindelse med nybygget. Vi vil tro at et nivå mellom normal og høy standard er riktig for dette bygget, dvs. at kostnadene i forbindelse med ombygging av eksisterende bygning og nybygg beløper seg til anslagsvis kr inkl. mva. For mer detaljer vises det til vedlegg 2. 21

23 6. VEDLEGG 1. Situasjonsplan, planskisser og perspektiver 2. Kostnadsoverslag 22

24 Personalparkering 19 P-plasser Personalinngang HC HC Atrium Grønt tak Akuttmottak Hovedinngang 36 P-plasser HC HC Parkering helsehus N Parkering INNHOLD PROSJEKT NR. MÅLESTOKK DATO AV Rev Nr Beskrivelse Dato Sign Kontr Godkj Fase: Skissefase Gnr./Bnr.: 16/1189 Ark: Region Sør. Arendal Kystveien Arendal Risør kommune Risør Helsesenter - Tjenngata 9 Situasjonsplan Filnavn : _Modell_v19.pln :500, 2: TEGNING NR. BYGG ETASJE FAG SYSTEM TYPE LØPENR A TET REV A3

25 FYSIOTERAPEUTER Beh. 1 18,3 m 2 Beh. 2 18,3 m 2 Beh. 3 17,9 m 2 Møte/spis AREALER BTA (bruttoareal) Treningsrom 69,6 m 2 Tekjøkken Gang 13,6 m 2 16,2 m 2 EKSISTERENDE BYGG: NYBYGG: ca. 790 m2 ca. 880 m2 DW Eksp. Beh. 4 23,4 m 2 Beh. 4 25,7 m 2 Venterom 35,5 m 2 Personalgard. fysio. 5,0 m 2 Samtale 6,3 m 2 Data 4,8 m 2 Pasientgard. 11,2 m 2 VF 11,9 m 2 Hovedinngang Heis Gang 48,9 m 2 Venteareal 30,5 m 2 Resepsjon 85,8 m 2 VEILEDNINGS-SENTER NAV Samtale 1 17,6 m 2 Heis Gang 11,6 m 2 Lege 1 19,2 m 2 Lege 2 19,2 m 2 Lege 3 19,2 m 2 Lege 4 19,2 m 2 Personalinngang NAV Åpen sone Rampe Venterom 48,0 m 2 Samtale 6 18,7 m 2 Stort samtale 1 18,7 m 2 Gang 16,6 m 2 WC 1,5 m 2 Samtale 2 11,1 m 2 Samtale 3 10,6 m 2 Samtale 4 11,5 m 2 Samtale 5 11,9 m 2 HWC 6,4 m 2 Kont. 7 9,1 m 2 Kont. 8 9,2 m 2 Kont. 9 21,8 m 2 Felles møterom 59,2 m 2 Atrium HWC 5,6 m 2 HWC 5,6 m 2 Gang 23,3 m 2 Gang 3,1 m 2 Møterom 17,9 m 2 BK. 7,0 m 2 Venterom 39,1 m 2 Ekspedisjon 16,0 m 2 Lager 6,7 m 2 Gang 131,6 m 2 Gard. 8,0 m 2 U 1 14,9 m 2 HWC 5,8 m 2 Data/Tekn. 4,8 m 2 Gard. 8,0 m 2 U 2 14,7 m 2 U 3 17,1 m 2 U 4 14,6 m 2 Lege 5 19,3 m 2 Lege 6 19,3 m 2 Lege 7 19,3 m 2 Gang 39,9 m 2 DW Vestibyle 34,6 m 2 Møterom 24,8 m 2 N Stort samtale 2 23,3 m 2 Evnt. kontor 16,5 m 2 Kont. 6 9,1 m 2 Kont. 5 9,1 m 2 Kont. 4 9,1 m 2 Kont. 3 9,1 m 2 Kont. 2 9,5 m 2 Kont. 1 10,4 m 2 Laboratorium Psykolog Lege 8 Akuttmottak 20,5 m 2 16,9 m 2 23,3 m 2 15,9 m 2 NAV Sikret sone AKUTTMOTTAK FASTLEGER INNHOLD PROSJEKT NR. MÅLESTOKK DATO AV Rev Nr Beskrivelse Dato Sign Kontr Godkj Fase: Skissefase Gnr./Bnr.: 16/1189 Ark: Region Sør. Arendal Kystveien Arendal Risør kommune Risør Helsesenter - Tjenngata 9 Plan 1. Etasje Filnavn : _Modell_v19.pln : TEGNING NR. BYGG ETASJE FAG SYSTEM TYPE LØPENR A TET REV A3

26 Rømningstrapp TANNHELSETJENESTEN Lab. 7,7 m 2 Personal. 15,9 m 2 Gang 38,6 m 2 Rønt. 7,1 m 2 Beh. 16,2 m 2 Beh. 16,4 m 2 Kont. 4,7 m 2 AREALER BTA (bruttoareal) EKSISTERENDE BYGG: ca. 700 m2 NYBYGG: ca. 660 m2 Gard. 12,6 m 2 Arkiv 3,3 m 2 Resepsjon 16,1 m 2 Tannpleier Ster. Beh. 13,4 m 2 10,3 m 2 19,9 m 2 Kontor 10,9 m 2 Gang 7,3 m 2 Møterom 11,9 m 2 Data 5,8 m 2 Venterom 24,4 m 2 Gang 17,8 m 2 HWC 6,4 m 2 4,2 m 2 DW Møterom 34,3 m 2 Ledig 11,0 m 2 Ledig 11,0 m 2 Grønt tak Heis Gang 11,6 m 2 DW Kantine Terrasse 43,7 m 2 38,4 m 2 Ledig 11,0 m 2 Ekspedisjon 19,8 m 2 Gang 121,6 m 2 Kontor 1 13,1 m 2 NAV Sikret sone Kontor 16 8,7 m 2 Kontor 15 12,0 m 2 Møterom 13,0 m 2 Kontor 18 11,0 m 2 Kontor 17 11,0 m 2 Tekn. El. 3,7 m 2 2,6 m 2 Kopi 4,0 m 2 BK 3,4 m 2 5,4 m 2 5,1 m 2 8,4 m 2 6,1 m 2 Møterom 29,0 m 2 Lager 11,7 m 2 Veierom 5,0 m 2 BK 6,4 m 2 Sjakt 3,8 m 2 Gard. 11,5 m 2 Gard. 11,5 m 2 Venterom 52,1 m 2 HWC 6,2 m 2 Arkiv 7,2 m 2 Print 6,1 m 2 Med./vaksine 7,1 m 2 Kontor 2 13,1 m 2 Kontor 3 13,1 m 2 Kontor 4 13,1 m 2 Kontor 5 13,1 m 2 Gang 61,6 m 2 Lounge 21,8 m 2 N Kontorlandskap 26,9 m 2 WC 3,4 m 2 WC 3,4 m 2 Kont.14 8,7 m 2 Kont.13 8,4 m 2 Kont.12 10,9 m 2 Kont.11 10,9 m 2 Ledig 12,7 m 2 Kontor 9 20,0 m 2 Kontor 8 20,0 m 2 Kontor 7 20,0 m 2 Kontor 6 20,1 m 2 NAV Sikret sone HELSESTASJON INNHOLD PROSJEKT NR. MÅLESTOKK DATO AV Rev Nr Beskrivelse Dato Sign Kontr Godkj Fase: Skissefase Gnr./Bnr.: 16/1189 Ark: Region Sør. Arendal Kystveien Arendal Risør kommune Risør Helsesenter - Tjenngata 9 Plan 2. Etasje Filnavn : _Modell_v19.pln : TEGNING NR. BYGG ETASJE FAG SYSTEM TYPE LØPENR A TET REV A3

27 Fasade vest Fasade nord, atrium INNHOLD PROSJEKT NR. MÅLESTOKK DATO AV Rev Nr Beskrivelse Dato Sign Kontr Godkj Fase: Skissefase Gnr./Bnr.: 16/1189 Ark: Region Sør. Arendal Kystveien Arendal Risør kommune Risør Helsesenter - Tjenngata 9 Fasade Nord og Vest Filnavn : _Modell_v19.pln : TEGNING NR. BYGG ETASJE FAG SYSTEM TYPE LØPENR A TET REV A3

28 Fasade sør Fasade øst INNHOLD PROSJEKT NR. MÅLESTOKK DATO AV Rev Nr Beskrivelse Dato Sign Kontr Godkj Fase: Skissefase Gnr./Bnr.: 16/1189 Ark: Region Sør. Arendal Kystveien Arendal Risør kommune Risør Helsesenter - Tjenngata 9 Fasade Sør og Øst Filnavn : _Modell_v19.pln : TEGNING NR. BYGG ETASJE FAG SYSTEM TYPE LØPENR A TET REV A3

29 INNHOLD Ark: Rev Fase: Nr Beskrivelse Skissefase Dato Sign Kontr Godkj Gnr./Bnr.: 16/1189 Region Sør. Arendal Kystveien Arendal Risør kommune Risør Helsesenter - Tjenngata 9 PROSJEKT NR. MÅLESTOKK Perspektiv TET TEGNING NR. BYGG Filnavn : _Modell_v19.pln AV DATO ETASJE FAG SYSTEM TYPE LØPENR A REV A3

30 INNHOLD PROSJEKT NR. MÅLESTOKK DATO AV Rev Nr Beskrivelse Dato Sign Kontr Godkj Fase: Skissefase Gnr./Bnr.: 16/1189 Ark: Region Sør. Arendal Kystveien Arendal Risør kommune Risør Helsesenter - Tjenngata 9 Perspektiv 2 Filnavn : _Modell_v19.pln TEGNING NR. BYGG ETASJE FAG SYSTEM TYPE LØPENR A TET REV A3

31 Prosjekt: Risør Helsehus Prosjektnr: Dato: REV dato: Utarb. av Arve Berge KOSTNADSKALKYLE RISØR HELSEHUS Areal av bygningsmasse som skal ombygges = 1490 m2 Areal av ny bygningsmasse = 1540 m2 OPPFØRING AV HELSEHUS (kr 1 000) Postnr. Beskrivelse Enkel standard Normal standard Høy standard 1. Felleskostnader Bygning VVS Elkraft Tele og Automatisering Andre inst Huskostnad (1-6) Utendørs Entreprisekostnad (1-7) Generelle kostnader Byggekostnad (1-8) Spesielle kostnader Grunnkalkyle (1-9) Forventede tillegg Forventet prosjektkostnad Sikkerhetsmargin Rammekostnad Forbehold: Kalkyle er basert på prisbaser fra Norsk prisbok, Holte Kalkulasjonsnøkkel samt erfaringspriser fra tidligere prosjekt gjennomført i Rambølls regi. Byggherreadministrasjon, tomtekostnad, prisstigning, finans-, salgskostnader, løst inventar og utstyr er ikke medtatt. Kun 25% mva er inkludert. Kr er tillagt post 2 Bygning som følge av utfordrende grunnforhold (peler og ekstra i bunnplate)