RISØR KOMMUNE Rådmannens stab

Transkript

1 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2016/ Arkiv: G20 Saksbeh: Sigrid Hellerdal Garthe Dato: Utredning Tjenngata 9 og Sørlandet helsepark Plassering av samlokalisert helsehus Utv.saksnr Utvalg Helse- og omsorgskomitéen Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Bystyret Møtedato Rådmannens innstilling: Bystyret ber rådmannen gå videre med detaljplanlegging og utbygging av et nytt helsehus i tilknytning til Tjenngata 9 innenfor vedtatt budsjett/handlingsprogram. Utbedring og tilpasning av eksisterende bygg holdes utenfor prosjektet. Rådmannen får fullmakt til å inngå kontrakter med aktuelle leietakere.

2 Vedlegg: 1 Rapport med vedlegg Tjenngata 9 2 Rapport med vedlegg Sørlandet Helsepark 3 Vedlegg Epost fra Erik Grorud og vedlegg 4 Tilbakemelding fra Fysioterapeutene 5 Tilbakemelding fra Helsestasjonen 6 Tilbakemelding fra legene 7 Tilbakemelding fra NAV 8 Tilbakemelding fra Tannhelsetjenesten Kort resymé Risør bystyre har vedtatt at legene, fysioterapeutene, helsestasjonen og psykolog skal samlokaliseres. Hensikten er å tilrettelegge for bedre helsetjenester, mer samarbeid og effektiv drift. Det har siden 2015 blitt utredet fire lokasjoner; Tjennasenteret (2015), Kragsgate 48 (2016), Tjenngata 9 (2017) og Sørlandet helsepark (2017). Bystyret bes nå om å gå videre med detaljplanlegging av samlokalisert helsehus i Risør. Saksopplysninger Gjennom Samhandlingsreformen har kommunene fått og vil få en viktigere rolle i å sørge for helse- og omsorgstjenester til befolkningen. I Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet pekes det på de store utfordringene som de demografiske endringene gir oss. Det påpekes at økt ressurstilførsel alene ikke er nok til å løse utfordringene, vi må også se på hvordan økt endringstakt og organisering kan møte utfordringene. Spesielt pekes det på viktigheten av at primærhelsetjenesten lykkes i sitt omstillings- og utviklingsarbeid. I Risør kommune er det betydelige utfordringer knyttet til folkehelse og levekår, og det er ventet en befolkningsvekst de neste årene. Veksten vil bestå av flere personer i de eldste aldersgruppene (+67 år) og flere innvandrere. Det er derfor viktig at Risør kommune tilbyr en helhetlig og effektiv helsetjeneste for å møte framtidas utfordringer. Det er også ventet at organiseringen av sykehusene og oppgavefordelingen mellom sykehus og kommune vil endres i framtida. Regjeringen påpeker i Meld. St. 11 Nasjonal helse- og sykehusplan ( )at pasientens behov skal være styrende for hvordan sykehusene organiseres og oppgavefordelingen: «Pasienter med vanlige sykdommer, kroniske tilstander, psykiske helseproblemer og rusavhengighet skal få mest mulig tjenester lokalt. Det er regjeringens mål å videreutvikle den desentraliserte delen av spesialisthelsetjenesten med mer vekt på ambulante og polikliniske tjenester. Her vil samhandling med kommunenes helse- og omsorgstjeneste være avgjørende for at både primærog spesialisthelsetjenesten kan gi et samlet, godt og lokalt basert tilbud» (s 40). I Stortingsmeldingens kapittel 19 «Framtidens kommunale helse- og omsorgstjenester» framgår det et tydelig mål om samlokalisering og team. «Mer flerfaglighet og samarbeid er lettere å oppnå når tjenester er samlokalisert. Fysisk nærhet har i mange studier vist seg å forbedre kommunikasjon og samhandling. Dette kan gjøres på mange måter og i ulikt omfang. Flere kommuner har valgt å samlokalisere kommunale helse- og omsorgstjenester. Andre tjenester kan også samlokaliseres, som NAV, tannhelsetjenester mv. Slik samlokalisering kan også omfatte spesialisthelsetjenester og private næringsdrivende. Regjeringen vil stimulere til samlokalisering av helse- og omsorgstjenester i kommunene» (s 130).

3 Ved å utvikle sterke, samlokaliserte fagmiljø legger Risør kommune til rette for at det i framtida kan være flere desentraliserte sykehustjenester tilgjengelige, slik at våre innbyggere kan få flere helsetjenester lokalt. Risør kommune ser viktigheten av å styre/lede et kommunalt eid og fleksibelt helsehus som kan endres i takt med framtidas behov. Dette er i tråd med tilbakemeldinger fra helseaktørene, som ønsker et kommunalt ledet prosjekt. Risør kommune har jobbet målrettet for å få samlokalisert helsetjenester i et helsehus. En samlokalisering av fastlegene, fysioterapeutene, helsestasjonen, psykolog m.fl. kan gi store gevinster, både bedre helsetjenester til befolkningen, mer sømløse tjenester, effektivisering, kompetanseheving og økonomiske og personellmessige besparelser. Det har imidlertid vært utfordrende å finne den beste plasseringen av helsehuset. Gjennomførte utredninger Det ble gjort en intern utredning av rådmannen høsten 2014 «Samlokalisering av helsetjenester i Risør kommune», og denne konkluderte med at det bør etableres et samlokalisert helsehus. Utredningen ble behandlet av bystyret i sak 103/14, 29. oktober Vinter/vår 2015 utarbeidet Rambøll «Mulighetsstudie helsesenter i Risør kommune» hvor det ble sett på hvilke aktører som kan samlokaliseres samt to aktuelle, kommunale lokasjoner; 1) Kragsgt. 48 og 2) Tjennasenteret. Rambøll vurderte aktuelle aktører, og anbefalte et helsehus med leger, fysioterapeuter, helsestasjon, psykolog, men at flere aktører/tjenester kunne være aktuelle. Rambøll anbefalte å utvikle helsehus i Tjennasenteret, først og fremst fordi Kragsgate 48 var mindre arealmessig og noe mer «inneklemt». Rådmannen anbefalte å utvikle helsehus i Tjennasenteret, men dette ble ikke vedtatt i bystyret. Bystyret ønsket å få framlagt ny sak om hvilke helsetjenester som bør inkluderes i en samlokalisering (se vedtak i sak 88/15, behandlet juni 2015). Vinter/vår 2016 leverte rådmannen to utredninger som skulle svare på bystyrets bestillinger: 1) Sluttrapport Samordning av helsetjenester i Risør», politisk behandlet i sak 36/16, 31. mars Utredningen handlet om gevinster ved samlokalisering og hvilke tjenester som kan samlokaliseres. Bystyret vedtok følgende: Bystyret tar rapporten til orientering og legger den til grunn for videre arbeid med Risør helsesenter. Rådmannen bes om å utrede aktuelle lokasjoner. Utredningen tar høyde for lokasjoner med både private og offentlige utbyggere. Ergoterapitjenesten føres opp på listen «kan» i planen. 2) Lokasjon Samordnet helsesenter i Risør, politisk behandlet i sak 83/16, 28. april I denne utredningen ble det sett på fire aktuelle lokasjoner for samordnet helsehus: Tjennasenteret, Sørlandet Helsepark, Buvikveien og Kragsgate 48.) Rådmannen vurderte at det beste alternativet var et offentlig/privat samarbeid med Rose Eiendom AS for å utvikle et helsehus i Kragsgate 48. Bystyret vedtok følgende: Bystyret legger utredningen til grunn for det videre arbeidet med Risør helsesenter. I samarbeid med helseaktørene og Rose Eiendom AS bes rådmannen om å starte detaljplanlegging av helsehus i tilknytning til Kragsgata 48. Kommunale planleggingskostnader tas opp i tertialrapporten. Etter at rådmannen hadde vurdert Kragsgt 48 og hatt flere samarbeidsmøter med Rose Eiendom AS (RE), advokatfirmaet Kluge og helseaktørene, var det flere vesentlige faktorer som gjorde at rådmannen måtte be bystyret om midler til å utrede én ytterligere lokasjon, Tjenngata 9. Dette ble gjort i politisk sak 194/16, 15. desember 2016, hvor rådmannen redegjorde for følgende utfordringer ved å utvikle helsehus i Kragsgt 48: Kragsgt 48 og tilhørende påbygg anses som en velegnet lokasjon og kan gi en god løsning for framtidig helsehus

4 Risør kommune ønsker stor grad av styringsmulighet i helsebygget, og ønsker derfor at helsehuset bygges og driftes i kommunal regi, noe som er etterspurt av helsehus-gruppa Et samarbeidsprosjekt med en privat utvikler kan være utfordrende i henhold til lov om offentlige anskaffelser og statsstøtteproblematikk Tilbakekjøp og utvikling av tomt for helsehus (sprenging) medfører at prosjektet blir dyrere enn forutsatt Kjøp av parkeringsplasser blir dyrere enn forutsatt (må bli i kjeller, kalkulert til 20 mill. kr. for 60 plasser, RE ) For utvikling av omsorgsboliger og p-plasser kan det bli komplisert å gjennomføre byggeledelse med to ulike byggherrer (RE og Risør kommune) Etablering og kjøp av 25 omsorgsboliger må ut på anbud, i henhold til lov om offentlige anskaffelser. Det er ikke sikkert at RE kommer med det beste tilbudet, og da kan Risør kommune risikere at samlokaliseringen av helsehus og omsorgsboliger forsvinner. For Risør kommune er det ønskelig å etablere nye omsorgsboliger i tilknytning til andre helsetjenester. Tomta har arealmessige begrensninger og kan oppfattes som noe «inneklemt» for framtidig utvikling (evt. utvidelser av helsehus, flere omsorgsboliger) Rådmannen vurderte Tjenngata 9 til å ha mange fordeler som framtidig helsehus, spesielt at både bygget og området rundt er i kommunalt eierskap og har store utviklingsmuligheter. Det ble også ansett som en styrke i prosjektet at NAV og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten allerede er lokalisert i bygget, noe som kan gi økt brukervennlighet og styrket intern samhandling mellom flere aktører, samtidig som bygget har ledig kapasitet når Skatt Sør flytter ut i løpet av Bystyret vedtok følgende: Bystyret ber om at Tjenngata 9 utredes for å øke beslutningsgrunnlaget for samordning av helsetjenestene. Kostnadene til utredning tas av disposisjonsfond, inntil kr. Bystyret ber rådmannen om å legge fram ny sak når utredningen er ferdigstilt. Bystyret ber om at Sørlandet helsepark også utredes for å øke beslutningsgrunnlaget for en samordning av helsetjenestene. Rådmannen tok etter dette kontakt med Rambøll, som vi har rammeavtale med. De har hatt godt samarbeid med prosjektgruppa (representanter fra legene, fysioterapeutene, helsestasjonen, tannhelsetjenesten og NAV, i tillegg til Risør kommune) og har nå utarbeidet to mulighetsstudier; for Tjenngata 9 (vedlegg 1) og Sørlandet Helsepark (vedlegg 2). Rambøll har kommet fram til følgende romprogram for helsehus i Tjenngata 9: Legesenter beregnet for 8 leger, arealbehov ca 400 m2 Fysikalsk institutt beregnet for 4 fysioterapeuter, arealbehov ca 200 m2 Helsestasjonen beregnet for 9 kontorer (flere av dem skal brukes av flere), behov ca 300 m2 NAV beregnet til NAV kommune og NAV stat til sammen 18 kontorer + utvidelsesmuligheter, arealbehov ca 400 m2 Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten 4 behandlingsrom, arealbehov ca 200 m2. Psykolog lagt inn et kontor i legesenteret for 1 psykolog, arealbehov ca 30 m2 Frisklivssentral kan få et kontor hos fysioterapeutene, arealbehov ca 30 m2 Mulighet til å få inn legespesialister Fellesarealer/-funksjoner som felles inngang, møterom, garderober, kantine osv. Til sammen har Rambøll beregnet at dette gir et arealbehov på ca 3120 m2. Det er nesten dobbelt så stort areal som de andre utredningsalternativene. Hovedårsakene til doblingen i arealbehov er at flere tjenester er inkludert og at det ikke er mulig å få full arealeffektivitet i eksisterende bygningsmasse.

5 Løsningen innebærer at det bygges et moderne påbygg til Tjenngata 9, med legesenter/psykolog i første etasje og helsestasjonen i andre etasje. Det er tegnet en felles hovedinngang på framsiden av bygget. Eksisterende bygning vil romme NAV (stat og kommune), fysioterapeuter og fylkeskommunal tannhelsetjeneste. NAV vil i Rambølls forslag få modernisert og endret arealene sine, slik at de blir mer effektive og komprimerte. Fysioterapeutene er tegnet inn i østfløyen i 1. etasje, hvor NAV er i dag. Løsningen er utarbeidet i samarbeid med de aktuelle aktørene i bygget. Det har vært jevnlige møter og god dialog med Rambøll, med flere høringsrunder. Den løsningen som nå foreligger, oppfattes av aktørene som et velegnet konsept for å videreutvikle helsetjenestene i Risør kommune, både for økt brukervennlighet (mer sømløse tjenester), bedre samhandling og effektivisering. Kostnadsmessig mener Rambøll at prosjektet vil koste ca mill. kr., avhengig av standardvalg. De anbefaler at kommunen budsjetterer med 81 mill. kr. Av dette er ca 48 mill. kr. til nybygg (inkludert ny hovedinngang og møterom), mens 33 mill. kr. er til oppgradering av eksisterende bygning (inkludert nytt ventilasjonsanlegg, nytt elektrisk anlegg, oppgradering av vinduer/gulv/vegger til Tek10). Etablering av et helsesenter i Tjenngata 9 har en stor fordel ved at en får samlokalisert enda flere aktører, samt at det er kommunalt eierskap på omkringliggende arealer og gode utvidelsesmuligheter. Det er viktig med tanke på framtidig utvikling av helsetjenestene, spesielt for tannhelsetjenesten (som er foreslått som en framtidig kommunal oppgave), NAV og mulige desentraliserte sykehustjenester (jfr. Meld. St. 11). Rambøll har også utredet forslag til helsehus i Sørlandet helsepark (vedlegg 2). Dette er en noe enklere utredning, der det er sett på hvordan arealbehov/romprogrammet for Tjenngata 9 for leger, fysioterapeuter, psykolog og helsestasjonen kan plasseres i Sørlandet helsepark. Det er også gjort vurderinger av økonomi og betydning for stedsutvikling/byutvikling. Når det gjelder forslaget til helsehus i Sørlandet helsepark, har ikke Rambøll klart å få til én hovedinngang. De tilgjengelige arealene er forholdsvis smale, slik at det er komplisert å få god passasje. Det er også viktig å unngå store interne avstander. Rambøll foreslår å bygge på ca 300 m2 på vestsiden, i forlengelsen av dagens kontorbygg. Her mener Rambøll at legekontoret bør være, med egen inngang. Fysioterapeutene får arealet rett ved hovedinngangen, med treningsrom på sørsiden av atrium/basseng. Helsestasjonen er plassert noe lenger inne. Både leger, fysioterapeuter og helsestasjonen kan benytte seg av de etablerte kafefasilitene som kantine/spiserom. Kostnadsmessig har Rambøll beregnet at etablering av helsehus i Caspersensvei vil koste mellom mill. kr. De anbefaler at kommunen budsjetterer med 38 mill. kr. Det er viktig å presisere at dette er Rambølls anslag, ikke utbyggers. Sørlandet helsepark eies av et aksjeselskap, og det er ikke kjent hvilket kostnadsnivå de ønsker å legge seg på i en eventuell leieavtale med kommunen og private aktører. Fra utbyggers side har det også vært fremmet forslag om at Risør kommune kan kjøpe deler av bygningen, men rådmannen har ikke spurt om pris på dette. Etter presentasjonen av utredningene 15. mai 2017, sendte eier av Sørlandet Helsepark, Erik Grorud, en epost til prosjektgruppa hvor det ble gjort noen presiseringer. Denne er lagt som vedlegg 3. Lokalisering Rådmannen har tidligere pekt på viktigheten av å ha publikumstunge virksomheter i Risør sentrum, i nærheten av der flest mulig bor og oppholder seg. Det er beregnet at omtrent 250 personer skal innom

6 helsehuset hver dag, og mange av dem vil benytte anledningen til å gjøre andre ærend eller besøk når de er i byen. Det bidrar til økt liv og aktivitet i sentrum, og fremmer en god byutvikling. Rambøll ble også bedt om å vurdere plasseringen knyttet til stedsutvikling. Når det gjelder plassering plasseringen av helsehus i Tjenngata 9, skriver Rambøll følgende: Lokaliseringen av bygget er veldig sentralt i forhold til sentrumsfunksjoner i byen. Det er rikelig med parkeringsplasser og relativt kort vei til sentrum og offentlig kommunikasjon. En styrking av offentlige formål og tjenester i nærheten av sentrum vil utvilsomt være med å gjøre sentrum attraktivt og tilfører liv og aktivitet i sentrum. Samtidig er det en veldig sterk signaleffekt om at man ønsker å styrke sentrum. Når det gjelder plasseringen av helsehus i Sørlandet helsepark skriver Rambøll følgende: Lokaliseringen av bygget er langt på utsiden av Risør sentrum. En styrking av denne delen av byen med offentlige tilbud vil være unaturlig og svært negativt for en sentrumsutvikling av Risør. Det er heller ingen andre aktiviteter i området. Signaleffekten av å flytte offentlige tilbud ut av sentrum vil etter vår mening være svært negative. Rambøll mener altså at en utvikling av helsehus i sentrum er viktig for framtidig byutvikling, noe rådmannen har påpekt i tidligere saksframlegg. Nedenfor er en oppsummering av de fire utredede lokasjonene: Faktor Tjennasenteret Kragsgt 48 Tjenngata 9 Sørlandet Helsepark Prosjekt med leger, fysio, helsestasjon, friskliv og psykolog Ja Ja Ja, i tillegg NAV og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten Ja, men ingen av helseaktørene har dette som en ønsket lokasjon. Investeringsbehov Rive og bygge nytt: ca 41 mill. kr. (2015-tall) 800 m2 nytt bygg: 35 mill. kr. Ikke spesifisert ifht romprogram. Ukjent sum for oppgradering av Kragsgt 48 (800 m2). Må kjøpe minimum 16 p-plasser til 5,2 mill.kr m2 nybygg inkludert felles inngangsparti og møterom koster ca 48 mill. kr. Oppgraderingsbehovet til Tjenngata 9 må vurderes. Rambøll priset dette til 33 mill. kr. Utbedre eksisterende bygg samt ca 310 m2 påbygg er beregnet til 38 mill. kr. Reguleringsplan Skisser er i henhold til plan Stort sett i henhold til plan. Kun mindre endringer nødvendig. Krever sannsynligvis ny reg.plan. Krever ny reg.plan (uregulert område). Utvidelse Gode, men reduserer antallet kommunale boliger i området. Inneklemt område. Begrenset utvidelsesmulighet. Gode. Spennende byutviklingsområde. Avhenger av hvor stort areal kommunen kjøper. Mulig å selge til Risør kommune? Er allerede kommunalt. Ja, kan kjøpe tomt. Er allerede kommunalt, men med langsiktige leieavtaler. Ja. Kommunens styringsmulighet God Sannsynligvis god. Krever samarbeid med privat aktør. God. Sannsynligvis god. Krever samarbeid med privat aktør. Tilgjengelighet UU Ja Ja Ja Ja Kollektivtransport Noe avstand til nærmeste holdeplass. Ligger langs kollektivaksen. Noe avstand til nærmeste holdeplass. Ligger langs kollektivaksen. Gående/syklende God tilgjengelighet fra Torvet, nærmest uten nivåforskjeller. Er fortau, men ikke egne sykkelveier. God tilgjengelighet fra Torvet, men med noe stigning. Er fortau, men ikke egne sykkelveier. God tilgjengelighet fra Torvet, nærmest uten nivåforskjeller. Er fortau, men ikke egne sykkelveier Ligger ca 4 km unna Torvet, med noe stigning, men med sammenhengende fortau. Ikke egne

7 Faktor Tjennasenteret Kragsgt 48 Tjenngata 9 Sørlandet Helsepark sykkelveier. Prosjektet er bil/kollektiv/drosjeavhengig. Miljø Innebærer å rive eksisterende bygning og sette opp ny. Ikke spesielt miljøvennlig, men kan legge til rette for gode klimaløsninger i det nye bygget. Innebærer at kommunen kan bruke eksisterende bygning videre. I den nye delen er det viktig at en velger klimavennlige løsninger. Innebærer at kommunen kan bruke eksisterende bygning videre. I den nye delen er det viktig at en velger klimavennlige løsninger. Innebærer at kommunen kan bruke eksisterende bygning videre. I den nye delen er det viktig at en velger klimavennlige løsninger. Parkering for bil Gode parkeringsforhold på Tjenna. Kan være fullt i fellesferien, men det er mulig å reservere plasser da. Gode parkeringsforhold i prosjektet og foran Risørhuset. Gode parkeringsforhold på Tjenna. Kan være fullt i fellesferien, men det er mulig å reservere plasser da. Gode parkeringsforhold. Båt Båt kjøres til Torvet. Ca 450 meter å gå derfra. Båt kjøres til Torvet. Ca 400 meter å gå derfra. Båt kjøres til Torvet. Ca 400 meter å gå derfra. Båt kjøres til Torvet. Kan ta buss/taxi derfra. Apotek Ca 550 meter til nåværende apotek. Ca 500 meter til nåværende apotek. Aktuelt å inkludere i prosjektet? Ca 600 meter til nåværende apotek. Ca 4 km til nåværende apotek. Helhetlige og sømløse helsetjenester Sannsynligvis kan en få til flere fellesfunksjoner enn det Rambøll foreslo i sin mulighetsstudie, slik at samhandlingen mellom aktørene blir enda bedre. Gode muligheter. Må planlegges nøye slik at en får godt samarbeid og reell samhandling mellom private/offentlige aktører. Gode muligheter. Har jobbet mye med fellesløsninger. Har tilrettelagt for godt samarbeid og reell samhandling mellom private/offentlige aktører. Gode muligheter, men noe mer krevende på grunn av lang og smal bygningskropp. Må planlegges nøye slik at en får godt samarbeid og reell samhandling mellom private/offentlige aktører. Sentral plasseringbyutvikling Ja, anses som god plassering for byutvikling. Tjenna er et framtidig byutviklingsområde. God plassering for byutvikling. Kan styrke aksen mellom Torvet og Kragsgate 48, men også øke bruken av Risørhuset. Ja, anses som god plassering for byutvikling. Tjenna er et framtidig byutviklingsområde. For stor avstand til å gi gevinst for byutvikling. Kan risikere at etableringen svekker Risør sentrums attraktivitet i forhold til handel, service og arbeidsplasser. Prosjektet er bil/kollektiv/drosjeavhengig. Tabellen viser at samtlige lokasjoner har store muligheter. En stor forskjell mellom lokasjonene ser ut til å være plassering i forhold til Risør sentrum, hvor lokasjonene på Tjenna og Kragsgate 48 bidrar til å holde på (og muligens styrke) dagens tilbud, mens prosjektene i Sørlandet helsepark bidrar til å ta servicefunksjoner og arbeidsplasser ut av sentrum. Økonomisk er det også noen forskjeller på alternativene. Det er særlig alternativet Tjenngata 9 som skiller seg ut med en høyere kostnad, men prosjektet inkluderer flere aktører og vil dermed gi økte leieinntekter og et bedre helsetilbud. Det er usikkerhet knyttet til kostnader og investeringsbehov for alle alternativene, og det må gjøres detaljplanlegging før endelig kostnadsramme kan settes. Rådmannen har hatt godt samarbeid med helseaktørene i utredningsarbeidet gjennom flere år, og saken har jevnlig vært orienteringssak i helse- og omsorgskomiteen og til behandling i komiteen/rådene/ bystyret. Det har nylig vært gjennomført formelle samarbeidsmøter med hhv. fysioterapeutene og legene angående saken. Samarbeidsutvalgene gir sin tilslutning til de innsendte vurderingene som er

8 lagt i vedlegg 4 og 6. Det er viktig å påpeke at både leger og fysioterapeuter er selvstendige næringsdrivende som selv bestemmer hvor de vil ha kontorer. Helseaktørene har gitt skriftlige tilbakemeldinger på valg av alternativ, og disse vurderingene er lagt i vedlegg 4-8. Økonomi Samlokalisering i et helsesenter vil kunne gi innsparinger for de næringsdrivende og helsestasjonen når det gjelder til sambruk av rom, utstyr, programvarer og lisenser. Behovet for hjelpepersonell kan også reduseres. Grad av besparelse ved sambruk er imidlertid vanskelig å anslå og må vurderes nærmere, blant annet er det avhengig av lokalenes utforming, kontrakts- og avtaleforhold, antall brukere, mulig sambruk av hjelpepersonell og utstyr. Økonomisk sett viser det seg at investeringskostnaden for et helsehus på ca 1600 m2 vil være omtrent 40 mill. kr, noe som har framkommet i utredningene. Alternativet på Tjenngata 9 er riktignok noe dyrere (48 mill.kr.), men det skyldes nok at det er foreslått et stort, felles inngangsparti, inkludert felles møterom og garderobe. Kommunen må basere seg på å ta investeringskostnaden, i og med at det anses som viktig med kommunal styring og ledelse av prosjektet. Det er imidlertid betydelige inntektskilder. Flesteparten av legene er selvstendig næringsdrivende og må betale leie, og det gis tilskudd til en turnuskandidat. Fysioterapeutene er også selvstendig næringsdrivende og må betale leie. Fellesarealer som flere kan dele på, vil redusere kostnadene for alle parter. For alternativet i Tjenngata 9 er det allerede etablert langsiktige leieavtaler med en inntektskilde i eksisterende bygg. For NAV er denne inntekten ca 1,7 mill. kr. pr. år (både NAV stat og NAV kommune), for tannhelsetjenesten er denne ca kr. pr. år. Risør kommune vil miste en inntektskilde når Skatt sør flytter ut av bygget høsten 2017, det utgjør et inntektstap på ca kr. Det vil være hensiktsmessig for kommunen å få leietakere i disse lokalene så raskt som mulig. Dersom det blir helsehus i Tjenngata 9 må det inngås forpliktende leieavtaler med helseaktørene. Dersom det etableres helsehus utenfor Tjenngata 9, er det ikke aktuelt å ta med NAV og/eller tannhelsetjenesten fordi kommunen da vil bli stående uten leieinntekter på Tjenngata 9. På nåværende tidspunkt er det stor usikkerhet knyttet til kostnader. Etter hvert som prosjektet detaljplanlegges, vil usikkerheten krympe og vi vil vite mer om investeringsbehov, forsikringskostnader, drift og vedlikehold, noe som igjen vil gi kunnskap om kostnadsnivå på leie, inkludert fordeling av kostnader på fellesarealer. Dersom leien blir høyere enn det aktørene er villige til å betale, må Risør kommune vurdere å subsidiere leien (uavhengig av hvor helsehuset plasseres). Kommuneplan Kommuneplanen for har hovedmålet Vi skal vokse. Det er vedtatt tre satsingsområder; kunnskap, regionalt samarbeid og attraktivitet. Et velfungerende helsehus er viktig for både fastboende og besøkende, og bidrar spesielt til satsingsområdet attraktivitet. Folkehelse, bedre levekår og klima er gjennomgripende tema i hele kommuneplanen. Risør kommune har, som de andre kommunene i Østre Agder, betydelige utfordringer knyttet til levekår (spesielt knyttet til folkehelse og andel utenfor arbeidslivet). I befolkningsframskrivingene er det innbyggere i gruppene eldre og innvandrere som vil vokse mest i Risør kommune. For kommunen vil det være viktig å tilrettelegge for at disse gruppene blir positive ressurser for lokalsamfunnet som bidrar til ønsket utvikling. For stedsutviklingen og forsterking av Risør sentrum, er det spesielt viktig med satsingsområdet attraktivitet. Fra kommuneplanen framgår følgende: Den tydeligste indikatoren på om vi lykkes med å

9 øke kommunens attraktivitet, er om de som flytter hit og bor her blir værende. Dette krever en bred sammensetning av ulike typer tiltak. Mål for tiltakene må være å heve kvaliteten og mulighetene for de som allerede bor her, driver næring her og besøker oss. Folkehelse og levekår Samordning av helsetjenester vil ha store gevinster for brukerne og for de ansatte. Det kan gi bedre og mer koordinerte helsetjenester. Vi vet at vi møter store helsemessige utfordringer i framtida, og Risør kommune er opptatt av forebygging og tidlig innsats, noe som kan styrkes gjennom en etablering av helsesenter. I forbindelse med kommuneplan ble det utarbeidet et utfordringsdokument som peker på de viktigste framtidige utfordringene i kommunen. Hovedutfordringer innen folkehelse og levekår er å: engasjere hele kommunen i folkehelsearbeid og forebygging, med spesielt fokus på barn og unges levekår opprettholde kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene med økt antall og mer krevende brukere snu negativ utvikling i livsstilssykdommer (fedme, lungesykdommer med mer) styrke faktorer som fremmer god helse effektivisere tjenestene gjennom velferdsteknologi, nye rutiner og samarbeidsmønstre Klima og miljø Utviklingen av helsehus har klima- og miljøkonsekvenser, både i forhold til selve etableringen/ byggeprosessen, men også når det gjelder areal- og transportplanlegging. Det er mer miljøvennlig å utnytte eksisterende bygninger enn å etablere nye. Imidlertid kan en velge mer miljøvennlige løsninger i nye bygg, noe som kan bidra til at klima- og miljøbelastningen over tid ikke blir så ille. Plassering av helsehus har også konsekvenser for klima og miljø. Areal- og transportplanlegging viser at det er arealbruken som definerer transportbehovet. Det innebærer at det er smart å bygge i nærheten der folk bor og oppholder seg (gå/sykleavstand) og langs kollektivakser. Næringsperspektiv Det er viktig at Risør kommune legger til rette for arbeidsplasser og et godt næringsgrunnlag. Arbeidsplasser innen helse er kompetansetunge, framtidsrettede og vil sannsynligvis øke i framtida. En samlokalisering vil gjøre det enklere å rekruttere helsepersonell, da det sees på som attraktivt å arbeide i tverrfaglige miljøer. I Risør kommune er det allerede mye kompetanse innen velferdsteknologi og e- helse, og dette er områder som vil vokse i framtida. Det er viktig å inkludere disse perspektivene i utviklingen av helsesenteret, spesielt fordi det kan være muligheter for nyetableringer. Et helsehus i Risør vil ha mange ansatte og mange brukere. Beregninger viser at helsehuset vil ha ca 250 personer innom hver dag. Etablering av et felles helsehus innebærer ikke at nye funksjoner kommer til sentrum, men det øker sannsynligheten for at funksjonene forblir i sentrum, og at de styrkes (f.eks sykehustjenester). I tillegg viser befolkningsframskrivingene at det mest sannsynlig vil være en økning av behovene for helsetjenester, noe som innebærer at besøkene vil øke. Når det gjelder etablering av helserelaterte arbeidsplasser, finnes det flere eksempler på at gode fagmiljø kan tiltrekke seg flere virksomheter. Et velfungerende helsehus som legger til rette for kompetansearbeidsplasser og gode fagmiljø, kan dermed bidra til ytterligere næringsutvikling i Risør. Vurderinger Fra Stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste - Nærhet og helhet framgår det at dagens utfordringsbilde i Norge er at mange brukere opplever helse- og omsorgtjenestene i kommunen som

10 fragmenterte og for lite koordinerte. Tjenestene er organisert som separate enheter, der de ulike faggruppene jobber hver for seg. Brukerne har ofte behov for tjenester fra flere, men disse jobber ikke sammen og deler heller ikke alltid informasjon. På tross av endringer over tid, er det også tydelig at brukerne ikke blir tilstrekkelig involvert. Dette bildet er også gjeldende for Risør. Som det pekes på under saksopplysninger, vil en samlokalisering av nevnte tjenester i et helsehus derfor kunne gi betydelige gevinster. For å oppnå den ønskede effekten av en slik samlokalisering, er det også nødvendig med en tydelig ledelse, herunder utvikling av en felles visjon og klima for arbeid i team. Større praksiser bidrar også til kvalitet i tjenestene fra fastleger/primærhelseteam, det gir bedre oppfølging av pasienter med kronisk sykdom. Kommuneoverlegen har tidligere og på denne bakgrunn frarådet solopraksiser. I Risør kommune er det jobbet med samlokalisering av helsetjenestene i flere år. Det har vært godt samarbeid med legene, fysioterapeutene, helsestasjonen, Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Eldrerådet, NAV og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Saken har vært jevnlig vært på i Helse- og omsorgskomiteen. Det er laget flere utredninger: Utredning: Samlokalisering av helsetjenester (2014) Mulighetsstudie Samlokalisering av helsetjenester (2015) Sluttrapport: Samordning av helsetjenester (2016) Utredning: Plassering av helsehus (2016) «Mulighetsstudie Helsehus Tjenngata 9 (2017) Mulighetsstudie Helsehus Sørlandet Helsepark (2017) For konseptet i Kragsgt 48 er det ikke utarbeidet egen utredning, men vært dialog med utbygger hvor det har blitt lagt fram økonomiske vurderinger basert på et forslag til romprogram/ arealbehov. I det følgende presenteres Rådmannens vurdering av hvert utredningsalternativ: 1. Tjennasenteret: Rådmannen mener det er et godt alternativ å samlokalisere helsetjenestene til Tjennasenteret. Det må uansett gjøres noe med de eksisterende boligene fra 70-tallet. Tjennasenteret har nærhet til parkeringsplasser og til sentrum. Rådmannen ser at det er behov for boliger til mennesker med funksjonsnedsettelser, og mener at Tjennasenteret er bedre egnet som boområde enn til samlokalisert helsehus. 2. Kragsgt 48: Konseptet innebærer et offentlig/privat samarbeid med eier av rutebiltomta, Rose Eiendom AS. Rådmannen var i dialog med utbygger, som hadde stor fleksibilitet i forhold til kommunens prosjekt, hvor de både kunne selge råtomt eller ferdig helsebygg. I de forelagte kostnadsberegningene viste det seg imidlertid at prosjektet ble dyrere enn rådmannen hadde sett for seg, spesielt fordi kommunen gjennom reguleringsplanen var forpliktet til å kjøpe dyre parkeringsplasser i garasjeanlegg. Rådmannen mener at det er viktig med kommunal styring og ledelse av prosjektet, og at det derfor kan være krevende at det ikke finnes kommunale utvidelsesmuligheter i umiddelbar nærhet. Det er i tillegg usikkert hva opprusting/tilpasning av Kragsgt 48 vil koste. 3. Tjenngata 9: Rambøll har siden nyttår utredet helsehus her, og prosjektgruppa har blitt utvidet med NAV og Tannhelsetjenesten. Det har vært jobbet godt med romprogram og fellesløsninger. Prosjektet har blitt større, men samtidig inkluderer det flere aktører og tjenester, og flere kan dele på kostnadene, i tillegg til at det er positivt med flere helsetjenester. Rådmannen mener at kommunen ikke har mulighet til å ta en investering på 81 mill. kr, og at en må se etter måter å kutte kostnadene på. Spesielt gjelder dette rehabilitering av eksisterende bygg, som Rambøll priset til 33 mill. kr. Plasseringen av bygget, utvidelsesmulighetene, tilgjengeligheten og de innvendige løsningene vurderes som svært gode, noe som støttes av helseaktørene.

11 4. Sørlandet helsepark: I mulighetsstudien så Rambøll på hvordan romprogrammet fra Tjenngata 9 (leger, fysio, helsestasjon, psykolog) kunne tilpasses Sørlandet Helsepark. Radmannen mener løsningen er dårligere enn for Tjenngata 9 fordi det ikke var mulig å få til fellesinngang eller dele på like mange fellesfunksjoner. Den foreslåtte løsningen innebærer et påbygg på legedelen, og noe avstand mellom fysioterapeutenes behandlingsrom og treningsfasilitene. Rådmannen er negativ til å ta besøkstunge tjenester ut av sentrum. Rådmannen mener også det er problematisk at det allerede er en del alternative behandlere i Sørlandet Helsepark, slik det ble påpekt i bystyremøtet 30.mars Kommuneoverlegen påpeker at en samlokalisering av alternative behandlingsformer OG skolemedisin utført av helsepersonell, kan være problematisk fordi det ikke kan utelukkes at det kan bidra til å gi innrykk av at de alternative behandlerne har lisens, autorisasjon eller spesialistgodkjenning eller en kompetanse som ikke er der. Det kan gi uriktig troverdighet til alternativ behandling. Forskjellen på alternativ behandling og skolemedisin, er at skolemedisin representerer en vitenskapelig dokumentert tilnærming, hvilket alternativ medisin ikke gjør. Kommuneoverlegen mener en slik samlokalisering er uheldig og må unngås. Kostnadsmessig er det fremdeles mye usikkerhet til prosjektet (f.eks eie/leie), men det framstår ikke som noe rimeligere alternativ enn de andre, spesielt siden kommunen i tillegg må kjøpe deler av bygg og tomt. Anbefalt alternativ: Nedskalert helsehus i tilknytning til Tjenngata 9 Med bakgrunn i analysene foran mener rådmannen at Tjenngata 9 er det beste alternativet for utvikling av helsehus. Økonomisk må imidlertid prosjektet begrenses. Rådmannen mener at det ikke er nødvendig å gjennomføre en utbedring av eksisterende bygg i Tjenngata 9 på det nivået som Rambøll skisserer. Rådmannen foreslår at det etableres et utbyggingsprosjekt for nytt påbygg, men at det sees etter løsninger med et lavere kostnadsnivå. Årsaken er kommunens investeringsmulighet, men også at det sannsynligvis vil skje ombygger av helsehuset om relativt få år. Det er en sektor i stor endring, både når det gjelder tjenesteomfang, samarbeidsflater og teknologi. For det eksisterende bygget mener rådmannen det ikke er realistisk eller nødvendig å gjøre så omfattende endringer som Rambøll inkluderer i sine skisser og kostnadsoverslag. Rådmannen foreslår at NAV-tjenesten beholdes der den er i dag, og det samme gjelder for tannhelsetjenesten. Fysioterapeutene kan flytte inn i arealene som Skatt sør forlater høsten 2017, og det kan gjøres enkle ombygginger. Dette medfører at ombyggingen blir mindre omfattende, og det blir mye rimeligere for kommunen. Rådmannen foreslår at utbedring og tilpasning av eksisterende bygg holdes innen de ordinære drifts- og vedlikeholdsbudsjettene fordi det er utbedringer som kommunen uansett må gjennomføre, uavhengig av hvor et helsehus plasseres. Det er flere årsaker til at et nedskalert helsehus i Tjenngata 9 er et godt valg: Alternativet muliggjør en samlokalisering med flere offentlige helseaktører Det er stor velvilje blant helseaktørene til å etablere et helsehus i Tjenngata 9 Det vil være kommunalt eierskap og full styringsmulighet over lokalene og området rundt Risør kommune vil få en ideell organisering av helsetjenestene jfr primærhelsemeldingens satsingsområde «primærhelseteam». Tilrettelegger for tverrfaglig samhandling, formell og uformell. Tjenna er et spennende byutviklingsområde Bygget er fleksibelt og kan endres ved behov Det er god tilgjengelighet til Tjennaområdet. Bygget skal brukes av alle, gjennom ulike livsfaser og behov.

12 Et sterkt, samlokalisert helsehus kan i framtida være attraktivt for en styrking av regionale funksjoner og utvidelse av tjenestene (f.eks sykehustjenester, spesialisthelsetjenester, NAV, DPS) Det vurderes om tannhelsetjenesten skal bli kommunal, og da er det positivt med en samlokalisering med andre kommunale helsetjenester rettet mot barn/unge. Besøkstunge næringer forblir i Risør sentrum et viktig byutviklingsgrep. Kommunen får utnyttet eksisterende kommunal bygningsmasse (positivt for økonomi og miljø) Muliggjør etablering av kommunale boliger på Tjennasenteret og en styrking av bobyen Risør samt aksen Tjenna Frydenborgsenteret. Muliggjør ny bruk av Kragsgt 48, enten til kommunale formål eller til salg/utleie. Det er ledig parkeringskapasitet i umiddelbar nærhet Det må sannsynligvis utarbeides ny reguleringsplan for påbygget. Dette kan gjøres i en kombinert prosess med byggesøknad og reguleringsplan (jfr. plan- og bygningslovens 12-15) siden vi allerede har god kunnskap om byggets størrelse og arealbehov. Et nytt helsebygg i tilknytning til Tjenngata 9 må detaljplanlegges og prosjekteres. I denne fasen vil rådmannen få mer kunnskap om investeringsbehov og forvaltning-, drifts- og vedlikeholdskostnader. Det vil være forhandlinger med helseaktørene om fordeling av felleskostnader og leienivå, og disse må ende opp i forpliktende, langsiktige avtaler. Både legene og fysioterapeutene har uttrykt at de ønsker at kommunen skal ta en vesentlig rolle når det gjelder styringen av prosjektet. Rådmannen ønsker å påpeke viktigheten av at det nå tas beslutninger slik at en kommer videre med det viktige arbeidet for å tilrettelegge for framtidsrettede og effektive helsetjenester i Risør kommune. Beslutningen om hvor helsehuset skal plasseres er avgjørende for å komme videre med planlegging og gjennomføring. Rådmannens konklusjon Rådmannen vil gå videre med detaljplanlegging og utbygging av et nytt helsehus i tilknytning til Tjenngata 9 innenfor vedtatt budsjett/handlingsprogram. Utbedring og tilpasning av eksisterende bygg holdes utenfor prosjektet. Bystyret gir rådmannen fullmakt til å inngå kontrakter med aktuelle leietakere.

13 Mai 2017, revisjon 1 Risør kommune Mulighetsstudie, tekniske og økonomiske vurderinger TJENNGATA 9 MULIGHETSSTUDIE HELSEHUS RISØR KOMMUNE

14 Risør kommune mulighetsstudie, tekniske og økonomiske vurderinger Revisjon 1 Dato 2017/05/29 Utført av Arve Berge, Trond Talseth, Alexander Kristensen, Jon Olav Torp Kontrollert av Alexander Kristensen Godkjent av Arve Berge Beskrivelse Mulighetsstudie, tekniske og økonomiske vurderinger 1

15 Risør kommune mulighetsstudie, tekniske og økonomiske vurderinger Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING Bakgrunn og formål 3 2. AREALBEHOV OG FELLESLØSNINGER Arealbehov for de ulike tjenestene 4 3. MULIGHETSSTUDIET Betraktninger Planskisser TEKNISKE VURDERINGER Branntekniske vurderinger Grunnlag for vurderingen Bygningsmessig brannvern Teknisk brannvern Rømning av personer Rednings- og slokkemannskap Brannskisse Plan Plan Geotekniske vurderinger Bygningsmessige vurderinger ØKONOMISKE BETRAKTNINGER VEDLEGG 22 2

16 Risør kommune mulighetsstudie, tekniske og økonomiske vurderinger 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og formål I perioden januar 2017 til mai 2017 har Rambøll gjennomført mulighetsstudie om opprettelse av helsehus i Tjenngata 9 (NAV-bygget) i Risør kommune. Prosjektet gjennomføres på oppdrag for Risør kommune. Risør kommune har tidligere gjennomført en utredning om samlokalisering av helsetjenester i Risør og Rambøll har i etterkant kartlagt behovene og utredet mulighetene for etablering av et helsesenter i forbindelse med Tjennasenteret med tilhørende bygninger. Dette mulighetsstudiet gjelder etablering av helsehus i Tjenngata 9 (NAV-bygget). Det har blitt avholdt flere møter med brukerorganisasjonen og kommunen i ovennevnte periode, for å diskutere en optimalisert samlokalisering av funksjonene. Formålet med mulighetsstudien er å bidra til at kommunen kommer videre i prosessen, slik at det kan tas politiske beslutninger som avklarer hvordan helsetjenester skal løses. Studien inneholder fire deloppgaver: Arealbehov og fellesløsninger Mulighetsstudie Tekniske vurderinger Økonomiske betraktninger 3

17 Risør kommune mulighetsstudie, tekniske og økonomiske vurderinger 2. AREALBEHOV OG FELLESLØSNINGER Dette kapitlet omhandler hvordan et helsehus best kan organiseres med tanke på arealbehov og fellesløsninger. Dette er gjort i samarbeid med brukerne som har vært representert med fastlegene, fysioterapeutene, helsestasjonen, tannhelsetjenesten og NAV. Administrasjonen v/kommunalsjefene Nils Martin Andersen og Aase Synnøve Hobbesland, sammen med Samfunnsplanlegger Sigrid Hellerdal Garthe, har vært bindeleddet mellom brukerne og Rambøll. Generelt er det viktig å påse at lokasjonen og innretningen av de praktiske løsningene i helsehuset ivaretar hensynet til personalets sikkerhet og hensynet til personvernet. 2.1 Arealbehov for de ulike tjenestene Nedenfor fremkommer en oversikt over ulike tjenester som er inkludert i en samlokalisering og deres arealbehov. Tabell 2-1: Oversikt over arealbehov for de ulike tjenestene Tjeneste Netto arealbehov Kommentarer Fellesløsninger Totalt netto areal behov Fastlegene 8 kontorer a 20 m undersøkelsesrom a m2 60 Laboratorium, ca. 20 m2 Plass til 2 blodprøvetaking samtidig og instrumenter som jobber med dette 20 1 Mottakelsesrom for akuttmedisin Kan kombineres med EKG Plass til venting i gangen utenfor kontorene eller utenfor laboratoriet. Dette må ligge på baksiden av lokalet med egen inngang hvor ambulansen kan komme til Ekspedisjon m² Med 2 arbeidsplasser. Betjene telefoner og mottak av pasienter. Må være et avlukke mellom denne ekspedisjonen og venterommet. Venterom, ca 40m² Må være plass til rundt personer. Må være oversiktlig. Møterom/ Pauserom/lunsjrom, 20-30m² Kombinert rom med møtefunksjon og som pauserom, liten Kan ikke ha felles venterom med helsestasjonen pga smitte. Fysio- kanskje, men kan bli uoversiktlig. Må ha noe i umiddelbar nær

18 Risør kommune mulighetsstudie, tekniske og økonomiske vurderinger Fysioterapeutene 6 plasser/ pasienter Helsestasjonen inklusiv jordmor og noe skole- Garderobe, 10-20m² Personale: Legene har ca. 1 helsepersonell (legesekretær eller sykepleier) per lege i dag. Birom: Lager utstyr, 7m2 Datarom, 5m2 BK, 5m2 Toaletter/ stellerom for pasienter, 12m2 kjøkkenkrok Må være større/ to-delt dersom det skal skiftes tøy, dusj. Låsbart lager til nitrogen og utsyr het. Felles spiserom for hele bygget! Denne kan være felles Ser ikke for seg annen sykepleiekompet-anse som kan gjøre egne konsultasjoner pga. dagens refusjonsordninger. Delsum fastlegene: kontorer a ca m2. Må være utformet slik at man kan ha behandlingsbenk og pult inne på hvert rom. Må ha tilgang på vann på kontoret eller i umiddelbar nærhet. Treningsrom 70 m2 + Garderobe til pasienter (kvinner og menn) 15 m2 Enkel, minst 1 dusj Møte-/ spiserom 15m2 Venterom/ ekspedisjon Personal garderobe Inkluderer kun det arealet som fysioterapeutene trenger til sine konsultasjoner. Er åpne for at man kan dele noe av disse arealene med et eventuelt kommunalt tilbud for frisklivsstrening. Dette må imidlertid endelig avklares gjennom kontrakt. Kan vurdere å lage et annet mindre treningsrom i forlengelse av fysioterapeutenes treningsrom. Mulighet for møte- og pauserom innenfor eget areal Ekspedisjon og venterom i samme rom Personaltoalett i nærhet til egne arealer Sambruk, kan dele med flere Delsum fysioterapeutene: kontorer a m2 (4 av kontorene må være 20 m2, de andre kan være noe mindre) Vask på alle kontorer eller slik at de er tilgjengelige for alle kontorer, mellom kontorene Synstest 3m Ønsker en kompakt løsning plassert over fastlegene

19 Risør kommune mulighetsstudie, tekniske og økonomiske vurderinger helsetjeneste Følgende skal inngå i de 9 kontorene - 5 helsesøstre - 1 jordmor - 1 Ungdomskontakt - 1 fysioterapeut, 50 % - Kontor til lege Skal også inkludere ambulant virksomhet fra ABUP og speog småbarnesteamet. Spe og småbarnsteamet fra Abup kommer til helsestasjonen 2 ganger i måneden. + annen ABUP 1 gang i måneden Medisinrom/ Vaksinerom, 5 m 2 Medisinrom hvor man trekker opp vaksiner Arkivrom 5 m2 5 Rom til å veie barna, 5m2 Grupperom 40 m2 Et mindre rom eller plass i tilknytning til eks. venterom, men med en diskret løsning eks. bak en lettvegg eller noe. Må legges til rette for teknologiske løsninger Kan bruke fellesrom på bygget Kan være et avlukke personer 0 Ekspedisjon, 15 m2 15 Printerrom 5-10m2 Lite, skal ha plass til skriver og pult. Skal brukes av alle til å printe. 10 Venterom, med plass til personer, ca 50m2 Det er behov for diskresjon ifht. besøk hos jordmor Kan ikke dele venterom sammen med fastlegene pga. smitte 50 Poliklinikk DPS Møterom, 15-30m2 Lager, 10m2 Utendørs parkering for barnevogner Spiserom, m/kjøkken til enkel matlaging 20m2 Kun plass til «småting og brosjyrer» Kan dele på møterommene med de andre tjenestene. Felles kantine/ spiserom Personalgarderobe, 20m2 Vil ha dusj Kan dele med de andre tjenestene Delsum Helsestasjonen: 280 Kontor a 20 m2 Er i dag én gang i uken på Frydenborgsenteret. Synspunkter på at det er hensiktsmessig å lokalisere denne tjenesten i et helsehus. Kan legges til ledig areal ved NAV i 2. etasje

20 Risør kommune mulighetsstudie, tekniske og økonomiske vurderinger Psykolog Kontor 30 m2 Psykologen skal være en lavterskelpsykolog. Skal organisatorisk ligge under Helsestasjonen, men skal være for alle brukere. Bør derfor ikke ligge direkte inne hos helsestasjonen. Diskresjon i forbindelse med inngang fra venterom. Tannhelsetjenesten NAV Samtalerom må være «lydtette» FELLES- ROM Er lokalisert til fastlegene. Areal kun medtatt her. 2 kontorer á 15m2 Til konsultasjoner og veiledning Ledige arealer 2. etasje Behandlingsrom 4stk, bifunksjoner, ekspedisjon, venterom, garderober 18 kontor 10m2 +lite kontorlandskap 30m2 1 grupperom Plass til 20 deltagere Veiledningssenter med venterom/ publikums PC-er 2 avlukker for «Drop-in» 6 samtalerom/ møterom for samtaler med bruker og eksterne samarbeidspartnere Arealet er målt til 254m2 BRA. Nettoareal er oppgitt med faktor 1,4 Areal 30-40m2 Kan benytte felles møterom for bygget Avlukker må være «lydtette» 50 2 store samtalerom á20m møterom á15m internt møterom/ datastue for opplæring Areal 20-30m2 30 Garderober, personalrom 20 Delsum NAV 460 Resepsjon Resepsjon og VF Felles for bygget 100 Felles venteareal Felles for bygget 30 Felles møterom Felles for bygget 70 Felles kantine Kantine og takterrasse Felles for bygget 80 Ledig areal 30 Delsum FELLES Sum helsehus, nettoareal uten underordnede rom/ trafikkarealer:

21 Risør kommune mulighetsstudie, tekniske og økonomiske vurderinger 2.2 Arealbehov for fellesarealer Ved en samlokalisering vil man kunne legge til rette for enkelte fellesarealer. I tabell nedenfor viser vi hvilke arealer som vil være fellesarealer for tjenestene. Når det gjelder venterom fremkommer det at enkelte av tjenestene ikke kan dele en venteromløsning. Eksempelvis nevnes det at helsestasjonen ikke kan dele venterom med fastlegene pga. smittefare. Videre nevnes problemstillinger knyttet til diskresjon iht. venterom og besøk hos jordmor og psykolog som viktige aspekter som må ivaretas ved en utforming av venterommet ved et slikt helsehus. Tabell 2-2: Oversikt over arealbehov for fellesarealer Bruksområde Netto arealbehov Kommentarer Felles møterom, 60 m2 Med muligheter for telemedisinsk overføring Andre mindre møterom Felles resepsjon og ventearealer Kantine Publikumstoaletter 15 m2 100 m2 + NAV Mottagelse for bygget og fellestjenester. 50 m2 10 m2 Teknisk rom 60 m2 Anslått behov 8

22 Risør kommune mulighetsstudie, tekniske og økonomiske vurderinger 3. MULIGHETSSTUDIET 3.1 Betraktninger Vi har sett på mulighet for å etablere et helsehus i tilknytning til eksisterende bebyggelse i Tjenngata 9 (NAV- bygget). Gjeldende reguleringsplan for området viser at arealet for eksisterende bygg og noe areal på framsiden er regulert til «Offentlig byggeområde». Videre fram mot parkeringsplassen er det regulert til «Friområde» og «Gangvei». Det må derfor søkes om endring av planen, reguleringsendring eller en dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Eksisterende bygg, «NAV-bygget», har et areal på ca. 1500m², mens romprogrammet har et brutto arealbehov på ca m². Vi har sett på ulike alternativer for et tilbygg og endt opp med et tilbygg som ligger på sydsiden av bygget, ut mot parkeringsplassen. Denne plasseringen av et tilbygg er i tråd med reguleringsplanen. Det eksisterende bygget har en U- form og med et midtkorridorprinsipp. Utfordringen med tilbygget har vært å få til en god kommunikasjon i planløsningen slik at det kan legges til rette for felles løsninger og funksjoner. Videre har det vært et mål å få til en planløsning hvor de ulike aktørene føler et fellesskap som samtidig gjør at de også kan fungere i et samarbeid slik hensikten med et nytt helsehus må være. Hovedatkomsten tikl bygget er lagt på framsiden av bygget slik at den er synlig fra vei og parkeringsplass. Det tilrettelegges med mulighet for kjøring fram til hovedinngang og samtidig er det rikelig med parkeringsplasser foran bygget. Eksisterende hovedinngang og parkering foreslås gjort om til personalinngang og parkering kun for ansatte. For at alle i bygget skal ha tilgang til fellesfunksjoner som kantine, møterom og resepsjon har vi foreslått et åpent areal med store, lyse glasspartier som knytter eksisterende bygg og tilbygg sammen. Det nye tilbygget er formet som et kvadrat og er i 2 etasjer. Kvadratet gir en svært effektiv løsning for henholdsvis fastlegene i 1. etasje og helsestasjonen i 2. etasje. Alle kontorplasser er lagt på utsiden med dagslys, mens underordnede rom som undersøkelsesrom, garderober, lager og tilsvarende rom ligger i en midtkjerne. På den måten blir det korte og effektive gangavstander internt i hver etasje. Som arkitektonisk uttrykk har vi forsøkt å bryte ned den store, kvadratiske bygningsmassen til mindre enheter. Bygget framstår på den måten som et bygg satt sammen av flere, mindre bygninger tilpasset størrelsen på det vi finner ellers i nærområdet og i sentrumsområdene for øvrig. Mellom de ulike takformene og retningene ligger et flatt tak som knytter disse sammen. Teknisk rom er foreslått som et bygg oppe på det flate takene mellom de andre skråtakene. Mellom tilbygget og eksisterende bygg har vi lagt et bygg med flatt tak som binder de to byggene sammen. Dette har vært nødvendig for å få den interne kommunikasjonen til fungere på en god måte. Samtidig inneholder dette bygget en markert, ny hovedinngang, resepsjon, ventearealer og felles møterom. Dette bygget lager samtidig et åpent atrium mellom eksisterende og nytt bygg med adkomst fra fellesarealene. Dette kan utformes til en lun, grønn oase for bygget. De ulike enhetene har også hatt forskjellige arealbehov. Med de gitte forutsetningene i eksisterende bygg har vi allikevel klart å få «arealkabalen» til å gå opp på en fornuftig måte og som de ulike enhetene er tilfreds med. Tannhelsetjenesten har beholdt sine arealer siden dette er relativt 9

23 Risør kommune mulighetsstudie, tekniske og økonomiske vurderinger kostbare arealer å bygge om. Nav er delvis der de var tidligere, men har totalt sett fått en ny fordeling over to etasjer og med en åpen, intern trapp som binder etasjene sammen. Inngangspartiet er tenkt som et blikkfang, for å skape en tydelig og karakteristisk inngangssituasjon, som det vil være lett å orientere seg etter. Fasadene på den nye delen er foreslått utformet med organisk form i en kombinasjon av trekonstruksjoner og glass. Inngangspartiet vil gi bygget en egen karakter og samtidig skape godtilgjengelighet for publikum. Lokaliseringen av bygget er veldig sentralt i forhold til sentrumsfunksjoner i byen. Det er rikelig med parkeringsplasser og relativt kort vei til sentrum og offentlig kommunikasjon. En styrking av offentlige formål og tjenester i nærheten av sentrum vil utvilsomt være med å gjøre sentrum attraktivt og tilfører liv og aktivitet i sentrum. Samtidig er det en veldig sterk signaleffekt om at man ønsker å styrke sentrum. 10

24 Risør kommune mulighetsstudie, tekniske og økonomiske vurderinger 3.2 Planskisser 1. etg 2. etg 11

25 Risør kommune mulighetsstudie, tekniske og økonomiske vurderinger 4. TEKNISKE VURDERINGER 4.1 Branntekniske vurderinger Brannteknisk vurderinger er utført iht. TEK10. Det er registrert behov for ett fravik fra ytelsesnivået angitt i veiledning til TEK Grunnlag for vurderingen Fravik Tr1 trapperom med utgang gjennom hovedinngang inneholder rom for andre formål (venteareal og resepsjon). Fraviket må dokumenteres i brannkonseptet Brannenergi Spesifikk brannenergi i bygningen vil normalt være mindre enn 400 MJ/m2 iht. NS-EN Spesifikk brannenergi mindre enn 400 MJ/m2 legges til grunn Brannvesenets innsatstid Lokal brannvesen er Østre Agder Brannvesen (ØABV). Risør brannstasjon ligger ca. 1 km fra tiltaket, og har dagkasernering og hjemmevakt. Hovedstasjon til ØABV ligger i Arendal og har døgnkasernering Brannklasse og risikoklasse Bygningen har to tellende etasjer, og skal benyttes til kontorformål. Bygget plasseres derfor i risikoklasse 2. Bygg i risikoklasse 2 med to etasjer plasseres i brannklasse Bygningsmessig brannvern Bæresystem Tabell 4-1: Krav til bærende bygningsdelers brannmotstand Bygningsdel Krav BKL 1 Hovedbæresystem Sekundært bæresystem og etasjeskillere som ikke er stabiliserende R 30/D-s2,d0 [B30] R 30/D-s2,d0 [B30]* *I byggverk uten loft eller med loft som bare kan benyttes som lager, kan takkonstruksjon oppføres uten spesifisert brannmotstand, forutsatt at denne ikke har avgjørende betydning for byggverkets stabilitet i rømningsfasen, og takkonstruksjon er skilt fra underliggende plan med branncellebegrensende bygningsdel dimensjonert for tosidig brannpåkjenning. Himlingen må da ha brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel EI30. Hvorvidt nedforet himling har brannmotstand har betydning for føring av kabler i rømningsvei med høy brannenergi. Dersom takkonstruksjonen har dokumentert bæreevne under brann (R-klasse) kan brennbar isolasjon benyttes på tak Sikkerhet ved eksplosjon Ikke relevant Brannspredning til nabobygg Faren for spredning av brann fra en bygning til en annen er normalt til stede når avstanden mellom bygning er mindre enn 8 m. Avstand er over 8 meter til annet byggverk. 12

26 Risør kommune mulighetsstudie, tekniske og økonomiske vurderinger Brannseksjoner Det er ikke krav om intern seksjonering. Bruttoareal er under 1800 m2 som er iht. preakseptert løsning med brannalarmanlegg Brannceller Krav til branncellebegrensende konstruksjoner er EI 30. Rom som skal utgjøre egne brannceller i bygget er forskjellige bruksområder (leietakere), trapperom, tavlerom, bøttekott og ventilasjonsrom. Trapperom utføres som Tr1. Felles kantine utgjør egen branncelle. NAV har åpen interntrapp (åpen forbindelse over 2 plan og samlet bruttoareal er under 800 m2) og utgjør åpen branncelle over to plan. Dørene inn til trapperommene fra de forskjellige branncellene må ha klasse EI 2 30-CS a. Bygningen er lagt rundt atrium (gård) som er åpent mot det fri. Brannsmitte mellom brannceller som ligger inn mot atriet må ivaretas. Dersom åpninger ligger med liten innbyrdes avstand, mindre enn 4 meter i innvendig hjørne, eller mindre enn 6 meter i motstående fasader, må det være branncellebegrensende konstruksjoner. Tekniske sjakter må utføres som egne brannceller der sjaktene går mellom ulike brannceller eller må sjaktene tettes i dekke med godkjent/sertifisert produkt, og føringsveien er ikke å betrakte som sjakt, men som gjennomføring i branncellebegrensende konstruksjon. Det anbefales at sjakter tettes i dekke Kledninger, overflater og isolasjon Ingen særkrav for tiltaket. Krav til overflate brannceller er generelt D-s2,d0 (f.eks. tre, limtre og trebaserte plate) og B-s1,d0 i rømningsvei (f.eks. brannimpregnert tre og gips) Teknisk brannvern Ventilasjonsanlegg, elektriske installasjoner, og gjennomføringer i vegger med brannmotstand Ventilasjonsanlegget skal utføres iht. anvisninger i veiledning til TEK-10, og skal normalt gå ved utløst brannalarm. Dersom himlingen har brannmotstand kan kabler med brannenergi over ca. 50 MJ/løpemeter hulrom føres over nedforet himling i rømningsvei, eller må kabler med høy brannenergi føres i egen sjakt med sjaktvegger som har brannmotstand EI30. Installasjoner (elektro-, rør- og ventilasjonstekniske anlegg) som føres gjennom branncellebegrensende konstruksjoner må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Alle gjennomføringer i brannklassifiserte konstruksjoner tettes med klassifiserte produkter, med minst samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Arbeidet utføres iht. godkjente monteringsanvisninger. Funksjonskrav for tekniske installasjon er 30 minutter Røykkontroll Trapperom går kun over to etasjer, det er derfor ikke krav til røykluke i trapperom Manuelt slokkeutstyr Bygget må ha enten håndslokkeapparat eller egnet brannslange som rekker inn i alle rom. Håndslokkeapparater kan være pulverapparater på minimum 6 kg med ABC-pulver Automatisk slokkeanlegg Ikke krav. 13

27 Risør kommune mulighetsstudie, tekniske og økonomiske vurderinger Brannalarmanlegg Det er krav til heldekkende brannalarmanlegg kategori 2. For tiltaket legges NS 3960 til grunn for detaljprosjektering Ledesystem. Tiltaket må ha nødlys samt markering av utganger til rømningsvei. Prosjektering kan utføres etter NS 1838 eller NS Rømning av personer Utgang fra branncelle Utgang til rømningsvei og det fri med dør med fri bredde minst 90 cm. Dører må kunne åpnes uten bruk av nøkkel Rømningsveier Det er krav til to uavhengige rømningsveier fra hver branncelle (hver bruksenhet er egen branncelle i bygget). Maksimal lengde i fluktvei er 50 meter. Rømningsveiene er / blir løst ved utgang til to uavhengige trapperom dersom branncellen ikke har utgang direkte til terreng Rednings- og slokkemannskap Tilgjengelighet til byggverket Det må være tilrettelagt for kjørbar atkomst helt frem til hovedinngang og brannvesenets angrepsvei i byggverk. Loft/oppforede tak må være tilgjengelig for slokkemannskapene via utvendig eller innvendig atkomst. Hulrom må være tilgjengelige for inspeksjon. Det må være tilstrekkelig antall brannkummer/hydranter slik at alle deler av byggverket dekkes. Slokkevannskapasiteten må være minst 50 l/s, fordelt på minst to uttak. 14

28 Risør kommune mulighetsstudie, tekniske og økonomiske vurderinger 4.2 Brannskisse Plan 1 15

29 Risør kommune mulighetsstudie, tekniske og økonomiske vurderinger Plan 2 16

30 Risør kommune mulighetsstudie, tekniske og økonomiske vurderinger 4.3 Geotekniske vurderinger Det er ikke utført grunnundersøkelser på tomta. Ifølge kvartærgeologiske kart fra NGU består løsmassene av marine strandavsetninger og torv og myrmasser. Rundt tomta er det hovedsakelig bart berg. Figur 1. viser løsmasser på tomta i henhold til kvartærgeologisk kart fra NGU ( Sweco har i 2012 utført geotekniske vurderinger for en parkeringsplass på tomta. Ifølge denne rapporten er det et tjern på tomta som ble gjenfylt med bark tidlig på 1970 tallet. Mektigheten er ukjent men er i rapporten antatt å være i størrelsesorden 15 til 25 meter. Området ble tatt i bruk som parkeringsareal i 1975, og det er i den forbindelse utført fyllingsarbeider og asfaltering i flere omganger på grunn av setninger og vannproblematikk. Det ser fremdeles ut til å være pågående setninger i fyllinga. Bilder tatt ved befaring viser terreng inn mot eksisterende bygg. Det må forventes ytterligere setninger ved oppfylling, selv med lette masser, eller ved senkning av vannstanden/ drenering av vann fra området. Flyfotoet nedenfor fra 1970 viser tidligere utbredelse av tjernet. 17

31 Risør kommune mulighetsstudie, tekniske og økonomiske vurderinger Bildet viser utbredelsen av tjernet i 1970 ( Vi anbefaler at det utføres geotekniske grunnundersøkelser på tomta som for kartlegging av lagdeling i grunnen, dybder til berg, samt opptak av prøveserier for analyse i laboratorium for klassifisering og bestemmelse av stivhets- og styrkeegenskaper til løsmassene. For å ivareta bæreevne og krav til setninger anbefales planlagt bygg fundamentert på spissbærende peler til berg. Da det ser ut til å være pågående setninger i grunnen, anbefales også tilgrensende uteområdene, parkeringsplasser og veier fundamentert på peler til berg. Dette for å unngå uønskede setningsdifferanser inn mot pelefundamenterte bygg. Om anbefalte grunnundersøkelser viser begrensede dybder til fast grunn/ berg kan det alternativt stedvis utføres masseutskiftning av bløte masser med sprengstein. Ved en eventuell masseutskiftning er det viktig at grunnvannstanden påvirkes i minst mulig grad. 4.4 Bygningsmessige vurderinger Planprogrammet slik det er løst baserer seg i hovedsak på å bevare store deler av bæresystemet i eksisterende bygningsmasse. Gjennom befaringer og opplysninger fra kommunen er det lite som tilsier at bæresystemet har svakheter og trenger rehabilitering. Ny bruk av arealer generer ikke endringer i belastninger som vil være kritiske pt. Tilstand på takkonstruksjon er ikke vurdert i denne fasen. I forhold til rehabilitering av gulv og dekker må det tidlig i neste fase (forprosjekt) avdekkes behov for sparkelavretting på gulver og dekker. Ekstra belastninger i forbindelse med dette må vurderes av rådgivende byggeteknikker i denne fasen, og kvalitetssikres opp mot kapasiteter og tillatte grenseverdier gjennom en full gjennomgang av bæresystemet i sin helhet. 18

32 Risør kommune mulighetsstudie, tekniske og økonomiske vurderinger Tiltak i eksisterende bæresystem er følgende: Hulltaging for ny trapp, understøttelse av dekker (ekstra søyler og eventuelt nye peler i dette området) Rivning av terrasse utvendig Nytt tilbygg Basert på grunnlagsinformasjon fra tidligere geotekniske vurderinger utført på området, og i samråd med vår geotekniker i Rambøll, vil vi sterkt anbefale at nybygget fundamenteres på peler. På grunn av høyt humusinnhold i fyllingen, samt peleprinsipper for eksisterende bygningsmasse, vil rammede betongpeler være en kostnadseffektiv metode. Prosjektering av peler må sees i sammenheng med en geotekniskgrunnundersøkelse. Når en slik grunnundersøkelse foreligger, vil man ha bedre kontroll på dybder til fjell, påhengslaster fra fyllingen og påvirkning fra globale laster som f.eks. jordskjelv. Når det gjelder laster fra jordskjelv, vil man allerede på dette tidspunkt med stor sikkerhet anslå at bygget må prosjekteres for jordskjelvlaster. Dette kan medføre økte kostander til ekstra peler for å ivareta stabilitet. Gulvet i plan 1 etasje, må utføres som selvbærende dekke (bunnplate). På grunn av setningsømfintlig grunn, vil det fornuftig å isolere på overside av bunnplaten samt avslutte med en påstøp. Tekniske føringer som f.eks. elektro, spillvann og vannbårenvarme kan med slik løsning legges i isolasjonssjiktet og vil dermed være lettere tilgjengelig ved en eventuelt fremtidig ombygning. 19

33 Risør kommune mulighetsstudie, tekniske og økonomiske vurderinger Gulvet i 2 etasje (dekke over 1 etasje) utføres i betong. Utførelsen kan løses gjennom prefabrikkerte hulldekker eller som plasstøptbetong. Dimensjon og utførelse må vurderes opp mot valgt byggemetode, samt lyd og branntekniske krav til dette konstruksjonselementet. Dekke over 1 etasje bæres av søyler, som fører lastene til grunnen gjennom peler i bunnplaten. Takkonstruksjon er foreslått i lett oppbygning og settes på dekke over 1 etg. Utvendige plasser som atrium og adkomstarealer må forutsettes anlagt på en selvbærende plate opplagt på peler. Bildet under viser et utsnitt fra plan 1 med et forslag til aksesystem for bæringer/peler. Omfang av peler utvendig må sees i sammenheng med endelig situasjonsplan, og vil måtte korrigeres når denne foreligger. 20

34 Risør kommune mulighetsstudie, tekniske og økonomiske vurderinger 5. ØKONOMISKE BETRAKTNINGER Vi har foretatt kostnadsvurderinger i forbindelse med ombygging av eksisterende lokaler, samt et større tilbygg i forbindelse med bygging av nytt helsehus. Kostnadsoverslaget skiller mellom enkel, normal og høy standard i forbindelse med nybygget. Vi vil tro at et nivå mellom normal og høy standard er riktig for dette bygget, dvs. at kostnadene i forbindelse med ombygging av eksisterende bygning og nybygg beløper seg til anslagsvis kr inkl. mva. For mer detaljer vises det til vedlegg 2. 21

35 Risør kommune mulighetsstudie, tekniske og økonomiske vurderinger 6. VEDLEGG 1. Situasjonsplan, planskisser og perspektiver 2. Kostnadsoverslag 22

36 Personalparkering 19 P-plasser Personalinngang HC HC Atrium Grønt tak Akuttmottak Hovedinngang 36 P-plasser HC HC Parkering helsehus N Parkering INNHOLD PROSJEKT NR. MÅLESTOKK DATO AV Rev Nr Beskrivelse Dato Sign Kontr Godkj Fase: Skissefase Gnr./Bnr.: 16/1189 Ark: Region Sør. Arendal Kystveien Arendal Risør kommune Risør Helsesenter - Tjenngata 9 Situasjonsplan Filnavn : _Modell_v19.pln :500, 2: TEGNING NR. BYGG ETASJE FAG SYSTEM TYPE LØPENR A TET REV A3

37 FYSIOTERAPEUTER Beh. 1 18,3 m 2 Beh. 2 18,3 m 2 Beh. 3 17,9 m 2 Møte/spis AREALER BTA (bruttoareal) Treningsrom 69,6 m 2 Tekjøkken Gang 13,6 m 2 16,2 m 2 EKSISTERENDE BYGG: NYBYGG: ca. 790 m2 ca. 880 m2 DW Eksp. Beh. 4 23,4 m 2 Beh. 4 25,7 m 2 Venterom 35,5 m 2 Personalgard. fysio. 5,0 m 2 Samtale 6,3 m 2 Data 4,8 m 2 Pasientgard. 11,2 m 2 VF 11,9 m 2 Hovedinngang Heis Gang 48,9 m 2 Venteareal 30,5 m 2 Resepsjon 85,8 m 2 VEILEDNINGS-SENTER NAV Samtale 1 17,6 m 2 Heis Gang 11,6 m 2 Lege 1 19,2 m 2 Lege 2 19,2 m 2 Lege 3 19,2 m 2 Lege 4 19,2 m 2 Personalinngang NAV Åpen sone Rampe Venterom 48,0 m 2 Samtale 6 18,7 m 2 Stort samtale 1 18,7 m 2 Gang 16,6 m 2 WC 1,5 m 2 Samtale 2 11,1 m 2 Samtale 3 10,6 m 2 Samtale 4 11,5 m 2 Samtale 5 11,9 m 2 HWC 6,4 m 2 Kont. 7 9,1 m 2 Kont. 8 9,2 m 2 Kont. 9 21,8 m 2 Felles møterom 59,2 m 2 Atrium HWC 5,6 m 2 HWC 5,6 m 2 Gang 23,3 m 2 Gang 3,1 m 2 Møterom 17,9 m 2 BK. 7,0 m 2 Venterom 39,1 m 2 Ekspedisjon 16,0 m 2 Lager 6,7 m 2 Gang 131,6 m 2 Gard. 8,0 m 2 U 1 14,9 m 2 HWC 5,8 m 2 Data/Tekn. 4,8 m 2 Gard. 8,0 m 2 U 2 14,7 m 2 U 3 17,1 m 2 U 4 14,6 m 2 Lege 5 19,3 m 2 Lege 6 19,3 m 2 Lege 7 19,3 m 2 Gang 39,9 m 2 DW Vestibyle 34,6 m 2 Møterom 24,8 m 2 N Stort samtale 2 23,3 m 2 Evnt. kontor 16,5 m 2 Kont. 6 9,1 m 2 Kont. 5 9,1 m 2 Kont. 4 9,1 m 2 Kont. 3 9,1 m 2 Kont. 2 9,5 m 2 Kont. 1 10,4 m 2 Laboratorium Psykolog Lege 8 Akuttmottak 20,5 m 2 16,9 m 2 23,3 m 2 15,9 m 2 NAV Sikret sone AKUTTMOTTAK FASTLEGER INNHOLD PROSJEKT NR. MÅLESTOKK DATO AV Rev Nr Beskrivelse Dato Sign Kontr Godkj Fase: Skissefase Gnr./Bnr.: 16/1189 Ark: Region Sør. Arendal Kystveien Arendal Risør kommune Risør Helsesenter - Tjenngata 9 Plan 1. Etasje Filnavn : _Modell_v19.pln : TEGNING NR. BYGG ETASJE FAG SYSTEM TYPE LØPENR A TET REV A3

38 Rømningstrapp TANNHELSETJENESTEN Lab. 7,7 m 2 Personal. 15,9 m 2 Gang 38,6 m 2 Rønt. 7,1 m 2 Beh. 16,2 m 2 Beh. 16,4 m 2 Kont. 4,7 m 2 AREALER BTA (bruttoareal) EKSISTERENDE BYGG: ca. 700 m2 NYBYGG: ca. 660 m2 Gard. 12,6 m 2 Arkiv 3,3 m 2 Resepsjon 16,1 m 2 Tannpleier Ster. Beh. 13,4 m 2 10,3 m 2 19,9 m 2 Kontor 10,9 m 2 Gang 7,3 m 2 Møterom 11,9 m 2 Data 5,8 m 2 Venterom 24,4 m 2 Gang 17,8 m 2 HWC 6,4 m 2 4,2 m 2 DW Møterom 34,3 m 2 Ledig 11,0 m 2 Ledig 11,0 m 2 Grønt tak Heis Gang 11,6 m 2 DW Kantine Terrasse 43,7 m 2 38,4 m 2 Ledig 11,0 m 2 Ekspedisjon 19,8 m 2 Gang 121,6 m 2 Kontor 1 13,1 m 2 NAV Sikret sone Kontor 16 8,7 m 2 Kontor 15 12,0 m 2 Møterom 13,0 m 2 Kontor 18 11,0 m 2 Kontor 17 11,0 m 2 Tekn. El. 3,7 m 2 2,6 m 2 Kopi 4,0 m 2 BK 3,4 m 2 5,4 m 2 5,1 m 2 8,4 m 2 6,1 m 2 Møterom 29,0 m 2 Lager 11,7 m 2 Veierom 5,0 m 2 BK 6,4 m 2 Sjakt 3,8 m 2 Gard. 11,5 m 2 Gard. 11,5 m 2 Venterom 52,1 m 2 HWC 6,2 m 2 Arkiv 7,2 m 2 Print 6,1 m 2 Med./vaksine 7,1 m 2 Kontor 2 13,1 m 2 Kontor 3 13,1 m 2 Kontor 4 13,1 m 2 Kontor 5 13,1 m 2 Gang 61,6 m 2 Lounge 21,8 m 2 N Kontorlandskap 26,9 m 2 WC 3,4 m 2 WC 3,4 m 2 Kont.14 8,7 m 2 Kont.13 8,4 m 2 Kont.12 10,9 m 2 Kont.11 10,9 m 2 Ledig 12,7 m 2 Kontor 9 20,0 m 2 Kontor 8 20,0 m 2 Kontor 7 20,0 m 2 Kontor 6 20,1 m 2 NAV Sikret sone HELSESTASJON INNHOLD PROSJEKT NR. MÅLESTOKK DATO AV Rev Nr Beskrivelse Dato Sign Kontr Godkj Fase: Skissefase Gnr./Bnr.: 16/1189 Ark: Region Sør. Arendal Kystveien Arendal Risør kommune Risør Helsesenter - Tjenngata 9 Plan 2. Etasje Filnavn : _Modell_v19.pln : TEGNING NR. BYGG ETASJE FAG SYSTEM TYPE LØPENR A TET REV A3

39 Fasade vest Fasade nord, atrium INNHOLD PROSJEKT NR. MÅLESTOKK DATO AV Rev Nr Beskrivelse Dato Sign Kontr Godkj Fase: Skissefase Gnr./Bnr.: 16/1189 Ark: Region Sør. Arendal Kystveien Arendal Risør kommune Risør Helsesenter - Tjenngata 9 Fasade Nord og Vest Filnavn : _Modell_v19.pln : TEGNING NR. BYGG ETASJE FAG SYSTEM TYPE LØPENR A TET REV A3

40 Fasade sør Fasade øst INNHOLD PROSJEKT NR. MÅLESTOKK DATO AV Rev Nr Beskrivelse Dato Sign Kontr Godkj Fase: Skissefase Gnr./Bnr.: 16/1189 Ark: Region Sør. Arendal Kystveien Arendal Risør kommune Risør Helsesenter - Tjenngata 9 Fasade Sør og Øst Filnavn : _Modell_v19.pln : TEGNING NR. BYGG ETASJE FAG SYSTEM TYPE LØPENR A TET REV A3

41 INNHOLD PROSJEKT NR. MÅLESTOKK DATO AV Rev Nr Beskrivelse Dato Sign Kontr Godkj Fase: Skissefase Gnr./Bnr.: 16/1189 Ark: Region Sør. Arendal Kystveien Arendal Risør kommune Risør Helsesenter - Tjenngata 9 Perspektiv 1 Filnavn : _Modell_v19.pln TEGNING NR. BYGG ETASJE FAG SYSTEM TYPE LØPENR A TET REV A3

42 INNHOLD PROSJEKT NR. MÅLESTOKK DATO AV Rev Nr Beskrivelse Dato Sign Kontr Godkj Fase: Skissefase Gnr./Bnr.: 16/1189 Ark: Region Sør. Arendal Kystveien Arendal Risør kommune Risør Helsesenter - Tjenngata 9 Perspektiv 2 Filnavn : _Modell_v19.pln TEGNING NR. BYGG ETASJE FAG SYSTEM TYPE LØPENR A TET REV A3

43 Prosjekt: Risør Helsehus Prosjektnr: Dato: REV dato: Utarb. av Arve Berge KOSTNADSKALKYLE RISØR HELSEHUS Areal av bygningsmasse som skal ombygges = 1490 m2 Areal av ny bygningsmasse = 1540 m2 OPPFØRING AV HELSEHUS (kr 1 000) Postnr. Beskrivelse Enkel standard Normal standard Høy standard 1. Felleskostnader Bygning VVS Elkraft Tele og Automatisering Andre inst Huskostnad (1-6) Utendørs Entreprisekostnad (1-7) Generelle kostnader Byggekostnad (1-8) Spesielle kostnader Grunnkalkyle (1-9) Forventede tillegg Forventet prosjektkostnad Sikkerhetsmargin Rammekostnad Forbehold: Kalkyle er basert på prisbaser fra Norsk prisbok, Holte Kalkulasjonsnøkkel samt erfaringspriser fra tidligere prosjekt gjennomført i Rambølls regi. Byggherreadministrasjon, tomtekostnad, prisstigning, finans-, salgskostnader, løst inventar og utstyr er ikke medtatt. Kun 25% mva er inkludert. Kr er tillagt post 2 Bygning som følge av utfordrende grunnforhold (peler og ekstra i bunnplate)

44 Mai 2017, revisjon 1 Risør kommune Mulighetsstudie Sørlandet Helsepark og økonomiske vurderinger SØRLANDET HELSEPARK MULIGHETSSTUDIE SAMLOKALISERING FASTLEGER, HELSESTASJONEN OG FYSIOTERAPAUTENE RISØR KOMMUNE

45 Risør kommune mulighetsstudie Sørlandet Helsepark og økonomiske vurderinger Revisjon 1 Dato 2017/05/29 Utført av Arve Berge og Trond Talseth Kontrollert av Alexander Kristensen Godkjent av Beskrivelse Arve Berge Mulighetsstudie Sørlandet helsepark og økonomiske vurderinger 1

46 Risør kommune mulighetsstudie Sørlandet Helsepark og økonomiske vurderinger Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING Bakgrunn og formål 3 2. AREALBEHOV OG FELLESLØSNINGER Arealbehov for de ulike tjenestene 4 3. MULIGHETSSTUDIET Betraktninger Planskisse 9 4. ØKONOMISKE BETRAKTNINGER VEDLEGG 11 2

47 Risør kommune mulighetsstudie Sørlandet Helsepark og økonomiske vurderinger 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og formål I perioden april 2017 til mai 2017 har Rambøll gjennomført mulighetsstudie om samlokalisering av fastlegene, helsestasjonen og fysioterapeutene i Sørlandet Helsepark i Risør kommune. Prosjektet gjennomføres på oppdrag for Risør kommune. Risør kommune har tidligere gjennomført en utredning om samlokalisering av helsetjenester i Risør og Rambøll har i etterkant kartlagt behovene og utredet mulighetene for etablering av et helsesenter i forbindelse med Tjennasenteret med tilhørende bygninger. Dette mulighetsstudiet gjelder etablering av et samlokalisert tilbud i forhold til fastleger, helsestasjon og fysioterapeuter i Sørlandet Helsepark. Det har i ovennevnte periode blitt avholdt ett møte med eierne av Sørlandet helsepark. Formålet med mulighetsstudien er å belyse et av flere alternativ mht. samlokalisering av deler av helsetjenestene i kommunen, for å bidra til at kommunen kommer videre i prosessen, slik at det kan tas politiske beslutninger om oppstart av helsehusprosjektet. Studien inneholder tre deloppgaver: Arealbehov og fellesløsninger Mulighetsstudiet Økonomiske betraktninger 3

48 Risør kommune mulighetsstudie Sørlandet Helsepark og økonomiske vurderinger 2. AREALBEHOV OG FELLESLØSNINGER Dette kapitlet omhandler hvordan en samlokalisering av fastlegene, helsestasjonen og fysioterapeutene best kan organiseres med tanke på arealbehov og fellesløsninger. Dette er gjort i samarbeid med brukerne som har vært representert med fastlegene, fysioterapeutene og helsestasjonen. Administrasjonen v/kommunalsjefene Nils Martin Andersen og Aase Synnøve Hobbesland, sammen med Samfunnsplanlegger Sigrid Hellerdal Garthe, har vært bindeleddet mellom brukerne og Rambøll. Generelt er det viktig å påse at lokasjonen og innretningen av de praktiske løsningene ivaretar hensynet til personalets sikkerhet og hensynet til personvernet. 2.1 Arealbehov for de ulike tjenestene Nedenfor fremkommer en oversikt over ulike tjenester som er inkludert i en samlokalisering og deres arealbehov. Tabell 2-1: Oversikt over arealbehov for de ulike tjenestene Tjeneste Netto arealbehov Kommentarer Fellesløsninger Totalt netto areal behov Fastlegene 8 kontorer a 20 m undersøkelsesrom a m2 60 Laboratorium, ca. 20 m2 Plass til 2 blodprøvetaking samtidig og instrumenter som jobber med dette 20 1 Mottakelsesrom for akuttmedisin Kan kombineres med EKG Plass til venting i gangen utenfor kontorene eller utenfor laboratoriet. Dette må ligge på baksiden av lokalet med egen inngang hvor ambulansen kan komme til Ekspedisjon m² Med 2 arbeidsplasser. Betjene telefoner og mottak av pasienter. Må være et avlukke mellom denne ekspedisjonen og venterommet. Venterom, ca 40m² Må være plass til rundt personer. Må være oversiktlig. Kan ikke ha felles venterom med helsestasjonen pga smitte. Fysio- kanskje, men kan bli uoversiktlig

49 Risør kommune mulighetsstudie Sørlandet Helsepark og økonomiske vurderinger Fysioterapeutene Møterom/ Pauserom/lunsjrom, 20-30m² Garderobe, 10-20m² Personale: Legene har ca. 1 helsepersonell (legesekretær eller sykepleier) per lege i dag. Birom: Lager utstyr, 7m2 Datarom, 5m2 BK, 5m2 Toaletter/ stellerom for pasienter, 12m2 Kombinert rom med møtefunksjon og som pauserom, liten kjøkkenkrok Må være større/ to-delt dersom det skal skiftes tøy, dusj. Låsbart lager til nitrogen og utsyr Må ha noe i umiddelbar nærhet. Felles spiserom for hele bygget! Denne kan være felles Ser ikke for seg annen sykepleiekompet-anse som kan gjøre egne konsultasjoner pga. dagens refusjonsordninger. Delsum fastlegene: kontorer a ca.20 m2. Må være utformet slik at man kan ha behandlingsbenk og pult inne på hvert rom. Må ha tilgang på vann på kontoret eller i umiddelbar nærhet. Treningsrom 70 m2 + Garderobe til pasienter (kvinner og menn) 15 m2 Enkel, minst 1 dusj Møterom og ekspedisjon Venterom Personal garderobe Inkluderer kun det arealet som fysioterapeutene trenger til sine konsultasjoner. Er åpne for at man kan dele noe av disse arealene med et eventuelt kommunalt tilbud for frisklivsstrening. Dette må imidlertid endelig avklares gjennom kontrakt. Kan vurdere å lage et annet mindre treningsrom i forlengelse av fysioterapeutenes treningsrom. Felles møterom i umiddelbar nærhet. Egen ekspedisjon/ kontor Sambruk/ felles for bygget Dette vil avhenge av plassering i bygget, kan ikke være for store avstander Personaltoalett i nærhet til egne arealer Her er det lagt opp til at eksisterende arealer i bygget benyttes. Regnet med kun ekspedisjon. 6 plasser/ pasienter Delsum fysioterapeutene:

50 Risør kommune mulighetsstudie Sørlandet Helsepark og økonomiske vurderinger Helsestasjonen inklusiv jordmor og noe skolehelsetjeneste 9 kontorer a 20 m2 (4 av kontorene må være 20 m2, de andre kan være noe mindre) Følgende skal inngå i de 9 kontorene Vask på alle kontorer eller slik at de er tilgjengelige for alle kontorer, mellom kontorene Synstest 3m Ønsker en kompakt løsning plassert over fastlegene helsesøstre - 1 jordmor - 1 Ungdomskontakt - 1 fysioterapeut, 50 % - Kontor til lege Skal også inkludere ambulant virksomhet fra ABUP og speog småbarnesteamet. Spe og småbarnsteamet fra Abup kommer til helsestasjonen 2 ganger i måneden. + annen ABUP 1 gang i måneden Medisinrom/ Vaksinerom, 5 m 2 medisinrom hvor man trekker opp vaksiner 5 Arkivrom 5 m2 5 Rom til å veie barna, 5m2 Grupperom 40 m2 Et mindre rom eller plass i tilknytning til eks. venterom, men med en diskret løsning eks. bak en lettvegg eller noe. Må legges til rette for teknologiske løsninger Kan være et avlukke 5 15 personer 0 Resepsjon 15 m2 15 Printerrom 5-10m2 Lite, skal ha plass til skriver og pult. Skal brukes av alle til å printe. 10 Venterom, med plass til personer, ca 50m2 Det er behov for diskresjon ifht. besøk hos jordmor Kan ikke dele venterom sammen med fastlegene pga. smitte 50 Møterom, 15-30m2 Lager, 10m2 Utendørs parkering for barnevogner Spiserom, m/kjøkken til enkel matlaging 20m2 Kun plass til «småting og brosjyrer» Kan dele på møterommene med de andre tjenestene. Felles kantine/ spiserom Personalgarderobe, 15m2 Vil ha dusj Kan dele med de andre tjenestene Delsum Helsestasjonen:

51 Risør kommune mulighetsstudie Sørlandet Helsepark og økonomiske vurderinger Sum helsehus, nettoareal uten korridor/ andel fellesarealer: Arealbehov for fellesarealer Ved en samlokalisering vil man kunne legge til rette for enkelte fellesarealer. I tabell nedenfor viser vi hvilke arealer som vil være fellesarealer for tjenestene. Når det gjelder venterom fremkommer det at enkelte av tjenestene ikke kan dele en venteromløsning. Eksempelvis nevnes det at helsestasjonen ikke kan dele venterom med fastlegene pga. smittefare. Videre nevnes problemstillinger knyttet til diskresjon iht. venterom og besøk hos jordmor og psykolog som viktige aspekter som må ivaretas ved en utforming av venterommet ved et slikt helsehus. Siden arealene til fastlegene ligger som en satellitt på utsiden av bygget må det også her være eget venterom og tilhørende ekspedisjon. Tabell 2-2: Oversikt over arealbehov for fellesarealer Bruksområde Netto arealbehov Kommentarer Grupperom, med muligheter for telemedisinsk overføring 40 m2 Helsestasjon Andre mindre møterom 15 m2 Helsestasjon/ fysioterapeutene Treningsrom for fysioterapeuter 70 m2 Forutsetning at fysioterapeutene kan benytte treningsrom med fasiliteter i eksisterende del av bygget. Garderober 15m2 Garderober for brukere til treningsrom fysioterapeuter Spiserom Min. 50m2 Teknisk rom 50 m2 Anslått behov, andel av eksisterende bygg 7

52 Risør kommune mulighetsstudie Sørlandet Helsepark og økonomiske vurderinger 3. MULIGHETSSTUDIET 3.1 Betraktninger Vi har sett på mulighet for å etablere et helsehus i tilknytning til eksisterende bebyggelse på Caspersensvei 81, Sørlandet Helsepark. Det er ikke utarbeidet egen reguleringsplan for området. I gjeldendekommuneplan er området vist som «Næringsbebyggelse». Deler av funksjonen, helsestasjonen, er «offentlig tjenesteyting». Det bør derfor utarbeides egen reguleringsplan for tomten. Den eksisterende bebyggelsen er den tidligere EB- fabrikken som nå eies/ drives som Sørlandet Helsepark. Det foreligger planer for en ombygging av hele huset til et slikt formål, noe av dette er gjennomført, men det er en del som gjenstår. Av det som er ferdigstilt og som er tatt i bruk er det en del møterom, felles kantine for bygget samt 2 store treningsrom. Deler av garderobeanlegget er også ferdig og terapibassenget er så vidt igangsatt med grunnarbeidene. I tillegg er det tatt ut et stort «hull» midt inne i bygget slik at dette gir et flott atrium med god tilgang på dagslys midt inne i det store bygget. Det er 3 funksjoner som kan være aktuelt å etablere i Risør Helsepark; Helsestasjonen, fysioterapeutene og fastlegene. Vi har sett på mulighetene for å plassere disse inn i det eksisterende bygget. Det som var aktuelt å se på som utviklingsarealer var «kontorbygget» eller «tilbygget» og videre fra akse A til O i det gamle bygget. Her forelå det allerede noen planer om etablering av legekontor og fysioterapeuter, men med litt færre plasser enn det som er tiltenkt i dette studiet. Siden kontorarbeidsplasser er avhengig av dagslys har vi lagt alle kontorene ut mot yttervegg. Videre trenger arbeidsplasser en netto etasjehøyde, fra gulv til himling, på 2,7 m så dette vil evt. gå ut over en 2. etasje over der vi har lagt helsestasjonen, fra akse L til O. «Kontorbygget» er for lite til å ha plass til det romprogrammet vi har satt opp sammen med fastlegene så det må derfor lages et tilbygg på ca. 310m² for å få plass til dette. Planløsningen for disse 3 funksjonene er innbyrdes tilfredsstillende, men som en totalløsning blir det en veldig langstrakt planløsning med lange kommunikasjoner. Det vil derfor ikke ha en tiltenkt effekt som samlokalisering bør ha med korte kommunikasjonsveier og større grad av felleskapet og samarbeid. Fastlegene blir liggende som satellitt på utsiden av det store helsebygget og det er egentlig kun en utendørs forbindelse til hovedbygget og fasilitetene som er der. Fysioterapeutene får litt avstand til treningsrommene, men til gjengjeld er det 2 stk. av disse som er relativt store. Terapibassenget vil også være positivt for disse 3 enhetene. Lokaliseringen av bygget er langt på utsiden av Risør sentrum. En styrking av denne delen av byen med offentlige tilbud vil være unaturlig og svært negativt for en sentrumsutvikling av Risør. Det er heller ingen andre aktiviteter i området. Signaleffekten av å flytte offentlige tilbud ut av sentrum vil etter vår mening være svært negative. 8

53 Risør kommune mulighetsstudie Sørlandet Helsepark og økonomiske vurderinger 3.2 Planskisse 9

54 Risør kommune mulighetsstudie Sørlandet Helsepark og økonomiske vurderinger 4. ØKONOMISKE BETRAKTNINGER Vi har foretatt kostnadsvurderinger i forbindelse med ombygging av eksisterende lokaler, samt et tilbygg i forbindelse med bygging av et samlokalisert lokale for fastlegene, helsestasjonen og fysioterapeutene. Kostnadsoverslaget skiller mellom enkel, normal og høy standard i forbindelse med nybygget. Vi vil tro at et nivå mellom normal og høy standard er riktig for dette bygget, dvs. at kostnadene i forbindelse med ombygging av eksisterende bygning og nybygg beløper seg til anslagsvis kr inkl. mva. For mer detaljer vises det til vedlegg 2. 10

55 Risør kommune mulighetsstudie Sørlandet Helsepark og økonomiske vurderinger 5. VEDLEGG 1. Planskisse 2. Kostnadsoverslag 11

56 FASTLEGENE TILBYGG ca. 310 m2 EKSISTERENDE BYGG FYSIOTERAPEUTER HELSESTASJON Akse O Psykolog Lege 1 Lege 2 Lege 3 Lege 4 Lege 5 Lege 6 Lege 7 Gard.1 Gard.1 Undersøkels. 1 U. 2 U. 3 U. 4 Fysioterapeut 1 Møte/ Venterom Spiserom Lab. Eksp. Lege 8 Akutt INNGANG FASTLEGE F. 4 F. 5 F. 2 Eksp. F. 3 Kont. 1 AKUTTMOTTAK HOVEDINNGANG Felles resepsjon/ Vestibyle Møte Fri himlingshøyde 2,7 m Eksp. Kont. 2 K. 3 K. 4 K. 5 K. 6 K. 7 K. 8 K. 9 Print Venterom Arkiv Gard. Gard. Møterom Terapibasseng Atrium Garderober Felles kantine Treningsrom Treningsrom AMBULANSE

57 Prosjekt: Risør Helsehus Prosjektnr: Dato: REV dato: Utarb. av Arve Berge KOSTNADSKALKYLE SØRLANDET HELSEPARK, Samlokalisert fastleger, helsestasjonen og fysioterapeutene Areal av bygningsmasse som skal ombygges = ca 1400 m2 Areal av ny bygningsmasse = ca 310 m2 OPPFØRING AV HELSEHUS (kr 1 000) Postnr. Beskrivelse Enkel standard Normal standard Høy standard 1. Felleskostnader Bygning VVS Elkraft Tele og Automatisering Andre inst Huskostnad (1-6) Utendørs Entreprisekostnad (1-7) Generelle kostnader Byggekostnad (1-8) Spesielle kostnader Grunnkalkyle (1-9) Forventede tillegg Forventet prosjektkostnad Usikkerhetsavsetning Rammekostnad Forbehold: Kalkyle er basert på prisbaser fra Norsk prisbok, Holte Kalkulasjonsnøkkel samt erfaringspriser fra tidligere prosjekt gjennomført i Rambølls regi. Byggherreadministrasjon, tomtekostnad, prisstigning, finans-, salgskostnader, løst inventar og utstyr er ikke medtatt. Kun 25% mva er inkludert.

58

59

60

61

62