Manual for tekniske tegninger

Transkript

1 Infrastruktur og eiendom Prosess: Utvikle og vedlikeholde teknisk regelverk Manual Ansvarlig: Rønning, Grethe C Brataas Verifisert av: IETX Versjon: 04G Side: 1 av 47 Godkjent av: Per Magne Mathisen 04G Se endringslogg GCR PMM 03G Rettet. Kap. 4.8, kap.4.9 og kap 6 GCR YR PES 02G Rettet. Kap , Kap , GCR PAU Kap Kap. 6 01G Nytt dokument GCR PAU Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet Kontrollert Godkjent Dokumentnummer Revisjon Ant. sider IE OS AC G 44

2 Infrastruktur og eiendom Prosess: Utvikle og vedlikeholde teknisk regelverk Manual Ansvarlig: Rønning, Grethe C Brataas Verifisert av: IETX Versjon: 04G Side: 2 av 47 Godkjent av: Per Magne Mathisen INNHOLD 1 GENERELLE RETNINGSLINJER FOR TEGNINGSPRODUKSJON FOR SPORVEIEN GENERELT FORMÅL ORGANISASJON DEFINISJONER KRAV TIL KONTROLL Ansvarsforhold KRAV TIL DAK SYSTEM Filformat og Programvare DWF filformat BIM/IFC FOR BYGG Utveksling/overlevering av underlag til Sporveien RETTE OPP UNDERLAG DISPOSISJONSRETT RUTINER VED TEGNINGSUTVEKSLING Sending og mottak Sjekkskjema ved sending til SPORVEIEN Tegningslister som skal benyttes Sluttdokumentasjon Konvertering fra andre system KRAV TIL KOORDINATSYSTEM Sporveiens krav til koordinatsystem Sonekart NTM Plan og bygningsetaten krav til koordinatsystem DOKUMENTNUMMERERING OG STRUKTUR Tegningsnummer Filnavn Katalogstruktur Struktur med modellfil, underlagsfiler og plottefiler Underlagsfiler / Eksterne referanser Xref. Attach kontra Overlay Bruk av underlagstegninger Lagstruktur referansefiler Oppbygging av dokumentnummer Maler TEGNINGSRAMMER, TITTELFELT OG REVISJON Arkformat, tegningsrammer og tittelfelt Målestokklinjal Endringer LAG, FARGE, STREKTYKKELSER OG LINJETYPER Lag og farger Farger Strektykkelser Linjetyper Utskriftskonfigurasjon TEKST I TEGNINGENE Tekstfonter Teksthøyder...23

3 Side: 3 av Målsetting BRUK AV SYMBOLER Symbolstandard ARKITEKT OG BYGG Lagoppsett Hovedgrupper Ark (A)/Bygg(K) Objektbasert tegning Rominformasjon Arealinformasjon VVS OG EL INSTALLASJON BEHANDLING AV UNDERLAGSTEGNINGER Koordinatsystemer LAG Hovedgrupper VVS Hovedgrupper Elektro Lagnavn BRANNTEGNINGER BRANNTEGNINGER Krav til brannteknisk tegning Krav til rømningsplaner Krav til orienteringsplaner Krav til innhold i brannverntegninger, orienterings og rømningsplaner Symboler for bygningsdelers brannmotstand Krav til innhold i branntegninger UTOMHUS TEMAKODER PRINSIPPIELL OPPBYGGING AV TEMAKODER FOR UTOMHUS PROSJEKTERING Anbefalte lagstruktur TEKSTHØYDER UTOMHUS SYMBOLER OG TEGNFORKLARING LINJETYPER TEGNFORKLARING I TEGNINGEN SWOK - PROSJEKTERINGSDATABASE TEGNINGER FOR STRØMSKINNE Hva skal vises på tegningene Layout på tegning Symboler Dokumentnummer TEGNINGER FOR KABELPLANER Hva skal vises på tegningene Layout på tegning Symboler Dokumentnummer TEGNINGER FOR SPORVEKSEL Tegninger Systemtegninger Montasje/Byggtegninger Typisk målestokker og utsnitt Definisjoner lag - sporveksel...42

4 Side: 4 av 47 6 SIGNALTEGNINGER ELEKTROSKJEMA GENERELT FOR ELEKTROSKJEMA FARGEOPPSETT NAVNEKONVENSJONER Tegningsnummer Filnavn Bladnummer LAGINNDELING Laginndeling skjemategninger (Signal- og sikringsanlegg) OVERSIKT OVER SYMBOLER Symboloversikt signalanlegg REFERANSER TIL ANDRE DOKUMENT...47

5 Side: 5 av 47 1 Generelle retningslinjer for tegningsproduksjon for Sporveien 1.1 Generelt Hensikten ved å standardisere tegninger er i første rekke å forenkle søk og gjenbruk. Denne anvisningen angir generelle krav til DAK-tegninger for sluttdokumentasjon. Alle som har behov for å produsere, utveksle eller benytte elektronisk lagrede tegninger skal vite hvordan tegningene er bygget opp og hvordan de skal bygges opp for Sporveien. For Infrastruktur Forvaltning sin bygningsmasse og anleggsdokumentasjon er det nødvendig å standardisere produksjonen og layout for DAK-tegninger. DAK-tegninger skal inngå i Infrastruktur Forvaltning sitt dokumentsystem og digitale tegningsarkiv. Digitale tegninger vil bli benyttet for oppfølgning, prosjektering, ombygging og i FDV-fasen. Infrastruktur Forvaltning sitt digitale tegningsarkiv (TechDoc) vil inneholde alle Infrastruktur Forvaltning sine tegninger. Tegningene lagres i *.dwg format (AutoCAD), [TIFF format og PDF format] Disse formatene gir Infrastruktur Forvaltning mulighet for å anvende ulike systemer (DAK system, View ere og annen programvare) for bruk av tegninger i prosjekterings-, bygge- og driftsfasen. En forutsetning for dette er at DAK-tegningene utarbeides ensartet. Det bemerkes at føringene som er beskrevet her ikke kan ansees som fullt dekkende for eventuelle nye anvendelser - av programvaren - som erfaringsmessig kommer. Forhold som omhandler dette vil derfor kunne tas med i nye revisjoner av DAK-anvisningen. Interne rutiner hos den enkelte tegningsleverandør - som: DAK ansvarlige og organiseringen rundt DAK / tegneoppsett, plotting / lagring og gjenfinning / rutiner for tegningens kvalitet; kvalitetssikring kvalitetskontroll egenkontroll / forutsettes opprettet og kjent internt, og dekkes ikke av denne anvisningen. Forhold rundt bruk av programvaren(e) forutsettes kjent. Spesielle oppsett/krav nevnt i denne DAK-anvisningen gjelder foran eventuelle generelle gitt i standarder nevnt i DAK-anvisningen. 1.2 Formål Denne prosjekteringsanvisningen regulerer de krav som alle aktører som utarbeider DAK tegninger skal oppfylle i prosjekt opprettet av Infrastrukturenheten. Prosjektanvisningens hensikt er at alt arbeid som gjøres i tilknytning til DAK blir standardisert og entydig. Det gjør at man sikrer bedre kvalitet på tegningsproduksjonen og kan gjennomføre en kostnadseffektiv profesjonell prosjektering og forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av bygningene. Anvisningen inngår som en del i kvalitetssystemet for å sikre en optimal kvalitet på tegningsproduksjonen 1.3 Organisasjon Ansvarlig for DAK-anvisningen i Infrastruktur Forvaltning er: Sporveien AS, Infrastruktur avd. Teknisk dokumentasjon. E-post: teknisk.dokumentasjon@sporveien.com

6 Side: 6 av Definisjoner Modell filer Geometritegninger, tegnet i 1:1, d.v.s. bygningsdelene/objektene tegnes i sanne/riktige størrelser. XREF Referansefiler i AutoCAD DWG AutoCAD sitt filformat. Utviklet av Autodesk Inc. Lansert i AutoCAD 1.0 i 1982 og er det mest utbredte filformatet DWF Plottefilformat som også brukes i viewer og for rødmerking WCS World Coordinat System. Tegningens hovedkoordinatsystem UCS User Coordinat System. Lokalt brukerdefinert koordinatsystem som ikke påvirker tegningens hovedkoordinatsystem. Sporveiens kodemanual IE-OS AC-0001; Koding av utstyr og teknisk dokumentasjon. 1.5 Krav til kontroll DAK underlag i form av modellfiler, layoutfiler og PDF og andre filer som oversendes Sporveien for kontroll og godkjenning, skal ha gjennomgått dokumentert egenkontroll og være kvalitetssikret av leverandøren. Kontroll og godkjenningsrunder som skyldes manglende egenkontroll belastes leverandøren. Ved avtalte milepæler for DAK skal komplett DAK-leveranse oversendes. Se eget kapittel for sjekkrutiner og leveranse til Sporveien Ansvarsforhold Alle disipliner er forpliktet til å være aktive og melde fra om mangler, konflikter eller behov til Infrastruktur Forvaltning v/ teknisk dokumentasjon Alle disipliner skal gjøre seg kjent med denne DAK-anvisning og gjeldene krav og rutiner i forbindelse med bruk av DAK Overlevering av som bygget dokumentasjon til Infrastruktur Forvaltning skal skje i henhold til denne DAK-anvisningen. De prosjekterende får ikke avvike fra krav gitt av Sporveien, og er til enhver tid selv ansvarlig for å holde seg oppdatert om endringer. Om avvik tross dette skulle være nødvendig, kan dette kun gjøres om de ikke motvirker anvisningens hensikt og under forutsetning av Infrastruktur Forvaltnings godkjennelse.

7 Side: 7 av Krav til DAK system Filformat og Programvare Det skal benyttes program som gir tilsvarende funksjonalitet/løsninger som i AutoCAD nest siste versjon. Sporveien har definert DWG-format som standard; tegninger til Sporveien skal derfor leveres i dette formatet. Lagdeling, navnekonvensjoner og løsninger i samsvar med føringer denne manualen gir skal etterleves. Tegningene lagres i Autodesk sitt dwg format for AutoCAD, og AutoCAD er Sporveiens interne verktøy for håndtering av DAK filer. Det stilles ingen krav til spesifikk programvare under forutsetning av at tegningsleveransen er ihht. krav angitt i Infrastruktur Forvaltnings fellesbestemmelser; dokument nr. IE-OT AC-0001 og IE- TB AC-0001, samt denne manualen. Det er opp til den prosjekterende å velge egnet programvare og eventuell fagapplikasjon, men det forutsettes at det brukes programvare som har gode utvekslingsrutiner med nyere [dagens og forrige] versjoner av AutoCAD. Videre i denne anvisningen vil det ble beskrevet en del arbeidsteknikker. Siden det er AutoCAD og DWG som skal leveres til Sporveien - vil syntakser og utrykk fra Autocad bli brukt som utgangspunkt for beskrivelsene DWF filformat DWF (Design Web Format) fremstår som et godt alternativ til Adobes PDF format i tegningssammenheng. DWF-formatet er et meget kompakt plotteformat med lagstruktur og mulighet for rødmerking. Dette egner seg derfor meget godt til tegningssjekking underveis i et prosjekt. Viewer for dette formatet (DWF) er inkludert i nyere versjoner av Microsoft Internet Explorer. [Programmet Design Review som også gir mulighet for redlining er tilgjengelig for gratis nedlasting fra Autodesk sine hjemmesider.] lagre alltid de AutoCAD 2008 og nyere kan konfigureres til å alltid tegningen som DWF i tillegg til DWG. Filene er dermed tilgjengelig for de som ønsker å se på tegninger selv om ikke har AutoCAD lisens tilgjengelig.

8 Side: 8 av 47

9 Side: 9 av BIM/IFC for bygg Sporveien har pr dags dato ikke tatt mål av seg til å benytte BIM (BygningsInformasjonsModell). Men dersom den prosjekterende benytter applikasjoner som støtter BIM er det likevel et ønske at mest mulig av den informasjonen som tilføres modellene er korrekt. Det vil i praksis si at en ikke skal tegne streker i stedet for kabler og rør, symboler uten intelligens etc. Modellfilene/tegningene har lang levetid og dersom det vil bli aktuelt å ta i bruk BIM ved senere anledning, er det ønskelig at modellfilene i størst mulig grad er informasjonsmodeller, og er bærere av korrekt informasjon Utveksling/overlevering av underlag til Sporveien Ved overlevering av underlag til Sporveien sendes filer i.h.t. krav for IFC standarden. Flere applikasjoner som er aktuelle for konvensjonell prosjektering, kan også levere dette formatet pr. i dag. Det understrekes at dette kun er rettet mot bygg/installasjonsfagene. 1.8 Rette opp underlag Tegningsunderlag levert fra Sporveien vil ha varierende standard. En av oppgavene til den prosjekterende vil være å rette opp dette underlaget slik at det tilfredsstiller Sporveiens krav i følge dette dokumentet, som beskrevet i kontrakten. Dersom leverandør mottar TIFF underlag, skal dette vektoriseres til kvalitet gitt i denne manualen. Dette skal gjøres dersom det er kontraktsfestet. 1.9 Disposisjonsrett DAK-tegninger utarbeidet i prosjekt betalt av eller administrert av Infrastruktur Forvaltning er Sporveiens eiendom. Filene skal overleveres i.h.t. denne manualen. Retten inkluderer også materiale som er gjenstand for opphavsrett. Sporveien forbeholder seg retten til å endre (og gjenbruke) tegninger i ettertid, f. eks i forbindelse med ombygginger, rehabilitering, modifikasjoner uten forutgående godkjennelse fra leverandør. Sporveien 1.10 Rutiner ved tegningsutveksling Dette kapittel inneholder temaer rundt sjekkrutiner, rydding og leveransestruktur til Sporveien. Når tegninger skal utveksles er det viktig å sikre at tegningspakken blir levert komplett og i henhold til denne standard. Bruk følgende hovedpunkt for avsjekk ved tegningsutsendelse: Korrekt lagstruktur og at andre tegnetekniske regler er fulgt Korrekt display configuration aktiv (om det er relevant) Korrekt koordnatsystem aktivt (WCS) Purget tegningen for unødvendig blokker og annet Sjekk at alle eksterne referanser er satt opp med relative stier DWF eplot valgt som utskriftsenhet Bruk etransmit eller tilsvarende for å sikre at alle tilknyttede filer er med i pakken. Rydde/slette geometri utenfor tegning; alt unødvendig skal bort, dog gjelder ikke dette referansetegninger Sending og mottak

10 Side: 10 av 47 Underveis i prosjektet skal tegninger leveres i formatet DWF (DWG ved behov) og ved prosjektets avslutning skal det leveres både DWF og DWG. DWF filer: gjennomsyn og As built. DWG filer: gjennomsyn og As bulit. Om det brukes programvare som har annet filformat enn DWG, skal filene også leveres på originalformatet. Tidspunkt for leveranser og format avtales i de enkelte prosjekt Sjekkskjema ved sending til SPORVEIEN Sporveien har utarbeidet et skjema for kontroll av tegninger og annet som skal oversendes. Relevante sjekkpunkt fra dette skjemaet skal benyttes før tegningsoversending; sendes sammen med øvrig forsendelse. Eksempel på skjemaet: Skjema: IE-OS LE-0001.xls

11 Side: 11 av Tegningslister som skal benyttes Følende oppsett for tegningslister skal benyttes ved oversending av underlag til Sporveien: fylles ut i henhold til Sporveiens kodemanual. Skjema: IE-OS LD-0001.xls Leverandøren utarbeider og leverer tegningslister Sluttdokumentasjon Alle aktører skal levere sluttdokumentasjon til Infrastruktur Forvaltning. Det elektroniske underlaget som sendes IE skal inneholde siste oppdaterte utgave av alle nødvendige filer fram til og med den siste revisjonen i henhold til kontrakt. Deretter skal alle referansefiler/plottefiler m. fl. i henhold til angitt filnavnkonvensjon og lagstrukturer, inklusive koding oversendes i sin helhet. Dette innebærer at alle modeller/referanser/m.m. alltid skal være korrekte m.h.t lagstrukturer - se punkt: Rutiner ved tegningsutveksling for oppsett. Når det benyttes andre leverandørers referansefiler, skal disse IKKE manipuleres/endres. Man skal heller ikke endre navn på andre leverandørers underlag (som refereres inn i tegningene), referansehenvisningene skal beholdes [, dog kan farger endres]. Andre leverandørers referanse/filer skal oversendes Infrastruktur Forvaltning, dette er den enkeltes ansvar Konvertering fra andre system Konsulenten står fritt til å velge DAK-verktøy. Sporveien ønsker at de mest hensiktsmessige og tilgjengelige verktøy skal benyttes i alle faser - og av alle fagdisipliner i prosjektene. Dersom man benytter andre DAK-verktøy enn AutoCAD, skal konverteringen av tegninger utføres slik at DAK-tegningens intelligens ivaretas. Dette innebærer at blant annet følgende informasjon skal være korrekt og fungere tilfredsstillende etter konvertering: lagdeling skal følge definert oppsett målestokk skal ikke endres målsetting må fortsatt være assosiativ symboler skal ikke være eksplodert, og ha beholdt tilhørende attributter etc.

12 Side: 12 av 47 tekster skal beholdes som tekst, dvs være redigerbar og ha samme font skravur skal være assosiativ etter konvertering referanser må beholdes. Man må sikre seg at man kan levere tegninger i DWG-format og i en slik tilstand at Sporveien sine krav til filer oppfylles og at de kan benyttes videre i AutoCAD uten problemer Krav til koordinatsystem Sporveiens krav til koordinatsystem Sporveiens tegninger skal være konvertert til Euref89 NTM sone 10 Se krav til koordinatsystem i teknisk regelverk IE-TB AC-0001/IE-OT AC Sonekart NTM Plan og bygningsetaten krav til koordinatsystem Alle tegninger som skal inn til regulering og byggesaker må bruke kravene til plan- og bygningsetaten til digitale kart.

13 Side: 13 av Dokumentnummerering og struktur Dokumenter nummereres i henhold til Sporveiens kodemanual Tegningsnummer Se Sporveiens kodemanual for oppsett av tegningsnummer Filnavn Se Sporveiens kodemanual for oppsett av filnavn. Alle inngående filer, også referansefiler, skal ha filnavn gitt i kodemanualen Katalogstruktur Se Sporveiens kodemanual for katalogstruktur Struktur med modellfil, underlagsfiler og plottefiler Av hensyn til dokumentarkivering og gjenfinning tillates det kun ett dokument per fil eller vice versa. Det vil si at det i enkelte tilfeller må brukes en teknikk med modellfil og separate plottefiler. Illustrasjonen under viser en filstruktur hvor en modellfil har referert inn underlagsfiler. Modellfilen igjen er referert inn i hvert enkelt dokument (Plottefil) Underlagsfiler / Eksterne referanser I mange tilfeller vil man ønske å benytte eksisterende tegninger som underlag for nye tegninger. Dette blir i praksis ofte nødvendig da hver fil kun skal inneholde ett dokument. I slike tilfeller skal underlaget

14 Side: 14 av 47 hentes inn som eksterne referanser. Hensikten med dette er at man ikke skal ha samme geometri i flere filer. For å unngå problemer med dette er følgende punkter viktige: Alle filnavn skal være i henhold til kodemanualen. Underlagsfiler skal inngå i samme katalogstruktur som øvrige tegninger. Ved innsetting av underlagsfiler skal det alltid brukes relative stier. Det vil i praksis si at aktiv tegning må lagres før man kan hente inn underlagsfilen. Underlagsfiler skal settes inn med Attach. Overlay skal kun brukes der hvor underlagsfilen ikke skal vises i neste nivå (se eksempel nedenfor). Underlagsfiler skal plasseres i henholdt til lagtabell Rasterfiler og OLE-objekter skal ikke brukes med mindre det er helt nødvendig. I den grad rasterfiler allikevel brukes skal også disse settes inn med relativ sti Xref. Attach kontra Overlay Illustrasjonen under viser hvordan xterne referanser oppfører seg ved bruk av henholdsvis Attach og Overlay. Ved bruk av Attach vil underlagsfilene bli med oppover i strukturen. Ved bruk av Overlay vil underlagsfilene kun bli med til neste nivå for så å forsvinne på høyere nivåer Bruk av underlagstegninger Underlagstegninger skal settes inn som xref i koordinatet 0,0,0 (WCS). For strukturering av XREF filene, legges disse i tilsvarende struktur som vist i Lagstruktur referansefiler. Plassering av eksterne filer skal ligge på lag i henhold til hva som er på laget. Disse lagene skal låses slik at en unngår uønsket flytting av underlagstegningene Rasterfiler Det skal ikke settes inn rasterfiler i tegningene. Firmalogoer o.l. skal tegnes og være en integrert del av tegningen. I spesielle tilfeller kan det gjøres unntak, f.eks. kartgrunnlag for miljø, samt scannet tegningsunderlag som ikke er hensiktsmessig å vektorisere.

15 Side: 15 av 47 Rasterfiler vil i slike tilfeller by på de samme utfordringene som eksterne referanser og skal håndteres etter samme retningslinjer som disse OLE objekter Bruk av OLE-objekter i tegninger må godkjennes av Teknisk Lagstruktur referansefiler For å kunne slå av og på og f.eks låse tegningsunderlag på en enkel måte skal filene settes inn i lag i henhold til følgende tabell. Eksempel på referanselag: -XREF-ARK -XREF-RIB -XREF-RIE -XREF-RIV -XREF-LARK Underlag, arkitekt Underlag, bygningsteknisk Underlag, El-installasjon Underlag, VVS Underlag, landskapsarkitekt Eksempelvis skal et arkitektunderlag settes inn på lag -XREF-ARK. Bakgrunn for syntaksen er: Havner øverst i lagliste -XREF-ARK -XREF-ARK -XREF-ARK Et xref lag I dette tilfellet et arkitektunderlag Oppbygging av dokumentnummer Kodemanualen er utgangspunkt for filnavnkonvensjonen. Dokumentnummer skal aldri endres og vil således inneholde kode for opprinnelig utførende konsulent. Ved senere endringer/revisjoner vil utførende kode = Lev. oppføres i revisjonsfeltet. Revisjonslinjen inneholder felt for leverandør Maler Tegningsmaler for de vanligste applikasjoner tilpasset de forskjellige fagfelt leveres fra Sporveien. Malene inneholder ferdige blokker for tegningsramme, tittelfelt og revisjon samt lagstruktur tilpasset faget.

16 Side: 16 av Tegningsrammer, tittelfelt og revisjon. Sporveiens sine tegningsrammer og tittelfelt skal brukes og Sporveien leverer disse som en del av tegningsunderlaget for hvert enkelt prosjekt. Revisjonsfelt plasseres over tittelfelt, alternativt til venstre for tittelfelt. A3 har revisjonsfelt integrert i tittelfeltet. Lokasjonsfigur plasseres primært over tittelfelt/revisjonsfelt Arkformat, tegningsrammer og tittelfelt Tegningsrammer og tittelfelt finnes i formatene A3 og A1. Bruk av andre formater skal godkjennes i hvert enkelt tilfelle. A1 tegninger skal settes opp med en plottbar layout i AutoCAD sammenheng; selve tegningen tegnes i ModelSpace mens ramme og tittelfelt settes opp i Layout. Det er anledning til å lage en layout for plotting i korrekt skala til A1 samt en layout for plotting i redusert skala til A3 om dette er ønskelig. A1 tittelfeltet har to skalafelt og er dermed klargjort for utskrift i to skalaer A3 tittelfeltet er hovedsaklig beregnet for skjemategning Ref. Krav om kun ett dokument per fil og teknikken med modellfil og plottefil A1 Underlaget for A1 oppsett leveres fra Sporveien blokkene er integrert i ferdige maler, men kan også leveres separat: Tegningsramme: Tittelfelt: Revisjonsfelt: Revisjonsfelthode A1-Ramme Sporveien-sorthvit.dwg A1-Tittel Sporveien-sorthvit.dwg A1-Revisjon Sporveien-sorthvit.dwg A1-Revisjonshode-Sporveien-sorthvit.dwg

17 Side: 17 av 47 Eksempel på tittelfelt: Tegningsrammen er satt opp 40mm venstremarg og 20mm marg til høyre, topp og bunn slik at margene er tilstrekkelige også for utskrift i A3.

18 Side: 18 av A3 Underlaget for A3 oppsett leveres fra Sporveien filene er: Tegningsramme: Tittelfelt: Revisjonsfelt: A3-Ramme Sporveien.dwg A3-Tittel Sporveien.dwg A3-Revisjon Sporveien.dwg Tegningsrammen er satt opp 20mm venstremarg og 10mm marg til høyre, topp og bunn Lagstruktur Rammer tittelfelt osv. bruker følgende lagstruktur med mindre fag har egne lag for dette. Navn Farge Strektykkelse TITTEL-18 SORT (7) 0.18mm TITTEL-25 SORT (7) 0.25mm TITTEL-35 SORT (7) 0.35mm TITTEL-50 SORT (7) 0.5mm Viewports bruker følgende lagstruktur: Navn Farge Strektykkelse Plottes Vports Grå (9) el.l. Nei

19 Side: 19 av Utfylling av tittelfelt Sporveien sitt tittelfelt skal brukes på alle tegninger i prosjekt opprettet av Sporveien. Alle felt skal fylles ut. All informasjon i tittelfeltet er oppbygd av attributter (faste eller variable) i blokker som brukes til datafangst av Sporveien, og oppbygning/navn på attributter og blokker skal ikke endres. Tittelfeltet skal ikke splittes opp i ulike enheter og endre innhold og farge. Tittelfelt A1 A3 Tag Prompt Ref. kodemanual / Kommentar BANEOMR Bane/Linje/Område: TRASESTED Trasé/Sted/Stasjon: TITTEL1 Tittel 1: TITTEL2 Tittel 2: TITTEL3 Tittel 3 (Brukes kun etter avtale): DOCNO IE-Tegningsnr.: Fylles ut automatisk. REV Rev. no.: REVSTAT Status kode (A, B, F, G, K, U): BLAD Blad nr.: BLADANT Antall blad: A1SKALA Målestokk for A1: A3SKALA Målestokk for A3: PROSJ Prosjektnr.: GODKJ Godkjent av: UTARB Utarb. av: KONTR Kontrollert av: DATO Dato (DD.MM.ÅÅÅÅ): KODEMANUAL Kodemanual: VERSJON Kodemanual versjon: REVDAT Rev. Dato (DD.MM.ÅÅÅÅ): ERSTAV Erstattet av: ERSTFOR Erstatning for: KOORDINATSYSTEM Koordinatsystem: HØYDESYSTEM Høydesystem: Revisjonsfelt A1 A3 Tag Prompt Ref. kodemanual / Kommentar REV Revisjon: REVSTAT Status kode (A, B, F, G, K, U): ENDR Endring/erstatning: DATO Dato (DD.MM.ÅÅÅÅ): LEV Leverandør: UTARB Utarb. av: KONTR Kontr.: GODKJ Godkj.:

20 Side: 20 av 47

21 Side: 21 av Målestokklinjal På alle relevante tegninger skal det benyttes "målestokklinjal". Dette skal angi et antall meter eller tilsvarende i forhold til selve tegningen. Dette muliggjør fornuftig bruk av tegninger som er skrevet ut på vanlig printer fra en PC med viewer f.eks. for unngå feiltolking p.g.a. krympinger / tilpassing / fit ved plotting. Eksempel: Linjalene plasseres nede i venstre/øvre venstre hjørne; legges BÅDE ut i x og y retning Endringer Endringer merkes i.h.h.t. NS 8310 med revisjonssky og revisjonssymbol som angir revisjonsindeks. Dette tegnes inn i layout.

22 Side: 22 av Lag, Farge, strektykkelser og linjetyper Tegningene skal utføres i henhold til bransjestandard og/eller applikasjonens konfigurasjon Lag og farger Det skal i tillegg til standard lagstruktur også opprettes lag for underlagstegninger/eksterne referanser Se spesifikasjoner under de enkelte fagtemaene for eksempler på de enkelte lag- og fargeoppsettene som skal benyttes til dette Farger Det skal tas hensyn til at tegninger som skal brukes som underlag for andre skal kunne farges grå. For enkelte applikasjoner kan det være nødvendig å lage en egen Display Configuration el.l. Fargene skal være mulig å endre på tegningene som Sporveien mottar. For eksempel for å gjøre hele elektroanlegget rødt, hele VVS blått osv. Men det er en farge som er opptatt. Det er farge nr. 8 (grå). Denne benyttes til underlagstegninger. Underlagstegninger bør ha en litt svakere tone ved utplotting. Dette for at installasjonene skal tre tydeligere frem på tegningene Strektykkelser De forskjellige fagene har sine egne definisjoner på linjetykkelser som skal benyttes til de enkelte oppgavene Linjetyper Benyttede linjetyper skal være satt opp med millimeter som enhet Linjetyper og applikasjoner For flere av fagene er det definert hvilken type linjer som skal benyttes til forskjellige tema Utskriftskonfigurasjon Det skal benyttes en eller et fåtall utskriftskonfigurasjoner for farge/strektykkelse. Fortrinnsvis skal det benyttes CTB-filer levert fra Sporveien som en del av underlagspakken Utskrift Tegningene som oversendes Sporveien skal være i en slik stand at Sporveien kan plotte disse ut med den type visning som den prosjekterende benytter. Sporveien ønsker å ha minst mulig varianter av plotteoppsett. Det vil si at tegningsunderlaget skal være mest mulig uniformt.

23 Side: 23 av Tekst i tegningene Tekstfonter Bruk av fonter skal begrenses til allment tilgjengelige Windows TrueType fonter (.TTF) og AutoCAD fonter (.SHX). ISOCPEUR.TTF alt. ISOCP3.SHX anbefales Teksthøyder Teksthøyder skal følge Norsk Standard for teknisk tegning med 1.8, 2.5, 3.5, 5.0 og 7.0mm teksthøyde. Strektykkelse skal være 1/10 av teksthøyde. Ved bruk av TrueType font vil strektykkelse styres av fonten og være uavhengig av farger Målsetting Ved målsetting skal det benyttes applikasjonens målsettingsrutiner. Målsettingen skal være i h.h.t. NS 8306, NS 8307, NS Målsettingsteksten skal være tilpasset lesbarhet for ferdig plott; se teksthøyder ovenfor. Det skal benyttes Målsettingen utføres i modelrommet! 1.16 Bruk av symboler Symboler for alle skjema, tekniske komponenter samt bygningsmessige komponenter skal bygges opp som blokker eller objekt; dette avhenger av applikasjoner som benyttes; objektet skal henge sammen. Fag-tekniske symboler er grafiske symboler hvis hensikt er å gi informasjon om fagspesifikke installasjoner i bygget (f.eks. "Røykdetektor"). Alle fagtekniske symboler legges i "Modellrommet". Administrative symboler er grafiske symboler hvis hensikt er å gi informasjon av rent opplysende art. Alle administrative symboler legges i Layout (f.eks. Nordpil ) Symbolstandard Symboler skal følge Norsk Standard for aktuell disiplin. Komponentene skal tegnes inn der hvor den fagmessig hører hjemme. Dersom det ikke eksisterer norsk standard benyttes oppsettet som vist i denne anvisningen.

24 Side: 24 av 47 2 Arkitekt og bygg Dette kapittel omhandler oppsett for prosjektering av Arkitekt/Bygg Lagoppsett Lagnavn skal (generelt) være i henhold til NS8351. Denne er igjen basert på NS3451. Alle Ark/Bygg filer skal minst overholde standarden på 2-siffernivå. Og helst på 3-siffernivå. Det skal benyttes prefiks foran siffer. Det vi si at for eksempel: A = Arkitektegning E = Elektro V = VVS L = Landskapsarkitekt osv.. Eks lag arkitektegning: A2333 = Ytterdører og A231 = Yttervegger Hovedgrupper Ark (A)/Bygg(K) Hovedområdene på Arkitekt (A) og Bygg (K) er som følger. Lag A Lag K Hva A20 K20 Detaljer A21 K21 Grunn/fundamenter A22 K22 Bæresystemer A23 K23 Yttervegger A24 K24 Innervegger A25 K25 Dekker A26 K26 Yttertak A27 K27 Inventar A28 K28 Trapper/balkonger A6 K6 Andre installasjoner A7 K7 Utendørs A8 K8 Tegningsdeler A9 K9 Hjelpelag Dersom en ytterligere finmasking ønskes f.eks 3 eller 4 siffer nivå - forutsettes det allikevel at ovenfor nevnte hovedstruktur følges. Se eksempel nedenfor for finmasking.

25 Side: 25 av Finmasking av lag Eksempel på finmasking av lag i noen fag: Objektbasert tegning Alle disipliner må benytte fagapplikasjoner der hvor det er hensiktsmessig. Arealene i "Som bygget" tegninger oppgis som netto areal for hvert rom. Rom må tegnes slik at vegger støter helt inntil hverandre, dvs. at hvert rom må være et helt lukket polygon som legges på et eget lag med betegnelse "A862-NTA". I tillegg skal alle etasjeplaner som omslutter yttervegger tegnes som et eget lukket polygon, og legges på lag "A861- BTA" Rominformasjon Som referanse til rominformasjon kan Sporveien sin "Sporveien-Rominfo - block benyttes, dersom dette ikke er en funksjon i applikasjonen som benyttes. Referansepunktet (innsettingspunktet) skal ligge innenfor rommets avgrensning, ikke utenfor eller i veggen. Sporveien skal ha brutto/netto areal for alle rom Arealinformasjon Følgende oppsett skal benyttes for å kunne høste areal i bygg - i henhold til NS3940 Areal- og volumberegninger av bygninger Tegneregler for arealpolygoner:

26 Side: 26 av 47 For at netto- og bruttoarealene skal bli korrekte ved tegning av polygoner for tegninger som har et rom i rommet, gjelder følgende regel: NTA for det indre rommet : Lukket polylinje følger rommets innervegger på vanlig måte. NTA for det ytre rommet Lukket polylinje følger rommets innervegg til et fritt valgt punkt A, derfra til et fritt valgt punkt B på det indre rommet sin yttervegg, følger så det indre rommet sin yttervegg rundt i motsols retning tilbake til punkt B, derfra tilbake til punkt A i det ytre rommet sin innervegg og derfra videre rundt resten av det ytre rommet til man har et lukket polygon BTA Bruttoareal Areal som er summen av bruttoarealene for alle plan i en bygning. Bruttoareal etasje - lag A861-BTA: Hvert rom skal inneholde et polygon (lukket polylinje ) som angir rommets bruttoareal. Polygonet følger senter innervegg og ytterkant yttervegg (jfr NS3940). Bruttoareal rom - lag A862-BTA: NTA Nettoareal Areal mellom omsluttede bygningsdeler Nettoareal rom - lag A862-NTA: Hvert rom skal inneholde et polygon (lukket polylinje ). Polygonet skal følge innerkant av veggene. Dette utgjør nettoarealet for rommet (jfr. NS3940) Eksempel på areal

27 Side: 27 av 47 3 VVS og El installasjon Dette kapittel omhandler oppsett for prosjektering av VVS og EL installasjoner. 3.1 Behandling av underlagstegninger ARK-tegninger, RIB-tegninger etc skal gjennomgå en renseprosess før de benyttes som underlagstegninger for VVS og EL. Men originaltegningene som mottas skal ikke endres på. I praksis betyr det at en benytter kopier av disse. Her følger en liste over oppgaver som skal utføres: 1. Fjern all informasjon som er irrelevant. Slik som tegnforklaringer, layouter, detaljhenvisninger, romskravur etc. 2. Kjør renserutiner som PURGE og AUDIT. 3. Skift alle farger til farge nr. 8 (grå). Denne fargen skal kun benyttes til underlagstegninger. 4. Slå av lag som ikke har umiddelbar interesse men som kan tenkes benyttes. Slik som møbler, himling etc. I stedet for å kopiere originaltegningen kan det med fordel eksporteres ut objekter direkte fra originaltegninger til ny fil. Dette gjøres med WBLOCK-kommando i AutoCAD. Med denne metoden trengs ikke bruk av PURGE og AUDIT Koordinatsystemer Det skal benyttes samme origo og rotasjon som bygningstegningene. Dersom hele eller deler av bygget ligger med andre vinkler enn 0 grader i forhold til WCS, kan det utarbeides egne UCS for de aktuelle vinkler. Men tegningene skal alltid leveres med aktivt UCS=WCS. Som nevnt i den generelle delen skal det brukes Euref89 NTM sone 10 som koordinatsystem. 3.2 Lag Hovedgrupper VVS Hovedområdene på VVS (V) er som følger. Dersom en ytterligere finmasking ønskes f.eks 3 siffer nivå - forutsettes det allikevel at nedenfor nevnte hovedstruktur følges. Lag Hva V30 Generelt V31 Sanitær V32 Varme V33 Brannslokking V34 Gass og trykkluft V35 Prosesskjøling V36 Luftbehandling V38 Vannbehandling V39 Andre VVS-installasjoner V56 VVS Automatisering V65 Avfallsanlegg V73 Utendørs VVS

28 Side: 28 av Hovedgrupper Elektro Hovedområdene på Elektro (E) er som følger. Dersom en ytterligere finmasking ønskes f.eks 3 siffer nivå - forutsettes det allikevel at nedenfor nevnte hovedstruktur følges. Lag Hva E40 Elkraft, generelt E41 Basisinstallasjoner for elkraft E42 Høyspent forsyning E43 Lavspent forsyning E44 Lys E45 Elvarme E46 Reservekraft E49 Andre elkraftinstallasjoner E50 Tele og automatisering, generelt E51 Basisinstallasjoner for tele og automatisering E52 Integrert kommunikasjon E53 Telefoni og personsøking E54 Alarm og signal E55 Lyd og bilde E56 Automatisering E57 Instrumentering E59 Andre installasjoner for tele og automatisering Lagnavn Lagnavn skal generelt være i henhold til NS8351. Denne er igjen basert på NS3451. Alle VVSinstallasjoner skal minst overholde standarden på 2-siffernivå. Og helst på 3-siffernivå. Det skal benyttes prefiks foran siffer. Det vi si at for eksempel alt på sanitæranlegg skal ligge på lag som begynner på V31 alt lys på E44 osv. Se for øvrig liste over hovedgrupper for lag. Utover dette kan lagnavnet inneholde annen informasjon som vedrører det aktuelle objektet. Som for eksempel systeminformasjon. Og gjerne også informasjon om forlegning. Det vil si om det er montert i himling, vegg, dekke etc. Eksempel : V T-255 Dette vil kunne representere tilluftsventil på system nummer 3603, montert i himling. All tekst skal legges på egne lag. Tekstlagene skal være i samme familie som moderobjektet teksten henviser til. Dette for at det skal være mulig og slå av visningen av en bygningsdel inkludert tekst med filtervalg. Eksempel: E Røykdetektor E542--T Tekst til røykdetektor Det tegnet som spesifiserer et tekstlag bør alltid ligge i samme posisjon i lagnavnet. I eksempelet ovenfor er det en T i posisjon 7. På den måten vil det være mulig å slå av all tekst i tegningen med følgende filtervalg:??????t* (obs? tegnene skal være med!!)

29 Side: 29 av 47 4 Branntegninger 4.1 Branntegninger Dette kapittelet beskriver hvordan branntegningene skal utformes. Branntegninger kan utformes i tre ulike varianter. Disse er: Brannteknisk tegning Orienteringsplan Rømningsplan Krav til brannteknisk tegning Brannsymbol basert på NS Dette symbolbiblioteket skal benyttes ved utarbeidelsen av branntegninger, orienteringsplaner og rømningsplaner. Symbolbiblioteket kan benyttes med eller uten tekst. Branntegningen skal kun inneholde brannteknisk informasjon og benytte en strippet arkitekttegning som referansefil. Tilhørende skrift skal være lett lesbar under vanskelige forhold. Krav til innhold i brannteknisk tegning er spesifisert i kapittel Krav til rømningsplaner Rømningsplaner skal være orienterte, og de skal omfatte et helt plan, unntatt der planet er så stort at planene må deles opp med henhold til skala/leselighet. I forhold til at orienterte rømningsplaner kan være aktuelle må det tas spesielle hensyn til hvordan/hvilke lag symboler/ piktogrammer legges i tegningen med hensyn til orientering av tegningselementer når tegningen vris i layout. Krav til innhold i rømningsplaner er spesifisert i kapittel Krav til orienteringsplaner Orienteringsplaner skal så langt det lar seg gjøre presenteres i én tegning for plan som er tilknyttet den enkelte brannsentral. Krav til innhold i orienteringsplaner er spesifisert i kapittel Krav til innhold i brannverntegninger, orienterings og rømningsplaner I tillegg til kravene til brannverntegninger, orienterings og rømningsplaner beskrevet i 4.1.1, og 4.1.3, er det laget en oversikt over hvilke elementer som skal inn i de enkelte tegningene. Se matrise i kapittel Det skal ikke avvikes fra disse kravene Symboler for bygningsdelers brannmotstand Symboldefinisjonene skal følge Plan- og bygningsloven, med forskrifter og veiledninger. Det vil si at de nye klassebetegnelsene skal brukes på alle områder hvor de europeiske standardene foreligger (EN , mv.). De parallelle klassebetegnelsene i henhold til NS3919 skal angis i parentes der begrepene ellers er felles, som for eksempel R 30 (B 30).

30 Side: 30 av Krav til innhold i branntegninger Brannverntegninger Rømningsplaner Orienteringsplaner Nr Innhold Elementer som skal være med Kommentar Elementer som skal være med 1 branncellebegrensende vegger x x Kommentar Elementer som skal være med Kommentar 2 brannvegger (seksjoneringsvegger) x x 3 brannvegger (mellom frittstående bygg) x 4 rominndeling (nummerering) x x Ikke nummerering x Samsvar med teksten på brannalarmsentalen 5 brannklassifiserte dører x x 6 Rømningsveier, fluktveier x x Markeres kun med piler. 7 dørenes slagretninger x x 8 trapper og andre forbindelser mellom etasjene x TR1 og TR2 merkes på tegning x x 9 spesielt brann- eller eksplosjonsfarlige områder/opplag 10 plassering av manuelle utløsere for brannalarmanlegg 11 plassering av manuelle utløsere for slokkesystem x x 11kg gass eller mer x x x x x

31 Side: 31 av 47 Brannverntegninger Rømningsplaner Orienteringsplaner Nr Innhold Elementer som skal være med 12 plassering av manuelle utløsere for røykluker/røykventilasjon 13 plassering av håndslokkeutstyr / brannslanger 14 plassering av brannalarmsentral/ kontrollpanel x Kommentar Elementer som skal være med Kommentar Elementer som skal være med x x x x x x 15 inntegnet detektorplassering x x x Kommentar 16 områder dekket av sprinkleranlegg x 17 oversikt lede- og markeringslys x 18 Klassifisering av etasjeskille x 19 Sprinkel sentral x x 20 Oversikt over ledelinjer x x 21 Nøkkelboks x x 22 Angrepsveier for brannvesen x 23 Evakueringsplass x Gjelder for driftsområde Skal være med på oversiktstegning 24 Oppstillingsplass brannvesen x Gjelder for driftsområde Skal være med på oversiktstegning

32 Side: 32 av 47 Brannverntegninger Rømningsplaner Orienteringsplaner Nr Innhold Elementer som skal være med 25 Nummerering av detektorer og plassering x Kommentar Elementer som skal være med Kommentar Elementer som skal være med x Kommentar 26 Opplag gass (nedgravd tank, osv.) x Gjelder for driftsområde Skal være med på oversiktstegning 27 Brannkummer x Skal være med på områdetegning (oversiktstegning) 28 Ledesystem iht. NS 3926 (som bygget iht. pkt 17) x 29 Brann instruks x 30 Dørholdermagnet x 31 Elektriske tavler / hovedtavle x x 32 Høyttaler for talevarsling x 33 Trafo x Trafo inne i bygning skal med 34 Alarmklokker x x

33 Side: 33 av 47 5 Utomhus Dette kapittel omhandler oppsett for utomhus prosjektering. 5.1 Temakoder Det skal brukes temakoder som lagstruktur ved prosjektering av utomhus med digitale kart som grunnlag. Grunnlagsinformasjon baserer seg på SOSI 3.x. Tema koder er definert av Statens Kartverk. For en komplett oversikt, se Statens Kartverk: Utdrag fra temakodeliste: temakode objekttype geometri 1100 RprOmråde FTEMA 1101 KpOmråde FTEMA 1102 KpArealbrukOmråde FTEMA 1104 KpRestriksjonOmråde FTEMA 2001 Høydekurve LTEMA 2003 Forsenkningskurve LTEMA 2004 Hjelpekurve LTEMA 2013 Dybdekurve LTEMA 2200 Terrenglinje LTEMA 7104 Sporende PTEMA 7105 Sporavgrening PTEMA 7107 Kjedebrudd PTEMA 7108 Stasjonsende PTEMA 1003 Navneenhet TTEMA 1004 Skrivemåte TTEMA 5.2 Prinsippiell oppbygging av temakoder for utomhus prosjektering Inndelingen av lagstruktur baserer seg på et kodesystem for temaer og objekter. På denne måten kan informasjonen plasseres i respektive lag evt. under-lag, etter samhørighet og hva den representerer. I tillegg er det gitt spillerom for egne definisjoner ut fra ledige koder i systemet. Er det ønskelig å sende tegning til diverse databaser fra kommuner og statlige organer skal det brukes temakodeoppbygging på lagstruktur, slik at det da er enkelt for tredjepart og eksportere til de riktige plasseringene i sine systemer. Programmer tolker data etter temakodene. (Står temakoden i feil posisjon kan du oppleve å få tegningselementene på feil temakode i import og eksport til andre programmer.) Anbefalte lagstruktur Lagnavn består av 12 posisjoner/kolonner i alle lagnavn. Hver posisjon i lagnavnet er gitt en spesiell betydning ut fra hvilken bokstav evt. tallkode som måtte befinne seg der. Evt. blanke kolonner fylles ut med tegnet " - ". I SOSI foreligger temakoder fordelt som LTEMA, PTEMA, FTEMA og TTEMA

34 Side: 34 av 47 LTEMA er temakode for linjer PTEMA er temakode for punkter FTEMA er temakode for flater TTEMA er temakode for tekst Eksempel på lagnavn: L--DI (Høydekurve) P--DI (Dybdepunkt) Posisjonen til temakoden skal benyttes for enklest å sortere og lese data, slik att det skal være enklere å kommunisere dette videre ut til andre. Følgende definisjon av posisjoner skal benyttes: Tematype Posisjon 1 Eks; L--DI Følgende oppsett gjelder: L = Linje P = Punkt F = Flate T = Tekst Kapittel Posisjon 2 3 Eks; L--DI Kapittel er foreløpig benyttet for å gradere betydningen av informasjonen etter en prioritering fra 1 til 99. Andre definisjoner kan bli tillagt etter hvert. Følgende oppsett gjelder: 01 = Eksisterende linjer, punkt, flater med mer 02 = Nye linjer, punkt, flater med mer Undergruppe Posisjon 4 5 Eks; L--DI Definisjonen på undergrupper kan variere alt etter hvilken faggruppe man befinner seg i. Foreløpig er det bare laget definisjoner for følgende undergrupper under faggruppe L-Linjer, P- Punkter, F-Flater og T-Tekster: Følgende oppsett gjelder: DI = IN = HO = 3D = LP = TV = RE = DIgitaliserte data INnmålte data HØydesatte terrengdata 3D flatemodeller LengdeProfiler TVerrprofiler REguleringsplan

35 Side: 35 av 47 TR = TRafikkplaner Forslag til andre koder overleveres Sporveien v/ dak ansvarlig for godkjenning Tegningsdel Posisjon 6-8 Eks; L--DI L DI Her har en mulighet for å beskrive yterligere informasjon for temakoden. I dette tilfellet; f.eks: 750V ledning luft. Posisjonene 6-8 beskrives ved behov, av Sporveien Temakode Posisjon 9-12 Eks; L--DI Følger standard temakodeoppsettet til utveksling av kartdata med tallkoder fra Temakodebeskrivelse Posisjon f.o.m 14 og utover L--DI BESKRIVELSE Benyttes dersom ytterligere beskrivelse av laget er aktuelt. 5.3 Teksthøyder utomhus All eksisterende tekst skal ha farge cyan med de respektive teksthøydene som er beskrevet nedenfor. Eksempel på oppsett. Standard oppsett av tekst Høyde Lag Farge på skjerm Plottefarge Lineweight 1.8mm Eks.tekst 1.8mm mm 1.8mm Ny tekst 1.8mm mm 2.5mm Eks.tekst 2.5mm mm 2.5mm Ny tekst 2.5mm mm 3.5mm Eks.tekst 3.5mm mm 3.5mm Ny tekst 3.5mm mm 5.0mm Eks.tekst 5.0mm mm 5.0mm Ny tekst 5.0mm mm 7.0mm Eks.tekst 7.0mm mm 7.0mm Ny tekst 7.0mm mm

36 Side: 36 av Symboler og tegnforklaring Det er etablert en dwg-oversikt over gjeldende definisjoner for symboler og linjetyper (diverse utdrag fra denne er vist nedenfor.). Gjeldende oversikt kan fås ved henvendelse til Sporveien. Eksempel på symboler med tilhørende temakoder:

37 Side: 37 av Linjetyper For eksisterende ledninger er lagene basert på temakoder og på farge, penntykkelse 0,35. Som for eksempel: Eks signalkabeltrase = L01DI farge 45 linje 0,35mm og linjetype Dashed. For nye nye ledninger er lagene basert på temakoder og på farge, penntykkelse 0,5 for nye linjer og med linje Continuous for farge eller lagoppsett (er utdypet i DWG oversikten). Som for eksempel: Ny signalkabeltrase = L02DI farge 41 linje 0,50mm og linje type Continuous. Det er etablert definisjoner for følgende områder: El VA Tele Trekkerør Fjernledninger Vann/spillvann/overvann/drenering Terreng

38 Side: 38 av Tegnforklaring i tegningen Det er viktig å sjekke konsistensen i bruken av symboler/linjer opp mot tegnforklaringen; det skal være samhørighet. Ønskes andre symboler/linjedefinisjoner må dette avklares og godkjennes av Sporveien. Dette skal i sin tur legges inn i symbolmatrisen til Sporveien. Eksempel på plassering av tegnforklaring i tegning: 5.7 SWOK - Prosjekteringsdatabase For dokumentasjon til gravedatabasen/prosjekteringsbase heretter benevnt gravebasen. Dette beskriver i korthet oppsett av temakoder for underlag som skal sendes til gravebasen. [I øyeblikket er det 750V kabling som dokumenteres fra Sporveien til Geomatikk] Data som sendes over til gravebasen fra Sporveien skal plasseres på utvidede temakoder der f.eks 750V kabel får temakoden: L01DI Videre kan temakoden kodes med Beskrivelse d.v.s.: L01DI PLUSS L01DI RETUR 8001 i temakodelista er jordkabel LSP Dersom det skal være i luft legges det derimot på lag L01DI hvor 8011 er temakoden for Luftledning LSP. Posisjonen 6-8 kan benyttes til /420/230/ osv.

39 Side: 39 av Tegninger for strømskinne For strømskinnetegningene skal linjekartene brukes som underlag. Lagene for geometrien må slåes av på linjekartene. Se Sporveiens Kodemanual for utførelse Hva skal vises på tegningene Det som skal vises av underlaget er: Spor Km/Profil Kart Det som alltid skal være med på strømskinnetegning: Kartunderlag (se punkt over) Strømskinne Impedanser Seksjonsnavn Forankringspunkt Dilatasjonsskjøt Kabeltilkobling strømskinne og impedanser og kabeltilkobling mellom impedansene. Tabeller som gir informasjon om plassering av: o Forankringspunkt o Dilatasjonssskjøter o Kabeltilkoblingspunkt o Spesielle strømskinneelementer o Impedanser o Isolatorer Layout på tegning Plantegningen skal være øverst på tegningen Tabell, symbolliste og tittelfelt nederst på tegningen. A1 tegning skal målestokken være 1:250 A3 tegning skal målestokken være 1:500 Strømskinner i vekselpartier: A3 tegning skal målestokken være 1:200 Dette angis på tittelfelt Symboler Symboler som skal benyttes: Norsk Standard for elkraft. IEC-standard for elektrosymboler Dokumentnummer Strømskinnetegninger skal være dokumenttype XR (ref Sporveiens kodemanual)

40 Side: 40 av Tegninger for kabelplaner For kabelplantegningene skal linjekartene brukes som underlag. Lagene for geometrien må slåes av på linjekartene. Se Sporveiens Kodemanual for utførelse Hva skal vises på tegningene Det som skal vises av underlaget er: Spor Km./Profil Kart Det som alltid skal være med på kabelplaner: Kartunderlag (se punkt over) Kabelkanaler Kabeltrekkerør Kabler i kabelgrøfter Tabell som angir hvilken kabler som finnes i de respektive kabelveier Layout på tegning Plantegningen skal være øverst på tegningen Tabell, symbolliste og tittelfelt nederst på tegningen. A1 tegning skal målestokken være 1:500 A3 tegning skal målestokken være 1:1000 Detaljer: A1 tegning skal målestokken være 1:250 A3 tegning skal målestokken være 1:500 Dette angis på tittelfelt Symboler Symboler som skal benyttes: Norsk Standard for elkraft. IEC-standard for elektrosymboler Dokumentnummer Kabelplantegningene skal være dokumenttype XI (ref Sporveiens kodemanual)

41 Side: 41 av Tegninger for sporveksel Tegninger Alle tegninger skal nummereres i henhold til Sporveiens kodemanual Systemtegninger Leverandøren utarbeider og leverer følgende tegningsunderlag til Sporveien før produksjon av en sporvekseltype. Hovedtegning av hele sporvekselen i plan - målestokk 1:50 Oversiktstegning av tungepartiet i plan - målestokk 1:20 Oversiktstegning av krysspartiet i plan - målestokk 1:20 Detaljtegning av skinnekryss i plan og nødvendige tverrsnitt - målestokk 1:5 / 1:10 Detaljtegning av tunge og stokkskinne i plan og nødvendige tverrsnitt - målestokk 1:5 Detaljtegning av ledeskinne/kjøreskinne i plan og nødvendige tverrsnitt - målestokk 1:5 Tegning av alle typer underlagsplater, målestokk 1:2 / 1:5 All tekst på tegningene skal være på norsk. Leverandøren forplikter seg til å levere filer som er kompatible med den versjonen av Autocad som Sporveien til en hver tid anvender. Sporveien skal ha full eiendomsrett til tegningene. Alle tegninger skal godkjennes av Sporveien før produksjon Montasje/Byggtegninger Ved leveranse av hver sporveksel skal følgende tegninger medfølge: Hovedtegning av hele sporvekselen i plan - målestokk 1:50 Oversiktstegning av tungepartiet i plan - målestokk 1:20 Oversiktstegning av krysspartiet i plan - målestokk 1:20 Tegningene skal inneholde svillenummerering og alle mål som er nødvendig for montering av sporvekselen. Tegningene skal vise sporvekselen som bygd, dvs. at evt. krumming av vekselen skal vises. All tekst på tegningene skal være på norsk. Se forøvrig generelle retningslinjer i dette dokumentet. Sporveien skal ha full eiendomsrett over tegningene.

42 Side: 42 av Typisk målestokker og utsnitt Eksempel på typiske utsnitt og valg av målestokker på systemtegninger Definisjoner lag - sporveksel Lagoppsett må gjenspeile detaljene i tegningen - eksempelvis: Skinner: Hovedlinjer Skinner: Kontur Underlagsplater Befestigelse Sviller Skjulte linjer Center Mållinje Tekstlag